Bibelen Guds Ord

Esra

Kapittel 1

1 I det første året til perserkongen Kyros vakte Herren perserkongen Kyros’ ånd, for at Herrens Ord ved Jeremias munn skulle gå i oppfyllelse. Derfor sendte han ut en kunngjøring over hele riket sitt, og han skrev den også ned og sa:

2 Så sier Kyros, Persias konge: «Herren, Himmelens Gud har gitt meg alle jordens kongeriker. Han har befalt meg å bygge et hus for Ham i Jerusalem, i Juda.

3 Hvem blant dere hører med i hele Hans folk? Må Herren hans Gud være med ham, og la ham dra opp til Jerusalem i Juda, og bygge Herren Israels Guds hus. Han er Gud, Han som er i Jerusalem.

4 Hver den som er igjen på noen av bostedene, hvor han enn bor: La mennene på stedet utstyre ham med sølv og gull, med gods og buskap, i tillegg til frivillige offergaver til Guds hus i Jerusalem.

5 Overhodene for fedrene i Juda og Benjamin, og prestene og levittene, sammen med hver den som var vakt av Gud i sin ånd, gjorde seg klare til å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.»

6 Alle som bodde rundt dem, skaffet dem gjenstander av sølv og gull, med gods og buskap og kostbare ting i tillegg til alt som ble ofret.

7 Kong Kyros hentet også ut gjenstandene som hørte til Herrens hus, dem Nebukadnesar hadde tatt bort fra Jerusalem og satt i huset til gudene sine.

8 Kyros, Persias konge, lot Mitradat føre dem ut, han som var skattmester. Han telte dem opp og ga dem til Sjesbassar, fyrsten i Juda.

9 Dette er tallet på dem: tretti gullfat, ett tusen sølvfat, tjueni kniver,

10 tretti gullkar, fire hundre og ti sølvkar av et lignende slag og ett tusen andre gjenstander.

11 Til sammen var det fem tusen fire hundre gjenstander av gull og sølv. Alt dette tok Sjesbassar med seg da de bortførte dro opp fra Babylon til Jerusalem.

Kapittel 2

1 Dette er folket fra landet, som kom opp fra fangenskapet, de som var blitt bortført. Det var disse Nebukadnesar, Babylons konge, hadde bortført til Babylon, og som nå vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.

2 De som kom sammen med Serubabel, var Josva, Nehemja, Seraja, Re’elaja, Mordekai, Bilsjan, Mispar, Bigvai, Rehum og Ba’ana. Dette var tallet på de mennene som tilhørte Israels folk:

3 Folket til Parosj var to tusen ett hundre og syttito.

4 Folket til Sjefatja var tre hundre og syttito.

5 Folket til Arak var sju hundre og sytti-fem.

6 Folket til Pakat-Moab, av folket til Josva og Joab, var to tusen åtte hundre og tolv.

7 Folket til Elam var ett tusen to hundre og femtifire.

8 Folket til Sattu var ni hundre og førtifem.

9 Folket til Sakkai var sju hundre og seksti.

10 Folket til Bani var seks hundre og førtito.

11 Folket til Bebai var seks hundre og tjuetre.

12 Folket til Asgad var ett tusen to hundre og tjueto.

13 Folket til Adonikam var seks hundre og sekstiseks.

14 Folket til Bigvai var to tusen og femtiseks.

15 Folket til Adin var fire hundre og femtifire.

16 Folket til Ater av Hiskia var nittiåtte.

17 Folket til Besai var tre hundre og tjuetre.

18 Folket til Jora var ett hundre og tolv.

19 Folket til Hasjum var to hundre og tjuetre.

20 Folket til Gibbar var nittifem.

21 Folket fra Betlehem var ett hundre og tjuetre.

22 Mennene fra Netofa var femtiseks.

23 Mennene fra Anatot var ett hundre og tjueåtte.

24 Folket fra Asmavet var førtito.

25 Folket fra Kirjat Arim, Kefira og Beerot var sju hundre og førtitre.

26 Folket fra Rama og Geba var seks hundre og tjueen.

27 Mennene fra Mikmas var ett hundre og tjueto.

28 Mennene fra Betel og Ai var to hundre og tjuetre.

29 Folket fra Nebo var femtito.

30 Folket fra Magbisj var ett hundre og femtiseks.

31 Folket fra det andre Elam var ett tusen to hundre og femtifire.

32 Folket fra Harim var tre hundre og tjue.

33 Folket fra Lod, Hadid og Ono var sju hundre og tjuefem.

34 Folket fra Jeriko var tre hundre og førtifem.

35 Folket fra Sena’a var tre tusen seks hundre og tretti.

36 Prestene var disse: Jedajas sønner, av Josvas hus, var ni hundre og syttitre.

37 Immers sønner var ett tusen og femtito.

38 Pasjkurs sønner var ett tusen to hundre og førtisju.

39 Harims sønner var ett tusen og sytten.

40 Levittene var disse: Josvas og Kadmiels sønner, av Hodavjas sønner, var syttifire.

41 Sangerne var disse: Asafs sønner var hundre og tjueåtte.

42 Portvaktenes sønner var Sjallums sønner, Aters sønner, Talmons sønner, Akkubs sønner, Hatitas sønner og Sjobais sønner, ett hundre og trettini i alt.

