Bibelen Guds Ord

FĂžrste Mosebok

Kapittel 1

1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

2 Jorden var uformet og tom, og mĂžrket lĂ„ over dypets overflate. Og Guds Ånd svevde over vannflatene.

3 Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys.

4 Gud sÄ lyset, at det var godt. Og Gud skilte lyset fra mÞrket.

5 Gud kalte lyset Dag, og mĂžrket kalte Han Natt. SĂ„ ble det kveld, og det ble morgen den fĂžrste dagen.

6 SÄ sa Gud: «Det skal bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann.»

7 SĂ„ gjorde Gud hvelvingen og skilte vannene som var under hvelvingen fra vannene som var over hvelvingen. Og det ble slik.

8 Og Gud kalte hvelvingen Himmel. SĂ„ ble det kveld, og det ble morgen den andre dagen.

9 SÄ sa Gud: «Vannene under himmelen skal samles pÄ ett sted, og det tÞrre land skal komme til syne.» Og det ble slik.

10 Gud kalte det tÞrre landet for Jord, og oppsamlingen av vannene kalte Han Hav. Og Gud sÄ at det var godt.

11 SÄ sa Gud: «Jorden skal bÊre fram gress, planter som setter frÞ, og frukttrÊr som gir frukt etter sitt slag, og som har frÞ i seg, pÄ jorden.» Og det ble slik.

12 Jorden bar fram gress, planter som setter frÞ etter sitt slag, og trÊr som gir frukt med frÞ i seg, etter sitt slag. Og Gud sÄ at det var godt.

13 SĂ„ ble det kveld, og det ble morgen den tredje dagen.

14 SÄ sa Gud: «Det skal bli lys pÄ himmel--hvelvingen for Ä skille dagen fra natten. De skal vÊre til tegn og de skal angi Ärstider, dager og Är.

15 De skal vÊre til lys pÄ himmelhvelvingen for Ä gi lys pÄ jorden.» Og det ble slik.

16 SÄ gjorde Gud to store lys, det stÞrste til Ä rÄde om dagen og det minste til Ä rÄde om natten, ogsÄ stjernene.

17 Gud satte dem pÄ himmelhvelvingen for Ä gi lys pÄ jorden,

18 og for Ä rÄde over dagen og over natten, og for Ä skille lyset fra mÞrket. Og Gud sÄ at det var godt.

19 SĂ„ ble det kveld, og det ble morgen den fjerde dagen.

20 SÄ sa Gud: «Det skal vrimle av levende skapninger i vannene, og fuglene skal fly oppe under himmelhvelvingen over jorden.»

21 SÄ skapte Gud de store sjÞdyrene og hver levende skapning som rÞrer seg og som vrimler i vannene, hver etter sin art, og hver fugl som har vinger, hver etter sin art. Og Gud sÄ at det var godt.

22 Og Gud velsignet dem og sa: «VÊr fruktbare og bli mange! Fyll opp vannet i havene, og fuglene skal bli mange pÄ jorden.»

23 SĂ„ ble det kveld, og det ble morgen den femte dagen.

24 SÄ sa Gud: «Jorden skal bÊre fram levende skapninger etter sin art: fe og kryp og jordens villdyr, hver etter sin art.» Og det ble slik.

25 Gud gjorde jordens villdyr etter sin art, feet etter sin art og hvert kryp etter sin art. Og Gud sÄ at det var godt.

26 SÄ sa Gud: «La Oss gjÞre mennesker i VÄrt bilde, etter VÄr lignelse. De skal ha rÄderett over fiskene i havet, over fuglene i luften og over feet, over hele jorden, og over hvert kryp som rÞrer seg pÄ jorden.»

27 SĂ„ skapte Gud mennesket i sitt bilde. I Guds bilde skapte Han det. Til mann og kvinne skapte Han dem.

28 SÄ velsignet Gud dem, og Gud sa til dem: «VÊr fruktbare, bli mange, fyll opp jorden og legg den under dere! Dere skal ha rÄderett over fiskene i havet, over fuglene i luften og over hver levende skapning som rÞrer seg pÄ jorden.»

29 Gud sa: «Se, Jeg har gitt dere hver plante som setter frÞ og som finnes pÄ jordens overflate, og hvert tre som gir frukt med frÞ i. De skal vÊre til mat for dere.

30 Og til hvert dyr pÄ jorden, til hver fugl i luften og til hvert kryp som har liv pÄ jorden, har Jeg gitt hver grÞnn plante til mat.» Og det ble slik.

31 Da sÄ Gud det Han hadde gjort, og se, det var overmÄte godt. SÄ ble det kveld, og det ble morgen den sjette dagen.

Kapittel 2

1 Slik ble himmelen og jorden og hele deres hĂŠr fullfĂžrt.

2 PÄ den sjuende dagen fullendte Gud sitt verk, det Han hadde gjort, og pÄ den sjuende dagen hvilte Han fra hele sitt verk, det Han hadde gjort.

3 SÄ velsignet Gud den sjuende dagen og helliget den, for pÄ den dagen hvilte Han fra hele sitt verk, det Gud hadde skapt og formet.

4 Dette er historien om himmelen og jorden, da de ble skapt, pÄ den dag da Herren Gud gjorde jorden og himmelen,

5 fÞr det fantes noen busk pÄ marken over hele jorden, og fÞr det hadde grodd fram noen plante pÄ marken. For Herren Gud hadde ikke latt det regne pÄ jorden, og det fantes ikke noe menneske som kunne dyrke jorden.

6 Men dogg steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.

7 Og Herren Gud formet mennesket av jordens stÞv, og Han blÄste livets Ände inn i hans nesebor. Og mennesket ble en levende sjel.

8 Herren Gud plantet en hage mot Ăžst i Eden, og der satte Han mennesket som Han hadde formet.

9 Herren Gud lot hvert tre som er en lyst Ä se pÄ og godt Ä spise av, vokse opp fra jorden. Livets tre sto midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.

10 Ut fra Eden rant det en elv for Ă„ vanne hagen, og derfra delte den seg i fire hovedstrĂžmmer.

11 Navnet pÄ den fÞrste er Pisjon. Det er den som omgir hele Havilalandet, der det er gull.

12 Og gullet i det landet er godt. Der er det ogsÄ bdellium og onykssteiner.

13 Navnet pÄ den andre elven er Gihon. Det er den som omgir hele Kusj.

14 Navnet pÄ den tredje elven er Hiddekel. Det er den som renner Þst for Assyria. Den fjerde elven er Eufrat

15 SÄ tok Herren Gud Adam og satte ham i Edens hage sÄ han kunne dyrke den og ta vare pÄ den.

16 Herren Gud bÞd Adam og sa: «Av hvert tre i hagen kan du fritt ete,

17 men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. For pÄ den dag du eter av det, skal du sannelig dÞ.»

18 Og Herren Gud sa: «Det er ikke godt for Adam Ä vÊre alene. En hjelper som svarer til ham, vil Jeg gjÞre for ham.»

19 Av jorden hadde Gud formet hvert dyr pÄ marken og hver fugl i luften. Han fÞrte dem til Adam for Ä se hva han ville kalle dem. Og det Adam kalte hver levende skapning, det ble navnet den fikk.

20 SÄ ga Adam navn til alt feet, til fug-lene i luften og hvert villdyr pÄ marken. Men for Adam fantes det ingen hjelper som svarte til ham.

21 Herren Gud lot en dyp sĂžvn komme over Adam, og han sov. Da tok Han ett av ribbeina hans og fylte igjen med kjĂžtt i stedet.

22 Av det ribbeinet som Herren Gud hadde tatt fra Adam, dannet Han en kvinne, og Han fĂžrte henne til Adam.

23 Da sa Adam: «Dette er endelig bein av mine bein og kjÞtt av mitt kjÞtt. Hun skal kalles kvinne, siden hun ble tatt av mannen.»

24 Derfor skal en mann forlate sin far og mor og vĂŠre knyttet til sin kone, og de skal vĂŠre ett legeme.

25 Begge var nakne, bÄde Adam og hans kone, men de skammet seg ikke.

Kapittel 3

1 Slangen var listigere enn noe annet dyr som Herren Gud hadde gjort pÄ marken. Han sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen?»

2 Men kvinnen svarte slangen: «Vi kan ete frukten av trÊrne i hagen,

3 men om frukten pÄ treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke rÞre den, ellers skal dere dÞ.»

4 Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dÞ.

5 For Gud vet at pÄ den dagen dere eter av det, skal Þynene deres bli Äpnet. Dere skal bli slik som Gud og kjenne godt og ondt.»

6 Da kvinnen sÄ at treet var godt Ä ete av, at det var en lyst for Þynene og et tre til begjÊr siden det kunne gi forstand, tok hun av frukten og Ät. Hun ga ogsÄ sin mann, som var hos henne, og han Ät.

7 Da ble Þynene Äpnet pÄ dem begge, og de skjÞnte at de var nakne. De flettet sammen fikenblad og dekket seg nedentil.

8 De hÞrte da lyden av Herren Gud som gikk omkring i hagen pÄ den svale tiden av dagen, og Adam og hans kone gjemte seg for Herren Guds ansikt mellom trÊrne i hagen.

9 Da kalte Herren Gud pÄ Adam og sa til ham: «Hvor er du?»

10 Han svarte: «Jeg hÞrte stemmen Din i hagen, og jeg ble redd fordi jeg var naken, sÄ jeg gjemte meg.»

11 Da sa Han: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du ett av det treet som Jeg forbÞd deg Ä ete av?»

12 Da sa Adam: «Kvinnen som Du ga meg til Ä vÊre sammen med meg, hun ga meg av treet, og jeg Ät.»

13 Herren Gud sa til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen sa: «Slangen forfÞrte meg, og jeg Ät.»

14 SÄ sa Herren Gud til slangen: «Fordi du har gjort dette, skal du vÊre forbannet framfor alt feet, og framfor hvert dyr pÄ marken. PÄ buken skal du krype, og stÞv skal du ete alle ditt livs dager.

15 Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din ĂŠtt og hennes Ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse Hans hĂŠl.»

16 Til kvinnen sa Han: «Jeg skal gjÞre din smerte overmÄte stor, ogsÄ i ditt svangerskap. Med smerte skal du fÞde barn. Din lyst skal stÄ til din mann, men han skal rÄde over deg.»

17 Til Adam sa Han: «Fordi du fulgte din kones rÞst og Ät av treet som Jeg ga deg et bud om og sa: «Du skal ikke ete av det», sÄ skal jorden vÊre forbannet for din skyld. Med smerte skal du ete av den alle ditt livs dager.

18 Torner og tistler skal den frambĂŠre for deg, og du skal ete av markens vekster.

19 I ditt ansikts sved skal du ete ditt brÞd, inntil du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt. For stÞv er du, og til stÞv skal du vende tilbake.»

20 Adam kalte sin kone Eva, for hun ble mor til alle som lever.

21 Herren Gud lagde kjortler av skinn til Adam og hans kone, og Han kledde dem.

22 SÄ sa Herren Gud: «Se, mennesket er blitt som en av Oss til Ä kjenne godt og ondt. Bare han nÄ ikke rekker ut hÄnden og eter av livets tre, sÄ han lever evig.»

23 Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for Ă„ dyrke den jorden han selv var tatt av.

24 SĂ„ drev Han mennesket ut, og Han satte kjeruber Ăžst for Edens hage og et flammende sverd som svingte i alle retninger, for Ă„ vokte veien til livets tre.

Kapittel 4

1 Adam hadde samliv med sin kone Eva, og hun ble med barn og fÞdte Kain og sa: «Jeg har fÄtt en mann fra Herren.»

2 SĂ„ fĂždte hun igjen, og fikk hans bror Abel. Abel ble sauegjeter, men Kain ble jordbruker.

3 Etter en tid skjedde det at Kain brakte Her-ren et offer av markens grĂžde.

4 Abel brakte ogsÄ et offer av det fÞrstefÞdte av smÄfeet sitt og av fettet pÄ dem. Herren sÄ med velbehag pÄ Abel og hans offer.

5 Men pÄ Kain og hans offer sÄ Han ikke med velbehag. Da ble Kain meget vred, og slo blikket ned.

6 SÄ sa Herren til Kain: «Hvorfor er du sÄ vred? Og hvorfor slÄr du blikket ned?

7 Har du godt i sinne, kan du ikke da se frimodig opp? Men hvis du ikke har godt i sinne, ligger synden pÄ lur ved dÞren. Dens onde lyst vil fange deg, men du skal herske over den.»

8 Kain talte med sin bror Abel. SÄ skjedde det: Mens de var ute pÄ marken, gikk Kain til angrep pÄ sin bror Abel og slo ham i hjel.

9 Da sa Herren til Kain: «Hvor er din bror Abel?» Han svarte: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?»

10 Men Han sa: «Hva har du gjort? RÞsten av din brors blod roper til Meg fra jorden.

11 Derfor skal du nÄ vÊre forbannet fra jorden, som Äpnet sitt gap for Ä ta imot din brors blod fra din hÄnd.

12 NÄr du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin grÞde. En flyktning og en omstreifer skal du vÊre pÄ jorden.»

13 Kain sa til Herren: «Min skyld er stÞrre enn jeg kan bÊre!

14 Se, i dag har Du drevet meg bort fra landet. For Ditt ansikt mÄ jeg skjule meg, og jeg blir en flyktning og en omstreifer pÄ jorden. Det kan skje at hvem som helst som finner meg, slÄr meg i hjel.»

15 Men Herren sa til ham: «Derfor skal den som slÄr Kain i hjel, bli hevnet sju ganger.» Og Herren satte et merke pÄ Kain, sÄ den som fant ham, ikke skulle slÄ ham i hjel.

16 SĂ„ gikk Kain bort fra Herrens ansikt og slo seg ned i landet Nod, Ăžst for Eden.

17 Kain hadde samliv med sin kone, og hun ble med barn og fĂždte Hanok. Det skjedde at han bygde en by og kalte opp byen etter sin sĂžnn, Hanok.

18 Hanok fikk sĂžnnen Irad, og Irad fikk Mehujael. Mehujael fikk Metusjael, og Metusjael fikk Lamek.

19 Lamek tok seg to koner. Navnet pÄ den ene var Ada, og navnet pÄ den andre var Silla.

20 Ada fĂždte Jabal. Han ble stamfar til dem som bor i telt og har buskap.

21 Hans brors navn var Jubal. Han ble stamfar til alle dem som spiller pÄ lyre og flÞyte.

22 OgsĂ„ Silla fĂždte, det var Tubalkain, som var lĂŠremester for de hĂ„ndverkerne som arbeidet med bronse og jern. SĂžsteren til Tubalkain var Na’ama.

23 SÄ sa Lamek til sine to koner: «Ada og Silla, hÞr min rÞst, Lameks koner, lytt til mine ord! For jeg dreper en mann til gjengjeld for mitt sÄr, og en unggutt til gjengjeld for min skramme.

24 Om Kain skal bli hevnet sju ganger, sÄ skal Lamek bli hevnet syttisju ganger.»

25 Og Adam hadde igjen samliv med sin kone, og hun fÞdte en sÞnn og kalte ham Set: «For Gud har utsett for meg en annen livsfrukt i stedet for Abel, som Kain drepte.»

26 OgsÄ Set fikk en sÞnn, og han kalte ham Enosj. PÄ den tiden begynte de Ä pÄkalle Herrens navn.

Kapittel 5

1 Dette er Adams slektsbok. PĂ„ den dag Gud skapte mennesket, formet Han det i Guds lignelse.

2 Til mann og kvinne skapte Han dem, og Han velsignet dem og kalte dem mennesker pÄ den dag de ble skapt.

3 Adam hadde levd i hundre og tretti Ă„r, da ble han far til en sĂžnn i sin egen lignelse, etter sitt bilde, og kalte ham Set.

4 Etter at han hadde blitt far til Set, ble Adams dager Ă„tte hundre Ă„r, og han ble far til sĂžnner og dĂžtre.

5 Alle levedagene Adam fikk, ble til sammen ni hundre og tretti Är, og sÄ dÞde han.

6 Set levde i hundre og fem Är, og ble sÄ far til Enosj.

7 Etter at han hadde blitt far til Enosj, levde Set i Ă„tte hundre og sju Ă„r, og han ble far til sĂžnner og dĂžtre.

8 Alle Sets dager ble ni hundre og tolv Är, og sÄ dÞde han.

9 Enosj levde i nitti Är, og sÄ ble han far til Kenan.

10 Etter at han hadde blitt far til Kenan, levde Enosj i Ă„tte hundre og femten Ă„r, og han ble far til sĂžnner og dĂžtre.

11 Alle Enosjs dager ble ni hundre og fem Är, og sÄ dÞde han.

12 Kenan levde i sytti Är, og sÄ ble han far til Mahalalel.

13 Etter at han hadde blitt far til Mahalalel, levde Kenan i Ă„tte hundre og fĂžrti Ă„r, og han ble far til sĂžnner og dĂžtre.

14 Alle Kenans dager ble ni hundre og ti Är, og sÄ dÞde han.

15 Mahalalel levde i sekstifem Är, og sÄ ble han far til Jared.

16 Etter at han hadde blitt far til Jared, levde Mahalalel i Ă„tte hundre og tretti Ă„r, og han ble far til sĂžnner og dĂžtre.

17 Alle Mahalalels dager ble Ätte hundre og nittifem Är, og sÄ dÞde han.

18 Jared levde i hundre og sekstito Är, sÄ ble han far til Enok.

19 Etter at han hadde blitt far til Enok, levde Jared i Ă„tte hundre Ă„r, og han ble far til sĂžnner og dĂžtre.

20 Alle Jareds dager ble ni hundre og sekstito Är, og sÄ dÞde han.

21 Enok levde i sekstifem Är, og sÄ ble han far til Metusjalah.

22 Etter at Enok hadde blitt far til Metusjalah, vandret han med Gud i tre hundre Ă„r, og han ble far til sĂžnner og dĂžtre.

23 Alle Enoks dager ble tre hundre og sekstifem Ă„r.

24 Enok vandret med Gud, og sÄ ble han borte, for Gud hentet ham.

25 Metusjalah levde i hundre og Ättisju Är, sÄ ble han far til Lamek.

26 Etter at han hadde blitt far til Lamek, levde Metusjalah i sju hundre og Ă„ttito Ă„r, og han ble far til sĂžnner og dĂžtre.

27 Alle Metusjalahs dager ble ni hundre og sekstini Är, og sÄ dÞde han.

28 Lamek levde i hundre og Ättito Är, og sÄ ble han far til en sÞnn.

29 Han kalte ham Noah og sa: «Han skal trÞste oss i vÄrt arbeid og vÄre henders slit pÄ jorden Herren har forbannet.»

30 Etter at han hadde blitt far til Noah, levde Lamek i fem hundre og nittifem Ă„r, og han ble far til sĂžnner og dĂžtre.

31 Alle Lameks dager ble sju hundre og syttisju Är, og sÄ dÞde han.

32 Da Noah var fem hundre Ă„r gammel, ble Noah far til Sem, Kam og Jafet.

Kapittel 6

1 Da menneskene begynte Ă„ bli mange ut over jorden, og fikk dĂžtre, skjedde det:

2 Guds sÞnner sÄ menneskenes dÞtre, at de var vakre. Blant dem tok de seg koner, dem de selv valgte.

3 Herren sa: «Min Ånd skal ikke strides med mennesket for evig, for i sin villfarelse er det bare kjĂžd. Menneskets dager skal vĂŠre hundre og tjue Ă„r.»

4 Det var kjemper pÄ jorden i de dager, og ogsÄ senere, da Guds sÞnner gikk inn til menneskenes dÞtre, og de fÞdte dem barn. Dette var de mektige som var fra gammel tid, de navngjetne menn.

5 Da sÄ Herren at menneskets ondskap var stor pÄ jorden, og at hver hensikt i hans hjertes tanker bare var ond hele dagen.

6 Herren angret at Han hadde gjort mennes-kene pÄ jorden, og Han ble sorgfull i sitt hjerte.

7 Da sa Herren: «De menneskene Jeg har skapt, vil Jeg utslette fra jordens overflate, ja, bÄde mennesker og dyr, krypet og fuglene i luften, for Jeg angrer at Jeg skapte dem.»

8 Men Noah fant nÄde for Herrens Þyne.

9 Dette er Noahs slektsbok. Noah var en rettferdig mann, han var ulastelig blant sine samtidige. Noah vandret med Gud.

10 Noah ble far til tre sĂžnner: Sem, Kam og Jafet.

11 Men jorden var fordervet for Guds ansikt, og jorden var full av vold.

12 Gud sÄ pÄ jorden, og se, den var fordervet. For alt kjÞd hadde gjort sin vei fordervet pÄ jorden.

13 Gud sa til Noah: «Jeg har satt Meg fore Ä gjÞre slutt pÄ alt kjÞd, for ved dem er jorden blitt fylt av vold. Og se, Jeg skal Þdelegge dem sammen med jorden.

14 Bygg deg en ark av sypresstre! Lag rom i arken og dekk den med bek innvendig og utvendig!

15 Slik skal du lage den: Arken skal vĂŠre tre hundre alen lang, femti alen bred og tretti alen hĂžy.

16 Du skal lage en lysÄpning i arken, og du skal avslutte den én alen fra den Þvre kanten. Sett dÞren i siden pÄ arken. Du skal bygge arken med et nedre, et andre og et tredje dekk.

17 Og se, Jeg, ja, Jeg skal la en vannflom komme over jorden for Ä Þdelegge alt kjÞd som er under himmelen og som har livsÄnde i seg. Alt som er pÄ jorden, skal gÄ under.

18 Men Jeg skal opprette Min pakt med deg. Du skal gÄ inn i arken, du, dine sÞnner, din kone og dine sÞnners koner sammen med deg.

19 Av hver levende skapning blant alt kjĂžtt og blod skal du ta med to av hver art inn i arken, for Ă„ holde dem i live sammen med deg. De skal vĂŠre hann og hunn.

20 Av fuglene etter sine arter, av dyrene etter sine arter og av alt krypet pÄ jorden etter sine arter, skal to av hver art komme til deg for Ä bli holdt i live.

21 Du skal ta med deg av all slags spiselig mat, og du skal samle det til deg selv. Den skal vÊre til mat bÄde for deg og for dem.»

22 Slik gjorde Noah. I ett og alt gjorde han som Gud hadde befalt ham.

Kapittel 7

1 SÄ sa Herren til Noah: «Kom inn i arken, du og hele ditt hus, for Jeg har sett at du er rettferdig for Mitt ansikt i denne slekt.

2 Av hvert rent dyr skal du ta med deg sju par, en hann og en hunn, og to av de dyrene som er urene, en hann og en hunn.

3 Ta ogsÄ sju par av fuglene i luften, en hann og en hunn, for Ä holde artene i live pÄ jorden.

4 For om sju dager skal Jeg la det regne i fÞrti dager og fÞrti netter, og Jeg skal la enhver skapning som Jeg har gjort, bli utslettet fra jordens overflate.»

5 Noah gjorde i alt slik Herren hadde befalt ham.

6 Noah var seks hundre Ă„r gammel da vannflommen kom over jorden.

7 SĂ„ gikk Noah med sine sĂžnner, sin kone og sine sĂžnners koner inn i arken, bort fra vannflommen.

8 Av de rene dyrene, av de urene dyrene, av fuglene og av alt krypet pÄ jorden

9 gikk to og to inn i Noahs ark, hann og hunn, slik Gud hadde befalt Noah.

10 Det skjedde sju dager senere at vann-flommen kom over jorden.

11 Det Äret Noah var seks hundre Är, i den andre mÄneden, pÄ den syttende dagen i mÄneden, pÄ den dagen ble alle kildene i det store dypet brutt opp, og himmelens sluser ble Äpnet.

12 SĂ„ falt regnet over jorden i fĂžrti dager og fĂžrti netter.

13 Samme dag gikk Noah og Noahs sĂžnner, Sem, Kam og Jafet, og Noahs kone og de tre sĂžnnenes koner inn i arken,

14 bÄde de og alle villdyr etter sine arter, alt feet etter sine arter, alt krypet pÄ jorden etter sine arter og hver fugl etter sin art, hver fugl av hvert slag.

15 De kom til Noah inn i arken, to og to, av alt kjÞd som har livsÄnde i seg.

16 De som gikk inn, hann og hunn av alt kjĂžd, gikk inn slik Gud hadde befalt ham. Herren lukket igjen etter ham.

17 Vannflommen strĂžmmet over jorden i fĂžrti dager. Vannet steg og lĂžftet arken, og den flĂžt hĂžyt over jorden.

18 Vannet fortsatte Ä stige, og det flommet voldsomt over hele jorden, og arken flÞt bortover pÄ vannoverflaten.

19 Men vannet steg bare mer og mer pÄ jorden, og alle de hÞye fjellene overalt under himmelen ble dekket.

20 Vannet steg femten alen til, og fjellene ble helt oversvĂžmt.

21 Alt kjÞd som rÞrte seg pÄ jorden, gikk under, fugler og fe og villdyr og alt som kry-per pÄ jorden, og hvert eneste menneske.

22 Alle som hadde livsÄnde i sin nese, alle som var pÄ tÞrt land, dÞde.

23 Slik utslettet Han enhver skapning som var pÄ jorden, bÄde mennesker og fe, alt krypet og fuglene i luften. De ble utslettet fra jorden. Bare Noah og de som var sammen med ham i arken, var tilbake.

24 Vannet holdt seg hĂžyt over jorden i hundre og femti dager.

Kapittel 8

1 Men Gud husket Noah og hver le-vende skapning og hvert dyr som var sammen med ham i arken. Gud lot en vind blÄse over jorden, og vannet sank.

2 Dypets kilder og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen stanset.

3 Vannet trakk seg hele tiden bort fra jorden, etter hundre og femti dager sank vannet.

4 I den sjuende mÄneden, pÄ den syttende dagen i mÄneden, ble arken stÄende pÄ Ararat-fjellene.

5 Vannet sank stadig, helt til den tiende mÄneden. I den tiende mÄneden, pÄ den fÞrste dagen i mÄneden, kom fjell-toppene til syne.

6 Ved slutten av de fĂžrti dagene skjedde det at Noah Ă„pnet luken som han hadde lagd i arken.

7 SĂ„ sendte han en ravn av sted, og den flĂžy fram og tilbake inntil vannet var tĂžrket bort fra jorden.

8 Han sendte ogsÄ en hunndue fra seg for Ä se om vannet hadde sunket fra jordoverflaten.

9 Men duen fant ikke noe sted Ä hvile sin fot, sÄ hun vendte tilbake til ham i arken. For vannet lÄ over hele jordoverflaten. SÄ rakte han ut hÄnden og tok imot duen, og han dro henne inn til seg i arken.

10 SÄ ventet han ennÄ i sju dager, og igjen sendte han duen ut fra arken.

11 Da duen kom tilbake til ham om kvelden, se, da hadde hun et friskt olivenblad i nebbet. Da forsto Noah at vannet hadde sunket fra jorden.

12 SÄ ventet han ennÄ sju dager til og sendte duen ut igjen. Da kom hun ikke tilbake til ham mer.

13 I det seks hundre og fÞrste Äret, i den fÞrste mÄneden, pÄ den fÞrste dagen i mÄneden, skjedde det: Vannet hadde tÞrket bort fra jorden. Noah tok bort overbygget pÄ arken og sÄ ut, og se, jordoverflaten var tÞrr.

14 I den andre mÄneden, pÄ den tjuesjuende dagen i mÄneden, var jorden helt tÞrr.

15 Da talte Gud til Noah og sa:

16 «GÄ ut av arken, du og din kone og dine sÞnner og sÞnnenes koner sammen med deg.

17 Ta med deg ut hver levende skapning av alt kjÞd som er med deg, fugler og fe og alle kryp som kryper pÄ jorden, sÄ de kan utbre seg pÄ jorden, vÊre fruktbare og bli mange pÄ jorden.»

18 SĂ„ gikk Noah ut, og hans sĂžnner og hans kone og hans sĂžnners koner med ham.

19 Hvert dyr, hvert kryp, hver fugl og alt det som kryper pÄ jorden, alt etter sine slekter, kom ut av arken.

20 SÄ bygde Noah et alter for Herren, og tok av hvert rent dyr og hver ren fugl og bar fram brennoffer pÄ alteret.

21 Herren kjente den velbehagelige duften. Da sa Herren i sitt hjerte: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, selv om hver tanke i menneskets hjerte er ond fra ungdommen av. Jeg vil heller aldri mer Þdelegge hver levende skapning, slik Jeg nÄ har gjort.

22 SÄ lenge jorden bestÄr, skal sÄtid og hÞsttid, kulde og varme, vinter og sommer og dag og natt aldri opphÞre.»

Kapittel 9

1 Og Gud velsignet Noah og hans sÞnner, og Han sa til dem: «VÊr fruktbare og bli mange, og fyll opp jorden!

2 Frykt for dere og redsel for dere skal komme over hvert dyr pÄ jorden, over hver fugl i luften, over alt som rÞrer seg pÄ jorden, og over alle fiskene i havet. De er gitt i deres hÄnd.

3 Alt som rĂžrer seg og lever, skal vĂŠre til mat for dere. Jeg har gitt dere alt dette, slik Jeg ga de grĂžnne plantene.

