Bibelen Guds Ord

Ester

Kapittel 1

1 Det skjedde i Ahasverus’ dager. Dette var den Ahasverus som hersket over hundre og tjuesju provinser fra India til Kusj.

2 I de dager da kong Ahasverus satt på tronen i kongeriket sitt, den som var i borgen Susa,

3 i det tredje året av regjeringstiden sin, lagde han et gjestebud for alle fyrstene og tjenerne sine, de mektige i Persia og Media, de fornemme mennene og fyrstene i provinsene. Alle var samlet hos ham.

4 I mange dager viste han da fram rikdommene i det herlige kongeriket sitt og prakten i sin kongelige glans. Det gjorde han i hundre og åtti dager i alt.

5 Da disse dagene var omme, lagde kongen et gjestebud for alt folket som var til stede i borgen Susan, fra den største til den minste. Det varte i sju dager i forgården til hagen rundt kongens slott.

6 Det var hvite og fiolette tepper av fint lin festet med snorer av fint lin og purpur på sølvstenger og marmorsøyler. Sofaer av gull og sølv sto på en mosaikkbrolegning av porfyr, marmor, perlemor og edelsteiner.

7 De serverte drikke i gullbegre. Hvert beger var forskjellig fra de andre, og det var kongelig vin i overflod til bruk for kongen.

8 Det var bestemt at ingen skulle tvinges til å drikke. For kongen hadde gitt beskjed til hver eneste tjenestemann i huset sitt at han bare skulle skjenke så mye som hver gjest ville ha.

9 Dronning Vasjti lagde også et gjestebud for kvinnene i kongens slott, det som tilhørte kong Ahasverus.

10 På den sjuende dagen, da kongen var lystig til sinns på grunn av vinen, befalte han Mehuman, Bista, Harbona, Bigta, Abagta, Setar og Karkas, de sju hoffmennene som tjente hos kong Ahasverus,

11 at de skulle føre dronning Vasjti fram for kongen. Hun skulle ha på seg sin kongelige krone og vise sin skjønnhet fram for folket og for tjenestemennene, for hun var meget vakker å se på.

12 Men dronning Vasjti nektet å lyde det ordet hun fikk fra kongen gjennom hoffmennene. Derfor ble kongen harm, ja hans vrede ble opptent i ham.

13 Da talte kongen til de vismennene som forsto seg på tidene, for dette pleide kongen å gjøre overfor alle som kjente til lov og rett.

14 De som sto ham nærmest, var Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memukan, de sju fyrstene i Persia og Media som hadde adgang til å komme fram for kongen, og som hadde rett til å sitte på de øverste setene i riket hans.

15 Han sa: «Hvilken lov skal gjelde for dronning Vasjti når hun ikke adlød den befalingen kong Ahasverus sendte til henne gjennom hoffmennene?»

16 Da svarte Memukan kongen og fyrstene: «Dronning Vasjti har ikke bare gjort galt overfor kongen, men også overfor alle fyrstene og hele folket overalt i alle landområdene til kong Ahasverus.

17 For dronningens oppførsel vil bli kjent blant alle kvinnene, så de kommer til å forakte sine ektemenn når de forteller dette: Kong Ahasverus befalte at dronning Vasjti skulle føres fram for ham, men hun kom ikke.

18 Ja, på denne dagen vil fyrstinnene i Persia og Media si til alle kongens fyrster at de har hørt om dronningens oppførsel. På den måten vil det bare bli stor forakt og vrede.

19 Hvis kongen finner det rett, så la en kon-gelig befaling bli utsendt fra ham, og la det bli skrevet ned i persernes og -medernes lover, så det ikke blir forandret: Vasjti skal aldri mer komme fram for kong Ahasverus’ ansikt. Kongen skal gi hennes kongelige verdighet til en annen som er bedre enn hun er.

20 Når den befalingen kongen sender ut, blir hørt over hele riket hans – for det er stort – vil alle konene ære sine ektemenn, både store og små.»

