Bibelen Guds Ord

Andre Samuelsbok

Kapittel 1

1 Etter at Saul var død, da David hadde vendt tilbake etter å ha slått amalekittene og David hadde vært to dager i Siklag,

2 se, da skjedde det på den tredje dagen at en mann kom fra Sauls leir med flerrede klær og jord på hodet sitt. Da han kom fram til David, kastet han seg ned på jorden og hyllet ham.

3 David sa til ham: «Hvor er du kommet fra?» Da sa han til ham: «Jeg har flyktet fra Israels leir.»

4 Så sa David til ham: «Hvordan er stillingen? Fortell meg det!» Han svarte: «Folket har flyktet fra striden, mange av folket har falt og er døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.»

5 Da sa David til den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?»

6 Da sa den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Det traff seg slik at jeg var ved Gilboafjellet, og se, der var Saul som sto og støttet seg på spydet sitt. Og sannelig, vognene og hest-folkene forfulgte ham voldsomt.

7 Da han så seg tilbake, så han meg og ropte til meg. Jeg svarte: Her er jeg.

8 Han spurte meg: Hvem er du? Da svarte jeg ham: Jeg er en amalekitt.

9 Han talte til meg igjen: Jeg ber deg, kom, stå over meg og drep meg, for dødssmerten har kommet over meg, men sjelen min er fortsatt i meg.

10 Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg forsto at han ikke kunne overleve etter at han hadde falt. Jeg tok diademet som han hadde på hodet, og armbåndet på armen hans, og jeg har tatt dem med hit til min herre.»

11 Da grep David tak i sine egne klær og flerret dem, og det samme gjorde alle mennene som var sammen med ham.

12 De sørget og gråt og fastet helt til kvelden over Saul og over hans sønn Jonatan, over Herrens folk og over Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.

13 Så sa David til den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg er sønn av en utlending, en amalekitt.»

14 Da sa David til ham: «Hvorfor fryktet du ikke for å rekke ut hånden for å ødelegge Herrens salvede?»

15 Så kalte David på en av de unge mennene og sa: «Gå bort og henrett ham!» Og han slo ham så han døde.

16 Deretter sa David til ham: «Må ditt blod komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet imot deg og sagt: Jeg har drept Herrens salvede.»

17 Så klaget David med denne klagesangen over Saul og over hans sønn Jonatan,

18 og han befalte å lære Judas barn sangen om «Buen». Og se, den står skrevet i Jasers bok:

19 Israels skjønnhet ligger drept på dine høyder! Se hvordan krigerne har falt!

20 Fortell det ikke i Gat, forkynn det ikke på gatene i Asjkalon, så ikke filisternes døtre kan glede seg, så ikke de uomskårnes døtre skal juble.

21 Dere Gilboafjell, må det aldri falle dogg eller regn på dere, og må det ikke være marker som bærer offergaver. For der ble krigernes skjold urene. Sauls skjold ble ikke salvet med olje.

22 Fra blod av drepte og fra de mektiges fett vek aldri Jonatans bue unna, og Sauls sverd vendte aldri tomt tilbake.

23 Saul og Jonatan var elsket og nøt velvilje mens de levde, og de ble ikke atskilt i sin død. De var raskere enn ørner og sterkere enn løver.

24 Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med ynde, som festet gullpynt på deres klesdrakt.

25 Se hvordan krigerne har falt midt i striden! Jonatan ble drept på dine høyder.

26 Jeg er tynget av sorg over deg, min bror Jonatan. Du var til stor glede for meg. Din kjærlighet til meg var vidunderlig. Den overgikk kvinnene i kjærlighet.

27 Se hvordan krigerne har falt, og stridsvåpnene har gått til grunne.

Kapittel 2

1 Etter dette skjedde det at David spurte Herren om råd og sa: «Skal jeg dra opp til noen av Judas byer?» Herren sa til ham: «Dra opp!» David sa: «Hvor skal jeg dra opp?» Han sa: «Til Hebron.»

2 Så dro David dit opp, og det gjorde også hans to koner, jisre’elittinnen Akinoam og Abigajil, enken etter karmelitten Nabal.

3 David tok med seg mennene som var sammen med ham, hver mann med sitt hus. Så bosatte de seg i Hebrons byer.

4 Dit kom mennene fra Juda, og der salvet de David til konge over Judas hus. De talte til David og sa: «Det var mennene i Jabesj i Gilead som begravde Saul.»

5 Så sendte David budbærere til mennene i Jabesj i Gilead, og sa til dem: «Dere er velsignet av Herren, fordi dere har vist Saul, deres herre, den barmhjertighet å begrave ham.

6 Må nå Herren vise barmhjertighet og sannhet mot dere. Jeg vil også gjøre godt mot dere, fordi dere har gjort dette.

7 Må dere derfor være sterke, og vær modige! For deres herre Saul er død, men Judas hus har også salvet meg til konge over dem.»

8 Men Abner, Ners sønn, øverstkommanderende for Sauls hær, tok Isjbosjet, Sauls sønn, og førte ham over til Mahanajim.

9 Han gjorde ham til konge over Gilead, over asjerittene, over Jisre’el, over Efraim, over Benjamin og over hele Israel.

10 Isjbosjet, Sauls sønn, var førti år da han ble konge over Israel, og han var konge i to år. Bare Judas hus fulgte David.

11 Hele den tiden David var konge over Judas hus i Hebron, var sju år og seks måneder.

12 Abner, Ners sønn, og tjenerne til Isjbosjet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanajim til Gibeon.

13 Joab, Serujas sønn, og Davids tjenere dro ut og møtte dem ved dammen i Gibeon. Så slo de seg ned, den ene flokken på den ene siden av dammen og den andre på den andre siden av dammen.

14 Så sa Abner til Joab: «La nå de beste krigerne stå opp og utkjempe tvekamp foran oss!» Joab sa: «La dem stå fram!»

15 Så sto de opp og gikk fram, så mange det gjaldt, tolv fra Benjamin, som fulgte Isjbosjet, Sauls sønn, og tolv av Davids tjenere.

16 Hver av dem grep tak i hodet til motstanderen sin og stakk sverdet i siden på ham. Slik falt de alle sammen. Derfor ble det stedet kalt De skarpe sverds mark. Den ligger i Gibeon.

17 Så ble det en meget voldsom strid den dagen, og Abner og mennene fra Israel ble slått av Davids tjenere.

18 De tre sønnene til Seruja var der, Joab, Abisjai og Asael. Asael var like lett på foten som en gasell ute i marken.

19 Så jaget Asael Abner, og han tok ikke av verken til høyre eller venstre på veien så lenge han fulgte etter Abner.

20 Da så Abner seg tilbake og sa: «Er det du, Asael?» Han svarte: «Det er jeg.»

21 Abner sa til ham: «Ta av til din høyre eller venstre side, grip tak i en av de unge mennene og ta rustningen hans til deg selv.» Men Asael ville ikke ta av og på den måten holde opp å følge etter ham.

22 Da sa Abner igjen til Asael: «Ta av så du ikke forfølger meg lenger. Hvorfor skulle jeg slå deg i bakken? Hvordan skulle jeg da kunne møte din bror Joab ansikt til ansikt?»

23 Men han nektet å ta av. Derfor stakk Abner ham i magen med den sløve siden av spydet, slik at spydet kom ut gjennom ryggen hans. Og der falt han ned og døde på stedet. Slik skjedde det at alle som kom til det stedet hvor Asael falt om og døde, ble stående stille der.

24 Også Joab og Abisjai forfulgte Abner. Solen var nær ved å gå ned da de kom til Ammahaugen, som er rett overfor Giah på veien til Gibeonødemarken.

25 Benjamins barn samlet seg bak Abner og dannet en flokk, og de inntok stillingen sin på toppen av en høyde.

26 Da ropte Abner til Joab og sa: «Skal da sverdet ødelegge for alltid? Forstår du ikke at det bare vil bli bittert til slutt? Hvor lenge skal det gå før du ber folket vende tilbake og slutte å forfølge brødrene sine?»

27 Joab sa: «Så sant Gud lever, hvis ikke du hadde sagt noe, ville folket uten tvil ha gitt opp å forfølge sine brødre allerede fra morgenen av.»

28 Så blåste Joab i basunen, og hele folket sto stille. De forfulgte ikke Israel lenger, og de stred heller ikke mer.

29 Abner og mennene hans fortsatte over sletten hele natten, krysset Jordan og dro gjennom Bitron. Så kom de til Mahanajim.

30 Joab vendte tilbake etter å ha forfulgt Abner. Da han hadde samlet hele folket, manglet Asael og nitten menn av Davids tjenere.

31 Men Davids tjenere hadde slått ned tre hundre og seksti av Benjamin og Abners menn, slik at de døde.

32 Så løftet de opp Asael og begravde ham i hans fars grav, i Betlehem. Joab og mennene hans gikk hele natten, og de kom til Hebron ved daggry.

Kapittel 3

1 Det ble en langvarig strid mellom Sauls hus og Davids hus. Men David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.

2 I Hebron ble det født sønner til David: Hans førstefødte var Amnon, som han fikk med jisre’elittinnen Akinoam.

3 Den andre var Kilab, som han fikk med Abigajil, enken etter karmelitten Nabal. Den tredje var Absalom, sønn av Ma’aka, datter av Talmai, kongen av Gesjur.

4 Den fjerde var Adonja, sønn av Haggit. Den femte var Sjefatja, sønn av Abital,

5 og den sjette var Jitream, som David fikk med sin kone Egla. Disse ble født til David i Hebron.

6 Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, ble det slik at Abner styrket stillingen sin i Sauls hus.

7 Saul hadde en medhustru som het Rispa, datter av Ajja. Så sa Isjbosjet til Abner: «Hvorfor har du gått inn til min fars medhustru?»

8 Da ble Abner meget harm på grunn av Isjbosjets ord, og han sa: «Er jeg et hunde-hode som tilhører Juda? I dag viser jeg barmhjertighet mot din far Sauls hus, mot hans brødre og mot hans venner. Jeg har heller ikke overgitt deg i Davids hånd. Men i dag anklager du meg for en misgjerning mot denne kvinnen?

9 Må Gud ramme Abner, både nå og siden, hvis jeg ikke gjør det for David som Herren har sverget for ham:

10 Å overføre kongedømmet fra Sauls hus, og reise opp Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Be’er-Sjeba.»

11 Men han kunne ikke svare Abner med et ord, for han fryktet ham.

12 Så sendte Abner budbærere til David på sine egne vegne og sa: «Hvem er det landet tilhører?» De sa også: «Slutt din pakt med meg, og se, jeg skal gjøre felles sak med deg for å føre hele Israel over til deg.»

13 David sa: «Godt, jeg skal slutte en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du får ikke se mitt ansikt uten at du først har fått med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se mitt ansikt.»

14 Så sendte David budbærere til Isjbosjet, Sauls sønn, og sa: «Gi meg min kone Mikal! Jeg ble lovet ekteskap med henne for hundre forhuder fra filisterne.»

15 Isjbosjet sendte bud og hentet henne fra hennes mann, fra Paltiel, Lajisjs sønn.

16 Så gikk hennes mann sammen med henne til Bakurim, og han gikk bak henne og gråt. Da sa Abner til ham: «Gå, vend tilbake!» Og han vendte tilbake.

17 Abner hadde talt med de eldste i Israel og sagt: «Allerede i lang tid har dere forsøkt å få David som konge over dere.

18 Nå skal dere gjøre det. For Herren har talt om David og sagt: Ved Min tjener Davids hånd skal Jeg frelse Mitt folk Israel fra filisternes og alle deres fienders grep.»

19 Abner talte også så de som tilhørte Benjamin, kunne høre det. Så dro Abner for å tale så David i Hebron kunne høre alt det som Israel og alle i Benjamins hus syntes godt om.

20 Så kom Abner til David i Hebron sammen med de tjue mennene som var med ham. David lagde i stand et gjestebud for Abner og mennene som var sammen med ham.

21 Da sa Abner til David: «Jeg vil bryte opp, gå av sted og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte en pakt med deg, så du kan være konge over alt det som din sjel ønsker.» Så sendte David Abner av sted, og han dro ut i fred.

22 Se, da kom Davids tjenere tilbake fra et plyndringstokt sammen med Joab, og de hadde stort bytte med seg. Men da var ikke Abner hos David i Hebron, for han hadde sendt ham av sted, og han hadde dratt ut i fred.

23 Da Joab og hele hæren som var sammen med ham, hadde kommet, fortalte de dette til Joab og sa: «Abner, Ners sønn, kom til kongen, og han sendte ham bort, og han har dratt ut i fred.»

24 Da kom Joab til kongen og sa: «Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham bort, så han allerede har dratt av sted?

25 Du må da forstå at Abner, Ners sønn, kom for å narre deg og for å få kjennskap til din utgang og din inngang, og for å kjenne til alt du gjør.»

26 Da Joab hadde gått bort fra David, sendte han noen utsendinger etter Abner, og de tok ham med tilbake fra Sirabrønnen. Men David visste ikke om det.

27 Da Abner var kommet tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å snakke med ham alene. Der stakk han ham i magen så han døde, som hevn for hans bror Asaels blod.

28 Da David senere fikk høre om dette, sa han: «Jeg og mitt kongedømme er for evig uten skyld for Herren for blodet til Abner, Ners sønn.

29 La det hvile over Joabs hode og over hele hans fars hus. Og la det aldri mangle en i Joabs hus som har utflod, som er spedalsk, som må støtte seg til en krykke, som faller for sverd eller som mangler brød.»

30 Slik var det Joab og hans bror Abisjai drepte Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael under striden i Gibeon.

31 Så sa David til Joab og til hele folket som var hos ham: «Dere skal rive i stykker klærne deres, kle dere i sekkestrie og gå og sørge foran Abner.» Og kong David fulgte bak båren.