4 Men dere skal ikke ete kjĂžtt som har sin sjel i seg, det vil si sitt blod.

5 Men sannelig, for deres eget blod som deres sjel er i, vil Jeg kreve gjengjeld. Fra hvert dyr vil Jeg kreve det, og fra hver menneskehÄnd. Fra hÄnden til hvert menneskes bror skal Jeg kreve regnskap for menneskets sjel:

6 Den som utÞser et menneskes blod, skal fÄ sitt blod utÞst av mennesker. For i Guds bilde gjorde Han mennesket.

7 Og dere, dere skal vÊre fruktbare og bli mange. Fyll opp jorden i stort antall, og dere skal formere dere pÄ den.»

8 SĂ„ talte Gud til Noah og hans sĂžnner, som var hos ham, og sa:

9 «Og Jeg, se, Jeg vil opprette Min pakt med dere og deres etterkommere,

10 og med hver levende skapning som er hos dere, fuglene, feet og hvert villdyr pÄ jorden som er hos dere, med alle som kom ut av arken, hvert dyr pÄ jorden.

11 Slik oppretter Jeg Min pakt med dere: Aldri mer skal alt kjÞd bli utslettet ved en vannflom. Aldri mer skal en vannflom Þdelegge jorden.»

12 Gud sa: «Dette er tegnet pÄ pakten Jeg oppretter mellom Meg og deg, og med hver levende skapning som er hos deg, for alle slekter i evighet:

13 Jeg setter regnbuen Min i skyen, og den skal vÊre til tegn pÄ pakten mellom Meg og jorden.

14 Og det skal skje, nÄr Jeg samler skyer over jorden, skal regnbuen komme til syne i skyene.

15 Da skal Jeg minnes Min pakt, som er opprettet mellom Meg og dere og hver levende sjel i alt kjĂžd. Vannet skal aldri mer bli til en flom som utsletter alt kjĂžd.

16 Regnbuen skal vÊre i skyen, og Jeg skal se pÄ den for Ä minnes den evige pakten mellom Gud og hver levende sjel i alt kjÞd, som er pÄ jorden.»

17 Gud sa til Noah: «Dette er tegnet pÄ pakten Jeg har opprettet mellom Meg og alt kjÞd som er pÄ jorden.»

18 Noahs sĂžnner som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet. Kam var far til Kanaan.

19 Disse tre var Noahs sĂžnner, og fra disse ble hele jorden befolket.

20 Noah begynte som bonde, og han plantet en vingÄrd.

21 SĂ„ drakk han av vinen og ble drukken, og han kledde seg naken i teltet sitt.

22 Kam, far til Kanaan, sÄ sin fars nakenhet, og han fortalte det til de to brÞdrene sine utenfor.

23 Men Sem og Jafet tok et klesplagg, la det pÄ begge skuldrene sine, og gikk baklengs inn og dekket sin fars nakenhet. Ansiktet deres var vendt bort, og de sÄ ikke sin fars nakenhet.

24 Da Noah vÄknet opp av rusen, fikk han vite hva hans yngste sÞnn hadde gjort mot ham.

25 Da sa han: «Forbannet vÊre Kanaan! Slavenes slave skal han vÊre for sine brÞdre.»

26 SÄ sa han: «Lovet vÊre Herren, Sems Gud, og mÄ Kanaan vÊre hans slave!

27 MÄ Gud gjÞre Jafet stor, og mÄ han bo i Sems telt! Og mÄ Kanaan vÊre hans slave!»

28 Noah levde i tre hundre og femti Ă„r etter vannflommen.

29 Alle Noahs dager ble ni hundre og femti Ă„r, fĂžr han dĂžde.

Kapittel 10

1 Dette er slektsboken for Noahs sĂžnner: Sem, Kam og Jafet. Etter vannflommen ble det fĂždt dem sĂžnner.

2 Jafets sĂžnner var Gomer, Magog, Madai, Javan, Tubal, Mesjek og Tiras.

3 Gomers sĂžnner var Asjkenas, Rifat og Togarma.

4 Javans sĂžnner var Elisja, Tarsis, Kittim og Dodanim.

5 Fra disse spredte hedningenes kystbefolkning seg innover i landene sine, hvert folk med sitt tungemÄl og sine slekter, i sine egne folkeslag.

6 Kams sĂžnner var Kusj, Misrajim, Put og Kanaan.

7 SĂžnnene til Kusj var Seba, Havila, Sabta, Rama og Sabteka. Ramas sĂžnner var Saba og Dedan.

8 Kusj fikk sÞnnen Nimrod, som var den fÞrste mektige mann pÄ jorden.

9 Han ble en stor jeger for Herren. Der-for blir det sagt: «Som Nimrod, den store jegeren for Herren.»

10 Hans rike fikk sin begynnelse i Babel, Erek, Akkad og Kalne i Sinearlandet.

11 Fra dette landet dro han til Assyria og bygde Ninive, Rehobot-Ir, Kalah

12 og Resen mellom Ninive og Kalah. Resen er den stĂžrste byen.

13 Misrajim ble far til luderne, anamerne, lehaberne, naftukerne,

14 patruserne og kaslukerne. Fra ham kom filisterne og kaftorene.

15 Kanaan fikk sĂžnnen Sidon, sin fĂžrstefĂždte, og Het,

16 og ble far til jebusittene, amorittene og girgasjittene,

17 hevittene, arkittene, sinittene,

18 arvadittene, semarittene og hamatittene. Senere ble kanaaneernes slekter spredt videre ut.

19 Kanaaneernes grense gikk fra Sidon i retning mot Gerar, helt til Gasa. Derfra i retning mot Sodoma, Gomorra, Adma og Sebojim, helt til Lesja.

20 Dette var Kams sÞnner, etter sine slekter, etter sine tungemÄl, i sine land og i sine folkeslag.

21 Det ble ogsÄ fÞdt barn til Sem, han som var stamfar til alle Ebers barn og var Jafets eldste bror.

22 Sems sĂžnner var Elam, Assur, Arpaksjad, Lud og Aram.

23 Arams sĂžnner var Us, Hul, Geter og Masj.

24 Arpaksjad fikk sĂžnnen Sjelah, og Sjelah fikk Eber.

25 Til Eber ble det fÞdt to sÞnner. Navnet pÄ den ene var Peleg, for i hans dager ble jorden delt. Hans brors navn var Joktan.

26 Joktan fikk sĂžnnene Almodad, Sjelef, Hasarmavet, Jerak,

27 Hadoram, Usal, Dikla,

28 Obal, Abimael, Saba,

29 Ofir, Havila og Jobab. Alle disse var sĂžnner av Joktan.

30 Deres bosted strakte seg fra Mesja i retning mot Sefar, fjellet i Ăžst.

31 Dette var Sems sÞnner, etter sine slekter, med sine sprÄk, i sine land og i sine folkeslag.

32 Dette var slektene til Noahs sĂžnner, etter deres avstamning i sine folkeslag. Fra disse har folkeslagene spredt seg utover jorden etter vannflommen.

Kapittel 11

1 Hele jorden hadde ett sprÄk og én tale.

2 Det skjedde da de var pÄ reise fra Þst, at de fant en slette i Sinearlandet og slo seg ned der.

3 SÄ sa de til hverandre: «Kom, la oss lage teglstein og brenne dem godt.» De brukte tegl som stein, og de brukte jordbek som mÞrtel.

4 SÄ sa de: «Kom, la oss bygge oss en by og et tÄrn som rekker helt opp til himmelen! La oss gjÞre oss selv et navn, sÄ vi ikke blir spredt ut over hele jordens overflate.»

5 Men Herren kom ned for Ä se byen og tÄrnet som menneskenes barn bygde.

6 Herren sa: «Se, folket er ett, og de har alle ett og samme sprÄk. Dette er hva de begynner Ä gjÞre. NÄ blir ingenting umulig for dem av alt de vil sette seg fore Ä gjÞre.

7 Kom, la Oss gÄ ned og forvirre sprÄket deres, sÄ den ene ikke kan forstÄ sprÄket til den andre.»

8 SÄ spredte Herren dem derfra og ut over hele jordens overflate, og de sluttet Ä bygge pÄ byen.

9 Derfor blir den kalt Babel, for der forvirret Herren sprÄket for hele jorden. Og derfra spredte Herren dem ut over hele jordens overflate.

10 Dette er Sems slektsbok. Sem var hundre Ă„r gammel og ble far til Arpaksjad to Ă„r etter vannflommen.

11 Etter at han hadde blitt far til Arpaksjad, levde Sem i fem hundre Ă„r, og han ble far til sĂžnner og dĂžtre.

12 Arpaksjad levde i trettifem Ă„r og ble far til Sjelah.

13 Etter at han hadde blitt far til Sjelah, levde Arpaksjad i fire hundre og tre Ă„r, og han ble far til sĂžnner og dĂžtre.

14 Da Sjelah hadde levd i tretti Ă„r, ble han far til Eber.

15 Etter at han hadde blitt far til Eber, levde Sjelah i fire hundre og tre Ă„r, og han ble far til sĂžnner og dĂžtre.

16 Da Eber hadde levd i trettifire Ă„r, ble han far til Peleg.

17 Etter at han hadde blitt far til Peleg, levde Eber i fire hundre og tretti Ă„r, og han ble far til sĂžnner og dĂžtre.

18 Da Peleg hadde levd i tretti Ă„r, ble han far til Re’u.

19 Etter at han hadde blitt far til Re’u, levde Peleg i to hundre og ni Ă„r, og han ble far til sĂžnner og dĂžtre.

20 Da Re’u hadde levd i trettito Ă„r, ble han far til Serug.

21 Etter at han hadde blitt far til Serug, levde Re’u i to hundre og sju Ă„r og ble far til sĂžnner og dĂžtre.

22 Da Serug hadde levd i tretti Ă„r, ble han far til Nakor.

23 Etter at han hadde blitt far til Nakor, levde Serug i to hundre Ă„r, og han ble far til sĂžnner og dĂžtre.

24 Da Nakor hadde levd i tjueni Ă„r, ble han far til Tarah.

25 Etter at han hadde blitt far til Tarah, levde Nakor i hundre og nitten Ă„r, og han ble far til sĂžnner og dĂžtre.

26 Da Tarah hadde levd i sytti Ă„r, ble han far til Abram, Nakor og Haran.

27 Dette er Tarahs slektsbok: Tarah ble far til Abram, Nakor og Haran. Haran ble far til Lot.

28 Haran dĂžde hos sin far Tarah i sitt fĂždeland, Ur i Kaldea.

29 SÄ tok Abram og Nakor seg koner. Navnet pÄ Abrams kone var Sarai, og navnet pÄ Nakors kone var Milka, datter av Haran. Haran var far til Milka og far til Jiska.

30 Men Sarai var ufruktbar. Hun hadde ingen barn.

31 Tarah tok sin sÞnn Abram og sin sÞnnesÞnn Lot, Harans sÞnn, og sin svigerdatter Sarai, sin sÞnn Abrams kone, og sÄ dro de ut fra Ur i Kaldea for Ä reise til Kanaans land. De kom til Karan og bosatte seg der.

32 Tarahs dager ble to hundre og fem Ă„r, og Tarah dĂžde i Karan.

Kapittel 12

1 Herren hadde sagt til Abram: «Dra ut fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus, til det landet som Jeg skal vise deg.

2 Jeg skal gjĂžre deg til et stort folk. Jeg skal velsigne deg og gjĂžre ditt navn stort. Og du skal bli en velsignelse.

3 Jeg skal velsigne dem som velsigner deg, og Jeg skal forbanne den som forbanner deg. Og i deg skal alle slekter pÄ jorden bli velsignet.»

4 SĂ„ dro Abram av sted, slik Herren hadde sagt til ham, og Lot gikk med ham. Abram var syttifem Ă„r gammel da han dro ut fra Karan.

5 SÄ tok Abram sin kone Sarai og sin brorsÞnn Lot og alle eiendelene de hadde samlet seg, og folket de hadde knyttet til seg i Karan, og sÄ dro de av sted for Ä reise til Kanaans land. De kom til Kanaans land,

6 og Abram dro gjennom landet og kom til stedet Sikem, helt til Mores terebinte-lund. Den gangen var kanaaneerne i landet.

7 Da viste Herren seg for Abram og sa: «Din slekt skal Jeg gi dette landet.» Der bygde han et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.

8 SÄ dro han videre derfra til fjellet Þst for Betel, og han slo opp teltet sitt med Betel i vest og Ai i Þst. Der bygde han et alter for Herren og pÄkalte Herrens navn.

9 SÄ dro Abram videre, og han fortsatte pÄ reisen mot SÞr.

10 Det ble hungersnÞd i landet, sÄ Abram dro ned til Egypt for Ä bo der. For hungersnÞden var stor i landet.

11 Det skjedde da han nÊrmet seg Egypt, at han sa til sin kone Sarai: «Se, jeg vet at du er en kvinne med et meget vakkert utseende.

12 Derfor kommer det til Ä skje nÄr egypterne fÄr se deg, at de vil si: Dette er hans kone, og sÄ vil de drepe meg. Men deg vil de la leve.

13 Jeg ber deg, si at du er min sÞster, sÄ det kan gÄ meg vel for din skyld, og jeg kan fÄ leve pÄ grunn av deg.»

14 Og slik ble det. Da Abram kom til Egypt, sÄ egypterne kvinnen, at hun var meget vakker.

15 OgsÄ faraos stormenn sÄ henne, og de talte vel om henne for farao. SÄ ble kvinnen hentet til faraos hus.

16 Han gjorde vel mot Abram for hennes skyld. Han fikk sauer, okser, esler, slaver og tjenestepiker, eselhopper og kameler.

17 Men Herren la store plager pÄ farao og hans hus for Sarai, Abrams kones skyld.

18 Da kalte farao pÄ Abram og sa: «Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun var din kone?

19 Hvorfor sa du: Hun er min sÞster? Jeg kunne ha tatt henne til meg som kone. Her har du din kone. Ta henne og dra bort!»

20 SĂ„ ga farao mennene sine bud om Abram. SĂ„ sendte de ham av sted med hans kone og alt det han eide.

Kapittel 13

1 Abram dro opp fra Egypt, han og hans kone med alt det han eide. Lot var med ham pÄ reisen mot SÞr.

2 Abram var meget rik pÄ buskap, sÞlv og gull.

3 Han fortsatte reisen sin fra SÞr og kom helt til Betel, til det stedet der han hadde slÄtt opp teltet sitt til Ä begynne med, mellom Betel og Ai,

4 til stedet med alteret han hadde bygd der fÞrste gangen. Der pÄkalte Abram Herrens navn.

5 Lot, som var med Abram, hadde ogsÄ smÄfe og storfe og telt.

6 Men landet kunne ikke livnÊre dem begge sÄ de kunne bo sammen, for de hadde sÄ store eiendommer at de ikke kunne bo sammen.

7 Det oppsto da en strid mellom gjeterne for Abrams buskap og gjeterne for Lots buskap. Den gang bodde kanaaneerne og perisittene i landet.

8 Derfor sa Abram til Lot: «Jeg ber deg, la det ikke vÊre strid mellom deg og meg, og mellom dine gjetere og mine gjetere. For vi er brÞdre.

9 Ligger ikke hele landet foran deg? Skill deg nÄ fra meg! GÄr du mot venstre, sÄ gÄr jeg mot hÞyre. Eller om du gÄr til hÞyre, sÄ gÄr jeg til venstre.»

10 Lot lÞftet blikket og sÄ hele Jordansletten, og han sÄ at det var godt med vann der. Dette var fÞr Herren Þdela Sodoma og Gomorra. Da var det som Herrens hage, som landet Egypt, helt bort til Soar.

11 Lot valgte hele Jordansletten for seg selv, og Lot dro Ăžstover. SĂ„ skiltes de fra hverandre.

12 Abram bodde i Kanaans land, og Lot bodde i byene i slettelandet. Han flyttet teltet sitt helt til Sodoma.

13 Men mennene i Sodoma var meget onde og syndet grovt mot Herren.

14 Etter at Lot hadde skilt lag med ham, sa Herren til Abram: «LÞft nÄ blikket og se fra det stedet du er, nordover, sÞrover, Þstover og vestover.

15 For hele det landet du ser, gir Jeg deg og din slekt til evig tid.

16 Og Jeg skal gjÞre din slekt lik stÞvet pÄ jor-den. Om en mann kunne telle stÞvkornene pÄ jorden, da skulle ogsÄ din slekt kunne telles.

17 StÄ opp og dra gjennom landet pÄ langs og pÄ tvers, for Jeg gir det til deg.»

18 Da flyttet Abram teltet sitt, og han dro av sted og slo seg ned ved terebintelunden i Mamre, i Hebron. Der bygde han et alter for Herren.

Kapittel 14

1 Det skjedde i de dager da Amrafelvar konge i Sinear, Arjok var konge i Ellasar, Kedor-Laomer var konge i Elam, og Tidal var konge over Gojim,

2 at de gikk til krig mot Bera, kongen i Sodoma, Birsja, kongen i Gomorra, Sjinab, kongen i Adma, Sjemeber, kongen i Sebojim og kongen i Bela, som er Soar.

3 Alle disse slo seg sammen i dalen ved Siddim, som er SaltsjĂžen.

4 I tolv Ă„r tjente de Kedor-Laomer, men i det trettende Ă„ret gjorde de opprĂžr.

5 I det fjortende Äret kom Kedor-Laomer og de kongene som var sammen med ham, og slo ned Refaim i Asjterot-Karnajim, Susim i Ham, Emim pÄ Kirjatajimsletten,

6 og horittene pĂ„ Se’irfjellet, helt til El-Paran, som ligger ved Ăždemarken.

7 SÄ vendte de tilbake og kom til En Misjpat, det er i Kadesj, og la hele amalekittenes land under seg, og ogsÄ landet til amorittene, som bodde i Haseson-Tamar.

8 Kongen i Sodoma, kongen i Gomorra, kongen i Adma, kongen i Sebojim og kongen i Bela, som er Soar, dro ut og ble med i slaget i Siddimdalen.

9 De kjempet mot Kedor-Laomer, kongen i Elam, Tidal, konge over Gojim, Amrafel, kongen i Sinear, og Arjok, kongen i Ellasar, fire konger mot fem.

10 Siddimdalen var full av groper med jordbek. Da kongene fra Sodoma og Gomorra flyktet, var det noen av dem som falt der, mens resten flyktet opp i fjellene.

11 SÄ tok de alt som var av verdi i Sodoma og Gomorra, og hele matforrÄdet deres, og dro av sted.

12 De tok ogsÄ med seg Lot, Abrams brorsÞnn, som bodde i Sodoma, sammen med det han eide, og dro av sted.

13 SĂ„ kom en som hadde flyktet og fortalte det til hebreeren Abram, for han bodde der ved terebintelunden til amoritten Mamre, Esjkols og Aners bror. De hadde en forbundspakt med Abram.

14 Da Abram fikk hÞre at hans brorsÞnn var tatt til fange, vÊpnet han sine tre hundre og atten veltrente tjenere, som var fÞdt i hans eget hus, og jagde kongene pÄ flukt helt til Dan.

15 Han delte styrkene sine og gikk mot dem om natten, og han og tjenerne hans slo dem og jagde dem pÄ flukt helt til Hoba, som ligger nord for Damaskus.

16 SÄ kom han tilbake med alt som var av verdi, og han hadde ogsÄ med seg sin brorsÞnn Lot og alt han eide, sammen med kvinnene og resten av folket.

17 Kongen i Sodoma dro ut for Ä mÞte ham i Slettedalen, som er Kongedalen, da han hadde kommet tilbake etter Ä ha slÄtt Kedor-Laomer og kongene som var sammen med ham.

18 SĂ„ kom Melkisedek, kongen i Salem, med brĂžd og vin. Han var prest for Den HĂžyeste Gud.

19 Han velsignet ham og sa: «Velsignet vÊre Abram av Den HÞyeste Gud, Han som eier himmel og jord.

20 Lovet vÊre Den HÞyeste Gud, Han som har overgitt dine fiender i din hÄnd.» Og Abram ga ham tiende av alt.

21 Kongen i Sodoma sa da til Abram: «Gi meg folket, sÄ kan du ta det som er av verdi.»

22 Men Abram sa til kongen i Sodoma: «Jeg har lÞftet min hÄnd til Herren, Den HÞyeste Gud, Han som eier himmel og jord,

23 til tegn pÄ at jeg ikke skal ta imot noen ting, fra en trÄd til en sandalrem, ikke noe som helst av det som er ditt, sÄ du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.

24 Det eneste er det de yngste av mennene har spist, og den delen som tilfaller de mennene som var med meg, Aner, Esjkol og Mamre. La dem fÄ ta sin del!»

Kapittel 15

1 Etter dette kom Herrens Ord til Abram i et syn, og det lÞd slik: «Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold, din lÞnn skal vÊre meget stor.»

2 Men Abram sa: «Herre Gud, hva vil Du gi meg? Du ser at jeg gÄr barnlÞs bort, og det blir Elieser fra Damaskus som overtar mitt hus.»

3 SÄ sa Abram: «Se, Du har ikke gitt meg barn. En som hÞrer til i mitt hus, skal arve meg.»

4 Og se, Herrens Ord kom til ham, og det lÞd slik: «Han skal ikke arve deg, men en som skal komme fra ditt eget liv, skal arve deg.»

5 SÄ tok Han ham med utenfor og sa: «Se nÄ opp mot himmelen og tell stjernene, om du klarer Ä telle dem.» SÄ sa Han til ham: «Slik skal din slekt bli.»

6 Og han trodde pÄ Herren, og Han regnet ham det til rettferdighet.

7 SÄ sa Han til ham: «Jeg er Herren, som fÞrte deg ut fra Ur i Kaldea, for Ä gi deg dette landet som arv.»

8 Og han sa: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg fÄr arve det?»

9 Da sa Han til ham: «Kom hit til Meg med en tre Är gammel kvige, en tre Är gammel geit, en tre Är gammel vÊr, en turteldue og en ung due.»

10 SÄ kom han med alt dette til Ham. Han skar dem i to pÄ langs og la hvert av stykkene rett overfor hverandre. Men fuglene skar han ikke i to.

11 Da gribbene kom ned over de dĂžde dyrene, jaget Abram dem bort.

12 Da solen var i ferd med Ä gÄ ned, kom en dyp sÞvn over Abram. Og se, gru og tett mÞrke senket seg over ham.

13 Da sa Han til Abram: «Du skal vite for visst at dine etterkommere skal vÊre fremmede i et land som ikke er deres eget. De skal trelle for folket der, og de kommer til Ä plage dem med undertrykkelse i fire hundre Är.

14 OgsÄ det folket de treller for, skal Jeg dÞmme. EtterpÄ skal de dra ut med store rikdommer.

15 Men du, du skal fare i fred til dine fedre. Du skal begraves i hĂžy alder.

16 Men i det fjerde slektsledd skal de vende tilbake hit, for amorittenes ondskap er ennÄ ikke blitt fullstendig.»

17 Det skjedde da solen gikk ned og det ble mĂžrkt, se, da viste det seg en rykende ovn og en brennende fakkel som fĂłr fram mellom stykkene av offerdyrene.

18 PÄ den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: «Til din slekt har Jeg gitt dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, elven Eufrat,

19 kenittenes, kenisittenes, kadmonittenes,

20 hetittenes, farisittenes, refaittenes,

21 amorittenes, kanaaneernes, girgasjittenes og jebusittenes land.».

Kapittel 16

1 Sarai, Abrams kone, hadde ikke fĂždt ham noen barn. Men hun hadde en egyptisk slavekvinne som het Hagar.

2 SÄ sa Sarai til Abram: «Se, Herren har hindret meg i Ä fÄ barn. Jeg ber deg, gÄ nÄ inn til min trellkvinne! Kanskje jeg kan fÄ barn ved henne.» Og Abram hÞrte pÄ Sarais rÞst.

3 SĂ„ tok Sarai, Abrams kone, sin trellkvinne Hagar og ga henne som kone til sin mann Abram. Dette var etter at Abram hadde bodd ti Ă„r i Kanaans land.

4 Han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn. Da hun sÄ at hun var med barn, ble husfruen foraktet i Hagars Þyne.

5 Da sa Sarai til Abram: «MÄtte uretten over meg komme over deg! Jeg ga min slavekvinne i din favn. Da hun sÄ at hun var med barn, ble jeg foraktet i hennes Þyne. Herren skal dÞmme mellom deg og meg.»

6 SÄ sa Abram til Sarai: «Din slavekvinne er i dine hender. GjÞr med henne det du synes godt om.» Da Sarai plaget henne, flyktet hun bort fra henne.

7 Men Herrens Engel fant henne ved en vannkilde i Þdemarken, ved kilden pÄ veien til Sjur.

8 Han sa: «Hagar, Sarais slavekvinne, hvor kommer du fra, og hvor gÄr du?» Hun svarte: «Jeg flykter bort fra min husfrue Sarais Þyne.»

9 Herrens Engel sa til henne: «Vend tilbake til din husfrue og underkast deg under hennes hÄnd!»

10 SÄ sa Herrens Engel til henne: «Jeg skal gjÞre din slekt sÄ tallrik at dens tall ikke skal kunne telles.»

11 Herrens Engel sa til henne: «Se, du er med barn, og du skal fÞde en sÞnn. Du skal kalle ham med navnet Ismael, for Herren har hÞrt deg i din fornedrelse.

12 Han skal bli som et villesel av et menneske. Hans hÄnd skal vÊre vendt mot hver mann, og hver manns hÄnd skal vÊre mot ham. Han skal bo framfor alle sine brÞdres Þyne.»

13 Da kalte hun Herren ved navn, Han som talte til henne: «Du-Er-Den-Gud-Som-Ser». For hun sa: «Har jeg da pÄ dette sted virkelig sett Ham bakfra, Han som ser meg?»

14 Derfor ble kilden kalt Lakai-Ro’i-kilden. Og se, den ligger mellom Kadesj og Bered.

15 SĂ„ fĂždte Hagar en sĂžnn for Abram. Sin sĂžnn som Hagar fĂždte, ga Abram navnet Ismael.

16 Abram var Ă„ttiseks Ă„r gammel da Hagar fĂždte Ismael til Abram.

Kapittel 17

1 Da Abram var nittini Är gammel, viste Herren seg for Abram og sa til ham: «Jeg er Den Allmektige Gud. Du skal vandre for Mitt ansikt og vÊre ulastelig.

2 Jeg skal opprette Min pakt mellom Meg og deg, og Jeg skal gjÞre deg overmÄte tallrik.»

3 Da falt Abram pÄ sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:

4 «Og Jeg, Min pakt er med deg, og du skal bli far til mange folkeslag.

5 Du skal ikke lenger kalles med navnet Abram, men ditt navn skal vĂŠre Abraham. For Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag.

6 Jeg skal gjÞre deg overmÄte fruktbar, og Jeg skal la folkeslag komme fra deg, og konger skal utgÄ fra deg.

7 Jeg skal opprette Min pakt mellom Meg og deg og din ĂŠtt etter deg i alle de slektsledd som kommer. Den skal vĂŠre en evig pakt, og Jeg skal vĂŠre Gud for deg og din ĂŠtt etter deg.

8 Jeg skal gi deg og din Êtt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kanaans land, til evig eiendom. Jeg skal vÊre Gud for dem.»

9 Gud sa til Abraham: «Og du, du skal holde Min pakt, du og din Êtt i alle de slektsledd som skal komme.

10 Dette er Min pakt som dere skal holde, pakten mellom Meg og dere og din ĂŠtt etter deg: Alt av hankjĂžnn blant dere skal omskjĂŠres.

11 Dere skal omskjÊres pÄ kjÞdet av forhuden deres, og det skal vÊre et tegn pÄ pakten mellom Meg og dere.

12 NĂ„r en sĂžnn hos dere er Ă„tte dager gammel, skal han omskjĂŠres, hvert guttebarn i hvert slektsledd, enten han er fĂždt i deres hus eller kjĂžpt med penger fra en fremmed som ikke er av din slekt.

13 BÄde han som er fÞdt i ditt hus, og han som er kjÞpt for dine penger, mÄ omskjÊres. Min pakt skal vÊre pÄ deres kjÞd som en evig pakt.

14 Men et uomskÄret guttebarn, en som ikke er omskÄret pÄ kjÞdet av sin forhud, den personen skal utryddes fra sitt folk. Han har brutt Min pakt.»

15 SÄ sa Gud til Abraham: «Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle med navnet Sarai, men Sara skal vÊre hennes navn.

16 Jeg skal velsigne henne og ogsÄ gi deg en sÞnn med henne. SÄ skal Jeg velsigne henne, og folkeslag skal komme fra henne. Konger over folkeslag skal utgÄ fra henne.»

17 Da falt Abraham ned pÄ sitt ansikt og lo, og han sa i sitt hjerte: «Kan det bli fÞdt barn til en mann som er hundre Är gammel? Og kan Sara fÞde, hun som er nitti Är?»

18 Abraham sa til Gud: «MÄ bare Ismael fÄ leve for Ditt ansikt!»

19 Da sa Gud: «Nei, din kone Sara skal fÞde deg en sÞnn, og du skal kalle ham med navnet Isak. Jeg skal opprette Min pakt med ham, til en evig pakt med hans Êtt etter ham.

20 OgsÄ din bÞnn for Ismael har Jeg hÞrt. Se, Jeg har velsignet ham, og Jeg skal gjÞre ham fruktbar og gjÞre ham overmÄte tallrik. Han skal bli far til tolv hÞvdinger, og Jeg skal gjÞre ham til et stort folk.

21 Men Min pakt skal Jeg opprette med Isak, som Sara skal fÞde til deg pÄ denne tiden neste Är.»

22 SĂ„ avsluttet Han samtalen med ham, og Gud fĂłr opp fra Abraham.

23 SÄ tok Abraham sin sÞnn Ismael, alle som var fÞdt i hans hus, og alle som var kjÞpt for hans penger, alle av hankjÞnn i Abrahams hus, og omskar kjÞdet pÄ forhuden deres samme dag, slik Gud hadde sagt til ham.