43 Tempeltjenerne var Sikas sønner, Hasufas sønner, Tabbaots sønner,

44 Keros’ sønner, Siahas sønner, Padons sønner,

45 Lebanas sønner, Hagabas sønner, Akkubs sønner,

46 Hagabs sønner, Sjalmais sønner, Hanans sønner,

47 Giddels sønner, Gahars sønner, Reajas sønner,

48 Resins sønner, Nekodas sønner, Gassams sønner,

49 Ussas sønner, Paseaks sønner, Besais sønner,

50 Asnas sønner, Me’unims sønner, Nefisims sønner,

51 Bakbuks sønner, Hakufas sønner, Harhurs sønner,

52 Basluts sønner, Mekidas sønner, Harsjas sønner,

53 Barkos’ sønner, Siseras sønner, Tamaks sønner,

54 Nesiaks sønner og Hatifas sønner.

55 Sønnene til Salomos tjenere var Sotais sønner, Hassoferets sønner, Perudas sønner,

56 Ja’alas sønner, Darkons sønner, Giddels sønner,

57 Sjefatjas sønner, Hattils sønner, Pokerets sønner fra Sebajim og Amis sønner.

58 Alle tempeltjenerne og barna av Salomos tjenere var tre hundre og nittito.

59 Dette var de som kom opp fra Tel-Melak, Tel-Harsja, Kerub, Addan og Immer. Men de kunne ikke gjøre rede for deres fars hus eller deres slekt, om de var av Israel.

60 Det var Delajas sønner, Tobias sønner og Nekodas sønner, som var seks hundre og femtito.

61 Av prestenes sønner var det: Hobajas sønner, Hakkos’ sønner og Barsillais sønner, han som hadde fått en kone blant døtrene til gileaditten Barsillai og ble oppkalt med deres navn.

62 Disse prøvde å bli tatt med på listen over dem som ble telt opp ut fra slekts-tavlene, men de ble ikke funnet der. Derfor ble de utestengt fra preste-dømmet som urene.

63 Stattholderen sa til dem at de ikke skulle ete av det høyhellige før en prest sto fram med urim og tummim.

64 Hele forsamlingen var i alt førtito tusen tre hundre og seksti,

65 foruten deres tjenere og tjenestekvinner. De var sju tusen tre hundre og trettisju. De hadde også med to hundre sangere og sangerinner.

66 Hestene deres talte sju hundre og trettiseks, muldyrene deres talte to hundre og førtifem,

67 kamelene deres talte fire hundre og trettifem, og eslene deres talte seks tusen sju hundre og tjue.

68 Da noen av overhodene for fedrene kom til Herrens hus i Jerusalem, ofret de frivillig til Guds hus, for å gjenreise det på sitt eget sted.

69 Etter evne ga de sekstien tusen gulldrakmer, fem tusen sølvminer og hundre prestedrakter til forrådet for arbeidet.

70 Både prestene og levittene, noen av folket, sangerne, portvaktene og tempel-tjenerne bosatte seg i byene sine, og hele Israel ble boende i byene sine.

Kapittel 3

1 Da den sjuende måneden var kommet og Israels barn bodde i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.

2 Josva, Josadaks sønn, og hans brødre prestene, Serubabel, Sjealtiels sønn, og hans brødre sto opp og bygde Israels Guds alter for å ofre brennoffer på det, slik det er skrevet i loven til Moses.

3 De bygde opp alteret på de soklene som hørte til, for det lå frykt over dem på grunn av folkene i de landområdene. De ofret brennoffer på det for Herren, både morgen- og kvelds-brennoffer etter det antallet som var foreskrevet for hver dag.

4 De holdt også Løvhyttefesten, slik det er skrevet, og de bar daglig fram brennoffer.

5 Deretter bar de fram det vedvarende brennofferet, og ofrene som hørte til nymånedagene og alle de fastlagte Herrens høytider, som var helliget. Også de som ofret et frivillig offer til Herren, bar fram ofrene sine.

6 Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å bære fram brennoffer til Herren, før Herrens tempel ennå var grunnlagt.

7 De ga også penger til murerne og tømmermennene, og mat, drikke og olje til folket fra Sidon og Tyrus, for at de skulle komme med sedertre sjøveien fra Libanon til Jaffa, etter at de hadde fått tillatelse fra Kyros, Persias konge.

8 I den andre måneden av det andre året etter at de var kommet til Guds hus i Jerusalem, begynte de på arbeidet. Det var Serubabel, Sjealtiels sønn, Josva, Josadaks sønn, og de andre av deres brødre prestene og levittene, og alle de som var kommet fra fangenskapet til Jerusalem. De utpekte levittene fra tjue år og eldre til å ha oppsyn med arbeidet på Herrens hus.

9 Josva med sine sønner og brødre, Kadmiel med sine sønner og Judas sønner sto så fram alle som én, for å ha tilsyn med dem som arbeidet på Guds hus. Det gjorde også Henadads sønner med sine sønner og sine brødre, levittene.

10 Da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, sto prestene i sin skrud med trompeter, og levittene, Asafs sønner, med cymbler for å love Herren etter det som var overgitt ved David, Israels konge.

11 De sang og lovet og priste Herren: «For Han er god, for Hans miskunnhet mot Israel varer til evig tid.» Så satte hele folket i et høyt rop mens de lovet Herren, fordi grunnvollen ble lagt til Herrens hus.

