Bibelen Guds Ord

Andre Kongebok

Kapittel 1

1 Etter at Akab var dĂžd, gjorde Moab opprĂžr mot Israel.

2 Akasja falt ut gjennom gitteret i rommet sitt ovenpĂ„ i Samaria, og han ble skadet. Derfor sendte han utsendinger av sted og sa til dem: «GĂ„ og spĂžr Ba’al-Sebub, guden i Ekron, om jeg blir frisk fra denne skaden.»

3 Men Herrens engel sa til tisjbitten Elia: «Bryt opp, gĂ„ opp for Ă„ mĂžte utsendingene fra Samarias konge, og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere gĂ„r for Ă„ rĂ„dspĂžrre Ba’al-Sebub, guden i Ekron?

4 Derfor sier Herren: Du skal ikke komme ned fra den sengen du er steget opp i, men du skal sannelig dÞ.» SÄ gikk Elia bort.

5 Da utsendingene kom tilbake til ham, spurte han dem: «Hvorfor har dere kommet tilbake?»

6 Da sa de til ham: «En mann kom oss i mĂžte, og han sa til oss: GĂ„, vend tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: SĂ„ sier Herren: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at du sender bud for Ă„ rĂ„dspĂžrre Ba’al-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme ned fra den sengen du har steget opp i, men du skal sannelig dĂž.»

7 Da spurte han dem: «Hvordan sÄ den mannen ut som kom dere i mÞte og sa disse ordene til dere?»

8 De svarte ham: «Mannen hadde et staselig hÄr og bar et lÊrbelte om livet.» Og han sa: «Det er tisjbitten Elia.»

9 Da sendte kongen til ham en embetsmann over femti med sine femti menn. SÄ gikk han opp til ham, og se, der var han. Han satt pÄ toppen av hÞyden. Og han talte til ham: «Du Guds mann, kongen har sagt: Kom ned!»

10 SÄ svarte Elia og sa til embetsmannen over femti: «Hvis jeg er en Guds mann, sÄ la det fare ild ned fra himmelen og fortÊre deg og dine femti menn.» Og det for ild ned fra himmelen og fortÊrte ham og hans femti menn.

11 SÄ sendte han til ham en annen embetsmann over femti med sine femti menn. Han talte og sa til ham: «Du Guds mann, dette har kongen sagt: Skynd deg Ä komme ned!»

12 Men Elia svarte og sa til dem: «Hvis jeg er en Guds mann, sÄ la det fare ild ned fra himmelen og fortÊre deg og dine femti menn.» Og ild fra Gud for ned fra himmelen og fortÊrte ham og hans femti menn.

13 Enda en gang sendte han en embetsmann over femti, det var den tredje, med sine femti menn. Denne tredje embetsmannen over femti dro opp, og han kom og falt pÄ sine knÊr foran Elia. Han bÞnnfalt ham og sa til ham: «Jeg ber deg, Guds mann, la livet mitt og livet til disse femti tjenerne dine vÊre dyrebare i dine Þyne.

14 Se, ild for ned fra himmelen og fortÊrte de fÞrste to embetsmennene over femti og deres femti menn. Men la nÄ mitt liv vÊre dyrebart i dine Þyne.»

15 Herrens engel sa til Elia: «GÄ ned med ham! Frykt ikke for ham!» SÄ brÞt han opp og gikk med ham ned til kongen.

16 SĂ„ sa han til ham: «SĂ„ sier Herren: NĂ„r du har sendt utsendinger for Ă„ rĂ„dspĂžrre Ba’al-Sebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke er noen Gud i Israel som du kan spĂžrre om rĂ„d ut fra Hans Ord? Derfor skal du ikke komme ned fra den sengen du har steget opp i, men du skal sannelig dĂž.»

17 SÄ dÞde han etter Herrens Ord, som Elia hadde talt. Siden han ikke hadde noen sÞnn, ble Joram konge i hans sted. Det var i det andre regjeringsÄret til Joram, Josjafats sÞnn, kongen av Juda.

18 De andre gjerningene Akasja gjorde, er ikke de skrevet ned i krĂžnikeboken om kongene i Israel?

Kapittel 2

1 Da Herren skulle ta Elia opp til Him-melen i en storm, skjedde det at Elia gikk sammen med Elisja fra Gilgal.

2 Da sa Elia til Elisja: «Bli her, for Herren har sendt meg videre til Betel.» Men Elisja sa: «SÄ sant Herren lever, og sÄ sant din sjel lever: Jeg skal ikke forlate deg.» SÄ gikk de ned til Betel.

3 Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort rett over hodet ditt?» Og han sa: «Ja, jeg vet det. VÊr bare stille!»

4 SÄ sa Elia til ham: «Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.» Men han sa: «SÄ sant Herren lever, og sÄ sant din sjel lever: Jeg skal ikke forlate deg.» SÄ kom de til Jeriko.

5 Profetdisiplene i Jeriko kom til Elisja og sa til ham: «Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort rett over hodet ditt?» Da svarte han: «Ja, jeg vet det. VÊr bare stille!»

6 SÄ sa Elia til ham: «Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.» Men han sa: «SÄ sant Herren lever, og sÄ sant din sjel lever: Jeg skal ikke forlate deg.» SÄ dro de videre, begge to.

7 Femti menn av profetdisiplene gikk ut og stilte seg vendt mot dem pÄ lang avstand, mens de begge to sto ved Jordan.

8 Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo pÄ vannet, og det delte seg til begge sider, slik at de begge kunne gÄ over pÄ tÞrr grunn.

9 Da de hadde kommet over, skjedde det at Elia sa til Elisja: «Be meg! Hva kan jeg gjÞre for deg fÞr jeg blir tatt bort fra deg?» Elisja sa: «La en dobbelt del av din Änd vÊre over meg!»

10 SÄ sa han: «Det du ber om, er vanskelig. Men likevel, hvis du ser meg nÄr jeg blir tatt bort fra deg, skal det bli slik for deg. Men hvis ikke, skal det ikke bli slik.»

11 Mens de gikk videre og snakket sammen, skjedde det: Plutselig var det en ildvogn med ildhester der og skilte de to fra hverandre. Elia for opp til Himmelen i en storm.

12 Elisja sÄ det, og han ropte: «Min far, min far, Israels vogn og krigerne pÄ den!» Deretter sÄ han ham ikke mer. Han grep tak i sine egne klÊr og rev dem i to.

13 Han tok ogsÄ opp kappen til Elia, som hadde falt av ham, og han gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.

14 SÄ tok han kappen til Elia, som hadde falt av ham, og slo pÄ vannet og sa: «Hvor er Herren, Elias Gud?» Da ogsÄ han hadde slÄtt pÄ vannet, ble det delt til begge sider. Og Elisja gikk over.

15 Da profetdisiplene som var i Jeriko et stykke borte, sÄ ham, sa de: «Elias Änd hviler over Elisja.» De kom for Ä mÞte ham, og de bÞyde seg til jorden for ham.

16 SĂ„ sa de til ham: «Se nĂ„, her er det femti sterke menn sammen med tjenerne dine. La dem nĂ„ gĂ„ og lete etter din herre, for kanskje Herrens Ånd har tatt ham opp og kastet ham pĂ„ et eller annet fjell eller i en eller annen dal.» Men han sa: «Dere skal ikke sende noen av sted.»

17 Men da de ba ham inntrengende helt til han ble skamfull, sa han: «Send dem av sted!» Derfor sendte de ut femti menn, og de lette i tre dager uten Ä finne ham.

18 Da de kom tilbake til ham – for han ble igjen i Jeriko – sa han til dem: «Sa jeg ikke til dere: Dere skal ikke gĂ„?»

19 Da sa mennene i byen til Elisja: «Se her, denne byen ligger fint til, som min herre ser. Men vannet er dÄrlig, og landet er ufruktbart.»

20 Han sa: «Hent en ny skÄl til meg og legg salt i den!» SÄ kom de med den til ham.

21 Deretter gikk han ut til vannkilden og kastet saltet ned i den. Han sa: «SÄ sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Det skal ikke mer komme dÞd eller ufruktbarhet fra det.»

22 Vannet var friskt helt fram til denne dag, etter ordet Elisja hadde talt.

23 SÄ dro han opp derfra til Betel. Mens han gikk oppover veien, kom det noen ungdommer fra byen og spottet ham. De sa til ham: «GÄ opp, du snauskalle! GÄ opp, du snauskalle!»

24 Da snudde han seg rundt og sÄ pÄ dem, og han forbannet dem i Herrens navn. To binner kom ut av skogen og rev fÞrtito av ungdommene i stykker.

25 SĂ„ dro han derfra til Karmelfjellet, og der - fra vendte han tilbake til Samaria.

Kapittel 3

1 Joram, Akabs sÞnn, ble konge over Israel i Samaria i det attende regjeringsÄret til Josjafat, kongen av Juda. Han var konge i tolv Är.

2 Han gjorde det som var ondt i Herrens þyne, men ikke som sin far og mor, for han rev ned den Ba’al-stþtten som hans far hadde lagd.

3 Likevel holdt han seg til de syndene som Jeroboam, Nebats sÞnn, hadde gjort, han som ogsÄ hadde fÄtt Israel til Ä synde. Han vek ikke bort fra dem.

4 Mesja, Moabs konge, var saueopp-dretter. Han mÄtte betale kongen av Israel hundre tusen lam og ull av hundre tusen vÊrer.

5 Men da Akab dĂžde, skjedde det: Moabs konge gjorde opprĂžr mot kongen av Israel.

6 PĂ„ den tiden dro kong Joram ut fra Samaria og mĂžnstret hele Israel.

7 SÄ gikk han av sted og sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Moabs konge har gjort opprÞr mot meg. Vil du dra med meg og stride mot Moab?» Han svarte: «Jeg vil dra opp. Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester er som dine hester.»

8 Da sa han: «Hvilken vei skal vi dra opp?» Han svarte: «Gjennom Þdemarken i Edom.»

9 SĂ„ dro Israels konge av sted sammen med Judas konge og Edoms konge. De gikk omkring i sju dager langs denne veien. Men det var ikke noe vann til hĂŠren, og heller ikke til dyrene de hadde med seg.

10 Kongen av Israel sa: «Å, Herren har kalt disse tre kongene sammen for Ă„ overgi dem i moabittenes hĂ„nd.»

11 Men Josjafat sa: «Finnes det ikke en Herrens profet her, sÄ vi kan spÞrre Herren om rÄd ved ham?» Da svarte en av tjenerne til Israels konge og sa: «Elisja, Sjafats sÞnn, er her. Det var han som helte vann over Elias hender.»

12 Josjafat sa: «Hos ham er Herrens Ord.» SÄ gikk Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.

13 Da sa Elisja til kongen av Israel: «Hva har jeg med deg Ä gjÞre? GÄ til din fars profeter og til din mors profeter!» Men kongen av Israel sa til ham: «Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for Ä overgi dem i moabittenes hÄnd.»

14 Elisja sa: «SÄ sant hÊrskarenes Herre le-ver, for Hans ansikt er det jeg stÄr: Sannelig, var d et ikke for at jeg har aktelse for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg verken kaste et blikk pÄ deg eller se pÄ deg.

15 Men hent nÄ hit en harpespiller til meg!» Da harpespilleren spilte, skjedde det: Herrens hÄnd kom over ham.

16 Han sa: «SÄ sier Herren: GjÞr denne dalen full av grÞfter!

17 For sÄ sier Herren: Dere skal ikke merke noen vind, og heller ikke regn. Likevel skal dalen bli fylt av vann, slik at dere, buskapen og dyrene deres kan fÄ drikke.

18 Selv dette er ikke nok i Herrens Þyne. Han vil ogsÄ overgi moabittene i deres hÄnd.

19 Dere skal slÄ til mot alle de befestede byene og alle de viktige byene, og dere skal hogge ned hvert godt tre, stoppe til hver kilde med vann, og hvert stykke godt land skal dere Þdelegge med steiner.»

20 Morgenen etter skjedde det, da grĂždeofferet ble ofret. Se, da kom det plutselig vann ned Edomveien, og landet ble fylt med vann.

21 Da alle moabittene hÞrte at kongene hadde kommet opp for Ä stride mot dem, kalte de sammen alle dem som var over den alderen da de kunne bÊre vÄpen, og de tok stilling ved grensen.

22 SÄ sto de tidlig opp om morgenen, og solen skinte pÄ vannet. For moabittene sÄ vannet pÄ den andre siden ut som om det var rÞdt som blod.

23 De sa: «Dette er blod. Kongene har sannelig grepet til sverdet og drept hverandre. Derfor, Moab, dra nÄ bort og ta byttet!»

24 Da de kom til Israels leir, rykket Israel fram og slo til mot moabittene, sÄ de flyktet bort foran dem. De dro inn i landet deres og drepte moabittene.

25 Deretter Þdela de byene, og hver mann kastet en stein pÄ hvert stykke godt land og fylte det opp. De stoppet til alle vannkildene og hogde ned alle de gode trÊrne, helt til bare steinene i Kir-Hareset var tilbake. Men slyngekasterne omringet den og angrep den.

26 Da Moabs konge sÄ at angrepet ble for sterkt for ham, tok han med seg sju hundre menn som kunne trekke sverdet, og ville bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.

27 Da tok han sin sÞnn, den fÞrstefÞdte, som skulle bli konge i hans sted, og han ofret ham som brennoffer pÄ muren. Da oppsto det stor vrede mot Israel. SÄ forlot de ham og vendte tilbake til sitt eget land.

Kapittel 4

1 En kvinne som var kone til en av profet-disiplene, ropte til Elisja og sa: «Din tjener, min mann, er dÞd, og du vet at din tjener fryktet Herren. NÄ kommer penge-utlÄneren for Ä ta mine to sÞnner som sine slaver.»

2 Da sa Elisja til henne: «Hva skal jeg gjÞre for deg? Si meg, hva har du i huset?» Hun sa: «Din tjenerinne har ikke annet enn en krukke med olje i huset.»

3 Da sa han: «GÄ og lÄn kar fra hele nabolaget, fra alle naboene dine, tomme kar. Du mÄ bare ikke samle for fÄ.

4 NÄr du har kommet inn, skal du stenge dÞren etter deg og dine sÞnner. SÄ skal du helle den i alle disse karene, og sett de fulle karene til side etter hvert!»

5 SĂ„ gikk hun fra ham og stengte dĂžren etter seg og sine sĂžnner, de som hentet karene til henne. Og hun helte den opp.

6 Da karene var fylt, skjedde det at hun sa til sin sÞnn: «Gi meg enda et kar!» Han svarte henne: «Det er ikke flere kar.» Da stanset oljen Ä renne.

7 SÄ kom hun og fortalte dette til denne Guds mann. Han sa: «GÄ og selg oljen, og betal gjelden din, og du og dine sÞnner skal leve av overfloden.»

8 En dag skjedde det at Elisja dro til Sjunem. Der var det en velstÄende kvinne, og hun overtalte ham til Ä spise litt brÞd. Det ble slik nÄr han senere dro forbi, at han kom innom der for Ä spise brÞd.

9 Hun sa til sin ektemann: «Se nÄ, jeg vet at han er en hellig Guds mann, han som stadig kommer innom oss.

10 La oss lage et lite rom ovenpÄ pÄ muren. La oss sette inn en seng til ham der, og et bord, en stol og en lampeholder. Da skal det vÊre slik at hver gang han kommer til oss, kan han ta inn der.»

11 En dag skjedde det at han kom dit, og han tok inn i rommet ovenpÄ og la seg der.

12 SÄ sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Rop pÄ denne sjunamittkvinnen!» Da han hadde ropt pÄ henne, kom hun og stilte seg foran ham.

13 Han sa til ham: «Si nÄ til henne: Se, du har gjort deg umak for oss med all din omsorg. Hva kan jeg gjÞre for deg? Vil du jeg skal tale til kongen pÄ dine vegne eller til Þverstkommanderende for hÊren?» Hun svarte: «Jeg bor jo blant mitt eget folk.»

14 SÄ sa han: «Hva er det da som kan gjÞres for henne?» Gehasi svarte: «Hun har sannelig ingen sÞnn, og hennes mann er gammel.»

15 Da sa han: «Kall pÄ henne!» Da han hadde ropt pÄ henne, kom hun og stilte seg i dÞrÄpningen.

16 SÄ sa han: «PÄ denne tiden neste Är skal du omfavne en sÞnn.» Hun sa: «Nei, min herre, du Guds mann, du mÄ ikke lyve for din tjenerinne!»

17 Men kvinnen ble med barn, og hun fĂždte en sĂžnn da den fastsatte tiden var kommet, den Elisja hadde sagt til henne.

18 Barnet vokste opp. En dag skjedde det at han gikk ut til sin far og til hĂžstarbeiderne.

19 Han sa til sin far: «Hodet mitt! Hodet mitt!» Da sa han til den unge tjeneren: «BÊr ham til hans mor!»

20 Han tok ham med til hans mor, og han satt pÄ knÊrne hennes til midt pÄ dagen, men da dÞde han.

21 Hun gikk opp og la ham pÄ sengen til Guds mann, lukket igjen for ham og gikk ut.

22 SÄ kalte hun pÄ sin mann og sa: «Jeg ber deg, send en av de unge mennene og en av eselhoppene, sÄ jeg kan skynde meg til den Guds mann og komme tilbake igjen.»

23 SÄ sa han: «Hvorfor skal du dra til ham i dag? Det er jo verken nymÄne eller sabbat.» Men hun hilste bare: «Fred!»

24 SÄ salte hun pÄ eselhoppen og sa til den unge tjeneren sin: «Driv eselet framover! Du mÄ ikke stanse meg mens jeg rir uten at jeg sier fra om det.»