24 Abraham var nittini Är gammel da han ble omskÄret pÄ kjÞdet av for-huden sin.

25 Hans sÞnn Ismael var tretten Är gammel da han ble omskÄret pÄ kjÞdet av forhuden sin.

26 PÄ samme dag som Abraham ble omskÄret, ble ogsÄ hans sÞnn Ismael omskÄret,

27 og alle menn i hans hus, som var fÞdt i huset eller kjÞpt for penger fra en fremmed, ble omskÄret samtidig med ham.

Kapittel 18

1 SÄ viste Herren seg for ham ved terebintelunden i Mamre, mens han satt i teltÄpningen midt pÄ heteste dagen.

2 Han lÞftet blikket og sÄ, og se, tre menn sto hos ham. Da han sÄ dem, sprang han fra teltÄpningen for Ä mÞte dem, og han bÞyde seg til jorden

3 og sa: «Min Herre, hvis jeg har funnet nÄde for dine Þyne, sÄ ber jeg Deg, gÄ ikke videre forbi Din tjener.

4 Sett dere ikke imot at det blir satt fram litt vann, sÄ dere kan fÄ vaske fÞttene deres og hvile dere under treet.

5 Jeg vil hente et stykke brÞd, sÄ dere kan styrke deres hjerter. EtterpÄ kan dere gÄ videre, siden dere nÄ har besÞkt deres tjener.» De svarte: «Ja, gjÞr som du har sagt.»

6 SÄ skyndte Abraham seg inn i teltet til Sara og sa: «Skynd deg og gjÞr klar tre mÄl fint mel, kna det og lag kaker!»

7 Abraham sprang bort til buskapen, tok ut en fin og god kalv og ga den til en ung mann, som skyndte seg Ă„ lage den i stand.

8 SĂ„ tok han smĂžr, melk og kalven som han hadde lagd i stand, og satte alt fram for dem. Og han sto hos dem under treet mens de spiste.

9 SÄ sa de til ham: «Hvor er Sara, din kone?» Han svarte: «Her inne i teltet.»

10 Da sa Han: «Jeg skal sannelig komme til-bake til deg etter sÄ lang tid det tar for at et nytt menneskeliv skal bli til, og se, Sara din kone, skal da ha en sÞnn.» Men Sara lyttet fra teltÄpningen bak ham.

11 Abraham og Sara var gamle, godt oppe i Ă„rene, og Sara hadde det ikke lenger slik kvinner pleier Ă„ ha det.

12 Derfor lo Sara for seg selv og sa: «Skal jeg fÄ en slik lyst etter at jeg er blitt gammel, og nÄr min herre ogsÄ er blitt gammel?»

13 Herren sa til Abraham: «Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig fÞde barn nÄ nÄr jeg er gammel?

14 Er noe for vanskelig for Herren? Etter den fastsatte tiden skal Jeg komme tilbake til dere, etter sÄ lang tid det tar for at et nytt menneskeliv skal bli til, og Sara skal da ha en sÞnn.»

15 Men Sara nektet og sa: «Jeg lo ikke.» For hun var redd. Men Han sa: «Jo, du lo.»

16 SÄ brÞt mennene opp derfra og sÄ i retning av Sodoma, og Abraham gikk med dem for Ä sende dem av sted.

17 Herren sa da: «Skal Jeg skjule for Abraham det Jeg vil gjÞre,

18 siden Abraham sannelig skal bli et stort og mektig folk, og alle folkeslag pÄ jorden skal bli velsignet i ham?

19 For Jeg har utvalgt ham, for at han skal befale sine barn og sitt hus etter seg at de skal holde seg pÄ Herrens vei og gjÞre rettferdighet og rett, og for at Herren skal gi Abraham det Han har talt til ham om.»

20 Herren sa: «Fordi Sodomas og Gomorras klagerop er kraftig, og fordi deres synd er meget stor,

21 vil Jeg nÄ fare ned dit og se om de virkelig har gjort som det lyder i klageropet som har nÄdd Meg. Og hvis ikke, vil Jeg vite det.»

22 SĂ„ vendte mennene seg bort derfra og gikk mot Sodoma, men Abraham sto fortsatt framfor Herrens ansikt.

23 Abraham kom nÊrmere og sa: «Vil Du ogsÄ utslette den rettferdige sammen med den ugudelige?

24 Om det nÄ finnes femti rettferdige i byen, vil Du utslette stedet og ikke skÄne det, selv om det er femti rettferdige der?

25 MÄ det vÊre langt fra Deg Ä gjÞre noe slikt som dette, Ä drepe de rettferdige sammen med de ugudelige, slik at det skulle gÄ de rettferdige pÄ samme mÄte som de ugudelige. MÄ det vÊre langt fra Deg! Hele jordens Dommer, skulle ikke Han dÞmme rettferdig?»

26 Da sa Herren: «Hvis Jeg i Sodoma finner femti rettferdige i byen, da skal Jeg skÄne hele stedet for deres skyld.»

27 Abraham svarte og sa: «Se, jeg som bare er stÞv og aske, jeg har tatt meg den frihet Ä tale til Herren:

28 Om det nÄ manglet fem pÄ de femti rettferdige. Vil Du da Þdelegge hele by-en fordi det manglet fem?» Da sa Han: «Hvis Jeg finner fÞrtifem der, skal Jeg ikke Þdelegge den.»

29 Enda en gang talte han til Ham og sa: «Om det nÄ skulle finnes fÞrti der?» Da sa Han: «Jeg skal ikke gjÞre det for de fÞrtis skyld.»

30 Da sa han: «NÄ mÄ ikke Herrens vrede opptennes om jeg taler: Om det nÄ skulle finnes tretti der?» Da sa Han: «Jeg skal ikke gjÞre det hvis Jeg finner tretti der.»

31 Og han sa: «Se, jeg har tatt meg den frihet Ä tale til Herren: Om det nÄ skulle finnes tjue der?» Da sa Han: «Jeg skal ikke Þdelegge den for de tjues skyld.»

32 Da sa han: «NÄ mÄ ikke Herrens vrede opptennes. Jeg vil tale bare én gang til: Om det nÄ skulle finnes ti der?» Og Han sa: «Jeg skal ikke Þdelegge den for de tis skyld.»

33 SĂ„ gikk Herren bort, straks Han var ferdig med Ă„ tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake dit han bodde.

Kapittel 19

1 De to englene kom nÄ til Sodoma om kvelden, mens Lot satt i Sodomas port. Da Lot sÄ dem, reiste han seg for Ä gÄ dem i mÞte, og han bÞyde seg ned med ansiktet mot jorden.

2 Han sa: «HÞr, mine herrer, jeg ber dere Ä ta inn i deres tjeners hus for Ä overnatte der og vaske fÞttene deres. SÄ kan dere stÄ tidlig opp og dra videre pÄ reisen.» Men de sa: «Nei, vi vil overnatte ute pÄ torget.»

3 Men han nÞdde dem sterkt, og sÄ tok de inn hos ham og gikk inn i hans hus. SÄ gjorde han i stand et festmÄltid for dem og bakte usyret brÞd, og de spiste.

4 FÞr de hadde lagt seg, kom mennene fra byen, Sodomas menn, bÄde gamle og unge, hele folket fra alle kanter av byen, og de omringet huset.

5 De ropte til Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i kveld? Ta dem med ut til oss sÄ vi kan fÄ kjenne dem.»

6 SĂ„ gikk Lot ut til dem i porten og lukket dĂžren etter seg.

7 Han sa: «Jeg ber dere, mine brÞdre, gjÞr ikke noe sÄ ondt!

8 Se, jeg har to dÞtre som aldri har hatt samliv med noen mann. La meg fÞre dem ut til dere, sÄ kan dere gjÞre med dem som dere vil. Men gjÞr bare ikke noe med disse mennene, siden de nÄ er kommet inn i skyggen av mitt tak.»

9 Men de sa: «Hold deg unna!» SÄ sa de: «Denne fremmede kom for Ä bo her, og stadig vil han vÊre dommer. NÄ skal vi gÄ verre fram mot deg enn mot dem.» SÄ trengte de seg voldsomt mot mannen Lot, og de var nÊr ved Ä rive ned dÞren.

10 Men mennene rakte hendene sine ut og dro Lot inn til seg i huset. SĂ„ stengte de dĂžren.

11 Mennene som sto utenfor porten til huset, slo de med blindhet, bÄde store og smÄ, sÄ de ble trette av all famlingen etter Ä finne dÞren.

12 SÄ sa mennene til Lot: «Har du noen andre her? SvigersÞnn, dine sÞnner, dine dÞtre, hvem du enn mÄtte ha i byen, ta dem med ut fra dette stedet!

13 For vi skal Þdelegge dette stedet, for klageropet over dem er blitt sÄ stort for Herrens ansikt at Herren har sendt oss for Ä Þdelegge det.»

14 SÄ gikk Lot ut og talte med svigersÞnnene sine, de som skulle gifte seg med hans dÞtre, og han sa: «StÄ opp og dra ut fra dette stedet! For Herren vil Þdelegge byen.» Men for svigersÞnnene virket det som han spÞkte.

15 Da morgenen grydde, fikk englene Lot til Ä skynde seg, og de sa: «Bryt opp og ta med deg din kone og dine to dÞtre som er her, for at du ikke skal bli utslettet av straffen som rammer byen.»

16 Da han nÞlte, tok mennene ham og hans kone og hans to dÞtre i hÄnden, for Herren hadde barmhjertighet med ham. SÄ fÞrte de ham ut og satte ham utenfor byen.

17 Det skjedde, da de hadde fÞrt dem ut av byen, at Han sa: «Flykt til redning for ditt liv! Se dere ikke tilbake, og stans ikke noe sted pÄ sletten. Flykt til fjellene, for at dere ikke skal bli utslettet.»

18 Da sa Lot til dem: «Å, nei, min Herre!

19 Se, Din tjener har funnet nÄde for Dine Þyne, og Du har vist meg enda stÞrre barmhjertighet ved Ä redde livet mitt. Men jeg kan ikke flykte opp i fjellene, for da kan noe ondt ramme meg sÄ jeg dÞr.

20 Se, denne byen er nĂŠr nok til at jeg kan rĂžmme til den, og det er en liten by. La meg flykte dit – er den ikke liten? – sĂ„ skal jeg berge livet!»

21 Og Han sa til ham: «Se, Jeg har vist deg velvilje ogsÄ i dette, og Jeg skal ikke Þdelegge den byen du har snakket om.

22 Skynd deg Ä flykte dit! For Jeg kan ikke gjÞre noe fÞr du er kommet dit.» Derfor ble denne byen kalt Soar.

23 Solen var kommet opp over jorden da Lot kom inn i Soar.

24 SĂ„ lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra, fra Herren ned fra himmelen.

25 Slik Þdela Han disse byene, hele sletten, alle innbyggerne i byene og alt som vokste pÄ marken.

26 Men Lots kone, som fulgte etter ham, sÄ seg tilbake, og hun ble til en saltstÞtte.

27 Tidlig om morgenen gikk Abraham til stedet der han hadde stÄtt framfor Herrens ansikt.

28 Han sÄ mot Sodoma og Gomorra og mot hele slettelandet. Og han skuet, og se, rÞyken steg opp over landet, som rÞyken fra en smelteovn.

29 Slik skjedde det da Gud Þdela byene pÄ sletten, at Gud husket pÄ Abraham. Han fÞrte Lot ut fra Þdeleggelsen da Han Þdela byene der Lot hadde bodd.

30 SÄ dro Lot ut fra Soar og slo seg ned i fjellene, og hans to dÞtre var med ham. For han var redd for Ä bosette seg i Soar, sÄ han og hans to dÞtre bosatte seg i en hule.

31 Den fÞrstefÞdte sa da til den yngste: «VÄr far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan komme inn til oss, slik det er vanlig overalt pÄ jorden.

32 Kom, la oss skjenke vÄr far vin, sÄ gÄr vi inn og ligger med ham. PÄ den mÄten kan vi fÞre vÄr fars slekt videre.»

33 Samme kveld skjenket de sin far vin. Den fÞrstefÞdte gikk inn og lÄ med sin far, og han merket verken at hun la seg eller at hun sto opp.

34 Neste dag skjedde det at den fÞrstefÞdte sa til den yngste: «Se, jeg lÄ med min far i natt. La oss skjenke ham vin i kveld ogsÄ, sÄ gÄr du inn og ligger med ham, sÄ vi kan fÞre vÄr fars slekt videre.»

35 SÄ skjenket de sin far vin den kvelden ogsÄ. Den yngste gikk og la seg hos ham, og han merket verken at hun la seg eller at hun sto opp.

36 PÄ den mÄten ble begge Lots dÞtre med barn ved sin far.

37 Den fĂžrstefĂždte fikk en sĂžnn og kalte ham med navnet Moab. Han er far til moabittene helt til denne dag.

38 Den yngste fikk ogsÄ en sÞnn, og hun kalte ham med navnet Ben-Ammi. Han er far til folket i Ammon helt til denne dag.

Kapittel 20

1 Abraham dro videre derfra mot SÞr, og han bodde mellom Kadesj og Sjur, og oppholdt seg ogsÄ i Gerar.

2 Abraham sa om sin kone Sara: «Hun er min sÞster.» Abimelek, kongen i Gerar, sendte noen og hentet Sara.

3 Men Gud kom til Abimelek i en drÞm om natten og sa til ham: «Se, du skal dÞ pÄ grunn av denne kvinnen du har tatt, fordi hun er gift med en mann.»

4 Men Abimelek hadde ikke vÊrt nÊr henne, og han sa: «Herre, vil Du slÄ i hjel et rettferdig folk ogsÄ?

5 Har han ikke sagt til meg: Hun er min sÞster? Og hun, hun sa ogsÄ selv: Han er min bror. Med uskyldig hjerte og rene hender har jeg gjort dette.»

6 Gud sa til ham i en drÞm: «Ja, Jeg vet at du gjorde dette med uskyldig hjerte. For Jeg holdt deg ogsÄ tilbake sÄ du ikke skulle synde mot Meg. Derfor lot Jeg deg ikke rÞre henne.

7 Men gi nÄ mannen hans kone tilbake. For han er en profet, og han skal gÄ i for-bÞnn for deg, sÄ du skal leve. Men hvis du ikke gir henne tilbake, skal du vite at du sannelig skal dÞ, bÄde du og alle dine.»

8 SÄ sto Abimelek tidlig opp om morgenen og kalte til seg alle tjenerne sine. Han fortalte dem alt dette mens de hÞrte pÄ, og mennene ble svÊrt redde.

9 Abimelek kalte til seg Abraham og sa til ham: «Hva er det du har gjort mot oss? Hvordan har jeg syndet mot deg, siden du har fÞrt denne store synd over meg og mitt rike? Du har gjort alvorlige ting mot meg, som ikke skulle vÊrt gjort.»

10 SÄ sa Abimelek til Abraham: «Hva var det du sÄ for deg da du gjorde dette?»

11 Abraham sa: «Fordi jeg tenkte at det umulig kan finnes gudsfrykt pÄ dette stedet, og de vil slÄ meg i hjel for min kones skyld.

12 Dessuten er hun jo ogsÄ virkelig min sÞster. Hun er datter av min far, men ikke datter av min mor. Og hun ble min kone.

13 Det skjedde da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, at jeg sa til henne: Slik mÄ du vise barmhjertighet mot meg: PÄ hvert sted vi kommer til, skal du si om meg: Han er min bror.»

14 Da tok Abimelek smÄfe, storfe og slaver og tjenestepiker og ga dem til Abraham. Han ga ogsÄ hans kone Sara tilbake til ham.

15 Abimelek sa: «Se, mitt land ligger foran deg. Du kan bo der du finner det godt.»

16 Til Sara sa han: «Se, jeg har gitt din bror tusen sÞlvpenger. Se, dette er en sonegave for deg framfor alle som er med deg. Slik har du fÄtt full oppreisning.

17 SÄ ba Abraham til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans slavekvinner, sÄ de kunne fÞde barn.

18 For Herren hadde stengt alle morsliv i Abimeleks hus for Sara, Abrahams kones skyld.

Kapittel 21

1 Herren sÄ til Sara, slik Han hadde sagt, og Herren gjorde for Sara slik Han hadde sagt.

2 Sara ble med barn og fÞdte Abraham en sÞnn da han var gammel, pÄ den fastsatte tiden Gud hadde sagt til ham.

3 SĂžnnen som ble fĂždt ham, han som Sara hadde fĂždt ham, kalte Abraham med navnet Isak.

4 Abraham omskar sin sĂžnn Isak da han var Ă„tte dager gammel, slik Gud hadde befalt ham.

5 Abraham var hundre Ă„r gammel da hans sĂžnn Isak ble fĂždt til ham.

6 Sara sa: «Gud har gitt meg latter, og enhver som hÞrer dette, kommer til Ä le sammen med meg.»

7 Hun sa ogsÄ: «Hvem skulle ha fortalt Abraham at Sara kom til Ä amme barn? For jeg har fÞdt ham en sÞnn da han var gammel.»

8 Barnet vokste og ble avvent, og Abraham stelte i stand en stor fest den dagen Isak ble avvent.

9 Men Sara sÄ at sÞnnen som egypter-kvinnen Hagar hadde fÞdt Abraham, spottet.

10 Derfor sa hun til Abraham: «Kast ut denne slavekvinnen og hennes sÞnn! For slavekvinnens sÞnn skal ikke arve sammen med min sÞnn, Isak.»

11 Abraham ble svĂŠrt ulykkelig over dette for sin sĂžnns skyld.

12 Men Gud sa til Abraham: «VÊr ikke ulykkelig for guttens skyld eller for din slavekvinnes skyld. I alt Sara har sagt deg, skal du lyde hennes rÞst. For i Isak skal din slekt bli kalt.

13 Men ogsÄ av slavekvinnens sÞnn vil Jeg gjÞre et folk, for han er din sÞnn.»

14 Neste morgen sto Abraham tidlig opp. Han tok brĂžd og en skinnsekk med vann, ga det til Hagar og la det pĂ„ skulderen hennes. Slik sendte han henne bort sammen med gutten. Da dro hun bort og vandret omkring i Ăždemarken ved Be’er-Sjeba.

15 Vannet i skinnsekken ble brukt opp, og hun la gutten under en av buskene.

16 SÄ gikk hun og satte seg rett overfor ham, pÄ et bueskudds avstand. For hun sa: «Jeg holder ikke ut Ä se gutten dÞ.» Hun satt rett overfor ham og grÄt hÞylydt.

17 Gud hÞrte guttens stemme. Da ropte Guds engel til Hagar fra Himmelen og sa til henne: «Hva er det som plager deg, Hagar? Frykt ikke, for Gud har hÞrt guttens rÞst, der han er.

18 StÄ opp, reis gutten opp og hold ham med hÄnden din, for Jeg skal gjÞre ham til et stort folk.»

19 SÄ Äpnet Gud Þynene hennes, og hun sÄ en vannkilde. Hun gikk bort og fylte skinnsekken med vann og ga gutten Ä drikke.

20 Gud var med gutten. Han vokste og bodde i Ăždemarken og ble bueskytter.

21 Han bodde i ParanĂžrkenen, og hans mor tok en kone til ham fra Egypt.

22 Det skjedde pÄ den tiden at Abimelek og Pikol, Þverstkommanderende for hÊren hans, talte til Abraham og sa: «Gud er med deg i alt det du gjÞr.

23 SÄ sverg for meg nÄ ved Gud at du ikke vil opptre falskt overfor meg, mitt avkom eller min etterslekt. Men etter den vennlighet jeg har vist deg, skal du gjÞre mot meg og mot landet der du har bodd.»

24 Abraham sa: «Jeg skal sverge pÄ det.»

25 Men Abraham klaget til Abimelek pÄ grunn av en brÞnn som Abimeleks tjenere hadde tilrÞvet seg.

26 Abimelek sa: «Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har ikke fortalt meg det, og jeg har heller ikke hÞrt om det fÞr i dag.»

27 SÄ tok Abraham smÄfe og storfe og ga det til Abimelek, og de to sluttet en pakt.

28 Abraham satte til side sju sauelam fra flokken.

29 Da spurte Abimelek Abraham: «Hvorfor har du satt disse sju sauelammene til side her for seg selv?»

30 Han sa: «Du skal ta imot disse sju sauelammene fra min hÄnd til vitne om at jeg har gravd denne brÞnnen.»

31 Derfor kalte han dette stedet Be’er-Sjeba, fordi de to avla ed der.

32 PĂ„ den mĂ„ten sluttet de en pakt i Be’er-Sjeba. SĂ„ brĂžt Abimelek opp sammen med Pikol, Ăžverstkommanderende for hĂŠren hans, og de vendte tilbake til Filisterlandet.

33 Abraham plantet et tamarisktre i Be’er-Sjeba, og der pĂ„kalte han Herrens, Den Evige Guds navn.

34 Abraham ble boende i Filisterlandet i mange dager. Gud prĂžver Abrahams tro

Kapittel 22

1 Etter dette skjedde det at Gud satte Abraham pÄ prÞve, og Han sa til ham: «Abraham!» Han svarte: «Her er jeg.»

2 Da sa Han: «Ta nÄ din sÞnn, din en-bÄrne sÞnn Isak, som du elsker, og dra til Morialandet. Der skal du bÊre ham fram som brennoffer pÄ et av fjellene Jeg skal si deg.»

3 Om morgenen sto Abraham tidlig opp og salte eselet sitt. Han tok med seg to av sine unge menn og sin sĂžnn Isak. SĂ„ klĂžvde han veden til brennofferet, brĂžt opp og dro mot stedet Gud hadde sagt ham.

4 PĂ„ den tredje dagen da Abraham lĂžftet blikket, fikk han se stedet langt borte.

5 Abraham sa til sine unge tjenere: «Bli dere her med eselet! Gutten og jeg vil gÄ dit bort for Ä tilbe, og sÄ kommer vi tilbake til dere.»

6 SÄ tok Abraham veden til brennofferet og la den pÄ sin sÞnn Isak. Han tok ilden og kniven i hÄnden, og sÄ gikk de to sammen.

7 Men Isak talte til sin far Abraham og sa: «Min far!» Han svarte: «Her er jeg, min sÞnn.» SÄ sa han: «Se, ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?»

8 Abraham sa: «Min sÞnn, Gud vil selv utse for seg lammet til brennofferet.» SÄ gikk de to sammen.

9 SÄ kom de til stedet som Gud hadde sagt til ham. Der bygde Abraham et alter og la veden pÄ plass. SÄ bandt han sin sÞnn Isak og la ham pÄ alteret, oppÄ veden.

10 Abraham rakte ut hÄnden og tok kniven for Ä ofre sin sÞnn.

11 Men Herrens Engel ropte til ham fra Himmelen og sa: «Abraham! Abraham!» Og han svarte: «Her er jeg.»

12 Han sa: «Legg ikke hÄnd pÄ gutten eller gjÞr ham noe. For nÄ vet Jeg at du frykter Gud, siden du ikke sparte din sÞnn, din enbÄrne, fra Meg.»

13 Da lÞftet Abraham blikket og sÄ, og se, bak ham var det en vÊr som satt fast i krattet med hornene. SÄ gikk Abraham bort og tok vÊren, og han ofret den som brennoffer i stedet for sin sÞnn.

14 Abraham kalte dette stedet Herren forsĂžrger. Som det blir sagt til denne dag: «PĂ„ fjellet ‘Herren blir sett’.»

15 Da ropte Herrens Engel til Abraham fra Himmelen for andre gang,

16 og sa: «Ved Meg selv har Jeg sverget, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke sparte din egen sÞnn, din enbÄrne,

17 skal Jeg rikelig velsigne deg og gjÞre din slekt tallrik som stjernene pÄ himmelen og sanden pÄ havets strand. Og din slekt skal innta portene til sine fiender.

18 I din slekt skal alle folkeslag pÄ jorden velsignes, fordi du var lydig mot Min rÞst.»

19 SĂ„ vendte Abraham tilbake til de unge mennene sine, og de brĂžt opp og dro sammen til Be’er-Sjeba. Abraham bodde i Be’er-Sjeba.

20 Etter dette skjedde det at det ble fortalt til Abraham: «Se, Milka har ogsÄ fÞdt din bror Nakor barn:

21 hans fĂžrstefĂždte Us, hans bror Bus og Kemuel, Arams far,

22 Kesed, Haso, Pildasj, Jidlaf og Betuel.»

23 Betuel ble far til Rebekka. Disse Ă„tte fĂždte Milka til Nakor, Abrahams bror.

24 Hans medhustru, som het Re’uma, fĂždte ogsĂ„ Tebah, Gaham, Tahasj og Ma’aka.

Kapittel 23

1 Sara levde i hundre og tjuesju Är. Dette var Saras leveÄr.

2 SÄ dÞde Sara i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kanaans land, og Abraham kom for Ä sÞrge over Sara og grÄte over henne.

3 SĂ„ sto Abraham opp og forlot sin dĂžde, og han talte til Hets sĂžnner og sa:

4 «Jeg er en fremmed og en innflytter blant dere. Gi meg en eiendom jeg kan ha til gravsted blant dere, sÄ jeg kan begrave min dÞde et sted ute av syne.»

5 Hets sĂžnner svarte Abraham og sa til ham:

6 «HÞr pÄ oss, min herre! Du er en Guds hÞvding blant oss. Du kan begrave din dÞde pÄ det beste av gravstedene vÄre. Ingen av oss skal nekte deg gravstedet sitt; du skal fÄ begrave din dÞde.»

7 Da sto Abraham opp og falt pÄ kne for folket i landet, Hets sÞnner.

8 Han talte til dem og sa: «Hvis det er deres Þnske at jeg begraver min dÞde et sted ute av syne, sÄ hÞr pÄ meg! Legg inn et godt ord for meg hos Efron, Sohars sÞnn,

9 sÄ han kan gi meg Makpelahulen, som er hans, og som ligger ved enden av jordeiendommen hans. La ham selge meg den for full pris, som en eiendom jeg kan ha til gravsted blant dere.»

10 Efron bodde blant Hets sÞnner, og hetitten Efron svarte Abraham, sÄ Hets sÞnner, alle som kom inn gjennom byporten, hÞrte det, og han sa:

11 «Nei, min herre, hÞr pÄ meg! Jeg gir deg jordstykket og hulen som er pÄ det. Jeg gir den til deg i nÊrvÊr av mitt folks sÞnner. Jeg gir den til deg. Begrav din dÞde!»

12 Da falt Abraham pÄ kne for folket i landet,

13 og han talte til Efron sÄ folket i landet hÞrte det, og sa: «Hvis du vil gi meg den, sÄ hÞr pÄ meg! Jeg vil gi deg penger for jorden. Ta imot dem fra meg, sÄ vil jeg begrave min dÞde der.»

14 Efron svarte Abraham og sa til ham:

15 «Min herre, hÞr pÄ meg! Landet er verd fire hundre sekel sÞlv. Hva er det mellom meg og deg? Begrav du din dÞde!»

16 Abraham hÞrte pÄ Efron, og Abraham veide opp for Efron sÄ mye sÞlv som han hadde nevnt mens Hets sÞnner hÞrte pÄ, fire hundre sekel sÞlv, etter den pengeverdien handelsmennene bruker.

17 Slik ble det bekreftet i nĂŠrvĂŠr av Hets sĂžnner, i nĂŠrvĂŠr av alle som gikk inn gjennom byporten,

18 at Efrons jord i Makpela, den som var rett overfor Mamre, jordstykket og hulen som var pÄ det, og alle trÊrne som var innenfor grensene av jordstykket, ble overdratt til Abraham.

19 Etter dette begravde Abraham sin kone Sara i hulen pÄ Makpelajordet ved Mamre, det er Hebron, i Kanaans land.

20 Jorden og hulen som er pÄ den, ble overdratt til Abraham av Hets sÞnner, som en eiendom han skulle ha til gravsted.

Kapittel 24

1 Abraham var gammel og hadde fÄtt mange levedager, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting.

2 Da sa Abraham til den eldste av tjenerne i huset, han som rÄdde over alt han eide: «Legg hÄnden under hoften min,

3 sÄ vil jeg la deg sverge ved Herren, Himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sÞnn blant kanaaneernes dÞtre, som jeg bor iblant.

4 Men du skal dra til mitt land og til min slekt og hente en kone til min sÞnn Isak.»

5 Tjeneren sa til ham: «Kanskje kvinnen ikke er villig til Ä fÞlge med meg tilbake til dette landet. Skal jeg da ta din sÞnn med tilbake til det landet du kom fra?»

6 Men Abraham sa til ham: «Vokt deg, sÄ du ikke tar min sÞnn tilbake dit.

7 Herren, Himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til meg, sverget for meg og sa: Til dine etterkommere vil Jeg gi dette landet. Han skal sende sin engel foran deg. Derfra skal du hente en kone til min sĂžnn.

8 Hvis ikke kvinnen er villig til Ä fÞlge med deg, skal du vÊre lÞst fra denne eden. Ta bare ikke min sÞnn tilbake dit!»

9 SÄ la tjeneren hÄnden sin under hoften til Abraham, sin herre, og sverget pÄ dette for ham.

10 SĂ„ tok tjeneren med seg ti av -kamelene til sin herre og dro av sted, for alt det gode hos hans herre var under hans myndighet. Han brĂžt opp og dro til Mesopotamia, til Nakors by.

11 Da kvelden kom, lot han kamelene legge seg ned ved en vannkilde utenfor byen. Det var pÄ den tiden av kvelden da kvinnene kom ut for Ä hente vann.