12 Men mange av prestene og levittene og overhodene for fedrene, de eldre som hadde sett det første huset, gråt med høy røst da grunnvollen til dette huset ble lagt mens de så på. Men mange ropte høyt av glede,

13 så folket ikke kunne skjelne lyden av gledesropet fra lyden av folkets gråt. For folket jublet med høye rop, og lyden kunne høres på lang avstand.

Kapittel 4

1 Da Judas og Benjamins fiender hørte at sønnene til de bortførte bygde Herren Israels Guds tempel,

2 kom de til Serubabel og overhodene for fedrene, og sa til dem: «La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud, slik dere gjør. Vi har ofret til Ham siden Asarhaddons dager, Assyrias konge, han som førte oss hit.»

3 Men Serubabel og Josva og de andre overhodene for fedrene i Israel svarte dem: «Dere kan ikke gjøre noe sammen med oss for å bygge vår Guds hus. Men bare vi skal bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, Persias konge, har befalt oss.»

4 Da prøvde folket i landet å ta motet fra Judas folk, og de skremte dem bort fra byggingen.

5 De leide rådgivere mot dem for at de skulle gjøre det umulig for dem å fullføre målsetningen så lenge Kyros, Persias konge, levde, og helt til Dareios overtok regjeringsmakten som Persias konge.

6 I Ahasverus’ regjeringstid, i begynnelsen av tiden han var konge, skrev de en anklage mot dem som bodde i Juda og Jerusalem.

7 Også i Artaxerxes’ dager skrev Bisjlam, Mitredat, Tabe’el og de andre av hans brødre til Artaxerxes, Persias konge. Brevet var skrevet med arameisk skrift og oversatt til arameisk.

8 Rehum, øverstkommanderende, og skriveren Sjimsjai skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes på denne måten:

9 Fra Rehum, øverstkommanderende, statsskriveren Sjimsjai og de andre av deres embetsbrødre, de fra dommerne, utsendingene, tarpelittene, folk fra Persia, Uruk, Babylon og Susan, dehavittene, elamittene,

10 de andre folkene som den store og navngjetne Osnappar tok til fange og lot få bosette seg i Samarias byer og i de andre områdene bortenfor Elven, og så videre.

11 Dette er en avskrift av det brevet de sendte ham: Til kong Artaxerxes fra dine tjenere, mennene som er bortenfor Elven.

12 La det med dette være kjent for kongen at de jødene som kom opp fra deg, er kommet hit til oss, til Jerusalem, og de bygger opp igjen den opprørske og onde byen. De gjør ferdig murene som hører til, og setter grunnvollene i stand.

13 La det være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene blir fullført, kommer de ikke til å betale skatt, avgift eller toll, og kongenes skatter vil minke.

14 Da vi mottar støtte fra slottet, sømmet det seg ikke for oss å bare se på at kongen blir vanæret. Derfor har vi sendt beskjed og latt kongen få vite det,

15 for at det kan gjøres undersøkelser i boken med beretningene om dine fedre. I boken med beretningene vil du oppdage og få vite at denne byen er en opprørsk by, skadelig for både konger og provinser, og at de har egget til opprør midt i denne byen i tidligere dager. Dette var også grunnen til at byen ble ødelagt.

16 Vi opplyser nå kongen om at hvis denne byen blir gjenoppbyggd og de murene blir full-ført, vil følgen bli at du ikke lenger kom-mer til å ha noe område bortenfor Elven.

17 Kongen sendte et svar: Til Rehum, øverstkommanderende, til statsskriveren Sjimsjai, til de andre av deres embetsbrødre som bor i Samaria, og til de andre som er igjen bortenfor Elven: Fred! Og videre:

18 Det brevet dere sendte til oss, ble nøyaktig opplest for meg.

19 Jeg ga befaling om at det skulle gjøres en undersøkelse. Det ble funnet at denne byen i tidligere dager gjorde motstand mot konger, og at det har funnet sted opprør og opptøyer i den.

20 Mektige konger har også hatt herredømme over Jerusalem, konger som regjerte over hele området bortenfor Elven. Til dem ble det betalt skatt, avgifter og toll.

21 Utsted nå en forordning om å få stanset disse mennene, så denne byen ikke blir bygd opp igjen før det kommer en forordning fra meg.

22 Se nøye til at dere ikke unnlater å gjøre dette! Hvorfor skulle skaden bli større og svekke kongene?

23 Da avskriften av brevet fra kong Artaxerxes ble opplest for Rehum og statsskriveren Sjimsjai og deres embetsbrødre, skyndte de seg å dra opp til Jerusalem mot jødene, og med våpenmakt tvang de dem til å stanse arbeidet.

24 Slik stanset arbeidet på Guds hus i Jerusalem, og det ble ikke påbegynt igjen før i det andre regjeringsåret til Dareios, Persias konge.

Kapittel 5

1 Profeten Haggai og profeten Sakarja, Iddos sønn, profeterte for jødene som var i Juda og Jerusalem i Israels Guds navn, som hersket over dem.

2 Serubabel, Sjealtiels sønn, og Josva, Josadaks sønn, sto fram og begynte å byg-ge opp Guds hus i Jerusalem. Guds pro-fe-ter var med dem og hjalp dem.

3 Tattenai, stattholderen for området bortenfor Elven, og Sjetar-Bosnai og deres embetsbrødre kom til dem på den tiden og talte slik til dem: «Hvem har utstedt noen forordning om at dere skal bygge dette huset og fullføre dette byggverket?»

