Bibelen Guds Ord

Første Krønikebok

Kapittel 1

1 Adam, Set, Enosj,

2 Kenan, Mahalalel, Jared,

3 Enok, Metusjaleh, Lamekz,

4 Noah, Sem, Kam og Jafet.

5 Jafets sønner var Gomer, Magog, Madai, Javan, Tubal, Mesjek og Tiras.

6 Gomers sønner var Asjkenas, Difat og Togarma.

7 Javans sønner var Elisja, Tarsis, Kittim og Rodanim.

8 Kams sønner var Kusj, Misrajim, Put og Kanaan.

9 Kusjs sønner var Seba, Havila, Sabta, Rama og Sabteka. Ramas sønner var Saba og Dedan.

10 Kusj ble far til Nimrod. Han begynte å bli en mektig mann på jorden.

11 Misrajim ble far til Ludim, Anamim, Lehabim, Naftukim,

12 Patrusim, Kaslukim. Fra ham kom filisterne og kaftorene.

13 Kanaan ble far til Sidon, hans førstefødte, og Het,

14 jebusittene, amorittene, girgasjittene,

15 hevittene, arkittene og sinittene,

16 arvadittene, semarittene og hamatittene.

17 Sems sønner var Elam, Assur, Arpak-sjad, Lud, Aram, Us, Hul, Geter og Mesjek.

18 Arpaksjad ble far til Sjelah, og Sjelah fikk Eber.

19 Til Eber ble det født to sønner. Navnet på den ene var Peleg, for i hans dager ble jorden oppdelt. Hans brors navn var Joktan.

20 Joktan ble far til Almodad, Sjelef, Hasarmavet, Jerak,

21 Hadoram, Usal, Dikla,

22 Ebal, Abimael, Saba,

23 Ofir, Havila og Jobab. Alle disse var sønner av Joktan.

24 Sem, Arpaksjad, Sjelah,

25 Eber, Peleg, Re’u,

26 Serug, Nakor, Tarah,

27 og Abram, som er Abraham.

28 Abrahams sønner var Isak og Ismael.

29 Dette er slektstavlene deres: Ismaels førstefødte var Nebajot, så Kedar, Adbe’el, Mibsam,

30 Misjma, Duma, Massa, Hadad, Tema,

31 Jetur, Nafisj og Kedma. Disse var Ismaels sønner.

32 De sønnene som ble født til Ketura, Abrahams medhustru, var Simran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisjbak og Sjuah. Joksjans sønner var Saba og Dedan.

33 Midjans sønner var Efa, Efer, Hanok, Abida og Elda’a. Alle disse var Keturas barn.

34 Abraham fikk sønnen Isak. Isaks sønner var Esau og Israel.

35 Esaus sønner var Elifas, Re’uel, Je’usj, Jalam og Korah.

36 Elifas’ sønner var Teman, Omar, Sefi, Gatam og Kenas. Og med Timna fikk han Amalek.

37 Re’uels sønner var Nahat, Serah, Sjamma og Missa.

38 Se’irs sønner var Lotan, Sjobal, Sibon, Ana, Disjon, Eser og Disjan.

39 Lotans sønner var Hori og Homam. Lotans søster var Timna.

40 Sjobals sønner var Aljan, Manahat, Ebal, Sjefi og Onam. Sibons sønner var Ajja og Ana.

41 Anas sønn var Disjon. Disjons sønner var Hamran, Esjban, Jitran og Keran.

42 Esers sønner var Bilhan, Sa’avan og Ja’akan. Disjans sønner var Us og Aran.

43 Dette er de kongene som hersket i landet Edom, før det var noen konge som hersket over Israels barn: Bela, Beors sønn. Navnet på byen hans var Dinhaba.

44 Da Bela døde, ble Jobab, sønn av Serah fra Bosra, konge i hans sted.

45 Da Jobab døde, ble Husjam fra temanittenes land konge i hans sted.

46 Da Husjam døde, ble Hadad, Bedads sønn, konge i hans sted. Det var han som slo Midjan på Moabsletten. Navnet på byen hans var Avit.

47 Da Hadad døde, ble Samla fra Masreka konge i hans sted.

48 Da Samla døde, ble Saul fra Rehobot ved Elven konge i hans sted.

49 Da Saul døde, ble Ba’al-Hanan, Akbors sønn, konge i hans sted.

50 Da Ba’al-Hanan døde, ble Hadad konge i hans sted. Navnet på byen hans var Pa’u. Hans kones navn var Mehetabel, datter av Matred, datter av Mesahab.

51 Hadad døde også. Edoms høvdinger var: høvding Timna, høvding Alja, høvding Jetet,

52 høvding Oholibama, høvding Ela, høvding Pinon,

53 høvding Kenas, høvding Teman, høvding Mibsar,

54 høvding Magdiel og høvding Iram. Disse var Edoms høvdinger.

Kapittel 2

1 Disse var Israels sønner: Ruben, Simeon, Levi, Juda, Jissakar, Sebulon,

2 Dan, Josef, Benjamin, Naftali, Gad og Asjer.

3 Judas sønner var Er, Onan og Sjela. Disse tre ble født til ham av Sjuas datter, kananeerkvinnen. Er, Judas førstefødte, gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Derfor drepte Han ham.

4 Tamar, hans svigerdatter, fødte ham Peres og Serah. Alle Judas sønner var fem i alt.

5 Peres’ sønner var Hesron og Hamul.

6 Serahs sønner var Simri, Etan, Heman, Kalkol og Darda. Det var fem av dem i alt.

7 Karmis sønn var Akar, en plage for Israel. Han forbrøt seg med det som var bannlyst.

8 Etans sønn var Asarja.

9 Hesrons sønner, de som ble født til ham, var Jerakme’el, Ram og Kelubai.

10 Ram fikk sønnen Amminadab, og Amminadab fikk sønnen Naksjon, leder for Judas barn.

11 Naksjon fikk sønnen Salma, og Salma fikk sønnen Boas.

12 Boas fikk sønnen Obed, og Obed fikk sønnen Isai.

13 Isai fikk sønnen Eliab, hans førstefødte, Abinadab, den andre, Sjima, den tredje,

14 Netanel, den fjerde, Raddai, den femte,

15 Osem, den sjette, og David, den sjuende.

16 Deres søstre var Seruja og Abigajil. Serujas sønner var Absjai, Joab og Asael, tre i alt.

17 Abigajil fødte sønnen Amasa. Far til Amasa var ismaelitten Jeter.

18 Kaleb, Hesrons sønn, fikk barn med sin kone Asuba og med Jeriot. Dette var hennes sønner: Jesjer, Sjobab og Ardon.

19 Da Asuba døde, tok Kaleb seg Efrat som kone, og hun fødte ham Hur.

20 Hur fikk Uri, og Uri fikk Besalel.

21 Deretter gikk Hesron inn til datteren til Makir, Gileads far. Henne hadde han tatt til kone da han var seksti år gammel. Hun fødte ham Segub.

22 Segub fikk sønnen Ja’ir, som hadde tjuetre byer i Gileadlandet.

23 Gesjur og Syria tok imidlertid fra dem byene til Ja’ir, sammen med Kenat og de byene som hørte til, i alt seksti byer. Alle disse tilhørte sønnene til Makir, Gileads far.

24 Etter at Hesron døde i Kaleb-Efrata, fødte Hesrons kone Abija ham Asjkur, Tekoas far.

25 Sønnene til Jerakme’el, Hesrons førstefødte, var Ram, den førstefødte, og Buna, Oren, Osem og Akia.

26 Jerakme’el hadde en annen kone som hette Atara. Hun var mor til Onam.

27 Sønnene til Ram, Jerakme’els førstefødte, var Ma’as, Jamin og Eker.

28 Onams sønner var Sjammai og Jada. Sjammais sønner var Nadab og Abisjur.

29 Navnet på Abisjurs kone var Abihajil, og hun fødte ham Akban og Molid.

30 Nadabs sønner var Seled og Appajim. Seled døde uten barn.

31 Appajims sønn var Jisji, Jisjis sønn var Sjesjan, og Sjesjans sønn var Aklai.

32 Sønnene til Jada, Sjammais bror, var Jeter og Jonatan. Jeter døde uten barn.

33 Jonatans sønner var Pelet og Sasa. Disse var Jerakme’els sønner.

34 Sjesjan hadde ingen sønner, bare døtre. Men Sjesjan hadde en egyptisk tjener som hette Jarka.

35 Sjesjan ga sin datter som kone til sin tjener Jarka, og hun fødte ham Attai.

36 Attai fikk sønnen Natan, og Natan fikk sønnen Sabad.

37 Sabad fikk sønnen Eflal, og Eflal fikk sønnen Obed.

38 Obed fikk sønnen Jehu, og Jehu fikk sønnen Asarja.

39 Asarja fikk sønnen Heles, og Heles fikk sønnen Elasa.

40 Elasa fikk sønnen Sismai, og Sismai fikk sønnen Sjallum.

41 Sjallum fikk sønnen Jekamja, og Jekamja fikk sønnen Elisjama.

42 Sønnene til Kaleb, Jerakme’els bror, var Mesja, hans førstefødte, Sifs far, og sønnene til Maresja, far til Hebron.

43 Hebrons sønner var Korah, Tappuah, Rekem og Sjema.

44 Sjema fikk sønnen Raham, far til Jorkeam, og Rekem fikk sønnen Sjammai.

45 Sjammais sønn var Maon, og Maon var far til Bet-Sur.

46 Efa, Kalebs medhustru, fødte Haran, Mosa og Gases. Haran fikk sønnen Gases.

47 Jodais sønner var Regem, Jotam, Gesjan, Pelet, Efa og Sja’af.

48 Ma’aka, Kalebs medhustru, fødte Sjeber og Tirhana.

49 Hun fødte også Sja’af, far til Madmanna, Sjeva, far til Makbena og Gibea. Kalebs datter var Aksa.

50 Disse var Kalebs sønner: Sønnene til Hur, Efratas førstefødte, var Sjobal, Kirjat-Jearims far,

51 Salma, Betlehems far, og Haref, Betgaders far.

52 Sjobal, Kirjat-Jearims far, hadde sønner: Haroe og halvparten av slektene til Manahat.

53 Slektene til Kirjat-Jearim var itrittene, putittene, sjumatittene og misjra’ittene. Fra disse kom soraittene og esjta’olittene.

54 Salmas sønner var Betlehem, netofatittene, Atrot-Bet-Joab, den andre halvparten av manahatittene og soraittene.

55 Slektene til de skriftlærde, de som bodde i Jabes, var tiratittene, sjimatittene og sukatittene. Disse var de kinittene som stammet fra Hammat, far til Rekabs hus.

Kapittel 3

1 Dette var Davids sønner, de som ble født til ham i Hebron: Den førstefødte var Amnon, med Akinoam, en kvinne fra Jisre’el. Den andre var Daniel, med Abigajil, en kvinne fra Karmel.

2 Den tredje var Absalom, sønn av Ma’aka, datter av Talmai, kongen i Gesjur. Den fjerde var Adonja, sønn av Haggit.

3 Den femte var Sjefatja med Abital. Den sjette var Jitream, med hans -kone Egla.

4 Disse seks ble født til ham i Hebron. Der var han konge i sju år og seks måneder, og i Jerusalem var han konge i trettitre år.

5 Disse ble født til ham i Jerusalem: Sjima, Sjobab, Natan og Salomo, disse fire med Batsjua, Ammiels datter,

6 og Jibhar, Elisjua, Elifelet,

7 Nogah, Nefeg, Jafia,

8 Elisjama, Eljada og Elifelet, ni i alt.

9 Alle disse var Davids sønner. Dessuten fikk han sønner med medhustruene, og deres søster var Tamar.

10 Salomos sønn var Rehabeam. Abia var hans sønn, Asa var hans sønn, Josjafat var hans sønn,

11 Joram var hans sønn, Akasja var hans sønn, Joasj var hans sønn,

12 Amasja var hans sønn, Asarja var hans sønn, Jotam var hans sønn,

13 Akas var hans sønn, Hiskia var hans sønn, Manasse var hans sønn,

14 Amon var hans sønn, og Josjia var hans sønn.

15 Sønnene til Josjia var Johanan, den førstefødte, den andre Jojakim, den tredje Sidkia og den fjerde Sjallum.

16 Jojakims sønner var Jekonja og Sidkia.

17 Jekonjas sønner var Assir, Sjealtiel,

18 Malkiram, Pedaja, Sjenassar, Jekamja, Hosjama og Nedabja.

19 Pedajas sønner var Serubabel og Sjimi. Serubabels sønner var Mesjullam og Hananja – Sjelomit var deres søster –

20 dessuten Hasjuba, Ohel, Berekja, Hasadja og Jusjab-Hesed, fem i alt.

21 Hananjas sønner var Pelatja og Jesaja, sønnene til Refaja, sønnene til Arnan, sønnene til Obadja, og sønnene til Sjekanja.

22 Sjekanjas sønn var Sjemaja. Sjemajas sønner var Hattusj, Jigal, Bariak, Nearja og Sjafat, seks i alt.

23 Nearjas sønner var Eljoenai, Hiskia og Asrikam, tre i alt.

24 Eljoenais sønner var Hodavja, Eljasjib, Pelaja, Akkub, Johanan, Delaja og Anani, sju i alt.

Kapittel 4

1 Judas sønner var Peres, Hesron, Karmi, Hur og Sjobal.

2 Reaja, Sjobals sønn, fikk sønnen Jahat, og Jahat fikk sønnene Ahumai og Lahad. Dette var soratittenes slekter.

3 Dette var sønnene til Etams far: Jisre’el, Jisjma og Jidbasj – navnet på deres søster var Haslelponi –

4 Penuel, Gedors far, og Eser, Husjas far. Disse var sønnene til Hur, den førstefødte til Efrata, Betlehems far.

5 Asjkur, far til Tekoa, hadde to koner: Hela og Na’ara.

6 Na’ara fødte ham Ahussam, Hefer, Temeni og Ahasjtari. Disse var Na’aras sønner.

7 Helas sønner var Seret, Jishar og Etnan.

8 Kos ble far til Anub, Hassobeba og slektene til Aharkel, Harums sønn.

9 Jabes fikk mer ære enn sine brødre, og hans mor kalte ham Jabes og sa: «Fordi jeg fødte ham i smerte.»

10 Jabes påkalte Israels Gud og sa: «Å, om Du bare ville velsigne meg og utvide grensene mine! Må Din hånd være med meg, og må Du holde meg borte fra ondt, så jeg kan unngå smerte!» Så ga Gud ham det han ba om.

11 Kelub, Sjuhas bror, fikk sønnen Mehir, som var far til Esjton.

12 Esjton fikk sønnen Bet-Rafa, Paseak og Tehinna, Ir-Nakasjs far. Disse var Rekas menn.

13 Kenas’ sønner var Otniel og Seraja. Otniels sønner var Hatat

14 og Meonotai, som fikk sønnen Ofra. Seraja fikk sønnen Joab, Ge-Harasjims far, for de var håndverkere.

