Bibelen Guds Ord
Første Mosebok
Kapittel 1
1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 Jorden var uformet og tom, og mørket lå over dypets overflate. Og Guds Ånd svevde over vannflatene.
3 Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys.
4 Gud så lyset, at det var godt. Og Gud skilte lyset fra mørket.
5 Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte Han Natt. Så ble det kveld, og det ble morgen den første dagen.
6 Så sa Gud: «Det skal bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann.»
7 Så gjorde Gud hvelvingen og skilte vannene som var under hvelvingen fra vannene som var over hvelvingen. Og det ble slik.
8 Og Gud kalte hvelvingen Himmel. Så ble det kveld, og det ble morgen den andre dagen.
9 Så sa Gud: «Vannene under himmelen skal samles på ett sted, og det tørre land skal komme til syne.» Og det ble slik.
10 Gud kalte det tørre landet for Jord, og oppsamlingen av vannene kalte Han Hav. Og Gud så at det var godt.
11 Så sa Gud: «Jorden skal bære fram gress, planter som setter frø, og frukttrær som gir frukt etter sitt slag, og som har frø i seg, på jorden.» Og det ble slik.
12 Jorden bar fram gress, planter som setter frø etter sitt slag, og trær som gir frukt med frø i seg, etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
13 Så ble det kveld, og det ble morgen den tredje dagen.
14 Så sa Gud: «Det skal bli lys på himmel--hvelvingen for å skille dagen fra natten. De skal være til tegn og de skal angi årstider, dager og år.
15 De skal være til lys på himmelhvelvingen for å gi lys på jorden.» Og det ble slik.
16 Så gjorde Gud to store lys, det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten, også stjernene.
17 Gud satte dem på himmelhvelvingen for å gi lys på jorden,
18 og for å råde over dagen og over natten, og for å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19 Så ble det kveld, og det ble morgen den fjerde dagen.
20 Så sa Gud: «Det skal vrimle av levende skapninger i vannene, og fuglene skal fly oppe under himmelhvelvingen over jorden.»
21 Så skapte Gud de store sjødyrene og hver levende skapning som rører seg og som vrimler i vannene, hver etter sin art, og hver fugl som har vinger, hver etter sin art. Og Gud så at det var godt.
22 Og Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange! Fyll opp vannet i havene, og fuglene skal bli mange på jorden.»
23 Så ble det kveld, og det ble morgen den femte dagen.
24 Så sa Gud: «Jorden skal bære fram levende skapninger etter sin art: fe og kryp og jordens villdyr, hver etter sin art.» Og det ble slik.
25 Gud gjorde jordens villdyr etter sin art, feet etter sin art og hvert kryp etter sin art. Og Gud så at det var godt.
26 Så sa Gud: «La Oss gjøre mennesker i Vårt bilde, etter Vår lignelse. De skal ha råderett over fiskene i havet, over fuglene i luften og over feet, over hele jorden, og over hvert kryp som rører seg på jorden.»
27 Så skapte Gud mennesket i sitt bilde. I Guds bilde skapte Han det. Til mann og kvinne skapte Han dem.
28 Så velsignet Gud dem, og Gud sa til dem: «Vær fruktbare, bli mange, fyll opp jorden og legg den under dere! Dere skal ha råderett over fiskene i havet, over fuglene i luften og over hver levende skapning som rører seg på jorden.»
29 Gud sa: «Se, Jeg har gitt dere hver plante som setter frø og som finnes på jordens overflate, og hvert tre som gir frukt med frø i. De skal være til mat for dere.
30 Og til hvert dyr på jorden, til hver fugl i luften og til hvert kryp som har liv på jorden, har Jeg gitt hver grønn plante til mat.» Og det ble slik.
31 Da så Gud det Han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Så ble det kveld, og det ble morgen den sjette dagen.
Kapittel 2
1 Slik ble himmelen og jorden og hele deres hær fullført.
2 På den sjuende dagen fullendte Gud sitt verk, det Han hadde gjort, og på den sjuende dagen hvilte Han fra hele sitt verk, det Han hadde gjort.
3 Så velsignet Gud den sjuende dagen og helliget den, for på den dagen hvilte Han fra hele sitt verk, det Gud hadde skapt og formet.
4 Dette er historien om himmelen og jorden, da de ble skapt, på den dag da Herren Gud gjorde jorden og himmelen,
5 før det fantes noen busk på marken over hele jorden, og før det hadde grodd fram noen plante på marken. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ikke noe menneske som kunne dyrke jorden.
6 Men dogg steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
7 Og Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og Han blåste livets ånde inn i hans nesebor. Og mennesket ble en levende sjel.
8 Herren Gud plantet en hage mot øst i Eden, og der satte Han mennesket som Han hadde formet.
9 Herren Gud lot hvert tre som er en lyst å se på og godt å spise av, vokse opp fra jorden. Livets tre sto midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.
10 Ut fra Eden rant det en elv for å vanne hagen, og derfra delte den seg i fire hovedstrømmer.
11 Navnet på den første er Pisjon. Det er den som omgir hele Havilalandet, der det er gull.
12 Og gullet i det landet er godt. Der er det også bdellium og onykssteiner.
13 Navnet på den andre elven er Gihon. Det er den som omgir hele Kusj.
14 Navnet på den tredje elven er Hiddekel. Det er den som renner øst for Assyria. Den fjerde elven er Eufrat
15 Så tok Herren Gud Adam og satte ham i Edens hage så han kunne dyrke den og ta vare på den.
16 Herren Gud bød Adam og sa: «Av hvert tre i hagen kan du fritt ete,
17 men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. For på den dag du eter av det, skal du sannelig dø.»
18 Og Herren Gud sa: «Det er ikke godt for Adam å være alene. En hjelper som svarer til ham, vil Jeg gjøre for ham.»
19 Av jorden hadde Gud formet hvert dyr på marken og hver fugl i luften. Han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem. Og det Adam kalte hver levende skapning, det ble navnet den fikk.
20 Så ga Adam navn til alt feet, til fug-lene i luften og hvert villdyr på marken. Men for Adam fantes det ingen hjelper som svarte til ham.
21 Herren Gud lot en dyp søvn komme over Adam, og han sov. Da tok Han ett av ribbeina hans og fylte igjen med kjøtt i stedet.
22 Av det ribbeinet som Herren Gud hadde tatt fra Adam, dannet Han en kvinne, og Han førte henne til Adam.
23 Da sa Adam: «Dette er endelig bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, siden hun ble tatt av mannen.»
24 Derfor skal en mann forlate sin far og mor og være knyttet til sin kone, og de skal være ett legeme.
25 Begge var nakne, både Adam og hans kone, men de skammet seg ikke.
Kapittel 3
1 Slangen var listigere enn noe annet dyr som Herren Gud hadde gjort på marken. Han sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen?»
2 Men kvinnen svarte slangen: «Vi kan ete frukten av trærne i hagen,
3 men om frukten på treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, ellers skal dere dø.»
4 Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø.
5 For Gud vet at på den dagen dere eter av det, skal øynene deres bli åpnet. Dere skal bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.»
6 Da kvinnen så at treet var godt å ete av, at det var en lyst for øynene og et tre til begjær siden det kunne gi forstand, tok hun av frukten og åt. Hun ga også sin mann, som var hos henne, og han åt.
7 Da ble øynene åpnet på dem begge, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblad og dekket seg nedentil.
8 De hørte da lyden av Herren Gud som gikk omkring i hagen på den svale tiden av dagen, og Adam og hans kone gjemte seg for Herren Guds ansikt mellom trærne i hagen.
9 Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: «Hvor er du?»
10 Han svarte: «Jeg hørte stemmen Din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, så jeg gjemte meg.»
11 Da sa Han: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du ett av det treet som Jeg forbød deg å ete av?»
12 Da sa Adam: «Kvinnen som Du ga meg til å være sammen med meg, hun ga meg av treet, og jeg åt.»
13 Herren Gud sa til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen sa: «Slangen forførte meg, og jeg åt.»
14 Så sa Herren Gud til slangen: «Fordi du har gjort dette, skal du være forbannet framfor alt feet, og framfor hvert dyr på marken. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager.
15 Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din ætt og hennes Ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse Hans hæl.»
16 Til kvinnen sa Han: «Jeg skal gjøre din smerte overmåte stor, også i ditt svangerskap. Med smerte skal du føde barn. Din lyst skal stå til din mann, men han skal råde over deg.»
17 Til Adam sa Han: «Fordi du fulgte din kones røst og åt av treet som Jeg ga deg et bud om og sa: «Du skal ikke ete av det», så skal jorden være forbannet for din skyld. Med smerte skal du ete av den alle ditt livs dager.
18 Torner og tistler skal den frambære for deg, og du skal ete av markens vekster.
19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»
20 Adam kalte sin kone Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21 Herren Gud lagde kjortler av skinn til Adam og hans kone, og Han kledde dem.
22 Så sa Herren Gud: «Se, mennesket er blitt som en av Oss til å kjenne godt og ondt. Bare han nå ikke rekker ut hånden og eter av livets tre, så han lever evig.»
23 Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke den jorden han selv var tatt av.
24 Så drev Han mennesket ut, og Han satte kjeruber øst for Edens hage og et flammende sverd som svingte i alle retninger, for å vokte veien til livets tre.
Kapittel 4
1 Adam hadde samliv med sin kone Eva, og hun ble med barn og fødte Kain og sa: «Jeg har fått en mann fra Herren.»
2 Så fødte hun igjen, og fikk hans bror Abel. Abel ble sauegjeter, men Kain ble jordbruker.
3 Etter en tid skjedde det at Kain brakte Her-ren et offer av markens grøde.
4 Abel brakte også et offer av det førstefødte av småfeet sitt og av fettet på dem. Herren så med velbehag på Abel og hans offer.
5 Men på Kain og hans offer så Han ikke med velbehag. Da ble Kain meget vred, og slo blikket ned.
6 Så sa Herren til Kain: «Hvorfor er du så vred? Og hvorfor slår du blikket ned?
7 Har du godt i sinne, kan du ikke da se frimodig opp? Men hvis du ikke har godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Dens onde lyst vil fange deg, men du skal herske over den.»
8 Kain talte med sin bror Abel. Så skjedde det: Mens de var ute på marken, gikk Kain til angrep på sin bror Abel og slo ham i hjel.
9 Da sa Herren til Kain: «Hvor er din bror Abel?» Han svarte: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?»
10 Men Han sa: «Hva har du gjort? Røsten av din brors blod roper til Meg fra jorden.
11 Derfor skal du nå være forbannet fra jorden, som åpnet sitt gap for å ta imot din brors blod fra din hånd.
12 Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin grøde. En flyktning og en omstreifer skal du være på jorden.»
13 Kain sa til Herren: «Min skyld er større enn jeg kan bære!
14 Se, i dag har Du drevet meg bort fra landet. For Ditt ansikt må jeg skjule meg, og jeg blir en flyktning og en omstreifer på jorden. Det kan skje at hvem som helst som finner meg, slår meg i hjel.»
15 Men Herren sa til ham: «Derfor skal den som slår Kain i hjel, bli hevnet sju ganger.» Og Herren satte et merke på Kain, så den som fant ham, ikke skulle slå ham i hjel.
16 Så gikk Kain bort fra Herrens ansikt og slo seg ned i landet Nod, øst for Eden.
17 Kain hadde samliv med sin kone, og hun ble med barn og fødte Hanok. Det skjedde at han bygde en by og kalte opp byen etter sin sønn, Hanok.
18 Hanok fikk sønnen Irad, og Irad fikk Mehujael. Mehujael fikk Metusjael, og Metusjael fikk Lamek.
19 Lamek tok seg to koner. Navnet på den ene var Ada, og navnet på den andre var Silla.
20 Ada fødte Jabal. Han ble stamfar til dem som bor i telt og har buskap.
21 Hans brors navn var Jubal. Han ble stamfar til alle dem som spiller på lyre og fløyte.
22 Også Silla fødte, det var Tubalkain, som var læremester for de håndverkerne som arbeidet med bronse og jern. Søsteren til Tubalkain var Na’ama.
23 Så sa Lamek til sine to koner: «Ada og Silla, hør min røst, Lameks koner, lytt til mine ord! For jeg dreper en mann til gjengjeld for mitt sår, og en unggutt til gjengjeld for min skramme.
24 Om Kain skal bli hevnet sju ganger, så skal Lamek bli hevnet syttisju ganger.»
25 Og Adam hadde igjen samliv med sin kone, og hun fødte en sønn og kalte ham Set: «For Gud har utsett for meg en annen livsfrukt i stedet for Abel, som Kain drepte.»
26 Også Set fikk en sønn, og han kalte ham Enosj. På den tiden begynte de å påkalle Herrens navn.
Kapittel 5
1 Dette er Adams slektsbok. På den dag Gud skapte mennesket, formet Han det i Guds lignelse.
2 Til mann og kvinne skapte Han dem, og Han velsignet dem og kalte dem mennesker på den dag de ble skapt.
3 Adam hadde levd i hundre og tretti år, da ble han far til en sønn i sin egen lignelse, etter sitt bilde, og kalte ham Set.
4 Etter at han hadde blitt far til Set, ble Adams dager åtte hundre år, og han ble far til sønner og døtre.
5 Alle levedagene Adam fikk, ble til sammen ni hundre og tretti år, og så døde han.
6 Set levde i hundre og fem år, og ble så far til Enosj.
7 Etter at han hadde blitt far til Enosj, levde Set i åtte hundre og sju år, og han ble far til sønner og døtre.
8 Alle Sets dager ble ni hundre og tolv år, og så døde han.
9 Enosj levde i nitti år, og så ble han far til Kenan.
10 Etter at han hadde blitt far til Kenan, levde Enosj i åtte hundre og femten år, og han ble far til sønner og døtre.
11 Alle Enosjs dager ble ni hundre og fem år, og så døde han.
12 Kenan levde i sytti år, og så ble han far til Mahalalel.
13 Etter at han hadde blitt far til Mahalalel, levde Kenan i åtte hundre og førti år, og han ble far til sønner og døtre.
14 Alle Kenans dager ble ni hundre og ti år, og så døde han.
15 Mahalalel levde i sekstifem år, og så ble han far til Jared.
16 Etter at han hadde blitt far til Jared, levde Mahalalel i åtte hundre og tretti år, og han ble far til sønner og døtre.
17 Alle Mahalalels dager ble åtte hundre og nittifem år, og så døde han.
18 Jared levde i hundre og sekstito år, så ble han far til Enok.
19 Etter at han hadde blitt far til Enok, levde Jared i åtte hundre år, og han ble far til sønner og døtre.
20 Alle Jareds dager ble ni hundre og sekstito år, og så døde han.
21 Enok levde i sekstifem år, og så ble han far til Metusjalah.
22 Etter at Enok hadde blitt far til Metusjalah, vandret han med Gud i tre hundre år, og han ble far til sønner og døtre.
23 Alle Enoks dager ble tre hundre og sekstifem år.
24 Enok vandret med Gud, og så ble han borte, for Gud hentet ham.
25 Metusjalah levde i hundre og åttisju år, så ble han far til Lamek.
26 Etter at han hadde blitt far til Lamek, levde Metusjalah i sju hundre og åttito år, og han ble far til sønner og døtre.
27 Alle Metusjalahs dager ble ni hundre og sekstini år, og så døde han.
28 Lamek levde i hundre og åttito år, og så ble han far til en sønn.
29 Han kalte ham Noah og sa: «Han skal trøste oss i vårt arbeid og våre henders slit på jorden Herren har forbannet.»
30 Etter at han hadde blitt far til Noah, levde Lamek i fem hundre og nittifem år, og han ble far til sønner og døtre.
31 Alle Lameks dager ble sju hundre og syttisju år, og så døde han.
32 Da Noah var fem hundre år gammel, ble Noah far til Sem, Kam og Jafet.
Kapittel 6
1 Da menneskene begynte å bli mange ut over jorden, og fikk døtre, skjedde det:
2 Guds sønner så menneskenes døtre, at de var vakre. Blant dem tok de seg koner, dem de selv valgte.
3 Herren sa: «Min Ånd skal ikke strides med mennesket for evig, for i sin villfarelse er det bare kjød. Menneskets dager skal være hundre og tjue år.»
4 Det var kjemper på jorden i de dager, og også senere, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn. Dette var de mektige som var fra gammel tid, de navngjetne menn.
5 Da så Herren at menneskets ondskap var stor på jorden, og at hver hensikt i hans hjertes tanker bare var ond hele dagen.
6 Herren angret at Han hadde gjort mennes-kene på jorden, og Han ble sorgfull i sitt hjerte.
7 Da sa Herren: «De menneskene Jeg har skapt, vil Jeg utslette fra jordens overflate, ja, både mennesker og dyr, krypet og fuglene i luften, for Jeg angrer at Jeg skapte dem.»
8 Men Noah fant nåde for Herrens øyne.
9 Dette er Noahs slektsbok. Noah var en rettferdig mann, han var ulastelig blant sine samtidige. Noah vandret med Gud.
10 Noah ble far til tre sønner: Sem, Kam og Jafet.
11 Men jorden var fordervet for Guds ansikt, og jorden var full av vold.
12 Gud så på jorden, og se, den var fordervet. For alt kjød hadde gjort sin vei fordervet på jorden.
13 Gud sa til Noah: «Jeg har satt Meg fore å gjøre slutt på alt kjød, for ved dem er jorden blitt fylt av vold. Og se, Jeg skal ødelegge dem sammen med jorden.
14 Bygg deg en ark av sypresstre! Lag rom i arken og dekk den med bek innvendig og utvendig!
15 Slik skal du lage den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred og tretti alen høy.
16 Du skal lage en lysåpning i arken, og du skal avslutte den én alen fra den øvre kanten. Sett døren i siden på arken. Du skal bygge arken med et nedre, et andre og et tredje dekk.
17 Og se, Jeg, ja, Jeg skal la en vannflom komme over jorden for å ødelegge alt kjød som er under himmelen og som har livsånde i seg. Alt som er på jorden, skal gå under.
18 Men Jeg skal opprette Min pakt med deg. Du skal gå inn i arken, du, dine sønner, din kone og dine sønners koner sammen med deg.
19 Av hver levende skapning blant alt kjøtt og blod skal du ta med to av hver art inn i arken, for å holde dem i live sammen med deg. De skal være hann og hunn.
20 Av fuglene etter sine arter, av dyrene etter sine arter og av alt krypet på jorden etter sine arter, skal to av hver art komme til deg for å bli holdt i live.
21 Du skal ta med deg av all slags spiselig mat, og du skal samle det til deg selv. Den skal være til mat både for deg og for dem.»
22 Slik gjorde Noah. I ett og alt gjorde han som Gud hadde befalt ham.
Kapittel 7
1 Så sa Herren til Noah: «Kom inn i arken, du og hele ditt hus, for Jeg har sett at du er rettferdig for Mitt ansikt i denne slekt.
2 Av hvert rent dyr skal du ta med deg sju par, en hann og en hunn, og to av de dyrene som er urene, en hann og en hunn.
3 Ta også sju par av fuglene i luften, en hann og en hunn, for å holde artene i live på jorden.
4 For om sju dager skal Jeg la det regne i førti dager og førti netter, og Jeg skal la enhver skapning som Jeg har gjort, bli utslettet fra jordens overflate.»
5 Noah gjorde i alt slik Herren hadde befalt ham.
6 Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden.
7 Så gikk Noah med sine sønner, sin kone og sine sønners koner inn i arken, bort fra vannflommen.
8 Av de rene dyrene, av de urene dyrene, av fuglene og av alt krypet på jorden
9 gikk to og to inn i Noahs ark, hann og hunn, slik Gud hadde befalt Noah.
10 Det skjedde sju dager senere at vann-flommen kom over jorden.
11 Det året Noah var seks hundre år, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, på den dagen ble alle kildene i det store dypet brutt opp, og himmelens sluser ble åpnet.
12 Så falt regnet over jorden i førti dager og førti netter.
13 Samme dag gikk Noah og Noahs sønner, Sem, Kam og Jafet, og Noahs kone og de tre sønnenes koner inn i arken,
14 både de og alle villdyr etter sine arter, alt feet etter sine arter, alt krypet på jorden etter sine arter og hver fugl etter sin art, hver fugl av hvert slag.
15 De kom til Noah inn i arken, to og to, av alt kjød som har livsånde i seg.
16 De som gikk inn, hann og hunn av alt kjød, gikk inn slik Gud hadde befalt ham. Herren lukket igjen etter ham.
17 Vannflommen strømmet over jorden i førti dager. Vannet steg og løftet arken, og den fløt høyt over jorden.
18 Vannet fortsatte å stige, og det flommet voldsomt over hele jorden, og arken fløt bortover på vannoverflaten.
19 Men vannet steg bare mer og mer på jorden, og alle de høye fjellene overalt under himmelen ble dekket.
20 Vannet steg femten alen til, og fjellene ble helt oversvømt.
21 Alt kjød som rørte seg på jorden, gikk under, fugler og fe og villdyr og alt som kry-per på jorden, og hvert eneste menneske.
22 Alle som hadde livsånde i sin nese, alle som var på tørt land, døde.
23 Slik utslettet Han enhver skapning som var på jorden, både mennesker og fe, alt krypet og fuglene i luften. De ble utslettet fra jorden. Bare Noah og de som var sammen med ham i arken, var tilbake.
24 Vannet holdt seg høyt over jorden i hundre og femti dager.
Kapittel 8
1 Men Gud husket Noah og hver le-vende skapning og hvert dyr som var sammen med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.
2 Dypets kilder og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen stanset.
3 Vannet trakk seg hele tiden bort fra jorden, etter hundre og femti dager sank vannet.
4 I den sjuende måneden, på den syttende dagen i måneden, ble arken stående på Ararat-fjellene.
5 Vannet sank stadig, helt til den tiende måneden. I den tiende måneden, på den første dagen i måneden, kom fjell-toppene til syne.
6 Ved slutten av de førti dagene skjedde det at Noah åpnet luken som han hadde lagd i arken.
7 Så sendte han en ravn av sted, og den fløy fram og tilbake inntil vannet var tørket bort fra jorden.
8 Han sendte også en hunndue fra seg for å se om vannet hadde sunket fra jordoverflaten.
9 Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot, så hun vendte tilbake til ham i arken. For vannet lå over hele jordoverflaten. Så rakte han ut hånden og tok imot duen, og han dro henne inn til seg i arken.
10 Så ventet han ennå i sju dager, og igjen sendte han duen ut fra arken.
11 Da duen kom tilbake til ham om kvelden, se, da hadde hun et friskt olivenblad i nebbet. Da forsto Noah at vannet hadde sunket fra jorden.
12 Så ventet han ennå sju dager til og sendte duen ut igjen. Da kom hun ikke tilbake til ham mer.
13 I det seks hundre og første året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, skjedde det: Vannet hadde tørket bort fra jorden. Noah tok bort overbygget på arken og så ut, og se, jordoverflaten var tørr.
14 I den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden helt tørr.
15 Da talte Gud til Noah og sa:
16 «Gå ut av arken, du og din kone og dine sønner og sønnenes koner sammen med deg.
17 Ta med deg ut hver levende skapning av alt kjød som er med deg, fugler og fe og alle kryp som kryper på jorden, så de kan utbre seg på jorden, være fruktbare og bli mange på jorden.»
18 Så gikk Noah ut, og hans sønner og hans kone og hans sønners koner med ham.
19 Hvert dyr, hvert kryp, hver fugl og alt det som kryper på jorden, alt etter sine slekter, kom ut av arken.
20 Så bygde Noah et alter for Herren, og tok av hvert rent dyr og hver ren fugl og bar fram brennoffer på alteret.
21 Herren kjente den velbehagelige duften. Da sa Herren i sitt hjerte: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, selv om hver tanke i menneskets hjerte er ond fra ungdommen av. Jeg vil heller aldri mer ødelegge hver levende skapning, slik Jeg nå har gjort.
22 Så lenge jorden består, skal såtid og høsttid, kulde og varme, vinter og sommer og dag og natt aldri opphøre.»
Kapittel 9
1 Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og Han sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, og fyll opp jorden!
2 Frykt for dere og redsel for dere skal komme over hvert dyr på jorden, over hver fugl i luften, over alt som rører seg på jorden, og over alle fiskene i havet. De er gitt i deres hånd.
3 Alt som rører seg og lever, skal være til mat for dere. Jeg har gitt dere alt dette, slik Jeg ga de grønne plantene.
4 Men dere skal ikke ete kjøtt som har sin sjel i seg, det vil si sitt blod.
5 Men sannelig, for deres eget blod som deres sjel er i, vil Jeg kreve gjengjeld. Fra hvert dyr vil Jeg kreve det, og fra hver menneskehånd. Fra hånden til hvert menneskes bror skal Jeg kreve regnskap for menneskets sjel:
6 Den som utøser et menneskes blod, skal få sitt blod utøst av mennesker. For i Guds bilde gjorde Han mennesket.
7 Og dere, dere skal være fruktbare og bli mange. Fyll opp jorden i stort antall, og dere skal formere dere på den.»
8 Så talte Gud til Noah og hans sønner, som var hos ham, og sa:
9 «Og Jeg, se, Jeg vil opprette Min pakt med dere og deres etterkommere,
10 og med hver levende skapning som er hos dere, fuglene, feet og hvert villdyr på jorden som er hos dere, med alle som kom ut av arken, hvert dyr på jorden.
11 Slik oppretter Jeg Min pakt med dere: Aldri mer skal alt kjød bli utslettet ved en vannflom. Aldri mer skal en vannflom ødelegge jorden.»
