Bibelen Guds Ord

Salmenes bok

Kapittel 1

1 S alig er den mann som ikke vandrer etter ugudeliges råd, og som ikke står på synderes vei eller sitter på spotteres sete,

2 men som har sin lyst i Herrens lov, og grunner på Hans lov dag og natt.

3 Han skal være lik et tre plantet ved strømmer av vann, som gir sin frukt i sin tid, og som har blader som ikke visner. Og alt han gjør, skal lykkes.

4 Slik er det ikke med de ugudelige. De er lik agnene som vinden blåser bort.

5 Derfor skal ikke de ugudelige bli stående i dommen, og heller ikke syndere i de rettferdiges menighet.

6 For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei fører til fortapelse.

Kapittel 2

1 H vorfor raser folkeslagene, og hvorfor planlegger folkene det som er nytte-løst?

2 Jordens konger stiller seg opp, og fyrstene rådslår med hverandre mot Herren og mot Hans Salvede. Og de sier:

3 «La oss rive Deres bånd i stykker og kaste Deres rep av oss!»

4 Han som troner i himlene, ler. Herren spotter dem.

5 Så skal Han tale til dem i sin vrede, og i sin dype harme skal Han slå dem med angst.

6 «Men Jeg, Jeg har innsatt Min Konge på Sion, Mitt hellige berg.»

7 Jeg vil kunngjøre rådslutningen: Herren har sagt til Meg: «Du er Min Sønn, Jeg har født Deg i dag.

8 Be Meg, og Jeg skal gi Deg folkeslagene som Din arv, og jordens ender til Din eiendom.

9 Du skal knuse dem med jernstav. Som pottemakerens leirkar skal Du slå dem i stykker.»

10 Vær derfor kloke, dere konger! Ta imot formaning, dere jordens dommere!

11 Tjen Herren med frykt, og fryd dere med beven!

12 Kyss Sønnen for at Han ikke skal bli vred og dere gå fortapt på veien, når Hans vrede et øyeblikk blir opptent. Salige er alle de som søker sin tilflukt hos Ham.

Kapittel 3

1

2 En salme av David da han flyktet fra sin sønn Absalom. H erre, hvor mange de er blitt, de som plager meg! Mange er de som reiser seg mot meg.

3 Mange er de som sier til min sjel: «Det er ingen frelse for ham hos Gud.» Sela

4 Men Du, Herre, er et skjold for meg, min ære og Den som løfter mitt hode.

5 Av all min kraft ropte jeg til Herren, og Han svarte meg fra sitt hellige berg. Sela

6 Jeg la meg ned og sovnet. Jeg våknet opp, for Herren støttet meg.

7 Jeg vil ikke frykte for titusener av mennesker som har stilt seg opp imot meg på alle sider.

8 Reis Deg, Herre! Frels meg, min Gud! For Du har slått alle mine fiender på kinnbeinet. Du har knust tennene på de ugudelige.

9 Frelsen tilhører Herren. Må Din velsignelse hvile over Ditt folk! Sela

Kapittel 4

1

2 Til sangmesteren. Med strengeinstrumenter. En salme av David. S var meg når jeg roper, min rettferdighets Gud! Du har lettet min trengsel. Vær meg nådig, og hør min bønn!

3 Hvor lenge, dere menneskebarn, skal min ære være til skam? Hvor lenge vil dere elske tomhet og søke løgn? Sela

4 Men dere skal vite at Herren har utvalgt seg den gudfryktige. Herren vil høre når jeg roper til Ham.

5 Blir dere vrede, så synd ikke! Grunn i deres hjerte på deres leie, og vær stille! Sela

6 Ofre rettferdighets offer, og stol på Herren!

7 Det er mange som sier: «Hvem vil vise oss det gode?» Herre, løft Ditt ansikts lys over oss!

8 Du har gitt meg glede i hjertet, mer enn de andre da de fikk korn og vin i overflod.

9 I fred vil jeg både legge meg ned og sove. For Du, Herre, bare Du, lar meg bo i trygghet.

Kapittel 5

1

2 Til sangmesteren. Med fløyter. En salme av David. L egg øret til mine ord, Herre, legg merke til mitt sukk!

3 Lytt til lyden av mitt rop, min Konge og min Gud, for til Deg vil jeg be.

4 Herre, om morgenen hører Du min røst. Om morgenen vil jeg stille meg framfor Deg og se opp mot Deg.

5 For Du er ikke en Gud som har Din lyst i ugudelighet, og hos Deg kan ikke ondskap bo.

6 De hovmodige skal ikke bli stående for Dine øyne. Du hater alle som gjør urett.

7 Dem som taler løgn, skal Du føre i fortapelsen. Herren avskyr den blodtørstige og svikefulle mann.

8 Men jeg, ved Din rike barmhjertighet vil jeg gå inn i Ditt hus. Vendt mot Ditt hellige tempel vil jeg tilbe i frykt for Deg.

9 Led meg, Herre, i Din rettferdighet, for mine fienders skyld. Gjør Din vei rett for mitt ansikt!

10 For det finnes ikke ærlighet i deres munn. Deres indre er en avgrunn. En åpnet grav er deres strupe. Med sin tunge taler de hykleri.

11 Døm dem skyldige, Gud! La dem falle ved sine egne råd! Driv dem ut for deres mange overtredelsers skyld, for de har gjort opprør mot Deg.

12 Men alle som tar sin tilflukt til Deg, skal glede seg. De skal for alltid juble av glede, for Du verner dem. De som elsker Ditt navn, skal fryde seg i Deg.

13 For Du, Herre, vil velsigne den rettferdige. Som et skjold vil Du omslutte ham med nåde.

Kapittel 6

1

2 Til sangmesteren. Med strengeinstrumenter. På en åttestrenget harpe. En salme av David. H erre, straff meg ikke i Din vrede, og tukt meg ikke i Din harme!

3 Vær meg nådig, Herre, for jeg er svak. Herre, leg meg, for mine bein fortæres av angst.

4 Også min sjel er grepet av dyp angst. Men Du, Herre – hvor lenge?

5 Vend tilbake, Herre, utfri min sjel! Frels meg for Din miskunnhets skyld!

6 For i døden finnes vel ikke noe minne om Deg. Hvem kan prise Deg i døds-riket?

7 Jeg er trett av mine sukk. Hele natten gjør jeg mitt leie vått, idet jeg gjennomvæter det med mine tårer.

8 Mitt øye tæres bort av sorg. Det sløves på grunn av alle mine fiender.

9 Gå bort fra meg, alle dere som gjør urett! For Herren har hørt lyden av min gråt.

10 Herren har hørt min inderlige bønn. Herren vil ta imot min bønn.

11 Må alle mine fiender bli til skamme og gripes av stor angst! Må de vende tilbake og straks bli til skamme!

Kapittel 7

1

2 En klagesang av David, som han sang for Herren på grunn av budskapet fra benjaminitten Kusj. H erre, min Gud, til Deg tar jeg min tilflukt. Frels meg fra alle dem som forfølger meg. Og utfri meg,

3 så ikke noen river min sjel i stykker, som en løve sønderriver når det ikke er noen til å utfri.

4 Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette: Hvis jeg har urettferdighet på mine hender,

5 hvis jeg med ondt har lønnet ham som holdt fred med meg eller har plyndret min fiende uten grunn,

6 så la fienden forfølge meg og innhente meg! Ja, la ham trampe mitt liv til jorden og legge min ære i støvet! Sela

7 Reis Deg, Herre, i Din vrede! Stå opp mot mine fienders raseri! Reis Deg for meg i dommen Du har fastsatt!

8 Så skal forsamlingen av folkeslag omslutte Deg. Vend derfor tilbake til det høye for deres skyld!

9 Herren skal dømme folkeslagene. Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og etter min uskyld som er hos meg.

10 Jeg ber Deg: La de ugudeliges ondskap ta slutt, men la den rettferdige stå fast! For Du, Den rettferdige Gud, prøver hjerter og nyrer.

11 Mitt forsvar er fra Gud, som frelser den som er oppriktig av hjertet.

12 Gud er en rettferdig dommer, og Gud er vred hver dag.

13 Hvis han ikke vender om, vil Gud, kvesse sitt sverd. Han vil spenne sin bue og gjøre den klar.

14 Han klargjør dødelige våpen til sitt bruk. sine piler gjør Han til brannpiler.

15 Se, den ugudelige er svanger med urett. Ja, han unnfanger ulykke og føder falskhet.

16 Han lagde en grav og gravde den ut, og har selv falt i grøften han lagde.

17 Hans ulykke skal falle tilbake på hans eget hode, og hans voldsferd skal komme ned over hans egen isse.

18 Jeg vil prise Herren etter Hans rettferdighet, og jeg vil lovsynge Herrens, Den Høyestes navn.

Kapittel 8

1

2 Til sangmesteren. På et instrument fra Gat. En salme av David. H erre, vår Herre, hvor herlig Ditt navn er over hele jorden, Du som har satt Din herlighet over himmelen!

3 Av munnen på spedbarn og diebarn har Du reist et forsvarsverk, for Dine fienders skyld, så Du kan ødelegge fienden og hevneren.

4 Når jeg ser Din himmel, Dine fingres verk, månen og stjernene som Du har satt der,

5 hva er da mennesket, at Du skulle minnes ham, og menneskesønnen, at Du skulle se til ham?

6 For Du har gjort ham lite ringere enn Gud, og med herlighet og ære har Du kronet ham.

7 Du satte ham til å være herre over Dine henders verk. Du har lagt alle ting under hans føtter,

8 alt småfe og storfe, selv de ville dyr på marken,

9 fuglene i luften og fiskene i havet, alt som rører seg på havets stier.

10 Herre, vår Herre, hvor herlig Ditt navn er over hele jorden!

Kapittel 9

1

2 Til sangmesteren. Til melodi av «Sønnens død». En salme av David. J eg vil prise Deg, Herre, av hele mitt hjerte. Jeg vil fortelle om alle Dine underfulle gjerninger.

3 Jeg vil glede meg og fryde meg i Deg. Jeg vil lovsynge Ditt navn, Du, Den Høyeste.

4 Når mine fiender vender tilbake, skal de falle og gå fortapt for Ditt ansikt.

5 For Du har befestet min rett og min sak. Du satt på tronen og dømte med rettferdighet.

6 Du har straffet folkeslagene, Du har ført den ugudelige i fortapelsen, Du har slettet deres navn ut for all evighet.

7 Å, du fiende, ødeleggelsene er over for alltid. Byer har du utslettet. Selv minnet om dem er gått til grunne.

8 Men Herren troner til evig tid. Han har gjort sin trone klar til dom.

9 Han skal dømme verden med rettferdighet, og uten forskjell skal Han forkynne dom over folkeslagene.

10 Herren skal også være en tilflukt for den undertrykte, en tilflukt i trengselstider.

11 Og de som kjenner Ditt navn, skal sette sin lit til Deg. For Du, Herre, har ikke forlatt dem som søker Deg.

12 Lovsyng Herren, Han som bor på Sion! Forkynn Hans gjerninger blant folkene!

13 For når Han hevner blod, husker Han dem; Han glemmer ikke ropet fra de ydmyke.

14 Vær meg nådig, Herre! Se hvordan jeg blir plaget av dem som hater meg, Du som løfter meg opp fra dødens porter,

15 så jeg kan kunngjøre all Din pris i portene til Sions datter. Jeg vil fryde meg i Din frelse.

16 Folkeslagene sank ned i graven de gravde. I garnet de gjemte, er deres egen fot fanget.

17 Herren er blitt kjent ved dommene Han setter i verk. Den ugudelige fanges i sine egne henders verk. Higgajon. Sela

18 De ugudelige skal fare ned til dødsriket, sammen med alle folkeslagene som glemmer Gud.

19 Men den fattige skal ikke være glemt for alltid. De elendiges håp skal ikke gå til grunne for godt.

20 Reis Deg, Herre, la ikke mennesket få overmakten! La folkeslagene dømmes framfor Ditt ansikt!

21 Skap frykt i dem, Herre, så folke-slagene kan erkjenne at de er mennesker. Sela

Kapittel 10

1 H vorfor står Du langt borte, Herre? Hvorfor skjuler Du deg i trengselstider?

2 I sitt hovmod er den ugudelige snar til å forfølge den elendige. La dem bli fanget i de planene de har tenkt ut.

3 For den ugudelige skryter av sin sjels onde lyst. Han velsigner den grådige og viser forakt for Herren.

4 Den ugudelige med sin stolte mine søker ikke Gud. Gud er ikke tatt med i noen av hans planer.

5 Hans veier har alltid framgang. Dine dommer er høyt der oppe, ute av syne for ham. Han bare fnyser mot alle sine fiender.

6 Han sier i sitt hjerte: «Jeg skal ikke rokkes. Ikke i noe slektsledd skal jeg oppleve noe ondt.»

7 Hans munn er full av forbannelse og svik og undertrykkelse. Under hans tunge er ødeleggelse og urett.

8 Han ligger i bakhold i landsbyene. På hemmelige steder dreper han den uskyldige. Hans øyne lurer på den hjelpeløse.

9 Han ligger i et hemmelig bakhold, som en løve i sin hule. Han ligger på lur for å fange den elendige. Han fanger den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.

10 Så huker han seg ned, han krøker seg sammen, så den hjelpeløse skal falle ved hans makt.

11 Han har sagt i sitt hjerte: «Gud har glemt det. Han skjuler sitt ansikt. Han ser det aldri.»

12 Reis Deg, Herre! Gud, løft Din hånd! Ikke glem de ydmyke!

13 Hvorfor viser den ugudelige forakt for Gud? Han har jo sagt i sitt hjerte: «Du vil ikke kreve regnskap.»

14 Men Du har sett det, for Du følger med både på plage og sorg, så Du kan gjengjelde ved Din hånd. Den hjelpeløse overgir seg til Deg. Du er den farløses hjelper.

15 Brekk armen på den ugudelige og ondskapsfulle mann! Gå i rette med hans ondskap til Du ikke finner mer av den.

16 Herren er konge i all evighet. Folkeslagene blir utryddet fra Hans land.

17 Herre, Du har hørt de ydmykes ønske. Du styrker deres hjerte. Du lar Ditt øre lytte,

18 for å skaffe den farløse og den undertrykte deres rett, så mennesket, som er av støv, ikke kan spre mer vold.

Kapittel 11

1

2 Til sangmesteren. Av David. T il Herren tar jeg min tilflukt. Hvordan kan dere si til min sjel: «Fly som en fugl til deres fjell»?

3 For se, de ugudelige spenner sin bue, de legger sin pil klar på strengen, så de i mørke kan skyte på den som er oppriktig av hjertet.

4 Hvis grunnvollene blir revet ned, hva kan da den rettferdige gjøre?

5 Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i Himmelen. Hans øyne skuer utover, Hans blikk prøver menneskenes barn.

6 Herren prøver den rettferdige, men Hans sjel hater den ugudelige og den som elsker vold.

7 Han lar det regne snarer over de ugudelige; ild og svovel og en glohet vind skal være den del de får i sitt beger.

8 For Herren er rettferdig; Han elsker rettferdighet. Hans ansikt skuer over de opp-riktige.

Kapittel 12

1

2 Til sangmesteren. På en åttestrenget harpe. En salme av David. F rels, Herre, for det er ende på den gudfryktige. For de trofaste blir borte blant menneskenes barn.

3 Alle taler tomhet med sin neste. Med smigrende lepper og et delt hjerte taler de.

4 Må Herren utrydde alle smigrende lepper og den tunge som taler store ord,

5 som har sagt: «Med vår tunge skal vi få makten. Våre lepper er våre egne. Hvem er herre over oss?»

6 «Siden de elendige undertrykkes og de fattige sukker, vil Jeg nå reise Meg,» sier Herren. «Jeg vil sette ham i trygghet slik han lengter etter.»

7 Herrens Ord er rene ord, som sølv lutret i en jordovn, sju ganger renset.

8 Du skal vokte dem, Herre; Du skal bevare dem fra denne slekt til evig tid.

9 De ugudelige streifer omkring overalt når tomheten opphøyes blant menn-eskenes barn.

Kapittel 13

1

2 Til sangmesteren. En salme av David. H vor lenge, Herre? Vil Du glemme meg for evig? Hvor lenge vil Du skjule Ditt ansikt for meg?

3 Hvor lenge skal jeg be om råd i min sjel og daglig ha sorg i mitt hjerte? Hvor lenge skal min fiende opphøye seg over meg?

4 Se etter og svar meg, Herre, min Gud! Opplys mine øyne, så jeg ikke sovner inn i døden,

5 så ikke min fiende sier: «Jeg har fått makten over ham», så ikke de som plager meg, skal fryde seg når jeg vakler.

6 Men jeg har satt min lit til Din barmhjertighet. Mitt hjerte skal fryde seg i Din frelse. Jeg vil synge for Herren, for Han har gjort så mye godt mot meg.

Kapittel 14

1

2 Til sangmesteren. Av David. D åren har sagt i sitt hjerte: «Det er ingen Gud.» De er fordervet og har gjort avskyelige gjerninger. Det er ingen som gjør godt.

3 Fra Himmelen skuer Herren ned på menneskenes barn, for å se om det er noen som har forstand, noen som søker Gud.

4 De er alle veket av, sammen er de blitt fordervet. Det er ingen som gjør godt, nei, ikke en eneste.

5 Er det da ingen som har kunnskap blant dem som gjør urett, de som fortærer mitt folk som de eter brød, og som ikke påkaller Herren?

6 Der er de i stor redsel, for Gud er med det rettferdige slektsledd.

7 Dere gjør den elendiges råd til skamme, men Herren er hans tilflukt.

8 Må Israels frelse komme fra Sion! Når Herren fører de bortførte av sitt folk tilbake, skal Jakob fryde seg og Israel være glad.

Kapittel 15

1

2 En salme av David. H erre, hvem får bli i Ditt tabernakel? Hvem får bo på Ditt hellige berg?

3 Den som vandrer ulastelig, som gjør rettferdighet og taler sannhet i sitt hjerte.

4 Den som ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør ondt mot sin neste og som ikke fører vanære over sin venn.

5 I hans øyne foraktes den som er forkastet, men han ærer dem som frykter Herren. Han sverger til egen skade uten å forandre eden.

6 Han låner ikke ut penger mot rente, og tar ikke imot bestikkelse mot den uskyldige. Den som gjør alt dette, skal aldri rokkes.

Kapittel 16

1

2 En miktam av David. B evar meg, Gud, for jeg tar min tilflukt til Deg.

3 Min sjel, du har sagt til Herren: «Du er min Herre, jeg har intet gode foruten Deg.»

4 Om de hellige som er på jorden, må jeg si: «De er de herlige, som jeg har all min lyst i.»

5 Mange blir sorgene for dem som springer etter en annen gud. Jeg vil ikke ofre deres drikkoffer av blod, og ikke vil jeg ta deres navn på mine lepper.

6 Å, Herre, Du er min arvedel og mitt beger. Du bevarer min lodd.

7 Målesnorene har tilmålt meg herlige steder. Ja, min arv er skjønn.

8 Jeg vil love Herren som har gitt meg råd. Også om nettene tukter mitt hjerte meg.

9 Jeg stiller alltid Herren framfor Meg. Fordi Han er ved Min høyre hånd, skal Jeg ikke rokkes.

10 Derfor er Mitt hjerte glad, og Min ære fryder seg. Ja, også Mitt kjød skal hvile med håp.

11 For Du skal ikke forlate Min sjel i dødsriket, heller ikke skal Du overlate Din Hellige til å se fordervelse.

12 Du skal lære meg livets sti. For Ditt ansikt er gledens fylde. Ved Din høyre hånd er evig fryd.

Kapittel 17

1

2 En bønn av David. H ør på en rettferdig sak, Herre, lytt til mitt rop! Legg øret til min bønn, som ikke kommer fra svikefulle lepper.

3 La min frikjennelse komme fra Ditt ansikt! La Dine øyne se hva rett er!

4 Du har prøvd mitt hjerte. Du har gransket meg om natten. Du har ransakt meg uten å finne noe. Jeg har satt meg fore at min munn ikke skal synde.

5 Hva enn menneskenes gjerninger er, så har jeg holdt meg unna voldsmannens stier, etter Dine leppers ord.

6 Bevar mine skritt i Dine spor, så mitt fotfeste ikke skal gli ut.

7 Jeg har kalt på Deg, for Du vil svare meg, Gud. Bøy Ditt øre til meg, og hør mine ord!

8 Vis Din underfulle godhet, som er ved Din høyre hånd, Du som frelser dem som tar sin tilflukt til Deg, fra dem som reiser seg mot dem.

9 Bevar meg som Din øyenstein! Skjul meg i Dine vingers skygge,

10 for de ugudelige som undertrykker meg, mine drapstørste fiender som omringer meg.

11 Sine fete hjerter har de lukket til. Deres munn taler stolte ord.

12 Nå har de omringet oss på vår vei. De har festet blikket og krøket seg sammen på marken,

13 som en løve ivrer etter å rive sitt bytte i stykker, og som en ung løve har tilhold på hemmelige steder.

14 Reis Deg, Herre, gå imot ham, tving ham i kne! Fri mitt liv ut fra den ugudelige med Ditt sverd,

15 med Din hånd fra mennesker, Herre, fra verdens mennesker. De får sin del i dette livet; med Din skjulte skatt fyller Du deres buk. De er mettet med barn, og de etterlater sin overflod til sine spedbarn.

16 Men jeg, jeg vil skue Ditt ansikt i rettferdighet. Når jeg våkner, skal jeg mettes ved Din skikkelse.

Kapittel 18

1

2 Til sangmesteren. Av David, Herrens tjener, som brukte ordene i denne sangen da han talte til Herren, den dagen Herren utfridde ham fra alle hans fienders hånd og fra Sauls hånd.

3 Og han sa: J eg elsker Deg, Herre, min styrke.

4 Herren er min klippe, min festning og min redningsmann, min Gud, min klippe, Den jeg tar min tilflukt til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.

5 Jeg vil påkalle Herren, som er lovprisning verdig, så skal jeg bli frelst fra mine fiender.

6 Jeg ble omsluttet av dødens bånd, og ugudelighetens strømmer skremte meg.

7 Dødsrikets bånd omsluttet meg. Jeg ble truet av dødens snarer.

8 I min trengsel kalte jeg på Herren og ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte Han min røst, og mitt rop kom for Ham, like til Hans ører.

9 Da ristet jorden og skalv. Også fjellenes grunnvoller skaket og ble rystet, for Han var vred.

10 Røk steg opp fra Hans nese, og for-tærende ild fra Hans munn. Kull ble satt i brann av den.

11 Han senket også himlene og kom ned med mørke under sine føtter.

12 Han red på en kjerub og fløy. Han svevde på vindens vinger.

13 Han gjorde mørket til sitt skjul. Tron-himmelen rundt Ham var mørke vann og himmelens mørke skyer.

14 Fra stråleglansen foran Ham brøt Hans mørke skyer fram med hagl og glødende kull.

15 I Himmelen tordnet Herren, og Den Høyeste hevet sin røst, hagl og glødende kull.

16 Han sendte sine piler og spredte dem, lyn på lyn, og Han forvirret dem.

17 Så kom havets kanaler til syne, verdens grunnvoller ble avdekket ved Din trussel, Herre, ved pusten som blåste fra Din nese.

18 Han sendte bud fra det høye, Han grep meg, Han dro meg ut av mange vann.

19 Han fridde meg ut fra min sterke -fiende, fra dem som hatet meg, for de var for sterke for meg.

20 De truet meg på min ulykkes dag, men Herren var min støtte.

21 Han førte meg også ut i åpent land. Han fridde meg ut fordi Han hadde velbehag i meg.

22 Herren lønnet meg etter min rettferdighet. Etter mine henders renhet har Han gjengjeldt meg.

23 For jeg har holdt fast på Herrens veier, og har ikke veket bort fra min Gud i ondskap.

24 For alle Hans dommer sto for meg, og jeg kastet ikke Hans lover bort fra meg.

25 Jeg var ulastelig for Ham, og jeg holdt meg borte fra min misgjerning.

26 Derfor har Herren gitt meg igjen etter min rettferdighet, etter mine henders renhet for Hans øyne.

27 Mot den barmhjertige viser Du Deg barmhjertig. Mot en rettskaffen mann viser Du Deg rettskaffen.

28 Mot den rene viser Du Deg ren. Og mot den falske viser Du Deg vrang.

29 For et ydmykt folk frelser Du, men stolte blikk støter Du ned.

30 For Du lar min lampe lyse. Herren, min Gud tenner lyset i mitt mørke.

31 For med Deg kan jeg løpe ut mot en krigshær, med min Gud kan jeg hoppe over en mur.

32 Gud, Hans vei er fullkommen. Herrens Ord er bevist å være rent. Han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til Ham.

33 For hvem er Gud, foruten Herren? Og hvem er en klippe, foruten vår Gud?

34 Det er Gud som spenner sin styrke om meg og gjør min vei fullkommen,

35 når Han gjør mine føtter lik hjortens og setter meg på mine høyder,

36 når Han lærer mine hender opp til strid, så en bue av bronse spennes av mine armer.

37 Du har gitt meg Din frelses skjold. Din høyre hånd har holdt meg oppe, Din ydmykhet har gjort meg stor.

38 Du ga rom for mine skritt, så ikke mine ankler sviktet.

39 Jeg har forfulgt mine fiender og innhentet dem. Jeg vendte ikke tilbake før de var utslettet.

40 Jeg har såret dem, så de ikke klarte å reise seg. De har falt under mine føtter.

41 For Du har spent Din styrke om meg til slaget. Du har tvunget mine motstandere i kne.

42 Du har også vist meg nakken på mine fiender, slik at jeg ødela dem som hatet meg.

43 De skrek, men det var ingen til å frelse; til Herren skrek de, men Han svarte dem ikke.

44 Så knuste jeg dem som fint støv for vinden. Jeg tømte dem ut som søle på gatene.

45 Du har fridd meg ut fra folkets stridig-heter. Du har satt meg til hode for folkeslagene. Et folk jeg ikke har kjent, skal tjene meg.

46 Så snart de hører om meg, lyder de meg. Fremmede kryper for meg.

47 De fremmede visner bort og kommer forskremte fram fra sine skanser.

48 Herren lever! Lovet være min Klippe! Opphøyet være min frelses Gud!

49 Det er Gud som gir meg hevn og med sitt Ord legger folkene under meg.

50 Han frir meg ut fra mine fiender. Du opphøyer meg også over dem som reiser seg mot meg. Fra den voldelige mann har Du fridd meg ut.

51 Derfor vil jeg prise Deg blant hedningefolkene, Herre, og lovsynge Ditt navn.

52 Stor frelse gir Han sin konge, og viser miskunn mot sin Salvede, mot David og hans slekt til evig tid.

Kapittel 19

1

2 Til sangmesteren. En salme av David. H imlene forkynner Guds herlighet. Og hvelvingen viser Hans henders verk.

3 Den ene dag taler til den andre, og den ene natt bringer kunnskap til den neste.

4 Det lyder ingen tale eller ord – deres røst høres ikke.

5 Deres målesnor har gått ut over hele jorden, og deres ord til verdens ender. I dem har han satt opp et tabernakel for solen.

6 Den kommer fram som en brudgom fra sitt kammer, og gleder seg lik en sterk mann til å løpe sitt løp.

7 Fra himmelens rand går den opp, og følger sitt løp til neste rand. Og ingenting er skjult for dens hete.

8 Herrens lov er fullkommen, den styrker sjelen. Herrens vitnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis.

9 Herrens forskrifter er rette, de gleder hjertet. Herrens bud er rent, det opplyser øynene.

10 Herrens frykt er ren, og den varer til evig tid. Herrens lovbud er sanne og rettferdige alle sammen.

11 De er mer verd å ønske seg enn gull, ja, mer enn fint gull i mengder. De er søtere enn honning og dråpene fra vokskuben.

12 Også Din tjener formanes ved dem, og det er stor lønn ved å holde dem.

13 Hvem merker alle sine feiltrinn? Tilgi meg all ubevisst synd!

14 Hold også Din tjener borte fra stolthets synder! La dem ikke få herske over meg! Da skal jeg være ulastelig og uten skyld i stor overtredelse.

15 La min munns ord og mitt hjertes bønn bli nådig mottatt for Dine øyne, Herre, min Styrke og min Forløser!

Kapittel 20

1

2 Til sangmesteren. En salme av David. M å Herren svare deg på trengselens dag! Må Jakobs Guds navn sette deg høyt opp i trygghet!

3 Må Han sende deg hjelp fra hellig-dommen! Må Han støtte deg fra Sion!

4 Må Han huske alle dine matoffer, må Han ta imot ditt brennoffer! Sela

5 Må Han gi deg etter ditt hjertes lyst, må Han oppfylle hele din plan!

6 Vi vil juble i Din frelse, og i vår Guds navn vil vi løfte våre banner. Må Herren oppfylle alle dine bønner!

7 Nå vet jeg at Herren frelser sin salvede. Han svarer ham fra sin hellige himmel med den frelsende kraft fra sin høyre hånd.

8 Noen stoler på vogner og noen på hester. Men vi vil minnes Herren, vår Guds navn.

9 Andre har sunket i kne og falt. Men vi har reist oss opp og står støtt.

10 Frels, Herre! Må Kongen svare oss den dag vi roper!

Kapittel 21

1

2 Til sangmesteren. En salme av David. H erre, kongen skal glede seg i Din styrke. Og hvor høylytt han skal fryde seg i Din frelse!

3 Du har oppfylt hans hjertes ønske, og har ikke avvist hans leppers bønn. Sela

4 For Du møter ham med velsignelser av godhet. Du setter en krone av rent gull på hans hode.

5 Han ba om liv fra Deg, og Du ga ham det – mange dager, evigheters evighet.

6 Hans herlighet viser seg stor i Din frelse. Prakt og majestet har Du lagt på ham.

7 For Du har gjort ham til velsignelser i all evighet. Du har gjort ham overmåte glad for Ditt ansikt.

8 For kongen stoler på Herren, og ved Den Høyestes trofasthet skal han ikke rokkes.

9 Din hånd skal finne alle Dine fiender. Din høyre hånd skal finne dem som hater Deg.

10 Du skal gjøre med dem slik en brennende ovn gjør, på den tid da Du åpenbarer Ditt ansikt. Herren skal oppsluke dem i sin vrede, og ilden skal fortære dem.

11 Deres avkom skal Du utslette fra jorden, og deres etterkommere fra menneskenes barn.

12 For de hadde lagt en ond plan mot Deg. De tenkte ut et angrep som de ikke er i stand til å utføre.

13 Derfor skal Du få dem til å snu ryggen til og flykte, når Du sikter på deres ansikt med pilene på Din buestreng.

14 Vær Du opphøyet, Herre, i Din styrke! Vi vil synge og lovsynge Ditt mektige velde.

Kapittel 22

1

2 Til sangmesteren. Til «Morgenrødens hjort». En salme av David. M in Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg? Hvorfor er Du så langt borte fra å frelse Meg og fra Min klages ord?

3 Min Gud, Jeg roper om dagen, men Du svarer ikke, og om natten, men Jeg får ingen ro.

4 Men Du er hellig, og Du troner på Israels lovsanger.

5 På Deg stolte våre fedre. De stolte på Deg, og Du utfridde dem.

6 Til Deg ropte de og ble utfridd. De satte sin lit til Deg og ble ikke til skamme.

7 Men Jeg er en mark og ikke et menneske. En hån blant mennesker, og foraktet av folket.

8 Alle som ser Meg, spotter Meg. De åpner munnen på vidt gap, de rister på hodet og sier:

9 «Han stolte på Herren, la Ham redde Ham! La Ham utfri Ham, siden Han har behag i Ham.»

10 Men Du er Den som tok Meg ut av mors liv. Du gjorde Meg trygg ved Min mors bryst.

11 På Deg ble Jeg kastet før Jeg ble født. Fra Min mors liv er Du Min Gud.

12 Vær ikke langt borte fra Meg, for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.

13 Mange okser har omkretset Meg. Basans sterke har omringet Meg.

14 De gaper mot Meg med sin munn, lik en brølende løve som river i stykker sitt bytte.

15 Jeg blir utøst som vann, og alle Mine bein skiller seg fra hverandre. Mitt hjerte er som voks. Det har smeltet inne i Meg.

