Bibelen Guds Ord
FĂžrste Kongebok
Kapittel 1
1 Kong David var gammel og hadde fÄtt mange levedager. De la tepper rundt ham, men han ble ikke varm.
2 Derfor sa tjenerne hans til ham: «Let etter en ung kvinne, en jomfru, for vÄr herre kongen! La henne vÊre hos kongen, og la henne stelle for ham! La henne ligge i din favn, sÄ min herre kongen kan holde seg varm.»
3 SĂ„ lette de etter en vakker, ung kvinne rundt i hele Israels land, og de fant sjunemitten Abisjag og fĂžrte henne til kongen.
4 Den unge kvinnen var meget vakker. Hun stelte for kongen og tjente ham. Men kongen hadde ikke samliv med henne.
5 Men Adonja, Haggits sÞnn, opphÞyde seg selv og sa: «Jeg vil vÊre konge.» Han laget seg vogner og fikk seg hestfolk og femti menn til Ä springe foran seg.
6 Men hans far hadde aldri tuktet ham og sagt: «Hvorfor har du gjort dette?» Han var ogsÄ meget pen Ä se pÄ. Han ble fÞdt rett etter Absalom.
7 SÄ rÄdfÞrte han seg med Joab, Serujas sÞnn, og med presten Abjatar, og de fulgte Adonja og hjalp ham.
8 Men presten Sadok og Benaja, Jojadas sĂžnn, profeten Natan, Sjimi, Reâi og krigerne til David gikk ikke sammen med Adonja.
9 Adonja ofret sauer og okser og gjÞfe ved steinen i Sohelet, ved En-Rogel. Han innbÞd ogsÄ alle sine brÞdre, kongens sÞnner, og alle mennene i Juda, kongens tjenere.
10 Men han innbĂžd ikke profeten Natan, Benaja, krigerne eller sin bror Salomo.
11 SÄ talte Natan til Batseba, Salomos mor, og sa: «Har du ikke hÞrt at Adonja, Haggits sÞnn, er blitt konge, og at vÄr herre David ikke vet om det?
12 Jeg ber deg, kom nÄ hit og la meg gi deg et rÄd, sÄ du kan berge bÄde ditt eget liv og livet til din sÞnn Salomo.
13 GÄ straks inn til kong David og si til ham: Sverget ikke du, min herre konge, til din tjenerinne og sa: Sannelig, din sÞnn Salomo skal vÊre konge etter meg, og han skal sitte pÄ min trone? Hvorfor er det da Adonja som er konge?
14 Mens du fremdeles snakker der inne med kongen, skal jeg ogsÄ komme inn etter deg og stadfeste dine ord.»
15 SĂ„ gikk Batseba inn i kongens kammer. Kongen var meget gammel, og sjunemitten Abisjag tjente kongen.
16 Batseba bÞyde seg ned og hyllet kongen. SÄ sa kongen: «Hva er det du Þnsker?»
17 Da sa hun til ham: «Min herre, du sverget ved Herren din Gud for din tjenerinne og sa: Sannelig, din sÞnn Salomo skal vÊre konge etter meg, og han skal sitte pÄ min trone.
18 Se nÄ! Adonja er blitt konge. Og du, min herre konge, vet ikke om det.
19 Han har ofret okser og gjĂžfe og sauer i overflod, og har innbudt alle kongens sĂžnner, presten Abjatar og Joab, Ăžverstkommanderende for hĂŠren. Men din tjener Salomo har han ikke innbudt.
20 Og du, min herre konge, hele Israel har vendt sine Þyne mot deg, for at du skal fortelle dem hvem som skal sitte pÄ min herre kongens trone etter ham.
21 Hvis ikke kan det skje, nÄr min herre kongen hviler hos sine fedre, at jeg og min sÞnn Salomo vil bli regnet som forbrytere.»
22 Og se, mens hun ennÄ snakket med kongen, kom ogsÄ profeten Natan.
23 SÄ sendte de bud til kongen og sa: «Her er profeten Natan.» Da han kom inn til kongen, bÞyde han seg ned for kongen med ansiktet mot jorden.
24 Natan sa: «Min herre konge, har du sagt: Adonja skal vÊre konge etter meg, og han skal sitte pÄ min trone?
25 For i dag har han dratt ned og ofret okser og gjĂžfe og sauer i overflod. Han har innbudt alle kongens sĂžnner, de Ăžverstkommanderende for hĂŠren og presten Abjatar. Og se! De spiser og drikker rett overfor ham. Og de sier: MĂ„ kong Adonja leve!
26 Men han har ikke innbudt meg â jeg som er din tjener â og heller ikke presten Sadok, og heller ikke Benaja, Jojadas sĂžnn, og heller ikke din tjener Salomo.
27 Er dette gjort av min herre kongen, uten at du har latt din tjener vite hvem som skulle sitte pÄ min herre kongens trone etter ham?»
28 Da svarte kong David og sa: «Kall Batseba hit til meg!» SÄ kom hun inn foran kongen, og hun ble stÄende framfor kongen.
29 Kongen sverget og sa: «SÄ sant Herren lever, Han som har forlÞst min sjel fra enhver trengsel,
30 pÄ samme mÄten som jeg sverget for deg ved Herren, Israels Gud og sa: Sannelig, din sÞnn Salomo skal vÊre konge etter meg, og han skal sitte pÄ min trone i mitt sted, slik skal jeg sannelig gjÞre pÄ denne dag.»
31 Da bÞyde Batseba seg med ansiktet mot jorden, og hun hyllet kongen og sa: «MÄ min herre kong David leve evig!»
32 Kong David sa: «Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sÞnn.» SÄ kom de fram for kongens ansikt.
33 Da sa kongen til dem: «Ta med dere tjenerne til deres herre, og la min sÞnn Salomo ri pÄ mitt eget muldyr, og ta ham med ned til Gihon!
34 Der skal presten Sadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel. BlÄs i basunen og si: Leve kong Salomo!
35 SÄ skal dere fÞlge etter ham opp hit, og han skal komme og sitte pÄ min trone, og han skal vÊre konge i mitt sted. For jeg har utnevnt ham til Ä vÊre fyrste over Israel og Juda.»
36 Benaja, Jojadas sÞnn, svarte kongen og sa: «Amen! MÄ Herren, min herre kongens Gud, stadfeste dette.
37 PÄ samme mÄten som Herren har vÊrt med min herre kongen, mÄ Han ogsÄ vÊre med Salomo og gjÞre tronen hans stÞrre enn min herre kong Davids trone.»
38 Presten Sadok, profeten Natan, Benaja, Jojadas sÞnn, keretittene og peletittene gikk sÄ ned og lot Salomo ri pÄ muldyret til kong David, og de tok ham med til Gihon.
39 SÄ tok presten Sadok oljehornet ut fra teltet og salvet Salomo. De blÄste i basunen, og alt folket sa: «Leve kong Salomo!»
40 Alt folket dro opp etter ham. Folket spilte pÄ flÞyter og frydet seg i stor glede, sÄ jorden kunne revne av lyden.
41 Adonja og alle gjestene som var sammen med ham, hÞrte dette da de var i ferd med Ä avslutte mÄltidet. Da Joab hÞrte lyden av basunen, sa han: «Hvorfor er det slikt brÄk av oppstyr i byen?»
42 Mens han ennÄ snakket, kom Jonatan, presten Abjatars sÞnn. Adonja sa til ham: «Kom inn, for du er en mektig mann, og det er vel gode nyheter du har.»
43 Da svarte Jonatan og sa til Adonja: «Nei! VÄr herre kong David har gjort Salomo til konge.
44 Kongen har sendt ham med presten Sadok, profeten Natan, Benaja, Jojadas sÞnn, keretittene og peletittene. De har latt ham ri pÄ muldyret til kongen.
45 SÄ har presten Sadok og profeten Natan salvet ham til konge i Gihon. De har dratt opp derfra med stor fryd, sÄ hele byen stÄr pÄ ende. Det er dette brÄket dere har hÞrt.
46 Kong Salomo sitter allerede pÄ konge-rikets trone.
47 Dessuten har kongens tjenere kommet for Ä velsigne vÄr herre kong David og sagt: MÄ Gud gjÞre Salomos navn bedre enn ditt navn, og mÄ Han gjÞre hans trone stÞrre enn din trone! Da bÞyde kongen seg i tilbedelse der i sengen.
48 Kongen sa ogsÄ: Lovet vÊre Herren, Israels Gud, som i dag har gitt en til Ä sitte pÄ min trone, mens jeg ser det med mine egne Þyne!»
49 Da ble de redde, alle gjestene som var sammen med Adonja. De reiste seg, og de gikk hver sin vei.
50 Adonja fryktet for Salomo. Derfor brÞt han opp, gikk av sted og grep tak i hornene pÄ alteret.
51 Det ble fortalt til Salomo og sagt: «Sannelig, Adonja frykter for kong Salomo. For se, han har grepet tak i hornene pÄ alteret og sier: MÄ kong Salomo i dag sverge for meg at han ikke vil drepe sin tjener med sverdet.»
52 Da sa Salomo: «Hvis han viser seg som en modig mann, skal ikke ett av hans hÄr falle til jorden. Men hvis det blir funnet ondskap hos ham, skal han dÞ.»
53 SÄ sendte kong Salomo noen av sted som skulle hente ham ned fra alteret. Og han kom og falt ned foran kong Salomo. Salomo sa til ham: «GÄ hjem til ditt hus!»
Kapittel 2
1 Det nĂŠrmet seg de dagene da David skulle dĂž, og han befalte sin sĂžnn Salomo og sa:
2 Jeg gÄr den veien alt pÄ jorden gÄr. Men vÊr du sterk, og vis deg som en mann!
3 Hold alt det Herren din Gud vil skal holdes, sÄ du vandrer pÄ Hans veier, holder Hans forskrifter, Hans bud, Hans dommer og Hans vitnesbyrd, slik det er skrevet i Moseloven, sÄ du kan handle klokt i alt det du gjÞr, og hvor du enn skulle gÄ,
4 for at Herren kan la sitt Ord gÄ i oppfyllelse, det Han talte om meg, da Han sa: «Hvis dine sÞnner tar seg i vare pÄ sin vei, sÄ de vandrer i sannhet for Mitt ansikt, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, da skal du aldri mangle en mann pÄ Israels trone.»
5 Dessuten vet du hva Joab, Serujas sÞnn, gjorde mot meg, og hva han gjorde med de to Þverstkommanderende for Israels hÊrer, mot Abner, Ners sÞnn, og Amasa, Jeters sÞnn, som han drepte. Han utÞste krigsblod i fredstid, og lot det komme krigsblod pÄ beltet han hadde rundt livet, og pÄ sandalene som var pÄ fÞttene hans.
6 Derfor skal du bruke din visdom, og ikke la ham fare i fred grÄhÄret ned i dÞdsriket.
7 Men vis barmhjertighet mot gileaditten Barsillais sĂžnner, og la dem vĂŠre blant dem som spiser ved ditt bord. For slik kom de meg i mĂžte da jeg flyktet for din bror Absalom.
8 Og se, du har med deg Sjimi, Geras sÞnn, benjaminitten fra Bakurim, som forbannet meg med en grusom forbannelse den dagen jeg dro til Mahanajim. Men han kom ned for Ä mÞte meg ved Jordan, og jeg sverget for ham ved Herren og sa: «Jeg skal ikke drepe deg med sverdet.»
9 Derfor skal du nÄ ikke holde ham skyldfri, for du er en vis mann og vet hva du bÞr gjÞre med ham, men send ham med blod grÄhÄret ned i dÞdsriket.
10 SĂ„ fikk David hvile hos sine fedre, og han ble begravd i Davids by.
11 Alle dagene David var konge over Israel, ble fÞrti Är. I Hebron var han konge i sju Är, og i Jerusalem var han konge i trettitre Är.
12 SÄ satte Salomo seg pÄ sin far Davids trone. KongedÞmmet hans ble kraftig grunnfestet.
13 Adonja, Haggits sÞnn, kom til Batseba, Salomos mor. Da sa hun: «Kommer du med fred?» Han sa: «Med fred.»
14 Videre sa han: «Jeg har et budskap til deg.» Hun sa: «Si det!»
15 SÄ sa han: «Du vet at kongedÞmmet var mitt, og hele Israel hadde vendt seg mot meg og ville at jeg skulle bli konge. Men kongedÞmmet ble tatt, og det ble gitt til min bror. For det ble gitt ham av Herren.
16 NÄ vil jeg bÊre fram en bÞnn til deg, og du mÄ ikke avvise meg.» Hun sa til ham: «Si det!»
17 Da sa han: «Jeg ber deg, tal til kong Salomo, for deg vil han ikke avvise. Si til ham at han skal gi meg sjunemitten Abisjag til kone.»
18 SÄ sa Batseba: «Godt, jeg skal tale med kongen for deg.»
19 Derfor gikk Batseba inn til kong Salomo for Ä tale med ham for Adonja. Kongen reiste seg for Ä mÞte henne og falt pÄ kne for henne. SÄ satte han seg pÄ tronen og fikk satt fram en trone for kongens mor. SÄ satte hun seg ved hans hÞyre hÄnd.
20 Deretter sa hun: «Jeg vil bÊre fram en liten bÞnn til deg. Du mÄ ikke avvise meg.» Kongen sa til henne: «Bare spÞr, du min mor, for jeg skal ikke avvise deg.»
21 SÄ sa hun: «La sjunemitten Abisjag bli gitt som kone til din bror Adonja.»
22 Kong Salomo svarte og sa til sin mor: «Hvorfor ber du om sjunemitten Abisjag til Adonja? Du kan da bare be om konge-dĂžmmet for ham ogsĂ„ â for han er min eldre bror â ja, bĂ„de for ham og presten Abjatar, og for Joab, Serujas sĂžnn.»
23 Deretter sverget kong Salomo ved Herren og sa: «MÄ Gud ramme meg bÄde nÄ og siden, om ikke Adonja mÄ bÞte med livet for at han har talt dette ordet!
24 Derfor, sÄ sant Herren lever, Han som har grunnfestet meg og satt meg pÄ min far Davids trone, Han som har laget et hus for meg, slik Han lovte: I dag skal Adonja dÞ!»
25 SÄ sendte kong Salomo bud ved Benaja, Jojadas sÞnn. Han slo ham ned, sÄ han dÞde.
26 Til presten Abjatar sa kongen: «Dra til Anatot, til dine egne marker, for du fortjener Ä dÞ. Men jeg skal ikke drepe deg nÄ, for du bar Herren Guds ark for min far David, og nÄr min far ble fornedret, ble du fornedret.»
27 SÄ fikk Salomo Abjatar fordrevet fra Ä vÊre prest for Herren, sÄ Herrens Ord kunne bli oppfylt, det Han talte om Elis hus i Sjilo.
28 Deretter nÄdde nyheten fram til Joab. For Joab hadde stÞttet Adonja, selv om han ikke hadde stÞttet Absalom. SÄ flyktet Joab til Herrens telt, og han grep tak i hornene pÄ alteret.
29 Dette ble fortalt til kong Salomo: «Joab har flyktet til Herrens telt. Der er han, ved alteret.» Da sendte Salomo Benaja, Jojadas sÞnn av sted, og sa: «GÄ, slÄ ham ned!»
30 SÄ gikk Benaja til Herrens telt og sa til ham: «SÄ sier kongen: Kom ut!» Han svarte: «Nei, jeg vil dÞ her.» Og Benaja gikk tilbake til kongen med beskjed og sa: «Dette sa Joab, og slik svarte han meg.»
31 Da sa kongen: «GjÞr som han har sagt, hogg ham ned og begrav ham, sÄ du kan fÄ det uskyldige blodet bort fra meg og fra min fars hus, det som Joab har utÞst.
32 SĂ„ skal Herren la hans blod komme tilbake over hans eget hode, fordi han hogg ned to menn som var mer rettferdige og bedre enn han. Han drepte dem med sverdet: Abner, Ners sĂžnn, Ăžverstkommanderende for Israels hĂŠr, og Amasa, Jeters sĂžnn, Ăžverstkommanderende for Judas hĂŠr, og selv min far David visste ikke om det.
33 Derfor skal deres blod komme tilbake over Joab og over hans etterkommere til evig tid. Men over David og hans etterkommere, over hans hus og hans trone, skal det vÊre fred fra Herren til evig tid.»
34 Benaja, Jojadas sÞnn, gikk sÄ opp og slo ham og drepte ham. Han ble begravd i sitt eget hus i Þdemarken.
35 Kongen innsatte Benaja, Jojadas sĂžnn, over hĂŠren i hans sted, og kongen innsatte presten Sadok i stedet for Abjatar.
36 SÄ sendte kongen bud og kalte Sjimi til seg. Han sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og gÄ ikke ut derfra til noe annet sted.
37 For den dagen du gÄr ut og over Kedronbekken, skal det vÊre slik: Da skal du vite for visst at du sannelig skal dÞ. Ditt blod skal komme over ditt eget hode.»
38 Sjimi sa til kongen: «Det du sier, er rett. Som min herre kongen har sagt, slik vil din tjener gjÞre.» SÄ ble Sjimi boende i Jerusalem i mange dager.
39 Etter at det hadde gĂ„tt tre Ă„r, skjedde det at to av Sjimis slaver rĂžmte til Akisj, Maâakas sĂžnn, Gats konge. De talte til Sjimi og sa: «Se, slavene dine er i Gat.»
40 SĂ„ brĂžt Sjimi opp, salte eselet sitt og dro til Akisj i Gat for Ă„ lete etter slavene sine. Sjimi dro av sted og hentet slavene sine fra Gat.
41 Det ble fortalt til Salomo at Sjimi hadde dratt fra Jerusalem til Gat, og at han hadde kommet tilbake.
42 Da sendte kongen bud og kalte Sjimi til seg, og han sa til ham: «Fikk jeg deg ikke til Ä sverge ved Herren? Jeg advarte deg og sa: Du skal vite for visst at den dagen du gÄr ut og drar til noe annet sted, skal du sannelig dÞ? Og du sa til meg: Det er rett, jeg har hÞrt dette budskapet.
43 Hvorfor har du da ikke holdt eden til Herren og befalingen jeg ga deg?»
44 Videre sa kongen til Sjimi: «Du kjenner til â noe ditt hjerte ogsĂ„ erkjenner â all den ondskap du gjorde mot min far David. Derfor skal Herren la din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.
45 Men kong Salomo skal vÊre velsignet, og Davids trone skal vÊre grunnfestet for Herrens ansikt til evig tid.»
46 SÄ ga kongen ordre til Benaja, Jojadas sÞnn, og han gikk ut og slo ham ned sÄ han dÞde. Slik ble kongedÞmmet befestet i Salomos hÄnd.
