Abbis historie begynner i en kjærlig familie som levde under trange kår i Etiopia. En kveld familien satt sammen rundt ildstedet ved kveldsmaten falt pappa Taje om og inn i flammene. I tiden som fulgte gjorde Alemito, Abbis mamma, alt i sin makt for å holde familien samlet og gi mat til barna, før hun til slutt måtte gi tapt.

Uten å vite hva som hadde hendt med faren eller forstå hvorfor mammaen ga henne bort, havnet Abbi hos et ektepar som jobbet i militærpolitiet, i en annen del av landet. Abbi var nå fire år gammel, foreldreløs og slave. Hun måtte bo alene i et skjul på gården, jobbe fra morgen til kveld, og i tillegg holde ut fryktelig mishandling.

Men tross alle lidelser og alle tårer er Abbis historie en fortelling om håp. Abbi er en overlever som ikke ga opp og med kreativitet og oppfinnsomhet så hun lysglimt i helvetes bakgård. I mørket på jordgulvet i skjulet sitt bad hun kveld etter kveld til Gud om et nytt liv – og om å få en mamma og pappa. Og en dag bestemte hun seg for å flykte.

Abbi Åkvist ble født i Etiopia og fikk komme til Sverige som femtenåring på begynnelsen av åttitallet. Hun kunne da legge bak seg et liv i dyp fattigdom, stor nød og et liv som slave fra hun var liten.

Utdrag fra boken:

Jeg så skjulet ute på gården. Det var enkelt og slitt. Plageåndene forklarte at det var der jeg skulle bo. Jeg åpnet døren som knirket. Det var ikke noe gulv der, bare den samme leirete jorden som utenfor skjulet. Det var ingen seng, ingen madrass, bare en striesekk på bakken. Det var et enkelt bomullsteppe der. Her skulle jeg bo. Alene i et mørkt skjul uten lys, varme eller seng. Alene blant mørke skygger, småkryp, rotter og en så stor redsel at den ikke burde fått plass i en så liten og skjør kropp som min.