15 Sønnene til Kaleb, Jefunnes sønn, var Ir, Ela og Na’am. Elas sønn var Kenas.

16 Jehallelels sønner var Sif, Sifa, Tirja og Asarel.

17 Esras sønner var Jeter, Mered, Efer og Jalon. Mereds kone fødte Mirjam, Sjam-mai og Jisjbak, Esjtemoas far.

18 Hans kone Jehudija fødte Jered, Gedors far, Heber, Sokos far, og Jekutiel, Sanoahs far. Disse var sønnene til Bitja, faraos datter, som Mered hadde tatt til kone.

19 Sønnene til Hodias kone, Nahams søster, var fedrene til garmitten Ke’ila og ma’akatitten Esjtemoa.

20 Sjimons sønner var Amnon, Rinna, Ben-Hanan og Tolon. Jisjis sønner var Sohet og Ben-Sohet.

21 Sønnene til Sjela, Judas sønn, var Er, Lekas far, Lada, Maresjas far, og slektene til linarbeidernes hus av Asjbeas hus,

22 Jokim, mennene fra Koseba, Joasj og Saraf, som regjerte i Moab, og Jasjubi-Lekem. Disse nedtegnelsene er gamle.

23 Dette var pottemakerne og de som bodde i Neta’im og Gedera. De bodde hos kongen for å gjøre arbeidet hans.

24 Simeons sønner var Nemuel, Jamin, Jarib, Serah og Saul,

25 hans sønn Sjallum, hans sønn Mibsam og hans sønn Misjma.

26 Misjmas sønner var hans sønn Hammuel, hans sønn Sakkur og hans sønn Sjimi.

27 Sjimi hadde seksten sønner og seks døtre. Men hans brødre hadde ikke mange barn, og deres slekter vokste heller ikke så mye som Judas barn.

28 De bodde i Be’er-Sjeba, i Molada, i Hasar-Sjual,

29 i Bilah, i Esem, i Tolad,

30 i Betuel, i Horma, i Siklag,

31 i Bet-Markabot, i Hasar-Susim, i Bet-Biri og i Sja’arajim. Dette var byene deres fram til David ble konge.

32 Landsbyene som hørte til, var Etam, Ajin, Rimmon, Token og Asjan, fem byer,

33 og alle landsbyene som lå rundt disse byene, helt til Ba’al. Dette var bostedene deres, og de hadde sin egen slektstavle:

34 Mesjobab, Jamlek og Josja, Amasjas sønn,

35 Joel og Jehu, sønn av Josjibja, sønn av Seraja, sønn av Asiel,

36 Eljoenai, Ja’akoba, Jesjohaja, Asaja, Adiel, Jesimiel, Benaja,

37 Sisa, sønn av Sjifi, sønn av Allon, sønn av Jedaja, sønn av Sjimri, sønn av Sjemaja.

38 Disse som er nevnt ved navn, var høvdinger for sine slekter, og deres fars hus vokste kraftig.

39 Så dro de til inngangen av Gedor, helt til østsiden av dalen, for å lete etter beite for småfeet sitt.

40 De fant rike, gode beitemarker, og landet var vidstrakt, rolig og fredelig. For tidligere bodde det noen av Kams slekt der.

41 De som her er nedskrevet ved navn, kom i Juda-kongen Hiskias dager. De slo til mot teltene deres og de meunittene som ble funnet der, og de lyste dem i bann så de er utryddet til denne dag. Så bosatte de seg på stedet deres, for der var det beite til småfeet deres.

42 Noen av dem, fem hundre menn av Simeons sønner, dro til Se’irs fjelland. Som sine overhoder hadde de Pelatja, Nearja, Refaja og Ussiel, Jisjis sønner.

43 De slo ned resten av de amalekittene som hadde sluppet unna. De slo seg ned der og er der til denne dag.

Kapittel 5

1 Dette er sønnene til Ruben, Israels førstefødte. Han var egentlig den førstefødte, men fordi han gjorde sin fars seng uren, ble førstefødselsretten hans gitt til sønnene til Josef, Israels sønn. Derfor er ikke slektstavlen nedskrevet etter førstefødselsretten.

2 For Juda ble den mektigste blant sine brødre, og fyrsten skulle komme fra ham, selv om førstefødselsretten tilhørte Josef.

3 Sønnene til Ruben, Israels førstefødte, var Hanok, Pallu, Hesron og Karmi.

4 Joels sønner var hans sønn Sjemaja, hans sønn Gog, hans sønn Sjimi,

5 hans sønn Mika, hans sønn Reaja, hans sønn Ba’al

6 og hans sønn Be’era, som Tiglat-Pileser, Assyrias konge, førte i fangenskap. Han var høvding for rubenittene.

7 Dette var hans brødre, slekt for slekt, da slekts-tavlene for slektsleddene deres ble nedskrevet: overhodet Je’iel, Sakarja,

8 og Bela, sønn av Asas, sønn av Sjema, sønn av Joel. De bodde i Aroer, helt til Nebo og Ba’al-Meon.

9 Mot øst slo de seg ned helt til inngangen av ørkenen på denne siden av elven Eufrat, for buskapen deres hadde vokst kraftig i Gileadlandet.

10 I Sauls dager gikk de til strid mot hagrittene, som falt for deres hånd. De ble boende i teltene deres over hele området øst for Gilead.

11 Gads barn bodde rett overfor dem i landet Basan, helt til Salka.

12 Joel var overhodet. Deretter kom Sjafam, så Janai og Safat i Basan.

13 Deres brødre av deres fars hus var: Mikael, Mesjullam, Sjeba, Jorai, Jakan, Sia og Eber, sju i alt.

14 Disse var sønnene til Abihajil, sønn av Huri, sønn av Jaroah, sønn av Gilead, sønn av Mikael, sønn av Jesjisjai, sønn av Jakdo, sønn av Bus.

15 Aki, sønn av Abdiel, sønn av Guni, var overhode for deres fedres hus.

16 De bodde i Gilead, i Basan og i de landsbyene som hørte til, og omkring i alt fellesarealet i Saron, innenfor grensene deres.

17 Alle disse ble nedskrevet i slektstavler i Judakongen Jotams dager, og i Israelkongen Jeroboams dager.

18 Rubens sønner, gadittene og halvparten av Manasses stamme hadde førtifire tusen sju hundre og seksti mektige menn, menn som var i stand til å bære skjold og sverd, til å skyte med bue, og som var dyktige i strid og som dro ut i striden.

19 De gikk til strid mot hagrittene, Jetur, Nafisj og Nodab.

20 De fikk hjelp mot dem, og hagrittene ble overgitt i deres hånd, sammen med alle som var med dem, for de ropte til Gud i striden. Han hørte deres bønn, for de satte sin lit til Ham.

21 Så tok de med seg hele buskapen deres, femti tusen av kamelene deres, to hundre og femti tusen av sauene deres og to tusen av eslene deres, i tillegg til hundre tusen levende mennesker.

22 For mange var falt og døde, fordi det var Guds strid. De ble boende på sitt sted helt til bortførelsen.

23 Så bodde folket av halvparten av Manasses stamme i landet, og de utbredde seg fra Basan til Ba’al-Hermon, Senir og Hermonfjellet.

24 Dette var overhodene for deres fedres hus: Efer, Jisji, Eliel, Asriel, Jeremia, Hodavja og Jakdiel. De var mektige krigere, navngjetne menn og overhoder for sine fedres hus.

25 Men de var troløse mot sine fedres Gud, og de drev hor med gudene til de folkene som var i landet, dem Gud hadde ødelagt for dem.

26 Derfor vakte Israels Gud Puls ånd, Assyrias konge, Tiglat-Pilesers ånd, Assyrias konge. Han tok med seg rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i fangenskap. Han førte dem til Halak, Habor og Hara, og til Gosanelven, og slik har det vært til denne dag.

Kapittel 6

1 Levis sønner var Gersjom, Kehat og Merari.

2 Kehats sønner var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel.

3 Amrams barn var Aron, Moses og Mirjam. Arons sønner var Nadab, Abihu, Elasar og Itamar.

4 Elasar fikk sønnen Pinhas, og Pinhas fikk sønnen Abisjua.

5 Abisjua fikk sønnen Bukki, og Bukki fikk sønnen Ussi.

6 Ussi fikk sønnen Serakja, og Serakja fikk sønnen Merajot.

7 Merajot fikk sønnen Amarja, og Amarja fikk sønnen Akitub.

8 Akitub fikk sønnen Sadok, og Sadok fikk sønnen Akima’as.

9 Akima’as fikk sønnen Asarja, og Asarja fikk sønnen Johanan.

10 Johanan fikk sønnen Asarja. Det var han som gjorde tjeneste som prest i det huset Salomo bygde i Jerusalem.

11 Asarja fikk sønnen Amarja, og Amarja fikk sønnen Akitub.

12 Akitub fikk sønnen Sadok, og Sadok fikk sønnen Sjallum.

13 Sjallum fikk sønnen Hilkia, og Hilkia fikk sønnen Asarja.

14 Asarja fikk sønnen Seraja, og Seraja fikk sønnen Josadak.

15 Josadak ble med da Herren brukte Nebukadnesar til å føre Juda og Jerusalem i fangenskap.

16 Levis sønner var Gersjom, Kehat og Merari.

17 Dette er navnene på Gersjoms sønner: Libni og Sjimi.

18 Kehats sønner var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel.

19 Meraris sønner var Makli og Musji. Dette er slektene til levittene, ut fra deres fedre:

20 Gersjoms sønner var: hans sønn Libni, hans sønn Jahat, hans sønn Simma,

21 hans sønn Joak, hans sønn Iddo, hans sønn Serah og hans sønn Jeotrai.

22 Kehats sønner var: hans sønn Amminadab, hans sønn Korah, hans sønn Assir,

23 hans sønn Elkana, hans sønn Ebjasaf, hans sønn Assir,

24 hans sønn Tahat, hans sønn Uriel, hans sønn Ussia og hans sønn Saul.

25 Elkanas sønner var Amasai og Akimot.

26 Elkana hadde disse sønnene: hans sønn Sofai, hans sønn Nahat,

27 hans sønn Eliab, hans sønn Jeroham og hans sønn Elkana.

28 Samuels sønner var Joel, den førstefødte, og Abia, den andre.

29 Meraris sønner var Makli, hans sønn Libni, hans sønn Sjimi, hans sønn Ussa,

30 hans sønn Sjima, hans sønn Haggia og hans sønn Asaja.

31 Dette er de mennene som David utnevnte og satte til å lede sangen i Herrens hus, etter at arken hadde kommet til ro.

32 De hadde gjort tjeneste med musikk foran tabernaklet, Åpenbaringsteltet, inntil Salomo hadde bygd Herrens hus i Jerusalem. De utførte tjenesten sin etter den orden som var foreskrevet for dem.

33 Dette er de som sto i tjenesten sammen med sine sønner: Av kehatittenes sønner var det sangeren Heman, sønn av Joel, sønn av Samuel,

34 sønn av Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Eliel, sønn av Toah,

35 sønn av Suf, sønn av Elkana, sønn av Mahat, sønn av Amasai,

36 sønn av Elkana, sønn av Joel, sønn av Asarja, sønn av Sefanja,

37 sønn av Tahat, sønn av Assir, sønn av Ebjasaf, sønn av Korah,

38 sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, sønn av Israel.

39 Så var det hans bror Asaf, som sto ved hans høyre hånd. Asaf var sønn av Berekja, sønn av Sjima,

40 sønn av Mikael, sønn av Ba’aseja, sønn av Malkia,

41 sønn av Etni, sønn av Serah, sønn av Adaja,

42 sønn av Etan, sønn av Simma, sønn av Sjimi,

43 sønn av Jahat, sønn av Gersjom, sønn av Levi.

44 Deres brødre, Meraris sønner, som sto ved Hemans venstre hånd, var Etan, sønn av Kisji, sønn av Abdi, sønn av Malluk,

45 sønn av Hasjabja, sønn av Amasja, sønn av Hilkia,

46 sønn av Amsi, sønn av Bani, sønn av Sjemer,

47 sønn av Makli, sønn av Musji, sønn av Merari, sønn av Levi.

48 Deres brødre levittene ble utpekt til all slags tjeneste i tabernaklet, Guds hus.

49 Men Aron og hans sønner bar fram offer på brennofferalteret og på røkoffer-alteret, og de skulle ta vare på tjenesten i Det Aller Helligste, og de skulle gjøre soning for Israel, etter alt det Guds tjener Moses hadde befalt.

50 Dette er Arons sønner: hans sønn Elasar, hans sønn Pinhas, hans sønn Abisjua,

51 hans sønn Bukki, hans sønn Ussi, hans sønn Serakja,

52 hans sønn Merajot, hans sønn Amarja, hans sønn Akitub,

53 hans sønn Sadok og hans sønn Akima’as.

54 Dette er stedene der de bodde, overalt hvor de slo seg ned i området sitt, for ved loddkasting ble disse stedene gitt til Arons sønner av kehatittenes slekt:

55 De ga dem Hebron i Judalandet, med det tilliggende fellesarealet.

56 Men marken i byen og de landsbyene som hørte til, ga de til Kaleb, Jefunnes sønn.

57 Til Arons sønner ga de altså en av tilflukts-byene, Hebron, videre Libna med det tilliggende fellesarealet, Jattir, Esjtemoa med det tilliggende felles-arealet,

58 Hilen med det tilliggende fellesarealet, Debir med det tilliggende fellesarealet,

59 Asjan med det tilliggende fellesarealet og Bet-Sjemesj med det tilliggende fellesarealet.

60 Fra Benjamins stamme ga de: Geba med det tilliggende fellesarealet, Alemet med det tilliggende fellesarealet og Anatot med det tilliggende fellesarealet. Alle byene deres var ut fra deres slekter tretten i alt.

61 Til de andre av Kahans barn som hør-te til stammens slekt, ga de ved loddkasting ti byer fra halvparten av Manasses stamme.

62 Til Gersjoms sønner, ut fra alle deres slekter, ga de tretten byer fra Jissakars stamme, fra Asjers stamme, fra Naftalis stamme og fra Manasses stamme i -Basan.

63 Til Meraris sønner, ut fra deres slekter, ga de ved loddkasting tolv byer fra Rubens stamme, fra Gads stamme og fra Sebulons stamme.

64 Slik ga Israels barn disse byene med det tilliggende fellesarealet til levittene.

65 Ved loddkasting ga de disse byene som blir kalt ved sine navn, fra Judas barns stamme, fra Simeons barns stamme og fra Benjamins barns stamme.

66 Fra Efraims stamme ble de andre slekte-ne blant Kehats sønner gitt byer som deres landområde:

67 De ga dem en av tilfluktsbyene, Sikem i Efraims fjelland, med det tilliggende fellesarealet, og Geser med det tilliggende fellesarealet,

68 Jokmeam med det tilliggende felles-arealet, Bet-Horon med det tilliggende fellesarealet,

69 Ajjalon med det tilliggende fellesarealet og Gat-Rimmon med det tilliggende felles-arealet.

70 Fra halvparten av Manasses stamme ble de gitt: Aner med det tilliggende felles-arealet og Bileam med det tilliggende fellesarealet. Dette fikk resten av slektene blant Kehats sønner.

71 Fra slekten til halvparten av Manasses stamme fikk Gersjoms sønner Golan i Basan med det tilliggende fellesarealet, og Asjtarot med det tilliggende felles-arealet.