Kapittel 3
1 Salomo inngikk nÄ en overenskomst med farao, Egypts konge, og giftet seg med faraos datter. SÄ tok han henne med til Davids by inntil han var ferdig med Ä bygge sitt eget hus, Herrens hus og muren rundt Jerusalem.
2 I mellomtiden ofret folket pÄ offerhaugene, for det var ennÄ ikke bygd noe hus for Herrens navn i de dager.
3 Salomo elsket Herren, og han vandret etter forskriftene til sin far David, bortsett fra at han ofret og brente rÞkelse pÄ offerhaugene.
4 Kongen dro til Gibeon for Ä ofre der, for der var den store offerhaugen. Salomo ofret tusen brennoffer pÄ det alteret.
5 I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drÞm om natten, og Gud sa: «Be Meg! Hva skal Jeg gi deg?»
6 Salomo svarte: «Du har vist stor barmhjertighet mot Din tjener David, min far, fordi han vandret for Ditt ansikt i sannhet og i rettferdighet, og med et oppriktig hjerte sammen med Deg. Du har fortsatt Ä vise ham denne store barmhjertigheten, og Du har gitt ham en sÞnn til Ä sitte pÄ hans trone, slik det er i dag.
7 NÄ, Herre min Gud, har Du gjort Din tjener til konge i stedet for min far David. Men jeg er et lite barn, jeg vet knapt hvordan jeg skal gÄ ut eller komme inn.
8 Din tjener stÄr midt iblant Ditt folk, som Du har utvalgt, et stort folk, altfor tallrikt til Ä bli telt eller regnet.
9 Gi derfor Din tjener et lydhÞrt hjerte til Ä vÊre dommer for Ditt folk, til Ä skjelne mellom godt og ondt. For hvem er i stand til Ä vÊre dommer for dette store folket Ditt?»
10 Denne bĂžnnen var god i Herrens Ăžyne, at Salomo hadde bedt om nettopp dette.
11 SÄ sa Gud til ham: «Fordi du har bedt om dette, og ikke har bedt om et langt liv for deg selv, og ikke har bedt om rikdom til deg selv, og ikke har bedt om Ä fÄ ta livet av fiendene dine, men har bedt om forstand til Ä dÞmme pÄ en rett mÄte,
12 se, da gjÞr Jeg etter dine ord. Se, Jeg gir deg et vist og forstandig hjerte, sÄ det aldri fÞr har vÊrt noen som er din like, og heller ikke skal stÄ fram noen etter deg.
13 Jeg gir deg ogsÄ det du ikke har bedt om, bÄde rikdom og Êre, sÄ det ikke skal vÊre noen konge som deg alle dine dager.
14 SÄ hvis du vandrer pÄ Mine veier og du holder Mine lover og Mine bud, slik din far David vandret, da skal Jeg la dine dager bli mange.»
15 Da vÄknet Salomo, og sannelig, det hadde vÊrt en drÞm. Han kom til Jerusalem og sto framfor Herrens paktsark, ofret brennoffer, ofret fredsoffer og laget et gjestebud for alle tjenerne sine.
16 To kvinner som var prostituerte, kom nÄ til kongen og stilte seg foran ham.
17 Den ene kvinnen sa: «à , min herre, jeg og denne kvinnen bodde i samme hus. Og jeg fÞdte mens hun var i huset.
18 PÄ den tredje dagen etter at jeg hadde fÞdt, skjedde det at denne kvinnen ogsÄ fÞdte. Vi var der sammen. Det var ingen fremmed sammen med oss i huset, bare vi to var i huset.
19 SÞnnen til denne kvinnen dÞde om natten, fordi hun hadde ligget pÄ ham.
20 SÄ sto hun opp midt pÄ natten og tok min sÞnn fra min side, mens din tjenerinne sov, og hun la ham ved barmen sin. Sin egen dÞde sÞnn la hun ved barmen min.
21 Da jeg sto opp om morgenen for Ä amme sÞnnen min, se, da var han dÞd. Men da jeg hadde undersÞkt ham nÞyere om morgenen, se, da var det ikke min sÞnn, den jeg hadde fÞdt.»
22 Da sa den andre kvinnen: «Nei! Den som er i live, er min sÞnn, og den dÞde er din sÞnn.» Men den fÞrste kvinnen sa: «Nei! Den dÞde er din sÞnn, og den som er i live, er min sÞnn.» Slik talte de foran kongen.
23 Kongen sa: «Den ene sier: Dette er min sÞnn, den som er i live, og den dÞde er din sÞnn. Og den andre sier: Nei! Den dÞde er din sÞnn, og min sÞnn er den som er i live.»
24 SÄ sa kongen: «Kom hit med et sverd.» SÄ kom de fram for kongen med et sverd.
25 Kongen sa: «Del det levende barnet i to, og gi halvparten til den ene, og halvparten til den andre.»
26 Kvinnen som var mor til den levende sÞnnen, talte da til kongen, for hun hadde inderlig medlidenhet med sin sÞnn. Hun sa: «à , min herre, gi det levende barnet til henne, men drep ham for all del ikke!» Men den andre sa: «Verken du eller jeg skal ha ham, sÄ bare del ham!»
27 SÄ svarte kongen og sa: «Gi det levende barnet til den fÞrste kvinnen, og drep ham for all del ikke! Det er hun som er hans mor.»
28 Hele Israel fikk hÞre om dommen som kongen hadde avsagt. De fikk frykt for kongen, for de sÄ at Guds visdom var i ham sÄ han kunne dÞmme rett.
Kapittel 4
1 SĂ„ var kong Salomo konge over hele Israel.
2 Og dette var tjenestemennene hans: Asarja, Sadoks sĂžnn, var prest,
3 Elihoref og Akia, Sjisjas sĂžnner, var statsskrivere, Josjafat, Akiluds sĂžnn, var historieskriver,
4 Benaja, Jojadas sĂžnn, hadde ansvar for hĂŠren, Sadok og Abjatar var prester,
5 Asarja, Natans sĂžnn, var leder for embetsmennene, Sabud, Natans sĂžnn, var prest og kongens venn,
6 Akisjar var overhovmester, og Adoniram, Abdas sĂžnn, hadde ansvar for dem som gjorde pliktarbeid.
7 Salomo hadde tolv fogder over hele Israel, og de sÞrget for maten til kongen og hans hus. Hver av dem sÞrget for forsyninger til en mÄned i Äret.
8 Dette er navnene deres: Ben-Hur var i Efraims fjelland.
9 Ben-Deker var i Makas, Sjaâalbim, Bet-Sjemesj og Elon-Bet-Hanan.
10 Ben-Hesed var i Arubbot. Soko og hele Hefer-landet tilhĂžrte ham.
11 Ben-Abinadab var i alle Dor-omrÄdene. Han hadde Tafat, Salomos datter til kone.
12 Baâana, Akiluds sĂžnn, var i Taâanak, Megiddo og hele Bet-Sjean, som er ved siden av Saretan, nedenfor Jisreâel, fra Bet-Sjean til Abel-Mehola, helt til den andre siden av Jokmeam.
13 Ben-Geber var i Ramot i Gilead. Teltbyene til Jaâir, Manasses sĂžnn, i Gilead tilhĂžrte ham. OgsĂ„ Argob-omrĂ„det i Basan, seksti store byer med murer og portbommer av bronse, tilhĂžrte ham.
14 Akinadab, Iddos sĂžnn, var i Mahanajim.
15 Akimaâas var i Naftali. Han tok ogsĂ„ Basmat, Salomos datter, til kone.
16 Baâana, Husjais sĂžnn, var i Asjer og Alot.
17 Josjafat, Paruaks sĂžnn, var i Jissakar.
18 Sjimi, Elas sĂžnn, var i Benjamin.
19 Geber, Uris sĂžnn, var i Gilead-landet, landet som Sihon, amorittenes konge, og Og, Basans konge hadde hatt. Han var den eneste fogden i landet.
20 Juda og Israel var en mengde sÄ tallrik som sanden ved havet, og de spiste og drakk og gledet seg.
21 SĂ„ hersket Salomo over alle kongerikene fra Elven til Filisterlandet, helt til grensen mot Egypt. De kom med skatt og tjente Salomo alle hans livs dager.
22 Salomos forsyninger for en dag var tretti kor fint mel, seksti kor mel,
23 ti gjÞdde okser, tjue okser fra beite-markene og hundre sauer, i tillegg til hjorter, gaseller, dÄdyr og gjÞdde fugler.
24 For han rÄdde over hele landomrÄdet pÄ denne siden av Elven, fra Tifsah og helt til Gasa, nemlig over alle kongene pÄ denne siden av Elven. Og han hadde fred pÄ alle kanter rundt seg.
25 Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sitt vintre og under sitt fikentre, fra Dan og helt til Beâer-Sjeba, alle Salomos dager.
26 Salomo hadde staller til fĂžrti tusen hester til vognene sine, og tolv tusen hestfolk.
27 De nevnte fogdene sÞrget for mat til kong Salomo og til alle som kom til kong Salomos bord, hver fogd i sin mÄned. Det var ingenting som manglet i forsyningene deres.
28 De kom ogsÄ med bygg og halm til det stedet det skulle, til hestene og stridshestene, hver mann gjorde det han hadde ansvar for.
29 Gud ga Salomo visdom og meget god forstand og en forstand som var sÄ mangfoldig som sanden ved havets strand.
30 Slik overgikk Salomos visdom alle Ăstens barn og all visdommen i Egypt.
31 For han var visere enn alle mennesker, visere enn esrakitten Etan, Heman, Kalkol og Darda, Mahols sĂžnner. Navnet hans ble kjent blant alle folkeslagene som bodde rundt omkring.
32 Han skapte tre tusen ordsprÄk, og sangene hans var ett tusen og fem.
33 Han talte ogsÄ om trÊr, om alle fra sedertreet i Libanon til isopen som vokser ut pÄ muren. Han talte ogsÄ om dyr, fugler, kryp og fisk.
34 Fra alle folkene kom de for Ä hÞre Salomos visdom, fra alle kongene pÄ jorden som hadde hÞrt om visdommen hans.
Kapittel 5
1 Hiram, kongen i Tyrus, sendte tjenerne sine til Salomo, fordi han hadde hĂžrt at de hadde salvet ham til konge i stedet for hans far. For Hiram hadde alltid vĂŠrt en som elsket David.
2 Da sendte Salomo bud til Hiram og sa:
3 «Du vet at min far David ikke kunne byg-ge et hus for Herren sin Guds navn pÄ grunn av de krigene som ble utkjempet mot ham pÄ alle kanter, helt til Herren la hans fiender under hans fÞtter.
4 Men nÄ har Herren min Gud gitt meg ro pÄ alle kanter. Det finnes verken motstandere eller ondskap som truer.
5 Og se, jeg gjÞr nÄ kjent at jeg vil bygge et hus for Herren min Guds navn, slik Herren talte til min far David og sa: «Din sÞnn, som Jeg vil sette pÄ din trone i ditt sted, han skal bygge huset for Mitt navn.»
6 Derfor skal du nÄ befale at de hogger ned sedrer fra Libanon til meg. Slavene mine skal vÊre sammen med slavene dine, og jeg skal betale deg lÞnnen for slavene dine etter det du bestemmer. For du vet at det er ingen blant oss som er sÄ dyktige til Ä skjÊre tÞmmer som sidonierne.»
7 Da Hiram hÞrte ordene fra Salomo, ble det slik at han gledet seg stort og sa: «Lovet vÊre Herren pÄ denne dag, for Han har gitt David en vis sÞnn over dette store folket.»
8 SÄ sendte Hiram bud til Salomo og sa: «Jeg har hÞrt budskapet du sendte til meg, og jeg skal gjÞre alt du Þnsker med sedertrÊr og sypresstÞmmer.
9 Slavene mine skal fÞre alt sammen ned fra Libanon til havet. Jeg vil flÞte alt i flÄter sjÞveien til det stedet du peker ut for meg, og jeg vil ta tÞmmeret fra hverandre der. SÄ kan du ta det videre. Men du mÄ oppfylle mitt Þnske om Ä gi matvarer til mitt hus.»
10 SÄ ga Hiram sedertrÊr og sypress-tÞmmer til Salomo, sÄ mye han Þnsket.
11 Salomo ga Hiram tjue tusen kor hvete til mat for hans husfolk, og tjue kor presset olje. Dette ga Salomo til Hiram Är etter Är.
12 Herren ga Salomo visdom, slik Han hadde lovt ham. Det var fred mellom Hiram og Salomo, og de to sluttet en pakt med hverandre.
13 SÄ utpekte kong Salomo plikt-arbeidere fra hele Israel. Arbeidsstyrken var pÄ tretti tusen menn.
14 Han sendte dem til Libanon, i skift pÄ ti tusen hver mÄned. De var en mÄned i Libanon og to mÄneder hjemme. Adoniram fikk tilsyn med pliktarbeiderne.
15 Salomo hadde sytti tusen bÊrere og Ätti tusen som hogg stein i fjellene,
16 i tillegg til tre tusen tre hundre fra de Þverste av Salomos ledere, de som hadde tilsyn med alt folket som arbeidet pÄ byggverket.
17 Kongen befalte dem Ä bryte store steiner og kostbare steiner, sÄ de kunne legge hogde steiner som grunnmur for huset.
18 SÄ ble de hogget til av Salomos bygningsmenn, Hirams bygningsmenn og gebalittene. De gjorde klart bÄde tÞmmer og steiner til Ä bygge huset.
Kapittel 6
1 I det fire hundre og Ättiende Äret etter at Israels barn hadde kommet ut av landet Egypt, i det fjerde Äret Salomo var konge over Israel, i mÄneden siv, som er den andre mÄneden, skjedde det at han begynte Ä bygge huset for Herren.
2 Det huset som kong Salomo bygde for Herren, var seksti alen langt, tjue alen bredt og tretti alen hĂžyt.
3 Forhallen foran helligdommen i huset var tjue alen lang. Det svarte til bredden pÄ huset. I bredde strakte forhallen seg ti alen fra forsiden av huset.
4 PĂ„ huset laget han vinduer med faste gitterrammer.
5 Mot veggen til huset bygde han rom hele veien rundt, mot veggene pÄ huset, helt rundt helligdommen og Ordets helligdom. Slik laget han siderom helt rundt.
6 Det laveste rommet var fem alen bredt, det midtre var seks alen bredt, og det tredje var sju alen bredt. For han hadde laget smale kanter rundt pÄ utsiden av huset, slik at stÞttebjelkene ikke skulle festes i selve veggene pÄ huset.
7 Da huset ble bygd, ble det bygd med hele steiner som var gjort ferdige i steinbruddet, slik at det verken ble hĂžrt hammer eller meisel eller noe annet jernredskap i huset mens det ble bygd.
8 Inngangen til den midtre etasjen var pÄ den hÞyre siden av huset. De gikk opp en trapp til den midtre etasjen, og fra den midtre til den tredje.
9 Slik bygde han huset og gjorde det ferdig, og han kledde huset med bjelker og planker av sedertre.
10 Han bygde siderom rundt mot hele huset, hver av dem var fem alen hĂžye. De ble festet til huset med bjelker av sedertre.
11 SĂ„ kom Herrens Ord til Salomo, og det lĂžd slik:
12 «NÄr det gjelder dette huset du bygger: Hvis du vandrer etter Mine lover, fullbyrder Mine dommer, holder alle Mine bud sÄ du vandrer etter dem, da skal Jeg oppfylle Mitt Ord for deg, det Jeg talte til din far David.
13 Jeg skal bo midt iblant Israels barn, og Jeg skal ikke svikte Mitt folk Israel.»
14 Slik bygde Salomo huset og fullfĂžrte det.
15 Han bygde de innvendige veggene i huset med planker av sedertre. Fra gulvet i huset og opp til takbjelkene kledde han innsiden med tre. Og han dekket gulvet i huset med planker av sypresstre.
16 SĂ„ bygde han det tjue alen store rommet bakerst i huset, fra gulvet til takbjelkene, med sederplanker. Han bygde det inne i huset, som Ordets helligdom, som Det Aller Helligste.
17 Foran dette var helligdommen i huset fĂžrti alen lang.
18 PÄ innsiden av huset var det sedertre, utsmykket med utskÄrne blomster-knopper og utsprungne blomster. Alt var av sedertre. Det var ingen stein Ä se.
19 Han laget i stand Ordets helligdom inne i huset, for Herrens paktsark skulle stÄ der.
20 Ordets helligdom var tjue alen lang, tjue alen bred, og tjue alen hÞy. Han kledde den med rent gull, og kledde ogsÄ alteret helt med sedertre.
21 SÄ kledde Salomo innsiden av huset med rent gull. Med gullkjeder stengte han foran Ordets helligdom, og dekket ogsÄ den med gull.
22 Hele huset kledde han med gull, helt til han var ferdig med hele huset. OgsÄ hele alteret som sto foran Ordets helligdom, kledde han med gull.
23 Inne i Ordets helligdom laget han to kjeruber av oliventre, hver av dem var ti alen hĂžy.
24 Den ene vingen pÄ kjeruben var fem alen, og den andre vingen pÄ kjeruben var fem alen. Det var ti alen fra den ene vingespissen til den andre.
25 Den andre kjeruben var ogsÄ ti alen. Begge kjerubene var like av stÞrrelse og skikkelse.
26 HÞyden pÄ den ene kjeruben var ti alen, og det var ogsÄ den andre kjeruben.
27 SÄ satte han kjerubene midt inne i den indre helligdommen. De strakk ut vingene pÄ kjerubene, slik at vingen til den ene berÞrte den ene veggen, og vingen til den andre kjeruben berÞrte den andre veggen. Midt i rommet berÞrte vingene deres hverandre.
28 Han kledde ogsÄ kjerubene med gull.
29 SÄ laget han utskjÊringer pÄ veggene i hele huset, bÄde i den indre og den ytre helligdommen. Det var utskÄrne bilder av kjeruber, palmetrÊr og utsprungne blomster.
30 Gulvet i huset dekket han med gull, bÄde i den indre og den ytre helligdommen.
31 For inngangen til Ordets helligdom laget han dĂžrer av oliventre. DĂžrterskelen og dĂžr stolpene utgjorde en femtedel av veggen.
32 PĂ„ de to dĂžrene av oliventre skar han ut bilder av kjeruber, palmetrĂŠr og utsprungne blomster, og kledde dem med gull. Han dekket kjerubene og palmetrĂŠrne med gull.