12 Gud sa: «Dette er tegnet på pakten Jeg oppretter mellom Meg og deg, og med hver levende skapning som er hos deg, for alle slekter i evighet:
13 Jeg setter regnbuen Min i skyen, og den skal være til tegn på pakten mellom Meg og jorden.
14 Og det skal skje, når Jeg samler skyer over jorden, skal regnbuen komme til syne i skyene.
15 Da skal Jeg minnes Min pakt, som er opprettet mellom Meg og dere og hver levende sjel i alt kjød. Vannet skal aldri mer bli til en flom som utsletter alt kjød.
16 Regnbuen skal være i skyen, og Jeg skal se på den for å minnes den evige pakten mellom Gud og hver levende sjel i alt kjød, som er på jorden.»
17 Gud sa til Noah: «Dette er tegnet på pakten Jeg har opprettet mellom Meg og alt kjød som er på jorden.»
18 Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet. Kam var far til Kanaan.
19 Disse tre var Noahs sønner, og fra disse ble hele jorden befolket.
20 Noah begynte som bonde, og han plantet en vingård.
21 Så drakk han av vinen og ble drukken, og han kledde seg naken i teltet sitt.
22 Kam, far til Kanaan, så sin fars nakenhet, og han fortalte det til de to brødrene sine utenfor.
23 Men Sem og Jafet tok et klesplagg, la det på begge skuldrene sine, og gikk baklengs inn og dekket sin fars nakenhet. Ansiktet deres var vendt bort, og de så ikke sin fars nakenhet.
24 Da Noah våknet opp av rusen, fikk han vite hva hans yngste sønn hadde gjort mot ham.
25 Da sa han: «Forbannet være Kanaan! Slavenes slave skal han være for sine brødre.»
26 Så sa han: «Lovet være Herren, Sems Gud, og må Kanaan være hans slave!
27 Må Gud gjøre Jafet stor, og må han bo i Sems telt! Og må Kanaan være hans slave!»
28 Noah levde i tre hundre og femti år etter vannflommen.
29 Alle Noahs dager ble ni hundre og femti år, før han døde.
Kapittel 10
1 Dette er slektsboken for Noahs sønner: Sem, Kam og Jafet. Etter vannflommen ble det født dem sønner.
2 Jafets sønner var Gomer, Magog, Madai, Javan, Tubal, Mesjek og Tiras.
3 Gomers sønner var Asjkenas, Rifat og Togarma.
4 Javans sønner var Elisja, Tarsis, Kittim og Dodanim.
5 Fra disse spredte hedningenes kystbefolkning seg innover i landene sine, hvert folk med sitt tungemål og sine slekter, i sine egne folkeslag.
6 Kams sønner var Kusj, Misrajim, Put og Kanaan.
7 Sønnene til Kusj var Seba, Havila, Sabta, Rama og Sabteka. Ramas sønner var Saba og Dedan.
8 Kusj fikk sønnen Nimrod, som var den første mektige mann på jorden.
9 Han ble en stor jeger for Herren. Der-for blir det sagt: «Som Nimrod, den store jegeren for Herren.»
10 Hans rike fikk sin begynnelse i Babel, Erek, Akkad og Kalne i Sinearlandet.
11 Fra dette landet dro han til Assyria og bygde Ninive, Rehobot-Ir, Kalah
12 og Resen mellom Ninive og Kalah. Resen er den største byen.
13 Misrajim ble far til luderne, anamerne, lehaberne, naftukerne,
14 patruserne og kaslukerne. Fra ham kom filisterne og kaftorene.
15 Kanaan fikk sønnen Sidon, sin førstefødte, og Het,
16 og ble far til jebusittene, amorittene og girgasjittene,
17 hevittene, arkittene, sinittene,
18 arvadittene, semarittene og hamatittene. Senere ble kanaaneernes slekter spredt videre ut.
19 Kanaaneernes grense gikk fra Sidon i retning mot Gerar, helt til Gasa. Derfra i retning mot Sodoma, Gomorra, Adma og Sebojim, helt til Lesja.
20 Dette var Kams sønner, etter sine slekter, etter sine tungemål, i sine land og i sine folkeslag.
21 Det ble også født barn til Sem, han som var stamfar til alle Ebers barn og var Jafets eldste bror.
22 Sems sønner var Elam, Assur, Arpaksjad, Lud og Aram.
23 Arams sønner var Us, Hul, Geter og Masj.
24 Arpaksjad fikk sønnen Sjelah, og Sjelah fikk Eber.
25 Til Eber ble det født to sønner. Navnet på den ene var Peleg, for i hans dager ble jorden delt. Hans brors navn var Joktan.
26 Joktan fikk sønnene Almodad, Sjelef, Hasarmavet, Jerak,
27 Hadoram, Usal, Dikla,
28 Obal, Abimael, Saba,
29 Ofir, Havila og Jobab. Alle disse var sønner av Joktan.
30 Deres bosted strakte seg fra Mesja i retning mot Sefar, fjellet i øst.
31 Dette var Sems sønner, etter sine slekter, med sine språk, i sine land og i sine folkeslag.
32 Dette var slektene til Noahs sønner, etter deres avstamning i sine folkeslag. Fra disse har folkeslagene spredt seg utover jorden etter vannflommen.
Kapittel 11
1 Hele jorden hadde ett språk og én tale.
2 Det skjedde da de var på reise fra øst, at de fant en slette i Sinearlandet og slo seg ned der.
3 Så sa de til hverandre: «Kom, la oss lage teglstein og brenne dem godt.» De brukte tegl som stein, og de brukte jordbek som mørtel.
4 Så sa de: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som rekker helt opp til himmelen! La oss gjøre oss selv et navn, så vi ikke blir spredt ut over hele jordens overflate.»
5 Men Herren kom ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn bygde.
6 Herren sa: «Se, folket er ett, og de har alle ett og samme språk. Dette er hva de begynner å gjøre. Nå blir ingenting umulig for dem av alt de vil sette seg fore å gjøre.
7 Kom, la Oss gå ned og forvirre språket deres, så den ene ikke kan forstå språket til den andre.»
8 Så spredte Herren dem derfra og ut over hele jordens overflate, og de sluttet å bygge på byen.
9 Derfor blir den kalt Babel, for der forvirret Herren språket for hele jorden. Og derfra spredte Herren dem ut over hele jordens overflate.
10 Dette er Sems slektsbok. Sem var hundre år gammel og ble far til Arpaksjad to år etter vannflommen.
11 Etter at han hadde blitt far til Arpaksjad, levde Sem i fem hundre år, og han ble far til sønner og døtre.
12 Arpaksjad levde i trettifem år og ble far til Sjelah.
13 Etter at han hadde blitt far til Sjelah, levde Arpaksjad i fire hundre og tre år, og han ble far til sønner og døtre.
14 Da Sjelah hadde levd i tretti år, ble han far til Eber.
15 Etter at han hadde blitt far til Eber, levde Sjelah i fire hundre og tre år, og han ble far til sønner og døtre.
16 Da Eber hadde levd i trettifire år, ble han far til Peleg.
17 Etter at han hadde blitt far til Peleg, levde Eber i fire hundre og tretti år, og han ble far til sønner og døtre.
18 Da Peleg hadde levd i tretti år, ble han far til Re’u.
19 Etter at han hadde blitt far til Re’u, levde Peleg i to hundre og ni år, og han ble far til sønner og døtre.
20 Da Re’u hadde levd i trettito år, ble han far til Serug.
21 Etter at han hadde blitt far til Serug, levde Re’u i to hundre og sju år og ble far til sønner og døtre.
22 Da Serug hadde levd i tretti år, ble han far til Nakor.
23 Etter at han hadde blitt far til Nakor, levde Serug i to hundre år, og han ble far til sønner og døtre.
24 Da Nakor hadde levd i tjueni år, ble han far til Tarah.
25 Etter at han hadde blitt far til Tarah, levde Nakor i hundre og nitten år, og han ble far til sønner og døtre.
26 Da Tarah hadde levd i sytti år, ble han far til Abram, Nakor og Haran.
27 Dette er Tarahs slektsbok: Tarah ble far til Abram, Nakor og Haran. Haran ble far til Lot.
28 Haran døde hos sin far Tarah i sitt fødeland, Ur i Kaldea.
29 Så tok Abram og Nakor seg koner. Navnet på Abrams kone var Sarai, og navnet på Nakors kone var Milka, datter av Haran. Haran var far til Milka og far til Jiska.
30 Men Sarai var ufruktbar. Hun hadde ingen barn.
31 Tarah tok sin sønn Abram og sin sønnesønn Lot, Harans sønn, og sin svigerdatter Sarai, sin sønn Abrams kone, og så dro de ut fra Ur i Kaldea for å reise til Kanaans land. De kom til Karan og bosatte seg der.
32 Tarahs dager ble to hundre og fem år, og Tarah døde i Karan.
Kapittel 12
1 Herren hadde sagt til Abram: «Dra ut fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus, til det landet som Jeg skal vise deg.
2 Jeg skal gjøre deg til et stort folk. Jeg skal velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Og du skal bli en velsignelse.
3 Jeg skal velsigne dem som velsigner deg, og Jeg skal forbanne den som forbanner deg. Og i deg skal alle slekter på jorden bli velsignet.»
4 Så dro Abram av sted, slik Herren hadde sagt til ham, og Lot gikk med ham. Abram var syttifem år gammel da han dro ut fra Karan.
5 Så tok Abram sin kone Sarai og sin brorsønn Lot og alle eiendelene de hadde samlet seg, og folket de hadde knyttet til seg i Karan, og så dro de av sted for å reise til Kanaans land. De kom til Kanaans land,
6 og Abram dro gjennom landet og kom til stedet Sikem, helt til Mores terebinte-lund. Den gangen var kanaaneerne i landet.
7 Da viste Herren seg for Abram og sa: «Din slekt skal Jeg gi dette landet.» Der bygde han et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.
8 Så dro han videre derfra til fjellet øst for Betel, og han slo opp teltet sitt med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.
9 Så dro Abram videre, og han fortsatte på reisen mot Sør.
10 Det ble hungersnød i landet, så Abram dro ned til Egypt for å bo der. For hungersnøden var stor i landet.
11 Det skjedde da han nærmet seg Egypt, at han sa til sin kone Sarai: «Se, jeg vet at du er en kvinne med et meget vakkert utseende.
12 Derfor kommer det til å skje når egypterne får se deg, at de vil si: Dette er hans kone, og så vil de drepe meg. Men deg vil de la leve.
13 Jeg ber deg, si at du er min søster, så det kan gå meg vel for din skyld, og jeg kan få leve på grunn av deg.»
14 Og slik ble det. Da Abram kom til Egypt, så egypterne kvinnen, at hun var meget vakker.
15 Også faraos stormenn så henne, og de talte vel om henne for farao. Så ble kvinnen hentet til faraos hus.
16 Han gjorde vel mot Abram for hennes skyld. Han fikk sauer, okser, esler, slaver og tjenestepiker, eselhopper og kameler.
17 Men Herren la store plager på farao og hans hus for Sarai, Abrams kones skyld.
18 Da kalte farao på Abram og sa: «Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun var din kone?
19 Hvorfor sa du: Hun er min søster? Jeg kunne ha tatt henne til meg som kone. Her har du din kone. Ta henne og dra bort!»
20 Så ga farao mennene sine bud om Abram. Så sendte de ham av sted med hans kone og alt det han eide.
Kapittel 13
1 Abram dro opp fra Egypt, han og hans kone med alt det han eide. Lot var med ham på reisen mot Sør.
2 Abram var meget rik på buskap, sølv og gull.
3 Han fortsatte reisen sin fra Sør og kom helt til Betel, til det stedet der han hadde slått opp teltet sitt til å begynne med, mellom Betel og Ai,
4 til stedet med alteret han hadde bygd der første gangen. Der påkalte Abram Herrens navn.
5 Lot, som var med Abram, hadde også småfe og storfe og telt.
6 Men landet kunne ikke livnære dem begge så de kunne bo sammen, for de hadde så store eiendommer at de ikke kunne bo sammen.
7 Det oppsto da en strid mellom gjeterne for Abrams buskap og gjeterne for Lots buskap. Den gang bodde kanaaneerne og perisittene i landet.
8 Derfor sa Abram til Lot: «Jeg ber deg, la det ikke være strid mellom deg og meg, og mellom dine gjetere og mine gjetere. For vi er brødre.
9 Ligger ikke hele landet foran deg? Skill deg nå fra meg! Går du mot venstre, så går jeg mot høyre. Eller om du går til høyre, så går jeg til venstre.»
10 Lot løftet blikket og så hele Jordansletten, og han så at det var godt med vann der. Dette var før Herren ødela Sodoma og Gomorra. Da var det som Herrens hage, som landet Egypt, helt bort til Soar.
11 Lot valgte hele Jordansletten for seg selv, og Lot dro østover. Så skiltes de fra hverandre.
12 Abram bodde i Kanaans land, og Lot bodde i byene i slettelandet. Han flyttet teltet sitt helt til Sodoma.
13 Men mennene i Sodoma var meget onde og syndet grovt mot Herren.
14 Etter at Lot hadde skilt lag med ham, sa Herren til Abram: «Løft nå blikket og se fra det stedet du er, nordover, sørover, østover og vestover.
15 For hele det landet du ser, gir Jeg deg og din slekt til evig tid.
16 Og Jeg skal gjøre din slekt lik støvet på jor-den. Om en mann kunne telle støvkornene på jorden, da skulle også din slekt kunne telles.
17 Stå opp og dra gjennom landet på langs og på tvers, for Jeg gir det til deg.»
18 Da flyttet Abram teltet sitt, og han dro av sted og slo seg ned ved terebintelunden i Mamre, i Hebron. Der bygde han et alter for Herren.
Kapittel 14
1 Det skjedde i de dager da Amrafelvar konge i Sinear, Arjok var konge i Ellasar, Kedor-Laomer var konge i Elam, og Tidal var konge over Gojim,
2 at de gikk til krig mot Bera, kongen i Sodoma, Birsja, kongen i Gomorra, Sjinab, kongen i Adma, Sjemeber, kongen i Sebojim og kongen i Bela, som er Soar.
3 Alle disse slo seg sammen i dalen ved Siddim, som er Saltsjøen.
4 I tolv år tjente de Kedor-Laomer, men i det trettende året gjorde de opprør.
5 I det fjortende året kom Kedor-Laomer og de kongene som var sammen med ham, og slo ned Refaim i Asjterot-Karnajim, Susim i Ham, Emim på Kirjatajimsletten,
6 og horittene på Se’irfjellet, helt til El-Paran, som ligger ved ødemarken.
7 Så vendte de tilbake og kom til En Misjpat, det er i Kadesj, og la hele amalekittenes land under seg, og også landet til amorittene, som bodde i Haseson-Tamar.
8 Kongen i Sodoma, kongen i Gomorra, kongen i Adma, kongen i Sebojim og kongen i Bela, som er Soar, dro ut og ble med i slaget i Siddimdalen.
9 De kjempet mot Kedor-Laomer, kongen i Elam, Tidal, konge over Gojim, Amrafel, kongen i Sinear, og Arjok, kongen i Ellasar, fire konger mot fem.
10 Siddimdalen var full av groper med jordbek. Da kongene fra Sodoma og Gomorra flyktet, var det noen av dem som falt der, mens resten flyktet opp i fjellene.
11 Så tok de alt som var av verdi i Sodoma og Gomorra, og hele matforrådet deres, og dro av sted.
12 De tok også med seg Lot, Abrams brorsønn, som bodde i Sodoma, sammen med det han eide, og dro av sted.
13 Så kom en som hadde flyktet og fortalte det til hebreeren Abram, for han bodde der ved terebintelunden til amoritten Mamre, Esjkols og Aners bror. De hadde en forbundspakt med Abram.
14 Da Abram fikk høre at hans brorsønn var tatt til fange, væpnet han sine tre hundre og atten veltrente tjenere, som var født i hans eget hus, og jagde kongene på flukt helt til Dan.
15 Han delte styrkene sine og gikk mot dem om natten, og han og tjenerne hans slo dem og jagde dem på flukt helt til Hoba, som ligger nord for Damaskus.
16 Så kom han tilbake med alt som var av verdi, og han hadde også med seg sin brorsønn Lot og alt han eide, sammen med kvinnene og resten av folket.
17 Kongen i Sodoma dro ut for å møte ham i Slettedalen, som er Kongedalen, da han hadde kommet tilbake etter å ha slått Kedor-Laomer og kongene som var sammen med ham.
18 Så kom Melkisedek, kongen i Salem, med brød og vin. Han var prest for Den Høyeste Gud.
19 Han velsignet ham og sa: «Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud, Han som eier himmel og jord.
20 Lovet være Den Høyeste Gud, Han som har overgitt dine fiender i din hånd.» Og Abram ga ham tiende av alt.
21 Kongen i Sodoma sa da til Abram: «Gi meg folket, så kan du ta det som er av verdi.»
22 Men Abram sa til kongen i Sodoma: «Jeg har løftet min hånd til Herren, Den Høyeste Gud, Han som eier himmel og jord,
23 til tegn på at jeg ikke skal ta imot noen ting, fra en tråd til en sandalrem, ikke noe som helst av det som er ditt, så du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.
24 Det eneste er det de yngste av mennene har spist, og den delen som tilfaller de mennene som var med meg, Aner, Esjkol og Mamre. La dem få ta sin del!»
Kapittel 15
1 Etter dette kom Herrens Ord til Abram i et syn, og det lød slik: «Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold, din lønn skal være meget stor.»
2 Men Abram sa: «Herre Gud, hva vil Du gi meg? Du ser at jeg går barnløs bort, og det blir Elieser fra Damaskus som overtar mitt hus.»
3 Så sa Abram: «Se, Du har ikke gitt meg barn. En som hører til i mitt hus, skal arve meg.»
4 Og se, Herrens Ord kom til ham, og det lød slik: «Han skal ikke arve deg, men en som skal komme fra ditt eget liv, skal arve deg.»
5 Så tok Han ham med utenfor og sa: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du klarer å telle dem.» Så sa Han til ham: «Slik skal din slekt bli.»
6 Og han trodde på Herren, og Han regnet ham det til rettferdighet.
7 Så sa Han til ham: «Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea, for å gi deg dette landet som arv.»
8 Og han sa: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg får arve det?»
9 Da sa Han til ham: «Kom hit til Meg med en tre år gammel kvige, en tre år gammel geit, en tre år gammel vær, en turteldue og en ung due.»
10 Så kom han med alt dette til Ham. Han skar dem i to på langs og la hvert av stykkene rett overfor hverandre. Men fuglene skar han ikke i to.
11 Da gribbene kom ned over de døde dyrene, jaget Abram dem bort.
12 Da solen var i ferd med å gå ned, kom en dyp søvn over Abram. Og se, gru og tett mørke senket seg over ham.
13 Da sa Han til Abram: «Du skal vite for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget. De skal trelle for folket der, og de kommer til å plage dem med undertrykkelse i fire hundre år.
14 Også det folket de treller for, skal Jeg dømme. Etterpå skal de dra ut med store rikdommer.
15 Men du, du skal fare i fred til dine fedre. Du skal begraves i høy alder.
16 Men i det fjerde slektsledd skal de vende tilbake hit, for amorittenes ondskap er ennå ikke blitt fullstendig.»
17 Det skjedde da solen gikk ned og det ble mørkt, se, da viste det seg en rykende ovn og en brennende fakkel som fór fram mellom stykkene av offerdyrene.
18 På den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: «Til din slekt har Jeg gitt dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, elven Eufrat,
19 kenittenes, kenisittenes, kadmonittenes,
20 hetittenes, farisittenes, refaittenes,
21 amorittenes, kanaaneernes, girgasjittenes og jebusittenes land.».
Kapittel 16
1 Sarai, Abrams kone, hadde ikke født ham noen barn. Men hun hadde en egyptisk slavekvinne som het Hagar.
2 Så sa Sarai til Abram: «Se, Herren har hindret meg i å få barn. Jeg ber deg, gå nå inn til min trellkvinne! Kanskje jeg kan få barn ved henne.» Og Abram hørte på Sarais røst.
3 Så tok Sarai, Abrams kone, sin trellkvinne Hagar og ga henne som kone til sin mann Abram. Dette var etter at Abram hadde bodd ti år i Kanaans land.
4 Han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn. Da hun så at hun var med barn, ble husfruen foraktet i Hagars øyne.
5 Da sa Sarai til Abram: «Måtte uretten over meg komme over deg! Jeg ga min slavekvinne i din favn. Da hun så at hun var med barn, ble jeg foraktet i hennes øyne. Herren skal dømme mellom deg og meg.»
6 Så sa Abram til Sarai: «Din slavekvinne er i dine hender. Gjør med henne det du synes godt om.» Da Sarai plaget henne, flyktet hun bort fra henne.
7 Men Herrens Engel fant henne ved en vannkilde i ødemarken, ved kilden på veien til Sjur.
8 Han sa: «Hagar, Sarais slavekvinne, hvor kommer du fra, og hvor går du?» Hun svarte: «Jeg flykter bort fra min husfrue Sarais øyne.»
9 Herrens Engel sa til henne: «Vend tilbake til din husfrue og underkast deg under hennes hånd!»
10 Så sa Herrens Engel til henne: «Jeg skal gjøre din slekt så tallrik at dens tall ikke skal kunne telles.»
11 Herrens Engel sa til henne: «Se, du er med barn, og du skal føde en sønn. Du skal kalle ham med navnet Ismael, for Herren har hørt deg i din fornedrelse.
12 Han skal bli som et villesel av et menneske. Hans hånd skal være vendt mot hver mann, og hver manns hånd skal være mot ham. Han skal bo framfor alle sine brødres øyne.»
13 Da kalte hun Herren ved navn, Han som talte til henne: «Du-Er-Den-Gud-Som-Ser». For hun sa: «Har jeg da på dette sted virkelig sett Ham bakfra, Han som ser meg?»
14 Derfor ble kilden kalt Lakai-Ro’i-kilden. Og se, den ligger mellom Kadesj og Bered.
15 Så fødte Hagar en sønn for Abram. Sin sønn som Hagar fødte, ga Abram navnet Ismael.
16 Abram var åttiseks år gammel da Hagar fødte Ismael til Abram.
Kapittel 17
1 Da Abram var nittini år gammel, viste Herren seg for Abram og sa til ham: «Jeg er Den Allmektige Gud. Du skal vandre for Mitt ansikt og være ulastelig.
2 Jeg skal opprette Min pakt mellom Meg og deg, og Jeg skal gjøre deg overmåte tallrik.»
3 Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
4 «Og Jeg, Min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.
5 Du skal ikke lenger kalles med navnet Abram, men ditt navn skal være Abraham. For Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag.
6 Jeg skal gjøre deg overmåte fruktbar, og Jeg skal la folkeslag komme fra deg, og konger skal utgå fra deg.
7 Jeg skal opprette Min pakt mellom Meg og deg og din ætt etter deg i alle de slektsledd som kommer. Den skal være en evig pakt, og Jeg skal være Gud for deg og din ætt etter deg.
8 Jeg skal gi deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kanaans land, til evig eiendom. Jeg skal være Gud for dem.»
9 Gud sa til Abraham: «Og du, du skal holde Min pakt, du og din ætt i alle de slektsledd som skal komme.
10 Dette er Min pakt som dere skal holde, pakten mellom Meg og dere og din ætt etter deg: Alt av hankjønn blant dere skal omskjæres.
11 Dere skal omskjæres på kjødet av forhuden deres, og det skal være et tegn på pakten mellom Meg og dere.
12 Når en sønn hos dere er åtte dager gammel, skal han omskjæres, hvert guttebarn i hvert slektsledd, enten han er født i deres hus eller kjøpt med penger fra en fremmed som ikke er av din slekt.
13 Både han som er født i ditt hus, og han som er kjøpt for dine penger, må omskjæres. Min pakt skal være på deres kjød som en evig pakt.
14 Men et uomskåret guttebarn, en som ikke er omskåret på kjødet av sin forhud, den personen skal utryddes fra sitt folk. Han har brutt Min pakt.»
15 Så sa Gud til Abraham: «Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle med navnet Sarai, men Sara skal være hennes navn.
16 Jeg skal velsigne henne og også gi deg en sønn med henne. Så skal Jeg velsigne henne, og folkeslag skal komme fra henne. Konger over folkeslag skal utgå fra henne.»
17 Da falt Abraham ned på sitt ansikt og lo, og han sa i sitt hjerte: «Kan det bli født barn til en mann som er hundre år gammel? Og kan Sara føde, hun som er nitti år?»
18 Abraham sa til Gud: «Må bare Ismael få leve for Ditt ansikt!»
19 Da sa Gud: «Nei, din kone Sara skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham med navnet Isak. Jeg skal opprette Min pakt med ham, til en evig pakt med hans ætt etter ham.
20 Også din bønn for Ismael har Jeg hørt. Se, Jeg har velsignet ham, og Jeg skal gjøre ham fruktbar og gjøre ham overmåte tallrik. Han skal bli far til tolv høvdinger, og Jeg skal gjøre ham til et stort folk.
21 Men Min pakt skal Jeg opprette med Isak, som Sara skal føde til deg på denne tiden neste år.»
22 Så avsluttet Han samtalen med ham, og Gud fór opp fra Abraham.
23 Så tok Abraham sin sønn Ismael, alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, alle av hankjønn i Abrahams hus, og omskar kjødet på forhuden deres samme dag, slik Gud hadde sagt til ham.
24 Abraham var nittini år gammel da han ble omskåret på kjødet av for-huden sin.
25 Hans sønn Ismael var tretten år gammel da han ble omskåret på kjødet av forhuden sin.
26 På samme dag som Abraham ble omskåret, ble også hans sønn Ismael omskåret,
27 og alle menn i hans hus, som var født i huset eller kjøpt for penger fra en fremmed, ble omskåret samtidig med ham.