72 Fra Jissakars stamme ble de gitt: Kedesj med det tilliggende fellesarealet, Daberat med det tilliggende fellesarealet,

73 Ramot med det tilliggende fellesarealet og Anem med det tilliggende fellesarealet.

74 Fra Asjers stamme ble de gitt: Masjal med det tilliggende fellesarealet, Abdon med det tilliggende fellesarealet,

75 Hukok med det tilliggende felles-arealet og Rehob med det tilliggende fellesarealet.

76 Fra Nafatlis stamme ble de gitt: Kedesj i Galilea med det tilliggende fellesarealet, Hammon med det tilliggende fellesarealet og Kirjatajim med det tilliggende fellesarealet.

77 Fra Sebulons stamme fikk resten av Meraris barn Rimmon med det tilliggende fellesarealet og Tabor med det tilliggende fellesarealet.

78 På den andre siden av Jordan, rett overfor Jeriko, på østsiden av Jordan, fikk de fra Rubens stamme: Beser i ødemarken med det tilliggende fellesarealet, Jahsa med det tilliggende fellesarealet,

79 Kedemot med det tilliggende felles-arealet og Mefaat med det tilliggende fellesarealet.

80 Fra Gads stamme ble de gitt: Ramot i Gilead med det tilliggende felles-arealet, Mahanajim med det tilliggende felles-arealet,

81 Hesjbon med det tilliggende felles-arealet og Jaser med det tilliggende felles-arealet.

Kapittel 7

1 Jissakars sønner var Tola, Pua, Jasjub og Sjimron, fire i alt.

2 Tolas sønner var Ussi, Refaja, Jeriel, Jakmai, Jibsam og Samuel. De var overhoder for sine fedres hus. Tolas sønner var mektige krigere i sine slektsledd. I Davids dager var tallet på dem tjueto tusen seks hundre.

3 Ussis sønn var Jisrakja, og Jisrakjas sønner var Mikael, Obadja, Joel og Jisjia, alle fem var overhoder.

4 Sammen med dem, ut fra deres slektslister og ut fra deres fedres hus, var det trettiseks tusen soldater som var rede til strid. For de hadde mange koner og sønner.

5 Deres brødre i alle Jissakars slekter var mektige krigere, nedskrevet ut fra deres slektstavler, åttisju tusen i alt.

6 Benjamins sønner var Bela, Beker og Jediael, tre i alt.

7 Belas sønner var Esbon, Ussi, Ussiel, Jerimot og Iri, fem i alt. De var overhoder for sine fedres hus, og de var nedskrevet ut fra sine slektstavler, tjueto tusen og trettifire mektige krigere.

8 Bekers sønner var Semira, Joasj, Elieser, Eljoenai, Omri, Jeremot, Abia, Anatot og Alemet. Alle disse er Bekers sønner.

9 De ble nedskrevet i slektstavlen ut fra sine slektslister, som overhoder for sine fedres hus, tjueto tusen to hundre mektige kri gere.

10 Jediaels sønn var Bilhan, og Bilhans sønner var Je’usj, Benjamin, Ehud, Kena’ana, Setan, Tarsis og Akisjahar.

11 Alle disse Jediaels sønner var over-hoder for sine fedres hus. Det var sytten tusen to hundre mektige krigere, rede til å dra ut med hæren i strid.

12 Sjuppim og Huppim var Irs sønner, og Husjim var sønn av Aker.

13 Naftalis sønner var Jaksiel, Guni, Jeser og Sjallum. De var sønner av Bilha.

14 Dette var Manasses sønner: Hans syriske medhustru fødte ham Makir, far til Gilead, far til Asriel.

15 Makir tok søsteren til Huppim og Sjuppim til kone. Hans søster hette Ma’aka. Navnet på den andre var Selofhad, men Selofhad fikk bare døtre.

16 Ma’aka, Makirs kone, fødte en sønn, og hun kalte ham med navnet Peres. Navnet på hans bror var Sjeresj, og hans sønner var Ulam og Rekem.

17 Ulams sønn var Bedan. Disse var sønnene til Gilead, sønn av Makir, sønn av Manasse.

18 Hans søster Hammoleket fødte Isjhod, Abieser og Makla.

19 Sjemidas sønner var Akjan, Sikem, Likhi og Aniam.

20 Efraims sønner var Sjutelak, hans sønn Bered, hans sønn Tahat, hans sønn Elada, hans sønn Taham,

21 hans sønn Sabad, hans sønn Sjutelak og Eser og Elad. Mennene fra Gat som var født i det landet, drepte dem fordi de kom ned for å ta fra dem buskapen.

22 Da sørget deres far Efraim i mange dager, og hans brødre kom for å trøste ham.

23 Da han gikk inn til sin kone, ble hun med barn og fødte en sønn. Han kalte ham Beria, fordi en ulykke hadde rammet hans hus.

24 Hans datter var Sje’era, som bygde Nedre og Øvre Bet-Horon og Ussen-Sje’era.

25 Refah var hans sønn, sammen med Resjef, hans sønn Telah, hans sønn Tahan,

26 hans sønn Ladan, hans sønn Ammihud, hans sønn Elisjama,

27 hans sønn Nun og hans sønn Josva.

28 Deres eiendom og stedene der de bodde, var Betel og de landsbyene som hørte til: Mot øst var det Na’aran, mot vest Geser og de landsbyene som hørte til, og Sikem og de landsbyene som hørte til, helt til Ajja og de landsbyene som hørte til.

29 Ved grensene til Manasses barn var Bet-Sjean og de landsbyene som hørte til, Ta’anak og de landsbyene som hørte til, Megiddo og de landsbyene som hørte til, Dor og de landsbyene som hørte til. I disse bodde Josef, Israels sønns barn. Asjers slekt

30 Asjers sønner var Jimna, Jisjva, Jisjvi og Beria, og deres søster var Serah.

31 Berias sønner var Heber og Malkiel, som var far til Birsajit.

32 Heber fikk Jaflet, Sjomer, Hotam og deres søster Sjua.

33 Jaflets sønner var Pasak, Bimhal og Asjvat. Disse var Jaflets sønner.

34 Sjomers sønner var Aki, Rohga, Jehubba og Aram.

35 Sønnene til hans bror Helem var Sofah, Jimna, Sjelesj og Amal.

36 Sofahs sønner var Suah, Harnefer, Sjual, Beri, Jimra,

37 Beser, Hod, Sjamma, Sjilsja, Jitran og Be’era.

38 Jeters sønner var Jefunne, Pispa og Ara.

39 Ullas sønner var Arah, Hanniel og Risja.

40 Alle disse var Asjers sønner, overhoder for sine fedres hus, utvalgte menn, mektige krigere, framstående overhoder blant høvdingene. De som var nedskrevet ut fra deres slektstavler blant hæren som var rede til strid, var tjueseks tusen.

Kapittel 8

1 Benjamin fikk sønnen Bela, hans førstefødte, den andre Asjbel, den tredje Akrah,

2 den fjerde Noka og den femte Rafa.

3 Belas sønner var Addar, Gera, Abihud,

4 Abisjua, Na’aman, Akoak,

5 Gera, Sjefufan og Huram.

6 Dette er sønnene til Ehud, som var overhoder for sine fedres hus blant dem som bodde i Geba, og som tvang dem til å flytte til Manahat:

7 Na’aman, Akia og Gera, som tvang dem til å flytte. Han fikk Ussa og Akihud.

8 Også Sjaharajim fikk barn i Moab-landet, etter at han hadde sendt bort sine koner Husjim og Ba’ara.

9 Med sin kone Hodesj fikk han sønnene Jobab, Sibja, Mesja, Malkam,

10 Jeus, Sokja og Mirma. Disse var hans sønner, overhoder for sine fedres hus.

11 Med Husjim fikk han Abitub og Elpa’al.

12 Elpa’als sønner var Eber, Misjam og Sjemer, som bygde Ono og Lod med de landsbyene som hørte til.

13 Beria og Sjema var overhoder for sine fedres hus blant dem som bodde i Ajjalon. Det var de som drev ut dem som bodde i Gat.

14 Akjo, Sjasjak, Jeremot,

15 Sebadja, Arad, Eder,

16 Mikael, Jisjpa og Joka var sønnene til Beria.

17 Sebadja, Mesjullam, Hiski, Heber,

18 Jisjmerai, Jislia og Jobab var sønnene til Elpa’al.

19 Jakim, Sikri, Sabdi,

20 Elienai, Silletai, Eliel,

21 Adaja, Beraja og Sjimrat var sønnene til Sjimi.

22 Jisjpan, Eber, Eliel,

23 Abdon, Sikri, Hanan,

24 Hananja, Elam, Antotia,

25 Jifdeja og Peniel var sønnene til Sjasjak.

26 Sjamsjerai, Sjeharja, Atalja,

27 Ja’aresja, Elia og Sikri var sønnene til Jeroham.

28 Disse var overhoder for sine fedres hus ut fra sine slekter. De var framstående menn. Disse bodde i Jerusalem.

29 Far til Gibeon bodde i Gibeon. Hans kones navn var Ma’aka.

30 Hans førstefødte sønn var Abdon, så Sur, Kisj, Ba’al, Nadab,

31 Gedor, Akjo, Seker

32 og Miklot, som fikk Sjima. De bodde også rett overfor sine brødre i Jerusalem, sammen med sine brødre.

33 Ner fikk sønnen Kisj, Kisj fikk sønnen Saul, og Saul fikk sønnene Jonatan, Malkisjua, Abinadab og Esjba’al.

34 Jonatans sønn var Meribba’al, og Meribba’al fikk sønnen Mika.

35 Mikas sønner var Piton, Melek, Tarea og Akas.

36 Akas fikk sønnen Joadda. Joadda fikk Alemet, Asmavet og Simri. Simri fikk Mosa.

37 Mosa fikk sønnen Bina, hans sønn Rafa, hans sønn Elasa og hans sønn Asel.

38 Asel hadde seks sønner, og dette er navnene på dem: Asrikam, Bokeru, Ismael, Sjearja, Obadja og Hanan. Alle disse var Asels sønner.

39 Sønnene til hans bror Esjek var Ulam, hans førstefødte, den andre Je’usj og den tredje Elifelet.

40 Ulams sønner var mektige krigere, dyktige bueskyttere. De hadde mange sønner og sønnesønner, hundre og femti i alt. Alle disse var Benjamins sønner.

Kapittel 9

1 Slik ble hele Israel innskrevet i slektslis-ter, og sannelig, de ble skrevet ned i boken om Israels konger. Men Juda ble bortført til Babylon på grunn av sine overtredelser.

2 De første som bodde på eiendommene sine i byene sine, var israelitter, prester, levitter og tempeltjenere.

3 I Jerusalem bodde noen av Judas barn, og noen av Benjamins barn og Efraims og Manasses barn:

4 Utai, sønn av Ammihud, sønn av Omri, sønn av Imri, sønn av Bani, en av sønnene til Peres, sønn av Juda.

5 Av sjilonittene var det: Asaja, den førstefødte, og hans sønner.

6 Av Serahs sønner var det: Je’uel og deres brødre, seks hundre og nitti.

7 Av Benjamins sønner var det: Sallu, sønn av Mesjullam, sønn av Hodavja, sønn av Hassenua,

8 Jibneja, sønn av Jeroham, Ela, sønn av Ussi, sønn av Mikri, Mesjullam, sønn av Sjefatja, sønn av Re’uel, sønn av Jibnia,

9 og deres brødre, ut fra deres slekter, ni hundre og femtiseks. Alle disse mennene var overhoder for farshuset i sine fedres hus.

10 Av prestene var det: Jedaja, Jojarib og Jakin,

11 Asarja, sønn av Hilkia, sønn av Mesjullam, sønn av Sadok, sønn av Merajot, sønn av Akitub, tilsynsmannen over Guds hus,

12 Adaja, sønn av Jeroham, sønn av Pasjkur, Malkias sønn, Masai, sønn av Adiel, sønn av Jaksera, sønn av Mesjullam, sønn av Mesjillemot, sønn av Immer,

13 dessuten deres brødre, overhoder for sine fedres hus, ett tusen sju hundre og seksti. De var meget dyktige menn for tjenesten i Guds hus.

14 Av levittene var det: Sjemaja, sønn av Hasjub, sønn av Asrikam, sønn av Hasjabja, som var en av Meraris sønner,

15 Bakbakkar, Heresj, Galal og Mattanja, sønn av Mika, sønn av Sikri, sønn av Asaf,

16 Obadja, sønn av Sjemaja, sønn av Galal, sønn av Jedutun, og Berekja, sønn av Asa, sønn av Elkana, som bodde i netofatittenes landsbyer.

17 Portvaktene var Sjallum, Akkub, Talmon, Akiman og deres brødre. Sjallum var overhodet.

18 Helt til denne tid har de vært portvakter for Levis barns leir, ved Kongeporten mot øst.

19 Sjallum, sønn av Kore, sønn av Ebjasaf, sønn av Korah, og hans brødre fra hans fars hus, korahittene, hadde overoppsyn med arbeidet med tjenesten og med å vokte dørtersklene til teltet. Deres fedre hadde hatt oppsyn med å vokte inngangen til Herrens leir.

20 Pinhas, sønn av Elasar, hadde vært tilsynsmann over dem i tidligere tider. Herren var med ham.

21 Sakarja, sønn av Mesjelemja, voktet døren til Åpenbaringsteltet.

22 Alle de som var utvalgt til voktere ved dørtersklene, var to hundre og tolv. De ble skrevet ned ut fra sine slektstavler, i landsbyene sine. David og seeren Samuel hadde utpekt dem på grunn av deres trofasthet.

23 Slik ble de og deres barn satt til å ha opp-synet med portene i Herrens hus, telthuset.

24 Portvaktene ble anvist etter de fire vindretningene: øst, vest, nord og sør.

25 Deres brødre i landsbyene skulle fra tid til annen være med dem i sju dager.

26 For det var ved sin trofasthet disse fire hadde oppsynet med portvaktene. De var levitter, og de hadde oppsynet med kamrene og skattene i Guds hus.

27 De tilbrakte natten omkring Guds hus, for de var blitt pålagt å holde vakt og å åpne det hver morgen.

28 Noen av dem hadde tilsynet med de redskapene som ble brukt under tjenesten, for de telte dem både når de hentet dem inn og når de tok dem ut.

29 Noen av dem var satt til å ha tilsyn med alt utstyret og alle redskapene som hørte til helligdommen, og tilsyn med det fine melet, vinen, oljen, røkelsen og krydderne.

30 Noen av sønnene til prestene lagde salven av krydderne.

31 Mattitja blant levittene, den førstefødte til korahitten Sjallum, var ved sin trofasthet gitt ansvar for alt bakverket som ble bakt i pannene.

32 Noen av deres brødre og sønner blant korahittene hadde tilsyn med å gjøre i stand skuebrødene for hver sabbat.

33 Dette er sangerne, overhoder for fedrene blant levittene, som bodde i kamrene og var fritatt fra alt annet, for denne tjenesten hvilte på dem dag og natt.