33 Som dÞr for selve templet laget han ogsÄ dÞrstolper av oliventre, som utgjorde en fjerdedel av veggen.
34 De to dĂžrene var av sypresstre. To dĂžrblader utgjorde en foldedĂžr, og to dĂžrblader utgjorde den andre foldedĂžren.
35 SÄ skar han ut kjeruber, palmetrÊr og utsprungne blomster pÄ dem, og dekket dem med gull, lagt jevnt utover utskjÊringene.
36 Han bygde den indre forgÄrden med tre rader hogd stein og en rad med seder-bjelker.
37 I det fjerde Äret ble grunnvollen lagt til Herrens hus, i mÄneden siv.
38 I det ellevte Äret, i mÄneden bul, som er den Ättende mÄneden, var huset ferdig med alle delene som hÞrte til, og slik alt var blitt bestemt om det. Han brukte altsÄ sju Är pÄ Ä bygge det.
Kapittel 7
1 Men Salomo brukte tretten Är pÄ Ä bygge sitt eget hus. Da hadde han fullfÞrt hele huset sitt.
2 Han bygde ogsÄ skoghuset i Libanon. Det var hundre alen langt, femti alen bredt og tretti alen hÞyt, med fire rader med sÞyler av sedertre, og bjelker av sedertre oppÄ sÞylene.
3 Det var kledd med sedertre over bjelkene, som hvilte pÄ fÞrtifem sÞyler, femten i hver rad.
4 Det var vinduer med faste rammer i tre rader, og vinduene var laget rett overfor hverandre i tre rekker.
5 Alle dĂžrene og dĂžrstolpene hadde firkantede rammer. Vinduene var laget rett overfor hverandre i tre rekker.
6 Han laget ogsÄ sÞylehallen. Den var femti alen lang og tretti alen bred. Foran dem var det en sÞylegang med sÞyler, og foran disse var det en trappeoppgang.
7 SĂ„ laget han en hall til tronen, domshallen, hvor han kunne dĂžmme. Den var kledd med sedertre fra gulv til tak.
8 Huset der han bodde, hadde enda en forgÄrd innenfor hallen, laget av samme slags hÄndverk. Et hus som var likt denne hallen, laget Salomo ogsÄ til faraos datter, henne som han hadde tatt til kone.
9 Alt dette var av kostbare steiner, skÄret til etter bestemte mÄl, passet til med sager bÄde innvendig og utvendig, helt fra grunnmuren og opp til murkanten, og pÄ samme mÄten pÄ utsiden av den store forgÄrden.
10 Grunnmuren var av kostbare steiner, store steiner. Noen av dem var ti alen og noen Ätte alen.
11 Over den var det kostbare steiner, hogd etter bestemte mÄl, og sedertre.
12 Den store forgÄrden var omsluttet av tre rader med hogde steiner og en rad med bjelker av sedertre, slik det ogsÄ var rundt den indre forgÄrden til Herrens hus og forgÄrden til huset.
13 Kong Salomo sendte bud og hentet Hir-am fra Tyrus.
14 Han var sĂžnn av en enke fra Naftalis stamme, og hans far var en mann fra Tyrus, en bronsesmed. Han var fylt med visdom, forstand og kunnskap til Ă„ arbeide med all slags bronsearbeid. SĂ„ kom han til kong Salomo og gjorde alt arbeidet hans.
15 Han stÞpte to sÞyler av bronse. Hver av dem var atten alen hÞy, og en snor pÄ tolv alen mÄlte omkretsen pÄ hver av dem.
16 SÄ laget han to sÞylehoder av stÞpt bronse, til Ä sette pÄ toppen av sÞylene. HÞyden pÄ det ene sÞylehodet var fem alen, og hÞyden pÄ det andre sÞylehodet var fem alen.
17 Det var laget et flettverk med kranser av kjeder til sÞylehodene som sto pÄ top-pen av sÞylene. Det var sju kjeder til det ene sÞylehodet, og sju til det andre sÞyle-hodet.
18 Slik fikk han laget sÞylene og to rader med granatepler over flettverket helt rundt, for Ä dekke sÞylehodene som var pÄ toppen. Slik gjorde han ogsÄ med det andre sÞylehodet.
19 SÞylehodene som var pÄ toppen av sÞy lene i forhallen, var formet som liljer pÄ fire alen.
20 SÞylehodene pÄ de to sÞylene hadde ogsÄ granatepler Þverst, ved den ovale overflaten som var ved siden av flettverket. PÄ hvert sÞylehode var det to hundre slike granat-epler i rader hele veien rundt.
21 SÄ reiste han sÞylene ved forhallen til templet. Han satte opp sÞylen pÄ hÞyre side og kalte den med navnet Jakin, og han satte opp sÞylen pÄ venstre side og kalte den med navnet Boas.
22 Toppen av sĂžylene var utformet som liljer. Slik ble arbeidet med sĂžylene fullfĂžrt.
23 Havet laget han av stÞpt bronse. Det var ti alen fra den ene kanten til den andre. Det var helt rundt. HÞyden pÄ det var fem alen, og en snor pÄ tretti alen mÄlte omkretsen pÄ det.
24 Under kanten var det kunstferdige blomsterknopper helt rundt, ti for hver alen, helt rundt havet. De kunstferdige blomsterknoppene var stĂžpt i to rader da det ble stĂžpt.
25 Det sto pÄ tolv okser. Tre vendte ansiktet mot nord, tre vendte ansiktet mot vest, tre vendte ansiktet mot sÞr, og tre vendte ansiktet mot Þst. Havet hvilte pÄ dem, og bakkroppen pÄ dem vendte innover.
26 Det var en hÄndsbredd tykt. Kanten var utformet som kanten pÄ et beger, som en lilje i blomst. Det rommet to tusen bat.
27 Han laget ogsÄ ti vognstativer av bronse. Hver vogn var fire alen lang, fire alen bred og tre alen hÞy.
28 Slik var utformingen av vognstativene: De hadde bord, og bordene var mellom rammene.
29 PĂ„ bordene som var mellom rammene, var det lĂžver, okser og kjeruber. PĂ„ toppen av rammene var det en forhĂžyning. Nedenfor lĂžvene og oksene var det kranser av flettet arbeid.
30 Hver vogn hadde fire bronsehjul og akslinger av bronse, og de fire fĂžttene hadde bĂŠrestĂžtter. Under karet var det stĂžtter av stĂžpt bronse ved siden av hver krans.
31 à pningen pÄ det inne i kransen pÄ toppen var en alen i diameter. à pningen var rund, formet som en forhÞyning, en og en halv alen i utvendig diameter. PÄ Äpningen var det ogsÄ inngraveringer, men bordene var firkantede, ikke runde.
32 Under bordene satt de fire hjulene, og akslingene til hjulene var festet til vognen. HÞyden pÄ et hjul var en og en halv alen.
33 Utformingen av hjulene var som utformingen av vognhjul. Boltene til akslingene, felgene, eikene og navene var alle av stĂžpt bronse.
34 Det var fire stĂžtter i de fire hjĂžrnene av hver vogn. StĂžttene var en del av selve vognstativet.
35 PÄ toppen av vognen, i en hÞyde av en og en halv alen, var den fullstendig rund. Og pÄ toppen av vognen var kantene og bordene stÞpt sammen.
36 PÄ platene som ble brukt til kanter, og pÄ bordene inngraverte han kjeruber, lÞver og palmetrÊr, der det var ledig plass pÄ hver av dem. Og det var kranser helt rundt.
37 Slik laget han de ti vognstativene. Alle var stÞpt pÄ samme mÄte, etter samme mÄl og samme form.
38 SĂ„ laget han ti kar av bronse. Hvert kar rommet fĂžrti bat, og hvert kar var fire alen. PĂ„ hver av de ti vognene var det et kar.
39 Han satte fem vognstativer pÄ den hÞyre siden av huset, og fem pÄ den venstre siden av huset. Han satte havet pÄ den hÞyre siden av huset, mot sÞrÞst.
40 Hiram laget karene, ildskuffene og skÄlene. SÄ avsluttet Hiram alt det arbeidet han skulle gjÞre for kong Salomo, til Herrens hus:
41 de to sÞylene, de to skÄlformede sÞylehodene som var pÄ toppen av de to sÞylene, de to flettverkene som dekket de to skÄlformede sÞylehodene pÄ toppen av sÞylene,
42 fire hundre granatepler til de to flettverkene â to rader med granatepler til hvert flettverk, til Ă„ dekke de to skĂ„lformede sĂžyle-hodene pĂ„ toppen av sĂžylene⯠?â
43 de ti vognstativene og ti kar pÄ vognene,
44 havet, de tolv oksene under havet,
45 karene, ildskuffene og skÄlene. Alle disse gjenstandene som Hiram laget for kong Salomo til Herrens hus, var av blankpolert bronse.
46 PĂ„ sletten ved Jordan var det kongen fikk stĂžpt dem i leirformer, mellom Sukkot og Saretan.
47 Salomo veide ikke noen av disse gjenstandene, for de var sÄ mange. Vekten av bronsen ble ikke fastslÄtt.
48 Slik fikk Salomo laget hele innredningen til Herrens hus: gullalteret, gullbordet hvor skuebrĂždene skulle ligge,
49 lysestakene av rent gull, fem pÄ hÞyre side og fem pÄ venstre side foran Ordets helligdom, med blomstene og lampene og vekesaksene av gull,
50 bollene, saksene, skÄlene, karene og ildpannene av rent gull og festene av gull, bÄde dem til dÞrene til den indre helligdommen, Det Aller Helligste, og dem til dÞrene for hele tempelhuset.
51 SĂ„ ble det avsluttet, alt arbeidet som kong Salomo hadde gjort for Herrens hus. Salomo kom med alle de hellige gavene fra hans far David: sĂžlvet og gullet og redskapene. Han la det alt i skattkamrene til Herrens hus.
Kapittel 8
1 Salomo samlet de eldste i Israel og alle overhodene for stammene, de Þverste fedrene for Israels barn, hos kong Salomo i Jerusalem, sÄ de kunne fÞre Herrens paktsark opp fra Davids by, som er Sion.
2 Derfor samlet alle Israels menn seg hos kong Salomo under hÞytiden i mÄneden etanim, som er den sjuende mÄneden.
3 Slik kom alle de eldste i Israel, og prestene lĂžftet opp arken.
4 SĂ„ fĂžrte de opp Herrens ark, Ă penba-rings-teltet og alt det hellige utstyret som var i teltet. Prestene og levittene fĂžrte alt opp.
5 OgsÄ kong Salomo og hele Israels forsamling som var samlet hos ham, ble stÄende sammen med ham framfor arken. De ofret sauer og okser i en slik mengde at de verken kunne telles eller regnes.
6 SÄ fÞrte prestene Herrens paktsark inn pÄ sin plass, inn i Ordets helligdom i huset, inn i Det Aller Helligste, under vingene til kjerubene.
7 For kjerubene bredte de to vingene sine ut over stedet der arken sto, og kjerubene skygget over bÄde arken og stengene som hÞrte til.
8 Stengene var sÄ lange at endene pÄ stengene kunne sees fra Det Hellige, foran Ordets helligdom. Men de kunne ikke sees fra utsiden. Og de er der til denne dag.
9 I arken var det ikke noe foruten de to steintavlene som Moses hadde lagt ned der ved Horeb, da Herren sluttet en pakt med Israels barn, da de dro ut av landet Egypt.
10 Da prestene kom ut fra Det Hellige, skjedde det: Skyen fylte Herrens hus,
11 slik at prestene ikke kunne fortsette Ä gjÞre tjeneste pÄ grunn av skyen. For Herrens herlighet fylte Herrens hus.
12 SÄ talte Salomo: «Herren har sagt at Han vil bo i den mÞrke skyen.
13 Sannelig, jeg har bygd et opphÞyet hus for Deg, og et sted der Du kan bo til evig tid.»
14 Deretter snudde kongen seg og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.
15 Han sa: «Lovet vÊre Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og som har oppfylt det med sin hÄnd og sagt:
16 «Fra den dagen Jeg fÞrte Mitt folk Israel ut av Egypt, har Jeg ikke utvalgt noen by fra noen stamme av Israel hvor det skulle bygges et hus sÄ Mitt navn skulle vÊre der. Men Jeg utvalgte David til Ä stÄ over Mitt folk Israel.»
17 Det lÄ pÄ min far Davids hjerte Ä bygge et hus for Herren, Israels Guds navn.
18 Men Herren sa til min far David: «Fordi det lÄ pÄ ditt hjerte Ä bygge et hus for Mitt navn, sÄ gjorde du det gode ved dette at det fikk ligge deg pÄ hjertet.
19 Likevel skal ikke du bygge huset, men din sÞnn som skal komme fra ditt eget liv, han skal bygge huset for Mitt navn.»
20 SÄ har Herren oppfylt sitt ord, det Han talte. For jeg har trÄdt i min far Davids sted og sitter nÄ pÄ Israels trone, slik Herren har sagt. Jeg har bygd huset for Herren Israels Guds navn.
21 Der har jeg laget et sted for arken. I den ligger Herrens pakt, den Han sluttet med vÄre fedre da Han fÞrte dem ut av landet Egypt.»
22 SĂ„ sto Salomo fram foran Herrens alter framfor hele Israels forsamling. Han rakte hendene sine ut mot himmelen,
23 og han sa: «Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som Du, verken i Himmelen der oppe eller pÄ jorden her nede, Du som holder Din pakt og fastholder Ä vise barmhjertighet mot Dine tjenere som vandrer for Ditt ansikt av hele sitt hjerte.
24 Du har holdt det Du lovte Din tjener David, min far. Du har bÄde talt med Din munn og oppfylt det med Din hÄnd, slik det er i dag.
25 Derfor, Herre, Israels Gud, mÄ Du nÄ holde det Du lovte Din tjener David, min far, da Du sa: «Du skal aldri mangle en mann til Ä sitte for Mitt ansikt pÄ Israels trone, sÄ sant dine sÞnner tar seg i vare pÄ sin vei, sÄ de vandrer for Mitt ansikt, slik du har vandret for Mitt ansikt.»
26 NĂ„ ber jeg, Israels Gud, la Dine ord bli stadfestet som sanne, de ordene Du har talt til Din tjener David, min far.
27 Men kan Gud i sannhet bo pÄ jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme Deg. Hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
28 Men vend Ditt ansikt til Din tjeners bÞnnerop og bÞnn om nÄde, Herre min Gud, og lytt til ropet og bÞnnen som Din tjener ber for Ditt ansikt i dag:
29 La Dine Þyne vÊre Äpne mot dette huset natt og dag, mot dette stedet som Du talte om og sa: «Mitt navn skal vÊre der». HÞr den bÞnnen Din tjener ber, vendt mot dette stedet.
30 MÄ Du hÞre bÞnnen om nÄde fra Din tjener og fra Ditt folk Israel nÄr de ber, vendt mot dette stedet. PÄ det stedet der Du bor, i Himmelen, mÄ Du hÞre og tilgi!
31 NÄr noen synder mot sin neste og blir tvunget til Ä avlegge ed, og han kommer for Ä avlegge ed framfor Ditt alter i dette huset,
32 da mÄ Du hÞre i Himmelen! Du mÄ gjÞre Din gjerning og dÞmme Dine tjenere. DÞm den ugudelige som ugudelig, sÄ Du lar hans ferd komme over hans eget hode, og rettferdiggjÞr den rettferdige, sÄ Du gir ham igjen etter hans rettferdighet.
33 NÄr Ditt folk Israel lider nederlag for fienden, fordi de har syndet mot Deg, og nÄr de sÄ vender om til Deg og bekjenner Ditt navn og bÞnnfaller Deg om nÄde i dette huset,
34 da mÄ Du hÞre i Himmelen! Tilgi Ditt folk Israels synd, og fÞr dem tilbake til det landet Du ga deres fedre.
35 NÄr himmelen er lukket, sÄ det ikke kommer regn, fordi de har syndet mot Deg, og de ber, vendt mot dette stedet, og bekjenner Ditt navn og vender om fra sin synd fordi Du ydmyker dem,
36 da mÄ Du hÞre det i Himmelen! Tilgi Dine tjeneres og Ditt folk Israels synd, sÄ Du kan lÊre dem den gode veien de skal vandre. Send regn over Ditt land, som Du har gitt Ditt folk som arv.
37 NÄr det kommer hungersnÞd i landet, pest eller kornbrann eller meldugg eller gresshopper eller gnagere, og nÄr fienden deres beleirer dem i landet rundt deres byer, og hvilken pest eller hvilken sykdom som mÄtte komme,
38 nÄr det da blir bÄret fram bÞnnerop eller bÞnn om nÄde av et eller annet menneske, eller av hele Ditt folk Israel, nÄr hver enkelt kjenner nÞden i sitt eget hjerte og rekker sine hender ut mot dette huset,
39 da mĂ„ Du hĂžre i Himmelen, pĂ„ stedet der Du bor. Tilgi, gjĂžr Din gjerning og gi enhver etter alle hans veier, fordi Du kjenner hans hjerte â for Du alene kjenner alle menneskebarns hjerter â
40 sÄ de frykter Deg alle sine levedager i det landet Du har gitt vÄre fedre.
41 OgsĂ„ en fremmed, en som ikke er av Ditt folk Israel, men har kommet fra et land langt borte for Ditt navns skyld â
42 for de vil fĂ„ hĂžre om Ditt store navn, om Din sterke hĂ„nd og om Din utrakte arm â nĂ„r en slik kommer og ber, vendt mot dette huset,
43 da mÄ Du hÞre i Himmelen, pÄ stedet der Du bor. GjÞr etter alt det den fremmede roper til Deg om, sÄ alle folk pÄ jorden kan fÄ lÊre Ä kjenne Ditt navn og frykte Deg, pÄ samme mÄten som Ditt folk Israel, og sÄ de kan forstÄ at dette huset som jeg har bygd, er kalt ved Ditt navn.
44 NÄr Ditt folk gÄr ut til strid mot fienden, pÄ den veien Du sender dem, og nÄr de ber til Herren, vendt mot den byen Du har utvalgt og det huset jeg har bygd for Ditt navn,
45 da mÄ Du hÞre deres bÞnnerop og deres bÞnn om nÄde i Himmelen! Hjelp dem til sin rett!
46 NĂ„r de synder mot Deg â for det er ikke noe menneske som ikke synder â og Du blir vred pĂ„ dem og overgir dem til fienden, og de tar dem til fange og fĂžrer dem bort til fiendens land, bĂ„de fjernt og nĂŠrt,
47 men nÄr de i det landet der de er bortfÞrt, tar det til hjertet og omvender seg, og ber Deg om nÄde i landet til dem som bortfÞrte dem, og sier: «Vi har syndet og gjort misgjerning, vi har gjort det onde»,
48 nÄr de da vender om til Deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel, i landet som tilhÞrer deres fiender, dem som bortfÞrte dem, og de ber til Deg, vendt mot det landet Du ga deres fedre og mot byen Du har utvalgt og huset som jeg har bygd for Ditt navn,
49 sÄ mÄ Du hÞre deres bÞnnerop og bÞnn om nÄde i Himmelen, pÄ stedet der Du bor. Hjelp dem til sin rett!