16 Min kraft er tørket inn som et potte-skår, og Min tunge henger fast ved ganen. Du legger Meg i dødens støv.

17 Jeg er omringet av hunder. De ondes forsamling har omsluttet Meg. De har gjennomboret Mine hender og Mine føtter.

18 Jeg kan telle alle Mine bein. De ser, ja, de stirrer på Meg.

19 De deler Mine klær mellom seg, og om Min kjortel kaster de lodd.

20 Men Du, Herre, vær ikke langt borte! Min Styrke, skynd Deg å hjelpe Meg!

21 Utfri Min sjel fra sverdet, Mitt eneste fra hundens vold!

22 Frels Meg fra løvens gap og fra villoksenes horn! Du har svart Meg.

23 Jeg vil forkynne Ditt navn for Mine brødre. Midt i forsamlingen vil Jeg love Deg.

24 Dere som frykter Herren, lov Ham! Alle dere Jakobs etterkommere, gi Ham ære! Og ha ærefrykt for Ham, alle dere Israels ætlinger!

25 For Han har ikke foraktet eller avskydd Den elendiges elendighet. Og Han har ikke skjult sitt ansikt for Ham. Men da Han ropte til Ham, hørte Han.

26 Fra Deg kommer Min lovprisning i den store forsamlingen. Mine løfter vil Jeg innfri framfor dem som frykter Ham.

27 De ydmyke skal ete og bli mette. De som søker Ham, skal love Herren. Må deres hjerter leve til evig tid!

28 Alle verdens ender skal minnes dette og vende seg til Herren. Og alle folkeslagenes stammer skal tilbe framfor Deg.

29 For riket tilhører Herren, og Han hersker over folkene.

30 Alle de mektige på jorden skal ete og tilbe. Alle som farer ned til støvet, skal bøye kne for Ham, selv den som ikke kan holde sin sjel i live.

31 En etterslekt skal tjene Ham. Det skal bli fortalt om Herren til neste slektsledd.

32 De skal komme og forkynne Hans rettferdighet til et folk som skal bli født, at Han har gjort dette.

Kapittel 23

1

2 En salme av David, H erren er min hyrde, jeg mangler ingen-ting.

3 Han lar meg ligge på grønne enger. Han leder meg til hvilens vann.

4 Han fornyer min sjel. Han leder meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.

5 Ja, selv om jeg må vandre gjennom døds-skyggens dal, frykter jeg ikke for noe ondt. For Du er med meg. Din kjepp og Din stav, de trøster meg.

6 Du dekker bord for meg framfor mine fiender. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over.

7 Sannelig, bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager. Og jeg skal bo i Herrens hus til evig tid.

Kapittel 24

1

2 En salme av David. J orden hører Herren til, og alt som fyller den, verden og de som bor i den.

3 For Han har grunnlagt den på havene, og grunnfestet den på vannene.

4 Hvem får stige opp på Herrens berg? Eller hvem får stå på Hans hellige sted?

5 Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin sjel til løgn og ikke sverget falskt.

6 Han skal få velsignelsen fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud.

7 Dette er Jakob, slekten av dem som søker Ham, som søker Ditt ansikt. Sela

8 Løft hodene, dere porter! Og la dere løftes, dere evige dører, så herlighetens Konge kan komme inn.

9 Hvem er denne herlighetens Konge? Herren, sterk og mektig, Herren, mektig i strid.

10 Løft hodene, dere porter! Og la dere løftes, dere evige dører, så herlighetens Konge kan komme inn.

11 Hvem er denne herlighetens Konge? Hærskarenes Herre, Han er herlighetens Konge. Sela

Kapittel 25

1

2 Av David. T il Deg, Herre, løfter jeg min sjel.

3 Min Gud, jeg stoler på Deg. La meg ikke bli til skamme! La ikke mine fiender fryde seg over meg!

4 Sannelig, la ingen som venter på Deg, bli til skamme! La dem bli til skamme som farer med svik!

5 Vis meg Dine veier, Herre! Lær meg Dine stier!

6 Led meg i Din sannhet og lær meg, for Du er min frelses Gud. På Deg venter jeg hele dagen.

7 Husk på Din barmhjertighet, Herre, og Din miskunn, for de er fra evighet av.

8 Min ungdoms synder og mine overtredelser må Du ikke minnes! Husk på meg etter Din miskunn, for Din godhets skyld, Herre!

9 God og rettvis er Herren. Derfor lærer Han syndere veien.

10 Han leder den ydmyke i rettferdighet, og Han lærer den ydmyke sine veier.

11 Alle Herrens stier er trofasthet og sannhet, mot dem som holder Hans pakt og Hans vitnesbyrd.

12 For Ditt navns skyld, Herre, tilgi også min misgjerning, for den er stor.

13 Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer Han veien han skal velge.

14 Hans sjel skal få bo i godhet, og hans etterkommere skal arve jorden.

15 Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter Ham, og Han skal lære dem sin pakt å kjenne.

16 Mine øyne er alltid vendt mot Herren, for Han skal dra mine føtter ut av garnet.

17 Løft Ditt ansikt mot meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og fornedret.

18 Mitt hjertes trengsler er blitt større. Før meg ut av min nød!

19 Se min fornedrelse og min smerte, og tilgi alle mine synder!

20 Hold øye med mine fiender, for de er mange. Og med et grusomt hat hater de meg.

21 Bevar min sjel og utfri meg! Ikke la meg bli til skamme, for jeg tar min tilflukt til Deg.

22 La uskyld og oppriktighet bevare meg, for jeg venter på Deg.

23 Forløs Israel, Gud, fra alle deres trengsler!

Kapittel 26

1

2 Av David. F rikjenn meg, Herre, for jeg har vandret i min uskyld, og til Herren har jeg satt min lit. Jeg skal ikke snuble.

3 Ransak meg, Herre, og prøv meg! Gransk mitt sinn og mitt hjerte!

4 For Din trofasthet er for mine øyne, og jeg har vandret i Din sannhet.

5 Jeg har ikke sittet hos falske menn, og inn til hyklere vil jeg ikke gå.

6 Jeg har hatet de ondes forsamling, og med de ugudelige vil jeg ikke sitte.

7 Jeg vil vaske mine hender i uskyld. Så vil jeg gå rundt Ditt alter, Herre,

8 så jeg kan forkynne med takkesangens røst, og fortelle om alle Dine underfulle gjerninger.

9 Herre, jeg har elsket Din bolig i Ditt hus, stedet der Din herlighet bor.

10 Riv ikke min sjel bort med syndere, og ta ikke mitt liv bort sammen med blodtørstige menn.

11 I sine hender har de en ond plan, og deres høyre hånd er full av bestikkelse.

12 Men jeg, jeg vil vandre i min uskyld. Forløs meg og vær meg nådig!

13 Min fot står på jevn grunn. I forsamlingene vil jeg love Herren.

Kapittel 27

1

2 Av David. H erren er mitt lys og min frelse. Hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs styrke. Hvem skal jeg være redd for?

3 Da de onde kom imot meg, da mine motstandere og fiender ville fortære mitt kjøtt, snublet de og falt.

4 Om en hær skulle leire seg mot meg, skal ikke mitt hjerte frykte. Om en krig bryter løs mot meg, skal jeg likevel være trygg i dette.

5 Én ting har jeg bedt Herren om, og det lengter jeg etter: At jeg kan få bo i Herrens hus alle mitt livs dager, så jeg kan skue Herrens skjønnhet og grunne i Hans tempel.

6 For Han gjemmer meg under sitt dekke på den onde dag. Han holder meg i skjul i sitt tabernakel. Han skal løfte meg opp på en klippe.

7 Og nå skal mitt hode heves over mine fiender som omringer meg, og jeg vil ofre gledesoffer i Hans tabernakel. Ja, jeg vil synge, jeg vil lovsynge Herren.

8 Hør min røst, Herre, når jeg roper. Se i nåde til meg og svar meg!

9 Da Du sa: «Søk Mitt ansikt, gjentok mitt hjerte for Deg: «Ditt ansikt, Herre, vil jeg søke.»

10 Skjul ikke Ditt ansikt for meg! Send ikke Din tjener bort i vrede! Du har vært min hjelp. Ikke svikt meg og ikke forlat meg! Å, Du, min frelses Gud.

11 Om min far og min mor forlater meg, så skal Herren ta seg av meg.

12 Lær meg Din vei, Herre, og led meg på en jevn sti, for mine fienders skyld.

13 Overlat meg ikke til mine fienders onde sjelstilstand! For falske vitner har reist seg mot meg, og slike som fnyser av vold.

14 Jeg hadde mistet motet om jeg ikke trodde at jeg skulle se Herrens godhet i de levendes land.

15 Vent på Herren, vær frimodig, og Han skal styrke ditt hjerte. Ja, bare vent på Herren!

Kapittel 28

1

2 Av David. T il Deg roper jeg, Du Herre, min Klippe: Vær ikke stum for meg, for hvis Du tier overfor meg, blir jeg lik dem som går ned i graven.

3 Hør mine inderlige bønners røst når jeg roper til Deg, når jeg løfter mine hender mot Ordets helligdom i Din helligdom.

4 Ikke riv meg bort sammen med de ugudelige og med dem som gjør urett, de som sier «fred» til sin neste, men har ondskap i sitt hjerte.

5 Gi dem igjen etter sine gjerninger, og etter sin onde ferd! Gi dem igjen etter sine henders verk! La dem få det de fortjener!

6 Fordi de ikke bryr seg om Herrens gjerninger eller Hans henders verk, skal Han bryte dem ned og ikke bygge dem opp igjen.

7 Lovet være Herren, for Han har hørt mine inderlige bønners røst!

8 Herren er min styrke og mitt skjold. Mitt hjerte har satt sin lit til Ham, og jeg er blitt hjulpet. Derfor gleder mitt hjerte seg med stor fryd, og med min sang vil jeg prise Ham.

9 Herren er deres styrke, og Han er frelsens tilflukt for sin salvede.

10 Frels Ditt folk, og velsign Din arv! Vær hyrde for dem, og bær dem til evig tid!

Kapittel 29

1

2 En salme av David. G i Herren, dere mektige, gi Herren ære og makt!

3 Gi Herren den ære som tilkommer Hans navn! Tilbe Herren i hellig skrud!

4 Herrens røst er over vannene. Guds herlighet tordner. Herren er over mange vann.

5 Herrens røst er mektig. Herrens røst er full av herlighet.

6 Herrens røst knekker sedrer, ja, Herren splintrer Libanons sedrer.

7 Han får dem til å hoppe som en kalv, Libanon og Sirjon som en ung villokse.

8 Herrens røst kløver ildsluene.

9 Herrens røst ryster ørkenen. Herren ryster Kadesjørkenen.

10 Herrens røst får hjortene til å føde, og den kler skogene bare. Og alt i Hans tempel sier: «Ære!»

11 Herren satt på tronen under vannflommen, og Herren sitter som Konge til evig tid.

12 Herren skal gi styrke til sitt folk. Herren skal velsigne sitt folk med fred.

Kapittel 30

1

2 En salme. En sang ved innvielsen av Davids hus. J eg vil opphøye Deg, Herre, for Du har løftet meg opp. Du har ikke latt mine fiender glede seg over meg.

3 Herre, min Gud, jeg ropte til Deg, og Du helbredet meg.

4 Herre, Du førte min sjel opp fra dødsriket. Du har holdt meg i live, så jeg ikke skulle fare ned i avgrunnen.

5 Lovsyng Herren, dere Hans hellige, og pris Ham ved minnet om Hans hellige navn!

6 For et øyeblikk varer Hans vrede, men Hans nåde varer hele livet. Om kvelden kommer gråt som gjest, men om morgenen er det jubelrop.

7 I min velstand sa jeg: «Aldri i evighet skal jeg rokkes.»

8 Herre, ved Din nåde har Du grunnfestet mitt fjell. Du skjulte Ditt ansikt, da ble jeg forferdet.

9 Til Deg ropte jeg, Herre. Og til Herren kom jeg med inderlig bønn:

10 «Hvilken vinning er det i mitt blod, når jeg farer ned i graven? Vil støvet prise Deg? Vil det forkynne Din sannhet?

11 Hør, Herre, og vær meg nådig! Herre, vær min hjelper!»

12 Du har vendt min klage til gledesdans for meg. Du har tatt av meg mine sørgeklær og kledd meg i glede,

13 så min ære kan lovsynge Deg, og ikke tie. Herre, min Gud, jeg vil prise Deg til evig tid.

Kapittel 31

1

2 Til sangmesteren. En salme av David. T il Deg, Herre, tar jeg min tilflukt. La meg aldri i evighet bli til skamme! Utfri meg i Din rettferdighet!

3 Bøy Ditt øre ned til meg, skynd Deg å utfri meg! Vær min tilfluktsklippe, en festning til frelse for meg!

4 For Du er min klippe og min festning. Derfor, for Ditt navns skyld, led meg og før meg!

5 Dra meg ut av garnet som de har lagt ut for meg, for Du er min styrke.

6 I Din hånd overgir jeg min ånd. Du har forløst meg, Herre, sannhetens Gud.

7 Jeg har hatet dem som holder seg til tomme avguder. Men jeg stoler på Herren.

8 Jeg vil glede og fryde meg i Din barmhjertighet, for Du har sett til min fornedrelse. Du har aktet på min sjels trengsler

9 og ikke overgitt meg i fiendens hånd. Du har satt mine føtter i fritt lende.

10 Vær meg nådig Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye tæres bort av sorg, ja, min sjel og mitt indre.

11 For mitt liv svinner hen i sorg, og mine år i sukk. Min kraft svikter for min misgjernings skyld, og mine bein tæres bort.

12 Jeg er til spott blant alle mine fiender, men særlig blant mine naboer, til skrekk for dem som kjenner meg. De som ser meg utendørs, flykter fra meg.

13 Jeg er glemt og ute av sinn, som en død, som et brustent kar.

14 For jeg hører baktalelse fra mange. Det er trussel på alle kanter. Mens de rådslår med hverandre mot meg, planlegger de å ta mitt liv.

15 Men jeg, jeg stoler på Deg, Herre. Jeg sier: «Du er min Gud.»

16 I Din hånd er mine tider. Fri meg ut fra mine fienders hånd og fra dem som forfølger meg.

17 La Ditt ansikt lyse over Din tjener! Frels meg i Din miskunnhet!

18 La meg ikke bli til skamme, Herre, for jeg har kalt på Deg. La de ugudelige bli til skamme! La dem bli stumme i dødsriket!

19 Bring de falske lepper til taushet, de som med stolthet og forakt taler frekke ord mot den rettferdige.

20 Hvor stor Din godhet er, som Du har gjemt for dem som frykter Deg, som Du har beredt for dem som tar sin tilflukt til Deg for øynene på menneskenes barn.

21 Du skal gjemme dem i Ditt åsyns skjul, borte fra menneskets onde råd. Under et dekke skal Du bevare dem fra tungers angrep.

22 Lovet være Herren, for Han har overveldet meg med sin miskunnhet i en befestet by.

23 Og jeg, i oppjaget angst sa jeg: «Jeg er revet bort fra Dine øyne.» Men sannelig, Du hørte mine inderlige bønner da jeg ropte til Deg.

24 Elsk Herren, alle dere Hans hellige! De trofaste blir bevart av Herren, og i overmål gjengjelder Han den stolte.

25 Stå fast, og Han skal styrke deres hjerte, alle dere som håper på Herren.

Kapittel 32

1

2 Av David. En læresalme. S alig er den som har fått sin overtredelse tilgitt og sin synd dekket over.

3 Salig er den mann som Herren ikke tilregner misgjerning, og som er uten svik i sin ånd.

4 Så lenge jeg tidde, ble mine bein borttært, idet jeg stønnet hele dagen.

5 For dag og natt lå Din hånd tungt på meg. Min livskraft svant som i sommerens tørke. Sela

6 Min synd bekjente jeg for Deg, og min misgjerning har jeg ikke dekket over. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren.» Og Du tilga meg min syndeskyld. Sela

7 Derfor skal hver gudfryktig be til Deg den tid Du er å finne. Sannelig, selv når mektige vannflommer kommer, skal de ikke nå fram til ham.

8 Du er mitt skjulested. Fra trengsel bevarer Du meg. Med frelsesjubel omgir Du meg. Sela

9 Jeg vil rettlede deg og vise deg veien du skal gå. Jeg vil gi deg råd med Mitt øye.

10 Vær ikke lik hesten eller muldyret som ikke har forstand. Med bissel og tømmer må de styres, ellers vil de ikke komme nær deg.

11 Den ugudelige får mange lidelser. Men den som stoler på Herren, omsluttes av miskunn.

12 Gled dere i Herren og fryd dere, dere rettferdige! Og juble av glede, alle dere oppriktige av hjertet!

Kapittel 33

1 J uble i Herren, dere rettferdige! For lovprisning sømmer seg for de oppriktige.

2 Pris Herren med lyre. Lovsyng Ham med tistrenget harpe.

3 Syng for Ham en ny sang! Spill vakkert med gledesrop!

4 For Herrens Ord er rett, og alt Hans verk er gjort i trofasthet.

5 Han elsker rettferdighet og rett. Herrens miskunn fyller jorden.

6 Himlene ble dannet ved Herrens Ord, og hele deres hær ved et pust fra Hans munn.

7 Han samler havets vann som en haug. Han gjemmer dypene i forrådsrom.

8 Frykt Herren, hele jorden! Ha ærefrykt for Ham, alle som bor på jorden!

9 For Han talte, og det skjedde. Han bød, og det sto der.

10 Herren gjør folkeslagenes råd til intet. Han stanser folkenes planer.

11 Herrens råd står fast til evig tid, Hans hjertes planer gjelder fra slekt til slekt.

12 Salig er det folk som har Herren til Gud, det folk Han har utvalgt som sin egen arv.

13 Fra Himmelen skuer Herren ned. Han ser alle menneskenes barn.

14 Fra stedet Han bor beskuer Han alle som bor på jorden.

15 Han som har formet hjertet til hver eneste en av dem, Han bedømmer alle deres gjerninger.

16 Ingen konge blir frelst ved en stor hær. En mektig mann blir ikke fridd ut ved stor kraft.

17 En hest er bare et tomt håp om frelse. Ved sin store styrke kan den ikke utfri noen.

18 Se, Herrens øye er over dem som frykter Ham, over dem som håper på Hans godhet,

19 så Han utfrir deres sjel fra døden og holder dem i live i hungersnød.

20 Vår sjel venter på Herren. Han er vår hjelp og vårt skjold.

21 For vårt hjerte skal glede seg i Ham, for vi stoler på Hans hellige navn.

22 La Din miskunnhet være over oss, Herre, for vi setter vårt håp til Deg.

Kapittel 34

1

2 Av David. Da han oppførte seg som gal for øynene på Abimelek, og Abimelek drev ham bort, og han reiste sin vei. J eg vil love Herren til enhver tid. Hans pris skal alltid være i min munn.

3 Min sjel skal rose seg i Herren. De ydmyke skal høre det og bli glade.

4 Pris Herrens storhet sammen med meg, la oss sammen opphøye Hans navn!

5 Jeg søkte Herren, og Han svarte meg; Han fridde meg ut fra alt jeg frykter for.

6 De så opp til Ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet ikke av skam.

7 Den elendige ropte, og Herren hørte ham og frelste ham ut av alle hans trengsler.

8 Herrens Engel slår leir rundt omkring dem som frykter Ham, og Han frir dem ut.

9 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til Ham.

10 Frykt Herren, dere Hans hellige! Hos dem som frykter Ham, er det ingen mangel.

11 Unge løver lider nød og sulter. Men de som søker Herren, skal ikke mangle noe godt.

12 Kom, barn, hør på meg! Jeg vil lære dere Herrens frykt.

13 Hvem er den mann som har lyst til å leve og som elsker dager da han kan se det gode?

14 Hold din tunge borte fra ondt og dine lepper fra å tale svik!

15 Vik fra det som er ondt og gjør godt! Søk fred og jag etter den!

16 Herrens øyne er over de rettferdige, og Hans ører er åpne for deres nødrop.

17 Herrens åsyn er vendt imot dem som gjør ondt, for å utslette minnet om dem fra jorden.

18 De rettferdige roper, og Herren hører, og Han frir dem ut av alle deres treng-sler.

19 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og den som har en sønderknust ånd, frelser Han.

20 Mange er plagene for den rettferdige, men Herren frir ham ut av dem alle.

21 Han bevarer alle hans bein, ikke ett av dem skal bli brutt.

22 Ondskap skal drepe den onde, og de som hater den rettferdige, skal dømmes skyldige.

23 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til Ham, skal dømmes skyldige.

Kapittel 35

1

2 Av David. H erre, gå i rette med dem som går i rette med meg. Strid mot dem som strider mot meg.

3 Grip til skjold og vern, og stå opp til min hjelp!

4 Dra også fram spydet, slutt rekken og stå imot dem som forfølger meg. Si til min sjel: «Jeg er din frelse.»

5 La dem bli til skamme og bli vanæret, de som er ute etter min sjel. La dem som tenker ut ondt mot meg, bli drevet skamfulle tilbake!

6 La dem bli som agner for vinden, og la Herrens Engel drive dem bort!

7 La deres vei bli mørk og glatt, og la Herrens Engel forfølge dem!

8 For uten grunn har de gjemt sitt garn for meg i en fallgrav, som de uten årsak har gravd for meg.

9 La ødeleggelse komme uventet over ham! La ham selv bli fanget i garnet han har gjemt! La ham falle i det til egen ødeleggelse!

10 Og min sjel skal fylles av jubel i Herren. Den skal fryde seg i Hans frelse.

11 Alle mine bein skal si: «Herre, hvem er som Du, Du som utfrir den elendige fra den som er for sterk for ham, ja, den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?»

12 Brutale vitner står opp. De spør meg om ting jeg ikke vet om.

13 De belønner godt med ondt, til sorg for min sjel.

14 Men jeg, da de var syke, kledde jeg meg i sekk. Jeg ydmyket min sjel med faste. Og jeg ba, bøyd mot mitt eget fang.

15 Jeg gikk omkring som om han var min venn eller en bror. Jeg var tynget og nedbøyd, som en som sørger over sin mor.

16 Men da jeg snublet, gledet de seg og stimlet sammen. Angripere samlet seg mot meg, uten at jeg visste det. De klorte etter meg, de holdt ikke opp.

17 Sammen med ugudelige spottere ved gjestebudene skar de tenner mot meg.

18 Herre, hvor lenge vil Du se på? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt dyrebare liv fra de unge løver!

19 Jeg vil prise Deg i den store forsamlingen. Blant mange mennesker vil jeg love Deg.

20 La dem ikke glede seg over meg, de som uten årsak er mine fiender. Og la ikke dem som hater meg uten grunn, blinke hånlig med øyet!

21 For de taler ikke fred, men de tenker ut svikefulle planer mot de stille i landet.

22 De åpner munnen på vidt gap mot meg og sier: «Ha, ha! Våre øyne har sett det.»

23 Dette har Du sett, Herre. Vær ikke taus! Herre, vær ikke langt borte fra meg!

24 Stå opp, og våkne så Du kan frikjenne meg, min Gud og min Herre, før min sak!

25 Frikjenn meg, Herre, min Gud, etter Din rettferdighet! Og la dem ikke glede seg over meg!

26 La dem ikke si i sitt hjerte: «Ha! Det ble som vi ville!» La dem ikke si: «Vi har fortært ham.»

27 La dem bli til skamme og bli overgitt til felles skjensel, de som gleder seg over min ulykke. La dem bli kledd i skam og vanære, de som opphøyer seg mot meg.

28 La dem juble og være glade, de som har sin lyst i min rettferdighet. Og la dem alltid si: «Herren være opphøyet, Han som har sin lyst i sin tjeners fred.»

29 Og min tunge skal kvede om Din rettferdighet, ja, Din pris hele dagen lang.

Kapittel 36

1

2 Til sangmesteren. Av David, Herrens tjener. E t budskap i mitt hjerte om den ugude-liges overtredelse: Det er ingen gudsfrykt for hans øyne.

3 For i sine egne øyne glatter han over, både når han ser sin misgjerning og når han hater.

4 Ordene fra hans munn er ondskap og svik. Han har sluttet å handle klokt og å gjøre godt.

5 Ondskap tenker han ut på sitt leie. Han stiller seg på en vei som ikke er god. Han forkaster ikke det onde.

6 Herre, i himlene er Din miskunnhet. Din trofasthet når til skyene.

7 Din rettferdighet er som Guds fjell. Dine dommer er et mektig dyp. Herre, Du bevarer mennesker og dyr.

8 Hvor dyrebar Din godhet er, Gud! Derfor har menneskenes barn tatt sin tilflukt i Dine vingers skygge.

9 De mettes rikelig av overfloden i Ditt hus, og Du gir dem å drikke fra strømmen av Dine herligheter.

10 For hos Deg er livets kilde. I Ditt lys ser vi lys.

11 Å, la bare Din miskunn vare mot dem som kjenner Deg, og Din rettferdighet for de oppriktige av hjertet!

12 La ikke hovmodets fot komme mot meg, og la ikke den ugudeliges hånd fordrive meg!

13 Der har de falt, de som gjør urett. De er støtt ned og klarer ikke reise seg.

Kapittel 37

1 Den rettferdiges arv og den ondes ulykke

2 Av David. L a ikke din harme opptennes over dem som gjør ondt, og bli ikke mis-unnelig på dem som gjør urett!

3 For de skal snart visne bort som gresset og tørke inn som de grønne vekster.

4 Stol på Herren og gjør godt! Bo i landet og lev av Hans trofasthet!

5 Og gled deg stort i Herren, så skal Han gi deg etter ditt hjertes ønsker.

6 Overgi din vei til Herren, stol på Ham, Han skal gjøre det.

7 Han skal føre din rettferdighet fram som lyset og din rett som høylys dag.

8 Vær stille for Herren, og vent med lengsel på Ham! La ikke din harme opptennes over den som har framgang på sin vei, den mann som setter onde planer i verk.

9 Avstå fra vrede, og la harmen fare! Bli ikke opprørt, så du ikke gjør det onde.

10 For de som gjør ondt, skal utryddes. Men de som venter på Herren, de skal arve landet.

11 Det er bare en liten stund, så er ikke den ugudelige der mer. Sannelig, du skal se nøye etter stedet hans, men det finnes ikke mer.

12 Men de ydmyke skal arve landet, og de skal glede seg stort i rik fred.

13 Den ugudelige legger planer mot den rettferdige og skjærer tenner mot ham.

14 Herren ler av ham, for Han ser at hans dag kommer.

15 De ugudelige har trukket sverdet og spent sin bue, for å felle den elendige og fattige, for å drepe dem som er oppriktige i sin ferd.

16 Deres sverd skal trenge inn i deres eget hjerte, og deres buer skal knekkes.

17 Bedre er det lille en rettferdig mann har, enn de mange ugudeliges overflod.

18 For de ugudeliges armer skal brytes, men Herren støtter opp de rettferdige.

19 Herren kjenner de oppriktiges dager, og deres arv skal vare til evig tid.

20 De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og selv i dager med hungersnød skal de mettes.

21 Men de ugudelige skal gå fortapt. Og Herrens fiender skal bli borte som engenes prakt. De skal bli til røyk og svinne bort.

22 Den ugudelige låner og betaler ikke tilbake, men den rettferdige er barmhjertig og gir.

23 For de som er velsignet av Ham, skal arve landet, men de som er forbannet av Ham, skal utryddes.

24 Mannens skritt er fastlagt av Herren, og Han har behag i hans vei.

25 Om han snubler, skal han ikke falle og bli liggende, for Herren støtter hans hånd.

26 Jeg har vært ung, og er nå gammel. Men jeg har aldri sett den rettferdige forlatt eller hans etterkommere tigge om brød.

27 Hele dagen er han barmhjertig og låner ut, og hans etterkommere blir til velsignelse.

28 Vik fra det som er ondt, og gjør godt, så skal du bli boende til evig tid.

29 For Herren elsker rettferdig dom, og Han forlater ikke sine hellige. De blir bevart til evig tid, men de ugudeliges etterkommere skal utryddes.

30 De rettferdige skal arve landet og bo i det til evig tid.

31 Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge feller rettferdig dom.

32 Han har sin Guds lov i sitt hjerte, ingen av hans skritt skal være ustøe.

33 Den ugudelige holder øye med den rettferdige og søker å drepe ham.

34 Herren skal ikke overlate ham i hans hånd, og Han skal ikke dømme ham skyldig når han får sin dom.

35 Vent på Herren og hold fast på Hans vei, så skal Han opphøye deg til å arve landet. Du skal se at de ugudelige blir utryddet.

36 Jeg har sett den ugudelige gå voldelig fram og utfolde seg som et frodig tre i egen jordbunn.

37 Likevel ble han borte, se, han er ikke mer. Ja, jeg søkte etter ham, men han var ikke å finne.

38 Merk deg den fullkomne, og hold øye med den oppriktige! For framtiden er fred for en slik mann.

39 Men overtrederne skal ødelegges, alle sammen. Framtiden får en brå ende for de ugudelige.

40 Men de rettferdiges frelse er fra Herren. Han er deres styrke i trengselens tid.

41 Og Herren skal hjelpe dem og utfri dem. Han skal fri dem ut fra de ugudelige og frelse dem, fordi de tar sin tilflukt til Ham.

Kapittel 38

1

2 En salme av David. Til påminnelse. H erre, straff meg ikke i Din vrede, og tukt meg ikke i Din harme!

3 For Dine piler har trengt dypt inn i meg, og Din hånd ligger tungt på meg.

4 Det er ikke noe friskt i mitt kjøtt på grunn av Din vrede. Det er ikke noe helt i mine bein på grunn av min synd.

5 For mine misgjerninger har vokst over mitt hode. Som en svær byrde er de altfor tunge for meg.

6 Mine sår lukter og er betente på grunn av min uforstand.

7 Jeg bøyes ned, ja, jeg er dypt nedbøyd. Hele dagen går jeg preget av sorg.

8 For mine hofter er fulle av brennende verk, og det er ikke noe friskt i mitt kjøtt.

9 Jeg er lammet og fullstendig knust. Jeg stønner i mitt hjertes uro.

10 Herre, all min lengsel står framfor Deg. Og mitt sukk er ikke skjult for Deg.

11 Jeg har hjertebank, min kraft utmattes. Også mine øynes lys er borte fra meg.

12 Mine kjære og mine venner holder seg på avstand fra min plage, og mine nærmeste stiller seg langt unna.

13 Og de som ønsker livet av meg, legger snarer for meg. De som søker det som er ondt for meg, snakker om ødeleggelse, og svik taler de hele dagen lang.

14 Men jeg er som en døv, jeg hører ikke. Og jeg er som en stum som ikke åpner sin munn.

15 Jeg er lik en mann som ikke hører, lik den som ikke har noe svar i sin munn.

16 For til Deg, Herre, har jeg satt mitt håp. Du vil svare, Herre, min Gud.

17 For jeg sa: «Hør meg, så de ikke gleder seg over meg, så de ikke hoverer over meg når min fot glir ut.»

18 For jeg kan lett snuble, og min lidelse står alltid for meg.

19 For min misgjerning vil jeg bekjenne. Jeg skremmes av min synd.

20 Men mine fiender lever, og de er mektige. Og det er blitt mange av dem som hater meg uten grunn.

21 Også de som gjengjelder godt med ondt, anklager meg, fordi jeg følger det som er godt.

22 Ikke forlat meg, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra meg!

23 Skynd Deg å hjelpe meg, Herre, min frelse!

Kapittel 39

1

2 Til sangmesteren. Til Jedutun. En salme av David. J eg sa: «Jeg vil vokte mine veier, så ikke jeg synder med min tunge. Jeg vil vokte min munn med munnkurv, så lenge den ugudelige står foran meg.»

3 Jeg ble stum og stille, selv ikke det gode talte jeg om. Men min smerte flammet opp.

4 Mitt hjerte ble opphetet i meg. Mens jeg grublet, ble ilden opptent. Så talte jeg med min tunge:

5 «Herre, gjør meg kjent med min utgang, og mine tilmålte dager, hvor mange de er, så jeg kan forstå hvor for-gjengelig jeg er.»