21 Dette rådet syntes kongen og fyrstene godt om, og kongen gjorde slik Memukan hadde sagt.

22 Så sendte han brev til alle kongens provinser, til hver provins med den skriften som ble benyttet der, og til hvert folk på det språket som de brukte, om at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og tale språket til sitt eget folk.

Kapittel 2

1 Etter at dette hadde hendt og kong Ahasverus’ vrede hadde lagt seg, husket han igjen på Vasjti, på hva hun hadde gjort, og på det som var bestemt om henne.

2 Kongens tjenere som gjorde tjeneste hos ham, sa da: «Det må letes etter vakre, unge jomfruer til kongen.

3 Kongen må utnevne tilsynsmenn i alle landområdene av sitt rike, så de kan samle alle de vakre unge jomfruene i borgen Susan, i kvinnenes bolig, under tilsyn av Hegai, kongens hoffmann, kvinnenes tilsynsmann. Gi dem skjønnhetsmidler så de kan gjøre seg vakre.

4 Så skal den unge kvinnen som er vakrest i kongens øyne, bli dronning i stedet for Vasjti.» Dette rådet syntes kongen godt om, og han gjorde etter det.

5 I borgen Susan var det den gang en jøde som hadde navnet Mordekai, sønn av Ja’ir, sønn av Sjimi, sønn av Kisj, en benjaminitt.

6 Kisj var blitt bortført fra Jerusalem sammen med de fangene som ble bortført sammen med Jekonja, kongen av Juda. Det var ham Nebukadnesar, Babylons konge, hadde bortført.

7 Han hadde oppfostret Hadassa, det er Ester, hans farbrors datter, for hun hadde verken far eller mor. Den unge kvinnen hadde en nydelig skikkelse og var vakker å se til. Da hennes far og mor døde, tok Mordekai henne til seg som sin egen datter.

8 Det skjedde slik: Kongens ord og forordning ble hørt, og mange unge kvinner ble samlet i borgen Susan, under tilsyn av Hegai. Også Ester ble hentet til kongens slott. Hun kom under tilsyn av Hegai, kvinnenes tilsynsmann.

9 Den unge kvinnen var vakker i hans øyne, og hun fikk bare mer og mer velvilje hos ham. Derfor var han snar med å skaffe henne det hun trengte for å gjøre seg vakker, foruten det hun skulle ha til mat. Så ble det gitt henne sju utvalgte tjenestepiker fra kongens slott, og han sørget for at hun og tjenestepikene flyttet inn i den beste delen av kvinnenes hus.

10 Ester hadde ikke avslørt noe om sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne ikke å la det bli kjent.

11 Hver dag vandret Mordekai fram og tilbake utenfor forgården til kvinnenes bolig, for å få kjennskap til om Ester hadde fred, og hva som ville bli gjort med henne.

12 Hver av de unge kvinnene fikk etter tur komme inn til kong Ahasverus, etter å ha fullført tolv måneders forberedelse, etter de forskriftene som gjaldt for kvinnene. For slik skulle dagene brukes for å gjøre dem vakre: seks måneder med myrraolje, og seks måneder med parfymer og andre skjønnhetsmidler for å gjøre kvinnene vakre.

13 Slik skulle da den unge kvinnen gå inn til kongen, og hun ble gitt alt det hun ønsket å ta med seg fra kvinnenes hus inn i kongens hus.

14 Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehuset, under tilsyn av Sja’asgas, kongens hoffmann, som hadde tilsyn med medhustruene. Hun skulle ikke komme inn til kongen igjen, med mindre kongen hadde behag i henne og kalte henne ved navn.

15 Så kom turen til Ester, datter av Abihajil, som var farbror til Mordekai, han som hadde tatt henne til seg som sin egen datter. Hun skulle gå inn til kongen, og hun ba ikke om noe, bortsett fra det Hegai, kongens hoffmann, kvinnenes tilsynsmann, ga råd om. Ester fant velvilje for alles øyne, hos alle som så henne.

16 Så ble Ester ført til kong Ahasverus, inn i hans kongelige slott, i den tiende måneden, som er måneden tebet, i det sjuende året han regjerte som konge.