50 Tilgi Ditt folk som har syndet mot Deg, og tilgi alle deres overtredelser som de har gjort mot Deg. Vis dem medynk blant dem som bortfÞrte dem, sÄ de kan ha medynk med dem.
51 For de er Ditt folk og Din arv, som Du fĂžrte ut av Egypt, rett ut av jernovnen,
52 sÄ Dine Þyne kan vÊre Äpne for Din tjeners bÞnn om nÄde og bÞnnen om nÄde fra Ditt folk Israel, sÄ Du lytter til dem hver gang de pÄkaller Deg.
53 For Du skilte dem ut fra alle folk pÄ jorden, sÄ de skal vÊre Din arv, slik Du talte ved Din tjener Moses da Du fÞrte vÄre fedre ut av Egypt, Du, Herren Gud.»
54 Da Salomo var ferdig med Ä bÊre fram hele dette bÞnneropet og denne bÞnnen til Herren om nÄde, skjedde det at han sto opp fra stedet foran Herrens alter, der han hadde ligget pÄ kne med hendene utrakt mot himmelen.
55 SĂ„ stilte han seg fram og velsignet hele Israels forsamling med hĂžy rĂžst og sa:
56 «Lovet vÊre Herren, som har gitt sitt folk Israel hvile, etter alt Han har sagt. Ikke ett ord er blitt til intet av hele det gode lÞftet som Han ga ved sin tjener Moses.
57 MÄ Herren vÄr Gud vÊre med oss, slik Han var med vÄre fedre. MÄ Han aldri forlate oss eller forkaste oss!
58 MÄ Han vende vÄre hjerter til seg, sÄ vi vandrer pÄ alle Hans veier og holder Hans bud og Hans lover og Hans dommer, slik Han befalte vÄre fedre.
59 MÄ disse mine ord, som jeg har bÄret fram i min bÞnn om nÄde for Herrens ansikt, vÊre nÊr hos Herren vÄr Gud dag og natt, sÄ Han kan dÞmme rett for sin tjener og dÞmme rett for sitt folk Israel, slik det er nÞdvendig hver dag,
60 for at alle folk pÄ jorden kan kjenne at Herren er Gud, Han og ingen annen.
61 La derfor deres hjerte vÊre helt med Herren vÄr Gud, sÄ dere vandrer etter Hans lover og holder Hans bud, slik dere gjÞr i dag.»
62 Kongen og hele Israel sammen med ham ofret deretter slaktoffer for Herrens ansikt.
63 Salomo ofret fredsoffer som offer for Herren: tjueto tusen okser og hundre og tjue tusen sauer. Slik innviet kongen og alle Israels barn Herrens hus.
64 Samme dag helliget kongen den midtre delen av forgÄrden foran Herrens hus. For der ofret han brennofferet, grÞdeofferet og fettet fra fredsofrene, fordi bronsealteret som sto for Herrens ansikt, var for lite til Ä romme brennofferet, grÞdeofferet og fettet fra fredsofrene.
65 PÄ den tiden holdt Salomo fest, og hele Israel var sammen med ham. Det var en stor forsamling av mennesker som var samlet helt fra Lebo-Hamat til Egypterbekken. De var for Herren vÄr Guds ansikt i sju dager og sju dager til, fjorten dager.
66 PÄ den Ättende dagen sendte han folket av sted. De velsignet kongen og gikk hjem til teltene sine, lykkelige og glade i hjertet over alt det gode som Herren hadde gjort for sin tjener David og for sitt folk Israel.
Kapittel 9
1 Da Salomo var ferdig med Ă„ bygge Herrens hus og kongens hus og alt det Salomo Ăžnsket Ă„ gjĂžre, skjedde det:
2 Herren viste seg for Salomo den andre gangen, slik Han hadde vist seg for ham i Gibeon.
3 Herren sa til ham: «Jeg har hÞrt ditt bÞnnerop og din bÞnn om nÄde, som du har bÄret fram for Mitt ansikt. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, for Ä la Mitt navn bo der til evig tid, og Mine Þyne og Mitt hjerte skal vÊre der alle dager.
4 Hvis du vandrer for Mitt ansikt, slik din far David vandret, med et helt og oppriktig hjerte, sÄ du gjÞr etter alt det Jeg har befalt deg, og hvis du fÞlger Mine lover og Mine dommer,
5 da skal Jeg grunnfeste tronen for ditt kongedÞmme over Israel til evig tid, slik Jeg lovte din far David da Jeg sa: «Du skal aldri mangle noen mann pÄ Israels trone.»
6 Men hvis dere eller deres sÞnner skulle vende dere bort fra Ä fÞlge Meg, og ikke holder Mine bud og Mine lover som Jeg har lagt fram for dere, men gÄr og dyrker andre guder og tilber dem,
7 da skal Jeg utrydde Israel fra det landet Jeg har gitt dem. Dette huset som Jeg har helliget for Mitt navn, skal Jeg kaste bort fra Mitt ansikt. Israel skal bli et ordtak og et skjellsord blant alle folk.
8 Dette huset er blitt opphÞyet, men hver den som gÄr forbi det skal bli forundret over det og skal spotte og si: «Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?»
9 Da skal de svare: «Fordi de forlot Herren sin Gud, Han som fÞrte deres fedre ut av landet Egypt, og fordi de har holdt seg til andre guder og tilbedt dem og dyrket dem. Derfor har Herren fÞrt all denne ulykken over dem.»
10 Da det hadde gÄtt tjue Är, og Salomo hadde bygd ferdig de to husene, Herrens hus og kongens hus, skjedde det
11 at kong Salomo ga tjue byer i Galilea-landet til Hiram, kongen av Tyrus, han som hadde forsynt Salomo med seder, sypress og gull, sÄ mye han ville ha.
12 Da kom Hiram fra Tyrus for Ä se pÄ byene som Salomo hadde gitt ham. Men han likte dem ikke.
13 SÄ sa han: «Hva slags byer er disse du har gitt meg, min bror?» Han kalte dem Kabul-landet, som de heter til denne dag.
14 SĂ„ sendte Hiram hundre og tjue talenter gull til kongen.
15 Dette er beretningen om de pliktarbeiderne som kong Salomo kalte sammen for Ă„ bygge Herrens hus, hans eget hus og Millo, muren rundt Jerusalem, Hasor, Megiddo og Geser.
16 Farao, Egypts konge, hadde nemlig dratt opp og inntatt Geser. Han hadde satt fyr pÄ den og brent den, han hadde drept kanaa-neerne som bodde i byen, og han hadde gitt den som medgift til sin datter, Salomos kone.
17 Men Salomo bygde Geser opp igjen, ogsÄ Nedre Bet-Horon,
18 Baâalat og Tamar i Ăždemarken, i landet,
19 alle byene som Salomo hadde til lager, byer for stridsvognene hans og byer for hestfolket hans og alt det Salomo Ăžnsket Ă„ bygge i Jerusalem, i Libanon og i hele landet han hersket over.
20 Det var slik at Salomo kalte sammen pliktarbeidere fra folket som var blitt igjen av amorittene, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene, folk som ikke var av Israels barn,
21 det vil si, etterkommere av dem som var igjen i landet, slike som Israels barn ikke hadde klart Ă„ utslette fullstendig. Slik har det vĂŠrt til denne dag.
22 Men Salomo gjorde ingen av Israels barn til slave, fordi de var stridsmenn og hans tjenere. De var fĂžrere hos ham, hoffmenn, befalingsmenn for vognene og hestfolket hans.
23 Andre var ledere for tjenestemennene som var satt over arbeidet hos Salomo. De var fem hundre og femti som hersket over folket som gjorde arbeidet.
24 Men faraos datter flyttet fra Davids by og dro opp til huset sitt, det Salomo hadde bygd for henne. Etter det bygde han Millo.
25 Tre ganger i Äret bar Salomo fram brennoffer og fredsoffer pÄ alteret han hadde bygd for Herren, og han brente rÞkelse sammen med dem som sto for Herrens ansikt. Slik gjorde han huset ferdig.
26 Kong Salomo bygde ogsÄ en skipsflÄte i Esjon-Geber, som ligger i nÊrheten av Eilat, ved stranden mot RÞdehavet, i Edomlandet.
27 SÄ sendte Hiram tjenerne sine med flÄten, sjÞmenn som var kjent med havet, for Ä arbeide sammen med Salomos tjenere.
28 De reiste til Ofir og skaffet seg fire hundre og tjue talenter gull derfra, og de tok det med til kong Salomo.
Kapittel 10
1 Da dronningen av Saba hÞrte gjet-ordet om Salomo, som skyltes Herrens navn, kom hun for Ä sette ham pÄ prÞve med vanskelige spÞrsmÄl.
2 Hun kom til Jerusalem med et meget stort fÞlge, med kameler som bar krydder, store mengder gull og edelsteiner. Da hun kom til Salomo, talte hun med ham om alt som lÄ henne pÄ hjertet.
3 SÄ svarte Salomo pÄ alle spÞrsmÄlene hennes. Det var ingenting som var sÄ vanskelig for kongen at han ikke kunne forklare det for henne.
4 Da dronningen av Saba hadde sett all Salomos visdom, huset han hadde bygd,
5 maten pÄ hans bord, hvordan tjenerne satt, hvordan kelnerne hans vartet opp og hvordan de gikk kledd, munn-skjenkene hans og den oppgangen han brukte nÄr han gikk opp til Herrens hus, var det som om hun mistet pusten.
6 Da sa hun til kongen: «SÄ var det sant det ordet jeg hÞrte i mitt eget land om dine ordsprÄk og om din visdom.
7 Men jeg trodde ikke pÄ disse ordene fÞr jeg kom og fikk se det med mine egne Þyne. Og sannelig, ikke engang halvparten er blitt meg fortalt. Visdommen og rikdommen din overgÄr gjetordet jeg har hÞrt.
8 Lykkelige er dine menn, og lykkelige er disse tjenerne dine, som alltid fÄr stÄ hos deg og hÞre din visdom!
9 Lovet vÊre Herren din Gud, som hadde velbehag i deg og satte deg pÄ Israels trone. Fordi Herren elsker Israel til evig tid, derfor gjorde Han deg til konge, for Ä hÄndheve rett og rettferdighet.»
10 SĂ„ ga hun kongen hundre og tjue talenter gull, en stor mengde krydder og edelsteiner. Aldri mer kom det inn en slik overflod av krydder som den dronningen av Saba ga til kong Salomo.
11 OgsÄ skipene til Hiram, som kom med gull fra Ofir, hadde med seg store mengder sandeltre og edelsteiner fra Ofir.
12 Kongen laget trapper av sandeltre til Herrens hus og til kongens hus. Han laget ogsÄ lyrer og harper til sangerne. Aldri mer kom det inn sÄ mye sandeltre, og noe lignende har heller ikke vÊrt sett helt til denne dag.
13 Kong Salomo ga dronningen av Saba alt det hun Ăžnsket seg, hva hun enn ba om. Det kom i tillegg til det Salomo hadde gitt henne etter skikken for kongelig gavmildhet. SĂ„ vendte hun tilbake og dro til sitt eget land, hun og tjenerne hennes.
14 Vekten av det gullet som kom inn til Salomo hvert Är, var seks hundre og sekstiseks talenter gull,
15 i tillegg til det som kom fra de reisende kjĂžpmennene, fra handelsmennenes inntekt, fra alle kongene i Arabia og fra stattholderne i landet.
16 Kong Salomo laget to hundre store skjold av hamret gull. Det gikk med seks hundre sekel gull til hvert skjold.
17 Han laget ogsÄ tre hundre skjold av hamret gull, der det gikk med tre miner gull til hvert skjold. Kongen satte dem i skoghuset i Libanon.
18 Dessuten laget kongen en stor trone av elfenbein og kledde den med rent gull.
19 Tronen hadde seks trinn, og den Þverste delen av tronen var rund pÄ baksiden. Det var armlener pÄ begge sider av setet, og det sto to lÞver ved siden av armlenene.
20 Det sto ogsÄ tolv lÞver der, en pÄ hver side av de seks trinnene. Aldri hadde noe slikt vÊrt laget for noe annet kongedÞmme.
21 Alle drikkebegrene til kong Salomo var av gull, og alle karene i skoghuset i Libanon var av rent gull. Ikke ett av dem var av sĂžlv, for det ble ikke regnet for noe i kong Salomos dager.
22 For kongen hadde Tarsisskip pÄ havet sammen med flÄten til Hiram. En gang hvert tredje Är kom Tarsisskipene inn med gull, sÞlv, elfenbein, aper og pÄfugler.
23 Slik overgikk kong Salomo alle kongene pÄ jorden i rikdom og visdom.
24 Hele verden sĂžkte til Salomo for Ă„ hĂžre hans visdom, som Gud hadde lagt ned i hans hjerte.
25 Hver mann hadde med sin egen gave: gjenstander av sÞlv og gull, tÞy, vÄpen, krydder, hester og muldyr, som en Ärviss foreteelse.
26 Salomo samlet vogner og hestfolk. Han hadde ett tusen fire hundre vogner og tolv tusen hestfolk. Alt dette fordelte han pÄ vognbyene og pÄ seg selv, kongen i Jerusalem.
27 Kongen gjorde at sĂžlv ble like alminnelig som stein i Jerusalem, og han gjorde at det ble like mange sedrer som morbĂŠrtrĂŠr i lavlandet.
28 Salomo fikk ogsÄ hester innfÞrt fra Egypt og Kue. Kongens handelsmenn kjÞpte dem i Kue til gjeldende pris.
29 En vogn som var innfÞrt fra Egypt, kostet nÄ seks hundre sekel sÞlv, og en hest hundre og femti. Slik fÞrte de dette videre til hetittenes konger og Syrias konger.
Kapittel 11
1 Men foruten faraos datter elsket kong Salomo mange fremmede kvinner: kvinner fra moabittene, ammonittene, edomittene, sidonierne og hetittene.
2 Det var kvinner fra de hedningefolkene som Herren hadde talt om pÄ denne mÄten for Israels barn: «Dere skal ikke inngÄ ekteskap med dem, og det skal heller ikke de med dere. Sannelig, de vil bare vende deres hjerter til sine guder.» Salomo holdt seg til dem i kjÊrlighet.
3 Han hadde sju hundre koner som var fyrs-tinner, og tre hundre medhustruer. Hans koner forvendte hans hjerte.
4 For da Salomo ble gammel, skjedde det at hans koner vendte hans hjerte bort til Ă„ fĂžlge andre guder. Hans hjerte var ikke lenger helt med Herren hans Gud, slik hans far Davids hjerte hadde vĂŠrt.
5 For Salomo fulgte Astarte, sidoniernes gudinne, og Milkom, ammonittenes avskye-lige avgud.
6 Salomo gjorde det som var ondt i Herrens Ăžyne, og han fulgte ikke Herren helt og fullt, slik hans far David hadde gjort.
7 SÄ bygde Salomo en offerhaug for Kamosj, Moabs avskyelige avgud, pÄ berget Þst for Jerusalem, og for Molok, Ammon-folkets avskyelige avgud.
8 Han gjorde det samme for alle de fremmede konene sine, som brente rĂžkelse og ofret til sine guder.
9 Da ble Herren vred pÄ Salomo, fordi hans hjerte hadde vendt seg bort fra Herren, Israels Gud, Han som hadde vist seg for ham to ganger.
10 Han hadde gitt ham et bud om dette, og sagt at han ikke skulle fĂžlge andre guder. Men han holdt seg ikke etter Herrens bud.
11 Derfor sa Herren til Salomo: «Fordi du har gjort dette, og du ikke har holdt Min pakt og Mine lover som Jeg bÞd deg, skal Jeg sannelig rive kongedÞmmet fra deg og gi det til din tjener.
12 Men for din far Davids skyld skal Jeg ikke gjÞre det i din levetid. Jeg river det ut av din sÞnns hÄnd.
13 Men Jeg skal ikke rive hele kongedÞmmet bort. Jeg skal gi din sÞnn én stamme, for Min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen Jeg har utvalgt.»
14 Herren reiste opp en motstander mot Salomo, edomitten Hadad. Han var av Edom--kongens slekt.
15 For da David var i Edom, skjedde det: Joab, Ăžverstkommanderende for hĂŠren, hadde dratt opp for Ă„ begrave de drepte, etter at han hadde drept alt av hankjĂžnn i Edom.
16 For Joab ble der i seks mÄneder sam-men med hele Israel, helt til han hadde utryddet alt av hankjÞnn i Edom.
17 Da flyktet Hadad for Ä dra til Egypt, han og noen edomitter fra hans fars tjenere, som var sammen med ham. Hadad var ennÄ en liten gutt.
18 SĂ„ brĂžt de opp fra Midjan og kom til Paran. De tok med seg noen menn fra Paran og kom til Egypt, til farao, Egypts konge. Han ga ham et hus, sĂžrget for livsopphold for ham og ga ham jord.
19 Hadad fant stor velvilje for faraos Þyne, sÄ han ga ham sin egen kones sÞster til kone, det vil si sÞsteren til dronning Takpenes.
20 SĂ„ fĂždte sĂžsteren til Takpenes ham hans sĂžnn Genubat, som Takpenes avvente i faraos hus. Genubat ble i faraos hus blant sĂžnnene til farao.
21 Da Hadad i Egypt fikk hÞre at David hvilte hos sine fedre, og at Joab, Þverstkommanderende for hÊren, var dÞd, sa Hadad til farao: «La meg fare, sÄ jeg kan dra til mitt eget land.»
22 Da sa farao til ham: «Men hva er det du har manglet her hos meg, siden du sÄ snart Þnsker Ä dra til ditt eget land?» SÄ svarte han: «Ingenting, men la meg fÄ reise likevel!»
23 Og Gud reiste opp en annen motstander mot ham, Reson, Eljadas sĂžnn, som hadde flyktet fra sin herre, kong Hadadeser av Soba.
24 Han samlet noen menn rundt seg og ble fĂžrer for en rĂžverflokk da David drepte dem. De dro til Damaskus og ble boende der, og de hersket i Damaskus.
25 Han var en motstander av Israel alle Salomos dager, slik ogsÄ Hadad gjorde ondt mot Israel. Han avskydde Israel og hersket over Syria.