4 Da oppga vi for dem navnene på de mennene som oppførte dette byggverket.

5 Men deres Guds øye var over jødenes eldste, så de ikke kunne få stanset dem før det kunne sendes en melding til Dareios. Så ble et skriftlig svar sendt tilbake om denne saken.

6 Dette er en avskrift av det brevet Tattenai, stattholderen i området bortenfor Elven, og Sjetar-Bosnai og hans embetsbrødre, utsendingene som var i området bortenfor Elven, sendte til Dareios, kongen:

7 De sendte et brev til ham, hvor det var skrevet slik: Til Dareios, kongen: All fred!

8 La det være kjent for kongen at vi dro inn i landområdet Juda, til den store Guds hus, det som nå blir bygd opp med tunge steiner, og hvor det blir lagt bjelker i murene. Dette arbeidet pågår med flid og har framgang.

9 Så spurte vi de eldste og talte slik til dem: «Hvem har utstedt noen forordning om at dere skal bygge opp dette huset og fullføre dette byggverket?»

10 Vi spurte dem også om deres navn, så vi kunne la deg få vite det og skrive ned navnene på de mennene som er overhodene deres.

11 Slik ga de oss svar og sa: «Vi er tjenere for Himmelens og jordens Gud, og vi bygger opp igjen det huset som ble bygd for mange år siden, det som en stor konge i Israel bygde og fullførte.

12 Men fordi våre fedre egget Himmelens Gud til vrede, overga Han dem i Nebukadnesars hånd, Babylons konge, kaldeeren, han som rev ned dette huset og førte folket bort til Babylon.

13 Men i det første regjeringsåret til Kyros, Babylons konge, utstedte kong Kyros en forordning om å bygge opp igjen dette Guds hus.

14 Også de gjenstandene av gull og sølv som tilhørte Guds hus, og som Nebukadnesar hadde tatt bort fra templet i Jerusalem, og ført til templet i Babylon, dem tok kong Kyros ut igjen fra templet i Babylon, og de ble gitt til en som het Sjesbassar, som han hadde gjort til stattholder.

15 Han sa til ham: «Ta disse gjenstandene! Dra av sted, og før dem tilbake til templet i Jerusalem, og la Guds hus bli bygd opp igjen på sitt opprinnelige sted.»

16 Da kom den samme Sjesbassar og la grunnvollene til Guds hus i Jerusalem. Fra den tiden og helt til nå har det vært under bygging, og det er ennå ikke ferdig.

17 Hvis kongen synes godt om det, så la det bli gjort en undersøkelse i kongens skattkammer, som er der i Babylon, og finn ut om det er slik at kong Kyros utstedte en forordning om å bygge opp igjen dette Guds hus i Jerusalem, og la kongen sende oss bud om sin vilje i denne saken.»

Kapittel 6

1 Da utstedte kong Dareios en forordning, og det ble satt i gang leting i bøkenes hus, der skattene i Babylon ble oppbevart.

2 I Ahmeta, i slottet i provinsen Media, ble det funnet en skriftrull, og i den var det skrevet følgende til påminnelse:

3 I det første regjeringsåret til kong Kyros utstedte kong Kyros en forordning om Guds hus i Jerusalem: «La huset bli bygd opp igjen, på det stedet hvor de skal bære fram offer. La grunnvollen til det bli lagt på ny. Det skal være seksti alen høyt, og seksti alen bredt,

4 med tre rader av tunge steiner og en rad med nytt tømmer. Utgiftene skal betales av kongens hus.

5 La også gjenstandene av gull og sølv til Guds hus, som Nebukadnesar førte bort fra templet i Jerusalem og førte til Babylon, bli satt i stand og gitt tilbake til templet i Jerusalem, hver gjenstand til sitt sted. Sett dem i Guds hus!»

6 Derfor, Tattenai, du som er stattholder for området på den andre siden av Elven, og du Sjetar-Bosnai, og deres embets-brødre utsendingene som er bortenfor Elven, hold dere langt borte derfra!

7 La arbeidet på dette Guds hus holde fram i fred! La stattholderen for jødene og jødenes eldste bygge dette Guds hus på sitt sted!

8 Videre utsteder jeg en forordning om hva dere skal gjøre for disse jødenes eldste, for byggingen av dette Guds hus: La utgiftene betales på kongens bekostning fra skattene som er pålagt området borten-for Elven. Dette må straks bli gitt til disse mennene, så de ikke blir hindret.

9 Uansett hva de trenger, unge okser, værer og lam til brennoffer for Himmelens Gud, hvete, salt, vin og olje, alt skal uten opphold bli gitt dem dag for dag på forespørsel fra prestene i Jerusalem,

10 så de kan bære fram offer til en velbehagelig duft for Himmelens Gud, og be for livet til kongen og hans sønner.

11 Jeg utsteder også en forordning om at dersom noen forandrer på dette påbudet, da skal en bjelke rives ut fra huset hans og bli stilt opp, og han skal henges opp i den og nagles fast. Huset hans skal bli til en avfallshaug på grunn av dette.

12 Må den Gud som lar sitt navn bo der, utrydde hver konge og hvert folk som løfter sin hånd for å forandre på dette, eller for å ødelegge dette Guds hus som er i Jerusalem. Jeg, Dareios, utsteder denne forordningen. Dette må gjøres helt nøyaktig.

13 Tattenai, stattholderen i området bortenfor Elven, Sjetar-Bosnai og deres embetsbrødre gjorde så helt nøyaktig etter det kong Dareios hadde sendt bud om.