32 Så begravde de Abner i Hebron, og kongen hevet sin røst og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.

33 Kongen sang denne klagesangen over Abner med disse ordene: «Skulle Abner dø som en dåre dør?

34 Dine hender var ikke bundet, og dine føtter var ikke satt i lenker. Som en mann faller for onde menn, slik falt du.» Så gråt hele folket igjen over ham.

35 Da hele folket kom for å overtale David til å spise mat mens det ennå var dag, sverget David og sa: «Må Gud ramme meg både nå og siden hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen går ned!»

36 Hele folket la merke til dette, og det syntes de godt om, for hele folket syntes godt om alt det kongen gjorde.

37 For på den dagen forsto hele folket og hele Israel at det ikke hadde kommet noe bud fra kongen om å drepe Abner, Ners sønn.

38 Så sa kongen til tjenerne sine: «Vet dere ikke at en høvding og en stormann i Israel har falt på denne dagen?

39 Jeg er svak i dag, selv om jeg er salvet til konge. Disse mennene, Serujas sønner, er altfor sterke for meg. Herren skal gjengjelde den som gjør ondt, etter det han gjør av ondskap.»

Kapittel 4

1 Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, mistet han helt motet, og hele Israel ble skrekkslagne.

2 Sauls sønn hadde to menn som var befalingsmenn for soldatene. Navnet på den ene var Ba’ana, og navnet på den andre var Rekab. De var sønner av be’erotitten Rimmon, av Benjamins barn. For Be’erot var også regnet som en del av Benjamin

3 fordi be’erotittene hadde flyktet til Gittajim og har vært innflyttere der helt til denne dag.

4 Jonatan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i beina. Han var fem år gammel da nyheten om Saul og Jonatan kom fra Jisre’el. Barnepiken hans tok ham og flyktet bort. Da hun skyndte seg for å flykte, skjedde det at han falt ned og ble lam. Navnet hans var Mefibosjet.

5 Sønnene til be’erotitten Rimmon, Rekab og Ba’ana, dro ut, og de kom fram til Isjbosjets hus da dagen var på det varmeste. Isjbosjet lå og hvilte middag.

6 De kom helt inn i huset, og lot som om de skulle hente hvete. Da stakk de ham i magen. Deretter kom Rekab og hans bror Ba’ana seg unna.

7 For da de kom inn i huset, lå han på sengen i soverommet. Så slo de ham og drepte ham, hogg hodet av ham og tok hodet hans. Hele natten var de på flukt over sletten.

8 De kom med Isjbosjets hode til David i Hebron, og de sa til kongen: «Se, her er hodet til Isjbosjet, sønn av din fiende Saul, som var ute etter å ta livet av deg. På denne dagen har Herren tatt hevn over Saul og hans slekt for min herre kongen.»

9 Men David svarte Rekab og hans bror Ba’ana, sønnene til be’erotitten Rimmon, og sa til dem: «Så sant Herren lever, Han som har forløst mitt liv fra all trengsel:

10 Det kom en og fortalte meg dette og sa: Se, Saul er død. Han trodde han hadde kommet med gode nyheter. Men jeg arresterte ham og fikk ham henrettet i Siklag. Det var belønningen jeg ga ham for den nyheten.

11 Hvor mye mer, når onde menn har drept et rettferdig menneske i hans eget hus og i hans egen seng? Skulle jeg ikke da med det samme kreve blodet hans av deres hånd, og fjerne dere fra jorden?»

12 Så befalte David de unge mennene sine, og de henrettet dem, hogg hendene og føttene av dem og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men hodet til Isjbosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.

Kapittel 5

1 Så kom alle Israels stammer til David i Hebron, og de talte og sa: «Sannelig, vi er dine bein og ditt kjøtt.

2 Også i tidligere tider, da Saul var konge over oss, var du den som ledet Israel ut og førte dem inn. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for Mitt folk Israel, og du skal være fyrsten over Israel.»

3 Derfor kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel.

4 David var tretti år gammel da han ble konge, og han var konge i førti år.

5 I Hebron var han konge over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem var han konge i trettitre år over hele Israel og Juda.

6 Kongen og mennene hans dro til Jerusalem og gikk imot jebusittene, dem som bodde i landet. De talte til David og sa: «Du skal ikke komme hit. De blinde og lamme skal drive deg bort.» For de sa: «David kan ikke komme inn her.»

7 Likevel inntok David Sions borg, det er Davids by.

8 På den dagen sa David: «Hvem som helst kan klatre opp langs veien og følge vannsjakten og beseire jebusittene, de lamme og de blinde, de som David hater i sin sjel.» Derfor sa de: «Den blinde og den lamme skal ikke komme inn i huset.»

9 Så tok David bolig i borgen, og han kalte den Davids by. David bygde på hele strekningen fra Millo og innover.

10 David ble større og større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham.

11 Deretter sendte Hiram, kongen av Tyrus, budbærere til David, sammen med sedertrær, snekkere og steinhoggere. De bygde et hus for David.

12 Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at Han hadde opphøyd kongedømmet sitt for sitt folk Israels skyld.

13 Etter at David hadde kommet fra Hebron, tok han seg flere medhustruer og koner fra Jerusalem. Også flere sønner og døtre ble født til David.

14 Dette er navnene på dem som ble født til ham i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo,

15 Jibhar, Elisjua, Nefeg, Jafia,

16 Elisjama, Eljada og Elifelet.

17 Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filisterne ut for å lete etter David. David fikk høre om det og dro ned til borgen.

18 Filisterne dro også av sted og spredte seg i flere flokker i Refa’imdalen.

19 Da spurte David Herren om råd og sa: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil Du overgi dem i min hånd?» Herren sa til David: «Dra opp, for Jeg skal sannelig overgi filisterne i din hånd.»

20 Så dro David til Ba’al-Perasim, og der slo David dem. Han sa: «Herren har brutt igjennom fiendene mine rett foran meg, slik som vann som fosser igjennom.» Derfor kalte han dette stedet Ba’al-Perasim.

21 Der forlot de gudebildene sine, og David og hans menn bar dem bort.

22 Så dro filisterne opp enda en gang og spredte seg flokkvis utover i Refa’imdalen.

23 Derfor spurte David Herren om råd, og Han sa: «Du skal ikke dra dit opp. Gå rundt på baksiden av dem, og kom mot dem rett foran morbærtrærne.

24 Når du hører lyden av noen som marsjerer over toppene på morbærtrærne, da skal du rykke hurtig fram. For da skal Herren dra ut foran deg for å slå hærstyrken til filisterne.»

25 David gjorde som Herren hadde befalt ham. Han slo filisterne ned helt fra Geba og så langt fram som til Geser.

Kapittel 6

1 Enda en gang samlet David Israels utvalgte menn, tretti tusen menn.

2 David brøt opp og dro av sted fra Ba’ala-Juda, sammen med alt folket som var sammen med ham, for å føre Guds ark opp derfra. Det er Han som kalles ved Navnet hærskarenes Herre, og som bor mellom kjerubene.

3 Så satte de Guds ark på en ny vogn og førte den ut fra Abinadabs hus på haugen. Ussa og Akjo, Abinadabs sønner, kjørte den nye vognen.

4 De førte den ut fra Abinadabs hus på haugen, og fulgte Guds ark. Akjo gikk foran arken.

5 David og hele Israels hus spilte musikk for Herrens ansikt på alle slags instrumenter av sypresstre, på lyrer, på harper, på tamburiner, på bjeller og cymbler.

6 Da de kom til treskeplassen til Nakon, rakte Ussa hånden ut mot Guds ark og grep tak i den, for oksene snublet.

7 Da ble Herrens vrede opptent mot Ussa, og der slo Gud ham for denne forsyn-delsen. Han døde der ved Guds ark.

8 David ble harm på grunn av at Herren hadde slått Ussa ned. Han kalte dette stedet Peres-Ussa, som det heter til denne dag.

9 David ble grepet av frykt for Herren den dagen, og han sa: «Hvordan kan Herrens ark komme til meg?»

10 Derfor ville ikke David flytte Herrens ark med seg opp til Davids by. Men David tok den til side og lot den føre inn i huset til gititten Obed-Edom.

11 Herrens ark ble værende i huset til gititten Obed-Edom i tre måneder. Herren velsignet Obed-Edom og hele hans hus.

12 Dette ble fortalt til kong David, og de sa: «Herren har velsignet Obed-Edoms hus og alt som tilhører ham, på grunn av Guds ark.» Da dro David og hentet Guds ark opp fra Obed-Edoms hus til Davids by med stor glede.

13 Da de som bar Herrens ark, hadde gått seks skritt fram, skjedde det at han ofret okser og fete sauer.

14 Så danset David av all makt for Herrens ansikt, og David hadde på seg en kjortel av lin.

15 Slik førte David og hele Israels hus Herrens ark opp med fryderop og til basunlyd.

16 Da Herrens ark kom inn i Davids by, så Mikal, Sauls datter, ut gjennom et vindu. Hun så kong David som hoppet og danset rundt for Herrens ansikt. Og hun foraktet ham i sitt hjerte.

17 Så kom de inn med Herrens ark, og de satte den på plassen sin midt i teltet som David hadde reist for den. Så ofret David brennoffer og fredsoffer for Herrens ansikt.

18 Da David var ferdig med å bære fram brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i hærskarenes Herres navn.

19 Så delte han ut et brød, et kakestykke og en rosinkake til hver enkelt i hele folket, blant hele Israels hærskare, både til kvinnene og til mennene. Så dro hele folket av sted, hver til sitt hus.

20 Så vendte David tilbake for å velsigne sitt hus. Mikal, Sauls datter, kom ut for å møte David, og hun sa: «Hvor herlig Israels konge var i dag, i dag da han blottet seg framfor øynene på tjenestepikene til sine tjenere, slik en av de lettsindige blotter seg uten bluferdighet.»

21 Da sa David til Mikal: «Jeg gjorde det for Herrens ansikt, Han som utvalgte meg i stedet for din far og i stedet for hele hans hus, for å utnevne meg til fyrste over Herrens folk, over Israel. Derfor leker jeg for Herrens ansikt.

22 Jeg vil være enda mer uverdig enn dette, og jeg vil være ringe i mine egne øyne. Men jeg skal bli æret av de tjenestepikene du snakket om.»

23 Derfor ble Mikal, Sauls datter, barnløs helt til sin dødsdag.

Kapittel 7

1 Mens kongen bodde i huset sitt, og etter at Herren hadde gitt ham ro for alle fiendene hans overalt rundt omkring, skjedde det:

2 Kongen sa til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark står under en teltduk.»

3 Da sa Natan til kongen: «Gå og gjør alt som ligger deg på hjertet, for Herren er med deg.»

4 Men den samme natten skjedde det at Herrens Ord kom til Natan, og det lød slik:

5 «Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Vil du bygge et hus for Meg, et hus der Jeg skal bo?

6 For Jeg har ikke bodd i noe hus siden den dagen Jeg førte Israels barn opp fra Egypt og helt til i dag. Men Jeg har flyttet omkring i et telt, ja, i et tabernakel.

7 Hvor Jeg enn flyttet rundt med alle Israels barn, har Jeg da noen gang talt et ord til noen fra Israels stammer, dem jeg befalte å være hyrder for Mitt folk Israel, og sagt: «Hvorfor har dere ikke bygd et hus av sedertre for Meg?»

8 Derfor skal du nå si til Min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra saueinnhegningen, hvor du fulgte sauene, for at du skulle bli fyrste over mitt folk, over Israel.

9 Jeg har vært med deg hvor du enn gikk, og Jeg har utryddet alle fiendene dine for deg. Jeg har gjort navnet ditt stort, som navnet til stormennene på jorden.

10 Jeg utpeker et sted for mitt folk Israel, og Jeg planter dem, så de skal bo på sitt eget sted og ikke flytte mer. Heller ikke skal ondskapens sønner undertrykke dem mer, slik de har gjort før,

11 helt fra den dagen Jeg befalte at det skulle være dommere over Mitt folk Israel. Jeg har gjort det slik at du skal få ro for alle dine fiender. Herren forkynner deg nå at Han skal gjøre et hus for deg.

12 Når dine dagers tall er fullt og du hviler hos dine fedre, skal Jeg reise opp ditt avkom etter deg, som kommer fra ditt eget liv, og Jeg skal grunnfeste hans konge-dømme.

13 Han skal bygge et hus for Mitt navn, og Jeg skal grunnfeste tronen for hans kongedømme til evig tid.

14 Jeg skal være hans Far, og han skal være Min sønn. Hvis han gjør urett, skal Jeg tukte ham med menneskers stav og med menneskebarns slag.

15 Men Min barmhjertighet skal ikke vike fra ham, slik Jeg lot den vike fra Saul, ham Jeg tok bort rett foran ditt ansikt.

16 Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast foran ditt ansikt til evig tid. Din trone skal være grunnfestet til evig tid.»

17 Alle disse ordene og hele dette synet, sa Natan fram for David.

18 Deretter gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden Du har ført meg så langt som dette?

19 Likevel var dette altfor lite i Dine øyne, Herre Gud. Du har også talt om Din tjeners hus langt fram i tiden. Skal dette være en lov for menneskene, Herre Gud?

20 Hva mer kan David si til Deg? For Du, Herre Gud, kjenner Din tjener.

21 For Ditt ords skyld og etter Ditt eget hjerte har Du gjort hele dette mektige verket, for at Din tjener skulle vite om det.

22 Derfor er Du stor, Herre Gud. For det er ingen som Du, og det finnes ingen Gud ved siden av Deg, etter alt det vi har hørt med våre ører.