26 Salomos tjener, Jeroboam, Nebats sÞnn, en efraimitt fra Sereda, gjorde ogsÄ opprÞr mot kongen. Hans mor het Serua og var enke.
27 Dette var det som fikk ham til Ă„ gjĂžre opprĂžr mot kongen: Salomo hadde bygd Millo, han ville tette igjen revnen i muren rundt Davids, hans fars by.
28 Mannen Jeroboam var en mektig kriger. Da Salomo sÄ at den unge mannen var dyktig, gjorde han ham til oppsynsmann over hele arbeidsstyrken fra Josefs hus.
29 PÄ den tiden da Jeroboam dro ut av Jerusalem, skjedde det at profeten Akia fra Sjilo mÞtte ham pÄ veien. Han hadde kledd seg i en ny kappe, og de to var alene pÄ marken.
30 Da tok Akia den nye kappen han hadde pÄ seg, og rev den i tolv stykker.
31 Han sa til Jeroboam: «Ta ti stykker til deg selv, for sÄ sier Herren, Israels Gud: «Se, Jeg river kongedÞmmet ut av Salomos hÄnd, og Jeg skal gi ti stammer til deg.
32 Men han skal fÄ ha én stamme for Min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den byen Jeg har utvalgt blant alle stammene i Israel.
33 Det er fordi de har sviktet Meg og tilbedt Astarte, sidoniernes gudinne, Kamosj, moabittenes gud, og Milkom, Ammon-folkets gud, og de ikke har vandret pÄ Mine veier, sÄ de gjorde det som er rett i Mine Þyne og holdt Mine lover og Mine dommer, slik hans far David gjorde.
34 Men Jeg skal ikke ta hele riket ut av hans hÄnd, fordi Jeg gjorde ham til fyrste alle hans levedager for Min tjener Davids skyld, ham Jeg utvalgte fordi han holdt Mine bud og Mine lover.
35 Men Jeg skal ta riket ut av hÄnden pÄ hans sÞnn og gi det til deg, ti stammer.
36 Hans sÞnn gir Jeg den ene stammen, for at det alltid skal brenne en lampe for Min tjener David for Mitt ansikt i Jerusalem, byen som Jeg har utvalgt til Meg selv, sÄ Jeg kan la Mitt navn bo der.
37 SĂ„ vil Jeg ta deg, og du skal vĂŠre konge over alt din sjel Ăžnsker, og du skal bli konge over Israel.
38 Om du hÞrer pÄ alt det Jeg befaler deg, vandrer pÄ Mine veier og gjÞr det som er rett i Mine Þyne, holder Mine lover og Mine bud, slik Min tjener David gjorde, da skal det skje: Jeg skal vÊre med deg og bygge et grunnfestet hus for deg, slik Jeg bygde for David, og Jeg skal gi Israel til deg.
39 Jeg skal ydmyke Davids slekt pÄ grunn av dette, men ikke for alle dager.»»
40 Derfor prĂžvde Salomo Ă„ drepe Jeroboam. Men Jeroboam brĂžt opp og flyktet til Egypt, til Sisak, Egypts konge, og han ble i Egypt til Salomo dĂžde.
41 De andre gjerningene til Salomo, alt det han gjorde, og hans visdom, er ikke det skrevet ned i boken om Salomos gjerninger?
42 Den tiden Salomo var konge over hele Israel i Jerusalem, var fÞrti Är.
43 SĂ„ la Salomo seg til hvile hos sine fedre, og han ble begravd i sin far Davids by. Hans sĂžnn Rehabeam ble konge i hans sted.
Kapittel 12
1 Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel hadde dratt til Sikem for Ă„ gjĂžre ham til konge.
2 Jeroboam, Nebats sĂžnn, var fremdeles i Egypt, for han hadde flyktet fra kong Salomo og hadde bodd i Egypt. Da han hĂžrte om dette, skjedde det
3 at de sendte bud dit og kalte ham tilbake. SĂ„ kom Jeroboam sammen med hele Israels forsamling, og de talte til Rehabeam og sa:
4 «Din far la et tungt Äk pÄ oss. Derfor skal du nÄ lette pÄ det harde arbeidet din far pÄla oss og det tunge Äket som han la pÄ oss, sÄ skal vi tjene deg.»
5 SÄ sa han til dem: «GÄ fra meg i tre dager, og kom sÄ tilbake til meg!» Og folket dro bort.
6 SÄ rÄdfÞrte kong Rehabeam seg med de eldste som hadde vÊrt i tjeneste hos hans far Salomo, mens han ennÄ levde, og han sa: «Hva rÄder dere meg til Ä svare dette folket?»
7 De talte til ham og sa: «Hvis du vil vÊre en tjener for dette folket i dag og tjene dem, og hvis du vil svare dem og tale gode ord til dem, sÄ skal de vÊre dine tjenere alle dager.»
8 Men han forkastet det rÄdet de eldste ga ham, og han rÄdfÞrte seg med de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, som sto i tjeneste hos ham.
9 Han sa til dem: «Hvilket rÄd vil dere gi? Hva bÞr vi svare dette folket som har talt til meg og sagt: Lett pÄ Äket din far la pÄ oss?»
10 Da talte de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, og sa: «Dette bÞr du si til dette folket som har talt til deg og sagt: Din far la et tungt Äk pÄ oss, men du mÄ gjÞre det lettere for oss, slik skal du si til dem: Lillefingeren min skal vÊre tykkere enn midjen pÄ min far.
11 La min far et tungt Äk pÄ dere, skal jeg legge enda mer pÄ Äket deres. Min far plaget dere med pisker, men jeg skal plage dere med skorpioner.»
12 SÄ kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam pÄ den tredje dagen, slik kongen hadde befalt og sagt: «Kom tilbake til meg pÄ den tredje dagen!»
13 Da svarte kongen folket meget hardt, og forkastet det rÄdet de eldste hadde gitt ham.
14 Han talte til dem slik de unge mennene hadde rÄdet ham, og han sa: «La min far et tungt Äk pÄ dere, skal jeg legge enda mer pÄ Äket deres. Min far plaget dere med pisker, men jeg skal plage dere med skorpioner.»
15 Kongen hÞrte altsÄ ikke pÄ folket. For det tok en vending slik Herren hadde bestemt, for at Hans Ord skulle bli oppfylt, det Herren hadde talt til Jeroboam, Nebats sÞnn, ved Akia fra Sjilo.
16 Da hele Israel innsÄ at kongen ikke hÞrte pÄ dem, svarte folket kongen og sa: «Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arvelodd i Isais sÞnn. Til dine telt, Israel! Se nÄ selv til ditt eget hus, David!» SÄ dro Israel tilbake til teltene sine.
17 Men Rehabeam ble bare konge over dem av Israels barn som bodde i Judas byer.
18 SÄ sendte kong Rehabeam ut Adoram, han som hadde oppsyn med pliktarbeidet. Men hele Israel steinet ham, sÄ han dÞde. Derfor skyndte kong Rehabeam seg og steg opp i vognen sin og flyktet til Jerusalem.
19 Slik har Israel vĂŠrt i opprĂžr mot Davids hus til denne dag.
20 Da hele Israel hÞrte at Jeroboam hadde kommet tilbake, skjedde det at de sendte bud pÄ ham og kalte ham til forsamlingen. De gjorde ham til konge over hele Israel. Det var ingen som fulgte Davids hus foruten Juda stamme.
21 Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han hele Judas hus sammen med Benjamins stamme, ett hundre og Ätti tusen utvalgte, stridsdyktige menn, for Ä stride mot Israels hus, sÄ kongedÞmmet kunne vinnes tilbake til Rehabeam, Salomos sÞnn.
22 Men Guds Ord kom til Sjemaja, en Guds mann, og det lĂžd slik:
23 «Tal til Rehabeam, Salomos sÞnn, konge av Juda, til hele Judas hus og Benjamin, og til resten av folket, og si:
24 SÄ sier Herren: Dere skal ikke dra opp og heller ikke stride mot deres brÞdre, Israels barn. Hver mann skal vende tilbake til sitt hus, for dette er fra Meg.» Derfor adlÞd de Herrens Ord og vendte tilbake, etter Herrens Ord.
25 SÄ bygde Jeroboam Sikem i Efraims fjelland og ble boende der. Han dro sÄ ut derfra og bygde Penuel.
26 Jeroboam sa i sitt hjerte: «NÄ vil kanskje kongedÞmmet fÞres tilbake til Davids hus.
27 Hvis dette folket gÄr opp for Ä bÊre fram offer i Herrens hus i Jerusalem, da vil dette folket vende sitt hjerte tilbake til sin herre, Rehabeam, kongen av Juda. Da vil de drepe meg, og sÄ gÄr de tilbake til Rehabeam, kongen av Juda.»
28 Derfor ba kongen om rÄd, og laget sÄ to kalver av gull og sa til folket: «Det er altfor tungvint for dere Ä dra opp til Jerusalem. Her er dine guder, Israel, som fÞrte deg opp fra landet Egypt.»
29 Den ene satte han opp i Betel, og den andre satte han i Dan.
30 Dette ble en synd, for folket gikk helt til Dan for Ă„ tilbe foran den ene.
31 Han bygde ogsÄ hus pÄ offerhaugene, og innsatte prester fra alle lag av folket, prester som ikke var av Levis sÞnner.
32 Jeroboam holdt hÞytid pÄ den femtende dagen i den Ättende mÄneden, i likhet med hÞytiden som ble holdt i Juda. Og han ofret pÄ alteret. Slik gjorde han i Betel, og han ofret til de kalvene han hadde laget. I Betel innsatte han prester pÄ offerhaugene som han hadde laget.
33 PÄ den femtende dagen i den Ättende mÄneden, i den mÄneden som han hadde funnet pÄ etter sitt eget hjerte, ofret han pÄ alteret som han hadde laget i Betel. Han holdt hÞytid for Israels barn, og ofret pÄ alteret og brente rÞkelse.
Kapittel 13
1 Og se, pÄ Herrens Ord kom en Guds mann fra Juda til Betel. Jeroboam sto da ved alteret for Ä brenne rÞkelse.
2 Etter Herrens Ord ropte han ut mot alteret og sa: «Alter, alter! SÄ sier Herren: Se, et barn som skal fÄ navnet Josjia, skal fÞdes til Davids hus. PÄ deg skal han ofre de prestene som gjÞr tjeneste pÄ offerhaugene, de som brenner rÞkelse pÄ deg. Menneskeknokler skal brennes pÄ deg.»
3 Samme dag ga han et tegn og sa: «Dette er tegnet som Herren har forkynt: Sannelig, alteret skal revne i to, og asken pÄ det skal tÞmmes ut.»
4 Da kong Jeroboam fikk hÞre ordet fra denne Guds mann som ropte ut mot alteret i Betel, skjedde det at han rakte ut hÄnden sin fra alteret og sa: «Grip ham!» Men den hÄnden han hadde rakt ut mot ham, visnet, slik at han ikke kunne trekke den til seg igjen.
5 Alteret ble ogsÄ klÞvd i to, slik at asken rant ut fra alteret, etter det tegnet denne Guds mann hadde gitt ved Herrens Ord.
6 SÄ svarte kongen og sa til Guds mann: «Jeg ber deg, sÞk Herren din Guds ansikt for meg, og be for meg om at jeg mÄ kunne trekke hÄnden min til meg igjen.» SÄ sÞkte Guds mann Herrens ansikt, og kongen kunne trekke hÄnden tilbake igjen, og den ble som fÞr.
7 Da sa kongen til Guds mann: «Bli med meg hjem sÄ du kan fÄ styrke deg, og jeg skal gi deg belÞnning.»
8 Men Guds mann sa til kongen: «Om du ga meg halvparten av ditt hus, ville jeg ikke gÄ inn med deg. Jeg vil ikke spise brÞd eller drikke vann pÄ dette stedet.
9 For jeg fikk dette budet ved Herrens Ord, og det ble sagt: «Du skal ikke spise brÞd og ikke drikke vann eller vende tilbake den samme veien som du kom.»»
10 SĂ„ gikk han en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han hadde kommet til Betel.
11 I Betel bodde det en gammel profet, og hans sÞnn kom og fortalte ham om alle de gjerningene Guds mann hadde gjort den dagen i Betel. De fortalte ogsÄ sin far de ordene han hadde talt til kongen.
12 Deres far sa til dem: «Hvilken vei dro han?» For hans sÞnner hadde sett hvilken vei Guds mann gikk, han som hadde kommet fra Juda.
13 SÄ sa han til sine sÞnner: «Sal eselet for meg!» SÄ salte de eselet for ham, og han red pÄ det
14 og dro etter Guds mann. Han fant ham mens han satt under en terebinte. SÄ sa han til ham: «Er du den Guds mann som kom fra Juda?» Han sa: «Det er jeg.»
15 Da sa han til ham: «Bli med meg hjem og spis!»
16 Men han sa: «Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gÄ inn sammen med deg. Jeg kan heller ikke spise brÞd eller drikke vann sammen med deg pÄ dette stedet.
17 For det er blitt sagt meg ved Herrens Ord: «Du skal ikke spise brÞd eller drikke vann der, og du skal heller ikke vende tilbake og gÄ samme vei som du kom.»
18 Han sa til ham: «Jeg er ogsÄ en profet som du, og en engel talte Herrens Ord til meg og sa: «Ta ham med deg tilbake til huset ditt, sÄ han kan spise brÞd og drikke vann.» Men han lÞy for ham.
19 SĂ„ gikk han tilbake med ham, og han spiste brĂžd i huset hans og drakk vann.
20 Mens de satt til bords, skjedde det at Herrens Ord kom til profeten som hadde tatt ham med tilbake.
21 Han ropte ut til den Guds mann som hadde kommet fra Juda, og sa: «SÄ sier Herren: Fordi du har trosset ordet fra Herrens munn, og ikke har holdt budet som Herren din Gud har befalt deg,
22 men i stedet kom tilbake, spiste brÞd og drakk vann pÄ det stedet der Han hadde sagt til deg: «Spis ikke brÞd og drikk ikke vann!», derfor skal ikke liket ditt komme i dine fedres grav.»
23 Etter at han hadde spist brĂžd, og etter at han hadde drukket, ble det slik at han salte eselet for ham, for profeten som hadde tatt ham med tilbake.
24 Da han gikk, kom det en lÞve imot ham pÄ veien og drepte ham. Liket hans ble kastet pÄ veien, og eselet sto ved siden av det. LÞven sto ogsÄ ved siden av liket.
25 SÄ kom det noen menn forbi, og de sÄ liket som var kastet pÄ veien og lÞven som sto ved siden av liket. Da gikk de og fortalte dette i den byen der den gamle profeten bodde.
26 Da profeten som hadde tatt ham med tilbake fra veien, hÞrte det, sa han: «Det er den Guds mann som trosset Herrens Ord. Derfor har Herren overgitt ham til lÞven, og den har revet ham i hjel, etter det Herrens Ord som Han selv talte til ham.»
27 Han talte til sine sÞnner og sa: «Sal eselet for meg!» SÄ salte de det.
28 SÄ dro han av sted og fant liket hans slengt pÄ veien, og eselet og lÞven sto ved siden av liket. LÞven hadde verken ett opp liket eller revet eselet i hjel.
29 Profeten tok opp liket av denne Guds mann, la det pÄ eselet og tok det med tilbake. SÄ kom den gamle profeten til byen for Ä sÞrge og for Ä begrave ham.
30 Han la liket i sin egen grav. De sÞrget over ham og sa: «Ve, min bror!»
31 Etter at han hadde gravlagt ham, skjedde det at han talte til sine sÞnner og sa: «NÄr jeg er dÞd, skal dere begrave meg i den graven hvor Guds mann er gravlagt. Legg knoklene mine ved siden av knoklene hans!
32 For det ordet han sa da han ropte ut mot alteret i Betel etter Herrens Ord, og mot alle husene pÄ offerhaugene i byene i Samaria, skal sannelig gÄ i oppfyllelse.»
33 Heller ikke etter denne begivenheten vendte Jeroboam om fra sin onde vei, men fortsatte Ä innsette prester fra alle lag av folket til offerhaugene. Han innviet enhver som Þnsket det, sÄ han ble en av prestene pÄ offerhaugene.
34 Dette ble den synden i Jeroboams hus som fĂžrte til at huset ble utslettet og utryddet fra jordens overflate.
Kapittel 14
1 PĂ„ den tiden ble Abia, Jeroboams sĂžnn, syk.
2 Jeroboam sa til sin kone: «StÄ opp og kle deg ut, sÄ de ikke kan kjenne deg igjen som Jeroboams kone, og gÄ til Sjilo! For se, profeten Akia er der, han som fortalte meg at jeg skulle bli konge over dette folket.
3 Ta ogsÄ med deg ti brÞd, noen kaker og en krukke med honning, og gÄ til ham! Han skal fortelle deg hva som skal skje med barnet.»
4 Jeroboams kone gjorde dette. Hun sto opp og gikk til Sjilo, og kom til Akias hus. Men Akia kunne ikke se, for Ăžynene hans var blitt svekket av alderen.
5 Herren hadde allerede sagt til Akia: «Se, Jeroboams kone kommer for Ä spÞrre deg om rÄd om hennes sÞnn, for han er syk. Det og det skal du si til henne. Men nÄr hun kommer inn, vil det skje at hun later som om hun er en fremmed kvinne.»
6 Da Akia hÞrte lyden av fottrinnene hennes, da hun kom inn gjennom dÞren, skjedde det at han sa: «Kom inn, Jeroboams kone! Hvorfor later du som du er en fremmed? For jeg har blitt sendt til deg med dÄrlige nyheter.
7 GĂ„ og si til Jeroboam: SĂ„ sier Herren, Israels Gud: Jeg opphĂžyde deg midt iblant folket og gjorde deg til fyrste over Mitt folk Israel,
8 og Jeg rev kongedÞmmet bort fra Davids hus og ga det til deg. Men du har ikke vÊrt som Min tjener David, som holdt Mine bud og fulgte Meg av hele sitt hjerte, sÄ han bare gjorde det som var rett i Mine Þyne.
9 Men du har bare gjort mer ondt enn alle som har vÊrt fÞr deg, for du gikk av sted og laget deg andre guder og stÞpte avgudsbilder, sÄ Jeg ble egget til vrede, og du kastet Meg bak din rygg.
10 Se! Derfor vil Jeg fÞre ulykke over Jeroboams hus, og fra Jeroboam skal Jeg utrydde alt hankjÞnn i Israel, bÄde slave og fri. Jeg skal feie bort resten av Jeroboams hus, som en feier bort sÞppel til alt er borte.