12 SĂ„ sa han: «Å, Herre, Du min herre Abrahams Gud, la meg lykkes denne dagen, og vis barmhjertighet mot min herre Abraham!

13 Se, her stÄr jeg ved vannkilden, og dÞtrene til mennene i byen kommer for Ä hente vann.

14 Jeg ber Deg, la det bli slik at nÄr jeg sier til en ung kvinne: Rekk meg krukken din sÄ jeg kan fÄ drikke, og hun sier: Drikk, og jeg vil ogsÄ gi kamelene dine Ä drikke, la henne da vÊre den Du har utvalgt for Din tjener Isak. PÄ denne mÄten skal jeg vite at Du har vist min herre barmhjertighet.»

15 Det skjedde fÞr han hadde snakket ferdig, se, da kom Rebekka, som var datter av Betuel. Betuel var sÞnn av Milka, Abrahams bror Nakors kone. Hun hadde krukken pÄ skulderen.

16 Den unge kvinnen var meget vakker Ä se pÄ, og hun var jomfru; ingen mann hadde hatt samliv med henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp igjen.

17 Tjeneren sprang henne i mÞte og sa: «Jeg ber deg, gi meg litt vann Ä drikke fra krukken din!»

18 Da sa hun: «Drikk, min herre!» Straks tok hun krukken sin ned i hÄnden og ga ham Ä drikke.

19 Da hun var ferdig med Ä gi ham Ä drikke, sa hun: «Jeg vil ogsÄ hente vann til kamelene dine, helt til de har fÄtt nok til Ä slukke tÞrsten.»

20 SĂ„ skyndte hun seg Ă„ tĂžmme krukken sin i trauet, sprang tilbake til brĂžnnen for Ă„ hente mer vann, og hun hentet vann til alle kamelene hans.

21 Mannen sÄ undrende pÄ henne, men han sa ikke noe, for Ä fÄ vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.

22 Det skjedde da kamelene var ferdige med Ä drikke, at mannen tok en ring av gull som veide en halv sekel, og to gull-armbÄnd som veide ti sekel, til armene hennes,

23 og sa: «Hvem er du datter til? Si meg, er det rom nok i din fars hus til at vi kan overnatte der?»

24 Da sa hun til ham: «Jeg er datter av Betuel, som er Milkas sÞnn, han som hun fÞdte Nakor.»

25 Hun sa ogsÄ til ham: «Vi har nok av bÄde halm og fÎr, og rom til Ä overnatte.»

26 Da bĂžyde mannen seg og tilba Herren.

27 Han sa: «Lovet vÊre Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt sin barmhjertighet og sannhet borte fra min herre. Jeg, da jeg var ute pÄ reise, ledet Herren meg hjem til min herres brÞdre.»

28 SĂ„ sprang den unge kvinnen av sted og fortalte alt dette til husfolket hos sin mor.

29 Rebekka hadde en bror som het Laban, og Laban sprang ut til mannen ved kilden.

30 Det skjedde da han fikk se ringen og armbÄndene pÄ armene til sin sÞster, og da han fikk hÞre sin sÞster Rebekka si: «Dette talte mannen til meg», at han gikk ut til mannen. Og se, der sto han med kamelene ved kilden.

31 Han sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren. Hvorfor stÄr du her ute? Jeg har gjort i stand huset og ordnet plass for kamelene.»

32 SĂ„ kom mannen bort til huset. Han lesset av kamelene, og sĂžrget for halm og fĂŽr til kamelene og vann til Ă„ vaske fĂžttene hans og fĂžttene til mennene som var med ham.

33 Det ble satt fram mat for ham sÄ han kunne spise, men han sa: «Jeg vil ikke spise fÞr jeg har fortalt Êrendet mitt.» Han sa: «Bare fortell hva det er.»

34 Da sa han: «Jeg er Abrahams tjener.

35 Herren har velsignet min herre rikelig, og han er blitt en stor mann. Han har gitt ham smÄfe og storfe, sÞlv og gull, tjenere og tjenestepiker og kameler og esler.

36 Sara, min herres kone, fĂždte min herre en sĂžnn da hun var gammel. Og til ham har han gitt alt han har.

37 Min herre fikk meg til Ä sverge og si: «Du skal ikke ta en kone til min sÞnn fra kanaaneernes dÞtre; jeg bor jo i deres land.

38 Men du skal dra til min fars hus og til min slekt og finne en kone til min sÞnn.»

39 Jeg sa til min herre: «Kanskje kvinnen ikke vil fÞlge med meg.»

40 Men da sa han til meg: «Jeg vandrer for Herrens ansikt, og Han skal sende sin engel med deg og la deg lykkes pÄ ferden. Du skal finne en kone til min sÞnn fra min egen slekt og fra min fars hus.

41 Du skal vÊre lÞst fra denne eden nÄr du kommer fram til min slekt. Selv om de ikke vil gi henne til deg, er du lÞst fra min ed.»

42 I dag kom jeg til kilden og sa: «Herre, min herre Abrahams Gud, mÄ Du la meg lykkes pÄ ferden jeg har lagt ut pÄ.

43 Se, nÄ stÄr jeg ved vannkilden. La det bli slik at nÄr jomfruen kommer for Ä hente vann, og jeg sier til henne: Jeg ber deg, gi meg litt vann Ä drikke fra krukken din,

44 og hun sier: Bare drikk, og jeg skal ogsÄ hente vann til kamelene dine, la henne da vÊre den kvinnen som Herren har utvalgt for min herres sÞnn.»

45 FÞr jeg var ferdig med Ä tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka med krukken sin pÄ skulderen. Hun gikk ned til kilden og hentet vann. Da sa jeg til henne: «Jeg ber deg, gi meg litt vann Ä drikke!»

46 Hun lÞftet straks krukken ned fra skulderen og sa: «Drikk, og jeg skal ogsÄ gi kamelene dine Ä drikke.» SÄ drakk jeg, og hun ga ogsÄ kamelene Ä drikke.

47 SÄ spurte jeg henne og sa: «Hvem er du datter til?» Hun svarte: «Jeg er datter av Betuel, som er Nakors sÞnn, han som Milka fÞdte ham.» SÄ satte jeg ringen i nesen hennes og armbÄndene pÄ armene hennes.

48 Deretter bÞyde jeg meg og tilba Herren. Jeg lovet Herren, min herre Abrahams Gud, Han som hadde ledet meg pÄ sannhetens vei for Ä finne en datter av min herres bror til hans sÞnn.

49 Hvis du nÄ vil vise barmhjertighet og trofasthet mot min herre, sÄ si det til meg. Men hvis ikke, sÄ si det, sÄ jeg enten kan gÄ til hÞyre eller venstre.»

50 Da svarte Laban og Betuel og sa: «Dette kommer fra Herren. Vi kan ikke si noe til deg, verken ondt eller godt.

51 Se, her stÄr Rebekka foran deg. Ta henne og gÄ, og la henne bli kone for din herres sÞnn, slik Herren har sagt.»

52 Det skjedde da Abrahams tjener hĂžrte hva de sa, at han bĂžyde seg til jorden og tilba Herren.

53 SÄ tok tjeneren fram smykker av sÞlv, smykker av gull og klÊr, og han ga dem til Rebekka. Han ga ogsÄ kostbare gaver til hennes bror og hennes mor.

54 Han og mennene som var med ham, spiste og drakk og ble der over natten. Da de sto opp neste morgen, sa han: «Send meg av sted til min herre!»

55 Men hennes bror og hennes mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss noen fÄ dager, i hvert fall ti. Etter det kan hun reise.»

56 Men han sa til dem: «Heft meg ikke nÄ nÄr Herren har latt meg lykkes pÄ ferden. Send meg av sted, sÄ jeg kan dra til min herre.»

57 Da sa de: «Vi skal rope pÄ den unge kvinnen og spÞrre henne selv.»

58 SÄ ropte de pÄ Rebekka og sa til henne: «Vil du dra med denne mannen?» Og hun sa: «Jeg vil dra.»

59 SĂ„ sendte de sin sĂžster Rebekka av sted, sammen med hennes fostermor og Abrahams tjener og hans menn.

60 De velsignet Rebekka og sa til henne: «VÄr sÞster, mÄ du bli mor til tusen ganger ti tusen! Og mÄ din slekt innta portene til dem som hater dem.»

61 SÄ brÞt Rebekka opp sammen med tjenestepikene sine, og de red pÄ kamelene og fulgte med mannen. SÄ tok tjeneren med seg Rebekka og dro av sted.

62 Isak hadde kommet fra veien som gikk til Lakai-Ro’i-kilden, for han bodde sþr i landet.

63 Om kvelden dro Isak ut pÄ marken for Ä fÄ en stille stund. Han lÞftet blikket, og se, det kom noen kameler.

64 Da lĂžftet Rebekka blikket, og da hun fikk se Isak, steg hun ned fra kamelen.

65 For hun hadde sagt til tjeneren: «Hvem er den mannen som kommer oss i mÞte borte pÄ marken?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun et slÞr og dekket seg med det.

66 Tjeneren fortalte Isak alt han hadde gjort.

67 SĂ„ fĂžrte Isak henne til sin mor Saras telt. Han tok Rebekka til sin kone, og han elsket henne. SĂ„ ble Isak trĂžstet etter sin mors dĂžd.

Kapittel 25

1 Abraham tok seg nÄ en annen kone, og hennes navn var Ketura.

2 Hun fĂždte ham Simran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisjbak og Sjuah.

3 Joksjan ble far til Saba og Dedan. Dedans sĂžnner var asjurerne, letusjerne og leummerne.

4 Midjans sþnner var Efa, Efer, Hanok, Abida og Elda’a. Alle disse var Keturas barn.

5 Abraham ga alt han eide til Isak.

6 Men Abraham ga gaver til sÞnnene av de medhustruene som Abraham hadde. Mens han ennÄ levde, sendte han dem Þstover, bort fra sin sÞnn Isak, til landet i Þst.

7 Dette er summen av Abrahams leveÄr: hundre og syttifem Är.

8 SÄ utÄndet Abraham og dÞde i god alderdom, gammel og mett av dager. Han ble forenet med sitt folk.

9 Hans sÞnner Isak og Ismael begravde ham i Makpelahulen, som er ved Mamre, pÄ jordet til Efron, sÞnn av hetitten Sohar.

10 Det var den jordeiendommen Abraham hadde kjĂžpt fra Hets sĂžnner. Der ble Abraham begravd, sammen med sin kone Sara.

11 Det skjedde etter Abrahams dþd at Gud velsignet hans sþnn Isak. Isak bodde ved Lakai-Ro’i-kilden.

12 Dette er slektsboken til Ismael, Abrahams sĂžnn, som egypterkvinnen Hagar, Saras slavekvinne, fĂždte Abraham.

13 Dette var navnene pĂ„ Ismaels sĂžnner, etter sine navn, i sin slekt: Ismaels fĂžrstefĂždte var Nebajot, sĂ„ fulgte Kedar, Adbe’el, Mibsam,

14 Misjma, Duma, Massa,

15 Hadad, Tema, Jetur, Nafisj og Kedma.

16 Dette var Ismaels sĂžnner, og dette var navnene deres, etter bosetningene og leirene deres, tolv hĂžvdinger for sine stammer.

17 Dette var Ismaels leveÄr: hundre og trettisju Är. SÄ utÄndet han og dÞde, og han ble forenet med sitt folk.

18 De bodde fra Havila helt til Sjur, som er ved grensen til Egypt, der veien gÄr mot Assyria. Han dÞde i nÊrvÊr av alle sine brÞdre.

19 Dette er slektsboken til Isak, Abrahams sĂžnn. Abraham ble far til Isak.

20 Isak var fĂžrti Ă„r gammel da han tok Rebekka til kone. Rebekka var datter av arameeren Betuel fra Mesopotamia og sĂžster til arameeren Laban.

21 Isak bÞnnfalt Herren pÄ vegne av sin kone, for hun var ufruktbar. Herren svarte hans bÞnn, og hans kone Rebekka ble med barn.

22 Men sÞnnene stÞtte imot hverandre i hennes morsliv, og hun sa: «Hvis det er slik, hvorfor er dette skjedd meg?» SÄ gikk hun for Ä fÄ svar fra Herren.

23 Herren sa til henne: «To folkeslag er i ditt morsliv, av ditt indre skal to folk skilles fra hverandre. Det ene folket skal vÊre sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.»

24 Da alle dagene var gÄtt, og hun skulle fÞde, se, da var det tvillinger i hennes morsliv.

25 Den fÞrste som kom ut, var rÞd. Over hele seg var han som et hÄrete klesplagg. Derfor kalte de ham med navnet Esau.

26 EtterpÄ kom hans bror fram, og med hÄnden grep han tak i hÊlen til Esau. Derfor kalte de ham med navnet Jakob. Isak var seksti Är gammel da Rebekka fÞdte dem.

27 Guttene vokste opp. Esau ble en dyktig jeger, en villmarkens mann. Men Jakob var en rolig mann som holdt seg ved teltene.

28 Isak elsket Esau fordi han fikk spise av byttet hans, men Rebekka elsket Jakob.

29 Jakob kokte en stuing, og Esau kom hjem fra marken, og han var utmattet.

30 Esau sa til Jakob: «Jeg ber deg, la meg sette til livs noe av den rÞde stuingen, for jeg er ut--mattet.» Derfor ble han kalt Edom.

31 Men Jakob sa: «Selg meg pÄ denne dag din fÞrstefÞdselsrett!»

32 Esau svarte: «Se, jeg holder pÄ Ä dÞ. Hva betyr da denne fÞrstefÞdselsretten for meg?»

33 Da sa Jakob: «Sverg da for meg pÄ denne dag!» Dermed avla han ed for ham og solgte fÞrstefÞdselsretten sin til Jakob.

34 Jakob ga Esau brĂžd og linsestuing. Han spiste og drakk og sto opp og gikk derfra. Slik foraktet Esau fĂžrstefĂždselsretten sin.

Kapittel 26

1 Det var en ny hungersnÞd i landet, etter den som hadde vÊrt tidligere pÄ Abrahams tid. Isak dro til filisterkongen Abimelek i Gerar.

2 Da viste Herren seg for ham og sa: «Dra ikke ned til Egypt! Bo i det landet som Jeg skal si deg.

3 Bo i dette landet, og Jeg skal vÊre med deg og velsigne deg. Til deg og dine etter-kommere gir Jeg alle disse land-omrÄdene, og Jeg skal gjÞre etter den eden Jeg sverget for din far Abraham.

4 Jeg skal gjÞre dine etterkommere tallrike som stjernene pÄ himmelen. Jeg skal gi alle disse landomrÄdene til dine etterkommere. Og i din slekt skal alle folkeslag pÄ jorden bli velsignet,

5 fordi Abraham lÞd Min rÞst og holdt Min befaling, Mine bud, Mine forskrifter og Mine lover.»

6 SĂ„ bodde Isak i Gerar.

7 Mennene pÄ stedet spurte etter hans kone. Men han sa: «Hun er min sÞster.» For han var redd for Ä si: «Hun er min kone», siden han tenkte: «Ellers vil mennene her pÄ stedet drepe meg for Rebekkas skyld, for hun er sÄ vakker Ä se pÄ.»

8 Etter at han hadde vÊrt der i lang tid, skjedde det: Filisterkongen Abimelek sÄ ut gjennom vinduet og se, der var Isak, og han ga kjÊrtegn til sin kone Rebekka.

9 Da kalte Abimelek Isak til seg og sa: «Det er tydelig at hun er din kone. Hvordan kunne du da si: Hun er min sÞster?» Isak sa til ham: «Fordi jeg sa: SÄ jeg ikke skal dÞ for hennes skyld.»

10 Abimelek sa: «Hva er det du har gjort mot oss? Det var nÊre pÄ at en av folket hadde ligget med din kone, og da ville du ha fÞrt skyld over oss.»

11 Dermed ga Abimelek hele folket den-ne befalingen: «Den som rÞrer denne mannen eller hans kone, skal sannelig dÞ.»

12 Isak sÄdde i landet, og samme Är hÞstet han hundre foll. Herren velsignet ham,

13 sÄ mannen begynte Ä bli velstÄende, og han ble stadig mer velstÄende inntil han ble meget velstÄende.

14 For han hadde en stor buskap av storfe og smÄfe og et stort antall tjenere. Derfor ble filisterne misunnelige pÄ ham.

15 Filisterne hadde kastet igjen alle de brĂžnnene som hans fars tjenere hadde gravd opp i hans far Abrahams dager, og de hadde fylt dem med jord.

16 Abimelek sa til Isak: «Dra bort fra oss, for du er mye mektigere enn oss.»

17 Da dro Isak bort derfra. Han slo leir i Gerardalen og bodde der.

18 Isak gravde opp igjen de brĂžnnene de hadde gravd i hans far Abrahams dager, for filisterne hadde kastet dem igjen etter Abrahams dĂžd. Han kalte dem med de samme navn som hans far hadde gjort.

19 Isaks tjenere gravde ogsÄ i dalen, og de fant en kilde med rennende vann der.

20 Men gjeterne fra Gerar trettet med Isaks gjetere og sa: «Det er vÄrt vann.» Derfor kalte han kilden med navnet Esek, fordi de lÄ i strid med ham.

21 SÄ gravde de en annen brÞnn, og de trettet om den ogsÄ. Derfor kalte han den med navnet Sitna.

22 SÄ flyttet han derfra og gravde en annen brÞnn, og den trettet de ikke om. Derfor kalte han den med navnet Rehobot, for han sa: «NÄ har Herren gjort rom for oss, og vi skal vÊre fruktbare i landet.»

23 Deretter dro han opp derfra til Be’er-Sjeba.

24 Herren viste seg for ham samme natt og sa: «Jeg er din far Abrahams Gud. Frykt ikke, for Jeg er med deg. Jeg skal velsigne deg og gjÞre din slekt tallrik for Min tjener Abrahams skyld.»

25 SÄ bygde han et alter der og pÄkalte Herrens navn. Han slo opp teltet sitt, og Isaks tjenere gravde en brÞnn der.

26 SĂ„ kom Abimelek til ham fra Gerar, sammen med Akussat, en av vennene sine, og Pikol, Ăžverstkommanderende for hĂŠren.

27 Isak sa til dem: «Hvorfor har dere kommet til meg, siden dere hater meg og har sendt meg bort fra dere?»

28 Men de sa: «Vi har sannelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La oss avlegge en ed oss imellom, mellom deg og oss. La oss slutte en pakt med deg,

29 for at du ikke skal gjÞre oss noe ondt. For vi har ikke rÞrt deg, vi har ikke gjort annet enn godt mot deg, og vi har sendt deg av sted i fred. Du er nÄ Herrens velsignede.»

30 Deretter lagde han i stand en fest for dem, og de spiste og drakk.

31 Neste morgen sto de tidlig opp og avla ed for hverandre. SĂ„ sendte Isak dem av sted, og de dro fra ham i fred.

32 Samme dag skjedde det at Isaks tjenere kom og fortalte ham om brÞnnen de hadde gravd. De sa til ham: «Vi har funnet vann.»

33 Derfor kalte de den Sjiba. Det er grunnen til at navnet pĂ„ byen er Be’er-Sjeba helt til denne dag.

34 Da Esau var fĂžrti Ă„r gammel, tok han seg koner, Judit, datter av hetitten Be’eri, og Basmat, datter av hetitten Elon.

35 De ble en hjertesorg for Isak og Rebekka.

Kapittel 27

1 Da Isak var blitt gammel, og Þynene hans var sÄ slÞve at han ikke kunne se, skjedde det: Han kalte til seg sin eldste sÞnn Esau og sa til ham: «Min sÞnn.» Og han svarte: «Her er jeg.»

2 SÄ sa han: «Se, jeg er gammel. Jeg kjenner ikke min dÞdsdag.

3 Ta nÄ vÄpnene dine, pilekoggeret ditt og buen din, og gÄ ut pÄ marken og skyt noe vilt til meg!

4 Lag sÄ et velsmakende mÄltid for meg, slik jeg liker det. Kom hit til meg med det, sÄ jeg kan spise, og for at min sjel kan fÄ velsigne deg fÞr jeg dÞr.»

5 Rebekka lyttet da Isak snakket med sin sÞnn Esau. Esau gikk sÄ ut pÄ marken for Ä skyte noe vilt og komme med det.

6 Da talte Rebekka til sin sÞnn Jakob og sa: «Se, jeg hÞrte din far snakke med din bror Esau og si:

7 Kom med noe vilt til meg og lag et velsmakende mÄltid for meg, sÄ jeg kan spise det og velsigne deg for Herrens ansikt fÞr jeg dÞr.

8 Derfor, min sÞnn, lyd nÄ min rÞst i det jeg befaler deg.

9 GÄ nÄ til smÄfeet og ta to fine kje til meg derfra, sÄ skal jeg lage et velsmakende mÄltid for din far av dem, slik han liker det.

10 SÄ skal du ta det med til din far, sÄ han kan spise det, og for at han skal velsigne deg fÞr sin dÞd.»

11 Jakob sa til sin mor Rebekka: «Se, min bror Esau er en hÄrete mann, og jeg en mann med glatt hud.

12 Kanskje min far vil kjenne pÄ meg, og da vil jeg vise meg som en bedrager. Da kommer jeg til Ä fÞre en forbannelse over meg selv, og ikke en velsignelse.»

13 Men hans mor sa til ham: «La din for-bannelse komme over meg, min sÞnn! Bare lyd meg i det jeg sier og gÄ og hent kjeene til meg!»

14 Da gikk han og hentet dem og tok dem med til sin mor. Hans mor lagde et velsmakende mÄltid, slik hans far likte det.

15 SÄ tok Rebekka de fineste klÊrne til sin sÞnn Esau, som hun hadde hos seg i huset, og kledde dem pÄ sin yngste sÞnn Jakob.

16 Skinnene fra kjeene la hun om hendene hans og rundt den glatte delen av halsen.

17 Deretter la hun den velsmakende maten og brÞdet som hun hadde lagd i stand, i hendene pÄ sin sÞnn Jakob.

18 SÄ gikk han til sin far og sa: «Min far.» Og han sa: «Her er jeg. Hvem er du, min sÞnn?»

19 Jakob sa til sin far: «Jeg er Esau, din fÞrstefÞdte. Jeg har gjort som du sa til meg. Jeg ber deg, sett deg opp og spis av viltet, sÄ din sjel kan velsigne meg.»

20 Men Isak sa til sin sÞnn: «Hvordan kan det ha seg at du har funnet noe sÄ raskt, min sÞnn?» Han sa: «Fordi Herren din Gud sendte det til meg.»

21 Da sa Isak til Jakob: «Jeg ber deg, kom nÊrmere, sÄ jeg kan fÄ kjenne pÄ deg, min sÞnn, om du virkelig er min sÞnn Esau eller ikke.»

22 SÄ gikk Jakob bort til sin far Isak, og han kjente pÄ ham og sa: «RÞsten er Jakobs, men hendene er Esaus.»

23 Han kjente ham ikke igjen, fordi hendene hans var hÄrete som hans bror Esaus hender. SÄ velsignet han ham.

24 Og han sa: «Er du virkelig min sÞnn Esau?» Han sa: «Ja, det er jeg.»

25 Han sa: «Kom hit til meg med det, sÄ skal jeg spise av viltet til min sÞnn, sÄ min sjel kan velsigne deg.» SÄ gikk han bort til ham med det, og han spiste. Han ga ham ogsÄ vin, og han drakk.

26 Da sa hans far Isak til ham: «Kom nÄ hit og kyss meg, min sÞnn!»

27 Han kom bort og kysset ham. Da kjente han lukten av klÊrne hans, og velsignet ham og sa: «Sannelig, duften av min sÞnn er som duften av en mark Herren har velsignet.

28 MĂ„ Gud derfor gi deg av duggen fra himmelen, av den frodige jord, og overflod av korn og most!

29 Folkeslag skal tjene deg, og folkestammer falle pÄ kne for deg. VÊr herre over dine brÞdre, og la din mors sÞnner falle pÄ kne for deg! Forbannet vÊre de som forbanner deg, og velsignet vÊre de som velsigner deg!»

30 SÄ snart Isak var ferdig med Ä velsigne Jakob, og Jakob sÄ vidt hadde kommet seg ut fra sin far Isak, skjedde det: Hans bror Esau kom tilbake fra jakten.

31 Han hadde ogsÄ lagd et velsmakende mÄltid og tatt det med til sin far, og han sa til sin far: «Vil ikke min far sette seg opp og spise av viltet til sin sÞnn, sÄ din sjel kan velsigne meg.»

32 Hans far Isak sa til ham: «Hvem er du?» Og han sa: «Jeg er din sÞnn, din fÞrstefÞdte, Esau.»

33 Da begynte Isak Ä skjelve kraftig, og han sa: «Hvem er da han som skjÞt vilt og kom med det til meg? Jeg spiste opp alt sammen fÞr du kom, og jeg har velsignet ham, og sannelig, han skal vÊre velsignet.»

34 Da Esau hÞrte sin fars ord, satte han i et gjennomtrengende hÞyt og hjerteskjÊrende skrik, og han sa til sin far: «Velsign meg, meg ogsÄ, Ä, min far!»

35 Men han sa: «Din bror kom med svik og tok fra deg velsignelsen din.»

36 Esau sa: «Er det ikke med rette han kalles med navnet Jakob? For disse to gangene har han overlistet meg. Han tok fra meg fÞrstefÞdselsretten min, og se nÄ, han har tatt fra meg velsignelsen min.» Og han sa: «Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?»

37 Da svarte Isak og sa til Esau: «Sannelig, jeg har satt ham til herre over deg, og alle hans brÞdre har jeg gitt ham som tjenere. Med korn og most har jeg gitt ham livsopphold. Hva skal jeg da gjÞre for deg, min sÞnn?»

38 Esau sa til sin far: «Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, meg ogsÄ, Ä, min far!» Og Esau grÄt med hÞy rÞst.

39 Da svarte hans far Isak og sa til ham: «Se, borte fra den frodige jord og duggen fra himmelen der oppe skal din bolig vÊre.

40 Ved ditt sverd skal du leve, og din bror skal du tjene. Men det skal skje nÄr du fÞrer strid, da skal du kaste hans Äk av din nakke.»

41 Esau hatet Jakob for den velsignelsen hans far hadde gitt ham, og Esau sa i sitt hjerte: «SÞrgedagene over min far nÊrmer seg. Da vil jeg slÄ min bror Jakob i hjel.»

42 Men Rebekka ble fortalt hva Esau, hennes eldste sÞnn, hadde sagt. Da sendte hun bud og kalte til seg Jakob, sin yngste sÞnn, og sa til ham: «Se, din bror Esau trÞster seg i forhold til deg med tanken pÄ Ä drepe deg.

43 Derfor, min sÞnn, lyd nÄ min rÞst: Bryt opp og flykt til min bror Laban i Karan!

44 Bli hos ham i noen dager, inntil din brors harme har lagt seg,

45 inntil din brors vrede vender seg bort fra deg, og han glemmer hva du har gjort mot ham. Da skal jeg sende bud og hente deg tilbake derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge pÄ én og samme dag?»

46 Rebekka sa til Isak: «Jeg er lei av livet pÄ grunn av Hets dÞtre. Hvis Jakob tar seg en kone blant Hets dÞtre, en som er lik disse dÞtrene i landet, hva er da livet verd for meg?»

Kapittel 28

1 SÄ kalte Isak pÄ Jakob og velsig-net ham. Han bÞd ham og sa til ham: «Du skal ikke ta deg en kone blant Kanaans dÞtre.

2 Bryt opp, dra til Mesopotamia, til din morfar Betuels hus, og ta deg en kone derfra, blant dĂžtrene til din morbror Laban.

3 MÄ Gud Den Allmektige velsigne deg! MÄ Han gjÞre deg fruktbar og tallrik, sÄ du blir en samling av folkeslag.

4 MÄ Han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og dine etterkommere sammen med deg, sÄ du kan arve landet der du bor som fremmed, som Gud ga til Abraham.»

5 SĂ„ sendte Isak Jakob av sted, og han dro til Mesopotamia, til Laban, sĂžnn av arameeren Betuel og bror til Rebekka, Jakobs og Esaus mor. Esau gifter seg med Mahalat

6 Esau sÄ at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Mesopotamia for Ä hente seg en kone derfra. Da han velsignet ham, bÞd han ham og sa: «Du skal ikke ta deg en kone blant Kanaans dÞtre.»

7 Jakob hadde lydt sin far og sin mor, og hadde reist til Mesopotamia.

8 OgsÄ Esau sÄ at hans far Isak mislikte Kanaans dÞtre.

9 Derfor dro Esau til Ismael og tok Mahalat, som var datter av Abrahams sĂžnn Ismael, og sĂžster av Nebajot, til sin kone, i tillegg til de konene han hadde fra fĂžr.

10 Jakob dro fra Be’er-Sjeba og gikk mot Karan.

11 Han kom til et sted og ble der over natten, for solen var gÄtt ned. En av steinene pÄ stedet tok han og la under hodet, og sÄ la han seg til Ä sove pÄ dette stedet.

12 Da drÞmte han, og se, en stige var satt opp pÄ jorden, og toppen av den nÄdde helt opp til himmelen. Guds engler steg opp og steg ned pÄ den.

13 Og se, Herren sto over den og sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet der du ligger, skal Jeg gi til deg og dine etterkommere.

14 Dine etterkommere skal bli som stÞvet pÄ jorden. Du skal utbre deg til vest og Þst, til nord og sÞr. Og i deg og i din slekt skal alle slekter pÄ jorden bli velsignet.