34 Disse overhodene for fedrene blant levittene var innført som overhoder i deres slektstavle. De bodde i Jerusalem.

35 Je’uel, Gibeons far, bodde i Gibeon. Hans kones navn var Ma’aka.

36 Hans førstefødte sønn var Abdon, deretter Sur, Kisj, Ba’al, Ner, Nadab,

37 Gedor, Akjo, Sakarja og Miklot.

38 Miklot fikk Sjima. De bodde også rett overfor sine brødre i Jerusalem, sammen med deres brødre.

39 Ner fikk sønnen Kisj, Kisj fikk sønnen Saul, og Saul fikk sønnene Jonatan, Malkisjua, Abinadab og Esjba’al.

40 Jonatans sønn var Meribba’al, og Meribba’al fikk sønnen Mika.

41 Mikas sønner var Piton, Melek, Tarea og Akas.

42 Akas fikk sønnen Jara. Jara fikk sønnene Alemet, Asmavet og Simri. Simri fikk Mosa.

43 Mosa fikk sønnen Bina, hans sønn Refaja, hans sønn Elasa og hans sønn Asel.

44 Asel hadde seks sønner med disse navnene: Asrikam, Bokeru, Ismael, Sjearja, Obadja og Hanan. Disse var sønner av Asel.

Kapittel 10

1 Filisterne gikk i strid mot Israel. Israels menn flyktet for filisterne og falt døde om på Gilboafjellet.

2 Deretter forfulgte filisterne Saul og hans sønner kraftig. Filisterne drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

3 Striden ble voldsom mot Saul. Bue-skytterne traff ham, og han ble såret av bueskytterne.

4 Da sa Saul til våpensveinen sin: «Trekk sverdet ditt og stikk det gjennom meg, så ikke disse uomskårne mennene kommer og mishandler meg.» Men våpensveinen ville ikke, for han var veldig redd. Derfor tok Saul sverdet og lot seg falle ned på det.

5 Da våpensveinen hans så at Saul var død, lot også han seg falle ned på sverdet sitt og døde.

6 Slik døde Saul og hans tre sønner, de døde sammen alle i hele hans hus.

7 Da alle Israels menn som var i dalen, så at de var flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet. Så kom filisterne og bosatte seg i dem.

8 Dagen etter, da filisterne kom for å plyndre de døde, skjedde det at de fant Saul og hans sønner som lå falne på Gilboafjellet.

9 De kledde av ham og tok hodet hans og rustningen hans, og så sendte de bud utover hele filisternes land for å gjøre nyheten kjent for avgudene deres og blant folket.

10 Så la de rustningen hans i huset til gudene deres, og de hengte hodeskallen hans opp i Dagons hus.

11 Da hele Jabesj i Gilead fikk høre alt det filisterne hadde gjort med Saul,

12 dro alle de mektige mennene av sted og tok liket av Saul og likene av hans sønner. De tok dem med til Jabesj og begravde knoklene deres under tamarisktreet i Jabesj. Så fastet de i sju dager.

13 Slik døde Saul fordi han opptrådte svikefullt mot Herren, fordi han ikke holdt Herrens Ord, og også fordi han spurte en åndemaner for å få råd.

14 Men han spurte ikke Herren om råd. Derfor drepte Han ham og overlot kongedømmet til David, Isais sønn.

Kapittel 11

1 Deretter kom hele Israel sammen hos David i Hebron, og de sa: «Sannelig, vi er dine bein og ditt kjøtt.

2 Også i tidligere tider, den gangen Saul var konge, var du den som ledet Israel ut og førte dem inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for Mitt folk Israel og fyrste over Mitt folk Israel.»

3 Derfor kom alle de eldste i Israel til kongen i Hebron, og David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel, etter Herrens Ord ved Samuel.

4 David og hele Israel dro til Jerusalem, som er Jebus, der jebusittene var, de som bodde i landet.

5 Men de som bodde i Jebus, sa til David: «Du skal aldri komme inn hit!» Likevel tok David Sions borg, det er Davids by.

6 David sa: «Den som slår ned jebusittene først, skal være overhode og fører.» Joab, Serujas sønn, dro opp først, og han ble overhode.

7 Så tok David bolig i borgen. Derfor kalte de den Davids by.

8 Han bygde byen rundt den, fra Millo til området rundt. Joab satte resten av byen i stand.

9 David holdt fram og ble bare mektigere etter hvert, og hærskarenes Herre var med ham.

10 Dette var overhodene for Davids krigere, som styrket seg sammen med ham i kongedømmet hans sammen med hele Israel, for å gjøre ham til konge etter Herrens Ord om Israel.

11 Dette er listen over krigerne til David: Jasjobam, sønn av en hakmonitt, var overhode for førerne. Han hadde løftet spydet sitt mot tre hundre som han drepte på en gang.

12 Etter ham kom Elasar, akoakitten Dodos sønn, som var en av de tre krigerne.

13 Han var sammen med David i Pas-Dammim da filisterne hadde samlet seg der til strid, og der var det et jordstykke fullt av bygg. Så flyktet hæren fra filisterne.

14 Men de stilte seg midt i denne åkeren, forsvarte den og drepte filisterne. Slik lot Herren dem vinne stor seier.

15 Tre av de tretti overhodene dro en gang ned til klippen til David, inne i hulen ved Adullam. Hærstyrken til filisterne lå i leir i Refa’imdalen.

16 Den gangen var David i borgen, og filisternes vaktstyrke var da i Betlehem.

17 Da ble David grepet av en sterk lengsel og sa: «Hvem kan la meg få drikke vann av Betlehemskilden, den som er ved porten?»

18 Da brøt disse tre seg gjennom filisternes leir, øste opp vann fra Betlehemskilden, den som var ved porten, og tok det med til David. Men David ville likevel ikke drikke det. Han øste det ut for Herren.

19 Han sa: «Må det være langt fra meg, å min Gud, at jeg skulle gjøre dette! Skal jeg drikke blodet til disse mennene som satte livet på spill? For det var ved å sette livet på spill de hentet det.» Derfor ville han ikke drikke det. Alt dette gjorde disse tre krigerne.

20 Absjai, Joabs bror, var overhode for de tre andre. Han hadde løftet spydet sitt mot tre hundre menn, drept dem og vunnet seg et navn blant disse tre.

21 Blant de tre fikk han større ære enn de to andre. Derfor ble han føreren deres. Men han nådde ikke opp mot de tre første.

22 Benaja, Jojadas sønn, var en mektig mann. Han var fra Kabse’el, og han hadde utført mange storverk. Han hadde drept to løvehelter fra Moab. På en dag det hadde snødd, hadde han også gått ned og drept en løve midt i en brønn.

23 Han drepte også en egypter, en veldig stor mann, fem alen høy. Egypteren hadde et spyd som en vevbom i hånden. Han gikk ned til ham med en stav, vred spydet ut av hånden på egypteren, og drepte ham med hans eget spyd.

24 Alt dette gjorde Benaja, Jojadas sønn, og han vant seg et navn blant de tre krigerne.

25 Han fikk sannelig mer ære enn de tretti, men han nådde ikke opp til de tre første. David satte ham over livvakten sin.

26 Blant de mektige krigerne var også Asael, Joabs bror, Elkanan, sønn av Dodo fra Betlehem,

27 haroditten Sjammot, peletitten Heles,

28 teko’itten Ira, Ikkesjs sønn, anatotitten Abieser,

29 husjatitten Sibbekai, akoakitten Ilai,

30 netofatitten Mahrai, Heled, netofatitten Ba’anas sønn,

31 Itai, sønn av Ribai fra Gibea, av Benjamins sønner, piratonitten Benaja,

32 Hurai fra bekkene ved Ga’asj, arabatitten Abiel,

33 bakurimitten Asmavet, sja’albonitten Eljakba,

34 sønnene til gisonitten Hasjem, hararitten Jonatan, Sjages sønn,

35 hararitten Akiam, Sjarars sønn, Elifal, Urs sønn,

36 mekeratitten Hefer, pelonitten Akia,

37 karmelitten Hesro, Na’arai, Esbais sønn,

38 Joel, Natans bror, Mibhar, Hagris sønn,

39 ammonitten Selek, be’erotitten Nakrai, våpensveinen til Joab, Serujas sønn,

40 jattiritten Ira, jattiritten Gareb,

41 hetitten Uria, Sabad, Aklais sønn,

42 rubenitten Adina, Sjisas sønn, overhode for rubenittene, og tretti sammen med ham,

43 Hanan, Ma’akas sønn, mitnitten Josjafat,

44 asjteratitten Ussia, Sjama og Je’iel, aroeritten Hotams sønner,

45 Jediael, Sjimris sønn, og hans bror, tisitten Joka,

46 mahanatitten Eliel, Jeribai og Josjavja, Elna’ams sønner, moabitten Jitma,

47 Eliel, Obed og sobatitten Ja’asiel.

Kapittel 12

1 Dette er de som kom til David i Siklag mens han ennå måtte holde seg borte fra Saul, han som var Kisjs sønn. De var blant krigerne, de var medhjelpere i krigen,

2 væpnet med buer, og de brukte både høyre og venstre hånd til å slynge steiner og til å skyte piler med buen. De tilhørte Benjamin, av Sauls brødre.

3 Overhodet var Akieser, så kom Joasj, gibeatitten Sjema’as sønner, Jesiel og Pelet, Asmavets sønner, Berekja og anatotitten Jehu,

4 gibeonitten Jismaja, en kriger blant de tretti og som sto over de tretti, Jeremia, Jahasiel, Johanan og gederatitten Josabad,

5 Elusai, Jerimot, Bealja, Sjemarja og haruftitten Sjefatja,

6 korahittene Elkana, Jisjia, Asarel, Joeser og Jasjobam

7 og Joela og Sebadja, sønner av Jeroham fra Gedor.

8 Noen gaditter slo seg sammen med David ved fjellborgen i ødemarken, mektige krigere, menn som var opplært til krig, som kunne håndtere skjold og spyd. Ansiktet deres var som løveansikter, og de var raske som gaseller på fjellene.

9 Overhodet var Eser, den andre Obadja, den tredje Eliab,

10 den fjerde Misjmanna, den femte Jeremia,

11 den sjette Attai, den sjuende Eliel,

12 den åttende Johanan, den niende Elsabad,

13 den tiende Jeremia og den ellevte Makbannai.

14 Disse var fra Gads sønner, overhoder for hæren. Den minste var over hundre, og den største var over tusen.

15 Dette er de som gikk over Jordan i den første måneden, da den hadde gått over alle sine bredder. Alle som var i dalene, jaget de på flukt, både mot øst og mot vest.

16 Så kom noen av Benjamins og Judas sønner til David ved fjellborgen.

17 David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: «Hvis dere har kommet med fred til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være knyttet til dere. Men hvis det er for å forråde meg til fiendene mine, da skal våre fedres Gud se det og komme med dom, for det er ikke noen urett i min hånd.»

18 Da kom Ånden over Amasai, overhodet for førerne, og han sa: «Vi er dine, David. Og med deg, Isais sønn, er det fred! Fred være med deg, og fred være med dem som hjelper deg! For din Gud hjelper deg.» Da tok David imot dem og gjorde dem til overhoder i flokken.

19 Noen fra Manasse gikk også over til David da han gikk til strid mot Saul sammen med filisterne. Men de hjalp dem ikke, for filisternes ledere sendte ham bort etter at de hadde rådslått med hverandre og sagt: «Han kan komme til å gå over til sin herre Saul og sette våre liv i fare.»

20 Da han dro til Siklag, var det noen fra Manasse som gikk over til ham: Adna, Josabad, Jediael, Mikael, Josabad, Elihu og Silletai, overhoder for Manasses tusener.

21 De hjalp David mot dem som kom for å plyndre, for de var alle mektige krigere, og de var førere i hæren.

22 For på den tiden kom de til David hver dag for å hjelpe ham, helt til det var en stor hær, som Guds hær.

23 Dette er tallet på de hæravdelingene som var rustet til strid og som kom til David i Hebron for å overgi Sauls kongedømme til ham, etter Herrens Ord:

24 Av Judas sønner som bar skjold og spyd, var det seks tusen åtte hundre væpnet til strid.

25 Av Simeons sønner, mektige krigere beredt til strid, var det sju tusen ett hundre.

26 Av Levis sønner var det fire tusen seks hundre.

27 Så var det Jojada, høvdingen for aronittene, og sammen med ham tre tusen sju hundre,

28 Sadok, en ung mann og mektig kriger, og tjueto førere fra hans fars hus.

29 Av Benjamins sønner, Sauls stamme-brødre, var det tre tusen. Inntil da hadde mesteparten av dem holdt seg til Sauls hus.

30 Av Efraims sønner var det tjue tusen åtte hundre mektige krigere, menn som hadde kjente navn i deres fars hus.

31 Av halvparten av Manasses stamme var det atten tusen som var utvalgt ved navn for å dra og gjøre David til konge.

32 Av Jissakars sønner, som kjente og forsto tidene slik at de visste hva Israel måtte gjøre, var det to hundre over-hoder. Alle deres brødre sto under deres kommando.

33 Av Sebulon var det femti tusen som dro ut i krigen, rustet til strid med alle slags stridsvåpen, menn med udelte hjerter som kunne holde stand under slaget.

34 Av Naftali var det ett tusen førere, og sammen med dem var det trettisju tusen med skjold og spyd.

35 Av danittene som kunne holde stand under slaget, var det tjueåtte tusen seks hundre.

36 Av Asjer, av dem som kunne dra ut i strid, og som kunne holde stand under slaget, var det førti tusen.

37 Av rubenittene og gadittene og halvparten av Manasses stamme, fra den andre siden av Jordan, var det hundre og tjue tusen som var væpnet til strid med alle slags stridsvåpen.

38 Alle disse stridsmennene som kunne holde stand i rekkene, kom til Hebron med et helt hjerte for å gjøre David til konge over hele Israel. Hele resten av Israel var av ett hjerte når det gjaldt å gjøre David til konge.

39 De var der hos David i tre dager, og de spiste og drakk, for deres brødre hadde lagd i stand for dem.

40 De som bodde i nærheten av dem, helt til Jissakar, Sebulon og Naftali, kom dessuten med mat på esler og kameler, på muldyr og okser, med forsyninger av mel, fikenkaker, klaser med rosiner, vin, olje, okser og sauer i store mengder, for det var glede i Israel.

Kapittel 13

1 Så rådførte David seg med førerne for tusen og hundre, og med hver av lederne.

2 David sa til hele Israels forsamling: «Hvis dere synes godt om det, og hvis dette har kommet fra Herren vår Gud, så la oss sende bud til våre brødre, til dem som er igjen i alle landområdene som tilhører Israel, også til prestene og levittene som er igjen i byene sine og det tilliggende fellesarealet, så de kan samle seg hos oss.

3 La oss føre vår Guds ark tilbake hit til oss, for i Sauls dager spurte vi ikke etter den.»

4 Da sa hele forsamlingen at slik måtte det gjøres, for dette var rett i hele folkets øyne.

5 Så samlet David hele Israel fra Sjikor i Egypt og helt til Lebo-Hamat, for å føre Guds ark opp fra Kirjat-Jearim.

6 David og hele Israel dro opp til Ba’ala, til Kirjat-Jearim, som tilhørte Juda. Derfra skulle de føre opp Herren Guds ark, Han som troner over kjerubene, der hvor Navnet nevnes.

7 Så førte de Guds ark på en ny vogn bort fra huset til Abinadab, og Ussa og Akjo kjørte vognen.

8 David og hele Israel jublet av full kraft for Guds ansikt, med sang til lyrer, harper, tamburiner, cymbler og trompeter.