23 Og hvem er som Ditt folk, som Israel? På jorden er det bare det folkeslaget Gud har dratt ut for å forløse som et folk for seg selv, for å gjøre seg et navn. Det gjorde Du for at Du skulle gjøre store og fryktinngytende gjerninger, for Ditt folks skyld som Du forløste for Deg selv ut fra Egypt, fra hedningefolkene og gudene deres.

24 For Du har gjort Ditt folk Israel til Ditt eget folk til evig tid. Og Du, Herre, er blitt deres Gud.

25 Herre Gud, det ordet Du nå har talt om Din tjener og om Hans hus, la det stå fast til evig tid, og gjør som Du har sagt!

26 Må så Ditt navn bli opphøyet til evig tid, så det blir sagt: Hærskarenes Herre er Gud over Israel. Og Din tjener Davids hus skal bli stadfestet for Ditt ansikt.

27 For Du, hærskarenes Herre, Israels Gud, har åpenbart dette for Din tjener og sagt: Jeg skal bygge et hus for deg. Derfor har Din tjener fått det lagt på sitt hjerte å be denne bønnen til Deg.

28 Og nå, Herre Gud, Du er Gud, og Dine ord er sanne, og Du har lovt Din tjener denne godheten.

29 La det derfor være til behag for Deg å velsigne Din tjeners hus, så det blir stående for Ditt ansikt til evig tid. For Du, Herre Gud, har talt, og må Din tjeners hus være velsignet til evig tid ved Din velsignelse.»

Kapittel 8

1 Etter dette skjedde det at David slo filisterne og la dem under seg. David tok styringen av Meteg Ha’amma ut av filisternes makt.

2 Deretter beseiret han Moab. Han tvang dem til å legge seg ned på bakken, og så målte han dem med en snorlengde. Med to snorlengder målte han dem som skulle dø, og med en hel snorlengde dem som skulle få leve. Slik ble moabittene Davids slaver, og de måtte betale skatt.

3 David beseiret også Hadadeser, Rehobs sønn, Sobas konge. Det var da han dro av sted for å ta tilbake området ved elven Eufrat.

4 David tok fra ham ett tusen sju hundre hestfolk og tjue tusen fotsoldater. David skar også hasene over på alle vognhestene, bortsett fra at han sparte mange nok av dem til hundre vogner.

5 Da syrerne fra Damaskus ville komme Hadadeser, Sobas konge, til unnsetning, drepte David tjueto tusen av dem.

6 Deretter satte David vaktstyrker i Syria der Damaskus lå. Syrerne ble Davids slaver, og de måtte betale skatt. Slik ga Herren David seier overalt hvor han dro.

7 David tok de gullskjoldene som hadde tilhørt Hadadesers tjenere, og førte dem til Jerusalem.

8 Også fra Betak og fra Berotai, Hadadesers byer, tok kong David et stort parti bronse.

9 Da To’u, Hamats konge, hørte at David hadde slått hele hæren til Hadadeser,

10 sendte To’u sin sønn Joram til kong David for å hilse ham med fred og velsigne ham. Dette var fordi han hadde kjempet mot Hadadeser og slått ham. Hadadeser hadde nemlig stadig ligget i krig med To’u. Joram hadde med seg verdigjenstander av sølv, verdigjenstander av gull og verdigjenstander av bronse.

11 Kong David innviet også disse til Herren, sammen med det sølvet og gullet han hadde innviet av det som var tatt fra alle folkeslagene han hadde lagt under seg,

12 fra Syria, fra Moab, fra folket i Ammon, fra filisterne, fra Amalek og fra byttet etter Hadadeser, Rehobs sønn, Sobas konge.

13 David fikk et stort navn da han vendte tilbake etter å ha drept atten tusen syrere i Saltdalen.

14 Han satte også vaktstyrker i Edom. Over hele Edom satte han opp vaktstyrker, og alle edomittene ble Davids slaver. Herren ga David seier overalt hvor han dro fram.

15 Så var David konge over hele Israel. David sørget for rett og rettferdighet for hele sitt folk.

16 Joab, Serujas sønn, ble satt over hæren. Josjafat, Akiluds sønn, ble historieskriver.

17 Sadok, Akitubs sønn, og Akimelek, Abjatars sønn, var prester. Seraja var statsskriver.

18 Benaja, Jojadas sønn, sto både over keretittene og peletittene. Davids sønner var de øverste prestene.

Kapittel 9

1 David sa: «Finnes det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham barmhjertighet for Jonatans skyld?»

2 Det var en tjener fra Sauls hus, som het Siba. Da de hadde bedt ham komme til David, sa kongen til ham: «Er du Siba?» Han sa: «Jeg er din tjener.»

3 Da sa kongen: «Er det ikke noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise Guds barmhjertighet mot?» Siba sa til kongen: «Det finnes ennå en sønn av Jonatan, en som er lam i begge beina.»

4 Da sa kongen til ham: «Hvor er han?» Siba sa til kongen: «Se, han er i huset til Makir, Ammiels sønn, i Lo-Debar.»

5 Så sendte kong David bud og hentet ham ut av huset til Makir, Ammiels sønn, fra Lo-Debar.

6 Da Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, hadde kommet inn til David, falt han ned på sitt ansikt og hyllet ham. Så sa David: «Mefibosjet?» Han svarte: «Her er din tjener.»

7 Da sa David til ham: «Frykt ikke, for jeg skal sannelig vise deg barmhjertighet for din far Jonatans skyld. Jeg skal gi deg tilbake alt landet din far Saul hadde. Du skal alltid spise ved mitt bord.»

8 Da falt han på kne og sa: «Din tjener, hva er han, siden du viser oppmerksomhet mot en død hund som meg?»

9 Kongen kalte til seg Siba, Sauls tjener, og sa til ham: «Alt det som tilhørte Saul og hele hans hus, har jeg gitt din herres sønn.

10 Derfor skal du og dine sønner og dine tjenere dyrke jorden for ham og høste inn avlingen for ham, så din herres sønn kan ha brød å spise. Men Mefibosjet selv, din herres sønn, skal alltid spise ved mitt bord.» Siba hadde femten sønner og tjue tjenere.

11 Da sa Siba til kongen: «Etter alt det min herre kongen har befalt sin tjener, slik skal din tjener gjøre.» «Og Mefibosjet,» sa kongen, «han skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.»

12 Mefibosjet hadde en ung sønn som het Mika. Alle som bodde i Sibas hus, ble Mefi-bosjets tjenere.

13 Så bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord. Han var lam i begge beina.

Kapittel 10

1 Etter dette skjedde det at kongen over folket i Ammon døde, og hans sønn Hanun ble konge i hans sted.

2 Da sa David: «Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nakasjs sønn, slik hans far viste vennlighet mot meg.» Så sendte David bud v ed sine tjenere for å trøste ham i sorgen over sin far. Davids tjenere kom inn i landet til folket i Ammon.

3 Lederne for folket i Ammon sa til sin herre Hanun: «Tror du at David virkelig viser din far ære siden han har sendt noen hit for å trøste deg? Er det ikke heller for å utforske byen, utspionere den og ødelegge den at David har sendt tjenerne sine til deg?»

4 Derfor tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halvparten av skjegget, skar av klærne deres på midten, ved setet, og sendte dem av sted.

5 Da de fortalte dette til David, sendte han noen for å møte dem, for disse mennene var dypt vanæret. Kongen sa: «Vent i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.»

6 Da folket i Ammon innså at de hadde gjort seg avskyelig for David, sendte folket i Ammon bud og leide syrere fra Bet-Rehob og syrere fra Soba, tjue tusen fotsoldater. Fra kongen i Ma’aka leide de tusen menn, og fra Tob tolv tusen menn.

7 Da David fikk høre om dette, sendte han Joab og hele hæren av djerve menn av sted.

8 Da kom folket fra Ammon ut og sluttet rekkene til strid ved inngangen til porten. Syrerne fra Soba og Bet-Rehob og mennene fra Tob og Ma’aka sto for seg selv på marken.

9 Da Joab så at han fikk strid på to fronter, både forfra og bakfra, valgte han ut noen av Israels beste menn og stilte dem opp for å møte syrerne.

10 Men resten av hæren satte han under sin bror Abisjais kommando, så han kunne stille dem opp for å møte folket fra Ammon.

11 Så sa han: «Hvis syrerne blir for sterke for meg, da skal du berge meg. Men hvis folket fra Ammon blir for sterke for deg, da skal jeg komme og berge deg.

12 Vær ved godt mot, og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer. Må Herren gjøre det som er godt i Hans øyne.»

13 Joab og hæren hans nærmet seg striden mot syrerne, og de flyktet for ham.

14 Da folket fra Ammon så at syrerne flyktet, flyktet de også for Abisjai, og de kom inn i byen. Da vendte Joab seg bort fra Ammons folk og dro til Jerusalem.

15 Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.

16 Så sendte Hadadeser bud og hentet ut de syrerne som var på andre siden av Elven, og de kom til Helam. Sjobak, øverstkommanderende for Hadadesers hær, dro fram foran dem.

17 Da dette ble fortalt til David, samlet han hele Israel, dro over Jordan og kom til Helam. Syrerne fylket seg for å møte David, og de stred mot ham.

18 Da flyktet syrerne for Israel. David drepte sju hundre vognmenn og førti tusen hestfolk blant syrerne, og han slo Sjobak, øverstkommanderende for hæren deres, så han døde der.

19 Da alle kongene som var vasaller under Hadadeser, så at de hadde lidd nederlag for Israel, sluttet de fred med Israel og ble vasaller under dem. Slik ble syrerne redde for å hjelpe folket fra Ammon flere ganger.

Kapittel 11

1 Om våren det året, på den tiden da kongene drar ut i strid, skjedde det at David sendte Joab av sted og tjenerne hans sammen med ham, sammen med hele Israel. De slo ned folket fra Ammon og beleiret Rabba. Men David ble i Jerusalem.

2 En kveld skjedde det at David sto opp fra sengen og gikk en tur på taket til kongens hus. Fra taket så han en kvinne som badet, og kvinnen var meget vakker å se på.

3 Så sendte David bud og spurte seg for om denne kvinnen. Noen sa: «Er det ikke Batseba, Eliams datter, hetitten Urias kone?»

4 Da sendte David noen utsendinger og hentet henne. Hun kom til ham, og han lå med henne, for hun var renset fra urenheten sin. Deretter vendte hun tilbake til huset sitt.

5 Kvinnen ble med barn. Så sendte hun bud og fortalte det til David, og hun sa: «Jeg er med barn.»

6 Da sendte David beskjed til Joab og sa: «Send hetitten Uria hit til meg!» Og Joab sendte Uria til David.

7 Da Uria hadde kommet til ham, spurte David hvordan det gikk med Joab, og hvordan det gikk med hæren, og om de hadde framgang i striden.

8 David sa til Uria: «Gå ned til huset ditt og vask føttene dine!» Så forlot Uria kongens hus, og det ble sendt etter ham en gave fra kongen.

9 Men Uria sov ved døren til kongens hus sammen med alle tjenerne til hans herre, og han gikk ikke ned til huset sitt.

10 Så fortalte de dette til David og sa: «Uria gikk ikke ned til huset sitt.» Da sa David til Uria: «Har du ikke kommet fra en lang reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt?»

11 Uria sa til David: «Både arken, Israel og Juda bor i løvhytter, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir på åpen mark. Skulle jeg da gå til huset mitt og spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, kan jeg ikke gjøre dette.»

12 Da sa David til Uria: «Vent her i dag også, og i morgen vil jeg la deg reise.» Så ble Uria i Jerusalem både den dagen og den neste.

13 Da David kalte ham til seg, spiste og drakk han sammen med ham. Og han skjen-ket ham drukken. Om kvelden gikk han ut for å legge seg på sengen sin sammen med tjenerne til sin herre, men han gikk ikke ned til huset sitt.

14 Morgenen etter skjedde det at David skrev et brev til Joab og sendte det med Uria.

15 I brevet skrev han: «Sett Uria i fremste rekke, der striden er på det hardeste, og trekk dere tilbake fra ham, så han blir slått ned og dør.»

16 Slik skjedde det mens Joab beleiret byen, at han satte Uria på et sted hvor han visste at det var dyktige menn.

17 Da kom mennene fra byen ut og stred mot Joab. Noen av Davids tjenere i hæren falt. Hetitten Uria døde også.

18 Da sendte Joab bud og fortalte David om alt som hadde hendt i striden.

19 Han befalte budbæreren og sa: «Når du er ferdig med å fortelle kongen om det som har hendt i striden,

20 vil det kanskje skje at kongens vrede bli opptent, og at han sier til deg: Hvorfor gikk dere så nær byen når dere stred? Visste dere ikke at de kom til å skyte ned fra muren?

21 Hvem var det som drepte Abimelek, Jerubbesjets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet et stykke av en kvernstein på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere så nær muren? Da skal du si: Din tjener hetitten Uria er også død.»

22 Så gikk budbæreren, og han kom og fortalte David alt det Joab hadde sendt ham for å si.

23 Budbæreren sa til David: «Sannelig, mennene beseiret oss og kom ut mot oss på marken. Så drev vi dem tilbake, helt til inngangen av porten.

24 Bueskytterne skjøt fra muren ned på dine tjenere. Noen av kongens tjenere er døde, og din tjener hetitten Uria er også død.»

25 Da sa David til budbæreren: «Dette skal du si til Joab: La bare ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet ødelegger både den ene og den andre. Bare styrk angrepet du fører mot byen og styrt den ned! Slik skal du oppmuntre ham.»

26 Da Urias kone hørte at hennes mann Uria var død, sørget hun over sin ektemann.

27 Da sørgetiden hennes var over, sendte David bud på henne og hentet henne til huset sitt. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.

Kapittel 12

1 Så sendte Herren Natan til David. Han kom til ham og sa til ham: «I en by var det to menn, en var rik, og den andre var fattig.