6 Se, Du har gjort mine dager som håndsbredder, og mitt livsløp er som ingenting for Deg. Sannelig, hvert menneske, hvor støtt det enn står, er bare som et pust. Sela

7 Sannelig, hver mann går omkring som en skygge. Sannelig, de har det travelt til ingen nytte. Han hoper sammen så mangt, men vet ikke hvem som skal ta vare på det.

8 Og nå, Herre, hva venter jeg på? Min forventning, den står til Deg.

9 Fri meg fra alle mine overtredelser! Gjør meg ikke til spott for dåren!

10 Jeg ble stum, jeg åpnet ikke min munn, for det var Du som gjorde det slik.

11 Ta Din plage bort fra meg. Jeg forgår ved slaget av Din hånd.

12 Når Du tukter mannen med straff for hans misgjerning, lar Du det fordufte som møll, det han har sin lyst i. Sannelig, hvert menneske er bare som et pust. Sela

13 Hør min bønn, Herre, og legg øret til mitt rop! Vær ikke taus overfor mine tårer! For jeg er jo gjest hos Deg, en fremmed på reise, slik alle mine fedre var.

14 Ta Ditt blikk bort fra meg, så jeg kan få gleden tilbake før jeg går bort og ikke er her mer.

Kapittel 40

1

2 Til sangmesteren. En salme av David. J eg ventet og ventet på Herren. Og Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.

3 Han dro meg opp fra den grusomme avgrunnen, ut av den gjørmete leiren. Han satte mine føtter på klippen, og trygget mine skritt.

4 Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte, og de skal stole på Herren.

5 Salig er den mann som setter sin lit til Herren, og som ikke vender seg til de hovmodige eller dem som bøyer av til løgn.

6 Mange, Herre, min Gud, er Dine under-f-ulle gjerninger, de som Du har gjort. Og i Dine planer til beste for oss kan ingen måle seg med Deg. Hvis jeg skulle forkynne dem og tale om dem, er de for mange til å telles.

7 Offer og gave hadde Du ikke velbehag i, men Mine ører har Du åpnet. Brennoffer og syndoffer har Du ikke bedt om.

8 Da sa Jeg: «Se, Jeg kommer. I bokrullen er det skrevet om Meg.

9 Å gjøre Din vilje, Min Gud, er Min lyst, og Din lov er i Mitt indre.»

10 Jeg har forkynt evangeliet om rettferdighet i den store forsamlingen. Sannelig, Jeg lukker ikke Mine lepper, Herre, Du vet det.

11 Din rettferdighet har Jeg ikke holdt skjult i Mitt hjerte. Din trofasthet og Din frelse har Jeg kunngjort. Jeg har ikke skjult Din godhet og Din sannhet for den store forsamlingen.

12 Hold ikke Din inderlige medlidenhet tilbake fra meg, Herre. La Din godhet og Din sannhet alltid bevare meg!

13 For utallige trengsler har omgitt meg. Mine misgjerninger har innhentet meg, så jeg ikke makter å løfte blikket. De er flere enn hårene på mitt hode. Derfor svikter mitt hjerte meg.

14 La det være Din lyst, Herre, å utfri meg. Herre, skynd Deg å hjelpe meg!

15 La dem bli til skamme og bli overgitt til felles skjensel, de som står meg etter livet. La dem bli drevet tilbake og bli vanæret, de som ønsker meg ondt.

16 La dem bli forskrekket over sin skam, de som sier til meg: «Ha, ha!»

17 La alle som søker Deg, fryde seg og glede seg i Deg. La dem som elsker Din frelse, alltid si: «Herren være opphøyet!»

18 Men jeg er elendig og fattig. Likevel har Herren meg i sin tanke. Du er min hjelp og min redningsmann. Min Gud, dryg ikke!

Kapittel 41

1

2 Til sangmesteren. En salme av David. S alig er den som har omsorg for den hjelpeløse. Herren skal utfri ham på den onde dag.

3 Herren skal bevare ham og holde ham i live, og han skal være salig på jorden. Du skal ikke overlate ham til hans fienders vilje.

4 Herren skal styrke ham på sykesengen. Du skal støtte ham på hans sykeleie.

5 Jeg sa: «Herre, vær meg nådig! Helbred min sjel, for jeg har syndet mot Deg.»

6 Mine fiender taler ondt om meg: «Når skal han dø, og hans navn gå til grunne?»

7 Og hvis en kommer for å se til meg, er det tomme ord han taler. Hans hjerte samler på urett. Når han går ut, forteller han om det.

8 Alle som hater meg, hvisker sammen mot meg. De tenker ut ondt mot meg.

9 «Noe dødelig,» sier de, «har angrepet ham. Og når han legger seg ned, vil han ikke reise seg mer.»

10 Selv den mann jeg hadde fred med, som jeg stolte på, som spiste mitt brød, har løftet sin hæl imot meg.

11 Men Du, Herre, vær meg nådig og reis meg opp, så jeg kan gjengjelde dem.

12 Ved dette vet jeg at Du har behag i meg, for min fiende jubler ikke over meg.

13 Og meg, meg holder Du oppe i min uskyld, og setter meg for Ditt ansikt til evig tid.

14 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Amen og amen. Andre bok Salmene 42 − ? 72

Kapittel 42

1

2 Til sangmesteren. En læresalme av Korahs sønner. S om hjorten stønner etter rennende vann, slik lengter min sjel etter Deg, Gud.

3 Min sjel tørster etter Gud, etter Den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt?

4 Dag og natt har mine tårer vært min mat, mens de sier til meg hele dagen: «Hvor er din Gud?»

5 Når jeg minnes alt dette, utøser jeg min sjel i meg, for jeg pleide å gå sammen med høytidsskaren. Jeg gikk sammen med dem til Guds hus, med jubelrop og lovsang, med en festforsamling som holdt pilegrimshøytid.

6 Hvorfor er du nedslått, min sjel? Og hvorfor sukker du i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal ennå prise Ham for Hans åsyns frelse.

7 Min Gud, min sjel er nedslått i meg.Derfor vil jeg minnes Deg fra landet ved Jordan og fra Hermons høyder, fra Misars fjell.

8 Dyp kaller på dyp ved lyden av Dine brenninger. Alle Dine bølger og brottsjøer har skylt over meg.

9 Herren skal utøse sin miskunnhet om dagen, og om natten skal lovsangen til Ham være hos meg, en bønn til mitt livs Gud.

10 Jeg vil si til Gud, min Klippe: «Hvorfor har Du glemt meg? Hvorfor går jeg og sørger over fiendens undertrykkelse?»

11 Det er som mine bein blir knust når mine fiender håner meg. Hele dagen sier de til meg: «Hvor er din Gud?»

12 Hvorfor er du nedslått, min sjel? Og hvorfor sukker du i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal ennå prise Ham, min Frelser og min Gud.

Kapittel 43

1 F rikjenn meg, Gud, og før min sak mot et folk som ikke frykter Gud. Fri meg fra den svikefulle og urettferdige mann!

2 For Du er min styrkes Gud. Hvorfor støter Du meg bort? Hvorfor går jeg og sørger over fiendens undertrykkelse?

3 Send ut Ditt lys og Din sannhet! La dem lede meg! La dem føre meg til Ditt hellige berg og til Ditt tabernakel!

4 Da vil jeg gå til Guds alter, til Gud, min fryds glede. Og til lyrespill vil jeg prise Deg, Gud, min Gud.

5 Hvorfor er du nedslått, min sjel? Og hvorfor sukker du i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal ennå prise Ham, min Frelser og min Gud.

Kapittel 44

1

2 Til sangmesteren. En læresalme av Korahs sønner. G ud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss om de gjerningene Du gjorde i deres dager, i gamle dager:

3 Med Din hånd drev d u hedningefolk bort, men plantet våre fedre. Du plaget folkeslagene og kastet dem ut.

4 For det var ikke ved sitt eget sverd våre fedre tok landet i eie, og deres egen arm har ikke frelst dem, nei, det var Din høyre hånd, Din arm og Ditt ansikts lys, fordi Du hadde behag i dem.

5 Du er min Konge, Gud. Befal frelse for Jakob!

6 Ved Deg skal vi støte ned våre fiender. Ved Ditt navn skal vi trampe ned dem som reiser seg mot oss.

7 For jeg kan ikke stole på min bue, og mitt sverd kan ikke frelse meg.

8 Men Du har frelst oss fra våre fiender, og dem som hatet oss har Du gjort til skamme.

9 I Gud roser vi oss hele dagen lang, og vi priser Ditt navn til evig tid. Sela

10 Men likevel har Du støtt oss ut og ført vanære over oss, og Du går ikke ut med våre hærer.

11 Du lar oss flykte fra fienden, og de som hater oss, har røvet til seg bytte.

12 Du ga oss som slaktesauer, og Du har spredt oss blant folkeslagene.

13 Du selger Ditt folk billig, og Du blir ikke rik av salget.

14 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem omkring oss.

15 Du gjør oss til et ordtak blant hedninge-folkene. Folkene rister på hodet av oss.

16 Hele dagen står min vanære for meg, og skamrødmen dekker mitt ansikt,

17 ved røsten av ham som håner og spotter, ved blikket fra fienden og hevneren.

18 Alt dette er kommet over oss. Men vi har ikke glemt Deg, og vi har ikke sveket Din pakt.

19 Vårt hjerte er ikke vendt bort, og våre skritt har ikke bøyd av fra Din vei.

20 Likevel har Du knust oss der sjakalene har sitt tilhold, og lagt oss i dødens skygge.

21 Hadde vi glemt vår Guds navn, eller rakt våre hender ut mot en fremmed gud,

22 ville ikke Gud gjennomskue det? For Han kjenner hjertets hemmeligheter.

23 Men for Din skyld blir vi drept hele dagen lang. Vi blir regnet som slaktesauer.

24 Våkn opp! Hvorfor sover Du, Herre? Stå opp! Støt oss ikke bort for alltid!

25 Hvorfor skjuler Du Ditt ansikt, og glemmer vår fornedrelse og vår trengsel?

26 For vår sjel er nedbøyd i støvet. Vår kropp trykker seg til jorden.

27 Reis Deg til vår hjelp, og forløs oss for Din trofasthets skyld!

Kapittel 45

1

2 Til sangmesteren. Til «Liljene.» En læresalme av Korahs sønner. En kjærlighetssang. M itt hjerte flyter over av et godt budskap. Jeg framfører mitt verk om Kongen. Min tunge er hurtigskriverens penn:

3 Din skjønnhet overgår menneskenes barn. Nåde er utøst på Dine lepper. Derfor har Gud velsignet Deg for evig.

4 Spenn sverdet om livet, Du Mektige, med Din herlighet og majestet.

5 Og i Din majestet skal Du ri ut og ha fram-gang ved sannhet, ydmykhet og rettferdighet. Og Din høyre hånd skal vise Deg fryktinngytende gjerninger.

6 Dine piler skjærer seg inn i hjertet på Kongens fiender, folkene faller under Deg.

7 Din trone, Gud, står i all evighet. En rettferdighetens kongestav er Ditt rikes kongestav.

8 Du elsker rettferdighet og hater ugudelighet. Derfor har Gud, Din Gud, salvet Deg med gledens olje framfor Dine brødre.

9 Hele Ditt skrud dufter av myrra, aloé og kassia. Elfenbeinsslottene har de brukt til å glede Deg.

10 Kongens døtre er blant Dine fornemme kvinner. Dronningen står ved Din høyre hånd, smykket med gull fra Ofir.

11 Lytt, du datter, tenk etter og bøy ditt øre hit! Glem nå ditt eget folk og din fars hus!

12 Så skal Kongen ha stor lyst til din skjønnhet. Fordi Han er din Herre, skal du tilbe Ham.

13 Og Tyrus’ datter skal komme med gave. De rike i folket skal søke din gunst.

14 Kongsdatteren der inne er fullkomment herlig. Hennes skrud er vevd med gull.

15 I en fargerik drakt skal hun føres til Kongen. Jomfruene, venninnene som følger henne, skal føres til Deg.

16 Med glede og fryd skal de føres fram. De skal komme inn i Kongens slott.

17 I Dine fedres sted skal Dine sønner være der, dem Du skal gjøre til herskere over hele jorden.

18 Jeg skal la Ditt navn bli husket i alle kommende generasjoner. Derfor skal folkene prise Deg i all evighet.

Kapittel 46

1

2 Til sangmesteren. En Salme av Korahs sønner. En sang til Alamot. G ud er vår tilflukt og styrke, en hjelp i trengsler, en hjelp som er funnet overmåte stor.

3 Derfor skal vi ikke frykte selv om jorden blir omveltet og fjellene blir kastet i havets dyp,

4 ja, selv om havets vann bruser og sjøen går hvit, selv om fjellene skjelver når havet løfter seg. Sela

5 Det er en elv som med sine strømmer bringer glede til Guds by, det hellige tabernakel for Den Høyeste.

6 Gud er i byens midte, den skal ikke rokkes. Gud skal hjelpe den når morgenen gryr.

7 Folkeslagene raste, rikene vaklet. Han hevet sin røst, og jorden smeltet.

8 Hærskarenes Herre er med oss. Jakobs Gud er vår tilflukt. Sela

9 Kom, se Herrens storverk, Han som har lagt steder øde på jorden.

10 Han gjør slutt på kriger, helt til jordens ender. Buen skal Han brekke. Han bryter spydet i to. Vognene brenner Han med ild.

11 Fall til ro og kjenn at Jeg er Gud! Jeg skal opphøyes blant folkeslagene, Jeg skal opphøyes på jorden!

12 Hærskarenes Herre er med oss. -Jakobs Gud er vår tilflukt. Sela

Kapittel 47

1

2 Til sangmesteren. En salme av Korahs sønner. K lapp i hendene, alle folk! Rop til Gud med jublende røst!

3 For Herren, Den Høyeste, er fryktinngytende. Han er den store Konge over hele jorden.

4 Med sitt Ord skal Han legge folk under oss og folkeslag under våre føtter.

5 Han utvelger vår arv for oss, for Jakobs stolthet, som Han elsker. Sela

6 Gud for opp til jubelrop, Herren for opp til basunlyd.

7 Lovsyng Gud, lovsyng! Lovsyng vår Konge, lovsyng!

8 For Gud er Kongen over hele jorden. Syng lovsang som gir visdom!

9 Gud hersker over folkeslagene. Gud sitter på sin hellige trone.

10 Folkenes fyrster har samlet seg med folket til Abrahams Gud. For jordens skjold tilhører Gud. Han er høyt opphøyet.

Kapittel 48

1

2 En sang. En salme av Korahs sønner. S tor er Herren, og Han er verdig all pris i vår Guds by, på sitt hellige berg.

3 Vakkert i sin opphøyede majestet, en glede for hele jorden, er Sions berg på sidene mot nord, den store Kongens by.

4 Gud er i byens borger. Han er kjent som hennes tilflukt.

5 For se, kongene avtalte å samle seg, sammen dro de forbi.

6 De så henne, og de undret seg. De ble grepet av angst, de satte på flukt.

7 Frykt grep tak i dem på stedet, og smerte, som hos en kvinne i fødselsveer,

8 som når Du knuser skipene fra Tarsis med østavind.

9 Som vi har hørt det, slik har vi sett det i byen til hærskarenes Herre, i vår Guds by: Gud skal grunnfeste henne til evig tid. Sela

10 Vi har grunnet på Din trofasthet, Gud, midt i Ditt tempel.

11 Som Ditt navn er, Gud, slik skal Din pris nå til jordens ender. Din høyre hånd er full av rettferdighet.

12 Sions berg skal glede seg, Judas døtre skal fryde seg over Dine dommer.

13 Gå rundt Sion, og gå helt rundt henne! Tell tårnene der!

14 Legg merke til hennes festningsmur! Gå gjennom hennes borger, så du kan fortelle om henne til etterslekten.

15 For dette er Gud, vår Gud i all evighet, Han skal lede oss, også gjennom døden.

Kapittel 49

1

2 Til sangmesteren. En salme av Korahs sønner. H ør dette, alle folk! Legg øret til, alle dere som bor i verden,

3 både høy og lav, rik og fattig, alle sammen.

4 Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanker skal gi forstand.

5 Jeg vil bøye mitt øre til en lignelse. Med lyrespill vil jeg framføre mitt skjulte budskap.

6 Hvorfor skulle jeg frykte i onde dager, når de som forsøker å utnytte meg, omringer meg med sin misgjerning?

7 De stoler på sin velstand og skryter av sin store rikdom.

8 En mann kan aldri forløse sin bror eller gi Gud løsepenge for ham –

9 for altfor kostbar er deres sjels forløsning, for evig må han oppgi det –

10 så han skulle fortsette å leve evig og ikke se fordervelse.

11 For han ser vise menn dø. Dåren og den uforstandige går likeens fortapt og etterlater sin rikdom til andre.

12 Deres skjulte håp er at deres hus skal bestå til evig tid, deres bosteder for hele etterslekten. De kaller sin jord opp etter sine egne navn.

13 Men selv om mennesket har herlighet, blir det ikke værende. Det er likt dyrene som går til grunne.

14 Denne deres vei er en dårskap for dem og for deres etterfølgere som gleder seg over det de sier. Sela

15 Som småfe er de tatt ut til dødsriket. Døden skal vokte dem. De oppriktige skal herske over dem ved morgengry. Og deres skikkelse skal tæres bort i dødsriket, langt fra stedet hvor de bor.

16 Men Gud skal forløse min sjel fra dødsrikets grep, for Han, Gud, skal ta imot meg. Sela

17 Frykt ikke når noen blir rik, når herlig-heten blir stor i hans hus.

18 For når han dør, får han ikke ta med seg noe. Hans herlighet skal ikke følge med ham ned.

19 Selv om han velsigner sin sjel mens han lever – for folk vil prise deg når du gjør det godt –

20 skal han likevel fare til fedrenes slekt. Aldri i evighet skal de se lyset.

21 Et menneske som har herlighet, men mangler forstand, er som de ville dyr som går til grunne.

Kapittel 50

1

2 En salme av Asaf. D en Mektige, Herren Gud, har talt og kaller på jorden fra solens oppgang til dens nedgang.

3 Fra Sion, den fullkomne skjønnhet, skal Gud stråle fram.

4 Vår Gud kommer, og Han skal ikke tie. Fortærende ild går foran Ham, en veldig storm omgir Ham.

5 Ovenfra skal Han kalle på himlene og på jorden, så Han kan dømme sitt folk:

6 «Kall Mine hellige sammen hos Meg, de som ved offer har inngått pakt med Meg.»

7 Himlene skal forkynne Hans rettferdighet, for Gud selv er Dommer. Sela

8 Hør, Mitt folk, og Jeg skal tale, Israel, Jeg skal vitne imot deg, Jeg er Gud, din Gud!

9 For dine slaktoffer vil Jeg ikke gå i rette med deg, eller for dine brennoffer, som alltid står for Meg.

10 Jeg tar ikke noen okse fra ditt hus, eller bukker fra dine kveer.

11 For alle skogens dyr er Mine, og dyrene på de tusen høyder.

12 Jeg kjenner hver fugl i fjellene, og alt som rører seg på Mine vidder, tilhører Meg.

13 Om Jeg var sulten, ville Jeg ikke si det til deg. For Min er jorden, og alt som fyller den.

14 Skulle Jeg ete kjøtt av okser, eller drikke blod av bukker?

15 Ofre takkesang til Gud, og innfri dine løfter til Den Høyeste!

16 Kall på Meg på nødens dag, så skal Jeg utfri deg, og du skal prise Meg.

17 Men til den ugudelige sier Gud: Hva har du med å forkynne Mine rådslutninger eller ta Min pakt i din munn,

18 når Jeg ser at du hater tukt og kaster Mine ord bak deg?

19 Så du en tyv, slo du følge med ham, og med horkarer gjorde du felles sak.

20 Din munn bruker du til ondskap, og din tunge spinner på svik.

21 Du sitter og taler mot din bror. Du klandrer din egen mors sønn.

22 Dette har du gjort, og Jeg tidde. Du tenkte Jeg var som du. Men Jeg skal tukte deg, og la alt bli åpenbart rett foran dine øyne.

23 Tenk nå over dette, dere som glemmer Gud, så Jeg ikke river dere i stykker, og det er ingen til å utfri.

24 Den som ofrer takkesang, ærer Meg. Og den som følger den rette veien, skal Jeg la se Guds frelse.

Kapittel 51

1

2 Til sangmesteren. En salme av David

3 da profeten Natan kom til ham, etter at han hadde gått inn til Batseba. V ær meg nådig, Gud, etter Din godhet! Utslett mine overtredelser etter Din store barmhjertighet!

4 Tvett meg fullkomment ren fra min misgjerning, og rens meg fra min synd!

5 For mine overtredelser erkjenner jeg, og min synd står alltid for meg.

6 Mot Deg, mot Deg alene har jeg syndet, og det onde i Dine øyne har jeg gjort – så Du kan være rettferdig når Du taler, og rettvis når Du dømmer.

7 Se, i misgjerning ble jeg født, og i synd har min mor unnfanget meg.

8 Se, Du har lyst til sannhet til det innerste; og i det skjulte lærer Du meg visdom å kjenne.

9 Rens meg fra synd med isop, og jeg blir ren. Tvett meg, og jeg blir hvitere enn snø.

10 La meg høre fryd og glede, så de kan fryde seg, de bein Du har knust.

11 Skjul Ditt ansikt for mine synder, og stryk ut alle mine misgjerninger!

12 Skap et rent hjerte i meg, Gud, og forny en stødig ånd i mitt indre!

13 Kast meg ikke bort fra Ditt ansikt, og ta ikke Din Hellige Ånd fra meg!

14 Gi meg tilbake gleden over Din frelse, og hold meg oppe ved Din Ånd som leder meg.

15 Så skal jeg lære overtredere Dine veier, og syndere skal omvende seg til Deg.

16 Fri meg fra blodskyld, Gud, min frelses Gud, og min tunge skal juble høyt over Din rettferdighet.

17 Herre, åpne mine lepper, og min munn skal forkynne Din pris.

18 For Du har ikke lyst til slaktoffer – ellers ville jeg gitt det. Brennoffer har Du ikke behag i.

19 Offer for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og angrende hjerte – Gud, det vil Du ikke forakte.

20 Gjør godt mot Sion i Ditt velbehag! Bygg Jerusalems murer!

21 Så skal Du ha behag i rettferdighets-offer, i brennofferet og helofferet. Så skal de bære fram okser på Ditt alter.

Kapittel 52

1

2 Til sangmesteren.

3 En læresalme av David da edomitten Doeg gikk og talte til Saul og sa til ham: «David har gått til Akimeleks hus.» H vorfor roser du deg i ondskap, du mektige mann? Guds trofasthet varer dagen lang.

4 Din tunge tenker på ødeleggelse; som en skarp barberkniv farer den med svik.

5 Du elsker det onde framfor det gode, løgn framfor rettferdig tale. Sela

6 Du elsker alle de drepende ord, du svikefulle tunge.

7 Men Gud skal bryte deg ned for alltid. Han skal ta deg bort og rive deg ut fra ditt bosted og rykke deg opp med roten fra de levendes land. Sela

8 Også de rettferdige skal se det og frykte, og ham skal de le av og si:

9 «Se, her er mannen som ikke gjorde Gud til sin styrke, men som stolte på sin rikdoms overflod, han styrket seg selv ved ødeleggelse.»

10 Men jeg er som et fruktbart oliventre i Guds hus. Jeg stoler på Guds trofasthet i all evighet.

11 Jeg vil prise Deg for evig, for det er Du som har gjort det, og jeg venter på Ditt navn, for det navnet er godt for Dine hellige.

Kapittel 53

1

2 Til sangmesteren. Til «Mahalat». En læresalme av David. D åren sier i sitt hjerte: «Det er ingen Gud.» De er fordervet og har gjort avskyelig ondskap. Det er ingen som gjør godt.

3 Fra Himmelen skuer Gud ned på menneskenes barn, for å se om det er noen som har forstand, noen som søker Gud.

4 Hver eneste en av dem har vendt seg bort. Alle sammen er de blitt fordervet. Det er ingen som gjør godt, nei, ikke en eneste.

5 Har de da ingen kunnskap, disse som gjør urett, de som fortærer Mitt folk som de eter brød, og som ikke påkaller Gud?

6 Der er de i stor frykt, hvor det ikke fantes noen frykt, for Gud sprer hans bein som fylker seg mot deg. Du lar dem bli til skamme, for Gud forkaster dem.

7 Må Israels frelse komme fra Sion! Når Gud fører de bortførte av sitt folk tilbake, skal Jakob fryde seg og Israel være glad.

Kapittel 54

1

2 Til sangmesteren. Med strengeinstrumenter. En læresalme av David

3 da sifittene kom og sa til Saul: «Mon tro om ikke David gjemmer seg hos oss?» G ud, frels meg ved Ditt navn, og frikjenn meg ved Din makt!

4 Gud, hør min bønn! Legg øret til min munns ord!

5 For fremmede har reist seg mot meg, og voldelige menn er ute etter mitt liv. De har ikke satt Gud framfor seg. Sela

6 Se, Gud er min hjelper. Herren er med dem som holder mitt liv oppe.

7 Han skal gjengjelde mine fiender for deres ondskap. Ødelegg dem i Din sannhet!

8 Frivillig skal Jeg ofre til Deg. Jeg vil prise Ditt navn, Herre, for det er godt.

9 For fra all trengsel har Han utfridd meg. Og mitt øye har sett ned på mine fiender.

Kapittel 55

1

2 Til sangmesteren. Med strengeinstrumenter. En læresalme av David. G ud, legg øret til min bønn, og skjul Deg ikke for min inderlige bønn!

3 Lytt til meg og svar meg! Jeg flakker omkring med min bekymring og stønner høylytt

4 over fiendens røst, under trykket fra den ugudelige. For de velter ondskap ned over meg, og i vrede hater de meg.

5 Mitt hjerte vrenger seg av angst i mitt indre, og dødens redsler har overfalt meg.

6 Frykt og beven er kommet over meg, og jeg er overveldet av skrekk.

7 Så sa jeg: «Å, om jeg hadde vinger som en due! Da ville jeg fly bort og finne ly.

8 Se, jeg ville fare langt bort og slå meg ned i ørkenen. Sela

9 Jeg ville skynde meg å flykte fra stormvinden og uværet.»

10 Ødelegg, Herre, og splitt deres tunger, for jeg har sett vold og strid i byen.

11 Dag og natt går de rundt den oppe på murene. Ondskap og ulykke råder i dens midte.

12 Ødeleggelse er i dens indre. Undertrykkelse og svik kommer ikke bort fra gatene.

13 For det er ikke en fiende som håner meg; da kunne jeg ha båret det. Det er heller ikke en som hater meg, som har opphøyet seg mot meg; da kunne jeg gjemme meg for ham.

14 Men det var du, min likemann, min nære venn, en som kjente meg.

15 Vi hadde fortrolig samfunn og vandret til Guds hus med festforsamlingen.

16 La døden gripe tak i dem! La dem fare levende ned i dødsriket, for det er ondskap i deres boliger iblant dem.

17 Men jeg, jeg vil påkalle Gud, og Herren skal frelse meg.

18 Kveld og morgen og middag vil jeg klage og sukke, og Han skal høre min røst.

19 I fred har Han forløst min sjel fra angrepet mot meg, for mange sto imot meg.

20 Gud skal høre og fornedre dem, Han som troner fra begynnelsen av. Sela For de omvender seg ikke; derfor frykter de ikke Gud.

21 Han har lagt hånd på dem som holdt fred med ham. Han har overtrådt sin pakt.

22 Hans munn var glattere enn smør, men i hans hjerte var det fiendskap. Hans Ord var mykere enn olje, likevel var de som dragne sverd.

23 Kast din byrde på Herren, og Han skal holde deg oppe. Aldri i evighet skal Han la den rettferdige rokkes.

24 Men Du, Gud, skal styrte dem ned i fordervelsens avgrunn. Blodtørstige og svikefulle menn får ikke engang halvdelen av sine dager. Men jeg vil stole på Deg.

Kapittel 56

1

2 Til sangmesteren. Til «Den stille duen i det fjerne». En «miktam» av David da filisterne tok ham til fange i Gat. V ær meg nådig, Gud, for mennesker vil gripe meg. De kjemper mot meg hele dagen og undertrykker meg.

3 Mine fiender grep etter meg hele dagen, for det er mange som kjemper mot meg – Du, Den Høyeste.

4 Den dag jeg frykter, vil jeg stole på Deg.

5 Til Gud – ja, jeg vil prise Hans Ord – til Gud har jeg satt min lit. Jeg skal ikke frykte. Hva kan vel mennesker gjøre meg?

6 De vrir på mine ord hele dagen. Alle deres tanker er imot meg til det onde.

7 De leirer seg sammen, de gjemmer seg, de vokter på mine skritt, når de ligger på lur etter mitt liv.

8 Skal de unnslippe ved sin misgjerning? Styrt folkene ned i vrede, Gud!

9 Du teller hvor ofte jeg flakker omkring. Tøm mine tårer i Din flaske, er de ikke alle opptalt i Din bok?

10 Når jeg roper til Deg, skal mine fiender vende tilbake. Dette vet jeg, fordi Gud er for meg.

11 Til Gud – ja, jeg vil prise Ordet – til Herren – ja, jeg vil prise Ordet –

12 til Gud har jeg satt min lit. Jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?

13 Jeg er bundet av løfter til Deg, Gud, jeg vil gi Deg takkeoffer.

14 For Du har utfridd min sjel fra døden. Er det ikke Du som har bevart mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds ansikt i de levendes lys?

Kapittel 57

1

2 Til sangmesteren. Til «Ødelegg ikke». En miktam av David da han flyktet fra Saul og inn i hulen. V ær meg nådig, Gud, vær meg nådig! For min sjel tar sin tilflukt til Deg. Og i Dine vingers skygge tar jeg tilflukt, inntil ulykkene er gått over.

3 Jeg vil rope til Gud, Den Høyeste, til Gud som fullfører verket for meg.

4 Han skal sende hjelp fra Himmelen og frelse meg. Den som vil gripe meg, tukter Han. Sela. Gud skal sende sin godhet og sin sannhet.

5 Min sjel er blant løver. Jeg ligger blant menneskenes barn som er satt i brann, som har tenner som spyd og piler, og deres tunge er som et skarpt sverd.

6 Vær opphøyet, Gud, over himlene! Må Din herlighet dekke jorden!

7 De har lagt et garn for mine skritt. Min sjel er nedbøyd. De har gravd en fallgrav for meg. De har selv falt i den. Sela

8 Mitt hjerte er trygt, Gud, mitt hjerte er trygt. Jeg vil synge og lovsynge.

9 Stå opp, min ære! Stå opp, harpe og lyre! Jeg vil vekke morgenrøden.

10 Jeg vil prise Deg, Herre, blant folkene. Jeg vil lovsynge Deg blant folkeslagene.

11 For Din godhet er stor og når til himlene, og Din sannhet til skyene.

12 Vær opphøyet, Gud, over himlene! Må Din herlighet dekke jorden!

Kapittel 58

1

2 Til sangmesteren. Til «Ødelegg ikke». En miktam av David. T aler dere virkelig rettferdighet, dere som tier? Feller dere dom uten å gjøre forskjell, dere menneskenes barn?

3 Nei, i hjertet planlegger dere urett. Dere veier opp og sprer deres henders vold utover jorden.

4 De ugudelige er bortvendt fra mors skjød av. De farer vill fra mors liv av, de som taler løgn.

5 Deres gift er som slangegift. De er som den døve kobraen som lukker sitt øre,

6 som ikke vil høre på slangetemmernes røst, selv ikke på den flinkeste temmer.

7 Slå ut tennene i munnen på dem, Gud! Brekk av hoggtennene til de unge løvene, Herre!

8 La dem flyte av sted som vann som renner bort. Når han spenner sin bue, la hans piler bli som kuttet i småbiter!

9 La dem bli som sneglen, som oppløses mens den kryper, som en kvinnes dødfødte barn, så de aldri får se solen.

10 Før deres krukker kan merke det brennende torneriset, skal Han feie dem bort som med en storm, som i sin levende og brennende vrede.

11 Den rettferdige skal glede seg når han ser hevnen. Han skal vaske sine føtter i den ugudeliges blod,

12 så mennesket skal si: «Sannelig, den rettferdige får sin frukt. Sannelig, det er en Gud som dømmer på jorden.»