11 Hver den som hÞrer til Jeroboam og som dÞr i byen, skal hundene ete, og fuglene under himmelen skal ete hver den som dÞr pÄ marken. For Herren har talt.
12 Og du, stÄ opp og gÄ til ditt eget hus! NÄr du setter beina i byen, skal gutten dÞ.
13 Hele Israel skal sĂžrge over ham og begrave ham, for han er den eneste fra Jeroboam som skal komme i graven. For av Jeroboams hus er det bare i ham det er funnet noe godt overfor Herren, Israels Gud.
14 Herren skal ogsÄ reise opp en konge for seg over Israel, en konge som skal utrydde Jeroboams hus. Dette er dagen. Hva? Allerede nÄ!
15 For Herren skal slÄ Israel, slik et siv ristes i vannet. Han skal rykke Israel opp fra dette gode landet som Han ga deres fedre, og Han skal spre dem bortenfor Elven. For de har laget sine Asjera-pÊler og egget Herren til vrede.
16 Han skal gi Israel til pris pÄ grunn av Jeroboams synder, han som selv syndet, og som ogsÄ fikk Israel til Ä synde.»
17 SÄ brÞt Jeroboams kone opp og gikk sin vei, og hun kom til Tirsa. Straks hun trÄdte over dÞrterskelen i huset, dÞde gutten.
18 De begravde ham, og hele Israel sĂžrget over ham etter Herrens Ord, det Han hadde talt ved sin tjener profeten Akia.
19 De andre gjerningene til Jeroboam, hvordan han gikk til strid og hvordan han regjerte som konge, sannelig, de er skrevet ned i krĂžnikeboken om Israels konger.
20 De dagene Jeroboam var konge, ble til sammen tjueto Är. SÄ la han seg til hvile hos sine fedre. SÄ ble hans sÞnn Nadab konge i hans sted.
21 Rehabeam, Salomos sĂžnn, var konge i Juda. Rehabeam var fĂžrtien Ă„r gammel da han ble konge. Sytten Ă„r var han konge i Jerusalem, den byen Herren hadde utvalgt blant alle Israels stammer for Ă„ legge sitt navn der. Hans mors navn var Naâama, en ammonittkvinne.
22 Juda gjorde det som var ondt i Herrens Ăžyne, og de egget Ham til nidkjĂŠrhet med sine synder som de gjorde, enda mer enn alt det deres fedre hadde gjort.
23 For de bygde seg ogsÄ offerhauger, reiste steinstÞtter og Asjera-pÊler pÄ hver hÞyde og under hvert grÞnt tre.
24 4 Det var ogsÄ folk som drev med tempel- utukt i landet. De fulgte alle styggedommene til hedningefolkene som Herren hadde dre-vet bort fra Israels barns ansikt.
25 I det femte regjeringsÄret til kong Reha-beam skjedde det at Sjisjak, Egypts konge, dro opp mot Jerusalem.
26 Han tok bort skattene i Herrens hus og skattene i kongens hus. Alt sammen tok han bort. Han tok ogsÄ bort alle de gullskjoldene som Salomo hadde fÄtt laget.
27 SĂ„ fikk kong Rehabeam laget bronseskjold i stedet for disse, og overlot dem til ham som var befalingsmann over livvakten, han som voktet inngangen til kongens hus.
28 Hver gang kongen gikk inn i Herrens hus, bar vaktene dem, og de tok dem ogsÄ med tilbake til vaktrommet.
29 De andre gjerningene til Rehabeam, og alt det han gjorde, er ikke det skrevet ned i krĂžnikeboken om Judas konger?
30 Det var strid mellom Rehabeam og Jeroboam hele tiden.
31 SĂ„ la Rehabeam seg til hvile hos sine fedre, og han ble begravd hos sine fedre i Davids by. Hans mors navn var Naâama, en ammonittkvinne. Deretter ble hans sĂžnn Abiam konge i hans sted.
Kapittel 15
1 I det attende regjeringsÄret til kong Jeroboam, Nebats sÞnn, ble Abiam konge over Juda.
2 Han var konge i Jerusalem i tre Ă„r. Hans mors navn var Maâaka, barnebarn av Abisjalom.
3 Han vandret i alle syndene til sin far, dem han hadde gjort fĂžr ham. Hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, slik hans far Davids hjerte hadde vĂŠrt.
4 Men for Davids skyld ga Herren hans Gud en lampe for ham i Jerusalem, ved at Han oppreiste hans sĂžnn etter ham og ved at Han grunnfestet Jerusalem.
5 For David gjorde det som var rett i Herrens Ăžyne, og i alle sine levedager vek han ikke av fra noe av alt det Han hadde befalt ham, bortsett fra det som hendte med hetitten Uria.
6 Det var krig mellom Rehabeam og Jeroboam alle dagene han levde.
7 De andre gjerningene til Abiam og alt det han gjorde, er ikke det skrevet ned i krÞnikeboken om Judas konger? Det var krig ogsÄ mellom Abiam og Jeroboam.
8 SĂ„ la Abiam seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Davids by. Deretter ble hans sĂžnn Asa konge i hans sted.
9 I det tjuende regjeringsÄret til Jeroboam, Israels konge, ble Asa konge over Juda.
10 Han var konge i Jerusalem i fĂžrtien Ă„r. Hans farmors navn var Maâaka, datter av Abisjalom.
11 Asa gjorde det som var rett i Herrens Ăžyne, slik hans far David hadde gjort.
12 Han forviste dem som drev med tempel-utukt fra landet, og tok bort alle de avgudene som hans fedre hadde laget.
13 Han fratok ogsĂ„ sin farmor Maâaka dronningverdigheten fordi hun hadde laget et heslig avgudsbilde av Asjera. Asa hogg ned det heslige avgudsbildet og brente det ved Kedronbekken.
14 Men offerhaugene ble ikke revet ned. Likevel var Asas hjerte helt med Herren alle dagene han fikk.
15 Han fÞrte ogsÄ inn i Herrens hus alt det utstyret som hans far hadde innviet, og det utstyret som han selv hadde innviet, bÄde sÞlv, gull og forskjellige redskaper.
16 Det var strid mellom Asa og Basja, Israels konge, hele tiden.
17 Basja, Israels konge, dro opp mot Juda og bygde opp Rama, for at han ikke skulle la noen reise ut eller komme inn til Asa, kongen av Juda.
18 Da tok Asa alt sĂžlvet og gullet som var igjen i skattkamrene i Herrens hus og skattkamrene i kongens hus, og overlot det til tjenerne sine. Kong Asa sendte dem til Benhadad, sĂžnn av Tabrimmon, sĂžnn av Hesjon, Syrias konge, som bodde i Damaskus. Og han sa:
19 «La det vÊre en pakt mellom deg og meg, slik det var mellom min far og din far. Se, jeg sender deg en gave av sÞlv og gull. Kom og bryt din pakt med Basja, Israels konge, sÄ han mÄ trekke seg tilbake fra meg.»
20 Benhadad hĂžrte pĂ„ kong Asa, og han sendte fĂžrerne for hĂŠrstyrkene sine mot byene i Israel. Han overtok Ijjon, Dan, Abel-Bet-Maâaka og hele Kinneret, med hele Naftalilandet.
21 Da Basja hÞrte dette, skjedde det at han sluttet Ä bygge pÄ Rama og ble vÊrende i Tirsa.
22 SĂ„ sendte kong Asa et bud ut over hele Juda. Ingen var unntatt fra det. De skulle ta steinene og tĂžmmeret bort fra Rama, det Basja hadde brukt til oppbyggingen. Med dette bygde kong Asa opp Geba i Benjamin og Mispa.
23 Alle de andre gjerningene til Asa, om all hans store makt og alt det han gjorde, og de byene han bygde opp, er ikke det skrevet ned i krÞnikeboken om Judas konger? Men pÄ den tiden da han ble gammel, ble han syk i beina.
24 SĂ„ la Asa seg til hvile hos sine fedre, og han ble begravd hos sine fedre i sin far Davids by. Deretter ble hans sĂžnn Josjafat konge i hans sted.
25 Nadab, Jeroboams sÞnn, ble konge over Israel i det andre regjeringsÄret til Asa, kongen av Juda. Han var konge over Israel i to Är.
26 Han gjorde det som var ondt i Herrens Þyne, og vandret pÄ sin fars vei og i hans synd, som han ogsÄ hadde fÄtt Israel til Ä gjÞre.
27 Men Basja, Akias sĂžnn, av Jissakars hus, fikk i stand en sammensvergelse mot ham. Basja drepte ham i Gibbeton, som tilhĂžrte filisterne, mens Nadab og hele Israel beleiret Gibbeton.
28 Basja drepte ham i det tredje regjeringsÄret til Asa, kongen av Juda, og ble konge i hans sted.
29 Da han var blitt konge, skjedde det at han drepte hele Jeroboams hus. Han lot det ikke vĂŠre igjen en eneste som kunne puste hos Jeroboam, men han Ăždela ham, etter det Herrens Ord som Han hadde talt ved sin tjener Akia fra Sjilo.
30 Dette skjedde pÄ grunn av de syndene Jeroboam selv hadde gjort, og som han ogsÄ hadde fÄtt Israel til Ä gjÞre. Ved dette hadde han egget Herren Israels Gud til vrede.
31 De andre gjerningene til Nadab og alt det han gjorde, er ikke det skrevet ned i krĂžnike-boken om Israels konger?
32 Det var krig mellom Asa og Basja, Israels konge, hele tiden.
33 I det tredje regjeringsÄret til Asa, kongen av Juda, ble Basja, Akias sÞnn, konge over hele Israel i Tirsa. Han var konge i tjuefire Är.
34 Han gjorde det som var ondt i Herrens Þyne, og vandret pÄ Jeroboams vei og i hans synd, den han ogsÄ fikk Israel til Ä gjÞre.
Kapittel 16
1 Da kom Herrens Ord imot Basja til Jehu, Hananis sĂžnn, og Han sa:
2 «Jeg opphÞyde deg fra stÞvet og gjorde deg til fyrste over Mitt folk Israel. Men du har vandret pÄ Jeroboams vei, og du har fÄtt Mitt folk Israel til Ä synde, sÄ Jeg ble egget til vrede ved syndene deres.
3 Og se, Jeg skal feie bort Basja og hans hus, og Jeg skal gjĂžre med ditt hus som med Jeroboam, Nebats sĂžnn.
4 Hver den som hÞrer til Basja og som dÞr i byen, skal hundene ete, og fuglene under himmelen skal ete hver den som dÞr pÄ marken.»
5 De andre gjerningene til Basja, det han gjorde og hans store makt, er ikke det skrevet ned i krĂžnikeboken om Israels konger?
6 SĂ„ la Basja seg til hvile hos sine fedre og ble begravd i Tirsa. Deretter ble hans sĂžnn Ela konge i hans sted.
7 Men ved profeten Jehu, Hananis sÞnn, kom ogsÄ Herrens Ord imot Basja og hans hus, pÄ grunn av alt det han hadde gjort som var ondt i Herrens Þyne, og han slik hadde egget Ham til vrede ved sine henders gjerninger, ved at han ble slik som Jeroboams hus, og fordi han drepte dem.
8 I det tjuesjette regjeringsÄret til Asa, kongen av Juda, ble Ela, Basjas sÞnn, konge over Israel. Han var konge i Tirsa i to Är.
9 Hans tjener Simri, kommandanten for den ene halvparten av stridsvognene hans, fikk i stand en sammensvergelse mot ham mens han var i Tirsa og drakk seg drukken i huset til Arsa, husholderen for huset hans i Tirsa.
10 Simri gikk inn og slo ham og drepte ham i det tjuesjuende regjeringsÄret til Asa, kongen av Juda. Han ble selv konge i hans sted.
11 SÄ snart han hadde tatt kongemakten og hadde satt seg pÄ sin trone, skjedde det at han drepte alle av Basjas hus. Han lot det ikke bli igjen en eneste som var av hankjÞnn hos ham, verken av hans slektninger eller hans venner.
12 Slik utryddet Simri hele Basjas hus, etter det Herrens Ord som Han talte imot Basja ved profeten Jehu.
13 Dette skjedde pÄ grunn av alle Basjas synder og hans sÞnn Elas synder, som de selv hadde gjort, og som de ogsÄ hadde fÄtt Israel til Ä gjÞre, og fordi de slik hadde egget Herren Israels Gud til vrede med de tomme avgudene sine.
14 De andre gjerningene til Ela og alt det han gjorde, er ikke det skrevet ned i krĂžnike-boken om Israels konger?
15 I det tjuesjuende regjeringsÄret til Asa, kongen av Juda, var Simri konge i Tirsa i sju dager. HÊren hadde dratt til felts mot Gibbeton, som tilhÞrte filisterne.
16 Den dagen hÊren som hadde dratt til felts, fikk hÞre at det ble sagt: «Simri har fÄtt i stand en sammensvergelse, og han har ogsÄ drept kongen», sÄ gjorde hele Israel i leiren Omri til konge over Israel. Det var han som var Þverstkommanderende over hÊren.
17 SĂ„ dro Omri og hele Israel sammen med ham opp fra Gibbeton og beleiret Tirsa.
18 Men da Simri sÄ at byen var inntatt, skjedde det at han gikk inn i borgen pÄ kongens hus. Han satte ild pÄ kongens hus, og det brant mens han var der inne, sÄ han dÞde.
19 Dette skjedde pÄ grunn av de syndene han selv hadde gjort ved Ä gjÞre det som var ondt i Herrens Þyne, slik at han vand-ret pÄ Jeroboams vei, og ved den synd han selv hadde gjort og fÄtt Israel til Ä gjÞre.
20 De andre gjerningene til Simri og den sammensvergelsen han fikk i stand, er ikke det skrevet ned i krĂžnikeboken om Israels konger?
21 SĂ„ ble folket i Israel delt i to deler. Den ene halvdelen av folket fulgte Tibni, Ginats sĂžnn, for Ă„ gjĂžre ham til konge, og den andre halvdelen fulgte Omri.
22 Men det folket som fulgte Omri, fikk overmakten over det folket som fulgte Tibni, Ginats sĂžnn. SĂ„ dĂžde Tibni, og Omri ble konge.
23 I det trettifÞrste regjeringsÄret til Asa, kongen av Juda, ble Omri konge over Israel, og han var konge i tolv Är. Seks Är var han konge i Tirsa.
24 Han kjÞpte hÞyden i Samaria fra Sjemer for to talenter sÞlv. SÄ bygde han pÄ hÞyden, og byen han bygde kalte han Samaria, etter navnet til Sjemer, han som eide hÞyden.
25 Men Omri gjorde det som var ondt i Herrens Ăžyne, og det onde han gjorde, det overgikk alt det de som hadde vĂŠrt fĂžr ham, hadde gjort.
26 For pÄ alle mÄter vandret han pÄ Jeroboam, Nebats sÞnns vei, og han fulgte den synden som han ogsÄ hadde fÄtt Israel til Ä gjÞre, slik at de egget Herren, Israels Gud til vrede med de tomme avgudene.
27 De andre gjerningene Omri gjorde, og den store makten han viste, er ikke det skrevet ned i krĂžnikeboken om kongene i Israel?
28 SĂ„ la Omri seg til hvile hos sine fedre og ble begravd i Samaria. Deretter ble hans sĂžnn Akab konge i hans sted.
29 I det trettiÄttende regjeringsÄret til Asa, kongen av Juda, ble Akab, Omris sÞnn, konge over Israel. Akab, Omris sÞnn, var konge over Israel i Samaria i tjueto Är.
30 Akab, Omris sĂžnn, gjorde det som var ondt i Herrens Ăžyne, mer enn alle dem som hadde vĂŠrt fĂžr ham.
31 Det skjedde â som om det ikke var nok at han vandret i Jeroboam, Nebats sĂžnns synder â at han til og med tok Jesabel til kone. Hun var datter av Etbaâal, sidoniernes konge. Han gikk og dyrket Baâal og tilba ham.
32 SĂ„ satte han opp et alter for Baâal i det templet som han hadde bygd for Baâal i Samaria.
33 Akab laget en AsjerapĂŠl. Akab gjorde mer for Ă„ egge Herren Israels Gud til vrede enn alle kongene som hadde vĂŠrt fĂžr ham i Israel.
34 I hans dager bygde Hiel fra Betel Jeriko opp igjen. Det kostet ham Abiram, hans fĂžrstefĂždte, Ă„ legge grunnvollen til den, og det kostet ham Segub, hans yngste, Ă„ sette opp portene til den, etter det Herrens Ord som Han hadde talt ved Josva, Nuns sĂžnn.
Kapittel 17
1 Tisjbitten Elia, en av tisjbittene som bodde i Gilead, sa til Akab: «SÄ sant Herren, Israels Gud lever, for Hans ansikt er det jeg stÄr: Det skal ikke bli verken dogg eller regn disse Ärene, uten pÄ mitt ord.»
2 SĂ„ kom Herrens Ord til ham, og Han sa:
3 «GÄ bort herfra og ta veien mot Þst, og gjem deg ved Kritbekken, rett foran Jordan.
4 Det skal bli slik at du skal drikke av bekken, og Jeg har befalt ravnene Ä gi deg mat der.»
5 SĂ„ dro han av sted og gjorde etter Herrens Ord, for han gikk og holdt seg ved Kritbekken rett foran Jordan.
6 Ravnene kom til ham med brĂžd og kjĂžtt om morgenen, og med brĂžd og kjĂžtt om kvelden. Og han drakk av bekken.
7 Etter en tid skjedde det at bekken tĂžrket inn, for det kom ikke noe regn i landet.
8 Da kom Herrens Ord til ham, og Han sa:
9 «Bryt opp, gÄ til Sarepta, som tilhÞrer Sidon, og slÄ deg ned der! Se, Jeg har befalt en enke der Ä sÞrge for deg.»
10 SÄ brÞt han opp og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, sannelig, da var det en enke der som samlet ved. Han ropte til henne og sa: «Jeg ber deg, gi meg litt vann i et beger, sÄ jeg kan fÄ drikke.»
11 Da hun gikk for Ä hente det, ropte han til henne og sa: «Jeg ber deg, ta med et stykke brÞd til meg i hÄnden!»
12 Da sa hun: «SÄ sant Herren din Gud lever: Jeg har ikke noe brÞd, bare en hÄndfull mel i krukken, og litt olje i karet. Og se, nÄ gÄr jeg bare her og sanker noen vedpinner, sÄ jeg kan gÄ og lage det i stand for meg selv og min sÞnn, sÄ vi kan spise det og sÄ dÞ.»
13 Men Elia sa til henne: «Frykt ikke! GÄ og gjÞr som du har sagt, men lag fÞrst en liten kake til meg av det, og kom sÄ til meg med den! EtterpÄ kan du lage noe til deg selv og din sÞnn.