25 SÄ dro hun av sted og nÄdde fram til Guds mann pÄ Karmelfjellet. Da Guds mann sÄ henne langt borte, skjedde det at han sa til sin tjener Gehasi: «Se, denne sjunamittkvinnen!

26 LÞp bort og mÞt henne, og si til henne: Har du fred? Har din mann fred? Har gutten fred?» Hun svarte bare: «Fred.»

27 Men da hun kom fram til Guds mann pÄ hÞyden, omfavnet hun fÞttene hans, og Gehasi kom da bort for Ä fÄ henne bort. Men Guds mann sa: «La henne vÊre! For hennes sjel er dypt bedrÞvet, og Herren har skjult det for meg og har ikke sagt noe til meg.»

28 SÄ sa hun: «Ba jeg min herre om en sÞnn? Sa jeg ikke: Du mÄ ikke narre meg?»

29 Da sa han til Gehasi: «Bind opp om deg, ta staven min i hÄnden og gÄ av sted! Hvis du mÞter noen mann, skal du ikke hilse pÄ ham. Hvis en mann hilser pÄ deg, skal du ikke svare ham. Men du skal gÄ og legge staven min pÄ ansiktet til gutten.»

30 Moren til gutten sa: «SÄ sant Herren lever, og sÄ sant din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg.» Da sto han opp og fulgte med henne.

31 Gehasi dro i forveien for dem. Han la staven pÄ ansiktet til gutten, men det kom ingen lyd eller noe tegn pÄ at han oppfattet noe. Derfor dro han tilbake for Ä mÞte ham, og han talte til ham og sa: «Gutten er ikke vÄken.»

32 Elisja kom sÄ inn i huset, og se, gutten lÄ dÞd og utstrakt pÄ sengen hans.

33 SĂ„ gikk han inn, lukket dĂžren etter dem og ba til Herren.

34 Han steg opp og la seg over gutten. Han la munnen sin mot munnen hans, Ăžynene sine mot Ăžynene hans, og hendene sine mot hendene hans. Han strakte seg ut over gutten, og guttens kropp ble varm.

35 SĂ„ kom han ned og gikk fram og tilbake i huset. Og han gikk opp og strakte seg ut over ham. Da nĂžs gutten sju ganger, og gutten Ă„pnet Ăžynene.

36 Han kalte Gehasi til seg og sa: «Rop pÄ denne sjunamittkvinnen!» SÄ ropte han pÄ henne. Da hun kom inn til ham, sa han: «Ta sÞnnen din!»

37 SĂ„ gikk hun inn, falt ned ved fĂžttene hans og bĂžyde seg til jorden. SĂ„ tok hun sin sĂžnn og gikk ut.

38 Elisja vendte tilbake til Gilgal, og det var hungersnÞd i landet. Profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: «Sett pÄ en stor gryte og kok stuing til profet-disiplene!»

39 Da gikk en av dem ut pÄ marken for Ä samle urter. Han fant en vill slyngplante og samlet kappen full av ville belger. SÄ kom han og kuttet dem opp i gryten med stuing, selv om de ikke visste hva det var.

40 SÄ Þste de den opp sÄ mennene kunne fÄ spise. Men da de begynte Ä spise av stuingen, skjedde det at de ropte og sa: «Guds mann, det er dÞd i gryten!» Og de kunne ikke spise av den.

41 Da sa han: «SÄ kom med litt mel!» Han drysset det opp i gryten og sa: «Øs det opp til folket, sÄ de kan fÄ spise.» Da fantes det ikke lenger noe farlig i gryten.

42 SĂ„ kom en mann fra Ba’al-Sjalisja. I knyttet sitt hadde han med brĂžd bakt av fĂžrstegrĂžden, tjue byggbrĂžd og ny-modent korn til Guds mann. Han sa: «Gi det til folket, sĂ„ de kan fĂ„ spise.»

43 Men tjeneren hans sa: «Hva? Skal jeg sette dette fram rett foran hundre menn?» Da sa han igjen: «Gi det til folket, sÄ de kan fÄ spise. For sÄ sier Herren: De skal spise og fÄ til overs.»

44 SÄ satte han det fram for dem, og de spiste og fikk ogsÄ til overs, etter Herrens Ord.

Kapittel 5

1 Na’aman, Ăžverstkommanderende for hĂŠren til kongen av Syria, var en mektig og aktet mann hos sin herre. For ved ham hadde Herren gitt seier til Syria. Han var ogsĂ„ en mektig kriger, men han var spe-dalsk.

2 Syrerne hadde dratt ut for Ă„ plyndre, og de hadde tatt til fange en ung pike fra Israels land. Hun tjente hos Na’amans kone.

3 SÄ sa hun til sin husfrue: «Hvis bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han fri ham fra spedalskheten hans.»

4 Na’aman gikk inn og talte til sin herre og sa: «Det og det sa piken fra Israels land.»

5 Da sa kongen av Syria: «Reis nÄ dit, og jeg skal sende et brev til Israels konge.» SÄ dro han av sted og tok med seg ti talenter sÞlv, seks tusen sekel gull og ti festkledninger.

6 Han hadde med brevet til kongen i Israel, der det sto: «NĂ„r nĂ„ dette brevet kommer til deg, vil jeg gjĂžre oppmerksom pĂ„ at jeg har sendt min tjener Na’aman til deg, for at du skal fri ham fra spedalskheten hans.»

7 Da Israels konge leste brevet, skjedde det at han flerret klÊrne sine og sa: «Er jeg Gud, sÄ jeg skulle slÄ i hjel og gjÞre levende, siden han sender en mann til meg for at jeg skal fri ham fra spedalskheten hans? Legg nÄ merke til og se hvordan han vil fÄ et pÄskudd til strid mot meg.»

8 Men da Elisja, Guds mann, fikk hÞre at kongen i Israel hadde flerret klÊrne sine, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du flerret klÊrne dine? La ham komme til meg, sÄ skal han fÄ erfare at det finnes en profet i Israel.»

9 Na’aman dro dit med hestene og vognen sin, og han sto ved dþren til Elisjas hus.

10 Elisja sendte en budbÊrer ut til ham og sa: «GÄ og bad deg i Jordan sju ganger, sÄ skal kjÞttet ditt bli godt igjen, og bli rent.»

11 Men Na’aman ble vred og dro bort og sa: «Sannelig, jeg sa til meg selv: Han vil sikkert komme ut til meg og stĂ„ og pĂ„kalle Herren sin Guds navn og stryke hĂ„nden sin over stedet og ta spedalskheten bort.

12 Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alle vann i Israel? Kunne jeg ikke ha badet meg i dem og blitt ren?» SÄ snudde han og dro bort i harme.

13 Men tjenerne hans kom nÊrmere og talte til ham og sa: «Min far, hvis profeten hadde sagt at du skulle gjÞre noe vanskelig, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer da nÄr han bare sier til deg: Bad deg og bli ren?»

14 SÄ dro han ned og dukket seg sju ganger i Jordan, etter Guds manns ord. Hans kjÞtt kom tilbake pÄ ham og det var som kjÞttet pÄ en liten gutt, og han var ren.

15 Han vendte tilbake til Guds mann, bÄde han selv og hele fÞlget hans, og han kom og sto framfor ansiktet hans. Han sa: «Sannelig, nÄ erkjenner jeg at det ikke finnes noen Gud pÄ hele jorden, uten i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener!»

16 Men han sa: «SÄ sant Herren lever, framfor Hans ansikt er det jeg stÄr: Jeg vil ikke ta imot noe.» Han nÞdet ham til Ä ta imot den, men han avviste det.

17 SĂ„ sa Na’aman: «Jeg ber deg, hvis ikke, sĂ„ la din tjener fĂ„ sĂ„ mye jord som to muldyr kan bĂŠre. For din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, men bare til Herren.

18 Men mÄ Herren tilgi din tjener i dette: NÄr min herre gÄr inn i huset til Rimmon for Ä tilbe der, og han stÞtter seg til hÄnden min, og jeg faller pÄ kne i huset til Rimmon, nÄr jeg faller pÄ kne i huset til Rimmon, mÄ da Herren tilgi din tjener for denne gjerningen.»

19 Da sa han til ham: «GÄ i fred!» SÄ dro han et kort stykke bort fra ham.

20 Men Gehasi, tjeneren til Elisja, sa: «Se, min herre har spart denne syreren Na’aman, og h an har ikke tatt imot av hans hĂ„nd det han hadde med seg. Men sĂ„ sant Herren lever, vil jeg lĂžpe etter ham og fĂ„ noe fra ham.»

21 SĂ„ satte Gehasi etter Na’aman. Da Na’aman sĂ„ ham komme lĂžpende etter seg, gikk han ned fra vognen for Ă„ mĂžte ham, og han sa: «Er det bare fred?»

22 Han sa: «Bare fred. Men min herre har sendt meg for Ä si: Sannelig, akkurat nÄ kom det to unge menn fra profetdisiplene til meg fra Efraims fjelland. Gi dem en talent sÞlv og to festkledninger!»

23 Da sa Na’aman: «Ta to talenter!» Han bĂžnnfalt ham og la to talenter sĂžlv i to knytter, sammen med to festkledninger, og ga det alt til to av tjenerne sine. Og de bar det i forveien for ham.

24 Da de kom til borgen, tok han det ut av hendene deres, og gjemte det i huset. SĂ„ sendte han mennene bort, og de dro av sted.

25 Han gikk inn og stilte seg ved sin herre. Elisja sa til ham: «Hvor har du vÊrt, Gehasi?» Han sa: «Din tjener har ikke gÄtt noe sted.»

26 Da sa han til ham: «Fulgte ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte tilbake fra vognen sin for Ä mÞte deg? Er dette tiden til Ä ta imot sÞlv og Ä ta imot klÊr, olivenlunder og vingÄrder, smÄfe og storfe, slaver og tjenestepiker?

27 Derfor skal Na’amans spedalskhet bli hengende ved deg og din slekt for all tid.» Og han gikk bort fra hans ansikt, og var spedalsk og hvit som snĂž.

Kapittel 6

1 Profetdisiplene sa til Elisja: «Se nÄ, det stedet hvor vi bor sammen med deg, er altfor trangt for oss.

2 La oss fÄ gÄ til Jordan, og la hver mann ta en tÞmmerstokk derfra, og la oss der lage et sted hvor vi kan bo.» Han svarte: «Bare gÄ!»

3 Da sa en av dem: «Jeg ber deg, samtykk i Ä gÄ med tjenerne dine!» Og han svarte: «Jeg skal gÄ.»

4 SĂ„ gikk han sammen med dem. Da de kom til Jordan, hogde de ned noen trĂŠr.

5 Men da en av dem hogde ned et tre, falt jernet i vannet. Han ropte og sa: «Å, min herre! Det var til og med lĂ„nt.»

6 Da sa den Guds mann: «Hvor falt det?» Han viste ham stedet. SÄ hogg han av en stav og kastet den uti der. Og han fikk jernet til Ä flyte.

7 Han sa: «Ta det opp selv!» SÄ rakte han ut hÄnden og tok det.

8 Syrias konge gikk til strid mot Israel. Han rÄdfÞrte seg med tjenerne sine og sa: «Leiren min vil vÊre pÄ det og det stedet.»

9 Guds mann sendte bud til Israels konge og sa: «Vokt deg sÄ du ikke drar forbi dette stedet, for syrerne kommer ned dit.»

10 SĂ„ sendte Israels konge noen til det stedet som Guds mann hadde nevnt for ham og advart ham mot, og han voktet seg, og det ikke bare Ă©n eller to ganger.

11 Derfor ble syrerkongen meget urolig pÄ grunn av dette. Han kalte tjenerne sine til seg og sa til dem: «Vil dere ikke vise meg hvem det er blant oss som holder med Israels konge?»

12 En av tjenerne hans sa: «Ingen, min herre konge. Men Elisja, profeten i Israel, forteller Israels konge de ordene som du taler i soverommet ditt.»

13 SÄ sa han: «GÄ og se hvor han er, sÄ jeg kan sende noen for Ä ta ham.» Det ble fortalt ham, og det ble sagt: «Sannelig, han er i Dotan.»

14 Derfor sendte han hester og vogner og en stor hĂŠr dit, og de kom dit om natten og omringet byen.

15 Da tjeneren til Guds mann sto tidlig opp neste morgen og gikk ut, se, der var det en hĂŠr som omringet byen med hester og vogner. Tjeneren hans sa til ham: «Å, min herre! Hva skal vi gjĂžre?»

16 Da svarte han: «Frykt ikke, for de som er med oss, er flere en de som er med dem.»

17 Elisja ba og sa: «Herre, jeg ber Deg, Äpne Þynene hans sÄ han kan se.» Da Äpnet Herren Þynene til den unge tjeneren, og han sÄ. Og se, overalt rundt Elisja var fjellet fullt av hester og vogner av ild.

18 Da syrerne kom ned mot ham, ba Elisja til Herren og sa: «Jeg ber Deg Ä slÄ dette folket med blindhet!» Og Han slo dem med blindhet etter Elisjas ord.

19 Elisja sa til dem: «Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. FÞlg bare meg, sÄ skal jeg fÞre dere til mannen dere leter etter.» Men han fÞrte dem til Samaria.

20 Da de kom til Samaria, skjedde det at Elisja sa: «Herre, Äpne Þynene til disse mennene, sÄ de kan se.» Og Herren Äpnet Þynene deres, og de sÄ. Og se, der var de midt inne i Samaria.

21 Da Israels konge sÄ dem, sa han til Elisja: «Min far, skal jeg drepe dem? Skal jeg drepe dem?»

22 Men han svarte: «Du skal ikke drepe dem. Ville du ha drept dem du har tatt til fange med sverdet og buen din? Sett fram brÞd og vann til dem, sÄ de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.»

23 SĂ„ gjorde han i stand et stort gjestebud for dem. Etter at de hadde spist og drukket, sendte han dem av sted, og de dro tilbake til sin herre. Men det kom aldri mer noen flokker av syrere inn i Israels land for Ă„ plyndre.

24 Etter dette skjedde det at Benhadad, Syrias konge, samlet hele sin hĂŠr og dro opp og beleiret Samaria.

25 Det var en stor hungersnĂžd i Samaria. Og sannelig, de beleiret den inntil et eselhode ble solgt for Ă„tti sekel sĂžlv, og en fjerdedels kab med dueskitt for fem sekel sĂžlv.

26 En gang Israels konge gikk forbi pÄ muren, ropte en kvinne til ham og sa: «Hjelp, min herre konge!»

27 Han sa: «Hvis ikke Herren hjelper deg, hvor skal da jeg finne hjelp til deg? Fra treske- plassen eller fra vinpressen?»

28 SÄ spurte kongen henne: «Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Denne kvinnen sa til meg: Kom med sÞnnen din, sÄ vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise sÞnnen min.

29 SÄ kokte vi sÞnnen min og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: Kom nÄ med sÞnnen din, sÄ vi kan spise ham. Men hun hadde gjemt sÞnnen sin.»

30 Da kongen hÞrte disse ordene kvinnen sa, skjedde det at han flerret klÊrne sine. Da han gikk forbi pÄ muren, fikk folket se at han hadde sekk pÄ kroppen under klÊrne.

31 SÄ sa han: «MÄ Gud ramme meg bÄde nÄ og siden, hvis hodet blir sittende pÄ Elisja, Sjafats sÞnn, i dag!»

32 Men Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt sammen med ham. Kongen sendte en mann i forveien for seg, men fÞr utsendingen kom til ham, sa han til de eldste: «Ser dere hvordan denne mordersÞnnen har sendt noen for Ä hogge hodet av meg? Se, nÄr utsendingen kommer, sÄ steng dÞren og hold ham fast ved dÞren! Kan ikke lyden av hans herres fÞtter allerede hÞres bak ham?»

33 Mens han fremdeles snakket med dem, se, der var utsendingen nede hos ham. Han kom ned til ham. Da sa kongen: «Sannelig, se denne ulykken er fra Herren. Hvorfor skulle jeg vente lenger pÄ Herren?»

Kapittel 7

1 Da sa Elisja: «HÞr Herrens Ord: SÄ sier Herren: I Samarias port pÄ denne tiden i morgen skal et mÄl fint mel vÊre til salgs for en sekel, og to mÄl bygg for en sekel.»

2 Embetsmannen som kongen stÞttet seg til, svarte Guds mann og sa: «Se, om sÄ Herren lagde sluser i himmelen, kunne da noe slikt skje?» Han sa: «Du skal sannelig fÄ se det med dine egne Þyne, men du skal ikke fÄ spise av det.»

3 Det var fire spedalske menn ved inngangen til porten. De sa til hverandre: «Hvorfor skal vi sitte her til vi dÞr?

4 Sier vi: Vi vil gÄ inn i byen, sÄ er det hungersnÞd i byen, og da kommer vi til Ä dÞ der. Hvis vi blir sittende her, kommer vi ogsÄ til Ä dÞ. La oss derfor overgi oss til syrernes leir. Hvis de lar oss leve, skal vi leve. Hvis de dreper oss, skal vi dÞ.»

5 De sto opp i skumringen for Ä gÄ til syrernes leir. Da de var kommet til utkanten av syrernes leir, se, da var det ingen der!

6 For Herren hadde gjort det slik at syrernes hÊr hadde hÞrt lyden av vogner og lyden av hester, lyden av en stor hÊr. SÄ sa de til hverandre: «Se, Israels konge har leid kongene over hetittene og over Egypt mot oss for Ä angripe oss.»

7 Derfor sto de opp og flyktet i skumringen, og de forlot leiren som den var, teltene, hestene og eslene, og de flyktet for sitt liv.