Kapittel 18
1 Så viste Herren seg for ham ved terebintelunden i Mamre, mens han satt i teltåpningen midt på heteste dagen.
2 Han løftet blikket og så, og se, tre menn sto hos ham. Da han så dem, sprang han fra teltåpningen for å møte dem, og han bøyde seg til jorden
3 og sa: «Min Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så ber jeg Deg, gå ikke videre forbi Din tjener.
4 Sett dere ikke imot at det blir satt fram litt vann, så dere kan få vaske føttene deres og hvile dere under treet.
5 Jeg vil hente et stykke brød, så dere kan styrke deres hjerter. Etterpå kan dere gå videre, siden dere nå har besøkt deres tjener.» De svarte: «Ja, gjør som du har sagt.»
6 Så skyndte Abraham seg inn i teltet til Sara og sa: «Skynd deg og gjør klar tre mål fint mel, kna det og lag kaker!»
7 Abraham sprang bort til buskapen, tok ut en fin og god kalv og ga den til en ung mann, som skyndte seg å lage den i stand.
8 Så tok han smør, melk og kalven som han hadde lagd i stand, og satte alt fram for dem. Og han sto hos dem under treet mens de spiste.
9 Så sa de til ham: «Hvor er Sara, din kone?» Han svarte: «Her inne i teltet.»
10 Da sa Han: «Jeg skal sannelig komme til-bake til deg etter så lang tid det tar for at et nytt menneskeliv skal bli til, og se, Sara din kone, skal da ha en sønn.» Men Sara lyttet fra teltåpningen bak ham.
11 Abraham og Sara var gamle, godt oppe i årene, og Sara hadde det ikke lenger slik kvinner pleier å ha det.
12 Derfor lo Sara for seg selv og sa: «Skal jeg få en slik lyst etter at jeg er blitt gammel, og når min herre også er blitt gammel?»
13 Herren sa til Abraham: «Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde barn nå når jeg er gammel?
14 Er noe for vanskelig for Herren? Etter den fastsatte tiden skal Jeg komme tilbake til dere, etter så lang tid det tar for at et nytt menneskeliv skal bli til, og Sara skal da ha en sønn.»
15 Men Sara nektet og sa: «Jeg lo ikke.» For hun var redd. Men Han sa: «Jo, du lo.»
16 Så brøt mennene opp derfra og så i retning av Sodoma, og Abraham gikk med dem for å sende dem av sted.
17 Herren sa da: «Skal Jeg skjule for Abraham det Jeg vil gjøre,
18 siden Abraham sannelig skal bli et stort og mektig folk, og alle folkeslag på jorden skal bli velsignet i ham?
19 For Jeg har utvalgt ham, for at han skal befale sine barn og sitt hus etter seg at de skal holde seg på Herrens vei og gjøre rettferdighet og rett, og for at Herren skal gi Abraham det Han har talt til ham om.»
20 Herren sa: «Fordi Sodomas og Gomorras klagerop er kraftig, og fordi deres synd er meget stor,
21 vil Jeg nå fare ned dit og se om de virkelig har gjort som det lyder i klageropet som har nådd Meg. Og hvis ikke, vil Jeg vite det.»
22 Så vendte mennene seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham sto fortsatt framfor Herrens ansikt.
23 Abraham kom nærmere og sa: «Vil Du også utslette den rettferdige sammen med den ugudelige?
24 Om det nå finnes femti rettferdige i byen, vil Du utslette stedet og ikke skåne det, selv om det er femti rettferdige der?
25 Må det være langt fra Deg å gjøre noe slikt som dette, å drepe de rettferdige sammen med de ugudelige, slik at det skulle gå de rettferdige på samme måte som de ugudelige. Må det være langt fra Deg! Hele jordens Dommer, skulle ikke Han dømme rettferdig?»
26 Da sa Herren: «Hvis Jeg i Sodoma finner femti rettferdige i byen, da skal Jeg skåne hele stedet for deres skyld.»
27 Abraham svarte og sa: «Se, jeg som bare er støv og aske, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren:
28 Om det nå manglet fem på de femti rettferdige. Vil Du da ødelegge hele by-en fordi det manglet fem?» Da sa Han: «Hvis Jeg finner førtifem der, skal Jeg ikke ødelegge den.»
29 Enda en gang talte han til Ham og sa: «Om det nå skulle finnes førti der?» Da sa Han: «Jeg skal ikke gjøre det for de førtis skyld.»
30 Da sa han: «Nå må ikke Herrens vrede opptennes om jeg taler: Om det nå skulle finnes tretti der?» Da sa Han: «Jeg skal ikke gjøre det hvis Jeg finner tretti der.»
31 Og han sa: «Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren: Om det nå skulle finnes tjue der?» Da sa Han: «Jeg skal ikke ødelegge den for de tjues skyld.»
32 Da sa han: «Nå må ikke Herrens vrede opptennes. Jeg vil tale bare én gang til: Om det nå skulle finnes ti der?» Og Han sa: «Jeg skal ikke ødelegge den for de tis skyld.»
33 Så gikk Herren bort, straks Han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake dit han bodde.
Kapittel 19
1 De to englene kom nå til Sodoma om kvelden, mens Lot satt i Sodomas port. Da Lot så dem, reiste han seg for å gå dem i møte, og han bøyde seg ned med ansiktet mot jorden.
2 Han sa: «Hør, mine herrer, jeg ber dere å ta inn i deres tjeners hus for å overnatte der og vaske føttene deres. Så kan dere stå tidlig opp og dra videre på reisen.» Men de sa: «Nei, vi vil overnatte ute på torget.»
3 Men han nødde dem sterkt, og så tok de inn hos ham og gikk inn i hans hus. Så gjorde han i stand et festmåltid for dem og bakte usyret brød, og de spiste.
4 Før de hadde lagt seg, kom mennene fra byen, Sodomas menn, både gamle og unge, hele folket fra alle kanter av byen, og de omringet huset.
5 De ropte til Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i kveld? Ta dem med ut til oss så vi kan få kjenne dem.»
6 Så gikk Lot ut til dem i porten og lukket døren etter seg.
7 Han sa: «Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke noe så ondt!
8 Se, jeg har to døtre som aldri har hatt samliv med noen mann. La meg føre dem ut til dere, så kan dere gjøre med dem som dere vil. Men gjør bare ikke noe med disse mennene, siden de nå er kommet inn i skyggen av mitt tak.»
9 Men de sa: «Hold deg unna!» Så sa de: «Denne fremmede kom for å bo her, og stadig vil han være dommer. Nå skal vi gå verre fram mot deg enn mot dem.» Så trengte de seg voldsomt mot mannen Lot, og de var nær ved å rive ned døren.
10 Men mennene rakte hendene sine ut og dro Lot inn til seg i huset. Så stengte de døren.
11 Mennene som sto utenfor porten til huset, slo de med blindhet, både store og små, så de ble trette av all famlingen etter å finne døren.
12 Så sa mennene til Lot: «Har du noen andre her? Svigersønn, dine sønner, dine døtre, hvem du enn måtte ha i byen, ta dem med ut fra dette stedet!
13 For vi skal ødelegge dette stedet, for klageropet over dem er blitt så stort for Herrens ansikt at Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14 Så gikk Lot ut og talte med svigersønnene sine, de som skulle gifte seg med hans døtre, og han sa: «Stå opp og dra ut fra dette stedet! For Herren vil ødelegge byen.» Men for svigersønnene virket det som han spøkte.
15 Da morgenen grydde, fikk englene Lot til å skynde seg, og de sa: «Bryt opp og ta med deg din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli utslettet av straffen som rammer byen.»
16 Da han nølte, tok mennene ham og hans kone og hans to døtre i hånden, for Herren hadde barmhjertighet med ham. Så førte de ham ut og satte ham utenfor byen.
17 Det skjedde, da de hadde ført dem ut av byen, at Han sa: «Flykt til redning for ditt liv! Se dere ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjellene, for at dere ikke skal bli utslettet.»
18 Da sa Lot til dem: «Å, nei, min Herre!
19 Se, Din tjener har funnet nåde for Dine øyne, og Du har vist meg enda større barmhjertighet ved å redde livet mitt. Men jeg kan ikke flykte opp i fjellene, for da kan noe ondt ramme meg så jeg dør.
20 Se, denne byen er nær nok til at jeg kan rømme til den, og det er en liten by. La meg flykte dit – er den ikke liten? – så skal jeg berge livet!»
21 Og Han sa til ham: «Se, Jeg har vist deg velvilje også i dette, og Jeg skal ikke ødelegge den byen du har snakket om.
22 Skynd deg å flykte dit! For Jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit.» Derfor ble denne byen kalt Soar.
23 Solen var kommet opp over jorden da Lot kom inn i Soar.
24 Så lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra, fra Herren ned fra himmelen.
25 Slik ødela Han disse byene, hele sletten, alle innbyggerne i byene og alt som vokste på marken.
26 Men Lots kone, som fulgte etter ham, så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte.
27 Tidlig om morgenen gikk Abraham til stedet der han hadde stått framfor Herrens ansikt.
28 Han så mot Sodoma og Gomorra og mot hele slettelandet. Og han skuet, og se, røyken steg opp over landet, som røyken fra en smelteovn.
29 Slik skjedde det da Gud ødela byene på sletten, at Gud husket på Abraham. Han førte Lot ut fra ødeleggelsen da Han ødela byene der Lot hadde bodd.
30 Så dro Lot ut fra Soar og slo seg ned i fjellene, og hans to døtre var med ham. For han var redd for å bosette seg i Soar, så han og hans to døtre bosatte seg i en hule.
31 Den førstefødte sa da til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan komme inn til oss, slik det er vanlig overalt på jorden.
32 Kom, la oss skjenke vår far vin, så går vi inn og ligger med ham. På den måten kan vi føre vår fars slekt videre.»
33 Samme kveld skjenket de sin far vin. Den førstefødte gikk inn og lå med sin far, og han merket verken at hun la seg eller at hun sto opp.
34 Neste dag skjedde det at den førstefødte sa til den yngste: «Se, jeg lå med min far i natt. La oss skjenke ham vin i kveld også, så går du inn og ligger med ham, så vi kan føre vår fars slekt videre.»
35 Så skjenket de sin far vin den kvelden også. Den yngste gikk og la seg hos ham, og han merket verken at hun la seg eller at hun sto opp.
36 På den måten ble begge Lots døtre med barn ved sin far.
37 Den førstefødte fikk en sønn og kalte ham med navnet Moab. Han er far til moabittene helt til denne dag.
38 Den yngste fikk også en sønn, og hun kalte ham med navnet Ben-Ammi. Han er far til folket i Ammon helt til denne dag.
Kapittel 20
1 Abraham dro videre derfra mot Sør, og han bodde mellom Kadesj og Sjur, og oppholdt seg også i Gerar.
2 Abraham sa om sin kone Sara: «Hun er min søster.» Abimelek, kongen i Gerar, sendte noen og hentet Sara.
3 Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: «Se, du skal dø på grunn av denne kvinnen du har tatt, fordi hun er gift med en mann.»
4 Men Abimelek hadde ikke vært nær henne, og han sa: «Herre, vil Du slå i hjel et rettferdig folk også?
5 Har han ikke sagt til meg: Hun er min søster? Og hun, hun sa også selv: Han er min bror. Med uskyldig hjerte og rene hender har jeg gjort dette.»
6 Gud sa til ham i en drøm: «Ja, Jeg vet at du gjorde dette med uskyldig hjerte. For Jeg holdt deg også tilbake så du ikke skulle synde mot Meg. Derfor lot Jeg deg ikke røre henne.
7 Men gi nå mannen hans kone tilbake. For han er en profet, og han skal gå i for-bønn for deg, så du skal leve. Men hvis du ikke gir henne tilbake, skal du vite at du sannelig skal dø, både du og alle dine.»
8 Så sto Abimelek tidlig opp om morgenen og kalte til seg alle tjenerne sine. Han fortalte dem alt dette mens de hørte på, og mennene ble svært redde.
9 Abimelek kalte til seg Abraham og sa til ham: «Hva er det du har gjort mot oss? Hvordan har jeg syndet mot deg, siden du har ført denne store synd over meg og mitt rike? Du har gjort alvorlige ting mot meg, som ikke skulle vært gjort.»
10 Så sa Abimelek til Abraham: «Hva var det du så for deg da du gjorde dette?»
11 Abraham sa: «Fordi jeg tenkte at det umulig kan finnes gudsfrykt på dette stedet, og de vil slå meg i hjel for min kones skyld.
12 Dessuten er hun jo også virkelig min søster. Hun er datter av min far, men ikke datter av min mor. Og hun ble min kone.
13 Det skjedde da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, at jeg sa til henne: Slik må du vise barmhjertighet mot meg: På hvert sted vi kommer til, skal du si om meg: Han er min bror.»
14 Da tok Abimelek småfe, storfe og slaver og tjenestepiker og ga dem til Abraham. Han ga også hans kone Sara tilbake til ham.
15 Abimelek sa: «Se, mitt land ligger foran deg. Du kan bo der du finner det godt.»
16 Til Sara sa han: «Se, jeg har gitt din bror tusen sølvpenger. Se, dette er en sonegave for deg framfor alle som er med deg. Slik har du fått full oppreisning.
17 Så ba Abraham til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans slavekvinner, så de kunne føde barn.
18 For Herren hadde stengt alle morsliv i Abimeleks hus for Sara, Abrahams kones skyld.
Kapittel 21
1 Herren så til Sara, slik Han hadde sagt, og Herren gjorde for Sara slik Han hadde sagt.
2 Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn da han var gammel, på den fastsatte tiden Gud hadde sagt til ham.
3 Sønnen som ble født ham, han som Sara hadde født ham, kalte Abraham med navnet Isak.
4 Abraham omskar sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham.
5 Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født til ham.
6 Sara sa: «Gud har gitt meg latter, og enhver som hører dette, kommer til å le sammen med meg.»
7 Hun sa også: «Hvem skulle ha fortalt Abraham at Sara kom til å amme barn? For jeg har født ham en sønn da han var gammel.»
8 Barnet vokste og ble avvent, og Abraham stelte i stand en stor fest den dagen Isak ble avvent.
9 Men Sara så at sønnen som egypter-kvinnen Hagar hadde født Abraham, spottet.
10 Derfor sa hun til Abraham: «Kast ut denne slavekvinnen og hennes sønn! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn, Isak.»
11 Abraham ble svært ulykkelig over dette for sin sønns skyld.
12 Men Gud sa til Abraham: «Vær ikke ulykkelig for guttens skyld eller for din slavekvinnes skyld. I alt Sara har sagt deg, skal du lyde hennes røst. For i Isak skal din slekt bli kalt.
13 Men også av slavekvinnens sønn vil Jeg gjøre et folk, for han er din sønn.»
14 Neste morgen sto Abraham tidlig opp. Han tok brød og en skinnsekk med vann, ga det til Hagar og la det på skulderen hennes. Slik sendte han henne bort sammen med gutten. Da dro hun bort og vandret omkring i ødemarken ved Be’er-Sjeba.
15 Vannet i skinnsekken ble brukt opp, og hun la gutten under en av buskene.
16 Så gikk hun og satte seg rett overfor ham, på et bueskudds avstand. For hun sa: «Jeg holder ikke ut å se gutten dø.» Hun satt rett overfor ham og gråt høylydt.
17 Gud hørte guttens stemme. Da ropte Guds engel til Hagar fra Himmelen og sa til henne: «Hva er det som plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hørt guttens røst, der han er.
18 Stå opp, reis gutten opp og hold ham med hånden din, for Jeg skal gjøre ham til et stort folk.»
19 Så åpnet Gud øynene hennes, og hun så en vannkilde. Hun gikk bort og fylte skinnsekken med vann og ga gutten å drikke.
20 Gud var med gutten. Han vokste og bodde i ødemarken og ble bueskytter.
21 Han bodde i Paranørkenen, og hans mor tok en kone til ham fra Egypt.
22 Det skjedde på den tiden at Abimelek og Pikol, øverstkommanderende for hæren hans, talte til Abraham og sa: «Gud er med deg i alt det du gjør.
23 Så sverg for meg nå ved Gud at du ikke vil opptre falskt overfor meg, mitt avkom eller min etterslekt. Men etter den vennlighet jeg har vist deg, skal du gjøre mot meg og mot landet der du har bodd.»
24 Abraham sa: «Jeg skal sverge på det.»
25 Men Abraham klaget til Abimelek på grunn av en brønn som Abimeleks tjenere hadde tilrøvet seg.
26 Abimelek sa: «Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke fortalt meg det, og jeg har heller ikke hørt om det før i dag.»
27 Så tok Abraham småfe og storfe og ga det til Abimelek, og de to sluttet en pakt.
28 Abraham satte til side sju sauelam fra flokken.
29 Da spurte Abimelek Abraham: «Hvorfor har du satt disse sju sauelammene til side her for seg selv?»
30 Han sa: «Du skal ta imot disse sju sauelammene fra min hånd til vitne om at jeg har gravd denne brønnen.»
31 Derfor kalte han dette stedet Be’er-Sjeba, fordi de to avla ed der.
32 På den måten sluttet de en pakt i Be’er-Sjeba. Så brøt Abimelek opp sammen med Pikol, øverstkommanderende for hæren hans, og de vendte tilbake til Filisterlandet.
33 Abraham plantet et tamarisktre i Be’er-Sjeba, og der påkalte han Herrens, Den Evige Guds navn.
34 Abraham ble boende i Filisterlandet i mange dager. Gud prøver Abrahams tro
Kapittel 22
1 Etter dette skjedde det at Gud satte Abraham på prøve, og Han sa til ham: «Abraham!» Han svarte: «Her er jeg.»
2 Da sa Han: «Ta nå din sønn, din en-bårne sønn Isak, som du elsker, og dra til Morialandet. Der skal du bære ham fram som brennoffer på et av fjellene Jeg skal si deg.»
3 Om morgenen sto Abraham tidlig opp og salte eselet sitt. Han tok med seg to av sine unge menn og sin sønn Isak. Så kløvde han veden til brennofferet, brøt opp og dro mot stedet Gud hadde sagt ham.
4 På den tredje dagen da Abraham løftet blikket, fikk han se stedet langt borte.
5 Abraham sa til sine unge tjenere: «Bli dere her med eselet! Gutten og jeg vil gå dit bort for å tilbe, og så kommer vi tilbake til dere.»
6 Så tok Abraham veden til brennofferet og la den på sin sønn Isak. Han tok ilden og kniven i hånden, og så gikk de to sammen.
7 Men Isak talte til sin far Abraham og sa: «Min far!» Han svarte: «Her er jeg, min sønn.» Så sa han: «Se, ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?»
8 Abraham sa: «Min sønn, Gud vil selv utse for seg lammet til brennofferet.» Så gikk de to sammen.
9 Så kom de til stedet som Gud hadde sagt til ham. Der bygde Abraham et alter og la veden på plass. Så bandt han sin sønn Isak og la ham på alteret, oppå veden.
10 Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn.
11 Men Herrens Engel ropte til ham fra Himmelen og sa: «Abraham! Abraham!» Og han svarte: «Her er jeg.»
12 Han sa: «Legg ikke hånd på gutten eller gjør ham noe. For nå vet Jeg at du frykter Gud, siden du ikke sparte din sønn, din enbårne, fra Meg.»
13 Da løftet Abraham blikket og så, og se, bak ham var det en vær som satt fast i krattet med hornene. Så gikk Abraham bort og tok væren, og han ofret den som brennoffer i stedet for sin sønn.
14 Abraham kalte dette stedet Herren forsørger. Som det blir sagt til denne dag: «På fjellet ‘Herren blir sett’.»
15 Da ropte Herrens Engel til Abraham fra Himmelen for andre gang,
16 og sa: «Ved Meg selv har Jeg sverget, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke sparte din egen sønn, din enbårne,
17 skal Jeg rikelig velsigne deg og gjøre din slekt tallrik som stjernene på himmelen og sanden på havets strand. Og din slekt skal innta portene til sine fiender.
18 I din slekt skal alle folkeslag på jorden velsignes, fordi du var lydig mot Min røst.»
19 Så vendte Abraham tilbake til de unge mennene sine, og de brøt opp og dro sammen til Be’er-Sjeba. Abraham bodde i Be’er-Sjeba.
20 Etter dette skjedde det at det ble fortalt til Abraham: «Se, Milka har også født din bror Nakor barn:
21 hans førstefødte Us, hans bror Bus og Kemuel, Arams far,
22 Kesed, Haso, Pildasj, Jidlaf og Betuel.»
23 Betuel ble far til Rebekka. Disse åtte fødte Milka til Nakor, Abrahams bror.
24 Hans medhustru, som het Re’uma, fødte også Tebah, Gaham, Tahasj og Ma’aka.
Kapittel 23
1 Sara levde i hundre og tjuesju år. Dette var Saras leveår.
2 Så døde Sara i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kanaans land, og Abraham kom for å sørge over Sara og gråte over henne.
3 Så sto Abraham opp og forlot sin døde, og han talte til Hets sønner og sa:
4 «Jeg er en fremmed og en innflytter blant dere. Gi meg en eiendom jeg kan ha til gravsted blant dere, så jeg kan begrave min døde et sted ute av syne.»
5 Hets sønner svarte Abraham og sa til ham:
6 «Hør på oss, min herre! Du er en Guds høvding blant oss. Du kan begrave din døde på det beste av gravstedene våre. Ingen av oss skal nekte deg gravstedet sitt; du skal få begrave din døde.»
7 Da sto Abraham opp og falt på kne for folket i landet, Hets sønner.
8 Han talte til dem og sa: «Hvis det er deres ønske at jeg begraver min døde et sted ute av syne, så hør på meg! Legg inn et godt ord for meg hos Efron, Sohars sønn,
9 så han kan gi meg Makpelahulen, som er hans, og som ligger ved enden av jordeiendommen hans. La ham selge meg den for full pris, som en eiendom jeg kan ha til gravsted blant dere.»
10 Efron bodde blant Hets sønner, og hetitten Efron svarte Abraham, så Hets sønner, alle som kom inn gjennom byporten, hørte det, og han sa:
11 «Nei, min herre, hør på meg! Jeg gir deg jordstykket og hulen som er på det. Jeg gir den til deg i nærvær av mitt folks sønner. Jeg gir den til deg. Begrav din døde!»
12 Da falt Abraham på kne for folket i landet,
13 og han talte til Efron så folket i landet hørte det, og sa: «Hvis du vil gi meg den, så hør på meg! Jeg vil gi deg penger for jorden. Ta imot dem fra meg, så vil jeg begrave min døde der.»
14 Efron svarte Abraham og sa til ham:
15 «Min herre, hør på meg! Landet er verd fire hundre sekel sølv. Hva er det mellom meg og deg? Begrav du din døde!»
16 Abraham hørte på Efron, og Abraham veide opp for Efron så mye sølv som han hadde nevnt mens Hets sønner hørte på, fire hundre sekel sølv, etter den pengeverdien handelsmennene bruker.
17 Slik ble det bekreftet i nærvær av Hets sønner, i nærvær av alle som gikk inn gjennom byporten,
18 at Efrons jord i Makpela, den som var rett overfor Mamre, jordstykket og hulen som var på det, og alle trærne som var innenfor grensene av jordstykket, ble overdratt til Abraham.
19 Etter dette begravde Abraham sin kone Sara i hulen på Makpelajordet ved Mamre, det er Hebron, i Kanaans land.
20 Jorden og hulen som er på den, ble overdratt til Abraham av Hets sønner, som en eiendom han skulle ha til gravsted.
Kapittel 24
1 Abraham var gammel og hadde fått mange levedager, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting.
2 Da sa Abraham til den eldste av tjenerne i huset, han som rådde over alt han eide: «Legg hånden under hoften min,
3 så vil jeg la deg sverge ved Herren, Himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn blant kanaaneernes døtre, som jeg bor iblant.
4 Men du skal dra til mitt land og til min slekt og hente en kone til min sønn Isak.»
5 Tjeneren sa til ham: «Kanskje kvinnen ikke er villig til å følge med meg tilbake til dette landet. Skal jeg da ta din sønn med tilbake til det landet du kom fra?»
6 Men Abraham sa til ham: «Vokt deg, så du ikke tar min sønn tilbake dit.
7 Herren, Himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til meg, sverget for meg og sa: Til dine etterkommere vil Jeg gi dette landet. Han skal sende sin engel foran deg. Derfra skal du hente en kone til min sønn.
8 Hvis ikke kvinnen er villig til å følge med deg, skal du være løst fra denne eden. Ta bare ikke min sønn tilbake dit!»
9 Så la tjeneren hånden sin under hoften til Abraham, sin herre, og sverget på dette for ham.
10 Så tok tjeneren med seg ti av -kamelene til sin herre og dro av sted, for alt det gode hos hans herre var under hans myndighet. Han brøt opp og dro til Mesopotamia, til Nakors by.
11 Da kvelden kom, lot han kamelene legge seg ned ved en vannkilde utenfor byen. Det var på den tiden av kvelden da kvinnene kom ut for å hente vann.
12 Så sa han: «Å, Herre, Du min herre Abrahams Gud, la meg lykkes denne dagen, og vis barmhjertighet mot min herre Abraham!
13 Se, her står jeg ved vannkilden, og døtrene til mennene i byen kommer for å hente vann.
14 Jeg ber Deg, la det bli slik at når jeg sier til en ung kvinne: Rekk meg krukken din så jeg kan få drikke, og hun sier: Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke, la henne da være den Du har utvalgt for Din tjener Isak. På denne måten skal jeg vite at Du har vist min herre barmhjertighet.»