17 Kongen elsket Ester mer enn alle de andre kvinnene, og hun sto fram i yndest og velvilje hos ham, mer enn alle de andre jomfruene. Så satte han den kongelige kronen på hodet hennes og gjorde henne til dronning i stedet for Vasjti.

18 Kongen lagde et stort gjestebud for alle de fornemme mennene og tjenerne sine, «Esters gjestebud». Han fastsatte en høytid som skulle holdes i alle provinsene og ga gaver, rundhåndet som en konge.

19 Da jomfruene ble kalt sammen for andre gang, satt Mordekai i kongens port.

20 Men Ester hadde ikke avslørt noe om sin slekt og sitt folk, slik Mordekai hadde rådet henne til. Ester gjorde som Mordekai hadde sagt, slik hun også gjorde da hun ble oppfostret av ham.

21 I de dager da Mordekai pleide å sitte i kongens port, var det to av kongens hoffmenn som holdt vakt ved døren, Bigtan og Teresj, som ble vrede, og de prøvde å få lagt hånd på kong Ahasverus.

22 Denne saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til Ester, dronningen. Ester lot kongen få vite det i Mordekais navn.

23 Da saken ble undersøkt, ble den også bekreftet. Begge to ble hengt i galger. Så ble dette skrevet ned i krønikeboken hos kongen.

Kapittel 3

1 Etter dette forfremmet kong Ahasverus Haman, agagitten Hammedatas sønn. Han opphøyde ham og satte setet hans over alle fyrstene som var hos ham.

2 Alle kongens tjenere som var innenfor kongens port, falt på kne og hyllet Haman. Slik hadde kongen befalt om ham. Men Mordekai ville ikke falle på kne eller hylle ham.

3 Kongens tjenere som var innenfor kongens port, sa da til Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens befaling?»

4 Det skjedde slik: Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre på dem. Da fortalte de dette til Haman, for de ville se om Mordekais sak var sterk nok til å bli godtatt, for Mordekai hadde sagt til dem at han var jøde.

5 Da Haman så at Mordekai ikke falt på kne eller hyllet ham, ble Haman fylt av vrede.

6 Men det var for lite i hans øyne å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde latt ham få vite hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor ønsket Haman å få utryddet alle jødene som fantes i Ahasverus’ kongerike, Mordekais folk.

7 I den første måneden, som er måneden nisan, i det tolvte regjeringsåret til kong Ahasverus, kastet de pur, det vil si lodd, foran Haman. De ville bestemme dag og måned, og til slutt falt loddet på den tolvte måneden, som er måneden adar.

8 Da sa Haman til kong Ahasverus: «Det er et bestemt folk som er spredt rundt omkring blant folkene i alle provinsene av ditt kongerike. Deres lover er anner-ledes enn hos alle andre folk. Kongen har ingen nytte av bare å la dem bli værende slik for seg selv.

9 Hvis kongen ser det rett, så la det skrives en ordre om at de skal utryddes. Jeg skal da veie opp ti tusen talenter sølv i hånden på dem som har ansvaret for å bringe verdi-sakene inn i kongens skattkamre.»

10 Så tok kongen signetringen av hånden og ga den til Haman, agagitten Hammedatas sønn, jødenes fiende.

11 Kongen sa til Haman: «Sølvpengene er dine, og med folket kan du gjøre det du synes godt om.»

12 På den trettende dagen i den første måneden ble så kongens skrivere tilkalt. Det ble lagd et skriv nøyaktig slik som Haman ga befaling om. Det gikk til kongens satraper, stattholderne over hver provins, fyrstene over hvert folk, til hver provins i det skriftspråket som ble brukt, og til hvert folk på deres eget språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus’ navn og beseglet med kongens signet-ring.

13 Med ilbudene ble skrivene sendt til alle kongens provinser, med befaling om å utslette, drepe og utrydde alle jødene, unge og gamle, små barn og kvinner på én dag, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar. Alt de eide ble prisgitt til å plyndres.

14 En avskrift av skrivet skulle vedtas som lov i hver provins. Den skulle bli offentliggjort for alle folk, så de kunne være rede på denne dagen.