9 Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å holde fast på arken, for oksene snublet.

10 Da ble Herrens vrede opptent mot Ussa, og Han slo ham fordi han hadde rakt hånden ut mot arken. Han døde der for Guds ansikt.

11 David ble harm på grunn av Herrens utbrudd mot Ussa. Derfor blir stedet kalt Peres-Ussa til denne dag.

12 Den dagen ble David grepet av frykt for Gud og sa: «Hvordan skal jeg kunne føre Guds ark opp til meg?»

13 Derfor ville ikke David føre arken til seg i Davids by, men førte den til side og inn i huset til gititten Obed-Edom.

14 Guds ark ble stående hos familien til Obed-Edom i hans hus i tre måneder. Herren velsignet Obed-Edoms hus og alt han eide.

Kapittel 14

1 Hiram, kongen av Tyrus, sendte utsendinger til David med sedertre, murere og tømmermenn for å bygge et hus til ham.

2 David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, for kongedømmet hans var høyt opphøyet for Hans folk Israels skyld.

3 Så tok David seg enda flere koner i Jeru-salem, og han fikk enda flere sønner og døtre.

4 Dette er navnene på dem som ble født til ham i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan, Salomo,

5 Jibhar, Elisjua, Elpelet,

6 Nogah, Nefeg, Jafia,

7 Elisjama, Be’eljada og Elifelet.

8 Da filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å gripe David. Da David fikk høre det, dro han ut rett mot dem.

9 Da dro filisterne ut for å plyndre i Refa’imdalen.

10 David spurte Herren om råd og sa: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil Du overgi dem i min hånd?» Da sa Herren til ham: «Dra opp, for Jeg skal overgi dem i din hånd.»

11 Så dro de opp til Ba’al-Perasim, og der slo David dem. Da sa David: «Gud har brutt igjennom fiendene mine ved min hånd, slik som vann fosser i gjennom.» Derfor kalte de dette stedet Ba’al-Perasim.

12 Da de forlot gudene sine der, ga David befaling, og de ble brent på ilden.

13 Så dro filisterne enda en gang ut for å plyndre i dalen.

14 Derfor spurte David igjen Gud om råd, og Gud sa til ham: «Du skal ikke dra opp etter dem. Gå rundt dem og kom mot dem rett foran morbærtrærne!

15 Når du hører lyden av noen som marsjerer over toppene på morbærtrærne, skal det skje: Du skal dra ut i striden. For Gud har dratt ut foran deg for å slå hærstyrken til filisterne.»

16 Så gjorde David som Gud hadde befalt ham, og de slo ned hærstyrken til filisterne fra Gibeon og helt bort til Geser.

17 Davids navn ble kjent utover i alle land, og Herren lot alle folkeslagene frykte ham.

Kapittel 15

1 David bygde et hus til seg selv i Davids by. Han gjorde i stand et sted for Guds ark, og reiste et telt til den.

2 Så sa David: «Ingen andre enn levittene skal bære Guds ark, for Herren har utvalgt dem til å bære Guds ark og til å gjøre tjeneste for Ham til evig tid.»

3 David samlet hele Israel i Jerusalem for å føre Herrens ark opp til sitt sted, det som han hadde gjort i stand for den.

4 Så samlet David Arons barn og levittene.

5 Av Kehats sønner var det høvdingen Uriel og ett hundre og tjue av hans brødre.

6 Av Meraris sønner var det høvdingen Asaja og to hundre og tjue av hans brødre.

7 Av Gersjoms sønner var det høvdingen Joel og hundre og tretti av hans brødre.

8 Av Elisafans sønner var det høvdingen Sjemaja og to hundre av hans brødre.

9 Av Hebrons sønner var det høvdingen Eliel og åtti av hans brødre.

10 Av Ussiels sønner var det høvdingen Amminadab og hundre og tolv av hans brødre.

11 David kalte til seg prestene Sadok og Ebjatar og levittene Uriel, Asaja, Joel, Sjemaja, Eliel og Amminadab.

12 Han sa til dem: «Dere er overhodene for fedrene blant levittene. Hellige dere, både dere og deres brødre, så dere kan føre Herren Israels Guds ark opp til det stedet jeg har gjort i stand til den.

13 For på grunn av at dere ikke gjorde dette den første gangen, brøt Herren vår Gud ut mot oss, fordi vi ikke spurte Ham til råds om den rette orden.»

14 Så helliget prestene og levittene seg for å føre opp Herren Israels Guds ark.

15 Levittenes barn bar Guds ark på skuldrene sine ved hjelp av stengene, slik Moses hadde befalt etter Herrens Ord.

16 Så befalte David levittenes ledere at de skulle utpeke sine brødre til å være sangere, med musikkinstrumenter, harper, lyrer og cymbler. De skulle spille gledestoner med kraftig lyd.

17 Så utpekte levittene Heman, Joels sønn, og blant hans brødre utpekte de Asaf, Berekjas sønn, og av deres -brødre, Meraris sønner, utpekte de Etan, Kusjajas sønn.

18 Sammen med dem var brødrene av annen rang: Sakarja, Ja’asiel, Sjemiramot, Jehiel, Unni, Eliab, Benaja, Ma’aseja, Mattitja, Eliflehu, Mikneja, Obed-Edom og Je’iel, portvaktene.

19 Sangerne Heman, Asaf og Etan skulle la bronsecymblene lyde.

20 Sakarja, Asiel, Sjemiramot, Jehiel, Unni, Eliab, Ma’aseja og Benaja skulle spille på harper etter Alamot.

21 Mattitja, Eliflehu, Mikneja, Obed-Edom, Je’iel og Asasja skulle lede med lyrer etter Sjeminit.

22 Kenanja, leder for levittene, var sang-mester med ansvar for musikken, for han var dyktig til dette.

23 Berekja og Elkana var dørvoktere for arken.

24 Prestene Sjebanja, Josjafat, Netanel, Amasai, Sakarja, Benaja og Elieser skulle blåse i trompet foran Guds ark. Obed-Edom og Jehia var dørvoktere for arken.

25 Så dro David, de eldste i Israel og førerne for tusen av sted for å føre Herrens paktsark opp fra huset til Obed-Edom med glede.

26 Siden Herren hjalp levittene som bar Herrens paktsark, ofret de sju okser og sju værer.

27 David var kledd i en kappe av fint lin. Det var også levittene som bar arken, sangerne og sangmesteren Kenanja som ledet sangerne. David hadde også på seg en kjortel av lin.

28 Slik førte hele Israel Herrens paktsark opp med gledesrop og med gledestoner fra basun, trompeter og cymbler, mens de spilte på harper og lyrer.

29 Da Herrens paktsark kom til Davids by, skjedde det at Mikal, Sauls datter så ut gjennom vinduet. Hun fikk se kong David danse omkring og leke. Da foraktet hun ham i sitt hjerte.

Kapittel 16

1 Så kom de med Guds ark og satte den midt i det teltet som David hadde satt opp for den. Deretter kom de fram med brennoffer og fredsoffer for Guds ansikt.

2 Da David var ferdig med å bære fram brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.

3 Til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, delte han ut et brød, et kakestykke og en rosinkake til hver.

4 Han utpekte også noen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark, for å minnes, for å takke og for å prise Herren, Israels Gud:

5 Overhodet var Asaf. Etter ham kom Sakarja, så Je’iel, Sjemiramot, Jehiel, Mattitja, Eliab, Benaja og Obed-Edom. Je’iel hadde harper og lyrer, men Asaf lagde musikk med cymbler.

6 Prestene Benaja og Jahasiel blåste hele tiden i trompetene foran Guds paktsark.

7 Den dagen ga David for første gang Asaf og hans brødre disse ordene i hånden, for å lovprise Herren:

8 Pris Herren! Påkall Hans navn! Gjør Hans gjerninger kjent blant folkene!

9 Syng for Ham, lovsyng ham! Forkynn alle Hans underfulle gjerninger!

10 Ros dere i Hans hellige navn! Må de som søker Herren, glede seg av hjertet!

11 Søk Herren og Hans styrke! Søk alltid Hans ansikt!

12 Husk de underfulle gjerningene Han har gjort, Hans under og dommene Hans munn har avsagt,

13 dere som er Israels, Hans tjeners slekt, dere Jakobs barn, Hans utvalgte.

14 Han er Herren, vår Gud. Over hele jorden rår Hans dommer.

15 Husk Hans pakt til evig tid, det ordet Han bød for tusen slekter,

16 pakten Han sluttet med Abraham, Hans ed til Isak,

17 som Han stadfestet som en lov for Jakob, for Israel som en evig pakt,

18 da Han sa: «Til deg vil Jeg gi Kanaans land som arvedel»,

19 da dere var noen få menn, et lite antall som var fremmede der i landet.

20 Da de flakket omkring fra et folk til et annet, og fra et rike til et annet folk,

21 lot Han ingen få undertrykke dem. Ja, Han tuktet konger for deres skyld,

22 og sa: «Rør ikke Mine salvede, og gjør ikke Mine profeter noe ondt!»

23 Syng for Herren, hele jorden! Forkynn fra dag til dag evangeliet om Hans frelse!

24 Forkynn Hans herlighet blant folkeslagene, Hans under blant alle folk.

25 For Herren er stor og verdig all pris. Han skal fryktes framfor alle guder.

26 For alle folkenes guder er ingenting, men Herren gjorde himlene.

27 Prakt og majestet er for Hans ansikt. Styrke og glede er på Hans sted.

28 Gi Herren, dere folkenes stammer, gi Herren ære og makt!

29 Gi Herren den ære som tilkommer Hans navn. Bær fram offer og kom fram for Hans ansikt! Tilbe Herren i Hans hellighets skjønnhet!

30 Skjelv for Hans ansikt, hele jorden! Ja, verden er fast grunnlagt, den skal ikke rokkes.

31 La himlene glede seg, og jorden fryde seg, og la dem si blant hedningefolkene: «Herren er konge!»

32 La havet buldre med alt som fyller det. La marken og alt som er på den, fylles av glede!

33 Da skal skogens trær juble for Herrens ansikt, for Han kommer for å dømme jorden.

34 Pris Herren, for Han er god! For Hans trofasthet varer evig.

35 Og si: «Frels oss, Du vår frelses Gud. Samle oss, og utfri oss fra hedningefolkene, så vi kan prise Ditt hellige navn, og ha vår ros i Din pris.»

36 Lovet være Herren, Israels Gud fra evighet til evighet! Og hele folket sa: «Amen!» og de lovet Herren.

37 Så lot han Asaf og hans brødre være igjen der foran Herrens paktsark, for at de stadig skulle gjøre tjeneste foran arken. Alt som hørte til tjenesten på den dagen, ble utført samme dag,

38 Obed-Edom med de sekstiåtte brødrene – når Obed-Edom, Jedutuns sønn ble medregnet – og Hosa skulle være der som portvakter.

39 Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han stå foran Herrens tabernakel på det høye stedet i Gibeon,

40 for stadig å ofre brennoffer for Herren på brennofferalteret, både morgen og kveld, og for å gjøre alt som står skrevet i Herrens lov, den Han hadde gitt Israel.

41 Sammen med dem var Heman og Jedutun og de andre som var utvalgt, de som var utpekt ved navn, for å prise Herren, fordi Hans trofasthet varer evig.

42 Sammen med dem skulle Heman og Jedutun la trompeter og cymbler lyde sammen med de andre musikkinstrumentene som hørte til Guds lovsang. Jedutuns sønner var portvakter.

43 Så dro hele folket bort, hver mann til sitt hus. David vendte tilbake for å velsigne sitt hus.

Kapittel 17

1 Mens David bodde i huset sitt, skjedde det at David sa til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark står under en teltduk.»

2 Da sa Natan til David: «Gjør alt det som ligger deg på hjertet, for Gud er med deg.»

3 Men den samme natten skjedde det at Guds Ord kom til Natan, og Han sa:

4 «Gå og si til Min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for Meg der Jeg kan bo.

5 For Jeg har ikke bodd i noe hus siden den dagen Jeg førte Israel opp og helt til i dag, men Jeg har flyttet omkring i et telt og i tabernaklet.

6 Hvor Jeg flyttet rundt i hele Israel, har Jeg da noen gang talt et ord til noen av Israels dommere, dem Jeg befalte å være hyrder for Mitt folk, og sagt: «Hvorfor har dere ikke bygd et hus av sedertre for Meg?»

7 Derfor skal du si dette til Min tjener David: Så sier hærskarenes Herre: Jeg tok deg fra sauekveen, hvor du fulgte sauene, for at du skulle bli fyrste over Mitt folk Israel.

8 Jeg har vært med deg hvor du enn gikk, og Jeg har utryddet alle fiendene dine for deg. Jeg har gjort navnet ditt som navnet til de store på jorden.

9 Jeg utpeker et sted for Mitt folk Israel, og Jeg planter dem, så de skal bo på sitt eget sted og ikke flytte mer. Heller ikke skal ondskapens sønner undertrykke dem mer, slik de har gjort før,

10 helt fra den tiden Jeg befalte at det skulle være dommere over Mitt folk Israel. Jeg skal også ydmyke alle fiendene dine. Nå forkynner Jeg deg at Herren skal bygge et hus for deg.

11 Når dine dagers tall er fullt, når du må gå til dine fedre, skal det skje: Jeg skal reise opp ditt avkom etter deg, en som skal komme fra dine sønner. Og Jeg skal grunnfeste hans kongedømme.

12 Han skal bygge et hus for Meg, og Jeg skal grunnfeste hans trone til evig tid.

13 Jeg skal være hans Far, og han skal være Min sønn. Jeg skal ikke la Min trofasthet vike fra ham, slik Jeg lot den vike fra ham som var før deg.

14 Men Jeg skal grunnfeste ham i Mitt hus og i Mitt rike til evig tid. Hans trone skal være grunnfestet til evig tid.

15 Alle disse ordene, og hele dette synet, sa Natan fram for David.

16 Deretter gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt, og han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud? Og hva er mitt hus, siden Du har ført meg så langt som dette?

17 Likevel var dette altfor lite i Dine øyne, Gud. Du har også talt om Din tjeners hus langt fram i tiden, og har ansett meg etter den rang som tilkommer det mennesket som er opphøyet, Herre Gud.

18 Hva mer kan David si til Deg om Din tjeners ære? For Du kjenner Din tjener.

19 Herre, for Din tjeners skyld og etter Ditt eget hjerte har Du gjort hele dette mektige verket, for å gjøre alle disse mektige verkene kjent.

20 Herre, det er ingen som Du, og det finnes heller ingen Gud ved siden av Deg, etter alt det vi har hørt med våre ører.

21 Og hvem er som Ditt folk Israel? På jorden er det bare det folkeslaget Gud har dratt ut for å forløse som et folk for seg selv, for å gjøre seg et navn. Det gjorde Du for at Du skulle gjøre store og fryktinngytende gj erninger, ved å drive folkeslag bort fra Ditt folks ansikt, dem Du forløste fra Egypt.

22 For Du har gitt Deg selv Ditt folk Israel som et folk til evig tid. Og Du, Herre, er blitt deres Gud.

23 Herre, det ordet Du nå har talt om Din -tjener og om hans hus, la det være grunn-festet til evig tid, og gjør som Du har sagt!