15 Det skjedde før han hadde snakket ferdig, se, da kom Rebekka, som var datter av Betuel. Betuel var sønn av Milka, Abrahams bror Nakors kone. Hun hadde krukken på skulderen.
16 Den unge kvinnen var meget vakker å se på, og hun var jomfru; ingen mann hadde hatt samliv med henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp igjen.
17 Tjeneren sprang henne i møte og sa: «Jeg ber deg, gi meg litt vann å drikke fra krukken din!»
18 Da sa hun: «Drikk, min herre!» Straks tok hun krukken sin ned i hånden og ga ham å drikke.
19 Da hun var ferdig med å gi ham å drikke, sa hun: «Jeg vil også hente vann til kamelene dine, helt til de har fått nok til å slukke tørsten.»
20 Så skyndte hun seg å tømme krukken sin i trauet, sprang tilbake til brønnen for å hente mer vann, og hun hentet vann til alle kamelene hans.
21 Mannen så undrende på henne, men han sa ikke noe, for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
22 Det skjedde da kamelene var ferdige med å drikke, at mannen tok en ring av gull som veide en halv sekel, og to gull-armbånd som veide ti sekel, til armene hennes,
23 og sa: «Hvem er du datter til? Si meg, er det rom nok i din fars hus til at vi kan overnatte der?»
24 Da sa hun til ham: «Jeg er datter av Betuel, som er Milkas sønn, han som hun fødte Nakor.»
25 Hun sa også til ham: «Vi har nok av både halm og fôr, og rom til å overnatte.»
26 Da bøyde mannen seg og tilba Herren.
27 Han sa: «Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt sin barmhjertighet og sannhet borte fra min herre. Jeg, da jeg var ute på reise, ledet Herren meg hjem til min herres brødre.»
28 Så sprang den unge kvinnen av sted og fortalte alt dette til husfolket hos sin mor.
29 Rebekka hadde en bror som het Laban, og Laban sprang ut til mannen ved kilden.
30 Det skjedde da han fikk se ringen og armbåndene på armene til sin søster, og da han fikk høre sin søster Rebekka si: «Dette talte mannen til meg», at han gikk ut til mannen. Og se, der sto han med kamelene ved kilden.
31 Han sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren. Hvorfor står du her ute? Jeg har gjort i stand huset og ordnet plass for kamelene.»
32 Så kom mannen bort til huset. Han lesset av kamelene, og sørget for halm og fôr til kamelene og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.
33 Det ble satt fram mat for ham så han kunne spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt ærendet mitt.» Han sa: «Bare fortell hva det er.»
34 Da sa han: «Jeg er Abrahams tjener.
35 Herren har velsignet min herre rikelig, og han er blitt en stor mann. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, tjenere og tjenestepiker og kameler og esler.
36 Sara, min herres kone, fødte min herre en sønn da hun var gammel. Og til ham har han gitt alt han har.
37 Min herre fikk meg til å sverge og si: «Du skal ikke ta en kone til min sønn fra kanaaneernes døtre; jeg bor jo i deres land.
38 Men du skal dra til min fars hus og til min slekt og finne en kone til min sønn.»
39 Jeg sa til min herre: «Kanskje kvinnen ikke vil følge med meg.»
40 Men da sa han til meg: «Jeg vandrer for Herrens ansikt, og Han skal sende sin engel med deg og la deg lykkes på ferden. Du skal finne en kone til min sønn fra min egen slekt og fra min fars hus.
41 Du skal være løst fra denne eden når du kommer fram til min slekt. Selv om de ikke vil gi henne til deg, er du løst fra min ed.»
42 I dag kom jeg til kilden og sa: «Herre, min herre Abrahams Gud, må Du la meg lykkes på ferden jeg har lagt ut på.
43 Se, nå står jeg ved vannkilden. La det bli slik at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Jeg ber deg, gi meg litt vann å drikke fra krukken din,
44 og hun sier: Bare drikk, og jeg skal også hente vann til kamelene dine, la henne da være den kvinnen som Herren har utvalgt for min herres sønn.»
45 Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka med krukken sin på skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Da sa jeg til henne: «Jeg ber deg, gi meg litt vann å drikke!»
46 Hun løftet straks krukken ned fra skulderen og sa: «Drikk, og jeg skal også gi kamelene dine å drikke.» Så drakk jeg, og hun ga også kamelene å drikke.
47 Så spurte jeg henne og sa: «Hvem er du datter til?» Hun svarte: «Jeg er datter av Betuel, som er Nakors sønn, han som Milka fødte ham.» Så satte jeg ringen i nesen hennes og armbåndene på armene hennes.
48 Deretter bøyde jeg meg og tilba Herren. Jeg lovet Herren, min herre Abrahams Gud, Han som hadde ledet meg på sannhetens vei for å finne en datter av min herres bror til hans sønn.
49 Hvis du nå vil vise barmhjertighet og trofasthet mot min herre, så si det til meg. Men hvis ikke, så si det, så jeg enten kan gå til høyre eller venstre.»
50 Da svarte Laban og Betuel og sa: «Dette kommer fra Herren. Vi kan ikke si noe til deg, verken ondt eller godt.
51 Se, her står Rebekka foran deg. Ta henne og gå, og la henne bli kone for din herres sønn, slik Herren har sagt.»
52 Det skjedde da Abrahams tjener hørte hva de sa, at han bøyde seg til jorden og tilba Herren.
53 Så tok tjeneren fram smykker av sølv, smykker av gull og klær, og han ga dem til Rebekka. Han ga også kostbare gaver til hennes bror og hennes mor.
54 Han og mennene som var med ham, spiste og drakk og ble der over natten. Da de sto opp neste morgen, sa han: «Send meg av sted til min herre!»
55 Men hennes bror og hennes mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss noen få dager, i hvert fall ti. Etter det kan hun reise.»
56 Men han sa til dem: «Heft meg ikke nå når Herren har latt meg lykkes på ferden. Send meg av sted, så jeg kan dra til min herre.»
57 Da sa de: «Vi skal rope på den unge kvinnen og spørre henne selv.»
58 Så ropte de på Rebekka og sa til henne: «Vil du dra med denne mannen?» Og hun sa: «Jeg vil dra.»
59 Så sendte de sin søster Rebekka av sted, sammen med hennes fostermor og Abrahams tjener og hans menn.
60 De velsignet Rebekka og sa til henne: «Vår søster, må du bli mor til tusen ganger ti tusen! Og må din slekt innta portene til dem som hater dem.»
61 Så brøt Rebekka opp sammen med tjenestepikene sine, og de red på kamelene og fulgte med mannen. Så tok tjeneren med seg Rebekka og dro av sted.
62 Isak hadde kommet fra veien som gikk til Lakai-Ro’i-kilden, for han bodde sør i landet.
63 Om kvelden dro Isak ut på marken for å få en stille stund. Han løftet blikket, og se, det kom noen kameler.
64 Da løftet Rebekka blikket, og da hun fikk se Isak, steg hun ned fra kamelen.
65 For hun hadde sagt til tjeneren: «Hvem er den mannen som kommer oss i møte borte på marken?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun et slør og dekket seg med det.
66 Tjeneren fortalte Isak alt han hadde gjort.
67 Så førte Isak henne til sin mor Saras telt. Han tok Rebekka til sin kone, og han elsket henne. Så ble Isak trøstet etter sin mors død.
Kapittel 25
1 Abraham tok seg nå en annen kone, og hennes navn var Ketura.
2 Hun fødte ham Simran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisjbak og Sjuah.
3 Joksjan ble far til Saba og Dedan. Dedans sønner var asjurerne, letusjerne og leummerne.
4 Midjans sønner var Efa, Efer, Hanok, Abida og Elda’a. Alle disse var Keturas barn.
5 Abraham ga alt han eide til Isak.
6 Men Abraham ga gaver til sønnene av de medhustruene som Abraham hadde. Mens han ennå levde, sendte han dem østover, bort fra sin sønn Isak, til landet i øst.
7 Dette er summen av Abrahams leveår: hundre og syttifem år.
8 Så utåndet Abraham og døde i god alderdom, gammel og mett av dager. Han ble forenet med sitt folk.
9 Hans sønner Isak og Ismael begravde ham i Makpelahulen, som er ved Mamre, på jordet til Efron, sønn av hetitten Sohar.
10 Det var den jordeiendommen Abraham hadde kjøpt fra Hets sønner. Der ble Abraham begravd, sammen med sin kone Sara.
11 Det skjedde etter Abrahams død at Gud velsignet hans sønn Isak. Isak bodde ved Lakai-Ro’i-kilden.
12 Dette er slektsboken til Ismael, Abrahams sønn, som egypterkvinnen Hagar, Saras slavekvinne, fødte Abraham.
13 Dette var navnene på Ismaels sønner, etter sine navn, i sin slekt: Ismaels førstefødte var Nebajot, så fulgte Kedar, Adbe’el, Mibsam,
14 Misjma, Duma, Massa,
15 Hadad, Tema, Jetur, Nafisj og Kedma.
16 Dette var Ismaels sønner, og dette var navnene deres, etter bosetningene og leirene deres, tolv høvdinger for sine stammer.
17 Dette var Ismaels leveår: hundre og trettisju år. Så utåndet han og døde, og han ble forenet med sitt folk.
18 De bodde fra Havila helt til Sjur, som er ved grensen til Egypt, der veien går mot Assyria. Han døde i nærvær av alle sine brødre.
19 Dette er slektsboken til Isak, Abrahams sønn. Abraham ble far til Isak.
20 Isak var førti år gammel da han tok Rebekka til kone. Rebekka var datter av arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban.
21 Isak bønnfalt Herren på vegne av sin kone, for hun var ufruktbar. Herren svarte hans bønn, og hans kone Rebekka ble med barn.
22 Men sønnene støtte imot hverandre i hennes morsliv, og hun sa: «Hvis det er slik, hvorfor er dette skjedd meg?» Så gikk hun for å få svar fra Herren.
23 Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, av ditt indre skal to folk skilles fra hverandre. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.»
24 Da alle dagene var gått, og hun skulle føde, se, da var det tvillinger i hennes morsliv.
25 Den første som kom ut, var rød. Over hele seg var han som et hårete klesplagg. Derfor kalte de ham med navnet Esau.
26 Etterpå kom hans bror fram, og med hånden grep han tak i hælen til Esau. Derfor kalte de ham med navnet Jakob. Isak var seksti år gammel da Rebekka fødte dem.
27 Guttene vokste opp. Esau ble en dyktig jeger, en villmarkens mann. Men Jakob var en rolig mann som holdt seg ved teltene.
28 Isak elsket Esau fordi han fikk spise av byttet hans, men Rebekka elsket Jakob.
29 Jakob kokte en stuing, og Esau kom hjem fra marken, og han var utmattet.
30 Esau sa til Jakob: «Jeg ber deg, la meg sette til livs noe av den røde stuingen, for jeg er ut--mattet.» Derfor ble han kalt Edom.
31 Men Jakob sa: «Selg meg på denne dag din førstefødselsrett!»
32 Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø. Hva betyr da denne førstefødselsretten for meg?»
33 Da sa Jakob: «Sverg da for meg på denne dag!» Dermed avla han ed for ham og solgte førstefødselsretten sin til Jakob.
34 Jakob ga Esau brød og linsestuing. Han spiste og drakk og sto opp og gikk derfra. Slik foraktet Esau førstefødselsretten sin.
Kapittel 26
1 Det var en ny hungersnød i landet, etter den som hadde vært tidligere på Abrahams tid. Isak dro til filisterkongen Abimelek i Gerar.
2 Da viste Herren seg for ham og sa: «Dra ikke ned til Egypt! Bo i det landet som Jeg skal si deg.
3 Bo i dette landet, og Jeg skal være med deg og velsigne deg. Til deg og dine etter-kommere gir Jeg alle disse land-områdene, og Jeg skal gjøre etter den eden Jeg sverget for din far Abraham.
4 Jeg skal gjøre dine etterkommere tallrike som stjernene på himmelen. Jeg skal gi alle disse landområdene til dine etterkommere. Og i din slekt skal alle folkeslag på jorden bli velsignet,
5 fordi Abraham lød Min røst og holdt Min befaling, Mine bud, Mine forskrifter og Mine lover.»
6 Så bodde Isak i Gerar.
7 Mennene på stedet spurte etter hans kone. Men han sa: «Hun er min søster.» For han var redd for å si: «Hun er min kone», siden han tenkte: «Ellers vil mennene her på stedet drepe meg for Rebekkas skyld, for hun er så vakker å se på.»
8 Etter at han hadde vært der i lang tid, skjedde det: Filisterkongen Abimelek så ut gjennom vinduet og se, der var Isak, og han ga kjærtegn til sin kone Rebekka.
9 Da kalte Abimelek Isak til seg og sa: «Det er tydelig at hun er din kone. Hvordan kunne du da si: Hun er min søster?» Isak sa til ham: «Fordi jeg sa: Så jeg ikke skal dø for hennes skyld.»
10 Abimelek sa: «Hva er det du har gjort mot oss? Det var nære på at en av folket hadde ligget med din kone, og da ville du ha ført skyld over oss.»
11 Dermed ga Abimelek hele folket den-ne befalingen: «Den som rører denne mannen eller hans kone, skal sannelig dø.»
12 Isak sådde i landet, og samme år høstet han hundre foll. Herren velsignet ham,
13 så mannen begynte å bli velstående, og han ble stadig mer velstående inntil han ble meget velstående.
14 For han hadde en stor buskap av storfe og småfe og et stort antall tjenere. Derfor ble filisterne misunnelige på ham.
15 Filisterne hadde kastet igjen alle de brønnene som hans fars tjenere hadde gravd opp i hans far Abrahams dager, og de hadde fylt dem med jord.
16 Abimelek sa til Isak: «Dra bort fra oss, for du er mye mektigere enn oss.»
17 Da dro Isak bort derfra. Han slo leir i Gerardalen og bodde der.
18 Isak gravde opp igjen de brønnene de hadde gravd i hans far Abrahams dager, for filisterne hadde kastet dem igjen etter Abrahams død. Han kalte dem med de samme navn som hans far hadde gjort.
19 Isaks tjenere gravde også i dalen, og de fant en kilde med rennende vann der.
20 Men gjeterne fra Gerar trettet med Isaks gjetere og sa: «Det er vårt vann.» Derfor kalte han kilden med navnet Esek, fordi de lå i strid med ham.
21 Så gravde de en annen brønn, og de trettet om den også. Derfor kalte han den med navnet Sitna.
22 Så flyttet han derfra og gravde en annen brønn, og den trettet de ikke om. Derfor kalte han den med navnet Rehobot, for han sa: «Nå har Herren gjort rom for oss, og vi skal være fruktbare i landet.»
23 Deretter dro han opp derfra til Be’er-Sjeba.
24 Herren viste seg for ham samme natt og sa: «Jeg er din far Abrahams Gud. Frykt ikke, for Jeg er med deg. Jeg skal velsigne deg og gjøre din slekt tallrik for Min tjener Abrahams skyld.»
25 Så bygde han et alter der og påkalte Herrens navn. Han slo opp teltet sitt, og Isaks tjenere gravde en brønn der.
26 Så kom Abimelek til ham fra Gerar, sammen med Akussat, en av vennene sine, og Pikol, øverstkommanderende for hæren.
27 Isak sa til dem: «Hvorfor har dere kommet til meg, siden dere hater meg og har sendt meg bort fra dere?»
28 Men de sa: «Vi har sannelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La oss avlegge en ed oss imellom, mellom deg og oss. La oss slutte en pakt med deg,
29 for at du ikke skal gjøre oss noe ondt. For vi har ikke rørt deg, vi har ikke gjort annet enn godt mot deg, og vi har sendt deg av sted i fred. Du er nå Herrens velsignede.»
30 Deretter lagde han i stand en fest for dem, og de spiste og drakk.
31 Neste morgen sto de tidlig opp og avla ed for hverandre. Så sendte Isak dem av sted, og de dro fra ham i fred.
32 Samme dag skjedde det at Isaks tjenere kom og fortalte ham om brønnen de hadde gravd. De sa til ham: «Vi har funnet vann.»
33 Derfor kalte de den Sjiba. Det er grunnen til at navnet på byen er Be’er-Sjeba helt til denne dag.
34 Da Esau var førti år gammel, tok han seg koner, Judit, datter av hetitten Be’eri, og Basmat, datter av hetitten Elon.
35 De ble en hjertesorg for Isak og Rebekka.
Kapittel 27
1 Da Isak var blitt gammel, og øynene hans var så sløve at han ikke kunne se, skjedde det: Han kalte til seg sin eldste sønn Esau og sa til ham: «Min sønn.» Og han svarte: «Her er jeg.»
2 Så sa han: «Se, jeg er gammel. Jeg kjenner ikke min dødsdag.
3 Ta nå våpnene dine, pilekoggeret ditt og buen din, og gå ut på marken og skyt noe vilt til meg!
4 Lag så et velsmakende måltid for meg, slik jeg liker det. Kom hit til meg med det, så jeg kan spise, og for at min sjel kan få velsigne deg før jeg dør.»
5 Rebekka lyttet da Isak snakket med sin sønn Esau. Esau gikk så ut på marken for å skyte noe vilt og komme med det.
6 Da talte Rebekka til sin sønn Jakob og sa: «Se, jeg hørte din far snakke med din bror Esau og si:
7 Kom med noe vilt til meg og lag et velsmakende måltid for meg, så jeg kan spise det og velsigne deg for Herrens ansikt før jeg dør.
8 Derfor, min sønn, lyd nå min røst i det jeg befaler deg.
9 Gå nå til småfeet og ta to fine kje til meg derfra, så skal jeg lage et velsmakende måltid for din far av dem, slik han liker det.
10 Så skal du ta det med til din far, så han kan spise det, og for at han skal velsigne deg før sin død.»
11 Jakob sa til sin mor Rebekka: «Se, min bror Esau er en hårete mann, og jeg en mann med glatt hud.
12 Kanskje min far vil kjenne på meg, og da vil jeg vise meg som en bedrager. Da kommer jeg til å føre en forbannelse over meg selv, og ikke en velsignelse.»
13 Men hans mor sa til ham: «La din for-bannelse komme over meg, min sønn! Bare lyd meg i det jeg sier og gå og hent kjeene til meg!»
14 Da gikk han og hentet dem og tok dem med til sin mor. Hans mor lagde et velsmakende måltid, slik hans far likte det.
15 Så tok Rebekka de fineste klærne til sin sønn Esau, som hun hadde hos seg i huset, og kledde dem på sin yngste sønn Jakob.
16 Skinnene fra kjeene la hun om hendene hans og rundt den glatte delen av halsen.
17 Deretter la hun den velsmakende maten og brødet som hun hadde lagd i stand, i hendene på sin sønn Jakob.
18 Så gikk han til sin far og sa: «Min far.» Og han sa: «Her er jeg. Hvem er du, min sønn?»
19 Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du sa til meg. Jeg ber deg, sett deg opp og spis av viltet, så din sjel kan velsigne meg.»
20 Men Isak sa til sin sønn: «Hvordan kan det ha seg at du har funnet noe så raskt, min sønn?» Han sa: «Fordi Herren din Gud sendte det til meg.»
21 Da sa Isak til Jakob: «Jeg ber deg, kom nærmere, så jeg kan få kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.»
22 Så gikk Jakob bort til sin far Isak, og han kjente på ham og sa: «Røsten er Jakobs, men hendene er Esaus.»
23 Han kjente ham ikke igjen, fordi hendene hans var hårete som hans bror Esaus hender. Så velsignet han ham.
24 Og han sa: «Er du virkelig min sønn Esau?» Han sa: «Ja, det er jeg.»
25 Han sa: «Kom hit til meg med det, så skal jeg spise av viltet til min sønn, så min sjel kan velsigne deg.» Så gikk han bort til ham med det, og han spiste. Han ga ham også vin, og han drakk.
26 Da sa hans far Isak til ham: «Kom nå hit og kyss meg, min sønn!»
27 Han kom bort og kysset ham. Da kjente han lukten av klærne hans, og velsignet ham og sa: «Sannelig, duften av min sønn er som duften av en mark Herren har velsignet.
28 Må Gud derfor gi deg av duggen fra himmelen, av den frodige jord, og overflod av korn og most!
29 Folkeslag skal tjene deg, og folkestammer falle på kne for deg. Vær herre over dine brødre, og la din mors sønner falle på kne for deg! Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg!»
30 Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob så vidt hadde kommet seg ut fra sin far Isak, skjedde det: Hans bror Esau kom tilbake fra jakten.
31 Han hadde også lagd et velsmakende måltid og tatt det med til sin far, og han sa til sin far: «Vil ikke min far sette seg opp og spise av viltet til sin sønn, så din sjel kan velsigne meg.»
32 Hans far Isak sa til ham: «Hvem er du?» Og han sa: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»
33 Da begynte Isak å skjelve kraftig, og han sa: «Hvem er da han som skjøt vilt og kom med det til meg? Jeg spiste opp alt sammen før du kom, og jeg har velsignet ham, og sannelig, han skal være velsignet.»
34 Da Esau hørte sin fars ord, satte han i et gjennomtrengende høyt og hjerteskjærende skrik, og han sa til sin far: «Velsign meg, meg også, å, min far!»
35 Men han sa: «Din bror kom med svik og tok fra deg velsignelsen din.»
36 Esau sa: «Er det ikke med rette han kalles med navnet Jakob? For disse to gangene har han overlistet meg. Han tok fra meg førstefødselsretten min, og se nå, han har tatt fra meg velsignelsen min.» Og han sa: «Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?»
37 Da svarte Isak og sa til Esau: «Sannelig, jeg har satt ham til herre over deg, og alle hans brødre har jeg gitt ham som tjenere. Med korn og most har jeg gitt ham livsopphold. Hva skal jeg da gjøre for deg, min sønn?»
38 Esau sa til sin far: «Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, meg også, å, min far!» Og Esau gråt med høy røst.
39 Da svarte hans far Isak og sa til ham: «Se, borte fra den frodige jord og duggen fra himmelen der oppe skal din bolig være.
40 Ved ditt sverd skal du leve, og din bror skal du tjene. Men det skal skje når du fører strid, da skal du kaste hans åk av din nakke.»
41 Esau hatet Jakob for den velsignelsen hans far hadde gitt ham, og Esau sa i sitt hjerte: «Sørgedagene over min far nærmer seg. Da vil jeg slå min bror Jakob i hjel.»
42 Men Rebekka ble fortalt hva Esau, hennes eldste sønn, hadde sagt. Da sendte hun bud og kalte til seg Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: «Se, din bror Esau trøster seg i forhold til deg med tanken på å drepe deg.
43 Derfor, min sønn, lyd nå min røst: Bryt opp og flykt til min bror Laban i Karan!
44 Bli hos ham i noen dager, inntil din brors harme har lagt seg,
45 inntil din brors vrede vender seg bort fra deg, og han glemmer hva du har gjort mot ham. Da skal jeg sende bud og hente deg tilbake derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én og samme dag?»
46 Rebekka sa til Isak: «Jeg er lei av livet på grunn av Hets døtre. Hvis Jakob tar seg en kone blant Hets døtre, en som er lik disse døtrene i landet, hva er da livet verd for meg?»
Kapittel 28
1 Så kalte Isak på Jakob og velsig-net ham. Han bød ham og sa til ham: «Du skal ikke ta deg en kone blant Kanaans døtre.
2 Bryt opp, dra til Mesopotamia, til din morfar Betuels hus, og ta deg en kone derfra, blant døtrene til din morbror Laban.
3 Må Gud Den Allmektige velsigne deg! Må Han gjøre deg fruktbar og tallrik, så du blir en samling av folkeslag.
4 Må Han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og dine etterkommere sammen med deg, så du kan arve landet der du bor som fremmed, som Gud ga til Abraham.»
5 Så sendte Isak Jakob av sted, og han dro til Mesopotamia, til Laban, sønn av arameeren Betuel og bror til Rebekka, Jakobs og Esaus mor. Esau gifter seg med Mahalat
6 Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Mesopotamia for å hente seg en kone derfra. Da han velsignet ham, bød han ham og sa: «Du skal ikke ta deg en kone blant Kanaans døtre.»
7 Jakob hadde lydt sin far og sin mor, og hadde reist til Mesopotamia.
8 Også Esau så at hans far Isak mislikte Kanaans døtre.
9 Derfor dro Esau til Ismael og tok Mahalat, som var datter av Abrahams sønn Ismael, og søster av Nebajot, til sin kone, i tillegg til de konene han hadde fra før.
10 Jakob dro fra Be’er-Sjeba og gikk mot Karan.
11 Han kom til et sted og ble der over natten, for solen var gått ned. En av steinene på stedet tok han og la under hodet, og så la han seg til å sove på dette stedet.
12 Da drømte han, og se, en stige var satt opp på jorden, og toppen av den nådde helt opp til himmelen. Guds engler steg opp og steg ned på den.
13 Og se, Herren sto over den og sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet der du ligger, skal Jeg gi til deg og dine etterkommere.
14 Dine etterkommere skal bli som støvet på jorden. Du skal utbre deg til vest og øst, til nord og sør. Og i deg og i din slekt skal alle slekter på jorden bli velsignet.
15 Se, Jeg er med deg og skal bevare deg overalt hvor du går, og Jeg skal føre deg tilbake til dette landet. For Jeg skal ikke forlate deg før Jeg har gjort det Jeg har sagt deg.»
16 Da våknet Jakob av søvnen og sa: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.»
17 Så ble han redd og sa: «Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette kan ikke være noe annet enn Guds hus, og her er Himmelens port.»
18 Tidlig neste morgen sto Jakob opp. Han tok den steinen han hadde hatt under hodet, satte den opp som en minnestøtte og helte olje over steinens hode.
