Bibelen Guds Ord

Andre Mosebok

Kapittel 1

1 Dette er navnene pĂ„ Israels sĂžnner som kom til Egypt – hver mann og hans hus kom sammen med Jakob:

2 Ruben, Simeon, Levi og Juda,

3 Jissakar, Sebulon og Benjamin,

4 Dan, Naftali, Gad og Asjer.

5 Alle sjeler som stammet fra Jakobs liv, var i alt sytti sjeler, for Josef var allerede i Egypt.

6 Josef dÞde. Det gjorde ogsÄ alle brÞdrene hans og hele det slektsleddet.

7 Men Israels barn var fruktbare og ble til en stor mengde. De ble mange og over all mÄte tallrike. Landet ble fylt opp av dem.

8 NĂ„ steg det fram en ny konge over Egypt, en konge som ikke kjente Josef.

9 Han sa til folket sitt: «Se, Israels barns folk er stÞrre og mektigere enn oss.

10 Kom, la oss gÄ viselig fram mot dem, sÄ de ikke skal bli enda flere. For om det skulle skje at det brÞt ut krig, kunne de slÄ seg sammen med fiendene vÄre, kjempe imot oss og dra opp fra landet.»

11 Derfor satte de slavevoktere over dem for Ă„ undertrykke dem med tunge byrder. De bygde opplagsbyer for farao: Pitom og Ramses.

12 Men jo mer de undertrykte dem, desto flere ble de og bredte seg utover. Og de hadde angst for Israels barn.

13 Derfor la egypterne hardt slavearbeid pÄ Israels barn.

14 De gjorde livet surt for dem med tungt slavearbeid, med leire, med murstein og med all slags slavearbeid pÄ markene. Alt slavearbeidet de tvang dem til Ä gjÞre, var hardt.

15 Da talte kongen i Egypt til hebreernes jordmĂždre. Den ene hadde navnet Sjifra, og den andre hadde navnet Pua.

16 Han sa til dem: «NÄr dere forlÞser hebreerkvinnene, skal dere se etter i fÞdestolene. Hvis det er en sÞnn, skal dere drepe ham. Men hvis det er en datter, skal dere la henne leve.»

17 Men jordmĂždrene fryktet Gud, og de gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem. De lot guttebarna leve.

18 SÄ kalte kongen i Egypt jordmÞdrene til seg og sa til dem: «Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?»

19 JordmÞdrene sa til farao: «Fordi de hebraiske kvinnene ikke er som de egyptiske kvinnene. For de er livskraftige, og de fÞder fÞr jordmÞdrene kommer til dem.»

20 Derfor lot Gud det gÄ godt for jordmÞdrene, og folket ble stÞrre og ble enda mektigere.

21 Fordi jordmĂždrene fryktet Gud, skjedde det at Han sĂžrget for deres hus.

22 SÄ bÞd farao hele folket og sa: «Hver sÞnn som blir fÞdt, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.»

Kapittel 2

1 En mann av Levis hus hadde gÄtt og tatt en Levis datter til ekte.

2 Kvinnen ble med barn og fÞdte en sÞnn. Da hun sÄ at han var et vakkert barn, gjemte hun ham i tre mÄneder.

3 Men da hun ikke lenger kunne gjemme ham, skaffet hun en kurv av papyrus til ham, dekket den med jordbek og tjĂŠre, la barnet i den og satte den mellom sivet ved elvebredden.

4 Hans sÞster sto et stykke unna, sÄ hun skulle fÄ kjennskap til hva som skjedde med ham.

5 Da kom faraos datter ned for Ă„ bade i elven. Tjenestepikene hennes gikk langs elvebredden. Da hun fikk se kurven mellom sivet, sendte hun sin slavekvinne for Ă„ hente den.

6 Da hun Äpnet den, fikk hun se barnet, og se, det var en liten gutt som grÄt. Hun fikk medynk med ham og sa: «Dette er et av barna til hebreerne.»

7 Da sa hans sÞster til faraos datter: «Skal jeg gÄ og hente en amme til deg fra de hebraiske kvinnene, sÄ hun kan amme barnet for deg?»

8 Faraos datter sa til henne: «GÄ!» SÄ gikk den unge piken og hentet barnets mor.

9 SÄ sa faraos datter til henne: «Ta med deg dette barnet og gi ham die for meg, og jeg skal gi deg lÞnn.» SÄ tok kvinnen barnet og ammet ham.

10 Barnet vokste opp, og hun fÞrte ham til faraos datter, og han ble hennes sÞnn. Hun kalte ham med navnet Moses og sa: «For jeg har dratt ham opp av vannet.» Moses flykter til Midjan

11 Det skjedde i de dager, etter at Moses var blitt voksen, at han gikk ut til sine brÞdre og sÄ tvangsarbeidet deres. Han sÄ en egypter som slo en hebreer, en av hans brÞdre.

12 Da snudde han seg til begge sider, og siden han ikke fikk Þye pÄ noen, slo han egypteren i hjel og gjemte ham i sanden.

13 Da han kom tilbake dagen etter, se, da var det slagsmÄl mellom to hebreere. Han sa da til den som hadde gjort urett: «Hvorfor slÄr du din neste?»

14 Da sa han: «Hvem har satt deg til fyrste og dommer over oss? Har du tenkt Ä drepe meg pÄ samme mÄten som du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og sa: «Sannelig, dette er blitt kjent!»

15 Da farao fikk hÞre om det som hadde hendt, prÞvde han Ä fÄ drept Moses. Men Moses flyktet fra farao og slo seg ned i landet Midjan. Der satte han seg ned ved en brÞnn.

16 Presten i Midjan hadde sju dÞtre. De kom for Ä Þse opp vann, og de fylte trauene for Ä gi sin fars smÄfe Ä drikke.

17 Da kom gjeterne og drev dem bort. Men Moses sto opp og hjalp dem og lot smÄfeet fÄ drikke.

18 Da de kom til sin far Re‘uel, sa han: «Hvorfor kommer dere sĂ„ snart i dag?»

19 De sa: «En egypter fridde oss fra gjeternes hÄnd. Han Þste ogsÄ opp nok vann til oss, og han ga smÄfeet Ä drikke.»

20 Da sa han til sine dÞtre: «Hvor er han? Hvorfor har dere latt mannen bli igjen alene? Hent ham hit, sÄ han kan fÄ mat Ä spise.»

21 Moses samtykket i Ă„ bo hos mannen, og han ga sin datter Sippora til Moses.

22 Hun fÞdte en sÞnn. Han kalte ham med navnet Gersjom, for han sa: «Jeg er blitt utlending i et fremmed land.»

23 SÄ gikk det mange dager, og imens dÞde kongen i Egypt. Da sukket Israels barn under slaveriet, og de ropte. NÞdropet deres under slaveriet nÄdde opp til Gud.

24 Da hĂžrte Gud deres sukk, og Gud husket sin pakt med Abraham, med Isak og med Jakob.

25 Gud sÄ til Israels barn, og Gud hadde omsorg for dem.

Kapittel 3

1 Moses gjette smÄfeet til sin svigerfar Jetro, presten i Midjan. Han fÞrte smÄfeet til den andre siden av Þrkenen og kom til Horeb, Guds fjell.

2 Herrens Engel viste seg for ham i en flammende ild midt ut fra en tornebusk. Han sÄ, og se, tornebusken brant med ild, men tornebusken brant ikke opp.

3 Da sa Moses: «Jeg vil nÄ gÄ bort dit og se pÄ dette mektige synet, hvorfor tornebusken ikke brenner opp.»

4 Da Herren sÄ at han gikk bort for Ä se, kalte Gud pÄ ham midt ut fra tornebusken og sa: «Moses, Moses!» Han sa: «Her er jeg.»

5 Da sa Han: «Kom ikke nÊr dette stedet! Ta sandalene av fÞttene dine, for stedet du stÄr pÄ, er hellig grunn.»

6 Han sa: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet, for han fryktet Ä skue mot Gud.

7 Herren sa: «Jeg har sannelig sett hvordan Mitt folk fornedres i Egypt. Klageropet deres over slavedriverne har Jeg hÞrt, for Jeg kjenner lidelsene deres.

8 Derfor er Jeg kommet ned for Ä fri dem ut fra egypternes hÄnd, og for Ä fÞre dem opp fra det landet og inn i et godt og vidstrakt land, til et land som flyter med melk og honning, til omrÄdet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene.

9 Og se nÄ, derfor er klageropet fra Israels barn kommet til Meg, og Jeg har ogsÄ sett hvordan egypterne undertrykker dem.

10 Derfor, kom nÄ, sÄ skal Jeg sende deg til farao, sÄ du kan fÞre Mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.»

11 Men Moses sa til Gud: «Hvem er jeg, sÄ jeg skulle gÄ til farao, og sÄ jeg skulle fÞre Israels barn ut av Egypt?»

12 Da sa Han: «Jeg skal vÊre med deg, og dette skal vÊre et tegn pÄ at Jeg har sendt deg: NÄr du har fÞrt folket ut av Egypt, skal du tilbe Gud pÄ dette fjellet.»

13 Da sa Moses til Gud: «Se, nÄr jeg kommer til Israels barn og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere, og de sier til meg: Hva er Hans navn? Hva skal jeg da si til dem?»

14 Gud sa til Moses: « JEG ER DEN JEG ER. » Og Han sa: «Dette skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.»

15 Gud sa ogsÄ til Moses: «Dette skal du si til Israels barn: Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er Mitt navn til evig tid, og slekt etter slekt skal kalle Meg ved dette navnet.

16 GĂ„ og samle Israels eldste og si til dem: Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, viste seg for meg og sa: Jeg har sannelig sett til dere og sett hva som blir gjort mot dere i Egypt.

17 Jeg har sagt at Jeg vil fĂžre dere opp fra fornedrelsen i Egypt, til kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hevittenes og jebusittenes land, til et land som flyter med melk og honning.

18 Da skal de hÞre pÄ din rÞst, og du skal gÄ inn, du og Israels eldste, til kongen i Egypt. Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har mÞtt oss. NÄ ber vi om at du vil la oss dra tre dagsreiser ut i Þrkenen, sÄ vi kan ofre til Herren vÄr Gud.

19 Men Jeg vet at kongen i Egypt ikke vil la dere dra, nei, ikke engang ved en mektig hÄnd.

20 Derfor vil Jeg rekke ut Min hÄnd og slÄ Egypt med alle Mine underfulle gjerninger som Jeg skal gjÞre i dets midte. Etter det skal han la dere dra.

21 Jeg skal la dette folket finne nÄde i egypternes Þyne. Det skal skje nÄr dere drar, at dere ikke skal dra tomhendt.

22 Men alle kvinnene skal be naboen sin som bor ved huset hennes, om noe av sÞlv, noe av gull og klÊr. Dem skal dere kle pÄ sÞnnene og dÞtrene deres. PÄ den mÄten skal dere plyndre egypterne.»

Kapittel 4

1 Da svarte Moses og sa: «Tenk om de ikke vil tro pÄ meg eller hÞre pÄ min rÞst, men sier: Herren har ikke vist seg for deg.»

2 Da sa Herren til ham: «Hva er det du har i hÄnden?» Han sa: «En stav.»

3 Han sa: «Kast den pÄ bakken!» SÄ kastet han den pÄ bakken, og den ble til en slange, og Moses flyktet for den.

4 Da sa Herren til Moses: «Rekk ut hÄnden og grip den i halen!» Han rakte ut hÄnden og holdt den fast i halen, og den ble til en stav i hÄnden hans.

5 «Dette skjer for at de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud har vist seg for deg.»

6 Herren talte til ham igjen og sa: «Stikk nÄ hÄnden din inn pÄ brystet!» Han stakk hÄnden inn pÄ brystet. Da han tok den ut, se, da var hÄnden hans spedalsk, som snÞ.

7 Han sa: «Stikk hÄnden inn pÄ brystet igjen!» SÄ stakk han hÄnden inn pÄ brystet igjen, og se, den ble igjen like frisk som resten av hans kropp.

8 «Det skal bli slik at hvis de ikke tror pÄ deg, eller ikke vil ta hensyn til budskapet i det fÞrste tegnet, sÄ skal de tro budskapet i det andre tegnet.

9 Det skal bli slik at om de ikke engang vil tro pÄ disse tegnene, eller hÞre pÄ din rÞst, da skal du ta vann fra elven og helle det ut pÄ tÞrt land. Vannet du tar fra elven, skal bli til blod pÄ tÞrt land.»

10 Da sa Moses til Herren: «Å, min Herre, jeg er ikke en ordets mann, verken i gĂ„r, dagen fĂžr eller etter at Du talte til Din tjener, men jeg er treg med munnen og treg med tungen.»

11 Da sa Herren til ham: «Hvem ga mennesket munn? Eller hvem gjÞr stum, dÞv, seende eller blind? Er det ikke Jeg, Herren?

12 GÄ nÄ, og Jeg skal vÊre med din munn og lÊre deg hva du skal tale.»

13 Men han sa: «Å, min Herre, send bud ved hvem som helst du ellers vil.»

14 Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og Han sa: «Er ikke levitten Aron din bror? Jeg vet at han er vel-talende. Og se, han har ogsÄ gÄtt ut for Ä mÞte deg. NÄr han ser deg, blir han glad i sitt hjerte.

15 Du skal tale til ham og legge ordene i munnen hans. Jeg skal vĂŠre med din munn og med hans munn, og Jeg skal lĂŠre deg hva du skal gjĂžre.

16 SĂ„ skal han tale for deg til folket. Han skal selv vĂŠre som en munn for deg, og du skal vĂŠre som Gud for ham.

17 Denne staven skal du ta i hÄnden, og med den skal du gjÞre tegnene.»

18 SÄ gikk Moses og vendte tilbake til sin svigerfar Jetro, og han sa til ham: «Jeg ber deg, la meg fÄ gÄ og vende tilbake til mine brÞdre som er i Egypt, og se om de fortsatt er i live.» Jetro sa til Moses: «GÄ i fred!»

19 Herren sa til Moses i Midjan: «GÄ, vend tilbake til Egypt. For alle de som sto deg etter livet, er dÞde.»

20 Da tok Moses sin kone og sine sÞnner og satte dem opp pÄ et esel, og sÄ vendte han tilbake til landet Egypt. Moses tok Guds stav i hÄnden.

21 Herren sa til Moses: «NÄr du drar tilbake til Egypt, gi da akt pÄ alle undrene Jeg har overgitt i din hÄnd, sÄ du gjÞr dem framfor faraos ansikt. Men Jeg skal forherde hans hjerte, sÄ han ikke lar folket fare.

22 Da skal du si til farao: SĂ„ sier Herren: Israel er Min fĂžrstefĂždte sĂžnn.

23 Derfor sier Jeg til deg: La Min sÞnn fare, sÄ han kan tilbe Meg. Men hvis du nekter Ä la ham fare, se, da skal Jeg slÄ din fÞrstefÞdte sÞnn i hjel.»

24 Det skjedde da de var pÄ veien, ved leirplassen, at Herren mÞtte ham og sto ham etter livet.

25 Da tok Sippora en skarp stein, skar forhuden av sin sÞnn og kastet den pÄ fÞttene til Moses. SÄ sa hun: «Du er virkelig en blodbrudgom for meg!»

26 SÄ gikk Han bort fra ham. Da sa hun: «En blodbrudgom!» Det var pÄ grunn av omskjÊrelsen.

27 Herren sa til Aron: «GÄ ut i Þrkenen, sÄ du kan mÞte Moses.» Da gikk han og mÞtte ham ved Guds fjell, og han kysset ham.

28 SĂ„ fortalte Moses Aron alle ordene fra Herren, Han som hadde sendt ham, og om alle tegnene Han hadde befalt ham Ă„ gjĂžre.

29 SĂ„ gikk Moses og Aron av sted og samlet alle de eldste blant Israels barn.

30 Aron talte alle ordene som Herren hadde talt til Moses. SĂ„ gjorde han tegnene for folkets Ăžyne.

31 Folket trodde. Da de hadde hĂžrt at Herren hadde sett til Israels barn, og at Han hadde sett hvordan de ble fornedret, bĂžyde de seg og tilba.

Kapittel 5

1 EtterpÄ gikk Moses og Aron og sa til farao: «SÄ sier Herren, Israels Gud: La Mitt folk fare, sÄ de kan holde pilegrimshÞytid for Meg i Þrkenen.»

2 Farao sa: «Hvem er Herren, at jeg skulle lyde Hans rÞst og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel fare.»

3 Da sa de: «Hebreernes Gud har mÞtt oss. La oss gÄ tre dagsreiser ut i Þrkenen og ofre til Herren vÄr Gud, sÄ Han ikke kommer over oss med pest eller med sverd.»

4 Da sa kongen i Egypt til dem: «Moses og Aron, hvorfor tar dere folket bort fra arbeidet deres? GÄ tilbake til tvangs-arbeidet!»

5 Farao sa: «Se, folket i landet er nÄ blitt mange, og dere lar dem hvile fra tvangsarbeidet.»

6 Samme dag pÄla farao slavevokterne og oppsynsmennene for folket, og sa:

7 «Dere skal ikke lenger gi folket halm til Ä lage murstein av, slik som fÞr. La dem selv gÄ og sanke halm!

8 Dere skal kreve det samme antall murstein av dem som de lagde fÞr. Dere skal ikke slÄ av pÄ det. For de er late. Derfor roper de og sier: La oss gÄ og ofre til vÄr Gud!

9 GjÞr bare slavearbeidet tyngre for mennene, sÄ de kan streve med det og ikke hÞre pÄ lÞgnaktige ord.»

10 Slavevokterne og oppsynsmennene for folket gikk ut og talte til dem og sa: «SÄ sier farao: Jeg vil ikke gi dere halm.

11 GÄ selv og skaff dere halm, der dere kan finne den. Men det blir ikke slÄtt av noe som helst pÄ slavearbeidet deres.»

12 SÄ ble folket spredt over hele landet Egypt for Ä sanke enkle halmstrÄ til halm.

13 Slavevokterne tvang dem til Ä skyn-de seg og sa: «FullfÞr arbeidet deres, like mye hver dag som da dere hadde halm.»

14 OgsÄ oppsynsmennene over Israels barn, som faraos slavevoktere hadde satt over dem, ble slÄtt. De ble spurt: «Hvorfor har dere verken i gÄr eller i dag oppfylt pÄlegget om Ä lage nok murstein, slik som fÞr?»

15 Da kom oppsynsmennene for Israels barn og ropte til farao og sa: «Hvorfor gjÞr du dette mot slavene dine?

16 Slavene dine fÄr ikke halm, og de sier til oss: Lag murstein! Og se, slavene dine blir slÄtt, men skylden ligger hos ditt eget folk.»