24 La det være grunnfestet, så Ditt navn skal opphøyes til evig tid, så det blir sagt: Hærskarenes Herre, Israels Gud, er Gud for Israel. La Din tjener Davids hus bli stadfestet for Ditt ansikt!

25 For Du, min Gud, har åpenbart for Din tjener at Du vil bygge et hus for ham. Derfor har Din tjener funnet adgang til å be for Ditt ansikt.

26 Og nå, Herre, Du er Gud, og Du har lovt Din tjener denne godheten.

27 Nå har Du funnet velbehag i å velsigne Din tjeners hus, så det blir stående for Ditt ansikt til evig tid. For Du har velsignet det, Herre, og det er velsignet til evig tid.»

Kapittel 18

1 Etter dette slo David filisterne, la dem under seg og tok Gat og landsbyene som hørte til, ut av filisternes makt.

2 Deretter beseiret han Moab, og moabittene ble Davids slaver og måtte betale skatt.

3 David beseiret også Hadadeser, Sobas konge, helt til Hamat, da han dro dit for å befeste sin makt ved elven Eufrat.

4 David tok fra ham ett tusen vogner, sju tusen hestfolk og tjue tusen fotsoldater. David skar også hasene over på alle vognhestene, bortsett fra at han sparte mange nok til hundre vogner.

5 Da syrerne fra Damaskus ville komme Hadadeser, Sobas konge, til unnsetning, drepte David tjueto tusen menn.

6 Så satte David vaktstyrker i den delen av Syria som tilhører Damaskus. Syrerne ble Davids slaver, og de måtte betale skatt. Slik ga Herren David seier overalt hvor han dro.

7 David tok gullskjoldene som Hadadesers tjenere hadde på seg, og førte dem til Jerusalem.

8 Også fra Tibhat og fra Kun, Hadadesers byer, førte David med seg et stort parti bronse. Dette brukte Salomo til å lage bronsehavet, søylene og bronsekarene.

9 Da nå To’u, Hamats konge, fikk høre at David hadde slått hele hæren til Hadadeser, Sobas konge,

10 sendte han sin sønn Hadoram til kong David, for å hilse ham med fred og velsigne ham, fordi han hadde krig mot Hadadeser og slått ham, for Hadadeser hadde stadig ligget i strid med To’u. Han tok også med seg alle slags verdigjenstander av gull, sølv og bronse.

11 Kong David innviet også disse til Herren, sammen med sølvet og gullet han hadde tatt med fra alle folkeslagene, fra Edom, Moab og Ammons barn, fra filisterne og Amalek.

12 Dessuten drepte Absjai, Serujas sønn, atten tusen edomitter i Saltdalen.

13 Han satte også vaktstyrker i Edom, og alle edomittene ble Davids slaver. Herren ga David seier overalt hvor han dro fram.

14 Så var David konge over hele Israel og sørget for rett og rettferdighet for hele sitt folk.

15 Joab, Serujas sønn, ble satt over hæren. Josjafat, Akiluds sønn, var historieskriver.

16 Sadok, Akitubs sønn, og Akimelek, Abjatars sønn, var prester. Sjavsja var statsskriver.

17 Benaja, Jojadas sønn, ble satt over keretittene og peletittene, og Davids sønner var overhodene ved kongens side.

Kapittel 19

1 Etter dette skjedde det: Nakasj, kongen over Ammons barn, døde, og hans sønn ble konge i hans sted.

2 Da sa David: «Jeg skal vise vennlighet mot Hanun, Nakasjs sønn, fordi hans far viste vennlighet mot meg.» Så sendte David budbærere for å trøste ham i sorgen over hans far. Davids tjenere kom til Hanun i landet til Ammons barn for å trøste ham.

3 Lederne for Ammons barn sa til Hanun: «Tror du at det virkelig er for å ære din far David har sendt trøstere til deg? Kan det ikke være at tjenerne hans kom til deg for å utforske, styrte og utspeide landet?»

4 Derfor grep Hanun Davids tjenere, fikk dem raket og skar av klærne deres ved midjen, over setet deres, og sendte dem så av sted.

5 Da var det noen som dro til David og for-talte om disse mennene. Han sendte noen for å møte dem, for mennene var dypt vanæret. Kongen sa: «Vent i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.»

6 Da Ammons barn innså at de hadde gjort seg avskyelige for David, sendte Hanun og Ammons barn tusen talenter sølv for å leie seg vogner og hestfolk fra Mesopotamia, fra det syriske Ma’aka, og fra Soba.

7 Så leide de seg trettito tusen vogner, sammen med kongen i Ma’aka og hæren hans, og de kom og slo leir foran Medeba. Også Ammons barn samlet seg fra byene sine og kom for å stride.

8 Da David fikk høre om dette, sendte han Joab av sted sammen med hele hæren av djerve menn.

9 Da kom Ammons barn ut og stilte seg opp til strid foran byporten, og kongene som hadde kommet, sto for seg selv på marken.

10 Da Joab så at han fikk strid på to fronter, både forfra og bakfra, valgte han ut noen av Israels beste menn og stilte dem opp for å møte syrerne.

11 Men resten av hæren satte han under sin bror Absjais kommando, og de stilte seg opp for å møte Ammons barn.

12 Så sa han: «Hvis syrerne blir for sterke for meg, skal du berge meg. Men hvis Ammons barn blir for sterke for deg, skal jeg berge deg.

13 Vær ved godt mot, og la oss være sterke for vårt folk og for vår Guds byer, så får Herren gjøre det som er godt i Hans øyne.»

14 Joab og hæren hans kom nærmere for å stride mot syrerne, og de flyktet for ham.

15 Da Ammons barn så at syrerne flyktet, flyktet de også for hans bror Absjai og kom inn i byen. Deretter dro Joab tilbake til Jerusalem.

16 Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, sendte de budbærere og tok med seg syrerne som var på den andre siden av Elven. Sjofak, øverstkommanderende for Hadadesers hær, dro fram foran dem.

17 Da dette ble fortalt til David, samlet han hele Israel, dro over Jordan, kom fram til dem og fylket seg til strid mot dem. Da David hadde fylket hæren til strid mot syrerne, stred de mot ham.

18 Syrerne flyktet for Israel. David drepte sju tusen vognmenn og førti tusen fot-soldater blant syrerne. Han drepte også Sjofak, øverstkommanderende for hæren.

19 Da Hadadesers vasaller så at de var slått av Israel, sluttet de fred med David og ble vasallene hans. Derfor var ikke syrerne lenger villige til å hjelpe Ammons barn.

Kapittel 20

1 Om våren det året, på den tiden kongene pleier å dra ut til strid, skjedde det at Joab førte ut hærstyrken og herjet i landet til Ammons barn. Han kom og beleiret Rabba. Men David ble igjen i Jerusalem. Joab slo Rabba og ødela den.

2 Da tok David kronen til kongen deres fra hodet hans, og han fant ut at den veide en talent gull og at det var en kostbar stein på den. Den ble satt på hodet til David. Han førte også bytte med seg ut fra byen i store mengder.

3 Han førte ut folket som var der, og de ble lagt under sager, jernhakker og økser. Slik gjorde David med alle byene til Ammons barn. Så vendte David og hele hæren tilbake til Jerusalem.

4 Etter dette skjedde det at det brøt ut krig med filisterne i Geser. Det var på den tiden husjatitten Sibbekai drepte Sippai, som var en av sønnene til kjempen. Og de ble underkuet.

5 Igjen ble det strid med filisterne, og Elkanan, Ja’irs sønn, drepte Lakmi, bror til gititten Goliat. Det var han som hadde et spyd med et skaft som en vevbom.

6 Enda en gang ble det strid ved Gat. Der var det en veldig stor mann, med tjuefire fingre og tær, seks fingre på hver hånd og seks tær på hver fot. Han var også etterkommer av Rafa.

7 Da han hånte Israel, ble han drept av Jonatan, sønn av Sjima, Davids bror.

8 Disse var etterkommere av Rafa i Gat, og de falt for Davids hånd, for hans tjeneres hånd.

Kapittel 21

1 Satan sto opp mot Israel og lokket David til å telle Israel.

2 Så sa David til Joab og til førerne for folket: «Gå og mønstre Israel, fra Be’er-Sjeba til Dan, og kom til meg med antallet på dem, så jeg kan få vite det.»

3 Joab svarte: «Må Herren gjøre sitt folk hundre ganger større enn de nå er. Men, min herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor ber da min herre om dette? Hvorfor skal han bli årsak til skyld over Israel?»

4 Men kongen sto fast på sitt ord overfor Joab. Derfor gikk Joab sin vei og dro gjennom hele Israel og kom tilbake til Jerusalem.

5 Så ga Joab David summen av Israels folketelling. Hele Israel hadde en million ett hundre tusen menn som kunne dra sverdet, og Juda hadde fire hundre og sytti tusen menn som kunne dra sverdet.

6 Men Levi og Benjamin telte han ikke opp blant dem, for kongens ord var en styggedom for Joab.

7 Dette tiltaket var ondt i Guds øyne. Derfor slo Han Israel.

8 Så sa David til Gud: «Jeg har syndet stort fordi jeg gjorde dette. Men nå ber jeg: Tilgi Din tjener denne misgjerningen, for jeg har handlet som en dåre.»

9 Da talte Herren til Gad, Davids seer, og sa:

10 «Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg legger tre ting fram for deg. Velg en av dem, så skal Jeg gjøre med deg etter det.»

11 Så kom Gad til David og sa til ham: «Så sier Herren: Velg selv:

12 Enten tre år med hungersnød, eller tre måneder da du skal lide nederlag for fiendene dine, og fiendene dine skal seire over deg, eller tre dager med Herrens sverd, pest i landet, da Herrens engel skal ødelegge hele Israels landområde. Tenk nå over hvilket svar jeg skal ta med tilbake til Ham som sendte meg.»

13 David sa til Gad: «Jeg er i stor trengsel, jeg ber, la meg helst falle i Herrens hånd, for Hans barmhjertighet er meget stor. Men la meg ikke falle i et menneskes hånd!»

14 Så sendte Herren en pest over Israel, og sytti tusen menn av Israel falt.

15 Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Mens han holdt på å ødelegge, så Herren på og angret det onde. Han sa til engelen som spredte ødeleggelse: «Det er nok. Trekk nå hånden din tilbake!» Herrens engel sto ved treskeplassen til jebusitten Ornan.

16 Da løftet David blikket og så Herrens engel som sto mellom jorden og himmelen. I hånden hadde han et sverd som var rakt ut over Jerusalem. David og de eldste, som var kledt i sekk, falt da på sitt ansikt.

17 David sa til Gud: «Var det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Jeg er den som har syndet og gjort det onde. Men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber Deg, Herre min Gud, la Din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke over Ditt folk, så de skulle bli slått.»

18 Derfor befalte Herrens engel Gad å si til David at han skulle dra opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til jebusitten Ornan.

19 Så gikk David opp etter Gads ord, som han hadde talt i Herrens navn.

20 Ornan snudde seg og fikk se engelen. De fire sønnene han hadde med seg, gjemte seg, men Ornan fortsatte å treske hvete.

21 Så kom David til Ornan, og Ornan så opp og fikk øye på David. Han gikk bort fra treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet til jorden.

22 Da sa David til Ornan: «Gi meg det stedet hvor treskeplassen er, så jeg kan bygge et alter for Herren på den. Du skal la meg få den til full pris, slik at pesten kan tas bort fra folket.»

23 Men Ornan sa til David: «Bare ta den! Min herre kongen må gjøre det som han synes godt om. Se, jeg gir deg også oksene til brennoffer, treskeredskapene til ved, og hveten til grødeoffer. Jeg gir bort alt sammen.»

24 Da sa kong David til Ornan: «Nei, men jeg skal sannelig kjøpe det til full pris, for jeg vil ikke ta det som er ditt, og la det stige opp til Herren. Jeg vil heller ikke ofre brennoffer med det som ikke har kostet meg noe.»

25 Så ga David Ornan seks hundre sekel gull etter vekten som gjaldt på stedet.

26 David bygde et alter for Herren der. Han bar fram brennoffer og fredsoffer, og han påkalte Herren. Han svarte ham fra himmelen med ild på brennoffer-alteret.

27 Så talte Herren til engelen, og han stakk sverdet sitt i sliren.

28 Med det samme David så at Herren hadde bønnhørt ham på treskeplassen til jebusitten Ornan, ofret han der.

29 For Herrens tabernakel og brennofferalteret, det Moses hadde lagd i ørkenen, var den gangen på det høye stedet i Gibeon.

30 Men David kunne ikke gå fram for det for å spørre Gud om råd, for han fryktet for sverdet til Herrens engel.

Kapittel 22

1 Da sa David: «Dette er Herren Guds hus, og dette er brennofferalteret for Israel.»

2 Så befalte David at de skulle samle alle de fremmede som bodde i Israels land. Han utpekte steinhoggere til å hogge stein til byggingen av Guds hus.

3 David gjorde klar store mengder jern for naglene i dørene til portene, og for bindhaker, og bronse i en slik mengde at den ikke kunne veies,

4 og så mye sedertre at det ikke kunne telles. For sidonierne og de fra Tyrus kom med mye sedertre til David.

5 David sa: «Min sønn Salomo er ung og uerfaren, og huset som skal bygges for Herren, må være umåtelig storslått, berømt og herlig i alle land. Jeg vil nå forberede det.» Så gjorde David omfattende forberedelser før han døde.

6 Så kalte han på sin sønn Salomo og befalte ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.

7 David sa til Salomo: «Min sønn, det lå meg på hjertet å bygge et hus for Herren min Guds navn.

8 Men Herrens Ord kom til meg og sa: «Du har utgytt mye blod og har utkjempet mange store kriger. Du skal ikke bygge et hus for Mitt navn, for du har utgytt så mye blod for Mitt ansikt på jorden.

9 Se, det skal bli født deg en sønn, han skal være en roens mann. Jeg vil gi ham ro fra alle fiendene hans rundt omkring. Hans navn skal være Salomo, for i hans dager skal Jeg gi fred og ro til Israel.

10 Han skal bygge et hus for Mitt navn, og han skal være Min sønn, og Jeg skal være hans Far. Jeg skal grunnfeste tronen for hans kongedømme over Israel til evig tid.»

11 Nå, min sønn, må Herren være med deg! Må du ha framgang og bygge Herren din Guds hus, slik Han har sagt til deg.

12 Må bare Herren gi deg klokskap og forstand, og gi deg råd om Israel, så du holder Herren din Guds lov.

13 Da skal du ha framgang, hvis du tar deg i vare så du gjør etter de lovene og de dommene som Herren befalte Moses for Israel. Vær ved godt mot og vær modig! Frykt ikke og bli ikke redd!

14 Sannelig, jeg har hatt mye strev med å samle hundre tusen talenter gull og en million talenter sølv til Herrens hus, og bronse og jern som er så mye at det ikke kan veies. Jeg har også gjort ferdig tømmer og stein, og du kan selv legge mer til alt dette.

15 Dessuten er det et stort antall arbeidere hos deg: tømmermenn og steinhoggere, og alle slags dyktige menn til all slags arbeid.