Kapittel 59

1

2 Til sangmesteren. Til «Ødelegg ikke». En miktam av David da Saul sendte ut sine menn, og de voktet på huset for å drepe ham. G ud, fri meg ut fra mine fiender! Sett meg høyt opp i trygghet for dem som reiser seg mot meg.

3 Utfri meg fra dem som gjør urett, og frels meg fra blodtørstige menn!

4 For se, de ligger i bakhold for å ta mitt liv. De mektige leirer seg mot meg, ikke for min overtredelse eller min synds skyld, Herre.

5 De løper og stiller seg klar, uten at jeg har gjort noe urett. Stå opp og kom meg til hjelp, og se!

6 Derfor, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, må Du våkne opp og hjemsøke alle folkeslagene. Vær ikke nådig mot dem som svikefullt gjør urett. Sela

7 Om kvelden kommer de tilbake, de hyler som hunder, og de går rundt byen.

8 Se, de bruker munn. De har sverd på sine lepper. For de sier: «Hvem får høre det?»

9 Men Du, Herre, skal le av dem. Du spotter alle hedningefolk.

10 Jeg vil vente på Deg, Du, hans Styrke. For Gud er min borg.

11 Min trofaste Gud skal komme meg i møte. Gud skal la meg se ned på mine fiender.

12 Ikke drep dem, så ikke mitt folk glemmer. Spre dem omkring ved Din kraft og styrt dem ned, Herre, vårt skjold!

13 For deres munns synd og deres leppers ord, la dem fanges i deres stolthet, siden de taler forbannelse og løgn.

14 Utrydd dem i vrede, utrydd dem, så de ikke lenger er til. Og la dem kjenne at det er Gud som hersker i Jakob, helt til jordens ender. Sela

15 Og om kvelden vender de tilbake, de hyler som hunder, og de går rundt byen.

16 De flakker omkring etter noe å spise, og de hyler hvis de ikke blir mette.

17 Men jeg vil synge om Din kraft. Ja, om morgenen vil jeg juble høyt over Din godhet. For Du har vært min borg og mitt tilfluktssted på min trengsels dag.

18 Du, min Styrke, Deg vil jeg lovsynge. For Gud er min borg, min trofaste Gud.

Kapittel 60

1

2 Til sangmesteren. Til «Vitnesbyrdets lilje». En miktam av David. Til lærdom.

3 Da han kjempet mot arameerne fra Mesopotamia og Soba, og Joab vendte tilbake og slo tolv tusen edomitter i hjel i Saltdalen. G ud, Du har støtt oss bort, Du har brutt oss ned, Du er blitt vred. Ta oss tilbake igjen!

4 Du har fått jorden til å skjelve, Du har -kløvd den. Leg dens revner, for den ryster.

5 Du har latt Ditt folk se harde tider. Du ga oss vin å drikke så vi ble fortumlet.

6 Du har gitt et banner til dem som frykter Deg, så det kan løftes opp for sannheten. Sela

7 Frels med Din høyre hånd og svar meg, for at Dine elskede skal bli utfridd.

8 Gud har talt i sin hellighet: «Jeg vil fryde Meg. Jeg vil skifte ut Sikem og måle opp Sukkotdalen.

9 Gilead er Min, og Manasse er Min. Efraim er hjelmen på Mitt hode. Juda er Min herskerstav.

10 Moab er Mitt vaskekar. Over Edom skal Jeg kaste Min sko. Filisterland, du skal juble over Meg i seiersglede.»

11 Hvem skal føre meg til den befestede byen? Hvem skal lede meg til Edom?

12 Er det ikke Du, Gud, Du som har støtt oss bort? Er det ikke Du, Gud, som ikke dro ut med våre hærer?

13 Gi oss hjelp fra trengsel, for frelse ved mennesker er forgjeves.

14 Ved Gud skal vi gjøre mektige gjerninger, for det er Han som skal trampe ned våre fiender.

Kapittel 61

1

2 Til sangmesteren. På strengeinstrumenter. Av David. H ør mitt rop, Gud! Legg merke til min bønn!

3 Fra jordens ende vil jeg rope til Deg, når mitt hjerte svikter. Før meg til klippen som er høyere enn meg.

4 For Du har vært en tilflukt for meg, et mektig tårn mot fienden.

5 La meg bo i Ditt tabernakel for evig. La meg få ta min tilflukt i Dine vingers ly! Sela

6 For Du, Gud, har hørt mine løfter. Du har gitt meg del i arven til dem som frykter Ditt navn.

7 Du legger flere dager til kongens dager, hans år varer fra slekt til slekt.

8 Han skal for evig trone for Guds ansikt. Sett godhet og sannhet til å bevare ham!

9 Da vil jeg lovsynge Ditt navn for evig, så jeg dag etter dag kan innfri mine løfter.

Kapittel 62

1

2 Til sangmesteren. Til Jedutun. En salme av David. A lene i håp til Gud er min sjel stille. Fra Ham kommer min frelse.

3 Han alene er min klippe og min frelse, Han er min borg; jeg skal ikke rokkes kraftig.

4 Hvor lenge vil dere gå løs på en mann, dere som selv skal bli slått i hjel, alle sammen, som en hellende mur og et nedrevet gjerde.

5 De rådslår bare om å ta fra ham hans høye rang. De har sin lyst i løgn. Med sin munn velsigner de, men i sitt indre forbanner de. Sela

6 Alene i håp til Gud, vær stille, min sjel, for fra Ham kommer mitt håp.

7 Han alene er min klippe og min frelse, Han er min borg; jeg skal ikke rokkes.

8 I Gud er min frelse og min ære. Min sterke klippe og min tilflukt er i Gud.

9 Stol på Ham til enhver tid, dere folk! Utøs deres hjerter for Ham! Gud er vår tilflukt. Sela

10 Sannelig, bare et pust er menneskenes barn. Bare løgn er mannens barn. Hvis de veies på vekten, er de alle sammen som ingenting.

11 Sett ikke deres lit til undertrykkelse, løp ikke forgjeves etter rov. Hvis velstanden øker, så knytt ikke ditt hjerte til den.

12 Én gang har Gud talt, to ganger har jeg hørt dette: At makten tilhører Gud.

13 Og hos Deg, Herre, er det trofasthet. For Du gir enhver etter hans gjerning.

Kapittel 63

1

2 En salme av David da han var i Judaørkenen. G ud, Du er min Gud. Tidlig om morgenen vil jeg søke Deg. Etter Deg tørster min sjel. Min kropp tæres av lengsel etter Deg, i et land med tørke og tørst, hvor det ikke er vann.

3 Derfor har jeg sett etter Deg i helligdommen, for å få se Din kraft og Din herlighet.

4 Fordi Din nåde er bedre enn liv, skal mine lepper prise Deg.

5 Slik vil jeg love Deg så lenge jeg lever. I Ditt navn vil jeg løfte mine hender.

6 Som med marg og fedme mettes min sjel, og min munn skal love Deg med jublende lepper.

7 Når jeg minnes Deg i min seng, grunner jeg på Deg i nattevaktene.

8 For Du har vært min hjelp; derfor vil jeg juble i Dine vingers skygge.

9 Min sjel klynger seg til Deg. Din høyre hånd holder meg oppe.

10 Men de som er ute etter mitt liv, for å ødelegge det, skal fare ned til jordens dyp.

11 De skal falle for sverdet, de skal bli bytte for sjakaler.

12 Men kongen skal glede seg i Gud. Hver den som sverger ved Ham, skal lovprise. Men de som taler svik, skal få en lukket munn.

Kapittel 64

1

2 Til sangmesteren. En salme av David. H ør min røst, Gud, når jeg klager. Vern mitt liv mot trusselen fra fienden!

3 Gjem meg for de ondes sammensvergelse, fra oppløpet av ugjerningsmenn,

4 de som kvesser sin tunge som sverdet, og som spenner buen med piler av bitre ord,

5 så de i smug kan skyte på den uskyldige. Brått og fryktløst skyter de på ham.

6 De gjør seg sterke i en ond sak, de snakker om å legge snarer i det skjulte. De sier: «Hvem kan se dem?»

7 De tenker ut misgjerninger: «Vi har lagt en listig plan.» Ja, både de indre tanker og mannens hjerte er dype.

8 Men Gud skal skyte en pil imot dem. Brått kommer sårene deres til syne.

9 Så skal Han få dem til å snuble i sin egen tunge. Alle som ser dem, skal flykte av sted.

10 Alle mennesker skal frykte, og de skal forkynne Guds verk. For med visdom skal de forstå Hans gjerning.

11 Den rettferdige skal glede seg i Herren og ta sin tilflukt til Ham. Og alle de oppriktige av hjertet skal lovprise.

Kapittel 65

1

2 Til sangmesteren. En salme av David. En sang. S tillhet er lovprisning for Deg på Sion, Gud. Og til Deg skal løftet innfris.

3 Du hører bønn, alt kjød kommer til Deg.

4 De mange misgjerninger er for mektige for meg, men Du gir soning for alle våre overtredelser.

5 Salig er den Du utvelger til å komme Deg nær, så han kan bo i Dine forgårder. Vi skal mettes med det gode i Ditt hus, i Ditt hellige tempel.

6 Med fryktinngytende gjerninger i rettferdighet skal Du svare oss, vår frelses Gud, Du som er tilflukt for alle jordens ender og for de fjerne hav.

7 Han grunnfestet fjellene ved sin kraft, omspent med velde.

8 Det er Du som stiller havenes brus, bølgenes brus, og larmen fra folkene.

9 Også de som bor på de fjerneste steder, frykter Dine tegn. Både der morgenen gryr og der kvelden senker seg, lar Du jubel bryte fram.

10 Du ser til jorden og vanner den, Du gir den overflod av rikdom. Guds kilde er full av vann. Du sørger for deres korn, for slik har Du lagt det til rette.

11 Dens plogfurer vanner Du rikelig, Du jevner dens plogland. Du bløter den opp med kraftige regnskurer, Du velsigner dens grøde.

12 Du kroner året med Din godhet, og Dine spor drypper av fedme;

13 beitemarkene i ørkenen drypper, og høydene omgir seg med fryd på alle sider.

14 Slettene er kledd med småfe, dalene er dekket med korn. De jubler av glede og synger.

Kapittel 66

1

2 Til sangmesteren. En sang. En salme. R op av glede for Gud, hele jorden!

3 Lovsyng Hans navns herlighet! Gjør Hans pris herlig!

4 Si til Gud: «Hvor fryktinngytende er Dine gjerninger! Ved Din store kraft skal Dine fiender krype for Deg.

5 Hele jorden skal tilbe Deg og lovsynge Deg. De skal lovsynge Ditt navn.» Sela

6 Kom og se Guds gjerninger. Frykt-inn- g ytende er Hans storverk mot menneskenes barn.

7 Han gjorde havet til tørt land. De gikk over floden til fots. Der gleder vi oss i Ham.

8 Han hersker ved sin makt til evig tid. Hans øyne er festet på folkeslagene. La ikke opprørerne opphøye seg! Sela

9 Lov vår Gud, dere folk! Og la røsten høres til Hans pris,

10 til Ham som holder vår sjel blant de levende og ikke lar vår fot rokkes.

11 For Du, Gud, har prøvd oss. Du har lutret oss slik sølv blir lutret.

12 Du førte oss inn i fangegarnet, Du la byrde på våre hofter.

13 Du lot mennesker ri over våre hoder. Vi gikk både gjennom ild og vann, men Du førte oss ut til overflod.

14 Jeg vil gå inn i Ditt hus med brennoffer, jeg vil innfri mine løfter til Deg,

15 de som kom over mine lepper, og som min munn talte da jeg var i trengsel.

16 Jeg vil la brennoffer av fete dyr stige opp til Deg, sammen med duften av værer. Jeg vil ofre okser sammen med bukker. Sela

17 Kom og hør, alle dere som frykter Gud, og jeg vil fortelle hva Han har gjort for min sjel.

18 Med min munn ropte jeg til Ham, og Han ble opphøyet ved min tunge.

19 Hvis det er misgjerning jeg uttenker i mitt hjerte, vil Herren ikke høre.

20 Men sannelig, Gud har hørt meg. Han lyttet til min bønns røst.

21 Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin trofasthet bort fra meg.

Kapittel 67

1

2 Til sangmesteren. På strengeinstrumenter. En salme. En sang. M å Gud være oss nådig og velsigne oss, og må Hans ansikt lyse over oss, Sela,

3 så Din vei kan kjennes på jorden, Din frelse blant alle folkeslag.

4 Folkene skal prise Deg, Gud. Alle folk skal prise Deg.

5 Folkeslagene skal glede seg og juble. For Du skal dømme folkene uten forskjell og lede folkeslagene på jorden. Sela

6 Folkene skal prise Deg, Gud. Alle folk skal prise Deg.

7 Så skal jorden gi sin grøde. Gud, vår Gud, skal velsigne oss.

8 Gud skal velsigne oss, og alle jordens ender skal frykte Ham.

Kapittel 68

1

2 Til sangmesteren. En salme av David. En sang. G ud reiser seg, Hans fiender blir spredt. De som hater Ham, flykter fra Hans ansikt.

3 Som røyk driver bort, skal Du drive dem bort. Som voks smelter for ilden, skal de ugudelige lide fortapelse for Guds ansikt.

4 Men de rettferdige skal glede seg. De skal fryde seg for Guds ansikt. Ja, de skal glede seg overmåte.

5 Syng for Gud, lovsyng Hans navn! Opphøy Ham som rir på skyene, ved Hans navn, Herren, og fryd dere for Hans ansikt!

6 Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.

7 Gud lar de enslige bo med familie. De som er bundet, fører Han ut til overflod. Men opprørerne bor i det tørre land.

8 Gud, da Du dro ut framfor Ditt folk, da Du skred fram gjennom ødemarken, Sela

9 da skalv jorden. Ja, himlene dryppet for Guds ansikt. Selv Sinai skalv for Guds ansikt, Israels Gud.

10 Du, Gud, ga rikelig med regn, og med det styrket Du Din arv da den var utarmet.

11 Din forsamling bodde i landet der Du, Gud, sørget for den elendige ved Din godhet.

12 Herren ga Ordet; stor var hærskaren av dem som forkynte evangeliet:

13 «Hærers konger flykter, de flykter, og hun som blir igjen hjemme, deler byttet.

14 Når dere legger dere ned blant sauekveene, skal dere være som sølvdekkede vinger på en due, og som fjær dekket med glinsende gull.»

15 Når Den Allmektige sprer kongene der, blir det snøhvitt på Salmon.

16 Et Guds fjell er Basanfjellet. Et fjell med mange tinder er Basanfjellet.

17 Hvorfor oser dere av misunnelse, dere fjell med mange tinder? Dette er det fjell som er den bolig der Gud har sin lyst. Ja, Herren skal bo der til evig tid.

18 Guds vogner er tjue tusen, ja, tusener på tusener. Herren er iblant dem som på Sinai, på Det hellige sted.

19 Du for opp i det høye, Du tok fangenskapet til fange. Du har fått gaver blant mennesker, selv blant opprørere, for at Herren Gud kunne bo der.

20

21 Lovet være Herren, som daglig overøser oss med goder, vår frelses Gud! Sela

22 Vår Gud er frelsens Gud. Og hos Herren Gud er det utgang fra døden.

23 Men Gud skal knuse hodet på sine fiender, den hårete skallen på den som vandrer videre i sine overtredelser.

24 Herren sa: «Jeg skal føre dem tilbake fra Basan, Jeg skal føre dem tilbake fra havets dyp,

25 så din fot kan knuse dem i blod og dine hunders tunger kan få sin del av dine fiender.»

26 De har sett Dine seierstog, Gud, min Guds seierstog, min Konges, inn i helligdommen.

27 Sangerne gikk foran, de som spilte på strengeinstrumenter fulgte etter. Midt iblant dem var jomfruer som spilte på tamburiner.

28 Lov Gud i forsamlingene, lov Herren fra Israels kilde!

29 Der er den yngste, Benjamin, deres hersker, fyrstene i Juda og deres følge, fyrstene i Sebulon og fyrstene i Naftali.

30 Din Gud har fastsatt din styrke. Å, Gud, styrk det Du har gjort for oss!

31 For Ditt tempels skyld i Jerusalem skal konger bære fram sin gave til Deg.

32 Tukt villdyret i sivet, okseflokken med kalvene av mange folk, inntil enhver underordner seg med sølvstykker. Spre folkene som har sin lyst i krig.

33 Fornemme utsendinger skal komme fra Egypt. Kusj skal skynde seg å strekke sine hender ut mot Gud.

34 Syng for Gud, dere riker på jorden! Lovsyng Herren, Sela

35 Ham som rir fram på himlenes Himmel, den som er fra eldgamle dager. Se, Han lar sin røst lyde, en mektig røst.

36 Erkjenn at Gud har makten, Hans majestet er over Israel, og Hans velde er i skyene.

37 Gud, Du viser Deg fryktinngytende ut fra Dine helligdommer. Israels Gud er Den som gir styrke og mektig kraft til sitt folk. Lovet være Gud!

Kapittel 69

1

2 Til sangmesteren. Til «Liljene». Av David. F rels meg, Gud! For vannene har nådd meg til sjelen.

3 Jeg synker ned i dyp gjørme, og jeg har ikke fotfeste. Jeg er kommet ut i dype vann, hvor vannstrømmen skyller over meg.

4 Jeg er trett av å rope. Min strupe brenner. Mine øyne tæres bort mens jeg håper på min Gud.

5 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater meg uten grunn. De som ville ødelegge meg, er mektige. På falskt grunnlag er de mine fiender. Selv om jeg ikke har røvet, må jeg gi tilbake.

6 Gud, Du kjenner min uforstand. Og mine overtredelser er ikke skjult for Deg.

7 La ikke dem bli til skamme for min skyld, Herre, hærskarenes Gud, dem som venter på Deg. La ikke dem bli vanæret for min skyld, dem som søker Deg, Israels Gud!

8 For Din skyld har jeg båret spott. Skam-rødme dekket mitt ansikt.

9 Jeg er blitt en fremmed for mine brødre og en ukjent for min mors barn.

10 For nidkjærhet for Ditt hus har fortært meg, og spotten fra dem som spotter Deg, har falt på meg.

11 Da jeg gråt og tuktet min sjel med faste, førte det til at de spottet meg.

12 Jeg gjorde sekkestrie til mitt klesplagg. Jeg ble et ordtak for dem.

13 De som sitter i porten, morer seg over meg, og jeg er emnet i drankernes viser.

14 Men jeg, jeg vender min bønn til Deg, Herre, i nådens tid. Gud, i Din rike trofasthet, svar meg i Din frelses sannhet!

15 Fri meg ut fra gjørmen, så jeg ikke synker. La meg bli fridd ut fra dem som hater meg og ut fra de dype vann!

16 La ikke vannstrømmen skylle over meg, og la ikke dypet oppsluke meg! Og la ikke avgrunnen lukke sitt gap over meg!

17 Svar meg, Herre, for Din miskunn er god. Vend Deg til meg etter Din store barmhjertighets rikdom!

18 Og skjul ikke Ditt ansikt for Din tjener, for jeg er i trengsel. Skynd Deg å svare meg!

19 Kom nær min sjel og forløs den! Fri meg ut for mine fienders skyld!

20 Du kjenner spotten jeg får, min skam og min vanære. Fram for Deg står alle mine motstandere.

21 Spott har knust mitt hjerte, og jeg tynges av sykdom. Jeg ventet på en som kunne ha medlidenhet, men det var ingen, og på noen som kunne trøste, men jeg fant ingen.

22 Og de ga meg galle til føde, og for min tørst ga de meg eddik å drikke.

23 La deres bord bli en snare for dem og deres velstand en felle!

24 La deres øyne bli formørket, så de ikke ser. Og la deres hofter alltid svikte!

25 Utøs Din vrede over dem, og la Din brennende harme og vrede innhente dem!

26 La deres leir legges øde! La ingen bo i deres telt!

27 For de forfølger den Du har slått, og forteller om lidelsen til dem Du har gjennomboret.

28 Legg skyld til deres skyld, og la dem ikke komme inn i Din rettferdighet!

29 La dem strykes ut av De Levendes Bok, og la dem ikke bli skrevet opp sammen med de rettferdige!

30 Men jeg er elendig og lider. La Din frelse, Gud, sette meg høyt opp i trygghet!

31 Jeg vil prise Guds navn med sang, og jeg vil opphøye Ham med lovprisning.

32 Dette skal behage Herren mer enn okse eller ungstut, med horn og klover.

33 De ydmyke skal se det og glede seg. Og dere som søker Gud, deres hjerter skal leve.

34 For Herren hører de fattige, og Han forakter ikke de fanger som hører Ham til.

35 La himmel og jord prise Ham, de store hav og alt som rører seg i dem.

36 For Gud vil frelse Sion og bygge byene i Juda, så de kan bo der og ta det i eie.

37 Også etterkommerne av Hans tjenere skal arve det, og de som elsker Hans navn, skal bo i det.

Kapittel 70

1

2 Til sangmesteren. Av David. Til påminnelse. Å Gud, fri meg ut! Herre, skynd Deg å hjelpe meg!

3 La dem bli til skamme og bli overgitt til skjensel, dem som står meg etter livet. La dem bli drevet tilbake og bli vanæret, dem som ønsker meg ondt.

4 La dem bli drevet tilbake til gjengjeld for sin skam, de som sier: «Ha, ha!»

5 La alle som søker Deg, fryde seg og glede seg i Deg! La dem som elsker Din frelse, alltid si: «Må Gud være opphøyet!»

6 Men jeg er elendig og fattig. Skynd Deg til meg, Gud! Du er min hjelp og min redningsmann. Herre, dryg ikke!

Kapittel 71

1 T il Deg, Herre, tar jeg min tilflukt. La meg aldri i evighet bli til skamme!

2 Utfri meg i Din rettferdighet, og sett meg fri! Bøy Ditt øre til meg og frels meg!

3 Vær min tilfluktsklippe, som jeg alltid kan fly til. Du har befalt å frelse meg, for Du er min klippe og min festning.

4 Utfri meg, min Gud, fra den ugudeliges hånd, fra hånden til den urettferdige og grusomme.

5 For Du er mitt håp, Herre Gud. Du er min tillit fra min ungdom av.

6 Av Deg er jeg holdt oppe fra fødselen av. Du er Den som tok meg ut av min mors liv. Min lovsang skal alltid være om Deg.

7 Jeg er blitt som et under for mange, men Du er min sterke tilflukt.

8 La min munn fylles med Din pris og med Din ære dagen lang.

9 Forkast meg ikke når alderdommen kommer. Forlat meg ikke når min kraft svinner.

10 For mine fiender taler imot meg. Og de som lurer på mitt liv, rådslår med hverandre.

11 og sier: «Gud har forlatt ham. Forfølg ham og grip ham, for det er ingen til å utfri ham.»

12 Gud, vær ikke langt borte fra meg! Min Gud, skynd Deg å hjelpe meg!

13 La dem bli til skamme og gå til grunne, dem som står meg etter livet. La hån og vanære komme over dem, dem som søker å gjøre meg ondt.

14 Men jeg vil alltid håpe, og stadig mer vil jeg prise Deg.

15 Min munn skal fortelle om Din rettferdighet, ja, om Din frelse hele dagen. For jeg kjenner ingen grense for dem.

16 Jeg vil gå i Herren Guds styrke. Jeg vil minne om Din rettferdighet, bare Din.

17 Gud, Du har undervist meg fra jeg var ung, og til denne dag forkynner jeg Dine underfulle gjerninger.

18 Heller ikke nå når jeg er gammel og gråhåret, må Du forlate meg, Gud, før jeg har forkynt Din styrke for denne slekten, Din makt til hver den som kommer etter.

19 Og Din rettferdighet, Gud, når til høydene. Du som har gjort storverk, Gud, hvem er som Du?

20 Du som har latt meg se store og smerte-fulle trengsler, skal gi meg livet tilbake og føre meg opp igjen fra jordens dyp.

21 Du skal øke min storhet, omslutte meg og trøste meg.

22 Også med harpe vil jeg prise Deg, ja, Din trofasthet, min Gud! Deg vil jeg lovsynge med lyre, Israels Hellige.

23 Mine lepper skal juble når jeg lovsynger Deg, og min sjel, som Du har forløst.

24 Og min tunge skal tale om Din rettferdighet hele dagen. For de er blitt til skamme, de er blitt vanæret, de som søker å gjøre meg ondt.

Kapittel 72

1

2 Av Salomo. G ud, overdra Dine dommer til kongen, og Din rettferdighet til kongens Sønn!

3 Han skal dømme Ditt folk med rett-fer-dig-het og Dine elendige med rett.

4 Fjellene skal bringe folket fred, og høy dene skal bringe den ved rettferdighet.

5 Han skal frikjenne de elendige i folket, Han skal frelse den fattiges barn, og Han skal knuse undertrykkeren.

6 De skal frykte Deg så lenge solen skinner og månen lyser, gjennom alle slekters gang.

7 Han skal komme ned som regn på gresset før det blir slått, som kraftige regnskurer som vanner jorden.

8 I Hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være rik fred, helt til månen ikke er der lenger.

9 Og Han skal herske fra hav til hav og fra Elven til jordens ender.

10 De som bor i ørkenen, skal falle på kne for Hans ansikt. Og Hans fiender skal slikke støvet.

11 Kongene i Tarsis og på øyene skal komme med skatt. Kongene i Saba og Seba skal tilby gaver.

12 Ja, alle kongene skal falle ned for Ham. Alle folkeslag skal tjene Ham.

13 For Han skal utfri den fattige når han roper, og den elendige og den som ingen hjelper har.

14 Han skal ha medlidenhet med den hjelpe-løse og fattige, og Han skal frelse de fattiges sjel.

15 Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og vold. Deres blod skal være dyrebart i Hans øyne.

16 Og Han skal leve. Sabas gull skal gis Ham, og for Ham skal det alltid stige opp bønner, og hver dag skal Han lovprises.

17 Det skal være overflod av korn på jorden, helt til fjelltoppene. Frukten skal bølge som Libanon. Og folket fra byen skal blomstre som gresset på marken.

18 Hans navn består til evig tid. Så lenge solen skinner, skal Hans navn skyte friske skudd. Og de skal bli velsignet i Ham, og alle folkeslag skal prise Ham salig.

19 Lovet være Herren Gud, Israels Gud, Han som alene gjør underfulle gjerninger!

20 Og lovet være Hans herlige navn til evig tid! Og hele jorden skal fylles av Hans herlighet. Amen, ja, amen.

21 Her slutter David, Isais sønns bønner. Tredje bok Salmene 73 − ? 89

Kapittel 73

1

2 En salme av Asaf. S annelig, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.

3 Men jeg, mine føtter var nær ved å snuble. Mine skritt var like ved å gli ut.

4 For jeg ble misunnelig på de hovmodige, da jeg så at de ugudelige har fred.

5 Helt til sin død er de uten lidelse, velfødd er deres kropp.

6 Menneskets møye har de ikke, og de rammes ikke som andre mennesker.

7 Derfor tjener hovmod som deres hals-kjede. Vold dekker dem som et klesplagg.

8 Deres øyne svulmer av fedme. De har mer enn hjertet kunne forestille seg.

9 De håner og taler ondskapsfullt om undertrykkelse. De taler hovmodig.

10 De løfter sin munn mot himlene, og deres tunge farer over jorden.

11 Derfor vender hans folk tilbake hit, og vannet i det fulle beger tømmes av dem.

12 Og de sier: «Hvordan skal Gud vite det? Er det vel kunnskap hos Den Høyeste?»

13 Se, dette er de ugudelige som alltid er i trygghet. De bare øker sin velstand.

14 Sannelig, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og vasket mine hender i uskyld.

15 For dagen lang er jeg rammet, og jeg straffes hver morgen.

16 Hvis jeg hadde sagt: «Slik vil jeg tale,» se, da ville jeg ha sveket Dine barns slekt.

17 Da jeg grunnet på hvordan dette var å forstå, sto det bare smertefullt for mine øyne –

18 helt til jeg gikk inn i Guds helligdom og forsto hva som venter dem.

19 Sannelig, på glatte steder setter Du dem. Du støter dem ned til undergang.

20 Å, hvor de går til grunne som i et øye-blikk! De fortæres fullstendig av redsler.

21 Som en drøm etter at en har våknet, Herre, slik skal Du forakte deres skygge-bilde når Du står opp.

22 Slik ble mitt hjerte fylt av bitterhet, og det stakk meg i mitt indre.

23 Da var jeg forstokket og forsto ingenting. Jeg var som et dyr overfor Deg.

24 Likevel blir jeg alltid hos Deg; Du har grepet min høyre hånd.

25 Du leder meg med Ditt råd, og deretter tar Du imot meg i herligheten.

26 Hvem er for meg i Himmelen, foruten Deg? Når jeg bare har Deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden.

27 Min kropp og mitt hjerte svikter. Men Gud er mitt hjertes klippe og min arvedel til evig tid.

28 For se, de som holder seg på avstand fra Deg, skal gå fortapt. Du ødelegger alle dem som er utro mot Deg.

29 Men for meg er det godt å holde meg i Guds nærhet. Jeg har gjort Herren Gud til min tilflukt, så jeg kan forkynne alle Dine gjerninger.

Kapittel 74

1

2 En læresalme av Asaf. G ud, hvorfor har Du støtt oss bort for alltid? Hvorfor oser Din vrede mot den hjord Du vokter?

3 Husk på Din menighet, den som Du har frikjøpt fra eldgamle dager, den stamme Du har forløst til Din arvedel, dette Sions berg hvor Du tok bolig.

4 Løft Dine fottrinn til de endeløst øde steder! I helligdommen er alt ødelagt av fienden.

5 Dine fiender brøler midt på Ditt åpenbaringssted. De setter opp sine egne banner som tegn.

6 De ligner dem som løfter økser mot tykke skogen.

7 Og nå knuser de billedhuggerkunsten, alt på én gang, med øks og hakke.

8 De kastet ild inn i Din helligdom. De har vanhelliget Ditt navns bolig helt til grunnen.

9 De sa i sitt hjerte: «La oss undertrykke dem, alle sammen!» De har brent opp alle Guds åpenbaringssteder i landet.

10 Vi kan ikke se våre tegn, det finnes ingen profet lenger, ingen blant oss som vet hvor lenge dette skal vare.

11 Gud, hvor lenge skal motstanderen håne? Skal fienden vise forakt for Ditt navn bestandig?

12 Hvorfor trekker Du Din hånd tilbake, til og med Din høyre hånd. Rekk den ut fra Ditt bryst og ødelegg dem!

13 For Gud er min Konge fra eldgamle dager, Han gir frelse midt i landet.

14 Du kløvde havet med Din styrke. Du knuste hodene på sjøuhyrene i vannene.

15 Du knuste Leviatans hoder i småbiter og ga dem som mat til folket i ørkenen.

16 Du åpnet kilden og vannstrømmen. Du tørket opp elver som alltid har vann.

17 Dagen er Din, og natten er også Din. Du satte lyset og solen på plass.

18 Du har fastsatt alle jordens grenser. Du har dannet sommer og vinter.

19 Husk på dette at fienden har hånet, Herre, og at et dåraktig folk har vist forakt for Ditt navn.

20 Overgi ikke Din turteldues sjel til villdyret! Glem ikke Dine ydmykes liv for alltid!

21 Tenk på pakten! For jordens mørke kroker er fulle av steder der volden har sitt hjem.

22 La ikke den undertrykte vende tilbake med vanære! La den elendige og fattige love Ditt navn!

23 Reis deg, Gud, før Din egen sak! Husk hvordan dåren håner Deg hver dag.

24 Glem ikke Dine fienders røst! Larmen fra dem som reiser seg mot Deg, øker stadig.

Kapittel 75

1

2 Til sangmesteren. Til «Ødelegg ikke». En salme av Asaf. En sang. V i priser Deg, Gud, vi priser Deg! For Dine underfulle gjerninger forkynner at Ditt navn er nær.

3 «Når Jeg griper den fastsatte tid, skal Jeg dømme uten å gjøre forskjell.