17 Men han sa: «Dere er late, late! Derfor sier dere: La oss gÄ og ofre til Herren!

18 Derfor skal dere nÄ gÄ og gjÞre slavearbeidet. Halm skal dere ikke fÄ, men dere skal lage like mye murstein.»

19 Oppsynsmennene for Israels barn innsÄ at de var i nÞd da det ble sagt: «Dere skal ikke slÄ av pÄ antallet mur-stein som kreves hver dag.»

20 Da de kom ut fra farao, mÞtte de Moses og Aron, som sto der og ventet pÄ dem.

21 De sa til dem: «La Herren se til dere og dÞmme, for dere har gjort oss til en ond stank for farao og tjenerne hans, sÄ de har tatt sverdet i hÄnden for Ä drepe oss.»

22 SÄ vendte Moses seg igjen til Herren og sa: «Herre, hvorfor har Du fÞrt noe sÄ ondt over dette folket? Hvorfor har Du sendt meg?

23 For helt fra jeg kom til farao for Ä tale i Ditt navn, har han bare fÞrt ondt over dette folket. Og Du har slett ikke fridd folket Ditt ut.»

Kapittel 6

1 Da sa Herren til Moses: «NÄ skal du se hva Jeg skal gjÞre med farao. For ved en mektig hÄnd skal han la dem fare, og ved en mektig hÄnd skal han drive dem ut av landet sitt.»

2 Gud talte til Moses og sa til ham: «Jeg er Herren.

3 Jeg viste Meg for Abraham, for Isak og for Jakob, som Gud Den Allmektige, men ved Mitt navn Herren gjorde Jeg Meg ikke kjent for dem.

4 Jeg har ogsÄ opprettet Min pakt med dem, for Ä gi dem Kanaans land, landet der de vandret og levde som utlendinger.

5 Jeg har ogsÄ hÞrt sukket fra Israels barn, de som egypterne holder som slaver. Og Jeg har husket Min pakt.

6 Derfor skal du si til Israels barn: Jeg er Herren. Jeg skal fĂžre dere ut fra tvangs-arbeidet under egypterne. Jeg skal fri dere ut fra slaveriet, og Jeg skal forlĂžse dere med utrakt arm og ved store straffedommer.

7 Jeg tar dere til Mitt eget folk, og Jeg skal vĂŠre deres Gud. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren deres Gud, som fĂžrer dere ut fra tvangsarbeidet under egypterne.

8 Jeg skal fÞre dere til det landet Jeg sverget at Jeg skulle gi til Abraham, Isak og Jakob. Og Jeg skal gi det til dere som deres egen eiendom. Jeg er Herren.»

9 SÄ talte Moses dette til Israels barn. Men de hÞrte ikke pÄ Moses, fordi de hadde en utÄlmodig Änd, og pÄ grunn av det harde slaveriet.

10 Herren talte til Moses og sa:

11 «GÄ inn og si til farao, kongen i Egypt, at han skal la Israels barn fare ut fra landet hans.»

12 Moses talte til Herren og sa: «Se, Israels barn har ikke hÞrt pÄ meg. Hvordan skal da farao hÞre pÄ meg, jeg som har uomskÄrne lepper?»

13 Da talte Herren til Moses og Aron og ga dem en befaling til Israels barn og farao, kongen i Egypt, om Ă„ fĂžre Israels barn ut av landet Egypt.

14 Dette er overhodene for deres fedres hus: SĂžnnene til Ruben, Israels fĂžrste-fĂždte, var Hanok, Pallu, Hesron og Karmi. Dette er Rubens slekter.

15 Simeons sĂžnner var Jemuel, Jamin, Ohad, Jakin og Sohar, og Saul, som var sĂžnn av en kanaaneisk kvinne. Dette er Simeons slekter.

16 Dette er navnene pÄ Levis sÞnner, etter sin avstamning: Gersjon, Kehat og Merari. Levis levealder ble hundre og trettisju Är.

17 Gersjons sĂžnner var Libni og Sjimi, etter sine slekter.

18 Kehats sÞnner var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel. Kehats levealder ble hundre og trettitre Är.

19 Meraris sĂžnner var Makli og Musji. Dette er Levis slekter etter sin avstamning.

20 Amram tok Jokebed, sin fars sÞster, til kone. Hun fÞdte ham Aron og Moses. Amrams levealder var hundre og trettisju Är.

21 Jishars sĂžnner var Korah, Nefeg og Sikri.

22 Ussiels sĂžnner var Misjael, Elsafan og Sitri.

23 Aron tok Elisjeba, datter av Amminadab og sĂžster av Naksjon, til kone. Hun fĂždte ham Nadab, Abihu, Elasar og Itamar.

24 Korahs sĂžnner var Assir, Elkana og Abiasaf. Dette er korahittenes slekter.

25 Elasar, Arons sĂžnn, tok en av Putiels dĂžtre til kone, og hun fĂždte ham Pinhas. Dette er overhodene for fedrenes hus blant levittene, etter sine slekter.

26 Dette er Aron og Moses som Herren talte til og sa: «FÞr Israels barn ut av landet Egypt, hver hÊravdeling for seg.»

27 Dette er de som talte til farao, kongen i Egypt, om Ă„ fĂžre Israels barn ut fra Egypt, Moses og Aron.

28 Det skjedde pÄ den dagen da Herren talte til Moses i landet Egypt,

29 at Herren talte til Moses og sa: «Jeg er Herren. Tal til farao, kongen i Egypt, alt det Jeg sier til deg.»

30 Men Moses sa framfor Herren: «Se, jeg har uomskÄrne lepper, hvordan skal da farao hÞre pÄ meg?»

Kapittel 7

1 SÄ sa Herren til Moses: «Se, Jeg har gjort deg som Gud for farao, og din bror Aron skal vÊre din profet.

2 Du skal tale alt det Jeg befaler deg. Din bror Aron skal si til farao at han skal sende Israels barn ut fra landet sitt.

3 Jeg skal forherde faraos hjerte og la det bli mange av Mine tegn og Mine under i landet Egypt.

4 Men farao skal ikke hÞre pÄ deg, og Jeg skal legge Min hÄnd pÄ Egypt og fÞre Mine hÊrer og Mitt folk, Israels barn, ut av landet Egypt ved store straffedommer.

5 Egypterne skal kjenne at Jeg er Herren, nÄr Jeg rekker Min hÄnd ut over Egypt og fÞrer Israels barn ut fra deres midte.»

6 Da gjorde Moses og Aron dette. Som Herren hadde befalt dem, slik gjorde de.

7 Moses var Ätti Är gammel, og Aron Ätti-tre Är gammel da de talte til farao.

8 Da talte Herren til Moses og Aron, og sa:

9 «NÄr farao taler til dere og sier: Vis meg et av undrene deres, da skal du si til Aron: Ta staven din og kast den foran faraos ansikt, sÄ skal den bli til en slange.»

10 SĂ„ gikk Moses og Aron inn til farao, og de gjorde dette, slik som Herren hadde befalt. Aron kastet staven sin foran faraos ansikt og foran tjenerne hans, og den ble til en slange.

11 Da kalte ogsÄ farao til seg vismennene og trollmennene. SÄ gjorde spÄmennene i Egypt det samme med sine hemmelige kunster.

12 For hver av dem kastet ned staven sin, og de ble til slanger. Men staven til Aron slukte stavene deres.

13 Men faraos hjerte ble forherdet, og han hÞrte ikke pÄ dem, slik Herren hadde sagt.

14 Da sa Herren til Moses: «Faraos hjerte er forherdet. Han nekter Ä la Mitt folk fare.

15 GÄ til farao i morgen tidlig, se, nÄr han gÄr ut til vannet. Der skal du stÄ ved elvebredden for Ä mÞte ham. Staven som ble til en slange, skal du ta i hÄnden.

16 Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for Ä si: La Mitt folk fare, for at de kan tilbe Meg i Þrkenen. Men se, inntil nÄ har du ikke villet hÞre.

17 SÄ sier Herren: PÄ dette skal du kjenne at Jeg er Herren: Se, Jeg skal slÄ pÄ vannet i elven med staven Jeg har i hÄnden, og det skal bli til blod.

18 Fiskene i elven skal dÞ. Elven skal stinke, og egypterne skal ikke orke Ä drikke av vannet i elven.»

19 SÄ talte Herren til Moses: «Si til Aron: Ta staven din og rekk hÄnden din ut over vannet i Egypt, over elvene, kanalene, dammene og over alle vannmagasinene deres, sÄ de blir til blod. Det skal vÊre blod over hele landet Egypt, bÄde i trekar og i steinkar.»

20 Moses og Aron gjorde dette, slik som Herren hadde befalt. SÄ lÞftet han staven og slo pÄ vannet i elven, like for Þynene pÄ farao og tjenerne hans. Alt vannet i elven ble til blod.

21 Fiskene i elven dĂžde. Elven stinket, og egypterne kunne ikke drikke vannet i elven. Slik ble det blod over hele landet Egypt.

22 Da gjorde spÄmennene i Egypt det samme med sine hemmelige kunster. Men faraos hjerte ble forherdet, og han hÞrte ikke pÄ dem, slik Herren hadde sagt.

23 Farao bare snudde seg og gikk inn i huset sitt. For heller ikke dette tok han til hjertet.

24 SĂ„ gravde alle egypterne omkring elven etter drikkevann, for de kunne ikke drikke vannet i elven.

25 Det gikk sju dager etter at Herren hadde slÄtt elven.

Kapittel 8

1 Herren talte til Moses: «GÄ inn til farao og si til ham: SÄ sier Herren: La Mitt folk fare, sÄ de kan tilbe Meg.

2 Men hvis du nekter Ä la dem fare, se, da skal Jeg slÄ hele landomrÄdet ditt med frosker.

3 Da skal det vrimle av frosker i elven, og de skal krype opp og komme inn i huset ditt, i soverommet ditt, i sengen din, i huset til tjenerne dine, inn blant folket ditt, i bakerovnene og deigtrauene deres.

4 Froskene skal komme opp til deg, folket ditt og alle tjenerne dine.»

5 SÄ talte Herren til Moses: «Si til Aron: Rekk ut hÄnden og staven din over elvene, kanalene og dammene, og la froskene komme opp over landet Egypt!»

6 SÄ rakte Aron hÄnden ut over vannet i Egypt, og froskene kom opp og dekket landet Egypt.

7 SpÄmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster, og fÞrte frosker opp over landet Egypt.

8 Da kalte farao pÄ Moses og Aron, og sa: «BÞnnfall Herren om at Han mÄ ta froskene bort fra meg og mitt folk! Da skal jeg la folket fare, sÄ de kan ofre til Herren.»

9 Moses sa til farao: «Du skal fÄ Êren av Ä si nÄr jeg skal gÄ i forbÞnn for deg, tjenerne og folket ditt, sÄ froskene blir fordrevet fra dere og husene deres, og bare er igjen i elven.»

10 Da sa han: «I morgen.» Moses sa: «La det bli som du har sagt, sÄ du kan kjenne at det ikke finnes noen som Herren vÄr Gud.

11 Froskene skal bli borte fra deg, fra husene dine, tjenerne dine og folket ditt. De skal bare bli igjen i elven.»

12 SĂ„ gikk Moses og Aron ut fra farao. Moses ropte til Herren om froskene som Han hadde sendt mot farao.

13 Da gjorde Herren etter Moses’ ord. Froskene dĂžde i husene, pĂ„ gĂ„rdsplassene og pĂ„ jordene.

14 De dynget dem opp i haug pÄ haug, og landet stinket.

15 Men da farao sÄ at utfrielsen kom, forherdet han sitt hjerte og hÞrte ikke pÄ dem, slik Herren hadde sagt.

16 Da sa Herren til Moses: «Si til Aron: Rekk ut staven din og slÄ pÄ stÞvet pÄ jorden, sÄ det blir til mygg over hele landet Egypt.»

17 Dette gjorde de; Aron rakte hÄnden og staven ut og slo pÄ stÞvet pÄ jorden. Da kom det mygg bÄde pÄ mennesker og dyr. Alt stÞvet i landet ble til mygg over hele landet Egypt.

18 SpÄmennene arbeidet med sine hemmelige kunster for Ä fÄ fram mygg, men de klarte det ikke. Det var mygg bÄde pÄ mennesker og dyr.

19 Da sa spÄmennene til farao: «Dette er Guds finger.» Men faraos hjerte var fortsatt forherdet, og han hÞrte ikke pÄ dem, slik Herren hadde sagt.

20 Herren sa til Moses: «StÄ tidlig opp i morgen og still deg foran faraos ansikt idet han gÄr ut til vannet. SÄ skal du si til ham: SÄ sier Herren: La Mitt folk fare, sÄ de kan tilbe Meg.

21 Hvis du ikke lar Mitt folk fare, se, da skal Jeg sende fluesvermer over deg og tjenerne dine, over folket ditt og husene deres. Egypternes hus skal bli fulle av fluesvermer, ogsÄ jorden de stÄr pÄ.

22 PÄ den dagen skal Jeg skille ut landet Gosen, der Mitt folk holder til, sÄ det ikke vil vÊre noen fluesverm der. Det skjer for at du skal kjenne at Jeg er Herren i landets midte.

23 Jeg gjÞr forskjell pÄ Mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.»

24 Herren gjorde dette. Tykke fluesvermer kom inn i faraos hus, i huset til tjenerne hans og inn over hele landet Egypt. Landet ble Ăždelagt av fluesvermene.

25 Da kalte farao pÄ Moses og Aron, og sa: «GÄ og ofre til deres Gud her i landet!»

26 Men Moses sa: «Det vil ikke vÊre rett Ä gjÞre det, for det vi ofrer til Herren vÄr Gud, er en styggedom for egypterne. Hvis vi for egypternes Þyne ofrer det som er en styggedom for dem, ville de ikke da steine oss?

27 Vi vil dra tre dagsreiser ut i Þrkenen og ofre til Herren vÄr Gud, slik Han sier til oss.»

28 Da sa farao: «Jeg skal la dere fare, sÄ dere kan ofre til Herren deres Gud i Þrkenen. Men dere fÄr ikke dra sÄ langt av sted. GÄ i forbÞnn for meg!»

29 Da sa Moses: «Se, jeg gÄr bort fra deg, og jeg skal bÞnnfalle Herren for deg om at fluesvermene skal bli borte fra farao, tjenerne og folket hans i morgen. Farao mÄ bare ikke holde oss for narr flere ganger, sÄ han ikke lar folket fare for Ä ofre til Herren.»

30 SĂ„ gikk Moses ut fra farao og bĂžnnfalt Herren.

31 Herren gjorde som Moses sa. Han lot fluesvermene bli borte fra farao, tjenerne og folket hans. Ikke én ble igjen.

32 Men farao forherdet sitt hjerte ogsÄ denne gangen, og han ville ikke la folket fare.

Kapittel 9

1 SÄ sa Herren til Moses: «GÄ inn til farao og si til ham: SÄ sier Herren, hebreernes Gud: La Mitt folk fare, sÄ de kan tilbe Meg.

2 For hvis du nekter Ă„ la dem fare, og holder dem igjen,

3 se, da skal Herrens hĂ„nd komme over buskapen din pĂ„ marken, over hestene, eslene, kamelene, oksene og smĂ„feet – en overmĂ„te grusom pest.

4 Herren skal gjÞre forskjell pÄ buskapen til Israel og buskapen til Egypt, sÄ ikke noe dÞr av alt det som tilhÞrer Israels barn.»

5 SÄ fastsatte Herren en tid og sa: «I morgen skal Herren gjÞre dette i landet.»

6 Dagen etter gjorde Herren dette, og hele buskapen i Egypt dÞde. Men av buskapen til Israels barn var det ikke én som dÞde.

7 Farao sendte bud, og se, ingen var dĂžde av israelittenes buskap, ikke en eneste. Men hjertet til farao var fortsatt forherdet, og han lot ikke folket fare. Den sjette plagen: Byller

8 SÄ sa Herren til Moses og Aron: «Ta hendene fulle av sot fra ovnen, sÄ skal Moses kaste den opp i luften for faraos Þyne.

9 Den skal bli til fint stÞv over hele landet Egypt, og det skal danne byller som blir til Äpne sÄr bÄde pÄ mennesker og dyr over hele landet Egypt.»

10 SÄ tok de sot fra ovnen og stilte seg for faraos ansikt, og Moses kastet den opp i luften. Den dannet byller som ble til Äpne sÄr bÄde pÄ mennesker og dyr.

11 SpĂ„mennene kunne ikke holde stand for Moses’ ansikt pĂ„ grunn av byllene, for byllene var bĂ„de pĂ„ spĂ„mennene og alle egypterne.

12 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han hÞrte ikke pÄ dem, slik Herren hadde sagt til Moses.

13 Da sa Herren til Moses: «StÄ tidlig opp i morgen og still deg foran faraos ansikt, og si til ham: SÄ sier Herren, hebreernes Gud: La Mitt folk fare, sÄ de kan tilbe Meg.

14 For denne gangen skal Jeg sende alle plagene Mine rett mot ditt hjerte og over tjenerne og folket ditt, sÄ du kan kjenne at det er ingen som Meg pÄ hele jorden.

15 Hvis Jeg nÄ hadde rakt ut Min hÄnd og slÄtt deg og ditt folk med pest, ville du blitt utslettet fra jorden.

16 Men sannelig, derfor har Jeg latt deg bli stÄende: For at Jeg skal vise Min kraft pÄ deg, og for at Mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.

17 EnnÄ opphÞyer du deg mot Mitt folk, ved at du ikke lar dem fare.

18 Se, i morgen pÄ denne tiden skal Jeg sende et meget kraftig haglvÊr, som det aldri har vÊrt maken til i Egypt, fra landet ble grunnlagt og helt til i dag.

19 Derfor skal du nÄ sende bud og fÄ buskapen din i trygghet sammen med alt du har ute pÄ marken. Haglet skal komme over hvert menneske og hvert dyr som finnes pÄ marken, og som ikke er brakt i hus. Og de skal dÞ.»

20 Den blant faraos tjenere som fryktet Herrens Ord, fikk brakt tjenerne sine og buskapen sin i trygghet i husene.

21 Men den som ikke tok Herrens Ord til hjer-tet, forlot tjenerne sine og buskapen sin ute pÄ marken.

22 Da sa Herren til Moses: «Rekk ut -hÄnden mot himmelen, sÄ det kan komme hagl over hele landet Egypt, over mennesker, dyr og hver eneste vekst pÄ marken over hele landet Egypt.»

