Bibelen Guds Ord
Andre Samuelsbok
Kapittel 1
1 Etter at Saul var dÞd, da David hadde vendt tilbake etter Ä ha slÄtt amalekittene og David hadde vÊrt to dager i Siklag,
2 se, da skjedde det pÄ den tredje dagen at en mann kom fra Sauls leir med flerrede klÊr og jord pÄ hodet sitt. Da han kom fram til David, kastet han seg ned pÄ jorden og hyllet ham.
3 David sa til ham: «Hvor er du kommet fra?» Da sa han til ham: «Jeg har flyktet fra Israels leir.»
4 SÄ sa David til ham: «Hvordan er stillingen? Fortell meg det!» Han svarte: «Folket har flyktet fra striden, mange av folket har falt og er dÞde, og Saul og hans sÞnn Jonatan er ogsÄ dÞde.»
5 Da sa David til den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Hvordan vet du at Saul og hans sÞnn Jonatan er dÞde?»
6 Da sa den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Det traff seg slik at jeg var ved Gilboafjellet, og se, der var Saul som sto og stÞttet seg pÄ spydet sitt. Og sannelig, vognene og hest-folkene forfulgte ham voldsomt.
7 Da han sÄ seg tilbake, sÄ han meg og ropte til meg. Jeg svarte: Her er jeg.
8 Han spurte meg: Hvem er du? Da svarte jeg ham: Jeg er en amalekitt.
9 Han talte til meg igjen: Jeg ber deg, kom, stÄ over meg og drep meg, for dÞdssmerten har kommet over meg, men sjelen min er fortsatt i meg.
10 SÄ stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg forsto at han ikke kunne overleve etter at han hadde falt. Jeg tok diademet som han hadde pÄ hodet, og armbÄndet pÄ armen hans, og jeg har tatt dem med hit til min herre.»
11 Da grep David tak i sine egne klĂŠr og flerret dem, og det samme gjorde alle mennene som var sammen med ham.
12 De sÞrget og grÄt og fastet helt til kvelden over Saul og over hans sÞnn Jonatan, over Herrens folk og over Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
13 SÄ sa David til den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg er sÞnn av en utlending, en amalekitt.»
14 Da sa David til ham: «Hvorfor fryktet du ikke for Ä rekke ut hÄnden for Ä Þdelegge Herrens salvede?»
15 SÄ kalte David pÄ en av de unge mennene og sa: «GÄ bort og henrett ham!» Og han slo ham sÄ han dÞde.
16 Deretter sa David til ham: «MÄ ditt blod komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet imot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.»
17 SĂ„ klaget David med denne klagesangen over Saul og over hans sĂžnn Jonatan,
18 og han befalte Ä lÊre Judas barn sangen om «Buen». Og se, den stÄr skrevet i Jasers bok:
19 Israels skjÞnnhet ligger drept pÄ dine hÞyder! Se hvordan krigerne har falt!
20 Fortell det ikke i Gat, forkynn det ikke pÄ gatene i Asjkalon, sÄ ikke filisternes dÞtre kan glede seg, sÄ ikke de uomskÄrnes dÞtre skal juble.
21 Dere Gilboafjell, mÄ det aldri falle dogg eller regn pÄ dere, og mÄ det ikke vÊre marker som bÊrer offergaver. For der ble krigernes skjold urene. Sauls skjold ble ikke salvet med olje.
22 Fra blod av drepte og fra de mektiges fett vek aldri Jonatans bue unna, og Sauls sverd vendte aldri tomt tilbake.
23 Saul og Jonatan var elsket og nĂžt velvilje mens de levde, og de ble ikke atskilt i sin dĂžd. De var raskere enn Ăžrner og sterkere enn lĂžver.
24 Israels dÞtre, grÄt over Saul, som kledde dere i skarlagen med ynde, som festet gullpynt pÄ deres klesdrakt.
25 Se hvordan krigerne har falt midt i striden! Jonatan ble drept pÄ dine hÞyder.
26 Jeg er tynget av sorg over deg, min bror Jonatan. Du var til stor glede for meg. Din kjĂŠrlighet til meg var vidunderlig. Den overgikk kvinnene i kjĂŠrlighet.
27 Se hvordan krigerne har falt, og stridsvÄpnene har gÄtt til grunne.
Kapittel 2
1 Etter dette skjedde det at David spurte Herren om rÄd og sa: «Skal jeg dra opp til noen av Judas byer?» Herren sa til ham: «Dra opp!» David sa: «Hvor skal jeg dra opp?» Han sa: «Til Hebron.»
2 SĂ„ dro David dit opp, og det gjorde ogsĂ„ hans to koner, jisreâelittinnen Akinoam og Abigajil, enken etter karmelitten Nabal.
3 David tok med seg mennene som var sammen med ham, hver mann med sitt hus. SĂ„ bosatte de seg i Hebrons byer.
4 Dit kom mennene fra Juda, og der salvet de David til konge over Judas hus. De talte til David og sa: «Det var mennene i Jabesj i Gilead som begravde Saul.»
5 SÄ sendte David budbÊrere til mennene i Jabesj i Gilead, og sa til dem: «Dere er velsignet av Herren, fordi dere har vist Saul, deres herre, den barmhjertighet Ä begrave ham.
6 MÄ nÄ Herren vise barmhjertighet og sannhet mot dere. Jeg vil ogsÄ gjÞre godt mot dere, fordi dere har gjort dette.
7 MÄ dere derfor vÊre sterke, og vÊr modige! For deres herre Saul er dÞd, men Judas hus har ogsÄ salvet meg til konge over dem.»
8 Men Abner, Ners sĂžnn, Ăžverstkommanderende for Sauls hĂŠr, tok Isjbosjet, Sauls sĂžnn, og fĂžrte ham over til Mahanajim.
9 Han gjorde ham til konge over Gilead, over asjerittene, over Jisreâel, over Efraim, over Benjamin og over hele Israel.
10 Isjbosjet, Sauls sÞnn, var fÞrti Är da han ble konge over Israel, og han var konge i to Är. Bare Judas hus fulgte David.
11 Hele den tiden David var konge over Judas hus i Hebron, var sju Är og seks mÄneder.
12 Abner, Ners sĂžnn, og tjenerne til Isjbosjet, Sauls sĂžnn, dro ut fra Mahanajim til Gibeon.
13 Joab, Serujas sÞnn, og Davids tjenere dro ut og mÞtte dem ved dammen i Gibeon. SÄ slo de seg ned, den ene flokken pÄ den ene siden av dammen og den andre pÄ den andre siden av dammen.
14 SÄ sa Abner til Joab: «La nÄ de beste krigerne stÄ opp og utkjempe tvekamp foran oss!» Joab sa: «La dem stÄ fram!»
15 SÄ sto de opp og gikk fram, sÄ mange det gjaldt, tolv fra Benjamin, som fulgte Isjbosjet, Sauls sÞnn, og tolv av Davids tjenere.
16 Hver av dem grep tak i hodet til motstanderen sin og stakk sverdet i siden pÄ ham. Slik falt de alle sammen. Derfor ble det stedet kalt De skarpe sverds mark. Den ligger i Gibeon.
17 SÄ ble det en meget voldsom strid den dagen, og Abner og mennene fra Israel ble slÄtt av Davids tjenere.
18 De tre sÞnnene til Seruja var der, Joab, Abisjai og Asael. Asael var like lett pÄ foten som en gasell ute i marken.
19 SÄ jaget Asael Abner, og han tok ikke av verken til hÞyre eller venstre pÄ veien sÄ lenge han fulgte etter Abner.
20 Da sÄ Abner seg tilbake og sa: «Er det du, Asael?» Han svarte: «Det er jeg.»
21 Abner sa til ham: «Ta av til din hÞyre eller venstre side, grip tak i en av de unge mennene og ta rustningen hans til deg selv.» Men Asael ville ikke ta av og pÄ den mÄten holde opp Ä fÞlge etter ham.
22 Da sa Abner igjen til Asael: «Ta av sÄ du ikke forfÞlger meg lenger. Hvorfor skulle jeg slÄ deg i bakken? Hvordan skulle jeg da kunne mÞte din bror Joab ansikt til ansikt?»
23 Men han nektet Ä ta av. Derfor stakk Abner ham i magen med den slÞve siden av spydet, slik at spydet kom ut gjennom ryggen hans. Og der falt han ned og dÞde pÄ stedet. Slik skjedde det at alle som kom til det stedet hvor Asael falt om og dÞde, ble stÄende stille der.
24 OgsÄ Joab og Abisjai forfulgte Abner. Solen var nÊr ved Ä gÄ ned da de kom til Ammahaugen, som er rett overfor Giah pÄ veien til GibeonÞdemarken.
25 Benjamins barn samlet seg bak Abner og dannet en flokk, og de inntok stillingen sin pÄ toppen av en hÞyde.
26 Da ropte Abner til Joab og sa: «Skal da sverdet Þdelegge for alltid? ForstÄr du ikke at det bare vil bli bittert til slutt? Hvor lenge skal det gÄ fÞr du ber folket vende tilbake og slutte Ä forfÞlge brÞdrene sine?»
27 Joab sa: «SÄ sant Gud lever, hvis ikke du hadde sagt noe, ville folket uten tvil ha gitt opp Ä forfÞlge sine brÞdre allerede fra morgenen av.»
28 SÄ blÄste Joab i basunen, og hele folket sto stille. De forfulgte ikke Israel lenger, og de stred heller ikke mer.
29 Abner og mennene hans fortsatte over sletten hele natten, krysset Jordan og dro gjennom Bitron. SĂ„ kom de til Mahanajim.
30 Joab vendte tilbake etter Ă„ ha forfulgt Abner. Da han hadde samlet hele folket, manglet Asael og nitten menn av Davids tjenere.
31 Men Davids tjenere hadde slÄtt ned tre hundre og seksti av Benjamin og Abners menn, slik at de dÞde.
32 SĂ„ lĂžftet de opp Asael og begravde ham i hans fars grav, i Betlehem. Joab og mennene hans gikk hele natten, og de kom til Hebron ved daggry.
Kapittel 3
1 Det ble en langvarig strid mellom Sauls hus og Davids hus. Men David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.
2 I Hebron ble det fĂždt sĂžnner til David: Hans fĂžrstefĂždte var Amnon, som han fikk med jisreâelittinnen Akinoam.
3 Den andre var Kilab, som han fikk med Abigajil, enken etter karmelitten Nabal. Den tredje var Absalom, sĂžnn av Maâaka, datter av Talmai, kongen av Gesjur.
4 Den fjerde var Adonja, sĂžnn av Haggit. Den femte var Sjefatja, sĂžnn av Abital,
5 og den sjette var Jitream, som David fikk med sin kone Egla. Disse ble fĂždt til David i Hebron.
6 Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, ble det slik at Abner styrket stillingen sin i Sauls hus.
7 Saul hadde en medhustru som het Rispa, datter av Ajja. SÄ sa Isjbosjet til Abner: «Hvorfor har du gÄtt inn til min fars medhustru?»
8 Da ble Abner meget harm pÄ grunn av Isjbosjets ord, og han sa: «Er jeg et hunde-hode som tilhÞrer Juda? I dag viser jeg barmhjertighet mot din far Sauls hus, mot hans brÞdre og mot hans venner. Jeg har heller ikke overgitt deg i Davids hÄnd. Men i dag anklager du meg for en misgjerning mot denne kvinnen?
9 MÄ Gud ramme Abner, bÄde nÄ og siden, hvis jeg ikke gjÞr det for David som Herren har sverget for ham:
10 Ă overfĂžre kongedĂžmmet fra Sauls hus, og reise opp Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beâer-Sjeba.»
11 Men han kunne ikke svare Abner med et ord, for han fryktet ham.
12 SÄ sendte Abner budbÊrere til David pÄ sine egne vegne og sa: «Hvem er det landet tilhÞrer?» De sa ogsÄ: «Slutt din pakt med meg, og se, jeg skal gjÞre felles sak med deg for Ä fÞre hele Israel over til deg.»
13 David sa: «Godt, jeg skal slutte en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du fÄr ikke se mitt ansikt uten at du fÞrst har fÄtt med Mikal, Sauls datter, nÄr du kommer for Ä se mitt ansikt.»
14 SÄ sendte David budbÊrere til Isjbosjet, Sauls sÞnn, og sa: «Gi meg min kone Mikal! Jeg ble lovet ekteskap med henne for hundre forhuder fra filisterne.»
15 Isjbosjet sendte bud og hentet henne fra hennes mann, fra Paltiel, Lajisjs sĂžnn.
16 SÄ gikk hennes mann sammen med henne til Bakurim, og han gikk bak henne og grÄt. Da sa Abner til ham: «GÄ, vend tilbake!» Og han vendte tilbake.
17 Abner hadde talt med de eldste i Israel og sagt: «Allerede i lang tid har dere forsÞkt Ä fÄ David som konge over dere.
18 NÄ skal dere gjÞre det. For Herren har talt om David og sagt: Ved Min tjener Davids hÄnd skal Jeg frelse Mitt folk Israel fra filisternes og alle deres fienders grep.»
19 Abner talte ogsÄ sÄ de som tilhÞrte Benjamin, kunne hÞre det. SÄ dro Abner for Ä tale sÄ David i Hebron kunne hÞre alt det som Israel og alle i Benjamins hus syntes godt om.
20 SĂ„ kom Abner til David i Hebron sammen med de tjue mennene som var med ham. David lagde i stand et gjestebud for Abner og mennene som var sammen med ham.
21 Da sa Abner til David: «Jeg vil bryte opp, gÄ av sted og samle hele Israel til min herre kongen, sÄ de kan slutte en pakt med deg, sÄ du kan vÊre konge over alt det som din sjel Þnsker.» SÄ sendte David Abner av sted, og han dro ut i fred.
22 Se, da kom Davids tjenere tilbake fra et plyndringstokt sammen med Joab, og de hadde stort bytte med seg. Men da var ikke Abner hos David i Hebron, for han hadde sendt ham av sted, og han hadde dratt ut i fred.
23 Da Joab og hele hÊren som var sammen med ham, hadde kommet, fortalte de dette til Joab og sa: «Abner, Ners sÞnn, kom til kongen, og han sendte ham bort, og han har dratt ut i fred.»
24 Da kom Joab til kongen og sa: «Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham bort, sÄ han allerede har dratt av sted?
25 Du mÄ da forstÄ at Abner, Ners sÞnn, kom for Ä narre deg og for Ä fÄ kjennskap til din utgang og din inngang, og for Ä kjenne til alt du gjÞr.»
26 Da Joab hadde gÄtt bort fra David, sendte han noen utsendinger etter Abner, og de tok ham med tilbake fra SirabrÞnnen. Men David visste ikke om det.
27 Da Abner var kommet tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for Ä snakke med ham alene. Der stakk han ham i magen sÄ han dÞde, som hevn for hans bror Asaels blod.
28 Da David senere fikk hÞre om dette, sa han: «Jeg og mitt kongedÞmme er for evig uten skyld for Herren for blodet til Abner, Ners sÞnn.
29 La det hvile over Joabs hode og over hele hans fars hus. Og la det aldri mangle en i Joabs hus som har utflod, som er spedalsk, som mÄ stÞtte seg til en krykke, som faller for sverd eller som mangler brÞd.»
30 Slik var det Joab og hans bror Abisjai drepte Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael under striden i Gibeon.
31 SÄ sa David til Joab og til hele folket som var hos ham: «Dere skal rive i stykker klÊrne deres, kle dere i sekkestrie og gÄ og sÞrge foran Abner.» Og kong David fulgte bak bÄren.