4 Jorden med alle dens innbyggere ryster. Jeg holder dens søyler fast. Sela

5 Jeg sa til de hovmodige: «Vær ikke så fulle av selvros,» og til de ugudelige: «Løft ikke hornet opp.

6 Løft ikke deres horn høyt! Tal ikke med frekk nakke!»

7 For verken fra øst eller fra vest eller fra ørkenen kommer opphøyelsen.»

8 Men Gud er Dommeren, Han fornedrer den ene og opphøyer den andre.

9 For det er et beger i Herrens hånd, og vinen skummer. Den er helt utblandet, og Han skjenker den opp. Sannelig, bunnfallet skal alle de ugudelige på jorden tømme og drikke opp.

10 Men jeg vil forkynne til evig tid, jeg vil lovsynge Jakobs Gud.

11 «Og alle de ugudeliges horn skal Jeg hugge av, men den rettferdiges horn skal bli opphøyet.»

Kapittel 76

1

2 Til sangmesteren. På strengeinstrumenter. En salme av Asaf. En sang. G ud er kjent i Juda. I Israel er Hans navn stort.

3 Og i Salem er Hans tabernakel, og Hans bolig er på Sion.

4 Der brøt Han buens glødende piler, skjoldet og sverdet til slaget. Sela

5 Du er mer strålende og herlig enn fjellene som er fulle av bytte.

6 De med harde hjerter ble plyndret, de slumret inn i sin søvn. Og ingen av de mektige menn fant sine henders bruk.

7 Ved Din trussel, Jakobs Gud, falt både hest og kriger i dyp søvn.

8 Du, Du er fryktinngytende. Og hvem kan stå for Ditt ansikt når Du blir vred?

9 Du lot dom høres fra Himmelen. Jorden fryktet og ble lammet,

10 da Gud reiste seg til dom, for å frelse alle de ydmyke på jorden. Sela

11 Sannelig, menneskets vrede skal prise Deg. Resten av vreden skal Du spenne om Deg.

12 Gi løfter til Herren, deres Gud, og innfri dem! Alle som er rundt Ham, skal bære fram gaver til Ham, Den fryktinngytende.

13 Han skal slå ned fyrsters ånd. Han er fryktinngytende for kongene på jorden.

Kapittel 77

1

2 Til sangmesteren. For Jedutun. En salme av Asaf. J eg vendte min røst til Gud, og ropte. Jeg vendte min røst til Gud, og Han la øret til meg.

3 På min trengsels dag søkte jeg Herren. Hele natten var min hånd rakt ut, og den stivnet ikke. Min sjel nektet å la seg trøste.

4 Jeg husket på Gud og sukket, jeg klaget, og min ånd visnet. Sela

5 Du holder mine øyelokk åpne. Jeg er så avmektig at jeg ikke kan snakke.

6 Jeg har tenkt på gamle dager, på eldgamle år.

7 Jeg husker min nattlige sang, jeg grunner i mitt hjerte, og min ånd ransaker nøye.

8 Vil Herren støte bort til evig tid? Og vil Han aldri mer vise sitt velbehag?

9 Har Hans godhet opphørt for alltid? Har Hans Ord forstummet for alle slekter?

10 Har Gud glemt å være nådig? Har Han i vrede lukket for sin store barmhjertighet? Sela

11 Og jeg sa: «Dette er min lidelse. Men jeg vil minnes årene fra Den Høyestes høyre hånd.»

12 Jeg vil minnes Herrens gjerninger. Sannelig, jeg vil minnes Dine under fra eldgamle dager.

13 Jeg vil også tenke over alt Ditt verk og grunne på Dine gjerninger.

14 Din vei, Gud, er i helligdommen.Hvilken gud er stor som vår Gud?

15 Du er den Gud som gjør under. Du har åpenbart Din styrke blant folkene.

16 Med Din arm har Du forløst Ditt folk, Jakobs og Josefs barn. Sela

17 Vannene så Deg, Gud. Vannene så Deg, og rystet. Selv dypene skalv.

18 Mørke skyer øste ut vann. Skyene lot røsten lyde. Ja, også Dine piler skjøt fram.

19 Røsten fra Din torden var i virvelvinden. Lynene lyste opp verden. Jorden skalv og rystet.

20 Din vei var i havet, Din sti i de store vann, og Dine fotspor ble ikke kjent.

21 Du ledet Ditt folk som en hjord ved Moses’ og Arons hånd.

Kapittel 78

1

2 En læresalme av Asaf. Mitt folk, legg øret til Min lov! Bøy ørene til ordene fra Min munn! J eg vil åpne Min munn med en lignelse. Jeg vil framføre gåtefull tale fra fortiden.

3 Det som vi har hørt og kjent, og våre fedre har fortalt oss,

4 det vil vi ikke skjule for deres barn, men for den kommende slekt forkynner vi Herrens pris og Hans styrke og de underfulle gjerninger som Han har gjort.

5 For Han har oppreist et vitnesbyrd i Jakob og fastsatt en lov i Israel, som Han bød våre fedre å gjøre kjent for sine barn.

6 Slik skulle den kommende slekt lære dem å kjenne, de barna som skulle bli født, for at de skulle stå opp og forkynne dem til sine barn.

7 På den måten skulle de sette sin lit til Gud, og ikke glemme Guds gjerninger, men holde Hans bud.

8 Da skulle de ikke bli lik sine fedre, en sta og trassig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte standhaftig, og som ikke var trofast mot Gud i sin ånd.

9 Efraims sønner var væpnede bueskyttere, men de flyktet på stridens dag.

10 De holdt ikke Guds pakt, og de nektet å vandre i Hans lov.

11 De glemte Hans gjerninger og Hans under, som Han hadde latt dem se.

12 For deres fedres øyne gjorde Han under, i landet Egypt, på Soansletten.

13 Han kløvde havet og lot dem gå igjennom. Og Han reiste vannet opp som en voll.

14 Han ledet dem i skyen om dagen og hele natten i lyset fra ildstøtten.

15 Han kløvde klippene i ørkenen, og ga vann i overflod, som store dyp.

16 Han lot også vannstrømmer komme ut av klippen, og fikk vannet til å renne nedover som elver.

17 Men de la synd til synd mot Ham ved å gjøre opprør mot Den Høyeste i ørkenen.

18 Og de fristet Gud i sitt hjerte ved å be om den maten de hadde lyst på.

19 Ja, de talte imot Gud; de sa: «Kan Gud dekke bord i ørkenen?

20 Se, Han slo klippen, slik at vannet vellet fram, og elvene fløt over. Kan Han også gi brød? Kan Han skaffe kjøtt til sitt folk?»

21 Derfor, da Herren hørte dette, flammet Hans vrede opp. Så ble en ild tent mot Jakob, og vrede reiste seg mot Israel,

22 fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på Hans frelse.

23 Likevel bød Han skyene over dem og åpnet himmelens dører,

24 lot det regne manna over dem til å ete og ga dem brød fra Himmelen.

25 Menneskene åt englebrød. Han sendte dem føde i rikelig mål.

26 Han lot østavinden blåse fra himlene. Og ved sin kraft førte Han sønnavinden fram.

27 Han lot det regne kjøtt over dem som støv, fjærkledde fugler som havenes sand.

28 Og Han lot dem falle midt i deres leir, rundt sine telt.

29 Så spiste de og ble helt mette, for Han ga dem det de selv hadde lyst til.

30 De ble ikke avvendt fra sin grådighet. Men da de ennå hadde maten i munnen,

31 reiste Guds vrede seg mot dem og drepte de kraftigste og slo ned de beste menn i Israel.

32 Til tross for dette syndet de enda mer, og de trodde ikke på Hans underfulle gjerninger.

33 Derfor lot Han deres dager svinne bort i tomhet, og deres år bli borte ved en katastrofe.

34 Da han slo noen av dem i hjel, søkte de Ham. Og de vendte om og søkte alvorlig etter Gud.

35 Da husket de at Gud var deres klippe, og Den Høyeste Gud deres Forløser.

36 Likevel hyklet de for Ham med sin munn, og de løy for Ham med sin tunge.

37 For deres hjerte holdt ikke fast ved Ham, og de var ikke trofaste mot Hans pakt.

38 Men Han var full av medynk, ga soning for deres misgjerning, og ødela dem ikke. Ja, Han økte tallet på de ganger da Han vendte sin vrede bort, og lot ikke all sin harme bli vekket opp.

39 For Han husket at de var kjød, et pust som farer forbi og ikke kommer tilbake.

40 Å, hvor ofte trosset de Ham ikke i ødemarken, og ga Ham sorg i ørkenen!

41 Ja, de gjentok å friste Gud, og bedrøvet Israels Hellige.

42 De husket ikke Hans hånd den dagen Han forløste dem fra fienden,

43 da Han viste sine tegn i Egypt og sine under på Soansletten.

44 Han gjorde deres elver til blod, også deres bekker, så de ikke kunne drikke.

45 Han sendte fluesvermer inn blant dem, som fortærte dem, og frosker som ødela dem.

46 Han ga deres avlinger til åmen og deres høst til gresshoppen.

47 Han ødela deres vintrær med hagl og deres morbærtrær med frost.

48 Han overga deres fe til haglet og deres buskap til flammende lyn.

49 Han sendte sin brennende vrede over dem, raseri, harme og trengsel, ved å sende ut onde engler.

50 Han jevnet en sti for sin vrede. Han sparte ikke deres sjel fra døden, men overga deres liv til pesten

51 og slo i hjel alle de førstefødte i Egypt, det første av deres kraft i Kams telt.

52 Men Han førte sitt eget folk fram som sauer og ledet dem som en hjord i ørkenen.

53 Og Han ledet dem trygt videre, så de slapp å være redde. Men havet lukket seg over deres fiender.

54 Og Han førte dem innenfor grensene til sitt hellige land, til dette fjellet som Hans høyre hånd hadde vunnet.

55 Han drev også folkeslagene ut foran dem, målte opp arven for dem og lot Israels stammer bo i sine telt.

56 Likevel fristet og trosset de Den Høyeste Gud og holdt ikke Hans vitnesbyrd.

57 De vendte seg bort og handlet svikefullt som sine fedre. De ga etter som en sviktende bue.

58 For de egget Ham til vrede med sine offerhauger og vakte Hans nidkjærhet med sine avgudsbilder.

59 Da Gud hørte dette, ble Hans vrede opptent, og Han slo enda mer ned på Israel.

60 Derfor forlot h an tabernaklet i Sjilo, teltet der Han hadde sin bolig blant menneskene.

61 Og Han overga sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd.

62 Han overlot også sitt folk til sverdet, og Hans vrede ble opptent mot Hans arv.

63 Ilden fortærte deres menn i den beste alder, og deres jomfruer fikk aldri høre bryllupssang.

64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker kunne ikke gråte.

65 Da våknet Herren som av søvnen, lik en kraftig mann som roper av vin.

66 Og han slo sine fiender tilbake; evig skam førte Han over dem.

67 Han forkastet Josefs telt, og Efraims stamme utvalgte Han ikke,

68 men Han utvalgte Juda stamme, Sions berg, som Han elsket.

69 Og Han bygde sin helligdom lik høye steder, lik jorden som Han har grunnfestet for evig tid.

70 Han utvalgte også sin tjener David og tok ham fra saueinnhegningene.

71 Fra å følge søyene hentet Han ham til å være hyrde for sitt folk, Jakob, og sin arv, Israel.

72 Så voktet han dem etter sitt oppriktige hjerte, og ledet dem ved sine kyndige hender.

Kapittel 79

1

2 En salme av Asaf. G ud, folkeslagene har kommet inn i Din arv, de har gjort Ditt hellige tempel urent, de har lagt Jerusalem i ruinhauger.

3 Likene av Dine tjenere har de gitt som mat til himmelens fugler, kjøttet av Dine hellige til jordens dyr.

4 Deres blod har de øst ut som vann over hele området rundt Jerusalem, og det var ingen til å begrave dem.

5 Vi er blitt en hån for våre naboer, til spott og spe for dem omkring oss.

6 Hvor lenge, Herre? Vil Du være vred for alltid? Vil Din nidkjærhet brenne som ild?

7 Utøs Din harme over folkeslagene som ikke kjenner Deg, og over rikene som ikke påkaller Ditt navn.

8 For de har fortært Jakob, og hans bosted har de lagt øde.

9 Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! Skynd Deg å la Din dype barmhjertighet komme oss i møte, for vi er langt nede.

10 Hjelp oss, vår frelses Gud, for Ditt herlige navns skyld. Fri oss ut og gi soning for våre synder, for Ditt navns skyld!

11 Hvorfor skulle folkeslagene si: «Hvor er deres Gud?» La hevnen for Dine tjeneres blod, det som er utgytt, bli kjent blant folkeslagene som er for våre øyne.

12 La fangens sukk komme for Ditt ansikt! Hold dødens barn i live, ved Din arms velde!

13 Og gjengjeld våre naboer i fanget sju ganger den hån som de har hånet Deg med, Herre.

14 Så vil vi, Ditt folk og den hjord Du vokter, prise Deg til evig tid. Vi vil forkynne Din pris for slekt etter slekt.

Kapittel 80

1

2 Til sangmesteren. Etter «Liljene». Et vitnesbyrd av Asaf. En salme. L egg øret til, Israels Hyrde, Du som leder Josef som en hjord. Strål fram, Du som bor mellom kjerubene.

3 Vekk Din styrke framfor Efraim, Benjamin og Manasse, og kom til frelse for oss!

4 Forny oss igjen, Gud! La Ditt ansikt lyse, og vi skal bli frelst.

5 Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil Du la Din vrede ose tross Ditt folks bønn?

6 Du lot dem ete tårer for brød, og har mangfoldig gitt dem tårer å drikke.

7 Du har gjort oss til et stridsemne for våre naboer, og våre fiender spotter oss.

8 Forny oss igjen, hærskarenes Gud! La Ditt ansikt lyse, og vi skal bli frelst.

9 Et vintre har Du rykket opp av Egypt. Du har drevet folkeslagene ut og plantet det.

10 Du ryddet jord for det og fikk det til å skyte dype røtter, og det fylte landet.

11 Fjellene var dekket av vintreets skygge, og Guds sedrer av dets ranker.

12 Det sendte sine grener ut til Havet, og sine skudd til Elven.

13 Hvorfor har Du revet ned gjerdene rundt det, så alle som går forbi på veien, plukker frukt av det?

14 Villsvinet fra skogen river det opp, og dyrene på marken har det som beite.

15 Vend tilbake, vi ber Deg, hærskarenes Gud, vend blikket ned fra Himmelen og se, og ta Deg av dette vintreet

16 og vinstokken som Din høyre hånd har plantet, og Sønnen som Du gjorde sterk for Deg.

17 Den er brent med ild, den er hogd ned. De går fortapt ved straffen fra Ditt ansikt.

18 Hold Din hånd over Mannen ved Din høyre hånd, over Menneskesønnen som Du har styrket for Din egen sak.

19 Da skal vi ikke vende oss fra Deg. Gi oss livet igjen, og vi skal påkalle Ditt navn.

20 Forny oss igjen, Herre, hærskarenes Gud! La Ditt ansikt lyse, og vi skal bli frelst.

Kapittel 81

1

2 Til sangmesteren. Etter Gittit. Av Asaf. J uble for Gud, vår styrke. Sett i et gledesrop for Jakobs Gud!

3 Stem i en sang og slå på tamburinen, la den liflige lyren klinge til harpen!

4 Blås i basunen på nymånedagen og ved fullmåne, på vår store festdag!

5 For dette er et bud for Israel, en lov fra Jakobs Gud.

6 Dette fastsatte Han som et vitnesbyrd i Josef, da Han dro gjennom landet Egypt – jeg hørte en tale jeg ikke kjente.

7 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp løs fra kurven.

8 Du ropte i trengselen, og Jeg fridde deg ut. Jeg svarte deg i tordenskyens skjul. Jeg prøvde deg ved Meribavannene. Sela

9 Hør, Mitt folk, og Jeg vil advare deg. Israel, om du bare ville høre på Meg!

10 Det skal ikke være en fremmed gud hos deg. Og du skal ikke tilbe noen fremmed gud.

11 Jeg er Herren Din Gud, som førte deg opp fra landet Egypt. Åpne din munn vidt opp, og Jeg skal fylle den.

12 Men Mitt folk hørte ikke på Min røst, og Israel var uvillig overfor Meg.

13 Så sendte Jeg dem fra Meg med sitt harde hjerte, til å vandre etter sine egne råd.

14 Om bare Mitt folk ville høre på Meg, om Israel ville vandre på Mine veier!

15 Snart skulle Jeg da underkue deres fiender og vende Min hånd mot deres motstandere.

16 Da måtte de som hater Herren, krype for Ham, og deres vanskjebne ville vare til evig tid.

17 Den beste hveten ville Han gitt dem å ete. Og med honning fra klippen ville Jeg mettet deg.

Kapittel 82

1

2 En salme av Asaf. G ud står i Guds forsamling. Han dømmer blant gudene.

3 Hvor lenge vil dere dømme urettferdig og ta parti for de ugudelige? Sela

4 Frikjenn den hjelpeløse og den farløse! Gjør rett mot den elendige og trengende!

5 Utfri den svake og fattige, fri ut fra den ugudeliges hånd!

6 De erkjenner ikke, og de forstår ikke. De vandrer omkring i mørke. Alle jordens grunnvoller rokkes.

7 Jeg sa: «Dere er guder, og dere er alle Den Høyestes sønner.

8 Men som mennesker skal dere dø, og som en av fyrstene skal dere falle.»

9 Reis Deg, Gud, døm jorden! For Du skal arve alle folkeslagene.

Kapittel 83

1

2 En sang. En salme av Asaf. G ud, hold Deg ikke så stille! Vær ikke taus, og vær ikke så rolig, Gud!

3 For se, Dine fiender raser. Og de som hater Deg, har løftet hodet.

4 De har lagt listige råd mot Ditt folk, og sammensverget seg mot dem Du bevarer.

5 De har sagt: «Kom, la oss utslette dem som folk, så ingen lenger vil minnes Israels navn.»

6 For de har sammensverget seg med ett sinn. Disse danner et forbund mot Deg:

7 Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagrittene,

8 Gebal, Ammon og Amalek, Filisterland med innbyggerne i Tyrus.

9 Også Assur har sluttet seg til dem. De har gitt sin arm til Lots barn. Sela

10 Gjør med dem som med Midjan, som med Sisera, som med Jabin ved Kisjonelven,

11 de som ble utryddet ved En-Dor, som ble til avfall på bakken.

12 Gjør med deres fornemme menn som Oreb og som Se’eb, ja, alle deres fyrster som Sebah og Salmunna.

13 Det var de som sa: «La oss ta Guds beitemarker i eie!»

14 Min Gud, gjør dem lik støvet som virvler omkring, lik agner i vinden.

15 Som ilden brenner skogen, og som ildsluen setter fjellene i flammer,

16 slik skal Du forfølge dem med Ditt uvær, og sette skrekk i dem med Din storm.

17 Gjør deres ansikt fulle av skam, så de kan søke Ditt navn, Herre.

18 La dem bli til skamme og lammet av skrekk til evig tid. Ja, la dem bli vanæret og gå fortapt,

19 så de kan kjenne at Du, som alene bærer navnet Herren, er Den Høyeste over hele jorden.

Kapittel 84

1

2 Til sangmesteren. Etter Gittit. En salme av Korahs sønner. H vor vidunderlig er Dine boliger, hærskarenes Herre!

3 Min sjel lengter, ja, tæres av lengsel etter Herrens forgårder. Mitt hjerte og min kropp roper etter Den Levende Gud.

4 Selv spurven har funnet et hjem, og svalen et rede, der den kan legge sine unger, Dine altere, hærskarenes Herre, min Konge og min Gud.

5 Salige er de som bor i Ditt hus. De skal alltid prise Deg. Sela

6 Salig er det menneske som har sin styrke i Deg, de som har fått pilegrimsveien lagt ned i sitt hjerte.

7 Når de går gjennom Bakadalen, gjør de den til en kilde. Selv tidligregn dekker den med velsignelser.

8 De går fra kraft til kraft. Hver og en stiller seg fram for Gud på Sion.

9 Herre, hærskarenes Gud, hør min bønn! Jakobs Gud, legg øret til! Sela

10 Se, Gud, vårt skjold, se på Din salvedes ansikt!

11 For én dag i Dine forgårder er bedre enn tusen andre. Jeg har valgt å stå ved døren i min Guds hus framfor å ha bolig i ugudelighets telt.

12 For Herren Gud er sol og skjold. Herren gir nåde og herlighet. Intet godt vil Han spare for dem som vandrer oppriktig.

13 Hærskarenes Herre, salig er det menneske som stoler på Deg.

Kapittel 85

1

2 Til sangmesteren. En salme av Korahs sønner. H erre, Du har vist velbehag mot Ditt land. Du har gjort ende på Jakobs fangenskap.

3 Du har tilgitt Ditt folks misgjerning. Du har dekket over all deres synd. Sela

4 Du tok tilbake all Din harme, Du har vendt Deg bort fra Din brennende vrede.

5 Omvend oss, vår frelses Gud, og la Din harme mot oss opphøre!

6 Vil Du være vred på oss til evig tid? Vil Du tøye Din vrede til slekt etter slekt?

7 Vil Du ikke fornye oss igjen, så Ditt folk kan glede seg i Deg?

8 Vis oss Din miskunnhet, Herre, og gi oss Din frelse!

9 Jeg vil høre hva Gud Herren vil tale, for Han vil tale fred til sitt folk og sine hellige. Men la dem ikke vende tilbake til dårskap!

10 Sannelig, Hans frelse er nær hos dem som frykter Ham, så herligheten kan bo i vårt land.

11 Miskunn og sannhet har møtt hverandre. Rettferdighet og fred har kysset hverandre.

12 Sannhet skal spire opp fra jorden og rettferdighet skue ned fra Himmelen.

13 Ja, Herren skal gi det gode, og vårt land skal gi sin grøde.

14 Rettferdighet skal gå foran Hans ansikt, og den skal gjøre vei for Hans fottrinn.

Kapittel 86

1

2 En bønn av David. B øy Ditt øre hit, Herre, svar meg! For jeg er elendig og fattig.

3 Bevar min sjel, for jeg er gudfryktig. Du er min Gud. Frels Din tjener, som setter sin lit til Deg.

4 Vær meg nådig, Herre, for jeg roper til Deg hele dagen lang.

5 Gi Din tjener glede i sjelen, for opp til Deg, Herre, løfter jeg min sjel.

6 For Du, Herre, er god og rede til å tilgi og rik på trofasthet mot alle som kaller på Deg.

7 Legg øret til min bønn, Herre! Og lytt til mine inderlige bønners røst!

8 På min trengsels dag vil jeg påkalle Deg, for Du vil svare meg.

9 Blant gudene er det ingen som Du, Herre. Og ingen gjerninger er som Dine.

10 Alle folkeslagene som Du har gjort, skal komme og tilbe framfor Ditt ansikt, Herre, og ære Ditt navn.

11 For Du er stor og gjør underfulle gjerninger. Du alene er Gud.

12 Lær meg Din vei, Herre! Jeg vil vandre i Din sannhet. Gi meg et helt hjerte så jeg frykter Ditt navn.

13 Jeg vil prise Deg, Herre, min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære Ditt navn for evig.

14 For Din godhet er stor mot meg, og Du har fridd min sjel ut fra dødsrikets dyp.

15 Gud, de stolte har reist seg mot meg, og en flokk voldsmenn har vært ute etter mitt liv. Og de har ikke satt Deg for sitt øye.

16 Men Du, Herre, er Gud, full av barmhjertighet. Du er nådig, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet.

17 Vend Deg til meg og vær meg nådig! Gi Din styrke til Din tjener, og frels Din tjenestekvinnes sønn!

18 Gjør et tegn med meg til det gode, så de som hater meg, kan se det og bli til skamme. For Du, Herre, har hjulpet meg og trøstet meg.

Kapittel 87

1

2 En salme av Korahs sønner. En sang. H ans grunnvoll er på de hellige fjell.

3 Herren elsker Sions porter framfor alle Jakobs boliger.

4 Herlige ting er talt om deg, du Guds by! Sela

5 Jeg vil nevne Rahab og Babylon blant dem som kjenner Meg. Se, Filisterland og Tyrus, sammen med Kusj: «Denne ble født der.»

6 Og om Sion skal det bli sagt: «Mann etter mann ble født i henne. Og Den Høyeste skal selv grunnfeste henne.»

7 Herren vil telle når Han skriver opp folkene: «Denne ble født der.» Sela

8 Både sangerne og blåserne sier: «Alle mine kilder er i Deg.»

Kapittel 88

1

2 En sang. En salme av Korahs sønner. Til sangmesteren. Til «Mahalat-leannot». En læresalme av esrahitten Heman. H erre, min frelses Gud, dag og natt har jeg ropt til Deg.

3 La min bønn nå fram til Deg! Bøy Ditt øre til mitt skrik!

4 For min sjel er mett av lidelser, og mitt liv nærmer seg dødsriket.

5 Jeg regnes blant dem som farer ned til avgrunnen. Jeg er som en mann uten kraft,

6 forlatt blant de døde, lik de drepte som ligger i graven, som Du ikke lenger minnes og som er avskåret fra Din hånd.

7 Du har lagt meg i den dypeste avgrunn, i mørket, i dypene.

8 Din harme hviler tungt på meg, og Du har knuget meg ned med alle Dine brenninger. Sela

9 Du har tatt mine kjente langt bort fra meg. Du har gjort meg til en styggedom for dem. Jeg er stengt inne, og jeg kan ikke komme ut.

10 Mitt øye tæres bort av elendighet. Herre, jeg har kalt på Deg hver dag. Jeg har rakt mine hender ut til Deg.

11 Vil Du gjøre under for de døde? Skal de døde stå opp og prise Deg? Sela

12 Blir Din miskunn forkynt i graven? Eller Din trofasthet i fortapelsen?

13 Blir Dine under kjent i mørket? Og Din rettferdighet i glemselens land?

14 Men jeg, Herre, jeg lar mitt nødrop nå til Deg, og om morgenen kommer min bønn fram for Deg.

15 Herre, hvorfor støter Du min sjel bort? Hvorfor skjuler Du Ditt ansikt for meg?

16 Jeg er blitt plaget og har vært døende fra min ungdom av. Jeg lider under Din gru. Jeg er fortvilet.

17 Din brennende vrede har slått over meg. Din gru har gjort ende på meg.

18 De omsluttet meg hele dagen lang, som vann. De omringet meg i samlet flokk.

19 Både den kjære og vennen har Du tatt langt bort fra meg, og mine kjente har Du satt i mørket.

Kapittel 89

1

2 En læresalme av esrahitten Etan. J eg vil synge om Herrens nådegjerninger til evig tid. Med min munn vil jeg gjøre Din trofasthet kjent for alle slekter.

3 For jeg har sagt: «Din godhet skal stå fast til evig tid. I selve Himlene grunnfester Du Din trofasthet.»

4 Jeg har opprettet en pakt med Min ut-- valgte, Jeg har sverget for Min tjener David:

5 «For evig vil Jeg grunnfeste din ætt, og bygge opp din trone fra slekt til slekt.» Sela

6 Og himlene priser Dine undere, Herre, ja, også Din trofasthet i de helliges forsamling.

7 For hvem i Himmelen kan lignes med Herren? Hvem blant de mektiges sønner er lik Herren?

8 I de helliges forsamling skal Gud vises mektig frykt, og Gud skal tilbes med ærefrykt av alle dem som er rundt Ham.

9 Herre, hærskarenes Gud, hvem er mektig som Du, Herre? Din trofasthet omslutter Deg.

10 Du hersker over det brusende havet; når havets bølger reiser seg, stiller Du dem.

11 Du har knust Rahab, han ligger som død. Du har spredt Dine fiender med Din sterke arm.

12 Himlene er Dine, også jorden er Din. Verden og alt som fyller den, det er Du som har grunnfestet dem.

13 Nord og sør, Du har skapt dem. Tabor og Hermon jubler i Ditt navn.

14 Du har en arm som er mektig. Sterk er Din hånd, og oppløftet er Din høyre hånd.

15 Rettferdighet og rett er Din trones grunnvoll. Godhet og sannhet går Ditt åsyn i møte.

16 Salig er det folk som kjenner den gledesfylte jubel. Herre, de vandrer i lyset fra Ditt ansikt.

17 I Ditt navn fryder de seg hele dagen, og i Din rettferdighet blir de opphøyet.

18 For Du er den styrke som pryder dem, og ved Ditt velbehag blir vårt horn opphøyet.

19 For vårt skjold hører Herren til, og vår konge tilhører Israels Hellige.

20 Den gangen talte Du til Din hellige i et syn og sa: «Jeg har gitt hjelp til en mektig. Jeg har opphøyet en utvalgt av folket.

21 Jeg har funnet Min tjener David. Med Min hellige olje har Jeg salvet ham,

22 med ham skal Min hånd stå fast, og Min arm skal styrke ham.

23 Fienden skal ikke overliste ham, og urettferdighetens sønn skal ikke undertrykke ham.

24 Jeg skal knuse hans fiender for hans ansikt, og slå dem som hater ham.

25 Men Min trofasthet og Min miskunnhet skal være med ham, og i Mitt navn skal hans horn bli opphøyet.

26 Jeg skal legge havet under hans hånd, og elvene under hans høyre hånd.

27 Han skal rope til Meg: «Du er min Far, min Gud og min frelses klippe.»

28 Ja, Jeg setter ham til Min førstefødte, den høyeste blant kongene på jorden.

29 For ham skal Jeg holde Min trofasthet fast til evig tid, og Min pakt med ham skal trygges.

30 Hans slekt skal Jeg la vare evig, og hans trone så lenge som Himmelens dager.

31 Hvis hans sønner forlater Min lov og ikke vandrer etter Mine dommer,

32 hvis de vanhelliger Mine lover og ikke holder Mine bud,

33 da skal Jeg straffe deres overtredelser med staven, og deres misgjerninger med slag.

34 Men Min godhet skal Jeg ikke ta fra ham, og Jeg skal ikke la Min trofasthet svikte.

35 Jeg skal ikke bryte Min pakt, og det som har gått ut over Mine lepper, skal Jeg ikke forandre.

36 Jeg har en gang sverget ved Min hellighet; Jeg skal ikke lyve for David:

37 Hans ætt skal forbli til evig tid, og som solen skal hans trone bestå framfor Meg.

38 Som månen skal den grunnfestes til evig tid, og trofast er vitnet på sky-himmelen.» Sela

39 Men Du har støtt bort og forkastet, Du har blitt harm på Din salvede.

40 Du har opphevet pakten med Din tjener. Du har vanhelliget hans krone og kastet den til jorden.

41 Du har revet ned alle hans murer. Du har lagt hans festningsverker i ruiner.

42 Alle som går forbi på veien, plyndrer ham. Han er til spott for sine naboer.

43 Du har opphøyet hans motstanderes høyre hånd. Du har latt alle hans fiender glede seg.

44 Du har ødelagt hans sverdegg, og Du lot ham ikke holde stand i slaget.

45 Du har gjort slutt på hans glans og kastet hans trone til jorden.

46 Du har forkortet Hans ungdoms dager. Du har dekket ham med skam. Sela

47 Hvor lenge, Herre? Vil Du skjule Deg for alltid? Skal Din harme brenne som ild?

48 Husk hvor kort mitt livsløp er. Til hvilken tomhet har Du skapt alle menneskenes barn?

49 Hvilken mann kan leve uten å se døden? Kan han fri sin sjel ut fra dødsrikets hånd? Sela

50 Herre, hvor er Din store miskunn fra begynnelsen, den som Du tilsverget David i Din troskap?

51 Herre, husk Dine tjeneres hån, hvordan jeg bærer mange folks hån i mitt fang,

52 slik Dine fiender har hånet, Herre, slik de hånte Din salvedes skritt.

53 Lovet være Herren i all evighet! Amen og amen. Fjerde bok Salmene 90 − ? 106

Kapittel 90

1

2 En bønn av Moses, Guds mann. H erre, Du har vært vår bolig fra slekt til slekt.

3 Før fjellene ble til, ja, før Du hadde dannet jorden og verden, fra evighet til evighet, er Du Gud.

4 Du lar mennesket vende tilbake til støv og sier: «Vend tilbake, dere menneskebarn!»

5 For tusen år i Dine øyne er som gårsdagen når den er forbi, og som en nattevakt.

6 Du skyller dem bort som en flom. De er som en søvn. Om morgenen er de som spirende gress.

7 Om morgenen blomstrer det og spirer fram. Om kvelden blir det klippet og visner.

8 For vi fortæres under Din vrede, og vi er skrekkslagne over Din harme.

9 Du har satt våre misgjerninger framfor Deg, våre hemmeligheter i Ditt ansikts lys.

10 For ved Din vrede har alle våre dager runnet bort. Vi fullfører årene som et sukk.

11 Våre livs dager er sytti år, og ved større kraft, åtti år. Likevel er deres stolthet bare strev og sorg, for alt er snart slutt, og vi flyr bort.