2 Den rike mannen hadde uvanlig mye småfe og storfe.

3 Men den fattige mannen hadde ingenting, unntatt et lite sauelam, som han hadde kjøpt og alte opp. Det vokste opp sammen med ham og barna hans. Det spiste av hans egen mat og drakk fra hans egen kopp og lå i fanget hans. Det var som en datter for ham.

4 En som var på reise, kom til den rike mannen, og han ville ikke ta noe av sitt eget småfe og sitt eget storfe for å lage til noe for den veifarende som hadde kommet til ham. Men han tok lammet til den fattige mannen og lagde det i stand for mannen som hadde kommet til ham.»

5 Da ble Davids vrede kraftig opptent mot den mannen, og han sa til Natan: «Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, skal sannelig dø!

6 Han skal gi firedobbelt tilbake for lammet, fordi han gjorde dette og ikke viste medynk.»

7 Da sa Natan til David: «Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og Jeg fridde deg ut fra Sauls hånd.

8 Jeg ga deg din herres hus, og din herres koner ga Jeg i din favn. Jeg ga deg også Israels hus og Judas hus. Om det hadde vært for lite, ville Jeg også gitt deg mye mer.

9 Hvorfor har du foraktet Herrens Ord, så du har gjort det som er ondt i Hans øyne? Du har drept hetitten Uria med sverdet. Du har tatt hans kone til din egen kone, og du har brukt sverdet til folket fra Ammon til å drepe ham.

10 Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet Meg og tatt hetitten Urias kone til din egen kone.

11 Så sier Herren: Se, Jeg skal skape oppstand mot deg fra ditt eget hus. Jeg skal ta dine koner for øynene på deg og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine koner midt i solen.

12 For du gjorde det i hemmelighet, men Jeg skal gjøre dette framfor hele Israel, og foran solen.»

13 Da sa David til Natan: «Jeg har syndet mot Herren.» Natan sa til David: «Herren har også tatt bort din synd. Du skal ikke dø.

14 Men fordi du ved denne gjerningen har gitt Herrens fiender god grunn til å spotte, så skal også den sønnen som blir født til deg, sannelig dø.»

15 Så gikk Natan hjem til sitt hus. Herren slo barnet som Urias kone fødte til David, og barnet ble sykt.

16 Derfor bønnfalt David Gud for barnet, og David fastet og gikk inn og la seg på jorden hele natten.

17 Da sto de eldste i huset opp og gikk inn til ham for å få ham opp fra jorden. Men han ville ikke, og han spiste heller ikke mat sammen med dem.

18 På den sjuende dagen skjedde det: Barnet døde. Davids tjenere fryktet for å fortelle ham at barnet var dødt. For de sa: «Sannelig, mens barnet var i live, talte vi til ham, men han ville ikke høre på oss. Hvordan kan vi fortelle ham at barnet er dødt? Han kan komme til å gjøre noe ondt.»

19 Da David så at tjenerne hans hvisket, skjønte David at barnet var dødt. Derfor sa David til tjenerne sine: «Er barnet dødt?» De sa: «Han er død.»

20 Da sto David opp fra jorden, vasket seg og salvet seg og skiftet klær. Og han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så gikk han til sitt eget hus. Da han ba om det, satte de fram mat for ham, og han spiste.

21 Da sa tjenerne hans til ham: «Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens han var i live, men da barnet døde, sto du opp og spiste mat.»

22 Han sa: «Så lenge barnet var i live, fastet jeg og gråt. For jeg sa: Hvem vet om Herren vil være nådig mot meg, så barnet kan leve?

23 Men nå er han død. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg hente ham tilbake igjen? Jeg skal gå til ham, men han skal ikke vende tilbake til meg.»

24 Deretter trøstet David sin kone Batseba, og han gikk inn til henne og lå med henne. Så fødte hun en sønn, og han kalte ham med navnet Salomo. Nå elsket Herren ham,

25 og Han sendte et ord ved profeten Natan. Derfor kalte han ham med navnet Jedidja for Herrens skyld.

26 Joab stred mot Rabba, som tilhørte folket i Ammon, og han tok kongebyen.

27 Joab sendte budbærere til David og sa: «Jeg har stridd mot Rabba, og jeg har tatt vannforsyningen til byen.

28 Derfor skal du nå samle resten av fol-ket og dra til felts mot byen og ta den, så ikke jeg tar byen og den blir oppkalt etter meg.»

29 Så samlet David hele hæren og dro til Rabba, stred mot den og inntok den.

30 Så tok han kronen av hodet til kongen deres. Den var av gull og veide en talent, og den hadde en kostbar stein. Kronen ble satt på hodet til David. Han kom da ut fra byen med bytte i store mengder.

31 Folket som var i den, førte han ut og la dem under sager og jernhakker og jernøkser, og han lot dem dra bort til teglovnene. Slik gjorde han med alle byene i Ammon. Så vendte David og hele hæren tilbake til Jerusalem.

Kapittel 13

1 Senere skjedde dette: Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar. Amnon, Davids sønn, elsket henne.

2 Amnon var så fortvilet for sin søster Tamars skyld at han ble syk. For hun var jomfru, og det var usømmelig i Amnons øyne å gjøre noe med henne.

3 Men Amnon hadde en venn som het Jo-nadab, som var sønn av Sjima, Davids bror. Jonadab var en meget utspekulert mann.

4 Han sa til ham: «Du som er kongens sønn, hvorfor blir du bare tynnere for hver morgen? Vil du ikke fortelle meg det?» Da sa Amnon til ham: «Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.»

5 Så sa Jonadab til ham: «Legg deg i sengen og lat som du er syk! Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat. Hun må lage i stand maten mens jeg ser på, så jeg kan se den og spise den fra hånden hennes.»

6 Så la Amnon seg ned og lot som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: «La min søster Tamar komme og lage et par kaker til meg mens jeg ser på, så jeg kan spise dem rett fra hånden hennes.»

7 David sendte bud hjem til Tamar og sa: «Gå nå til din bror Amnons hus, og lag i stand mat til ham!»

8 Så gikk Tamar til sin bror Amnons hus. Han lå til sengs. Så tok hun mel og knadde det, lagde kaker mens han så på, og stekte kakene.

9 Hun tok pannen og la dem fram for ham, men han ville ikke spise. Så sa Amnon: «Få alle til å gå ut fra meg!» Så gikk alle ut fra ham.

10 Deretter sa Amnon til Tamar: «Ta maten med inn på soverommet, så jeg kan spise fra hånden din.» Tamar tok kakene hun hadde lagd, og bar dem inn på soverommet til sin bror Amnon.

11 Da hun hadde kommet inn til ham med dem, så han kunne spise, grep han tak i henne og sa til henne: «Kom, ligg med meg, min søster!»

12 Men hun svarte ham: «Nei, min bror, krenk meg ikke, for noe slikt skal ikke gjøres i Israel. Gjør ikke en slik dårskap!

13 Og jeg, hvor skulle jeg gå med min skam? Og hva med deg? Du ville bli regnet blant dårene i Israel. Jeg ber deg, snakk med kongen! For han vil ikke hindre deg å få meg.»

14 Men han ville ikke høre på det hun sa. Siden han var sterkere enn henne, krenket han henne og lå med henne.

15 Deretter fikk Amnon et voldsomt hat til henne, så det hat han hatet henne med, var større enn kjærligheten han hadde elsket henne med. Amnon sa til henne: «Stå opp og gå din vei!»

16 Da sa hun til ham: «Å, nei, å sende meg bort fra deg ville være en større ondskap enn det andre du har gjort mot meg.» Men han ville ikke høre på henne.

17 Så kalte han til seg den tjeneren som oppvartet ham, og sa: «Få nå denne kvinnen bort fra meg! Kast henne ut, og steng døren etter henne!»

18 Hun hadde på seg en langermet og fotsid kjortel, for de av kongens døtre som var jomfruer, gikk med en slik klesdrakt. Tjeneren hans kastet henne ut og stengte døren etter henne.

19 Deretter tok Tamar aske på hodet og flerret den langermede og fotside kjortelen som hun hadde på seg. Hun la hånden på hodet og gikk sin vei mens hun gråt bittert.

20 Hennes bror Absalom sa til henne: «Har din bror Amnon vært sammen med deg? Vær nå bare stille, min søster! Han er din bror. La ikke dette bekymre ditt hjerte.» Deretter ble Tamar i sin bror Absaloms hus i sin ensomhet.

21 Men da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.

22 Absalom talte verken godt eller ondt til sin bror Amnon. For Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket hans søster Tamar.

23 Etter to fulle år skjedde det at Absalom hadde saueklippere i Ba’al-Hasor, som ligger nær Efraim. Så innbød Absalom alle kongens sønner.

24 Deretter kom Absalom inn til kongen og sa: «Legg merke til at din tjener har saueklippere. Jeg ber om at kongen og tjenerne hans må gå dit med din tjener.»

25 Men kongen sa til Absalom: «Nei, min sønn, vi vil ikke alle gå nå, så vi ikke blir til byrde for deg.» Da nødde han ham sterkt, men han ville ikke gå, og han velsignet ham.

26 Da sa Absalom: «Hvis ikke, så la da min bror Amnon gå med oss.» Kongen sa til ham: «Hvorfor skulle han gå med deg?»

27 Men Absalom nødde ham igjen. Så lot han Amnon og alle sønnene til kongen gå med ham.

28 Absalom hadde befalt tjenerne sine og sagt: «Følg med når Amnon blir lystig til sinns av vinen. Når jeg sier til dere: Slå ned Amnon, skal dere drepe ham. Frykt ikke! Har jeg ikke befalt dere? Vær sterke og modige!»

29 Så gjorde Absaloms tjenere med Amnon slik Absalom hadde befalt. Deretter brøt alle sønnene til kongen opp, og hver av dem satte seg på muldyret sitt og flyktet.

30 Mens de var på veien, skjedde det at nyheten nådde David, og det ble sagt: «Absalom har drept alle sønnene til kongen, og ikke én av dem er igjen.»

31 Da sto kongen opp, flerret klærne sine og kastet seg til jorden. Alle tjenerne hans sto sammen med ham med flerrede klær.

32 Da svarte Jonadab, som var sønn av Sjima, Davids bror, og sa: «Min herre må ikke tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner, for det er bare Amnon som er død. For etter Absaloms befaling har dette vært besluttet helt fra den dagen han krenket hans søster Tamar.

33 Min herre kongen må ikke la denne meldingen tynge sitt hjerte og tro at alle kongens sønner er døde. For det er bare Amnon som er død.»

34 Så flyktet Absalom. Den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, der var det mange folk som kom ned skråningen bak ham.

35 Jonadab sa til kongen: «Se, det er kongens sønner som kommer. Som din tjener sa, slik er det.»

36 Og slik var det. Med det samme han var ferdig med å tale, kom virkelig sønnene til kongen. De hevet røsten og gråt. Også kongen og alle tjenerne hans gråt meget bittert.

37 Men Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihurs sønn, Gesjurs konge. David sørget over sin sønn hver dag.

38 Slik flyktet Absalom og dro til Gesjur, og der var han i tre år.

39 Kong David lengtet etter å dra til Absalom. For han var blitt trøstet etter savnet av Amnon, for nå var han død.

Kapittel 14

1 Da forsto Joab, Serujas sønn, at kongens hjerte ble dratt mot Absalom.

2 Joab sendte bud til Tekoa og hentet en klok kvinne derfra. Han sa til henne: «Lat som om du sørger og kle deg i sørgeklær! Du skal ikke salve deg med olje, men oppføre deg som en kvinne som har sørget lenge over en død.

3 Gå til kongen og tal til ham på denne måten.» Joab la ordene i munnen hennes.

4 Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun på sitt ansikt til jorden, og hun hyllet ham og sa: «Hjelp, konge!»

5 Da sa kongen til henne: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er enke; min mann er død.

6 Din tjenerinne hadde to sønner. De to sloss med hverandre ute på marken, og det var ingen der til å skille dem. Men den ene slo den andre og drepte ham.

7 Se, hele slekten har reist seg mot din tjenerinne, og de sa: Gi fra deg ham som slo sin bror, så vi kan ta livet av ham for hans brors liv, ham som han drepte. Slik vil vi utslette arvingen også. På denne måten kommer de til å slokke ut den lille livsgnisten jeg ennå har igjen. De lar ikke min mann etterlate seg verken navn eller en rest på jorden.»

8 Da sa kongen til kvinnen: «Dra hjem til ditt hus, og jeg skal gi en befaling om deg.»

9 Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: «Min herre konge, la denne misgjerningen komme over meg og over min fars hus, og la kongen og hans trone være uten skyld!»

10 Så sa kongen: «Uansett hvem som sier noe til deg, så kom hit til meg med ham! Da skal han ikke røre deg mer.»

11 Da sa hun: «Må kongen huske Herren din Gud, og la ikke blodhevneren få ødelegge enda mer, så de også utsletter min sønn.» Han sa: «Så sant Herren lever, ikke et hår på hodet til din sønn skal falle til jorden.»

12 Derfor sa kvinnen: «La din tjenerinne få tale enda et ord til min herre kongen.» Han sa: «Du kan få tale.»

13 Så sa kvinnen: «Hvorfor har du da lagt slike planer mot Guds folk? For kongen taler om dette som en som selv er skyldig, fordi kongen ikke lar den han har bortvist, komme hjem igjen.

14 For vi skal sannelig alle dø og bli som vann som helles ut på jorden, og som ikke kan samles opp igjen. Likevel tar ikke Gud sjelen fra oss. Men Han legger planer, for at Hans bortviste ikke skal bli støtt bort fra Ham.

15 Derfor har jeg nå kommet for å tale til min herre kongen om denne saken, for folket har gjort meg redd. Din tjenerinne sa: Nå vil jeg snakke med kongen. Det kan jo være at kongen vil gjøre det hans tjenerinne ber om.