15 Påskyndet av kongens ord dro ilbudene ut. Loven ble vedtatt i borgen Susan. Så satte kongen og Haman seg ned for å drikke, men byen Susan var skrekkslagen.

Kapittel 4

1 Da Mordekai fikk vite om alt som hadde hendt, flerret han klærne sine og kledde seg i sekk og aske. Han gikk inn i sentrum av byen og ropte med høy og klagende røst.

2 Han gikk til han var rett foran kongens port, for ingen som var kledd i sekk, kunne gå inn gjennom kongens port.

3 I hver provins hvor kongens ord og lov nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage. Mange la seg ned i sekk og aske.

4 Så kom Esters tjenestepiker og hoffmenn og fortalte dette til henne, og dronningen ble grepet av stor nød. Så sendte hun klær som hun ville Mordekai skulle ta på i stedet for den sekkestrien han gikk i, men han ville ikke ta imot dem.

5 Da kalte Ester på Hatak, en av hoffmennene til kongen. Han var utnevnt til å tjene henne, og hun ga ham befaling om å gå til Mordekai for å få vite hva dette var og hvorfor det skulle være på denne måten.

6 Så gikk Hatak ut til Mordekai på torget foran kongens port.

7 Mordekai fortalte ham alt det som hadde hendt ham, og om sølvpengene som Haman hadde lovt å veie opp for kongens skattkamre, som betaling for at jødene ble utryddet.

8 Han ga ham også en avskrift av loven om deres utslettelse, som ble vedtatt i Susan, for at han skulle vise den til Ester og forklare det for henne. Han måtte også befale henne å gå inn til kongen og be om hans gunst og bønnfalle ham for hennes folk.

9 Så vendte Hatak tilbake og fortalte Ester alle Mordekais ord.

10 Ester talte til Hatak og ga ham denne befalingen som han skulle gå med til Mordekai:

11 «Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn på den innerste gårdsplassen til kongen uten å være tilkalt, er underlagt bare en eneste lov: Han vil bli drept, men den kongen rekker ut gullsepteret sitt mot, han skal leve. Selv er jeg ikke blitt kalt inn til kongen de siste tretti dagene.»

12 Så lot de Mordekai få vite om Esters ord.

13 Mordekai sa at de skulle svare Ester og si: «Du må ikke tro i din sjel at du vil slippe unna noe mer enn alle de andre jødene, når du kommer inn i kongens slott.

14 For selv om du holder deg helt stille i denne tiden, skal det komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted. Men du og din fars hus skal gå til grunne. Hvem vet om du ikke er kommet til kongeverdigheten for en tid som denne?»

15 Da ba Ester dem svare Mordekai slik:

16 «Gå av sted og få samlet alle jødene som er i Susan, og hold faste for meg! Dere skal verken spise eller drikke i tre dager, natt eller dag. Jeg og tjenestepikene mine vil faste på samme måten. Så vil jeg gå til kongen, det som er imot loven. Hvis jeg da skal ødelegges, så skal jeg ødelegges.»

17 Så gikk Mordekai bort og gjorde alt det Ester hadde befalt ham.

Kapittel 5

1 På den tredje dagen skjedde det: -Ester tok på seg sitt dronningskrud. Så ble hun stående på den innerste gårdsplassen til kongens slott, rett overfor kongens hus, mens kongen satt på sin kongelige trone med ansiktet vendt mot inngangen til huset.

2 Og se, da kongen fikk se dronning Ester som sto på gårdsplassen, fant hun velvilje for hans øyne, og det gull-septeret han hadde i hånden, rakte kongen ut mot dronning Ester. Så gikk Ester nærmere og rørte ved enden av septeret.

3 Kongen sa til henne: «Hva kan bli gjort for deg, dronning Ester? Hva ønsker du? Om det så gjelder inntil halve konge-riket, så skal det bli gitt deg.»

4 Så svarte Ester: «Om kongen synes godt om det, så er kongen og Haman i dag velkomne til et gjestebud jeg har gjort i stand for ham.»

5 Da sa kongen: «Hent Haman med det samme, så han kan gjøre som Ester sier.» Så kom kongen og Haman til det gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.