14 Så bygde jødenes eldste videre, og de hadde framgang ved profetbudskapet til profeten Haggai og Sakarja, Iddos sønn. De bygde og fullførte arbeidet etter Israels Guds forordning, og etter forordningen fra Kyros, Dareios og Artaxerxes, Persias konge.

15 Huset ble ferdig på den tredje dagen i måneden adar, som var i det sjette året av regjeringstiden til kong Dareios.

16 Israels barn, prestene, levittene og de andre etterkommere av dem som ble bortført, feiret så innvielsen av dette Guds hus med glede.

17 De kom fram med offer ved innvielsen av dette Guds hus: hundre okser, to hundre værer, fire hundre lam. Som syndoffer for hele Israel bar de fram tolv bukker, ut fra tallet på Israels stammer.

18 De utnevnte prestene til deres avdelinger og levittene til deres avdelinger, så de kunne gjøre tjeneste for Gud i Jerusalem, slik det er skrevet i boken til Moses.

19 Etterkommerne av dem som ble bortført, holdt påske på den fjortende dagen i den første måneden.

20 For alle prestene og levittene var blitt renset sammen. De var alle blitt rene. De slaktet påskelammet for alle etterkommerne av dem som ble bortført, for sine brødre prestene, og for seg selv.

21 De av Israels barn som var kommet tilbake fra fangenskapet, åt så sammen med alle som hadde skilt seg fra urenheten til hedningefolkene i landet, og som hadde sluttet seg til dem for å søke Herren, Israels Gud.

22 De holdt De usyrede brøds høytid i sju dager med glede. For Herren gjorde dem glade, og Han hadde vendt assyrerkongens hjerte til dem, så han skulle styrke dem i arbeidet på huset som tilhørte Gud, Israels Gud.

Kapittel 7

1 Etter at dette hadde hendt i Persias konge Artaxerxes regjeringstid, dro Esra opp fra Babylon. Esra var sønn av Seraja, sønn av Asarja, sønn av Hilkia

2 sønn av Sjallum, sønn av Sadok, sønn av Akitub,

3 sønn av Amarja, sønn av Asarja, sønn av Merajot,

4 sønn av Serakja, sønn av Ussi, sønn av Bukki,

5 sønn av Abisjua, sønn av Pinhas, sønn av Elasar, sønn av øverstepresten Aron.

6 Esra var en skriftlærd som var godt kjent i Moseloven, den Herren Israels Gud hadde gitt. Kongen ga ham alt han ba om, for Herren hans Guds hånd hvilte over ham.

7 Noen av Israels barn, prestene, levittene, sangerne, portvaktene og tempeltjenerne kom opp til Jerusalem i det sjuende regjeringsåret til kong Artaxerxes.

8 Esra kom til Jerusalem i den femte måneden i det sjuende regjeringsåret til kongen.

9 På den første dagen i den første måneden gjorde han alt i stand for å begynne reisen fra Babylon, og på den første dagen i den femte måneden kom han til Jerusalem, for Guds gode hånd hvilte over ham.

10 For Esra hadde hengitt sitt hjerte til å granske Herrens lov og å gjøre etter den, og til å undervise lov og rett i Israel.

11 Dette er en avskrift av det brevet som kong Artaxerxes ga presten Esra, den skriftlærde, han som var skriftlærd i Herrens buds ord og i Hans lover til Israel:

12 Artaxerxes, kongenes konge, til presten Esra, en skriftlærd i Himmelens Guds lov: Fullkommen fred! Med dette

13 utsteder jeg en forordning om at alle de av Israels folk og av deres prester og levitter i mitt kongerike som frivillig vil dra opp til Jerusalem, de skal få dra sammen med deg.

14 For du blir sendt av kongen og hans sju rådgivere for å undersøke hvordan det står til med Juda og Jerusalem, etter din Guds lov, den du har hos deg.

15 Du skal ta med det sølvet og gullet som kongen og rådgiverne hans frivillig har gitt til Israels Gud, Han som har sin bolig i Jerusalem.

16 Alt det sølvet og gullet som du kan få tak i fra hele provinsen Babylon, sammen med de frivillige gavene fra folket og prestene, skal bli gitt frivillig til deres Guds hus i Jerusalem.

17 Derfor skal du passe nøye på at du med disse pengene på redelig vis kjøper okser, værer og lam, sammen med det kornoffer og drikkoffer som hører til. Alt dette skal du ofre på alteret i deres Guds hus i Jerusalem.

18 Det som synes rett for deg og dine brødre å gjøre med alt det andre sølvet og gullet, det skal dere gjøre etter deres Guds vilje.

19 Men alle de gjenstandene som er gitt deg for tjenesten i din Guds hus, de skal du levere fra deg i det fulle antallet for Jerusalems Gud.

20 Det som ellers er nødvendig for din Guds hus, alt du har anledning til å skaffe til veie, alt det skal du betale for fra kongens skattkammer.

21 Og jeg, ja, jeg, Artaxerxes, kongen, utsteder en forordning til alle skattmesterne som er i området bortenfor Elven, at hva som helst presten Esra, den skriftlærde i Him-melens Guds lov, spør dere om, det skal gis helt nøyaktig,

22 opp til hundre talenter sølv, hundre kor hvete, hundre bat vin, hundre bat olje og salt uten noen begrensning.

23 Alt det som blir befalt av Himmelens Gud, det skal gjøres helt nøyaktig for Him-melens Guds hus. For hvorfor skal det komme vrede over kongeriket til kongen og hans sønner?