16 For kongen vil nok høre på sin tjenerinne og fri henne fra den mannen som vil ødelegge både meg og min sønn så vi ikke får del i Guds arv.

17 Din tjenerinne sa: Må ordet fra min herre kongen være til trøst. For min herre kongen er som en Guds engel når han dømmer mellom godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg.»

18 Da svarte kongen og sa til kvinnen: «Skjul ikke for meg noe av det jeg spør deg om.» Kvinnen sa: «Må min herre kongen tale!»

19 Så sa kongen: «Står Joab sammen med deg i dette?» Kvinnen svarte og sa: «Så sant du lever, min herre konge, så er det ingen som kan komme seg unna, verken til høyre eller til venstre, fra noe av det min herre kongen har talt. For din tjener Joab befalte meg dette, og han la alle disse ordene i munnen på din tjenerinne.

20 For å gi saken en ny vending, har din tjener Joab gjort dette. Men min herre er klok, ja som en Guds engel i visdom, og han kjenner til alt som skjer på jorden.»

21 Kongen sa til Joab: «Se, jeg har gått med på dette. Gå og hent den unge mannen Absalom tilbake!»

22 Da falt Joab på sitt ansikt til jorden og hyllet ham. Han velsignet kongen. Joab sa: «I dag forstår din tjener at jeg har funnet nåde for dine øyne, min herre konge, ved at kongen vil gjøre etter sin tjeners ord.»

23 Så sto Joab opp og dro til Gesjur. Og så hentet han Absalom til Jerusalem.

24 Kongen sa: «La ham vende tilbake til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt.» Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus, men han fikk ikke se kongens ansikt.

25 I hele Israel var det ingen som ble hyllet så mye som Absalom, som også var en vakker mann. Fra isse til fotsåle fantes det ikke noen feil på ham.

26 Når han klippet håret på hodet – ved slutten av hvert år klippet han det, for det ble altfor tungt for ham – når han klippet det, veide håret på hodet hans to hundre sekel, etter kongens vekt.

27 Til Absalom ble det født tre sønner og en datter som het Tamar. Hun var en kvinne som var vakker å se på.

28 Absalom bodde to fulle år i Jerusalem, men han fikk ikke se kongens ansikt.

29 Derfor sendte Absalom bud på Joab, for å få sendt ham til kongen. Men han ville ikke komme til ham. Da han sendte bud for andre gang, ville han ikke komme da heller.

30 Da sa han til tjenerne sine: «Se, åkeren til Joab er like ved siden av min, og han har bygg der. Gå og sett fyr på den!» Og Absaloms tjenere satte fyr på åkeren.

31 Da brøt Joab opp og kom til Absaloms hus, og han sa til ham: «Hvorfor har tjenerne dine satt fyr på åkeren min?»

32 Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kan få sende deg til kongen for å si: Hvorfor har jeg kommet hit fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der ennå. La meg derfor nå få se kongens ansikt! Men hvis det hviler skyld på meg, får han la meg dø.»

33 Så gikk Joab til kongen og fortalte ham dette. Da han hadde sendt bud på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg for ham med ansiktet til jorden framfor kongen. Deretter kysset kongen Absalom.

Kapittel 15

1 Etter dette skjedde det at Absalom skaffet seg vogn og hester og femti menn som skulle springe foran ham.

2 Absalom pleide å stå tidlig opp og stå ved siden av veien til porten. Slik skjedde det hver gang noen som hadde et tvistemål kom til kongen for å få dom i saken, så kalte Absalom på ham og sa: «Hvilken by kommer du fra?» Og han kunne si: «Tjeneren din er fra den stammen i Israel.»

3 Da pleide Absalom å si til ham: «Se, din sak er god og rett. Men hos kongen finnes det ingen tjenestemann som vil høre på deg.»

4 Videre pleide Absalom å si: «Jeg skulle ønske jeg ble satt til dommer i landet, og da kunne alle som har et tvistemål eller en sak, komme til meg. Da skulle jeg gi ham en rettferdig dom.»

5 Slik skjedde det at hver gang det var noen som nærmet seg og falt på kne for ham, så pleide han å rekke ut hånden, gripe tak i ham og kysse ham.

6 På denne måten oppførte Absalom seg overfor hele Israel som kom til kongen for å få dom. Slik stjal Absalom hjertene til Israels menn.

7 Etter førti år skjedde det at Absalom sa til kongen: «La meg dra til Hebron og innfri løftet jeg ga til Herren.

8 For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Syria, og jeg sa: Om Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, da vil jeg tjene Herren.»

9 Kongen sa til ham: «Gå i fred!» Så brøt han opp og dro til Hebron.

10 Så sendte Absalom utsendinger omkring i alle Israels stammer og sa: «Med det samme dere hører lyden av basunen, skal dere si: Absalom er konge i Hebron!»

11 Sammen med Absalom dro to hundre menn som var innbudt til å være med fra Jerusalem. De dro i god tro, og de visste ikke noe om planen.

12 Så sendte Absalom bud på gilonitten Akitofel, Davids rådgiver, fra byen hans, fra Gilo, mens han bar fram ofrene. Sammensvergelsen vokste seg sterkere, for folket som var med Absalom, økte stadig i antall.

13 Da kom det en budbærer til David og sa: «I sitt hjerte er hver mann i Israel med Absalom.»

14 Da sa David til alle tjenerne som var sammen med ham i Jerusalem: «Bryt opp og la oss flykte, ellers kommer vi oss ikke unna Absalom. Skynd dere og kom dere av gårde, ellers tar han oss raskt igjen og fører det onde over oss. Så slår han byen med sverdets egg.»

15 Kongens tjenere svarte kongen: «Vi er dine tjenere, rede til å gjøre hva som helst av det min herre kongen ønsker.»

16 Så dro kongen ut, og hele hans hus fulgte ham. Men ti kvinner, medhustruer, lot kongen være igjen for å ta vare på huset.

17 Kongen dro ut, og hele folket fulgte ham, og han stanset i utkanten av byen.

18 Så gikk alle tjenerne hans fram foran ham. Alle keretittene, alle peletittene og alle gitittene, seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat, gikk fram foran kongen.

19 Da sa kongen til gititten Ittai: «Hvorfor går du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en utlending og dessuten en flyktning fra ditt eget sted.

20 Du kom hit i går. Skulle jeg få deg til å vandre omkring sammen med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg kommer til å dra? Vend tilbake, og ta dine brødre med deg! Barmhjertighet og sannhet være med deg!»

21 Men Ittai svarte kongen og sa: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, sannelig, uansett hvor min herre kongen vil være, enten i død eller liv, der vil også din tjener være.»

22 Da sa David til Ittai: «Gå med, og dra over!» Så dro de over, gititten Ittai, alle hans menn og alle hans barn som han hadde med seg.

23 Hele landet gråt med høy røst, og hele folket dro over. Kongen selv krysset også over Kedronbekken, og hele folket dro over mot veien til ødemarken.

24 Der var også Sadok sammen med alle levittene. De bar Guds paktsark. Så satte de ned Guds ark, og Abjatar gikk opp inntil hele folket hadde dratt over fra byen.

25 Da sa kongen til Sadok: «Bær Guds ark tilbake til byen! Hvis jeg finner nåde for Herrens øyne, skal Han føre meg tilbake og vise meg både den og Hans egen bolig.

26 Men hvis Han sier dette: Jeg har ikke behag i deg, da er jeg her, og Han får gjøre med meg det som er godt i Hans øyne.»

27 Kongen sa da til presten Sadok: «Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred, og ta med dere de to sønnene deres, din sønn Akima’as, og Jonatan, Abjatars sønn.

28 Se, jeg vil vente ute på slettene ved ødemarken til det kommer et ord fra dere med opplysninger til meg.»

29 Derfor bar Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem. Og de ble der.

30 Så dro David opp stigningen til Olje-berget, og han gråt mens han gikk. Han hadde dekket til hodet sitt og gikk barføtt. Alt folket som var sammen med ham, dekket hodet sitt og gikk oppover. De gråt mens de gikk.

31 Da var det noen som talte til David og sa: «Akitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom.» David sa: «Herre, jeg ber Deg, gjør Akitofels råd til dårskap!»

32 Da David hadde kommet opp til toppen av fjellet, hvor han tilba Gud, se, da var arakitten Husjai der. Han kom ham i møte med flerret kjortel og støv på hodet.

33 David sa til ham: «Hvis du går videre med meg, vil du bli en byrde for meg.

34 Men vend tilbake til byen og si til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge. På samme måten som jeg før var din fars tjener, vil jeg nå være din tjener. Da kan du kanskje gjøre Akitofels råd til intet for meg.

35 Har du ikke prestene Sadok og Abjatar med deg der? Derfor skal det være slik at alt du hører fra kongens hus, det skal du fortelle til prestene Sadok og Abjatar.

36 Sannelig, der har de med seg de to sønnene sine, Akima’as, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn. Med dem skal dere sende melding til meg om alt dere hører.»

37 Så gikk Husjai, Davids venn, inn i byen. Og Absalom kom inn i -Jerusalem.

Kapittel 16

1 Da David hadde kommet litt forbi toppen av fjellet, var Siba der, Mefibosjets tjener. Han kom ham i møte med et par esler med kløv, og på dem lå det to hundre brød, hundre klaser med rosiner, hundre sommerfrukter og en skinnsekk med vin.

2 Kongen sa til Siba: «Hva har du tenkt å gjøre med dette?» Da sa Siba: «Eslene er for at kongens husfolk skal få ri på dem, brødet og sommerfrukten er for at de unge mennene skal få spise dem, og vinen er for at de som blir slitne i ødemarken, skal få drikke den.»

3 Da sa kongen: «Hvor er din herres sønn?» Siba sa til kongen: «Sannelig, han blir værende i Jerusalem, for han sa: I dag vil Israels hus gi meg min fars kongedømme tilbake.»

4 Da sa kongen til Siba: «Se her, alt som tilhører Mefibosjet, er ditt.» Siba sa: «Jeg bøyer meg i ydmykhet for deg, så jeg kan finne nåde for dine øyne, min herre konge!»

5 Da kong David kom til Bakurim, var det en mann fra slekten til Sauls hus der. Hans navn var Sjimi, Geras sønn, og han kom ut derfra. Han kom og uttalte forbannelser hele tiden mens han gikk.

6 Og han kastet steiner på David og på alle tjenerne til kong David, mens hele hæren og alle krigerne gikk ved hans høyre og hans venstre side.

7 Sjimi sa også i det han forbannet: «Dra ut! Dra ut! Du blodtørstige mann, du onde mann!

8 Herren har latt alt blodet fra Sauls hus komme over deg, for du ble jo konge i hans sted. Og Herren har overgitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd. Se, du er fanget i din egen ondskap, fordi du er en blodtørstig mann!»

9 Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå dit bort og hogge hodet av ham!»

10 Men kongen sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham bare forbanne, for Herren har sagt til ham: Forbann David! Hvem våger da å si: Hvorfor har du gjort det?»

11 David sa til Abisjai og til alle tjenerne sine: «Se hvordan min sønn, som kom fra mitt eget liv, søker å ta mitt liv. Hvor mye mer vil ikke da denne benjaminitten gjøre det? La ham være i fred, og la ham bare forbanne! For dette har Herren befalt ham.

12 Det kan være at Herren vil se til meg i min nød, og at Herren vil lønne meg med det gode i stedet for forbannelsen hans i dag.»

13 Mens David og mennene hans gikk langs veien, for Sjimi langs åssiden på andre siden av ham og uttalte forbannelser mens han gikk. Han kastet steiner på ham og sparket opp støv over ham.

14 Kongen og alt folket som var sammen med ham, var meget trette da de kom fram, og de styrket seg der.

15 I mellomtiden kom Absalom og hele folket, Israels menn, til Jerusalem. Akitofel var med ham.

16 Da arkitten Husjai, Davids venn, kom til Absalom, skjedde det at Husjai sa til Absalom: «Leve kongen! Leve kongen!»

17 Da sa Absalom til Husjai: «Er dette den vennligheten du viser vennen din? Hvorfor gikk du da ikke med vennen din?»

18 Husjai sa til Absalom: «Nei, men den som Herren og dette folket og alle Israels menn utvelger, ham vil jeg tilhøre, og hos ham vil jeg bli.

19 Dessuten, hvem bør jeg tjene? Bør jeg ikke tjene hos hans sønn? Som jeg har tjent hos din far, slik vil jeg være hos deg.»

20 Da sa Absalom til Akitofel: «Dere må gi råd om hva vi må gjøre.»

21 Akitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars medhustruer, dem han lot bli igjen for å ta vare på huset. Hele Israel vil få høre at din far avskyr deg. Da vil alle dem som er med deg, bli styrket.»

22 Så slo de opp et telt for Absalom på taket av huset, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer rett for øynene på hele Israel.

23 Et råd Akitofel hadde gitt, var i de dager som om en hadde spurt Guds Ord til råds. Slik ble alle råd fra Akitofel ansett, både hos David og hos Absalom.

Kapittel 17

1 Da sa Akitofel til Absalom: «La meg få velge ut tolv tusen menn, så vil jeg bryte opp og sette etter David i natt.

2 Jeg vil komme over ham mens han er trett og svak, og gjøre ham redd. Hele folket som er med ham, vil flykte, og jeg skal slå kongen, bare ham.

3 Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg. Når alle vender tilbake, bortsett fra den mannen du er ute etter, skal hele folket leve i fred.»

4 Det han sa, syntes både Absalom og alle de eldste i Israel godt om.

5 Da sa Absalom: «Kall nå også på ar-kit-ten Husjai, og la oss også høre hva han sier.»

6 Da Husjai kom til Absalom, talte Absalom til ham og sa: «Akitofel har talt dette ordet. Skal vi gjøre som han sier? Hvis ikke, så si fra!»