8 Da disse spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt og spiste og drakk, og de bar med seg sÞlv og gull og klÊr derfra, og gikk for Ä gjemme det. SÄ kom de tilbake og gikk inn i et annet telt. OgsÄ derfra bar de med seg det som var der, og de gikk for Ä gjemme det.

9 SÄ sa de til hverandre: «Det vi gjÞr i dag, er ikke rett. Dette er dagen med gode nyheter, og vi holder oss tause. Hvis vi venter til morgenen nÄr det blir lyst, vil vi fÞre skyld over oss. Kom derfor, sÄ vi kan gÄ og fortelle det i kongens hus.»

10 SÄ gikk de og ropte til portvaktene i byen. De fortalte dette til dem og sa: «Vi gikk over til syrernes leir, men der var det ingen Ä se, ikke engang noen lyd av et menneske, bare hester og esler som sto bundet, og teltene var slik de skulle.»

11 Portvaktene ropte dette ut, og de fortalte det inne i kongens hus.

12 SÄ sto kongen opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nÄ fortelle dere hva syrerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gÄtt ut fra leiren og gjemt seg ute pÄ marken. De sier: NÄr de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende, og sÄ kan vi komme inn i byen.»

13 Men en av tjenerne hans svarte og sa: «La nÄ noen ta fem av hestene som er igjen i byen. Enten vil det gÄ med dem som det gÄr med hele den skaren av Israel som er igjen i byen. Eller sÄ vil det gÄ med dem som det er gÄtt med hele den skaren av Israel som er dÞde. La oss sende dem av sted, sÄ fÄr vi se.»

14 De tok to vogner med hester foran. Kongen sendte dem i retning av den syriske hÊren og sa: «GÄ av sted og se!»

15 De dro etter dem helt til Jordan. Og sannelig, langs hele veien var det fullt av klesplagg og vÄpen som syrerne hadde kastet fra seg mens de skyndte seg av sted. SÄ vendte utsendingene tilbake og fortalte det til kongen.

16 Da gikk folket ut og plyndret leiren til syrerne. SÄ ble et mÄl fint mel solgt for en sekel, og to mÄl bygg for en sekel, etter ordet fra Herren.

17 Kongen hadde utnevnt embetsmannen som han stÞttet seg til, til Ä ha oppsyn med porten. Men folket trampet ham ned i porten, sÄ han dÞde, slik Guds mann hadde sagt da kongen kom ned til ham.

18 Det skjedde slik som Guds mann hadde talt til kongen og sagt: «I Samarias port pÄ denne tiden i morgen skal to mÄl bygg vÊre til salgs for en sekel, og et mÄl fint mel for en sekel.»

19 Da hadde denne embetsmannen svart Guds mann og sagt: «Se nÄ, om sÄ Herren lagde sluser i himmelen, kunne da noe slikt skje?» Og han hadde svart: «Du skal sannelig fÄ se det med dine egne Þyne, men du skal ikke fÄ spise av det.»

20 Slik gikk det med ham, for folket trampet ham ned i porten, sÄ han dÞde.

Kapittel 8

1 SÄ talte Elisja til kvinnen med sÞnnen som han hadde vakt til live, og han sa: «Bryt opp og dra av sted, du og ditt hus, og bli der du kan. For Herren har kalt pÄ hungersnÞden, og den skal ogsÄ komme over landet og vare i sju Är.»

2 SĂ„ brĂžt kvinnen opp og gjorde etter det ordet som ble sagt av Guds mann, og hun dro av sted med hele sitt hus og bodde i landet til filisterne i sju Ă„r.

3 Men da de sju Ärene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for Ä klage sin nÞd til kongen, sÄ hun kunne fÄ huset og jordeiendommen sin tilbake.

4 Da talte kongen med Gehasi, tjeneren hos Guds mann, og sa: «Fortell meg om alle storverkene Elisja har gjort.»

5 Mens han fortalte kongen om hvordan han hadde vakt opp den dÞde, se, da kom kvinnen, hun som hadde en sÞnn som han hadde vakt til live. Hun kom for Ä be kongen om huset og jordeiendommen sin. Gehasi sa. «Min herre konge, dette er kvinnen, og her er hennes sÞnn, som Elisja vakte til live.»

6 Da kongen spurte kvinnen, fortalte hun det til ham. SÄ utpekte kongen en bestemt hoffmann for henne og sa: «Se til at hun fÄr tilbake alt som var hennes, og all avkastningen fra jordeiendommen helt fra den dagen hun forlot landet og fram til nÄ.»

7 SÄ kom Elisja til Damaskus mens Ben-hadad, kongen i Syria, lÄ syk. Det ble fortalt ham: «Guds mann har kommet hit.»

8 Kongen sa til Hasael: «Ta en gave med deg i hÄnden og gÄ Guds mann i mÞte! SpÞr Herren om rÄd ved ham og si: Skal jeg bli frisk fra denne sykdommen?»

9 SÄ gikk Hasael for Ä mÞte ham, og han tok med seg en gave av alt det gode i Damaskus, sÄ mye som fÞrti kameler kunne bÊre. Han kom og stilte seg foran ham og sa: «Din sÞnn Benhadad, Syrias konge, har sendt meg til deg, og han sier: Skal jeg bli frisk fra denne sykdommen?»

10 Elisja sa til ham: «GÄ du bare og si til ham: Du skal sannelig leve. Men Herren har vist meg at han sannelig kommer til Ä dÞ.»

11 SÄ vendte han ansiktet mot ham og ble stÄende Ä stirre helt til han skammet seg. Guds mann grÄt.

12 Hasael sa: «Hvorfor grÄter min herre?» Han svarte: «Fordi jeg vet at du kommer til Ä gjÞre Israels barn ondt. Festningene deres skal du sette fyr pÄ, og de unge mennene deres kommer du til Ä drepe med sverdet. Du skal knuse de smÄ barna deres og skjÊre opp kvinnene som er med barn.»

13 SÄ sa Hasael: «Men hva er din tjener, en hund, at han skulle gjÞre slike veldige gjerninger?» Elisja svarte: «Herren har vist meg at du skal bli konge over Syria.»

14 Da forlot han Elisja og kom til sin herre, og han spurte ham: «Hva sa Elisja til deg?» Han svarte: «Han sa til meg at du sannelig skal leve.»

15 Men dagen etter skjedde det at han tok et tykt tÞystykke, dyppet det i vann og la det over ansiktet hans, sÄ han dÞde. Hasael ble konge i hans sted.

16 I det femte regjeringsÄret til Joram, Akabs sÞnn, Israels konge, mens Josjafat ennÄ var konge i Juda, ble Joram, Josjafats sÞnn, konge i Juda.

17 Han var trettito Ă„r gammel da han ble konge, og han var konge i Ă„tte Ă„r i Jerusalem.

18 Han vandret pÄ samme vei som Israels konger, slik Akabs hus hadde gjort. For Akabs datter var hans kone. Han gjorde det som var ondt i Herrens Þyne.

19 Men for sin tjener Davids skyld ville ikke Herren Ăždelegge Juda, for Han hadde lovt Ă„ la en lampe brenne for ham og hans sĂžnner alle dager.

20 I hans dager gjorde Edom opprÞr og rev seg lÞs fra Judas hÄnd, og de innsatte sin egen konge.

21 SĂ„ dro Joram til Sa’ir, og alle vognene hans var med ham. Med befalingsmennene over vognene hadde edomittene omringet ham. Men om natten brĂžt han opp og slo til mot dem. Da flyktet hĂŠren til teltene sine.

22 Slik har Edom til denne dag alltid vÊrt i opprÞr mot Judas myndighet. OgsÄ Libna gjorde opprÞr pÄ den tiden.

23 De andre Jorams gjerninger og alt det han gjorde, er ikke det skrevet ned i krĂžnike-boken om kongene i Juda?

24 SĂ„ la Joram seg til hvile hos sine fedre og ble begravd hos sine fedre i Davids by. Deretter ble hans sĂžnn Akasja konge i hans sted.

25 I det tolvte regjeringsÄret til Joram, Akabs sÞnn, Israels konge, ble Akasja konge. Han var sÞnn av Joram, kongen av Juda.

26 Akasja var tjueto Ă„r gammel da han ble konge, og han var konge i ett Ă„r i Jerusalem. Hans mors navn var Atalja, datter av Omri, Israels konge.

27 Han vandret pÄ samme vei som Akabs hus og gjorde det som var ondt i Herrens Þyne, pÄ samme mÄten som Akabs hus. For han var svigersÞnn i Akabs hus.

28 Sammen med Joram, Akabs sÞnn, dro han for Ä gÄ til strid mot Hasael, Syrias konge, ved Ramot i Gilead. Men syrerne sÄret Joram.

29 Da dro kong Joram tilbake til Jisre’el for Ă„ bli legt fra sĂ„rene syrerne hadde pĂ„fĂžrt ham ved Rama, da han stred mot Hasael, Syrias konge. Akasja, Jorams sĂžnn, kongen av Juda, dro ned til Jisre’el for Ă„ besĂžke Joram, Akabs sĂžnn, fordi han var syk.

Kapittel 9

1 Profeten Elisja kalte til seg en av profetdisiplene og sa til ham: «Bind opp om deg og ta denne oljeflasken i hÄnden og gÄ til Ramot i Gilead!

2 NÄr du kommer dit, skal du se etter Jehu, sÞnn av Josjafat, sÞnn av Nimsji. GÄ sÄ inn og fÄ ham til Ä stÄ opp blant de brÞdrene han er sammen med, og ta ham med til det innerste rommet!

3 SÄ skal du ta oljeflasken og helle oljen ut over hodet hans og si: SÄ sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel! Deretter skal du Äpne dÞren og flykte, og vÊr ikke sen!»

4 SĂ„ dro den unge mannen, tjeneren hos profeten, til Ramot i Gilead.

5 Da han kom fram, se, der satt fÞrerne for hÊren. Han sa: «Jeg har et budskap til deg, du som er Þverstkommanderende!» Jehu sa: «Til hvem av oss?» Han sa: «Til deg, du som er Þverstkommanderende!»

6 SÄ sto han opp og gikk inn i huset. Han helte oljen ut over hodet hans og sa til ham: «SÄ sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.

7 Du skal slÄ ned slekten til Akab, din herre, sÄ Jeg fÄr hevne blodet av Mine tjenere profetene og blodet av alle Herrens tjenere, det som er utgytt under Jesabel.

8 For hele Akabs hus skal Þdelegges. Alle av hankjÞnn i Israel skal Jeg utrydde av Akab, bÄde slave og fri.

9 SĂ„ skal Jeg gjĂžre med Akabs slekt som med slekten til Jeroboam, Nebats sĂžnn, og som med slekten til Basja, Akias sĂžnn.

10 PĂ„ jordstykket ved Jisre’el skal hundene fortĂŠre Jesabel, og det skal ikke vĂŠre noen til Ă„ begrave henne.» SĂ„ Ă„pnet han dĂžren og flyktet.

11 SÄ kom Jehu ut til sin herres tjenere, og en av dem spurte ham: «Er det bare fred? Hvorfor kom denne galningen til deg?» Han svarte dem: «Dere kjenner jo denne mannen og snakket hans.»

12 Men de sa: «Dette er bare lÞgn. Fortell oss det nÄ!» SÄ sa han: «Det og det talte han til meg og sa: SÄ sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel.»

13 Hver mann skyndte seg da og tok kappen sin og la den under ham Þverst pÄ trappen. De blÄste i basun og sa: «Jehu er konge!»

14 Jehu, sÞnn av Josjafat, sÞnn av Nimsji, fikk sÄ i stand en sammensvergelse mot Joram. Joram hadde forsvart Ramot i Gilead, han og hele Israel, mot Hasael, Syrias konge,

15 men kong Joram selv hadde vendt tilbake til Jisre’el for Ă„ komme til krefter igjen etter sĂ„rene syrerne hadde pĂ„fĂžrt ham, da han stred mot Hasael, Syrias konge. Jehu sa: «Hvis deres sjel er innstilt pĂ„ det, sĂ„ la ikke noen dra bort eller flykte fra byen for Ă„ gĂ„ og fortelle det i Jisre’el.»

16 SĂ„ kjĂžrte Jehu bort i en vogn og dro til Jisre’el, for Joram var blitt liggende der. Akasja, kongen av Juda, hadde kommet ned for Ă„ besĂžke Joram.

17 Vaktmannen som sto i tĂ„rnet i Jisre’el, sĂ„ flokken til Jehu da de kom. Han ropte: «Jeg ser en flokk!» Joram sa: «Hent en rytter og send ham for Ă„ mĂžte dem, og la ham spĂžrre: Er det bare fred?»

18 SÄ dro rytteren ut for Ä mÞte ham, og han sa: «SÄ sier kongen: Er det bare fred?» Jehu svarte: «Hva angÄr det deg om det er fred? Vend du om og fÞlg meg!» SÄ meldte vaktmannen fra og sa: «BudbÊreren dro ut til dem, men han kommer ikke tilbake.»

19 Da sendte han ut en annen rytter, som kom til dem og sa: «SÄ sier kongen: Er det bare fred?» Jehu svarte: «Hva angÄr det deg om det er fred? Vend du om og fÞlg meg!»

20 SÄ meldte vaktmannen fra og sa: «Han dro ut til dem, men kommer ikke tilbake. MÄten han kjÞrer fram pÄ, ligner pÄ kjÞringen til Jehu, Nimsjis sÞnn, for han kjÞrer som en villmann.»

21 Da sa Joram: «Spenn for!» Vognen hans ble gjort klar, og sĂ„ dro de ut, Joram, Israels konge, og Akasja, kongen av Juda, i hver sin vogn. De dro ut for Ă„ mĂžte Jehu, og de mĂžtte ham pĂ„ eiendommen til jisre’elitten Nabot.

22 Da Joram fikk se Jehu, spurte han: «Er det bare fred, Jehu?» Da svarte han: «Hvilken fred, sÄ lenge det er sÄ mye av horelivet til din mor Jesabel, og det er sÄ mye av hennes trolldom?»

23 Da snudde Joram og flyktet, og han sa til Akasja: «ForrÊderi, Akasja!»

24 Jehu tok et godt grep i buen sin og skjĂžt Joram mellom armene. Pilen kom ut ved hjertet hans, og han sank sammen i vognen.

25 Da sa Jehu til embetsmannen sin, Bidkar: «Ta ham opp og kast ham bort pĂ„ eiendommen til jisre’elitten Nabot! For husk, da du og jeg red sammen bak hans far Akab, sĂ„ la Herren denne byrden pĂ„ ham:

26 «Sannelig, i gÄr sÄ Jeg blodet til Nabot og blodet til hans sÞnner,» sier Herren, «og pÄ denne eiendommen vil Jeg gjengjelde deg,» sier Herren. Derfor skal du nÄ ta ham og kaste ham bort pÄ dette jordstykket, etter Herrens Ord.»

27 Men da Akasja, kongen av Juda, sÄ dette, flyktet han langs veien til Bet-Haggan. SÄ satte Jehu etter ham og ropte: «SlÄ ham ned, ogsÄ ham, i vognen!» Og det skjedde ved oppstigningen til Gur, som er ved Jibleam. Deretter flyktet han til Megiddo og dÞde der.

28 Tjenerne hans kjĂžrte ham i vognen til Jerusalem, og begravde ham i graven hans sammen med hans fedre i Davids by.

29 I det ellevte Ă„ret til Joram, Akabs sĂžnn, var Akasja blitt konge over Juda.

30 Da Jehu kom til Jisre’el, fikk Jesabel hĂžre om det. Hun sminket Ăžynene og pyntet seg pĂ„ hodet, og kikket ut gjennom vinduet.

31 Da Jehu kom inn gjennom porten, ropte hun: «Er det bare fred, Simri, du din herres morder?»

32 Men han sÄ opp mot vinduet og sa: «Hvem er det som er pÄ min side? Hvem?» Da var det to, tre hoffmenn som kikket ned pÄ ham.

33 SÄ sa han: «Kast henne ned!» Da kastet de henne ned, og noe av blodet hennes sprutet opp pÄ muren og pÄ hestene, og han lot henne trampe ned.

34 Da han hadde gÄtt inn, spiste og drakk han. SÄ sa han: «GÄ nÄ og se etter denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongsdatter.»

35 SĂ„ gikk de for Ă„ begrave henne, men de fant ikke mer av henne enn hodeskallen, fĂžttene og hendene hennes.

36 Derfor kom de tilbake og fortalte ham dette. Han sa: «Dette er det Herrens Ord som Han talte ved sin tjener tisjbitten Elia og sa: PĂ„ jordstykket ved Jisre’el skal hundene fortĂŠre kjĂžttet av Jesabel.

37 Liket av Jesabel skal bli som avfall pĂ„ jorden, pĂ„ jordstykket ved Jisre’el, sĂ„ de ikke skal kunne si: Dette er Jesabel.»

Kapittel 10

1 Akab hadde sytti sþnner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte dem til Samaria, til lederne i Jisre’el, til de eldste, og til dem som oppfostret Akabs sþnner. Han sa:

2 «Med det samme dette brevet kommer til dere, og siden sÞnnene til deres herre er hos dere, og dere har vogner og hester og en befestet by og vÄpen,

3 sÄ skal dere velge ut den mest oppriktige av sÞnnene til deres herre, sette ham pÄ sin fars trone og stride for deres herres hus.»

4 Men de ble meget redde og sa: «Se, de to kongene kunne ikke holde stand overfor ham. Hvordan kan da vi bli stÄende?»

5 Han som hadde overoppsynet med huset, han som hadde overoppsynet med byen, og de eldste og de som oppfostret sÞnnene, sendte bud til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere, vi vil gjÞre alt du sier til oss. Men vi vil ikke gjÞre noen til konge. GjÞr du bare det som er godt i dine Þyne.»