32 SÄ begravde de Abner i Hebron, og kongen hevet sin rÞst og grÄt ved Abners grav, og hele folket grÄt.
33 Kongen sang denne klagesangen over Abner med disse ordene: «Skulle Abner dÞ som en dÄre dÞr?
34 Dine hender var ikke bundet, og dine fÞtter var ikke satt i lenker. Som en mann faller for onde menn, slik falt du.» SÄ grÄt hele folket igjen over ham.
35 Da hele folket kom for Ä overtale David til Ä spise mat mens det ennÄ var dag, sverget David og sa: «MÄ Gud ramme meg bÄde nÄ og siden hvis jeg smaker brÞd eller noe annet fÞr solen gÄr ned!»
36 Hele folket la merke til dette, og det syntes de godt om, for hele folket syntes godt om alt det kongen gjorde.
37 For pÄ den dagen forsto hele folket og hele Israel at det ikke hadde kommet noe bud fra kongen om Ä drepe Abner, Ners sÞnn.
38 SÄ sa kongen til tjenerne sine: «Vet dere ikke at en hÞvding og en stormann i Israel har falt pÄ denne dagen?
39 Jeg er svak i dag, selv om jeg er salvet til konge. Disse mennene, Serujas sÞnner, er altfor sterke for meg. Herren skal gjengjelde den som gjÞr ondt, etter det han gjÞr av ondskap.»
Kapittel 4
1 Da Sauls sĂžnn hĂžrte at Abner var dĂžd i Hebron, mistet han helt motet, og hele Israel ble skrekkslagne.
2 Sauls sĂžnn hadde to menn som var befalingsmenn for soldatene. Navnet pĂ„ den ene var Baâana, og navnet pĂ„ den andre var Rekab. De var sĂžnner av beâerotitten Rimmon, av Benjamins barn. For Beâerot var ogsĂ„ regnet som en del av Benjamin
3 fordi beâerotittene hadde flyktet til Gittajim og har vĂŠrt innflyttere der helt til denne dag.
4 Jonatan, Sauls sĂžnn, hadde en sĂžnn som var lam i beina. Han var fem Ă„r gammel da nyheten om Saul og Jonatan kom fra Jisreâel. Barnepiken hans tok ham og flyktet bort. Da hun skyndte seg for Ă„ flykte, skjedde det at han falt ned og ble lam. Navnet hans var Mefibosjet.
5 SĂžnnene til beâerotitten Rimmon, Rekab og Baâana, dro ut, og de kom fram til Isjbosjets hus da dagen var pĂ„ det varmeste. Isjbosjet lĂ„ og hvilte middag.
6 De kom helt inn i huset, og lot som om de skulle hente hvete. Da stakk de ham i magen. Deretter kom Rekab og hans bror Baâana seg unna.
7 For da de kom inn i huset, lÄ han pÄ sengen i soverommet. SÄ slo de ham og drepte ham, hogg hodet av ham og tok hodet hans. Hele natten var de pÄ flukt over sletten.
8 De kom med Isjbosjets hode til David i Hebron, og de sa til kongen: «Se, her er hodet til Isjbosjet, sÞnn av din fiende Saul, som var ute etter Ä ta livet av deg. PÄ denne dagen har Herren tatt hevn over Saul og hans slekt for min herre kongen.»
9 Men David svarte Rekab og hans bror Baâana, sĂžnnene til beâerotitten Rimmon, og sa til dem: «SĂ„ sant Herren lever, Han som har forlĂžst mitt liv fra all trengsel:
10 Det kom en og fortalte meg dette og sa: Se, Saul er dĂžd. Han trodde han hadde kommet med gode nyheter. Men jeg arresterte ham og fikk ham henrettet i Siklag. Det var belĂžnningen jeg ga ham for den nyheten.
11 Hvor mye mer, nÄr onde menn har drept et rettferdig menneske i hans eget hus og i hans egen seng? Skulle jeg ikke da med det samme kreve blodet hans av deres hÄnd, og fjerne dere fra jorden?»
12 SĂ„ befalte David de unge mennene sine, og de henrettet dem, hogg hendene og fĂžttene av dem og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men hodet til Isjbosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
Kapittel 5
1 SÄ kom alle Israels stammer til David i Hebron, og de talte og sa: «Sannelig, vi er dine bein og ditt kjÞtt.
2 OgsÄ i tidligere tider, da Saul var konge over oss, var du den som ledet Israel ut og fÞrte dem inn. Herren sa til deg: Du skal vÊre hyrde for Mitt folk Israel, og du skal vÊre fyrsten over Israel.»
3 Derfor kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel.
4 David var tretti Är gammel da han ble konge, og han var konge i fÞrti Är.
5 I Hebron var han konge over Juda i sju Är og seks mÄneder, og i Jerusalem var han konge i trettitre Är over hele Israel og Juda.
6 Kongen og mennene hans dro til Jerusalem og gikk imot jebusittene, dem som bodde i landet. De talte til David og sa: «Du skal ikke komme hit. De blinde og lamme skal drive deg bort.» For de sa: «David kan ikke komme inn her.»
7 Likevel inntok David Sions borg, det er Davids by.
8 PÄ den dagen sa David: «Hvem som helst kan klatre opp langs veien og fÞlge vannsjakten og beseire jebusittene, de lamme og de blinde, de som David hater i sin sjel.» Derfor sa de: «Den blinde og den lamme skal ikke komme inn i huset.»
9 SÄ tok David bolig i borgen, og han kalte den Davids by. David bygde pÄ hele strekningen fra Millo og innover.
10 David ble stĂžrre og stĂžrre, og Herren, hĂŠrskarenes Gud, var med ham.
11 Deretter sendte Hiram, kongen av Tyrus, budbĂŠrere til David, sammen med sedertrĂŠr, snekkere og steinhoggere. De bygde et hus for David.
12 Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at Han hadde opphĂžyd kongedĂžmmet sitt for sitt folk Israels skyld.
13 Etter at David hadde kommet fra Hebron, tok han seg flere medhustruer og koner fra Jerusalem. OgsÄ flere sÞnner og dÞtre ble fÞdt til David.
14 Dette er navnene pÄ dem som ble fÞdt til ham i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo,
15 Jibhar, Elisjua, Nefeg, Jafia,
16 Elisjama, Eljada og Elifelet.
17 Da filisterne hĂžrte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filisterne ut for Ă„ lete etter David. David fikk hĂžre om det og dro ned til borgen.
18 Filisterne dro ogsĂ„ av sted og spredte seg i flere flokker i Refaâimdalen.
19 Da spurte David Herren om rÄd og sa: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil Du overgi dem i min hÄnd?» Herren sa til David: «Dra opp, for Jeg skal sannelig overgi filisterne i din hÄnd.»
20 SĂ„ dro David til Baâal-Perasim, og der slo David dem. Han sa: «Herren har brutt igjennom fiendene mine rett foran meg, slik som vann som fosser igjennom.» Derfor kalte han dette stedet Baâal-Perasim.
21 Der forlot de gudebildene sine, og David og hans menn bar dem bort.
22 SĂ„ dro filisterne opp enda en gang og spredte seg flokkvis utover i Refaâimdalen.
23 Derfor spurte David Herren om rÄd, og Han sa: «Du skal ikke dra dit opp. GÄ rundt pÄ baksiden av dem, og kom mot dem rett foran morbÊrtrÊrne.
24 NÄr du hÞrer lyden av noen som marsjerer over toppene pÄ morbÊrtrÊrne, da skal du rykke hurtig fram. For da skal Herren dra ut foran deg for Ä slÄ hÊrstyrken til filisterne.»
25 David gjorde som Herren hadde befalt ham. Han slo filisterne ned helt fra Geba og sÄ langt fram som til Geser.
Kapittel 6
1 Enda en gang samlet David Israels utvalgte menn, tretti tusen menn.
2 David brĂžt opp og dro av sted fra Baâala-Juda, sammen med alt folket som var sammen med ham, for Ă„ fĂžre Guds ark opp derfra. Det er Han som kalles ved Navnet hĂŠrskarenes Herre, og som bor mellom kjerubene.
3 SÄ satte de Guds ark pÄ en ny vogn og fÞrte den ut fra Abinadabs hus pÄ haugen. Ussa og Akjo, Abinadabs sÞnner, kjÞrte den nye vognen.
4 De fÞrte den ut fra Abinadabs hus pÄ haugen, og fulgte Guds ark. Akjo gikk foran arken.
5 David og hele Israels hus spilte musikk for Herrens ansikt pÄ alle slags instrumenter av sypresstre, pÄ lyrer, pÄ harper, pÄ tamburiner, pÄ bjeller og cymbler.
6 Da de kom til treskeplassen til Nakon, rakte Ussa hÄnden ut mot Guds ark og grep tak i den, for oksene snublet.
7 Da ble Herrens vrede opptent mot Ussa, og der slo Gud ham for denne forsyn-delsen. Han dĂžde der ved Guds ark.
8 David ble harm pÄ grunn av at Herren hadde slÄtt Ussa ned. Han kalte dette stedet Peres-Ussa, som det heter til denne dag.
9 David ble grepet av frykt for Herren den dagen, og han sa: «Hvordan kan Herrens ark komme til meg?»
10 Derfor ville ikke David flytte Herrens ark med seg opp til Davids by. Men David tok den til side og lot den fĂžre inn i huset til gititten Obed-Edom.
11 Herrens ark ble vÊrende i huset til gititten Obed-Edom i tre mÄneder. Herren velsignet Obed-Edom og hele hans hus.
12 Dette ble fortalt til kong David, og de sa: «Herren har velsignet Obed-Edoms hus og alt som tilhÞrer ham, pÄ grunn av Guds ark.» Da dro David og hentet Guds ark opp fra Obed-Edoms hus til Davids by med stor glede.
13 Da de som bar Herrens ark, hadde gÄtt seks skritt fram, skjedde det at han ofret okser og fete sauer.
14 SÄ danset David av all makt for Herrens ansikt, og David hadde pÄ seg en kjortel av lin.
15 Slik fĂžrte David og hele Israels hus Herrens ark opp med fryderop og til basunlyd.
16 Da Herrens ark kom inn i Davids by, sÄ Mikal, Sauls datter, ut gjennom et vindu. Hun sÄ kong David som hoppet og danset rundt for Herrens ansikt. Og hun foraktet ham i sitt hjerte.
17 SÄ kom de inn med Herrens ark, og de satte den pÄ plassen sin midt i teltet som David hadde reist for den. SÄ ofret David brennoffer og fredsoffer for Herrens ansikt.
18 Da David var ferdig med Ă„ bĂŠre fram brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i hĂŠrskarenes Herres navn.
19 SÄ delte han ut et brÞd, et kakestykke og en rosinkake til hver enkelt i hele folket, blant hele Israels hÊrskare, bÄde til kvinnene og til mennene. SÄ dro hele folket av sted, hver til sitt hus.
20 SÄ vendte David tilbake for Ä velsigne sitt hus. Mikal, Sauls datter, kom ut for Ä mÞte David, og hun sa: «Hvor herlig Israels konge var i dag, i dag da han blottet seg framfor Þynene pÄ tjenestepikene til sine tjenere, slik en av de lettsindige blotter seg uten bluferdighet.»
21 Da sa David til Mikal: «Jeg gjorde det for Herrens ansikt, Han som utvalgte meg i stedet for din far og i stedet for hele hans hus, for Ä utnevne meg til fyrste over Herrens folk, over Israel. Derfor leker jeg for Herrens ansikt.
22 Jeg vil vÊre enda mer uverdig enn dette, og jeg vil vÊre ringe i mine egne Þyne. Men jeg skal bli Êret av de tjenestepikene du snakket om.»
23 Derfor ble Mikal, Sauls datter, barnlĂžs helt til sin dĂždsdag.
Kapittel 7
1 Mens kongen bodde i huset sitt, og etter at Herren hadde gitt ham ro for alle fiendene hans overalt rundt omkring, skjedde det:
2 Kongen sa til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark stÄr under en teltduk.»
3 Da sa Natan til kongen: «GÄ og gjÞr alt som ligger deg pÄ hjertet, for Herren er med deg.»
4 Men den samme natten skjedde det at Herrens Ord kom til Natan, og det lĂžd slik:
5 «GÄ og si til min tjener David: SÄ sier Herren: Vil du bygge et hus for Meg, et hus der Jeg skal bo?
6 For Jeg har ikke bodd i noe hus siden den dagen Jeg fĂžrte Israels barn opp fra Egypt og helt til i dag. Men Jeg har flyttet omkring i et telt, ja, i et tabernakel.
7 Hvor Jeg enn flyttet rundt med alle Israels barn, har Jeg da noen gang talt et ord til noen fra Israels stammer, dem jeg befalte Ä vÊre hyrder for Mitt folk Israel, og sagt: «Hvorfor har dere ikke bygd et hus av sedertre for Meg?»
8 Derfor skal du nÄ si til Min tjener David: SÄ sier hÊrskarenes Herre: Jeg tok deg fra saueinnhegningen, hvor du fulgte sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk, over Israel.
9 Jeg har vÊrt med deg hvor du enn gikk, og Jeg har utryddet alle fiendene dine for deg. Jeg har gjort navnet ditt stort, som navnet til stormennene pÄ jorden.
10 Jeg utpeker et sted for mitt folk Israel, og Jeg planter dem, sÄ de skal bo pÄ sitt eget sted og ikke flytte mer. Heller ikke skal ondskapens sÞnner undertrykke dem mer, slik de har gjort fÞr,
11 helt fra den dagen Jeg befalte at det skulle vÊre dommere over Mitt folk Israel. Jeg har gjort det slik at du skal fÄ ro for alle dine fiender. Herren forkynner deg nÄ at Han skal gjÞre et hus for deg.
12 NÄr dine dagers tall er fullt og du hviler hos dine fedre, skal Jeg reise opp ditt avkom etter deg, som kommer fra ditt eget liv, og Jeg skal grunnfeste hans konge-dÞmme.
13 Han skal bygge et hus for Mitt navn, og Jeg skal grunnfeste tronen for hans kongedĂžmme til evig tid.
14 Jeg skal vĂŠre hans Far, og han skal vĂŠre Min sĂžnn. Hvis han gjĂžr urett, skal Jeg tukte ham med menneskers stav og med menneskebarns slag.
15 Men Min barmhjertighet skal ikke vike fra ham, slik Jeg lot den vike fra Saul, ham Jeg tok bort rett foran ditt ansikt.
16 Ditt hus og ditt kongedÞmme skal stÄ fast foran ditt ansikt til evig tid. Din trone skal vÊre grunnfestet til evig tid.»
17 Alle disse ordene og hele dette synet, sa Natan fram for David.
18 Deretter gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden Du har fÞrt meg sÄ langt som dette?
19 Likevel var dette altfor lite i Dine Þyne, Herre Gud. Du har ogsÄ talt om Din tjeners hus langt fram i tiden. Skal dette vÊre en lov for menneskene, Herre Gud?
20 Hva mer kan David si til Deg? For Du, Herre Gud, kjenner Din tjener.
21 For Ditt ords skyld og etter Ditt eget hjerte har Du gjort hele dette mektige verket, for at Din tjener skulle vite om det.
22 Derfor er Du stor, Herre Gud. For det er ingen som Du, og det finnes ingen Gud ved siden av Deg, etter alt det vi har hÞrt med vÄre Þrer.
23 Og hvem er som Ditt folk, som Israel? PĂ„ jorden er det bare det folkeslaget Gud har dratt ut for Ă„ forlĂžse som et folk for seg selv, for Ă„ gjĂžre seg et navn. Det gjorde Du for at Du skulle gjĂžre store og fryktinngytende gjerninger, for Ditt folks skyld som Du forlĂžste for Deg selv ut fra Egypt, fra hedningefolkene og gudene deres.