6 Mens vinen ble servert, sa kongen til Ester: «Hva ønsker du? Det skal bli gitt deg. Hva er ditt ønske? Om det så gjelder halve kongeriket, så skal det bli oppfylt.»

7 Da svarte Ester og sa: «Min bønn og mitt ønske er dette:

8 Hvis jeg har funnet velvilje for kongens øyne, og hvis kongen synes godt om det, så gi meg det jeg ber om og oppfyll mitt ønske! Så må kongen og Haman komme til gjestebudet som jeg vil gjøre i stand for dem. I morgen skal jeg gjøre som kongen sier.»

9 Den dagen gikk Haman ut, full av glede og lystig til sinns. Men da Haman fikk se Mordekai i kongens port, og at han verken reiste seg eller fryktet for ham, ble han fylt av vrede mot Mordekai.

10 Likevel klarte Haman å styre seg og gikk hjem. Så sendte han bud og kalte til seg sine venner og sin kone Seresj.

11 Så fortalte Haman dem om sin store rikdom, om sine mange barn og om alt det kongen hadde forfremmet ham til, og hvordan han hadde opphøyd ham over kongens fyrster og tjenere.

12 Haman sa også: «Dronning Ester innbød ingen andre enn meg til å komme sammen med kongen til det gjestebudet hun hadde gjort i stand. I morgen er jeg igjen innbudt av henne, sammen med kongen.

13 Men likevel er alt dette til ingen nytte, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte i kongens port.»

14 Da sa hans kone Seresj og alle hans venner til ham: «La det bli lagd en galge, femti alen høy, og i morgen kan du foreslå for kongen at Mordekai blir hengt i den. Så kan du gå lykkelig til gjestebudet sammen med kongen.» Dette syntes Haman godt om, så han fikk lagd en galge.

Kapittel 6

1 Den natten fikk ikke kongen sove. Derfor var det en som fikk befaling om å hente krønikeboken med de historiske nedtegnelsene. De ble lest opp for kongen.

2 Der ble det funnet nedskrevet at Mordekai hadde fortalt om Bigtana og Teresj, to av kongens hoffmenn, voktere ved døren, som hadde prøvd å legge hånd på kong Ahasverus.

3 Da sa kongen: «Hvilken ære eller verdig-het er Mordekai blitt vist for dette?» Kongens tjenere som oppvartet ham, sa: «Ikke noe som helst er blitt gjort for ham.»

4 Så sa kongen: «Hvem er det som er ute på gårdsplassen?» Nå hadde Haman nettopp kommet inn på den ytre gårdsplassen til kongens slott. Han hadde kommet for å foreslå at kongen skulle henge Mordekai i tregalgen han hadde fått reist.

5 Kongens tjenere sa til ham: «Haman er der ute. Han står på gårdsplassen.» Kongen sa: «La ham komme inn!»

6 Så kom Haman inn, og kongen spurte ham: «Hva skal gjøres for den mannen som kongen ønsker å gjøre ære på?» Da tenkte Haman i sitt hjerte: «Hvem skulle kongen heller ønske å vise ære enn meg?»

7 Haman svarte kongen: «Til den mannen som kongen vil ære,

8 skal han få hentet en kongelig kledning som kongen selv har hatt på seg, og en hest som kongen selv har ridd på, og som har en kongelig krone på sitt hode.

9 La så denne kledningen og hesten bli gitt til en mann blant kongens mest ærverdige fyrster. La dem kle mannen som kongen vil vise ære. La ham så ri på hesteryggen ut på det store torget i byen, og det skal ropes ut foran ham: Slik skal det gjøres for den mannen som kongen vil ære.»

10 Da sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta kledningen og hesten, slik du selv har foreslått, og gjør dette for jøden Mordekai som sitter i kongens port! Ikke den minste ting av alt det du har sagt, skal forsømmes.»

11 Så tok Haman kledningen og hesten, kledde Mordekai og ledet ham på hesteryggen ut på det store torget i byen. Han ropte foran ham: «Slik skal det gjøres for den mannen som kongen vil ære.»

