Onkelen min og den uforskammede stemoren min var også der. Alle klandrer meg for den tragiske bilulykken som førte til at broren min ble hjerneskadet, og at jeg så vidt unnslapp med livet i behold. Men det de sier kan vel ikke stemme – kan det? Jeg tror medisinene gjør merkelige ting med hukommelsen min. Jeg er usikker på hvem jeg kan stole på og hvem jeg burde flykte fra. Og jeg begynner å huske ting jeg aldri kan ha visst. Ting som ikke gjelder meg. Jeg tror jeg er i ferd med å bli gal. Og enda verre – jeg tror de er ute etter å ta livet av meg. Men hvem? Og hvorfor? Er det å dø for sannheten virkelig bedre enn å leve med en løgn?