24 For Du har gjort Ditt folk Israel til Ditt eget folk til evig tid. Og Du, Herre, er blitt deres Gud.
25 Herre Gud, det ordet Du nÄ har talt om Din tjener og om Hans hus, la det stÄ fast til evig tid, og gjÞr som Du har sagt!
26 MÄ sÄ Ditt navn bli opphÞyet til evig tid, sÄ det blir sagt: HÊrskarenes Herre er Gud over Israel. Og Din tjener Davids hus skal bli stadfestet for Ditt ansikt.
27 For Du, hÊrskarenes Herre, Israels Gud, har Äpenbart dette for Din tjener og sagt: Jeg skal bygge et hus for deg. Derfor har Din tjener fÄtt det lagt pÄ sitt hjerte Ä be denne bÞnnen til Deg.
28 Og nÄ, Herre Gud, Du er Gud, og Dine ord er sanne, og Du har lovt Din tjener denne godheten.
29 La det derfor vÊre til behag for Deg Ä velsigne Din tjeners hus, sÄ det blir stÄende for Ditt ansikt til evig tid. For Du, Herre Gud, har talt, og mÄ Din tjeners hus vÊre velsignet til evig tid ved Din velsignelse.»
Kapittel 8
1 Etter dette skjedde det at David slo filisterne og la dem under seg. David tok styringen av Meteg Haâamma ut av filisternes makt.
2 Deretter beseiret han Moab. Han tvang dem til Ä legge seg ned pÄ bakken, og sÄ mÄlte han dem med en snorlengde. Med to snorlengder mÄlte han dem som skulle dÞ, og med en hel snorlengde dem som skulle fÄ leve. Slik ble moabittene Davids slaver, og de mÄtte betale skatt.
3 David beseiret ogsÄ Hadadeser, Rehobs sÞnn, Sobas konge. Det var da han dro av sted for Ä ta tilbake omrÄdet ved elven Eufrat.
4 David tok fra ham ett tusen sju hundre hestfolk og tjue tusen fotsoldater. David skar ogsÄ hasene over pÄ alle vognhestene, bortsett fra at han sparte mange nok av dem til hundre vogner.
5 Da syrerne fra Damaskus ville komme Hadadeser, Sobas konge, til unnsetning, drepte David tjueto tusen av dem.
6 Deretter satte David vaktstyrker i Syria der Damaskus lÄ. Syrerne ble Davids slaver, og de mÄtte betale skatt. Slik ga Herren David seier overalt hvor han dro.
7 David tok de gullskjoldene som hadde tilhĂžrt Hadadesers tjenere, og fĂžrte dem til Jerusalem.
8 OgsÄ fra Betak og fra Berotai, Hadadesers byer, tok kong David et stort parti bronse.
9 Da Toâu, Hamats konge, hĂžrte at David hadde slĂ„tt hele hĂŠren til Hadadeser,
10 sendte Toâu sin sĂžnn Joram til kong David for Ă„ hilse ham med fred og velsigne ham. Dette var fordi han hadde kjempet mot Hadadeser og slĂ„tt ham. Hadadeser hadde nemlig stadig ligget i krig med Toâu. Joram hadde med seg verdigjenstander av sĂžlv, verdigjenstander av gull og verdigjenstander av bronse.
11 Kong David innviet ogsÄ disse til Herren, sammen med det sÞlvet og gullet han hadde innviet av det som var tatt fra alle folkeslagene han hadde lagt under seg,
12 fra Syria, fra Moab, fra folket i Ammon, fra filisterne, fra Amalek og fra byttet etter Hadadeser, Rehobs sĂžnn, Sobas konge.
13 David fikk et stort navn da han vendte tilbake etter Ă„ ha drept atten tusen syrere i Saltdalen.
14 Han satte ogsÄ vaktstyrker i Edom. Over hele Edom satte han opp vaktstyrker, og alle edomittene ble Davids slaver. Herren ga David seier overalt hvor han dro fram.
15 SĂ„ var David konge over hele Israel. David sĂžrget for rett og rettferdighet for hele sitt folk.
16 Joab, Serujas sĂžnn, ble satt over hĂŠren. Josjafat, Akiluds sĂžnn, ble historieskriver.
17 Sadok, Akitubs sĂžnn, og Akimelek, Abjatars sĂžnn, var prester. Seraja var statsskriver.
18 Benaja, Jojadas sÞnn, sto bÄde over keretittene og peletittene. Davids sÞnner var de Þverste prestene.
Kapittel 9
1 David sa: «Finnes det ennÄ noen som er igjen av Sauls hus, sÄ jeg kan vise ham barmhjertighet for Jonatans skyld?»
2 Det var en tjener fra Sauls hus, som het Siba. Da de hadde bedt ham komme til David, sa kongen til ham: «Er du Siba?» Han sa: «Jeg er din tjener.»
3 Da sa kongen: «Er det ikke noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise Guds barmhjertighet mot?» Siba sa til kongen: «Det finnes ennÄ en sÞnn av Jonatan, en som er lam i begge beina.»
4 Da sa kongen til ham: «Hvor er han?» Siba sa til kongen: «Se, han er i huset til Makir, Ammiels sÞnn, i Lo-Debar.»
5 SĂ„ sendte kong David bud og hentet ham ut av huset til Makir, Ammiels sĂžnn, fra Lo-Debar.
6 Da Mefibosjet, sÞnn av Jonatan, sÞnn av Saul, hadde kommet inn til David, falt han ned pÄ sitt ansikt og hyllet ham. SÄ sa David: «Mefibosjet?» Han svarte: «Her er din tjener.»
7 Da sa David til ham: «Frykt ikke, for jeg skal sannelig vise deg barmhjertighet for din far Jonatans skyld. Jeg skal gi deg tilbake alt landet din far Saul hadde. Du skal alltid spise ved mitt bord.»
8 Da falt han pÄ kne og sa: «Din tjener, hva er han, siden du viser oppmerksomhet mot en dÞd hund som meg?»
9 Kongen kalte til seg Siba, Sauls tjener, og sa til ham: «Alt det som tilhÞrte Saul og hele hans hus, har jeg gitt din herres sÞnn.
10 Derfor skal du og dine sÞnner og dine tjenere dyrke jorden for ham og hÞste inn avlingen for ham, sÄ din herres sÞnn kan ha brÞd Ä spise. Men Mefibosjet selv, din herres sÞnn, skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sÞnner og tjue tjenere.
11 Da sa Siba til kongen: «Etter alt det min herre kongen har befalt sin tjener, slik skal din tjener gjÞre.» «Og Mefibosjet,» sa kongen, «han skal spise ved mitt bord som en av kongens sÞnner.»
12 Mefibosjet hadde en ung sĂžnn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus, ble Mefi-bosjets tjenere.
13 SĂ„ bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge beina.
Kapittel 10
1 Etter dette skjedde det at kongen over folket i Ammon dĂžde, og hans sĂžnn Hanun ble konge i hans sted.
2 Da sa David: «Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nakasjs sÞnn, slik hans far viste vennlighet mot meg.» SÄ sendte David bud v ed sine tjenere for Ä trÞste ham i sorgen over sin far. Davids tjenere kom inn i landet til folket i Ammon.
3 Lederne for folket i Ammon sa til sin herre Hanun: «Tror du at David virkelig viser din far Êre siden han har sendt noen hit for Ä trÞste deg? Er det ikke heller for Ä utforske byen, utspionere den og Þdelegge den at David har sendt tjenerne sine til deg?»
4 Derfor tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halvparten av skjegget, skar av klÊrne deres pÄ midten, ved setet, og sendte dem av sted.
5 Da de fortalte dette til David, sendte han noen for Ä mÞte dem, for disse mennene var dypt vanÊret. Kongen sa: «Vent i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom sÄ tilbake.»
6 Da folket i Ammon innsĂ„ at de hadde gjort seg avskyelig for David, sendte folket i Ammon bud og leide syrere fra Bet-Rehob og syrere fra Soba, tjue tusen fotsoldater. Fra kongen i Maâaka leide de tusen menn, og fra Tob tolv tusen menn.
7 Da David fikk hĂžre om dette, sendte han Joab og hele hĂŠren av djerve menn av sted.
8 Da kom folket fra Ammon ut og sluttet rekkene til strid ved inngangen til porten. Syrerne fra Soba og Bet-Rehob og mennene fra Tob og Maâaka sto for seg selv pĂ„ marken.
9 Da Joab sÄ at han fikk strid pÄ to fronter, bÄde forfra og bakfra, valgte han ut noen av Israels beste menn og stilte dem opp for Ä mÞte syrerne.
10 Men resten av hÊren satte han under sin bror Abisjais kommando, sÄ han kunne stille dem opp for Ä mÞte folket fra Ammon.
11 SÄ sa han: «Hvis syrerne blir for sterke for meg, da skal du berge meg. Men hvis folket fra Ammon blir for sterke for deg, da skal jeg komme og berge deg.
12 VÊr ved godt mot, og la oss vÊre sterke for vÄrt folk og for vÄr Guds byer. MÄ Herren gjÞre det som er godt i Hans Þyne.»
13 Joab og hĂŠren hans nĂŠrmet seg striden mot syrerne, og de flyktet for ham.
14 Da folket fra Ammon sÄ at syrerne flyktet, flyktet de ogsÄ for Abisjai, og de kom inn i byen. Da vendte Joab seg bort fra Ammons folk og dro til Jerusalem.
15 Da syrerne sÄ at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
16 SÄ sendte Hadadeser bud og hentet ut de syrerne som var pÄ andre siden av Elven, og de kom til Helam. Sjobak, Þverstkommanderende for Hadadesers hÊr, dro fram foran dem.
17 Da dette ble fortalt til David, samlet han hele Israel, dro over Jordan og kom til Helam. Syrerne fylket seg for Ă„ mĂžte David, og de stred mot ham.
18 Da flyktet syrerne for Israel. David drepte sju hundre vognmenn og fÞrti tusen hestfolk blant syrerne, og han slo Sjobak, Þverstkommanderende for hÊren deres, sÄ han dÞde der.
19 Da alle kongene som var vasaller under Hadadeser, sÄ at de hadde lidd nederlag for Israel, sluttet de fred med Israel og ble vasaller under dem. Slik ble syrerne redde for Ä hjelpe folket fra Ammon flere ganger.
Kapittel 11
1 Om vÄren det Äret, pÄ den tiden da kongene drar ut i strid, skjedde det at David sendte Joab av sted og tjenerne hans sammen med ham, sammen med hele Israel. De slo ned folket fra Ammon og beleiret Rabba. Men David ble i Jerusalem.
2 En kveld skjedde det at David sto opp fra sengen og gikk en tur pÄ taket til kongens hus. Fra taket sÄ han en kvinne som badet, og kvinnen var meget vakker Ä se pÄ.
3 SÄ sendte David bud og spurte seg for om denne kvinnen. Noen sa: «Er det ikke Batseba, Eliams datter, hetitten Urias kone?»
4 Da sendte David noen utsendinger og hentet henne. Hun kom til ham, og han lÄ med henne, for hun var renset fra urenheten sin. Deretter vendte hun tilbake til huset sitt.
5 Kvinnen ble med barn. SÄ sendte hun bud og fortalte det til David, og hun sa: «Jeg er med barn.»
6 Da sendte David beskjed til Joab og sa: «Send hetitten Uria hit til meg!» Og Joab sendte Uria til David.
7 Da Uria hadde kommet til ham, spurte David hvordan det gikk med Joab, og hvordan det gikk med hĂŠren, og om de hadde framgang i striden.
8 David sa til Uria: «GÄ ned til huset ditt og vask fÞttene dine!» SÄ forlot Uria kongens hus, og det ble sendt etter ham en gave fra kongen.
9 Men Uria sov ved dĂžren til kongens hus sammen med alle tjenerne til hans herre, og han gikk ikke ned til huset sitt.
10 SÄ fortalte de dette til David og sa: «Uria gikk ikke ned til huset sitt.» Da sa David til Uria: «Har du ikke kommet fra en lang reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt?»
11 Uria sa til David: «BÄde arken, Israel og Juda bor i lÞvhytter, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir pÄ Äpen mark. Skulle jeg da gÄ til huset mitt og spise og drikke og ligge med min kone? SÄ sant du lever, og sÄ sant din sjel lever, kan jeg ikke gjÞre dette.»
12 Da sa David til Uria: «Vent her i dag ogsÄ, og i morgen vil jeg la deg reise.» SÄ ble Uria i Jerusalem bÄde den dagen og den neste.
13 Da David kalte ham til seg, spiste og drakk han sammen med ham. Og han skjen-ket ham drukken. Om kvelden gikk han ut for Ä legge seg pÄ sengen sin sammen med tjenerne til sin herre, men han gikk ikke ned til huset sitt.
14 Morgenen etter skjedde det at David skrev et brev til Joab og sendte det med Uria.
15 I brevet skrev han: «Sett Uria i fremste rekke, der striden er pÄ det hardeste, og trekk dere tilbake fra ham, sÄ han blir slÄtt ned og dÞr.»
16 Slik skjedde det mens Joab beleiret byen, at han satte Uria pÄ et sted hvor han visste at det var dyktige menn.
17 Da kom mennene fra byen ut og stred mot Joab. Noen av Davids tjenere i hÊren falt. Hetitten Uria dÞde ogsÄ.
18 Da sendte Joab bud og fortalte David om alt som hadde hendt i striden.
19 Han befalte budbÊreren og sa: «NÄr du er ferdig med Ä fortelle kongen om det som har hendt i striden,
20 vil det kanskje skje at kongens vrede bli opptent, og at han sier til deg: Hvorfor gikk dere sÄ nÊr byen nÄr dere stred? Visste dere ikke at de kom til Ä skyte ned fra muren?
21 Hvem var det som drepte Abimelek, Jerubbesjets sÞnn? Var det ikke en kvinne som kastet et stykke av en kvernstein pÄ ham fra muren, sÄ han dÞde i Tebes? Hvorfor gikk dere sÄ nÊr muren? Da skal du si: Din tjener hetitten Uria er ogsÄ dÞd.»
22 SĂ„ gikk budbĂŠreren, og han kom og fortalte David alt det Joab hadde sendt ham for Ă„ si.
23 BudbÊreren sa til David: «Sannelig, mennene beseiret oss og kom ut mot oss pÄ marken. SÄ drev vi dem tilbake, helt til inngangen av porten.
24 Bueskytterne skjÞt fra muren ned pÄ dine tjenere. Noen av kongens tjenere er dÞde, og din tjener hetitten Uria er ogsÄ dÞd.»
25 Da sa David til budbÊreren: «Dette skal du si til Joab: La bare ikke dette vÊre ondt i dine Þyne, for sverdet Þdelegger bÄde den ene og den andre. Bare styrk angrepet du fÞrer mot byen og styrt den ned! Slik skal du oppmuntre ham.»
26 Da Urias kone hĂžrte at hennes mann Uria var dĂžd, sĂžrget hun over sin ektemann.
27 Da sÞrgetiden hennes var over, sendte David bud pÄ henne og hentet henne til huset sitt. Hun ble hans kone og fÞdte ham en sÞnn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens Þyne.
Kapittel 12
1 SÄ sendte Herren Natan til David. Han kom til ham og sa til ham: «I en by var det to menn, en var rik, og den andre var fattig.
2 Den rike mannen hadde uvanlig mye smÄfe og storfe.
3 Men den fattige mannen hadde ingenting, unntatt et lite sauelam, som han hadde kjÞpt og alte opp. Det vokste opp sammen med ham og barna hans. Det spiste av hans egen mat og drakk fra hans egen kopp og lÄ i fanget hans. Det var som en datter for ham.