23 Moses rakte staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og det fĂłr ild mot jorden. Herren sendte hagl ned over hele landet Egypt.

24 SÄ kom haglet, og ilden fór fram og tilbake midt i haglvÊret. Det var sÄ kraftig at det ikke hadde vÊrt maken i landet Egypt siden det ble befolket.

25 Haglet slo ned over hele landet Egypt, over alt som var pÄ marken, bÄde mennesker og dyr. Haglet slo ned hver vekst pÄ marken og splintret hvert tre pÄ marken.

26 Bare i landet Gosen, der Israels barn var, haglet det ikke.

27 Farao sendte bud og kalte til seg Moses og Aron, og sa til dem: «Denne gangen har jeg syndet. Herren er den rettferdige, og mitt folk og jeg er de skyldige.

28 BÞnnfall Herren om at det ikke mÄ komme mer kraftig torden og hagl, for nÄ er det nok. Jeg skal la dere fare, dere skal ikke vÊre her lenger.»

29 SÄ sa Moses til ham: «SÄ snart jeg har kommet ut av byen, skal jeg rekke ut hendene mot Herren. Tordenen skal opphÞre, og det skal ikke komme mer hagl, sÄ du kan kjenne at jorden tilhÞrer Herren.

30 Men om deg og tjenerne dine vet jeg at dere ennÄ ikke vil frykte Herren Gud.»

31 BÄde linet og bygget var slÄtt ned, for bygget hadde begynt Ä skyte aks, og linplantene sto i knopp.

32 Men hveten og spelten ble ikke slÄtt ned, for de gir en senere avling.

33 SĂ„ gikk Moses ut fra farao og ut av byen, og han rakte ut hendene mot Herren. Da sluttet det Ă„ tordne og -hagle, og regnet Ăžste ikke lenger ned over jorden.

34 Da farao sÄ at regnet, haglet og tordenen hadde opphÞrt, fortsatte han bare Ä synde. Han forherdet sitt hjerte, bÄde han og tjenerne hans.

35 Slik ble faraos hjerte forherdet, og han lot ikke Israels barn fare, slik Herren hadde sagt ved Moses.

Kapittel 10

1 Herren sa til Moses: «GÄ inn til farao! For Jeg har forherdet hjertet hans og hjertene til tjenerne hans, sÄ Jeg kan legge disse tegnene Mine midt iblant ham,

2 og sÄ du kan fortelle din sÞnn og din sÞnnesÞnn hvor hardt Jeg har gÄtt fram i Egypt, og om tegnene Mine, som Jeg har lagt iblant dem, for at du skal kjenne at Jeg er Herren.»

3 SÄ kom Moses og Aron til farao og sa til ham: «SÄ sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte Ä ydmyke deg for Meg? La Mitt folk fare, sÄ de kan tilbe Meg.

4 Hvis du nekter Ä la folket Mitt fare, se, da skal Jeg i morgen fÞre gresshopper inn over landomrÄdet ditt.

5 De skal dekke hele jordoverflaten, sÄ ingen kan se jorden. De skal ete de restene som ennÄ stÄr, det dere har igjen etter haglet, og de skal gnage av hvert tre som vokser pÄ marken deres.

6 De skal fylle husene dine, husene til alle tjenerne dine og alle egypterne, pÄ en mÄte som verken deres fedre eller deres fedres fedre har sett maken til fra den dagen de ble til pÄ jorden, og helt til denne dag.» SÄ snudde han seg og gikk ut fra farao.

7 Da sa tjenerne til farao til ham: «Hvor lenge skal denne mannen fÄ vÊre en snare for oss? La mennene fare, sÄ de kan tilbe Herren sin Gud. ForstÄr du ennÄ ikke at hele Egypt er Þdelagt?»

8 SÄ ble Moses og Aron fÞrt tilbake til farao, og han sa til dem: «GÄ og tilbe Herren deres Gud! Men hvem er det som skal dra?»

9 Moses sa: «Vi vil dra med vÄre unge og vÄre gamle, vi vil dra med vÄre sÞnner og vÄre dÞtre, smÄfeet og storfeet, for vi mÄ holde hÞytid for Herren.»

10 Da sa han til dem: «MÄ Herren vÊre med dere nÄr jeg lar dere og deres barn fare. Pass dere, for det onde ligger foran dere.

11 Men nei, det skal ikke skje! NÄ kan dere menn gÄ og tjene Herren, for det er jo det dere Þnsket.» SÄ ble de drevet bort fra faraos ansikt.

12 Da sa Herren til Moses: «Rekk hÄnden ut over landet Egypt, sÄ gresshoppene kommer inn over landet Egypt og eter opp hver vekst i landet, alt det som haglet har latt bli igjen.»

13 SĂ„ rakte Moses staven sin ut over landet Egypt, og Herren fĂžrte en Ăžstavind over landet hele den dagen og hele natten. Da det ble morgen, brakte Ăžstavinden gresshoppene med seg.

14 Gresshoppene kom over hele landet Egypt og slo seg ned i et veldig antall overalt innenfor Egypts grenser. Slike gresshopper som dette har det aldri vĂŠrt fĂžr, og det kommer det heller aldri mer til Ă„ bli.

15 For de dekket hele jordoverflaten, sÄ landet ble formÞrket. De Ät alle grÞnne vekster i landet og all frukten pÄ trÊrne, som var blitt igjen etter haglet. Slik ble det ikke noe grÞnt igjen pÄ trÊrne eller pÄ vekstene pÄ marken over hele landet Egypt.

16 Da kalte farao Moses og Aron til seg i all hast, og sa: «Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.

17 Derfor ber jeg dere nĂ„ om at dere mĂ„ tilgi min synd bare denne ene gangen, og bĂžnnfall Herren deres Gud om at Han mĂ„ ta denne dĂžden bort fra meg – om ikke annet.»

18 SĂ„ gikk Moses bort fra farao og bĂžnnfalt Herren.

19 Herren vendte vinden, sÄ det ble en meget kraftig vestavind, og den tok med seg gresshoppene og drev dem ut i RÞdehavet. Det ble ikke en eneste gresshoppe igjen innenfor Egypts grenser.

20 Men Herren forherdet faraos hjerte, sÄ han ikke lot Israels barn fare.

21 Da sa Herren til Moses: «Rekk hÄnden ut mot himmelen, sÄ skal det komme mÞrke over landet Egypt, et mÞrke sÄ stort at det kan fÞles.»

22 SÄ rakte Moses hÄnden ut mot himmelen, og det kom et tykt mÞrke over hele landet Egypt i tre dager.

23 Ingen kunne se hverandre, og ingen kunne reise seg fra plassen sin pÄ tre dager. Men alle Israels barn hadde lys der de bodde.

24 Da kalte farao Moses til seg og sa: «GÄ og tilbe Herren! La bare smÄfeet og storfeet bli igjen! OgsÄ kvinnene og barna kan gÄ med dere.»

25 Men Moses sa: «Du mÄ ogsÄ la oss fÄ med slaktoffer og brennoffer, sÄ vi kan ofre til Herren vÄr Gud.

26 Buskapen vÄr mÄ ogsÄ vÊre med oss. Ikke en hov kan vÊre igjen. For vi mÄ ta noen av dem og ofre dem til Herren vÄr Gud. Og vi vet ikke hva vi skal tilbe Herren med fÞr vi kommer dit.»

27 Men Herren forherdet faraos hjerte, sÄ han ikke ville la dem fare.

28 Da sa farao til ham: «GÄ bort fra meg! Vokt deg, sÄ du aldri mer ser mitt ansikt. For den dagen du ser mitt ansikt, skal du dÞ.»

29 SÄ sa Moses: «Det er som du sier. Jeg skal aldri se ditt ansikt igjen.»

Kapittel 11

1 Herren sa til Moses: «Enda en plage skal Jeg fÞre over farao og Egypt. Etter det skal han la dere fare herfra. NÄr han lar dere fare, skal han sannelig drive dere fullstendig ut herfra.

2 Tal nÄ sÄ hele folket hÞrer det, og hver mann mÄ be sin nabo og hver kvinne mÄ be sin nabokvinne om noe av sÞlv og noe av gull.»

3 Herren ga folket velvilje i egypternes Ăžyne. Dessuten var mannen Moses meget stor i landet Egypt, i faraos tjeneres Ăžyne og i folkets Ăžyne.

4 Da sa Moses: «SÄ sier Herren: Ved midnatt skal Jeg fare fram midt i Egypt.

5 Alle de fÞrstefÞdte i landet Egypt skal dÞ, fra den fÞrstefÞdte hos farao som sitter pÄ sin trone, til den fÞrstefÞdte av tjenestepiken som stÄr bak hÄndkvernen, og alt det fÞrstefÞdte av dyrene.

6 SĂ„ skal det lyde et hĂžyt klagerop over hele landet Egypt, som det aldri fĂžr har vĂŠrt maken til, og som det aldri mer skal bli.

7 Men blant alle Israels barn skal ikke engang en hund gi lyd fra seg, verken mot mennesker eller dyr, for at du skal kjenne at Herren gjÞr forskjell pÄ Egypt og Israel.

8 Alle disse tjenerne dine skal komme ned til meg og falle pÄ kne for meg og si: Dra ut, du og alt folket som fÞlger deg. Deretter skal jeg dra ut.» Etter dette gikk han ut fra farao i brennende vrede.

9 Men Herren sa til Moses: «Farao skal ikke hÞre pÄ dere, for at det skal bli mange av undrene Mine i landet Egypt.»

10 Moses og Aron gjorde alle disse undrene framfor farao. Men Herren forherdet faraos hjerte, sÄ han ikke lot Israels barn dra ut av landet sitt.

Kapittel 12

1 Herren talte til Moses og Aron i landet Egypt, og sa:

2 «Denne mÄneden skal vÊre den fÞrste av mÄnedene deres. Den skal vÊre den fÞrste mÄneden i Äret hos dere.

3 Tal til hele Israels menighet og si: PÄ den tiende i denne mÄneden skal hver mann ta seg ut et lam for sin fars hus, et lam for hver husstand.

4 Hvis husstanden er for liten til lammet, da skal han og naboen i det nĂŠrmeste huset ta lammet sammen, ut fra hvor mange mennesker det er. Ut fra hvor mye hver eter, skal du regne antallet for lammet.

5 Lammet skal vÊre uten lyte, av hankjÞnn og Ärsgammelt. Dere kan ta det enten fra sauene eller fra geitene.

6 Dere skal ta vare pÄ det til den fjortende dagen i den samme mÄneden. Da skal hele forsamlingen av Israels menighet slakte det mellom de to aften-stundene.

7 De skal ta noe av blodet og stryke det pÄ de to dÞrkarmene og pÄ dÞrbjelken i husene hvor de eter det.

8 SĂ„ skal de ete kjĂžttet samme natt. Stekt over ilden, med usyret brĂžd og bitre urter skal de ete det.

9 Dere skal ikke ete det rÄtt eller kokt i vann, men stekt over ilden, bÄde hodet, fÞttene og innvollene.

10 Dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen etter, og det som blir igjen av det til morgenen, skal dere brenne pÄ ilden.

11 Slik skal dere ete det: Dere skal ha hoftene ombundet, ha sandaler pÄ fÞttene og stav i hÄnden. Dere skal ete det i hast. Det er Herrens pÄske.

12 For Jeg skal gÄ gjennom landet Egypt den natten, og Jeg skal slÄ alle fÞrstefÞdte i landet Egypt, bÄde mennesker og dyr. Jeg skal holde Min dom over alle gudene i Egypt. Jeg er Herren.

13 Blodet skal vÊre til et tegn for dere pÄ husene der dere er. NÄr Jeg ser blodet, skal Jeg gÄ forbi dere. Plagen skal ikke komme over dere og Þdelegge dere nÄr Jeg slÄr landet Egypt.

14 Denne dagen skal vĂŠre en minnedag for dere, og dere skal holde den som en hĂžytid for Herren i alle slekter etter dere. Det skal vĂŠre en evig lov at dere feirer denne hĂžytiden.

15 I sju dager skal dere ete usyret brĂžd. PĂ„ den fĂžrste dagen skal dere fjerne all surdeig fra husene deres. For hver den som eter syret brĂžd fra den fĂžrste til den sjuende dagen, den sjel skal utryddes fra Israel.

16 PÄ den fÞrste dagen skal dere kalle sammen til en hellig sammenkomst, og pÄ den sjuende dagen skal dere ogsÄ ha en hellig sammenkomst. Ikke noe arbeid skal gjÞres disse dagene, bortsett fra det enhver selv skal ha til Ä spise, det kan gjÞres i stand hos dere.

17 Dere skal holde de usyrede brÞds hÞytid, for nettopp pÄ denne dagen skal Jeg ha fÞrt hÊrene deres ut av landet Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen i alle slekter etter dere, som en evig lov.

18 I den fÞrste mÄneden, pÄ den fjortende dagen i mÄneden, om kvelden, skal dere ete usyret brÞd, og fortsette til den tjue-fÞrste dagen i mÄneden, om kvelden.

19 I sju dager mÄ det ikke finnes noen surdeig i husene deres, siden hver den som eter noe som er syret, den sjel skal utryddes fra Israels forsamling, enten han er en fremmed eller en innfÞdt i landet.

20 Dere skal ikke ete noe som er syret. Alle stedene der dere bor, skal dere ete usyret brÞd.»

21 SÄ kalte Moses til seg alle de eldste i Israel og sa til dem: «GÄ og ta dere smÄfe til slektene deres, og slakt pÄske-lammet!

22 Dere skal ta en isopkvast, dyppe den i blodet i skÄlen, og stryke blodet fra skÄlen pÄ dÞrbjelken og de to dÞrkarmene. Ingen av dere mÄ gÄ ut gjennom dÞren til huset sitt fÞr om morgenen.

23 For Herren skal gÄ gjennom landet for Ä slÄ egypterne. NÄr Han ser blodet pÄ dÞrbjelken og de to dÞrkarmene, skal Herren gÄ forbi dÞren og ikke la Þdeleggeren komme inn i huset deres for Ä slÄ dere.

24 Dere skal holde dette ordet som en lov for dere og deres barn til evig tid.

25 Da skal det skje: NÄr dere kommer inn i det landet Herren skal gi dere, slik Han har sagt, da skal dere holde denne gudstjenesten.

26 Da skal det skje: NÄr deres barn sier til dere: Hva betyr denne gudstjenesten for dere?

27 da skal dere si: Det er pÄskeofferet for Herren, Han som gikk forbi husene til Israels barn i Egypt, den gangen Han slo egypterne, men lot vÄre husfolk gÄ fri.» SÄ bÞyde folket seg og tilba.

28 Deretter gikk Israels barn og gjorde dette. Som Herren hadde befalt Moses og Aron, slik gjorde de.

29 Da skjedde det: Ved midnatt slo Herren alle de fÞrstefÞdte i landet Egypt, fra den fÞrstefÞdte av farao som satt pÄ sin trone, til den fÞrstefÞdte av fangen som satt i fangehullet, og alle de fÞrstefÞdte av dyrene.

30 SĂ„ sto farao opp om natten, han selv, alle tjenerne hans og alle egypterne, og det lĂžd et hĂžyt klagerop i Egypt, for det fantes ikke et hus hvor det ikke fantes en som var dĂžd.

31 Da kalte han til seg Moses og Aron om natten og sa: «Bryt opp og dra ut fra mitt folk, bÄde dere og Israels barn! GÄ av sted og tilbe Herren, slik dere har sagt.

32 OgsÄ smÄfeet og storfeet deres skal dere ta med, slik dere har sagt, og dra av sted! Og velsign ogsÄ meg!»

33 Egypterne la press pÄ folket for Ä fÄ dem til Ä skynde seg Ä dra ut av landet. For de sa: «Vi kommer til Ä dÞ, alle sammen.»

34 SÄ tok folket deigen sin fÞr den var syret, og deigtrauene, som var pakket inn i kappene deres, bar de pÄ skuldrene.

35 Israels barn hadde gjort etter Moses’ ord; de hadde bedt egypterne om noe av sþlv, noe av gull og klér.

36 Herren hadde gitt folket velvilje i egypternes Þyne, sÄ de ga dem det de ba om. PÄ den mÄten plyndret de egypterne.

37 SĂ„ dro Israels barn ut fra Ramses til Sukkot. Det var omkring seks hundre tusen menn til fots, foruten kvinner og barn.

38 En blandet folkemengde dro ogsÄ opp sammen med dem, og smÄfe og storfe, en meget stor buskap.

39 De bakte usyrede kaker av deigen de hadde tatt med seg ut fra Egypt. For den var ikke syret, ettersom de ble drevet ut fra Egypt og ikke kunne vente lenger. De fikk heller ikke gjort i stand mat-forsyninger til seg selv.

40 Tiden Israels barn hadde bodd i Egypt, var fire hundre og tretti Är.

41 Det skjedde ved slutten av de fire hundre og tretti Ärene, det skjedde pÄ nÞyaktig samme dag, at alle Herrens hÊrer dro ut fra landet Egypt.

42 Det er en vÄkenatt for Herren, for at Han fÞrte dem ut av landet Egypt. Dette er Herrens natt, en vÄkenatt for alle Israels barn i alle slekter.

43 Herren sa til Moses og Aron: «Dette er loven om pÄskelammet: Ingen fremmed skal ete av det.

44 Men hver slave som noen har kjÞpt for penger, kan fÄ ete av det nÄr du har omskÄret ham.

45 Ingen innflytter eller leiekar skal ete av det.

46 I ett og samme hus skal det etes. Du skal ikke ta noe av kjÞttet med ut av huset, og ingen av beina pÄ det skal dere bryte.

47 Hele Israels menighet skal holde den.

48 NÄr en fremmed bor hos deg og Þnsker Ä holde pÄske for Herren, skal du la alt hankjÞnn hos ham bli omskÄret. SÄ kan du gi ham adgang til Ä holde den. Han skal vÊre som en innfÞdt i landet. Men ingen uomskÄret skal ete av det.

49 Én og samme lov skal gjelde bĂ„de for den som er innfĂždt og for den som er fremmed og bor iblant dere.»

50 Slik gjorde alle Israels barn. Som Her-ren hadde befalt Moses og Aron, slik gjorde de.

51 Det skjedde pÄ den samme dagen, at Herren fÞrte Israels barn ut av landet Egypt, hver hÊravdeling for seg.

Kapittel 13

1 SĂ„ talte Herren til Moses og sa:

2   ? «Du skal hellige alt det fĂžrstefĂždte for Meg, alt som Ă„pner morsliv blant Israels barn, bĂ„de av mennesker og dyr. Meg tilhĂžrer det.»