24 Vi opplyser dere også om at det ikke er lov til å legge skatt, avgift eller toll på noen av prestene, levittene, sangerne, portvaktene, tempeltjenerne eller noen av tjenerne i dette Guds hus.

25 Og du, Esra, etter din Guds visdom skal du innsette dommere og lovlærde som skal dømme hele folket som er i området bortenfor Elven. De må alle være slike som kjenner din Guds lover. De som ikke kjenner dem, skal dere undervise.

26 Hver den som ikke vil holde din Guds lov og kongens lov, skal få en fyllestgjørende dom felt over seg, enten det er en dom til døden, eller til forvisning, eller til beslag av eiendom eller til fengsel.

27 Lovet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt denne oppgaven på kongens hjerte, å pryde Herrens hus i Jerusalem.

28 Han har gitt meg velvilje hos kongen og rådgiverne hans, og alle de mektige fyrstene hos kongen. Slik ble jeg styrket, fordi Herren min Guds hånd hvilte over meg. Jeg samlet dem som var overhoder i Israel, for at de skulle dra opp sammen med meg.

Kapittel 8

1 Dette er overhodene for deres fedre og slektstavlen til dem som dro opp med meg fra Babylon, i kong Artaxerxes’ regjeringstid:

2 Av Pinhas’ sønner var det Gersjom. Av Itamars sønner var det Daniel. Av Davids sønner var det Hattusj,

3 av Sjekanjas sønner. Av Parosjs sønner var det Sakarja. I slektstavlen sammen med ham var hundre og femti av hankjønn.

4 Av Pakat-Moabs sønner var det Eljoenai, Serakjas sønn, og to hundre av hankjønn sammen med ham.

5 Av Sjekanjas sønner var det Ben-Jahasiel og tre hundre av hankjønn sammen med ham.

6 Av Adins sønner var det Ebed, Jonatans sønn, og femti av hankjønn sammen med ham.

7 Av Elams sønner var det Jesaja, Ataljas sønn, og sytti av hankjønn sammen med ham.

8 Av Sjefatjas sønner var det Sebadja, Mikaels sønn, og åtti av hankjønn sammen med ham.

9 Av Joabs sønner var det Obadja, Jehiels sønn, og to hundre og atten av hankjønn sammen med ham.

10 Av Sjelomits sønner var det Ben-Josifja, og hundre og seksti av hankjønn sammen med ham.

11 Av Bebais sønner var det Sakarja, Bebais sønn, og tjueåtte av hankjønn sammen med ham.

12 Av Asgads sønner var det Johanan, Hakkatans sønn, og hundre og ti av hankjønn sammen med ham.

13 Av de sønnene til Adonikam som kom senere, var det de som har disse navnene: Elifelet, Je’iel og Sjemaja og seksti av hankjønn sammen med dem.

14 Også av Bigvais sønner var det Utai og Sakkur og sytti av hankjønn sammen med dem.

15 Jeg samlet dem ved elven som renner ut til Ahava, og vi slo leir der i tre dager. Jeg så etter blant folket og prestene, men fant ingen av Levis sønner der.

16 Så sendte jeg bud på Elieser, Ariel, Sjemaja, Elnatan, Jarib, Elnatan, Natan, Sakarja og Mesjullam, som var overhoder, men også på Jojarib og Elnatan. De var menn med innsikt.

17 Jeg ga dem en befaling til Iddo, overhodet på stedet Kasifja, og de ordene de skulle tale til Iddo og hans brødre, tempeltjenerne på stedet Kasifja, la jeg i munnen på dem, så de skulle sende tjenere til oss for vår Guds hus.

18 Fordi vår Guds gode hånd hvilte over oss, kom de med en mann som var forstandig. Han var en av sønnene til Makli, sønn av Levi, sønn av Israel, nemlig Sjerebja. Sammen med ham var hans sønner og brødre, atten menn.

19 Det var også Hasjabja, og sammen med ham Jesaja av Meraris sønner, hans brødre og deres sønner, tjue menn.

20 Videre var det tempeltjenerne som David og høvdingene hadde utnevnt til tjenesten for levittene, to hundre og tjue. Alle sammen var utvalgt ved navn.

21 Så ropte jeg ut en faste der ved Ahavaelven, så vi kunne ydmyke oss for vår Guds ansikt. Vi skulle søke Ham, så vi kunne få den rette veien for oss og våre små og alt det vi eide.

22 For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fienden på veien. For vi hadde talt til kongen og sagt: «Vår Guds hånd er over alle disse som søker Ham, for at det skal gå dem godt. Men Hans makt og Hans vrede er over alle dem som forlater Ham.»

23 Så fastet vi og ba vår Gud inderlig om dette, og Han svarte på våre bønner.

24 Jeg skilte ut tolv av de øverste blant prestene, Sjerebja, Hasjabja og ti av deres brødre sammen med dem,

25 og til dem veide jeg ut sølvet, gullet og alle gjenstandene, offergaven til vår Guds hus, som kongen og rådgiverne og fyrstene hos ham, og alle som var til stede fra Israel, hadde gitt.

26 Jeg veide opp for dem seks hundre og femti talenter sølv, sølvgjenstander som veide hundre talenter, hundre talenter gull,

27 tjue gullbegre, som var verd tusen drakmer, og to kar av fin, blankpolert bronse, kostbar som gull.