12 Hvem kjenner styrken i Din vrede? Eller hvem kjenner Din harme slik frykten for Deg krever?

13 Lær oss derfor å telle våre dager, så vi kan få et vist hjerte.

14 Vend tilbake, Herre! Hvor lenge? Og ha medynk med Dine tjenere!

15 Mett oss med Din godhet om morgenen, så vi kan juble og glede oss alle våre dager.

16 Gjør oss glade så mange dager som Du har fornedret oss, så mange år som vi har sett det onde.

17 La Ditt verk bli synlig for Dine tjenere, og Din prakt for deres barn!

18 Og må Herren vår Guds herlighet være over oss og trygge våre henders gjerning for oss! Ja, gjør våre henders gjerning trygg!

Kapittel 91

1 D en som bor i Den Høyestes skjul, skal hvile under Den Allmektiges skygge.

2 Jeg vil si om Herren: «Han er min tilflukt og min festning, min Gud, jeg vil sette min lit til Ham.»

3 Sannelig, Han skal fri deg ut fra fugle-fangerens snare og fra ødeleggende pest.

4 Med sine fjær skal Han dekke deg, og under Hans vinger skal du finne tilflukt. Hans sannhet skal være ditt skjold og ditt vern.

5 Du skal ikke frykte for nattens redsler, eller for pilen som flyr om dagen,

6 heller ikke for pest som brer seg i mørket, eller for sotten som legger øde på høylys dag.

7 Om tusen faller ved din side og ti tusen ved din høyre hånd, deg nærmer det seg ikke.

8 Du skal bare se på med dine øyne, og se de ugudeliges lønn.

9 Du har gjort Herren, Han som er min tilflukt, ja, Den Høyeste, til din bolig.

10 Derfor skal ikke noe ondt ramme deg, ingen plage skal komme nær ditt telt.

11 For Han skal gi sine engler befaling om deg, så de bevarer deg på alle dine veier.

12 På sine hender skal de bære deg, så du ikke støter din fot mot noen stein.

13 På løve og kobra skal du trå. Du skal trampe ungløven og slangen under fot.

14 «Fordi han er Meg hengiven, skal Jeg utfri ham. Jeg skal sette ham høyt opp i trygghet, for han kjenner Mitt navn.

15 Han skal påkalle Meg, og Jeg skal svare ham. Jeg skal være med ham i trengsel. Jeg skal utfri ham og ære ham.

16 Med et langt liv skal Jeg mette ham og la ham se Min frelse.»

Kapittel 92

1

2 En salme. En sang for sabbatsdagen. D et er godt å prise Herren og lovsynge Ditt navn, Du, Den Høyeste,

3 å forkynne Din godhet om morgenen, og Din trofasthet hver natt,

4 til tistrenget instrument, til harpe og til rolig musikk på lyren.

5 For Du, Herre, har gledet meg ved Ditt verk. Jeg vil juble over Dine henders gjerninger.

6 Herre, hvor store Dine gjerninger er! Dine tanker er ufattelig dype.

7 En ufornuftig mann kjenner det ikke, en dåre forstår heller ikke dette.

8 Når de ugudelige spirer som gress, og når de blomstrer, alle de som gjør urett, er det for at de skal ødelegges for evig.

9 Men Du, Herre, er for evig i det høye.

10 For se, Dine fiender, Herre, for se, Dine fiender skal gå fortapt. Alle som gjør urett, skal bli spredt.

11 Men mitt horn har Du opphøyet som en villokse. Jeg er salvet med frisk olje.

12 Mitt øye har sett ned på mine fiender. Mine ører hører rolig om de onde som reiser seg mot meg.

13 Den rettferdige skal spire som palmetreet, han skal vokse som en seder i Libanon.

14 De som er plantet i Herrens hus, skal spire i vår Guds forgårder.

15 Ennå i høy alder skal de bære frukt. De skal være kraftige og frodige,

16 så de kan forkynne at Herren er rettvis. Han er min klippe, og det er ingen urettferdighet i Ham.

Kapittel 93

1 H erren regjerer, Han er kledd i majestet. Herren har kledd seg, Han har spent om seg med styrke. Sannelig, verden er grunnfestet, så den ikke kan rokkes.

2 Din trone er grunnfestet fra gammelt av. Du er fra evighet.

3 Strømmene har løftet, Herre, strømmene har løftet sin røst. Strømmene løfter sitt brus.

4 Mektigere enn lyden av mange vann, enn havets mektige brenninger, er Herren i det høye.

5 Dine vitnesbyrd er i sannhet trygge. Hellighet høver seg i Ditt hus, Herre, i alle dagers fulle tall.

Kapittel 94

1 Å, hevnens Gud, Herre, hevnens Gud, strål fram!

2 Reis Deg, jordens Dommer! Gi de stolte gjengjeld!

3 Hvor lenge, Herre, skal de ugudelige, hvor lenge skal de ugudelige triumfere?

4 De er ordgytere som fører frekk tale. Alle de som gjør urett, skryter av seg selv.

5 De knuser Ditt folk, Herre, og undertrykker Din arv.

6 De dreper enken og den fremmede og slår de farløse i hjel.

7 Men de sier: «Herren ser det ikke, og Jakobs Gud merker det ikke.»

8 Forstå, dere ufornuftige blant folket! Og dere dårer, når skal dere få forstand?

9 Han som plantet øret, skal Han ikke høre? Han som formet øyet, skal Han ikke se?

10 Han som tukter folkeslagene, skal Han ikke straffe, Han som lærer mennesket kunnskap?

11 Herren kjenner menneskets tanker, at de er tomhet.

12 Salig er den mann Du tukter, Herre, og lærer ut fra Din lov,

13 så Du kan gi ham ro etter onde dager, inntil graven er gravd for den ugudelige.

14 For Herren skal ikke svikte sitt folk, heller ikke skal Han forlate sin arv.

15 Men retten skal vende tilbake til å fullbyrde rettferdighet, og alle de oppriktige av hjertet skal følge den.

16 Hvem vil stå opp for meg mot dem som gjør ondt? Hvem vil stå fram for meg mot dem som gjør urett?

17 Hadde ikke Herren vært min hjelp, hadde min sjel snart lagt seg i stillhet.

18 Hvis jeg sier: «Min fot svikter,» skal Din trofasthet, Herre, holde meg oppe.

19 Når bekymringene blir mange i mitt indre, da blir Din trøst til glede for min sjel.

20 Skal undertrykkelsens trone, som bruker loven til å volde ulykke, ha samfunn med Deg?

21 De fylker seg mot den rettferdiges sjel og fordømmer uskyldig blod.

22 Men Herren har vært min borg, og min Gud har vært min tilfluktsklippe.

23 Han lar deres egen misgjerning komme over dem, og i deres egen ondskap skal Han ødelegge dem. De skal ødelegges av Herren vår Gud.

Kapittel 95

1 K om, la oss juble for Herren! La oss rope av glede til vår frelses Klippe!

2 La oss komme fram for Hans ansikt med lovprisning! La oss hylle Ham med salmer!

3 For Herren er den store Gud og den store Konge over alle guder.

4 Han har jordens dyp i sin hånd. Fjellenes tinder tilhører Ham.

5 Han eier havet, for Han gjorde det. Fastlandet er formet av Hans hender.

6 Kom, la oss tilbe og bøye kne! La oss knele for Herren, vår Skaper!

7 For Han er vår Gud, og vi er folket Han vokter, fårene ved Hans hånd. I dag, om dere hører Hans røst,

8 da forherd ikke deres hjerte, som ved Meriba, som på Massadagen i ørkenen,

9 da deres fedre fristet Meg. De prøvde Meg, selv om de så Mitt verk.

10 I førti år hadde Jeg avsky for denne slekten og sa: «Det er et folk som farer vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke Mine veier.»

11 Så sverget Jeg i Min vrede: «De skal aldri komme inn til Min hvile.»

Kapittel 96

1 S yng for Herren en ny sang! Syng for Herren, hele jorden!

2 Syng for Herren, lov Hans navn! Forkynn fra dag til dag evangeliet om Hans frelse!

3 Forkynn Hans herlighet blant folke-slagene, Hans under blant alle folk.

4 For Herren er stor og verdig all pris. Han skal fryktes framfor alle guder.

5 For alle folkenes guder er avguder, men Herren gjorde himlene.

6 Prakt og majestet er for Hans ansikt. Styrke og herlighet er i Hans helligdom.

7 Gi Herren, dere folkenes stammer, gi Herren ære og makt!

8 Gi Herren den ære som tilkommer Hans navn. Bær fram offer, og kom inn i Hans forgårder!

9 Tilbe Herren i hellighets skrud! Skjelv for Hans ansikt, hele jorden!

10 Si blant folkeslagene: «Herren regjerer, ja, verden er fast grunnlagt, den skal ikke rokkes. Han skal dømme folkene uten forskjell.»

11 La himlene glede seg og jorden fryde seg! La havet buldre med alt som fyller det.

12 La marken og alt som er på den, fylles av glede! Da skal alle skogens trær juble for Herrens ansikt.

13 For Han kommer, for Han kommer til dom for jorden. Han skal dømme verden med rettferdighet og folkene med sin sannhet.

Kapittel 97

1 H erren regjerer. Jorden skal fryde seg. De mange øyer skal glede seg.

2 Skyer og skodde omgir Ham. Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll.

3 En ild går foran Ham og setter fiendene i flammer rundt Ham.

4 Hans lyn opplyser verden. Jorden ser det og skjelver.

5 Fjellene smelter som voks for Herrens ansikt, foran Hans ansikt som er hele jordens Herre.

6 Himlene forkynner Hans rettferdighet, og alle folkene ser Hans herlighet.

7 De skal bli til skamme, alle de som tjener gudebilder, som roser seg av avguder. De skal falle ned for Ham, alle gudene.

8 Sion hører med glede, og Judas døtre fryder seg over Dine dommer, Herre.

9 For Du, Herre, er Den Høyeste over hele jorden. Du er høyt opphøyet over alle guder.

10 Dere som elsker Herren, hat det onde! Han bevarer sine helliges sjel. Han frir dem ut fra de ugudeliges hånd.

11 Lys er sådd ut for den rettferdige og glede for de oppriktige av hjertet.

12 Gled dere i Herren, dere rettferdige, og lovsyng til påminnelse om Hans hellighet.

Kapittel 98

1

2 En salme. S yng for Herren en ny sang! For underfulle gjerninger har Han gjort. Hans høyre hånd og Hans hellige arm har gitt Ham frelse. ;

3 Herren har gjort sin frelse kjent. For øynene på folkeslagene har Han åpenbart sin rettferdighet.

4 Han husker sin godhet og sin trofasthet mot Israels hus. Alle jordens ender har sett vår Guds frelse.

5 Rop av fryd for Herren, hele jorden! Bryt ut i sang, juble og syng lovsanger!

6 Lovsyng Herren til lyre, med lyre og salmesang,

7 med trompeter og lyden av basun! Rop av fryd for Herrens, Kongens ansikt!

8 La havet buldre med alt som fyller det, verden og de som bor i den!

9 La elvene klappe i hendene! La fjellene sammen juble for Herrens ansikt,

10 for Han kommer til dom for jorden. Han skal dømme verden med rettferdighet, og folkene uten forskjell.

Kapittel 99

1 H erren regjerer. La folkene skjelve! Han bor mellom kjerubene, jorden skaker!

2 Herren er stor i Sion, og Han er opphøyet over alle folkene.

3 De skal prise Ditt store og fryktinngytende navn, Han er hellig.

4 Kongens styrke elsker rettferdig dom. Du har grunnfestet rettvishet. Du har utøvd rett og rettferdighet i Jakob.

5 Opphøy Herren, vår Gud, og tilbe ved Hans fotskammel, Han er hellig.

6 Moses og Aron var blant Hans prester, og Samuel var blant dem som påkalte Hans navn. De påkalte Herren, og Han svarte dem.

7 I skystøtten talte Han til dem. De tok vare på Hans vitnesbyrd og påbudet Han ga dem.

8 Du svarte dem, Herre, vår Gud. Til-gi-velsens Gud var Du for dem, selv om Du hevnet deres gjerninger.

9 Opphøy Herren, vår Gud, og tilbe på Hans hellige berg! For Herren vår Gud er hellig.

Kapittel 100

1

2 En salme med takkesang. R op av glede for Herren, hele jorden!

3 Tjen Herren med glede! Kom fram for Hans ansikt med jubel!

4 Kjenn at Herren, Han er Gud. Det er Han som har dannet oss, og ikke vi selv. Vi er Hans folk og den hjord Han vokter.

5 Gå inn gjennom Hans porter med takke-sang, og inn i Hans forgårder med lovprisning! Pris Ham og lov Hans navn!

6 For Herren er god. Hans godhet varer evig, og fra slekt til slekt varer Hans trofasthet.

Kapittel 101

1

2 En salme av David. J eg vil synge om trofasthet og rett. Deg, Herre, vil jeg lovsynge.

3 Jeg vil vandre viselig på den fullkomne vei. Når vil Du komme til meg? Jeg vil ferdes med oppriktig hjerte i mitt hus.

4 Jeg vil ikke sette noe forderv for mine øyne. Jeg hater deres verk som faller fra. Slikt skal ikke henge fast ved meg.

5 Det falske hjerte skal vike fra meg. Ondskap vil jeg ikke vite av.

6 Den som i skjul baktaler sin neste, ham vil jeg ødelegge. Den som har stolte øyne og et hovmodig hjerte, ham kan jeg ikke tåle.

7 Mine øyne er vendt mot de trofaste i landet, så de kan bo sammen med meg. Den som vandrer på den fullkomne vei, han skal tjene meg.

8 Ingen får bo i mitt hus som farer med svik. Den som taler løgner, skal ikke bestå for mine øyne.

9 Hver morgen vil jeg ødelegge alle de ugudelige i landet, så alle som gjør urett, kan utryddes fra Herrens by.

Kapittel 102

1

2 En bønn av den anfektede, når han er avmektig og utøser sin nød for Herrens ansikt. H erre, hør min bønn, og la mitt rop komme for Deg!

3 Skjul ikke Ditt ansikt for meg på min trengsels dag! Bøy Ditt øre til meg! Skynd Deg å svare meg den dagen jeg roper.

4 For mine dager svinner bort som røyk, og mine bein er brent som på bålet.

5 Mitt hjerte er lamslått og visnet som gress, så jeg glemmer å ete mitt brød.

6 Ved lyden av mine stønn kleber mine bein seg til huden.

7 Jeg ligner en pelikan i ødemarken. Jeg er som en ugle på øde steder.

8 Jeg ligger våken, og jeg er som en enslig spurv på hustaket.

9 Mine fiender håner meg hele dagen. De som hoverer over meg, bruker mitt navn som banneord.

10 For jeg har spist aske for brød, og min drikk har jeg blandet med gråt

11 for Din harme og Din vredes skyld. For Du har tatt meg opp og kastet meg bort.

12 Mine dager er som en skygge som blir lenger og lenger, og jeg visner som gress.

13 Men Du, Herre, troner til evig tid, og minnet om Deg består fra slekt til slekt.

14 Du vil reise Deg og vise barmhjertighet mot Sion. For tiden for å vise henne nåde, ja, den fastsatte tid, er kommet.

15 For Dine tjenere har behag i steinene i byen og viser nåde mot hennes støv.

16 Slik skal folkeslagene frykte Herrens navn og alle kongene på jorden Din herlighet.

17 For Herren skal bygge Sion. Han skal vise seg i sin herlighet.

18 Han skal vende seg til de vergeløses bønn, og ikke forakte deres bønn.

19 Dette skal skrives ned for etterslekten, slik at det folk som skal skapes, kan love Herren.

20 For Han har skuet ned fra sin opphøyede helligdom. Fra Himmelen har Herren fulgt med på jorden,

21 for å høre fangens sukk, for å frigi dødens barn,

22 for å forkynne Herrens navn på Sion og Hans pris i Jerusalem,

23 når folkene er samlet, alle sammen, ja, også rikene, for å tjene Herren.

24 Han svekket min kraft på veien. Han forkortet mine dager.

25 Jeg sa: Min Gud, ikke ta meg bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.

26 I begynnelsen la Du jordens grunnvoll, og himlene er et verk av Dine hender.

27 De skal gå til grunne, men Du består. Ja, de skal alle eldes som et klesplagg. Som en kappe skal Du skifte dem ut, og de skal utskiftes.

28 Men Du er den samme, og Dine år har ingen ende.

29 Dine tjeneres barn skal bo trygt, og deres slekt skal stå grunnfestet for Ditt ansikt.

Kapittel 103

1

2 Av David. M in sjel, lov Herren, og alt som i meg er, lov Hans hellige navn!

3 Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle Hans velgjerninger!

4 Han som tilgir alle dine misgjerninger, som helbreder alle dine sykdommer,

5 som forløser ditt liv fra fordervelsen, som kroner deg med godhet og inderlig barmhjertighet,

6 som metter din sjel med det gode, så du blir ung igjen som ørnen.

7 Herren øver rettferdighet, og lar alle undertrykte få sin rett.

8 Han gjorde sine veier kjent for Moses, sine gjerninger for Israels barn.

9 Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på barmhjertighet.

10 Han anklager ikke for alltid, og holder ikke evig fast på vrede.

11 Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger.

12 For så høyt som himlene er over jorden, så stor er Hans nåde mot dem som frykter Ham.

13 Så langt som øst er fra vest, har Han tatt våre overtredelser bort fra oss.

14 Som en far er barmhjertig mot sine barn, er Herren barmhjertig mot dem som frykter Ham.

15 For Han vet hvordan vi er formet, Han minnes at vi er støv.

16 Menneskets dager er som gresset. Som blomsten på marken, slik blomstrer han.

17 For vinden stryker over den, og så er den ikke mer, og stedet der den sto, vet ikke lenger av den.

18 Men Herrens trofasthet er fra evighet til evighet over dem som frykter Ham, og Hans rettferdighet når til barnebarn,

19 for dem som holder Hans pakt, og for dem som husker Hans bud, så de gjør etter dem.

20 Herren har grunnfestet sin trone i Him-melen, og Hans rike hersker over-alt.

21 Lov Herren, dere Hans engler, mektige i kraft, som gjør etter Hans Ord og lyder Hans Ords røst.

22 Lov Herren, alle Hans hærskarer, dere Hans tjenere, som gjør det som er til velbehag for Ham.

23 Lov Herren, alle Hans gjerninger, alle steder Han har herredømme. Min sjel, lov Herren!

Kapittel 104

1 L ov Herren, min sjel! Herre, min Gud, Du er overmåte stor. Du er kledd i herlighet og majestet,

2 Du brer lys om Deg som en kappe, og spenner himlene ut som en teltduk.

3 I vannene legger Han bjelkene til sine øvre saler, Han gjør uværsskyene til sin vogn, Han farer fram på vindens vinger,

4 Han gjør sine engler til ånder, sine tjenere til en ildslue.

5 Han som tuftet jorden på dens grunnvoller, så den aldri i evighet skulle rokkes,

6 med dypet dekket Du den som med en kappe. Vannene sto over fjellene.

7 For Din trussel flyktet de, ved røsten av Din torden styrtet de av sted.

8 De strømmet over fjellene. De sank ned i dalene, til stedet som Du hadde beredt for dem.

9 Du har satt en grense som de ikke kan overstige, så de ikke skal vende tilbake for å dekke jorden.

10 Han sender kildevell inn i dalene. De finner vei mellom fjellene.

11 De gir drikke til hvert dyr på marken. Villeslene slukker sin tørst.

12 Over dem har himmelens fugler sine hjem. Fra grenene løfter de sin sang.

13 Han vanner fjellene fra sine øvre saler. Jorden mettes med frukten av Dine gjerninger.

14 Han lar gresset gro for dyrene og vekster for å tjene mennesket, så føden skyter opp fra jorden:

15 Vin som gjør menneskehjertet glad, olje som får ansiktet til å skinne, og brød som styrker menneskets hjerte.

16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som Han plantet,

17 der fuglene bygger sine reir. Storken har sitt hjem i sypresstrær.

18 De høye fjellene er for villgeitene. Klippene er tilfluktssted for fjellgrevlingene.

19 Han satte månen til å angi tider. Solen vet sin nedgang.

20 Du senker mørket, og det er natt, når alle skogens dyr kryr fram.

21 De unge løvene brøler etter sitt bytte, for å kreve sin mat fra Gud.

22 Solen står opp, og de samler seg, de går til hvile i sine huler.

23 Mennesket går ut til sin gjerning og sitt arbeid til kvelden kommer.

24 Herre, hvor mange Dine gjerninger er! I visdom har Du gjort dem alle. Jorden er full av Din eiendom.

25 Dette havet som er så stort og vidt til begge sider, hvor det myldrer av levende skapninger uten tall, både små og store.

26 Der seiler skipene omkring, der er Leviatan som Du har dannet for å leke der.

27 Alle venter de på Deg, at Du skal gi dem mat i rette tid.

28 Det Du gir dem, samler de inn. Du åpner Din hånd; de mettes med det som godt er.

29 Du skjuler Ditt ansikt; de blir skremt. Du tar deres livsånde tilbake; de dør og vender tilbake til støvet.

30 Du sender ut Din Ånd; de blir skapt. Og Du fornyer jordens overflate.

31 Må Herrens herlighet forbli til evig tid! Må Herren glede seg i sine gjerninger!

32 Han fester sitt blikk på jorden, og den skjelver. Han rører ved fjellene, og de ryker.

33 Jeg vil synge for Herren så lenge jeg lever. Jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

34 Må min tilbedelse være til velbehag for Ham! Jeg vil glede meg i Herren.

35 Må syndere bli utryddet fra jorden, og de ugudelige ikke lenger finnes! Lov Herren, min sjel! Halleluja!

Kapittel 105

1 P ris Herren! Påkall Hans navn! Gjør Hans gjerninger kjent blant folkene!

2 Syng for Ham, lovsyng Ham! Forkynn alle Hans underfulle gjerninger!

3 Ros dere i Hans hellige navn! Må de som søker Herren, glede seg av hjertet!

4 Søk Herren og Hans styrke! Søk alltid Hans ansikt!

5 Husk de underfulle gjerningene Han har gjort, Hans under og dommene Hans munn har avsagt,

6 dere som er Abrahams, Hans tjeners slekt, dere Jakobs barn, Hans utvalgte.

7 Han er Herren, vår Gud. Over hele jorden rår Hans dommer.

8 Han husker sin pakt til evig tid, det ordet Han bød for tusen slekter,

9 pakten Han sluttet med Abraham, Hans ed til Isak,

10 som Han stadfestet som en lov for Jakob, for Israel som en evig pakt,

11 da Han sa: «Til deg vil Jeg gi Kanaans land som arvedel»,

12 da de var noen få menn, et lite antall, som var fremmede i landet.

13 Da de flakket omkring fra ett folk til et annet, fra ett rike til et annet folk,

14 lot Han ingen få undertrykke dem. Ja, Han tuktet konger for deres skyld,

15 og sa: «Rør ikke Mine salvede, og gjør ikke Mine profeter noe ondt!»

16 Og Han kalte hungersnød over landet. Han ødela hele brødforsyningen.

17 Han sendte en mann foran dem, Josef, som ble solgt som slave.

18 De mishandlet hans føtter med lenker, og han selv ble lagt i jern.

19 Inntil tiden da hans ord gikk i oppfyllelse, ble han prøvd av Herrens Ord.

20 Kongen sendte bud og slapp ham løs, folkenes hersker ga ham fri.

21 Han satte ham til herre over sitt hus og hersker over hele sin eiendom,

22 så han kunne binde hans fyrster etter behag og lære de eldste visdom.

23 Og så kom Israel til Egypt, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.

24 Han gjorde sitt folk overmåte fruktbart, og gjorde dem sterkere enn deres fiender.

25 Han vendte deres hjerte til å hate Hans folk, til å fare med svik mot Hans tjenere.

26 Han sendte sin tjener Moses, og Aron som Han hadde utvalgt.

27 De gjorde tegn fra Ham blant dem, og under i Kams land.

28 Han sendte mørke og lot det bli mørkt. Og de trosset ikke Hans Ord.

29 Han gjorde vannet til blod og lot fisken dø.

30 Det vrimlet av frosker i landet, selv i kongenes egne kamre.

31 Han talte, og det kom fluesvermer og mygg over hele deres landområde.

32 Han ga dem hagl i stedet for regn, og flammende ild i deres land.

33 Han slo også vintrærne og fikentrærne, og splintret trærne i deres landområde.

34 Han talte, og det kom gresshopper, og gresshoppelarver uten tall.

35 De åt opp alle vekster i landet og åt opp avlingen på marken.

36 Han slo alle førstefødte i landet, det første av all deres kraft.

37 Så førte Han dem ut med sølv og gull, og i Hans stammer var det ingen som snublet.

38 Egypt gledet seg da de dro ut, for de var blitt slått av frykt for dem.

39 Han bredte ut en sky til et dekke, og ild til å gi lys om natten.

40 De krevde, og Han sendte vaktler og mettet dem med brødet fra Himmelen.

41 Han åpnet klippen, og vann vellet fram. Det rant som en elv på tørr bunn.

42 For Han husket sitt hellige ord og sin tjener Abraham,

43 og Han førte sitt folk ut med fryd, sine utvalgte med jubel.

44 Han ga dem hedningenes land, og de overtok frukten av folkeslagenes strev,

45 for at de kunne holde Hans bud og ta vare på Hans lover. Halleluja.

Kapittel 106

1 Glede over tilgivelse for Israels synder H alleluja! Pris Herren, for Han er god. For Hans miskunnhet varer evig.

2 Hvem kan kunngjøre Herrens mektige gjerninger? Hvem kan forkynne all Hans pris?

3 Salige er de som tar vare på retten, og den som gjør rettferdighet til enhver tid.

4 Herre, husk meg med den nåde Du har for Ditt folk. Se til meg med Din frelse,

5 så jeg kan se godene for Dine utvalgte, så jeg kan glede meg i Ditt folks glede, så jeg kan rose meg sammen med Din arv.

6 Vi har syndet med våre fedre, vi har falt i misgjerning, vi er skyldige.

7 Våre fedre i Egypt forsto ikke Dine underfulle gjerninger. De husket ikke Dine mange nådegjerninger, men gjorde opprør ved havet, Rødehavet.

8 Likevel frelste Han dem for sitt navns skyld, så Han kunne gjøre sin mektige kraft kjent.

9 Han truet Rødehavet, og det tørket opp. Så ledet Han dem gjennom de store dyp, som gjennom ørkenen.

10 Han frelste dem fra hans hånd som hatet dem, og forløste dem fra fiendens hånd.

11 Vannet dekket over deres fiender, ikke én av dem ble tilbake.

12 Da trodde de Hans Ord; de sang Hans pris.

13 Men de hadde snart glemt Hans gjerninger. De ventet ikke på Hans råd,

14 men ble grepet av en grådig lyst der i ødemarken, og de satte Gud på prøve i ørkenen.

15 Og Han ga dem det de ba om, men overga deres sjel til å tæres bort.

16 Da de var misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige,

17 åpnet jorden seg og slukte Datan og dekket over Abirams flokk.

18 En ild ble opptent i deres flokk, flammen brente opp de ugudelige.

19 De lagde en kalv ved Horeb og tilba det støpte bildet.

20 Slik byttet de sin ære mot bildet av en gressetende okse.

21 De glemte Gud, sin Frelser, som hadde gjort storverk i Egypt,

22 underfulle gjerninger i Kams land, fryktinngytende verk ved Rødehavet.

23 Derfor sa Han at Han ville ødelegge dem, hadde det ikke vært for Moses, Hans utvalgte, som stilte seg i gapet foran Hans ansikt, for å vende Hans harme bort, så Han ikke skulle ødelegge dem.

24 Så forkastet de det herlige landet. De trodde ikke Hans Ord,

25 men klaget i sine telt, og hørte ikke på Herrens røst.

26 Derfor løftet Han sin hånd mot dem, for å slå dem ned i ørkenen,

27 for å støte deres etterkommere ut blant folkeslagene og spre dem omkring i landene.

28 De sluttet seg til Ba’al-Peor og åt offer som var gitt til de døde.

29 Slik egget de Ham til vrede med sine gjerninger, og det brøt ut pest blant dem.

30 Da sto Pinhas fram og gikk imellom med dom, og pesten ble stanset.

31 Og det ble regnet ham til rettferdighet for alle slekter til evig tid.

32 Også ved Meribas vann gjorde de Ham vred, så det gikk Moses ille for deres skyld.

33 For de gjorde opprør mot Hans Ånd, så han talte tankeløst med sine lepper.

34 De utryddet ikke folkene som Herren hadde sagt dem,

35 men de blandet seg med hedningene og lærte seg deres gjerninger.

36 De dyrket deres avgudsbilder, som ble en snare for dem.

37 De ofret til og med sine sønner og døtre til demoner,

38 og utøste uskyldig blod, blodet av sine sønner og døtre, som de ofret til Kanaans avgudsbilder, så landet ble vanhelliget med blodet.

39 Slik ble de urene gjennom det de gjorde, og drev hor ved sine gjerninger.

40 Derfor ble Herrens vrede opptent mot sitt folk, så Han fikk avsky for sin egen arv.

41 Og Han overga dem i hedningenes hånd; de som hatet dem, hersket over dem.

42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd.

43 Mange ganger utfridde Han dem. Men de gjorde opprør ved sine egne råd, og ble fornedret for sine misgjerninger.

44 Likevel så Han deres trengsel, da Han hørte deres rop.

45 Og for deres skyld husket Han sin pakt, og i sin store trofasthet angret Han.

46 Han lot dem også få barmhjertighet fra alle dem som førte dem i fangenskap.

47 Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss fra hedningefolkene, så vi kan prise Ditt hellige navn og ha vår ros i Din pris.

48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og hele folket skal si: «Amen!» Halleluja! Femte bok Salmene 107 − ? 150

Kapittel 107

1 P ris Herren, for Han er god! For Hans miskunnhet varer evig.

2 La Herrens forløste si det, de Han har forløst fra fiendens hånd

3 og samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra sør.

4 De flakket omkring i ørkenen på en øde vei, de fant ingen by å bo i.

5 De var sultne og tørste, deres sjel ble kraftløs.

6 Da ropte de til Herren i sin nød, og Han fridde dem ut av deres trengsler.

7 Og Han ledet dem videre på den rette vei, så de fikk gå til en by der de kunne bo.

8 Må menneskene prise Herren for Hans trofasthet og for Hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

9 For Han metter den tørstende sjel, og den sultne sjel fyller Han med det gode.

10 De satt i mørke og dødsskygge, bundet i lidelse og jernlenker,

11 fordi de gjorde opprør mot Guds Ord og foraktet Den Høyestes råd.

12 Derfor ydmyket Han deres hjerter ved strev. De snublet, og det var ingen til å hjelpe.

13 Da ropte de til Herren i sin nød, og Han frelste dem ut av deres trengsler.

14 Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev deres bånd i stykker.

15 Om bare menneskene ville takke Herren for Hans trofasthet og for Hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

16 For Han har knust porter av bronseog kuttet jernbommer i to.

17 For sin overtredelse og sine misgjerningers skyld ble dårene fornedret.

18 Deres sjel hadde avsky for all slags mat, og de kom helt til dødens porter.

19 Da ropte de til Herren i sin nød, og Han frelste dem ut av deres trengsler.

20 Han sendte sitt Ord og helbredet dem og fridde dem fra deres undergang.

21 Om bare menneskene ville takke Herren for Hans trofasthet og for Hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

22 La dem ofre takkeoffer og forkynne Hans gjerninger med jubel!

23 De som drar ned til havet med skip, som driver sitt arbeid på store vann,

24 de ser Herrens gjerninger og Hans under på dypet.