3 Moses sa til folket: «Husk denne dagen da dere dro ut fra Egypt, fra slavehuset. For med kraftig hÄnd fÞrte Herren dere ut derfra. Ikke noe syret brÞd mÄ etes.

4 PÄ denne dagen drar dere ut, i mÄneden abib.

5 Da skal det skje: NÄr Herren fÞrer deg inn i kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, hevittenes og jebusittenes land, som Han sverget for dine fedre at Han skulle gi deg, et land som flyter av melk og honning, da skal du utfÞre denne tjenesten i denne mÄneden:

6 Sju dager skal du ete usyret brÞd, og pÄ den sjuende dagen skal det vÊre hÞytid for Herren.

7 Usyret brĂžd skal etes i sju dager. Ikke noe syret brĂžd skal sees hos deg, og ingen surdeig skal sees noe sted innenfor grensene dine.

8 PÄ den dagen skal du fortelle din sÞnn og si: Dette gjÞres pÄ grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut fra Egypt.

9 Det skal vÊre som et tegn for deg pÄ din hÄnd, og som et pÄminnelsesmerke mellom dine Þyne, for at Herrens lov skal vÊre i din munn. For med kraftig hÄnd har Herren fÞrt deg ut fra Egypt.

10 Derfor skal du holde denne loven pÄ den tiden som er fastsatt for den, i Är etter Är.

11 Da skal det skje: NÄr Herren fÞrer deg inn i kanaaneernes land, slik Han sverget for deg og dine fedre, og nÄr Han gir det til deg,

12 da skal du sette til side for Herren alt det som Äpner morsliv. Alt det fÞrstefÞdte av dyrene dine, alt av hankjÞnn skal tilhÞre Herren.

13 Men alt som Äpner morsliv blant eslene skal du lÞse ut med et lam. Hvis du ikke lÞser det ut, skal du bryte nakken pÄ det. Alle fÞrstefÞdte av mennesker blant dine sÞnner skal du lÞse ut.

14 Da skal det skje: NÄr din sÞnn spÞr deg i morgen og sier: Hva er dette? da skal du si til ham: Med kraftig hÄnd fÞrte Herren oss ut fra Egypt, ut fra slavehuset.

15 Da skjedde det: Da farao forherdet seg og ikke ville la oss fare, da slo Herren i hjel alle fÞrstefÞdte i landet Egypt, fra det fÞrstefÞdte av menneskene til det fÞrstefÞdte av dyrene. Derfor ofrer jeg til Herren alt av hankjÞnn som Äpner morsliv, men alle fÞrstefÞdte blant mine sÞnner lÞser jeg ut.

16 Det skal vÊre som et tegn pÄ din hÄnd og som minnesedler mellom dine Þyne. For med kraftig hÄnd fÞrte Herren oss ut fra Egypt.»

17 Da farao lot folket fare, skjedde det at Gud ikke ledet dem langs veien til filistrenes land, selv om den lÄ like ved. For Gud sa: «Folket kunne komme til Ä angre seg nÄr de ser krig, og vende tilbake til Egypt.»

18 SĂ„ Gud lot folket ta en omvei gjennom Ăžrkenen til RĂždehavet. Israels barn dro opp fra landet Egypt i sluttet orden

19 Moses tok med seg Josefs bein, for han hadde tatt en hÞytidelig ed av -Israels barn og sagt: «Gud skal sannelig se til dere, og da skal dere ta mine bein med dere opp herfra.»

20 SĂ„ dro de fra Sukkot og slo leir i Etam, i utkanten av Ăžrkenen.

21 Om dagen gikk Herren foran dem i en skystÞtte for Ä lede dem pÄ veien, og om natten i en ildstÞtte for Ä gi dem lys, sÄ de kunne gÄ bÄde dag og natt.

22 Verken skystĂžtten om dagen eller ildstĂžtten om natten ble borte fra folket.

Kapittel 14

1 Herren talte til Moses og sa:

2   ?«Si til Israels barn at de skal snu og slĂ„ leir foran Pi-Hakirot, mellom Migdol og havet, rett overfor Ba’al-Safon. Der skal dere slĂ„ leir ved havet.

3 For farao vil si om Israels barn: De har gÄtt seg vill i landet. De er blitt innestengt i Þrkenen.

4 SÄ skal Jeg forherde faraos hjerte, sÄ han forfÞlger dem. Jeg vil bli herliggjort gjennom farao og gjennom hele hÊren hans, sÄ egypterne kan kjenne at Jeg er Herren.» Og de gjorde dette.

5 Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet, og hjertet til farao og tjenerne hans ble vendt imot folket. De sa: «Hvorfor har vi gjort dette, sÄ vi lot Israel forlate slavearbeidet for oss?»

6 SĂ„ spente han for vognen sin og tok folket sitt med seg.

7 Han tok med seg seks hundre av de beste vognene og alle vognene i Egypt med befalingsmenn pÄ hver av dem.

8 Herren forherdet faraos hjerte, kongen i Egypt, sÄ han forfulgte Israels barn. Men Israels barn dro ut med lÞftet hÄnd.

9 Egypterne forfulgte dem, alle hestene og vognene til farao, krigerne pĂ„ vognene og hĂŠren hans, og de innhentet dem der de hadde slĂ„tt leir ved havet utenfor Pi-Hakirot, like overfor Ba’al-Safon.

10 Da farao nĂŠrmet seg, lĂžftet Israels barn blikket, og se, egypterne satte etter dem. Da ble de svĂŠrt redde, og Israels barn ropte til Herren.

11 Da sa de til Moses: «Er det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du har tatt oss med for Ä dÞ i Þrkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, og fÞrt oss ut av Egypt?

12 Er ikke dette det vi talte til deg i Egypt, da vi sa: La oss vÊre i fred, sÄ vi kan trelle for egypterne? For det hadde vÊrt bedre for oss Ä trelle for egypterne enn Ä dÞ i Þrkenen.»

13 Moses sa til folket: «Frykt ikke! Dere skal bare stille dere opp og se Herrens frelse, som Han skal fullbyrde for dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem igjen.

14 Herren skal stride for dere, og dere skal vÊre stille.»

15 Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til Meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.

16 Men du skal lÞfte staven din, rekke hÄnden ut over havet og klÞve det. Israels barn skal gÄ midt gjennom havet pÄ tÞrr grunn.

17 Jeg, se, Jeg skal forherde egypternes hjerter, og de skal fÞlge etter dem. SÄ skal Jeg bli herliggjort gjennom farao og gjennom hele hÊren hans, vognene og krigerne pÄ vognene hans.

18 Da skal egypterne kjenne at Jeg er Herren, nÄr Jeg er blitt herliggjort gjennom farao, vognene og krigerne pÄ vognene hans.»

19 Guds Engel, som gikk foran Israels fylking, flyttet seg og gikk bak dem. Og SkystĂžtten forlot plassen foran dem og stilte seg bak dem.

20 SÄ kom Den mellom egypternes fylking og Israels fylking. PÄ den ene siden var Den sky og mÞrke, og pÄ den andre siden ga Den lys om natten, sÄ den ene fylkingen ikke kom nÊr den andre hele natten.

21 SÄ rakte Moses hÄnden ut over havet. Herren drev havet tilbake ved en kraftig Þstavind som blÄste hele natten. Havet ble til tÞrt land, og vannet ble klÞvd.

22 SÄ gikk Israels barn midt gjennom havet pÄ tÞrr grunn, og vannet sto som en mur for dem pÄ hÞyre og venstre side.

23 Egypterne forfulgte dem, og alle faraos hester, vogner og krigerne pÄ vognene hans kom etter dem ut mot midten av havet.

24 Da skjedde det: Under morgenvakten sÄ Herren ned pÄ egypternes fylking fra ild- og skystÞtten, og Han sendte forvirring blant egypternes fylking.

25 Han slo hjulene av vognene, sÄ det ble tungt Ä kjÞre videre. Egypterne sa: «La oss flykte fra Israels Äsyn, for Herren strider for dem mot egypterne.»

26 Da sa Herren til Moses: «Rekk hÄnden din ut over havet, sÄ vannet kan vende tilbake over egypterne, vognene og krigerne pÄ vognene deres.»

27 Moses rakte hÄnden ut over havet. Da morgenen grydde, vendte havet tilbake til sitt vanlige nivÄ, mens egypterne flyktet rett ut i det. Herren styrtet egypterne midt ut i havet.

28 SÄ rant vannet tilbake og dekket vognene, krigerne pÄ vognene og hele faraos hÊr, som hadde satt etter dem ut i havet. Ikke én av dem kom seg unna.

29 Men Israels barn hadde gÄtt pÄ tÞrr grunn midt gjennom havet, og vannet sto som en mur for dem bÄde pÄ hÞyre og venstre side.

30 Slik frelste Herren Israel fra egypternes hÄnd pÄ den dagen, og Israel sÄ egypterne ligge dÞde pÄ stranden ved havet.

31 Israel fikk se Herrens mektige hÄnd, som Han hadde brukt mot Egypt. Folket fryktet Herren, og de trodde pÄ Herren og Hans tjener Moses.

Kapittel 15

1 Da sang Moses og Israels barn denne sangen for Herren. De brukte disse ordene: «Jeg vil synge for Herren, for Han er hÞyt opphÞyd! Hest og kriger har Han styrtet i havet!

2 Herren er min styrke og lovsang, og Han er blitt til frelse for meg. Han er min Gud, og jeg vil prise Ham, min fars Gud, og jeg vil opphĂžye Ham.

3 Herren er en stridsmann, Herren er Hans navn.

4 Faraos vogner og hans hĂŠr har Han kastet i havet. Hans ypperste befalingsmenn sank i RĂždehavet.

5 De store dypene dekket over dem. De gikk til bunns som en stein.

6 Din hÞyre hÄnd, Herre, har vist seg herlig i kraft. Din hÞyre hÄnd, Herre, har knust fienden.

7 I Din store majestet har Du stÞtt ned dem som reiste seg mot Deg. Du sendte Din brennende vrede ut, den fortÊrte dem som halmstrÄ.

8 Med et Ändepust fra Din nese ble vannene demmet opp. VannstrÞmmene sto opp som en voll. Dypene stivnet til midt i havet.

9 Fienden sa: Jeg vil forfÞlge, jeg vil innhente dem, jeg vil dele byttet. Min sjel skal mettes ved Ä innta dem. Jeg drar sverdet, min hÄnd skal Þdelegge dem.

10 Du blÄste med Din Ände, havet dekket dem. De sank som bly i de mektige vann.

11 Hvem er som Du blant gudene, Herre? Hvem er som Du, herlig i hellighet, frykt-inngytende i ĂŠre, Du som gjĂžr under?

12 Du rakte ut Din hÞyre hÄnd; jorden slukte dem.

13 I Din barmhjertighet leder Du dem, det folket Du har forlĂžst. Du fĂžrer dem med Din styrke til Din hellige bolig.

14 Folkene hĂžrer og skjelver. Angsten griper dem som bor i Filisterland.

15 Da blir hÞvdingene i Edom slÄtt av skrekk. Moabs mektige menn prÞver skjelvende Ä gripe dem. Alle som bor i Kanaan svinner bort.

16 Frykt og gru rammer dem. Ved Din store arm blir de lammet som steinen, til Ditt folk er kommet over, Herre, til folket har kommet over, det folket Du har vunnet Deg.

17 Du fÞrer dem inn og planter dem pÄ berget som er Din arv, stedet Du har gjort til din egen bolig, Herre, helligdommen, Herre, som Dine hender har grunnlagt.

18 Herren er Konge i all evighet.»

19 For hestene til farao fór ut i havet sammen med vognene og krigerne pÄ vognene hans, og Herren fÞrte vannet i havet tilbake over dem. Men Israels barn gikk over pÄ tÞrr grunn, midt i havet.

20 Da tok profetinnen Mirjam, Arons sÞster, en tamburin i hÄnden. Alle kvinnene gikk ut etter henne med tamburiner, og de danset.

21 Mirjam svarte dem: «Syng for Herren, for Han er hÞyt opphÞyd! Hest og kriger har Han styrtet i havet!»

22 SĂ„ fĂžrte Moses Israel videre fra RĂždehavet. De dro ut i Ăžrkenen Sjur og gikk tre dager i Ăžrkenen uten Ă„ finne vann.

23 Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet i Mara, for det var bittert. Derfor ble stedet kalt med navnet Mara.

24 Folket klaget til Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»

25 SÄ ropte han til Herren, og Herren viste ham et tre. Da han kastet det i vannet, ble vannet friskt. Der la Han fram lov og rett for dem, og der satte Han dem pÄ prÞve.

26 Han sa: «Hvis dere lytter nÞye til Herren vÄr Guds rÞst, og gjÞr det som er rett i Hans Þyne, hvis dere legger Þret til Hans bud og holder alle Hans lover, da skal Jeg ikke legge pÄ dere noen av de sykdommene som Jeg la pÄ egypterne. For Jeg er Herren, Han som helbreder dere.»

27 SĂ„ kom de til Elim, der det var tolv vannkilder og sytti palmetrĂŠr. Der slo de leir ved vannet.

Kapittel 16

1 De dro videre fra Elim, og hele menigheten av Israels barn kom til SinÞrkenen, som ligger mellom Elim og Sinai. Det var pÄ den femtende dagen i den andre mÄneden etter at de hadde dratt ut fra landet Egypt.

2 Hele menigheten av Israels barn klaget da til Moses og Aron i Ăžrkenen.

3 Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dÞdd ved Herrens hÄnd i landet Egypt, da vi satt ved kjÞttgrytene, og da vi Ät brÞd til vi ble mette. For dere har fÞrt oss hit ut i Þrkenen for Ä la hele denne folkemengden dÞ av sult.»

4 Da sa Herren til Moses: «Se, Jeg skal la det regne brÞd fra himmelen til dere. Folket skal gÄ ut og samle en viss mengde hver dag, sÄ Jeg kan prÞve dem og se om de vil vandre etter Min lov eller ikke.

5 PÄ den sjette dagen skal det skje: NÄr de lager i stand det de har hentet, skal det vÊre dobbelt sÄ mye som de samler daglig.»

6 Da sa Moses og Aron til alle Israels barn: «I kveld skal dere fÄ kjenne at Herren har fÞrt dere ut av landet Egypt.

7 I morgen tidlig skal dere fÄ se Herrens herlighet. For Han hÞrer at dere klager mot Herren. Men hva er da vi, siden dere klager pÄ oss?»

8 Moses sa: «Det skjer nÄr Herren i kveld gir dere kjÞtt Ä spise, og i morgen tidlig gir dere brÞd sÄ dere blir mette. For Herren hÞrer at dere klager mot Ham. Og hva er da vi? Dere klager ikke mot oss, men mot Herren.»

9 SÄ sa Moses til Aron: «Si til hele menig-heten av Israels barn: Kom fram for Herrens ansikt, for Han har hÞrt at dere klager.»

10 Da skjedde det: Mens Aron talte til hele menigheten av Israels barn, da vendte de seg mot Ăžrkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.

11 Herren talte til Moses og sa:

12 «Jeg har hÞrt klagene fra Israels barn. Tal til dem og si: Mellom de to aften-stundene skal dere fÄ kjÞtt Ä spise, og i morgen tidlig skal dere bli mettet av brÞd. Dere skal kjenne at Jeg er Herren deres Gud.»

13 SĂ„ skjedde det: Det kom vaktler og dekket leiren om kvelden, og om morgenen var det et dekke av dugg rundt leiren.

14 Da dekket av dugg forsvant, se, bortover Þrkenlandet lÄ det noe lite, rundt og fint. Det var som rim pÄ jorden.

15 Da Israels barn sÄ det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er det brÞdet Herren har gitt dere Ä spise.

16 Dette er ordet Herren bÞd: Dere skal samle av det, og enhver skal fÄ det han trenger til mat, en omer til hver, etter hvor mange de er, skal hver mann ta til dem som er i teltet hans.»

17 Da gjorde Israels barn dette. De samlet sammen, noen mer, noen mindre.

18 Da de mÄlte hvor mange omer det var, hadde den som hadde samlet mye, ingenting til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ingenting. Hver mann hadde samlet sÄ mye han trengte til mat.

19 Moses sa: «Ingen mÄ la noe bli igjen til i morgen.»

20 Men de hÞrte ikke pÄ Moses. Noen lot en del av det bli igjen til neste morgen. Da gikk det mark i det, og det stinket, sÄ Moses ble vred pÄ dem.

21 SÄ samlet de det hver morgen, enhver etter det en mÄtte ha til Ä mette seg. Men i solens hete smeltet det.

22 Det skjedde pÄ den sjette dagen at de samlet dobbelt sÄ mye brÞd, to omer til hver. Alle hÞvdingene i menigheten kom og fortalte det til Moses.

23 Da sa han til dem: «Dette er hva Herren har sagt: I morgen er det sabbats-hvile, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Legg til side alt som blir til overs, sÄ det kan bli tatt vare pÄ til neste morgen.»

24 SĂ„ la de det til side til dagen etter, slik Moses hadde befalt. Det stinket ikke, og det var ikke mark i det.

25 Da sa Moses: «Et det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag vil dere ikke finne noe av det pÄ marken.

26 Seks dager skal dere samle det, men pÄ den sjuende dagen, pÄ sabbaten, skal det ikke vÊre noe der.»

27 Likevel var det noen av folket som gikk ut for Ä samle pÄ den sjuende dagen, men de fant ikke noe.

28 Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dere nekte Ä holde Mine bud og Mine lover?

29 Dere mÄ se at det er Herren som har gitt dere sabbaten. Derfor gir Han dere brÞd for to dager pÄ den sjette dagen. Alle skal holde seg der de er. Ingen mÄ gÄ ut fra sitt sted pÄ den sjuende dagen.»

30 SÄ hvilte folket pÄ den sjuende dagen.

31 Israels hus kalte det med navnet manna. Det var som hvite korianderfrĂž, og det smakte som honningkake.

32 SÄ sa Moses: «Dette er det ordet Herren har befalt: Fyll en omer av det, sÄ den kan bli tatt vare pÄ for etterslekten, og sÄ de kan se det brÞdet Jeg ga dere Ä ete i Þrkenen, den gangen Jeg fÞrte dere ut fra landet Egypt.»

33 Moses sa til Aron: «Ta en krukke og legg en hel omer manna i den, og sett den framfor Herrens ansikt, sÄ den kan bli tatt vare pÄ for etterslekten.»

34 Som Herren hadde befalt Moses, satte Aron krukken foran Vitnesbyrdet, sÄ den kunne bli tatt vare pÄ.

35 Israels barn Ät manna i fÞrti Är, helt til de kom til land som var bebodd. De Ät manna helt til de kom til grensen til Kanaans land.