4 En som var pÄ reise, kom til den rike mannen, og han ville ikke ta noe av sitt eget smÄfe og sitt eget storfe for Ä lage til noe for den veifarende som hadde kommet til ham. Men han tok lammet til den fattige mannen og lagde det i stand for mannen som hadde kommet til ham.»
5 Da ble Davids vrede kraftig opptent mot den mannen, og han sa til Natan: «SÄ sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, skal sannelig dÞ!
6 Han skal gi firedobbelt tilbake for lammet, fordi han gjorde dette og ikke viste medynk.»
7 Da sa Natan til David: «Du er mannen! SÄ sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og Jeg fridde deg ut fra Sauls hÄnd.
8 Jeg ga deg din herres hus, og din herres koner ga Jeg i din favn. Jeg ga deg ogsÄ Israels hus og Judas hus. Om det hadde vÊrt for lite, ville Jeg ogsÄ gitt deg mye mer.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens Ord, sÄ du har gjort det som er ondt i Hans Þyne? Du har drept hetitten Uria med sverdet. Du har tatt hans kone til din egen kone, og du har brukt sverdet til folket fra Ammon til Ä drepe ham.
10 Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet Meg og tatt hetitten Urias kone til din egen kone.
11 SÄ sier Herren: Se, Jeg skal skape oppstand mot deg fra ditt eget hus. Jeg skal ta dine koner for Þynene pÄ deg og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine koner midt i solen.
12 For du gjorde det i hemmelighet, men Jeg skal gjÞre dette framfor hele Israel, og foran solen.»
13 Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan sa til David: «Herren har ogsÄ tatt bort din synd. Du skal ikke dÞ.
14 Men fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender god grunn til Ä spotte, sÄ skal ogsÄ den sÞnnen som blir fÞdt til deg, sannelig dÞ.»
15 SĂ„ gikk Natan hjem til sitt hus. Herren slo barnet som Urias kone fĂždte til David, og barnet ble sykt.
16 Derfor bÞnnfalt David Gud for barnet, og David fastet og gikk inn og la seg pÄ jorden hele natten.
17 Da sto de eldste i huset opp og gikk inn til ham for Ä fÄ ham opp fra jorden. Men han ville ikke, og han spiste heller ikke mat sammen med dem.
18 PÄ den sjuende dagen skjedde det: Barnet dÞde. Davids tjenere fryktet for Ä fortelle ham at barnet var dÞdt. For de sa: «Sannelig, mens barnet var i live, talte vi til ham, men han ville ikke hÞre pÄ oss. Hvordan kan vi fortelle ham at barnet er dÞdt? Han kan komme til Ä gjÞre noe ondt.»
19 Da David sÄ at tjenerne hans hvisket, skjÞnte David at barnet var dÞdt. Derfor sa David til tjenerne sine: «Er barnet dÞdt?» De sa: «Han er dÞd.»
20 Da sto David opp fra jorden, vasket seg og salvet seg og skiftet klĂŠr. Og han gikk inn i Herrens hus og tilba. SĂ„ gikk han til sitt eget hus. Da han ba om det, satte de fram mat for ham, og han spiste.
21 Da sa tjenerne hans til ham: «Hva er det du har gjort? Du fastet og grÄt for barnet mens han var i live, men da barnet dÞde, sto du opp og spiste mat.»
22 Han sa: «SÄ lenge barnet var i live, fastet jeg og grÄt. For jeg sa: Hvem vet om Herren vil vÊre nÄdig mot meg, sÄ barnet kan leve?
23 Men nÄ er han dÞd. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg hente ham tilbake igjen? Jeg skal gÄ til ham, men han skal ikke vende tilbake til meg.»
24 Deretter trÞstet David sin kone Batseba, og han gikk inn til henne og lÄ med henne. SÄ fÞdte hun en sÞnn, og han kalte ham med navnet Salomo. NÄ elsket Herren ham,
25 og Han sendte et ord ved profeten Natan. Derfor kalte han ham med navnet Jedidja for Herrens skyld.
26 Joab stred mot Rabba, som tilhĂžrte folket i Ammon, og han tok kongebyen.
27 Joab sendte budbÊrere til David og sa: «Jeg har stridd mot Rabba, og jeg har tatt vannforsyningen til byen.
28 Derfor skal du nÄ samle resten av fol-ket og dra til felts mot byen og ta den, sÄ ikke jeg tar byen og den blir oppkalt etter meg.»
29 SĂ„ samlet David hele hĂŠren og dro til Rabba, stred mot den og inntok den.
30 SÄ tok han kronen av hodet til kongen deres. Den var av gull og veide en talent, og den hadde en kostbar stein. Kronen ble satt pÄ hodet til David. Han kom da ut fra byen med bytte i store mengder.
31 Folket som var i den, fĂžrte han ut og la dem under sager og jernhakker og jernĂžkser, og han lot dem dra bort til teglovnene. Slik gjorde han med alle byene i Ammon. SĂ„ vendte David og hele hĂŠren tilbake til Jerusalem.
Kapittel 13
1 Senere skjedde dette: Absalom, Davids sĂžnn, hadde en vakker sĂžster som het Tamar. Amnon, Davids sĂžnn, elsket henne.
2 Amnon var sÄ fortvilet for sin sÞster Tamars skyld at han ble syk. For hun var jomfru, og det var usÞmmelig i Amnons Þyne Ä gjÞre noe med henne.
3 Men Amnon hadde en venn som het Jo-nadab, som var sĂžnn av Sjima, Davids bror. Jonadab var en meget utspekulert mann.
4 Han sa til ham: «Du som er kongens sÞnn, hvorfor blir du bare tynnere for hver morgen? Vil du ikke fortelle meg det?» Da sa Amnon til ham: «Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms sÞster.»
5 SÄ sa Jonadab til ham: «Legg deg i sengen og lat som du er syk! NÄr din far kommer for Ä se til deg, skal du si til ham: La min sÞster Tamar komme og gi meg mat. Hun mÄ lage i stand maten mens jeg ser pÄ, sÄ jeg kan se den og spise den fra hÄnden hennes.»
6 SÄ la Amnon seg ned og lot som han var syk. Da kongen kom for Ä se til ham, sa Amnon til kongen: «La min sÞster Tamar komme og lage et par kaker til meg mens jeg ser pÄ, sÄ jeg kan spise dem rett fra hÄnden hennes.»
7 David sendte bud hjem til Tamar og sa: «GÄ nÄ til din bror Amnons hus, og lag i stand mat til ham!»
8 SÄ gikk Tamar til sin bror Amnons hus. Han lÄ til sengs. SÄ tok hun mel og knadde det, lagde kaker mens han sÄ pÄ, og stekte kakene.
9 Hun tok pannen og la dem fram for ham, men han ville ikke spise. SÄ sa Amnon: «FÄ alle til Ä gÄ ut fra meg!» SÄ gikk alle ut fra ham.
10 Deretter sa Amnon til Tamar: «Ta maten med inn pÄ soverommet, sÄ jeg kan spise fra hÄnden din.» Tamar tok kakene hun hadde lagd, og bar dem inn pÄ soverommet til sin bror Amnon.
11 Da hun hadde kommet inn til ham med dem, sÄ han kunne spise, grep han tak i henne og sa til henne: «Kom, ligg med meg, min sÞster!»
12 Men hun svarte ham: «Nei, min bror, krenk meg ikke, for noe slikt skal ikke gjÞres i Israel. GjÞr ikke en slik dÄrskap!
13 Og jeg, hvor skulle jeg gÄ med min skam? Og hva med deg? Du ville bli regnet blant dÄrene i Israel. Jeg ber deg, snakk med kongen! For han vil ikke hindre deg Ä fÄ meg.»
14 Men han ville ikke hÞre pÄ det hun sa. Siden han var sterkere enn henne, krenket han henne og lÄ med henne.
15 Deretter fikk Amnon et voldsomt hat til henne, sÄ det hat han hatet henne med, var stÞrre enn kjÊrligheten han hadde elsket henne med. Amnon sa til henne: «StÄ opp og gÄ din vei!»
16 Da sa hun til ham: «à , nei, Ä sende meg bort fra deg ville vÊre en stÞrre ondskap enn det andre du har gjort mot meg.» Men han ville ikke hÞre pÄ henne.
17 SÄ kalte han til seg den tjeneren som oppvartet ham, og sa: «FÄ nÄ denne kvinnen bort fra meg! Kast henne ut, og steng dÞren etter henne!»
18 Hun hadde pÄ seg en langermet og fotsid kjortel, for de av kongens dÞtre som var jomfruer, gikk med en slik klesdrakt. Tjeneren hans kastet henne ut og stengte dÞren etter henne.
19 Deretter tok Tamar aske pÄ hodet og flerret den langermede og fotside kjortelen som hun hadde pÄ seg. Hun la hÄnden pÄ hodet og gikk sin vei mens hun grÄt bittert.
20 Hennes bror Absalom sa til henne: «Har din bror Amnon vÊrt sammen med deg? VÊr nÄ bare stille, min sÞster! Han er din bror. La ikke dette bekymre ditt hjerte.» Deretter ble Tamar i sin bror Absaloms hus i sin ensomhet.
21 Men da kong David hĂžrte om alt dette, ble han meget vred.
22 Absalom talte verken godt eller ondt til sin bror Amnon. For Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket hans sĂžster Tamar.
23 Etter to fulle Ă„r skjedde det at Absalom hadde saueklippere i Baâal-Hasor, som ligger nĂŠr Efraim. SĂ„ innbĂžd Absalom alle kongens sĂžnner.
24 Deretter kom Absalom inn til kongen og sa: «Legg merke til at din tjener har saueklippere. Jeg ber om at kongen og tjenerne hans mÄ gÄ dit med din tjener.»
25 Men kongen sa til Absalom: «Nei, min sÞnn, vi vil ikke alle gÄ nÄ, sÄ vi ikke blir til byrde for deg.» Da nÞdde han ham sterkt, men han ville ikke gÄ, og han velsignet ham.
26 Da sa Absalom: «Hvis ikke, sÄ la da min bror Amnon gÄ med oss.» Kongen sa til ham: «Hvorfor skulle han gÄ med deg?»
27 Men Absalom nÞdde ham igjen. SÄ lot han Amnon og alle sÞnnene til kongen gÄ med ham.
28 Absalom hadde befalt tjenerne sine og sagt: «FÞlg med nÄr Amnon blir lystig til sinns av vinen. NÄr jeg sier til dere: SlÄ ned Amnon, skal dere drepe ham. Frykt ikke! Har jeg ikke befalt dere? VÊr sterke og modige!»
29 SÄ gjorde Absaloms tjenere med Amnon slik Absalom hadde befalt. Deretter brÞt alle sÞnnene til kongen opp, og hver av dem satte seg pÄ muldyret sitt og flyktet.
30 Mens de var pÄ veien, skjedde det at nyheten nÄdde David, og det ble sagt: «Absalom har drept alle sÞnnene til kongen, og ikke én av dem er igjen.»
31 Da sto kongen opp, flerret klĂŠrne sine og kastet seg til jorden. Alle tjenerne hans sto sammen med ham med flerrede klĂŠr.
32 Da svarte Jonadab, som var sÞnn av Sjima, Davids bror, og sa: «Min herre mÄ ikke tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sÞnner, for det er bare Amnon som er dÞd. For etter Absaloms befaling har dette vÊrt besluttet helt fra den dagen han krenket hans sÞster Tamar.
33 Min herre kongen mÄ ikke la denne meldingen tynge sitt hjerte og tro at alle kongens sÞnner er dÞde. For det er bare Amnon som er dÞd.»
34 SÄ flyktet Absalom. Den unge mannen som holdt vakt, lÞftet blikket og sÄ, og se, der var det mange folk som kom ned skrÄningen bak ham.
35 Jonadab sa til kongen: «Se, det er kongens sÞnner som kommer. Som din tjener sa, slik er det.»
36 Og slik var det. Med det samme han var ferdig med Ä tale, kom virkelig sÞnnene til kongen. De hevet rÞsten og grÄt. OgsÄ kongen og alle tjenerne hans grÄt meget bittert.
37 Men Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihurs sĂžnn, Gesjurs konge. David sĂžrget over sin sĂžnn hver dag.
38 Slik flyktet Absalom og dro til Gesjur, og der var han i tre Är.
39 Kong David lengtet etter Ä dra til Absalom. For han var blitt trÞstet etter savnet av Amnon, for nÄ var han dÞd.
Kapittel 14
1 Da forsto Joab, Serujas sĂžnn, at kongens hjerte ble dratt mot Absalom.
2 Joab sendte bud til Tekoa og hentet en klok kvinne derfra. Han sa til henne: «Lat som om du sÞrger og kle deg i sÞrgeklÊr! Du skal ikke salve deg med olje, men oppfÞre deg som en kvinne som har sÞrget lenge over en dÞd.
3 GÄ til kongen og tal til ham pÄ denne mÄten.» Joab la ordene i munnen hennes.
4 Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun pÄ sitt ansikt til jorden, og hun hyllet ham og sa: «Hjelp, konge!»
5 Da sa kongen til henne: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er enke; min mann er dÞd.
6 Din tjenerinne hadde to sÞnner. De to sloss med hverandre ute pÄ marken, og det var ingen der til Ä skille dem. Men den ene slo den andre og drepte ham.
7 Se, hele slekten har reist seg mot din tjenerinne, og de sa: Gi fra deg ham som slo sin bror, sÄ vi kan ta livet av ham for hans brors liv, ham som han drepte. Slik vil vi utslette arvingen ogsÄ. PÄ denne mÄten kommer de til Ä slokke ut den lille livsgnisten jeg ennÄ har igjen. De lar ikke min mann etterlate seg verken navn eller en rest pÄ jorden.»
8 Da sa kongen til kvinnen: «Dra hjem til ditt hus, og jeg skal gi en befaling om deg.»
9 Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre konge, la denne misgjerningen komme over meg og over min fars hus, og la kongen og hans trone vÊre uten skyld!»
10 SÄ sa kongen: «Uansett hvem som sier noe til deg, sÄ kom hit til meg med ham! Da skal han ikke rÞre deg mer.»
11 Da sa hun: «MÄ kongen huske Herren din Gud, og la ikke blodhevneren fÄ Þdelegge enda mer, sÄ de ogsÄ utsletter min sÞnn.» Han sa: «SÄ sant Herren lever, ikke et hÄr pÄ hodet til din sÞnn skal falle til jorden.»
12 Derfor sa kvinnen: «La din tjenerinne fÄ tale enda et ord til min herre kongen.» Han sa: «Du kan fÄ tale.»
13 SÄ sa kvinnen: «Hvorfor har du da lagt slike planer mot Guds folk? For kongen taler om dette som en som selv er skyldig, fordi kongen ikke lar den han har bortvist, komme hjem igjen.
14 For vi skal sannelig alle dÞ og bli som vann som helles ut pÄ jorden, og som ikke kan samles opp igjen. Likevel tar ikke Gud sjelen fra oss. Men Han legger planer, for at Hans bortviste ikke skal bli stÞtt bort fra Ham.
15 Derfor har jeg nÄ kommet for Ä tale til min herre kongen om denne saken, for folket har gjort meg redd. Din tjenerinne sa: NÄ vil jeg snakke med kongen. Det kan jo vÊre at kongen vil gjÞre det hans tjenerinne ber om.
16 For kongen vil nok hÞre pÄ sin tjenerinne og fri henne fra den mannen som vil Þdelegge bÄde meg og min sÞnn sÄ vi ikke fÄr del i Guds arv.