6 Da skrev han et nytt brev til dem og sa: «Hvis dere er pĂ„ min side og vil lyde min rĂžst, skal dere hogge hodet av mennene, sĂžnnene til deres herre, og komme til meg i Jisre’el pĂ„ denne tiden i morgen.» Men kongens sĂžnner, som var sytti menn, bodde sammen med de store mennene i byen, de som oppfostret dem.

7 Da brevet kom til dem, tok de kongens sþnner og drepte dem, sytti menn, la hodene deres i kurver og sendte dem til ham i Jisre’el.

8 SÄ kom en budbÊrer og talte til ham og sa: «De har kommet med hodene til kongens sÞnner.» Han sa: «Legg dem i to hauger ved inngangen til porten til i morgen tidlig.»

9 Morgenen etter gikk han ut, steg fram og sa til hele folket: «Dere er rettferdige. Sannelig, det var jeg som fikk i stand sammensvergelsen mot min herre og drepte ham. Men hvem var det som drepte alle disse?

10 NÄ skal dere forstÄ at ingenting skal falle til jorden av alt det Herrens Ord som Herren har talt om Akabs hus. For Herren har gjort det Han sa ved sin tjener Elia.»

11 SĂ„ slo Jehu i hjel alle som var igjen av Akabs hus i Jisre’el, og alle hans stormenn, nĂŠre bekjente og prester, helt til det ikke var flere igjen i live.

12 Han brĂžt opp, la ut og dro til Samaria. PĂ„ veien, ved gjeternes Bet-Eked,

13 mÞtte Jehu brÞdrene til Akasja, kongen av Juda, og han sa: «Hvem er dere?» Da svarte de: «Vi er brÞdrene til Akasja. Vi har kommet ned for Ä hilse pÄ kongens sÞnner og sÞnnene til dronningmoren.»

14 Han sa: «Ta dem levende!» SÄ tok de dem levende og drepte dem ved brÞnnen i Bet-Eked. De var fÞrtito menn, og han lot ingen av dem bli igjen i live.

15 Da han dro derfra, mÞtte han Jona-dab, Rekabs sÞnn, som kom ham i mÞte. Han hilste pÄ ham og sa til ham: «Er ditt hjerte oppriktig mot meg, slik mitt hjerte er mot ditt hjerte?» Jonadab svarte: «Det er det.» Jehu sa: «Hvis det er det, sÄ gi meg hÄnden din!» SÄ ga han ham hÄnden sin, og han lot ham komme opp til seg i vognen.

16 SÄ sa han: «Bli med meg, og se hvor nidkjÊr jeg er for Herren.» SÄ lot de ham kjÞre i vognen hans.

17 Da han kom til Samaria, drepte han alle som var igjen av Akabs slekt i Samaria, helt til han hadde utryddet dem alle, etter det Herrens Ord som Han hadde talt til Elia.

18 SĂ„ samlet Jehu hele folket og sa til dem: «Akab tjente Ba’al litt, Jehu vil tjene ham mye.

19 Kall derfor alle Ba’als profeter til meg, alle tjenerne hans og alle prestene hans. La ikke en eneste mann mangle, for jeg har et stort slaktoffer for Ba’al. Den som holder seg borte, skal ikke fĂ„ leve.» Men Jehu handlet med list, for Ă„ utrydde dem som dyrket Ba’al.

20 Jehu sa: «Utrop en hĂžytidelig samling for Ba’al!» SĂ„ utropte de en slik.

21 SĂ„ sendte Jehu bud omkring i hele Israel. Alle som dyrket Ba’al, kom, sĂ„ det ikke var en eneste mann igjen som ikke hadde kommet. SĂ„ kom de inn i Ba’als hus, og Ba’als hus ble fullt fra den ene enden til den andre.

22 Han sa til den som hadde tilsyn med garderoben: «Hent fram kledninger til alle dem som dyrker Ba’al!» SĂ„ hentet han fram kledninger til dem.

23 Deretter gikk Jehu og Jonadab, Rekabs sĂžnn, inn i Ba’als hus og sa til dem som dyrket Ba’al: «UndersĂžk og se etter at ingen som tjener Herren er her sammen med dere, men bare de som dyrker Ba’al.»

24 SÄ gikk de inn for Ä ofre slaktoffer og brennoffer. Jehu hadde utsett seg Ätti menn som skulle stÄ utenfor, og han hadde sagt: «Hvis noen slipper unna av de mennene som jeg har overgitt i deres hender, skal den mannen bÞte med livet for den andres liv.»

25 SĂ„ snart han var ferdig med Ă„ ofre brennofferet, sa Jehu til livvakten og til embetsmennene: «GĂ„ inn og drep dem! La ikke noen komme ut!» Og de slo dem i hjel med sverdets egg. Deretter kastet livvaktene og embetsmennene dem ut, og de gikk inn i det indre rommet i Ba’als hus.

26 De bar stþttene ut fra Ba’als hus og brente dem opp.

27 SĂ„ rev de ned Ba’als steinstĂžtte, og de rev ogsĂ„ ned Ba’als hus og gjorde det til et avtrede, som det er til denne dag.

28 Slik ryddet Jehu Ba’al ut fra Israel.

29 Men Jehu omvendte seg ikke fra Jeroboam, Nebats sÞnns synder, han som hadde fÄtt Israel til Ä synde. Han omvendte seg ikke fra gullkalvene som var i Betel og Dan.

30 Herren sa til Jehu: «Fordi du har fremmet det som er godt, ved at du gjorde det som er rett i Mine Þyne, og har gjort mot Akabs hus alt det som lÄ pÄ Mitt hjerte, skal dine sÞnner sitte pÄ Israels trone til fjerde slektsledd.»

31 Men Jehu brydde seg ikke om Ä vandre i Herren Israels Guds lov av hele sitt hjerte. For han skilte seg ikke med Jeroboams synder, han som hadde fÄtt Israel til Ä synde.

32 I de dager begynte Herren Ä rive lÞs deler av Israel. Hasael erobret dem overalt i Israels grenseomrÄder,

33 fra Jordan og Þstover: hele Gileadlandet, Gad, Ruben og Manasse, helt fra Aroer, som er ved Arnonelven, ogsÄ Gilead og Basan.

34 De andre Jehus gjerninger, alt det han gjorde, og all hans store makt, er ikke det skrevet ned i krĂžnikeboken om kongene i Israel?

35 SĂ„ la Jehu seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Samaria. Deretter ble hans sĂžnn Joakas konge i hans sted.

36 Den perioden Jehu var konge over Israel i Samaria, var tjueÄtte Är.

Kapittel 11

1 Da Atalja, Akasjas mor, sÄ at hennes sÞnn var dÞd, sto hun fram og utryddet alle som var av kongelig slekt.

2 Men Josjeba, kong Jorams datter, Akasjas sÞster, tok Joasj, Akasjas sÞnn, og fÞrte ham vekk fra kongens sÞnner som skulle drepes. De gjemte ham og barnepiken hans pÄ soverommet, skjult for Atalja, sÄ han ikke ble drept.

3 Siden ble han gjemt i Herrens hus i seks Ă„r sammen med henne, mens Atalja hersket over landet.

4 I det sjuende Ă„ret sendte Jojada bud og hentet fĂžrerne for hundre, fra livvakten og fra vokterne, og lot dem komme fram for seg i Herrens hus. Han sluttet en pakt med dem og tok dem i ed i Herrens hus, og viste dem kongens sĂžnn.

5 SÄ befalte han dem og sa: «Dette er hva dere skal gjÞre: Av dere som kommer pÄ vakt pÄ sabbaten, skal en tredjedel holde vakt over kongens hus,

6 en tredjedel skal vÊre ved Surporten, og en tredjedel ved porten bak vokterne. Dere skal vokte huset, sÄ det ikke blir revet ned.

7 Men de to avdelingene av dere som gÄr av vakt pÄ sabbaten, skal holde vakt over Herrens hus for kongen.

8 Men dere skal omringe kongen, hver mann med vÄpenet sitt i hÄnden. Dere skal drepe den som vil trenge inn i rekkene. BÄde nÄr han gÄr ut og nÄr han kommer inn, skal dere vÊre hos kongen.»

9 FÞrerne for hundre gjorde etter alt det presten Jojada hadde befalt dem. Hver av dem tok de mennene sine som skulle pÄ vakt pÄ sabbaten, sammen med dem som gikk av vakt pÄ sabbaten, og kom til presten Jojada.

10 Presten ga fĂžrerne for hundre de spydene og skjoldene som hadde tilhĂžrt kong David, og som var i Herrens hus.

11 SÄ sto vokterne oppstilt overalt rundt kongen, hver mann med vÄpenet sitt i hÄnden, fra hÞyre side av huset til venstre side av huset, bÄde ved alteret og ved huset.

12 Han fÞrte kongens sÞnn ut, satte kronen pÄ ham og ga ham Vitnesbyrdet. De gjorde ham til konge og salvet ham, og de klappet i hendene og sa: «Leve kongen!»

13 Da Atalja hĂžrte ropet fra vokterne og folket, kom hun inn til folket i Herrens hus.

14 Hun sÄ, og se, der sto kongen ved en sÞyle, slik skikken var. Lederne og trompet-blÄserne sto sammen med kongen. Alt folket i landet gledet seg og blÄste i trompeter. Da flerret Atalja klÊrne og ropte ut: «ForrÊderi! ForrÊderi!»

15 Men presten Jojada befalte fÞrerne for hundre, befalingsmennene for hÊren, og sa til dem: «FÞr henne ut mellom rekkene, og hver den som fÞlger etter henne, skal dere drepe med sverd.» For presten hadde sagt: «La henne ikke bli drept i Herrens hus.»

16 SÄ la de hÄnd pÄ henne. De gikk den veien hestene brukte inn til kongens hus, og der ble hun drept.

17 Deretter sluttet Jojada en pakt mellom Herren og kongen og folket, om at de skulle vÊre Herrens folk, og en pakt ogsÄ mellom kongen og folket.

18 Hele folket i landet gikk til Ba’als hus, og de rev det ned. De var nĂžye med Ă„ knuse bĂ„de altrene og gudebildene i smĂ„biter, og de drepte Mattan, presten for Ba’al, foran altrene. Presten utpekte embetsmenn over Herrens hus.

19 SÄ tok han med fÞrerne over hundre, livvaktene, vokterne og hele folket i landet. De fÞrte kongen ned fra Herrens hus og gikk veien gjennom vokternes port og videre til kongens hus. SÄ satte han seg pÄ kongenes trone.

20 Alt folket i landet gledet seg. Byen var stille, for de hadde slÄtt Atalja i hjel med sverdet i kongens hus.

21 Joasj var sju Ă„r gammel da han ble konge.

Kapittel 12

1 I det sjuende regjeringsĂ„ret til Jehu ble Joasj konge, og han var konge i Jerusalem i fĂžrti Ă„r. Hans mors navn var Sibja fra Be’er-Sjeba.

2 Joasj gjorde det som var rett i Herrens Þyne sÄ lenge presten Jojada underviste ham.

3 Men offerhaugene ble likevel ikke revet ned. Folket ofret fremdeles og brente rÞkelse pÄ offerhaugene.

4 Joasj sa til prestene: «Alle pengene fra de hellige gavene som fÞres inn i Herrens hus, de pengene hver mann yter til folketellingen og de pengene hver mann yter til utlÞsningen, og alle de pengene som en mann av hjertet Þnsker Ä bringe inn i Herrens hus,

5 skal prestene selv ta imot, hver av dem det som kommer fra hans kjenninger. De skal utbedre sprekkene i huset overalt der det finnes noen revne.»

6 Men i det tjuetredje regjeringsÄret til kong Joasj hadde prestene ennÄ ikke utbedret sprekkene i huset.

7 Derfor kalte kong Joasj presten Jojada og de andre prestene til seg, og sa til dem: «Hvorfor har dere ikke utbedret sprekkene i huset? Derfor skal dere ikke lenger ta imot mer penger fra kjenningene deres, men gi dem fra dere, sÄ sprekkene i huset kan bli utbedret.»

8 Prestene gikk med pÄ at de verken skulle ta imot mer penger fra folket eller utbedre sprekkene i huset.

9 SÄ tok presten Jojada en kiste, boret et hull i lokket pÄ den, og satte den ved siden av alteret, pÄ hÞyre side nÄr en kommer inn i Herrens hus. Prestene som voktet dÞren, la alle pengene som ble fÞrt inn i Herrens hus, ned i den.

10 Hver gang de sÄ at det var kommet mye penger i kisten, skjedde det at kongens skriver og Þverstepresten kom og la det alt i sekker, og de talte opp pengene som ble funnet i Herrens hus.

11 Pengene som var veid opp, ga de i hendene til dem som gjorde arbeidet, de som hadde overoppsyn med Herrens hus. De veide videre ut til snekkerne og bygningsmennene som arbeidet pÄ Herrens hus,

12 og til murerne og steinhoggerne, og videre til kjĂžp av tĂžmmer og hogd stein, slik at sprekkene i Herrens hus kunne bli utbedret, og til det som ellers var nĂždvendig for Ă„ sette huset i stand.

13 Av de pengene som ble fÞrt inn i Herrens hus, ble det likevel ikke lagd kar av sÞlv, vekesakser, stenkeskÄler, trompeter, redskaper av gull eller redskaper av sÞlv til Herrens hus.

14 Men de ga dem til arbeiderne, og de brukte dem til Ă„ utbedre Herrens hus.

15 De krevde heller ikke regnskap fra de mennene som fikk pengene for Ă„ betale arbeiderne, for de gjorde alt med troskap.

16 Pengene fra skyldofrene og pengene fra syndofrene ble ikke fĂžrt inn i Herrens hus. De tilhĂžrte prestene.

17 PĂ„ den tiden dro Syrias konge, Hasael, opp og stred mot Gat og inntok den. SĂ„ vendte Hasael ansiktet mot Jerusalem, for Ă„ dra opp mot den.

18 Joasj, kongen av Juda, tok alle de hellige gjenstandene etter sine fedre, Josjafat, Joram og Akasja, kongene av Juda, alt de hadde helliget, og hans egne hellige ting og alt gullet som fantes i skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus, og sendte det alt til Hasael, Syrias konge. SĂ„ dro han bort fra Jerusalem.

19 De andre gjerningene til Joasj og alt det han gjorde, er ikke alt det skrevet ned i krĂžnikeboken om kongene i Juda?

20 Tjenerne hans sto fram og fikk i stand en sammensvergelse, og de drepte Joasj i huset ved Millo, pÄ veien ned til Silla.

21 For Josakar, Sjimats sĂžnn, og Josabad, Sjomers sĂžnn, tjenerne hans, slo ham. SĂ„ dĂžde han, og de begravde ham sammen med hans fedre i Davids by. Deretter ble hans sĂžnn Amasja konge i hans sted.

Kapittel 13

1 I det tjuetredje regjeringsÄret til Joasj, Akasjas sÞnn, kongen av Juda, ble Joakas, Jehus sÞnn, konge over Israel i Samaria. Han regjerte i sytten Är.

2 Han gjorde det som var ondt i Herrens Þyne, og han fulgte Jeroboam, Nebats sÞnns synder, han som hadde fÄtt Israel til Ä synde. Han omvendte seg ikke fra dem.

3 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og Han overga dem for all tid i Hasaels hÄnd, Syrias konge, og i Benhadads hÄnd, Hasaels sÞnn.

4 SÄ bÞnnfalt Joakas Herren, og Herren hÞrte pÄ ham. For Han sÄ hvordan Israel ble undertrykt, for kongen i Syria undertrykte dem.

5 SÄ ga Herren Israel en befrier, sÄ de ble fridd ut fra syrernes hÄnd. Og Israels barn fikk bo i teltene sine som fÞr.

6 Likevel omvendte de seg ikke fra syndene til Jeroboams hus, han som hadde fÄtt Israel til Ä synde. Men de vandret i dem. AsjerapÊlen ble ogsÄ stÄende i Samaria.

7 For Han lot bare femti hestfolk, ti vogner og ti tusen fotsoldater bli igjen av Joakas’ hér. For kongen i Syria hadde þdelagt dem og gjort dem lik stþvet som trampes ned.

8 De andre Joakas’ gjerninger, alt det han gjorde, og hans store makt, er ikke det skrevet ned i krþnikeboken om kongene i Israel?

9 SĂ„ la Joakas seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Samaria. Deretter ble hans sĂžnn Joasj konge i hans sted.

10 I det trettisjuende regjeringsĂ„ret til Joasj, kongen av Juda, ble Joasj, Joakas’ sĂžnn, konge over Israel i Samaria. Han regjerte i seksten Ă„r.

11 Han gjorde det som var ondt i Herrens Ăžyne. Han omvendte seg ikke fra alle Jeroboam, Nebats sĂžnns synder, han som fikk Israel til Ă„ synde, men han vandret i dem.

12 De andre gjerningene til Joasj, alt det han gjorde, og hans store makt, som han utviste da han stred mot Amasja, kongen av Juda, er ikke det skrevet ned i krĂžnikeboken om kongene i Israel?

13 SÄ la Joasj seg til hvile hos sine fedre. Deretter satte Jeroboam seg pÄ hans trone. Joasj ble begravd i Samaria, sammen med de andre kongene i Israel. Elisja dÞr

14 Elisja var blitt syk av den sykdommen som han ogsÄ dÞde av. Da kom Joasj, Israels konge ned til ham, grÄt over ansiktet hans og sa: «Min far, min far, Israels vogner og hestfolk!»

15 Elisja sa til ham: «Hent en bue og noen piler!» SÄ hentet han seg en bue og noen piler.

16 SÄ sa han til kongen i Israel: «Legg hÄnden din pÄ buen!» SÄ la han hÄnden pÄ den, og Elisja la hendene sine pÄ hendene til kongen.