25 For Han taler og reiser stormvinden, og den gjør bølgene høye.

26 De reiser seg mot himmelen, de synker ned igjen til dypene. Deres sjel blir motløs i nøden.

27 De raver og sjangler som en drukken mann, og de er fra forstanden.

28 Så roper de til Herren i sin nød, og Han fører dem ut av deres trengsler.

29 Han demper stormen til et pust, så bølgene stilner.

30 Da blir de glade, for de har ro. Så leder Han dem til den havn de ønsker.

31 Om bare menneskene ville takke Herren for Hans trofasthet og for Hans underfulle gjerninger mot menneskenes barn!

32 De skal opphøye Ham i folkets forsamling og love Ham i de eldstes råd.

33 Han gjør elvene til en ørken og vannkildene til tørr grunn.

34 Det fruktbare land blir en salt ørken på grunn av deres ondskap som bor i det.

35 Han gjør ørkenen til vanndammer og tørt land til vannkilder.

36 Der lar Han de sultne slå seg ned, så de kan grunnlegge en by å bo i,

37 og tilså åkrer og plante vingårder, så de kan gi rik avling.

38 Han velsigner dem, og de blir mange og tallrike. Heller ikke deres buskap lot Han minke.

39 Når de blir færre og fornedret ved nød, plage og sorg,

40 utøser Han forakt over de fornemme og lar dem flakke omkring i øde land, hvor det ikke finnes noen vei.

41 Men den fattige opphøyer Han fra nøden, og slektene gjør Han lik en tallrik hjord.

42 De oppriktige skal se det og glede seg, og all urettferdighet får en tillukket munn.

43 Den som er vis, skal ta vare på alt dette, og de skal forstå Herrens nådegjerninger.

Kapittel 108

1

2 En sang. En salme av David. G ud, mitt hjerte er trygt. Jeg vil synge og lovsynge, det vil også min ære.

3 Stå opp, harpe og lyre! Jeg vil vekke morgenrøden.

4 Jeg vil prise Deg, Herre, blant folkene, og jeg vil lovsynge Deg blant folke-slagene.

5 For Din godhet er stor over himlene, og Din sannhet når til skyene.

6 Vær opphøyet, Gud, over himlene! Må Din herlighet dekke jorden!

7 Frels med Din høyre hånd og svar meg, for at Dine elskede skal bli utfridd.

8 Gud har talt i sin hellighet: «Jeg vil fryde Meg. Jeg vil skifte ut Sikem og måle opp Sukkot-dalen.

9 Gilead er Min, Manasse er Min, og Efraim er hjelmen på Mitt hode. Juda er Min herskerstav.

10 Moab er Mitt vaskekar. Over Edom skal Jeg kaste Min sko. Over Filisterland skal Jeg juble.»

11 Hvem skal føre meg til den befestede byen? Hvem skal lede meg til Edom?

12 Er det ikke Du, Gud, som har støtt oss bort? Er det ikke Du, Gud, som ikke dro ut med våre hærer?

13 Gi oss hjelp fra trengsel, for frelse ved mennesker er forgjeves.

14 Ved Gud skal vi gjøre mektige gjerninger, for det er Han som skal trampe ned våre fiender.

Kapittel 109

1

2 Til sangmesteren. En salme av David. M in Gud, som jeg lovpriser, vær ikke taus!

3 For den ugudelige og den svikefulle har åpnet sin munn mot meg. De talte mot meg med løgnaktig tunge.

4 De har omgitt meg med hatefulle ord, og stred mot meg uten grunn.

5 Til gjengjeld for min kjærlighet er de blitt mine anklagere, men jeg er i bønn.

6 Slik har de gjengjeldt meg det gode med det onde og min kjærlighet med hat.

7 Sett en ugudelig over ham, og la «Satan» stille seg ved hans høyre hånd!

8 La ham bli funnet skyldig i dommen, og la hans bønn stå som synd!

9 La hans dager bli få, og la en annen ta hans tilsynstjeneste!

10 La hans barn bli farløse, og hans kone bli enke!

11 La hans barn alltid streife omkring og tigge! Og la dem lete etter brød fra sine ruiner!

12 La pengeutlåneren gjøre krav på alt han har, og la fremmede plyndre hele hans utkomme!

13 La det ikke finnes noen som viser ham godhet, eller noen som viser velvilje mot hans farløse barn!

14 La hans etterkommere bli utryddet; la deres navn være utslettet i kommende slektsledd!

15 La hans fedres misgjerning bli husket hos Herren, og la ikke hans mors synd bli strøket ut!

16 La dem alltid stå for Herren, så Han kan utslette minnet om dem fra jorden,

17 fordi han ikke husket å vise godhet, men forfulgte den elendige og fattige mann, så han til og med kunne slå i hjel ham som hadde et nedtrykt hjerte.

18 Og som han elsket forbannelse, la den komme over ham selv! Og som han mislikte velsignelse, så la den holde seg langt borte fra ham!

19 Og som han kledde seg med forbannelse som et klesplagg, så la den trenge inn i hans kropp som vann og som olje inn i hans bein!

20 La den være for ham som en kappe han brer rundt seg, og som et belte han alltid spenner om seg.

21 La dette være Herrens lønn til mine anklagere og til dem som taler ondt mot min sjel.

22 Men Du, Herre Gud, ta Deg av meg for Ditt navns skyld! Utfri meg, for Du er god og trofast.

23 For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennomboret i mitt indre.

24 Jeg blir borte som skyggen når den blir lang. Jeg blir ristet av som en gresshoppe.

25 Mine knær er matte av faste, og min kropp har mistet sin kraft av mangel på næring.

26 Ja, jeg er blitt til spott for dem. Når de ser meg, rister de på hodet.

27 Hjelp meg, Herre, min Gud! Frels meg ved Din miskunnhet,

28 så de kan kjenne at dette er Din hånd, at Du, Herre, har gjort det!

29 La dem forbanne, men Du velsigner. La dem bli til skamme når de reiser seg, men la Din tjener glede seg!

30 La mine anklagere bli kledd i vanære, og la dem dekke seg med sin egen skam, som med en kappe.

31 Jeg vil prise Herren høylytt med min munn. Ja, midt iblant de mange vil jeg love Ham.

32 For Han skal stille seg ved den fattiges høyre hånd, for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.

Kapittel 110

1

2 En salme av David. H erren sa til min Herre: «Sett Deg ved Min høyre hånd, til Jeg legger Dine fiender som skammel for Dine føtter.»

3 Herren skal rekke ut Din styrkes stav fra Sion. Du skal herske i Dine fienders midte!

4 Villig kommer Ditt folk på Din veldes dag. I hellig skrud, fra morgenrødens skjød, har Du Din ungdoms dugg.

5 Herren har sverget og skal ikke angre: «Du er Prest til evig tid etter Melkisedeks ordning.»

6 Herren er ved Din høyre hånd. Han skal knuse konger på sin vredes dag.

7 Han skal holde dom blant folkeslagene, Han skal fylle opp med lik, Han skal knuse mange lands overhoder.

8 Han skal drikke av kilden ved veien. Derfor skal Han løfte hodet.

Kapittel 111

1 L ov Herren! Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, i de oppriktiges råd og i menigheten.

2 Mektige er Herrens gjerninger, de grunnes på av alle som har sin lyst i dem.

3 Ære og herlighet kjennetegner Hans verk, og Hans rettferdighet består til evig tid.

4 Han har gitt en påminnelse om sine underfulle gjerninger, Herren er nådig og barmhjertig.

5 Han har gitt føde til dem som frykter Ham. Til evig tid skal Han minnes sin pakt.

6 Kraften i sine gjerninger har Han gjort kjent for sitt folk, ved å gi dem folkeslagene til arv.

7 Hans henders gjerninger er sannhet og rett. Alle Hans forskrifter er sanne.

8 De holdes oppe for all evighet, og er gjort i sannhet og rettvishet.

9 Han har gitt løsepengen for sitt folk. For evig tid har Han satt opp sin pakt. Hellig og fryktinngytende er Hans navn.

10 Frykt for Herren er begynnelsen til vis-dom. God forstand får alle som følger den. Hans lovprisning består til evig tid.

Kapittel 112

1 L ov Herren! Salig er den mann som frykter Herren, som har stor lyst i Hans bud.

2 Hans etterkommere skal bli mektige på jorden. De oppriktiges slekt skal bli velsignet.

3 Overflod og rikdom skal fylle hans hus, og hans rettferdighet består til evig tid.

4 Det stiger et lys opp i mørket for de oppriktige. Han er nådig, barmhjertig og rettferdig.

5 En god mann viser velvilje og låner ut. Han skjøtter sine saker med rettferdighet.

6 Sannelig, aldri i evighet skal han rokkes. For den rettferdige skal være en evig påminnelse.

7 Han skal ikke frykte for onde nyheter. Hans hjerte er standhaftig og stoler på Herren.

8 Hans hjerte er trygt. Han skal ikke frykte, helt til han ser ned på sine fiender.

9 Han har strødd ut, han har gitt til de fattige. Hans rettferdighet består til evig tid. Hans horn skal bli opphøyet med ære.

10 Den ugudelige skal se det og bli vred. Han skal skjære tenner og tæres bort. Den ugudeliges begjær skal gå til grunne.

Kapittel 113

1 L ov Herren! Lov Ham, dere Herrens tjenere, lov Herrens navn!

2 Lovet være Herrens navn fra nå og til evig tid!

3 Fra solens oppgang til dens nedgang skal Herrens navn være lovet!

4 Herren er opphøyet over alle folkeslagene, Hans herlighet er over himlene.

5 Hvem er som Herren, vår Gud, Han som troner i det høye,

6 Han som bøyer seg ned for å se inn i himlene og ned på jorden?

7 Han reiser den hjelpeløse fra støvet, og løfter den fattige ut av askehaugen,

8 så Han kan sette ham hos fornemme menn, med de fornemme i sitt folk.

9 Den ufruktbare kvinne lar Han bo i huset, som glad barnemor. Lov Herren!

Kapittel 114

1 D a Israel dro ut fra Egypt, Jakobs hus fra et folk med fremmed tungemål,

2 da ble Juda Hans helligdom og Israel Hans rike.

3 Havet så det og flyktet. Jordan snudde og rant tilbake.

4 Fjellene hoppet som bukker, åsryggene som lam.

5 Hva er det med deg, hav, siden du flyktet? Jordan, hvorfor snudde du og rant tilbake?

6 Dere fjell, hvorfor hoppet dere som bukker og dere åsrygger som lam?

7 Skjelv, du jord, for Herrens ansikt, for Jakobs Guds ansikt,

8 Han som gjorde klippen til en vanndam, flintfjellet til en vannkilde.

Kapittel 115

1 I kke oss, Herre, ikke oss, men gi Ditt navn ære, for Din godhets skyld og for Din sannhets skyld!

2 Hvorfor skulle hedningefolkene si: «Hvor er nå deres Gud?»

3 Men vår Gud er i Himmelen. Han gjør alt som behager Ham.

4 Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.

5 De har munn, men taler ikke. De har øyne, men ser ikke.

6 De har ører, men hører ikke. De har nese, men lukter ikke.

7 De har hender, men føler ikke. De har føtter, men går ikke. Og det kommer ikke et knyst fra deres strupe.

8 De som lager dem, er lik dem. Slik er alle som setter sin lit til dem.

9 Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

10 Arons hus, sett deres lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

11 Dere som frykter Herren, sett deres lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.

12 Herren har husket på oss. Han skal velsigne oss, Han skal velsigne Israels hus, Han skal velsigne Arons hus.

13 Han skal velsigne dem som frykter Herren, både liten og stor.

14 Må Herren stadig la dere øke i antall, både dere og deres barn.

15 Må dere være velsignet av Herren, Han som dannet himmel og jord.

16 Himmelen, ja, himlene, tilhører Herren. Men jorden har Han gitt til menneskenes barn.

17 De døde lover ikke Herren, heller ikke alle de som farer ned i stillheten.

18 Men vi skal love Herren fra nå og til evig tid. Lov Herren!

Kapittel 116

1 J eg elsker Herren, for Han har hørt min røst og min inderlige bønn.

2 For Han har bøyd sitt øre til meg; derfor vil jeg påkalle Ham alle mine dager.

3 Dødens bånd omsluttet meg, og dødsrikets veer grep tak i meg. Jeg fikk trengsel og sorg.

4 Da påkalte jeg Herrens navn: «Herre, jeg bønnfaller Deg, utfri min sjel!»

5 Herren er nådig og rettferdig. Ja, vår Gud er barmhjertig.

6 Herren bevarer de enfoldige. Jeg var langt nede, og Han frelste meg.

7 Vend tilbake til din hvile, min sjel, for Herren har gitt deg overflod.

8 For Du har berget min sjel fra døden, mitt øye fra tårer og min fot fra fall.

9 Jeg skal vandre for Herrens ansikt i de levendes land.

10 Jeg trodde, derfor talte jeg: «Jeg er dypt fornedret.»

11 I oppjaget angst sa jeg: «Hvert menneske er en løgner.»

12 Hva skal jeg gi Herren til gjengjeld for all den overflod Han har gitt meg?

13 Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.

14 Mine løfter til Herren vil jeg innfri, her i nærvær av hele Hans folk.

15 Dyrebar i Herrens øyne er Hans helliges død.

16 Herre, jeg er i sannhet Din tjener. Jeg er Din tjener, sønn av Din tjenestekvinne. Du har løsnet mine bånd.

17 Jeg vil ofre takkeoffer til Deg, og jeg vil påkalle Herrens navn.

18 Mine løfter til Herren vil jeg innfri, her i nærvær av hele Hans folk,

19 i forgårdene til Herrens hus, i din midte, Jerusalem. Lov Herren!

Kapittel 117

1 L ov Herren, alle dere hedninger! Pris Ham, alle dere folk!

2 For Hans godhet mot oss er stor og Herrens trofasthet varer til evig tid. Lov Herren!

Kapittel 118

1 P ris Herren, for Han er god. For Hans barmhjertighet varer evig.

2 Israel skal sannelig si: «Hans trofasthet varer evig.»

3 Arons hus skal sannelig si: «Hans trofasthet varer evig.»

4 De som frykter Herren, skal sannelig si: «Hans trofasthet varer evig.»

5 I dyp nød ropte jeg på Herren. Herren svarte meg og satte meg i fritt lende.

6 Herren er ved min side. Jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?

7 Herren er for meg, Han støtter dem som hjelper meg. Derfor får jeg se ned på dem som hater meg.

8 Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på et menneske.

9 Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fornemme menn.

10 Alle folkeslag omringet meg, men i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.

11 De omringet meg, ja, de omringet meg. Men i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.

12 De omringet meg som bier. De ble kvalt som ild i tornekratt, for i Herrens navn skal jeg hugge dem ned.

13 Du støtte meg voldsomt for å få meg til å falle, men Herren hjalp meg.

14 Herren er min styrke og min lovsang, og Han er blitt min frelse.

15 Lyden av jubel og frelse lyder i de rettferdiges telt. Herrens høyre hånd går mektig fram.

16 Herrens høyre hånd er opphøyet. Herrens høyre hånd går mektig fram.

17 Jeg skal ikke dø, men leve og forkynne Herrens gjerninger.

18 Herren har tuktet meg hardt, men Han har ikke overgitt meg til døden.

19 Åpne rettferdighetens porter for meg, jeg skal gå inn gjennom dem, jeg vil prise Herren.

20 Dette er Herrens port, de rettferdige skal gå inn gjennom den.

21 Jeg vil prise Deg, for Du har svart meg, og Du er blitt min frelse.

22 Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein.

23 Dette er Herrens verk. Det er underfullt i våre øyne.

24 Dette er dagen som Herren har gjort. Vi vil fryde oss og glede oss på den.

25 Å, Herre, jeg ber Deg, frels nå! Å, Herre, jeg ber Deg, la det lykkes nå!

26 Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Vi har velsignet dere fra Herrens hus.

27 Herren er Gud, og Han har gitt oss lys. Bind offeret med rep til alterets horn!

28 Du er min Gud, og jeg vil prise Deg. Du er min Gud, jeg vil opphøye Deg.

29 Pris Herren, for Han er god! For Hans trofasthet varer evig.

Kapittel 119

1 S alige er de som er på den fullkomne vei, som vandrer i Herrens lov!

2 Salige er de som tar vare på Hans vitnesbyrd, som søker Ham av hele sitt hjerte.

3 De gjør ikke urett. De vandrer på Hans veier.

4 Du har gitt bud om at Dine befalinger skal nøye overholdes.

5 Å, må bare mine veier være fast rettet mot å holde Dine forskrifter!

6 Da skal jeg ikke bli til skamme, når jeg fester blikket på alle Dine bud.

7 Jeg vil prise Deg av et oppriktig hjerte, når jeg får lære Dine rettferdige dommer.

8 Jeg vil holde Dine forskrifter. Å, forlat meg da ikke fullstendig!

9 Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg til Ditt Ord.

10 Av hele mitt hjerte har jeg søkt Deg. La meg ikke fare vill fra Dine bud!

11 I mitt hjerte har jeg gjemt Ditt Ord for at jeg ikke skal synde mot Deg.

12 Lovet være Du, Herre! Lær meg Dine forskrifter!

13 Med mine lepper har jeg regnet opp alle Din munns dommer.

14 På Dine vitnesbyrds vei har Jeg frydet meg, ja, som over all rikdom.

15 Dine befalinger vil jeg grunne på, og jeg vil utforske Dine stier.

16 Ved Dine forskrifter vil jeg fryde meg. Jeg vil ikke glemme Ditt Ord.

17 Gi Din tjener overflod, så jeg kan leve og holde Ditt Ord.

18 Åpne mine øyne, så jeg kan utforske underfulle sannheter fra Din lov.

19 Jeg er en fremmed på jorden. Skjul ikke Dine bud for meg!

20 Min sjel er sønderknust av lengsel etter Dine dommer til alle tider.

21 Du straffer de stolte, de forbannede, de som farer vill fra Dine bud.

22 Ta hån og forakt bort fra meg, for jeg har holdt Dine vitnesbyrd.

23 Også fyrster sitter og taler imot meg, men Din tjener grunner på Dine forskrifter.

24 Og Dine vitnesbyrd er min fryd og mine rådgivere.

25 Min sjel trykkes ned i støvet. Vekk meg til live igjen etter Ditt Ord!

26 Jeg har regnet opp mine veier, og Du svarte meg. Lær meg Dine forskrifter!

27 La meg forstå den vei som er lagt av Dine forskrifter. Så skal jeg grunne på Dine underfulle gjerninger.

28 Min sjel gråter av sorg. Styrk meg etter Ditt Ord!

29 Ta løgnens vei bort fra meg, og vær meg nådig ved Din lov!

30 Troskapens vei har jeg valgt, Dine dommer har jeg satt foran meg.

31 Jeg klynger meg til Dine vitnesbyrd. Herre, gjør meg ikke til skamme!

32 Dine buds vei vil jeg løpe, for Du gjør mitt hjerte frimodig.

33 Rettled meg, Herre, på Dine forskrifters vei, og jeg skal holde dem helt til enden.

34 Gi meg forstand, og jeg skal holde Din lov. Sannelig, jeg skal holde den av hele mitt hjerte.

35 Sett meg til å vandre på Dine buds sti, for jeg fryder meg på den.

36 Bøy mitt hjerte til Dine vitnesbyrd og ikke til urett vinning.

37 Vend mine øyne bort fra å søke etter tomhet, og gi meg liv på Din vei!

38 Stadfest Ditt Ord for Din tjener, som har overgitt seg til å frykte Deg.

39 Vend bort min vanære som jeg frykter, for Dine dommer er gode.

40 Se, jeg lengter etter Dine befalinger. Gi meg liv i Din rettferdighet!

41 La Din miskunn også komme over meg, Herre, Din frelse etter Ditt Ord!

42 Så skal jeg ha et svar til den som håner meg, for jeg stoler på Ditt Ord.

43 Og ta ikke sannhetens ord helt bort fra min munn, for til Dine dommer har jeg satt mitt håp.

44 Så skal jeg alltid holde Din lov, ja, i all evighet.

45 Og jeg kan vandre fritt, for jeg søker Dine befalinger.

46 Også framfor konger vil jeg tale om Dine vitnesbyrd, og jeg skal ikke bli til skamme.

47 Og jeg vil fryde meg i Dine bud som jeg elsker.

48 Mine hender skal jeg løfte opp til Dine bud som jeg elsker, og jeg vil grunne på Dine forskrifter.

49 Husk Ditt Ord til Din tjener, det som Du har gitt meg å håpe på.

50 Dette er min trøst i min fornedrelse, for Ditt Ord har gitt meg liv.

51 De stolte har spottet meg uhemmet, likevel bøyer jeg ikke av fra Din lov.

52 Jeg husket Dine dommer fra evighet av, Herre, og jeg har funnet trøst.

53 Jeg er grepet av brennende harme over de ugudelige som forlater Din lov.

54 Dine forskrifter har vært mine lovsanger i det hus jeg har gjestet.

55 Om natten minnes jeg Ditt navn, Herre, og jeg holder Din lov.

56 Slik har det gått med meg, for jeg holdt Dine befalinger.

57 Herren er min del, jeg har sagt at jeg vil holde Dine ord.

58 Jeg ba inderlig av hele mitt hjerte for Ditt ansikt: Vær meg nådig etter Ditt Ord!

59 Jeg tenkte nøye over mine veier, og vendte mine føtter til Dine vitnesbyrd.

60 Jeg skyndte meg og drøyde ikke med å holde Dine bud.

61 De ugudeliges bånd omslutter meg, men Din lov har jeg ikke glemt.

62 Ved midnatt vil jeg stå opp for å prise Deg for Dine rettferdige dommer.

63 Jeg er en venn av alle som frykter Deg, og som holder Dine befalinger.

64 Å, Herre, jorden er full av Din miskunnhet. Lær meg Dine forskrifter!

65 Du har vist godhet mot Din tjener, Herre, etter Ditt Ord.

66 Lær meg god innsikt til å dømme og gi meg kunnskap, for jeg tror på Dine bud.

67 Før jeg ble ydmyket, var jeg på villspor, men nå holder jeg Ditt Ord.

68 Du er god og gjør godt. Lær meg Dine forskrifter!

69 De stolte har stemplet meg med løgn, men jeg vil holde Dine befalinger av hele mitt hjerte.

70 Deres hjerte er fett som talg, men jeg fryder meg i Din lov.

71 Det er godt for meg at jeg ble ydmyket, for at jeg kan lære Dine forskrifter.

72 Din munns lov er bedre for meg enn tusenvis av gull- og sølvmynter.

73 Dine hender har dannet meg og gitt meg livsgrunnlag. Gi meg forstand, så jeg kan lære Dine bud.

74 De som frykter Deg, skal bli glade når de ser meg, for jeg har satt mitt håp til Ditt Ord.

75 Jeg vet, Herre, at Dine dommer er rettferdige, og i trofasthet har Du ydmyket meg.

76 Jeg ber Deg: La Din miskunnhet bli til trøst for meg, etter Ditt Ord til Din tjener.

77 La Din mangfoldige barmhjertighet komme til meg, så jeg kan leve, for Din lov er min fryd.

78 La de stolte bli til skamme, for de brukte løgn til å gjøre meg urett. Men jeg vil grunne på Dine befalinger.

79 La de som frykter Deg, vende seg til meg, de som kjenner Dine vitnesbyrd.

80 La mitt hjerte være ulastelig etter Dine forskrifter, for at jeg ikke skal bli til skamme.

81 Min sjel fortæres av lengsel etter Din frelse, men jeg håper på Ditt Ord.

82 Mine øyne tæres bort av å granske Ditt Ord, og jeg sier: «Når vil Du trøste meg?»

83 For jeg er blitt som en skinnsekk i røyk, men jeg glemmer ikke Dine forskrifter.

84 Hvor mange er Din tjeners dager? Når vil Du felle dom over dem som forfølger meg?

85 De stolte som ikke følger Din lov, har gravd fallgraver for meg.

86 Alle Dine bud er trofaste. Men det er noen som bruker løgn til å forfølge meg. Hjelp meg!

87 På lite nær gjorde de ende på meg her på jorden, men jeg forlot ikke Dine befalinger.

88 Gi meg liv etter Din godhet, så jeg kan holde Din munns vitnesbyrd.

89 Til evig tid, Herre, står Ditt Ord fast i Himmelen.

90 Din trofasthet varer fra slekt til slekt. Du grunnla jorden, og den består.

91 Etter Dine beslutninger står de der i dag, for alle er Dine tjenere.

92 Om ikke Din lov var min fryd, hadde jeg gått fortapt i min elendighet.

93 Jeg vil aldri glemme Dine befalinger, for ved dem har Du gitt meg liv.

94 Jeg er Din, frels meg! For jeg har lagt vinn på Dine befalinger.

95 De ugudelige venter på meg for å ødelegge meg, men jeg vil gi akt på Dine vitnesbyrd.

96 På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men Ditt bud har ingen grense.

97 Å, hvor jeg elsker Din lov! Hele dagen grunner jeg på den.

98 Ved Dine bud gjør Du meg visere enn mine fiender. For de er hos meg for evig.

99 Jeg er klokere enn alle mine lærere, for jeg grunner på Dine vitnesbyrd.

100 Jeg forstår mer enn de gamle, for jeg holder Dine befalinger.

101 Jeg har holdt mine føtter borte fra enhver ond sti, for at jeg kan holde Ditt Ord.

102 Jeg har ikke veket bort fra Dine dommer, for Du har selv rettledet meg.

103 Hvor søte Dine ord er for min gane, søtere enn honning i min munn!

104 Av Dine befalinger får jeg forstand. Derfor hater jeg enhver løgnens sti.

105 Ditt Ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.

106 Jeg har sverget og stadfestet at jeg vil ta vare på Dine rettferdige dommer.

107 Dypt er jeg ydmyket. Gi meg liv, Herre, etter Ditt Ord!

108 Jeg ber Deg: Herre la de frivillige offer fra min munn behage Deg, og lær meg Dine dommer!

109 Min sjel er alltid i min hånd, men Din lov glemmer jeg ikke.

110 De ugudelige har lagt en snare for meg, likevel har jeg ikke veket av fra Dine befalinger.

111 Dine vitnesbyrd har jeg fått som arv til evig tid, for de er mitt hjertes fryd.

112 Jeg har bøyd mitt hjerte til å gjøre etter Dine forskrifter til evig tid, helt til enden.

113 Jeg hater dem som lar sinnet trekkes til begge sider, men jeg elsker Din lov.

114 Du er mitt skjul og mitt skjold. Jeg har satt mitt håp til Ditt Ord.

115 Gå bort fra meg, dere som gjør ondt, for jeg vil holde min Guds bud.

116 Hold meg oppe etter Ditt Ord, så jeg kan leve. Og la meg ikke bli til skamme for mitt håps skyld!

117 Hold meg oppe, så skal jeg bli frelst, og jeg skal alltid ha Dine forskrifter for øye.

118 Du forkaster alle som farer vill fra Dine forskrifter, for deres svik fører bare til falskhet.

119 Som slagg utrydder Du alle de ugude-lige på jorden. Derfor elsker jeg Dine vitnesbyrd.

120 Jeg gyser av redsel for Deg, og jeg frykter Dine dommer.

121 Jeg har gjort rett og rettferdighet. Overlat meg ikke til dem som undertrykker meg.

122 Still sikkerhet for Din tjener til det gode. La ikke de stolte undertrykke meg.

123 Mine øyne tæres bort av å granske Din frelse og Din rettferdighets ord.

124 Gjør med Din tjener etter Din miskunnhet, og lær meg Dine forskrifter!

125 Jeg er Din tjener. Gi meg forstand, så jeg kan kjenne Dine vitnesbyrd.

126 Tiden er inne for Herren til å gripe inn, for de har satt Din lov til side.

127 Derfor elsker jeg Dine bud mer enn gull, ja, mer enn fint gull!

128 Alle Dine befalinger godtar jeg derfor som rette på alle områder. Jeg hater hver eneste løgnens sti.

129 Dine vitnesbyrd er underfulle. Derfor tar min sjel vare på dem.

130 Når Dine ord blir åpnet, gir de lys. De gir de enfoldige forstand.

131 Jeg åpnet min munn og sukket, for jeg lengtet etter Dine bud.

132 Se til meg og vær meg nådig, etter den retten som gjelder for dem som elsker Ditt navn.

133 Led mine skritt ved Ditt Ord, og la ingen misgjerning få herredømme over meg!

134 Forløs meg fra menneskers under-trykkelse, så jeg kan holde Dine befalinger.

135 La Ditt ansikt lyse over Din tjener, og lær meg Dine forskrifter!

136 Tårevell strømmer fra mine øyne, fordi menneskene ikke holder Din lov.

137 Du er rettferdig, Herre, og Dine dommer er rettvise.

138 De vitnesbyrd som Du har gitt, er rettferdige og trofaste helt igjennom.

139 Min nidkjærhet har gjort ende på meg, siden mine fiender har glemt Dine ord.

140 Ditt Ord er rent helt igjennom. Derfor elsker Din tjener det.

141 Jeg er ringe og foraktet, men Dine befalinger glemmer jeg ikke.

142 Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og Din lov er sannhet.

143 Trengsel og fortvilelse har funnet meg, men Dine bud er min fryd.

144 Rettferdigheten i Dine vitnesbyrd varer evig. Gi meg forstand, så jeg får leve.

145 Jeg roper av hele mitt hjerte. Svar meg, Herre! Jeg vil holde Dine forskrifter.

146 Jeg roper til Deg. Frels meg, og jeg skal holde Dine vitnesbyrd.

147 Jeg står opp før morgenen gryr og roper om hjelp. Jeg har satt mitt håp til Ditt Ord.

148 Mine øyne er åpne gjennom nattevaktene, så jeg kan grunne på Ditt Ord.

149 Hør min røst etter Din miskunnhet. Herre, gi meg liv ved Din dom.

150 De som jager etter ondskap, nærmer seg. De er langt borte fra Din lov.

151 Du er nær, Herre, og alle Dine bud er sannhet.

152 Ut fra Dine vitnesbyrd har jeg fra gammel tid erkjent at Du har grunnfestet dem for evig.

153 Se min elendighet og utfri meg, for Din lov glemmer jeg ikke.

154 Før min sak og forløs meg! Gi meg liv etter Ditt Ord!

155 Frelse er langt fra de ugudelige, for Dine forskrifter søker de ikke.

156 Din mangfoldige barmhjertighet er stor, Herre. Gi meg liv etter Dine dommer!

157 Mange er mine forfølgere og mine fiender, men fra Dine vitnesbyrd viker jeg ikke.

158 Jeg ser forræderne og får avsky, for de holder ikke Ditt Ord.

159 Se, Herre, hvor jeg elsker Dine befalinger! Gi meg liv, Herre, ved Din miskunnhet!

160 Summen av Ditt Ord er sannhet, og hver eneste av Dine rettferdige dommer varer til evig tid.

161 Fyrster forfølger meg uten grunn, men mitt hjerte frykter Ditt Ord.

162 Jeg fryder meg over Ditt Ord som den som finner en stor skatt.

163 Løgn hater og avskyr jeg, men Din lov elsker jeg.

164 Sju ganger om dagen lover jeg Deg for Dine rettferdige dommer.

165 De som elsker Din lov, har stor fred, og det er ingenting som får dem til å snuble.

166 Herre, jeg setter mitt håp til Din frelse, og jeg gjør etter Dine bud.

167 Min sjel holder Dine vitnesbyrd, og jeg elsker dem inderlig.

168 Jeg holder Dine befalinger og Dine vitnesbyrd, for alle mine veier ligger foran Deg.

169 Å, Herre, la mitt rop nå fram for Ditt ansikt! Gi meg forstand etter Ditt Ord.

170 La min inderlige bønn komme fram for Ditt ansikt! Fri meg ut etter Ditt Ord!

171 Mine lepper skal flyte over av lovprisning, for Du lærer meg Dine forskrifter.

172 Min tunge skal gi gjensvar til Ditt Ord, for alle Dine bud er rettferdighet.

173 La Din hånd være min hjelp, for jeg har valgt Dine befalinger.

174 Jeg lengter etter Din frelse, å, Herre, og Din lov er min fryd.

175 La min sjel leve, så skal den love Deg. Og la Dine dommer hjelpe meg!

176 Jeg fór vill som en bortkommen sau. Let opp Din tjener, for Dine bud glemmer jeg ikke.

Kapittel 120

1

2 En sang ved festreisene. I min nød ropte jeg til Herren, og Han svarte meg.

3 Å, Herre, fri min sjel fra lepper som lyver og fra den svikefulle tunge.