17 Din tjenerinne sa: MÄ ordet fra min herre kongen vÊre til trÞst. For min herre kongen er som en Guds engel nÄr han dÞmmer mellom godt og ondt. MÄ Herren din Gud vÊre med deg.»
18 Da svarte kongen og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg noe av det jeg spÞr deg om.» Kvinnen sa: «MÄ min herre kongen tale!»
19 SÄ sa kongen: «StÄr Joab sammen med deg i dette?» Kvinnen svarte og sa: «SÄ sant du lever, min herre konge, sÄ er det ingen som kan komme seg unna, verken til hÞyre eller til venstre, fra noe av det min herre kongen har talt. For din tjener Joab befalte meg dette, og han la alle disse ordene i munnen pÄ din tjenerinne.
20 For Ä gi saken en ny vending, har din tjener Joab gjort dette. Men min herre er klok, ja som en Guds engel i visdom, og han kjenner til alt som skjer pÄ jorden.»
21 Kongen sa til Joab: «Se, jeg har gÄtt med pÄ dette. GÄ og hent den unge mannen Absalom tilbake!»
22 Da falt Joab pÄ sitt ansikt til jorden og hyllet ham. Han velsignet kongen. Joab sa: «I dag forstÄr din tjener at jeg har funnet nÄde for dine Þyne, min herre konge, ved at kongen vil gjÞre etter sin tjeners ord.»
23 SÄ sto Joab opp og dro til Gesjur. Og sÄ hentet han Absalom til Jerusalem.
24 Kongen sa: «La ham vende tilbake til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt.» SÄ vendte Absalom tilbake til sitt eget hus, men han fikk ikke se kongens ansikt.
25 I hele Israel var det ingen som ble hyllet sÄ mye som Absalom, som ogsÄ var en vakker mann. Fra isse til fotsÄle fantes det ikke noen feil pÄ ham.
26 NĂ„r han klippet hĂ„ret pĂ„ hodet â ved slutten av hvert Ă„r klippet han det, for det ble altfor tungt for ham â nĂ„r han klippet det, veide hĂ„ret pĂ„ hodet hans to hundre sekel, etter kongens vekt.
27 Til Absalom ble det fÞdt tre sÞnner og en datter som het Tamar. Hun var en kvinne som var vakker Ä se pÄ.
28 Absalom bodde to fulle Är i Jerusalem, men han fikk ikke se kongens ansikt.
29 Derfor sendte Absalom bud pÄ Joab, for Ä fÄ sendt ham til kongen. Men han ville ikke komme til ham. Da han sendte bud for andre gang, ville han ikke komme da heller.
30 Da sa han til tjenerne sine: «Se, Äkeren til Joab er like ved siden av min, og han har bygg der. GÄ og sett fyr pÄ den!» Og Absaloms tjenere satte fyr pÄ Äkeren.
31 Da brÞt Joab opp og kom til Absaloms hus, og han sa til ham: «Hvorfor har tjenerne dine satt fyr pÄ Äkeren min?»
32 Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud pÄ deg og sa: Kom hit, sÄ jeg kan fÄ sende deg til kongen for Ä si: Hvorfor har jeg kommet hit fra Gesjur? Det hadde vÊrt bedre for meg Ä vÊre der ennÄ. La meg derfor nÄ fÄ se kongens ansikt! Men hvis det hviler skyld pÄ meg, fÄr han la meg dÞ.»
33 SÄ gikk Joab til kongen og fortalte ham dette. Da han hadde sendt bud pÄ Absalom, kom han til kongen og bÞyde seg for ham med ansiktet til jorden framfor kongen. Deretter kysset kongen Absalom.
Kapittel 15
1 Etter dette skjedde det at Absalom skaffet seg vogn og hester og femti menn som skulle springe foran ham.
2 Absalom pleide Ä stÄ tidlig opp og stÄ ved siden av veien til porten. Slik skjedde det hver gang noen som hadde et tvistemÄl kom til kongen for Ä fÄ dom i saken, sÄ kalte Absalom pÄ ham og sa: «Hvilken by kommer du fra?» Og han kunne si: «Tjeneren din er fra den stammen i Israel.»
3 Da pleide Absalom Ä si til ham: «Se, din sak er god og rett. Men hos kongen finnes det ingen tjenestemann som vil hÞre pÄ deg.»
4 Videre pleide Absalom Ä si: «Jeg skulle Þnske jeg ble satt til dommer i landet, og da kunne alle som har et tvistemÄl eller en sak, komme til meg. Da skulle jeg gi ham en rettferdig dom.»
5 Slik skjedde det at hver gang det var noen som nÊrmet seg og falt pÄ kne for ham, sÄ pleide han Ä rekke ut hÄnden, gripe tak i ham og kysse ham.
6 PÄ denne mÄten oppfÞrte Absalom seg overfor hele Israel som kom til kongen for Ä fÄ dom. Slik stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7 Etter fÞrti Är skjedde det at Absalom sa til kongen: «La meg dra til Hebron og innfri lÞftet jeg ga til Herren.
8 For din tjener avla et lÞfte da jeg bodde i Gesjur i Syria, og jeg sa: Om Herren virkelig fÞrer meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.»
9 Kongen sa til ham: «GÄ i fred!» SÄ brÞt han opp og dro til Hebron.
10 SÄ sendte Absalom utsendinger omkring i alle Israels stammer og sa: «Med det samme dere hÞrer lyden av basunen, skal dere si: Absalom er konge i Hebron!»
11 Sammen med Absalom dro to hundre menn som var innbudt til Ă„ vĂŠre med fra Jerusalem. De dro i god tro, og de visste ikke noe om planen.
12 SÄ sendte Absalom bud pÄ gilonitten Akitofel, Davids rÄdgiver, fra byen hans, fra Gilo, mens han bar fram ofrene. Sammensvergelsen vokste seg sterkere, for folket som var med Absalom, Þkte stadig i antall.
13 Da kom det en budbÊrer til David og sa: «I sitt hjerte er hver mann i Israel med Absalom.»
14 Da sa David til alle tjenerne som var sammen med ham i Jerusalem: «Bryt opp og la oss flykte, ellers kommer vi oss ikke unna Absalom. Skynd dere og kom dere av gÄrde, ellers tar han oss raskt igjen og fÞrer det onde over oss. SÄ slÄr han byen med sverdets egg.»
15 Kongens tjenere svarte kongen: «Vi er dine tjenere, rede til Ä gjÞre hva som helst av det min herre kongen Þnsker.»
16 SÄ dro kongen ut, og hele hans hus fulgte ham. Men ti kvinner, medhustruer, lot kongen vÊre igjen for Ä ta vare pÄ huset.
17 Kongen dro ut, og hele folket fulgte ham, og han stanset i utkanten av byen.
18 SĂ„ gikk alle tjenerne hans fram foran ham. Alle keretittene, alle peletittene og alle gitittene, seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat, gikk fram foran kongen.
19 Da sa kongen til gititten Ittai: «Hvorfor gÄr du ogsÄ med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og dessuten en flyktning fra ditt eget sted.
20 Du kom hit i gÄr. Skulle jeg fÄ deg til Ä vandre omkring sammen med oss i dag, nÄr jeg ikke vet hvor jeg kommer til Ä dra? Vend tilbake, og ta dine brÞdre med deg! Barmhjertighet og sannhet vÊre med deg!»
21 Men Ittai svarte kongen og sa: «SÄ sant Herren lever, og sÄ sant min herre kongen lever, sannelig, uansett hvor min herre kongen vil vÊre, enten i dÞd eller liv, der vil ogsÄ din tjener vÊre.»
22 Da sa David til Ittai: «GÄ med, og dra over!» SÄ dro de over, gititten Ittai, alle hans menn og alle hans barn som han hadde med seg.
23 Hele landet grÄt med hÞy rÞst, og hele folket dro over. Kongen selv krysset ogsÄ over Kedronbekken, og hele folket dro over mot veien til Þdemarken.
24 Der var ogsÄ Sadok sammen med alle levittene. De bar Guds paktsark. SÄ satte de ned Guds ark, og Abjatar gikk opp inntil hele folket hadde dratt over fra byen.
25 Da sa kongen til Sadok: «BÊr Guds ark tilbake til byen! Hvis jeg finner nÄde for Herrens Þyne, skal Han fÞre meg tilbake og vise meg bÄde den og Hans egen bolig.
26 Men hvis Han sier dette: Jeg har ikke behag i deg, da er jeg her, og Han fÄr gjÞre med meg det som er godt i Hans Þyne.»
27 Kongen sa da til presten Sadok: «Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred, og ta med dere de to sĂžnnene deres, din sĂžnn Akimaâas, og Jonatan, Abjatars sĂžnn.
28 Se, jeg vil vente ute pÄ slettene ved Þdemarken til det kommer et ord fra dere med opplysninger til meg.»
29 Derfor bar Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem. Og de ble der.
30 SÄ dro David opp stigningen til Olje-berget, og han grÄt mens han gikk. Han hadde dekket til hodet sitt og gikk barfÞtt. Alt folket som var sammen med ham, dekket hodet sitt og gikk oppover. De grÄt mens de gikk.
31 Da var det noen som talte til David og sa: «Akitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom.» David sa: «Herre, jeg ber Deg, gjÞr Akitofels rÄd til dÄrskap!»
32 Da David hadde kommet opp til toppen av fjellet, hvor han tilba Gud, se, da var arakitten Husjai der. Han kom ham i mÞte med flerret kjortel og stÞv pÄ hodet.
33 David sa til ham: «Hvis du gÄr videre med meg, vil du bli en byrde for meg.
34 Men vend tilbake til byen og si til Absalom: Jeg vil vÊre din tjener, konge. PÄ samme mÄten som jeg fÞr var din fars tjener, vil jeg nÄ vÊre din tjener. Da kan du kanskje gjÞre Akitofels rÄd til intet for meg.
35 Har du ikke prestene Sadok og Abjatar med deg der? Derfor skal det vĂŠre slik at alt du hĂžrer fra kongens hus, det skal du fortelle til prestene Sadok og Abjatar.
36 Sannelig, der har de med seg de to sĂžnnene sine, Akimaâas, Sadoks sĂžnn, og Jonatan, Abjatars sĂžnn. Med dem skal dere sende melding til meg om alt dere hĂžrer.»
37 SĂ„ gikk Husjai, Davids venn, inn i byen. Og Absalom kom inn i -Jerusalem.
Kapittel 16
1 Da David hadde kommet litt forbi toppen av fjellet, var Siba der, Mefibosjets tjener. Han kom ham i mÞte med et par esler med klÞv, og pÄ dem lÄ det to hundre brÞd, hundre klaser med rosiner, hundre sommerfrukter og en skinnsekk med vin.
2 Kongen sa til Siba: «Hva har du tenkt Ä gjÞre med dette?» Da sa Siba: «Eslene er for at kongens husfolk skal fÄ ri pÄ dem, brÞdet og sommerfrukten er for at de unge mennene skal fÄ spise dem, og vinen er for at de som blir slitne i Þdemarken, skal fÄ drikke den.»
3 Da sa kongen: «Hvor er din herres sÞnn?» Siba sa til kongen: «Sannelig, han blir vÊrende i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedÞmme tilbake.»
4 Da sa kongen til Siba: «Se her, alt som tilhÞrer Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg bÞyer meg i ydmykhet for deg, sÄ jeg kan finne nÄde for dine Þyne, min herre konge!»
5 Da kong David kom til Bakurim, var det en mann fra slekten til Sauls hus der. Hans navn var Sjimi, Geras sĂžnn, og han kom ut derfra. Han kom og uttalte forbannelser hele tiden mens han gikk.
6 Og han kastet steiner pÄ David og pÄ alle tjenerne til kong David, mens hele hÊren og alle krigerne gikk ved hans hÞyre og hans venstre side.
7 Sjimi sa ogsÄ i det han forbannet: «Dra ut! Dra ut! Du blodtÞrstige mann, du onde mann!
8 Herren har latt alt blodet fra Sauls hus komme over deg, for du ble jo konge i hans sted. Og Herren har overgitt kongedÞmmet i din sÞnn Absaloms hÄnd. Se, du er fanget i din egen ondskap, fordi du er en blodtÞrstig mann!»
9 Da sa Abisjai, Serujas sÞnn, til kongen: «Hvorfor skal denne dÞde hunden forbanne min herre kongen? La meg gÄ dit bort og hogge hodet av ham!»
10 Men kongen sa: «Hva har jeg med dere Ä gjÞre, dere Serujas sÞnner? La ham bare forbanne, for Herren har sagt til ham: Forbann David! Hvem vÄger da Ä si: Hvorfor har du gjort det?»
11 David sa til Abisjai og til alle tjenerne sine: «Se hvordan min sÞnn, som kom fra mitt eget liv, sÞker Ä ta mitt liv. Hvor mye mer vil ikke da denne benjaminitten gjÞre det? La ham vÊre i fred, og la ham bare forbanne! For dette har Herren befalt ham.
12 Det kan vÊre at Herren vil se til meg i min nÞd, og at Herren vil lÞnne meg med det gode i stedet for forbannelsen hans i dag.»
13 Mens David og mennene hans gikk langs veien, for Sjimi langs Ässiden pÄ andre siden av ham og uttalte forbannelser mens han gikk. Han kastet steiner pÄ ham og sparket opp stÞv over ham.
14 Kongen og alt folket som var sammen med ham, var meget trette da de kom fram, og de styrket seg der.
15 I mellomtiden kom Absalom og hele folket, Israels menn, til Jerusalem. Akitofel var med ham.
16 Da arkitten Husjai, Davids venn, kom til Absalom, skjedde det at Husjai sa til Absalom: «Leve kongen! Leve kongen!»
17 Da sa Absalom til Husjai: «Er dette den vennligheten du viser vennen din? Hvorfor gikk du da ikke med vennen din?»
18 Husjai sa til Absalom: «Nei, men den som Herren og dette folket og alle Israels menn utvelger, ham vil jeg tilhÞre, og hos ham vil jeg bli.
19 Dessuten, hvem bÞr jeg tjene? BÞr jeg ikke tjene hos hans sÞnn? Som jeg har tjent hos din far, slik vil jeg vÊre hos deg.»
20 Da sa Absalom til Akitofel: «Dere mÄ gi rÄd om hva vi mÄ gjÞre.»
21 Akitofel sa til Absalom: «GÄ inn til din fars medhustruer, dem han lot bli igjen for Ä ta vare pÄ huset. Hele Israel vil fÄ hÞre at din far avskyr deg. Da vil alle dem som er med deg, bli styrket.»
22 SÄ slo de opp et telt for Absalom pÄ taket av huset, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer rett for Þynene pÄ hele Israel.
23 Et rÄd Akitofel hadde gitt, var i de dager som om en hadde spurt Guds Ord til rÄds. Slik ble alle rÄd fra Akitofel ansett, bÄde hos David og hos Absalom.
Kapittel 17
1 Da sa Akitofel til Absalom: «La meg fÄ velge ut tolv tusen menn, sÄ vil jeg bryte opp og sette etter David i natt.
2 Jeg vil komme over ham mens han er trett og svak, og gjÞre ham redd. Hele folket som er med ham, vil flykte, og jeg skal slÄ kongen, bare ham.
3 SÄ vil jeg fÞre hele folket tilbake til deg. NÄr alle vender tilbake, bortsett fra den mannen du er ute etter, skal hele folket leve i fred.»
4 Det han sa, syntes bÄde Absalom og alle de eldste i Israel godt om.
5 Da sa Absalom: «Kall nÄ ogsÄ pÄ ar-kit-ten Husjai, og la oss ogsÄ hÞre hva han sier.»
6 Da Husjai kom til Absalom, talte Absalom til ham og sa: «Akitofel har talt dette ordet. Skal vi gjÞre som han sier? Hvis ikke, sÄ si fra!»