12 Deretter gikk Mordekai tilbake til kongens port. Men Haman skyndte seg til sitt hus, full av sorg og med dekket hode.

13 Da Haman fortalte sin kone Seresj og alle vennene sine alt det som hadde hendt ham, sa vismennene og hans kone Seresj til ham: «Er Mordekai av jødisk slekt, og du begynner å falle ned for ansiktet hans, da skal du ikke kunne bli stående imot ham, men du skal sannelig falle helt ned for ham.»

14 Mens de fremdeles talte med ham, kom hoffmennene til kongen. De skyndte seg å føre Haman til gjestebudet som Ester hadde gjort i stand.

Kapittel 7

1 Så gikk kongen og Haman til gjeste-bud hos dronning Ester.

2 På den andre dagen, mens vinen ble servert under gjestebudet, sa kongen igjen til Ester: «Hva ber du om, dronning Ester? Det skal bli gitt deg! Hva ønsker du? Om det så gjelder inntil halve kongeriket, skal det oppfylles.»

3 Da svarte dronning Ester og sa: «Hvis jeg har funnet velvilje for dine øyne, konge, og hvis kongen synes godt om det, la meg da få livet på min bønn og mitt folk på mitt ønske.

4 For vi er blitt solgt, både jeg og mitt folk, til å utslettes, til å drepes og til å utryddes. Var vi bare solgt til å være slaver og slavinner, kunne jeg tidd stille. Men fienden kan aldri gi erstatning for kongens tap.»

5 Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han som har et hjerte som har fått ham til å gjøre dette?»

6 Ester svarte: «Fienden er en mann, denne onde Haman.» Da ble Haman slått av skrekk for kongen og dronningen.

7 Da reiste kongen seg opp i sin vrede og forlot gjestebudet, mens vinen ble servert. Han gikk inn i slottshagen. Men Haman ble igjen for å be Ester, dronningen, om sitt liv, for han forsto at kongen hadde bestemt seg for å gjøre ham ondt.

8 Da kongen kom tilbake fra slottshagen til huset hvor det var gjestebud og vinservering, hadde Haman ramlet tvers over sofaen der Ester satt. Da sa kongen: «Vil han også overfalle dronningen her hos meg i huset?» Straks dette ordet hadde gått ut av kongens munn, dekket de over ansiktet til Haman.

9 Harbona, en av hoffmennene, sa da: «Se! Haman lagde en tregalge for Mordekai, han som talte det gode til beste for kongen. Tregalgen er femti alen høy, og den står nå ved huset til Haman.» Da sa kongen: «Heng ham i den!»

10 Så hengte de Haman i tregalgen som han hadde gjort i stand for Mordekai, og kongens vrede la seg.

Kapittel 8

1 Huset til Haman, jødenes fiende, ga kong Ahasverus samme dag til dronning Ester. Mordekai kom fram for kongens ansikt, for Ester hadde fortalt hvem han var i forhold til henne.

2 Da tok kongen av seg signetringen sin, den han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus.

3 Ester talte igjen for kongens ansikt, falt ned foran føttene hans og bønnfalt ham om nåde med tårer, så agagitten Hamans ondskap og den onde planen han hadde tenkt ut mot jødene, kunne gjøres til intet.

4 Kongen rakte fram gullsepteret sitt mot Ester. Da reiste Ester seg og stilte seg for kongens ansikt.

5 Hun sa: «Hvis kongen synes godt om det, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og hvis kongen ser at denne saken er rett og jeg er god i hans øyne, så la et skriv sendes ut for å tilbakekalle skrivene som er utformet av Haman, agagitten Hammedatas sønn. Han skrev dem for å utslette jødene i alle kongens provinser.

6 For hvordan kunne jeg holde ut å se det onde som ville ramme mitt folk? Hvordan kunne jeg holde ut å se at min slekt ble fullstendig utryddet?»

7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og jøden Mordekai: «Sannelig, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og de har hengt ham i tregalgen fordi han ville legge hånd på jødene.

8 Nå kan dere selv lage et skriv om jødene, slik det er best i deres øyne, og i kongens navn. Dere skal forsegle det med kongens signetring. For det som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke omgjøres.»