19 Han kalte dette stedet med navnet Betel. Men tidligere hadde navnet på byen vært Lus.
20 Så avla Jakob et løfte og sa: «Hvis Gud vil være med meg og bevare meg på denne veien jeg går, og Han vil gi meg brød å spise og klær å ha på meg,
21 så jeg kommer tilbake til min fars hus i fred, da skal Herren være min Gud.
22 Denne steinen som jeg har satt opp som en minnestøtte, skal være Guds hus. Og av alt det Du gir meg, skal jeg sannelig gi Deg tiende.»
Kapittel 29
1 Så la Jakob på vei og nådde lan-det til Østens folk.
2 Han så, og se, der var det en brønn på marken. Og se, ved den lå det tre saueflokker. For fra denne brønnen ga de flokkene drikke. Det lå en stor stein over åpningen på brønnen.
3 Der ble alle flokkene samlet, og da rullet de steinen bort fra åpningen på brønnen. De ga småfeet drikke og la steinen tilbake på plass over åpningen på brønnen.
4 Jakob sa til dem: «Mine brødre, hvor kommer dere fra?» De sa: «Vi er fra Karan.»
5 Da sa han til dem: «Kjenner dere Laban, Nakors sønn?» De sa: «Ja, ham kjenner vi.»
6 Så sa han til dem: «Har han fred?» De sa: «Ja, han har fred. Og se, hans datter Rakel kommer med småfeet.»
7 Da sa han: «Se, ennå er det høylys dag. Det er ikke tiden for å samle buskapen. Gi sauene drikke og ta dem med ut på beite!»
8 Men de sa: «Det kan vi ikke gjøre før alle flokkene er samlet og de har rullet steinen bort fra åpningen på brønnen. Da kan vi gi småfeet drikke.»
9 Mens han snakket med dem, kom Rakel med småfeet til sin far, for hun var gjeterjente.
10 Da skjedde det: Da Jakob så Rakel, datter av sin morbror Laban, og småfeet til sin morbror Laban, gikk Jakob bort og rullet steinen vekk fra åpningen til brønnen. Så lot han småfeet til sin morbror Laban få drikke.
11 Deretter kysset Jakob Rakel, og så brast han i gråt.
12 Jakob fortalte Rakel at han var en slektning av hennes far, og at han var Rebekkas sønn. Da sprang hun av sted og fortalte det til sin far.
13 Det skjedde da Laban fikk høre meldingen om sin søstersønn Jakob, at han sprang ham i møte. Han omfavnet ham og kysset ham, og tok ham med til sitt hus. Så fortalte han Laban alt som hadde hendt.
14 Laban sa til ham: «Sannelig, du er mine bein og mitt kjøtt.» Så ble han hos ham i en måned.
15 Laban sa til Jakob: «Skulle du tjene meg for ingenting fordi du er min slektning? Si meg, hva skal du ha som lønn?»
16 Laban hadde to døtre. Navnet på den eldste var Lea, og navnet på den yngste var Rakel.
17 Lea hadde milde øyne, men Rakel var vakker både av skikkelse og utseende.
18 Jakob elsket Rakel, så han sa: «Jeg vil tjene deg i sju år for Rakel, din yngste datter.»
19 Laban sa: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg skulle gi henne til en annen mann. Bli hos meg!»
20 Så tjente Jakob i sju år for Rakel, og for ham var det bare som noen få dager, fordi han elsket henne.
21 Så sa Jakob til Laban: «Gi meg min kone, så jeg kan gå inn til henne, for alle dagene er gått.»
22 Laban samlet alle mennene på stedet og stelte i stand en fest.
23 Da kvelden kom, skjedde det at han tok sin datter Lea og førte henne til Jakob, og han gikk inn til henne.
24 Laban ga sin tjenestepike Silpa som tjenestepike for sin datter Lea.
25 Da morgenen kom, skjedde det: Se, hun var Lea. Da sa han til Laban: «Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente deg? Hvorfor har du da sveket meg?»
26 Laban sa: «På våre trakter blir det ikke gjort på den måten at man gir bort den yngste før den førstefødte.
27 La uken hennes bli fullført, så skal vi også gi deg den andre for den tjenesten du skal gjøre for meg i sju år til.»
28 Da gjorde Jakob det, og han lot uken hennes bli fullført. Så ga Laban ham sin datter Rakel som kone.
29 Laban ga sin tjenestepike Bilha som tjenestepike for sin datter Rakel.
30 Så gikk Jakob også inn til Rakel, og han elsket Rakel mer enn Lea. Og han tjente Laban i sju år til.
31 Da Herren så at Lea ble vraket, åpnet Han hennes morsliv. Men Rakel var ufruktbar.
32 Så ble Lea med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham med navnet Ruben, for hun sa: «Herren har sett til meg i min fornedrelse, derfor vil min mann nå elske meg.»
33 Så ble hun med barn en gang til og fødte en sønn. Hun sa: «Fordi Herren har hørt at jeg er vraket, har Han også gitt meg denne sønnen.» Hun kalte ham med navnet Simeon.
34 Igjen ble hun med barn og fødte en sønn, og hun sa: «Denne gangen vil min mann holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner.» Derfor kalte hun ham med navnet Levi.
35 Enda en gang ble hun med barn og fødte en sønn, og hun sa: «Nå vil jeg prise Herren.» Derfor kalte hun ham med navnet Juda. Så sluttet hun å få barn.
Kapittel 30
1 Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob barn, ble Rakel misunnelig på sin søster, og hun sa til Jakob: «Gi meg barn, ellers dør jeg!»
2 Men da ble Jakobs vrede opptent mot Rakel, og han sa: «Er jeg i Guds sted, Han som har holdt tilbake frukten fra ditt morsliv?»
3 Da sa hun: «Her er min slavekvinne Bilha. Gå inn til henne, så skal hun føde på mine knær, så også jeg kan få barn ved henne.»
4 Så ga hun ham sin tjenestepike Bilha til kone, og Jakob gikk inn til henne.
5 Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn.
6 Da sa Rakel: «Gud har avsagt dom for meg. Han har også hørt min røst og gitt meg en sønn.» Derfor kalte hun ham med navnet Dan.
7 Rakels tjenestekvinne Bilha ble igjen med barn og fødte Jakob en sønn til.
8 Rakel sa: «Guds kamper har jeg kjempet med min søster, og sannelig har jeg fått overmakten.» Så kalte hun ham med navnet Naftali.
9 Da Lea så at hun hadde sluttet å føde barn, tok hun sin tjenestepike Silpa og ga henne til Jakob som kone.
10 Leas tjenestepike Silpa fødte Jakob en sønn.
11 Da sa Lea: «En skare kommer!» Så kalte hun ham med navnet Gad.
12 Leas tjenestepike Silpa fødte Jakob enda en sønn.
13 Da sa Lea: «Salig er jeg, for døtrene vil prise meg salig.» Så kalte hun ham med navnet Asjer.
14 I hvetehøstens dager gikk Ruben ut og fant alruner på marken, og han tok dem med til sin mor Lea. Da sa Rakel til Lea: «Jeg ber deg, gi meg noen av alrunene til din sønn!»
15 Men hun sa til henne: «Er det for lite at du har tatt fra meg min mann? Vil du også ta fra meg alrunene til min sønn?» Rakel sa: «Da skal han ligge med deg i natt i bytte for alrunene til din sønn.»
16 Da Jakob kom inn fra marken om kvelden, gikk Lea ut for å møte ham, og hun sa: «Du må komme inn til meg, for jeg har sannelig betalt for deg med alrunene til min sønn.» Og han lå hos henne den natten.
17 Gud lyttet til Lea, og hun ble med barn og fødte Jakob en femte sønn.
18 Lea sa: «Gud har gitt meg lønn, fordi jeg ga tjenestepiken min til min mann.» Så kalte hun ham med navnet Jissakar.
19 Så ble Lea med barn en gang til og fødte Jakob en sjette sønn.
20 Lea sa: «Gud har gitt meg en god gave. Nå vil min mann bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner.» Så kalte hun ham med navnet Sebulon.
21 Senere fødte hun en datter og kalte henne med navnet Dina.
22 Så husket Gud på Rakel, og Gud hørte henne og åpnet hennes morsliv.
23 Hun ble med barn og fødte en sønn, og hun sa: «Gud har tatt bort min van-ære.»
24 Så kalte hun ham med navnet Josef og sa: «Herren skal gi meg enda en sønn.»
25 Det skjedde da Rakel hadde født Josef, at Jakob sa til Laban: «Send meg av sted, så jeg kan dra til mitt eget sted og mitt land.
26 Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg dra! For du vet hvordan jeg har tjent deg.»
27 Laban sa til ham: «Om jeg bare kan finne nåde for dine øyne! For jeg har fått et overnaturlig varsel om at Herren har velsignet meg for din skyld.»
28 Så sa han: «Fastsett hva du vil ha i lønn, så skal jeg gi deg det.»
29 Da sa Jakob til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det er gått med buskapen din hos meg.
30 For det var lite du hadde før jeg kom, og det har økt til et stort antall. Herren har velsignet deg hvor jeg enn gikk. Men nå, når skal jeg også få sørge for mitt eget hus?»
31 Da sa han: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob sa: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre det for meg som jeg nå foreslår, skal jeg fortsette å gjete og vokte småfeet ditt:
32 La meg gå gjennom alt småfeet ditt i dag! Så vil jeg ta ut alle sauene som er spraglete og flekkete, og alle de svarte blant lammene og de flekkete og spraglete blant geitene. Disse skal være min lønn.
33 Slik skal min rettferdighet vitne for meg i tiden heretter, når du kommer for å se til lønnen min: Hver den som ikke er spraglet og flekket blant geitene, og svart blant lammene, er stjålet, hvis den er hos meg.»
34 Laban sa: «Ja, la det være som du sier!»
35 Den dagen tok han ut de bukkene som var stripete og flekkete, alle geitene som var spraglete og flekkete, hvert dyr som hadde litt hvitt på seg, og alle de svarte blant lammene, og ga dem i hendene på sine sønner.
36 Så la han tre dagsreiser mellom seg og Jakob, og Jakob gjette resten av småfeet til Laban.
37 Jakob tok noen kjepper av grønn poppel og av mandel og lønnetre. Han skavet av noen hvite striper på dem og fikk fram det hvite som var i kjeppene.
38 Kjeppene han hadde skavet, satte han foran småfeet i rennene, i vanntrauene der småfeet kom for å drikke, så de skulle bli drektige når de kom for å drikke.
39 Småfeet ble drektig foran kjeppene, og småfeet fikk stripet, spraglet og flekket avkom.
40 Så skilte Jakob ut lammene og fikk småfeet til å vende seg mot de stripete og mot alle de svarte blant småfeet til Laban. Men sine egne flokker holdt han for seg selv, og han førte dem ikke sammen med Labans småfe.
41 Det skjedde hver gang de kraftigste blant småfeet ble drektige, at Jakob satte kjeppene foran øynene på småfeet i rennene, så de kunne bli drektige blant kjeppene.
42 Men når småfeet var svakt, satte han dem ikke opp. Dermed fikk Laban de svake dyrene, og Jakob de sterke.
43 På den måten ble mannen over all måte velstående, og han hadde store flokker med småfe, tjenestepiker og tjenere og kameler og esler.
Kapittel 31
1 Jakob hørte Labans sønners ord da de sa: «Jakob har tatt alt det som tilhørte vår far, og av det som tilhørte vår far, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
2 Jakob så Labans ansikt, og se, han var annerledes stemt mot ham enn før.
3 Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, og Jeg skal være med deg.»
4 Så sendte Jakob bud og kalte Rakel og Lea ut på marken til småfeet sitt.
5 Han sa til dem: «Jeg ser ansiktet til deres far, at han er annerledes stemt mot meg enn før. Men min fars Gud har vært med meg.
6 Dere vet at jeg har brukt all min kraft i tjenesten for deres far.
7 Likevel har deres far narret meg og forandret lønnen min ti ganger, men Gud lot ham ikke skade meg.
8 Når han sa: «Alt det spraglete skal være løn-nen du får», så fikk alt småfeet spraglet av-kom. Og når han sa: «Det stripete skal være løn--nen du får», så fikk alt småfeet stripet avkom.
9 Så Gud har tatt buskapen fra deres far og gitt den til meg.
10 Det skjedde på den tiden da småfeet ble drektig, at jeg løftet blikket og så i en drøm, og se, værene som sprang på småfeet, var stripet, spraglet og gråflekket.
11 Så talte Guds engel til meg i en drøm og sa: «Jakob.» Og jeg sa: «Her er jeg.»
12 Han sa: «Løft nå blikket og se! Alle værene som springer på småfeet, er stripete, spraglete og gråflekkete. For Jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
13 Jeg er Betels Gud, der hvor du salvet minnestøtten, og der du avla løfte for Meg. Bryt nå opp, dra ut fra dette landet, og vend tilbake til landet til din slekt!»
14 Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: «Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?
15 Regnes vi ikke som fremmede av ham? For han har solgt oss, og han har jo brukt opp alle pengene våre.
16 For alle disse rikdommene som Gud har tatt fra vår far, tilhører egentlig oss og våre barn. Så nå skal du gjøre alt det Gud har talt til deg.»
17 Da sto Jakob opp og satte sønnene og kone-ne opp på kamelene.
18 Han førte med seg hele buskapen sin og alle eiendelene han hadde skaffet seg, den buskapen han hadde skaffet seg i Mesopotamia, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
19 Laban hadde dratt for å klippe småfeet sitt, og Rakel hadde stjålet husgudene som tilhørte hennes far.
20 Jakob lurte seg unna, uten at arameeren Laban visste det, for han fortalte ham ikke at han hadde tenkt å flykte.
21 Så flyktet han med alt han eide. Han brøt opp og krysset elven, og så satte han kursen mot fjellene i Gilead.
22 Den tredje dagen ble det fortalt til Laban at Jakob hadde flyktet.
23 Da tok han brødrene med seg og fulgte ham i sju dagsreiser og nådde ham igjen i Gileadfjellene.
24 Men Gud hadde kommet til arameeren Laban i en drøm om natten og sagt til ham: «Vokt deg, så du ikke taler verken godt eller ondt til Jakob.»
25 Så tok Laban Jakob igjen. Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellene, og Laban og hans brødre slo opp teltene i Gileadfjellene.
26 Laban sa til Jakob: «Hva har du gjort, siden du har lurt deg unna uten at jeg visste det, og du har tatt med deg mine døtre, som om de var fanget med sverd?
27 Hvorfor flyktet du i hemmelighet og lurte deg unna meg uten å si det til meg? Jeg kunne ha sendt deg av gårde med glede og sang, med tamburiner og lyrer.
28 Du lot meg ikke få kysse mine sønner og mine døtre. Du handlet som en dåre da du nå gjorde dette.
29 Det står i min makt å skade deg, men din fars Gud talte til meg i går natt og sa: Vokt deg, så du ikke taler verken godt eller ondt til Jakob.
30 Nå har du sikkert reist fordi du lengter så inderlig etter din fars hus, men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
31 Da svarte Jakob og sa til Laban: «Fordi jeg var redd, for jeg sa: Kanskje du ville ta dine døtre fra meg med makt.
32 Men den du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. I nærvær av våre brødre skal du se hva du kjenner igjen av det jeg har som er ditt, og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33 Laban gikk inn i teltet til Jakob, inn i teltet til Lea og inn i teltet til de to slavekvinnene, men han fant dem ikke. Så gikk han ut av teltet til Lea og inn i teltet til Rakel.
34 Men Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelsalen og satt seg på dem. Laban lette over hele teltet, men han fant dem ikke.
35 Hun sa til sin far: «Må ikke min herre bli vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er på kvinners vis med meg.» Og han lette, men fant ikke husgudene.
36 Da ble Jakob harm og gikk i rette med Laban, og Jakob svarte og sa til Laban: «Hvilken overtredelse har jeg gjort? Hvilken synd har jeg gjort, siden du jager meg?
37 Du har lett blant alt jeg eier, og hva har du funnet som tilhører ditt hus? Sett det her foran mine brødre og dine brødre, så de kan dømme mellom oss begge!
38 I disse tjue årene har jeg vært hos deg. Sauene og geitene dine har aldri født i utide, og jeg har ikke spist av værene fra småfeet ditt.
39 Det som ble revet i hjel, tok jeg ikke med til deg. Jeg bar tapet selv. Du krevde det av min hånd, enten det ble stjålet om dagen eller om natten.
40 Slik hadde jeg det. Om dagen ble jeg fortært av tørke, og om natten av kulde, og søvnen forlot meg.
41 Slik har jeg vært i ditt hus i tjue år. Jeg tjente deg i fjorten år for dine to døtre, og i seks år for småfeet ditt, og du har forandret lønnen min ti ganger.
42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks Frykt hadde vært med meg, hadde du sikkert sendt meg tomhendt av sted nå. Gud har sett min nød og mine henders strev, og Han talte deg til rette i går kveld.»
43 Laban svarte og sa til Jakob: «Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og dette småfeet er mitt småfe. Alt du ser er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine og barna de har født?
44 Kom nå, la oss slutte en pakt, du og jeg, så den kan være et vitnesbyrd mellom deg og meg.»
45 Så tok Jakob en stein og reiste den opp som en minnestøtte.
46 Jakob sa til sine brødre: «Sank sammen steiner!» Og de tok steiner og lagde en røys, og på denne røysen åt de.
47 Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Gal-Ed.
48 Laban sa: «Denne røysen er et vitnes-byrd mellom deg og meg på denne dag.» Derfor ble den kalt med navnene Gal-Ed
49 og Mispa, for han sa: «Må Herren holde vakt mellom deg og meg når vi er borte fra hverandre.
50 Hvis du plager mine døtre, eller om du tar andre koner i tillegg til mine døtre, se, da er Gud vitne mellom deg og meg, selv om det ikke er noen mann sammen med oss.»
51 Så sa Laban til Jakob: «Her er denne røysen, og her er minnestøtten som jeg har lagt mellom deg og meg.
52 Denne røysen er et vitnesbyrd, og denne minnestøtten er et vitnesbyrd om at jeg ikke skal gå forbi denne røysen mot deg. Og du skal ikke gå forbi denne røysen og denne minnestøtten mot meg, for å gjøre noe ondt.
53 Abrahams Gud, Nakors Gud og deres fars Gud skal dømme mellom oss.» Jakob sverget ved sin far Isaks Frykt.
54 Så ofret Jakob et slaktoffer på fjellet og innbød sine brødre til å holde måltid. De åt brød og ble på fjellet over natten.
55 Tidlig om morgenen sto Laban opp og kysset sine sønner og døtre, og velsignet dem. Så dro Laban bort og vendte tilbake til sitt sted. Esau kommer Jakob i møte
Kapittel 32
1 Så dro Jakob sin vei, og Guds engler møtte ham.
2 Da Jakob så dem, sa han: «Dette er Guds leir.» Han kalte dette stedet med navnet Mahanajim.
3 Så sendte Jakob budbærere foran seg til sin bror Esau i Se’irlandet, landet Edom.
4 Han bød dem og sa: «Tal til min herre Esau på denne måten: Så sier din tjener Jakob: Jeg har bodd hos Laban og vært der helt til nå.
5 Jeg har okser, esler, småfe, tjenere og tjeneste-piker, og jeg har sendt bud for å be min herre om at jeg må finne nåde for dine øyne.»
6 Så kom budbærerne tilbake til Jakob og sa: «Vi kom til din bror Esau, og han kommer også for å møte deg, og fire hundre menn er med ham.»
7 Da ble Jakob meget redd og grepet av angst. Han delte folket som var med ham og småfeet, storfeet og kamelene i to flokker.
8 Han sa: «Hvis Esau kommer til den ene flokken og overfaller den, da kan den flokken som er igjen, slippe unna.»
9 Så sa Jakob: «Å, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herren som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og Jeg skal gjøre vel mot deg.
10 Jeg er ikke verdig all Din barmhjertighet og all den sannhet som Du har vist Din tjener. For bare med min stav krysset jeg denne Jordan-elven, og nå er jeg blitt til to flokker.
11 Jeg ber Deg, utfri meg fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg frykter for ham, at han skal komme og overfalle meg, mor og barn.
12 Men Du har selv sagt: Jeg skal sannelig gjøre vel mot deg, og gjøre dine etterkommere som havets sand, så mange at de ikke kan telles.»
13 Så ble han der den natten, og av det han hadde fått tak i, tok han som en gave til sin bror Esau:
14 to hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer,
15 tretti melkekameler med føllene sine, førti kuer og ti okser, tjue eselhopper og ti esler.
16 Så overlot han dem i hendene på tjenerne sine, hver flokk for seg, og sa til tjenerne sine: «Gå i forveien for meg, og la det være litt avstand mellom flokkene!»
17 Han bød den første og sa: «Når min bror Esau møter deg og spør deg: Hvem tilhører du, og hvor skal du? Hvem tilhører disse som går foran deg?
18 da skal du si: De tilhører din tjener Jakob. Dette er en gave som er sendt til min herre Esau. Og se, også han kommer bak oss.»
19 Så bød han også den andre, den tredje og alle som fulgte etter flokkene, og sa: «På denne måten skal dere tale til Esau når dere finner ham.
20 Si også: Se, din tjener Jakob er bak oss.» For han sa: «Jeg vil forsone ham med gaven som kommer foran meg, og etterpå vil jeg se ansiktet hans. Kanskje han vil ta imot meg.»
21 Så sendte han gaven foran seg, men selv ble han i leiren den natten.
22 Samme natt sto han opp og tok de to kone-ne sine, de to tjenestepikene sine og de elleve sønnene sine, og så gikk han over ved Jabboks vadested.
23 Han tok og sendte dem over elven, og så sendte han over alt det han eide.
24 Så var Jakob igjen alene, og en Mann kom og brøt med ham helt til morgenen grydde.
25 Da Mannen så at Han ikke fikk overmakten over ham, rørte Han ved hofteleddet hans. Hoften til Jakob gikk av ledd da Han kjempet med ham.
26 Han sa: «La Meg gå, for dagen gryr.» Men han sa: «Jeg lar Deg ikke gå uten at Du velsigner meg!»
27 Så sa Han til ham: «Hva er ditt navn?» Han sa: «Jakob.»
28 Og Han sa: «Jakob skal ikke lenger være ditt navn, men Israel. For du har kjempet med Gud og med mennesker, og vunnet.»
29 Jakob spurte og sa: «Jeg ber Deg, si meg Ditt navn!» Han sa: «Hvorfor spør du Meg om Mitt navn?» Og Han velsignet ham der.
30 Jakob kalte stedet med navnet Peniel: «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda berget jeg livet.»
31 Med det samme han krysset Penuel, gikk solen opp over ham, og han haltet på grunn av hoften.
32 Derfor er det slik til denne dag at Israels barn ikke spiser nerven, som er ved hofteleddet, fordi Han berørte hofteleddet til Jakob ved nerven.
Kapittel 33
1 Jakob løftet blikket, og se, der kom Esau, og fire hundre mann sammen med ham. Så delte han barna mellom Lea, Rakel og de to tjenestepikene.
2 Han stilte tjenestepikene og deres barn fremst, Lea og hennes barn bak dem, og Rakel og Josef sist.
3 Så gikk han over foran dem og bøyde seg til jorden sju ganger, helt til han kom bort til sin bror.
4 Men Esau sprang ham i møte, og han omfavnet ham. Han falt ham om halsen og kysset ham, og de gråt.
5 Han løftet blikket og så kvinnene og barna, og sa: «Hvem er disse som er sammen med deg?» Da sa han: «De barna som Gud i sin nåde har gitt din tjener.»
6 Så kom tjenestepikene fram, de og barna deres, og de falt på kne.
7 Også Lea kom med barna sine, og de bøyde seg. Så kom Josef og Rakel fram, og de falt på kne.
8 Da sa Esau: «Hva ville du med den store flokken jeg møtte?» Han sa: «Jeg ville finne nåde for min herres øyne.»
9 Men Esau sa: «Jeg har rikelig, min bror. Behold det du har for deg selv.»
10 Jakob sa: «Nei, jeg ber deg, hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så ta imot gaven fra min hånd. For jeg har sett ditt ansikt som om jeg hadde sett Guds ansikt, og du hadde behag i meg.
11 Jeg ber deg, ta imot min velsignelse som er sendt til deg. For Gud har sett i nåde til meg, og jeg har alt jeg trenger.» Så ba han ham inntrengende, og han tok imot den.
12 Da sa Esau: «La oss legge ut på reise! La oss dra, så skal jeg dra foran deg.»
13 Men Jakob sa til ham: «Min herre vet at barna er svake, og jeg må sørge for småfeet og storfeet som har ungdyr. Hvis mennene skulle drive dem for hardt bare én dag, vil alt småfeet dø.
14 Jeg ber min herre dra videre i forveien for sin tjener. Jeg vil dra langsomt og forsiktig videre med en fart som passer for buskapen som går foran meg, og for barna, helt til jeg kommer til min herre i Se’ir.»
15 Esau sa: «Jeg ber deg om å få la noen av dem som er med meg, være igjen hos deg.» Men han sa: «Hvorfor det? La meg bare finne nåde i min herres øyne.»
16 Samme dag vendte Esau tilbake på veien til Se’ir.
17 Jakob la på vei til Sukkot, bygde et hus for seg selv og lagde hytter til buskapen sin. Derfor blir stedet kalt med navnet Sukkot.
18 Så kom Jakob trygt fram til byen Sikem, som er i Kanaans land. Han kom fra Meso-potamia, og han slo leir utenfor byen.