15 Se, Jeg er med deg og skal bevare deg overalt hvor du gÄr, og Jeg skal fÞre deg tilbake til dette landet. For Jeg skal ikke forlate deg fÞr Jeg har gjort det Jeg har sagt deg.»

16 Da vÄknet Jakob av sÞvnen og sa: «Sannelig, Herren er pÄ dette stedet, og jeg visste det ikke.»

17 SÄ ble han redd og sa: «Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette kan ikke vÊre noe annet enn Guds hus, og her er Himmelens port.»

18 Tidlig neste morgen sto Jakob opp. Han tok den steinen han hadde hatt under hodet, satte den opp som en minnestĂžtte og helte olje over steinens hode.

19 Han kalte dette stedet med navnet Betel. Men tidligere hadde navnet pÄ byen vÊrt Lus.

20 SÄ avla Jakob et lÞfte og sa: «Hvis Gud vil vÊre med meg og bevare meg pÄ denne veien jeg gÄr, og Han vil gi meg brÞd Ä spise og klÊr Ä ha pÄ meg,

21 sÄ jeg kommer tilbake til min fars hus i fred, da skal Herren vÊre min Gud.

22 Denne steinen som jeg har satt opp som en minnestÞtte, skal vÊre Guds hus. Og av alt det Du gir meg, skal jeg sannelig gi Deg tiende.»

Kapittel 29

1 SÄ la Jakob pÄ vei og nÄdde lan-det til Østens folk.

2 Han sÄ, og se, der var det en brÞnn pÄ marken. Og se, ved den lÄ det tre saueflokker. For fra denne brÞnnen ga de flokkene drikke. Det lÄ en stor stein over Äpningen pÄ brÞnnen.

3 Der ble alle flokkene samlet, og da rullet de steinen bort fra Äpningen pÄ brÞnnen. De ga smÄfeet drikke og la steinen tilbake pÄ plass over Äpningen pÄ brÞnnen.

4 Jakob sa til dem: «Mine brÞdre, hvor kommer dere fra?» De sa: «Vi er fra Karan.»

5 Da sa han til dem: «Kjenner dere Laban, Nakors sÞnn?» De sa: «Ja, ham kjenner vi.»

6 SÄ sa han til dem: «Har han fred?» De sa: «Ja, han har fred. Og se, hans datter Rakel kommer med smÄfeet.»

7 Da sa han: «Se, ennÄ er det hÞylys dag. Det er ikke tiden for Ä samle buskapen. Gi sauene drikke og ta dem med ut pÄ beite!»

8 Men de sa: «Det kan vi ikke gjÞre fÞr alle flokkene er samlet og de har rullet steinen bort fra Äpningen pÄ brÞnnen. Da kan vi gi smÄfeet drikke.»

9 Mens han snakket med dem, kom Rakel med smÄfeet til sin far, for hun var gjeterjente.

10 Da skjedde det: Da Jakob sÄ Rakel, datter av sin morbror Laban, og smÄfeet til sin morbror Laban, gikk Jakob bort og rullet steinen vekk fra Äpningen til brÞnnen. SÄ lot han smÄfeet til sin morbror Laban fÄ drikke.

11 Deretter kysset Jakob Rakel, og sÄ brast han i grÄt.

12 Jakob fortalte Rakel at han var en slektning av hennes far, og at han var Rebekkas sĂžnn. Da sprang hun av sted og fortalte det til sin far.

13 Det skjedde da Laban fikk hĂžre meldingen om sin sĂžstersĂžnn Jakob, at han sprang ham i mĂžte. Han omfavnet ham og kysset ham, og tok ham med til sitt hus. SĂ„ fortalte han Laban alt som hadde hendt.

14 Laban sa til ham: «Sannelig, du er mine bein og mitt kjÞtt.» SÄ ble han hos ham i en mÄned.

15 Laban sa til Jakob: «Skulle du tjene meg for ingenting fordi du er min slektning? Si meg, hva skal du ha som lÞnn?»

16 Laban hadde to dÞtre. Navnet pÄ den eldste var Lea, og navnet pÄ den yngste var Rakel.

17 Lea hadde milde Þyne, men Rakel var vakker bÄde av skikkelse og utseende.

18 Jakob elsket Rakel, sÄ han sa: «Jeg vil tjene deg i sju Är for Rakel, din yngste datter.»

19 Laban sa: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn at jeg skulle gi henne til en annen mann. Bli hos meg!»

20 SÄ tjente Jakob i sju Är for Rakel, og for ham var det bare som noen fÄ dager, fordi han elsket henne.

21 SÄ sa Jakob til Laban: «Gi meg min kone, sÄ jeg kan gÄ inn til henne, for alle dagene er gÄtt.»

22 Laban samlet alle mennene pÄ stedet og stelte i stand en fest.

23 Da kvelden kom, skjedde det at han tok sin datter Lea og fĂžrte henne til Jakob, og han gikk inn til henne.

24 Laban ga sin tjenestepike Silpa som tjenestepike for sin datter Lea.

25 Da morgenen kom, skjedde det: Se, hun var Lea. Da sa han til Laban: «Hva er det du har gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente deg? Hvorfor har du da sveket meg?»

26 Laban sa: «PÄ vÄre trakter blir det ikke gjort pÄ den mÄten at man gir bort den yngste fÞr den fÞrstefÞdte.

27 La uken hennes bli fullfÞrt, sÄ skal vi ogsÄ gi deg den andre for den tjenesten du skal gjÞre for meg i sju Är til.»

28 Da gjorde Jakob det, og han lot uken hennes bli fullfĂžrt. SĂ„ ga Laban ham sin datter Rakel som kone.

29 Laban ga sin tjenestepike Bilha som tjenestepike for sin datter Rakel.

30 SÄ gikk Jakob ogsÄ inn til Rakel, og han elsket Rakel mer enn Lea. Og han tjente Laban i sju Är til.

31 Da Herren sÄ at Lea ble vraket, Äpnet Han hennes morsliv. Men Rakel var ufruktbar.

32 SÄ ble Lea med barn og fÞdte en sÞnn. Hun kalte ham med navnet Ruben, for hun sa: «Herren har sett til meg i min fornedrelse, derfor vil min mann nÄ elske meg.»

33 SÄ ble hun med barn en gang til og fÞdte en sÞnn. Hun sa: «Fordi Herren har hÞrt at jeg er vraket, har Han ogsÄ gitt meg denne sÞnnen.» Hun kalte ham med navnet Simeon.

34 Igjen ble hun med barn og fÞdte en sÞnn, og hun sa: «Denne gangen vil min mann holde seg til meg, for jeg har fÞdt ham tre sÞnner.» Derfor kalte hun ham med navnet Levi.

35 Enda en gang ble hun med barn og fÞdte en sÞnn, og hun sa: «NÄ vil jeg prise Herren.» Derfor kalte hun ham med navnet Juda. SÄ sluttet hun Ä fÄ barn.

Kapittel 30

1 Da Rakel sÄ at hun ikke fÞdte Jakob barn, ble Rakel misunnelig pÄ sin sÞster, og hun sa til Jakob: «Gi meg barn, ellers dÞr jeg!»

2 Men da ble Jakobs vrede opptent mot Rakel, og han sa: «Er jeg i Guds sted, Han som har holdt tilbake frukten fra ditt morsliv?»

3 Da sa hun: «Her er min slavekvinne Bilha. GÄ inn til henne, sÄ skal hun fÞde pÄ mine knÊr, sÄ ogsÄ jeg kan fÄ barn ved henne.»

4 SĂ„ ga hun ham sin tjenestepike Bilha til kone, og Jakob gikk inn til henne.

5 Bilha ble med barn og fĂždte Jakob en sĂžnn.

6 Da sa Rakel: «Gud har avsagt dom for meg. Han har ogsÄ hÞrt min rÞst og gitt meg en sÞnn.» Derfor kalte hun ham med navnet Dan.

7 Rakels tjenestekvinne Bilha ble igjen med barn og fĂždte Jakob en sĂžnn til.

8 Rakel sa: «Guds kamper har jeg kjempet med min sÞster, og sannelig har jeg fÄtt overmakten.» SÄ kalte hun ham med navnet Naftali.

9 Da Lea sÄ at hun hadde sluttet Ä fÞde barn, tok hun sin tjenestepike Silpa og ga henne til Jakob som kone.

10 Leas tjenestepike Silpa fĂždte Jakob en sĂžnn.

11 Da sa Lea: «En skare kommer!» SÄ kalte hun ham med navnet Gad.

12 Leas tjenestepike Silpa fĂždte Jakob enda en sĂžnn.

13 Da sa Lea: «Salig er jeg, for dÞtrene vil prise meg salig.» SÄ kalte hun ham med navnet Asjer.

14 I hvetehÞstens dager gikk Ruben ut og fant alruner pÄ marken, og han tok dem med til sin mor Lea. Da sa Rakel til Lea: «Jeg ber deg, gi meg noen av alrunene til din sÞnn!»

15 Men hun sa til henne: «Er det for lite at du har tatt fra meg min mann? Vil du ogsÄ ta fra meg alrunene til min sÞnn?» Rakel sa: «Da skal han ligge med deg i natt i bytte for alrunene til din sÞnn.»

16 Da Jakob kom inn fra marken om kvelden, gikk Lea ut for Ä mÞte ham, og hun sa: «Du mÄ komme inn til meg, for jeg har sannelig betalt for deg med alrunene til min sÞnn.» Og han lÄ hos henne den natten.

17 Gud lyttet til Lea, og hun ble med barn og fĂždte Jakob en femte sĂžnn.

18 Lea sa: «Gud har gitt meg lÞnn, fordi jeg ga tjenestepiken min til min mann.» SÄ kalte hun ham med navnet Jissakar.

19 SĂ„ ble Lea med barn en gang til og fĂždte Jakob en sjette sĂžnn.

20 Lea sa: «Gud har gitt meg en god gave. NÄ vil min mann bo hos meg, for jeg har fÞdt ham seks sÞnner.» SÄ kalte hun ham med navnet Sebulon.

21 Senere fĂždte hun en datter og kalte henne med navnet Dina.

22 SÄ husket Gud pÄ Rakel, og Gud hÞrte henne og Äpnet hennes morsliv.

23 Hun ble med barn og fÞdte en sÞnn, og hun sa: «Gud har tatt bort min van-Êre.»

24 SÄ kalte hun ham med navnet Josef og sa: «Herren skal gi meg enda en sÞnn.»

25 Det skjedde da Rakel hadde fÞdt Josef, at Jakob sa til Laban: «Send meg av sted, sÄ jeg kan dra til mitt eget sted og mitt land.

26 Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, og la meg dra! For du vet hvordan jeg har tjent deg.»

27 Laban sa til ham: «Om jeg bare kan finne nÄde for dine Þyne! For jeg har fÄtt et overnaturlig varsel om at Herren har velsignet meg for din skyld.»

28 SÄ sa han: «Fastsett hva du vil ha i lÞnn, sÄ skal jeg gi deg det.»

29 Da sa Jakob til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det er gÄtt med buskapen din hos meg.

30 For det var lite du hadde fÞr jeg kom, og det har Þkt til et stort antall. Herren har velsignet deg hvor jeg enn gikk. Men nÄ, nÄr skal jeg ogsÄ fÄ sÞrge for mitt eget hus?»

31 Da sa han: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob sa: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjÞre det for meg som jeg nÄ foreslÄr, skal jeg fortsette Ä gjete og vokte smÄfeet ditt:

32 La meg gÄ gjennom alt smÄfeet ditt i dag! SÄ vil jeg ta ut alle sauene som er spraglete og flekkete, og alle de svarte blant lammene og de flekkete og spraglete blant geitene. Disse skal vÊre min lÞnn.

33 Slik skal min rettferdighet vitne for meg i tiden heretter, nÄr du kommer for Ä se til lÞnnen min: Hver den som ikke er spraglet og flekket blant geitene, og svart blant lammene, er stjÄlet, hvis den er hos meg.»

34 Laban sa: «Ja, la det vÊre som du sier!»

35 Den dagen tok han ut de bukkene som var stripete og flekkete, alle geitene som var spraglete og flekkete, hvert dyr som hadde litt hvitt pÄ seg, og alle de svarte blant lammene, og ga dem i hendene pÄ sine sÞnner.

36 SÄ la han tre dagsreiser mellom seg og Jakob, og Jakob gjette resten av smÄfeet til Laban.

37 Jakob tok noen kjepper av grÞnn poppel og av mandel og lÞnnetre. Han skavet av noen hvite striper pÄ dem og fikk fram det hvite som var i kjeppene.

38 Kjeppene han hadde skavet, satte han foran smÄfeet i rennene, i vanntrauene der smÄfeet kom for Ä drikke, sÄ de skulle bli drektige nÄr de kom for Ä drikke.

39 SmÄfeet ble drektig foran kjeppene, og smÄfeet fikk stripet, spraglet og flekket avkom.

40 SÄ skilte Jakob ut lammene og fikk smÄfeet til Ä vende seg mot de stripete og mot alle de svarte blant smÄfeet til Laban. Men sine egne flokker holdt han for seg selv, og han fÞrte dem ikke sammen med Labans smÄfe.

41 Det skjedde hver gang de kraftigste blant smÄfeet ble drektige, at Jakob satte kjeppene foran Þynene pÄ smÄfeet i rennene, sÄ de kunne bli drektige blant kjeppene.

42 Men nÄr smÄfeet var svakt, satte han dem ikke opp. Dermed fikk Laban de svake dyrene, og Jakob de sterke.

43 PÄ den mÄten ble mannen over all mÄte velstÄende, og han hadde store flokker med smÄfe, tjenestepiker og tjenere og kameler og esler.

Kapittel 31

1 Jakob hÞrte Labans sÞnners ord da de sa: «Jakob har tatt alt det som tilhÞrte vÄr far, og av det som tilhÞrte vÄr far, har han skaffet seg all denne rikdommen.»

2 Jakob sÄ Labans ansikt, og se, han var annerledes stemt mot ham enn fÞr.

3 Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, og Jeg skal vÊre med deg.»

4 SÄ sendte Jakob bud og kalte Rakel og Lea ut pÄ marken til smÄfeet sitt.

5 Han sa til dem: «Jeg ser ansiktet til deres far, at han er annerledes stemt mot meg enn fÞr. Men min fars Gud har vÊrt med meg.

6 Dere vet at jeg har brukt all min kraft i tjenesten for deres far.

7 Likevel har deres far narret meg og forandret lĂžnnen min ti ganger, men Gud lot ham ikke skade meg.

8 NÄr han sa: «Alt det spraglete skal vÊre lÞn-nen du fÄr», sÄ fikk alt smÄfeet spraglet av-kom. Og nÄr han sa: «Det stripete skal vÊre lÞn--nen du fÄr», sÄ fikk alt smÄfeet stripet avkom.

9 SĂ„ Gud har tatt buskapen fra deres far og gitt den til meg.

10 Det skjedde pÄ den tiden da smÄfeet ble drektig, at jeg lÞftet blikket og sÄ i en drÞm, og se, vÊrene som sprang pÄ smÄfeet, var stripet, spraglet og grÄflekket.

11 SÄ talte Guds engel til meg i en drÞm og sa: «Jakob.» Og jeg sa: «Her er jeg.»

12 Han sa: «LÞft nÄ blikket og se! Alle vÊrene som springer pÄ smÄfeet, er stripete, spraglete og grÄflekkete. For Jeg har sett alt det Laban gjÞr mot deg.

13 Jeg er Betels Gud, der hvor du salvet minnestÞtten, og der du avla lÞfte for Meg. Bryt nÄ opp, dra ut fra dette landet, og vend tilbake til landet til din slekt!»

14 Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: «Har vi ennÄ noen del eller arv i vÄr fars hus?

15 Regnes vi ikke som fremmede av ham? For han har solgt oss, og han har jo brukt opp alle pengene vÄre.

16 For alle disse rikdommene som Gud har tatt fra vÄr far, tilhÞrer egentlig oss og vÄre barn. SÄ nÄ skal du gjÞre alt det Gud har talt til deg.»

17 Da sto Jakob opp og satte sÞnnene og kone-ne opp pÄ kamelene.

18 Han fĂžrte med seg hele buskapen sin og alle eiendelene han hadde skaffet seg, den buskapen han hadde skaffet seg i Mesopotamia, for Ă„ dra til sin far Isak i Kanaans land.

19 Laban hadde dratt for Ä klippe smÄfeet sitt, og Rakel hadde stjÄlet husgudene som tilhÞrte hennes far.

20 Jakob lurte seg unna, uten at arameeren Laban visste det, for han fortalte ham ikke at han hadde tenkt Ă„ flykte.

21 SÄ flyktet han med alt han eide. Han brÞt opp og krysset elven, og sÄ satte han kursen mot fjellene i Gilead.

22 Den tredje dagen ble det fortalt til Laban at Jakob hadde flyktet.

23 Da tok han brÞdrene med seg og fulgte ham i sju dagsreiser og nÄdde ham igjen i Gileadfjellene.

24 Men Gud hadde kommet til arameeren Laban i en drÞm om natten og sagt til ham: «Vokt deg, sÄ du ikke taler verken godt eller ondt til Jakob.»

25 SÄ tok Laban Jakob igjen. Jakob hadde slÄtt opp teltet sitt i fjellene, og Laban og hans brÞdre slo opp teltene i Gileadfjellene.

26 Laban sa til Jakob: «Hva har du gjort, siden du har lurt deg unna uten at jeg visste det, og du har tatt med deg mine dÞtre, som om de var fanget med sverd?

27 Hvorfor flyktet du i hemmelighet og lurte deg unna meg uten Ä si det til meg? Jeg kunne ha sendt deg av gÄrde med glede og sang, med tamburiner og lyrer.

28 Du lot meg ikke fÄ kysse mine sÞnner og mine dÞtre. Du handlet som en dÄre da du nÄ gjorde dette.

29 Det stÄr i min makt Ä skade deg, men din fars Gud talte til meg i gÄr natt og sa: Vokt deg, sÄ du ikke taler verken godt eller ondt til Jakob.

30 NÄ har du sikkert reist fordi du lengter sÄ inderlig etter din fars hus, men hvorfor har du stjÄlet gudene mine?»

31 Da svarte Jakob og sa til Laban: «Fordi jeg var redd, for jeg sa: Kanskje du ville ta dine dÞtre fra meg med makt.

32 Men den du finner gudene dine hos, skal ikke fÄ leve. I nÊrvÊr av vÄre brÞdre skal du se hva du kjenner igjen av det jeg har som er ditt, og ta det med deg.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjÄlet dem.

33 Laban gikk inn i teltet til Jakob, inn i teltet til Lea og inn i teltet til de to slavekvinnene, men han fant dem ikke. SĂ„ gikk han ut av teltet til Lea og inn i teltet til Rakel.

34 Men Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelsalen og satt seg pÄ dem. Laban lette over hele teltet, men han fant dem ikke.

35 Hun sa til sin far: «MÄ ikke min herre bli vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er pÄ kvinners vis med meg.» Og han lette, men fant ikke husgudene.

36 Da ble Jakob harm og gikk i rette med Laban, og Jakob svarte og sa til Laban: «Hvilken overtredelse har jeg gjort? Hvilken synd har jeg gjort, siden du jager meg?

37 Du har lett blant alt jeg eier, og hva har du funnet som tilhÞrer ditt hus? Sett det her foran mine brÞdre og dine brÞdre, sÄ de kan dÞmme mellom oss begge!

38 I disse tjue Ärene har jeg vÊrt hos deg. Sauene og geitene dine har aldri fÞdt i utide, og jeg har ikke spist av vÊrene fra smÄfeet ditt.

39 Det som ble revet i hjel, tok jeg ikke med til deg. Jeg bar tapet selv. Du krevde det av min hÄnd, enten det ble stjÄlet om dagen eller om natten.

40 Slik hadde jeg det. Om dagen ble jeg fortĂŠrt av tĂžrke, og om natten av kulde, og sĂžvnen forlot meg.

41 Slik har jeg vÊrt i ditt hus i tjue Är. Jeg tjente deg i fjorten Är for dine to dÞtre, og i seks Är for smÄfeet ditt, og du har forandret lÞnnen min ti ganger.

42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks Frykt hadde vÊrt med meg, hadde du sikkert sendt meg tomhendt av sted nÄ. Gud har sett min nÞd og mine henders strev, og Han talte deg til rette i gÄr kveld.»

43 Laban svarte og sa til Jakob: «Disse dÞtrene er mine dÞtre, og disse barna er mine barn, og dette smÄfeet er mitt smÄfe. Alt du ser er mitt. Men hva kan jeg i dag gjÞre for disse dÞtrene mine og barna de har fÞdt?

44 Kom nÄ, la oss slutte en pakt, du og jeg, sÄ den kan vÊre et vitnesbyrd mellom deg og meg.»

45 SĂ„ tok Jakob en stein og reiste den opp som en minnestĂžtte.

46 Jakob sa til sine brÞdre: «Sank sammen steiner!» Og de tok steiner og lagde en rÞys, og pÄ denne rÞysen Ät de.

47 Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Gal-Ed.

48 Laban sa: «Denne rÞysen er et vitnes-byrd mellom deg og meg pÄ denne dag.» Derfor ble den kalt med navnene Gal-Ed

49 og Mispa, for han sa: «MÄ Herren holde vakt mellom deg og meg nÄr vi er borte fra hverandre.

50 Hvis du plager mine dÞtre, eller om du tar andre koner i tillegg til mine dÞtre, se, da er Gud vitne mellom deg og meg, selv om det ikke er noen mann sammen med oss.»

51 SÄ sa Laban til Jakob: «Her er denne rÞysen, og her er minnestÞtten som jeg har lagt mellom deg og meg.

52 Denne rÞysen er et vitnesbyrd, og denne minnestÞtten er et vitnesbyrd om at jeg ikke skal gÄ forbi denne rÞysen mot deg. Og du skal ikke gÄ forbi denne rÞysen og denne minnestÞtten mot meg, for Ä gjÞre noe ondt.

53 Abrahams Gud, Nakors Gud og deres fars Gud skal dÞmme mellom oss.» Jakob sverget ved sin far Isaks Frykt.

54 SÄ ofret Jakob et slaktoffer pÄ fjellet og innbÞd sine brÞdre til Ä holde mÄltid. De Ät brÞd og ble pÄ fjellet over natten.

55 Tidlig om morgenen sto Laban opp og kysset sine sĂžnner og dĂžtre, og velsignet dem. SĂ„ dro Laban bort og vendte tilbake til sitt sted. Esau kommer Jakob i mĂžte

Kapittel 32

1 SĂ„ dro Jakob sin vei, og Guds engler mĂžtte ham.

2 Da Jakob sÄ dem, sa han: «Dette er Guds leir.» Han kalte dette stedet med navnet Mahanajim.

3 SĂ„ sendte Jakob budbĂŠrere foran seg til sin bror Esau i Se’irlandet, landet Edom.

4 Han bÞd dem og sa: «Tal til min herre Esau pÄ denne mÄten: SÄ sier din tjener Jakob: Jeg har bodd hos Laban og vÊrt der helt til nÄ.

5 Jeg har okser, esler, smÄfe, tjenere og tjeneste-piker, og jeg har sendt bud for Ä be min herre om at jeg mÄ finne nÄde for dine Þyne.»

6 SÄ kom budbÊrerne tilbake til Jakob og sa: «Vi kom til din bror Esau, og han kommer ogsÄ for Ä mÞte deg, og fire hundre menn er med ham.»

7 Da ble Jakob meget redd og grepet av angst. Han delte folket som var med ham og smÄfeet, storfeet og kamelene i to flokker.

8 Han sa: «Hvis Esau kommer til den ene flokken og overfaller den, da kan den flokken som er igjen, slippe unna.»

9 SĂ„ sa Jakob: «Å, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herren som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og Jeg skal gjĂžre vel mot deg.

10 Jeg er ikke verdig all Din barmhjertighet og all den sannhet som Du har vist Din tjener. For bare med min stav krysset jeg denne Jordan-elven, og nÄ er jeg blitt til to flokker.

11 Jeg ber Deg, utfri meg fra min brors hÄnd, fra Esaus hÄnd! For jeg frykter for ham, at han skal komme og overfalle meg, mor og barn.

12 Men Du har selv sagt: Jeg skal sannelig gjÞre vel mot deg, og gjÞre dine etterkommere som havets sand, sÄ mange at de ikke kan telles.»

13 SÄ ble han der den natten, og av det han hadde fÄtt tak i, tok han som en gave til sin bror Esau:

14 to hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue vĂŠrer,

15 tretti melkekameler med fĂžllene sine, fĂžrti kuer og ti okser, tjue eselhopper og ti esler.

16 SÄ overlot han dem i hendene pÄ tjenerne sine, hver flokk for seg, og sa til tjenerne sine: «GÄ i forveien for meg, og la det vÊre litt avstand mellom flokkene!»

17 Han bÞd den fÞrste og sa: «NÄr min bror Esau mÞter deg og spÞr deg: Hvem tilhÞrer du, og hvor skal du? Hvem tilhÞrer disse som gÄr foran deg?

18 da skal du si: De tilhÞrer din tjener Jakob. Dette er en gave som er sendt til min herre Esau. Og se, ogsÄ han kommer bak oss.»

19 SÄ bÞd han ogsÄ den andre, den tredje og alle som fulgte etter flokkene, og sa: «PÄ denne mÄten skal dere tale til Esau nÄr dere finner ham.

20 Si ogsÄ: Se, din tjener Jakob er bak oss.» For han sa: «Jeg vil forsone ham med gaven som kommer foran meg, og etterpÄ vil jeg se ansiktet hans. Kanskje han vil ta imot meg.»

21 SĂ„ sendte han gaven foran seg, men selv ble han i leiren den natten.

22 Samme natt sto han opp og tok de to kone-ne sine, de to tjenestepikene sine og de elleve sÞnnene sine, og sÄ gikk han over ved Jabboks vadested.

23 Han tok og sendte dem over elven, og sÄ sendte han over alt det han eide.

24 SĂ„ var Jakob igjen alene, og en Mann kom og brĂžt med ham helt til morgenen grydde.

25 Da Mannen sÄ at Han ikke fikk overmakten over ham, rÞrte Han ved hofteleddet hans. Hoften til Jakob gikk av ledd da Han kjempet med ham.

26 Han sa: «La Meg gÄ, for dagen gryr.» Men han sa: «Jeg lar Deg ikke gÄ uten at Du velsigner meg!»

27 SÄ sa Han til ham: «Hva er ditt navn?» Han sa: «Jakob.»

28 Og Han sa: «Jakob skal ikke lenger vÊre ditt navn, men Israel. For du har kjempet med Gud og med mennesker, og vunnet.»

29 Jakob spurte og sa: «Jeg ber Deg, si meg Ditt navn!» Han sa: «Hvorfor spÞr du Meg om Mitt navn?» Og Han velsignet ham der.

30 Jakob kalte stedet med navnet Peniel: «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda berget jeg livet.»

31 Med det samme han krysset Penuel, gikk solen opp over ham, og han haltet pÄ grunn av hoften.

32 Derfor er det slik til denne dag at Israels barn ikke spiser nerven, som er ved hofteleddet, fordi Han berĂžrte hofteleddet til Jakob ved nerven.

Kapittel 33

1 Jakob lĂžftet blikket, og se, der kom Esau, og fire hundre mann sammen med ham. SĂ„ delte han barna mellom Lea, Rakel og de to tjenestepikene.

2 Han stilte tjenestepikene og deres barn fremst, Lea og hennes barn bak dem, og Rakel og Josef sist.

3 SĂ„ gikk han over foran dem og bĂžyde seg til jorden sju ganger, helt til han kom bort til sin bror.

4 Men Esau sprang ham i mÞte, og han omfavnet ham. Han falt ham om halsen og kysset ham, og de grÄt.

5 Han lÞftet blikket og sÄ kvinnene og barna, og sa: «Hvem er disse som er sammen med deg?» Da sa han: «De barna som Gud i sin nÄde har gitt din tjener.»

6 SÄ kom tjenestepikene fram, de og barna deres, og de falt pÄ kne.

7 OgsÄ Lea kom med barna sine, og de bÞyde seg. SÄ kom Josef og Rakel fram, og de falt pÄ kne.

8 Da sa Esau: «Hva ville du med den store flokken jeg mÞtte?» Han sa: «Jeg ville finne nÄde for min herres Þyne.»

9 Men Esau sa: «Jeg har rikelig, min bror. Behold det du har for deg selv.»

10 Jakob sa: «Nei, jeg ber deg, hvis jeg nÄ har funnet nÄde for dine Þyne, sÄ ta imot gaven fra min hÄnd. For jeg har sett ditt ansikt som om jeg hadde sett Guds ansikt, og du hadde behag i meg.

11 Jeg ber deg, ta imot min velsignelse som er sendt til deg. For Gud har sett i nÄde til meg, og jeg har alt jeg trenger.» SÄ ba han ham inntrengende, og han tok imot den.

12 Da sa Esau: «La oss legge ut pÄ reise! La oss dra, sÄ skal jeg dra foran deg.»

13 Men Jakob sa til ham: «Min herre vet at barna er svake, og jeg mÄ sÞrge for smÄfeet og storfeet som har ungdyr. Hvis mennene skulle drive dem for hardt bare én dag, vil alt smÄfeet dÞ.

14 Jeg ber min herre dra videre i forveien for sin tjener. Jeg vil dra langsomt og forsiktig videre med en fart som passer for buskapen som gĂ„r foran meg, og for barna, helt til jeg kommer til min herre i Se’ir.»

15 Esau sa: «Jeg ber deg om Ä fÄ la noen av dem som er med meg, vÊre igjen hos deg.» Men han sa: «Hvorfor det? La meg bare finne nÄde i min herres Þyne.»