36 En omer er en tiendedel av en efa.

Kapittel 17

1 SÄ la hele menigheten av Israels barn ut pÄ reisen fra SinÞrkenen, etter Herrens Ord, og de slo leir i Refidim. Men der var det ikke vann for folket Ä drikke.

2 Derfor anklaget folket Moses og sa: «Gi oss vann sÄ vi kan drikke.» Da sa Moses til dem: «Hvorfor anklager dere meg? Hvorfor frister dere Herren?»

3 Folket tÞrstet etter vann der, sÄ folket klaget til Moses og sa: «Hvorfor har du fÞrt oss opp fra Egypt for Ä la oss, barna og buskapen vÄr dÞ av tÞrst?»

4 Da ropte Moses til Herren og sa: «Hva skal jeg gjÞre med dette folket? Det er ikke lenge fÞr de steiner meg!»

5 Herren sa til Moses: «GÄ fram foran folket og ta med deg noen av de eldste i Israel. I hÄnden skal du ta med deg staven du brukte da du slo pÄ elven, og sÄ skal du gÄ.

6 Se, Jeg skal stÄ foran deg der pÄ klippen i Horeb. Du skal slÄ pÄ klippen, og det skal komme vann ut fra den, sÄ folket kan fÄ drikke.» Moses gjorde dette for Þynene pÄ de eldste i Israel.

7 SÄ kalte han stedet med navnet Massa og Meriba, fordi Israels barn skapte strid, og fordi de fristet Herren og sa: «Er Herren iblant oss eller ikke?»

8 Amalek kom og stred mot Israel i Refidim.

9 Moses sa til Josva: «Velg ut noen menn og dra sÄ ut og strid mot Amalek! I morgen skal jeg stille meg pÄ toppen av hÞyden med Guds stav i hÄnden.»

10 Josva gjorde som Moses sa til ham, og han stred mot Amalek. Moses, Aron og Hur gikk opp pÄ toppen av hÞyden.

11 Da skjedde dette: SÄ lenge Moses holdt opp hÄnden sin, hadde Israel over-makten. Men nÄr han hvilte hÄnden sin, hadde Amalek overmakten.

12 Men hendene til Moses ble tunge. Derfor tok de en stein og la under ham. Han satte seg pÄ den, og Aron og Hur stÞttet hendene hans, en pÄ den ene siden og en pÄ den andre siden. Da var hendene hans stÞe helt til solen gikk ned.

13 Josva nedkjempet Amalek og hans folk med sverdets egg.

14 Da sa Herren til Moses: «Skriv dette ned i bokrullen som et minne, og la Josva fÄ hÞre at Jeg fullstendig skal utslette minnet om Amalek under himmelen.»

15 Moses bygde et alter og kalte det med navnet «Herren er mitt banner».

16 Han sa: «For en hÄnd er pÄ Herrens trone: Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt.»

Kapittel 18

1 Jetro, presten i Midjan, Moses svigerfar, fikk hĂžre om alt det Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, at Herren hadde fĂžrt Israel ut av Egypt.

2 Da tok Jetro, Moses’ svigerfar, med seg Sippora, Moses’ kone, som Moses hadde sendt tilbake.

3 Han tok ogsĂ„ med seg de to sĂžnnene hennes. Den ene het Gersjom – for Moses hadde sagt: «Jeg har vĂŠrt innflytter i et fremmed land» –

4 og den andre het Elieser – for han sa: «Min fars Gud var min hjelp, og fridde meg ut fra faraos sverd.»

5 Sammen med Moses’ sĂžnner og kone kom Jetro, Moses’ svigerfar, til ham i Ăžrkenen, der han hadde slĂ„tt leir ved Guds fjell.

6 Han hadde sagt til Moses: «Jeg, din svigerfar Jetro, kommer til deg med din kone og de to sÞnnene hennes sammen med henne.»

7 SÄ gikk Moses ut for Ä mÞte sin svigerfar, og han falt pÄ kne og kysset ham. De spurte hverandre om de hadde fred, og de gikk inn i teltet.

8 Moses fortalte sin svigerfar om alt det Herren hadde gjort med farao og egypterne for Israels skyld, og om alt strevet de hadde hatt pÄ veien, og hvordan Herren hadde fridd dem ut.

9 Jetro gledet seg over alt det gode Herren hadde gjort for Israel, da Han hadde fridd dem ut av egypternes hÄnd.

10 Jetro sa: «Lovet vÊre Herren, som har fridd dere ut fra egypternes hÄnd og fra faraos hÄnd, og som har fridd folket ut fra Ä vÊre under egypternes hÄnd.

11 NÄ innser jeg at Herren er stÞrre enn alle guder, bevist nettopp der fiendene viste seg hovmodige mot dem.»

12 SĂ„ tok Jetro, Moses’ svigerfar, brennoffer og slaktoffer for Ă„ ofre dem til Gud. Aron kom med alle de eldste i Israel for Ă„ holde mĂ„ltid sammen med Moses’ svigerfar for Guds ansikt.

13 Det skjedde neste dag at Moses satt for Ă„ skifte rett for folket. Folket sto foran Moses fra morgen til kveld.

14 Da Moses’ svigerfar sĂ„ alt han gjorde for folket, sa han: «Hva er det du gjĂžr for folket? Hvorfor sitter du der alene, mens alt folket stĂ„r foran deg fra morgen til kveld?»

15 Moses sa til sin svigerfar: «Fordi folket kommer til meg for Ä rÄdspÞrre Gud.

16 NÄr de har en vanskelig sak, kommer de til meg, for at jeg skal dÞmme mellom den ene og den andre. Og jeg gjÞr kjent Guds bud og Hans lover.»

17 Da sa Moses’ svigerfar til ham: «Det du gjĂžr, er ikke klokt.

18 BÄde du og dette folket som er sammen med deg, kommer til Ä bli helt utslitt. For dette er altfor tungt for deg. Du klarer ikke Ä gjÞre det alene.

19 HÞr nÄ pÄ hva jeg sier: Jeg skal gi deg rÄd, og Gud skal vÊre med deg. Tre fram for Gud pÄ folkets vegne, sÄ du kan fÞre sakene fram for Gud.

20 Du skal gi dem innfÞring i budene og lovene, og lÊre dem veien de mÄ vandre, og arbeidet de mÄ gjÞre.

21 SÄ skal du se deg ut noen dyktige menn blant alt folket, noen som frykter Gud, sannferdige menn som hater grÄdighet. Disse skal du sette over dem som ledere over tusen, ledere over hundre, ledere over femti og ledere over ti.

22 Disse skal avsi dommer for folket hele tiden. Da skal det bli slik at de kommer til deg med alle de store sakene, men i alle de smÄ sakene skal de selv dÞmme. Da vil det bli lettere for deg, for de skal bÊre byrden sammen med deg.

23 Hvis du gjĂžr dette – og Gud befaler deg Ă„ gjĂžre det – da skal du klare Ă„ holde ut, og alt dette folket kan da komme hjem i fred.»

24 Moses hÞrte pÄ hva svigefaren sa, og gjorde alt det han hadde sagt.

25 Moses valgte ut dyktige menn fra hele Israel og gjorde dem til overhoder for folket, ledere over tusen, ledere over hundre, ledere over femti og ledere over ti.

26 SÄ avsa de dommer for folket hele tiden. De vanskelige sakene overlot de til Moses, men selv dÞmte de i alle de smÄ sakene.

27 SĂ„ lot Moses svigerfaren fare, og han dro tilbake til sitt eget land.

Kapittel 19

1 I den tredje mÄneden etter at Israels barn hadde dratt ut fra landet Egypt, pÄ den samme dagen, kom de til SinaiÞrkenen.

2 For de hadde forlatt Refidim og hadde kommet til SinaiÞrkenen og slÄtt leir i Þrkenen. Israel slo leir der foran fjellet.

3 Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte pÄ ham fra fjellet og sa: «Dette skal du si til Jakobs hus, og forkynne for Israels barn:

4 Dere har sett hva Jeg gjorde med egypterne, og hvordan Jeg bar dere pÄ Þrnevinger og fÞrte dere til Meg.

5 Derfor, om dere nÄ virkelig vil lyde Min rÞst og holde Min pakt, da skal dere vÊre Min eiendom framfor alle folk. For hele jorden er Min.

6 Dere skal vÊre et kongerike av prester for Meg og et hellig folk. Dette er de ordene du skal tale til Israels barn.»

7 SĂ„ kom Moses og kalte til seg folkets eldste, og la fram for dem alle disse ordene som Herren bĂžd ham.

8 Da svarte hele folket samstemmig og sa: «Alt det Herren har sagt, vil vi gjÞre.» SÄ tok Moses folkets svar med seg tilbake til Herren.

9 Herren sa til Moses: «Se, Jeg kommer til deg i en tykk sky, sÄ folket kan hÞre nÄr Jeg taler med deg, og tro deg til evig tid.» SÄ fortalte Moses Herren hva folket hadde sagt.

10 SÄ sa Herren til Moses: «GÄ til folket og hellige dem i dag og i morgen, og la dem vaske klÊrne sine!

11 La dem vÊre klare til den tredje dagen! For pÄ den tredje dagen skal Herren komme ned pÄ Sinaifjellet for Þynene pÄ hele folket.

12 Du skal sette grenser for folket helt rundt og si: Vokt dere sÄ dere ikke gÄr opp pÄ fjellet eller rÞrer ved foten av det. Hver den som rÞrer ved fjellet, skal sannelig dÞ.

13 Ingen hÄnd skal rÞre ved ham, men han skal sannelig steines eller gjennombores. Om det er et dyr eller menneske, sÄ skal det ikke leve. NÄr det lyder lange toner fra hornet, skal de gÄ opp pÄ fjellet.»

14 SĂ„ gikk Moses ned fra fjellet og kom til folket og helliget folket, og de vasket klĂŠrne sine.

15 Han sa til folket: «GjÞr dere klare til den tredje dagen! Kom ikke nÊr noen kvinne!»

16 Da skjedde det: PÄ den tredje dagen, om morgenen, kom det tordendrÞnn og lyn, og en tykk sky kom over fjellet. Lyden av hornet var meget sterk, sÄ hele folket i leiren skalv.

17 Moses fĂžrte folket ut av leiren for Ă„ mĂžte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.

18 Sinaifjellet var fullstendig dekket av rÞyk, for Herren steg ned pÄ det i ild. RÞyken fra det steg opp som rÞyken fra en ovn, og hele fjellet ristet kraftig.

19 Da det lĂžd et langt stĂžt fra hornet, og det ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med kraftig rĂžst.

20 Da kom Herren ned pÄ Sinaifjellet, pÄ toppen av fjellet. Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.

21 Herren sa til Moses: «GÄ ned og advar folket, sÄ de ikke bryter seg fram til Herren for Ä skue, og mange omkommer.

22 OgsÄ prestene som fÄr tre fram for Herren, skal hellige seg, sÄ ikke Herren farer lÞs pÄ dem.»

23 Men Moses sa til Herren: «Folket kan ikke gÄ opp pÄ Sinaifjellet. For Du har selv advart oss og sagt: Sett grenser rundt fjellet og hellige det!»

24 Da sa Herren til ham: «Av sted! GÄ ned og kom opp igjen, du og Aron sammen med deg. Men prestene og folket mÄ ikke bryte fram og gÄ opp til Herren, sÄ Han ikke farer lÞs pÄ dem.»

25 SĂ„ gikk Moses ned til folket og talte dette til dem. Herren selv gir de ti Guds bud

Kapittel 20

1 Gud talte alle disse ordene og sa:

2 Jeg er Herren din Gud, som fĂžrte deg ut fra landet Egypt, ut fra slavehuset.

3 Du skal ikke ha andre guder enn Meg.

4 Du skal ikke lage deg noe utskÄret bilde, noen etterligning av noe som er i Himmelen der oppe, eller pÄ jorden her nede, eller som er i vannet under jorden.

5 Du skal ikke falle ned og tilbe dem eller tjene dem. For Jeg, Herren din Gud, er en nidkjÊr Gud, som hjemsÞker fedrenes skyld pÄ barna i tredje og fjerde slektsledd, nÄr de hater Meg,

6 og som viser barmhjertighet mot tusen slektsledd, nÄr de elsker Meg og holder Mine bud.

7 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker Hans navn.

8 Husk pÄ hviledagen sÄ du holder den hellig.

9 Seks dager skal du arbeide og gjĂžre all din gjerning,

10 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. PĂ„ den dagen skal du ikke gjĂžre noe arbeid, verken du, din sĂžnn eller din datter, din tjener eller din tjeneste-kvinne, din buskap eller den fremmede som bor innenfor dine porter.

11 For pÄ seks dager dannet Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og Han hvilte pÄ den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.

12 Du skal hedre din far og din mor, sÄ dine dager kan bli mange i det landet Herren din Gud gir deg.

13 Du skal ikke drepe.

14 Du skal ikke drive hor.

15 Du skal ikke stjele .

16 Du skal ikke avlegge falskt vitnesbyrd mot din neste.

17 Du skal ikke begjÊre din nestes hus. Du skal ikke begjÊre din nestes kone, tjener eller tjenestekvinne, okse, esel eller noe som hÞrer din neste til.»

18 Hele folket var vitne til tordendrÞnnene, lynglimtene, lyden av hornet og rÞyken over fjellet. Da folket sÄ det, skalv de og stilte seg langt unna.

19 SÄ sa de til Moses: «Du kan tale til oss, sÄ skal vi hÞre. Men la ikke Gud tale til oss, ellers mÄ vi dÞ.»

20 Moses sa til folket: «Frykt ikke, for Gud har kommet for Ä prÞve dere, og for at Hans frykt skal stÄ for deres Þyne, sÄ dere ikke synder.»

21 SĂ„ sto folket langt unna, men Moses nĂŠrmet seg den mĂžrke skyen der Gud var.

22 Herren sa da til Moses: «Dette skal du si til Israels barn: Dere har sett at Jeg har talt til dere fra Himmelen.

23 Dere skal ikke lage noe som skal vĂŠre ved siden av Meg; dere skal ikke lage dere guder av sĂžlv eller guder av gull.

24 Et alter av jord skal du lage for Meg, og pÄ det skal du ofre brennoffer og fredsoffer, smÄfeet og storfeet ditt. PÄ hvert sted hvor Jeg vil la Mitt navn pÄkalles, skal Jeg komme til deg, og Jeg skal velsigne deg.

25 Hvis du lager et alter for Meg av stein, skal du ikke bygge det av hogget stein. For hvis du bruker meisel pÄ det, har du vanhelliget det.

26 Du skal ikke gÄ opp til Mitt alter pÄ trapper, sÄ ikke din nakenhet skal bli blottet over det.

Kapittel 21

1 Dette er de lovbestemmelsene du skal forelegge dem:

2 Hvis du kjÞper en hebraisk slave, skal han tjene i seks Är, men det sjuende Äret skal han fÄ gÄ og vÊre fri, uten Ä betale noe.

3 Hvis han kommer inn alene, skal han fÄ gÄ alene. Hvis han er mann til en kone, skal hans kone fÄ gÄ sammen med ham.

4 Hvis hans herre har gitt ham en kone, og hun har fÞdt ham sÞnner eller dÞtre, skal hans kone og barn tilhÞre hans herre. Han skal gÄ alene.

5 Men hvis slaven uttrykkelig sier: «Jeg elsker min herre, min kone og mine barn. Jeg vil ikke gÄ og vÊre fri»,

6 da skal hans herre fĂžre ham fram for Gud. Han skal fĂžre ham til dĂžren eller til dĂžrkarmen, og hans herre skal stikke en syl gjennom Ăžret hans. Da skal han tjene ham for alltid.

7 Hvis en mann selger sin datter som slavekvinne, skal hun ikke fÄ gÄ, som de mannlige slavene gjÞr.

8 Hvis hun ikke er til behag i sin herres Þyne, som har tatt henne ut til seg selv, da skal han la henne kjÞpe fri. Han har ikke rett til Ä selge henne til et fremmed folk, ettersom han har gÄtt svikefullt fram mot henne.

9 Hvis han har tatt henne ut til sin sĂžnn, skal han behandle henne slik bestemmelsene gjelder for dĂžtre.

10 Hvis han tar en kone til, skal han ikke skjÊre ned pÄ maten eller klÊrne hennes eller den ekteskapelige retten hun har til samliv.

11 Hvis han ikke lar henne fÄ disse tre rettighetene, da skal hun fÄ gÄ og vÊre fri, uten Ä betale noe.

12 Den som slÄr et menneske sÄ han dÞr, skal sannelig dÞ.

13 Men hvis han ikke lÄ i bakhold, men det var Gud som overga ham i hans hÄnd, da skal Jeg utpeke et sted for deg, som han kan flykte til.

14 Men om noen handler med overlegg for Ă„ drepe sin neste med list, da skal du ta ham bort fra Mitt alter for at han skal dĂž.

15 Den som slÄr sin far eller sin mor, skal sannelig dÞ.

16 Den som bortfÞrer et menneske og selger ham, eller om han blir funnet som fange i hans hÄnd, han skal sannelig dÞ.

17 Den som forbanner sin far eller sin mor, skal sannelig dĂž.

18 Hvis noen menn tretter med hverandre, og den ene slÄr den andre med en stein eller med knyttneven, og han ikke dÞr, men blir sengeliggende,

19 hvis han stÄr opp igjen og gÄr ut stÞttet til staven sin, da skal han som slo ham, frikjennes. Han skal bare betale ham for tiden han mister, og se til at han blir fullstendig leget.

20 Hvis en mann slÄr slaven eller slavinnen sin med en stokk, sÄ de dÞr for hans hÄnd, skal han sannelig straffes.

21 Men hvis han lever en dag eller to, skal han ikke straffes. For han er hans eiendom.

22 Hvis noen menn er i slagsmÄl og skader en kvinne som er med barn, sÄ hun fÞder for tidlig, men uten at det skjer noen skade, skal han sannelig bÞtelegges, og han skal betale det kvinnens mann pÄlegger ham ut fra en utregning.

23 Men hvis det skjer noen skade, da skal du gi liv for liv,

24 Þye for Þye, tann for tann, hÄnd for hÄnd, fot for fot,

25 brennemerke for brennemerke, sÄr for sÄr, skramme for skramme.

26 Hvis en mann slÄr sin slave eller slavinne i Þyet og Þdelegger det, skal han la ham gÄ fri for Þyets skyld.

27 Hvis han slÄr ut en tann pÄ sin slave eller slavinne, skal han la dem gÄ fri for tannens skyld.

28 Hvis en okse stanger en mann eller kvinne sÄ de dÞr, da skal oksen sannelig steines, og kjÞttet pÄ den skal ikke spises. Men eieren av oksen skal frikjennes.