19 Jordstykket der han hadde slått opp teltet sitt, kjøpte han for hundre pengestykker av barna til Hamor, Sikems far.
20 Så reiste han et alter der og kalte det El-Elohe-Israel.
Kapittel 34
1 Dina, den datteren Lea hadde født til Jakob, gikk ut for å se til døtrene i landet.
2 Da Sikem, hevitten Hamors sønn, høvdingen i landet, fikk se henne, tok han henne, lå med henne og krenket henne.
3 Hans sjel var knyttet til Dina, Jakobs datter, og han elsket den unge kvinnen og talte vennlig til den unge kvinnen.
4 Så talte Sikem til sin far Hamor og sa: «Ta denne unge kvinnen til kone for meg!»
5 Jakob hørte at han hadde skjendet hans datter Dina. Sønnene hans var ute på marken med buskapen. Derfor sa ikke Jakob noe før de kom.
6 Da gikk Hamor, Sikems far, ut til Jakob for å tale med ham.
7 Da Jakobs sønner hørte det, kom de inn fra marken. Mennene ble sorgfulle og meget harme, for han hadde gjort en skammelig handling i Israel ved å ligge med Jakobs datter. Dette burde ikke vært gjort.
8 Men Hamor talte med dem og sa: «Min sønn Sikems sjel henger ved datteren din. Jeg ber deg, gi ham henne til kone!
9 Og inngå ekteskap med oss! Gi dine døtre til oss og ta våre døtre til dere!
10 Så kan dere slå dere ned sammen med oss, og landet skal ligge åpent foran dere. Bo og driv handel der, og skaff dere eiendommer der!»
11 Da sa Sikem til hennes far og hennes brødre: «La meg finne nåde i deres øyne, og det dere ber meg om, skal jeg gi dere.
12 Forlang så høy medgift og gave dere vil, og jeg skal gi dere det dere ber meg om. Men gi meg den unge kvinnen til kone!»
13 Men Jakobs sønner svarte Sikem og hans far Hamor svikefullt da de talte med ham, for han hadde skjendet deres søster Dina.
14 De sa til dem: «Dette kan vi ikke gjøre, for å gi vår søster til en mann som er uomskåret, vil være en skam for oss.
15 Bare på denne betingelsen vil vi gå med på det: Hvis dere vil bli som oss, hvis alle av hankjønn hos dere blir omskåret,
16 da vil vi gi våre døtre til dere, og da vil vi ta deres døtre til oss. Vi skal slå oss ned sammen med dere, og vi skal bli ett folk.
17 Men hvis ikke dere vil lyde oss og bli omskåret, vil vi ta vår datter og dra bort.»
18 Hamor og Sikem, Hamors sønn, syntes godt om det de sa.
19 Den unge mannen ventet ikke med å gjøre dette, for han hadde sin lyst i Jakobs datter. Han ble vist mer ære enn alle andre i sin fars hus.
20 Hamor og hans sønn Sikem kom til byporten, og de talte med mennene i byen og sa:
21 «Disse mennene står i et fredsforhold til oss. La dem derfor slå seg ned i landet og drive handel der. For landet er sannelig vidt nok for dem til alle kanter. La oss ta døtrene deres til våre koner, og la oss gi dem døtrene våre!
22 Bare på denne betingelsen vil mennene gå med på å slå seg ned sammen med oss og være ett folk: Hvis alle av hankjønn blant oss blir omskåret på samme måte som de selv er omskåret.
23 Vil ikke da både buskapen deres, det de eier og alle dyrene de har, tilhøre oss? La oss bare gå med på det, så vil de slå seg ned sammen med oss.»
24 Alle som gikk ut av porten i byen hans, hørte på Hamor og hans sønn Sikem. Alt av hankjønn ble omskåret, alle som gikk ut av porten i byen hans.
25 Det skjedde på den tredje dagen, mens de ennå led av smertene, at to av sønnene til Jakob, Simeon og Levi, Dinas brødre, tok hvert sitt sverd og kom uventet over byen og drepte alle av hankjønn.
26 De drepte Hamor og hans sønn Sikem med sverdets egg, og de tok Dina ut av Sikems hus og dro bort.
27 Jakobs sønner kom over de falne og plyndret byen, der deres søster var blitt skjendet.
28 De tok småfeet, storfeet og eslene deres, det som var i byen, og det som var på marken,
29 og alt som var av verdi. Alle barna deres og alle konene deres tok de til fange. De plyndret til og med alt som var i husene.
30 Da sa Jakob til Simeon og Levi: «Dere har ført ulykke over meg ved å gjøre meg til en vemmelse blant dem som bor i landet, blant kanaaneerne og perisittene. Siden vi er få i tallet, vil de samle seg mot meg og slå meg i hjel. Både jeg og mitt hus kommer til å gå til grunne.»
31 Men de sa: «Skulle han få behandle vår søster som en prostituert?»
Kapittel 35
1 Da sa Gud til Jakob: «Bryt opp,dra opp til Betel og slå deg ned der! Der skal du bygge et alter for Gud, Han som viste seg for deg da du flyktet fra din bror Esaus ansikt.»
2 Jakob sa til husfolket sitt og til alle som var med ham: «Få bort de fremmede gudene som er blant dere, rens dere og skift klær!
3 La oss så bryte opp og dra opp til Betel! Der vil jeg lage et alter for Gud, Han som svarte meg på min trengsels dag, og som har vært med meg på den veien jeg har gått.»
4 Så ga de Jakob alle de fremmede gudene de hadde hos seg, og ringene de hadde i ørene sine. Jakob gjemte alt dette under terebintetreet ved Sikem.
5 Så dro de av sted, og det skjedde at frykt fra Gud kom over byene som lå omkring dem, og de forfulgte ikke Jakobs sønner.
6 Så kom Jakob til Lus, det er Betel, som ligger i Kanaans land, han og hele folket som var med ham.
7 Han bygde et alter der og kalte stedet El-Betel, for der åpenbarte Gud seg for ham da han flyktet fra sin brors ansikt.
8 Debora, Rebekkas amme, døde, og hun ble begravet nedenfor Betel, under terebintetreet. Det ble kalt med navnet Allon-Bakut.
9 Da Jakob kom fra Mesopotamia, viste Gud seg for ham igjen, og Han velsignet ham.
10 Gud sa til ham: «Ditt navn er Jakob. Ditt navn skal ikke lenger kalles Jakob, men nå skal Israel være ditt navn.» Så kalte Han ham Israel.
11 Gud sa til ham: «Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange! Et folk og en skare av folkeslag skal stamme fra deg, og konger skal utgå fra ditt liv.
12 Landet Jeg ga til Abraham og Isak, det gir Jeg deg. Og til dine etterkommere gir Jeg dette landet.»
13 Så fór Gud opp fra ham på det stedet hvor Han hadde talt med ham.
14 Jakob satte opp en minnestøtte på det stedet hvor Han hadde talt med ham, en minnestøtte av stein. Han øste ut drikkoffer på den, og han helte olje over den.
15 Stedet der Gud talte med ham, kalte Jakob med navnet Betel.
16 Så dro de bort fra Betel. Da de bare var et lite stykke fra Efrat, skulle Rakel føde, og hun hadde en hard fødsel.
17 Det skjedde under den harde fødselen at jordmoren sa til henne: «Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn.»
18 Det skjedde idet sjelen hennes forlot henne – for hun døde – at hun kalte ham med navnet Benoni. Men hans far kalte ham Benjamin.
19 Så døde Rakel og ble begravd på veien til Efrat, det er Betlehem.
20 Jakob reiste en minnestøtte på graven hennes, og den er minnestøtten på Rakels grav til denne dag.
21 Så dro Israel videre og slo opp teltet sitt bortenfor Migdal-Eder.
22 Mens Israel bodde i det landet, skjedde det at Ruben gikk og lå med Bilha, sin fars med hustru. Og Israel fikk høre om det.
23 Leas sønner var Ruben, Jakobs førstefødte, og Simeon, Levi, Juda, Jissakar og Sebulon.
24 Rakels sønner var Josef og Benjamin.
25 Sønnene til Bilha, Rakels tjenestepike, var Dan og Naftali.
26 Sønnene til Silpa, Leas tjenestepike, var Gad og Asjer. Dette var Jakobs sønner, som ble født ham i Mesopotamia. Isak dør
27 Så kom Jakob til sin far Isak i Mamre, eller Kirjat-Arba, det er Hebron, hvor Abraham og Isak hadde bodd.
28 Isaks levedager var nå hundre og åtti år.
29 Så utåndet Isak og døde, og han ble forenet med sitt folk, gammel og mett av dager. Hans sønner Esau og Jakob begravde ham.
Kapittel 36
1 Dette er slektsboken til Esau, som er Edom.
2 Esau tok seg koner blant Kanaans døtre: Ada, hetitten Elons datter, og Oholibama, som var datter av Ana, hevitten Sibons datter,
3 og Basmat, som var datter av Ismael, Nebajots søster.
4 Ada fødte Esau sønnen Elifas, og Basmat fødte ham Re’uel.
5 Oholibama fødte Je’usj, Jalam og Korah. Dette var Esaus sønner, som ble født til ham i Kanaans land.
6 Så tok Esau sine koner, sine sønner, sine døtre og alle dem som var i hans hus, buskapen sin og alle dyrene sine, og alt han eide, som han hadde skaffet seg i Kanaans land, og dro til et land borte fra sin bror Jakobs ansikt.
7 For det de rådde over var for mye til at de kunne bo sammen. Landet der de bodde som fremmede, kunne ikke livnære dem, på grunn av buskapen deres.
8 Så bodde Esau i Se’irfjellet. Esau er Edom.
9 Dette er slektsboken til Esau, far til edomittene i Se’irfjellet.
10 Dette var navnene på Esaus sønner: Elifas, som var sønn av Esaus kone Ada, og Re’uel, som var sønn av Esaus kone Basmat.
11 Elifas’ sønner var Teman, Omar, Sefo, Gatam og Kenas.
12 Timna var medhustruen til Elifas, Esaus sønn, og hun fødte Amalek til Elifas. Dette var sønnene til Ada, Esaus kone.
13 Disse var Re’uels sønner: Nahat, Serah, Sjamma og Missa. Dette var sønnene til Esaus kone Basmat.
14 Disse var sønnene til Esaus kone Oholi-bama, som var datter av Ana, Sibons datter. Hun fødte Je’usj, Jalam og Korah til Esau.
15 Disse var høvdingene blant Esaus sønner. Sønnene til Elifas, Esaus førstefødte sønn, var høvdingen Teman, høvdingen Omar, høvdingen Sefo, høvdingen Kenas,
16 høvdingen Korah, høvdingen Gatam og høvdingen Amalek. Disse var høvdingene som nedstammet fra Elifas i Edoms land. De var sønnene til Ada.
17 Disse var sønnene til Re’uel, Esaus sønn: høvdingen Nahat, høvdingen Serah, høvdingen Sjamma og høvdingen Missa. Disse var høvdingene som nedstammet fra Re’uel i Edoms land. De var sønnene til Basmat, Esaus kone.
18 Disse var sønnene til Oholibama, Esaus kone: høvdingen Je’usj, høvdingen Jalam og høvdingen Korah. Disse var høvdingene som nedstammet fra Oholibama, Esaus kone, Anas datter.
19 Disse var sønnene til Esau, som er Edom, og disse var høvdingene deres.
20 Dette var sønnene til horitten Se’ir, som bodde i landet: Lotan, Sjobal, Sibon, Ana,
21 Disjon, Eser og Disjan. Disse var høvdingene blant horittene, Se’irs sønner, i Edoms land.
22 Lotans sønner var Hori og Heman. Lotans søster var Timna.
23 Disse var Sjobals sønner: Alvan, Manahat, Ebal, Sjefo og Onam.
24 Disse var Sibons sønner: Ajja og Ana. Dette er den Ana som fant vannet i ødemarken mens han gjette eslene til sin far Sibon.
25 Disse var Anas barn: Disjon og Oholibama, Anas datter.
26 Disse var Disjons sønner: Hemdan, Esjban, Jitran og Keran.
27 Disse var Esers sønner: Bilhan, Sa’avan og Akan.
28 Disse var Disjans sønner: Us og Aran.
29 Disse var høvdingene blant horittene: høvdingen Lotan, høvdingen Sjobal, høvdingen Sibon, høvdingen Ana,
30 høvdingen Disjon, høvdingen Eser og høvdingen Disjan. Dette var høvdingene blant horittene i Se’irlandet, høvdingene nevnt hver for seg.
31 Dette var kongene som hersket i landet Edom før det var noen konge som hersket over Israels barn:
32 Bela, Beors sønn, var konge i Edom, og navnet på byen hans var Dinhaba.
33 Da Bela døde, ble Jobab, sønn av Serah fra Bosra, konge etter ham.
34 Da Jobab døde, ble Husjam fra Teman konge etter ham.
35 Da Husjam døde, ble Hadad, Bedads sønn, konge etter ham. Det var han som overfalt Midjan på Moabsletten. Navnet på byen hans var Avit.
36 Da Hadad døde, ble Samla fra Masreka konge etter ham.
37 Da Samla døde, ble Saul fra Rehobot ved elven konge etter ham.
38 Da Saul døde, ble Ba’al-Hanan, Akbors sønn, konge etter ham.
39 Da Ba’al-Hanan, Akbors sønn, døde, ble Hadar konge etter ham. Navnet på byen hans var Pa’u. Navnet på hans kone var Mehetabel, som var datter av Matred, Mesahabs datter.
40 Dette var navnene på Esaus -høvdinger, ut fra sine slekter og ut fra sine steder, nevnt med sine navn: høvdingen Timna, høvdingen Alva, høvdingen Jetet,
41 høvdingen Oholibama, høvdingen Ela, høvdingen Pinon,
42 høvdingen Kenas, høvdingen Teman, høvdingen Mibsar,
43 høvdingen Magdiel og høvdingen Iram. Disse var høvdingene i Edom, etter bostedene sine i det landet de eide. Esau var far til edomittene.
Kapittel 37
1 Jakob bodde i det landet der hans far hadde levd som fremmed, i Kanaans land.
2 Dette er Jakobs slektsbok. Da Josef var sytten år gammel, gjette han småfeet sammen med brødrene sine. Gutten var sammen med sønnene til Bilha og sønnene til Silpa, sin fars koner. Josef talte ondt om dem til sin far.
3 Israel elsket Josef mer enn alle sine barn, for han var sønnen han hadde fått i sin alderdom. Til ham fikk han lagd en fotsid og langermet kjortel.
4 Men da hans brødre så at faren elsket ham mer enn alle brødrene, hatet de ham, og de kunne ikke holde fred med ham.
5 Josef hadde en drøm, og han fortalte den til sine brødre. Da hatet de ham enda mer.
6 Så sa han til dem: «Dere må høre på denne drømmen jeg har hatt:
7 Se, vi holdt på å binde kornbånd på åkeren. Og se, kornbåndet mitt reiste seg og ble stående. Kornbåndene deres sto i ring rundt og falt ned for kornbåndet mitt.»
8 Hans brødre sa til ham: «Skal du virkelig være konge over oss? Skal du virkelig herske over oss?» Så hatet de ham enda mer for drømmene hans og for det han sa.
9 Så hadde han enda en drøm, og han fortalte den til sine brødre. Han sa: «Se, jeg har hatt enda en drøm. Og se, solen, månen og elleve stjerner falt ned for meg.»
10 Han fortalte det til sin far og sine brødre. Men hans far skjente på ham og sa til ham: «Hva er det for en drøm du har hatt? Skal din mor og jeg og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?»
11 Hans brødre var misunnelige på ham, men hans far la seg dette ordet på sinne.
12 Så dro hans brødre av sted for å gjete farens småfe i Sikem.
13 Israel sa til Josef: «Gjeter ikke dine brødre småfeet i Sikem? Kom, jeg vil sende deg til dem.» Og han sa til ham: «Her er jeg.»
14 Så sa han til ham: «Gå og se om det står godt til med dine brødre og med småfeet, og kom så tilbake til meg med beskjed!» Så sendte han ham ut fra Hebrondalen, og han dro til Sikem.
15 En mann fant ham mens han flakket omkring på marken. Mannen spurte ham og sa: «Hva er det du leter etter?»
16 Da sa han: «Jeg leter etter mine brødre. Jeg ber deg, si meg hvor de gjeter!»
17 Mannen sa: «De har brutt opp herfra, for jeg hørte dem si: La oss dra til Dotan!» Så dro Josef etter sine brødre og fant dem i Dotan.
18 Da de fikk se ham på lang avstand, før han hadde kommet bort til dem, ble de enige om å drepe ham med list.
19 Så sa de til hverandre: «Se, der kommer denne drømmenes herre.
20 Så kom nå, la oss slå ham i hjel og kaste ham i en brønn! Så kan vi si: Et vilt dyr har fortært ham. Så kan vi se hva det blir av drømmene hans.»
21 Men Ruben hørte det, og han fridde ham fra hendene deres og sa: «La oss ikke ta livet av ham!»
22 Ruben sa til dem: «Dere må ikke utøse blod, men kast ham i denne brønnen her i ødemarken, og legg ikke hånd på ham!» Han ville nemlig fri ham ut av hendene deres og føre ham tilbake til sin far.
23 Da Josef kom til sine brødre, skjedde det: De tok av ham kjortelen, den fargerike kjortelen som han hadde på seg.
24 Så tok de ham og kastet ham i brønnen. Brønnen var tom. Det var ikke vann i den.
25 Så satte de seg ned for å holde måltid. Da løftet de blikket og så, og se, der var det en flokk ismaelitter. De kom fra Gilead, og de hadde lastet kamelene sine med krydder, balsam og myrra, og var på vei ned til Egypt.
26 Da sa Juda til sine brødre: «Hvilket utbytte har vi av å slå vår bror i hjel og skjule blodet hans?
27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og la oss ikke legge hånd på ham! Han er jo vår bror, og han er av vårt eget kjøtt.» Brødrene hørte på ham.
28 Så kom handelsmennene fra Midjan forbi. Brødrene dro Josef opp og løftet ham ut av brønnen, og så solgte de ham til ismaelittene for tjue sekel sølv. De tok Josef med til Egypt.
29 Ruben gikk tilbake til brønnen, og se, Josef var ikke i brønnen. Da flerret han i stykker klærne sine.
30 Han gikk tilbake til brødrene og sa: «Gutten er ikke der lenger, og jeg, hvor skal jeg gå?»
31 Så tok de kjortelen til Josef, slaktet en geitekilling og dyppet kjortelen i blodet.
32 Den fargerike kjortelen tok de med til sin far og sa: «Vi har funnet denne. Kjenner du den igjen, om det er din sønns kjortel eller ikke?»
33 Han kjente den igjen og sa: «Det er kjortelen til min sønn. Et vilt dyr har fortært ham. Josef har helt sikkert blitt revet i stykker.»
34 Så flerret Jakob klærne sine, bandt sekkestrie rundt livet og sørget over sin sønn i mange dager.
35 Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å la seg trøste. Han sa: «For sørgende må jeg fare ned i dødsriket til min sønn.» Slik gråt hans far over ham.
36 I Egypt solgte midjanittene ham til Potifar, en hoffmann hos farao og øverstkommanderende for livvakten.
Kapittel 38
1 Det skjedde på den tiden at Juda skilte lag med sine brødre og dro ned til en adullamitt ved navn Hira.
2 Der fikk Juda se datteren av en kanaaneer ved navn Sjua. Han tok henne til ekte og gikk inn til henne.
3 Hun ble med barn og fødte en sønn, og han kalte ham med navnet Er.
4 Igjen ble hun med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham med navnet Onan.
5 Enda en gang ble hun med barn og fødte en sønn og kalte ham med navnet Sjela. Juda var i Kesib da hun fødte ham.
6 Så tok Juda en kone til Er, sin førstefødte. Navnet hennes var Tamar.
7 Men Er, Judas førstefødte, var ond i Herrens øyne, og Herren drepte ham.
8 Juda sa til Onan: «Gå inn til din brors kone og ta henne til ekte i din brors sted, og oppreis et avkom for din bror!»
9 Men Onan visste at avkommet ikke ville bli hans. Da han gikk inn til sin brors kone, skjedde det at han lot sæden gå til spille på jorden, så han ikke skulle gi noe avkom til sin bror.
10 Det han hadde gjort var ondt i Herrens øyne. Derfor drepte Han ham også.
11 Da sa Juda til sin svigerdatter Tamar: «Bo som enke i din fars hus til min sønn Sjela er blitt voksen.» For han sa: «Ellers kommer også han til å dø som sine brødre.» Tamar dro av sted og bodde i sin fars hus.
12 Mange dager senere døde Sjua, Judas kone. Juda ble trøstet og dro opp til saueklipperne sine i Timna, han og vennen hans, adullamitten Hira.
13 Det ble fortalt til Tamar: «Se, din svigerfar er på vei opp til Timna for å klippe sauene sine.»
14 Da fikk hun av seg enkeklærne, og dekket seg med et slør som hun hyllet seg inn i. Så satte hun seg ved porten til Enajim, som er ved veien til Timna, for hun så at Sjela var blitt voksen, men hun var likevel ikke gitt ham som kone.
15 Da Juda fikk se henne, gikk han ut fra at hun var en prostituert, for hun hadde dekket ansiktet.
16 Så gikk han bort til henne der ved veien og sa: «La meg få komme inn til deg!» For han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Så sa hun: «Hva vil du gi meg for at du skal få komme inn til meg?»
17 Han sa: «Jeg skal sende deg et kje fra småfeet.» Da sa hun: «Vil du gi meg et pant inntil du sender den?»
18 Da sa han: «Hva skal jeg gi deg som pant?» Hun sa: «Ditt signet og din snor, og staven du har i hånden.» Så ga han henne alt dette og gikk så inn til henne. Og hun ble med barn ved ham.
19 Så sto hun opp og gikk bort. Hun la av seg sløret og tok på seg enkeklærne sine.
20 Juda sendte kjeet med sin venn adullamitten for å få pantet tilbake fra kvinnens hånd. Men han kunne ikke finne henne.
21 Da spurte han mennene på stedet og sa: «Hvor er den tempelprostituerte i Enajim, hun som satt ved veien?» Og de sa: «Det har ikke vært noen tempelprostituert her.»
22 Da vendte han tilbake til Juda og sa: «Jeg kan ikke finne henne. Også mennene på stedet sa at det ikke var noen tempelprostituert der.»
23 Da sa Juda: «La henne bare ta dette og ha det for seg selv, så vi ikke får skam på oss. For jeg sendte dette kjeet, og du fant henne ikke.»
24 Det skjedde rundt tre måneder senere at det ble sagt til Juda: «Din svigerdatter Tamar har utgitt seg som prostituert. Og se, nå har hun også blitt med barn gjennom sitt horeliv.» Da sa Juda: «Før henne ut og la henne brennes!»
25 Da hun ble ført ut, sendte hun bud på sin svigerfar og sa: «Det er med den mannen som eier alt dette, jeg er med barn.» Hun sa: «Finn ut hvem som eier alt dette, signetringen, snoren og staven.»
26 Juda kjente dem igjen og sa: «Hun har vært mer rettferdig enn jeg, for jeg har ikke gitt henne til min sønn Sjela.» Og han hadde ikke samliv med henne flere ganger.
27 Det skjedde da tiden var inne til å føde, se, da var det tvillinger i hennes morsliv.
28 Da hun fødte, skjedde det at den ene rakte hånden fram. Da tok jordmoren en skarlagenfarget tråd, bandt den rundt hånden hans og sa: «Denne kom ut først.»
29 Så skjedde det at han dro hånden til-bake, og se, hans bror kom ut. Og hun sa: «Hvordan har du brutt deg gjennom? Dette gjennombruddet skal komme over deg!» Derfor kalte hun ham med navnet Peres.
30 Etterpå kom hans bror ut, han som hadde den skarlagenfargede tråden rundt hånden. Han ble kalt med navnet Serah.
Kapittel 39
1 Josef var blitt tatt med ned til Egypt, og Potifar kjøpte ham fra ismaelittene som hadde tatt ham med ned dit. Potifar var faraos hoffmann, en egypter. Han var også øverstkommanderende for livvakten.
2 Herren var med Josef, og han ble en mann som hadde framgang. Han var i huset til sin herre egypteren.
3 Hans herre så at Herren var med ham, og at Her-ren lot det lykkes, alt det han hadde hånd om.
4 Derfor fant Josef velvilje i hans øyne, og han gikk ham til hånde. Så gjorde han Josef til tilsynsmann over hele sitt hus. Alt han eide, lot han ham få hånd om.
5 Slik ble det at fra den tiden han gjorde ham til tilsynsmann over hele sitt hus og alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse hvilte over alt han hadde i huset og på marken.
6 Slik overlot han alt han eide i Josefs hånd. Selv fulgte han ikke med på noe, bortsett fra brødet han spiste. Josef var vakker av skikkelse og utseende.
7 Etter alt dette skjedde det at hans herres kone rettet sine øyne mot Josef, og hun sa: «Ligg med meg!»
8 Men han avslo og sa til sin herres kone: «Se, min herre følger ikke med på noe i huset, og alt han eier har han latt meg ta hånd om.
9 Det er ingen som er større enn meg i dette huset. Han har ikke forbeholdt noe for seg selv, bortsett fra deg, for du er hans kone. Hvordan kan jeg da gjøre en så stor ondskap og synde mot Gud?»
10 Og slik gikk det til at hun talte til Josef dag etter dag, men han lydde henne ikke, så han lå med henne eller var sammen med henne.
11 Men så skjedde det en gang at Josef gikk inn i huset for å gjøre arbeidet sitt, og ingen av mennene i huset var inne.
12 Da grep hun tak i kappen hans og sa: «Ligg med meg!» Men han lot kappen sin bli igjen i hånden hennes, flyktet av sted og fór ut.