16 På sølv, gull, bronse og jern er det ingen ende. Stå da opp og begynn arbeidet, og Herren skal være med deg.

17 David befalte også alle lederne i Israel å hjelpe hans sønn Salomo, og han sa:

18 «Er ikke Herren deres Gud med dere? Har Han ikke gitt dere ro på alle kanter? For dem som bor i landet har Han overgitt i min hånd, og landet er blitt lydig for Herren og for Hans folk.

19 Overgi nå bare deres hjerte og deres sjel til å søke Herren deres Gud, slik at dere står opp og bygger Herren Guds helligdom og fører Herrens paktsark og Guds hellige redskaper inn i det huset som skal bygges for Herrens navn.»

Kapittel 23

1 Da David var blitt gammel og mett av dager, gjorde han sin sønn Salomo til konge over Israel.

2 Han samlet alle lederne i Israel, sammen med prestene og levittene.

3 Levittene ble telt opp fra de var tretti år og eldre. Tallet på menn, telt én for én, var trettiåtte tusen.

4 Av disse skulle tjuefire tusen ha tilsyn med arbeidet på Herrens hus. Seks tusen var embetsmenn og dommere,

5 fire tusen var portvakter, og fire tusen skulle prise Herren med instrumenter, «som jeg har lagd, til lovprisning».

6 David delte dem også inn i avdelinger ut fra Levis sønner: Gersjon, Kehat og Merari.

7 Av gersjonittene var det Ladan og Sjimi.

8 Ladans sønner var disse: Overhodet var Jehiel, så Setam og Joel, tre i alt.

9 Sjimis sønner var: Sjelomot, Hasiel og Haran, tre i alt. Disse var overhoder for fedrene som tilhørte Ladan.

10 Sjimis sønner var: Jahat, Sisa, Je’usj og Beria. Disse var de fire sønnene til Sjimi.

11 Jahat var overhodet og Sisa den andre. Men Je’usj og Beria hadde ikke mange sønner. Derfor ble de utpekt som ett farshus.

12 Kehats sønner var: Amram, Jishar, Hebron og Ussiel, fire i alt.

13 Amrams sønner var: Aron og Moses. Aron ble utvalgt for at han skulle hellige alt det som hørte til Det Aller Helligste, han og hans sønner til evig tid, så de skulle brenne røkelse for Herrens ansikt, tjene Ham og velsigne i Hans navn til evig tid.

14 Sønnene til Guds mann Moses ble regnet til Levis stamme.

15 Sønnene til Moses var Gersjom og Elieser.

16 Av Gersjoms sønner var Sjubael over-hodet.

17 Av Eliesers barn var Rehabja overhodet. Elieser hadde ingen andre sønner, men Rehabjas sønner var svært tallrike.

18 Av Jishars sønner var Sjelomit overhodet.

19 Av Hebrons sønner var Jeria overhodet, Amarja den andre, Jahasiel den tredje og Jekamam den fjerde.

20 Av Ussiels sønner var Mika overhodet og Jisjia den andre.

21 Meraris sønner var Makli og Musji. Maklis sønner var Elasar og Kisj.

22 Elasar døde og hadde ingen sønner, men bare døtre. Deres brødre, Kisjs sønner, tok dem til koner.

23 Musjis sønner var Makli, Eder og Jeremot, tre i alt.

24 Disse var Levis sønner ut fra deres fedres hus, overhodene for fedrene, slik de ble telt én for én ut fra tallet på alle navnene deres, de som arbeidet med tjenesten i Herrens hus, de som var tjue år og eldre.

25 For David sa: «Herren, Israels Gud har gitt sitt folk ro, og Han skal bo i Jerusalem til evig tid.»

26 Til levittene sa han: «De skal ikke lenger bære tabernaklet eller noe av alt det utstyret som hører til tjenesten i det.»

27 For etter Davids siste ord ble levittene telt opp fra de var tjue år og eldre.

28 Oppgaven deres var å gå Arons sønner til hånde under tjenesten i Herrens hus, i forgårdene og i kamrene, med renselsen av alle de hellige redskapene og arbeidet med tjenesten i Guds hus,

29 både med skuebrødene og det fine melet til grødeofferet, med de usyrede kakene og det som ble stekt i pannen, med alt det som blir blandet og med alle slags mål og størrelser.

30 Hver morgen skulle de stå og takke og prise Herren, og det samme skulle de gjøre om kvelden.

31 Hver gang det ble båret fram brennoffer til Herren på sabbatene og nymåne-dagene og på de fastsatte høytidene, etter tallet som var fastsatt i forordningene som gjaldt for dem – hele tiden for Herrens ansikt.

32 De skulle også ta vare på alt det som trengtes i Åpenbaringsteltet, det som trengtes i Det Hellige og det som deres brødre av Arons sønner trengte til tjenesten i Herrens hus.

Kapittel 24

1 Slik er Arons sønners avdelinger. Arons sønner var Nadab, Abihu, Elasar og Itamar.

2 Men Nadab og Abihu døde før sin far, og de hadde ingen sønner. Derfor var det bare Elasar og Itamar som gjorde tjeneste som prester.

3 Sammen med Sadok av Elasars sønner og Akimelek av Itamars sønner, delte David dem inn etter den ordningen som skulle gjelde for tjenesten deres.

4 Det ble funnet flere overhoder blant Elasars sønner enn blant Itamars sønner, og etter disse ble de inndelt. Blant Elasars sønner var det seksten overhoder for deres fedres hus, og blant Itamars sønner var det åtte overhoder for deres fedres hus.

5 Slik delte de dem inn ved loddkasting, den ene gruppen etter den andre, for det var tjenestemenn for helligdommen og Guds tjenestemenn både blant Elasars sønner og blant Itamars sønner.

6 Skriveren Sjemaja, Netanels sønn, en av levittene, skrev dem ned framfor kongen og framfor lederne, presten Sadok og Akimelek, Ebjatars sønn, og overhodene for dem som var fedrene blant prestene og levittene. Ett farshus ble tatt ut for Elasar, og ett for Itamar.

7 Det første loddet falt på Jojarib, det andre på Jedaja,

8 det tredje på Harim, det fjerde på Seorim,

9 det femte på Malkia, det sjette på Mija-- min,

10 det sjuende på Hakkos, det åttende på Abia,

11 det niende på Jesjua, det tiende på Sje-kanja,

12 det ellevte på Eljasjib, det tolvte på Jakim,

13 det trettende på Huppa, det fjortende på Jesjebab,

14 det femtende på Bilga, det sekstende på Immer,

15 det syttende på Hesir, det attende på Happisses,

16 det nittende på Petakja, det tjuende på Jeheskel,

17 det tjueførste på Jakin, det tjueandre på Gamul,

18 det tjuetredje på Delaja, det tjuefjerde på Ma’asja.

19 Dette var ordningen for tjenesten deres, når de skulle komme inn i Herrens hus etter de lovene de hadde fått ved sin far, Aron, slik Herren, Israels Gud hadde befalt ham.

20 De andre av Levis sønner var disse: Av Amrams sønner var det Sjubael, av Sjubaels sønner var det Jekdeja.

21 For Rehabja var overhodet blant Rehabjas sønner, Jisjia.

22 Til jisjirittene hørte Sjelomot. Av Sjelomots sønner var det Jahat.

23 Av Hebrons sønner var Jeria overhodet, Amarja den andre, Jahasiel den tredje og Jekamam den fjerde.

24 Av Ussiels sønner var det Mika. Av Mikas sønner var det Sjamir.

25 Mikas bror var Jisjia. Av Jisjias sønner var det Sakarja.

26 Meraris sønner var Makli og Musji, sønner av hans sønn Ja’asia.

27 Meraris sønner ved hans sønn Ja’asia var også Sjoham, Sakkur og Ibri.

28 Av Makli var det Elasar, som ikke hadde noen sønner.

29 Av Kisj var det Jerakme’el.

30 Dessuten var Musjis sønner Makli, Eder og Jerimot. Disse var levittenes sønner etter deres fedres hus.

31 På samme måten som deres brødre, Arons sønner, kastet også disse lodd framfor kong David og framfor Sadok, Akimelek og overhodene for fedrene blant prestene og levittene. Overhodene for fedrene gjorde som deres yngre brødre hadde gjort.

Kapittel 25

1 David og førerne for hæren skilte også ut til tjenesten noen av sønnene til Asaf, Heman og Jedutun. De var profetene som spilte på lyrer, harper og cymbler. Dette var listen av de dyktige mennene som utførte denne tjenesten for dem:

2 Av Asafs sønner var det Sakkur, Josef, Netanja og Asarela. Asafs sønner sto under ledelse av Asaf, som profeterte på oppdrag fra kongen.

3 Av Jedutun, Jedutuns sønner, var det Gedalja, Seri, Jesaja, Hasjabja og Mattitja, seks i tallet, under ledelse av deres far Jedutun, som profeterte og spilte på lyre for å love og prise Herren.

4 Av Heman, Hemans sønner var det Bukkia, Mattanja, Ussiel, Sjubael, Jerimot, Hananja, Hanani, Eliata, Giddalti, Romamti-Eser, Josjbekasja, Malloti, Hotir og Mahasiot.

5 Alle disse var sønner av Heman, som var kongens seer i Guds Ord, for å opphøye hornet, for Gud ga Heman fjorten sønner og tre døtre.

6 Alle disse sto under ledelse av deres far, så de skulle synge og spille i Herrens hus med cymbler, harper og lyrer, under tjenesten i Guds hus. Asaf, Jedutun og Heman sto rett under kongens ledelse.

7 Slik ble antallet på dem to hundre og åttiåtte. Det var sammen med deres brødre som hadde fått opplæring til å synge for Herren, alle som var blitt satt i stand til dette.

8 De kastet lodd om hvilke plikter de skulle ha, både den som var liten og den som var stor, både læreren og eleven.

9 Det første loddet for Asaf falt på Josef. Det andre på Gedalja, både han selv og hans brødre og sønner, tolv i alt.

10 Det tredje falt på Sakkur, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

11 Det fjerde falt på Jisri, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

12 Det femte falt på Netanja, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

13 Det sjette falt på Bukkia, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

14 Det sjuende falt på Jesarela, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

15 Det åttende falt på Jesaja, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

16 Det niende falt på Mattanja, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

17 Det tiende falt på Sjimi, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

18 Det ellevte falt på Asarel, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

19 Det tolvte falt på Hasjabja, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

20 Det trettende falt på Sjubael, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

21 Det fjortende falt på Mattitja, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

22 Det femtende falt på Jeremot, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

23 Det sekstende falt på Hananja, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

24 Det syttende falt på Josjbekasja, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

25 Det attende falt på Hanani, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

26 Det nittende falt på Malloti, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

27 Det tjuende falt på Eliata, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

28 Det tjueførste falt på Hotir, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

29 Det tjueandre falt på Giddalti, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

30 Det tjuetredje falt på Mahasiot, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

31 Det tjuefjerde falt på Romamti-Eser, hans sønner og hans brødre, tolv i alt.

Kapittel 26

1 Portvaktenes avdelinger var disse: Av korahittene var det Mesjelemja, Kores sønn, av Asafs sønner.

2 Mesjelemjas sønner var: Sakarja, den førstefødte, Jediael den andre, Sebadja den tredje, Jatniel den fjerde,

3 Elam den femte, Johanan den sjette og Eljoenai den sjuende.

4 Obed-Edoms sønner var Sjemaja, den førstefødte, Josabad den andre, Joak den tredje, Sakar den fjerde, Netanel den femte,

5 Ammiel den sjette, Jissakar den sjuende og Peulletai den åttende, for Gud hadde velsignet ham.

6 Også til hans sønn Sjemaja ble det født sønner som styrte sine fedres hus, fordi de var fremragende menn.

7 Sjemajas sønner var Otni, Refael, Obed og Elsabad. Deres brødre Elihu og Semakja var fremragende menn.

8 Alle disse var sønner av Obed-Edom, både de og deres sønner og deres brødre, fremragende menn som var dyktige til å arbeide, i alt sekstito som tilhørte Obed-Edom.

9 Mesjelemja hadde sønner og brødre, atten fremragende menn.

10 Også Hosa, av Meraris barn, hadde sønner: Sjimri var overhodet, for selv om han ikke var den førstefødte, gjorde hans far ham til overhode.

11 Hilkia var den andre, Tebalja den tredje og Sakarja den fjerde. Alle Hosas sønner og brødre var tretten i alt.

12 Disse portvaktavdelingene, over-hodene for mennene, hadde plikter ved tjenesten i Herrens hus, på samme måten som sine brødre.

13 De kastet lodd for hver enkelt port, både den minste og den største, ut fra sine fedres hus.

14 Loddet for Østporten falt på Sjelemja. Så kastet de lodd for hans sønn Sakarja, en klok rådgiver, og hans lodd falt på Nordporten.

15 På Obed-Edom falt Sørporten, og på hans sønner lagerhuset.

16 For Sjuppim og Hosa falt loddet på Vestporten med Sjalleketporten ved stigningen på hovedveien, vaktavdeling overfor vaktavdeling.

17 Mot øst var det seks levitter, mot nord fire hver dag, mot sør fire hver dag og for lagerhuset to og to.

18 Ved Parbar mot vest sto fire ved hovedveien, og to sto ved selve Parbar.

19 Dette var portvaktenes avdelinger blant Korahs sønner og blant Meraris sønner.

20 Blant levittene var Ahija satt over skattkamrene i Guds hus og over skattkamrene for alt det som var helliget.

21 Ladans sønner, etterkommerne av gersjonittene fra Ladan, overhoder for sine fedre som tilhørte gersjonitten Ladan, var Jehiel.

22 Jehiels sønner, Setam og hans bror Joel, var satt over skattkamrene i Herrens hus.

23 Av amramittene, jisharittene, hebronittene og ussielittene var det disse:

24 Sjubael, sønn av Gersjom, sønn av Moses, var oppsynsmann over skattkamrene.

25 Hans brødre ved Elieser var hans sønn Rehabja, hans sønn Jesaja, hans sønn Joram, hans sønn Sikri og hans sønn Sjelomot.

26 Denne Sjelomot og hans brødre var satt over alle skattkamrene til alt det som var helliget, det som kong David og over-hodene for fedrene, embetsmennene over tusen og hundre og embetsmennene over hæren hadde helliget.

27 Noe av byttet som var vunnet i strid, helliget de for å holde Herrens hus i stand.

28 Alt det seeren Samuel, og Saul, sønn av Kisj, Abner, Ners sønn, og Joab, Serujas sønn, hadde helliget, alt som var helliget, var underlagt Sjelomot og hans brødres ledelse.

29 Av jisharittene var det Kenanja og hans sønner som utførte de alminnelige pliktene som tjenestemenn og dommere over Israel.

30 Av hebronittene hadde Hasjabja og hans brødre, ett tusen sju hundre fremragende menn, tilsyn med Israel på vestsiden av Jordan, i alt som gjaldt Herrens gjerning og tjenesten for kongen.

31 Blant hebronittene var Jeria overhodet for hebronittene etter hans fedres slektstavle. I det førtiende regjeringsåret til David ble de oppsøkt, og det ble funnet mektige krigere ved Jaser i Gilead.

32 Hans brødre var to tusen sju hundre mektige menn, overhoder for sine fedre, slike som kong David satte til tjeneste-menn over rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme, i enhver Guds sak og i enhver kongesak.