7 Da sa Husjai til Absalom: «Rådet som Akitofel har gitt, er ikke godt denne gangen.

8 For,» sa Husjai, «du kjenner din far og mennene hans. De er djerve menn, og når de blir vrede i sin sjel, er de som en binne som er blitt frarøvet ungene sine ute på vidda. Din far er en stridsmann, og han vil ikke slå leir sammen med folket.

9 Nå har han sikkert gjemt seg i en eller annen hule, eller på et annet sted. Når noen av dem først faller, vil det skje at de som hører om det, vil si: Det er et stort mannefall blant folket som følger Absalom.

10 Selv den som er modig, som har et hjerte som et løvehjerte, vil bli fullstendig motløs. For hele Israel vet at din far er en djerv mann, og de som er sammen med ham, er modige menn.

11 Derfor gir jeg det rådet at hele Israel samler seg helt og fullt rundt deg, fra Dan til Be’er-Sjeba, en mengde så stor som sanden ved havet, og at du selv drar ut i striden.

12 Slik kan vi komme over ham på et sted hvor han kan bli funnet, og vi vil falle over ham som duggen faller til jorden. Ikke så mye som en eneste en skal bli igjen, verken av ham eller av alle de mennene som er hos ham der.

13 Dessuten, hvis han har trukket seg tilbake til en by, da skal hele Israel ta med tau til den byen. Vi vil dra den ned i elven, helt til det ikke finnes den minste stein igjen der.»

14 Da sa Absalom og alle Israels menn: «Arkitten Husjai har gitt et bedre råd enn Akitofel.» For Herren hadde besluttet å gjøre det gode rådet fra Akitofel til intet, så Herren kunne la det onde komme over Absalom.

15 Så sa Husjai til prestene Sadok og Abjatar: «Slik og slik har Akitofel gitt råd til Absalom og de eldste i Israel, og slik og slik har jeg gitt råd.

16 Derfor skal dere nå sende bud og fortelle dette til David, og si: Overnatt ikke på sletten i ødemarken, men skynd dere over, så ikke kongen og hele folket som er sammen med ham, skal ødelegges.»

17 Jonatan og Akima’as ble i En-Rogel, for de våget ikke gå inn i byen slik at de skulle bli sett der. En tjenestekvinne pleide å komme og fortelle nyheter til dem, og så pleide de å gå og fortelle det samme til kong David.

18 Likevel var det en gutt som fikk se dem, og han fortalte det til Absalom. Men da skyndte de seg av sted, begge to, og de kom til huset som tilhørte en mann i Bakurim. Han hadde en brønn ute på gårdsplassen, og de gikk ned i den.

19 Så tok hans kone og la et dekke over åpningen på brønnen, og hun spredte malt korn på det. Dette ble ikke oppdaget.

20 Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: «Hvor er Akima’as og Jonatan?» Da sa kvinnen til dem: «De har gått over bekken der.» Og da de hadde lett og ikke kunne finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.

21 Straks de hadde dratt, skjedde det at de andre kom opp av brønnen og gikk og fortalte alt til kong David. De sa til David: «Gjør dere klare og skynd dere å dra over elven! For slik har Akitofel gitt råd imot dere.»

22 David og hele folket som var med ham, brøt da opp og dro over Jordan. Da det ble lyst neste morgen, var det ikke en eneste av dem som ikke hadde kommet over Jordan.

23 Da Akitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet sitt og dro hjem til sitt hus i sin by. Så satte han huset sitt i full orden, deretter hengte han seg og døde. Han ble begravd i graven til sin far.

24 Deretter dro David til Mahanajim. Absalom dro over Jordan, han og alle Israels menn som var med ham.

25 Absalom satte Amasa over hæren i stedet for Joab. Denne Amasa var sønn av en mann som het Jitra, en israelitt som hadde gått inn til Abigal, som var datter av Nakasj, søster til Seruja, Joabs mor.

26 Så slo Israel og Absalom leir i Gilead-landet.

27 Da David hadde kommet til Mahanajim, skjedde det at Sjobi, Nakasjs sønn fra Rabba,som tilhørte Ammons barn, og Makir, Ammiels sønn fra Lo-Debar, og gileaditten Barsillai kom fra Rogelim.

28 De kom med senger og skåler, krukker og hvete, bygg og mel, tørket korn og bønner, linser og tørkede frø,

29 honning og rømme, sauer og ost fra storfeet. Dette var til David og folket som var med ham, så de kunne få noe å spise. For de sa: «Folket er sultne, trette og tørste i ødemarken.»

Kapittel 18

1 David mønstret folket som var med ham, og han satte førere over tusen og førere over hundre blant dem.

2 Så sendte David ut en tredjedel av folket under Joabs ledelse, en tredjedel under Abisjais ledelse, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under gititten Ittais ledelse. Kongen sa til folket: «Sannelig, jeg vil også selv dra ut med dere.»

3 Men folket svarte: «Du skal ikke dra ut. For hvis vi flykter vår vei, vil de ikke bry seg om oss. Heller ikke om halvparten av oss skulle dø, vil de bry seg. Men du er verd ti tusen av oss. Nå er du til større hjelp for oss ved å være inne i byen.»

4 Da sa kongen til dem: «Jeg skal gjøre det dere synes godt om.» Så ble kongen stående ved porten, og hele folket dro ut i flokker på hundre og på tusen.

5 Kongen hadde befalt Joab, Abisjai og Ittai og sagt: «For min skyld skal dere behandle den unge mannen Absalom forsiktig.» Hele folket hørte på da kongen ga alle førerne befaling om Absalom.

6 Så dro folket ut på slagmarken mot Israel. Slaget sto i Efraimskogen.

7 Der ble Israelsfolket slått rett framfor Davids tjenere, og det var et stort mannefall på tjue tusen den dagen.

8 For striden spredte seg over hele land-området, og den dagen fortærte skogene flere mennesker enn sverdet fortærte.

9 Så møtte Absalom Davids tjenere. Absalom red på et muldyr. Muldyret gikk inn under de tykke grenene på et stort terebintetre, så hodet hans satte seg fast i terebinten. Så ble han hengende mellom himmel og jord. Muldyret som han satt på, bare fortsatte.

10 Det var en mann som fikk se dette, og han fortalte det til Joab og sa: «Jeg så Absalom henge i et terebintetre!»

11 Da sa Joab til mannen som fortalte ham dette: «Du så ham nettopp. Hvorfor slo du ham ikke til jorden der og da? Jeg skulle da ha gitt deg ti sekel sølv og et belte.»

12 Men mannen sa til Joab: «Selv om jeg fikk ti tusen sekel sølv i hånden, ville jeg ikke løfte hånden mot kongens sønn. For mens vi hørte på, befalte kongen deg og Abisjai og Ittai, og sa: Vokt dere så ingen rører den unge mannen Absalom!

13 Hvis jeg hadde gjort noe annet, ville jeg gått fram med svik mot min egen sjel. For det er ingenting som blir holdt skjult for kongen, og du ville selv ha vendt deg mot meg.»

14 Da sa Joab: «Jeg kan ikke bli stående her sammen med deg.» Så tok han tre kastespyd i hånden og stakk dem gjennom hjertet på Absalom, mens han fremdeles hang levende midt i terebintetreet.

15 Ti unge menn som var våpensveiner for Joab, omringet Absalom og hogg til ham og drepte ham.

16 Så blåste Joab i basunen, og folket vendte tilbake etter å ha forfulgt Israel. For Joab holdt folket tilbake.

17 De tok Absalom og kastet ham i en veldig stor grøft i skogen, og de la en veldig stor haug av steiner over ham. Så flyktet hele Israel, hver mann til sitt telt.

18 Mens han levde hadde Absalom reist en støtte over seg selv, og den sto i Kongedalen. For han sa: «Jeg har ingen sønn som kan holde oppe minnet om mitt navn.» Han oppkalte støtten etter seg selv, og til denne dag kalles den Absaloms minnestøtte.

19 Så sa Akima’as, Sadoks sønn: «La meg nå løpe av sted og bringe nyheten til kongen, om hvordan Herren har gitt ham hevn over fiendene hans.»

20 Joab sa til ham: «Du skal ikke gå med nyheten i dag, for du skal gå med nyheten en annen dag. Men i dag skal du ikke gå med nyheten, for kongens sønn er død.»

21 Deretter sa Joab til kusjitten: «Gå og fortell kongen hva du har sett.» Så falt kusjitten på kne for Joab og sprang av sted.

22 Akima’as, Sadoks sønn, talte igjen til Joab: «Det får bli som det vil, men la også meg få løpe etter kusjitten!» Da sa Joab: «Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noen nyhet klar?»

23 «Men hva som enn skjer,» svarte han, «la meg få løpe av sted!» Da sa han til ham: «Så bare løp!» Så sprang Akima’as langs veien over sletten, og han sprang forbi kusjitten.

24 David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på taket over porten, opp på muren, løftet blikket og så, og se, der kom det en mann løpende alene.

25 Da ropte vaktmannen og fortalte det til kongen. Kongen sa: «Hvis han er alene, har han et budskap på tungen.» Han nærmet seg raskt.

26 Så fikk vaktmannen se en annen mann som kom løpende, og vaktmannen ropte til portvakten og sa: «Det kommer en annen mann. Også han løper alene.» Kongen sa: «Han kommer også med et budskap.»

27 Så sa vaktmannen: «Jeg tror at den første løper som Akima’as, Sadoks sønn.» Kongen sa: «Han er en god mann, han kommer med godt budskap.»

28 Så ropte Akima’as og sa til kongen: «Fred!» Så bøyde han seg ned med ansiktet til jorden framfor kongen og sa: «Lovet være Herren din Gud, som har overgitt de mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.»

29 Da sa kongen: «Har den unge mannen Absalom fred?» Akima’as svarte: «Da Joab sendte kongens tjener og meg, din tjener, av sted, så jeg et stort oppstyr, men jeg vet ikke hva det gjaldt.»

30 Kongen sa: «Gå til side og stå her!» Så gikk han til side og sto i ro.

31 I det samme kom kusjitten, og kusjitten sa: «Det kommer et budskap, min herre konge! For Herren har i dag gitt deg hevn over alle dem som har gjort opprør mot deg.»

32 Kongen spurte kusjitten: «Har den unge mannen Absalom fred?» Da svarte kusjitten: «Må det gå min herre kongens fiender og alle som gjør opprør mot deg for å gjøre deg ondt, slik som det gikk den unge mannen!»

33 Da ble kongen dypt grepet, og han gikk opp på rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom, om bare jeg hadde vært død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!»

Kapittel 19

1 Så ble det fortalt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»

2 Slik ble seieren den dagen vendt til sorg for hele folket. For folket hørte det ble sagt den dagen: «Kongen sørger over sin sønn.»

3 Folket snek seg tilbake til byen den dagen, på samme måten som folk som sniker seg skamfulle bort når de flykter fra slaget.

4 Men kongen dekket ansiktet sitt, og kongen ropte ut med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»

5 Da kom Joab inn i huset til kongen, og han sa: «I dag har du vanæret alle tjenerne dine som i dag har reddet livet ditt, livet til dine sønner og døtre, livet til dine koner og livet til dine medhustruer.

6 For du elsker fiendene dine og hater dem som elsker deg. For i dag har du erklært at du ikke bryr deg om verken fyrster eller tjenere. For i dag forstår jeg at om Absalom hadde vært i live og alle vi andre hadde vært døde i dag, så hadde det vært rett i dine øyne.

7 Men nå skal du stå opp, gå ut og tale vennlig til dine tjenere. For jeg sverger ved Herren at om du ikke går ut, vil ingen av dem bli hos deg denne natten. Det vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom av og helt til denne stund.»

8 Da sto kongen opp og satte seg i porten. De fortalte dette til hele folket og sa: «Se, der er kongen, han sitter i porten.» Så kom hele folket fram for kongens ansikt. For enhver i hele Israel hadde flyktet til sitt eget telt.

9 Det hersket uenighet mellom alt folket i alle stammene i Israel, og de sa: «Kongen har reddet oss fra våre fienders grep, han fridde oss ut fra filisternes grep, og nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.

10 Men Absalom, som vi gjorde til den salvede over oss, døde i striden. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?»

11 Så sendte kong David prestene Sadok og Abjatar av sted, og sa: «Tal til de eldste i Juda og si: Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus, når budskapet fra hele Israel er kommet til kongen, helt til hans hus?

12 Dere er mine brødre, dere er mine bein og mitt kjøtt. Hvorfor er dere da de siste til å bringe kongen tilbake?

13 Si til Amasa: Er ikke du mine bein og mitt kjøtt? Må Gud ramme meg både nå og siden, hvis ikke du alltid skal være øverstkommanderende for hæren i stedet for Joab.»

14 Slik fikk han bøyd hjertet til hver mann i Juda, som om det bare var én mann, slik at de sendte denne beskjeden til kongen: «Vend tilbake, du og alle tjenerne dine!»

15 Så vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Juda hadde kommet til Gilgal for å møte kongen og for å følge kongen over Jordan.

16 Sjimi, Geras sønn, en benjaminitt fra Bakurim, skyndte seg og kom ned sammen med mennene fra Juda, for å møte kong David.

17 Det var tusen menn fra Benjamin sammen med ham, og Siba, som hadde vært tjener i Sauls hus, og de femten sønnene og de tjue tjenerne hans kom sammen med ham. De gikk over Jordan foran kongen.

18 Så gikk en ferge over for å frakte kongens hus, og for å gjøre det han syntes godt om. Sjimi, Geras sønn, kom og falt ned foran kongen idet han skulle sette over Jordan.

19 Så sa han til kongen: «Min herre må ikke tilregne meg den misgjerningen eller huske på den uretten din tjener gjorde den dagen min herre kongen forlot Jerusalem, så kongen skulle legge seg dette på sitt hjerte.