9 Samtidig ble kongens skrivere tilkalt. Det var i den tredje måneden, som er måneden sivan, på den tjuetredje dagen. Alt ble skrevet nøyaktig slik Mordekai befalte, både til jødene, satrapene, stattholderne og fyrstene i provinsene fra India til Kusj, hundre og tjuesju provinser i alt, til hver provins med den skriften som ble brukt der, og til hvert folk på deres eget språk, og til jødene med deres skrift og på deres språk.

10 Han skrev i kong Ahasverus’ navn og forseglet det med kongens signetring. Så sendte han ridende ilbud av sted med brevene. De red på de kongelige hestene, som var avlet fra de raskeste hingster.

11 I disse brevene ga kongen jødene i hver eneste by lov til å samle seg og beskytte sine liv, å utslette, drepe og utrydde alle krefter i ethvert folk eller i enhver provins som ville komme for å angripe dem, både små barn og kvinner, og rett til å prisgi det de eide til å plyndres.

12 Alt dette kunne de gjøre på én dag i alle provinsene til kong Ahasverus, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar.

13 En avskrift av brevet skulle vedtas som lov i hver provins og kunngjøres for alle folk, så jødene kunne være klare til å hevne seg på fiendene sine den dagen.

14 Ilbudene som red på de kongelige hestene, skyndte seg å dra ut og for omkring etter kongens befaling. Brevet ble vedtatt som lov i borgen Susan.

15 Så gikk Mordekai bort fra kongens ansikt, iført kongelig skrud i fiolett og hvitt, med en stor gullkrone og en kappe av fint lin og purpur. Byen Susan frydet seg og var glad.

16 Hos jødene var det lys og glede, fryd og ære.

17 I hver provins og by, overalt hvor kongens ord og lov kom, ble det fryd og glede, høytid og helligdag blant jødene. Da slo mange av landets folk seg sammen med jøder, fordi frykt for jødene var kommet over dem.

Kapittel 9

1 I den tolvte måneden, det vil si i måneden adar, på den trettende dagen, var tiden kommet da kongens ord og loven hans skulle settes i verk. På den dagen da jødenes fiender hadde håpet å overmanne dem, skjedde det motsatte ved at jødene selv overmannet dem som hatet dem.

2 Overalt i alle provinsene til kong Ahasverus samlet jødene seg i byene sine for å legge hånd på dem som søkte å føre noe ondt over dem. Ingen kunne stå seg imot dem, for frykt for dem var kommet over alle folkene.

3 Alle fyrstene i provinsene, satrapene, stattholderne og alle som utførte kongens arbeid, hjalp jødene, fordi frykt for Mordekai var kommet over dem.

4 For Mordekai var nå stor i kongens slott, og gjetordet om ham spredte seg utover i alle provinsene. For denne mannen Mordekai ble stadig mer framstående.

5 Slik beseiret jødene alle fiendene sine med sverd, med mannefall og ødeleggelse, og de gjorde med dem slik de som hatet dem, ville gjort med dem.

6 I borgen Susan drepte og utryddet jødene fem hundre menn.

7 Også Parsjandata, Dalfon, Aspata,

8 Porata, Adalja, Aridata,

9 Parmasjta, Arisai, Aridai og Vaisata,

10 ti sønner av Haman, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de. Men de la ikke hånd på byttet.

11 Samme dag ble tallet på dem som ble drept i borgen Susan, tatt med til kongen.

12 Kongen sa til dronning Ester: «Jødene har drept og utryddet fem hundre menn i borgen Susan, i tillegg til de ti sønnene til Haman. Hva har de gjort i de andre av kongens provinser? Hva ber du om? Det skal bli gitt deg. Hva mer ønsker du? Det skal bli oppfylt.»

13 Da svarte Ester: «Hvis kongen synes godt om det, la da jødene i Susan også i morgen få gjøre etter den loven som gjelder i dag, og la Hamans ti sønner bli hengt i tregalgene.»