Kapittel 27

1 Israels barn, etter tallet på dem, overhodene for fedrene, embetsmennene for tusen og hundre og deres tilsynsmenn tjente kongen på alle vis i hæravdelingene. Disse avdelingene kom inn og dro ut måned etter måned i alle årets måneder, og hver avdeling besto av tjuefire tusen.

2 Jasjobam, Sabdiels sønn, sto over den første avdelingen som kom inn for den første måneden, og i avdelingen hans var det tjuefire tusen.

3 Han var av Peres’ barn og overhodet for alle førerne for hæren som kom inn for den første måneden.

4 Dodai, en akoakitt, sto over avdelingen som kom inn for den andre måneden, og i hans avdeling var også fyrsten Miklot. I avdelingen hans var det tjuefire tusen.

5 Den tredje føreren for hæren som kom inn for den tredje måneden, var Benaja, som var presten Jojadas sønn og som var overhode. I avdelingen hans var det tjuefire tusen.

6 Dette var den Benaja som var så mektig blant de tretti, og som sto over de tretti. I avdelingen hans var hans sønn Ammisabad.

7 Den fjerde føreren, som kom inn for den fjerde måneden, var Asael, Joabs bror, og hans sønn Sebadja fulgte etter ham. I avdelingen hans var det tjuefire tusen.

8 Den femte føreren, som kom inn for den femte måneden, var serahitten Sjamhut. I avdelingen hans var det tjuefire tusen.

9 Den sjette føreren, som kom inn for den sjette måneden, var Ira, sønn av tekoatitten Ikkesj. I avdelingen hans var det tjuefire tusen.

10 Den sjuende føreren, som kom inn for den sjuende måneden, var pelonitten Heles, av Efraims barn. I avdelingen hans var det tjuefire tusen.

11 Den åttende føreren, som kom inn for den åttende måneden, var husjatitten Sibbekai, av serahittene. I avdelingen hans var det tjuefire tusen.

12 Den niende føreren, som kom inn for den niende måneden, var anatotitten Abieser, av benjaminittene. I avdelingen hans var det tjuefire tusen.

13 Den tiende føreren, som kom inn for den tiende måneden, var netofatitten Mahrai, av serahittene. I avdelingen hans var det tjuefire tusen.

14 Den ellevte føreren, som kom inn for den ellevte måneden, var piratonitten Benaja, av Efraims barn. I avdelingen hans var det tjuefire tusen.

15 Den tolvte føreren, som kom inn for den tolvte måneden, var netofatitten Heldai, av Otniel. I avdelingen hans var det tjuefire tusen.

16 De som sto over Israels stammer, var disse: Fyrsten over rubenittene var Elieser, Sikris sønn, over simeonittene: Sjefatja, Ma’akas sønn,

17 over levittene: Hasjabja, Kemuels sønn, over aronittene: Sadok,

18 over Juda: Elihu, en av Davids brødre, over Jissakar: Omri, Mikaels sønn,

19 over Sebulon: Jisjmaja, Obadjas sønn, over Naftali: Jerimot, Asriels sønn,

20 over Efraims barn: Hosea, Asasjas sønn, over halvparten av Manasses stamme: Joel, Pedajas sønn,

21 over halvparten av Manasses stamme i Gilead: Jiddo, Sakarjas sønn, over Benjamin: Ja’asiel, Abners sønn,

22 over Dan: Asarel, Jerohams sønn. Disse var høvdingene for Israels stammer.

23 Men David telte ikke opp dem som var tjue år og yngre, for Herren hadde sagt at Han ville gjøre Israel så tallrikt som stjernene på himmelen.

24 Joab, Serujas sønn, satte i gang en folketelling, men han avsluttet den ikke, for vreden kom over Israel på grunn av dette. Antallet ble heller ikke skrevet ned i kong Davids krøniker.

25 Asmavet, Adiels sønn, var satt over skattkammeret til kongen. Jonatan, Ussias sønn, var satt over lagerhusene ute på marken, i byene, i landsbyene og i festningene.

26 Esri, Kelubs sønn, var satt over dem som utførte arbeidet på marken og dyrket jorden.

27 Ramatitten Sjimi var satt over vingårdene, og sjefamitten Sabdi var satt over grøden fra vingårdene som skulle gå til forsyningen av vin.

28 Gederitten Ba’al-Hanan var satt over oliventrærne og morbærtrærne som var i lavlandet, og Joasj var satt over forsyningen av olje.

29 Saronitten Sjitrai var satt over storfeet som beitet i Saron, og Sjafat, Adlais sønn, var satt over storfeet som beitet i dalene.

30 Ismaelitten Obil var satt over kamelene, og meronotitten Jekdeja var satt over eslene.

31 Hagritten Jasis var satt over småfeet. Alle disse var tjenestemenn som var satt over kong Davids eiendommer.

32 Også Jonatan, Davids onkel, var rådgiver, en klok mann, og han var også skriftlærd. Jehiel, Hakmons sønn, var hos kongens sønner.

33 Akitofel var kongens rådgiver, og arakitten Husjai var kongens følgesvenn.

34 Etter Akitofel fulgte Jojada, Benajas sønn, så fulgte Ebjatar. Hærføreren for kongens hær var Joab.

Kapittel 28

1 David kalte sammen alle Israels ledere i Jerusalem: Det var høvdingene for stammene og embetsmennene for de avdelingene som tjente kongen, embetsmennene over tusen og embetsmennene over hundre, og forvalterne over alt det av verdi og all den eiendomme-n som tilhørte kongen og hans sønner. Sammen med dem var tjenestemennene, de mektige mennene og de mektige krigerne.

2 Så reiste kong David seg på beina, og sa: «Hør på meg, mine brødre og mitt folk! Jeg fikk lagt på mitt hjerte å bygge et hus til hvilested for Herrens paktsark og til fotskammel for vår Gud, og jeg hadde gjort forberedelser til å bygge det.

3 Men Gud sa til meg: «Du skal ikke bygge et hus for Mitt navn, for du har vært en stridsmann og har utøst blod.»

4 Men av hele min fars hus har Herren Israels Gud utvalgt meg til å være konge over Israel for evig tid, for Han utvalgte Juda til å være fyrste. Fra Judas hus, min fars hus, og blant min fars sønner hadde Han velbehag i meg og gjorde meg til konge over hele Israel.

5 Blant alle mine sønner – for Herren har gitt meg mange sønner – har Han valgt min sønn Salomo til å sitte på tronen for Herrens kongedømme over Israel.

6 Han sa til meg: «Det er din sønn Salomo som skal bygge Mitt hus og Mine forgårder. For Jeg har utvalgt ham til å være Min sønn, og Jeg skal være hans Far.

7 Jeg skal grunnfeste hans kongedømme til evig tid, dersom han vil legge all kraft i å følge Mine bud og Mine dommer, slik det er til denne dag.»

8 Og nå, for øynene på hele Israel, Herrens forsamling, og for vår Guds ører, dere skal holde nøye og granske alle budene fra Herren deres Gud, så dere kan innta dette gode landet og overgi det som arv til deres barn etter dere til evig tid!

9 Og du, min sønn Salomo, skal lære å kjenne din fars Gud og tjene Ham med et helt hjerte og med en villig sjel. For Herren gransker alle hjerter og forstår enhver lyst som rører seg i tankene. Hvis du søker Ham, skal Han la seg finne av deg. Men hvis du forlater Ham, skal Han forkaste deg til evig tid.

10 Bare se nå, for Herren har utvalgt deg til å bygge et hus til helligdommen. Vær bare sterk og gjør det!»

11 Så ga David sin sønn Salomo tegningene til forhallen, de husene som skulle være der, de skattkamrene som hørte til, de øvre kamrene som hørte til, de indre kamrene og huset til nådestolen,

12 og tegningene til alt som sto for ham ved Ånden, av forgårdene til Herrens hus, av alle kamrene helt rundt, av skattkamrene i Guds hus og av skattkamrene for de hellige tingene.

13 Videre ga han ham planene for prestenes og levittenes avdelinger, for alt det arbeidet som hørte til tjenesten i Herrens hus, og for alle redskapene til tjenesten i Herrens hus,

14 alt det som skulle være av gull, og vekten av det, for alle redskapene som skulle brukes for hver tjeneste, og alle redskapene som skulle være av sølv, etter vekt, for alle redskapene som skulle brukes for hver tjeneste.

15 Han oppga vekten på lysestakene av gull, og lampene av gull som hørte til, etter vekten på hver av lysestakene og lampene som hørte til. Så var det vekten på lysestakene av sølv, både på lysestaken og lampene som hørte til, alt etter hvordan hver enkelt lysestake skulle brukes.

16 Ut fra vekten oppga han også gullet til bordene for skuebrødene, for hvert bord, og på sølvet til bordene av sølv,

17 og det rene gullet til gaflene, skålene og muggene av rent gull, og gullskålene. Han oppga gullet til hver skål ut fra vekten. Til sølvskålene oppga han sølv til hver skål ut fra vekten.

18 Han oppga også det rensede gullet for røkelsesalteret ut fra vekten, og for byggingen av vognen, det vil si gullkjerubene som brer vingene sine ut og skygger over Herrens paktsark:

19 «Alt dette ble skrevet ned av Herrens hånd, så Han kunne la meg forstå alt arbeidet ut fra disse tegningene.»

20 David sa til sin sønn Salomo: «Vær sterk og ved godt mot, og gjør arbeidet! Frykt ikke og bli ikke forferdet, for Herren Gud, min Gud, skal være med deg. Han skal ikke forlate deg og ikke slippe deg, før du har fullført hele arbeidet for tjenesten i Herrens hus.

21 Her er avdelingene av prester og levitter for hele tjenesten i Guds hus. For hver håndverksgjerning og for enhver tjeneste skal det også være en villig håndverker. Også høvdingene og hele folket skal tjene etter dine ord.»

Kapittel 29

1 Deretter sa kong David til hele forsamlingen: «Min sønn Salomo, den ene som Gud har utvalgt, er ung og uerfaren. Arbeidet er stort, for templet er ikke for mennesker, men for Herren Gud.

2 For Guds hus har jeg nå gjort forberedelser av all min kraft: Gull for alt det som skal lages av gull, sølv for alt av sølv, bronse for alt av bronse, jern for alt av jern, tre for alt av tre, dessuten onykssteiner, steiner til innfatning, skinnende steiner i forskjellige farger, alle slags kostbare steiner og marmorheller i store mengder.

3 Fordi jeg har gitt min kjærlighet til min Guds hus, vil jeg også gi til min Guds hus av min egen skatt av sølv og gull, langt ut over alt det jeg har forberedt for det hellige huset:

4 Tre tusen talenter gull, av gullet fra Ofir, og sju tusen talenter renset sølv til å kle veggene i husene med.

5 Videre er det gull til alle de tingene som skal være av gull og sølv, og til alt slags arbeid som skal gjøres av håndverkerne. Hvem er da på denne dag villig til å bli innviet til Herren?»

6 Fyrstene for fedrenes hus, fyrstene for Israels stammer, embetsmennene for tusen og for hundre, ofret da villig sammen med tjenestemennene for kongens arbeid:

7 Til arbeidet på Guds hus ga de fem tusen talenter og ti tusen dareiker gull, ti tusen talenter sølv, atten tusen talenter bronse og hundre tusen talenter jern.

8 Den som hadde kostbare steiner, ga dem til skattkammeret i Herrens hus, ved gersjonitten Jehiel.

9 Da gledet folket seg, for de hadde ofret villig. For med et helt hjerte hadde de villig gitt gaver til Herren. Kong David gledet seg stort.

10 David lovet Herren foran hele forsamlingen, og David sa: «Lovet er Du, Herre, Israels Gud, vår Far, i all evighet.

11 Deg, Herre, tilhører storheten, makten og æren, herligheten og majesteten. For alt som er i himmelen og på jorden, er Ditt. Ditt er riket, Herre, og Du har opphøyd Deg selv over alt, for at Du skal være Hodet.

12 Både rikdom og ære kommer fra Ditt ansikt, og Du råder over alle. I Din hånd er kraft og makt. Det ligger i Din hånd å gjøre stor og gi styrke til alle.

13 Derfor, vår Gud, priser vi Deg nå og lover Ditt herlige navn.

14 For hvem er vel jeg, og hvem er mitt folk, at vi skulle være i stand til å ofre så villig som dette? Men alle ting kommer fra Deg, og ut av Din egen hånd har vi gitt til Deg.

15 For vi er fremmede for Ditt ansikt og pilegrimer, slik våre fedre også var. Våre dager på jorden er som en skygge, og det finnes intet håp.

16 Herre vår Gud, hele denne store mengden som vi har gjort ferdig for å bygge Deg et hus for Ditt hellige navn, alt dette kommer fra Din egen hånd, og alt sammen hører Deg til.

17 Jeg vet også, min Gud, at Du prøver hjertet, og Du har velbehag i oppriktighet. Jeg, ja, jeg har med oppriktig hjerte frivillig ofret alt dette. Og nå har jeg med glede sett Ditt folk som er til stede, ofre frivillig til Deg.

18 Herre, Du Abrahams, Isaks og Israels Gud, våre fedres Gud, bevar denne viljen i tankene til Ditt folks hjerte for evig, og la deres hjerte være rettet mot Deg!

19 Gi min sønn Salomo et helt hjerte, så han holder Dine bud og Dine vitnesbyrd og Dine lover, så han gjør alt dette, og bygger det templet som jeg har forberedt.»

20 Så sa David til hele forsamlingen: «Lov nå Herren deres Gud!» Så lovet hele forsamlingen Herren, deres fedres Gud, og de bøyde seg og kastet seg til jorden for Herren og for kongen.

21 De ofret slaktoffer til Herren, og de ofret brennoffer til Herren dagen etter: tusen okser, tusen værer, tusen lam, sammen med de drikkofrene som hørte til og offer i stor mengde for hele Israel.

22 Så åt og drakk de på denne dagen slakt-offer for Herrens ansikt med stor glede. Og de gjorde Salomo, sønn av David, til konge for andre gang, og de salvet ham for Herren til fyrste, og Sadok til å være prest.

23 Så satte Salomo seg på Herrens trone, som konge i stedet for sin far David, og han hadde framgang. Hele Israel var lydig mot ham.

24 Alle høvdingene og de mektige mennene, og alle kong Davids sønner, ga deres støtte til å hylle kong Salomo.

25 Så opphøyet Herren kong Salomo høyt opp for øynene på hele Israel. Han ga ham en slik kongelig verdighet som ikke hadde vært sett hos noen annen konge i Israel før ham.

26 David, Isais sønn, hadde vært konge over hele Israel.

27 Alle de dagene han hadde vært konge over Israel, ble til sammen førti år. I sju år var han konge i Hebron, og i trettitre år var han konge i Jerusalem.

28 Så døde han i god og høy alder, mett av dager og av rikdom og ære. Hans sønn Salomo ble konge i hans sted.

29 Kong Davids gjerninger, fra først til sist, sannelig, de er skrevet ned i boken til seeren Samuel, i boken til profeten Natan og i boken til seeren Gad.

30 Der er det fortalt om hele hans regjeringstid og hans makt og om de begivenhetene som hendte ham, Israel og kongerikene i alle land.