14 For sÄ sier Herren, Israels Gud: Mel-krukken skal ikke bli tom, og oljekaret skal ikke vÊre tÞrt, fram til den dagen Herren sender regn pÄ jorden.»
15 SÄ gikk hun bort og gjorde etter Elias ord. BÄde hun og han og hennes husfolk spiste dag etter dag.
16 Men melkrukken ble ikke tom, og oljekaret ble heller ikke tĂžrt, etter det Herrens Ord som Han hadde talt ved Elia.
17 Etter disse begivenhetene skjedde det at sÞnnen til kvinnen som eide huset, ble syk. Sykdommen hans var sÄ alvorlig at det til slutt ikke var livspust igjen i ham.
18 SÄ sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg Ä gjÞre, du Guds mann? Er du kommet til meg for Ä minne meg om min synd, og for Ä la min sÞnn dÞ?»
19 Han svarte henne: «Gi meg din sÞnn!» SÄ tok han ham ut av fanget hennes og bar ham opp til rommet ovenpÄ, der han bodde, og la ham pÄ sin egen seng.
20 SÄ ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har Du ogsÄ fÞrt det onde over denne enken som jeg bor hos, at Du lar hennes sÞnn dÞ?»
21 Han strakte seg ut over barnet tre ganger og ropte til Herren og sa: «à Herre min Gud, jeg ber Deg, la guttens sjel komme tilbake til ham!»
22 Da hĂžrte Herren Elias rĂžst. Guttens sjel kom tilbake til ham, og han var igjen i live.
23 Elia tok gutten og bar ham ned fra rommet ovenpÄ og inn i huset. SÄ ga han ham til hans mor. Elia sa: «Se, din sÞnn lever!»
24 Da sa kvinnen til Elia: «NÄ erkjenner jeg dette: Du er en Guds mann, og Herrens Ord i din munn, er sannhet.»
Kapittel 18
1 Mange dager etter skjedde det at Herrens Ord kom til Elia. Det var i det tredje Äret, og Han sa: «GÄ og still deg fram for Akab, sÄ skal Jeg sende regn pÄ jorden.»
2 SĂ„ gikk Elia av sted og stilte seg fram for Akab. Det var en stor hungersnĂžd i Samaria.
3 Akab tilkalte Obadja, han som sto over huset hans. Men Obadja fryktet Herren meget.
4 For den gangen Jesabel utryddet Herrens profeter, skjedde det at Obadja hadde tatt hundre profeter og gjemt dem i to huler, femti i hver, og han hadde sĂžrget for dem med brĂžd og vann.
5 Da hadde Akab sagt til Obadja: «Dra inn i landet til alle vannkildene og til alle bekkene! Kanskje vi kan finne nok gress til Ä holde hestene og muldyrene i live, sÄ vi ikke blir nÞdt til Ä slakte noen av husdyrene.»
6 SÄ delte de landet mellom seg, sÄ de kunne dra gjennom det. Akab gikk en vei, og Obadja gikk en annen vei.
7 Da Obadja var pÄ veien, se, der kom Elia ham i mÞte. Han kjente ham igjen, falt pÄ sitt ansikt og sa: «Er det du, min herre, Elia?»
8 Han svarte ham: «Det er jeg. GÄ og si til din herre: Elia er her!»
9 SÄ sa han: «Hvilken synd har jeg gjort, siden du overgir din tjener i Akabs hÄnd, sÄ han skal drepe meg?
10 SÄ sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke noe folkeslag eller noe rike hvor min herre ikke har sendt noen for Ä lete etter deg. Da de sa: Han er ikke her, krevde han en ed fra det riket eller det folkeslaget pÄ at de ikke fant deg.
11 Og nÄ sier du: GÄ og si til din herre: Elia er her!
12 Med det samme jeg har gÄtt fra deg, vil det skje at Herrens à nd tar deg bort til et sted jeg ikke kjenner til. NÄr jeg sÄ gÄr og sier fra om det til Akab, og han ikke kan finne deg, kommer han til Ä drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom av.
13 Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde den gangen Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg gjemte hundre menn av Herrens profeter i to huler, femti i hver, og sĂžrget for dem med brĂžd og vann?
14 Og nÄ sier du: GÄ og si til din herre: Elia er her. Han kommer til Ä drepe meg!»
15 Da sa Elia: «SÄ sant hÊrskarenes Herre lever, for Hans ansikt er det jeg stÄr: I dag skal jeg sannelig stille meg fram for ham.»
16 SĂ„ gikk Obadja for Ă„ mĂžte Akab, og han fortalte ham det. Og Akab gikk for Ă„ mĂžte Elia.
17 Da Akab sÄ Elia, skjedde det at Akab sa til ham: «Er det du, du som fÞrer skade over Israel?»
18 Han svarte: «Jeg har ikke fĂžrt skade over Israel, men det har du og din fars hus gjort ved at dere har sviktet Herrens bud og har fulgt Baâalene.
19 Send derfor bud og samle sammen hele Israel hos meg pĂ„ Karmelfjellet, sammen med de fire hundre og femti Baâal-profetene og de fire hundre Asjeraprofetene, de som spiser ved Jesabels bord.»
20 SÄ sendte Akab bud blant alle Israels barn, og han samlet sammen profetene pÄ Karmelfjellet.
21 Elia kom fram for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Hvis Herren er Gud, sĂ„ fĂžlg Ham, men hvis det er Baâal, sĂ„ fĂžlg ham.» Men folket svarte ham ikke et ord.
22 Da sa Elia til folket: «Jeg, jeg er alene igjen som Herrens profet, men Baâals profeter er fire hundre og femti menn.
23 La dem derfor gi oss to okser! La dem velge seg ut en okse, dele den opp i stykker og legge den pÄ veden, uten Ä sette ild pÄ den. Og jeg, jeg skal gjÞre i stand den andre oksen og legge den pÄ veden, uten Ä sette ild pÄ den.
24 SÄ skal dere pÄkalle navnet til deres gud, og jeg vil kalle pÄ Herrens navn. Da skal det vÊre slik at den Gud som svarer med ild, Han er Gud.» SÄ svarte alt folket og sa: «Det ordet er rett.»
25 Elia sa til Baâals profeter: «Velg dere ut den ene oksen og gjĂžr den i stand fĂžrst, for dere er mange. PĂ„kall navnet til guden deres, men sett ikke ild pĂ„ den.»
26 SĂ„ tok de den oksen som var gitt dem, gjorde den i stand og kalte pĂ„ Baâals navn fra morgen til middag. De ropte: «Baâal, hĂžr oss!» Men det kom ingen rĂžst. Ingen svarte. SĂ„ haltet de rundt alteret som de hadde laget.
27 Da det var blitt midt pÄ dagen, hÄnte Elia dem og sa: «Dere mÄ rope med hÞy rÞst! Han er jo en gud. Enten tenker han pÄ noe, eller sÄ har han gÄtt avsides, eller sÄ er han ute pÄ reise. Eller kanskje han sover og mÄ vekkes.»
28 SĂ„ ropte de hĂžyt og skar seg med sverd og spyd, slik de hadde for vane, helt til blodet rant av dem.
29 Da middagstiden var over, kom de i profetisk henrykkelse helt til tiden da grÞde-offeret skulle ofres. Men det kom ingen rÞst. Ingen svarte, og ingen hÞrte pÄ dem.
30 Da sa Elia til hele folket: «Kom hit til meg!» SÄ kom hele folket fram til ham. Han satte Herrens alter i stand, det som var blitt Þdelagt.
31 Elia tok tolv steiner, etter tallet pÄ stammene til Jakobs sÞnner. Det var til ham Herrens Ord var kommet, og Han hadde sagt: «Israel skal vÊre ditt navn.»
32 Med steinene bygde han sÄ et alter i Herrens navn. Han laget en grÞft rundt alteret, stor nok til Ä romme to mÄl sÄkorn.
33 Han la veden til rette, delte oksen opp i stykker, la den pÄ veden og sa:
34 «Fyll fire vannkrukker med vann og hell det ut over brennofferet og pÄ veden!» SÄ sa han: «GjÞr det en gang til!» Og de gjorde det enda en gang. SÄ sa han: «GjÞr det for tredje gang!» Og de gjorde det for tredje gang.
35 SÄ rant vannet helt rundt alteret. Han fylte ogsÄ grÞften med vann.
36 PÄ den tiden da grÞdeofferet blir ofret, skjedde det: Profeten Elia kom fram og sa: «Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, mÄ det pÄ denne dagen bli kjent at Du er Gud i Israel, og at jeg er Din tjener, og at jeg har gjort alt dette pÄ Ditt ord.
37 Svar meg, Herre, svar meg, sÄ dette folket kan erkjenne at Du er Herren Gud, og at Du vender deres hjerter tilbake til Deg igjen.»
38 Da falt Herrens ild og fortĂŠrte brenn-offeret og veden, steinene og jorden. Den slikket opp vannet i grĂžften.
39 Da alt folket sÄ det, falt de pÄ sitt ansikt og sa: «Herren, Han er Gud! Herren, Han er Gud!»
40 Elia sa til dem: «Grip Baâal-profetene! La ikke en eneste en av dem slippe unna!» SĂ„ grep de dem, og Elia fĂžrte dem ned til Kisjonbekken, og der lot han dem drepe.
41 Deretter sa Elia til Akab: «Dra opp og spis og drikk, for det lyder sus av et kraftig regn.»
42 SĂ„ dro Akab opp for Ă„ spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel. SĂ„ bĂžyde han seg til jorden med ansiktet mellom knĂŠrne.
43 Han sa til tjeneren sin: «GÄ nÄ opp og se ut mot havet!» SÄ gikk han opp og sÄ, og han sa: «Det er ingenting der.» Sju ganger sa han: «GÄ tilbake igjen!»
44 Men den sjuende gangen skjedde det at han sa: «Se, det er en sky der, sÄ liten som hÄnden til en mann. Den stiger opp fra havet.» SÄ sa han: «GÄ opp og si til Akab: GjÞr vognen din klar og dra ned, sÄ ikke regnet skal stanse deg.»
45 PĂ„ en liten stund skjedde det at himmelen ble svart av skyer og storm, og det ble et kraftig regnvĂŠr. SĂ„ kjĂžrte Akab av sted og dro til Jisreâel.
46 Da kom Herrens hĂ„nd over Elia, og han festet kappen om livet og sprang i forveien for Akab helt til inngangen til Jisreâel.
Kapittel 19
1 Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, ogsÄ hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2 Da sendte Jesabel en budbÊrer til Elia og sa: «MÄ gudene ramme meg bÄde nÄ og siden, om jeg ikke i morgen pÄ denne tiden gjÞr med ditt liv som det gikk med livet til hver av dem.»
3 Da ble han redd, han brĂžt opp og sprang for livet. Han dro til Beâer-Sjeba som tilhĂžrer Juda, og han lot tjeneren sin bli der.
4 Men selv dro han en dagsreise ut i Þdemarken, og han kom ut dit og satte seg under en gyvelbusk. Han ba om at han mÄtte dÞ og sa: «Det er nok! Ta nÄ mitt liv, Herre, for jeg er ikke bedre enn mine fedre!»
5 Mens han lÄ og sov under en gyvelbusk, var det plutselig en engel som rÞrte ved ham og sa til ham: «StÄ opp og spis!»
6 Han sÄ etter, og se, der ved hodet hans lÄ det en kake stekt pÄ varme steiner, og en krukke med vann. SÄ spiste og drakk han, og la seg ned igjen.
7 Herrens engel kom tilbake for andre gang, rÞrte ved ham og sa: «StÄ opp og spis, ellers blir reisen for lang for deg.»
8 SĂ„ sto han opp og spiste og drakk, og styrket ved denne maten gikk han i fĂžrti dager og fĂžrti netter helt til Guds fjell Horeb.
9 Der gikk han inn i hulen og var pÄ det stedet natten over. Og se, Herrens Ord kom til ham, og Han sa til ham: «Hvorfor er du her, Elia?»
10 Da sa han: «Jeg har vÊrt meget nidkjÊr for Herren, hÊrskarenes Gud. For Israels barn har sviktet Din pakt, revet ned altrene Dine og drept profetene Dine med sverdet. Jeg er alene igjen, og de prÞver Ä ta mitt liv.»
11 SÄ sa Han: «GÄ ut og still deg pÄ fjellet for H errens ansikt!» Og se, Herren gikk forbi, og en stormvind, stor og kraftig, rev fjellene i stykker og knuste klippene for Herrens ansikt, men Herren var ikke i stormvinden. Etter stormvinden kom det et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
12 Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom en svak, hviskende rĂžst.
13 Straks Elia hÞrte den, dekket han til ansiktet sitt med kappen og gikk ut og stilte seg i inngangen til hulen. Plutselig kom det en rÞst til ham og sa: «Hvorfor er du her, Elia?»
14 Han sa: «Jeg har vÊrt meget nidkjÊr for Herren, hÊrskarenes Gud. For Israels barn har forlatt Din pakt, revet ned altrene Dine og drept profetene Dine med sverdet. Jeg er alene igjen, og de prÞver Ä ta mitt liv.»
15 Da sa Herren til ham: «GÄ og vend tilbake langs veien til Þdemarken ved Damaskus. NÄr du kommer fram, skal du salve Hasael til konge over Syria.
16 Du skal ogsÄ salve Jehu, Nimsjis sÞnn, til konge over Israel. Elisja, Sjafats sÞnn, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.
17 Det skal skje: Hver den som slipper unna Hasaels sverd, skal Jehu drepe. Og hver den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisja drepe.
18 Men Jeg lar det bli sju tusen igjen i Israel, alle de som ikke har bĂžyd kne for Baâal, hver munn som ikke har kysset ham.»
19 SÄ dro han derfra, og han fant Elisja, Sjafats sÞnn. Han holdt pÄ Ä plÞye med tolv par okser foran seg, og selv var han ved det tolvte. SÄ gikk Elia forbi ham og kastet kappen sin over ham.
20 Han forlot oksene, sprang etter Elia og sa: «Jeg ber deg, la meg fÞrst fÄ kysse min far og min mor, sÄ vil jeg fÞlge deg.» Han sa til ham: «GÄ tilbake igjen, for hva har vel jeg gjort med deg?»
21 SÄ vendte Elisja seg fra ham, tok de to oksene og slaktet dem. Han kokte kjÞttet ved Ä bruke Äket fra oksene. SÄ ga han det til folket, og de spiste. SÄ gjorde han seg klar og fulgte Elia, og han ble tjeneren hans.
Kapittel 20
1 Benhadad, Syrias konge, samlet alle styrkene sine. Trettito konger fulgte ham, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og gikk til strid mot den.
2 SÄ sendte han budbÊrere inn i byen til Akab, Israels konge, og sa til ham: «SÄ sier Benhadad:
3 Ditt sÞlv og ditt gull er mitt. Dine vak-reste koner og barn er mine.»
4 Israels konge svarte med Ä si: «Min herre konge, det er slik som du sier, jeg og alt jeg har, er ditt.»
5 SÄ kom budbÊrerne tilbake og sa: «Slik taler Benhadad og sier: Sannelig, jeg har sendt bud til deg og sagt: Du skal overlate ditt sÞlv og ditt gull, dine koner og dine barn til meg.
6 Men jeg sender tjenerne mine til deg i morgen ved denne tiden, og de skal ransake huset ditt og husene til tjenerne dine. Da skal det bli slik at alt det som er til lyst for dine Þyne, det skal de legge beslag pÄ og ta.»
7 SÄ kalte Israels konge sammen alle de eldste i landet og sa: «NÄ mÄ dere forstÄ og innse at denne mannen er bare ute etter ondt. For han sendte bud til meg og ville ha mine koner, mine barn, mitt sÞlv og mitt gull. Og jeg nektet ham det ikke.»
8 Alle de eldste og hele folket sa til ham: «HÞr ikke pÄ ham, og gi ikke etter!»
9 Derfor sa han til budbÊrerne fra Benhadad: «Si til min herre kongen: Alt det du sendte bud etter fra din tjener den fÞrste gangen, skal jeg gjÞre, men dette kan jeg ikke gjÞre.» SÄ gikk budbÊrerne bort og hadde med beskjed tilbake til ham.
10 Da sendte Benhadad bud tilbake til ham og sa: «MÄ gudene ramme meg bÄde nÄ og siden, hvis det skulle bli nok stÞv igjen i Samaria sÄ det holder til en hÄndfull for hver av folket som fÞlger meg.»
11 Da svarte Israels konge med Ä si: «Si til ham: Den som tar pÄ seg rustningen sin, mÄ ikke skryte slik som den som tar den av seg.»
12 Da Benhadad hÞrte dette budskapet, mens han og kongene drakk i teltene, skjedde det at han sa til tjenerne sine: «GjÞr dere klare!» Og de gjorde seg klare til Ä gÄ mot byen.
13 Men se, der kom det en profet bort til Akab, Israels konge, og sa: «SÄ sier Herren: Har du sett denne store skaren? Se, i dag vil Jeg overgi den i din hÄnd, og du skal fÄ kjenne at Jeg er Herren.»
14 SÄ sa Akab: «Ved hvem?» Og han sa: «SÄ sier Herren: Ved de unge lederne for provinsene.» SÄ sa han: «Hvem vil stille opp til striden?» Og han svarte: «Du selv.»
15 SĂ„ mĂžnstret han de unge lederne for provinsene. Det var to hundre og trettito. Etter dem mĂžnstret han hele hĂŠren, alle Israels barn, sju tusen.
16 SĂ„ dro de ut ved middagstid, mens Benhadad og de trettito kongene som hjalp ham, satt og drakk seg drukne i teltene.
17 De unge lederne for provinsene dro ut fÞrst. Benhadad sendte utsendinger av sted, og de ga melding til ham og sa: «Det kommer noen menn ut fra Samaria.»
18 SÄ sa han: «Hvis de er kommet ut i fred, skal dere ta dem levende. Og hvis de er kommet ut til strid, skal dere ta dem levende.»
19 SĂ„ gikk de unge lederne for provinsene ut av byen sammen med hĂŠren som fulgte dem.
20 Hver av dem drepte sin mann. SÄ flyktet syrerne, og Israel satte etter dem. Benhadad, Syrias konge, flyktet pÄ en hest sammen med noen ryttere.
21 SÄ dro kongen i Israel ut og slo til mot hestene og vognene, og slo syrerne sÄ det ble et stort mannefall.
22 Profeten kom til Israels konge og sa til ham: «GÄ av sted og bli styrket! SÞk Ä forstÄ og innse hva du bÞr gjÞre, for til vÄren neste Är vil Syrias konge komme opp imot deg.»