29 Men hvis oksen hadde stanget flere ganger tidligere, og eieren var advart, men ikke har passet pÄ den, og den har drept en mann eller en kvinne, da skal oksen steines, og eieren skal ogsÄ dÞ.

30 Hvis han er blitt pÄlagt en bestemt lÞsesum, da skal han betale den for Ä frikjÞpe sitt liv, uansett hva som pÄlegges ham.

31 Enten den har stanget en sĂžnn eller den har stanget en datter, skal han behandles etter denne lovbestemmelsen.

32 Hvis oksen stanger en slave eller en slavinne, skal eieren gi deres herre tretti sekel sĂžlv, og oksen skal steines.

33 Hvis en mann lar en brÞnn stÄ Äpen, eller en mann graver opp en brÞnn og ikke dekker over den, og en okse eller et esel faller i den,

34 skal eieren av brĂžnnen godtgjĂžre det. Han skal gi dyrets eier penger i erstatning, men det dĂžde dyret skal vĂŠre hans.

35 Hvis en manns okse skader en annen manns okse sÄ den dÞr, da skal de selge den levende oksen og dele pengene. Den dÞde oksen skal de ogsÄ dele.

36 Men hvis det var kjent at oksen hadde stanget flere ganger tidligere, og eieren ikke hadde passet pÄ den, da skal han sannelig erstatte oksen med en annen okse, og det dÞde dyret skal vÊre hans.

Kapittel 22

1 Hvis en mann stjeler en okse eller en sau, og slakter dem eller selger dem, skal han erstatte en okse med fem okser og en sau med fire sauer.

2 Hvis en tyv blir oppdaget mens han bryter seg inn, og han blir slÄtt sÄ han dÞr, blir det ikke noen blodskyld av det.

3 Hvis solen gikk opp over ham mens det skjedde, fÄr han blodskyld. Tyven skal gi full erstatning. Hvis han ikke eier noe, skal han selges for tyveriet.

4 Hvis det han har stjÄlet, blir funnet i live hos ham, enten det er en okse, et esel eller en sau, skal han gi dobbel erstatning for det.

5 Hvis en mann sÞrger for at det blir beitet pÄ en Äker eller i en vingÄrd, og han slipper dyrene sine lÞs, sÄ de beiter pÄ en annen manns mark, da skal han gi erstatning av det beste fra sin egen Äker, og av det beste fra sin egen vingÄrd.

6 Hvis ild bryter ut, og det tar fyr i tornekratt, sÄ ogsÄ kornstakker, uhÞstet korn eller hele Äkeren brenner opp, da skal den som tente ilden, sannelig gi erstatning.

7 Hvis en mann overgir penger eller eiendeler til sin neste, for at han skal ta vare pÄ det, og dette sÄ blir stjÄlet fra mannens hus, da skal tyven, hvis han blir funnet, gi dobbel erstatning.

8 Hvis tyven ikke blir funnet, da skal husets herre fÞres fram for Gud for Ä fÄ visshet om at han ikke selv har tatt det som tilhÞrer naboen hans.

9 For ved ethvert lovbrudd, enten det gjelder en okse, et esel, en sau eller klÊr eller hva som helst annet som er blitt borte, og som noen gjÞr krav pÄ Ä eie, da skal saken til begge parter legges fram for Gud. Og den Gud dÞmmer skyldig, skal betale sin neste dobbelt tilbake.

10 Hvis en mann overgir et esel, en okse, en sau eller hvilket som helst annet dyr til sin neste, for at han skal ta vare pÄ det, og det dÞr, blir skadet eller blir rÞvet, uten at noen ser det,

11 da skal en Herrens ed gjelde mellom dem begge, for Ä stadfeste at han ikke har lagt hÄnd pÄ noe av det som tilhÞrer hans neste. Eieren skal godta det, sÄ den andre ikke skal erstatte noe.

12 Men hvis det virkelig er blitt stjÄlet fra ham, da skal han gi eieren erstatning for det.

13 Hvis det virkelig er revet i hjel, da skal han ta det med som bevis, og han skal ikke gi erstatning for det som er revet i hjel.

14 Hvis en mann lÄner et dyr fra sin neste, og det blir skadet eller dÞr, og eieren ikke er sammen med det, da skal mannen sannelig erstatte det.

15 Hvis eieren av dyret var sammen med det, skal han ikke erstatte det. Hvis det var leid, skal leien regnes som erstatning.

16 Hvis en mann forfÞrer en jomfru som ikke er forlovet, og ligger med henne, da skal han sannelig betale brudeprisen for henne, sÄ hun kan bli hans kone.

17 Hvis hennes far fullstendig nekter Ă„ gi henne til ham, skal han betale like mye penger som brudeprisen for jomfruer.

18 En trollkvinne skal du ikke la leve.

19 Den som ligger med et dyr, skal sannelig dĂž.

20 Den som ofrer til andre guder enn Herren alene, han skal lyses i bann.

21 En fremmed skal du ikke underkue eller undertrykke, for dere var selv fremmede i landet Egypt.

22 En enke eller et farlĂžst barn skal du ikke plage.

23 Hvis du plager dem pÄ noen mÄte, og de kommer til Ä rope til Meg, da skal Jeg sannelig hÞre klageropet deres.

24 Min vrede skal opptennes, og Jeg skal slÄ dere i hjel med sverdet. Deres koner skal bli enker, og deres barn farlÞse.

25 Hvis du lÄner penger til noen av mitt folk, til en blant deg som er fattig, da skal du ikke gÄ fram som en pengeutlÄner mot ham. Dere skal ikke kreve renter av ham.

26 Hvis du noen gang tar kappen til din neste som pant, skal du gi den tilbake til ham fÞr solen gÄr ned.

27 For det er det eneste han har Ä dekke seg med, det er kappen han har rundt kroppen sin. Hva skal han ellers ha nÄr han sover? Og nÄr han roper til Meg, skal Jeg hÞre, for Jeg er nÄdig.

28 Gud skal du ikke spotte, og en hĂžvding i ditt folk skal du ikke forbanne.

29 Det fĂžrste av hĂžsten og det fĂžrste av druesaften skal du ikke vente med Ă„ ofre. Den fĂžrstefĂždte av dine sĂžnner skal du gi til Meg.

30 PÄ samme mÄten skal du gjÞre med storfeet og smÄfeet ditt. Sju dager skal det vÊre hos moren, og pÄ den Ättende dagen skal du gi det til Meg.

31 Hellige mennesker skal dere vÊre for Meg. KjÞtt som er revet i hjel av villdyrene pÄ marken, skal dere ikke ete. Det skal dere kaste til hundene.

Kapittel 23

1 Du skal ikke spre et falskt rykte. Gi ikke din hÄnd til samfunn med den skyldige, sÄ du blir et urettferdig vitne.

2 Du skal ikke fĂžlge mengden i ondskap. Du skal ikke vitne slik i en rettssak at du gir etter for mengden og forvrenger retten.

3 Du skal ikke vise deg partisk til beste for en fattig mann i rettssaken hans.

4 Hvis du kommer over din fiendes okse eller esel som har gÄtt seg vill, skal du sannelig fÞre dem tilbake til ham igjen.

5 Hvis du ser eselet til en som hater deg, ligge under for byrden sin, og du ville la vĂŠre Ă„ hjelpe, da skal du likevel hjelpe ham med det.

6 Du skal ikke forvrenge dommen for den fattige iblant deg nÄr han har en rettssak.

7 Hold deg langt unna en falsk sak, sÄ ikke den uskyldige og den rettferdige blir drept. For Jeg skal ikke rettferdiggjÞre den skyldige.

8 Bestikkelse skal du ikke ta imot, for bestikkelse blinder den klarsynte og forvrenger de rettferdiges ord

9 En fremmed skal du ikke undertrykke, for dere kjenner den fremmedes sjelstilstand. Dere var jo selv fremmede i landet Egypt.

10 Seks Är skal du sÄ Äkeren din og hÞste inn avlingen,

11 men det sjuende Äret skal du la den hvile og ligge brakk, sÄ de fattige blant ditt folk kan fÄ fÞde av den. Det som blir igjen, kan dyrene pÄ marken fÄ ete. Det samme skal du gjÞre med vingÄrden og olivenlunden din.

12 Seks dager skal du gjÞre arbeidet ditt, og pÄ den sjuende dagen skal du hvile, for at oksen og eselet ditt kan fÄ hvile, og din slavinnes sÞnn og den fremmede kan fÄ puste ut.

13 Alt Jeg har talt til dere, skal dere gi akt pÄ, sÄ dere ikke nevner navnet pÄ andre guder; la det ikke hÞres fra din munn!

14 Tre ganger i Äret skal du holde hÞytid for Meg.

15 Du skal holde de usyrede brÞds hÞytid: Sju dager skal du ete usyret brÞd, slik Jeg bÞd deg, pÄ den fastsatte tiden i mÄneden abib, for da kom du ut fra Egypt. Ingen skal vise seg tomhendt for Mitt ansikt.

16 Og hÞstfesten, hÞytiden for fÞrste-grÞden av arbeidet ditt, av det du har sÄdd pÄ marken. Og innhÞstningsfesten ved slutten av Äret, nÄr du har samlet inn frukten av arbeidet ditt pÄ marken.

17 Tre ganger i Äret skal alle av hankjÞnn vise seg for Herren Guds ansikt.

18 Du skal ikke ofre blodet av Mitt slaktoffer sammen med syret brĂžd. Og fettet av Mitt hĂžytidsoffer skal ikke bli liggende over natten.

19 Det fÞrste av fÞrstegrÞden pÄ jorden din skal du fÞre inn i Herrens, din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i melken til moren.

20 Se, Jeg sender Engelen foran deg for Ä bevare deg pÄ veien og fÞre deg til det stedet Jeg har gjort i stand.

21 Ta deg i vare for Hans ansikt og lyd Hans rĂžst! Sett deg ikke opp mot Ham, for Han vil ikke tilgi dere den overtredelsen, siden Mitt navn er i Ham.

22 Men hvis du i sannhet lyder Hans rĂžst og gjĂžr alt Jeg sier, da skal Jeg vĂŠre en fiende av dine fiender, og en motstander av dine motstandere.

23 For Min Engel skal gÄ foran deg og fÞre deg inn til amorittene og hetit-tene og perisittene og kanaaneerne og hevittene og jebusittene, og Jeg vil utslette dem.

24 Du skal ikke falle ned og tilbe gudene deres, og ikke tjene dem eller gjÞre det de gjÞr. Men du skal rive dem ned til grunnen og bryte avgudsstÞttene deres i smÄbiter.

25 SĂ„ skal du tjene Herren din Gud, og Han skal velsigne brĂždet og vannet ditt. Jeg skal ta sykdom bort fra din midte.

26 Det skal ikke forekomme for tidlige fÞdsler eller barnlÞshet i ditt land; Jeg gir deg det fulle mÄl av levedager.

27 Jeg skal sende Min frykt foran deg, Jeg skaper forvirring blant alle de folkene du kommer til, og Jeg skal fÄ alle fiendene dine til Ä vende deg ryggen i flukt.

28 Jeg sender veps foran deg. De skal drive hevittene, kanaaneerne og hetittene bort fra deg.

29 For at landet ikke skal bli lagt Þde, og det ikke skal bli for mange villdyr pÄ marken, skal Jeg ikke drive dem bort fra deg i lÞpet av bare ett Är.

30 Litt etter litt skal Jeg drive dem bort fra deg, helt til du har blitt sÄ mange at du kan ta landet i eie.

31 Jeg fastsetter grensene dine fra RÞdehavet til Filisterhavet, og fra Þrkenen til Elven. For Jeg skal overgi innbyggerne i landet i deres hÄnd, og du skal drive dem bort fra deg.

32 Du skal ikke slutte noen pakt med dem eller med gudene deres.

33 De skal ikke bo i landet ditt, sÄ de ikke fÄr lede deg til Ä synde mot Meg. For hvis du tjener gudene deres, vil det sannelig bli en snare for deg.»

Kapittel 24

1 4 Til Moses sa Han: «Kom opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av de eldste i Israel, og tilbe pÄ avstand!

2 Bare Moses skal tre Herren nÊr, men de andre skal ikke tre nÊr. Folket skal heller ikke gÄ opp sammen med ham.»

3 SÄ kom Moses og fortalte folket alle ordene fra Herren og alle lovbudene. Hele folket svarte som med én rÞst og sa: «Alle de ord som Herren har talt, vil vi gjÞre etter.»

4 Moses skrev ned alle Herrens Ord. Om morgenen sto han tidlig opp og bygde et alter ved foten av fjellet, og reiste opp tolv minnestĂžtter for Israels tolv stammer.

5 SĂ„ sendte han noen unge menn av Israels barn dit bort, og de bar fram brennoffer og ofret slaktoffer av okser som fredsoffer til Herren.

6 Moses tok halvparten av blodet og helte det i karene, og halvparten stenket han pÄ alteret.

7 SÄ tok han Paktsboken og leste den hÞyt mens folket hÞrte pÄ. De sa: «Alt det Herren har talt, vil vi gjÞre etter og lyde.»

8 Moses tok blodet, stenket det pÄ folket og sa: «Se, dette er paktens blod, den pakten Herren har opprettet med dere pÄ alle disse ord.»

9 SĂ„ gikk Moses opp sammen med Aron, Nadab og Abihu og sytti av de eldste i Israel.

10 Og de fikk se Israels Gud. Under fĂžttene Hans var det likesom en brolegning av safirstein, og det var som selve Himmelen i klarhet.

11 Men mot disse fornemste av Israels barn lÞftet Han ikke sin hÄnd. Slik skuet de Gud, og de Ät og drakk.

12 SÄ sa Herren til Moses: «Kom opp til Meg pÄ fjellet og bli der! Jeg skal gi deg steintavlene med loven og budet som Jeg har skrevet, for Ä undervise dem.»

13 SĂ„ brĂžt Moses opp sammen med medhjelperen sin, Josva, og Moses gikk opp til Guds fjell.

14 Til de eldste sa han: «Vent pÄ oss her til vi kommer tilbake til dere. Se, Aron og Hur er med dere. Hvis noen har en vanskelig sak, kan han gÄ til dem.»

15 SÄ gikk Moses opp pÄ fjellet, og en sky dekket fjellet.

16 Herrens herlighet hvilte over Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. PÄ den sjuende dagen kalte Han pÄ Moses midt ut fra skyen.

17 Da Herrens herlighet viste seg, var det i Israels barns Þyne som en fortÊrende ild der pÄ toppen av fjellet.

18 SÄ gikk Moses midt inn i skyen og opp pÄ fjellet. Moses var pÄ fjellet i fÞrti dager og fÞrti netter.

Kapittel 25

1 SĂ„ talte Herren til Moses og sa:

2   ?«Si til Israels barn at de mĂ„ komme fram til Meg med en gave. Fra hver den som blir drevet av et villig hjerte, skal du ta imot gaven til Meg.

3 Dette er den gaven du skal ta imot fra dem: gull, sĂžlv og bronse,

4 fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn, fint lin og geitehÄr,

5 rĂždfarget vĂŠrskinn, delfinskinn og akasietre,

6 olje til lampeholderen, krydder til salvingsoljen og den velduftende rĂžkelsen,

7 onykssteiner og steiner som skal settes i efoden og i brystduken.

8 De skal lage en helligdom for Meg, sÄ Jeg kan bo iblant dem.

9 Etter alt Jeg viser deg i mĂžnsterbildet for tabernaklet og mĂžnsterbildet for alt utstyret i det, slik skal du lage det.

10 De skal lage en ark av akasietre. Den skal vĂŠre to og en halv alen lang, en og en halv alen bred og en og en halv alen hĂžy.

11 Du skal kle den med rent gull. BÄde pÄ innsiden og utsiden skal du kle den, og du skal lage en list av gull helt rundt den.

12 Du skal stÞpe fire ringer av gull til den, og feste dem pÄ de fire hjÞrnene. To ringer skal vÊre pÄ den ene siden, og to ringer pÄ den andre siden.

13 Du skal lage stenger av akasietre og kle dem med gull.

14 Du skal sette stengene i ringene pÄ siden av arken, sÄ arken kan bÊres med dem.

15 Stengene skal sitte i ringene pÄ arken. De skal ikke fjernes fra dem.

16 I arken skal du legge Vitnesbyrdet, som Jeg skal gi deg.

17 Du skal lage en nÄdestol av rent gull. Den skal vÊre to og en halv alen lang og en og en halv alen bred.

18 Du skal lage to kjeruber av hamret gull, du skal lage dem ved de to endene av nÄdestolen.

19 Lag en kjerub i den ene enden og en kjerub i den andre enden. Kjerubene i de to endene skal dere lage i ett stykke med nÄdestolen.

20 Kjerubene skal stÄ med vingene utspent der oppe og skygge over nÄdestolen med vingene sine, og de skal ha ansiktene vendt mot hverandre. Mot nÄdestolen skal ansiktene til kjerubene vÊre vendt.

21 Du skal sette nÄdestolen opp pÄ arken, og i arken skal du legge Vitnesbyrdet som Jeg skal gi deg.

22 Og Jeg skal mÞte deg der, og Jeg skal tale til deg fra stedet over nÄdestolen, fra stedet mellom de to kjerubene som er pÄ Vitnesbyrdets ark, om alt det Jeg har Ä befale deg for Israels barn.

23 Du skal ogsÄ lage et bord av akasietre. Det skal vÊre to alen langt, en alen bredt og en og en halv alen hÞyt.

24 Du skal kle det med rent gull, og lage en list av gull helt rundt det.

25 Du skal lage en ramme pÄ en hÄndsbredd helt rundt, og du skal lage en list av gull til rammen pÄ bordet helt rundt.

26 Du skal lage fire ringer av gull til det, og sette ringene i de fire hjĂžrnene som er ved de fire beina.

27 Like ved rammen skal ringene sitte, som holdere for stengene til Ă„ bĂŠre bordet med.

28 Du skal lage stengene av akasietre og kle dem med gull, sÄ bordet kan bÊres med dem.

29 Du skal sÄ lage fatene, karene, kannene og skÄlene til bruk nÄr drikkofferet blir bÄret fram. Du skal lage dem av rent gull.

30 Du skal alltid sette fram skuebrÞd pÄ bordet framfor Mitt ansikt.

31 Du skal ogsÄ lage en lysestake av rent, hamret gull. Foten, armene, begrene, de utskÄrne knoppene og blomstene skal vÊre av ett stykke.