14 Så befalte kongen at dette skulle gjøres. Loven om det ble vedtatt i Susan, og de hengte Hamans ti sønner.

15 Jødene i Susan samlet seg igjen på den fjortende dagen i måneden adar, og de drepte tre hundre menn i Susan. Men de la ikke hånd på byttet.

16 De andre jødene i kongens provinser samlet seg og beskyttet sine liv. De hadde ro for sine fiender og drepte sytti-fem tusen av dem som hatet dem. Men de la ikke hånd på byttet.

17 Dette hendte på den trettende dagen i måneden adar, og på den fjortende dagen hvilte de ut og gjorde den til en dag med høytid og glede.

18 Men jødene i Susan samlet seg på den trettende dagen, så vel som på den fjortende. På den femtende dagen hvilte de. De gjorde den til en dag med høytid og glede.

19 Jødene i landsbyene, de som bodde i de byene som ikke hadde murer, feiret derfor den fjortende dagen i måneden adar med glede og fest, som en høytidsdag, og de sendte gjestebudsgaver til hverandre.

20 Mordekai skrev ned alt dette som hadde skjedd, og sendte brev til alle jødene, de som var i alle provinsene til kong Ahasverus, både nær og fjern.

21 Der sto det at de seg imellom måtte vedta at de skulle feire den fjortende dagen og den femtende dagen i måneden adar hvert år,

22 fordi dette var de dagene da jødene fikk ro for sine fiender, og fordi det var i den måneden sorgen ble vendt til glede for dem, og sørgetiden ble til høytid. De skulle gjøre disse dagene til dager med fest og glede, og de skulle sende gjestebudsgaver til hverandre og gaver til de fattige.

23 Så vedtok da jødene som fast skikk det de hadde innført, slik Mordekai hadde skrevet til dem.

24 For Haman, agagitten Hammedatas sønn, alle jøders fiende, hadde tenkt ut en ond plan mot jødene for å få dem utryddet. Han hadde kastet pur, det vil si lodd, for å ødelegge dem og utrydde dem.

25 Men da hun kom fram for kongens ansikt, befalte han ved brev at det ondskapsfulle rådet som Haman hadde tenkt ut mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle henges i tregalgene.

26 Derfor kalte de disse dagene for purim, etter navnet pur. På grunn av alle ordene som sto i dette brevet, og på grunn av det de selv hadde sett i denne saken, og det som hadde hendt med dem,

27 fattet jødene et vedtak og påla seg selv og sin slekt og alle dem som ville slutte seg sammen med dem, at de uten opphold skulle holde høytid disse to dagene hvert år. Det skulle gjøres etter det som var skrevet om den og på den tiden som var fastsatt.

28 Disse dagene skulle altså huskes og holdes i hvert slektsledd, hver slekt, hver provins og hver by, for at ingen skulle forsømme å holde disse purimdagene blant jødene, og for at minnet om dem ikke skulle gå tapt i deres slekt.

29 Dronning Ester, Abihajils datter, sammen med jøden Mordekai, skrev deretter med overordnet myndighet for at dette andre brevet om purim skulle bekreftes som lov.

30 Han sendte brev til alle jødene, til de hundre og tjuesju provinsene i kongeriket til Ahasverus – det var brev om fred og sannhet –

31 for at disse purimdagene skulle bekreftes som lov på deres fastsatte tider. Det ble gjort slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde foreskrevet for dem, og slik de hadde bestemt for seg selv og sin slekt om det som angikk fastetidene og klageropene.

32 Esters lov stadfestet på den måten de spørsmålene som gjaldt purim, og alt ble skrevet ned i boken.

Kapittel 10

1 Kong Ahasverus la skatt både på fastlandet og på øyene i havet.

2 Alle hans gjerninger som ble gjort ved hans fullmakt og velde, og beretningen om Mordekais storhet, den som kongen forfremmet ham til, er ikke det skrevet ned i krønikeboken om kongene i Media og Persia?

3 For jøden Mordekai var den øverste etter kong Ahasverus, og han var stor blant jødene. Han ble også vel ansett blant de mange av sine brødre, og han søkte det gode for sitt folk, og talte fred til hele sin slekt.