13 Da hun så at han hadde latt kappen sin bli igjen i hånden hennes og flyktet ut,
14 ropte hun på mennene i huset, og hun talte til dem og sa: «Se, han har ført til oss en hebreer for å vanære oss. Han kom inn for å ligge med meg, og jeg ropte med høy røst.
15 Det skjedde da han hørte at jeg hevet røsten og ropte, at han lot kappen sin være igjen hos meg, og så flyktet han av sted og fór ut av huset.»
16 Så tok hun vare på kappen hans til hans herre kom hjem.
17 Så talte hun med de samme ordene til ham, og sa: «Den hebraiske tjeneren som du har ført til oss, kom inn til meg for å vanære meg.
18 Det skjedde da jeg hevet røsten og ropte, at han lot kappen sin bli igjen hos meg og flyktet ut av huset.»
19 Slik gikk det til at hans herre fikk høre hva hans kone fortalte ham da hun sa: «Dette gjorde din tjener med meg.» Da ble hans vrede opptent,
20 og Josefs herre grep Josef og satte ham i fengslet, et sted der kongens fanger ble holdt fanget. Og han ble der i fengslet.
21 Men Herren var med Josef og viste ham barmhjertighet. Han lot ham finne velvilje i fangevokterens øyne.
22 Fangevokteren lot Josef ta hånd om alle fangene som var i fengslet. Uansett hva de gjorde der, så ble det gjort under hans ansvar.
23 Fangevokteren så ikke etter noe som Josef hadde fått hånd om, for Herren var med ham. Uansett hva han gjorde, lot Herren det lykkes.
Kapittel 40
1 Etter dette skjedde det at hovmesteren og bakeren til kongen i Egypt syndet mot sin herre, kongen i Egypt.
2 Farao ble vred på de to hoffmennene sine, den øverste hovmesteren og den øverste bakeren.
3 Så satte han dem i forvaring i huset til øverst-kommanderende for livvakten, i fengslet, på det stedet der Josef satt fanget.
4 Øverstkommanderende for livvakten overlot dem til Josef, og han gikk dem til hånde. Så ble de sittende i forvaring noen dager.
5 Både hovmesteren og bakeren til kongen i Egypt hadde en drøm mens de var fanget i fengslet. Hver av dem drømte hver sin natt, og hver drøm hadde sin egen tydning.
6 Josef kom inn til dem om morgenen og så på dem, og han så at de var mismodige.
7 Så spurte han faraos hoffmenn, som sammen med ham var i forvaring i hans herres hus, og sa: «Hvorfor ser dere så triste ut i dag?»
8 De sa til ham: «Vi har begge hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den.» Så sa Josef til dem: «Er det ikke Gud som har tydningene? Fortell dem nå til meg!»
9 Den øverste hovmesteren fortalte drøm-men sin til Josef og sa til ham: «Se, i drømmen min sto det et vintre foran meg.
10 På vintreet var det tre grener. Straks det skjøt knopper, sprang blomstene ut, og klasene bugnet av modne druer.
11 Så hadde jeg begeret til farao i hånden. Jeg tok druene, presset dem ut i faraos beger og satte begeret i hånden til farao.»
12 Josef sa til ham: «Dette er tydningen av den: De tre grenene er tre dager.
13 Innen tre dager skal farao løfte ditt hode og gjeninnsette deg i ditt embete. Du skal gi farao begeret i hånden, slik ordningen var før, da du var hovmesteren hans.
14 Men husk på meg når alt er vel med deg, og jeg ber deg, vis barmhjertighet mot meg! Nevn meg for farao, og få meg ut av dette huset!
15 For jeg ble jo stjålet bort fra hebre-ernes land. Heller ikke her har jeg gjort noe som skulle gi dem grunn til å kaste meg i fangehullet.»
16 Da den øverste bakeren så at tydningen var god, sa han til Josef: «Jeg var også med i drømmen min, og det var tre kurver med hvitt brød på hodet mitt.
17 I den øverste kurven var det alle slags bakervarer til farao, og fuglene åt dem opp fra kurven på hodet mitt.»
18 Da svarte Josef og sa: «Dette er tydningen: De tre kurvene er tre dager.
19 Innen tre dager skal farao løfte hodet av deg og henge deg i et tre. Fuglene skal ete kjøttet av deg.»
20 På den tredje dagen, som var faraos fødselsdag, skjedde det: Han stelte i stand en fest for alle tjenerne sine. Han løftet hodet til den øverste hovmesteren og den øverste bakeren blant tjenerne sine.
21 Den øverste hovmesteren gjeninnsatte han som hovmester, og han ga farao begeret i hånden.
22 Men den øverste bakeren hengte han, slik Josef hadde tydet for dem.
23 Likevel husket ikke den øverste hov-mesteren på Josef, men han glemte ham.
Kapittel 41
1 Da to hele år var til ende, skjedde det at farao hadde en drøm. Og se, han sto ved elven.
2 Og se, det kom sju kuer opp fra elven. De så fine ut og var fete. De beitet i sivet.
3 Og se, sju andre kuer kom etter dem opp fra elven. De var stygge å se til og magre, og de sto ved siden av de andre kuene på elvebredden.
4 De stygge og magre kuene åt opp de sju fine og fete kuene. Så våknet farao.
5 Han sovnet igjen og drømte for andre gang. Og se, sju kornaks kom opp fra samme strå, tykke og fine.
6 Og se, sju tynne aks, som var svidd av østavinden, skjøt opp etter dem.
7 De sju tynne aksene slukte de sju tykke og fulle aksene. Så våknet farao, og se, det var en drøm.
8 Det skjedde neste morgen at han ble urolig i sin ånd, og han sendte bud og kalte til seg alle spåmennene og vismennene i Egypt. Farao fortalte dem drømmene sine, men det var ingen som kunne tyde dem for farao.
9 Da talte den øverste hovmesteren til farao og sa: «I dag må jeg minne om mine synder.
10 En gang ble farao vred på tjenerne sine og satte meg i forvaring i huset til øverstkommanderende for livvakten, både meg og den øverste bakeren.
11 En natt hadde vi begge en drøm, både han og jeg. Hver av oss hadde drømmer som hadde sin egen tydning.
12 Der sammen med oss var det en ung hebreer, en tjener hos øverstkommanderende for livvakten. Vi fortalte det til ham, og han tydet drøm mene våre for oss. For hver av oss tydet han det som var meningen med drømmen.
13 Og slik han tydet den for oss, slik gikk det. Jeg ble gjeninnsatt i mitt embete, men den andre ble hengt.»
14 Da sendte farao bud og kalte til seg Josef, og de skyndte seg og førte ham opp fra fangehullet. Han barberte seg, skiftet klær og kom til farao.
15 Farao sa til Josef: «Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men jeg har hørt det er blitt sagt om deg at du kan forstå en drøm, slik at du kan tyde den.»
16 Da svarte Josef farao og sa: «Det ligger ikke i min makt; Gud skal svare farao med fred.»
17 Da sa farao til Josef: «Se, i drømmen sto jeg ved elvebredden.
18 Og se, sju kuer kom opp av elven, fete og fine. De beitet i sivet.
19 Og se, sju andre kuer kom opp etter dem, svake og veldig stygge og magre. Noe så stygt har jeg aldri sett i hele landet Egypt.
20 De magre og stygge kuene åt opp de første sju, de fete kuene.
21 Etter at de hadde satt dem til livs, kunne ingen ha visst at de hadde satt dem til livs, for de var like stygge som de hadde vært til å begynne med. Så våknet jeg.
22 Og se, i drømmen så jeg også at sju aks kom opp på ett strå, fulle og gode.
23 Og se, sju aks, inntørket, tynne og svidd av østavinden, skjøt opp etter dem.
24 De tynne aksene slukte de sju gode aksene. Jeg fortalte dette til spåmennene, men det var ingen som kunne forklare det for meg.»
25 Da sa Josef til farao: «Det er én og samme drøm farao har hatt. Gud har forklart farao hva Han kommer til å gjøre.
26 De sju gode kuene er sju år, og de sju gode aksene er sju år. Det er én og samme drøm.
27 De sju magre og stygge kuene som kom etter dem, er sju år, og de sju tomme aksene, som var svidd av østavinden, er sju år med hungersnød.
28 Dette er det jeg har talt til farao. Gud har vist farao hva Han kommer til å gjøre.
29 Se, sju år med stor overflod skal komme over hele landet Egypt.
30 Men etter dem skal det komme sju år med hungersnød, og all overfloden skal bli glemt i landet Egypt. Hungersnøden skal utarme landet.
31 Ingen vil minnes overfloden i landet, på grunn av hungersnøden som kommer etter, for den skal bli meget hard.
32 Drømmen ble gjentatt og kom to ganger for farao fordi dette er fast besluttet av Gud, og Gud skal snart gjøre det.
33 La derfor farao nå se seg ut en forstandig og vis mann, og sette ham over landet Egypt.
34 La farao gjøre dette, og la ham utpeke tilsynsmenn over landet. Han skal kreve inn en femtedel av avkastningen i landet Egypt i de sju årene med overflod.
35 La dem samle all føde i disse gode årene som kommer, og lagre kornet under faraos myndighet, og la dem ta vare på føden i byene.
36 Så skal matlageret være som forråd for landet i de sju årene med hungersnød som skal komme over landet Egypt. På den måten vil ikke landet bli lagt øde under hungersnøden.» Josef settes til å styre i Egypt
37 Dette rådet var godt i faraos øyne, og i alle hans tjeneres øyne.
38 Farao sa til tjenerne sine: «Kan vi finne en mann som denne, en som Guds Ånd bor i?»
39 Så sa farao til Josef: «Ettersom Gud har gjort alt dette kjent for deg, så finnes det ingen som er så forstandig og vis som du.
40 Du skal settes over mitt hus, og alt folket mitt skal styres etter ditt ord. Bare når det gjelder tronen, skal jeg være større enn deg.»
41 Farao sa til Josef: «Se, jeg har satt deg over hele landet Egypt.»
42 Så tok farao signetringen sin av hånden og satte den på hånden til Josef. Han kledde ham i klær av fint lin og hengte et gullkjede rundt halsen hans.
43 Han lot ham kjøre i den første vognen etter sin egen. De ropte ut foran ham: «Bøy kne!» Slik satte han Josef over hele landet Egypt.
44 Farao sa også til Josef: «Jeg er farao, og uten ditt samtykke får ingen mann løfte en hånd eller fot i hele landet Egypt.»
45 Farao kalte Josef Safenat-Panea. Han ga ham Asenat til kone, datter av Potifera, presten i On. Så dro Josef ut i hele landet Egypt.
46 Josef var tretti år gammel da han sto for faraos ansikt, kongen i Egypt. Josef dro bort fra faraos ansikt og reiste så omkring i hele landet Egypt.
47 I de sju årene med overflod bar jorden rikelig.
48 I disse sju årene samlet han all føden som var i landet Egypt, og han la den i byene. I hver by la han føden som kom fra markene rundt dem.
49 Josef lagret korn i store mengder, ja, som havets sand. Til slutt holdt han ikke regnskap lenger, for det kunne ikke regnes.
50 Før årene med hungersnød kom, fikk Josef to sønner, som Asenat fødte ham, hun som var datter av Potifera, presten i On.
51 Josef kalte den førstefødte med navnet Manasse. «For Gud har fått meg til å glemme alt mitt strev og hele min fars hus.»
52 Den andre kalte han med navnet Efraim. «For Gud har gjort meg fruktbar i det landet jeg ble plaget.»
53 Så var det slutt på de sju årene med overflod i landet Egypt.
54 De sju årene med hungersnød begynte å komme, slik Josef hadde sagt. Det var hungersnød i alle land, men i hele landet Egypt var det brød.
55 Da hele landet Egypt hadde hungersnød, ropte folket til farao om brød. Da sa farao til alle egypterne: «Gå til Josef! Det han sier dere, skal dere gjøre.»
56 Hungersnøden kom over hele landet, og Josef åpnet alle lagerhusene og solgte til egypterne. Hungersnøden ble hard i landet Egypt.
57 Fra hele jorden kom folk til Egypt for å kjøpe av Josef, for hungersnøden var hard over hele jorden. Josefs brødre reiser til Egypt
Kapittel 42
1 Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypt, sa Jakob til sine sønner: «Hvorfor ser dere bare på hverandre?»
2 Han sa: «Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp for oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.»
3 Så dro de ti brødrene til Josef ned for å kjøpe korn i Egypt.
4 Men Jakob sendte ikke Josefs bror Benjamin sammen med brødrene hans, for han sa: «Han må ikke rammes av noen ulykke.»
5 Også Israels sønner reiste sammen med dem som dro for å kjøpe, for det var hungersnød i Kanaans land.
6 Det var Josef som var hersker i landet, og det var han som solgte til alt folket i landet. Josefs brødre kom og bøyde seg ned for ham med ansiktet til jorden.
7 Josef så sine brødre og kjente dem igjen, men han opptrådte som en fremmed overfor dem og talte strengt til dem og sa til dem: «Hvor kommer dere fra?» De sa: «Fra Kanaans land for å kjøpe mat.»
8 Josef kjente sine brødre igjen, men de kjente ikke ham.
9 Da husket Josef drømmene han hadde hatt om dem, og han sa til dem: «Dere er spioner. Dere er kommet for å se hvor landet ligger åpent.»
10 De sa til ham: «Nei, min herre, dine tjenere har kommet for å kjøpe mat.
11 Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige menn. Dine tjenere er ikke spioner.»
12 Men han sa til dem: «Nei, dere har kommet for å se hvor landet ligger åpent.»
13 De sa: «Dine tjenere er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Og se, den yngste er hos vår far i dag, og én er ikke lenger til.»
14 Men Josef sa til dem: «Det er som jeg talte til dere da jeg sa: Dere er spioner.
15 På denne måten skal dere prøves: Så sant farao lever, skal dere ikke dra herfra uten at deres yngste bror kommer hit.
16 Send en av dere av sted, og la ham hente deres bror! Dere skal holdes i fengsel, for at deres ord skal prøves, om dere holder dere til sannheten. Hvis ikke – så sant farao lever – er det tydelig at dere er spioner.»
17 Så satte han dem i forvaring i tre dager.
18 På den tredje dagen sa Josef til dem: «Gjør dette, så skal dere leve, for jeg frykter Gud:
19 Hvis dere er ærlige, da skal en av deres brødre sitte igjen i forvaring. Men dere andre skal dra av sted og ta korn med hjem til hjelp i hungersnøden som har rammet deres hus.
20 Hent deres yngste bror hit til meg, så det kan bli bekreftet at deres ord er sanne, og dere skal ikke dø.» Slik gjorde de.
21 Så sa de til hverandre: «Sannelig, vi er skyldige på grunn av det vi gjorde mot vår bror. Vi så hans sjeleangst da han bønnfalt oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne nøden kommet over oss.»
22 Ruben svarte dem og sa: «Talte jeg ikke til dere og sa: Gjør ingen synd mot gutten? Men dere ville ikke høre. Se, derfor kreves nå hans blod av oss.»
23 Men de visste ikke at Josef forsto det de sa, for han brukte tolk for å tale med dem.
24 Men han snudde seg bort fra dem og gråt. Så vendte han seg til dem igjen og snakket med dem. Han tok Simeon fra dem og bandt ham framfor øynene på dem.
25 Så bød Josef at veskene deres skulle fylles med korn, at hver av dem skulle få pengene sine igjen i sekken, og at de skulle få forsyninger til reisen. Alt dette gjorde han for dem.
26 Så lesset de kornet på eslene sine og dro derfra.
27 Men da en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet fôr ved leiren, så han pengene sine. Se, der lå de, øverst i sekken.
28 Da sa han til sine brødre: «Jeg har fått pengene mine tilbake, og der ligger de, i sekken.» Da ble de grepet av angst i hjertet, og sa skjelvende til hverandre: «Hva er det Gud har gjort med oss?»
29 Så dro de til sin far Jakob i Kanaans land og fortalte ham alt det som hadde hendt dem. De sa:
30 «Mannen som er herre i landet, talte strengt til oss, og han tok oss for å spionere på landet.
31 Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn. Vi er ikke spioner.
32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke lenger til, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land .
33 Så sa mannen, han som var herre i landet, til oss: Ved dette skal jeg finne ut om dere er ærlige menn: La en av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med dere det dere trenger mot hungersnøden som har rammet deres hus, og dra av sted!
34 Ta så med deres yngste bror hit til meg! Så kan jeg finne ut at dere ikke er spioner, men at dere er ærlige menn. Jeg skal gi deres bror tilbake til dere, og dere kan drive handel i landet.»
35 Det skjedde da de tømte sekkene sine, se, da fant hver av dem pengene sine i sekken sin. Da de og deres far fikk se pengene, ble de redde.
36 Deres far Jakob sa til dem: «Dere har gjort meg barnløs. Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin med dere. Alt dette går meg imot.»
37 Da talte Ruben til sin far og sa: «Du kan drepe mine to sønner hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg. Overlat ham i mine hender, og jeg skal føre ham tilbake til deg.»
38 Men han sa: «Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død, og han er alene igjen. Hvis noen ulykke skulle ramme ham på veien dere skal dra, da ville dere føre meg gråhåret med sorg til dødsriket.» Josefs brødre vender tilbake med Benjamin
Kapittel 43
1 Hungersnøden var hard i landet. Og det skjedde da de hadde brukt opp kornet de hadde hatt med fra Egypt, at deres far sa til dem: «Dra tilbake og kjøp litt mat til oss!»
2 Men Juda talte til ham og sa: «Mannen advarte oss bestemt og sa: Dere får ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med dere.
3 Hvis du sender vår bror med oss, vil vi dra ned og kjøpe mat.
4 Men hvis du ikke vil sende ham, vil vi heller ikke dra ned. For mannen sa til oss: Dere får ikke se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med dere.»
5 Israel sa: «Hvorfor gjorde dere meg så ondt at dere fortalte mannen at dere hadde enda en bror?»
6 Men de sa: «Mannen spurte oss inngående om oss selv og vår familie, og han sa: Er deres far fortsatt i live? Har dere enda en bror? Vi fortalte ham det han ville vite. Kunne vi vite at han ville si: Ta deres bror med hit?»
7 Da sa Juda til sin far Israel: «Send gutten sammen med meg! Så vil vi bryte opp og dra av sted, så vi kan leve og ikke dø, både vi og du og våre barn.
8 Jeg skal selv være ansvarlig for ham. Av min hånd skal du kreve ham. Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg og stiller ham fram for deg, da skal jeg bære skylden for all tid.
9 For hvis vi ikke hadde drøyd så lenge, hadde vi nå vært tilbake for andre gang.»
10 Deres far Israel sa til dem: «Hvis det må være slik, så gjør dette: Ta noe av det fineste vi har i landet, og legg det i veskene deres! Ta dem med som en gave til mannen, litt balsam og litt honning, krydder og myrra, pistasjenøtter og mandler.
11 Ta dobbelt så mye penger i hånden, og ta med tilbake de pengene dere fikk igjen øverst i sekkene deres. Kanskje det var en feiltakelse.
12 Ta også med deres bror, og bryt nå opp og dra tilbake til mannen!
13 Må Gud Den Allmektige gi dere å finne medynk hos mannen, så han sender med dere deres andre bror og Benjamin. Men hvis jeg blir barnløs, så får jeg være barnløs!»
14 Så tok mennene denne gaven, de tok dobbelt så mye penger i hånden, og de hadde Benjamin med seg. Så brøt de opp og dro ned til Egypt, og så sto de framfor Josefs ansikt.
15 Da Josef så at Benjamin var sammen med dem, sa han til ham som hadde ansvar for huset hans: «Før disse mennene til huset mitt, slakt et dyr og gjør det i stand, for mennene skal holde måltid sammen med meg.»
16 Så gjorde mannen som Josef sa, og mannen tok mennene med til Josefs hus.
17 Mennene ble redde fordi de ble tatt med inn i Josefs hus, og de sa: «Det er på grunn av pengene som ble sendt tilbake i sekkene våre den første gangen, at vi blir tatt med inn, slik at han kan gå løs på oss, overfalle oss og gjøre oss til slaver sammen med eslene våre.»
18 Så gikk de bort til mannen som hadde ansvar for Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset.
19 De sa: «Herre, det er sant at vi kom ned for å kjøpe mat den første gangen.
20 Men det var slik at da vi kom til leiren og åpnet sekkene våre, se, da lå pengene til hver av oss øverst i sekkene. Pengene var der i samme vekt. Nå har vi tatt dem med tilbake.
21 Vi har også tatt andre penger med oss i hånden for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.»
22 Men han sa: «Fred være med dere, frykt ikke! Det er deres Gud og deres fars Gud som har gitt dere en skjult skatt i sekkene. Jeg har fått pengene deres.» Så førte han Simeon ut til dem.
23 Mannen tok mennene med seg inn i Josefs hus og ga dem vann. De vasket føttene sine, og han ga fôr til eslene deres.
24 Så gjorde de gaven i stand til Josef skulle komme ved middagstid, for de hadde hørt at de skulle holde måltid der.
25 Da Josef var kommet inn i huset, bar de fram til ham den gaven de hadde i hendene. De bar den inn i huset og bøyde seg til jorden for ham.
26 Så spurte han dem hvordan det sto til og sa: «Står det bra til med deres far, den gamle mannen som dere fortalte om? Er han fortsatt i live?»
27 De svarte: «Din tjener, vår far, har det godt. Han er fortsatt i live.» Så bøyde de seg og falt ned foran ham.
28 Da løftet han blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og han sa: «Er dette deres yngre bror, som dere fortalte meg om?» Og han sa: «Gud være deg nådig, min sønn!»
29 Han ble nå dypt grepet av medynk med sin bror. Derfor skyndte Josef seg å finne et sted der han kunne gråte, og han gikk inn i rommet sitt og gråt der.
30 Så vasket han ansiktet sitt og kom ut. Han behersket seg og sa: «Sett fram maten!»
31 Så dekket de særskilte bord for ham og for de andre, og for egypterne som spiste sammen med ham. For egypterne kan ikke holde måltid sammen med hebreerne, for det er en styggedom for egypterne.
32 De satt rett overfor ham, den førstefødte etter sin fødselsrett, og den yngste etter sin ungdom. Mennene så forundret på hverandre.
33 Fra det som sto foran ham, delte han ut matretter til dem, men Benjamins rett var fem ganger så stor som den de andre fikk. Så drakk de og gledet seg sammen med ham.
Kapittel 44
1 Han bød ham som hadde ansvar for huset sitt og sa: «Fyll sekkene til mennene med mat, så mye de klarer å bære, og legg pengene til hver av dem øverst i sekken hans!
2 Legg også begeret mitt, sølvbegeret, øverst i sekken til den yngste, sammen med pengene for kornet.» Så gjorde han etter det ord Josef hadde talt.
3 Ved morgengry ble mennene sendt av sted, de og eslene deres.
4 Da de var kommet ut av byen, men ennå ikke hadde reist langt, sa Josef til ham som hadde ansvar for huset hans: «Bryt opp og følg etter mennene! Når du tar dem igjen, skal du si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?
5 Er ikke dette det min herre drikker av, og som han bruker til å tyde overnaturlige varsler i? Dere gjorde ondt da dere utførte dette.»
6 Så tok han dem igjen, og han talte til dem med disse ordene.
7 De sa til ham: «Hvorfor sier min herre dette? Må det være langt fra oss at dine tjenere skulle gjøre noe slikt!
8 Se, de pengene vi fant øverst i sekkene våre, hadde vi med tilbake fra Kanaans land.Hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9 Uansett hvem av dine tjenere det blir funnet hos, han skal dø, og vi skal også være min herres slaver.»
10 Og han sa: «La det være som dere sier! Han det blir funnet hos, skal være min slave, og dere skal være uten skyld.»
11 Hver av dem skyndte seg da å løfte sekken sin ned på bakken, og hver av dem åpnet sekken sin.
12 Så lette han. Han begynte med den eldste og sluttet med den yngste. Begeret ble funnet i sekken til Benjamin.
13 Da flerret de klærne sine, og hver av dem lesset på eselet sitt og vendte tilbake til byen.
14 Juda og brødrene hans kom til Josefs hus, og han var der fremdeles. De falt til jorden foran ansiktet hans.
15 Josef sa til dem: «Hvilken gjerning er det dere har gjort? Visste dere ikke at en mann som meg kan tyde overnaturlige varsler?»
16 Da sa Juda: «Hva skal vi si til min herre? Hvordan skal vi tale? Eller hvordan skal vi rettferdiggjøre oss selv? Gud har funnet dine tjeneres misgjerning. Her er vi, min herres slaver, både vi og han som begeret ble funnet hos.»
17 Men han sa: «Må det være langt fra meg å gjøre noe slikt! Den som begeret ble funnet hos, skal være slaven min. Men dere kan i fred dra opp til deres far.»
18 Da kom Juda bort til ham og sa: «Min herre, jeg ber deg, la din tjener få tale et ord til min herre, og la ikke din vrede bli opptent mot din tjener! For du er til og med som farao.
19 Min herre spurte sine tjenere og sa: «Har dere en far eller en bror?»
20 Vi sa til min herre: «Vi har en far, en gammel mann, og et barn han fikk i høy alder. Barnet er i sin ungdom. Hans bror er død, og han er alene igjen av sin mors barn, og hans far elsker ham.»
21 Da sa du til dine tjenere: «Ta ham med hit ned til meg, så jeg kan få feste øynene mine på ham.»
22 Vi sa til min herre: «Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han skulle forlate sin far, ville hans far dø.»
23 Men du sa til dine tjenere: «Hvis ikke deres yngste bror kommer ned hit sammen med dere, skal dere ikke få se mitt ansikt igjen.»