16 Samme dag vendte Esau tilbake pĂ„ veien til Se’ir.

17 Jakob la pÄ vei til Sukkot, bygde et hus for seg selv og lagde hytter til buskapen sin. Derfor blir stedet kalt med navnet Sukkot.

18 SĂ„ kom Jakob trygt fram til byen Sikem, som er i Kanaans land. Han kom fra Meso-potamia, og han slo leir utenfor byen.

19 Jordstykket der han hadde slÄtt opp teltet sitt, kjÞpte han for hundre pengestykker av barna til Hamor, Sikems far.

20 SĂ„ reiste han et alter der og kalte det El-Elohe-Israel.

Kapittel 34

1 Dina, den datteren Lea hadde fĂždt til Jakob, gikk ut for Ă„ se til dĂžtrene i landet.

2 Da Sikem, hevitten Hamors sÞnn, hÞvdingen i landet, fikk se henne, tok han henne, lÄ med henne og krenket henne.

3 Hans sjel var knyttet til Dina, Jakobs datter, og han elsket den unge kvinnen og talte vennlig til den unge kvinnen.

4 SÄ talte Sikem til sin far Hamor og sa: «Ta denne unge kvinnen til kone for meg!»

5 Jakob hÞrte at han hadde skjendet hans datter Dina. SÞnnene hans var ute pÄ marken med buskapen. Derfor sa ikke Jakob noe fÞr de kom.

6 Da gikk Hamor, Sikems far, ut til Jakob for Ă„ tale med ham.

7 Da Jakobs sĂžnner hĂžrte det, kom de inn fra marken. Mennene ble sorgfulle og meget harme, for han hadde gjort en skammelig handling i Israel ved Ă„ ligge med Jakobs datter. Dette burde ikke vĂŠrt gjort.

8 Men Hamor talte med dem og sa: «Min sÞnn Sikems sjel henger ved datteren din. Jeg ber deg, gi ham henne til kone!

9 Og inngÄ ekteskap med oss! Gi dine dÞtre til oss og ta vÄre dÞtre til dere!

10 SÄ kan dere slÄ dere ned sammen med oss, og landet skal ligge Äpent foran dere. Bo og driv handel der, og skaff dere eiendommer der!»

11 Da sa Sikem til hennes far og hennes brÞdre: «La meg finne nÄde i deres Þyne, og det dere ber meg om, skal jeg gi dere.

12 Forlang sÄ hÞy medgift og gave dere vil, og jeg skal gi dere det dere ber meg om. Men gi meg den unge kvinnen til kone!»

13 Men Jakobs sĂžnner svarte Sikem og hans far Hamor svikefullt da de talte med ham, for han hadde skjendet deres sĂžster Dina.

14 De sa til dem: «Dette kan vi ikke gjÞre, for Ä gi vÄr sÞster til en mann som er uomskÄret, vil vÊre en skam for oss.

15 Bare pÄ denne betingelsen vil vi gÄ med pÄ det: Hvis dere vil bli som oss, hvis alle av hankjÞnn hos dere blir omskÄret,

16 da vil vi gi vÄre dÞtre til dere, og da vil vi ta deres dÞtre til oss. Vi skal slÄ oss ned sammen med dere, og vi skal bli ett folk.

17 Men hvis ikke dere vil lyde oss og bli omskÄret, vil vi ta vÄr datter og dra bort.»

18 Hamor og Sikem, Hamors sĂžnn, syntes godt om det de sa.

19 Den unge mannen ventet ikke med Ă„ gjĂžre dette, for han hadde sin lyst i Jakobs datter. Han ble vist mer ĂŠre enn alle andre i sin fars hus.

20 Hamor og hans sĂžnn Sikem kom til byporten, og de talte med mennene i byen og sa:

21 «Disse mennene stÄr i et fredsforhold til oss. La dem derfor slÄ seg ned i landet og drive handel der. For landet er sannelig vidt nok for dem til alle kanter. La oss ta dÞtrene deres til vÄre koner, og la oss gi dem dÞtrene vÄre!

22 Bare pÄ denne betingelsen vil mennene gÄ med pÄ Ä slÄ seg ned sammen med oss og vÊre ett folk: Hvis alle av hankjÞnn blant oss blir omskÄret pÄ samme mÄte som de selv er omskÄret.

23 Vil ikke da bÄde buskapen deres, det de eier og alle dyrene de har, tilhÞre oss? La oss bare gÄ med pÄ det, sÄ vil de slÄ seg ned sammen med oss.»

24 Alle som gikk ut av porten i byen hans, hÞrte pÄ Hamor og hans sÞnn Sikem. Alt av hankjÞnn ble omskÄret, alle som gikk ut av porten i byen hans.

25 Det skjedde pÄ den tredje dagen, mens de ennÄ led av smertene, at to av sÞnnene til Jakob, Simeon og Levi, Dinas brÞdre, tok hvert sitt sverd og kom uventet over byen og drepte alle av hankjÞnn.

26 De drepte Hamor og hans sĂžnn Sikem med sverdets egg, og de tok Dina ut av Sikems hus og dro bort.

27 Jakobs sĂžnner kom over de falne og plyndret byen, der deres sĂžster var blitt skjendet.

28 De tok smÄfeet, storfeet og eslene deres, det som var i byen, og det som var pÄ marken,

29 og alt som var av verdi. Alle barna deres og alle konene deres tok de til fange. De plyndret til og med alt som var i husene.

30 Da sa Jakob til Simeon og Levi: «Dere har fÞrt ulykke over meg ved Ä gjÞre meg til en vemmelse blant dem som bor i landet, blant kanaaneerne og perisittene. Siden vi er fÄ i tallet, vil de samle seg mot meg og slÄ meg i hjel. BÄde jeg og mitt hus kommer til Ä gÄ til grunne.»

31 Men de sa: «Skulle han fÄ behandle vÄr sÞster som en prostituert?»

Kapittel 35

1 Da sa Gud til Jakob: «Bryt opp,dra opp til Betel og slÄ deg ned der! Der skal du bygge et alter for Gud, Han som viste seg for deg da du flyktet fra din bror Esaus ansikt.»

2 Jakob sa til husfolket sitt og til alle som var med ham: «FÄ bort de fremmede gudene som er blant dere, rens dere og skift klÊr!

3 La oss sÄ bryte opp og dra opp til Betel! Der vil jeg lage et alter for Gud, Han som svarte meg pÄ min trengsels dag, og som har vÊrt med meg pÄ den veien jeg har gÄtt.»

4 SĂ„ ga de Jakob alle de fremmede gudene de hadde hos seg, og ringene de hadde i Ăžrene sine. Jakob gjemte alt dette under terebintetreet ved Sikem.

5 SÄ dro de av sted, og det skjedde at frykt fra Gud kom over byene som lÄ omkring dem, og de forfulgte ikke Jakobs sÞnner.

6 SĂ„ kom Jakob til Lus, det er Betel, som ligger i Kanaans land, han og hele folket som var med ham.

7 Han bygde et alter der og kalte stedet El-Betel, for der Ă„penbarte Gud seg for ham da han flyktet fra sin brors ansikt.

8 Debora, Rebekkas amme, dĂžde, og hun ble begravet nedenfor Betel, under terebintetreet. Det ble kalt med navnet Allon-Bakut.

9 Da Jakob kom fra Mesopotamia, viste Gud seg for ham igjen, og Han velsignet ham.

10 Gud sa til ham: «Ditt navn er Jakob. Ditt navn skal ikke lenger kalles Jakob, men nÄ skal Israel vÊre ditt navn.» SÄ kalte Han ham Israel.

11 Gud sa til ham: «Jeg er Gud Den Allmektige. VÊr fruktbar og bli mange! Et folk og en skare av folkeslag skal stamme fra deg, og konger skal utgÄ fra ditt liv.

12 Landet Jeg ga til Abraham og Isak, det gir Jeg deg. Og til dine etterkommere gir Jeg dette landet.»

13 SÄ fór Gud opp fra ham pÄ det stedet hvor Han hadde talt med ham.

14 Jakob satte opp en minnestÞtte pÄ det stedet hvor Han hadde talt med ham, en minnestÞtte av stein. Han Þste ut drikkoffer pÄ den, og han helte olje over den.

15 Stedet der Gud talte med ham, kalte Jakob med navnet Betel.

16 SĂ„ dro de bort fra Betel. Da de bare var et lite stykke fra Efrat, skulle Rakel fĂžde, og hun hadde en hard fĂždsel.

17 Det skjedde under den harde fÞdselen at jordmoren sa til henne: «Frykt ikke, ogsÄ denne gangen fÄr du en sÞnn.»

18 Det skjedde idet sjelen hennes forlot henne – for hun dþde – at hun kalte ham med navnet Benoni. Men hans far kalte ham Benjamin.

19 SÄ dÞde Rakel og ble begravd pÄ veien til Efrat, det er Betlehem.

20 Jakob reiste en minnestÞtte pÄ graven hennes, og den er minnestÞtten pÄ Rakels grav til denne dag.

21 SĂ„ dro Israel videre og slo opp teltet sitt bortenfor Migdal-Eder.

22 Mens Israel bodde i det landet, skjedde det at Ruben gikk og lÄ med Bilha, sin fars med hustru. Og Israel fikk hÞre om det.

23 Leas sĂžnner var Ruben, Jakobs fĂžrstefĂždte, og Simeon, Levi, Juda, Jissakar og Sebulon.

24 Rakels sĂžnner var Josef og Benjamin.

25 SĂžnnene til Bilha, Rakels tjenestepike, var Dan og Naftali.

26 SĂžnnene til Silpa, Leas tjenestepike, var Gad og Asjer. Dette var Jakobs sĂžnner, som ble fĂždt ham i Mesopotamia. Isak dĂžr

27 SĂ„ kom Jakob til sin far Isak i Mamre, eller Kirjat-Arba, det er Hebron, hvor Abraham og Isak hadde bodd.

28 Isaks levedager var nÄ hundre og Ätti Är.

29 SÄ utÄndet Isak og dÞde, og han ble forenet med sitt folk, gammel og mett av dager. Hans sÞnner Esau og Jakob begravde ham.

Kapittel 36

1 Dette er slektsboken til Esau, som er Edom.

2 Esau tok seg koner blant Kanaans dĂžtre: Ada, hetitten Elons datter, og Oholibama, som var datter av Ana, hevitten Sibons datter,

3 og Basmat, som var datter av Ismael, Nebajots sĂžster.

4 Ada fþdte Esau sþnnen Elifas, og Basmat fþdte ham Re’uel.

5 Oholibama fþdte Je’usj, Jalam og Korah. Dette var Esaus sþnner, som ble fþdt til ham i Kanaans land.

6 SĂ„ tok Esau sine koner, sine sĂžnner, sine dĂžtre og alle dem som var i hans hus, buskapen sin og alle dyrene sine, og alt han eide, som han hadde skaffet seg i Kanaans land, og dro til et land borte fra sin bror Jakobs ansikt.

7 For det de rÄdde over var for mye til at de kunne bo sammen. Landet der de bodde som fremmede, kunne ikke livnÊre dem, pÄ grunn av buskapen deres.

8 SĂ„ bodde Esau i Se’irfjellet. Esau er Edom.

9 Dette er slektsboken til Esau, far til edomittene i Se’irfjellet.

10 Dette var navnene pĂ„ Esaus sĂžnner: Elifas, som var sĂžnn av Esaus kone Ada, og Re’uel, som var sĂžnn av Esaus kone Basmat.

11 Elifas’ sþnner var Teman, Omar, Sefo, Gatam og Kenas.

12 Timna var medhustruen til Elifas, Esaus sĂžnn, og hun fĂždte Amalek til Elifas. Dette var sĂžnnene til Ada, Esaus kone.

13 Disse var Re’uels sþnner: Nahat, Serah, Sjamma og Missa. Dette var sþnnene til Esaus kone Basmat.

14 Disse var sþnnene til Esaus kone Oholi-bama, som var datter av Ana, Sibons datter. Hun fþdte Je’usj, Jalam og Korah til Esau.

15 Disse var hĂžvdingene blant Esaus sĂžnner. SĂžnnene til Elifas, Esaus fĂžrstefĂždte sĂžnn, var hĂžvdingen Teman, hĂžvdingen Omar, hĂžvdingen Sefo, hĂžvdingen Kenas,

16 hĂžvdingen Korah, hĂžvdingen Gatam og hĂžvdingen Amalek. Disse var hĂžvdingene som nedstammet fra Elifas i Edoms land. De var sĂžnnene til Ada.

17 Disse var sþnnene til Re’uel, Esaus sþnn: hþvdingen Nahat, hþvdingen Serah, hþvdingen Sjamma og hþvdingen Missa. Disse var hþvdingene som nedstammet fra Re’uel i Edoms land. De var sþnnene til Basmat, Esaus kone.

18 Disse var sþnnene til Oholibama, Esaus kone: hþvdingen Je’usj, hþvdingen Jalam og hþvdingen Korah. Disse var hþvdingene som nedstammet fra Oholibama, Esaus kone, Anas datter.

19 Disse var sĂžnnene til Esau, som er Edom, og disse var hĂžvdingene deres.

20 Dette var sþnnene til horitten Se’ir, som bodde i landet: Lotan, Sjobal, Sibon, Ana,

21 Disjon, Eser og Disjan. Disse var hþvdingene blant horittene, Se’irs sþnner, i Edoms land.

22 Lotans sĂžnner var Hori og Heman. Lotans sĂžster var Timna.

23 Disse var Sjobals sĂžnner: Alvan, Manahat, Ebal, Sjefo og Onam.

24 Disse var Sibons sĂžnner: Ajja og Ana. Dette er den Ana som fant vannet i Ăždemarken mens han gjette eslene til sin far Sibon.

25 Disse var Anas barn: Disjon og Oholibama, Anas datter.

26 Disse var Disjons sĂžnner: Hemdan, Esjban, Jitran og Keran.

27 Disse var Esers sþnner: Bilhan, Sa’avan og Akan.

28 Disse var Disjans sĂžnner: Us og Aran.

29 Disse var hĂžvdingene blant horittene: hĂžvdingen Lotan, hĂžvdingen Sjobal, hĂžvdingen Sibon, hĂžvdingen Ana,

30 hþvdingen Disjon, hþvdingen Eser og hþvdingen Disjan. Dette var hþvdingene blant horittene i Se’irlandet, hþvdingene nevnt hver for seg.

31 Dette var kongene som hersket i landet Edom fĂžr det var noen konge som hersket over Israels barn:

32 Bela, Beors sÞnn, var konge i Edom, og navnet pÄ byen hans var Dinhaba.

33 Da Bela dĂžde, ble Jobab, sĂžnn av Serah fra Bosra, konge etter ham.

34 Da Jobab dĂžde, ble Husjam fra Teman konge etter ham.

35 Da Husjam dÞde, ble Hadad, Bedads sÞnn, konge etter ham. Det var han som overfalt Midjan pÄ Moabsletten. Navnet pÄ byen hans var Avit.

36 Da Hadad dĂžde, ble Samla fra Masreka konge etter ham.

37 Da Samla dĂžde, ble Saul fra Rehobot ved elven konge etter ham.

38 Da Saul dþde, ble Ba’al-Hanan, Akbors sþnn, konge etter ham.

39 Da Ba’al-Hanan, Akbors sĂžnn, dĂžde, ble Hadar konge etter ham. Navnet pĂ„ byen hans var Pa’u. Navnet pĂ„ hans kone var Mehetabel, som var datter av Matred, Mesahabs datter.

40 Dette var navnene pÄ Esaus -hÞvdinger, ut fra sine slekter og ut fra sine steder, nevnt med sine navn: hÞvdingen Timna, hÞvdingen Alva, hÞvdingen Jetet,

41 hĂžvdingen Oholibama, hĂžvdingen Ela, hĂžvdingen Pinon,

42 hĂžvdingen Kenas, hĂžvdingen Teman, hĂžvdingen Mibsar,

43 hĂžvdingen Magdiel og hĂžvdingen Iram. Disse var hĂžvdingene i Edom, etter bostedene sine i det landet de eide. Esau var far til edomittene.

Kapittel 37

1 Jakob bodde i det landet der hans far hadde levd som fremmed, i Kanaans land.

2 Dette er Jakobs slektsbok. Da Josef var sytten Är gammel, gjette han smÄfeet sammen med brÞdrene sine. Gutten var sammen med sÞnnene til Bilha og sÞnnene til Silpa, sin fars koner. Josef talte ondt om dem til sin far.

3 Israel elsket Josef mer enn alle sine barn, for han var sÞnnen han hadde fÄtt i sin alderdom. Til ham fikk han lagd en fotsid og langermet kjortel.

4 Men da hans brÞdre sÄ at faren elsket ham mer enn alle brÞdrene, hatet de ham, og de kunne ikke holde fred med ham.

5 Josef hadde en drĂžm, og han fortalte den til sine brĂždre. Da hatet de ham enda mer.

6 SÄ sa han til dem: «Dere mÄ hÞre pÄ denne drÞmmen jeg har hatt:

7 Se, vi holdt pÄ Ä binde kornbÄnd pÄ Äkeren. Og se, kornbÄndet mitt reiste seg og ble stÄende. KornbÄndene deres sto i ring rundt og falt ned for kornbÄndet mitt.»

8 Hans brÞdre sa til ham: «Skal du virkelig vÊre konge over oss? Skal du virkelig herske over oss?» SÄ hatet de ham enda mer for drÞmmene hans og for det han sa.

9 SÄ hadde han enda en drÞm, og han fortalte den til sine brÞdre. Han sa: «Se, jeg har hatt enda en drÞm. Og se, solen, mÄnen og elleve stjerner falt ned for meg.»

10 Han fortalte det til sin far og sine brÞdre. Men hans far skjente pÄ ham og sa til ham: «Hva er det for en drÞm du har hatt? Skal din mor og jeg og dine brÞdre virkelig komme og bÞye oss til jorden for deg?»

11 Hans brÞdre var misunnelige pÄ ham, men hans far la seg dette ordet pÄ sinne.

12 SÄ dro hans brÞdre av sted for Ä gjete farens smÄfe i Sikem.

13 Israel sa til Josef: «Gjeter ikke dine brÞdre smÄfeet i Sikem? Kom, jeg vil sende deg til dem.» Og han sa til ham: «Her er jeg.»

14 SÄ sa han til ham: «GÄ og se om det stÄr godt til med dine brÞdre og med smÄfeet, og kom sÄ tilbake til meg med beskjed!» SÄ sendte han ham ut fra Hebrondalen, og han dro til Sikem.

15 En mann fant ham mens han flakket omkring pÄ marken. Mannen spurte ham og sa: «Hva er det du leter etter?»

16 Da sa han: «Jeg leter etter mine brÞdre. Jeg ber deg, si meg hvor de gjeter!»

17 Mannen sa: «De har brutt opp herfra, for jeg hÞrte dem si: La oss dra til Dotan!» SÄ dro Josef etter sine brÞdre og fant dem i Dotan.

18 Da de fikk se ham pÄ lang avstand, fÞr han hadde kommet bort til dem, ble de enige om Ä drepe ham med list.

19 SÄ sa de til hverandre: «Se, der kommer denne drÞmmenes herre.

20 SÄ kom nÄ, la oss slÄ ham i hjel og kaste ham i en brÞnn! SÄ kan vi si: Et vilt dyr har fortÊrt ham. SÄ kan vi se hva det blir av drÞmmene hans.»

21 Men Ruben hÞrte det, og han fridde ham fra hendene deres og sa: «La oss ikke ta livet av ham!»

22 Ruben sa til dem: «Dere mÄ ikke utÞse blod, men kast ham i denne brÞnnen her i Þdemarken, og legg ikke hÄnd pÄ ham!» Han ville nemlig fri ham ut av hendene deres og fÞre ham tilbake til sin far.

23 Da Josef kom til sine brÞdre, skjedde det: De tok av ham kjortelen, den fargerike kjortelen som han hadde pÄ seg.

24 SĂ„ tok de ham og kastet ham i brĂžnnen. BrĂžnnen var tom. Det var ikke vann i den.

25 SÄ satte de seg ned for Ä holde mÄltid. Da lÞftet de blikket og sÄ, og se, der var det en flokk ismaelitter. De kom fra Gilead, og de hadde lastet kamelene sine med krydder, balsam og myrra, og var pÄ vei ned til Egypt.

26 Da sa Juda til sine brÞdre: «Hvilket utbytte har vi av Ä slÄ vÄr bror i hjel og skjule blodet hans?

27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og la oss ikke legge hÄnd pÄ ham! Han er jo vÄr bror, og han er av vÄrt eget kjÞtt.» BrÞdrene hÞrte pÄ ham.

28 SÄ kom handelsmennene fra Midjan forbi. BrÞdrene dro Josef opp og lÞftet ham ut av brÞnnen, og sÄ solgte de ham til ismaelittene for tjue sekel sÞlv. De tok Josef med til Egypt.

29 Ruben gikk tilbake til brĂžnnen, og se, Josef var ikke i brĂžnnen. Da flerret han i stykker klĂŠrne sine.

30 Han gikk tilbake til brÞdrene og sa: «Gutten er ikke der lenger, og jeg, hvor skal jeg gÄ?»

31 SĂ„ tok de kjortelen til Josef, slaktet en geitekilling og dyppet kjortelen i blodet.

32 Den fargerike kjortelen tok de med til sin far og sa: «Vi har funnet denne. Kjenner du den igjen, om det er din sÞnns kjortel eller ikke?»

33 Han kjente den igjen og sa: «Det er kjortelen til min sÞnn. Et vilt dyr har fortÊrt ham. Josef har helt sikkert blitt revet i stykker.»

34 SĂ„ flerret Jakob klĂŠrne sine, bandt sekkestrie rundt livet og sĂžrget over sin sĂžnn i mange dager.

35 Alle hans sÞnner og dÞtre kom for Ä trÞste ham, men han nektet Ä la seg trÞste. Han sa: «For sÞrgende mÄ jeg fare ned i dÞdsriket til min sÞnn.» Slik grÄt hans far over ham.

36 I Egypt solgte midjanittene ham til Potifar, en hoffmann hos farao og Ăžverstkommanderende for livvakten.

Kapittel 38

1 Det skjedde pÄ den tiden at Juda skilte lag med sine brÞdre og dro ned til en adullamitt ved navn Hira.

2 Der fikk Juda se datteren av en kanaaneer ved navn Sjua. Han tok henne til ekte og gikk inn til henne.

3 Hun ble med barn og fĂždte en sĂžnn, og han kalte ham med navnet Er.

4 Igjen ble hun med barn og fĂždte en sĂžnn, og hun kalte ham med navnet Onan.

5 Enda en gang ble hun med barn og fĂždte en sĂžnn og kalte ham med navnet Sjela. Juda var i Kesib da hun fĂždte ham.

6 SĂ„ tok Juda en kone til Er, sin fĂžrstefĂždte. Navnet hennes var Tamar.

7 Men Er, Judas fĂžrstefĂždte, var ond i Herrens Ăžyne, og Herren drepte ham.

8 Juda sa til Onan: «GÄ inn til din brors kone og ta henne til ekte i din brors sted, og oppreis et avkom for din bror!»

9 Men Onan visste at avkommet ikke ville bli hans. Da han gikk inn til sin brors kone, skjedde det at han lot sÊden gÄ til spille pÄ jorden, sÄ han ikke skulle gi noe avkom til sin bror.

10 Det han hadde gjort var ondt i Herrens Þyne. Derfor drepte Han ham ogsÄ.

11 Da sa Juda til sin svigerdatter Tamar: «Bo som enke i din fars hus til min sÞnn Sjela er blitt voksen.» For han sa: «Ellers kommer ogsÄ han til Ä dÞ som sine brÞdre.» Tamar dro av sted og bodde i sin fars hus.

12 Mange dager senere dĂžde Sjua, Judas kone. Juda ble trĂžstet og dro opp til saueklipperne sine i Timna, han og vennen hans, adullamitten Hira.

13 Det ble fortalt til Tamar: «Se, din svigerfar er pÄ vei opp til Timna for Ä klippe sauene sine.»

14 Da fikk hun av seg enkeklÊrne, og dekket seg med et slÞr som hun hyllet seg inn i. SÄ satte hun seg ved porten til Enajim, som er ved veien til Timna, for hun sÄ at Sjela var blitt voksen, men hun var likevel ikke gitt ham som kone.

15 Da Juda fikk se henne, gikk han ut fra at hun var en prostituert, for hun hadde dekket ansiktet.

16 SÄ gikk han bort til henne der ved veien og sa: «La meg fÄ komme inn til deg!» For han visste ikke at hun var hans svigerdatter. SÄ sa hun: «Hva vil du gi meg for at du skal fÄ komme inn til meg?»

17 Han sa: «Jeg skal sende deg et kje fra smÄfeet.» Da sa hun: «Vil du gi meg et pant inntil du sender den?»

18 Da sa han: «Hva skal jeg gi deg som pant?» Hun sa: «Ditt signet og din snor, og staven du har i hÄnden.» SÄ ga han henne alt dette og gikk sÄ inn til henne. Og hun ble med barn ved ham.

19 SÄ sto hun opp og gikk bort. Hun la av seg slÞret og tok pÄ seg enkeklÊrne sine.

20 Juda sendte kjeet med sin venn adullamitten for Ä fÄ pantet tilbake fra kvinnens hÄnd. Men han kunne ikke finne henne.

21 Da spurte han mennene pÄ stedet og sa: «Hvor er den tempelprostituerte i Enajim, hun som satt ved veien?» Og de sa: «Det har ikke vÊrt noen tempelprostituert her.»

22 Da vendte han tilbake til Juda og sa: «Jeg kan ikke finne henne. OgsÄ mennene pÄ stedet sa at det ikke var noen tempelprostituert der.»

23 Da sa Juda: «La henne bare ta dette og ha det for seg selv, sÄ vi ikke fÄr skam pÄ oss. For jeg sendte dette kjeet, og du fant henne ikke.»

24 Det skjedde rundt tre mÄneder senere at det ble sagt til Juda: «Din svigerdatter Tamar har utgitt seg som prostituert. Og se, nÄ har hun ogsÄ blitt med barn gjennom sitt horeliv.» Da sa Juda: «FÞr henne ut og la henne brennes!»

25 Da hun ble fÞrt ut, sendte hun bud pÄ sin svigerfar og sa: «Det er med den mannen som eier alt dette, jeg er med barn.» Hun sa: «Finn ut hvem som eier alt dette, signetringen, snoren og staven.»

26 Juda kjente dem igjen og sa: «Hun har vÊrt mer rettferdig enn jeg, for jeg har ikke gitt henne til min sÞnn Sjela.» Og han hadde ikke samliv med henne flere ganger.

27 Det skjedde da tiden var inne til Ă„ fĂžde, se, da var det tvillinger i hennes morsliv.

28 Da hun fÞdte, skjedde det at den ene rakte hÄnden fram. Da tok jordmoren en skarlagenfarget trÄd, bandt den rundt hÄnden hans og sa: «Denne kom ut fÞrst.»

29 SÄ skjedde det at han dro hÄnden til-bake, og se, hans bror kom ut. Og hun sa: «Hvordan har du brutt deg gjennom? Dette gjennombruddet skal komme over deg!» Derfor kalte hun ham med navnet Peres.

30 EtterpÄ kom hans bror ut, han som hadde den skarlagenfargede trÄden rundt hÄnden. Han ble kalt med navnet Serah.

Kapittel 39

1 Josef var blitt tatt med ned til Egypt, og Potifar kjÞpte ham fra ismaelittene som hadde tatt ham med ned dit. Potifar var faraos hoffmann, en egypter. Han var ogsÄ Þverstkommanderende for livvakten.

2 Herren var med Josef, og han ble en mann som hadde framgang. Han var i huset til sin herre egypteren.

3 Hans herre sÄ at Herren var med ham, og at Her-ren lot det lykkes, alt det han hadde hÄnd om.

4 Derfor fant Josef velvilje i hans Þyne, og han gikk ham til hÄnde. SÄ gjorde han Josef til tilsynsmann over hele sitt hus. Alt han eide, lot han ham fÄ hÄnd om.

5 Slik ble det at fra den tiden han gjorde ham til tilsynsmann over hele sitt hus og alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse hvilte over alt han hadde i huset og pÄ marken.

6 Slik overlot han alt han eide i Josefs hÄnd. Selv fulgte han ikke med pÄ noe, bortsett fra brÞdet han spiste. Josef var vakker av skikkelse og utseende.

7 Etter alt dette skjedde det at hans herres kone rettet sine Þyne mot Josef, og hun sa: «Ligg med meg!»

8 Men han avslo og sa til sin herres kone: «Se, min herre fÞlger ikke med pÄ noe i huset, og alt han eier har han latt meg ta hÄnd om.

9 Det er ingen som er stÞrre enn meg i dette huset. Han har ikke forbeholdt noe for seg selv, bortsett fra deg, for du er hans kone. Hvordan kan jeg da gjÞre en sÄ stor ondskap og synde mot Gud?»

10 Og slik gikk det til at hun talte til Josef dag etter dag, men han lydde henne ikke, sÄ han lÄ med henne eller var sammen med henne.

11 Men sÄ skjedde det en gang at Josef gikk inn i huset for Ä gjÞre arbeidet sitt, og ingen av mennene i huset var inne.

12 Da grep hun tak i kappen hans og sa: «Ligg med meg!» Men han lot kappen sin bli igjen i hÄnden hennes, flyktet av sted og fór ut.