32 Seks armer skal gÄ ut fra sidene pÄ den, tre armer pÄ den ene siden av lysestaken, og tre armer pÄ den andre siden av lysestaken.

33 Tre begre skal vÊre formet som mandel-blomster pÄ den ene armen, med en ut-skÄret knopp og en blomst, og tre begre formet som mandelblomster pÄ de andre armene, med en utskÄret knopp og blomst. Slik skal det vÊre pÄ de seks armene som kommer ut fra lyse-staken.

34 PÄ selve lysestaken skal det vÊre fire begre som skal vÊre formet som mandelblomster, hver med sin utskÄrne knopp og blomst.

35 Det skal vÊre én knopp under de fÞrste to armene pÄ den, én knopp under de neste to armene pÄ den, og én knopp under de tredje to armene pÄ den, for hvert par av de seks armene som gÄr ut fra lysestaken.

36 BÄde knoppene og armene skal vÊre i ett stykke med den. Alt sammen skal vÊre ett hamret stykke av rent gull.

37 Du skal lage sju lamper til den, og den skal holde lampene oppe sÄ de gir lys foran den.

38 Vekesaksene og brikkene for dem skal vĂŠre av rent gull.

39 Av én talent rent gull skal lysestaken og alt dette utstyret lages.

40 Se til at du lager dem etter det mÞnster-bildet som ble vist deg pÄ fjellet.

Kapittel 26

1 SÄ skal du lage tabernaklet med ti tepper av fint, vevd lin og fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn. Et kunstferdig mÞnster med kjeruber skal du veve pÄ dem.

2 Hvert teppe skal vÊre tjueÄtte alen langt, og hvert teppe skal vÊre fire alen bredt. Alle teppene skal ha samme mÄl.

3 Fem av teppene skal vĂŠre festet til hverandre, og de fem andre teppene skal vĂŠre festet til hverandre.

4 Du skal lage hemper av fiolett garn pÄ kanten av det ene teppet, som er ytterst pÄ det ene settet av tepper. Det samme skal du gjÞre pÄ kanten av teppet som er ytterst pÄ det andre settet.

5 Femti hemper skal du lage pÄ det ene teppet, og femti hemper skal du lage pÄ kanten av det teppet som er ytterst pÄ det andre settet, sÄ hempene passer til hverandre.

6 Du skal lage femti kroker av gull, og feste teppene sammen med krokene, sÄ tabernaklet blir en helhet.

7 Du skal ogsÄ lage tepper av geitehÄr. De skal vÊre som et telt over taber-naklet. Elleve tepper skal du lage.

8 Hvert teppe skal vÊre tretti alen langt, og hvert teppe skal vÊre fire alen bredt. De elleve teppene skal ha samme mÄl.

9 Du skal feste sammen fem tepper for seg, og seks tepper for seg, og sÄ skal du legge det sjette teppet dobbelt over forsiden av teltet.

10 Du skal lage femti hemper pÄ kanten av det teppet som er ytterst pÄ det ene settet, og femti hemper pÄ kanten av teppet pÄ det andre settet.

11 Og du skal lage femti kroker av bronse, sette krokene i hempene og feste teltet sammen, sÄ det blir en helhet.

12 Det overskytende som blir igjen av teppene til teltet, det halve teppet som er til overs, skal henge ned pÄ baksiden av tabernaklet.

13 En alen pÄ den ene siden og en alen pÄ den andre siden, av det som er til overs av lengden pÄ teppene til teltet, skal henge ned over sidene pÄ tabernaklet for Ä dekke det bÄde pÄ den ene siden og pÄ den andre siden.

14 Du skal ogsÄ lage et dekke av rÞd-fargede vÊrskinn til teltet, og et dekke av delfinskinn over det igjen.

15 Til tabernaklet skal du lage planker av akasietre, som skal stÄ pÄ hÞykant.

16 Plankene skal vĂŠre ti alen lange, og hver planke skal vĂŠre en og en halv alen bred.

17 Det skal vÊre to tapper pÄ hver planke for Ä binde dem til hverandre. Slike skal du lage til alle plankene i tabernaklet.

18 Og du skal lage planker til taber-naklet, tjue planker til sĂžrsiden.

19 Du skal lage fÞrti sokler av sÞlv under de tjue plankene, to sokler under hver av plankene, én til hver av de to tappene.

20 Til den andre siden av tabernaklet, nord-siden, skal det lages tjue planker,

21 og de skal ha fĂžrti sokler av sĂžlv, to sokler under hver av plankene.

22 Til baksiden av tabernaklet, vestsiden, skal du lage seks planker.

23 Du skal ogsÄ lage to planker til de to bakerste hjÞrnene pÄ tabernaklet.

24 De skal vÊre doble helt nederst, og pÄ toppen skal de begge gÄ sammen i én ring. Slik skal det vÊre med begge; de skal stÄ i de to hjÞrnene.

25 Slik blir det Ätte planker med de tilhÞrende soklene av sÞlv, seksten sokler, to sokler under hver av plankene.

26 Du skal lage tverrbjelker av akasietre: fem til plankene pÄ den ene siden av tabernaklet,

27 fem tverrbjelker til plankene pÄ den andre siden av tabernaklet, og fem tverrbjelker til plankene pÄ baksiden av tabernaklet, vestsiden.

28 Den midterste tverrbjelken som stÄr pÄ midten av plankene, skal gÄ fra den ene enden til den andre.

29 Du skal kle plankene med gull, lage ringer av gull som holdere for tverrbjelkene, og kle tverrbjelkene med gull.

30 Du skal sette opp tabernaklet etter forskriften som ble vist deg pÄ fjellet.

31 Du skal lage et forheng, vevd av fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn og fint vevd lin. Et kunstferdig mÞnster med kjeruber skal du veve pÄ det.

32 Du skal henge det pÄ fire sÞyler av akasietre, som er kledd med gull. Krokene pÄ dem skal vÊre av gull og stÄ pÄ fire sokler av sÞlv.

33 Du skal henge forhenget ned fra krokene. SĂ„ skal du fĂžre Vitnesbyrdets ark inn dit, bak forhenget. Forhenget skal skille mellom Det Hellige og Det Aller Helligste for dere.

34 Du skal sette nÄdestolen opp pÄ Vitnes-byrdets ark i Det Aller Helligste.

35 Du skal sette bordet utenfor forhenget, og lysestaken rett overfor bordet pÄ sÞrsiden av tabernaklet. Bordet skal du sette pÄ nordsiden.

36 Du skal lage et teppe til dĂžr inn i teltet, vevd av fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn og fint vevd lin, en vevers arbeid.

37 Til teppet skal du lage fem sÞyler av akasietre og kle dem med gull. Krokene pÄ dem skal vÊre av gull, og du skal stÞpe fire sokler av bronse til dem.

Kapittel 27

1 Du skal lage et alter av akasietre, fem alen langt og fem alen bredt, kvadratisk, og tre alen hĂžyt.

2 Du skal lage horn pÄ det i de fire hjÞrnene. Hornene pÄ det skal vÊre i ett stykke med alteret, og du skal kle det med bronse.

3 Du skal ogsÄ lage kar til Ä samle opp den fete asken fra alteret, og skuffer og skÄler og gafler og ildpanner. Alle redskapene til det skal du lage av bronse.

4 Du skal lage en rist til det, en bronse-netting. PÄ nettingen skal du lage fire bronseringer i de fire hjÞrnene pÄ alteret.

5 Du skal legge det under kanten pÄ alteret, pÄ undersiden, sÄ nettingen kan nÄ halvveis opp pÄ alteret.

6 SĂ„ skal du lage stenger til alteret, stenger av akasietre, og kle dem med bronse.

7 Stengene skal settes i ringene, og sten-gene skal vÊre pÄ begge sidene av alteret, sÄ det kan bÊres.

8 Du skal lage det hult med plankebord. Slik det ble vist deg pÄ fjellet, slik skal de lage det.

9 Du skal ogsÄ lage forgÄrden til taber-naklet. PÄ sÞrsiden skal det vÊre omheng til forgÄrden, lagd av fint vevd lin, hundre alen lange til den siden.

10 De tjue sÞylene og de tjue soklene skal vÊre av bronse. Krokene pÄ sÞylene og beslagene pÄ dem skal vÊre av sÞlv.

11 PÄ samme mÄten skal det vÊre hundre alen lange omheng pÄ nordsiden, med sine tjue sÞyler og sine tjue sokler av bronse, og krokene til sÞylene og beslagene pÄ dem skal vÊre av sÞlv.

12 Langs bredden av forgÄrden skal det vÊre omheng pÄ femti alen pÄ vestsiden, med ti sÞyler og ti sokler.

13 Bredden av forgÄrden pÄ Þstsiden, mot soloppgangen, skal vÊre femti alen.

14 Omhengene pÄ den ene siden av porten skal vÊre femten alen, med tre sÞyler og tre sokler.

15 PÄ den andre siden skal det vÊre omheng pÄ femten alen, med tre sÞyler og tre sokler.

16 I porten til forgÄrden skal det vÊre et teppe som er tjue alen langt, vevd av fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn og fint vevd lin, en vevers arbeid. Det skal ha fire sÞyler og fire sokler.

17 Alle sÞylene rundt forgÄrden skal ha beslag av sÞlv. Krokene pÄ dem skal vÊre av sÞlv og soklene av bronse.

18 Lengden pÄ forgÄrden skal vÊre hundre alen, bredden skal vÊre femti pÄ begge sider, og hÞyden fem alen, lagd av fint, vevd lin, og soklene av bronse.

19 Alt utstyret til tjenesten i tabernaklet, alle pluggene til det, ogsÄ alle pluggene til forgÄrden, skal vÊre av bronse.

20 Du skal befale Israels barn at de skal komme til deg med ren olje av presset oliven til lampeholderen, sÄ lampen kan brenne hele tiden.

21 I Åpenbaringsteltet, utenfor forhenget som er foran Vitnesbyrdet, skal Aron og hans sþnner holde lampen brennende fra kveld til morgen for Herrens ansikt. Det skal vére en evig lov for de kommende slekter av Israels barn.

Kapittel 28

1 Hent til deg din bror Aron, og hans sÞnner sammen med ham, fra alle Israels barn, sÄ Aron kan gjÞre tjeneste som prest for Meg, og ogsÄ hans sÞnner, Nadab, Abihu, Elasar og Itamar.

2 Du skal lage hellige klĂŠr til din bror Aron, til ĂŠre og til pryd.

3 SĂ„ skal du tale til alle dem som har visdom i hjertet, dem Jeg har fylt med visdoms Ånd, for at de skal lage klĂŠrne til Aron, sĂ„ han kan helliges til Ă„ gjĂžre tjeneste som prest for Meg.

4 Dette er de klÊrne de skal lage: en brystduk, en efod, en overkjortel, en kunstferdig vevd underkjortel, en mitra og et belte. Slik skal de lage hellige klÊr til din bror Aron og hans sÞnner, sÄ han kan gjÞre tjeneste som prest for Meg.

5 De skal ta gullet og det fiolette-, purpur- og skarlagenfargede garnet og det fine linet,

6 og de skal lage efoden av gull og fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn og fint vevd lin, av kunstvevning.

7 Den skal ha to skulderbÄnd som er festet til de to kantene pÄ den. Slik skal den festes sammen.

8 Beltet av kunstvevning til efoden, som er ett stykke med den, skal vÊre av samme typen hÄndarbeid, lagd av gull, fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn og fint vevd lin.

9 SÄ skal du ta to onykssteiner og inngravere navnene til Israels sÞnner pÄ dem:

10 Seks av navnene deres pÄ den ene steinen, og de seks andre navnene pÄ den andre, i den rekkefÞlgen de ble fÞdt.

11 PÄ samme mÄten som man graverer et signet, som en steingravÞr gjÞr det, skal du fÄ gravert inn navnene til Israels sÞnner pÄ de to steinene. I to innfatninger av gull skal du sette dem.

12 Du skal sette de to steinene pÄ skulder-bÄndene til efoden, som minnesteiner om Israels sÞnner. Slik skal Aron bÊre navnene deres pÄ skuldrene sine for Herrens ansikt, som en pÄminnelse.

13 Du skal ogsÄ lage innfatninger av gull,

14 og du skal lage to kjeder av rent gull, som flettebÄnd, og feste de flettede kjedene til innfatningene.

15 Du skal lage en domsbrystduk. I kunstvevning av samme typen hÄndarbeid som pÄ efoden skal du lage den, av gull, og fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn og fint vevd lin skal du lage den.

16 Den skal brettes dobbelt i et kvadrat. Den skal vĂŠre et spann lang og et spann bred.

17 Du skal sette steiner i innfatning pÄ den, fire rader med steiner. I én rad skal det vÊre en rubin, en topas og en smaragd. Dette skal vÊre den fÞrste raden.

18 I den andre raden skal det vĂŠre en turkis, en safir og en diamant,

19 i den tredje raden en hyasint, en agat og en ametyst,

20 og i den fjerde raden en beryll, en onyks og en jaspis. De skal settes i gull-innfatninger.

21 Steinene skal bÊre navnene pÄ Israels sÞnner, tolv stykker, én for hvert av navnene pÄ dem, inngravert som pÄ et signet, hver med sitt eget navn, en for hvert av navnene pÄ de tolv stammene.

22 Du skal lage kjeder i enden pÄ bryst-duken, som flettede snorer av rent gull.

23 Du skal ogsÄ lage to ringer av gull til brystduken. De to ringene skal du feste pÄ de to endene av brystduken.

24 SĂ„ skal du sette de to flettede kjedene av gull i de to ringene som er i endene av brystduken.

25 De to andre endene pÄ de to flettede kjedene skal du feste til de to innfatningene og sette dem pÄ skulderbÄndene pÄ forsiden av efoden.

26 Du skal lage to ringer av gull og sette dem pÄ de to endene av brystduken, pÄ kanten pÄ den siden som vender inn mot efoden.

27 Enda to ringer av gull skal du lage og feste dem pÄ de to skulderbÄndene, foran pÄ den nedre delen av efoden, like ved sÞmmen over beltet av kunstvevning pÄ efoden.

28 De skal binde ringene pÄ brystduken til de to ringene pÄ efoden med en fiolett snor, sÄ den sitter over beltet av kunstvevning pÄ efoden, slik at brystduken ikke lÞsner fra efoden.

29 SÄ skal Aron bÊre navnene til Israels sÞnner pÄ domsbrystduken, over hjertet sitt, nÄr han gÄr inn i helligdommen, som en stadig pÄminnelse for Herrens ansikt.

30 I domsbrystplaten skal du legge urim og tummim . De skal ligge over Arons hjerte nÄr han gÄr inn for Herrens ansikt. Slik skal Aron over sitt hjerte alltid bÊre Israels barns dom for Herrens ansikt.

31 Overkjortelen til efoden skal du lage bare i fiolett.

32 Det skal vÊre en Äpning til hodet midt pÄ den. Den skal ha en vevd bord helt rundt Äpningen, som Äpningen pÄ en brynje, sÄ den ikke skal revne.

33 PĂ„ kanten av den skal du lage granatepler av fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn helt rundt kanten, og bjeller av gull mellom dem helt rundt:

34 en gullbjelle og et granateple, en gullbjelle og et granateple – slik skal det vĂŠre helt rundt langs kanten pĂ„ kappen.

35 Denne overkjortelen skal Aron ha pÄ seg nÄr han gjÞr tjeneste, og lyden av den skal hÞres nÄr han gÄr inn i helligdommen for Herrens ansikt, og nÄr han kommer ut, sÄ han ikke skal dÞ.

36 Du skal ogsÄ lage en plate av rent gull og inngravere pÄ den, som man graverer pÄ et signet: HELLIGET HERREN

37 Du skal feste den i en fiolett snor, sÄ den kan vÊre pÄ mitraen; den skal vÊre foran pÄ mitraen.

38 Slik skal den vÊre festet pÄ pannen til Aron, for at Aron skal bÊre skylden som henger ved de hellige ting som Israels barn helliger ved alle sine hellige gaver. Signeten skal alltid vÊre pÄ pannen hans, sÄ de kan finne velbehag for Herrens ansikt.

39 Underkjortelen skal du veve i rute-mÞnster av fin lintrÄd. Du skal lage mitraen av fint lin, og beltet skal du lage som et vevd arbeid.

40 Til Arons sÞnner skal du lage underkjortler, og du skal lage belter til dem. Hodeplagg skal du ogsÄ lage til dem, til Êre og pryd.

41 Dette skal du la din bror Aron og hans sÞnner ta pÄ seg. Du skal salve dem, fylle hendene deres og hellige dem, sÄ de kan gjÞre tjeneste som prester for Meg.

42 Du skal lage korte benklÊr av lin til dem for Ä dekke nakenheten deres. De skal nÄ fra livet og ned til lÄrene.

43 Dem skal Aron og hans sĂžnner ha pĂ„ seg nĂ„r de kommer inn i Åpenbaringsteltet, eller nĂ„r de kommer nĂŠr alteret for Ă„ gjĂžre tjeneste i helligdommen, sĂ„ de ikke skal fĂžre skyld over seg og dĂž. Det skal vĂŠre en evig lov for ham og hans slekt etter ham.

Kapittel 29

1 Dette er hva du skal gjĂžre med dem for Ă„ hellige dem til tjenesten som prester for Meg: Ta en ung okse og to vĂŠrer uten lyte,

2 og usyret brĂžd, usyrede kaker blandet med olje, og usyrede brĂždleiver smurt med olje. Du skal lage dem av hvetemel.

3 Du skal legge dem i en kurv og komme fram med dem i kurven, sammen med oksen og de to vĂŠrene.

4 Aron og hans sþnner skal du fþre bort til dþren til Åpenbaringsteltet, og du skal vaske dem med vann.

5 SĂ„ skal du ta klĂŠrne og kle Aron i underkjortelen, overkjortelen til efoden, efoden og brystduken, og binde efoden rundt om ham med beltet i kunstvevning til efoden.

6 Du skal sette mitraen pÄ hodet hans, og feste det hellige diademet pÄ mitraen.

7 Og du skal ta salvingsoljen, helle den ut over hodet hans og salve ham.

8 SÄ skal du komme fram med hans sÞnner og ha pÄ dem underkjortlene.

9 Du skal spenne beltene rundt dem, bÄde Aron og hans sÞnner, og sette hodeplaggene pÄ dem. Da skal prestedÞmmet vÊre deres som en evig lov. SÄ skal du fylle hÄnden til Aron og til hans sÞnner.