24 Slik gikk det til at da vi dro opp til din tjener, vår far, så fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
25 Vår far sa: «Dra tilbake og kjøp litt mat til oss!»
26 Men vi sa: «Vi kan ikke dra ned igjen. Hvis vår yngste bror er med oss, da skal vi dra ned. For vi kan ikke få se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.»
27 Da sa din tjener, min far, til oss: «Dere vet selv at min kone fødte meg to sønner.
28 Den ene dro ut fra meg, og jeg sa: Sannelig, han er sikkert revet i filler. Siden har jeg ikke sett ham.
29 Men hvis dere også tar denne fra meg, og en ulykke rammer ham, vil dere føre meg gråhåret med sorg ned i dødsriket.»
30 Derfor, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss – for hans sjel er knyttet til guttens sjel –
31 da vil det skje når han ser at gutten ikke er med oss, at han kommer til å dø. Da vil dine tjenere føre din tjener, vår far, gråhåret med sorg ned i dødsriket.
32 For din tjener tok ansvaret for gutten overfor min far, og jeg sa: «Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, da skal jeg bære skylden overfor min far for all tid.»
33 Jeg ber deg, la derfor din tjener bli igjen som min herres slave i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med sine brødre.
34 For hvordan skal jeg kunne dra opp til min far hvis gutten ikke er med meg? Da får jeg bare se det onde som kommer over min far.»
Kapittel 45
1 Da klarte ikke Josef å beherske seg lenger foran alle dem som sto omkring ham, og så ropte han ut: «Alle sammen må gå ut fra meg!» Slik var det ingen andre som sto hos ham da Josef ga seg til kjenne for sine brødre.
2 Han gråt høyt, og egypterne og faraos hus hørte det.
3 Da sa Josef til sine brødre: «Jeg er Josef, lever min far fortsatt?» Men hans brødre klarte ikke å svare ham, for de sto skrekkslagne foran hans ansikt.
4 Josef sa til sine brødre: «Jeg ber dere, kom nærmere!» Da kom de nærmere. Så sa han: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.
5 Men nå skal dere ikke sørge eller være harme på dere selv fordi dere solgte meg hit. For Gud sendte meg foran dere for å berge liv.
6 For nå har det vært to år med hungersnød i landet, og det vil fremdeles gå fem år til uten at noen får pløyd eller høstet.
7 Gud sendte meg foran dere for å bevare en rest for dere på jorden, og for å berge livet deres gjennom en stor utfrielse.
8 Så det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har gjort meg til en far for farao, en herre over hele hans hus og en hersker over hele landet Egypt.
9 Skynd dere og dra opp til min far og si til ham: «Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg uten å drøye!
10 Du skal bo i landet Gosen, og du skal være i nærheten av meg, du og dine barn, dine barnebarn, småfeet og storfeet ditt og alt som ellers tilhører deg.
11 Der skal jeg sørge for deg, så ikke du og ditt hus og noe annet du har skal oppleve fattigdom. For det kommer enda fem år med hungersnød.»
12 Og se, deres øyne og min bror Benjamins øyne ser at det er jeg som taler til dere med min munn.
13 Dere skal fortelle min far om all min herlighet i Egypt, og om alt dere har sett. Skynd dere og hent min far ned hit!»
14 Så falt han om halsen på sin bror Benjamin og gråt, og Benjamin gråt mot halsen hans.
15 Deretter kysset han alle sine brødre og gråt over dem, og etter det talte hans brødre med ham.
16 I faraos hus hørte de nå denne nyheten, og det ble sagt: «Josefs brødre er kommet.» Dette syntes farao og tjenerne hans godt om.
17 Farao sa til Josef: «Si til dine brødre: Gjør dette: Less på dyrene og reis! Dra til Kanaans land!
18 Ta med deres far og deres husfolk og kom hit til meg! Jeg skal gi dere det gode i landet Egypt, og dere skal få spise det beste i landet.
19 Nå befaler jeg dere, gjør dette: Ta med vogner fra landet Egypt for de små hos dere og for deres koner! Ta med deres far og kom hit!
20 Se ikke med savn etter alt dere eier, for det gode i hele landet Egypt er deres.»
21 Så gjorde Israels sønner dette. Josef ga dem vogner etter faraos ord, og han ga dem forsyninger til reisen.
22 Til hver enkelt av dem ga han et sett med høytidsklær, men til Benjamin ga han tre hundre sølvstykker og fem sett med høytidsklær.
23 Til sin far sendte han dette: ti esler lastet med gode varer fra Egypt, og ti eselhopper lastet med korn, brød og mat for sin far til reisen.
24 Så sendte han sine brødre av gårde, og de dro av sted. Han sa til dem: «Ikke kom i strid med hverandre på veien!»
25 Så dro de opp fra Egypt, og de kom til Kanaans land, til sin far Jakob.
26 De talte til ham og sa: «Tenk, Josef er fortsatt i live, og han hersker over hele landet Egypt.» Men det var som om Jakobs hjerte skulle stivne til, for han kunne ikke tro dem.
27 Men da de fortalte ham om alt det Josef hadde sagt til dem, og da han fikk se vognene som Josef hadde sendt for å kjøre ham, ble det nytt liv i deres far Jakobs ånd.
28 Da sa Israel: «Dette holder. Min sønn Josef er fortsatt i live. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.»
Kapittel 46
1 Så la Israel ut på reisen med alt han eide, og han kom til Be’er-Sjeba. Der bar han fram et offer til sin far Isaks Gud.
2 Da talte Gud til Israel i syner om natten og sa: «Jakob, Jakob!» Han sa: «Her er jeg.»
3 Da sa Han: «Jeg er Gud, din fars Gud. Frykt ikke for å dra ned til Egypt, for der vil Jeg gjøre deg til et stort folk.
4 Jeg vil gå med deg ned til Egypt, og Jeg skal sannelig også føre deg opp igjen. Josef skal legge hånden på øynene dine.»
5 Da brøt Jakob opp fra Be’er-Sjeba, og Israels sønner kjørte sin far Jakob, sine små og sine koner i vognene farao hadde sendt for å kjøre ham.
6 Så tok de buskapen sin og det de eide, som de hadde skaffet seg i Kanaans land, og dro til Egypt, både Jakob og hele hans slekt sammen med ham.
7 Sine sønner og sønnesønner, sine døtre og sønnedøtre, og hele sin slekt tok han med seg til Egypt.
8 Dette er navnene på Israels barn, Jakob og hans sønner, som dro til Egypt: Jakobs førstefødte var Ruben.
9 Rubens sønner var Hanok, Pallu, Hesron og Karmi.
10 Simeons sønner var Jemuel, Jamin, Ohad, Jakin, Sohar og Saul, som var sønn av en kanaanittisk kvinne.
11 Levis sønner var Gersjon, Kehat og Merari.
12 Judas sønner var Er, Onan, Sjela, Peres og Serah, men Er og Onan døde i Kanaans land. Peres’ sønner var Hesron og Hamul.
13 Jissakars sønner var Tola, Puvva, Job og Sjimron.
14 Sebulons sønner var Sered, Elon og Jakle’el.
15 Disse var Leas sønner, som hun fødte til Jakob i Mesopotamia, i tillegg til hans datter Dina. Alle hans sønner og døtre var trettitre sjeler.
16 Gads sønner var Sifjon, Haggi, Sjuni, Esbon, Eri, Arodi og Areli.
17 Asjers barn var Jimna, Jisva, Jisvi, Beria og Serah, som var deres søster. Berias sønner var Heber og Malkiel.
18 Disse var sønnene til Silpa, henne Laban ga til sin datter Lea. Disse fødte hun til Jakob, seksten sjeler.
19 Sønnene til Rakel, Jakobs kone, var Josef og Benjamin.
20 Manasse og Efraim ble født til Josef, som var i landet Egypt. Det var Asenat som fødte dem til ham. Hun var datter av Potifera, presten i On.
21 Benjamins sønner var Bela, Beker, Asjbel, Gera, Na’aman, Ehi, Rosj, Muppim, Huppim og Ard.
22 Disse var Rakels sønner, som ble født til Jakob, fjorten sjeler i alt.
23 Dans sønn var Husjim.
24 Naftalis sønner var Jakse’el, Guni, Jeser og Sjillem.
25 Disse var sønnene til Bilha, henne Laban ga til sin datter Rakel. Hun fødte disse til Jakob, sju sjeler i alt.
26 Alle som dro sammen med Jakob til Egypt, som kom fra hans eget liv, var sekstiseks sjeler i alt. I tillegg kom Jakobs sønnekoner.
27 Josefs sønner, som ble født til ham i Egypt, var to sjeler. Alle de av Jakobs hus som dro til Egypt, var sytti sjeler.
28 Så sendte han Juda i forveien for seg til Josef, for at han skulle vise ham veien til Gosen. Så kom de til landet Gosen.
29 Josef spente for vognen sin og dro opp til Gosen for å møte sin far Israel. Da han viste seg for ham, falt han ham om halsen og gråt mot halsen hans en lang stund.
30 Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt, for du er fremdeles i live.»
31 Da sa Josef til sine brødre og til sin fars husfolk: «Jeg vil dra opp og tale til farao, og jeg vil si til ham: Mine brødre og min fars husfolk, som var i Kanaans land, har kommet til meg.
32 Mennene er gjetere, for de har hatt buskap. De har med seg småfeet og storfeet sitt og alt det de eier.
33 Det skal skje når farao kaller dere til seg og sier: Hvilket yrke har dere?
34 da skal dere svare: Dine tjenere har hatt buskap fra vår ungdom og til nå, både vi og våre fedre. Da skal dere få bo i landet Gosen. For alle som gjeter småfe er en styggedom for egypterne.»
Kapittel 47
1 Så dro Josef av sted og talte med farao, og han sa: «Min far og mine brødre, småfeet og storfeet deres og alt de eier har kommet fra Kanaans land. Nå er de i landet Gosen.»
2 Av sine brødre tok han ut fem menn og stilte dem fram for farao.
3 Da sa farao til hans brødre: «Hvilket yrke har dere?» De sa til farao: «Dine tjenere gjeter småfe, både vi og våre fedre.»
4 De sa til farao: «Vi har kommet for å bo i landet, for dine tjenere har ikke noe beite for småfeet sitt, for hungersnøden er hard i Kanaans land. Vi ber deg, la derfor dine tjenere bo i landet Gosen!»
5 Da talte farao til Josef og sa: «Din far og dine brødre har kommet til deg.
6 Landet Egypt ligger foran deg. La din far og dine brødre bo i den beste delen av landet! La dem bo i landet Gosen! Hvis du vet om noen dyktige menn blant dem, så sett dem til oppsynsmenn over buskapen min!»
7 Så førte Josef sin far Jakob inn og stilte ham foran farao. Og Jakob velsignet farao.
8 Farao sa til Jakob: «Hvor gammel er du?»
9 Jakob sa til farao: «Mine dager under vandringstiden har vært hundre og tretti år. Få og onde har mitt livs dager og år vært, og de har ikke nådd opp mot mine fedres dager og år under deres vandringstid.»
10 Så velsignet Jakob farao og gikk ut fra ham.
11 Josef lot sin far og sine brødre bosette seg i landet Egypt, og ga dem en eiendom i det beste av landet, i landet Ramses, slik farao hadde befalt.
12 Josef sørget for brød til sin far, sine brødre og hele sin fars hus, etter tallet på alle deres barn.
13 Det fantes ikke brød i hele landet, for hungersnøden var meget hard, slik at både landet Egypt og Kanaans land kom i stor nød på grunn av hungersnøden.
14 Josef samlet alle pengene som fantes i landet Egypt og i Kanaans land, det de hadde gitt for kornet de hadde kjøpt. Josef tok pengene til faraos hus.
15 Da det var slutt på pengene i landet Egypt og i Kanaans land, kom alle egypterne til Josef og sa: «Skaff oss brød, for hvorfor skulle vi dø rett foran deg? For pengene har tatt slutt.»
16 Da sa Josef: «Kom med buskapen deres, så skal jeg gi dere brød i bytte for buskapen, hvis pengene har tatt slutt.»
17 Så kom de med buskapen sin til Josef, og Josef ga dem brød i bytte for hestene, småfeet, storfeet og eslene. Slik forsørget han dem med brød i bytte for hele buskapen deres det året.
18 Da det året var omme, kom de til ham også året etter og sa til ham: «Vi vil ikke skjule for min herre at det er slutt på pengene. Min herre har også hele buskapen vår. Det er ikke noen ting igjen foran min herre, annet enn oss selv og vår jord.
19 Hvorfor skulle vi dø for dine øyne, både vi og jorden vår? Kjøp oss og jorden vår for brød, så vil vi og jorden vår være slaver for farao. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og så jorden ikke blir lagt øde.»
20 Så kjøpte Josef all jorden i Egypt til farao. For hver mann blant egypterne solgte jordeiendommene sine, siden hungersnøden tynget dem så hardt. Slik ble landet faraos eie.
21 Folket flyttet han inn i byene, fra den ene grensen av Egypt til den andre.
22 Bare prestenes jord kjøpte han ikke. For prestene fikk sitt tilmålte underhold fra farao, og de levde av det underholdet som farao ga dem. Derfor solgte de ikke jorden sin.
23 Så sa Josef til folket: «Se, i dag har jeg kjøpt både dere og jorden deres til farao. Se, her er såkorn til dere, og dere skal så i jorden.
24 Når høsten kommer, skal det være slik at dere gir en femtedel til farao. Fire femtedeler skal dere ha, til såkorn på jordene og til føde for dere, for husfolket deres, og til føde for deres barn.»
25 Da sa de: «Du har berget livet vårt. La oss finne nåde for min herres øyne, så skal vi være slaver for farao.»
26 Josef fastsatte som en lov for hele landet Egypt, helt til denne dag, at farao skulle ha en femtedel. Bare prestenes jord var unntatt fra dette, for den var ikke blitt faraos eiendom.
27 Så bodde Israel i landet Egypt, i landet Gosen. De fikk eiendom der, var fruktbare og ble meget tallrike.
28 Jakob levde i landet Egypt i sytten år. Jakobs levedager ble hundre og førtisju år.
29 Da det nærmet seg tiden da Israel skulle dø, kalte han til seg sin sønn Josef og sa til ham: «Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så ber jeg deg, legg hånden under hoften min, og vis meg barmhjertighet og trofasthet! Du må ikke begrave meg i Egypt!
30 Men la meg få hvile hos mine fedre! Før meg ut av Egypt og begrav meg på gravstedet deres!» Han sa: «Jeg skal gjøre som du har sagt.»
31 Da sa han: «Sverg på det for meg!» Og han sverget for ham. Så tilba Israel idet han bøyde seg over hodegjerdet på sengen.
Kapittel 48
1 Etter at dette hadde hendt, skjedde det at det ble sagt til Josef: «Se, din far er syk.» Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2 Det ble fortalt til Jakob: «Se, din sønn Josef kommer til deg.» Israel samlet den kraften han hadde og satte seg opp i sengen.
3 Så sa Jakob til Josef: «Den Allmektige Gud viste seg for meg i Lus i Kanaans land, og Han velsignet meg.
4 Han sa til meg: «Se, Jeg skal gjøre deg fruktbar og gjøre deg meget tallrik, og Jeg gjør deg til en skare av folkeslag. Jeg skal gi dette landet til din slekt etter deg som en evig eiendom.»
5 Se nå, de to sønnene dine, Efraim og Manasse, som ble født til deg i Egypt, før jeg kom ned til deg i Egypt, de skal være mine. Slik som Ruben og Simeon er mine, skal de være mine.
6 Men de barna du blir far til etter dem, skal være dine, men når det gjelder arven deres, skal de kalles med navnene til sine brødre.
7 Og jeg, da jeg kom fra Mesopotamia, døde Rakel ved min side i Kanaans land, bare et lite stykke vei fra Efrat. Jeg begravde henne der ved veien til Efrat, det er Betlehem.»
8 Da så Israel Josefs sønner og sa: «Hvem er disse?»
9 Josef sa til sin far: «Disse er mine sønner, som Gud har gitt meg her.» Og han sa: «Jeg ber deg, før dem bort til meg, så skal jeg velsigne dem.»
10 Israels øyne var blitt svake med alderen, så han kunne ikke se. Så Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11 Israel sa til Josef: «Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle få se ditt ansikt. Men se, nå har Gud også vist meg din slekt!»
12 Så førte Josef dem bort fra plassen ved knærne hans, og han bøyde seg ned med ansiktet mot jorden.
13 Josef tok dem begge, Efraim med sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse med sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem bort til ham.
14 Så rakte Israel fram sin høyre hånd og la den på hodet til Efraim, som var den yngste, og sin venstre hånd la han på hodet til Manasse. Slik la han hendene sine i kors, selv om Manasse var den førstefødte.
15 Han velsignet Josef og sa: «Den Gud som mine fedre vandret med – Abraham og Isak vandret for Hans ansikt – Den Gud som har vært min Hyrde fra jeg ble til og helt til denne dag,
16 Engelen, min Forløser fra alt ondt, Han velsigne guttene! I dem skal mitt navn nevnes, og mine fedre, Abrahams og Isaks navn. Må de vokse og bli store på jordens midte!»
17 Da Josef så at hans far la den høyre hånden på Efraims hode, var dette galt i hans øyne. Derfor grep han tak i hånden til sin far for å ta den bort fra Efraims hode og legge den på Manasses hode.
18 Josef sa til sin far: «Ikke slik, min far, for denne er den førstefødte. Legg din høyre hånd på hodet hans!»
19 Men hans far avviste det og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor. Likevel skal hans yngre bror bli større enn ham, og hans slekt skal bli til hedningenes fylde.»
20 Så velsignet han dem på den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og Manasse!» Slik satte han Efraim foran Manasse.
21 Så sa Israel til Josef: «Se, jeg skal dø, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til landet til deres fedre.
22 Jeg gir deg en del mer enn dine brødre, et område jeg tok fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue.»
Kapittel 49
1 Jakob kalte til seg sine sønner og sa: «Kom sammen, så jeg kan fortelle dere det som skal skje med dere i dagene som kommer:
2 Samle dere og hør, dere Jakobs sønner, og hør på Israel, deres far.
3 Ruben, du er min førstefødte, min styrke og den første av min kraft, fremst i rang og fremst i makt.
4 Ustyrlig som vann skal du ikke nå høyest, for du steg opp i din fars seng. Da skjendet du den; han gikk opp i mitt leie.
5 Simeon og Levi er brødre. Deres våpen er redskaper til vold.
6 Min sjel må ikke komme inn i deres råd. Min ære må ikke delta i deres forsamling. For i sin vrede slo de en mann i hjel, og i sin egenrådighet skar de knehasen over på en okse.
7 Forbannet være deres vrede, for den er voldsom, og deres raseri, for det er grusomt. Jeg vil skille dem i Jakob og spre dem i Israel.
8 Juda, du er den dine brødre skal prise. Din hånd skal hvile på dine fienders nakke. Din fars sønner skal falle på kne for deg.
9 Juda er en ungløve. Fra røvet bytte har du reist deg opp, min sønn. Han legger seg ned, han strekker seg ut som en løve, ja, som en løvinne, hvem kan få ham opp?
10 Kongespiret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra hans føtter, før Sjilo kommer. Ham skal alle folkeslag lyde.
11 Han binder sitt esel til vintreet, og eselfolen til den edle vinranken. Han vasker sin kledning i vin, og sin kjortel i druenes blod.
12 Hans øyne er mørkere enn vin, og Hans tenner hvitere enn melk.
13 Sebulon skal bo ved havets kyst. Han skal være en havn for skipene, og ha sin grense opp mot Sidon.
14 Jissakar er et kraftig esel, som legger seg ned under byrdene.
15 Han så at hvilen var god, og at landet var herlig. Han bøyde ryggen for å bære, og ble til en ufri slave.
16 Dan skal dømme sitt folk, som en av stammene i Israel.
17 Dan skal være en slange ved veien, en giftslange ved stien, som biter hesten i hovene, så rytteren faller bakover.
18 Jeg har ventet på Din frelse, Herre!
19 Gad, en hær skal overfalle ham, men han skal selv forfølge dem til deres hæl.
20 Margfull er maten fra Asjer, og han skal by fram fine kongelige retter.
21 Naftali er en hind som er sluppet fri. Han taler vakre ord.
22 Josef er en fruktbar vinkvist, en fruktbar vinkvist ved en kilde. Grenene strekker seg over muren.
23 Bueskytterne ga ham bitter sorg, de skjøt på ham og hatet ham.
24 Men hans bues styrke holdt, og hans henders armer ble smidige ved hendene til Jakobs Mektige, der Hyrden kommer fra, Israels Klippe,
25 ved din fars Gud, som skal hjelpe deg, og ved Den Allmektige, som skal velsigne deg med velsignelser fra Himmelen der oppe, velsignelser fra dypet som folder seg ut der nede, velsignelser fra bryster og morsliv.
26 Din fars velsignelser er blitt større enn mine forfedres velsignelser, og har nådd grensene for de evige høyder. De skal komme over Josefs hode, over issen på ham som ble fyrsten for sine brødre.
27 Benjamin er en glupsk ulv. Om morgenen eter han byttet, om kvelden deler han ut sitt rov».
28 Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far talte til dem. Og han velsignet dem. Han velsignet hver av dem med den velsignelse hver skulle ha.
29 Etterpå bød han dem og sa til dem: «Jeg skal nå forenes med mitt folk. Begrav meg sammen med mine fedre i hulen som er på jordet til hetitten Efron,
30 i hulen som er på jordet ved Makpela, som er utenfor Mamre i Kanaans land, og som Abraham kjøpte sammen med jordet til hetitten Efron, for å ha en eiendom til gravsted.
31 Der begravde de Abraham og hans kone Sara, der begravde de Isak og hans kone Rebekka, og der begravde jeg Lea.
32 Jordet og hulen som er der, ble kjøpt fra Hets sønner.»
33 Da Jakob hadde fullført å befale sine sønner, trakk han føttene opp i sengen og utåndet. Så ble han forenet med sitt folk.
Kapittel 50
1 Da bøyde Josef seg over sin fars ansikt, og han gråt over ham og kysset ham.
2 Josef bød tjenerne sine, de som var leger, å balsamere hans far. Så balsamerte legene Israel.
3 Førti dager gikk med til det, for så lang tid går med til dem som skal balsameres. Egypterne gråt over ham i sytti dager.
4 Da sørgedagene hans var over, talte Josef til faraos husfolk og sa: «Hvis jeg nå har funnet nåde for deres øyne, så tal når farao hører på, og si:
5 Min far fikk meg til å sverge, og han sa: «Se, jeg skal snart dø. I graven jeg fikk gravd for meg selv i Kanaans land, der skal du begrave meg.» Jeg ber deg, la meg derfor dra opp for å begrave min far, så vil jeg komme tilbake.»
6 Farao sa: «Dra opp og begrav din far, slik han fikk deg til å sverge.»
7 Så dro Josef opp for å begrave sin far. Sammen med ham dro alle tjenerne til farao, de eldste i hans hus og alle de eldste i landet Egypt,
8 sammen med hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus. Bare de små barna, småfeet og storfeet deres lot de bli igjen i landet Gosen.
9 Sammen med ham dro både vogner og hestfolk, og de var et meget stort reisefølge.
10 Så kom de til Goren-Ha’atad, som er på den andre siden av Jordan, og der holdt de en stor og verdig dødsklage. Han holdt sørgehøytid i sju dager over sin far.
11 Da de som bodde i landet, kanaaneerne, så sørgehøytiden ved Goren-Ha’atad, sa de: «Det er en meget dyp sorg som har rammet egypterne.» Derfor kalte de stedet med navnet Abel-Misrajim, som ligger på andre siden av Jordan.
12 Så gjorde hans sønner slik han hadde befalt dem å gjøre med ham.
13 Hans sønner førte ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpela-jordet, utenfor Mamre, stedet Abraham kjøpte sammen med jordstykket fra hetitten Efron, for å ha en eiendom til gravsted.
14 Etter at han hadde begravd sin far, vendte Josef tilbake til Egypt, både han, hans brødre og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far.
15 Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: «Kanskje Josef vil hate oss og til fulle gjengjelde alt det onde vi gjorde mot ham.»
16 Så sendte de bud til Josef og sa: «Før din far døde, bød han og sa:
17 Så skal dere si til Josef: Jeg ber deg, tilgi dine brødres overtredelse og deres synd. For de gjorde ondt mot deg. Nå ber vi at du skal tilgi overtredelsen som er gjort av tjenerne til din fars Gud.» Josef gråt da de talte til ham.
18 Så kom også hans brødre og falt ned for hans ansikt, og de sa: «Se, vi er dine tjenere.»
19 Josef sa til dem: «Frykt ikke, for er vel jeg i Guds sted?
20 Men dere, dere tenkte ut ondt mot meg. Men Gud har tenkt det til det gode, for å gjøre det som det er i dag, og å berge livet til mange mennesker.
21 Derfor skal dere ikke frykte. Jeg skal sørge for dere og deres barn.» Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.
22 Så bodde Josef i Egypt, han og hans fars hus. Josef levde i hundre og ti år.
23 Josef så Efraims barn helt til tredje ledd. Barna til Makir, Manasses sønn, ble også oppfostret på Josefs fang.
24 Josef sa til sine brødre: «Jeg skal dø. Men Gud skal sannelig se til dere og føre dere opp fra dette landet, til det landet Han tilsverget Abraham, Isak og Jakob.»
25 Så fikk Josef Israels barn til å sverge og sa: «Gud skal sannelig se til dere, og dere skal føre mine bein opp herfra.»
26 Så døde Josef, og han var hundre og ti år gammel. De balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.