28 Jeg sa til dem: «Dere er helliget for Herren. Gjenstandene er også helliget. Sølvet og gullet er en frivillig offergave til Herren, deres fedres Gud.

29 Våk over det og ta vare på alt dette til dere kan veie det ut framfor de øverste prestene og levittene og overhodene for fedrene i Israel der i Jerusalem, i kamrene til Herrens hus.»

30 Slik tok prestene og levittene imot sølvet og gullet og alle gjenstandene etter vekt, for å føre det alt til Jerusalem, til vår Guds hus.

31 På den tolvte dagen i den første måneden brøt vi opp fra Ahavaelven, for å reise til Jerusalem. Vår Guds hånd hvilte over oss, og Han fridde oss ut fra fiendens hånd og fra bakhold langs veien.

32 Så kom vi til Jerusalem og hvilte der i tre dager.

33 På den fjerde dagen ble sølvet og gullet og gjenstandene veid av Meremot, presten Urias sønn, i vår Guds hus. Sammen med ham var Elasar, Pinhas’ sønn. Sammen med dem var levittene Josabad, Josvas sønn, og Noadja, Binnuis sønn.

34 Alt ble gjort etter antall og vekt på alle ting. All vekten ble skrevet ned samtidig.

35 De som hadde kommet tilbake fra fangenskapet, etterkommerne av dem som ble bortført, kom fram med brennoffer til Israels Gud: tolv okser for hele Israel, nittiseks værer, syttisju lam og tolv bukker som syndoffer. Alt dette var til brennoffer for Herren.

36 De overleverte kongens forordninger til kongens stattholdere og landshøvdinger i området bortenfor Elven. Så ga de støtte både til folket og til Guds hus.

Kapittel 9

1 Da alt dette var utført, kom høvdingene til meg og sa: «Verken folket i Israel eller prestene eller levittene har skilt seg fra landenes folk, slik at de har tatt avstand fra styggedommene til kanaan-eerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.

2 For de har tatt noen av deres døtre til koner til seg selv og sine sønner, slik at den hellige slekten blir blandet med folkene fra disse landene. Sannelig, det var høvdingene og forstanderne som først forgrep seg i den-ne troløse gjerningen.»

3 Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kjortelen, og jeg rev ut hår fra hodet og skjegget. Så satte jeg meg ned og var helt lamslått.

4 Hver den som skalv for Israels Guds Ord, kom da til meg, på grunn av den troløse gjerningen de bortførte hadde gjort seg skyldige i. Jeg satt der og var lamslått helt til tiden for kveldsofferet.

5 Ved tiden for kveldsofferet sto jeg opp fra min faste, og med flerret kappe og kjortel falt jeg på mine knær og rakte hendene ut for Herren min Gud.

6 Jeg sa: «Å, min Gud, jeg er så skamfull og så vanæret at jeg ikke kan løfte mitt ansikt mot Deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd opp til Himmelen.

7 Fra våre fedres dager og helt til denne dagen har vi stor skyld på oss, og på grunn av våre misgjerninger har vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene til landenes konger, til sverdet, til bortførelse, til å plyndres og til å rødme av skam, slik det er i dag.

8 Men nå har vi en kort stund blitt vist nåde fra Herren vår Gud. Han har latt oss få en liten rest som har sluppet unna, for å gi oss et feste på sitt hellige sted, så vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss et lite mål av livskraft i vår trelldom.

9 For vi har vært slaver. Likevel forlot ikke vår Gud oss i vår trelldom. Men Han ga oss velvilje hos kongene i Persia, så Han kunne gi oss livskraft til å bygge opp vår Guds hus, til å gjenreise det fra ruinene og til å gi oss en fast mur i Juda og i Jerusalem.

10 Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt Dine bud,

11 dem Du har gitt befaling om ved Dine tjenere, profetene, da Du sa: «Det landet dere drar inn i for å ta i eie, er et urent land ved den urenheten som kommer fra landenes folk. Med sine styggedommer har de fylt det fra den ene enden til den andre i deres urenhet.

12 Derfor skal dere ikke gi deres døtre som koner til deres sønner, og ikke ta deres døtre til deres sønner. Søk aldri fred eller det gode for dem, for at dere kan være sterke og spise det gode i landet, og overgi det som arvedel til deres barn til evig tid.»

13 Etter alt det som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, og siden Du vår Gud har holdt straffens stav tilbake fra våre misgjerninger og har gitt oss en slik rest av utfridde som denne,

14 skulle vi da igjen bryte Dine bud og inngå ekteskap med folket som holder på med slike styggedommer? Ville Du ikke blitt så vred på oss at Du hadde gjort ende på oss, så det ikke ville blitt noen rest av utfridde igjen?

15 Å, Herre, Israels Gud, Du er rettferdig, for vi er igjen som en rest av utfridde, slik det er i dag. Se, her er vi for Ditt ansikt, i vår skyld, for ingen kan bli stående for Ditt ansikt i denne saken.»

Kapittel 10

1 Mens Esra ba, og mens han be-kjente, gråt og bøyde seg ned foran Guds hus, samlet det seg en meget stor forsamling av menn, kvinner og barn hos ham fra hele Israel. For folket gråt høylytt.

2 Sjekanja, sønn av Jehiel, en av sønnene til Elam, tok da til orde og sa til Esra: «Vi har vært troløse mot vår Gud, og vi har levd sammen med hedenske koner fra de andre folkene i landet. Men ennå er det håp for Israel i denne saken.