17 SĂ„ sa han: «Åpne vinduet mot Ăžst!» Og han Ă„pnet det. Da sa Elisja: «Skyt!» Og han skjĂžt. Han sa: «Herrens pil til utfrielse og pilen til utfrielse fra Syria. For du skal slĂ„ syrerne ved Afek helt til du har gjort ende pĂ„ dem.»

18 Da sa han: «Ta pilene!» SÄ tok han dem. Han sa til kongen i Israel: «SlÄ pÄ jorden!» SÄ slo han tre ganger, og sÄ stanset han.

19 Guds mann ble vred pÄ ham og sa: «Du skulle ha slÄtt fem eller seks ganger. Da ville du ha slÄtt Syria til du hadde gjort ende pÄ dem. Men nÄ skal du bare slÄ Syria tre ganger.»

20 SÄ dÞde Elisja, og de begravde ham. OgsÄ om vÄren det Äret kom flokkene fra Moab og plyndret landet.

21 Slik skjedde det at mens de holdt pÄ Ä begrave en mann, fikk de plutselig Þye pÄ en flokk som kom for Ä plyndre. Da la de mannen ned i graven til Elisja. Men da mannen kom ned og rÞrte ved knoklene til Elisja, vÄknet han til live og sto pÄ beina.

22 Hasael, Syrias konge, undertrykte Israel sÄ lenge Joakas levde.

23 Men Herren var nÄdig mot dem, hadde medynk med dem og vendte seg til dem pÄ grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. Han ville ennÄ ikke utrydde dem eller kaste dem bort fra sitt ansikt.

24 Hasael, Syrias konge, dĂžde. SĂ„ ble hans sĂžnn Benhadad konge i hans sted.

25 Joasj, Joakas’ sĂžnn, tok byene tilbake fra Benhadads hĂ„nd, Hasaels sĂžnn, de byene han hadde tatt fra hans far Joakas’ hĂ„nd i krigen. Tre ganger beseiret Joasj ham og tok Israels byer tilbake.

Kapittel 14

1 I det andre regjeringsĂ„ret til Joasj, Joakas’ sĂžnn, Israels konge, ble Amasja konge. Han var Joasjs sĂžnn, kongen av Juda.

2 Han var tjuefem Ă„r gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i tjueni Ă„r. Hans mors navn var Joaddan fra Jerusalem.

3 Han gjorde det som var rett i Herrens Ăžyne, men ikke slik som sin far David. Han gjorde alt det hans far Joasj hadde gjort.

4 Men offerhaugene ble ikke revet ned, og folket ofret fremdeles og brente rÞkelse pÄ offerhaugene.

5 SÄ snart han hadde kongedÞmmet fast i sin hÄnd, henrettet han tjenerne sine, de som hadde myrdet hans far, kongen.

6 Men mordernes barn drepte han ikke, etter det som er skrevet i Moses’ lovbok, der Herren befalte og sa: «Fedre skal ikke dĂž for sine barns skyld, og barn skal ikke dĂž for sine fedres skyld. Enhver skal dĂž for sin egen synd.»

7 Han drepte ti tusen edomitter i Saltdalen, og han tok Sela i striden og kalte den med navnet Jokte’el, som den heter til denne dag.

8 SÄ sendte Amasja budbÊrere til Joasj, sÞnn av Joakas, sÞnn av Jehu, Israels konge, og sa: «Kom, la oss mÞte hverandre i nÊrkamp!»

9 Men Joasj, Israels konge, sendte bud til Amasja, kongen av Juda, og sa: «Torne-busken i Libanon sendte bud til sederen i Libanon og sa: Gi din datter som kone til min sÞnn! Men et vilt dyr i Libanon kom farende og trampet tornebusken ned.

10 Du har sannelig beseiret Edom, og du er blitt overmodig. Ros deg av den Êre og hold deg hjemme! For hvorfor skulle du legge deg opp i ondskap, sÄ du mÄ falle, bÄde du og Juda sammen med deg?»

11 Men Amasja ville ikke hĂžre. Derfor dro Joasj, Israels konge, ut. SĂ„ mĂžtte han og Judakongen Amasja hverandre ved Bet-Sjemesj, som tilhĂžrer Juda.

12 Juda ble slÄtt av Israel, og hver mann flyktet til sitt telt.

13 Israels konge, Joasj, fanget Amasja, kongen av Juda, sĂžnn av Joasj, sĂžnn av Akasja, ved Bet-Sjemesj. Han dro opp til Jerusalem og rev ned Jerusalems mur fra Efraimporten til HjĂžrneporten, fire hundre alen.

14 Han tok alt gullet og sĂžlvet, alle redskapene som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus. I tillegg tok han gisler, og vendte tilbake til Samaria.

15 De andre gjerningene Joasj gjorde, hans sto-re makt og hvordan han stred mot Amasja, kongen av Juda, er ikke det skrevet ned i krĂž-nikeboken om kongene i Israel?

16 SĂ„ la Joasj seg til hvile hos sine fedre, han ble begravd i Samaria hos Israels konger. Deretter ble hans sĂžnn Jeroboam konge i hans sted.

17 Amasja, Joasjs sĂžnn, kongen av Juda, levde i femten Ă„r etter at Joasj, Joakas’ sĂžnn, Israels konge, var dĂžd.

18 De andre Amasjas gjerninger, er ikke de skrevet ned i krĂžnikeboken om Judas konger?

19 De fikk i stand en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakisj. Men de sendte noen etter ham til Lakisj og drepte ham der.

20 SĂ„ kjĂžrte de ham derfra med hester, og han ble begravet i Jerusalem, hos sine fedre i Davids stad.

21 Alt folket i Juda tok Asarja, som var seksten Ă„r gammel, og gjorde ham til konge i stedet for hans far Amasja.

22 Han bygde Eilat og vant den tilbake til Juda etter at kongen hadde lagt seg til hvile hos sine fedre.

23 I det femtende regjeringsÄret til Amasja, Joasjs sÞnn, kongen av Juda, ble Jeroboam konge i Samaria. Han var sÞnn av Joasj, Israels konge. Han var konge i fÞrtien Är.

24 Han gjorde det som var ondt i Herrens Þyne. Han omvendte seg ikke fra alle Jeroboam, Nebats sÞnns synder, han som hadde fÄtt Israel til Ä synde.

25 Han vant tilbake Israels landomrÄder fra Lebo-Hamat og helt til ArabasjÞen, etter Herren Israels Guds Ord, det Han hadde talt ved sin tjener Jona, Amittais sÞnn, profeten fra Gat-Hefer.

26 For Herren hadde sett at Israel var i meget dyp nĂžd. Verken for slave eller fri var det noen hjelper for Israel.

27 Herren hadde ikke sagt at Han ville utslette Israels navn under himmelen. Men Han reddet dem ved Jeroboams hÄnd, Joasjs sÞnn.

28 De andre Jeroboams gjerninger og alt det han gjorde, hans store makt, hvordan han gikk til strid, og hvordan han erobret det som hadde tilhĂžrt Juda fra Damaskus og Hamat, og tok det tilbake til Israel, er ikke det skrevet ned i krĂžnikeboken om kongene i Israel?

29 SĂ„ la Jeroboam seg til hvile hos sine fedre, Israels konger. Deretter var hans sĂžnn Sakarja konge i hans sted.

Kapittel 15

1 I det tjuesjuende regjeringsÄret til Jeroboam, Israels konge, ble Asarja konge. Han var sÞnn av Amasja, kongen av Juda.

2 Han var seksten Ă„r gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i femtito Ă„r. Hans mors navn var Jekolja fra Jerusalem.

3 Han gjorde det som var rett i Herrens Ăžyne, slik hans far Amasja hadde gjort.

4 Men offerhaugene ble ikke revet ned. Fremdeles ofret folket og brente rÞkelse pÄ offerhaugene.

5 SÄ rÞrte Herren ved kongen, sÄ han ble spedalsk til den dagen han dÞde. Derfor bodde han i et hus for seg selv. Jotam, kongens sÞnn, foresto kongens hus og var dommer for folket i landet.

6 De andre Asarjas gjerninger og alt det han gjorde, er ikke det skrevet ned i krĂžnike-boken om kongene i Juda?

7 SĂ„ la Asarja seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham sammen med hans fedre i Davids by. Deretter ble hans sĂžnn Jotam konge i hans sted.

8 I det trettiÄttende regjeringsÄret til Asarja, kongen av Juda, var Sakarja, Jeroboams sÞnn, konge over Israel i Samaria i seks mÄneder.

9 Han gjorde det som var ondt i Herrens Þyne, slik hans fedre hadde gjort. Han vendte seg ikke bort fra Jeroboam, Nebats sÞnns synder, han som hadde fÄtt Israel til Ä synde.

10 Da fikk Sjallum, Jabesjs sĂžnn, i stand en sammensvergelse mot ham. Han slo og drepte ham rett foran folket. Han ble konge i hans sted.

11 De andre Sakarjas gjerninger, sannelig, de er skrevet ned i krĂžnikeboken om kongene i Israel.

12 Dette var Herrens Ord, det Han talte til Jehu og sa: «Dine sÞnner skal sitte pÄ Israels trone til fjerde slektsledd.» Slik ble det.

13 Sjallum, Jabesjs sÞnn, ble konge i det tretti-niende regjeringsÄret til Ussia, kongen av Juda. Han var konge en mÄned i Samaria.

14 For Menahem, Gadis sĂžnn, dro opp fra Tirsa og kom til Samaria. I Samaria slo han Sjallum, Jabesjs sĂžnn, og drepte ham. Han ble konge i hans sted.

15 De andre gjerningene til Sjallum og den sammensvergelsen han fikk i stand, sannelig, det er skrevet ned i krĂžnikeboken om kongene i Israel.

16 PÄ den tiden gikk Menahem ut fra Tirsa og angrep Tappuah, alle som var der og hele omrÄdet som hÞrte til. Han angrep den fordi de ikke ville overgi seg. Han skar opp alle kvinnene som var med barn der.

17 I det trettiniende regjeringsÄret til Asarja, kongen av Juda, ble Menahem, Gadis sÞnn, konge over Israel. Han regjerte i Samaria i ti Är.

18 Han gjorde det som var ondt i Herrens Þyne. SÄ lenge han levde, omvendte han seg ikke fra Jeroboam, Nebats sÞnns synder, han som hadde fÄtt Israel til Ä synde.

19 Pul, Assyrias konge, kom inn mot landet. Menahem ga Pul tusen talenter sÞlv, sÄ han skulle holde sin hÄnd over ham og hans grep om kongedÞmmet skulle bli styrket.

20 Menahem tok inn pengene fra Israel, fra alle de rike. Femti sekel sÞlv ble pÄlagt hver mann, som skulle gis til kongen i Assyria. SÄ vendte Assyrias konge tilbake, og han ble ikke lenger i landet.

21 De andre Menahems gjerninger og alt det han gjorde, er ikke det skrevet ned i krĂžnikeboken om kongene i Israel?

22 SĂ„ la Menahem seg til hvile hos sine fedre. Deretter ble hans sĂžnn Pekahja konge i hans sted.

23 I det femtiende regjeringsÄret til Asarja, kon-gen i Juda, ble Pekahja, Menahems sÞnn, konge over Israel i Samaria. Han re-gjer-te i to Är.

24 Han gjorde det som var ondt i Herrens Þyne. Han omvendte seg ikke fra Jeroboam, Nebats sÞnns synder, han som hadde fÄtt Israel til Ä synde.

25 Pekah, Remaljas sĂžnn, var en av em-bets- mennene hans. Han fikk i stand en sammen svergelse mot ham, og sammen med Argob og Arje drepte han ham i Samaria, i festningen til kongens hus. Sammen med ham var det femti menn fra Gilead. Han drepte ham og ble konge i hans sted.

26 De andre Pekahjas gjerninger og alt det han gjorde, sannelig, det er skrevet ned i krĂžnikeboken om kongene i Israel.

27 I det femtiandre regjeringsÄret til Asarja, kongen av Juda, ble Pekah, Remaljas sÞnn, konge over Israel i Samaria. Han regjerte i tjueto Är.

28 Han gjorde det som var ondt i Herrens Þyne. Han omvendte seg ikke fra Jeroboam, Nebats sÞnns synder, han som hadde fÄtt Israel til Ä synde.

29 I Israels konge Pekahs dager kom Tiglat-Pileser, Assyrias konge, og tok Ijjon, Abel-Bet-Ma’aka, Janoak, Kedesj, Hasor, Gilead og Galilea, hele Naftalis land. Han bortfþrte dem til Assyria.

30 Deretter fikk Hosea, Elas sÞnn, i stand en sammensvergelse mot Pekah, Remaljas sÞnn, og han slo ham og drepte ham. I det tjuende regjeringsÄret til Jotam, Ussias sÞnn, ble sÄ han konge i hans sted.

31 De andre Pekahs gjerninger og alt det han gjorde, sannelig, det er skrevet ned i krĂžnikeboken om kongene i Israel.

32 I det andre regjeringsÄret til Pekah, Remaljas sÞnn, Israels konge, ble Jotam konge. Han var sÞnn av Ussia, kongen av Juda.

33 Han var tjuefem Ă„r gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i seksten Ă„r. Hans mors navn var Jerusja, Sadoks datter.

34 Han gjorde det som var rett i Herrens Ăžyne. Han gjorde etter alt det hans far Ussia hadde gjort.

35 Men offerhaugene ble ikke revet ned. Fremdeles ofret folket og brente rÞkelse pÄ offerhaugene. Han bygde den Þvre porten pÄ Herrens hus.

36 De andre Jotams gjerninger og det han gjorde, er ikke det skrevet ned i krĂžnike-boken om kongene i Juda?

37 I de dager begynte Herren Ă„ sende Resin, Syrias konge, og Pekah, Remaljas sĂžnn, mot Juda.

38 SĂ„ la Jotam seg til hvile hos sine fedre, og ble begravd sammen med sine fedre i hans far Davids by. Deretter ble hans sĂžnn Akas konge i hans sted.

Kapittel 16

1 I det syttende regjeringsÄret til Pekah, Remaljas sÞnn, ble Akas konge. Han var sÞnn av Jotam, kongen av Juda.

2 Akas var tjue Ă„r gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i seksten Ă„r. Han gjorde ikke det som var rett i Herren sin Guds Ăžyne, slik hans far David hadde gjort.

3 Men han vandret pÄ samme vei som Israels konger. Sannelig, han fikk ogsÄ sin sÞnn til Ä gÄ gjennom ilden, etter hedningefolkenes styggedommer, dem Herren hadde drevet bort fra Israels barns ansikt.

4 Han ofret og brente rÞkelse pÄ offer-haugene, pÄ hÞydene og under hvert grÞnt tre.

5 Resin, Syrias konge, og Pekah, Remaljas sÞnn, Israels konge, kom sÄ opp til Jerusalem for Ä gÄ til strid. De beleiret Akas, men de klarte ikke Ä beseire dem.

6 Resin, Syrias konge, erobret Eilat for Syria pÄ den tiden. Han drev jÞdene ut fra Eilat. SÄ dro edomittene til Eilat, og de bor der til denne dag.

7 SÄ sendte Akas budbÊrere til Tiglat-Pileser, Assyrias konge, og sa: «Jeg er din tjener og din sÞnn. Kom opp og redd meg fra Syrer-kongens hÄnd, og fra Israels konges hÄnd, de som har reist seg mot meg.»

8 Akas tok det sĂžlvet og gullet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus, og sendte det som gave til Assyrias konge.

9 Da hÞrte Assyrias konge pÄ ham. Assyrias konge dro opp mot Damaskus og tok den, bortfÞrte folket til Kir og drepte Resin.

10 Kong Akas dro til Damaskus for Ä mÞte Tiglat-Pileser, Assyrias konge, og han sÄ alteret i Damaskus. Kong Akas sendte bud til presten Uria med utformingen og modellen av alteret, slik det var blitt lagd.

11 SĂ„ bygde presten Uria alteret slik som modellen kong Akas hadde sendt fra Damaskus. Presten Uria fikk gjort det ferdig fĂžr kong Akas kom tilbake fra Damaskus.

12 Da kongen kom tilbake fra Damaskus og fikk se alteret, gikk kongen fram til alteret og ofret pÄ det.

13 SÄ lot han brennofferet og grÞde-offeret gÄ opp i rÞyk. Han helte ut drikkofferet og stenket blodet av fredsofferet pÄ alteret.

14 Bronsealteret som sto foran Herrens ansikt, tok han ogsÄ bort fra forsiden av huset, fra det stedet det hadde mellom det nye alteret og Herrens hus, og satte det pÄ nordsiden av det nye alteret.

15 SÄ befalte kong Akas presten Uria og sa: «PÄ det store alteret skal du la brennofferet for morgenen gÄ opp i rÞyk, sammen med grÞdeofferet for kvelden, kongens brennoffer og grÞdeofferet hans, sammen med brennofferet fra hele folket i landet, grÞdeofferet og drikkofferet deres. Alt blodet fra brennofferet og alt blodet fra slaktofrene skal du stenke pÄ det. Men bronsealteret skal jeg ha, sÄ jeg kan spÞrre om rÄd.»

16 SĂ„ gjorde presten Uria etter alt det kong Akas hadde befalt.

17 Kong Akas skar bort sidene pÄ vognene og tok renselseskarene ned fra dem. Han tok havet ned fra bronseoksene som sto under det, og satte det pÄ en steinlagt plass.

18 For Assyrias konges skyld tok han ogsÄ bort sabbatsgangen med tak over, den de hadde bygd i huset, og han tok bort kongens ytre inngang fra Herrens hus.