13 Da hun sÄ at han hadde latt kappen sin bli igjen i hÄnden hennes og flyktet ut,

14 ropte hun pÄ mennene i huset, og hun talte til dem og sa: «Se, han har fÞrt til oss en hebreer for Ä vanÊre oss. Han kom inn for Ä ligge med meg, og jeg ropte med hÞy rÞst.

15 Det skjedde da han hÞrte at jeg hevet rÞsten og ropte, at han lot kappen sin vÊre igjen hos meg, og sÄ flyktet han av sted og fór ut av huset.»

16 SÄ tok hun vare pÄ kappen hans til hans herre kom hjem.

17 SÄ talte hun med de samme ordene til ham, og sa: «Den hebraiske tjeneren som du har fÞrt til oss, kom inn til meg for Ä vanÊre meg.

18 Det skjedde da jeg hevet rÞsten og ropte, at han lot kappen sin bli igjen hos meg og flyktet ut av huset.»

19 Slik gikk det til at hans herre fikk hÞre hva hans kone fortalte ham da hun sa: «Dette gjorde din tjener med meg.» Da ble hans vrede opptent,

20 og Josefs herre grep Josef og satte ham i fengslet, et sted der kongens fanger ble holdt fanget. Og han ble der i fengslet.

21 Men Herren var med Josef og viste ham barmhjertighet. Han lot ham finne velvilje i fangevokterens Ăžyne.

22 Fangevokteren lot Josef ta hÄnd om alle fangene som var i fengslet. Uansett hva de gjorde der, sÄ ble det gjort under hans ansvar.

23 Fangevokteren sÄ ikke etter noe som Josef hadde fÄtt hÄnd om, for Herren var med ham. Uansett hva han gjorde, lot Herren det lykkes.

Kapittel 40

1 Etter dette skjedde det at hovmesteren og bakeren til kongen i Egypt syndet mot sin herre, kongen i Egypt.

2 Farao ble vred pÄ de to hoffmennene sine, den Þverste hovmesteren og den Þverste bakeren.

3 SÄ satte han dem i forvaring i huset til Þverst-kommanderende for livvakten, i fengslet, pÄ det stedet der Josef satt fanget.

4 Øverstkommanderende for livvakten overlot dem til Josef, og han gikk dem til hÄnde. SÄ ble de sittende i forvaring noen dager.

5 BĂ„de hovmesteren og bakeren til kongen i Egypt hadde en drĂžm mens de var fanget i fengslet. Hver av dem drĂžmte hver sin natt, og hver drĂžm hadde sin egen tydning.

6 Josef kom inn til dem om morgenen og sÄ pÄ dem, og han sÄ at de var mismodige.

7 SÄ spurte han faraos hoffmenn, som sammen med ham var i forvaring i hans herres hus, og sa: «Hvorfor ser dere sÄ triste ut i dag?»

8 De sa til ham: «Vi har begge hatt en drÞm, og det er ingen som kan tyde den.» SÄ sa Josef til dem: «Er det ikke Gud som har tydningene? Fortell dem nÄ til meg!»

9 Den Þverste hovmesteren fortalte drÞm-men sin til Josef og sa til ham: «Se, i drÞmmen min sto det et vintre foran meg.

10 PĂ„ vintreet var det tre grener. Straks det skjĂžt knopper, sprang blomstene ut, og klasene bugnet av modne druer.

11 SÄ hadde jeg begeret til farao i hÄnden. Jeg tok druene, presset dem ut i faraos beger og satte begeret i hÄnden til farao.»

12 Josef sa til ham: «Dette er tydningen av den: De tre grenene er tre dager.

13 Innen tre dager skal farao lÞfte ditt hode og gjeninnsette deg i ditt embete. Du skal gi farao begeret i hÄnden, slik ordningen var fÞr, da du var hovmesteren hans.

14 Men husk pÄ meg nÄr alt er vel med deg, og jeg ber deg, vis barmhjertighet mot meg! Nevn meg for farao, og fÄ meg ut av dette huset!

15 For jeg ble jo stjÄlet bort fra hebre-ernes land. Heller ikke her har jeg gjort noe som skulle gi dem grunn til Ä kaste meg i fangehullet.»

16 Da den Þverste bakeren sÄ at tydningen var god, sa han til Josef: «Jeg var ogsÄ med i drÞmmen min, og det var tre kurver med hvitt brÞd pÄ hodet mitt.

17 I den Þverste kurven var det alle slags bakervarer til farao, og fuglene Ät dem opp fra kurven pÄ hodet mitt.»

18 Da svarte Josef og sa: «Dette er tydningen: De tre kurvene er tre dager.

19 Innen tre dager skal farao lÞfte hodet av deg og henge deg i et tre. Fuglene skal ete kjÞttet av deg.»

20 PĂ„ den tredje dagen, som var faraos fĂždselsdag, skjedde det: Han stelte i stand en fest for alle tjenerne sine. Han lĂžftet hodet til den Ăžverste hovmesteren og den Ăžverste bakeren blant tjenerne sine.

21 Den Þverste hovmesteren gjeninnsatte han som hovmester, og han ga farao begeret i hÄnden.

22 Men den Ăžverste bakeren hengte han, slik Josef hadde tydet for dem.

23 Likevel husket ikke den Þverste hov-mesteren pÄ Josef, men han glemte ham.

Kapittel 41

1 Da to hele Ă„r var til ende, skjedde det at farao hadde en drĂžm. Og se, han sto ved elven.

2 Og se, det kom sju kuer opp fra elven. De sÄ fine ut og var fete. De beitet i sivet.

3 Og se, sju andre kuer kom etter dem opp fra elven. De var stygge Ä se til og magre, og de sto ved siden av de andre kuene pÄ elvebredden.

4 De stygge og magre kuene Ät opp de sju fine og fete kuene. SÄ vÄknet farao.

5 Han sovnet igjen og drÞmte for andre gang. Og se, sju kornaks kom opp fra samme strÄ, tykke og fine.

6 Og se, sju tynne aks, som var svidd av Ăžstavinden, skjĂžt opp etter dem.

7 De sju tynne aksene slukte de sju tykke og fulle aksene. SÄ vÄknet farao, og se, det var en drÞm.

8 Det skjedde neste morgen at han ble urolig i sin Änd, og han sendte bud og kalte til seg alle spÄmennene og vismennene i Egypt. Farao fortalte dem drÞmmene sine, men det var ingen som kunne tyde dem for farao.

9 Da talte den Þverste hovmesteren til farao og sa: «I dag mÄ jeg minne om mine synder.

10 En gang ble farao vred pÄ tjenerne sine og satte meg i forvaring i huset til Þverstkommanderende for livvakten, bÄde meg og den Þverste bakeren.

11 En natt hadde vi begge en drÞm, bÄde han og jeg. Hver av oss hadde drÞmmer som hadde sin egen tydning.

12 Der sammen med oss var det en ung hebreer, en tjener hos Þverstkommanderende for livvakten. Vi fortalte det til ham, og han tydet drÞm mene vÄre for oss. For hver av oss tydet han det som var meningen med drÞmmen.

13 Og slik han tydet den for oss, slik gikk det. Jeg ble gjeninnsatt i mitt embete, men den andre ble hengt.»

14 Da sendte farao bud og kalte til seg Josef, og de skyndte seg og fĂžrte ham opp fra fangehullet. Han barberte seg, skiftet klĂŠr og kom til farao.

15 Farao sa til Josef: «Jeg har hatt en drÞm, og det er ingen som kan tyde den. Men jeg har hÞrt det er blitt sagt om deg at du kan forstÄ en drÞm, slik at du kan tyde den.»

16 Da svarte Josef farao og sa: «Det ligger ikke i min makt; Gud skal svare farao med fred.»

17 Da sa farao til Josef: «Se, i drÞmmen sto jeg ved elvebredden.

18 Og se, sju kuer kom opp av elven, fete og fine. De beitet i sivet.

19 Og se, sju andre kuer kom opp etter dem, svake og veldig stygge og magre. Noe sÄ stygt har jeg aldri sett i hele landet Egypt.

20 De magre og stygge kuene Ă„t opp de fĂžrste sju, de fete kuene.

21 Etter at de hadde satt dem til livs, kunne ingen ha visst at de hadde satt dem til livs, for de var like stygge som de hadde vÊrt til Ä begynne med. SÄ vÄknet jeg.

22 Og se, i drÞmmen sÄ jeg ogsÄ at sju aks kom opp pÄ ett strÄ, fulle og gode.

23 Og se, sju aks, inntĂžrket, tynne og svidd av Ăžstavinden, skjĂžt opp etter dem.

24 De tynne aksene slukte de sju gode aksene. Jeg fortalte dette til spÄmennene, men det var ingen som kunne forklare det for meg.»

25 Da sa Josef til farao: «Det er én og samme drÞm farao har hatt. Gud har forklart farao hva Han kommer til Ä gjÞre.

26 De sju gode kuene er sju Ă„r, og de sju gode aksene er sju Ă„r. Det er Ă©n og samme drĂžm.

27 De sju magre og stygge kuene som kom etter dem, er sju Ă„r, og de sju tomme aksene, som var svidd av Ăžstavinden, er sju Ă„r med hungersnĂžd.

28 Dette er det jeg har talt til farao. Gud har vist farao hva Han kommer til Ă„ gjĂžre.

29 Se, sju Ă„r med stor overflod skal komme over hele landet Egypt.

30 Men etter dem skal det komme sju Ă„r med hungersnĂžd, og all overfloden skal bli glemt i landet Egypt. HungersnĂžden skal utarme landet.

31 Ingen vil minnes overfloden i landet, pÄ grunn av hungersnÞden som kommer etter, for den skal bli meget hard.

32 DrĂžmmen ble gjentatt og kom to ganger for farao fordi dette er fast besluttet av Gud, og Gud skal snart gjĂžre det.

33 La derfor farao nÄ se seg ut en forstandig og vis mann, og sette ham over landet Egypt.

34 La farao gjĂžre dette, og la ham utpeke tilsynsmenn over landet. Han skal kreve inn en femtedel av avkastningen i landet Egypt i de sju Ă„rene med overflod.

35 La dem samle all fÞde i disse gode Ärene som kommer, og lagre kornet under faraos myndighet, og la dem ta vare pÄ fÞden i byene.

36 SÄ skal matlageret vÊre som forrÄd for landet i de sju Ärene med hungersnÞd som skal komme over landet Egypt. PÄ den mÄten vil ikke landet bli lagt Þde under hungersnÞden.» Josef settes til Ä styre i Egypt

37 Dette rÄdet var godt i faraos Þyne, og i alle hans tjeneres Þyne.

38 Farao sa til tjenerne sine: «Kan vi finne en mann som denne, en som Guds Ånd bor i?»

39 SÄ sa farao til Josef: «Ettersom Gud har gjort alt dette kjent for deg, sÄ finnes det ingen som er sÄ forstandig og vis som du.

40 Du skal settes over mitt hus, og alt folket mitt skal styres etter ditt ord. Bare nÄr det gjelder tronen, skal jeg vÊre stÞrre enn deg.»

41 Farao sa til Josef: «Se, jeg har satt deg over hele landet Egypt.»

42 SÄ tok farao signetringen sin av hÄnden og satte den pÄ hÄnden til Josef. Han kledde ham i klÊr av fint lin og hengte et gullkjede rundt halsen hans.

43 Han lot ham kjÞre i den fÞrste vognen etter sin egen. De ropte ut foran ham: «BÞy kne!» Slik satte han Josef over hele landet Egypt.

44 Farao sa ogsÄ til Josef: «Jeg er farao, og uten ditt samtykke fÄr ingen mann lÞfte en hÄnd eller fot i hele landet Egypt.»

45 Farao kalte Josef Safenat-Panea. Han ga ham Asenat til kone, datter av Potifera, presten i On. SĂ„ dro Josef ut i hele landet Egypt.

46 Josef var tretti Är gammel da han sto for faraos ansikt, kongen i Egypt. Josef dro bort fra faraos ansikt og reiste sÄ omkring i hele landet Egypt.

47 I de sju Ă„rene med overflod bar jorden rikelig.

48 I disse sju Ă„rene samlet han all fĂžden som var i landet Egypt, og han la den i byene. I hver by la han fĂžden som kom fra markene rundt dem.

49 Josef lagret korn i store mengder, ja, som havets sand. Til slutt holdt han ikke regnskap lenger, for det kunne ikke regnes.

50 FĂžr Ă„rene med hungersnĂžd kom, fikk Josef to sĂžnner, som Asenat fĂždte ham, hun som var datter av Potifera, presten i On.

51 Josef kalte den fÞrstefÞdte med navnet Manasse. «For Gud har fÄtt meg til Ä glemme alt mitt strev og hele min fars hus.»

52 Den andre kalte han med navnet Efraim. «For Gud har gjort meg fruktbar i det landet jeg ble plaget.»

53 SÄ var det slutt pÄ de sju Ärene med overflod i landet Egypt.

54 De sju Ă„rene med hungersnĂžd begynte Ă„ komme, slik Josef hadde sagt. Det var hungersnĂžd i alle land, men i hele landet Egypt var det brĂžd.

55 Da hele landet Egypt hadde hungersnÞd, ropte folket til farao om brÞd. Da sa farao til alle egypterne: «GÄ til Josef! Det han sier dere, skal dere gjÞre.»

56 HungersnĂžden kom over hele landet, og Josef Ă„pnet alle lagerhusene og solgte til egypterne. HungersnĂžden ble hard i landet Egypt.

57 Fra hele jorden kom folk til Egypt for Ă„ kjĂžpe av Josef, for hungersnĂžden var hard over hele jorden. Josefs brĂždre reiser til Egypt

Kapittel 42

1 Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypt, sa Jakob til sine sÞnner: «Hvorfor ser dere bare pÄ hverandre?»

2 Han sa: «Se, jeg har hÞrt at det er korn i Egypt. Dra ned dit og kjÞp for oss derfra, sÄ vi kan leve og ikke dÞ.»

3 SĂ„ dro de ti brĂždrene til Josef ned for Ă„ kjĂžpe korn i Egypt.

4 Men Jakob sendte ikke Josefs bror Benjamin sammen med brÞdrene hans, for han sa: «Han mÄ ikke rammes av noen ulykke.»

5 OgsÄ Israels sÞnner reiste sammen med dem som dro for Ä kjÞpe, for det var hungersnÞd i Kanaans land.

6 Det var Josef som var hersker i landet, og det var han som solgte til alt folket i landet. Josefs brĂždre kom og bĂžyde seg ned for ham med ansiktet til jorden.

7 Josef sÄ sine brÞdre og kjente dem igjen, men han opptrÄdte som en fremmed overfor dem og talte strengt til dem og sa til dem: «Hvor kommer dere fra?» De sa: «Fra Kanaans land for Ä kjÞpe mat.»

8 Josef kjente sine brĂždre igjen, men de kjente ikke ham.

9 Da husket Josef drÞmmene han hadde hatt om dem, og han sa til dem: «Dere er spioner. Dere er kommet for Ä se hvor landet ligger Äpent.»

10 De sa til ham: «Nei, min herre, dine tjenere har kommet for Ä kjÞpe mat.

11 Vi er alle sÞnner av én mann. Vi er Êrlige menn. Dine tjenere er ikke spioner.»

12 Men han sa til dem: «Nei, dere har kommet for Ä se hvor landet ligger Äpent.»

13 De sa: «Dine tjenere er tolv brÞdre, sÞnner av én mann i Kanaans land. Og se, den yngste er hos vÄr far i dag, og én er ikke lenger til.»

14 Men Josef sa til dem: «Det er som jeg talte til dere da jeg sa: Dere er spioner.

15 PÄ denne mÄten skal dere prÞves: SÄ sant farao lever, skal dere ikke dra herfra uten at deres yngste bror kommer hit.

16 Send en av dere av sted, og la ham hente deres bror! Dere skal holdes i fengsel, for at deres ord skal prĂžves, om dere holder dere til sannheten. Hvis ikke – sĂ„ sant farao lever – er det tydelig at dere er spioner.»

17 SĂ„ satte han dem i forvaring i tre dager.

18 PÄ den tredje dagen sa Josef til dem: «GjÞr dette, sÄ skal dere leve, for jeg frykter Gud:

19 Hvis dere er ĂŠrlige, da skal en av deres brĂždre sitte igjen i forvaring. Men dere andre skal dra av sted og ta korn med hjem til hjelp i hungersnĂžden som har rammet deres hus.

20 Hent deres yngste bror hit til meg, sÄ det kan bli bekreftet at deres ord er sanne, og dere skal ikke dÞ.» Slik gjorde de.

21 SÄ sa de til hverandre: «Sannelig, vi er skyldige pÄ grunn av det vi gjorde mot vÄr bror. Vi sÄ hans sjeleangst da han bÞnnfalt oss, men vi ville ikke hÞre. Derfor har denne nÞden kommet over oss.»

22 Ruben svarte dem og sa: «Talte jeg ikke til dere og sa: GjÞr ingen synd mot gutten? Men dere ville ikke hÞre. Se, derfor kreves nÄ hans blod av oss.»

23 Men de visste ikke at Josef forsto det de sa, for han brukte tolk for Ă„ tale med dem.

24 Men han snudde seg bort fra dem og grÄt. SÄ vendte han seg til dem igjen og snakket med dem. Han tok Simeon fra dem og bandt ham framfor Þynene pÄ dem.

25 SÄ bÞd Josef at veskene deres skulle fylles med korn, at hver av dem skulle fÄ pengene sine igjen i sekken, og at de skulle fÄ forsyninger til reisen. Alt dette gjorde han for dem.

26 SÄ lesset de kornet pÄ eslene sine og dro derfra.

27 Men da en av dem Äpnet sekken sin for Ä gi eselet fÎr ved leiren, sÄ han pengene sine. Se, der lÄ de, Þverst i sekken.

28 Da sa han til sine brÞdre: «Jeg har fÄtt pengene mine tilbake, og der ligger de, i sekken.» Da ble de grepet av angst i hjertet, og sa skjelvende til hverandre: «Hva er det Gud har gjort med oss?»

29 SĂ„ dro de til sin far Jakob i Kanaans land og fortalte ham alt det som hadde hendt dem. De sa:

30 «Mannen som er herre i landet, talte strengt til oss, og han tok oss for Ä spionere pÄ landet.

31 Men vi sa til ham: Vi er ĂŠrlige menn. Vi er ikke spioner.

32 Vi er tolv brĂždre, sĂžnner av vĂ„r far. Én er ikke lenger til, og den yngste er nĂ„ hos vĂ„r far i Kanaans land .

33 SĂ„ sa mannen, han som var herre i landet, til oss: Ved dette skal jeg finne ut om dere er ĂŠrlige menn: La en av brĂždrene deres bli igjen her hos meg, ta med dere det dere trenger mot hungersnĂžden som har rammet deres hus, og dra av sted!

34 Ta sÄ med deres yngste bror hit til meg! SÄ kan jeg finne ut at dere ikke er spioner, men at dere er Êrlige menn. Jeg skal gi deres bror tilbake til dere, og dere kan drive handel i landet.»

35 Det skjedde da de tĂžmte sekkene sine, se, da fant hver av dem pengene sine i sekken sin. Da de og deres far fikk se pengene, ble de redde.

36 Deres far Jakob sa til dem: «Dere har gjort meg barnlÞs. Josef er borte, Simeon er borte, og nÄ vil dere ta Benjamin med dere. Alt dette gÄr meg imot.»

37 Da talte Ruben til sin far og sa: «Du kan drepe mine to sÞnner hvis jeg ikke fÞrer ham tilbake til deg. Overlat ham i mine hender, og jeg skal fÞre ham tilbake til deg.»

38 Men han sa: «Min sÞnn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er dÞd, og han er alene igjen. Hvis noen ulykke skulle ramme ham pÄ veien dere skal dra, da ville dere fÞre meg grÄhÄret med sorg til dÞdsriket.» Josefs brÞdre vender tilbake med Benjamin

Kapittel 43

1 HungersnÞden var hard i landet. Og det skjedde da de hadde brukt opp kornet de hadde hatt med fra Egypt, at deres far sa til dem: «Dra tilbake og kjÞp litt mat til oss!»

2 Men Juda talte til ham og sa: «Mannen advarte oss bestemt og sa: Dere fÄr ikke se mitt ansikt uten at deres bror er med dere.

3 Hvis du sender vÄr bror med oss, vil vi dra ned og kjÞpe mat.

4 Men hvis du ikke vil sende ham, vil vi heller ikke dra ned. For mannen sa til oss: Dere fÄr ikke se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med dere.»

5 Israel sa: «Hvorfor gjorde dere meg sÄ ondt at dere fortalte mannen at dere hadde enda en bror?»

6 Men de sa: «Mannen spurte oss inngÄende om oss selv og vÄr familie, og han sa: Er deres far fortsatt i live? Har dere enda en bror? Vi fortalte ham det han ville vite. Kunne vi vite at han ville si: Ta deres bror med hit?»

7 Da sa Juda til sin far Israel: «Send gutten sammen med meg! SÄ vil vi bryte opp og dra av sted, sÄ vi kan leve og ikke dÞ, bÄde vi og du og vÄre barn.

8 Jeg skal selv vÊre ansvarlig for ham. Av min hÄnd skal du kreve ham. Hvis jeg ikke fÞrer ham tilbake til deg og stiller ham fram for deg, da skal jeg bÊre skylden for all tid.

9 For hvis vi ikke hadde drÞyd sÄ lenge, hadde vi nÄ vÊrt tilbake for andre gang.»

10 Deres far Israel sa til dem: «Hvis det mÄ vÊre slik, sÄ gjÞr dette: Ta noe av det fineste vi har i landet, og legg det i veskene deres! Ta dem med som en gave til mannen, litt balsam og litt honning, krydder og myrra, pistasjenÞtter og mandler.

11 Ta dobbelt sÄ mye penger i hÄnden, og ta med tilbake de pengene dere fikk igjen Þverst i sekkene deres. Kanskje det var en feiltakelse.

12 Ta ogsÄ med deres bror, og bryt nÄ opp og dra tilbake til mannen!

13 MÄ Gud Den Allmektige gi dere Ä finne medynk hos mannen, sÄ han sender med dere deres andre bror og Benjamin. Men hvis jeg blir barnlÞs, sÄ fÄr jeg vÊre barnlÞs!»

14 SÄ tok mennene denne gaven, de tok dobbelt sÄ mye penger i hÄnden, og de hadde Benjamin med seg. SÄ brÞt de opp og dro ned til Egypt, og sÄ sto de framfor Josefs ansikt.

15 Da Josef sÄ at Benjamin var sammen med dem, sa han til ham som hadde ansvar for huset hans: «FÞr disse mennene til huset mitt, slakt et dyr og gjÞr det i stand, for mennene skal holde mÄltid sammen med meg.»

16 SĂ„ gjorde mannen som Josef sa, og mannen tok mennene med til Josefs hus.

17 Mennene ble redde fordi de ble tatt med inn i Josefs hus, og de sa: «Det er pÄ grunn av pengene som ble sendt tilbake i sekkene vÄre den fÞrste gangen, at vi blir tatt med inn, slik at han kan gÄ lÞs pÄ oss, overfalle oss og gjÞre oss til slaver sammen med eslene vÄre.»

18 SĂ„ gikk de bort til mannen som hadde ansvar for Josefs hus og snakket med ham ved inngangen til huset.

19 De sa: «Herre, det er sant at vi kom ned for Ä kjÞpe mat den fÞrste gangen.

20 Men det var slik at da vi kom til leiren og Äpnet sekkene vÄre, se, da lÄ pengene til hver av oss Þverst i sekkene. Pengene var der i samme vekt. NÄ har vi tatt dem med tilbake.

21 Vi har ogsÄ tatt andre penger med oss i hÄnden for Ä kjÞpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene vÄre i sekkene.»

22 Men han sa: «Fred vÊre med dere, frykt ikke! Det er deres Gud og deres fars Gud som har gitt dere en skjult skatt i sekkene. Jeg har fÄtt pengene deres.» SÄ fÞrte han Simeon ut til dem.

23 Mannen tok mennene med seg inn i Josefs hus og ga dem vann. De vasket fĂžttene sine, og han ga fĂŽr til eslene deres.

24 SÄ gjorde de gaven i stand til Josef skulle komme ved middagstid, for de hadde hÞrt at de skulle holde mÄltid der.

25 Da Josef var kommet inn i huset, bar de fram til ham den gaven de hadde i hendene. De bar den inn i huset og bĂžyde seg til jorden for ham.

26 SÄ spurte han dem hvordan det sto til og sa: «StÄr det bra til med deres far, den gamle mannen som dere fortalte om? Er han fortsatt i live?»

27 De svarte: «Din tjener, vÄr far, har det godt. Han er fortsatt i live.» SÄ bÞyde de seg og falt ned foran ham.

28 Da lÞftet han blikket og sÄ sin bror Benjamin, sin mors sÞnn, og han sa: «Er dette deres yngre bror, som dere fortalte meg om?» Og han sa: «Gud vÊre deg nÄdig, min sÞnn!»

29 Han ble nÄ dypt grepet av medynk med sin bror. Derfor skyndte Josef seg Ä finne et sted der han kunne grÄte, og han gikk inn i rommet sitt og grÄt der.

30 SÄ vasket han ansiktet sitt og kom ut. Han behersket seg og sa: «Sett fram maten!»

31 SÄ dekket de sÊrskilte bord for ham og for de andre, og for egypterne som spiste sammen med ham. For egypterne kan ikke holde mÄltid sammen med hebreerne, for det er en styggedom for egypterne.

32 De satt rett overfor ham, den fÞrstefÞdte etter sin fÞdselsrett, og den yngste etter sin ungdom. Mennene sÄ forundret pÄ hverandre.

33 Fra det som sto foran ham, delte han ut matretter til dem, men Benjamins rett var fem ganger sÄ stor som den de andre fikk. SÄ drakk de og gledet seg sammen med ham.

Kapittel 44

1 Han bÞd ham som hadde ansvar for huset sitt og sa: «Fyll sekkene til mennene med mat, sÄ mye de klarer Ä bÊre, og legg pengene til hver av dem Þverst i sekken hans!

2 Legg ogsÄ begeret mitt, sÞlvbegeret, Þverst i sekken til den yngste, sammen med pengene for kornet.» SÄ gjorde han etter det ord Josef hadde talt.

3 Ved morgengry ble mennene sendt av sted, de og eslene deres.

4 Da de var kommet ut av byen, men ennÄ ikke hadde reist langt, sa Josef til ham som hadde ansvar for huset hans: «Bryt opp og fÞlg etter mennene! NÄr du tar dem igjen, skal du si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?

5 Er ikke dette det min herre drikker av, og som han bruker til Ä tyde overnaturlige varsler i? Dere gjorde ondt da dere utfÞrte dette.»

6 SĂ„ tok han dem igjen, og han talte til dem med disse ordene.

7 De sa til ham: «Hvorfor sier min herre dette? MÄ det vÊre langt fra oss at dine tjenere skulle gjÞre noe slikt!

8 Se, de pengene vi fant Þverst i sekkene vÄre, hadde vi med tilbake fra Kanaans land.Hvorfor skulle vi da stjele sÞlv eller gull fra din herres hus?

9 Uansett hvem av dine tjenere det blir funnet hos, han skal dÞ, og vi skal ogsÄ vÊre min herres slaver.»

10 Og han sa: «La det vÊre som dere sier! Han det blir funnet hos, skal vÊre min slave, og dere skal vÊre uten skyld.»

11 Hver av dem skyndte seg da Ä lÞfte sekken sin ned pÄ bakken, og hver av dem Äpnet sekken sin.

12 SĂ„ lette han. Han begynte med den eldste og sluttet med den yngste. Begeret ble funnet i sekken til Benjamin.

13 Da flerret de klÊrne sine, og hver av dem lesset pÄ eselet sitt og vendte tilbake til byen.

14 Juda og brĂždrene hans kom til Josefs hus, og han var der fremdeles. De falt til jorden foran ansiktet hans.

15 Josef sa til dem: «Hvilken gjerning er det dere har gjort? Visste dere ikke at en mann som meg kan tyde overnaturlige varsler?»

16 Da sa Juda: «Hva skal vi si til min herre? Hvordan skal vi tale? Eller hvordan skal vi rettferdiggjÞre oss selv? Gud har funnet dine tjeneres misgjerning. Her er vi, min herres slaver, bÄde vi og han som begeret ble funnet hos.»

17 Men han sa: «MÄ det vÊre langt fra meg Ä gjÞre noe slikt! Den som begeret ble funnet hos, skal vÊre slaven min. Men dere kan i fred dra opp til deres far.»

18 Da kom Juda bort til ham og sa: «Min herre, jeg ber deg, la din tjener fÄ tale et ord til min herre, og la ikke din vrede bli opptent mot din tjener! For du er til og med som farao.

19 Min herre spurte sine tjenere og sa: «Har dere en far eller en bror?»

20 Vi sa til min herre: «Vi har en far, en gammel mann, og et barn han fikk i hÞy alder. Barnet er i sin ungdom. Hans bror er dÞd, og han er alene igjen av sin mors barn, og hans far elsker ham.»

21 Da sa du til dine tjenere: «Ta ham med hit ned til meg, sÄ jeg kan fÄ feste Þynene mine pÄ ham.»

22 Vi sa til min herre: «Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han skulle forlate sin far, ville hans far dÞ.»

23 Men du sa til dine tjenere: «Hvis ikke deres yngste bror kommer ned hit sammen med dere, skal dere ikke fÄ se mitt ansikt igjen.»

24 Slik gikk det til at da vi dro opp til din tjener, vÄr far, sÄ fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.