3 La oss derfor slutte en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse konene og dem som er født av dem, etter rådet fra Herren og fra dem som skjelver for vår Guds bud, og la det bli gjort etter loven!

4 Stå nå fram, for denne saken hviler på deg. Men vi skal også være med deg. Vær bare sterk og gå til verket!»

5 Da reiste Esra seg og fikk de øverste for prestene, levittene og hele Israel til å sverge på at de skulle gjøre etter dette ordet. Så avla de ed.

6 Så sto Esra opp fra plassen foran Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, Eljasjibs sønn. Da han kom dit, verken spiste han brød eller drakk vann, for han sørget over de bortførtes troløshet.

7 De sendte bud ut over hele Juda og Jerusalem til alle de bortførtes barn om at de skulle samle seg i Jerusalem,

8 og at hver den som ikke kom innen tre dager, etter befalingen fra lederne og de eldste, ville få hele eiendommen sin beslag-lagt. Selv ville han bli utestengt fra forsamlingen av dem som hadde vært bortført.

9 Så ble alle mennene fra Juda og Benjamin samlet i Jerusalem innen de tre dagene. Det var i den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på den åpne plassen ved Guds hus. De skalv både på grunn av denne saken og på grunn av regnet.

10 Da sto presten Esra fram og sa til dem: «Dere har vært troløse og har levd sammen med hedenske koner. Slik har dere bare gjort Israels skyld større.

11 Derfor skal dere nå bekjenne for Herren, deres fedres Gud, og gjøre Hans vilje. Skill dere fra de andre folkene i landet, og fra de hedenske konene.»

12 Da svarte hele forsamlingen og sa med høy røst: «Ja! Som du har sagt, slik må vi gjøre.

13 Men folket er tallrikt. Og det er regntid. Derfor kan vi ikke stå ute. Dette er da heller ikke et arbeid som kan gjøres på en eller to dager, for vi har gjort oss skyldige i en stor misgjerning i denne saken.

14 Nå ber vi: La våre ledere stå fram for hele forsamlingen. La alle dem som er i våre byer og som har levd sammen med hedenske koner, møte opp til fastsatte tider, sammen med de eldste og dommerne i hver by, helt til vår Guds brennende vrede har vendt seg bort fra oss i denne saken.»

15 Bare Jonatan, Asaels sønn, og Jakesja, Tikvas sønn, var imot dette, og Mesjullam og levitten Sjabbetai ga dem støtte.

16 Da gjorde de bortførtes barn slik. Presten Esra, og noen menn som var overhoder for fedrene, ble utvalgt ut fra sine fedres hus, hver av dem ved navn. På den første dagen i den tiende måneden kom de sammen for å granske saken.

17 På den første dagen i den første måneden avsluttet de utspørringen av alle de mennene som hadde levd sammen med hedenske koner.

18 Blant prestenes sønner som hadde levd sammen med hedenske koner, ble disse funnet blant sønnene til Josva, Josadaks sønn, og hans brødre: Ma’aseja, Elieser, Jarib og Gedalja.

19 De ga løfte om at de skulle sende sine koner bort. Fordi de var skyldige, kom de med en vær av småfeet som sitt skyldoffer.

20 Også av sønnene til Immer var det Hanani og Sebadja.

21 Av Harims sønner var det Ma’aseja, Elia, Sjemaja, Jehiel og Ussia.

22 Av Pasjkurs sønner var det Eljoenai, Ma’aseja, Ismael, Netanel, Josabad og Elasa.

23 Også av levittene var det Josabad, Sjimi, Kelaja – den samme som Kelita – Petakja, Juda og Elieser.

24 Også av sangerne var det Eljasjib. Av portvaktene var det Sjallum, Telem og Uri.

25 Andre av Israel var: Av sønnene til Parosj var det Ramja, Jissia, Malkia, Mijjamin, Elasar, Malkia og Benaja.

26 Av Elams sønner var det Mattanja, Sakarja, Jehiel, Abdi, Jeremot og Elia.

27 Av Sattus sønner var det Eljoenai, Eljasjib, Mattanja, Jeremot, Sabad og Asisa.

28 Av Bebais sønner var det Johanan, Hananja, Sabbai og Atlai.

29 Av Banis sønner var det Mesjullam, Malluk, Adaja, Jasjub, Sjeal og Jeremot.

30 Av Pakat-Moabs sønner var det Adna, Kelal, Benaja, Ma’aseja, Mattanja, Besalel, Binnui og Manasse.

31 Av Harims sønner var det Elieser, Jisjia, Malkia, Sjemaja, Simeon,

32 Benjamin, Malluk og Sjemarja.

33 Av Hasjums sønner var det Mattenai, Mattatta, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse og Sjimi.

34 Av Banis sønner var det Ma’adai, Amram, U’el,

35 Benaja, Bedja, Keluhu,

36 Vanja, Meremot, Eljasjib,

37 Mattanja, Mattenai, Ja’asai,

38 Bani, Binnui, Sjimi,

39 Sjelemja, Natan, Adaja,

40 Maknadbai, Sjasjai, Sjarai,

41 Asarel, Sjelemja, Sjemarja,

42 Sjallum, Amarja og Josef.

43 Av Nebos sønner var det Je’iel, Mattitja, Sabad, Sebina, Jaddai, Joel og Benaja.

44 Alle disse hadde tatt seg hedenske koner, og noen av dem hadde koner som hadde født dem barn.