7 Da sa Husjai til Absalom: «RÄdet som Akitofel har gitt, er ikke godt denne gangen.
8 For,» sa Husjai, «du kjenner din far og mennene hans. De er djerve menn, og nÄr de blir vrede i sin sjel, er de som en binne som er blitt frarÞvet ungene sine ute pÄ vidda. Din far er en stridsmann, og han vil ikke slÄ leir sammen med folket.
9 NÄ har han sikkert gjemt seg i en eller annen hule, eller pÄ et annet sted. NÄr noen av dem fÞrst faller, vil det skje at de som hÞrer om det, vil si: Det er et stort mannefall blant folket som fÞlger Absalom.
10 Selv den som er modig, som har et hjerte som et lĂžvehjerte, vil bli fullstendig motlĂžs. For hele Israel vet at din far er en djerv mann, og de som er sammen med ham, er modige menn.
11 Derfor gir jeg det rĂ„det at hele Israel samler seg helt og fullt rundt deg, fra Dan til Beâer-Sjeba, en mengde sĂ„ stor som sanden ved havet, og at du selv drar ut i striden.
12 Slik kan vi komme over ham pÄ et sted hvor han kan bli funnet, og vi vil falle over ham som duggen faller til jorden. Ikke sÄ mye som en eneste en skal bli igjen, verken av ham eller av alle de mennene som er hos ham der.
13 Dessuten, hvis han har trukket seg tilbake til en by, da skal hele Israel ta med tau til den byen. Vi vil dra den ned i elven, helt til det ikke finnes den minste stein igjen der.»
14 Da sa Absalom og alle Israels menn: «Arkitten Husjai har gitt et bedre rÄd enn Akitofel.» For Herren hadde besluttet Ä gjÞre det gode rÄdet fra Akitofel til intet, sÄ Herren kunne la det onde komme over Absalom.
15 SÄ sa Husjai til prestene Sadok og Abjatar: «Slik og slik har Akitofel gitt rÄd til Absalom og de eldste i Israel, og slik og slik har jeg gitt rÄd.
16 Derfor skal dere nÄ sende bud og fortelle dette til David, og si: Overnatt ikke pÄ sletten i Þdemarken, men skynd dere over, sÄ ikke kongen og hele folket som er sammen med ham, skal Þdelegges.»
17 Jonatan og Akimaâas ble i En-Rogel, for de vĂ„get ikke gĂ„ inn i byen slik at de skulle bli sett der. En tjenestekvinne pleide Ă„ komme og fortelle nyheter til dem, og sĂ„ pleide de Ă„ gĂ„ og fortelle det samme til kong David.
18 Likevel var det en gutt som fikk se dem, og han fortalte det til Absalom. Men da skyndte de seg av sted, begge to, og de kom til huset som tilhÞrte en mann i Bakurim. Han hadde en brÞnn ute pÄ gÄrdsplassen, og de gikk ned i den.
19 SÄ tok hans kone og la et dekke over Äpningen pÄ brÞnnen, og hun spredte malt korn pÄ det. Dette ble ikke oppdaget.
20 Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: «Hvor er Akimaâas og Jonatan?» Da sa kvinnen til dem: «De har gĂ„tt over bekken der.» Og da de hadde lett og ikke kunne finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21 Straks de hadde dratt, skjedde det at de andre kom opp av brÞnnen og gikk og fortalte alt til kong David. De sa til David: «GjÞr dere klare og skynd dere Ä dra over elven! For slik har Akitofel gitt rÄd imot dere.»
22 David og hele folket som var med ham, brĂžt da opp og dro over Jordan. Da det ble lyst neste morgen, var det ikke en eneste av dem som ikke hadde kommet over Jordan.
23 Da Akitofel sÄ at rÄdet hans ikke ble fulgt, salte han eselet sitt og dro hjem til sitt hus i sin by. SÄ satte han huset sitt i full orden, deretter hengte han seg og dÞde. Han ble begravd i graven til sin far.
24 Deretter dro David til Mahanajim. Absalom dro over Jordan, han og alle Israels menn som var med ham.
25 Absalom satte Amasa over hÊren i stedet for Joab. Denne Amasa var sÞnn av en mann som het Jitra, en israelitt som hadde gÄtt inn til Abigal, som var datter av Nakasj, sÞster til Seruja, Joabs mor.
26 SĂ„ slo Israel og Absalom leir i Gilead-landet.
27 Da David hadde kommet til Mahanajim, skjedde det at Sjobi, Nakasjs sĂžnn fra Rabba,som tilhĂžrte Ammons barn, og Makir, Ammiels sĂžnn fra Lo-Debar, og gileaditten Barsillai kom fra Rogelim.
28 De kom med senger og skÄler, krukker og hvete, bygg og mel, tÞrket korn og bÞnner, linser og tÞrkede frÞ,
29 honning og rÞmme, sauer og ost fra storfeet. Dette var til David og folket som var med ham, sÄ de kunne fÄ noe Ä spise. For de sa: «Folket er sultne, trette og tÞrste i Þdemarken.»
Kapittel 18
1 David mĂžnstret folket som var med ham, og han satte fĂžrere over tusen og fĂžrere over hundre blant dem.
2 SÄ sendte David ut en tredjedel av folket under Joabs ledelse, en tredjedel under Abisjais ledelse, Serujas sÞnn, Joabs bror, og en tredjedel under gititten Ittais ledelse. Kongen sa til folket: «Sannelig, jeg vil ogsÄ selv dra ut med dere.»
3 Men folket svarte: «Du skal ikke dra ut. For hvis vi flykter vÄr vei, vil de ikke bry seg om oss. Heller ikke om halvparten av oss skulle dÞ, vil de bry seg. Men du er verd ti tusen av oss. NÄ er du til stÞrre hjelp for oss ved Ä vÊre inne i byen.»
4 Da sa kongen til dem: «Jeg skal gjÞre det dere synes godt om.» SÄ ble kongen stÄende ved porten, og hele folket dro ut i flokker pÄ hundre og pÄ tusen.
5 Kongen hadde befalt Joab, Abisjai og Ittai og sagt: «For min skyld skal dere behandle den unge mannen Absalom forsiktig.» Hele folket hÞrte pÄ da kongen ga alle fÞrerne befaling om Absalom.
6 SÄ dro folket ut pÄ slagmarken mot Israel. Slaget sto i Efraimskogen.
7 Der ble Israelsfolket slÄtt rett framfor Davids tjenere, og det var et stort mannefall pÄ tjue tusen den dagen.
8 For striden spredte seg over hele land-omrÄdet, og den dagen fortÊrte skogene flere mennesker enn sverdet fortÊrte.
9 SÄ mÞtte Absalom Davids tjenere. Absalom red pÄ et muldyr. Muldyret gikk inn under de tykke grenene pÄ et stort terebintetre, sÄ hodet hans satte seg fast i terebinten. SÄ ble han hengende mellom himmel og jord. Muldyret som han satt pÄ, bare fortsatte.
10 Det var en mann som fikk se dette, og han fortalte det til Joab og sa: «Jeg sÄ Absalom henge i et terebintetre!»
11 Da sa Joab til mannen som fortalte ham dette: «Du sÄ ham nettopp. Hvorfor slo du ham ikke til jorden der og da? Jeg skulle da ha gitt deg ti sekel sÞlv og et belte.»
12 Men mannen sa til Joab: «Selv om jeg fikk ti tusen sekel sÞlv i hÄnden, ville jeg ikke lÞfte hÄnden mot kongens sÞnn. For mens vi hÞrte pÄ, befalte kongen deg og Abisjai og Ittai, og sa: Vokt dere sÄ ingen rÞrer den unge mannen Absalom!
13 Hvis jeg hadde gjort noe annet, ville jeg gÄtt fram med svik mot min egen sjel. For det er ingenting som blir holdt skjult for kongen, og du ville selv ha vendt deg mot meg.»
14 Da sa Joab: «Jeg kan ikke bli stÄende her sammen med deg.» SÄ tok han tre kastespyd i hÄnden og stakk dem gjennom hjertet pÄ Absalom, mens han fremdeles hang levende midt i terebintetreet.
15 Ti unge menn som var vÄpensveiner for Joab, omringet Absalom og hogg til ham og drepte ham.
16 SÄ blÄste Joab i basunen, og folket vendte tilbake etter Ä ha forfulgt Israel. For Joab holdt folket tilbake.
17 De tok Absalom og kastet ham i en veldig stor grĂžft i skogen, og de la en veldig stor haug av steiner over ham. SĂ„ flyktet hele Israel, hver mann til sitt telt.
18 Mens han levde hadde Absalom reist en stÞtte over seg selv, og den sto i Kongedalen. For han sa: «Jeg har ingen sÞnn som kan holde oppe minnet om mitt navn.» Han oppkalte stÞtten etter seg selv, og til denne dag kalles den Absaloms minnestÞtte.
19 SĂ„ sa Akimaâas, Sadoks sĂžnn: «La meg nĂ„ lĂžpe av sted og bringe nyheten til kongen, om hvordan Herren har gitt ham hevn over fiendene hans.»
20 Joab sa til ham: «Du skal ikke gÄ med nyheten i dag, for du skal gÄ med nyheten en annen dag. Men i dag skal du ikke gÄ med nyheten, for kongens sÞnn er dÞd.»
21 Deretter sa Joab til kusjitten: «GÄ og fortell kongen hva du har sett.» SÄ falt kusjitten pÄ kne for Joab og sprang av sted.
22 Akimaâas, Sadoks sĂžnn, talte igjen til Joab: «Det fĂ„r bli som det vil, men la ogsĂ„ meg fĂ„ lĂžpe etter kusjitten!» Da sa Joab: «Hvorfor vil du lĂžpe, min sĂžnn, nĂ„r du ikke har noen nyhet klar?»
23 «Men hva som enn skjer,» svarte han, «la meg fĂ„ lĂžpe av sted!» Da sa han til ham: «SĂ„ bare lĂžp!» SĂ„ sprang Akimaâas langs veien over sletten, og han sprang forbi kusjitten.
24 David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp pÄ taket over porten, opp pÄ muren, lÞftet blikket og sÄ, og se, der kom det en mann lÞpende alene.
25 Da ropte vaktmannen og fortalte det til kongen. Kongen sa: «Hvis han er alene, har han et budskap pÄ tungen.» Han nÊrmet seg raskt.
26 SÄ fikk vaktmannen se en annen mann som kom lÞpende, og vaktmannen ropte til portvakten og sa: «Det kommer en annen mann. OgsÄ han lÞper alene.» Kongen sa: «Han kommer ogsÄ med et budskap.»
27 SĂ„ sa vaktmannen: «Jeg tror at den fĂžrste lĂžper som Akimaâas, Sadoks sĂžnn.» Kongen sa: «Han er en god mann, han kommer med godt budskap.»
28 SĂ„ ropte Akimaâas og sa til kongen: «Fred!» SĂ„ bĂžyde han seg ned med ansiktet til jorden framfor kongen og sa: «Lovet vĂŠre Herren din Gud, som har overgitt de mennene som lĂžftet sin hĂ„nd mot min herre kongen.»
29 Da sa kongen: «Har den unge mannen Absalom fred?» Akimaâas svarte: «Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, av sted, sĂ„ jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det gjaldt.»
30 Kongen sa: «GÄ til side og stÄ her!» SÄ gikk han til side og sto i ro.
31 I det samme kom kusjitten, og kusjitten sa: «Det kommer et budskap, min herre konge! For Herren har i dag gitt deg hevn over alle dem som har gjort opprÞr mot deg.»
32 Kongen spurte kusjitten: «Har den unge mannen Absalom fred?» Da svarte kusjitten: «MÄ det gÄ min herre kongens fiender og alle som gjÞr opprÞr mot deg for Ä gjÞre deg ondt, slik som det gikk den unge mannen!»
33 Da ble kongen dypt grepet, og han gikk opp pÄ rommet over porten og grÄt. Mens han gikk, sa han: «Min sÞnn Absalom, min sÞnn, min sÞnn Absalom, om bare jeg hadde vÊrt dÞd i ditt sted! Absalom, min sÞnn, min sÞnn!»
Kapittel 19
1 SÄ ble det fortalt til Joab: «Se, kongen grÄter og sÞrger over Absalom.»
2 Slik ble seieren den dagen vendt til sorg for hele folket. For folket hÞrte det ble sagt den dagen: «Kongen sÞrger over sin sÞnn.»
3 Folket snek seg tilbake til byen den dagen, pÄ samme mÄten som folk som sniker seg skamfulle bort nÄr de flykter fra slaget.
4 Men kongen dekket ansiktet sitt, og kongen ropte ut med hÞy rÞst: «Min sÞnn Absalom! Absalom, min sÞnn, min sÞnn!»
5 Da kom Joab inn i huset til kongen, og han sa: «I dag har du vanÊret alle tjenerne dine som i dag har reddet livet ditt, livet til dine sÞnner og dÞtre, livet til dine koner og livet til dine medhustruer.
6 For du elsker fiendene dine og hater dem som elsker deg. For i dag har du erklÊrt at du ikke bryr deg om verken fyrster eller tjenere. For i dag forstÄr jeg at om Absalom hadde vÊrt i live og alle vi andre hadde vÊrt dÞde i dag, sÄ hadde det vÊrt rett i dine Þyne.
7 Men nÄ skal du stÄ opp, gÄ ut og tale vennlig til dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at om du ikke gÄr ut, vil ingen av dem bli hos deg denne natten. Det vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom av og helt til denne stund.»
8 Da sto kongen opp og satte seg i porten. De fortalte dette til hele folket og sa: «Se, der er kongen, han sitter i porten.» SÄ kom hele folket fram for kongens ansikt. For enhver i hele Israel hadde flyktet til sitt eget telt.
9 Det hersket uenighet mellom alt folket i alle stammene i Israel, og de sa: «Kongen har reddet oss fra vÄre fienders grep, han fridde oss ut fra filisternes grep, og nÄ har han flyktet fra landet pÄ grunn av Absalom.
10 Men Absalom, som vi gjorde til den salvede over oss, dÞde i striden. Hvorfor sier dere da ingenting om Ä bringe kongen tilbake?»
11 SÄ sendte kong David prestene Sadok og Abjatar av sted, og sa: «Tal til de eldste i Juda og si: Hvorfor er dere de siste til Ä bringe kongen tilbake til sitt hus, nÄr budskapet fra hele Israel er kommet til kongen, helt til hans hus?
12 Dere er mine brĂždre, dere er mine bein og mitt kjĂžtt. Hvorfor er dere da de siste til Ă„ bringe kongen tilbake?
13 Si til Amasa: Er ikke du mine bein og mitt kjÞtt? MÄ Gud ramme meg bÄde nÄ og siden, hvis ikke du alltid skal vÊre Þverstkommanderende for hÊren i stedet for Joab.»
14 Slik fikk han bÞyd hjertet til hver mann i Juda, som om det bare var én mann, slik at de sendte denne beskjeden til kongen: «Vend tilbake, du og alle tjenerne dine!»
15 SĂ„ vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Juda hadde kommet til Gilgal for Ă„ mĂžte kongen og for Ă„ fĂžlge kongen over Jordan.
16 Sjimi, Geras sĂžnn, en benjaminitt fra Bakurim, skyndte seg og kom ned sammen med mennene fra Juda, for Ă„ mĂžte kong David.
17 Det var tusen menn fra Benjamin sammen med ham, og Siba, som hadde vĂŠrt tjener i Sauls hus, og de femten sĂžnnene og de tjue tjenerne hans kom sammen med ham. De gikk over Jordan foran kongen.