23 SÄ sa tjenerne til Syrias konge til ham: «Deres gud er en fjellgud. Derfor fikk de overmakten over oss. Men hvis vi kjemper mot dem pÄ sletten, skal vi sannelig fÄ overmakten over dem.
24 Derfor skal du gjĂžre dette: Send kongene fra deg, hver fra sitt sted, og innsett stattholdere i deres sted.
25 Du skal mÞnstre en hÊr lik den hÊren du mistet, hest for hest, og vogn for vogn. SÄ skal vi stride mot dem pÄ sletten. Sannelig, vi skal fÄ overmakten over dem.» Han lyttet til det de sa og gjorde dette.
26 Slik skjedde det at Benhadad mÞnstret syrerne om vÄren det Äret, og han dro opp til Afek for Ä stride mot Israel.
27 Israels barn ble mÞnstret og fikk forsyninger, og de dro ut mot dem. Israels barn lÄ i leir foran dem som to smÄ geiteflokker, mens syrerne fylte opp hele landomrÄdet.
28 Da kom Guds mann og talte til Israels konge og sa: «SÄ sier Herren: Fordi syrerne har sagt: Herren er Gud pÄ fjellene, men Han er ikke Gud i dalene, skal Jeg overgi hele denne store skaren i din hÄnd, og dere skal kjenne at Jeg er Herren.»
29 De lÄ i leir overfor hverandre i sju dager. PÄ den sjuende dagen skjedde det at striden begynte. Israels barn drepte hundre tusen fotsoldater av syrerne pÄ én dag.
30 Men de som ble igjen, flyktet til Afek og kom inn i byen. Da falt muren ned over de tjuesju tusen av mennene som var blitt igjen. OgsÄ Benhadad flyktet og dro inn i byen, inn i det innerste rommet.
31 Da sa tjenerne hans til ham: «Se nÄ, vi har hÞrt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger. La oss binde sekke-strie om livet, ta snÞre rundt hodet og gÄ ut til Israels konge. Kanskje han vil spare ditt liv.»
32 SÄ bandt de sekkestrie om livet og tok snÞre rundt hodet, og de kom til Israels konge og sa: «Din tjener Benhadad sier: La meg leve!» Han sa: «Er han fortsatt i live? Han er min bror.»
33 Mennene fulgte nÞye med for Ä se om det ville komme noe tegn fra ham. De var ivrige etter Ä gripe tak i dette og sa: «Benhadad er din bror.» SÄ sa han: «GÄ og hent ham!» SÄ kom Benhadad ut til ham. Og han fikk ham til Ä komme opp i vognen sin.
34 SÄ sa Benhadad til ham: «De byene min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan lage deg et handelskvarter i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» «Med denne pakten vil jeg sende deg av sted.» SÄ sluttet han en pakt med ham og lot ham dra av sted.
35 Etter et Herrens Ord var det en mann blant profetdisiplene som sa til en annen: «SlÄ meg!» Men mannen nektet Ä slÄ ham.
36 Da sa han til ham: «Fordi du ikke har adlydt Herrens rÞst: Se, sÄ snart du har gÄtt fra meg, skal en lÞve drepe deg.» Straks han hadde gÄtt fra ham, kom en lÞve over ham og drepte ham.
37 Han mÞtte en annen mann og sa: «SlÄ meg!» Mannen slo ham sÄ han ble skadet.
38 SÄ gikk profeten bort og stilte seg og ventet pÄ kongen ved veien. Men han hadde forkledd seg med en bandasje over Þynene sine.
39 Da kongen kom forbi, ropte han til kongen og sa: «Din tjener dro midt ut i striden. Der kom det en mann bort til meg. Han hadde med seg en annen mann og sa: Pass pÄ denne mannen! Hvis han pÄ noen mÄte blir borte, skal ditt liv gÄ i stedet for hans liv, ellers mÄ du betale en talent sÞlv.
40 Mens din tjener var opptatt her og der, ble denne andre borte.» Da sa Israels konge til ham: «Slik er din dom. Du har selv avsagt den.»
41 SĂ„ skyndte han seg Ă„ ta bandasjen fra Ăžynene. Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
42 Da sa han til ham: «SÄ sier Herren: Fordi du lot den mannen bli borte, ham som Jeg hadde lyst i bann, skal ditt liv gÄ i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk.»
43 SĂ„ dro Israels konge hjem til sitt hus, gretten og mismodig, og han kom til Samaria.
Kapittel 21
1 Etter denne begivenheten skjedde dette: Jisreâelitten Nabot hadde en vingĂ„rd som lĂ„ i Jisreâel, ved siden av slottet til Akab, Samarias konge.
2 SÄ talte Akab til Nabot og sa: «Gi meg vingÄrden din, sÄ jeg kan fÄ den til grÞnnsakhage. For den ligger nÊr, like ved siden av huset mitt. Jeg skal gi deg en bedre vingÄrd i stedet for den. Eller hvis du synes godt om det, skal jeg gi deg det den er verd i penger.»
3 Men Nabot sa til Akab: «MÄ Herren forby at jeg skulle gi deg fedrearven min!»
4 SĂ„ gikk Akab inn i huset sitt, gretten og mismodig pĂ„ grunn av svaret jisreâelitten Nabot hadde gitt ham. For han hadde sagt: «Jeg vil ikke gi deg fedrearven min.» Han la seg pĂ„ sengen og vendte ansiktet bort. Og han ville ikke spise mat.
5 Men hans kone Jesabel kom inn til ham, og hun sa til ham: «Hvorfor er du sÄ gretten i din Änd at du ikke kan spise mat?»
6 Han sa til henne: «Fordi jeg talte med jisreâelitten Nabot og sa til ham: Gi meg vingĂ„rden din for penger! Eller om du Ăžnsker det, skal jeg gi deg en annen vingĂ„rd i stedet for den. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg vingĂ„rden min.»
7 Da sa hans kone Jesabel til ham: «NĂ„ fĂ„r du utĂžve kongemakt over Israel! StĂ„ opp, spis mat og vĂŠr du bare frimodig i hjertet ditt. Jeg skal gi deg vingĂ„rden til jisreâelitten Nabot.»
8 Hun skrev brev i Akabs navn, forseglet dem med seglet hans og sendte brevene til de eldste og til stormennene som bodde i byen sammen med Nabot.
9 I brevene skrev hun disse ordene: «Utrop en faste og la Nabot fÄ sitte i hÞysetet blant folket.
10 La sÄ to onde menn sitte overfor ham sÄ de kan vitne mot ham og si: Du har spottet Gud og kongen. FÞr ham sÄ ut og stein ham, sÄ han dÞr.»
11 Mennene i byen hans, de eldste og stormennene som bodde i byen hans, gjorde som Jesabel hadde sendt bud om, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt til dem.
12 De utropte en faste og satte Nabot i hĂžysetet blant folket.
13 To onde menn kom inn og satte seg overfor ham. Disse onde mennene vitnet mot ham, mot Nabot, foran folket og sa: «Nabot har spottet Gud og kongen.» Da fÞrte de ham utenfor byen og steinet ham til han dÞde.
14 SÄ sendte de bud til Jesabel og sa: «Nabot er blitt steinet og er dÞd.»
15 Da Jesabel hĂžrte at Nabot var blitt steinet og var dĂžd, sa Jesabel til Akab: «StĂ„ opp og ta vingĂ„rden til jisreâelitten Nabot i eie, den han nektet Ă„ gi deg for penger. For Nabot lever ikke lenger, men han er dĂžd.»
16 Da Akab hĂžrte at Nabot var dĂžd, brĂžt Akab opp og gikk ned for Ă„ ta vingĂ„rden til jisreâelitten Nabot i eie.
17 Da kom Herrens Ord til tisjbitten Elia, og Han sa:
18 «Bryt opp og gÄ ned for Ä mÞte Akab, Israels konge, han som bor i Samaria. Der er han, i vingÄrden til Nabot. Han har gÄtt ned for Ä ta den i eie.
19 Du skal tale til ham og si: SÄ sier Herren: Har du bÄde myrdet og tatt i eie? Du skal tale til ham og si: SÄ sier Herren: PÄ det samme stedet hvor hundene slikket opp blodet etter Nabot, skal hundene ogsÄ slikke opp blodet etter deg, ja sannelig, etter deg!»
20 SÄ sa Akab til Elia: «Har du funnet meg, du min fiende?» Han svarte: «Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til Ä gjÞre det som er ondt i Herrens Þyne:
21 «Se, Jeg vil fÞre ulykke over deg. Dine etterkommere skal Jeg rydde bort, og fra Akab skal Jeg utrydde hver mann i Israel, bÄde slave og fri.
22 Jeg skal gjÞre med ditt hus som med Jeroboam, Nebats sÞnns hus, og som med Basja, Akias sÞnns hus, siden du egget vreden og fikk Israel til Ä synde.»
23 Herren talte ogsĂ„ om Jesabel og sa: «Hundene skal ete Jesabel ved muren til Jisreâel.
24 Hver den som tilhÞrer Akab og som dÞr i byen, skal hundene ete, og fuglene under himmelen skal ete hver den som dÞr pÄ marken.»
25 Men det var ingen som Akab, han som solgte seg til Ă„ gjĂžre det som var ondt i Herrens Ăžyne, fordi hans kone Jesabel egget ham til det.
26 Han gjorde mye som var en styggedom, ved at han fulgte avgudene, pÄ samme mÄten som amorittene hadde gjort, dem Herren hadde drevet bort fra Israels barns ansikt.
27 Men da Akab hÞrte disse ordene, flerret han klÊrne sine og tok sekkestrie rundt kroppen. Han fastet og lÄ i sekkestrie, og han gikk stille omkring.
28 Herrens Ord kom til tisjbitten Elia, og Han sa:
29 «Ser du hvordan Akab har ydmyket seg for Meg? Fordi han har ydmyket seg for Meg, skal Jeg ikke la ulykken komme i hans dager. I hans sÞnns dager skal Jeg fÞre ulykken over hans hus.»
Kapittel 22
1 Tre Är forlÞp uten krig mellom Syria og Israel.
2 Men i det tredje Äret skjedde det at Josjafat, kongen av Juda, dro ned til Israels konge.
3 Israels konge sa til tjenerne sine: «Vet dere at Ramot i Gilead tilhÞrer oss, men vi gjÞr ingenting for Ä ta den fra Syrias konge?»
4 SÄ sa han til Josjafat: «Vil du dra med meg for Ä stride ved Ramot i Gilead?» Josjafat sa til Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester er som dine hester.»
5 Josjafat sa ogsÄ til Israels konge: «Jeg ber deg, sÞk Herrens Ord i dag!»
6 Da samlet Israels konge sammen profetene, omkring fire hundre mann, og han sa til dem: «Skal jeg gÄ imot Ramot i Gilead for Ä stride, eller skal jeg la det vÊre?» Da sa de: «Dra opp, for Herren vil overgi den i kongens hÄnd.»
7 Men Josjafat sa: «Er det ikke enda en Herrens profet her, sÄ vi kan spÞrre ham?»
8 Da svarte Israels konge Josjafat: «Det er enda en mann, Mika, Jimlas sÞnn. Ved ham kan vi spÞrre Herren om rÄd. Men jeg hater ham, for han profeterer ikke godt om meg, men ondt.» Josjafat sa: «Kongen mÄ ikke tale slik!»
9 Da tilkalte kongen i Israel en hoffmann og sa: «Hent straks Mika, Jimlas sÞnn hit!»
10 BÄde Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, hadde tatt pÄ seg kappene sine og hadde satt seg pÄ hver sin trone pÄ en treskeplass ved inngangen til porten til Samaria. Alle profetene profeterte rett framfor dem.
11 Sidkia, Kenaâanas sĂžnn, hadde laget seg horn av jern. Han sa: «SĂ„ sier Herren: Med disse skal du stange syrerne til de er utryddet.»
12 Alle profetene profeterte pÄ samme mÄten og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead, og du skal lykkes, for Herren skal overgi den i kongens hÄnd.»
13 Utsendingen som hadde gÄtt for Ä hente Mika, talte til ham og sa: «Se nÄ! Samstemt taler profetene ord som er gode for kongen. Jeg ber deg, la ditt ord vÊre som ordet fra en av dem, og tal det som er godt!»
14 Mika svarte: «SÄ sant Herren lever, hva enn Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
15 SÄ kom han til kongen. Kongen sa til ham: «Mika, skal vi gÄ mot Ramot i Gilead for Ä stride, eller skal vi la det vÊre?» Han svarte ham: «Dra opp, og du skal lykkes, for Herren skal overgi den i kongens hÄnd.»
16 Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg fÄ deg til Ä sverge pÄ at du ikke skal fortelle meg noe annet enn sannhet i Herrens navn?»
17 Da sa han: «Jeg sÄ hele Israel spredt utover fjellene, som en saueflokk uten hyrde. Herren sa: Disse har ingen herre. La hver av dem vende tilbake til sitt hus i fred!»
18 Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg deg ikke at han ikke profeterer noe godt om meg, men bare ondt?»
19 Da sa Mika: «HÞr derfor Herrens Ord: Jeg sÄ Herren sitte pÄ sin trone, og hele himmelens hÊrskare sto hos Ham, bÄde pÄ Hans hÞyre og Hans venstre side.
20 Herren sa: «Hvem vil overtale Akab sÄ han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?» Da talte en slik, og en annen talte slik.
21 Da kom Änden fram og stilte seg for Herrens ansikt, og han sa: «Jeg skal overtale ham.» Herren sa til ham: «Hvordan?»
22 SÄ sa han: «Jeg skal gÄ ut og vÊre en lÞgnens Änd i munnen pÄ alle profetene hans.» Herren sa: «Du skal overtale ham, og du skal lykkes. GÄ bare ut og gjÞr det!»
23 Se derfor! Herren har lagt en lÞgnens Änd i munnen pÄ alle disse profetene dine, og Herren har gjort kjent at det onde skal komme over deg.»
24 Sidkia, Kenaâanas sĂžnn, gikk bort og slo Mika pĂ„ kinnet, og han sa: «Hvordan forlot Herrens Ă nd meg for Ă„ tale til deg?»
25 Mika sa: «Sannelig, det skal du fÄ se den dagen du flykter inn i det innerste rommet for Ä gjemme deg.»
26 SÄ sa Israels konge: «Ta Mika og fÞr ham tilbake til Amon, fyrsten i byen, og til Joasj, kongens sÞnn.
27 Si: SÄ sier kongen: Sett denne i fengsel og mat ham med fangenes tilmÄlte del av brÞd og vann til jeg kommer i fred.»
28 Men Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt ved meg.» Han sa: «HÞr, dere folk, alle sammen!»
29 SĂ„ dro Israels konge og Josjafat, kongen av Juda, opp til Ramot i Gilead.
30 Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil ta pÄ meg en forkledning og dra ut i striden, men du skal ha klÊrne dine pÄ.» SÄ tok Israels konge pÄ seg en forkledning og dro ut i striden.
31 Syrias konge hadde befalt de trettito befalingsmennene for vognene sine og sagt: «Strid ikke verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.»
32 Da befalingsmennene for vognene sÄ Josjafat, sa de: «Sannelig, det er Israels konge.» Derfor bÞyde de av for Ä stride mot ham. Men Josjafat ropte hÞyt.
33 Da befalingsmennene for vognene sÄ at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra Ä forfÞlge ham.
34 Men en mann spente buen og skjÞt pÄ mÄfÄ og traff Israels konge mellom brynje-skjÞrtet og rustningen hans. Da sa han til ham som fÞrte vognen hans: «Snu og ta meg med ut av striden, for jeg er sÄret.»
35 Striden ble kraftigere den dagen. Kongen ble holdt oppe i vognen med ansiktet vendt mot syrerne. Men han dÞde om kvelden. Blodet rant fra sÄret og ned pÄ gulvet i vognen.
36 Da solen gikk ned, lÞd det et rop gjennom hele leiren: «Hver mann tilbake til sin by, og hver mann tilbake til sitt eget land!»
37 SĂ„ dĂžde kongen og ble fĂžrt til Samaria. De begravde kongen i Samaria.
38 Deretter var det noen som vasket vognen ved dammen i Samaria, og hundene slikket opp blodet hans mens de prostituerte badet, etter Herrens Ord, det Han hadde talt.
39 De andre gjerningene til Akab og alt det han gjorde, og huset han bygde av elfenbein, og om alle byene han bygde, er ikke det skrevet ned i krĂžnikeboken om kongene i Israel?
40 SĂ„ la Akab seg til hvile hos sine fedre. Deretter ble hans sĂžnn Akasja konge i hans sted.
41 Josjafat, Asas sÞnn, ble konge over Juda i det fjerde regjeringsÄret til Akab, Israels konge.
42 Josjafat var trettifem Är gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i tjuefem Är. Hans mors navn var Asuba, Sjilkis datter.
43 Han vandret pÄ alle sin far Asas veier. Han vendte seg ikke bort fra dem, men han gjorde det som var rett i Herrens Þyne.
44 Likevel ble ikke offerhaugene revet ned, folket fortsatte Ä ofre og brenne rÞkelse pÄ offerhaugene.
45 Josjafat sluttet ogsÄ fred med Israels konge.
46 De andre gjerningene til Josjafat, makten han viste, og hvordan han gikk til strid, er ikke det skrevet ned i krĂžnikeboken om kongene i Juda?
47 Dem som drev tempelutukt, som ble igjen i hans far Asas dager, viste han bort fra landet.
48 Den gangen var det ingen konge i Edom, bare en som var utnevnt for kongen.
49 Josjafat bygde ti Tarsisskip som skulle sendes til Ofir etter gull. Men de kom aldri til Ă„ seile, for skipene forliste i Esjon-Geber.
50 Da sa Akasja, Akabs sÞnn, til Josjafat: «La tjenerne mine dra med tjenerne dine pÄ skipene!» Men Josjafat ville ikke det.
51 Josjafat la seg til hvile hos sine fedre, og ble begravd med sine fedre i sin far Davids by. Deretter ble hans sĂžnn Joram konge i hans sted.
52 Akasja, Akabs sÞnn, ble konge over Israel i Samaria i det syttende regjeringsÄret til Josjafat, kongen av Juda. Han var konge over Israel i to Är.
53 Han gjorde det som var ondt i Herrens Þyne, og vandret pÄ sin fars vei og pÄ sin mors vei og pÄ Jeroboam, Nebats sÞnns vei, han som hadde fÄtt Israel til Ä synde.
54 For han dyrket Baâal og tilba ham, og han egget Herren, Israels Gud til vrede, slik hans far hadde gjort i alle ting.