4 Hva skal bli gitt deg, eller hva mer skal du få, du svikefulle tunge?

5 Jo, krigerens skarpe piler, sammen med kull fra gyvelbusken.

6 Ve meg, for jeg bor i Mesjek, jeg må bo blant Kedars telt.

7 Altfor lenge har min sjel bodd sammen med en som hater fred.

8 Jeg vil bare fred. Men når jeg taler, vil de ha strid.

Kapittel 121

1

2 En sang ved festreisene. J eg løfter mine øyne opp til fjellene – hvor skal min hjelp komme fra?

3 Min hjelp kommer fra Herren, Han som skapte himmelen og jorden.

4 Han skal ikke la din fot gli ut. Din vokter skal ikke slumre.

5 Se, Han slumrer ikke og sover ikke, Han som er Israels vokter.

6 Herren er din vokter. Herren er din skygge ved din høyre hånd.

7 Solen skal ikke stikke deg om dagen, heller ikke månen om natten.

8 Herren skal bevare deg fra alt ondt. Han skal bevare din sjel.

9 Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå av og til evig tid.

Kapittel 122

1

2 En sang ved festreisene. Av David. J eg gledet meg over dem som sa til meg: «La oss gå til Herrens hus!»

3 Våre føtter fikk stige innenfor dine porter, Jerusalem.

4 Jerusalem er bygd som en tett sammenføyd by,

5 dit stammene går opp, Herrens stammer, til Israels Vitnesbyrd, for å prise Herrens navn.

6 For troner er satt der til dom, tronene som tilhører Davids hus.

7 Be om fred for Jerusalem! «Må de som elsker deg, få gode dager!

8 Må det være fred innenfor dine murer, trygghet i dine borger!»

9 For mine brødres og venners skyld vil jeg nå si: «Fred være i deg!»

10 For Herren, vår Guds hus’ skyld vil jeg ønske det gode for deg.

Kapittel 123

1

2 En sang ved festreisene. O pp til Deg løfter jeg mine øyne, Du som bor i himlene.

3 Se, som tjeneres øyne følger sin mesters hånd, som en tjenestepikes øyne følger sin husfrues hånd, slik hviler våre øyne på Herren, vår Gud, inntil Han er oss nådig.

4 Vær oss nådig, Herre, vær oss nådig! For vi er mer enn mette av forakt.

5 Vår sjel er overmettet av spott fra de selvsikre, og av forakt fra de stolte.

Kapittel 124

1

2 En sang ved festreisene. Av David. O m ikke Herren var med oss,» la nå Israel si –

3 «Om ikke Herren var med oss, da mennesker reiste seg mot oss,

4 da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var opptent mot oss.

5 Da hadde vannene veltet over oss, strømmen hadde skyllet over vår sjel.

6 Da hadde de veldige vann skyllet over vår sjel.»

7 Lovet være Herren, som ikke har gitt oss som bytte for deres tenner.

8 Vår sjel har sluppet unna som en fugl fra fuglefangerens snare. Snaren er revet i stykker, og vi har sluppet unna.

9 Vår hjelp er i Herrens navn, Han som dannet himmel og jord.

Kapittel 125

1

2 En sang ved festreisene. D e som stoler på Herren, er som Sions berg, som ikke kan rokkes, men står for evig.

3 Som fjellene omslutter Jerusalem, slik omslutter Herren sitt folk fra nå av og til evig tid.

4 For ugudelighetens herskerstav skal ikke hvile over det land som er tilmålt de rettferdige, for at ikke de rettferdige skal rekke ut sine hender til urett.

5 Herre, gjør godt mot de gode, og mot dem som er oppriktige av hjertet.

6 Men dem som viker av til krokveier, skal Herren føre bort sammen med ugjerningsmenn. Fred være over Israel!

Kapittel 126

1

2 En sang ved festreisene. D a Herren lot Sions bortførte vende tilbake, var vi lik dem som drømmer.

3 Vår munn var full av latter, og vår tunge av jubel. Blant folkeslagene sa de: «Store ting har Herren gjort for dem.»

4 Ja, store ting har Herren gjort for oss, og vi er glade.

5 Før våre bortførte tilbake, Herre, som vannløpene i Sør.

6 De som sår med tårer, skal høste med jubel.

7 Den som alltid går gråtende ut og bærer såkornet for å så, den skal sannelig komme tilbake med jubel og bære sine kornbånd.

Kapittel 127

1

2 En sang ved festreisene. Av Salomo. H vis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, våker vaktmannen forgjeves.

3 Da er det forgjeves at dere står tidlig opp og sitter oppe til det er sent og sliter hardt for å få brød å ete. Det samme gir Han sin elskede mens han sover.

4 Se, barn er arv fra Herren, morslivets frukt er lønn.

5 Som piler i krigerens hånd, er barna en får i sin ungdom.

6 Salig er den mann som har koggeret fullt av dem. De skal ikke bli til skamme, når de snakker med sine fiender i porten.

Kapittel 128

1

2 En sang ved festreisene. S alig er hver den som frykter Herren, som vandrer på Hans veier.

3 Når du spiser frukten av dine henders strev, skal du være salig, og det skal gå deg godt.

4 Din kone skal være som et fruktbart vintre midt inne i ditt hus, dine barn er som friske skudd av oliventre rundt ditt bord.

5 Se, slik skal den mann bli velsignet, som frykter Herren.

6 Herren velsigne deg fra Sion, så du får se det gode for Jerusalem alle ditt livs dager.

7 Ja, må du få se barnebarn! Fred over Israel!

Kapittel 129

1

2 En sang ved festreisene. M ang en gang har de angrepet meg fra min ungdom av,» la nå Israel si –

3 «Mang en gang har de angrepet meg fra min ungdom av. Likevel har de ikke fått makten over meg.

4 Plogkarer pløyde på ryggen min. De gjorde plogfurene lange.»

5 Herren er rettferdig. Han har kappet de ugudeliges rep.

6 La dem bli til skamme og drevet tilbake, alle dem som hater Sion.

7 La dem bli som gresset på hustakene, som visner før det skyter fram.

8 Det forslår ikke til å fylle høstarbeiderens hånd eller fanget til han som binder kornbånd.

9 Ingen som går forbi, sier: «Herrens velsignelse være over dere! Vi velsigner dere i Herrens navn!»

Kapittel 130

1

2 En sang ved festreisene. F ra dypet roper jeg på Deg, Herre.

3 Herre, hør min røst! La Dine ører lytte til mine inderlige bønners røst!

4 Herre, hvis Du ville fastholde misgjerninger, Herre, hvem kunne da bli stående?

5 Men hos Deg er tilgivelsen, for at Du skal fryktes.

6 Jeg venter på Herren, min sjel venter, og til Hans Ord har jeg satt mitt håp.

7 Min sjel venter på Herren, mer enn vekterne venter på morgenen, ja, mer enn vekterne på morgenen.

8 Israel, sett deres håp til Herren! For hos Herren er trofast kjærlighet, og rikelig forløsning er hos Ham.

9 Og Han skal forløse Israel fra alle hennes misgjerninger.

Kapittel 131

1

2 En sang ved festreisene. Av David. H erre, mitt hjerte er ikke hovmodig, mine øyne er ikke stolte, og jeg befatter meg ikke med storverk eller med spørsmål som er for underfulle for meg.

3 Sannelig, jeg har fått min sjel til å være rolig og stille, som et avvent barn hos sin mor. Som et avvent barn er min sjel i meg.

4 Israel, sett ditt håp til Herren fra nå av og til evig tid!

Kapittel 132

1

2 En sang ved festreisene. H erre, husk på David og alle hans anfektelser!

3 Han som sverget til Herren og avla et løfte for Jakobs Mektige:

4 «Sannelig, jeg vil ikke gå inn til mitt eget rom i huset eller klyve opp til mitt sengeleie,

5 jeg vil ikke unne mine øyne søvn eller la mine øyelokk slumre,

6 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.»

7 Se, vi hørte om den i Efrata. Vi fant den på Ja’armarkene.

8 La oss gå inn i Hans tabernakel! La oss tilbe ved Hans fotskammel!

9 Herre, stig inn til Ditt hvilested, Du og Din styrkes ark!

10 Dine prester skal være kledd i rettferdighet, og Dine hellige skal juble av glede.

11 For Din tjener Davids skyld, vis ikke bort Din Salvede!

12 Herren har i sannhet sverget for David, Han skal ikke gå bort fra det: «En av ditt livs frukt skal Jeg sette på din trone.

13 Hvis dine sønner holder Min pakt og Mine vitnesbyrd som Jeg lærer dem, skal også deres sønner sitte på din trone i all tid.»

14 For Herren har utvalgt Sion, Han ville ha henne til sin bolig:

15 «Dette er Mitt hvilested til evig tid. Her vil Jeg bo, for det er etter Mitt velbehag.

16 Sions matforråd skal Jeg rikelig velsigne, hennes fattige skal Jeg mette med brød.

17 Hennes prester skal Jeg kle med frelse, og hennes hellige skal juble av glede.

18 Der skal Jeg la Davids horn spire. Jeg skal gjøre en lampe i stand for Min Salvede.

19 Hans fiender skal Jeg kle med skam, men over Ham skal Hans krone stråle.»

Kapittel 133

1

2 En sang ved festreisene. Av David. S e hvor godt og herlig det er for brødre å bo sammen i enhet!

3 Det er som den kostbare oljen på hodet, som renner ned i skjegget, Arons skjegg, og renner ned på sømmen av hans kjortler.

4 Det er som duggen på Hermon, som faller på Sions berg. For der har Herren tilsagt velsignelsen, livet til evig tid.

Kapittel 134

1

2 En sang ved festreisene. S annelig, lov Herren, alle dere Herrens tjenere, dere som står i Herrens hus om natten.

3 Løft hendene mot helligdommen, og lov Herren!

4 Herren velsigne deg fra Sion, Han som gjorde himmelen og jorden.

Kapittel 135

1 L ov Herren! Lov Herrens navn! Lov Ham, dere Herrens tjenere!

2 Dere som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus,

3 lov Herren, for Herren er god. Lovsyng Hans navn, for det er herlig.

4 For Herren har utvalgt seg Jakob, Israel til sin egen eiendom.

5 For jeg vet at Herren er stor, og vår Herre er over alle guder.

6 Alt som behager Herren, det gjør Han, i Himmelen og på jorden, i havene og i alle dyp.

7 Han lar tåkedamp stige opp fra jordens ende. Han lager lyn til regnet. Han henter vinden ut fra sine forrådsrom.

8 Han slo ned de førstefødte i Egypt, både mennesker og dyr.

9 Han sendte tegn og under i din midte, du Egypt, over farao og alle hans tjenere.

10 Han slo mange folkeslag og drepte mektige konger,

11 Sihon, amorittenes konge, Og, Basans konge, og alle kongerikene i Kanaan,

12 og ga deres land som arv, en arv for sitt folk Israel.

13 Ditt navn, Herre, varer evig, påminnelsen om Deg, Herre, varer fra slekt til slekt.

14 For Herren skal dømme sitt folk, og Han skal ha medynk med sine tjenere.

15 Folkeslagenes avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.

16 De har munn, men taler ikke. De har øyne, men ser ikke.

17 De har ører, men hører ikke. Det er ingen ånde i deres munn.

18 De som lager dem, er lik dem. Slik er alle som setter sin lit til dem.

19 Lov Herren, Israels hus! Lov Herren, Arons hus!

20 Lov Herren, Levis hus! Dere som frykter Herren, lov Herren!

21 Lovet være Herren fra Sion, Han som bor i Jerusalem. Lov Herren!

Kapittel 136

1 P ris Herren, for Han er god. For evig varer Hans godhet.

2 Pris gudenes Gud, for evig varer Hans godhet.

3 Pris herrenes Herre, for evig varer Hans godhet,

4 Han som alene gjør store under – for evig varer Hans godhet –

5 Han som dannet himlene med innsikt – for evig varer Hans godhet –

6 Han som strakk jorden ut over vannene – for evig varer Hans godhet –

7 Han som dannet de store lys – for evig varer Hans godhet –

8 solen til å råde om dagen – for evig varer Hans godhet –

9 månen og stjernene til å råde om natten – for evig varer Hans godhet –

10 Han som slo Egypt ved deres førstefødte – for evig varer Hans godhet –

11 og førte Israel ut fra deres midte – for evig varer Hans godhet –

12 med sterk hånd og utrakt arm – for evig varer Hans godhet –

13 Han som delte Rødehavet i to – for evig varer Hans godhet –

14 og lot Israel gå midt gjennom det – for evig varer Hans godhet –

15 men styrtet farao og hans hær i Rødehavet – for evig varer Hans godhet –

16 Han som førte sitt folk i ørkenen – for evig varer Hans godhet –

17 Han som slo ned store konger – for evig varer Hans godhet –

18 og drepte storslagne konger – for evig varer Hans godhet –

19 Sihon, amorittenes konge – for evig varer Hans godhet –

20 Og, Basans konge – for evig varer Hans godhet –

21 og ga deres land som arv – for evig varer Hans godhet –

22 en arv for sin tjener Israel – for evig varer Hans godhet –

23 Han som husket oss i vår ringe stand – for evig varer Hans godhet –

24 og fridde oss fra våre fiender – for evig varer Hans godhet –

25 Han som gir mat til alt kjød – for evig varer Hans godhet.

26 Pris Himmelens Gud, for evig varer Hans godhet!

Kapittel 137

1 V ed elvene i Babylon, der satte vi oss ned, ja, vi gråt da vi mintes Sion.

2 På poppeltrærne midt i landet hengte vi harpene fra oss.

3

4 For de som hadde bortført oss, ba oss om en sang, og de som plyndret oss, ba om glede og sa: «Syng for oss fra Sions sanger!»

5 Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?

6 Glemmer jeg deg, Jerusalem, så la min høyre hånd glemme seg selv!

7 La min tunge klebe seg til min gane hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke opphøyer Jerusalem høyere enn min største glede.

8 Herre, husk Jerusalems dag og gjengjeld Edoms sønner, de som sa: «Riv henne ned, riv henne ned, helt til grunnen!»

9 Du Babylons datter, du som skal ødelegges, salig er den som til fulle gir deg gjengjeld for det du har gjort mot oss.

10 Salig er den som river tak i dine småbarn og knuser dem mot klippen.

Kapittel 138

1

2 Av David. J eg vil prise Deg av hele mitt hjerte. Rett foran gudene vil jeg lovsynge Deg.

3 Vendt mot Ditt hellige tempel vil jeg tilbe og prise Ditt navn for Din trofaste kjærlighet og Din sannhet. For Du har opphøyet Ditt Ord overalt der Ditt navn er.

4 På den dagen jeg ropte, svarte Du meg og gjorde meg frimodig i sjelen og ga meg styrke.

5 Alle jordens konger skal prise Deg, Herre, når de hører Ordene fra Din munn.

6 Ja, de skal synge om Herrens veier, for stor er Herrens herlighet.

7 Selv om Herren er i det høye, er det den ringe Han ser til. Men den stolte kjenner Han på lang avstand.

8 Selv om jeg vandrer midt i trengsel, vil Du gi meg liv. Mot mine fienders vrede rekker Du ut Din hånd, og Din høyre hånd skal frelse meg.

9 Herren skal fullføre sitt verk i meg. Herre, Din godhet varer evig. Hold ikke opp med Dine henders gjerninger!

Kapittel 139

1

2 Til sangmesteren. En salme av David. H erre, Du har ransaket meg og kjenner meg.

3 Hvor jeg enn sitter eller står, så vet Du det. Langt borte fra kjenner Du min tanke.

4 Min sti og mitt leie blir gransket av Deg, Du kjenner nøye alle mine veier.

5 Ikke et ord er på min tunge, se, Herre, uten at Du kjenner det helt og fullt allerede.

6 Bakfra og forfra omgir Du meg, og Du har lagt Din hånd på meg.

7 Å forstå dette er for underfullt for meg, det er for høyt, jeg kan ikke fatte det.

8 Hvor kan jeg gå bort fra Din Ånd? Eller hvor kan jeg flykte fra Ditt ansikt?

9 For jeg opp til Himmelen, er Du der. Redde jeg leie i dødsriket, se, da er Du der.

10 Spenner jeg morgenrødens vinger, setter jeg bo ved havets ytterste grense,

11 selv der skal Din hånd lede meg, og Din høyre hånd skal holde meg fast.

12 Om jeg skulle si: «Sannelig, mørket skal falle over meg,» så skal likevel natten være lys rundt meg.

13 Sannelig, selv mørket er ikke mørkt for Deg, men natten lyser som dagen. Mørke eller lys gjør ingen forskjell.

14 For det er Du som hadde mine nyrer i eie. Du vevde meg sammen i min mors liv.

15 Jeg vil prise Deg, for ved fryktinngytende gjerninger er jeg blitt et underverk. Underfulle er Dine gjerninger, og min sjel vet det så vel.

16 Mine bein var ikke gjemt for Deg, da jeg ble dannet i det skjulte og kunst-ferdig knyttet sammen i mors liv.

17 Som foster så Dine øyne meg. Og i Din Bok var de alle skrevet ned, de dager som var fastlagt for meg, før en eneste av dem var kommet.

18 Hvor uutgrunnelige Dine tanker er for meg, å, Gud! Hvor veldig er summen av dem!

19 Skulle jeg telle dem, er de mer tallrike enn sand. Når jeg våkner, er jeg fortsatt hos Deg.

20 Å, Gud, om Du ville slå ned den ugudelige! Dere blodtørstige menn, gå bort fra meg!

21 De taler ondskapsfullt mot Deg. Dine fiender misbruker Ditt navn.

22 Å, Herre, hater jeg ikke dem som hater Deg? Har jeg ikke avsky for dem som reiser seg mot Deg?

23 Jeg hater dem med et fullstendig hat. De er blitt mine fiender.

24 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg, og kjenn mine tanker!

25 Se om fortapelsens vei har inntatt meg, og led meg på evighetens vei!

Kapittel 140

1

2 Til sangmesteren. En salme av David. F ri meg, Herre, fra det onde menneske! Vern meg mot den voldelige mann,

3 de som legger onde planer i sitt hjerte. Hver dag hisser de til strid.

4 De kvesser sine tunger som en slange. Slangegift er under deres lepper. Sela

5 Bevar meg, Herre, fra den ugudeliges hender. Vokt meg fra voldelige menn, de som planlegger å legge anstøt for mine skritt.

6 De hovmodige har gjemt en snare for meg, og snorer. Ved veikanten har de lagt ut et nett. De har satt feller for meg. Sela

7 Jeg sa til Herren: «Du er min Gud. Legg øret til mine inderlige bønners røst, Herre!

8 Herre, min Herre, min frelses styrke, Du dekker mitt hode på stridens dag.

9 Å, Herre, la ikke den ugudelige få sin vilje! La ikke hans onde plan ha framgang, så de opphøyer seg. Sela

10 La den ulykke deres lepper har voldt, komme over deres hode, over dem som omringer meg.

11 La glødende kull falle over dem. La dem bli kastet på ilden, ned i hengemyrer, så de ikke kommer opp igjen.

12 La ikke menn med onde tunger få fotfeste i landet! La det onde jakte på den voldelige mann, så han blir slått ned.»

13 Jeg vet at Herren skal føre saken for den ringe, og gi den fattige sin rett.

14 Sannelig, de rettferdige skal prise Ditt navn. De oppriktige skal bo for Ditt ansikt.

Kapittel 141

1

2 En salme av David. H erre, jeg roper til Deg. Skynd Deg til meg! Legg øret til min røst, når jeg roper til Deg.

3 La min bønn føres fram som røkelse for Ditt ansikt, mine løftede hender som et kveldsoffer!

4 Å, Herre, sett vakt for min munn! Hold øye med døren til mine lepper!

5 La ikke mitt hjerte vike av til noe ondt, til å øve ondskaps dåd sammen med ugjerningsmenn. Og la meg ikke spise av deres lekre retter!

6 La den rettferdige slå meg, når det er av barmhjertighet. Og la ham tukte meg; det er som olje for hodet. La bare ikke mitt hode avvise den! For ennå står min bønn imot deres onde gjerninger.

7 Deres dommere er blitt styrtet mot klippeskrentene, og de hører mine ord, for de er herlige.

8 Som når en pløyer og lager furer i jorden, er våre bein spredt utover ved dødsrikets gap.

9 Men mine øyne hviler på Deg, Herre Gud. Til Deg tar jeg min tilflukt. Legg ikke min sjel øde!

10 Bevar meg fra snarene de har lagt ut for meg, og fra ugjerningsmennenes feller!

11 La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg kommer trygt forbi.

Kapittel 142

1

2 En læresalme av David. En bønn da han var i hulen. A v full kraft roper jeg til Herren. Med min røst ber jeg Herren om nåde.

3 Jeg utøser min klage for Ham. Jeg kunngjør min trengsel for Hans ansikt.

4 Da min ånd i meg visnet, da kjente Du min ferd. På den stien jeg vandrer, har de gjemt en snare for meg.

5 Se etter på høyre side og se; ingen vil kjennes ved meg. Jeg har ikke noe tilfluktssted. Det er ingen som har omsorg for min sjel.

6 Å, Herre, jeg ropte til Deg. Jeg sa: «Du er min tilflukt, min del i de levendes land.

7 Lytt til mitt rop, for jeg er dypt fornedret. Fri meg ut fra dem som forfølger meg, for de er sterkere enn meg.

8 Før min sjel ut av fangehullet, så den kan prise Ditt navn. De rettferdige skal omslutte meg, for Du skal gi meg overflod.»

Kapittel 143

1

2 En salme av David. H erre, hør min bønn, legg øret til mine inderlige bønner! Svar meg i Din tro-fasthet, i Din rettferdighet!

3 Gå ikke til doms med Din tjener, for det er ikke én levende som er rettferdig for Ditt ansikt.

4 For fienden har forfulgt min sjel. Han har knust mitt liv mot jorden. Han har latt meg bo i mørket, lik dem som er evig døde.

5 Derfor har min ånd i meg visnet. Mitt hjerte i meg er lamslått.

6 Jeg minnes tidligere dager. Jeg grunner på alle Dine gjerninger, jeg tenker over Dine henders verk.

7 Jeg rakte mine hender ut mot Deg. Min sjel lengter etter Deg som uttørket jord. Sela

8 Å, Herre, skynd Deg å svare meg! Min ånd forgår. Skjul ikke Ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som farer ned i avgrunnen.

9 La meg få høre Din godhet om morgenen, for jeg har satt min lit til Deg. Lær meg å kjenne veien jeg skal vandre, for til Deg løfter jeg min sjel.

10 Å, Herre, utfri meg fra mine fiender! Hos Deg søker jeg dekning.

11 Lær meg å gjøre Din vilje, for Du er min Gud. Din Ånd er god, led meg da i jevnt land!

12 Å, Herre, for Ditt navns skyld, gi meg liv! Ved Din rettferdighet, før min sjel ut av trengsel! Ødelegg mine fiender i Din godhet, og før dem i fortapelsen, alle dem som plager min sjel. For jeg er Din tjener.

Kapittel 144

1

2 Av David. L ovet være Herren, min Klippe, som lærer mine hender opp til strid og mine fingrer til krig,

3 min trofaste Gud og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og Den jeg tar min tilflukt til, Han som legger mitt folk under meg.

4 Herre, hva er et menneske, at Du kjennes ved det? Eller en menneskesønn, at Du bryr Deg om ham?

5 Mennesket er som et vindpust. Dets dager er flyktige som skyggen.

6 Herre, senk Dine himler, og kom ned! Rør ved fjellene, så de ryker

7 La lynene blinke, og spre dem! Skyt Dine piler og slå dem med forvirring!

8 Rekk Din hånd ut fra det høye! Redd meg og fri meg fra store vann, fra hånden på den fremmedes sønner,

9 de som taler løgn med sin munn – deres høyre hånd er svikets høyre hånd.

10 Gud, jeg vil synge en ny sang for Deg. Til en tistrenget harpe vil jeg lovsynge Deg,

11 Du som gir konger frelse, som utfrir Din tjener David fra det onde sverd.

12 Redd meg og fri meg fra hånden på den fremmedes sønner, de som taler løgn med sin munn – deres høyre hånd er svikets høyre hånd.

13 Da skal våre sønner i sin ungdom bli som storvokste planter, og våre døtre skal bli som hjørnesøyler, hogd ut etter mønster av et slott.

14 Da skal våre låver bli fulle av det ene slag etter det andre. Da skal vårt småfe formere seg i tusentall, ja, titusener på våre marker.

15 Da skal våre okser være nedlesset. Da skal det ikke være noen revne, og ingen skal bli bortført. Da skal det ikke høres noe skrik i våre gater.

16 Salig er det folk som har det slik. Salig er det folk som har Herren som sin Gud.

Kapittel 145

1

2 En lovsang av David. J eg vil opphøye Deg, min Gud, min Konge. Jeg vil love Ditt navn i all evighet.

3 Hver dag vil jeg love Deg, og jeg vil prise Ditt navn i all evighet.

4 Herren er stor og verdig all pris. Hans storhet er uransakelig.

5 Fra slekt til slekt skal Dine gjerninger prises, og Dine mektige verk skal forkynnes.

6 Jeg vil grunne på den herlige prakt ved Din majestet og på Dine underfulle gjerninger.

7 Menneskene skal tale om makten i Dine fryktinngytende gjerninger, og jeg skal forkynne Din storhet.

8 De skal villig fortelle minneord om Din store godhet, og de skal juble over Din rettferdighet.

9 Herren er nådig og full av barmhjertighet, sen til vrede og rik på trofast kjærlighet.

10 Herren er god mot alle, og Hans rike barmhjertighet hviler over alle Hans gjerninger.

11 Alle Dine gjerninger skal prise Deg, Herre, og Dine hellige skal love Deg.

12 De skal tale om Ditt rikes herlighet og kunngjøre Din makt,

13 for å gjøre Dine mektige gjerninger kjent for menneskenes barn, og Ditt rikes herlige majestet.

14 Ditt rike er et rike for all evighet, og Ditt herredømme skal bli stående gjennom alle slekters gang.

15 Herren holder oppe alle som snubler, og reiser opp alle de nedbøyde.

16 Alles øyne venter på Deg, og Du gir dem mat i rette tid.

17 Du åpner Din hånd og stiller trangen til hver levende skapning.

18 Herren er rettferdig på alle sine veier, barmhjertig i alle sine gjerninger.

19 Herren er nær hos alle som kaller på Ham, hos alle som kaller på Ham i sannhet.

20 Han skal oppfylle deres trang som frykter Ham. Han skal høre deres nødrop og frelse dem.

21 Herren bevarer alle som elsker Ham, men alle ugudelige skal Han ødelegge.

22 Min munn skal forkynne Herrens pris, og alt kjød skal love Hans hellige navn i all evighet.

Kapittel 146

1 H alleluja! Lov Herren, min sjel!

2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever. Jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til.

3 Sett ikke deres lit til fyrster eller til et menneskebarn, for det er ingen frelse hos ham.

4 Hans livsånde blir borte; han vender tilbake til sin jord. På samme dag blir hans planer til intet.

5 Salig er den som har Jakobs Gud som sin hjelper, som har sitt håp i Herren, sin Gud,

6 Han som skapte himmelen og jorden, havet og alt som er i dem. Det er Han som holder sannheten oppe til evig tid,

7 som lar de undertrykte få sin rett, som gir de sultne mat. Herren løser de bundne.

8 Herren åpner de blindes øyne. Herren reiser opp de nedbøyde. Herren elsker de rettferdige.

9 Herren tar vare på de fremmede. Han letter byrden for den farløse og enken, men Han gjør veien kroket for de ugudelige.

10 Herren skal være konge til evig tid – Din Gud, Sion, gjennom alle slekters gang. Halleluja!

Kapittel 147

1 H alleluja! For det er godt å lovsynge vår Gud. For det er herlig, og lovprisning sømmer seg.

2 Herren bygger Jerusalem. Han samler Israels utstøtte.

3 Han helbreder dem som har et sønderbrutt hjerte, og forbinder deres sår.

4 Han teller alle stjernene. Han nevner dem alle ved navn.

5 Stor er vår Herre, og veldig i kraft. Hans forstand er uendelig.

6 Herren løfter opp de ringe. Han kaster de ugudelige til jorden.

7 Syng takkesang for Herren! Lovsyng vår Gud til lyren,

8 Han som kler himmelen med skyer, som bereder regnet for jorden, som lar gresset gro på høydene.

9 Han gir dyrene føde, og mater ravn-ungene som roper.

10 Han har ikke sin glede i hestens styrke. Han har ikke sin lyst i menneskets raske føtter.

11 Herren har behag i dem som frykter Ham, i dem som setter sitt håp til Hans miskunnhet.

12 Pris Herren, Jerusalem! Lov din Gud, Sion!

13 For Han har styrket bommene for dine porter. Han har velsignet dine barn som bor i deg.

14 Han skaper fred ved din grense, og metter deg med den beste hvete.

15 Han sender ut sitt Ord til jorden. Hurtig løper Hans Ord av sted.

16 Han gir snø som ull. Rimet sprer Han ut som aske.

17 Han kaster ut sitt hagl som brødsmuler. Hvem kan holde ut Hans kulde?

18 Han sender ut sitt Ord og smelter dem. Han lar sin vind blåse, og vannene strømmer.

19 Han forkynner sitt Ord for Jakob, sine lover og sine dommer for Israel.

20 Ikke med noe annet folkeslag har Han handlet slik. Og Hans lovbud har de ikke kjent til. Halleluja!

Kapittel 148

1 H alleluja! Lov Herren fra himlene, lov Ham i det høye!

2 Lov Ham, alle Hans engler, lov Ham, hele Hans hærskare!

3 Lov Ham, sol og måne, lov Ham, alle lysende stjerner!

4 Lov Ham, himlenes himler, og vann som er over himlene!

5 De skal love Herrens navn, for Han bød, og de ble skapt.

6 Han ga dem deres faste plass i all evighet. Han lagde en lov som ikke skal forgå.

7 Lov Herren fra jorden, dere store skap-ninger i havet og alle dyp,

8 ild og hagl, snø og skyer, stormvind som utfører Hans Ord,

9 fjell og alle hauger, fruktbare trær og alle sedrer,

10 ville dyr og all buskap, kryp og flygende fugler,

11 konger på jorden og alle folkeslag, fyrster og alle dommere på jorden,

12 både unge menn og jomfruer, gamle menn og barn.

13 De skal love Herrens navn, for Hans navn alene er opphøyet. Hans herlighet er over jorden og Himmelen.

14 Og Han har opphøyet sitt folks horn, alle Hans helliges lovsang, fra Israels barn, det folket som står Ham nær. Halleluja!

Kapittel 149

1 H alleluja! Syng en ny sang for Herren, Hans pris i de helliges forsamling!

2 Israel skal glede seg i sin Skaper. Sions barn skal fryde seg i sin Konge.

3 De skal love Hans navn med dans. De skal lovsynge Ham med tamburin og lyre.

4 For Herren har behag i sitt folk. Han skal smykke de ydmyke med frelse.

5 De hellige skal fryde seg i herlighet. De skal juble på sitt leie.

6 Deres munn skal hylle Gud, og et tveegget sverd skal være i deres hånd,

7 til å fullbyrde hevn over hedningefolkene og straff over folkeslagene.

8 De skal binde deres konger med lenker og deres stormenn med jernbånd.

9 De skal utføre den nedskrevne dom over dem – denne ære har alle Hans hellige. Halleluja!

Kapittel 150

1 H alleluja! Lov Gud i Hans helligdom, lov Ham i Hans mektige hvelving!

2 Lov Ham for Hans mektige gjerninger, lov Ham etter Hans fullkomne storhet!

3 Lov Ham med basunrøst, lov Ham med harpe og lyre!

4 Lov Ham med tamburin og dans, lov Ham med strengespill og fløyte!

5 Lov Ham med klingende cymbler, lov Ham med slag på cymbler!

6 Alt som har ånde, skal love Herren. Halleluja!