19 De andre gjerningene Akas gjorde, er ikke de skrevet ned i krĂžnikeboken om kongene i Juda?

20 SĂ„ la Akas seg til hvile hos sine fedre, og han ble begravd hos sine fedre i Davids by. Deretter ble hans sĂžnn Hiskia konge i hans sted.

Kapittel 17

1 I det tolvte regjeringsÄret til Akas, kongen av Juda, ble Hosea, Elas sÞnn, konge over Israel i Samaria. Han regjerte i ni Är.

2 Han gjorde det som var ondt i Herrens Ăžyne, men ikke som de kongene i Israel som hadde vĂŠrt fĂžr ham.

3 Salmanassar, Assyrias konge, dro opp mot ham. Hosea ble vasallen hans og mÄtte betale skatt til ham.

4 Men Assyrias konge avslĂžrte en sammen-svergelse som Hosea hadde fĂ„tt i stand. For han hadde sendt utsendinger til Sa’is, Egypts konge, og betalte ikke lenger skatt til Assyrias konge, slik han hadde gjort i Ă„r etter Ă„r. Derfor stengte Assyrias konge ham inne og holdt ham i fengsel.

5 Assyrias konge dro gjennom hele landet, og han rykket opp mot Samaria og beleiret den i tre Ă„r.

6 I det niende regjeringsÄret til Hosea inntok Assyrias konge Samaria og fÞrte Israel bort til Assyria. Han lot dem bo i Halak og ved Habor, Gosanelven, og i byene i Media.

7 Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, Han som hadde fÞrt dem opp fra landet Egypt, ut av faraos hÄnd, Egypts konge. Men de hadde likevel fryktet andre guder.

8 De hadde vandret etter skikkene til hedningefolkene som Herren hadde drevet bort fra Israels barns ansikt, og etter skikkene som kongene i Israel selv hadde lagd.

9 I smug gjorde Israels barn gjerninger som det ikke var rett Ä gjÞre mot Herren. De bygde seg opp offerhauger i alle byene sine, enten det var et sted med et vakttÄrn eller en befestet by.

10 De reiste seg steinstÞtter og Asjera-pÊler pÄ hver hÞyde og under hvert grÞnt tre.

11 De brente rÞkelse der pÄ alle offerhaugene, pÄ samme mÄte som hedningefolkene hadde gjort, dem Herren hadde drevet bort fra deres ansikt. De gjorde onde gjerninger som egget Herren til vrede.

12 For de dyrket avguder, enda Herren hadde sagt: «Dere skal ikke gjÞre dette.»

13 Men Herren vitnet mot Israel og mot Juda ved alle Hans profeter, ved hver seer, og sa: «Vend om fra deres onde veier, og hold Mine bud og Mine forskrifter, etter hele den loven som Jeg bÞd deres fedre, og som Jeg sendte til dere ved Mine tjenere profetene.»

14 Likevel ville de ikke hÞre, men de gjorde nakkene stive, pÄ samme mÄten som nakkene ogsÄ hadde vÊrt stive pÄ deres fedre, de som ikke trodde pÄ Herren deres Gud.

15 De forkastet Hans forskrifter og Hans pakt, den Han hadde sluttet med deres fedre, og Hans vitnesbyrd, det Han hadde vitnet mot dem. De fulgte den tomme avgudsdyrkelsen og ble selv tomme, og de fulgte etter hedningefolkene som bodde rundt dem, dem Herren hadde befalt at de ikke skulle fĂžlge etter.

16 Men de forlot alle budene fra Herren deres Gud og lagde seg et stþpt gudebilde, to kalver, og de lagde seg en Asjera-pél, og tilba hele himmelens hérskare og dyrket Ba’al.

17 De fikk sine sÞnner og dÞtre til Ä gÄ gjennom ilden, de drev med spÄdom og tydet varsler, og solgte seg til Ä gjÞre det som er ondt i Herrens Þyne, sÄ de egget Ham til vrede.

18 Derfor ble Herren meget vred pÄ Israel, og Han stÞtte dem bort fra sitt ansikt. Bare Juda stamme ble alene igjen.

19 Men heller ikke Juda holdt budene fra Herren deres Gud, men de vandret etter de skikkene Israel selv hadde lagd.

20 Derfor forkastet Herren hele Israels slekt, fornedret dem og overga dem i hendene pÄ rÞverflokker, helt til Han kastet dem bort fra sitt ansikt.

21 For Han hadde revet Israel bort fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sĂžnn, til konge. SĂ„ tvang Jeroboam Israel bort fra Ă„ fĂžlge Herren, og han forfĂžrte dem til Ă„ gjĂžre stor synd.

22 For Israels barn vandret i alle de syndene som Jeroboam hadde gjort. De omvendte seg ikke fra dem

23 fĂžr Herren hadde stĂžtt Israel bort fra sitt ansikt, slik Han hadde sagt ved alle sine tjenere profetene. SĂ„ ble Israel bortfĂžrt fra sitt eget land til Assyria, slik de er til denne dag.

24 SĂ„ hentet kongen i Assyria folk fra Babylon, fra Kuta, fra Avva, fra Hamat og Sefarvajim, og lot dem bo i byene i Samaria, i stedet for Israels barn. De tok Samaria i eie og bodde i byene som var der.

25 Men i begynnelsen av den tiden de bodde der, var det slik at de ikke fryktet Herren. Derfor sendte Herren lĂžver inn iblant dem, og de drepte noen av dem.

26 Da talte de til Assyrias konge og sa: «De folkeslagene som du har flyttet og latt fÄ bosette seg i Samarias byer, kjenner ikke ordningen til den Gud som er i landet. Derfor har Han sendt lÞver inn blant dem, og sannelig, de dreper dem fordi de ikke kjenner ordningen til den Gud som er i landet.»

27 Da ga Assyrias konge en befaling og sa: «En av prestene som dere har tatt med derfra, skal dere sende tilbake dit. De skal dra av sted og bo der, og han skal lÊre dem ordningen som gjelder for den Gud som er i landet.»

28 En av prestene som de hadde bortfĂžrt fra Samaria, kom da og bosatte seg i Betel. Han underviste dem om hvordan de skulle frykte Herren.

29 Men det ene folkeslaget etter det andre fortsatte Ä lage sine egne guder, og de satte dem opp i husene som samaritanene hadde lagd pÄ offerhaugene, hvert folkeslag i de byene der de bodde:

30 Mennene fra Babylon lagde Sukkot-Benot, mennene fra Kut lagde Nergal, mennene fra Hamat lagde Asjima,

31 og avittene lagde Nibhas og Tartak, og sefarvittene brente sine sÞnner pÄ ilden for Adrammelek og Anammelek, Sefarvajims guder.

32 Samtidig som de fryktet Herren, utpekte de noen fra hver gruppe til Ä vÊre prester for seg ved offerhaugene. De ofret for dem i husene pÄ offerhaugene.

33 De fryktet Herren, men likevel dyrket de sine egne guder, etter skikken til de folkeslagene de var blitt bortfĂžrt fra.

34 Helt til denne dag fortsetter de med Ă„ fĂžlge de tidligere skikkene. De frykter ikke Herren, og de fĂžlger ikke sine forskrifter og sine ordninger, eller den loven og de budene som Herren hadde befalt Jakobs barn, ham som Han kalte Israel.

35 Det var med dem Herren sluttet en pakt og bÞd dem og sa: «Dere skal ikke frykte andre guder, og heller ikke tilbe dem eller tjene dem eller ofre til dem.

36 Men Herren, Han som fĂžrte dere opp fra landet Egypt med stor kraft og med utrakt arm, Ham skal dere frykte, Ham skal dere tilbe, og til Ham skal dere ofre.

37 De forskriftene, ordningene, de lovene og de budene Han skrev for dere, skal dere ta dere i vare sÄ dere holder alle dager. Dere skal ikke frykte andre guder.

38 Den pakten som jeg har sluttet med dere, skal dere ikke glemme, og dere skal ikke frykte andre guder.

39 Men Herren deres Gud skal dere frykte. Han skal fri dere ut fra alle deres fienders hÄnd.»

40 Men de ville ikke lyde, men de fulgte sine tidligere skikker.

41 Disse folkeslagene fryktet Herren, men likevel dyrket de sine utskÄrne gudebilder. OgsÄ deres barn og deres barnebarn har fortsatt med Ä gjÞre som sine fedre gjorde, helt til denne dag.

Kapittel 18

1 I det tredje regjeringsÄret til Hosea, Elas sÞnn, Israels konge, skjedde det at Hiskia, sÞnn av Akas, kongen av Juda, ble konge.

2 Han var tjuefem Ă„r gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i tjueni Ă„r. Hans mors navn var Abi, Sakarjas datter.

3 Han gjorde det som var rett i Herrens Ăžyne, helt og fullt slik hans far David hadde gjort.

4 Han rev ned offerhaugene, knuste billedstÞttene og hogde ned AsjerapÊlen, og den kobberslangen Moses hadde lagd, knuste han i smÄbiter. For helt til de dager hadde Israels barn brent rÞkelse for den og kalt den Nehusjtan.

5 Han satte sin lit til Herren, Israels Gud, slik at det ikke var noen som ham, verken blant alle kongene i Juda som kom etter ham, eller blant dem som hadde vĂŠrt fĂžr ham.

6 For han klynget seg til Herren. Han vek ikke av fra Ă„ fĂžlge Ham, men holdt Hans bud, dem Herren bĂžd Moses.

7 Herren var med ham. Han hadde framgang overalt hvor han gikk fram. Han gjorde opprĂžr mot Assyrias konge, og han tjente ham ikke lenger.

8 Han la filisterne under seg helt bort til Gasa og grenseomrÄdene der, enten det var et sted med et vakttÄrn eller en befestet by.

9 I det fjerde regjeringsÄret til kong Hiskia, som var det sjuende Äret til Hosea, Elas sÞnn, Israels konge, skjedde det at Salmanassar, Assyrias konge, kom opp mot Samaria og beleiret den.

10 Da det var gÄtt tre Är, inntok de den. Det var i det sjette regjeringsÄret til Hiskia, det vil si det niende regjeringsÄret til Hosea, Israels konge, at Samaria ble inntatt.

11 Assyrias konge bortfÞrte sÄ Israel til Assyria, og lot dem bo i Halak og ved Habor, Gosanelven, og i byene i Media,

12 for de hadde ikke hÞrt pÄ Herren deres Guds rÞst, men de overtrÄdte Hans pakt og alt det Herrens tjener Moses hadde befalt. De ville verken hÞre eller gjÞre etter dem.

13 I det fjortende regjeringsÄret til kong Hiskia kom Sankerib, Assyrias konge, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

14 Da sendte Hiskia, kongen av Juda, bud til Assyrias konge ved Lakisj, og sa: «Jeg har syndet, vend deg bort fra meg! Uansett hva du pÄlegger meg, sÄ vil jeg betale.» Assyrias konge pÄla Hiskia, kongen av Juda, tre hundre talenter sÞlv og tretti talenter gull.

15 SĂ„ ga Hiskia ham alt sĂžlvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus.

16 Den gangen lot Hiskia gullet bli revet av dĂžrene i Herrens tempel, og fra sĂžylene som Hiskia, kongen av Juda, hadde kledd. Alt ga han til Assyrias konge.

17 Deretter sendte Assyrias konge tartanen, rabsarisen og rabsaken fra Lakisj med en stor hĂŠr mot Jerusalem, til kong Hiskia. De dro opp og kom til Jerusalem. Da de hadde kommet opp, gikk de og stilte seg ved vannledningen fra den Ăžvre dam, som var ved landeveien til Vaskervollen.

18 Da de hadde ropt til kongen, kom Eljakim, Hilkias sĂžnn, som hadde overoppsyn med slottet, statsskriveren Sjebna og historieskriveren Joak, Asafs sĂžnn, ut til dem.

19 Da sa rabsaken til dem: «Si nÄ til Hiskia: SÄ sier den store kongen, Assyrias konge: Hvilken trygghet har du, som du setter din lit til?

20 Du taler om planer og kraft til strid. Men dette er bare ord. Hvem er det du setter din lit til, siden du gjĂžr opprĂžr mot meg?

21 Se nÄ! Som stav setter du din lit til et knekket siv, Egypt. Men nÄr en mann lener seg til den, vil den trenge inn i hÄnden hans og gjennombore den. Slik er farao, kongen i Egypt, for alle dem som setter sin lit til ham.

22 Men hvis dere sier til meg: «Vi setter vÄr lit til Herren vÄr Gud», er det da ikke Hans offerhauger og altere Hiskia har revet ned, han som sa til Juda og Jerusalem: «Foran dette alteret i Jerusalem skal dere tilbe»?

23 Derfor vil jeg oppfordre deg til Ä avlegge et lÞfte til min herre, Assyrias konge, sÄ skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du pÄ din side kan skaffe ryttere til dem.

24 Hvordan skal du kunne drive tilbake en eneste embetsmann blant de minste av min herres tjenere, og sette din lit til Egypt for vogner og hestfolk?

25 Er det ikke etter Herrens vilje jeg nÄ har kommet opp mot dette stedet for Ä Þdelegge det? Herren sa jo til meg: «GÄ opp mot dette landet og Þdelegg det!»»

26 Da sa Eljakim, Hilkias sÞnn, sammen med Sjebna og Joak til rabsaken: «Tal til dine tjenere pÄ arameisk, for det forstÄr vi. Men tal ikke til oss pÄ hebraisk mens folket pÄ muren hÞrer pÄ.»

27 Men rabsaken svarte dem: «Er det til deres herre og til dere min herre har sendt meg for Ä tale disse ordene, og ikke til mennene som sitter pÄ muren, de som mÄ spise sin egen avfÞring og drikke sin egen urin sammen med dere?»

28 SÄ sto rabsaken opp og ropte pÄ hebraisk med hÞy rÞst. Han talte og sa: «HÞr ordene fra den store kongen, Assyrias konge!

29 SÄ sier kongen: La ikke Hiskia narre dere, for han vil ikke kunne fri dere ut fra hans hÄnd.

30 La heller ikke Hiskia fÄ dere til Ä sette deres lit til Herren ved Ä si: «Herren skal sannelig utfri oss. Denne byen skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hÄnd.»

31 HÞr ikke pÄ Hiskia! For sÄ sier Assyrias konge: Betal skatt til meg og slutt fred med meg og kom ut til meg! Da skal dere alle fÄ spise av deres eget vintre og fikentre, og dere skal alle fÄ drikke vann fra deres egen brÞnn.

32 Slik skal det vÊre helt til jeg kommer og tar dere bort til et land som ligner deres eget, et land med korn og most, brÞd og vingÄrder, olivenlunder og honning, sÄ dere skal leve og ikke dÞ. Men hÞr ikke pÄ Hiskia, ellers vil han forfÞre dere til Ä si: «Herren skal fri oss ut.»

33 Er det vel noen av folkeslagenes guder som i det hele tatt har fridd sitt land ut fra Assyrias konges hÄnd?

34 Hvor er gudene til Hamat og Arpad? Hvor er gudene til Sefarvajim og Hena og Ivva? Sannelig, har de fridd Samaria ut fra min hÄnd?

35 Hvem er det blant alle lands guder som har fridd sine land ut fra min hÄnd, sÄ Herren skulle kunne fri Jerusalem ut fra min hÄnd?»

36 Men folket tidde og svarte ham ikke med et ord. For kongens bud lÞd slik: «Svar ham ikke!»

37 Eljakim, Hilkias sÞnn, som hadde overoppsyn med slottet, statsskriveren Sjebna og Joak, Asafs sÞnn, historieskriveren, kom sÄ til Hiskia med flerrede klÊr. De fortalte ham rabsakens ord.

Kapittel 19

1 Da kong Hiskia fikk hĂžre dette, flerret han klĂŠrne sine, dekket seg med sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

2 SĂ„ sendte han Eljakim, som hadde over-oppsynet med slottet, og statsskriveren Sjebna og de eldste blant prestene til profeten Jesaja, Amos’ sĂžnn. De var kledd i sekkestrie.

3 De sa til ham: «SÄ sier Hiskia: Denne da-gen er en dag med trengsel, tukt og guds-bespottelse. For barna har kommet til Äpningen pÄ livmoren, men det er ingen styrke til Ä fÞde dem.

4 Det kan vÊre at Herren din Gud vil hÞre alle ordene rabsaken har talt, han som hans herre, Assyrias konge, har sendt for Ä spotte Den levende Gud, og at Han sÄ straffer ham for ordene som Herren din Gud har hÞrt. BÊr derfor fram en bÞnn for den resten som ennÄ er igjen.»

5 Da kom kong Hiskias tjenere til Jesaja.

6 Jesaja sa til dem: «SÄ skal dere si til deres herre: SÄ sier Herren: Frykt ikke for ordene som du har hÞrt, de ordene som tjenerne til Assyrias konge har hÄnet Meg med.

7 Sannelig, Jeg skal gi ham en Änd som gjÞr at han skal hÞre et rykte og vende tilbake til sitt eget land. Jeg skal la ham falle for sverdet i sitt eget land.»

8 SĂ„ vendte rabsaken tilbake og fant Assyrias konge i krig mot Libna, for han hadde hĂžrt at han hadde reist fra Lakisj.

9 Kongen hÞrte om Tirhaka, kongen i Kusj: «Se, han har kommet ut for Ä gÄ til strid mot deg.» SÄ sendte han igjen budbÊrere til Hiskia og sa:

10 «Slik skal dere tale til Hiskia, kongen av Juda, og si: La ikke din Gud, som du setter din lit til, narre deg og si: Jerusalem skal ikke bli overgitt i assyrerkongens hÄnd.

11 Se! Du har hÞrt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, ved at de har Þdelagt dem fullstendig. Og sÄ skulle du bli utfridd?