20 For jeg, din tjener, erkjenner at jeg har syndet. Derfor kom jeg hit i dag, som den første til å komme av hele Josefs hus, for å gå ned og møte min herre kongen.»

21 Men Abisjai, Serujas sønn, tok til orde og sa: «Skal ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?»

22 David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, så dere skulle bli mine motstandere i dag? Skal noen mann dø i Israel i dag? Vet jeg ikke selv at jeg er blitt konge over Israel i dag?»

23 Derfor sa kongen til Sjimi: «Du skal ikke dø.» Kongen sverget på det for ham.

24 Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, klippet skjegget eller vasket klærne sine fra den dagen kongen reiste og helt til den dagen han kom tilbake i fred.

25 Da han hadde kommet til Jerusalem for å møte kongen, skjedde det at kongen sa til ham: «Hvorfor gikk du ikke med meg, Mefibosjet?»

26 Han svarte: «Min herre konge, min tjener lurte meg. For din tjener sa: Jeg vil få salt et esel til meg, så jeg kan ri på det og dra til kongen. For din tjener er lam.

27 Han har baktalt din tjener for min herre kongen, men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør derfor det som er godt i dine øyne.

28 For hele min fars hus var bare som døde menn å regne for min herre kongen. Likevel satte du din tjener blant dem som spiser ved ditt eget bord. Hvilken rett har jeg da til fortsatt å rope til kongen om noe mer?»

29 Så sa kongen til ham: «Hvorfor snakker du mer om din sak? Jeg har jo sagt: Du og Siba skal dele landeiendommen.»

30 Da sa Mefibosjet til kongen: «La ham bare få alt sammen, siden min herre kongen har kommet tilbake til sitt hus i fred.»

31 Gileaditten Barsillai kom ned fra Rogelim og dro over Jordan sammen med kongen, for å lede ham over Jordan.

32 Barsillai var en meget gammel mann, åtti år gammel. Han hadde sørget for forsyninger til kongen mens han var i Mahanajim, for han var en meget rik mann.

33 Kongen sa til Barsillai: «Kom over sammen med meg, så skal jeg sørge for deg mens du er hos meg i Jerusalem.»

34 Men Barsillai sa til kongen: «Hvor mange dager og år har jeg igjen å leve, siden jeg skulle dra opp med kongen til Jerusalem?

35 I dag er jeg åtti år. Kan jeg merke hva som er godt og dårlig? Kan din tjener smake hva jeg spiser eller drikker? Kan jeg lenger høre røsten av menn og kvinner som synger? Hvorfor skulle da din tjener være mer til byrde for min herre kongen?

36 Din tjener vil gå et lite stykke på den andre siden av Jordan sammen med kongen. Hvorfor skulle kongen gjengjelde meg med en slik belønning?

37 Jeg ber deg, la din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, i nærheten av graven til min far og mor. Men se, her er din tjener Kimham. La ham dra over sammen med min herre kongen, og for ham kan du gjøre det du synes godt om.»

38 Kongen svarte: «Kimham skal få dra over sammen med meg, og for ham skal jeg gjøre det du synes godt om. Hva du enn ber meg om, det skal jeg gjøre for deg.»

39 Så dro hele folket over Jordan. Da kongen hadde kommet over, kysset kongen Barsillai og velsignet ham. Han vendte tilbake til sitt eget sted.

40 Kongen dro over til Gilgal. Kimham gikk videre sammen med ham. Hele folket fra Juda fulgte med kongen. Det gjorde også halvparten av Israels folk.

41 Men akkurat da kom alle mennene i Israel til kongen, og de sa til kongen: «Hvorfor har våre brødre, mennene i Juda, stjålet deg og ført kongen og hans hus og alle Davids menn sammen med ham over Jordan?»

42 Da svarte alle Judas menn og sa til Israel: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor er dere så harme på grunn av dette? Har vi noen gang spist på kongens bekostning? Eller har han gitt noen gave til oss?»

43 Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: «Vi har ti ganger større del i kongen. Derfor har vi også mer rett til David enn dere. Hvorfor forakter dere oss da? Var ikke vi de første som ga det rådet å føre kongen vår tilbake?» Likevel talte mennene fra Juda med hardere ord enn mennene fra Israel.

Kapittel 20

1 Det viste seg at det var en ond mann der som het Sjeba, Bikris sønn, en benjaminitt. Han blåste i basunen og sa: «Vi har ingen del i David, og vi har ikke noen arvelodd i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel!»

2 Hver mann av Israel forlot så David og fulgte Sjeba, Bikris sønn. Men mennene fra Juda fulgte med sin konge fra Jordan helt til Jerusalem.

3 David kom til sitt hus i Jerusalem. De ti kvinnene, medhustruene som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, lot kongen få et bevoktet hus, og han ga dem deres livsopphold. Men han gikk ikke inn til dem. Slik ble de holdt innestengt til den dagen de døde, og de levde som i enkestand.

4 Kongen sa til Amasa: «Innen tre dager skal du samle mennene fra Juda for meg, og vær selv til stede her!»

5 Så gikk Amasa for å samle mennene fra Juda. Men han ble borte lenger enn den fastsatte tiden David hadde gitt ham.

6 David sa til Abisjai: «Sjeba, Bikris sønn, vil gjøre oss mer ondt enn Absalom. Ta din herres tjenere og sett etter ham! Bare han ikke finner seg noen befestede byer og slipper fra oss!»

7 Joabs menn, med keretittene, peletittene og alle krigerne, dro nå ut etter ham. De dro ut fra Jerusalem for å forfølge Sjeba, Bikris sønn.

8 Da de var like ved den store steinen i Gibeon, kom Amasa fram foran dem. Joab var kledd i en kappe. På kledningen hadde han et belte med et sverd festet i sliren ved hoften. Da han gikk fram, falt det ut.

9 Da sa Joab til Amasa: «Kommer du med fred, min bror?» Og Joab tok Amasa ved skjegget med høyre hånd for å kysse ham.

10 Men Amasa la ikke merke til sverdet som Joab hadde i hånden. Han stakk ham i magen med det, og innvollene hans veltet ut på jorden. Han stakk ham ikke flere ganger. Slik døde han. Joab og hans bror Abisjai forfulgte så Sjeba, Bikris sønn.

11 I mellomtiden ble en av Joabs menn stående i nærheten av Amasa og sa: «Den som står med Joab, og den som er på Davids side, følg Joab!»

12 Men Amasa lå veltet i sitt blod midt på landeveien. Da mannen fikk se at alt folket stanset, flyttet han Amasa fra lande-veien og ut på marken, og han kastet et klesplagg over ham, for han så at alle stanset som kom bort til ham.

13 Da han var blitt flyttet bort fra lande-veien, gikk alt folket med Joab for å forfølge Sjeba, Bikris sønn.

14 Han reiste gjennom alle stammene i Israel til Abel og Bet-Ma’aka og til alle beritene. Slik ble de samlet og dro etter Sjeba.

15 Så kom de og beleiret ham i Abel-Bet-Ma’aka. De kastet opp en voll mot byen, og den sto opp til festningsmuren. Hele hæren som var sammen med Joab, hamret løs på muren for å få revet den ned.

16 Da var det en vis kvinne som ropte ut fra byen: «Hør, hør! Si til Joab: Kom nærmere, så jeg kan få snakke med deg.»

17 Da han hadde kommet bort til henne, sa kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Det er jeg.» Da sa hun til ham: «Hør din tjenerinnes ord!» Han svarte: «Jeg hører.»

18 Så talte hun og sa: «I tidligere tider pleide folk å si: De skal søke råd i Abel, og slik fikk de slutt på uenigheten.

19 Jeg er blant de fredelige og trofaste i Israel. Du forsøker å ødelegge en by og en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?»

20 Joab svarte og sa: «Må det være langt, langt fra meg at jeg skulle utslette eller ødelegge!

21 Det er ikke slik. Men en mann fra Efraims fjelland, en som heter Sjeba, Bikris sønn, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Gi ham fra dere, bare ham, så skal jeg forlate byen.» Så sa kvinnen til Joab: «Se, hodet hans skal kastes ut over muren til deg.»

22 Så gikk kvinnen med det vise rådet sitt til hele folket. De hogg hodet av Sjeba, Bikris sønn, og kastet det ut til Joab. Så blåste han i basunen, og de trakk seg tilbake fra byen, hver mann til sitt telt. Så vendte Joab tilbake til Jerusalem, til kongen.

23 Joab ble satt over hele Israels hær. Benaja, Jojadas sønn, ble satt over keretittene og peletittene.

24 Adoram hadde oppsyn med pliktarbeidet. Josjafat, Akiluds sønn, var historie-skriver.

25 Sjeja var statsskriver. Sadok og Abjatar var prester.

26 Ja’iritten Ira var også prest under David.

Kapittel 21

1 På Davids tid ble det hungersnød i tre år, år etter år. David spurte Herren om råd, og Herren svarte: «Det er på grunn av Saul og hans blodtørstige hus, fordi han drepte gibeonittene.»

2 Så kalte kongen gibeonittene til seg og talte til dem. Gibeonittene var ikke en del av Israels barn, men de tilhørte dem som var igjen av amorittene. Israels barn hadde avlagt en ed sammen med dem, men Saul hadde prøvd å drepe dem i sin nidkjærhet for Israels og Judas barn.

3 Derfor sa David til gibeonittene: «Hva skal jeg gjøre for dere? Med hva skal jeg gjøre soning, så dere kan velsigne Herrens arv?»

4 Gibeonittene sa til ham: «Vi vil ikke ha verken sølv eller gull fra Saul eller fra hans hus. Heller ikke skal noen mann i Israel dø for vår skyld.» Da sa han: «Uansett hva dere sier, så skal jeg gjøre det for dere.»

5 Da svarte de kongen: «Den mannen som ødela oss og la planer mot oss, så vi skulle bli utslettet og ikke bli funnet igjen innenfor Israels grenser,

6 la sju menn av hans sønner bli overgitt til oss. Så skal vi henge dem for Herren i det Gibea der Saul var, han som Herren utvalgte.» Kongen sa: «Jeg skal gi dem til dere.»

7 Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, på grunn av Herrens ed som var avlagt mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.

8 Så tok kongen Armoni og Mefibosjet, de to sønnene til Rispa, Ajjas datter, som hun fødte til Saul, og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun oppfostret for Adriel, meholatitten Barsillais sønn.

9 Han overgav dem i gibeonittenes hånd, og de hengte dem på høyden for Herrens ansikt. Slik falt de, alle sju sammen. De ble drept i de første dagene av høsttiden, i begynnelsen av bygghøsten.

10 Rispa, Ajjas datter, tok sekkestrie og bredte den ut under seg på klippen, fra begynnelsen av høsten til senregnet øste ned over dem fra himmelen. Hun lot ikke fuglene under himmelen få gå løs på dem om dagen, og heller ikke dyrene på marken om natten.

11 Det ble fortalt til David hva Rispa, datter av Ajja, Sauls medhustru, hadde gjort.

12 Da dro David av sted og hentet knoklene av Saul og knoklene av hans sønn Jonatan hos mennene i Jabesj i Gilead. De hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem opp, etter at filisterne hadde slått Saul ned i Gilboa.

13 Så tok han med seg knoklene av Saul og knoklene av hans sønn Jonatan derfra. De samlet også knoklene av dem som var blitt hengt.

14 Knoklene av Saul og hans sønn Jonatan begravde de i Benjaminlandet, i Sela, i graven til hans far Kisj. Slik utførte de alt det kongen hadde befalt. Etter det hørte Gud bønnen for landet.

15 Da det igjen ble strid mellom filisterne og Israel, dro David og tjenerne hans ned og stred mot filisterne. David ble trett.

16 Jisjbi-Benob, som var en av sønnene til Rafa, hadde den gangen et spyd av bronse som veide tre hundre sekel, og han bar et nytt sverd. Han trodde at han skulle få drept David.

17 Men Abisjai, Serujas sønn, kom ham til unnsetning. Han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn og sa til ham: «Du skal ikke dra med oss ut i striden flere ganger, så ikke du slokker Israels lampe.»

18 Senere skjedde det at det igjen ble strid med filisterne, det var i Gob. Husjatitten Sibbekai drepte da Saf, som var en av sønnene til Rafa.

19 Igjen ble det strid med filisterne ved Gob, der Elkanan, betlehemitten Ja’are-Orgims sønn, drepte gititten Goliat, han som hadde et spydskaft som en vevbom.

20 Enda en gang ble det strid ved Gat. Der var det en kjempestor mann, han hadde seks fingre på hver hånd og seks tær på hver fot, tjuefire i alt. Han var også født av Rafa.

21 Da han hånte Israel, ble han drept av Jonatan, sønn av Sjima, Davids bror.

22 Disse fire ble født til Rafa i Gat, og de falt for Davids hånd, for hans tjeneres hånd.

Kapittel 22

1 Så kvad David for Herren med ordene i denne sangen, på den dagen Herren utfridde ham fra alle hans fienders hånd, og fra Sauls hånd.

2 Han sa: «Herren er min klippe, min festning og min redningsmann,

3 min klippefaste Gud, Den jeg tar min tilflukt til, mitt skjold og mitt frelses horn, min borg og min tilflukt. Min Frelser, Du redder meg fra vold.

4 Jeg vil påkalle Herren, som er lovprisning verdig, så skal jeg bli frelst fra mine fiender.

5 Jeg ble omsluttet av dødens bølger, og ugudelighetens strømmer skremte meg.

6 Dødsrikets bånd omsluttet meg. Jeg ble truet av dødens snarer.

7 I min trengsel kalte jeg på Herren og ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte Han min røst, og mitt rop nådde Hans ører.