18 SĂ„ gikk en ferge over for Ă„ frakte kongens hus, og for Ă„ gjĂžre det han syntes godt om. Sjimi, Geras sĂžnn, kom og falt ned foran kongen idet han skulle sette over Jordan.
19 SÄ sa han til kongen: «Min herre mÄ ikke tilregne meg den misgjerningen eller huske pÄ den uretten din tjener gjorde den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, sÄ kongen skulle legge seg dette pÄ sitt hjerte.
20 For jeg, din tjener, erkjenner at jeg har syndet. Derfor kom jeg hit i dag, som den fÞrste til Ä komme av hele Josefs hus, for Ä gÄ ned og mÞte min herre kongen.»
21 Men Abisjai, Serujas sÞnn, tok til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dÞ for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»
22 David sa: «Hva har jeg med dere Ä gjÞre, dere Serujas sÞnner, sÄ dere skulle bli mine motstandere i dag? Skal noen mann dÞ i Israel i dag? Vet jeg ikke selv at jeg er blitt konge over Israel i dag?»
23 Derfor sa kongen til Sjimi: «Du skal ikke dÞ.» Kongen sverget pÄ det for ham.
24 Mefibosjet, Sauls sĂžnn, kom ned for Ă„ mĂžte kongen. Han hadde ikke stelt fĂžttene sine, klippet skjegget eller vasket klĂŠrne sine fra den dagen kongen reiste og helt til den dagen han kom tilbake i fred.
25 Da han hadde kommet til Jerusalem for Ä mÞte kongen, skjedde det at kongen sa til ham: «Hvorfor gikk du ikke med meg, Mefibosjet?»
26 Han svarte: «Min herre konge, min tjener lurte meg. For din tjener sa: Jeg vil fÄ salt et esel til meg, sÄ jeg kan ri pÄ det og dra til kongen. For din tjener er lam.
27 Han har baktalt din tjener for min herre kongen, men min herre kongen er som en Guds engel. GjĂžr derfor det som er godt i dine Ăžyne.
28 For hele min fars hus var bare som dÞde menn Ä regne for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til fortsatt Ä rope til kongen om noe mer?»
29 SÄ sa kongen til ham: «Hvorfor snakker du mer om din sak? Jeg har jo sagt: Du og Siba skal dele landeiendommen.»
30 Da sa Mefibosjet til kongen: «La ham bare fÄ alt sammen, siden min herre kongen har kommet tilbake til sitt hus i fred.»
31 Gileaditten Barsillai kom ned fra Rogelim og dro over Jordan sammen med kongen, for Ă„ lede ham over Jordan.
32 Barsillai var en meget gammel mann, Ätti Är gammel. Han hadde sÞrget for forsyninger til kongen mens han var i Mahanajim, for han var en meget rik mann.
33 Kongen sa til Barsillai: «Kom over sammen med meg, sÄ skal jeg sÞrge for deg mens du er hos meg i Jerusalem.»
34 Men Barsillai sa til kongen: «Hvor mange dager og Är har jeg igjen Ä leve, siden jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem?
35 I dag er jeg Ätti Är. Kan jeg merke hva som er godt og dÄrlig? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg lenger hÞre rÞsten av menn og kvinner som synger? Hvorfor skulle da din tjener vÊre mer til byrde for min herre kongen?
36 Din tjener vil gÄ et lite stykke pÄ den andre siden av Jordan sammen med kongen. Hvorfor skulle kongen gjengjelde meg med en slik belÞnning?
37 Jeg ber deg, la din tjener vende tilbake, sÄ jeg kan dÞ i min egen by, i nÊrheten av graven til min far og mor. Men se, her er din tjener Kimham. La ham dra over sammen med min herre kongen, og for ham kan du gjÞre det du synes godt om.»
38 Kongen svarte: «Kimham skal fÄ dra over sammen med meg, og for ham skal jeg gjÞre det du synes godt om. Hva du enn ber meg om, det skal jeg gjÞre for deg.»
39 SĂ„ dro hele folket over Jordan. Da kongen hadde kommet over, kysset kongen Barsillai og velsignet ham. Han vendte tilbake til sitt eget sted.
40 Kongen dro over til Gilgal. Kimham gikk videre sammen med ham. Hele folket fra Juda fulgte med kongen. Det gjorde ogsÄ halvparten av Israels folk.
41 Men akkurat da kom alle mennene i Israel til kongen, og de sa til kongen: «Hvorfor har vÄre brÞdre, mennene i Juda, stjÄlet deg og fÞrt kongen og hans hus og alle Davids menn sammen med ham over Jordan?»
42 Da svarte alle Judas menn og sa til Israel: «Fordi kongen stÄr oss nÊr. Hvorfor er dere sÄ harme pÄ grunn av dette? Har vi noen gang spist pÄ kongens bekostning? Eller har han gitt noen gave til oss?»
43 Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: «Vi har ti ganger stÞrre del i kongen. Derfor har vi ogsÄ mer rett til David enn dere. Hvorfor forakter dere oss da? Var ikke vi de fÞrste som ga det rÄdet Ä fÞre kongen vÄr tilbake?» Likevel talte mennene fra Juda med hardere ord enn mennene fra Israel.
Kapittel 20
1 Det viste seg at det var en ond mann der som het Sjeba, Bikris sÞnn, en benjaminitt. Han blÄste i basunen og sa: «Vi har ingen del i David, og vi har ikke noen arvelodd i Isais sÞnn. Hver mann til sine telt, Israel!»
2 Hver mann av Israel forlot sÄ David og fulgte Sjeba, Bikris sÞnn. Men mennene fra Juda fulgte med sin konge fra Jordan helt til Jerusalem.
3 David kom til sitt hus i Jerusalem. De ti kvinnene, medhustruene som han hadde latt bli igjen for Ä ta vare pÄ huset, lot kongen fÄ et bevoktet hus, og han ga dem deres livsopphold. Men han gikk ikke inn til dem. Slik ble de holdt innestengt til den dagen de dÞde, og de levde som i enkestand.
4 Kongen sa til Amasa: «Innen tre dager skal du samle mennene fra Juda for meg, og vÊr selv til stede her!»
5 SĂ„ gikk Amasa for Ă„ samle mennene fra Juda. Men han ble borte lenger enn den fastsatte tiden David hadde gitt ham.
6 David sa til Abisjai: «Sjeba, Bikris sÞnn, vil gjÞre oss mer ondt enn Absalom. Ta din herres tjenere og sett etter ham! Bare han ikke finner seg noen befestede byer og slipper fra oss!»
7 Joabs menn, med keretittene, peletittene og alle krigerne, dro nÄ ut etter ham. De dro ut fra Jerusalem for Ä forfÞlge Sjeba, Bikris sÞnn.
8 Da de var like ved den store steinen i Gibeon, kom Amasa fram foran dem. Joab var kledd i en kappe. PĂ„ kledningen hadde han et belte med et sverd festet i sliren ved hoften. Da han gikk fram, falt det ut.
9 Da sa Joab til Amasa: «Kommer du med fred, min bror?» Og Joab tok Amasa ved skjegget med hÞyre hÄnd for Ä kysse ham.
10 Men Amasa la ikke merke til sverdet som Joab hadde i hÄnden. Han stakk ham i magen med det, og innvollene hans veltet ut pÄ jorden. Han stakk ham ikke flere ganger. Slik dÞde han. Joab og hans bror Abisjai forfulgte sÄ Sjeba, Bikris sÞnn.
11 I mellomtiden ble en av Joabs menn stÄende i nÊrheten av Amasa og sa: «Den som stÄr med Joab, og den som er pÄ Davids side, fÞlg Joab!»
12 Men Amasa lÄ veltet i sitt blod midt pÄ landeveien. Da mannen fikk se at alt folket stanset, flyttet han Amasa fra lande-veien og ut pÄ marken, og han kastet et klesplagg over ham, for han sÄ at alle stanset som kom bort til ham.
13 Da han var blitt flyttet bort fra lande-veien, gikk alt folket med Joab for Ă„ forfĂžlge Sjeba, Bikris sĂžnn.
14 Han reiste gjennom alle stammene i Israel til Abel og Bet-Maâaka og til alle beritene. Slik ble de samlet og dro etter Sjeba.
15 SĂ„ kom de og beleiret ham i Abel-Bet-Maâaka. De kastet opp en voll mot byen, og den sto opp til festningsmuren. Hele hĂŠren som var sammen med Joab, hamret lĂžs pĂ„ muren for Ă„ fĂ„ revet den ned.
16 Da var det en vis kvinne som ropte ut fra byen: «HÞr, hÞr! Si til Joab: Kom nÊrmere, sÄ jeg kan fÄ snakke med deg.»
17 Da han hadde kommet bort til henne, sa kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Det er jeg.» Da sa hun til ham: «HÞr din tjenerinnes ord!» Han svarte: «Jeg hÞrer.»
18 SÄ talte hun og sa: «I tidligere tider pleide folk Ä si: De skal sÞke rÄd i Abel, og slik fikk de slutt pÄ uenigheten.
19 Jeg er blant de fredelige og trofaste i Israel. Du forsÞker Ä Þdelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?»
20 Joab svarte og sa: «MÄ det vÊre langt, langt fra meg at jeg skulle utslette eller Þdelegge!
21 Det er ikke slik. Men en mann fra Efraims fjelland, en som heter Sjeba, Bikris sÞnn, har lÞftet sin hÄnd mot kongen, mot David. Gi ham fra dere, bare ham, sÄ skal jeg forlate byen.» SÄ sa kvinnen til Joab: «Se, hodet hans skal kastes ut over muren til deg.»
22 SÄ gikk kvinnen med det vise rÄdet sitt til hele folket. De hogg hodet av Sjeba, Bikris sÞnn, og kastet det ut til Joab. SÄ blÄste han i basunen, og de trakk seg tilbake fra byen, hver mann til sitt telt. SÄ vendte Joab tilbake til Jerusalem, til kongen.
23 Joab ble satt over hele Israels hĂŠr. Benaja, Jojadas sĂžnn, ble satt over keretittene og peletittene.
24 Adoram hadde oppsyn med pliktarbeidet. Josjafat, Akiluds sĂžnn, var historie-skriver.
25 Sjeja var statsskriver. Sadok og Abjatar var prester.
26 Jaâiritten Ira var ogsĂ„ prest under David.
Kapittel 21
1 PÄ Davids tid ble det hungersnÞd i tre Är, Är etter Är. David spurte Herren om rÄd, og Herren svarte: «Det er pÄ grunn av Saul og hans blodtÞrstige hus, fordi han drepte gibeonittene.»
2 SĂ„ kalte kongen gibeonittene til seg og talte til dem. Gibeonittene var ikke en del av Israels barn, men de tilhĂžrte dem som var igjen av amorittene. Israels barn hadde avlagt en ed sammen med dem, men Saul hadde prĂžvd Ă„ drepe dem i sin nidkjĂŠrhet for Israels og Judas barn.
3 Derfor sa David til gibeonittene: «Hva skal jeg gjÞre for dere? Med hva skal jeg gjÞre soning, sÄ dere kan velsigne Herrens arv?»
4 Gibeonittene sa til ham: «Vi vil ikke ha verken sÞlv eller gull fra Saul eller fra hans hus. Heller ikke skal noen mann i Israel dÞ for vÄr skyld.» Da sa han: «Uansett hva dere sier, sÄ skal jeg gjÞre det for dere.»
5 Da svarte de kongen: «Den mannen som Þdela oss og la planer mot oss, sÄ vi skulle bli utslettet og ikke bli funnet igjen innenfor Israels grenser,
6 la sju menn av hans sÞnner bli overgitt til oss. SÄ skal vi henge dem for Herren i det Gibea der Saul var, han som Herren utvalgte.» Kongen sa: «Jeg skal gi dem til dere.»
7 Men kongen sparte Mefibosjet, sÞnn av Jonatan, sÞnn av Saul, pÄ grunn av Herrens ed som var avlagt mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sÞnn.
8 SĂ„ tok kongen Armoni og Mefibosjet, de to sĂžnnene til Rispa, Ajjas datter, som hun fĂždte til Saul, og de fem sĂžnnene til Mikal, Sauls datter, som hun oppfostret for Adriel, meholatitten Barsillais sĂžnn.
9 Han overgav dem i gibeonittenes hÄnd, og de hengte dem pÄ hÞyden for Herrens ansikt. Slik falt de, alle sju sammen. De ble drept i de fÞrste dagene av hÞsttiden, i begynnelsen av bygghÞsten.
10 Rispa, Ajjas datter, tok sekkestrie og bredte den ut under seg pÄ klippen, fra begynnelsen av hÞsten til senregnet Þste ned over dem fra himmelen. Hun lot ikke fuglene under himmelen fÄ gÄ lÞs pÄ dem om dagen, og heller ikke dyrene pÄ marken om natten.
11 Det ble fortalt til David hva Rispa, datter av Ajja, Sauls medhustru, hadde gjort.
12 Da dro David av sted og hentet knoklene av Saul og knoklene av hans sÞnn Jonatan hos mennene i Jabesj i Gilead. De hadde stjÄlet dem fra torget i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem opp, etter at filisterne hadde slÄtt Saul ned i Gilboa.
13 SÄ tok han med seg knoklene av Saul og knoklene av hans sÞnn Jonatan derfra. De samlet ogsÄ knoklene av dem som var blitt hengt.
14 Knoklene av Saul og hans sĂžnn Jonatan begravde de i Benjaminlandet, i Sela, i graven til hans far Kisj. Slik utfĂžrte de alt det kongen hadde befalt. Etter det hĂžrte Gud bĂžnnen for landet.
15 Da det igjen ble strid mellom filisterne og Israel, dro David og tjenerne hans ned og stred mot filisterne. David ble trett.
16 Jisjbi-Benob, som var en av sÞnnene til Rafa, hadde den gangen et spyd av bronse som veide tre hundre sekel, og han bar et nytt sverd. Han trodde at han skulle fÄ drept David.
17 Men Abisjai, Serujas sÞnn, kom ham til unnsetning. Han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn og sa til ham: «Du skal ikke dra med oss ut i striden flere ganger, sÄ ikke du slokker Israels lampe.»
18 Senere skjedde det at det igjen ble strid med filisterne, det var i Gob. Husjatitten Sibbekai drepte da Saf, som var en av sĂžnnene til Rafa.
19 Igjen ble det strid med filisterne ved Gob, der Elkanan, betlehemitten Jaâare-Orgims sĂžnn, drepte gititten Goliat, han som hadde et spydskaft som en vevbom.
20 Enda en gang ble det strid ved Gat. Der var det en kjempestor mann, han hadde seks fingre pÄ hver hÄnd og seks tÊr pÄ hver fot, tjuefire i alt. Han var ogsÄ fÞdt av Rafa.
21 Da han hÄnte Israel, ble han drept av Jonatan, sÞnn av Sjima, Davids bror.
22 Disse fire ble fÞdt til Rafa i Gat, og de falt for Davids hÄnd, for hans tjeneres hÄnd.
Kapittel 22
1 SÄ kvad David for Herren med ordene i denne sangen, pÄ den dagen Herren utfridde ham fra alle hans fienders hÄnd, og fra Sauls hÄnd.
2 Han sa: «Herren er min klippe, min festning og min redningsmann,
3 min klippefaste Gud, Den jeg tar min tilflukt til, mitt skjold og mitt frelses horn, min borg og min tilflukt. Min Frelser, Du redder meg fra vold.