12 Har vel folkeslagenes guder utfridd dem som mine fedre har Ăždelagt, Gosan og Karan og Resef, og folket fra Eden som var i Telassar?

13 Hvor er Hamats konge, Arpads konge og kongen i byen Sefarvajim, og i Hena og Ivva?»

14 Hiskia tok imot brevet fra budbÊrernes hÄnd og leste det. Da gikk Hiskia opp til Herrens hus, og der brettet han det ut for Herrens ansikt.

15 SÄ ba Hiskia framfor Herrens ansikt og sa: «Herre, Israels Gud, Den som troner over kjerubene, Du alene er Gud for alle kongerikene pÄ jorden. Du har gjort himmelen og jorden

16 BĂžy Ditt Ăžre, Herre, og hĂžr! Åpne Dine Ăžyne, Herre, og se! HĂžr ordene fra Sankerib, dem han har sendt for Ă„ hĂ„ne Den Levende Gud.

17 Sannelig, Herre, Assyrias konger har lagt folkeslagene og landene deres Ăžde,

18 og de har kastet gudene deres pÄ ilden. For de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein. Derfor Þdela de dem.

19 Derfor, Herre vÄr Gud, ber jeg nÄ: Frels oss fra hans hÄnd, sÄ alle kongeriker pÄ jorden mÄ erkjenne at Du er Herren Gud, Du alene.»

20 Da sendte Jesaja, Amos’ sĂžnn, bud til Hiskia og sa: «SĂ„ sier Herren, Israels Gud: Alt det du har bĂ„ret fram for Meg i bĂžnn om Sankerib, Assyrias konge, har Jeg hĂžrt.

21 Dette er det ordet Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, har foraktet og spottet deg. Jerusalems datter har ristet pÄ hodet bak din rygg.

22 Hvem har du hÄnet og spottet? Mot hvem har du lÞftet din rÞst? Sannelig, du har lÞftet dine Þyne hÞyt mot Israels Hellige!

23 Ved dine budbÊrere har du hÄnet Herren og sagt: «Med mine mange vogner kom jeg opp til fjellenes topp, opp til Libanons grenser. Jeg hogger ned de hÞye sedrene der, ogsÄ de beste sypresstrÊrne som vokser der. Jeg gÄr til yttergrensen for dets land, til den fruktbare skogen der.

24 Jeg har gravd og smakt fremmed vann, med mine fÞtter har jeg tÞrket opp alle bekkene i Egypt.»

25 Har du ikke hÞrt det for lenge siden? Det var Jeg som gjorde det, fra de eldgamle dager planla Jeg det. NÄ har Jeg latt det gÄ i oppfyllelse, sÄ du skulle vÊre redskap til Ä knuse befestede byer, sÄ de ligger som ruinhauger.

26 Derfor hadde de liten kraft, de som bor der. De ble forskrekket og ble gjort til skamme. De ble som gresset pÄ marken og de grÞnne urtene, som gresset pÄ hustakene, som visner fÞr det er vokst opp.

27 BÄde stedet der du bor, din utgang og din inngang kjenner Jeg, sÄ vel som hvordan du raser mot Meg.

28 For du raser mot Meg, og ditt hovmod har nÄdd opp til Mine Þrer. Derfor vil Jeg sette Min krok i din nese, og Mitt bissel mellom dine lepper, og Jeg skal snu deg og fÞre deg tilbake den veien du kom.

29 Dette er tegnet for deg: Dette Äret skal dere spise alt det som har sÄdd seg selv, og i det andre Äret det som vokser opp av seg selv. Men i det tredje Äret skal dere sÄ og hÞste, plante vingÄrder og spise frukten fra dem.

30 Den resten som har sluppet unna av Judas hus, skal igjen skyte rot nedover og bĂŠre frukt oppover.

31 For fra Jerusalem skal det utgÄ en levning, og en rest som slipper unna fra Sions berg. HÊrskarenes Herres nidkjÊrhet skal gjÞre dette.

32 Derfor sier Herren dette om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, og han skal ikke skyte noen pil dit inn, eller rykke fram med skjold foran den, eller kaste opp en voll mot den.

33 Den veien han kommer, den samme veien skal han vende tilbake. Han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.

34 For Jeg skal verne denne byen sÄ Jeg frelser den for Min egen skyld og for Min tjener Davids skyld.»

35 Om natten skjedde det: Herrens Engel dro ut og drepte hundre og Ättifem tusen i assyrernes leir. Da folk sto opp tidlig neste morgen, se, der lÄ alle de dÞde kroppene.

36 Da forlot Sankerib, Assyrias konge, stedet og dro bort. Han vendte tilbake og ble boende i Ninive.

37 Men en gang han tilba i tempelet til sin gud Nisrok, slo Adrammelek og Sareser ham i hjel med sverdet. De flyktet da inn i landet Ararat. Deretter ble hans sĂžnn Asarhaddon konge i hans sted.

Kapittel 20

1 I de dager ble Hiskia syk til dĂžden. Profeten Jesaja, Amos’ sĂžnn, gikk til ham og sa: «SĂ„ sier Herren: Sett ditt hus i orden, for du skal dĂž og ikke leve lenger.»

2 Da vendte han ansiktet mot veggen, og han ba til Herren og sa:

3 «Å Herre, jeg ber om at Du nĂ„ mĂ„ huske hvordan jeg har vandret for Ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte. Jeg har gjort det som var godt i Dine Ăžyne.» Hiskia grĂ„t hĂžyt.

4 Men fÞr Jesaja hadde kommet ut til den midtre gÄrdsplassen, kom Herrens Ord til ham, og Han sa:

5 «GÄ tilbake og si til Hiskia, fyrsten over Mitt folk: SÄ sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hÞrt din bÞnn. Jeg har sett dine tÄrer. Sannelig, Jeg vil helbrede deg. PÄ den tredje dagen skal du gÄ opp til Herrens hus.

6 Jeg skal legge femten Är til dine levedager. Jeg skal utfri bÄde deg og denne byen fra assyrerkongens hÄnd. Jeg skal verne denne byen for Min egen skyld og for Min tjener Davids skyld.»

7 Da sa Jesaja: «Hent en fikenkake!» SÄ hentet de en slik og la den pÄ byllen, og han ble frisk.

8 Hiskia sa til Jesaja: «Hva er tegnet pÄ at Herren vil helbrede meg, sÄ jeg kan gÄ opp til Herrens hus pÄ den tredje dagen?»

9 Da sa Jesaja: «Dette er tegnet du fÄr fra Herren pÄ at Herren skal gjÞre som Han har sagt: Skal skyggen gÄ ti trinn framover eller gÄ ti trinn bakover?»

10 Hiskia svarte: «Det er lett for skyggen Ä gÄ ti trinn framover. Nei, men la skyggen gÄ ti trinn tilbake!»

11 Da ropte profeten Jesaja til Herren, og Han lot skyggen gĂ„ ti trinn bakover, slik den hadde gĂ„tt framover pĂ„ Akas’ trapp.

12 PĂ„ den tiden sendte Berodak Baladan, Baladans sĂžnn, Babylons konge, et brev og en gave til Hiskia, for han hĂžrte at Hiskia hadde vĂŠrt syk.

13 Hiskia hÞrte pÄ dem, og han viste dem hele huset med skattene sine, sÞlv og gull, krydder og kostbar salveolje, og hele vÄpenhuset hans, alt som var Ä finne blant skattene hans. Det var ikke den ting i huset hans eller i hele hans myndighetsomrÄde som Hiskia ikke viste dem.

14 Da gikk profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: «Hva var det disse mennene sa, og hvor kom de fra, da de kom til deg?» SÄ sa Hiskia: «De kom fra et land langt borte, fra Babylon.»

15 Han sa: «Hva har de sett i huset ditt?» Da svarte Hiskia: «De har fÄtt se alt som er i huset mitt. Det er ikke den ting blant skattene mine som jeg ikke har vist dem.»

16 Da sa Jesaja til Hiskia: «HÞr Herrens Ord:

17 Se, dager kommer da alt som er i huset ditt, og alt det dine fedre har samlet opp helt til denne dag, skal fĂžres av sted til Babylon. Ingenting skal bli igjen, sier Herren.

18 De skal fÞre bort noen av dine sÞnner som skal komme fra deg, som du skal bli far til. De skal bli tatt og satt til hoffmenn i slottet til kongen i Babylon.»

19 Da sa Hiskia til Jesaja: «Det Herrens Ord som du har talt, er godt!» For han sa: «Er det ikke slik, at det skal rÄde fred og sannhet i mine dager?»

20 De andre Hiskias gjerninger, all hans store makt, og hvordan han lagde dammen og en tunnel og fĂžrte vann inn i byen, er ikke det skrevet ned i krĂžnikeboken om kongene i Juda?

21 SĂ„ la Hiskia seg til hvile hos sine fedre. Deretter ble hans sĂžnn Manasse konge i hans sted.

Kapittel 21

1 Manasse var tolv Ă„r gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i femtifem Ă„r. Hans mors navn var Hefsiba.

2 Han gjorde det som var ondt i Herrens Ăžyne, etter styggedommene til hedningefolkene som Herren hadde drevet bort fra Israels barns ansikt.

3 For han bygde opp igjen offerhaugene som hans far Hiskia hadde þdelagt. Han reiste opp altere for Ba’al og lagde en Asjera--pél, slik Akab, Israels konge, hadde gjort. Han tilba hele himmelens hérskare og dyrket dem.

4 Han bygde ogsÄ altere i Herrens hus. Om det hadde Herren sagt: «I Jerusalem skal Jeg la Mitt navn bo.»

5 Han bygde altere for hele himmelens hÊrskare i de to forgÄrdene til Herrens hus.

6 Han lot ogsÄ sin sÞnn gÄ gjennom ilden, drive med spÄdom, sÞke overnaturlige varsler og drive med Ändemaning og spiritisme. Han gjorde mye som var ondt i Herrens Þyne, sÄ han egget Ham til vrede.

7 Han satte til og med et utskÄret bilde av Asjera, som han hadde lagd, inn i det huset som Herren hadde talt om for David og hans sÞnn Salomo, og sagt: «I dette huset og i Jerusalem, som Jeg har utvalgt blant alle stammene i Israel, skal Jeg la Mitt navn bo til evig tid.

8 Jeg skal ikke mer la Israel vandre bort fra det landet Jeg ga deres fedre, men bare dersom de tar seg i vare sÄ de gjÞr etter alt det Jeg har befalt dem, og etter hele den loven som Min tjener Moses bÞd dem.»

9 Men de ville ikke hĂžre, og Manasse forfĂžrte dem til Ă„ gjĂžre enda mer ondt enn hedningefolkene som Herren hadde utryddet rett foran Israels barn.

10 Herren talte ved sine tjenere profetene og sa:

11 «Fordi Manasse, kongen av Juda, har gjort disse styggedommene – han har gĂ„tt verre fram enn alle amorittene som var fĂžr ham, og han har ogsĂ„ fĂ„tt Juda til Ă„ synde med avgudene sine –

12 derfor sier Herren, Israels Gud dette: Se, Jeg fÞrer sÄ mye ondt over Jerusalem og Juda at det skal ringe i begge Þrene pÄ hver den som hÞrer om det.

13 Jeg skal strekke ut Samarias mÄlesnor og bruke loddlinene til Akabs hus over Jerusalem. Jeg skal tÞrke bort Jerusalem slik en tÞrker et fat. NÄr det er tÞrket, snur en det opp ned.

14 Slik vil Jeg stÞte bort resten av Min arv og overgi dem i deres fienders hÄnd. De skal bli ofre for alle sine fienders plyndring,

15 fordi de har gjort det som er ondt i Mine Þyne, og de har egget Meg til vrede, fra den dagen deres fedre kom ut av Egypt, og helt til denne dagen.»

16 Dessuten utÞste Manasse sÄ mye uskyldigblod at han fylte opp hele Jerusalem fra den ene enden til den andre. Dette kom i tillegg til den synden at han forfÞrte Juda til Ä synde, slik at de gjorde det som er ondt i Herrens Þyne.

17 De andre Manasses gjerninger, alt det han gjorde, og den synd han gjorde, er ikke det skrevet ned i krĂžnikeboken om kongene av Juda?

18 SĂ„ la Manasse seg til hvile hos sine fedre, og han ble begravd i hagen til sitt eget hus, i hagen til Ussa. Deretter ble hans sĂžnn Amon konge i hans sted. Amon er konge og dĂžr

19 Amon var tjueto Ă„r gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i to Ă„r. Hans mors navn var Mesjullemet, datter av Harus fra Jotba.

20 Han gjorde det som var ondt i Herrens Ăžyne, slik hans far Manasse hadde gjort.

21 SÄ vandret han pÄ alle mÄter pÄ den veien hans far hadde vandret. Han dyrket de avgudene som hans far hadde dyrket, og tilba dem.

22 Han forlot Herren, sine fedres Gud, og han vandret ikke pÄ Herrens vei.

23 SĂ„ fikk Amons tjenere i stand en sammensvergelse mot ham, og de drepte kongen i hans eget hus.

24 Men folket i landet henrettet alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon. Folket i landet gjorde deretter hans sĂžnn Josjia til konge i hans sted.

25 De andre gjerninger som Amon gjorde, er ikke de skrevet ned i krĂžnike-boken om kongene av Juda?

26 Han ble begravd i sin grav i hagen til Ussa. Deretter ble hans sĂžnn Josjia konge i hans sted.

Kapittel 22

1 Josjia var Ă„tte Ă„r gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i trettien Ă„r. Hans mors navn var Jedida, datter av Adaja fra Boskat.

2 Han gjorde det som var rett i Herrens Þyne, og vandret pÄ alle mÄter pÄ sin far Davids vei, han vek ikke av verken til hÞyre eller til venstre.

3 I det attende regjeringsÄret til kong Josjia skjedde det at kongen sendte statsskriveren Sjafan, sÞnn av Asalja, sÞnn av Mesjullam, til Herrens hus. Han sa:

4 «GÄ opp til Þverstepresten Hilkia, og be ham telle opp pengene som er blitt bÄret inn i Herrens hus, og som dÞrvokterne har samlet inn fra folket.

5 De skal levere dem til dem som gjĂžr arbeidet, de som fĂžrer tilsyn med Herrens hus. De skal igjen gi av pengene til dem som er i Herrens hus og gjĂžr arbeidet med Ă„ utbedre sprekkene i huset,

6 til snekkerne og bygningsmennene og murerne. Pengene skal ogsÄ brukes til kjÞp av tÞmmer og hogd stein, sÄ huset kan settes i stand.

7 Men det er ikke nÞdvendig Ä fÞre regnskap over pengene som overgis i deres hÄnd, for de gÄr fram i trofasthet.»

8 Da sa Þverstepresten Hilkia til statsskriveren Sjafan: «Jeg har funnet Lovboken i Herrens hus.» Hilkia ga boken til Sjafan, og han leste den.

9 SÄ gikk statsskriveren Sjafan tilbake til kongen for Ä gi kongen beskjed, og han sa: «Tjenerne dine har samlet pengene som ble funnet i huset, og vi har overgitt dem til dem som gjÞr arbeidet, de som fÞrer tilsyn med Herrens hus.»

10 SÄ viste statsskriveren Sjafan den til kongen og sa: «Presten Hilkia ga meg en bok.» Og Sjafan leste den for kongen.

11 Da kongen hĂžrte ordene i Lovboken, flerret han klĂŠrne sine.

12 SĂ„ befalte kongen presten Hilkia og Ahikam, Sjafans sĂžnn, Akbor, Mikajas sĂžnn, og statsskriveren Sjafan og Asaja, en av kongens tjenere, og sa:

13 «GÄ og spÞr Herren om rÄd for meg og for folket og for hele Juda, om ordene i denne boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er opptent mot oss, fordi vÄre fedre ikke har lydt ordene i denne boken og gjort etter alt som er skrevet om oss i den.»

14 Presten Hilkia, Ahikam, Akbor, Sjafan og Asaja gikk sÄ til profetinnen Hulda, kone til Sjallum, kleskammervokteren, sÞnn av Tikva, sÞnn av Harkas. Hulda bodde i Jerusalem i den andre bydelen. De talte med henne.

15 Da sa hun til dem: «SÄ sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som sendte dere til meg:

16 SÄ sier Herren: Se, Jeg skal sende noe ondt over dette stedet og over dem som bor her, alle de ordene som stÄr i boken kongen av Juda har lest,

17 fordi de har forlatt Meg og brent rÞkelse for andre guder, sÄ de egget Meg til vrede med alle sine henders gjerninger. Derfor skal Min vrede vÊre opptent mot dette stedet, og den skal ikke slokkes.

18 Men til kongen av Juda, som sendte dere for Ä spÞrre Herren om rÄd, til ham skal dere tale pÄ denne mÄten: SÄ sier Herren, Israels Gud: Du har hÞrt disse ordene.

19 Da ble ditt hjerte mykt, og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hÞrte hva Jeg talte mot dette stedet og mot dem som bor her, at de skal bli til Þdeleggelse og forbannelse. Da flerret du klÊrne dine og grÄt framfor Mitt ansikt. Derfor har Jeg ogsÄ hÞrt deg, sier Herren.

20 Sannelig, derfor skal Jeg forene deg med dine fedre, og du skal bli forent med dem i din grav i fred. Dine Þyne skal ikke se alt det onde Jeg skal fÞre over dette stedet.» SÄ tok de svaret med tilbake til kongen.

Kapittel 23

1 Kongen sendte bud og lot dem hente til ham alle de eldste i Juda og Jerusalem.

2 Kongen gikk opp til Herrens hus med hver mann fra Juda. Sammen med ham var alle som bodde i Jerusalem, prestene og profetene og hele folket, bÄde liten og stor. Mens de hÞrte pÄ, leste han opp alle ordene i Paktens bok, den som var funnet i Herrens hus.