25 VÄr far sa: «Dra tilbake og kjÞp litt mat til oss!»

26 Men vi sa: «Vi kan ikke dra ned igjen. Hvis vÄr yngste bror er med oss, da skal vi dra ned. For vi kan ikke fÄ se mannens ansikt uten at vÄr yngste bror er med oss.»

27 Da sa din tjener, min far, til oss: «Dere vet selv at min kone fÞdte meg to sÞnner.

28 Den ene dro ut fra meg, og jeg sa: Sannelig, han er sikkert revet i filler. Siden har jeg ikke sett ham.

29 Men hvis dere ogsÄ tar denne fra meg, og en ulykke rammer ham, vil dere fÞre meg grÄhÄret med sorg ned i dÞdsriket.»

30 Derfor, nĂ„r jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss – for hans sjel er knyttet til guttens sjel –

31 da vil det skje nÄr han ser at gutten ikke er med oss, at han kommer til Ä dÞ. Da vil dine tjenere fÞre din tjener, vÄr far, grÄhÄret med sorg ned i dÞdsriket.

32 For din tjener tok ansvaret for gutten overfor min far, og jeg sa: «Hvis jeg ikke fÞrer ham tilbake til deg, da skal jeg bÊre skylden overfor min far for all tid.»

33 Jeg ber deg, la derfor din tjener bli igjen som min herres slave i stedet for gutten, og la gutten dra opp sammen med sine brĂždre.

34 For hvordan skal jeg kunne dra opp til min far hvis gutten ikke er med meg? Da fÄr jeg bare se det onde som kommer over min far.»

Kapittel 45

1 Da klarte ikke Josef Ä beherske seg lenger foran alle dem som sto omkring ham, og sÄ ropte han ut: «Alle sammen mÄ gÄ ut fra meg!» Slik var det ingen andre som sto hos ham da Josef ga seg til kjenne for sine brÞdre.

2 Han grÄt hÞyt, og egypterne og faraos hus hÞrte det.

3 Da sa Josef til sine brÞdre: «Jeg er Josef, lever min far fortsatt?» Men hans brÞdre klarte ikke Ä svare ham, for de sto skrekkslagne foran hans ansikt.

4 Josef sa til sine brÞdre: «Jeg ber dere, kom nÊrmere!» Da kom de nÊrmere. SÄ sa han: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.

5 Men nÄ skal dere ikke sÞrge eller vÊre harme pÄ dere selv fordi dere solgte meg hit. For Gud sendte meg foran dere for Ä berge liv.

6 For nÄ har det vÊrt to Är med hungersnÞd i landet, og det vil fremdeles gÄ fem Är til uten at noen fÄr plÞyd eller hÞstet.

7 Gud sendte meg foran dere for Ä bevare en rest for dere pÄ jorden, og for Ä berge livet deres gjennom en stor utfrielse.

8 SĂ„ det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har gjort meg til en far for farao, en herre over hele hans hus og en hersker over hele landet Egypt.

9 Skynd dere og dra opp til min far og si til ham: «SÄ sier din sÞnn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg uten Ä drÞye!

10 Du skal bo i landet Gosen, og du skal vÊre i nÊrheten av meg, du og dine barn, dine barnebarn, smÄfeet og storfeet ditt og alt som ellers tilhÞrer deg.

11 Der skal jeg sÞrge for deg, sÄ ikke du og ditt hus og noe annet du har skal oppleve fattigdom. For det kommer enda fem Är med hungersnÞd.»

12 Og se, deres Ăžyne og min bror Benjamins Ăžyne ser at det er jeg som taler til dere med min munn.

13 Dere skal fortelle min far om all min herlighet i Egypt, og om alt dere har sett. Skynd dere og hent min far ned hit!»

14 SÄ falt han om halsen pÄ sin bror Benjamin og grÄt, og Benjamin grÄt mot halsen hans.

15 Deretter kysset han alle sine brÞdre og grÄt over dem, og etter det talte hans brÞdre med ham.

16 I faraos hus hÞrte de nÄ denne nyheten, og det ble sagt: «Josefs brÞdre er kommet.» Dette syntes farao og tjenerne hans godt om.

17 Farao sa til Josef: «Si til dine brÞdre: GjÞr dette: Less pÄ dyrene og reis! Dra til Kanaans land!

18 Ta med deres far og deres husfolk og kom hit til meg! Jeg skal gi dere det gode i landet Egypt, og dere skal fÄ spise det beste i landet.

19 NÄ befaler jeg dere, gjÞr dette: Ta med vogner fra landet Egypt for de smÄ hos dere og for deres koner! Ta med deres far og kom hit!

20 Se ikke med savn etter alt dere eier, for det gode i hele landet Egypt er deres.»

21 SĂ„ gjorde Israels sĂžnner dette. Josef ga dem vogner etter faraos ord, og han ga dem forsyninger til reisen.

22 Til hver enkelt av dem ga han et sett med hĂžytidsklĂŠr, men til Benjamin ga han tre hundre sĂžlvstykker og fem sett med hĂžytidsklĂŠr.

23 Til sin far sendte han dette: ti esler lastet med gode varer fra Egypt, og ti eselhopper lastet med korn, brĂžd og mat for sin far til reisen.

24 SÄ sendte han sine brÞdre av gÄrde, og de dro av sted. Han sa til dem: «Ikke kom i strid med hverandre pÄ veien!»

25 SĂ„ dro de opp fra Egypt, og de kom til Kanaans land, til sin far Jakob.

26 De talte til ham og sa: «Tenk, Josef er fortsatt i live, og han hersker over hele landet Egypt.» Men det var som om Jakobs hjerte skulle stivne til, for han kunne ikke tro dem.

27 Men da de fortalte ham om alt det Josef hadde sagt til dem, og da han fikk se vognene som Josef hadde sendt for Ă„ kjĂžre ham, ble det nytt liv i deres far Jakobs Ă„nd.

28 Da sa Israel: «Dette holder. Min sÞnn Josef er fortsatt i live. Jeg vil dra og se ham fÞr jeg dÞr.»

Kapittel 46

1 SĂ„ la Israel ut pĂ„ reisen med alt han eide, og han kom til Be’er-Sjeba. Der bar han fram et offer til sin far Isaks Gud.

2 Da talte Gud til Israel i syner om natten og sa: «Jakob, Jakob!» Han sa: «Her er jeg.»

3 Da sa Han: «Jeg er Gud, din fars Gud. Frykt ikke for Ä dra ned til Egypt, for der vil Jeg gjÞre deg til et stort folk.

4 Jeg vil gÄ med deg ned til Egypt, og Jeg skal sannelig ogsÄ fÞre deg opp igjen. Josef skal legge hÄnden pÄ Þynene dine.»

5 Da brĂžt Jakob opp fra Be’er-Sjeba, og Israels sĂžnner kjĂžrte sin far Jakob, sine smĂ„ og sine koner i vognene farao hadde sendt for Ă„ kjĂžre ham.

6 SÄ tok de buskapen sin og det de eide, som de hadde skaffet seg i Kanaans land, og dro til Egypt, bÄde Jakob og hele hans slekt sammen med ham.

7 Sine sĂžnner og sĂžnnesĂžnner, sine dĂžtre og sĂžnnedĂžtre, og hele sin slekt tok han med seg til Egypt.

8 Dette er navnene pÄ Israels barn, Jakob og hans sÞnner, som dro til Egypt: Jakobs fÞrstefÞdte var Ruben.

9 Rubens sĂžnner var Hanok, Pallu, Hesron og Karmi.

10 Simeons sĂžnner var Jemuel, Jamin, Ohad, Jakin, Sohar og Saul, som var sĂžnn av en kanaanittisk kvinne.

11 Levis sĂžnner var Gersjon, Kehat og Merari.

12 Judas sþnner var Er, Onan, Sjela, Peres og Serah, men Er og Onan dþde i Kanaans land. Peres’ sþnner var Hesron og Hamul.

13 Jissakars sĂžnner var Tola, Puvva, Job og Sjimron.

14 Sebulons sþnner var Sered, Elon og Jakle’el.

15 Disse var Leas sĂžnner, som hun fĂždte til Jakob i Mesopotamia, i tillegg til hans datter Dina. Alle hans sĂžnner og dĂžtre var trettitre sjeler.

16 Gads sĂžnner var Sifjon, Haggi, Sjuni, Esbon, Eri, Arodi og Areli.

17 Asjers barn var Jimna, Jisva, Jisvi, Beria og Serah, som var deres sĂžster. Berias sĂžnner var Heber og Malkiel.

18 Disse var sĂžnnene til Silpa, henne Laban ga til sin datter Lea. Disse fĂždte hun til Jakob, seksten sjeler.

19 SĂžnnene til Rakel, Jakobs kone, var Josef og Benjamin.

20 Manasse og Efraim ble fĂždt til Josef, som var i landet Egypt. Det var Asenat som fĂždte dem til ham. Hun var datter av Potifera, presten i On.

21 Benjamins sþnner var Bela, Beker, Asjbel, Gera, Na’aman, Ehi, Rosj, Muppim, Huppim og Ard.

22 Disse var Rakels sĂžnner, som ble fĂždt til Jakob, fjorten sjeler i alt.

23 Dans sĂžnn var Husjim.

24 Naftalis sþnner var Jakse’el, Guni, Jeser og Sjillem.

25 Disse var sĂžnnene til Bilha, henne Laban ga til sin datter Rakel. Hun fĂždte disse til Jakob, sju sjeler i alt.

26 Alle som dro sammen med Jakob til Egypt, som kom fra hans eget liv, var sekstiseks sjeler i alt. I tillegg kom Jakobs sĂžnnekoner.

27 Josefs sĂžnner, som ble fĂždt til ham i Egypt, var to sjeler. Alle de av Jakobs hus som dro til Egypt, var sytti sjeler.

28 SĂ„ sendte han Juda i forveien for seg til Josef, for at han skulle vise ham veien til Gosen. SĂ„ kom de til landet Gosen.

29 Josef spente for vognen sin og dro opp til Gosen for Ä mÞte sin far Israel. Da han viste seg for ham, falt han ham om halsen og grÄt mot halsen hans en lang stund.

30 Israel sa til Josef: «NÄ kan jeg dÞ, siden jeg har sett ditt ansikt, for du er fremdeles i live.»

31 Da sa Josef til sine brÞdre og til sin fars husfolk: «Jeg vil dra opp og tale til farao, og jeg vil si til ham: Mine brÞdre og min fars husfolk, som var i Kanaans land, har kommet til meg.

32 Mennene er gjetere, for de har hatt buskap. De har med seg smÄfeet og storfeet sitt og alt det de eier.

33 Det skal skje nÄr farao kaller dere til seg og sier: Hvilket yrke har dere?

34 da skal dere svare: Dine tjenere har hatt buskap fra vÄr ungdom og til nÄ, bÄde vi og vÄre fedre. Da skal dere fÄ bo i landet Gosen. For alle som gjeter smÄfe er en styggedom for egypterne.»

Kapittel 47

1 SÄ dro Josef av sted og talte med farao, og han sa: «Min far og mine brÞdre, smÄfeet og storfeet deres og alt de eier har kommet fra Kanaans land. NÄ er de i landet Gosen.»

2 Av sine brĂždre tok han ut fem menn og stilte dem fram for farao.

3 Da sa farao til hans brÞdre: «Hvilket yrke har dere?» De sa til farao: «Dine tjenere gjeter smÄfe, bÄde vi og vÄre fedre.»

4 De sa til farao: «Vi har kommet for Ä bo i landet, for dine tjenere har ikke noe beite for smÄfeet sitt, for hungersnÞden er hard i Kanaans land. Vi ber deg, la derfor dine tjenere bo i landet Gosen!»

5 Da talte farao til Josef og sa: «Din far og dine brÞdre har kommet til deg.

6 Landet Egypt ligger foran deg. La din far og dine brÞdre bo i den beste delen av landet! La dem bo i landet Gosen! Hvis du vet om noen dyktige menn blant dem, sÄ sett dem til oppsynsmenn over buskapen min!»

7 SĂ„ fĂžrte Josef sin far Jakob inn og stilte ham foran farao. Og Jakob velsignet farao.

8 Farao sa til Jakob: «Hvor gammel er du?»

9 Jakob sa til farao: «Mine dager under vandringstiden har vÊrt hundre og tretti Är. FÄ og onde har mitt livs dager og Är vÊrt, og de har ikke nÄdd opp mot mine fedres dager og Är under deres vandringstid.»

10 SĂ„ velsignet Jakob farao og gikk ut fra ham.

11 Josef lot sin far og sine brĂždre bosette seg i landet Egypt, og ga dem en eiendom i det beste av landet, i landet Ramses, slik farao hadde befalt.

12 Josef sÞrget for brÞd til sin far, sine brÞdre og hele sin fars hus, etter tallet pÄ alle deres barn.

13 Det fantes ikke brÞd i hele landet, for hungersnÞden var meget hard, slik at bÄde landet Egypt og Kanaans land kom i stor nÞd pÄ grunn av hungersnÞden.

14 Josef samlet alle pengene som fantes i landet Egypt og i Kanaans land, det de hadde gitt for kornet de hadde kjĂžpt. Josef tok pengene til faraos hus.

15 Da det var slutt pÄ pengene i landet Egypt og i Kanaans land, kom alle egypterne til Josef og sa: «Skaff oss brÞd, for hvorfor skulle vi dÞ rett foran deg? For pengene har tatt slutt.»

16 Da sa Josef: «Kom med buskapen deres, sÄ skal jeg gi dere brÞd i bytte for buskapen, hvis pengene har tatt slutt.»

17 SÄ kom de med buskapen sin til Josef, og Josef ga dem brÞd i bytte for hestene, smÄfeet, storfeet og eslene. Slik forsÞrget han dem med brÞd i bytte for hele buskapen deres det Äret.

18 Da det Äret var omme, kom de til ham ogsÄ Äret etter og sa til ham: «Vi vil ikke skjule for min herre at det er slutt pÄ pengene. Min herre har ogsÄ hele buskapen vÄr. Det er ikke noen ting igjen foran min herre, annet enn oss selv og vÄr jord.

19 Hvorfor skulle vi dÞ for dine Þyne, bÄde vi og jorden vÄr? KjÞp oss og jorden vÄr for brÞd, sÄ vil vi og jorden vÄr vÊre slaver for farao. Gi oss sÄkorn, sÄ vi kan leve og ikke dÞ, og sÄ jorden ikke blir lagt Þde.»

20 SÄ kjÞpte Josef all jorden i Egypt til farao. For hver mann blant egypterne solgte jordeiendommene sine, siden hungersnÞden tynget dem sÄ hardt. Slik ble landet faraos eie.

21 Folket flyttet han inn i byene, fra den ene grensen av Egypt til den andre.

22 Bare prestenes jord kjÞpte han ikke. For prestene fikk sitt tilmÄlte underhold fra farao, og de levde av det underholdet som farao ga dem. Derfor solgte de ikke jorden sin.

23 SÄ sa Josef til folket: «Se, i dag har jeg kjÞpt bÄde dere og jorden deres til farao. Se, her er sÄkorn til dere, og dere skal sÄ i jorden.

24 NÄr hÞsten kommer, skal det vÊre slik at dere gir en femtedel til farao. Fire femtedeler skal dere ha, til sÄkorn pÄ jordene og til fÞde for dere, for husfolket deres, og til fÞde for deres barn.»

25 Da sa de: «Du har berget livet vÄrt. La oss finne nÄde for min herres Þyne, sÄ skal vi vÊre slaver for farao.»

26 Josef fastsatte som en lov for hele landet Egypt, helt til denne dag, at farao skulle ha en femtedel. Bare prestenes jord var unntatt fra dette, for den var ikke blitt faraos eiendom.

27 SĂ„ bodde Israel i landet Egypt, i landet Gosen. De fikk eiendom der, var fruktbare og ble meget tallrike.

28 Jakob levde i landet Egypt i sytten Ă„r. Jakobs levedager ble hundre og fĂžrtisju Ă„r.

29 Da det nÊrmet seg tiden da Israel skulle dÞ, kalte han til seg sin sÞnn Josef og sa til ham: «Hvis jeg nÄ har funnet nÄde for dine Þyne, sÄ ber jeg deg, legg hÄnden under hoften min, og vis meg barmhjertighet og trofasthet! Du mÄ ikke begrave meg i Egypt!

30 Men la meg fÄ hvile hos mine fedre! FÞr meg ut av Egypt og begrav meg pÄ gravstedet deres!» Han sa: «Jeg skal gjÞre som du har sagt.»

31 Da sa han: «Sverg pÄ det for meg!» Og han sverget for ham. SÄ tilba Israel idet han bÞyde seg over hodegjerdet pÄ sengen.

Kapittel 48

1 Etter at dette hadde hendt, skjedde det at det ble sagt til Josef: «Se, din far er syk.» Da tok han med seg sine to sÞnner, Manasse og Efraim.

2 Det ble fortalt til Jakob: «Se, din sÞnn Josef kommer til deg.» Israel samlet den kraften han hadde og satte seg opp i sengen.

3 SÄ sa Jakob til Josef: «Den Allmektige Gud viste seg for meg i Lus i Kanaans land, og Han velsignet meg.

4 Han sa til meg: «Se, Jeg skal gjÞre deg fruktbar og gjÞre deg meget tallrik, og Jeg gjÞr deg til en skare av folkeslag. Jeg skal gi dette landet til din slekt etter deg som en evig eiendom.»

5 Se nÄ, de to sÞnnene dine, Efraim og Manasse, som ble fÞdt til deg i Egypt, fÞr jeg kom ned til deg i Egypt, de skal vÊre mine. Slik som Ruben og Simeon er mine, skal de vÊre mine.

6 Men de barna du blir far til etter dem, skal vÊre dine, men nÄr det gjelder arven deres, skal de kalles med navnene til sine brÞdre.

7 Og jeg, da jeg kom fra Mesopotamia, dÞde Rakel ved min side i Kanaans land, bare et lite stykke vei fra Efrat. Jeg begravde henne der ved veien til Efrat, det er Betlehem.»

8 Da sÄ Israel Josefs sÞnner og sa: «Hvem er disse?»

9 Josef sa til sin far: «Disse er mine sÞnner, som Gud har gitt meg her.» Og han sa: «Jeg ber deg, fÞr dem bort til meg, sÄ skal jeg velsigne dem.»

10 Israels Þyne var blitt svake med alderen, sÄ han kunne ikke se. SÄ Josef fÞrte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.

11 Israel sa til Josef: «Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle fÄ se ditt ansikt. Men se, nÄ har Gud ogsÄ vist meg din slekt!»

12 SĂ„ fĂžrte Josef dem bort fra plassen ved knĂŠrne hans, og han bĂžyde seg ned med ansiktet mot jorden.

13 Josef tok dem begge, Efraim med sin hÞyre hÄnd mot Israels venstre hÄnd, og Manasse med sin venstre hÄnd mot Israels hÞyre hÄnd, og fÞrte dem bort til ham.

14 SÄ rakte Israel fram sin hÞyre hÄnd og la den pÄ hodet til Efraim, som var den yngste, og sin venstre hÄnd la han pÄ hodet til Manasse. Slik la han hendene sine i kors, selv om Manasse var den fÞrstefÞdte.

15 Han velsignet Josef og sa: «Den Gud som mine fedre vandret med – Abraham og Isak vandret for Hans ansikt – Den Gud som har vĂŠrt min Hyrde fra jeg ble til og helt til denne dag,

16 Engelen, min ForlÞser fra alt ondt, Han velsigne guttene! I dem skal mitt navn nevnes, og mine fedre, Abrahams og Isaks navn. MÄ de vokse og bli store pÄ jordens midte!»

17 Da Josef sÄ at hans far la den hÞyre hÄnden pÄ Efraims hode, var dette galt i hans Þyne. Derfor grep han tak i hÄnden til sin far for Ä ta den bort fra Efraims hode og legge den pÄ Manasses hode.

18 Josef sa til sin far: «Ikke slik, min far, for denne er den fÞrstefÞdte. Legg din hÞyre hÄnd pÄ hodet hans!»

19 Men hans far avviste det og sa: «Jeg vet det, min sÞnn, jeg vet det. Han skal ogsÄ bli et folk, og han skal ogsÄ bli stor. Likevel skal hans yngre bror bli stÞrre enn ham, og hans slekt skal bli til hedningenes fylde.»

20 SÄ velsignet han dem pÄ den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: MÄ Gud gjÞre deg som Efraim og Manasse!» Slik satte han Efraim foran Manasse.

21 SÄ sa Israel til Josef: «Se, jeg skal dÞ, men Gud skal vÊre med dere og fÞre dere tilbake til landet til deres fedre.

22 Jeg gir deg en del mer enn dine brÞdre, et omrÄde jeg tok fra amorittenes hÄnd med mitt sverd og min bue.»

Kapittel 49

1 Jakob kalte til seg sine sÞnner og sa: «Kom sammen, sÄ jeg kan fortelle dere det som skal skje med dere i dagene som kommer:

2 Samle dere og hÞr, dere Jakobs sÞnner, og hÞr pÄ Israel, deres far.

3 Ruben, du er min fĂžrstefĂždte, min styrke og den fĂžrste av min kraft, fremst i rang og fremst i makt.

4 Ustyrlig som vann skal du ikke nÄ hÞyest, for du steg opp i din fars seng. Da skjendet du den; han gikk opp i mitt leie.

5 Simeon og Levi er brÞdre. Deres vÄpen er redskaper til vold.

6 Min sjel mÄ ikke komme inn i deres rÄd. Min Êre mÄ ikke delta i deres forsamling. For i sin vrede slo de en mann i hjel, og i sin egenrÄdighet skar de knehasen over pÄ en okse.

7 Forbannet vĂŠre deres vrede, for den er voldsom, og deres raseri, for det er grusomt. Jeg vil skille dem i Jakob og spre dem i Israel.

8 Juda, du er den dine brÞdre skal prise. Din hÄnd skal hvile pÄ dine fienders nakke. Din fars sÞnner skal falle pÄ kne for deg.

9 Juda er en unglÞve. Fra rÞvet bytte har du reist deg opp, min sÞnn. Han legger seg ned, han strekker seg ut som en lÞve, ja, som en lÞvinne, hvem kan fÄ ham opp?

10 Kongespiret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra hans fĂžtter, fĂžr Sjilo kommer. Ham skal alle folkeslag lyde.

11 Han binder sitt esel til vintreet, og eselfolen til den edle vinranken. Han vasker sin kledning i vin, og sin kjortel i druenes blod.

12 Hans Ăžyne er mĂžrkere enn vin, og Hans tenner hvitere enn melk.

13 Sebulon skal bo ved havets kyst. Han skal vĂŠre en havn for skipene, og ha sin grense opp mot Sidon.

14 Jissakar er et kraftig esel, som legger seg ned under byrdene.

15 Han sÄ at hvilen var god, og at landet var herlig. Han bÞyde ryggen for Ä bÊre, og ble til en ufri slave.

16 Dan skal dĂžmme sitt folk, som en av stammene i Israel.

17 Dan skal vÊre en slange ved veien, en giftslange ved stien, som biter hesten i hovene, sÄ rytteren faller bakover.

18 Jeg har ventet pÄ Din frelse, Herre!

19 Gad, en hĂŠr skal overfalle ham, men han skal selv forfĂžlge dem til deres hĂŠl.

20 Margfull er maten fra Asjer, og han skal by fram fine kongelige retter.

21 Naftali er en hind som er sluppet fri. Han taler vakre ord.

22 Josef er en fruktbar vinkvist, en fruktbar vinkvist ved en kilde. Grenene strekker seg over muren.

23 Bueskytterne ga ham bitter sorg, de skjÞt pÄ ham og hatet ham.

24 Men hans bues styrke holdt, og hans henders armer ble smidige ved hendene til Jakobs Mektige, der Hyrden kommer fra, Israels Klippe,

25 ved din fars Gud, som skal hjelpe deg, og ved Den Allmektige, som skal velsigne deg med velsignelser fra Himmelen der oppe, velsignelser fra dypet som folder seg ut der nede, velsignelser fra bryster og morsliv.

26 Din fars velsignelser er blitt stÞrre enn mine forfedres velsignelser, og har nÄdd grensene for de evige hÞyder. De skal komme over Josefs hode, over issen pÄ ham som ble fyrsten for sine brÞdre.

27 Benjamin er en glupsk ulv. Om morgenen eter han byttet, om kvelden deler han ut sitt rov».

28 Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far talte til dem. Og han velsignet dem. Han velsignet hver av dem med den velsignelse hver skulle ha.

29 EtterpÄ bÞd han dem og sa til dem: «Jeg skal nÄ forenes med mitt folk. Begrav meg sammen med mine fedre i hulen som er pÄ jordet til hetitten Efron,

30 i hulen som er pÄ jordet ved Makpela, som er utenfor Mamre i Kanaans land, og som Abraham kjÞpte sammen med jordet til hetitten Efron, for Ä ha en eiendom til gravsted.

31 Der begravde de Abraham og hans kone Sara, der begravde de Isak og hans kone Rebekka, og der begravde jeg Lea.

32 Jordet og hulen som er der, ble kjÞpt fra Hets sÞnner.»

33 Da Jakob hadde fullfÞrt Ä befale sine sÞnner, trakk han fÞttene opp i sengen og utÄndet. SÄ ble han forenet med sitt folk.

Kapittel 50

1 Da bÞyde Josef seg over sin fars ansikt, og han grÄt over ham og kysset ham.

2 Josef bĂžd tjenerne sine, de som var leger, Ă„ balsamere hans far. SĂ„ balsamerte legene Israel.

3 FÞrti dager gikk med til det, for sÄ lang tid gÄr med til dem som skal balsameres. Egypterne grÄt over ham i sytti dager.

4 Da sÞrgedagene hans var over, talte Josef til faraos husfolk og sa: «Hvis jeg nÄ har funnet nÄde for deres Þyne, sÄ tal nÄr farao hÞrer pÄ, og si:

5 Min far fikk meg til Ä sverge, og han sa: «Se, jeg skal snart dÞ. I graven jeg fikk gravd for meg selv i Kanaans land, der skal du begrave meg.» Jeg ber deg, la meg derfor dra opp for Ä begrave min far, sÄ vil jeg komme tilbake.»

6 Farao sa: «Dra opp og begrav din far, slik han fikk deg til Ä sverge.»

7 SĂ„ dro Josef opp for Ă„ begrave sin far. Sammen med ham dro alle tjenerne til farao, de eldste i hans hus og alle de eldste i landet Egypt,

8 sammen med hele Josefs hus, hans brÞdre og hans fars hus. Bare de smÄ barna, smÄfeet og storfeet deres lot de bli igjen i landet Gosen.

9 Sammen med ham dro bÄde vogner og hestfolk, og de var et meget stort reisefÞlge.

10 SĂ„ kom de til Goren-Ha’atad, som er pĂ„ den andre siden av Jordan, og der holdt de en stor og verdig dĂždsklage. Han holdt sĂžrgehĂžytid i sju dager over sin far.

11 Da de som bodde i landet, kanaaneerne, sĂ„ sĂžrgehĂžytiden ved Goren-Ha’atad, sa de: «Det er en meget dyp sorg som har rammet egypterne.» Derfor kalte de stedet med navnet Abel-Misrajim, som ligger pĂ„ andre siden av Jordan.

12 SĂ„ gjorde hans sĂžnner slik han hadde befalt dem Ă„ gjĂžre med ham.

13 Hans sÞnner fÞrte ham til Kanaans land og begravde ham i hulen pÄ Makpela-jordet, utenfor Mamre, stedet Abraham kjÞpte sammen med jordstykket fra hetitten Efron, for Ä ha en eiendom til gravsted.

14 Etter at han hadde begravd sin far, vendte Josef tilbake til Egypt, bÄde han, hans brÞdre og alle som hadde dratt opp med ham for Ä begrave hans far.

15 Da Josefs brÞdre sÄ at deres far var dÞd, sa de: «Kanskje Josef vil hate oss og til fulle gjengjelde alt det onde vi gjorde mot ham.»

16 SÄ sendte de bud til Josef og sa: «FÞr din far dÞde, bÞd han og sa:

17 SÄ skal dere si til Josef: Jeg ber deg, tilgi dine brÞdres overtredelse og deres synd. For de gjorde ondt mot deg. NÄ ber vi at du skal tilgi overtredelsen som er gjort av tjenerne til din fars Gud.» Josef grÄt da de talte til ham.

18 SÄ kom ogsÄ hans brÞdre og falt ned for hans ansikt, og de sa: «Se, vi er dine tjenere.»

19 Josef sa til dem: «Frykt ikke, for er vel jeg i Guds sted?

20 Men dere, dere tenkte ut ondt mot meg. Men Gud har tenkt det til det gode, for Ă„ gjĂžre det som det er i dag, og Ă„ berge livet til mange mennesker.

21 Derfor skal dere ikke frykte. Jeg skal sÞrge for dere og deres barn.» Og han trÞstet dem og talte vennlig til dem.

22 SĂ„ bodde Josef i Egypt, han og hans fars hus. Josef levde i hundre og ti Ă„r.

23 Josef sÄ Efraims barn helt til tredje ledd. Barna til Makir, Manasses sÞnn, ble ogsÄ oppfostret pÄ Josefs fang.

24 Josef sa til sine brÞdre: «Jeg skal dÞ. Men Gud skal sannelig se til dere og fÞre dere opp fra dette landet, til det landet Han tilsverget Abraham, Isak og Jakob.»

25 SÄ fikk Josef Israels barn til Ä sverge og sa: «Gud skal sannelig se til dere, og dere skal fÞre mine bein opp herfra.»

26 SĂ„ dĂžde Josef, og han var hundre og ti Ă„r gammel. De balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.