8 Da ristet jorden og skalv. Himmelens grunnvoller skaket og ble rystet, for Han ble vred.

9 Røyk steg opp fra Hans nese, og fortærende ild fra Hans munn. Kull ble satt i brann av den.

10 Han senket også himmelen og steg ned med mørke under sine føtter.

11 Han red på en kjerub og fløy. Han viste seg på vindens vinger.

12 Han gjorde mørket til dekke rundt seg, vannmasser og himmelens mørke skyer.

13 Fra stråleglansen foran Ham ble glødende kull tent i brann.

14 Herren tordnet fra Himmelen, og Den Høyeste hevet sin røst.

15 Han sendte ut piler og spredte dem, og med lynglimt forvirret Han dem.

16 Så kom havets kanaler til syne, verdens grunnvoller ble avdekket ved Herrens trussel, ved pusten som blåste fra Hans nese.

17 Han sendte bud fra det høye, Han grep meg, Han dro meg ut av mange vann.

18 Han fridde meg ut fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg, for de var for sterke for meg.

19 De truet meg på min ulykkes dag, men Herren var min støtte.

20 Han førte meg også ut i åpent land. Han fridde meg ut, fordi Han hadde velbehag i meg.

21 Herren lønnet meg etter min rettferdighet. Etter mine henders renhet har Han gjengjeldt meg.

22 For jeg har holdt fast på Herrens veier, og har ikke veket bort fra min Gud i ondskap.

23 For alle Hans dommer sto for meg, og jeg vek ikke av fra Hans lover.

24 Jeg var ulastelig for Ham, og jeg holdt meg borte fra min misgjerning.

25 Derfor har Herren gitt meg igjen etter min rettferdighet, etter min renhet for Hans øyne.

26 Mot den barmhjertige viser Du Deg barmhjertig. Mot en rettskaffen mann viser Du Deg rettskaffen.

27 Mot den rene viser Du Deg ren. Og mot den falske viser Du Deg vrang.

28 For et ydmykt folk frelser Du. Men Dine øyne er vendt mot de hovmodige, så Du kan støte dem ned.

29 For Du er mitt Lys, Herre. Herren tenner lyset i mitt mørke.

30 For med Deg kan jeg løpe ut mot en krigshær. Med min Gud kan jeg hoppe over en mur.

31 Gud, Hans vei er fullkommen. Herrens Ord er bevist å være rent. Han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til Ham.

32 For hvem er Gud, foruten Herren? Og hvem er en klippe, foruten vår Gud?

33 Gud er min styrke og kraft, og Han setter den ulastelige fri på sin vei .

34 Han gjør mine føtter lik hjortens, og setter meg på mine høyder.

35 Han lærer mine hender opp til strid, så en bue av bronse kan spennes av mine armer.

36 Du har gitt meg Din frelses skjold. Din ydmykhet har gjort meg stor.

37 Du ga rom for mine skritt, så ikke mine ankler sviktet.

38 Jeg har forfulgt mine fiender og ødelagt dem. Jeg vendte ikke tilbake før de var utslettet.

39 Jeg har utslettet dem og såret dem, så de ikke klarte å reise seg. De har falt under mine føtter.

40 For Du har spent styrke rundt meg til slaget. Du har tvunget mine motstandere i kne.

41 Du har også vist meg nakken på mine fiender, slik at jeg ødela dem som hatet meg.

42 De skuet omkring, men det var ingen til å frelse; til Herren så de, men Han svarte dem ikke.

43 Så knuste jeg dem som fint støv på jorden. Jeg tråkket på dem, som på sølen i gatene, og spredte dem utover.

44 Du har fridd meg ut fra mitt folks stridigheter. Du har bevart meg som hode for folkeslagene. Et folk jeg ikke har kjent, skal tjene meg.

45 De fremmede kryper for meg. Så snart de hører om meg, lyder de meg.

46 De fremmede visner bort, og kommer forskremte fram fra sine skanser.

47 Herren lever! Lovet være min Klippe! Gud er opphøyet, min frelses Klippe!

48 Det er Gud som gir meg hevn, og som legger folkene under meg.

49 Han frir meg ut fra mine fiender. Du opphøyer meg også over dem som reiser seg mot meg. Fra den voldelige mann har Du fridd meg ut.

50 Derfor vil jeg prise Deg blant folke-slagene, Herre, og lovsynge Ditt navn.

51 Et frelsens tårn er Han for sin konge, og viser miskunn mot sin salvede, mot David og hans slekt til evig tid.»

Kapittel 23

1 Dette er Davids siste ord: Så sier David, Isais sønn, så sier mannen som ble opphøyet, Jakobs Guds salvede, Israels yndige salmist:

2 «Herrens Ånd har talt ved meg, og Hans Ord er på min tunge.

3 Israels Gud har talt, til meg har Israels Klippe sagt: «Menneskenes hersker er rettferdig, Han hersker med gudsfrykt.

4 Han er som lyset om morgenen når solen stiger opp, en morgen uten skyer, som det spede gresset spirer fram fra jorden når det er klart og solen skinner etter regn.»

5 For har ikke mitt hus det slik med Gud? For en evig pakt har Han gjort med meg, som i alt er ordnet og trygg, for her er hele min frelse og alt som behager Ham. Vil Han ikke la det spire fram?

6 Men de onde er alle sammen som torner som ryddes bort, fordi en ikke kan ta i dem med hånden.

7 Men den som rører dem, må bruke jern og spydskaft, og de skal brennes helt opp på ilden der de ligger.»

8 Dette er navnene på Davids krigere: Hakmonitten Josjeb-Basjebet var overhode for førerne. Han ble kalt esnitten Adino, for han hadde drept åtte hundre menn på en gang.

9 Etter ham kom Elasar, akoakitten Dodos sønn. Han var en av krigerne som var sammen med David da de hånte filisterne som var samlet der til strid, og Israels menn hadde trukket seg tilbake.

10 Han sto fram og slo til mot filisterne helt til han var utmattet i armen, og hånden hans hang fast i sverdet. Herren sørget for en stor seier på den dagen. Etter ham kom hæren tilbake bare for å plyndre.

11 Etter ham kom Sjamma, hararitten Ages sønn. Filisterne hadde samlet en hær et sted der det var et jorde fullt av linser. Så flyktet hæren for filisterne.

12 Men han stilte seg opp midt på jordet, forsvarte det og drepte filisterne. Slik sørget Herren for en stor seier.

13 En gang ved høsttiden kom tre av de tretti overhodene ned til David i hulen ved Adullam. Filisternes hær lå i leir i Refa’imdalen.

14 Den gangen var David i borgen, og filisternes vaktstyrke var da i Betlehem.

15 Da ble David grepet av en sterk lengsel og sa: «Hvem kan la meg få drikke vann av Betlehemskilden, den som er ved porten.»

16 Da brøt de tre krigerne seg gjennom filisternes leir, øste opp vann fra Betlehemskilden, den som var ved porten, og tok det med til David. Likevel ville han ikke drikke det, men øste det ut for Herren.

17 Han sa: «Må det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette! Er ikke dette blodet til menn som dro inn med fare for sitt liv?» Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde de tre krigerne.

18 Abisjai, Joabs bror, Serujas sønn, var overhode for de tre andre. Han løftet spydet sitt mot tre hundre menn, drepte dem og vant seg et navn blant disse tre.

19 Var det ikke han som fikk størst ære blant de tre? Derfor ble han føreren deres. Men han nådde ikke opp mot de tre første.

20 Benaja, Jojadas sønn, var en mektig mann. Han var fra Kabse’el, og han hadde utført mange storverk. Han hadde drept to løvehelter fra Moab. På en dag det hadde snødd, hadde han også gått ned og drept en løve midt i en brønn.

21 Han drepte også en egypter, en uvanlig stor mann. Egypteren hadde et spyd i hånden. Så gikk han ned til ham med en stav, vred spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.

22 Alt dette gjorde Benaja, Jojadas sønn, og han vant seg et navn blant de tre krigerne.

23 Han fikk større ære enn de tretti, men han nådde ikke opp til de tre første. David satte ham over livvakten sin.

24 Asael, Joabs bror, var en av de tretti. Videre var det Elkanan, sønn av Dodo fra Betlehem,

25 haroditten Sjamma, haroditten Elika,

26 peletitten Heles, Ira, tekoaitten Ikkesjs sønn,

27 anatotitten Abieser, husjatitten Mebun-nai,

28 akoakitten Salmon, netofatitten Mahrai,

29 Heleb, netofatitten Baanas sønn, Ittai, sønn av Ribai fra Gibea, som tilhørte Benjamins barn,

30 piratonitten Benaja, Hiddai fra bekkene ved Ga’asj,

31 haarabatitten Abi-Albon, bakurimitten Asmavet,

32 sja’albonitten Eljakba, en av sønnene til Jasjen, Jonatan,

33 hararitten Sjamma, Akiam, hararitten Sjarars sønn,

34 Elifelet, ma’akatitten Ahasbais sønn, Eliam, gilonitten Akitofels sønn,

35 karmelitten Hesrai, arabitten Pa’arai,

36 Jigal, sønn av Natan fra Soba, gaditten Bani,

37 ammonitten Selek, be’erotitten Nakrai, våpensveinen til Joab, Serujas sønn,

38 jattiritten Ira, jattiritten Gareb

39 og hetitten Uria. Til sammen trettisju.

Kapittel 24

1 Igjen ble Herrens vrede opptent mot Israel, og Han fikk David til å gå imot dem ved å si: «Gå og tell Israel og Juda!»

2 Så sa kongen til Joab, øverstkommanderende for hæren, som var hos ham: «Gå nå omkring i alle Israels stammer, fra Dan til Be’er-Sjeba, og tell folket, så jeg kan få vite antallet på folket.»

3 Joab sa til kongen: «Må Herren din Gud gjøre folket større, så det blir hundre ganger flere enn det er, og må min herre kongen få se det med sine øyne! Men hvorfor ønsker min herre kongen å gjøre dette?»

4 Likevel sto kongen fast på sitt ord overfor Joab og overfor førerne for hæren. Derfor dro Joab og førerne for hæren bort fra kongen for å mønstre folket i Israel.

5 De dro over Jordan og slo leir i Aroer, sør for byen som ligger midt i Gadkløften, og videre mot Jaser.

6 Så kom de til Gilead og til landet Tatim-Hodsji. De kom til Dan-Ja’an og rundt til Sidon.

7 Og de kom til festningen i Tyrus, og til alle hevittenes og kanaaneernes byer. Så dro de ut til Sør-Juda, helt til Be’er-Sjeba.

8 Da de hadde dratt omkring i hele landet, kom de tilbake til Jerusalem etter ni måneder og tjue dager.

9 Så oppga Joab det samlede tallet på folket for kongen. I Israel var det åtte hundre tusen mektige menn som kunne trekke sverdet, og i Juda var det fem hundre tusen menn.

10 David fikk et stikk i hjertet etter at han hadde mønstret folket. Derfor sa David til Herren: «Jeg har syndet grovt med det jeg har gjort. Men nå ber jeg Deg, Herre, ta bort din tjeners misgjerning, for jeg har handlet som en dåre.»

11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens Ord til profeten Gad, Davids seer, og det lød slik:

12 «Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg legger tre ting framfor deg. Velg en av dem, så skal Jeg gjøre med deg etter det.»

13 Så kom Gad til David og talte og sa til ham: «Skal det komme sju år med hungersnød over deg i ditt land? Eller skal du være på flukt for dine fiender i tre måneder mens de forfølger deg? Eller skal det bli pest i landet i tre dager? Tenk nå etter og finn ut hvilket svar jeg skal ta med tilbake til Ham som sendte meg.»

14 David sa til Gad: «Jeg er i stor trengsel. La oss falle i Herrens hånd, for Hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i et menneskes hånd.»

15 Så sendte Herren en pest over Israel fra den morgenen og til den fastsatte tiden. Fra Dan til Be’er-Sjeba døde sytti tusen menn av folket.

16 Da engelen rakte hånden sin ut over Jerusalem for å ødelegge den, angret Herren det onde, og han sa til engelen som spredte ødeleggelse blant folket: «Det er nok. Ta hånden din tilbake!» Herrens engel sto ved treskeplassen til jebusitten Aravna.

17 Da David så engelen som slo folket i hjel, talte han til Herren og sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har gjort det som er ondt. Men de som tilhører hjorden, hva har de gjort? Jeg ber Deg, la Din hånd komme over meg og min fars hus!»

18 Den samme dagen kom Gad til David og sa til ham: «Gå opp og reis et alter for Herren på treskeplassen til jebusitten Aravna!»

19 Etter Gads ord gikk David opp, slik Herren hadde befalt.

20 Aravna så opp, og han fikk se kongen og tjenerne hans komme mot seg. Da gikk Aravna ut og bøyde seg for kongen med ansiktet til jorden.

21 Så sa Aravna: «Hvorfor har min herre kongen kommet til sin tjener?» David svarte: «For å kjøpe treskeplassen av deg, så jeg kan bygge et alter for Herren, så pesten kan bli tatt bort fra folket.»

22 Da sa Aravna til David: «La min herre kongen ta og ofre det han synes godt om. Se, her er okser til brennofferet, og treske-sledene og åket til oksene skal være til ved.

23 Alt dette, konge, har Aravna gitt til kongen.» Aravna sa til kongen: «Må Herren din Gud ta imot deg med vel-behag!»

24 Da sa kongen til Aravna: «Nei, jeg vil sannelig kjøpe den fra deg for gjeldende pris. Jeg vil heller ikke ofre brennoffer til Herren min Gud av noe som ikke har kostet meg noe.» Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv.

25 Der bygde David et alter for Herren, og han ofret brennoffer og fredsoffer. Da hørte Herren på bønnen for landet, og pesten ble trukket tilbake fra Israel.