3 SĂ„ stilte kongen seg ved en sĂžyle og sluttet en pakt for Herrens ansikt om at de skulle fĂžlge Herren og holde Hans bud og Hans vitnesbyrd og Hans lover, av hele sitt hjerte og hele sin sjel, og at de skulle holde i hevd ordene i denne pakten som var skrevet ned i denne boken. Hele folket gikk inn i pakten.

4 Kongen befalte Ăžverstepresten Hilkia, prestene av andre rang og dĂžrvokterne, at alle redskapene som var lagd for Ba’al, for Asjera og for hele himmelens hĂŠrskare, skulle bĂŠres ut av Herrens tempel. Han brente opp alt pĂ„ Kedrons marker utenfor Jerusalem, og lot asken av alt fĂžres til Betel.

5 SĂ„ avsatte han avgudsprestene som kongene av Juda hadde innsatt til Ă„ brenne rĂžkelse pĂ„ offerhaugene i byene i Juda og pĂ„ alle stedene rundt Jerusalem, ogsĂ„ dem som brente rĂžkelse for Ba’al, solen, mĂ„nen, stjerne-bildene og hele himmelens hĂŠrskare.

6 Han fÞrte Asjera-pÊlen ut fra Herrens hus og ned til Kedronbekken utenfor Jerusalem. SÄ brente han den ved Kedronbekken, knuste den til aske og kastet asken av den pÄ gravene til folkets barn.

7 SĂ„ rev han ned hyttene til dem som drev tempelutukt i Herrens hus, der kvinnene vevde tepper til Asjera.

8 Han hentet alle prestene fra byene i Juda, og offerhaugene der prestene hadde brent rĂžkelse, erklĂŠrte han for urene, helt fra Geba til Be’er-Sjeba. Han rev ogsĂ„ ned offerhaugene ved portene, bĂ„de den som var ved inngangen til Josvas port, fyrsten over byen, og den som var til venstre for byporten.

9 Men prestene for offerhaugene kom likevel ikke opp til Herrens alter i Jerusalem, men de Ă„t usyret brĂžd blant sine brĂždre.

10 Han erklÊrte ogsÄ Tofet i Hinnoms barns dal for urent, for at ingen skulle la sin sÞnn eller sin datter gÄ gjennom ilden for Molok.

11 SÄ fikk han bort hestene som kongene i Juda hadde innviet til solen, rett ved inngangen til Herrens hus, ved det kammeret hoffmannen Natan-Melek hadde i Pavarim. Han brente ogsÄ solens vogner pÄ ilden.

12 Altrene som var pÄ taket, i det Þvre kammeret til Akas, det som kongene av Juda hadde lagd, og altrene som Manasse hadde lagd i de to forgÄrdene til Herrens hus, rev kongen ned, smuldret dem, og kastet stÞvet av dem i Kedronbekken.

13 Deretter erklÊrte kongen offerhaugene for urene, de som lÄ rett overfor Jerusalem, som var pÄ den hÞyre siden av Fordervelsens berg og som kong -Salomo av Israel hadde bygd for Astarte, sidoniernes avskyelige avgud, og for Kamosj, moabittenes avskyelige avgud, og for Milkom, styggedommen til Ammons barn.

14 Han knuste ogsÄ steinstÞttene i smÄbiter og hogg ned Asjera-pÊlene. Stedene der de hadde stÄtt, fylte han igjen med menneske-knokler.

15 Han rev ogsÄ ned alteret i Betel og offerhaugen som var lagd av Jeroboam, Nebats sÞnn, han som fikk Israel til Ä synde. Han rev ned bÄde alteret og offerhaugen. Han satte fyr pÄ offerhaugen og brente og knuste den til stÞv. Asjera-pÊlen brente han opp.

16 Da Josjia snudde seg og sÄ gravene som var der pÄ fjellet, sendte han noen for Ä hente knoklene ut av gravene, og de brente dem pÄ alteret. SÄ erklÊrte han det for urent etter Herrens Ord, det som Guds mann hadde ropt ut da han gjorde kjent disse ordene.

17 SÄ sa han: «Hvilken gravstÞtte er det jeg ser?» Da sa mennene i byen til ham: «Dette er graven til den Guds mann som kom fra Juda og ropte ut alle disse gjerningene som du nÄ har gjort mot alteret i Betel.»

18 Han sa: «La ham hvile i fred! La ingen flytte knoklene hans!» SÄ lot de knoklene hans vÊre, sammen med knoklene til profeten som var kommet fra Samaria.

19 Josjia tok ogsÄ bort alle husene pÄ offerhaugene i Samarias byer, dem Israels konger hadde lagd for Ä egge Herren til vrede. Han gjorde med dem som med alt han hadde gjort i Betel.

20 Alle prestene som var der pÄ offerhaugene, drepte han pÄ altrene. Han brente menneskeknokler pÄ dem. SÄ vendte han tilbake til Jerusalem.

21 Deretter ga kongen hele folket en befaling og sa: «Hold pÄske for Herren deres Gud, slik det er skrevet i denne Paktens Bok.»

22 Sannelig, en slik pÄske hadde aldri vÊrt holdt siden dommernes dager, de som var dommere i Israel, og heller ikke i alle de dagene det hadde vÊrt konger i Israel og i Juda.

23 Men i det attende regjeringsÄret til kong Josjia ble denne pÄsken holdt framfor Herren i Jerusalem.

24 Dessuten fikk Josjia bort dem som drev med Ă„ndemaning og spiritisme, husguder og avguder, alle de avskyelige tingene som hadde vĂŠrt Ă„ se i landet Juda og i Jerusalem. Dette ble gjort for Ă„ holde ordene i loven som var skrevet i den boken presten Hilkia hadde funnet i Herrens hus.

25 FĂžr ham hadde det aldri vĂŠrt en konge som han, som vendte seg til Herren av hele sitt hjerte, av hele sin sjel og av all sin makt, etter hele Moseloven. Heller ikke etter ham sto det fram noen som ham.

26 Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin brennende og store vrede som var blitt opptent mot Juda pÄ grunn av alle de eggende misgjerningene som Manasse hadde egget Ham med.

27 Herren sa: «Jeg skal ogsÄ stÞte Juda bort fra Mitt ansikt, slik Jeg stÞtte Israel bort. Jeg skal kaste denne byen bort fra Meg, byen Jerusalem, som Jeg har utvalgt, og det huset som Jeg sa dette om: Mitt navn skal vÊre der.»

28 De andre Josjias gjerninger og alt det han gjorde, er ikke det skrevet ned i krĂžnikeboken om kongene av Juda?

29 I hans dager dro farao Neko, Egypts konge, helt til elven Eufrat for Ă„ hjelpe Assyrias konge. Kong Josjia gikk imot ham. Men farao Neko drepte ham straks han fikk se ham ved Megiddo.

30 Tjenerne hans fĂžrte liket hans fra Megiddo til Jerusalem i en vogn, og de begravde ham i hans egen grav. Folket i landet tok Joakas, Josjias sĂžnn, salvet ham og gjorde ham til konge i hans fars sted.

31 Joakas var tjuetre Är gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i tre mÄneder. Hans mors navn var Hamutal, datter av Jeremia fra Libna.

32 Han gjorde det som var ondt i Herrens Ăžyne, slik hans fedre hadde gjort.

33 Farao Neko satte ham i lenker i Ribla i Hamat-landet, sÄ han ikke skulle fÄ vÊre konge i Jerusalem. Han pÄla landet en skatt pÄ hundre talenter sÞlv og en talent gull.

34 Farao Neko gjorde sÄ Eljakim, Josjias sÞnn, til konge i stedet for hans far Josjia, og han forandret navnet hans til Jojakim. Farao tok med seg Joakas og dro til Egypt, og han dÞde der.

35 SÄ ga Jojakim sÞlvet og gullet til farao. Men han mÄtte ogsÄ kreve skatt fra landet for Ä betale de pengene farao befalte. Han krevde inn sÞlv og gull fra folket i landet, fra enhver etter det han var pÄlagt Ä betale, for Ä gi det til farao Neko.

36 Jojakim var tjuefem Ă„r gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i elleve Ă„r. Hans mors navn var Sebuda, datter av Pedaja fra Ruma.

37 Han gjorde det som var ondt i Herrens Ăžyne, slik hans fedre hadde gjort.

Kapittel 24

1 I hans dager kom Nebukadnesar, Babylons konge, opp, og Jojakim ble vasallen hans i tre Ă„r. SĂ„ snudde han om og gjorde opprĂžr mot ham.

2 Herren sendte rĂžverflokker fra kaldeerne mot ham, flokker av syrere, flokker av moabitter og flokker av folk fra Ammon. Han sendte dem mot Juda for Ă„ Ăždelegge det, etter det Herrens Ord som Han hadde talt ved sine tjenere profetene.

3 Sannelig, det var etter Herrens befaling at dette kom over Juda, for Ä stÞte dem bort fra Hans ansikt. Det var pÄ grunn av Manasses synder, for alt det han hadde gjort,

4 ogsÄ pÄ grunn av det uskyldige blodet han hadde utgytt. For han hadde fylt Jerusalem med uskyldig blod, noe Herren ikke ville tilgi.

5 De andre Jojakims gjerninger og alt det han gjorde, er ikke det skrevet ned i krĂžnike-boken om kongene av Juda?

6 SĂ„ la Jojakim seg til hvile hos sine fedre. Deretter ble hans sĂžnn Jojakin konge i hans sted.

7 Men Egypts konge dro ikke ut fra landet sitt mer, for Babylons konge hadde tatt alt det som tilhĂžrte Egypts konge, fra Egypterbekken til elven Eufrat.

8 Jojakin var atten Är gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i tre mÄneder. Hans mors navn var Nehusjta, datter av Elnatan fra Jerusalem.

9 Han gjorde det som var ondt i Herrens Ăžyne, slik hans far hadde gjort.

10 PĂ„ den tiden kom tjenerne til Nebukad-nesar, Babylons konge, opp mot Jerusalem, og byen ble beleiret.

11 Nebukadnesar, Babylons konge, kom mot byen mens tjenerne hans holdt den beleiret.

12 Da gikk Jojakin, kongen av Juda, ut til Babylons konge, sammen med sin mor, sine tjenere, embetsmenn og hoffmenn. Babylons konge tok ham til fange i det Ă„ttende Ă„ret han var konge.

13 Alle skattene i Herrens hus og skattene i kongens hus fĂžrte han med seg derfra. Han skar av alle de redskapene av gull som Salomo, Israels konge, hadde lagd i Herrens tempel, slik Herren hadde sagt.

14 Han fÞrte ogsÄ hele Jerusalem bort i fangenskap, alle embetsmennene og de mektige krigerne, ti tusen fanger, og alle hÄndverkerne og smedene. Ingen ble igjen, bortsett fra de aller fattigste blant folket i landet.

15 Han fÞrte ogsÄ Jojakin bort som fange til Babylon. Kongens mor, kongens koner, hoffmennene og de mektige i landet fÞrte han bort i fangenskap fra Jerusalem til Babylon.

16 Alle de mektige mennene, sju tusen, og hÄndverkerne og smedene, ett tusen, alle som var sterke og stridsdyktige, dem fÞrte kongen av Babylon bort som fanger til Babylon.

17 Babylons konge gjorde deretter Mattanja, Jojakins onkel, til konge i hans sted, og han endret navnet hans til Sidkia.

18 Sidkia var tjueen Ă„r gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i elleve Ă„r. Hans mors navn var Hamutal, datter av Jeremia fra Libna.

19 Han gjorde ogsÄ det som var ondt i Herrens Þyne, slik Jojakin hadde gjort.

20 For pÄ grunn av Herrens vrede skjedde alt dette med Jerusalem og Juda, helt til Han kastet dem bort fra sitt ansikt. Deretter gjorde Sidkia opprÞr mot Babylons konge.

Kapittel 25

1 I det niende Äret han var konge, i den tiende mÄneden og pÄ den tiende dagen i mÄneden, skjedde det at Nebukadnesar, Babylons konge, og hele hans hÊr kom imot Jerusalem og slo leir mot den. De bygde en voll rundt den.

2 Slik ble byen beleiret helt til kong Sidkias ellevte Ă„r.

3 PÄ den niende dagen i den fjerde mÄneden var hungersnÞden blitt sÄ stor i byen at det ikke fantes mer mat til folket i landet.

4 Da var det noen som brÞt seg gjennom bymuren, og om natten flyktet alle stridsmennene gjennom porten mellom de to murene, tett ved kongens hage. Dette gjorde de til tross for at kaldeerne fortsatt lÄ i leir rundt byen. Kongen tok veien over sletten.

5 Men kaldeernes hÊr satte etter kongen, og de tok ham igjen pÄ slettene ved Jeriko. Hele hans hÊr ble spredt og forlot ham.

6 SĂ„ grep de kongen og fĂžrte ham opp til Babylons konge ved Ribla, og de domfelte ham.

7 Sidkias sÞnner drepte de for Þynene pÄ ham, de blindet Sidkia, og de bandt ham med bronselenker og tok ham med til Babylon.

8 I den femte mÄneden, pÄ den sjuende dagen i mÄneden, som var det nittende regjeringsÄret til kong Nebukadnesar, Babylons konge, kom Nebusaradan, kommandanten for livvakten, en av tjenerne til Babylons konge, til Jerusalem.

9 Han brente opp Herrens hus og kongens hus. Alle husene i Jerusalem, det vil si alle stormennenes hus, brente han opp med ild.

10 Hele kaldeernes hĂŠr, som var sammen med kommandanten for livvakten, rev ned Jerusalems murer, helt rundt.

11 Resten av folket som var blitt igjen i byen, og desertÞrene som var gÄtt over til Babylons konge, sammen med resten av mengden, ble sÄ fÞrt bort som fanger av Nebusaradan, kommandanten for livvakten.

12 Men noen av de fattige i landet lot kommandanten bli igjen som vindyrkere og bĂžnder.

13 BronsesĂžylene i Herrens hus og vognene og bronsehavet som var i Herrens hus, brĂžt kaldeerne i stykker. De tok med seg bronsen av alt dette til Babylon.

14 De tok ogsÄ bort askekarene, ildskuffene, vekesaksene, rÞkelsesskÄlene og alle bronseredskapene som hadde vÊrt brukt i tjenesten.

15 Ildfatene og skÄlene, alt som var av rent gull og rent sÞlv, tok kommandanten for livvakten med seg.

16 De to sĂžylene, det ene havet og vognene som Salomo hadde lagd til Herrens hus, bronsen av alle disse gjenstandene kunne ikke veies.

17 En sÞyle var atten alen hÞy, og sÞyle-hodet pÄ den var av bronse. SÞylehodet var tre alen hÞyt, og flettverket og granateplene rundt sÞylehodet var alt sammen av bronse. Den andre sÞylen var lik, med et flettverk.

18 Kommandanten for livvakten tok med seg Ăžverstepresten Seraja, Sefanja, prest av andre rang, og tre dĂžrvoktere.

19 Fra byen tok han ogsÄ med seg en kommandant som hadde oppsyn med stridsmennene, fem menn av kongens nÊrmeste medarbeidere som ble funnet i byen, den Þverste skriveren hos hÊrfÞreren i hÊren, han som mÞnstret folket i landet, og seksti menn av folket i landet, som ble funnet i byen.

20 Nebusaradan, kommandanten for livvakten, tok sÄ med seg alle disse og fÞrte dem til Babylons konge i Ribla.

21 Da lot Babylons konge alle disse drepe i Ribla i Hamatlandet. PÄ denne mÄten ble Juda fÞrt bort som fanger fra sitt eget land.

22 SĂ„ satte han Gedalja, sĂžnn av Ahikam, sĂžnn av Sjafan, over folket som var igjen i landet Juda, over dem Nebukadnesar, Babylons konge, hadde latt bli igjen.

23 Da alle fþrerne for hérene, de og deres menn, hþrte at Babylons konge hadde innsatt Gedalja, kom de til Gedalja i Mispa. Det var Ismael, Netanjas sþnn, Johanan, Kareahs sþnn, Seraja, netofa-titten Tanhumets sþnn, og Ja’asanja, sþnn av en ma’akatitt, de og deres menn.

24 Gedalja sverget for dem og deres menn, og han sa til dem: «Frykt ikke for kaldeernes tjenere! Bo i landet og tjen kongen i Babylon, sÄ skal det gÄ dere godt.»

25 I den sjuende mÄneden skjedde det at Ismael, sÞnn av Netanja, sÞnn av Elisjama, av kongelig slekt, kom med ti menn og slo Gedalja i hjel, sammen med de jÞdene og de kaldeerne som var sammen med ham i Mispa.

26 Hele folket, bÄde smÄ og store, og fÞrerne for hÊrene, brÞt da opp og dro til Egypt. For de fryktet for kaldeerne.

27 I det trettisjuende Äret etter at Jojakin, kongen av Juda, var bortfÞrt, i den tolvte mÄneden, pÄ den tjuesjuende dagen i mÄneden, skjedde det at Evilmerodak, Babylons konge, satte Jojakin, kongen av Juda, fri fra fengselet. Det var i det Äret han ble konge.

28 Han talte vennlig til ham, og ga ham en mer framtredende plass enn de kongene som var sammen med ham i Babylon.

29 SĂ„ la Jojakin av seg fengselsklĂŠrne, og han fikk stadig ete brĂžd for kongens ansikt alle sitt livs dager.

30 Alt han hadde bruk for, ble gitt ham som regelmessig underhold fra kongen, en del for hver dag, alle hans livs dager.