4 Jeg vil pÄkalle Herren, som er lovprisning verdig, sÄ skal jeg bli frelst fra mine fiender.
5 Jeg ble omsluttet av dĂždens bĂžlger, og ugudelighetens strĂžmmer skremte meg.
6 DÞdsrikets bÄnd omsluttet meg. Jeg ble truet av dÞdens snarer.
7 I min trengsel kalte jeg pÄ Herren og ropte til min Gud. Fra sitt tempel hÞrte Han min rÞst, og mitt rop nÄdde Hans Þrer.
8 Da ristet jorden og skalv. Himmelens grunnvoller skaket og ble rystet, for Han ble vred.
9 RĂžyk steg opp fra Hans nese, og fortĂŠrende ild fra Hans munn. Kull ble satt i brann av den.
10 Han senket ogsÄ himmelen og steg ned med mÞrke under sine fÞtter.
11 Han red pÄ en kjerub og flÞy. Han viste seg pÄ vindens vinger.
12 Han gjorde mĂžrket til dekke rundt seg, vannmasser og himmelens mĂžrke skyer.
13 Fra strÄleglansen foran Ham ble glÞdende kull tent i brann.
14 Herren tordnet fra Himmelen, og Den HĂžyeste hevet sin rĂžst.
15 Han sendte ut piler og spredte dem, og med lynglimt forvirret Han dem.
16 SÄ kom havets kanaler til syne, verdens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved pusten som blÄste fra Hans nese.
17 Han sendte bud fra det hĂžye, Han grep meg, Han dro meg ut av mange vann.
18 Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg, for de var for sterke for meg.
19 De truet meg pÄ min ulykkes dag, men Herren var min stÞtte.
20 Han fÞrte meg ogsÄ ut i Äpent land. Han fridde meg ut, fordi Han hadde velbehag i meg.
21 Herren lĂžnnet meg etter min rettferdighet. Etter mine henders renhet har Han gjengjeldt meg.
22 For jeg har holdt fast pÄ Herrens veier, og har ikke veket bort fra min Gud i ondskap.
23 For alle Hans dommer sto for meg, og jeg vek ikke av fra Hans lover.
24 Jeg var ulastelig for Ham, og jeg holdt meg borte fra min misgjerning.
25 Derfor har Herren gitt meg igjen etter min rettferdighet, etter min renhet for Hans Ăžyne.
26 Mot den barmhjertige viser Du Deg barmhjertig. Mot en rettskaffen mann viser Du Deg rettskaffen.
27 Mot den rene viser Du Deg ren. Og mot den falske viser Du Deg vrang.
28 For et ydmykt folk frelser Du. Men Dine Þyne er vendt mot de hovmodige, sÄ Du kan stÞte dem ned.
29 For Du er mitt Lys, Herre. Herren tenner lyset i mitt mĂžrke.
30 For med Deg kan jeg lĂžpe ut mot en krigshĂŠr. Med min Gud kan jeg hoppe over en mur.
31 Gud, Hans vei er fullkommen. Herrens Ord er bevist Ă„ vĂŠre rent. Han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til Ham.
32 For hvem er Gud, foruten Herren? Og hvem er en klippe, foruten vÄr Gud?
33 Gud er min styrke og kraft, og Han setter den ulastelige fri pÄ sin vei .
34 Han gjÞr mine fÞtter lik hjortens, og setter meg pÄ mine hÞyder.
35 Han lÊrer mine hender opp til strid, sÄ en bue av bronse kan spennes av mine armer.
36 Du har gitt meg Din frelses skjold. Din ydmykhet har gjort meg stor.
37 Du ga rom for mine skritt, sÄ ikke mine ankler sviktet.
38 Jeg har forfulgt mine fiender og Ăždelagt dem. Jeg vendte ikke tilbake fĂžr de var utslettet.
39 Jeg har utslettet dem og sÄret dem, sÄ de ikke klarte Ä reise seg. De har falt under mine fÞtter.
40 For Du har spent styrke rundt meg til slaget. Du har tvunget mine motstandere i kne.
41 Du har ogsÄ vist meg nakken pÄ mine fiender, slik at jeg Þdela dem som hatet meg.
42 De skuet omkring, men det var ingen til Ä frelse; til Herren sÄ de, men Han svarte dem ikke.
43 SÄ knuste jeg dem som fint stÞv pÄ jorden. Jeg trÄkket pÄ dem, som pÄ sÞlen i gatene, og spredte dem utover.
44 Du har fridd meg ut fra mitt folks stridigheter. Du har bevart meg som hode for folkeslagene. Et folk jeg ikke har kjent, skal tjene meg.
45 De fremmede kryper for meg. SĂ„ snart de hĂžrer om meg, lyder de meg.
46 De fremmede visner bort, og kommer forskremte fram fra sine skanser.
47 Herren lever! Lovet vĂŠre min Klippe! Gud er opphĂžyet, min frelses Klippe!
48 Det er Gud som gir meg hevn, og som legger folkene under meg.
49 Han frir meg ut fra mine fiender. Du opphÞyer meg ogsÄ over dem som reiser seg mot meg. Fra den voldelige mann har Du fridd meg ut.
50 Derfor vil jeg prise Deg blant folke-slagene, Herre, og lovsynge Ditt navn.
51 Et frelsens tÄrn er Han for sin konge, og viser miskunn mot sin salvede, mot David og hans slekt til evig tid.»
Kapittel 23
1 Dette er Davids siste ord: SÄ sier David, Isais sÞnn, sÄ sier mannen som ble opphÞyet, Jakobs Guds salvede, Israels yndige salmist:
2 «Herrens à nd har talt ved meg, og Hans Ord er pÄ min tunge.
3 Israels Gud har talt, til meg har Israels Klippe sagt: «Menneskenes hersker er rettferdig, Han hersker med gudsfrykt.
4 Han er som lyset om morgenen nÄr solen stiger opp, en morgen uten skyer, som det spede gresset spirer fram fra jorden nÄr det er klart og solen skinner etter regn.»
5 For har ikke mitt hus det slik med Gud? For en evig pakt har Han gjort med meg, som i alt er ordnet og trygg, for her er hele min frelse og alt som behager Ham. Vil Han ikke la det spire fram?
6 Men de onde er alle sammen som torner som ryddes bort, fordi en ikke kan ta i dem med hÄnden.
7 Men den som rÞrer dem, mÄ bruke jern og spydskaft, og de skal brennes helt opp pÄ ilden der de ligger.»
8 Dette er navnene pÄ Davids krigere: Hakmonitten Josjeb-Basjebet var overhode for fÞrerne. Han ble kalt esnitten Adino, for han hadde drept Ätte hundre menn pÄ en gang.
9 Etter ham kom Elasar, akoakitten Dodos sÞnn. Han var en av krigerne som var sammen med David da de hÄnte filisterne som var samlet der til strid, og Israels menn hadde trukket seg tilbake.
10 Han sto fram og slo til mot filisterne helt til han var utmattet i armen, og hÄnden hans hang fast i sverdet. Herren sÞrget for en stor seier pÄ den dagen. Etter ham kom hÊren tilbake bare for Ä plyndre.
11 Etter ham kom Sjamma, hararitten Ages sĂžnn. Filisterne hadde samlet en hĂŠr et sted der det var et jorde fullt av linser. SĂ„ flyktet hĂŠren for filisterne.
12 Men han stilte seg opp midt pÄ jordet, forsvarte det og drepte filisterne. Slik sÞrget Herren for en stor seier.
13 En gang ved hĂžsttiden kom tre av de tretti overhodene ned til David i hulen ved Adullam. Filisternes hĂŠr lĂ„ i leir i Refaâimdalen.
14 Den gangen var David i borgen, og filisternes vaktstyrke var da i Betlehem.
15 Da ble David grepet av en sterk lengsel og sa: «Hvem kan la meg fÄ drikke vann av Betlehemskilden, den som er ved porten.»
16 Da brĂžt de tre krigerne seg gjennom filisternes leir, Ăžste opp vann fra Betlehemskilden, den som var ved porten, og tok det med til David. Likevel ville han ikke drikke det, men Ăžste det ut for Herren.
17 Han sa: «MÄ det vÊre langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjÞre dette! Er ikke dette blodet til menn som dro inn med fare for sitt liv?» Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde de tre krigerne.
18 Abisjai, Joabs bror, Serujas sĂžnn, var overhode for de tre andre. Han lĂžftet spydet sitt mot tre hundre menn, drepte dem og vant seg et navn blant disse tre.
19 Var det ikke han som fikk stÞrst Êre blant de tre? Derfor ble han fÞreren deres. Men han nÄdde ikke opp mot de tre fÞrste.
20 Benaja, Jojadas sĂžnn, var en mektig mann. Han var fra Kabseâel, og han hadde utfĂžrt mange storverk. Han hadde drept to lĂžvehelter fra Moab. PĂ„ en dag det hadde snĂždd, hadde han ogsĂ„ gĂ„tt ned og drept en lĂžve midt i en brĂžnn.
21 Han drepte ogsÄ en egypter, en uvanlig stor mann. Egypteren hadde et spyd i hÄnden. SÄ gikk han ned til ham med en stav, vred spydet ut av hÄnden pÄ egypteren og drepte ham med hans eget spyd.
22 Alt dette gjorde Benaja, Jojadas sĂžnn, og han vant seg et navn blant de tre krigerne.
23 Han fikk stÞrre Êre enn de tretti, men han nÄdde ikke opp til de tre fÞrste. David satte ham over livvakten sin.
24 Asael, Joabs bror, var en av de tretti. Videre var det Elkanan, sĂžnn av Dodo fra Betlehem,
25 haroditten Sjamma, haroditten Elika,
26 peletitten Heles, Ira, tekoaitten Ikkesjs sĂžnn,
27 anatotitten Abieser, husjatitten Mebun-nai,
28 akoakitten Salmon, netofatitten Mahrai,
29 Heleb, netofatitten Baanas sĂžnn, Ittai, sĂžnn av Ribai fra Gibea, som tilhĂžrte Benjamins barn,
30 piratonitten Benaja, Hiddai fra bekkene ved Gaâasj,
31 haarabatitten Abi-Albon, bakurimitten Asmavet,
32 sjaâalbonitten Eljakba, en av sĂžnnene til Jasjen, Jonatan,
33 hararitten Sjamma, Akiam, hararitten Sjarars sĂžnn,
34 Elifelet, maâakatitten Ahasbais sĂžnn, Eliam, gilonitten Akitofels sĂžnn,
35 karmelitten Hesrai, arabitten Paâarai,
36 Jigal, sĂžnn av Natan fra Soba, gaditten Bani,
37 ammonitten Selek, beâerotitten Nakrai, vĂ„pensveinen til Joab, Serujas sĂžnn,
38 jattiritten Ira, jattiritten Gareb
39 og hetitten Uria. Til sammen trettisju.
Kapittel 24
1 Igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og Han fikk David til Ä gÄ imot dem ved Ä si: «GÄ og tell Israel og Juda!»
2 SĂ„ sa kongen til Joab, Ăžverstkommanderende for hĂŠren, som var hos ham: «GĂ„ nĂ„ omkring i alle Israels stammer, fra Dan til Beâer-Sjeba, og tell folket, sĂ„ jeg kan fĂ„ vite antallet pĂ„ folket.»
3 Joab sa til kongen: «MÄ Herren din Gud gjÞre folket stÞrre, sÄ det blir hundre ganger flere enn det er, og mÄ min herre kongen fÄ se det med sine Þyne! Men hvorfor Þnsker min herre kongen Ä gjÞre dette?»
4 Likevel sto kongen fast pÄ sitt ord overfor Joab og overfor fÞrerne for hÊren. Derfor dro Joab og fÞrerne for hÊren bort fra kongen for Ä mÞnstre folket i Israel.
5 De dro over Jordan og slo leir i Aroer, sĂžr for byen som ligger midt i GadklĂžften, og videre mot Jaser.
6 SĂ„ kom de til Gilead og til landet Tatim-Hodsji. De kom til Dan-Jaâan og rundt til Sidon.
7 Og de kom til festningen i Tyrus, og til alle hevittenes og kanaaneernes byer. SĂ„ dro de ut til SĂžr-Juda, helt til Beâer-Sjeba.
8 Da de hadde dratt omkring i hele landet, kom de tilbake til Jerusalem etter ni mÄneder og tjue dager.
9 SÄ oppga Joab det samlede tallet pÄ folket for kongen. I Israel var det Ätte hundre tusen mektige menn som kunne trekke sverdet, og i Juda var det fem hundre tusen menn.
10 David fikk et stikk i hjertet etter at han hadde mÞnstret folket. Derfor sa David til Herren: «Jeg har syndet grovt med det jeg har gjort. Men nÄ ber jeg Deg, Herre, ta bort din tjeners misgjerning, for jeg har handlet som en dÄre.»
11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens Ord til profeten Gad, Davids seer, og det lĂžd slik:
12 «GÄ og si til David: SÄ sier Herren: Jeg legger tre ting framfor deg. Velg en av dem, sÄ skal Jeg gjÞre med deg etter det.»
13 SÄ kom Gad til David og talte og sa til ham: «Skal det komme sju Är med hungersnÞd over deg i ditt land? Eller skal du vÊre pÄ flukt for dine fiender i tre mÄneder mens de forfÞlger deg? Eller skal det bli pest i landet i tre dager? Tenk nÄ etter og finn ut hvilket svar jeg skal ta med tilbake til Ham som sendte meg.»
14 David sa til Gad: «Jeg er i stor trengsel. La oss falle i Herrens hÄnd, for Hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i et menneskes hÄnd.»
15 SĂ„ sendte Herren en pest over Israel fra den morgenen og til den fastsatte tiden. Fra Dan til Beâer-Sjeba dĂžde sytti tusen menn av folket.
16 Da engelen rakte hÄnden sin ut over Jerusalem for Ä Þdelegge den, angret Herren det onde, og han sa til engelen som spredte Þdeleggelse blant folket: «Det er nok. Ta hÄnden din tilbake!» Herrens engel sto ved treskeplassen til jebusitten Aravna.
17 Da David sÄ engelen som slo folket i hjel, talte han til Herren og sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har gjort det som er ondt. Men de som tilhÞrer hjorden, hva har de gjort? Jeg ber Deg, la Din hÄnd komme over meg og min fars hus!»
18 Den samme dagen kom Gad til David og sa til ham: «GÄ opp og reis et alter for Herren pÄ treskeplassen til jebusitten Aravna!»
19 Etter Gads ord gikk David opp, slik Herren hadde befalt.
20 Aravna sÄ opp, og han fikk se kongen og tjenerne hans komme mot seg. Da gikk Aravna ut og bÞyde seg for kongen med ansiktet til jorden.
21 SÄ sa Aravna: «Hvorfor har min herre kongen kommet til sin tjener?» David svarte: «For Ä kjÞpe treskeplassen av deg, sÄ jeg kan bygge et alter for Herren, sÄ pesten kan bli tatt bort fra folket.»
22 Da sa Aravna til David: «La min herre kongen ta og ofre det han synes godt om. Se, her er okser til brennofferet, og treske-sledene og Äket til oksene skal vÊre til ved.
23 Alt dette, konge, har Aravna gitt til kongen.» Aravna sa til kongen: «MÄ Herren din Gud ta imot deg med vel-behag!»
24 Da sa kongen til Aravna: «Nei, jeg vil sannelig kjÞpe den fra deg for gjeldende pris. Jeg vil heller ikke ofre brennoffer til Herren min Gud av noe som ikke har kostet meg noe.» SÄ kjÞpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sÞlv.
25 Der bygde David et alter for Herren, og han ofret brennoffer og fredsoffer. Da hÞrte Herren pÄ bÞnnen for landet, og pesten ble trukket tilbake fra Israel.