10 Du skal ogsĂ„ komme fram med oksen foran Åpenbaringsteltet, og Aron og hans sĂžnner skal trykke hendene sine mot hodet pĂ„ oksen.

11 SĂ„ skal du slakte oksen for Herrens ansikt, ved dĂžren til Åpenbaringsteltet.

12 Du skal ta fra blodet av oksen og stryke det pÄ alterets horn med fingeren din, og sÄ helle blodet ut ved foten av alteret.

13 Og du skal ta alt fettet som dekker innvollene, fettlappen pÄ leveren, og begge nyrene og fettet som er pÄ dem, og la det gÄ opp i rÞyk pÄ alteret.

14 Men kjĂžttet av oksen, sammen med huden og tarminnholdet, skal du brenne opp med ild utenfor leiren. Det er et syndoffer.

15 Du skal ogsÄ ta den ene vÊren, og Aron og hans sÞnner skal trykke hendene sine mot hodet pÄ vÊren.

16 Du skal slakte vÊren, og du skal ta blodet av den og stenke det rundt pÄ alteret.

17 SÄ skal du dele vÊren opp, vaske innvollene og fÞttene, og legge dem pÄ stykkene og pÄ hodet.

18 Og du skal la hele vÊren gÄ opp i rÞyk pÄ alteret. Det er et brennoffer for Herren, en velbehagelig duft, et matoffer for Herren.

19 Du skal ogsÄ ta den andre vÊren, og Aron og hans sÞnner skal trykke -hendene sine mot hodet pÄ vÊren.

20 SÄ skal du slakte vÊren og ta fra blodet og stryke det pÄ Arons hÞyre Þreflipp, og pÄ den hÞyre Þreflippen til hans sÞnner, pÄ den hÞyre tommelfingeren og den hÞyre stortÄen, og sÄ stenke blodet rundt pÄ alteret.

21 Du skal ta noe av blodet som er pÄ alteret, og av salvingsoljen, og stenke det pÄ Aron og pÄ klÊrne hans, og pÄ hans sÞnner og pÄ klÊrne til hans sÞnner. Da skal han og klÊrne hans vÊre helliget, og sammen med ham hans sÞnner og klÊrne til hans sÞnner.

22 Du skal sÄ ta av fettet fra vÊren, halen, fettet som dekker innvollene, fettlappen pÄ leveren, begge nyrene og fettet pÄ dem og det hÞyre lÄret, for det er en vÊr til innvielsesofferet.

23 Du skal ogsÄ ta et brÞd, en kake bakt med olje og en brÞdleiv fra kurven med det usyrede brÞdet som stÄr for Herrens ansikt.

24 Alt dette skal du legge i hendene til Aron, og i hendene til hans sĂžnner. Og du skal lĂžfte det som et lĂžfteoffer for Herrens ansikt.

25 SÄ skal du ta det tilbake fra hendene deres og la det gÄ opp i rÞyk pÄ alteret sammen med brennofferet, som en velbehagelig duft for Herrens ansikt. Det er et matoffer for Herrens ansikt.

26 SĂ„ skal du ta brystet av Arons inn-vielsesvĂŠr og lĂžfte det som et lĂžfte-offer for Herren. Og dette skal vĂŠre din del .

27 Du skal hellige brystet fra lÞfteofferet og lÄret fra gaven, det som blir lÞftet og det som blir satt til side av innvielsesvÊren, av det som tilhÞrer Aron og det som tilhÞrer hans sÞnner.

28 Dette skal Aron og hans sĂžnner ha fra Israels barn, som en evig lov. For det er en gave. Det skal vĂŠre en gave fra Israels barn av fredsofferet deres, det vil si av deres gave til Herren.

29 De hellige klĂŠrne til Aron skal tilhĂžre hans sĂžnner etter ham. De skal salves i dem og innvies i dem.

30 I sju dager skal den sĂžnnen som blir prest i hans sted, ha klĂŠrne pĂ„ nĂ„r han gĂ„r inn i Åpenbaringsteltet for Ă„ gjĂžre tjeneste i helligdommen.

31 Du skal ta innvielses-vÊren og koke kjÞttet av den pÄ et hellig sted.

32 SĂ„ skal Aron og hans sĂžnner ete kjĂžttet av vĂŠren og brĂždet som er i kurven, ved dĂžren til Åpenbaringsteltet.

33 De skal ete dette som bÊres fram nÄr det gjÞres soning, for Ä innvie dem og for Ä hellige dem. Men en uinnvidd skal ikke ete av dette, for det er hellig.

34 Hvis noe av kjĂžttet fra innvielses-ofrene eller av brĂždet blir igjen til neste morgen, skal du brenne resten med ild. Det skal ikke etes, for det er hellig.

35 Slik skal du gjĂžre med Aron og hans sĂžnner, etter alt det Jeg har befalt deg. Sju dager skal innvielsen deres vare.

36 Du skal ofre en okse som syndoffer til soning hver dag. Du skal rense alteret nÄr du gjÞr soning for det, og du skal salve det for Ä hellige det.

37 Sju dager skal du gjĂžre soning for alteret og hellige det. Alteret skal vĂŠre hĂžyhellig. Hver den som rĂžrer ved alteret, blir hellig.

38 Dette er det du skal ofre pÄ alteret hele tiden, hver dag: to Ärsgamle lam.

39 Det ene lammet skal du ofre om morgenen, og det andre lammet skal du ofre mellom de to aftenstundene.

40 Med det fĂžrste lammet skal det vĂŠre en tiendedel av en efa mel, blandet med en fjerdedel av en hin presset olje, og en fjerdedel av en hin vin som drikkoffer.

41 Det andre lammet skal du ofre -mellom de to aftenstundene. Sammen med det skal du ofre grĂždeofferet og drikkofferet, som om morgenen, til en velbehagelig duft, et matoffer for Herren.

42 For alle slekter etter dere skal dette vére et stadig brennoffer ved dþren til Åpenbaringsteltet for Herrens ansikt, der Jeg skal mþte dere og tale til dere.

43 Der skal Jeg Äpenbare Meg for Israels barn, og det skal vÊre helliget ved Min herlighet.

44 Slik skal Jeg hellige Åpenbaringsteltet og alteret. Jeg skal ogsĂ„ hellige Aron og hans sĂžnner til Ă„ gjĂžre tjeneste som prester for Meg.

45 Jeg skal bo blant Israels barn, og Jeg skal vĂŠre deres Gud.

46 De skal kjenne at Jeg er Herren deres Gud, som fÞrte dem opp fra landet Egypt, sÄ Jeg kan bo midt iblant dem. Jeg er Herren deres Gud.

Kapittel 30

1 Du skal lage et alter til Ä brenne rÞkelse pÄ. Av akasietre skal du lage det.

2 Det skal vÊre en alen langt og en alen bredt; det skal vÊre kvadratisk. HÞyden skal vÊre to alen. Hornene pÄ det skal vÊre i ett stykke med alteret.

3 Overflaten pÄ det, sidene helt rundt og hornene skal du kle med rent gull. Du skal lage en list av gull hele veien rundt.

4 To ringer av gull skal du lage til det, rett under listen pÄ begge sidene av det. Du skal feste dem pÄ de to sidene, og de skal vÊre holdere for stengene som det skal bÊres med.

5 Du skal lage stengene av akasietre og kle dem med gull.

6 Alteret skal du sette foran forhenget som henger foran Vitnesbyrdets ark, foran nÄdestolen som er over Vitnesbyrdet, der Jeg skal Äpenbare Meg for deg.

7 Om morgenen skal Aron brenne velduftende rÞkelse pÄ det. NÄr han steller lampene om morgenen, skal han brenne rÞkelse pÄ det.

8 NÄr Aron tenner lampene mellom de to aftenstundene, skal han brenne rÞkelse pÄ det, et stadig rÞkoffer for Herrens ansikt i alle slekter etter dere.

9 Dere skal ikke la fremmed rÞkelse stige opp fra alteret, heller ikke brennoffer eller grÞdeoffer. Dere skal heller ikke helle drikkoffer pÄ det.

10 Aron skal gjÞre soning pÄ alterets horn en gang i Äret med blodet fra synd-offeret som blir gitt til soning. En gang i Äret skal han gjÞre soning pÄ det i alle slekter etter dere. Det er hÞyhellig for Herren.»

11 SĂ„ talte Herren til Moses og sa:

12 «NÄr du mÞnstrer Israels barn for Ä gjÞre folketelling blant dem, da skal hver av dem gi en lÞsepenge til Herren for sin sjel, nÄr du teller dem, sÄ ikke noen plage skal ramme dem nÄr du teller dem.

13 Hver den som blir telt, skal gi dette: en halv sekel etter vekten av helligdommens sekel. En sekel er tjue gera. Den halve sekelen skal vĂŠre en gave til Herren.

14 Hver den som slutter seg til dem som blir telt, fra tjue Är og oppover, skal gi en gave til Herren.

15 Den rike skal ikke gi mer og den fattige ikke gi mindre enn en halv sekel, nÄr dere gir gaven til Herren til soning for sjelene deres.

16 Du skal ta imot lĂžsepengene fra Israels barn, og du skal sette dem av til tjenesten i Åpenbaringsteltet, sĂ„ det kan vĂŠre til pĂ„minnelse om Israels barn for Herrens ansikt, til soning for sjelene deres.»

17 SĂ„ talte Herren til Moses og sa:

18 «Du skal ogsĂ„ lage et kar av bronse med en sokkel av bronse, til bruk ved renselsene. Du skal sette det mellom Åpenbaringsteltet og alteret. SĂ„ skal du helle vann i det,

19 for Aron og hans sĂžnner skal vaske hendene og fĂžttene med vannet fra det.

20 NĂ„r de gĂ„r inn i Åpenbaringsteltet, eller nĂ„r de kommer nĂŠr alteret for Ă„ gjĂžre tjeneste, for Ă„ la matoffer gĂ„ opp i rĂžyk for Herren, da skal de vaske seg med vann, for at de ikke skal dĂž.

21 Slik skal de vaske hendene og fÞttene, for at de ikke skal dÞ. Dette skal vÊre en evig lov for dem, bÄde for Aron og hans Êtt i alle slektsledd.»

22 Herren talte til Moses og sa:

23 «Du skal ogsÄ ta krydder av beste slag: fem hundre sekel flytende myrra, halvparten sÄ mye velduftende kanel, to hundre og femti sekel, to hundre og femti sekel velduftende sukkerrÞr,

24 fem hundre sekel kassia, etter vekten av helligdommens sekel, og en hin olivenolje.

25 Av alt dette skal du lage en hellig salvingsolje, en salveblanding utfĂžrt slik en salveblander gjĂžr det. Den skal vĂŠre en hellig salvingsolje.

26 Med den skal du salve Åpenbarings-teltet og Vitnesbyrdets ark,

27 bordet og alt utstyret til det, lysestaken med alt utstyret til den, rĂžkofferalteret,

28 brennofferalteret med alle redskapene til det, og renselseskaret med sokkelen.

29 Du skal hellige alt dette, sÄ det blir hÞyhellig. Det som kommer i berÞring med dem, blir hellig.

30 Aron og hans sÞnner skal du salve og hellige, sÄ de kan gjÞre tjeneste som prester for Meg.

31 Til Israels barn skal du tale og si: Dette skal vĂŠre en hellig salvingsolje for Meg i alle slekter som kommer.

32 Den skal ikke Þses ut over kjÞttet til noe menneske. Dere skal heller ikke blande noen annen olje som ligner pÄ denne, etter den samme oppskriften. Den er hellig, og den skal vÊre hellig for dere.

33 Den som blander noen salve som ligner pÄ denne, eller den som bruker noe av den pÄ en uinnvidd, han skal utryddes av sitt folk.»

34 Herren sa til Moses: «Ta krydder, myrra-olje, sjÞnegl og gummiharpiks, og ren rÞkelse sammen med disse krydderne. Det skal vÊre like mye av hver.

35 Av dette skal du lage en rĂžkelse, en blanding slik salveblanderen gjĂžr det, saltet, ren og hellig.

36 Du skal finknuse noe av den og legge den foran Vitnesbyrdet i Åpenbaringsteltet, der Jeg skal Ă„penbare Meg for deg. RĂžkelsen skal vĂŠre hĂžyhellig for dere.

37 Men oppskriften til denne rĂžkelsen som du skal lage, skal dere ikke bruke for dere selv. Denne rĂžkelsen skal du holde hellig for Herren.

38 Den som lager noe som ligner pÄ denne, for Ä kjenne duften av den, han skal utryddes av sitt folk.»

Kapittel 31

1 SĂ„ talte Herren til Moses og sa:

2   ?«Se, Besalel har Jeg kalt ved navn, han som er sĂžnn av Uri, Hurs sĂžnn, av Juda stamme.

3 Jeg har fylt ham med Guds Ånd, med visdom, med forstand, med kunnskap og evne til alle slags hĂ„ndverk,

4 til kunstnerisk arbeid, til Ă„ arbeide med gull, med sĂžlv og med bronse,

5 til Ä slipe steiner til innfatning, til treskjÊring og til Ä utfÞre all slags hÄndverk.

6 Og Jeg, se Jeg har satt Oholiab, Akisamaks sÞnn, av Dans stamme, til Ä vÊre med ham. Jeg har gitt alle de begavede hÄndverkerne visdom i hjertet, sÄ de kan lage alt det Jeg bÞd deg:

7 Åpenbaringsteltet, Vitnesbyrdets ark og nĂ„destolen som stĂ„r pĂ„ den, og alt utstyret som hĂžrer til i teltet:

8 bordet med alt utstyret til det, lyse-staken av rent gull og alt utstyret til den, rĂžkelsesalteret,

9 brennofferalteret med alle redskapene til det, renselseskaret med sokkelen,

10 tjenesteklĂŠrne, de hellige klĂŠrne til presten Aron og de hellige klĂŠrne til hans sĂžnner, til bruk i prestetjenesten,

11 salvingsoljen og den velduftende rÞkelsen til helligdommen. De skal gjÞre alt slik Jeg bÞd deg.»

12 Herren talte til Moses og sa:

13 «Og du, tal til Israels barn og si: Sannelig, Mine sabbater skal dere holde, for det er et tegn mellom Meg og dere i alle slekter som kommer, sÄ dere skal kjenne at Jeg er Herren som helliger dere.

14 Derfor skal dere holde sabbaten, for den er hellig for dere. Den som vanhelliger den, skal sannelig dÞ. For hver den som gjÞr noe arbeid pÄ den, den sjel skal utryddes av sitt folk.

15 Seks dager skal arbeidet utfÞres, men den sjuende dagen er sabbaten for hvile; den er hellig for Herren. Hver den som gjÞr noe arbeid pÄ sabbatsdagen, skal sannelig dÞ.

16 Derfor skal Israels barn holde sabbaten. De skal holde sabbaten i alle slekter som kommer, som en evig pakt.

17 Den er et tegn mellom Meg og Israels barn til evig tid. For pÄ seks dager dannet Herren himmelen og jorden, og pÄ den sjuende dagen hvilte Han og pustet ut.»

18 Da Herren var ferdig med Ä tale til ham pÄ Sinaifjellet, ga Han Moses Vitnes-byrdets to tavler, steintavlene som var skrevet med Guds finger.

Kapittel 32

1 Da folket sÄ at Moses drÞyde med Ä komme ned fra fjellet, samlet folket seg rundt Aron og sa til ham: «Kom, lag guder til oss, som kan gÄ foran oss. For denne Moses, han som fÞrte oss opp fra landet Egypt, ham vet vi ikke hva det har hendt med.»

2 Aron sa til dem: «Ta ut Þreringene av gull som konene deres, sÞnnene og dÞtrene deres har i Þrene, og kom til meg med dem.»

3 SĂ„ tok alt folket ut de Ăžreringene av gull som de hadde i Ăžrene, og kom med dem til Aron.

4 Han tok imot gullet fra deres hÄnd, og han fikk det formet med en meisel og dannet det til en stÞpt kalv. Da sa de: «Dette er din gud, Israel, som fÞrte deg opp fra landet Egypt.»

5 Da Aron sÄ det, bygde han et alter foran den. Aron lot rope ut og sa: «I morgen er det hÞytid for Herren.»

6 Neste dag sto de tidlig opp, ofret brennoffer og kom fram med fredsoffer. Folket satte seg ned for Ă„ ete og drikke, og sto opp for Ă„ leke.

7 Da sa Herren til Moses: «GÄ herfra, og stig ned! For ditt folk som du fÞrte ut av landet Egypt, har handlet fordervelig.

8 De har vÊrt snare til Ä vike av fra den veien Jeg bÞd dem Ä gÄ. De har lagd seg en stÞpt kalv og tilbedt den og ofret til den og sagt: Dette er din gud, Israel, som fÞrte deg opp fra landet Egypt.»

9 Herren sa til Moses: «Jeg har lagt merke til dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

10 Bland deg nÄ ikke inn, og la Min vrede opptennes mot dem, sÄ Jeg kan fortÊre dem. SÄ skal Jeg gjÞre deg til et stort folk.»

11 Da ba Moses inderlig om velvilje for Herren sin Guds ansikt og sa: «Herre, hvorfor skal Din vrede opptennes mot Ditt folk, det folket Du har fÞrt ut fra landet Egypt med stor kraft og mektig hÄnd?

12 Hvorfor skulle egypterne si: Med onde hensikter fĂžrte Han dem ut, for Ă„ drepe dem i fjellene, og for Ă„ utslette dem fra jorden? Vend om fra Din brennende vrede, og angre det onde Du vil gjĂžre Ditt folk!

13 Husk pÄ Abraham, Isak og Israel, Dine tjenere! For dem sverget Du ved Deg selv og sa til dem: Jeg skal gjÞre deres slekt tallrik som stjernene pÄ himmelen. Hele dette landet som Jeg har talt om, gir Jeg deres slekt, og de skal eie det til evig tid.»

14 Da angret Herren det onde Han hadde sagt Han ville gjĂžre mot sitt folk.

15 Da snudde Moses og steg ned fra fjellet, og de to tavlene med Vitnesbyrdet hadde han i hÄnden. Det var skrevet pÄ begge sider av tavlene. BÄde pÄ forsiden og baksiden var det skrevet pÄ dem.

16 Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert pÄ tavlene.

17 Da Josva hÞrte brÄket fra folket som brÞlte, sa han til Moses: «Det hÞres krigslarm i leiren.»

18 Men han sa: «Det er ikke lyden av seiersrop og heller ikke lyden av skrik etter nederlag, men det er lyden av sang jeg hÞrer.»

19 Da han nĂŠrmet seg leiren, sĂ„ han kalven og dansen. Da ble Moses’ vrede opptent, og han kastet tavlene ut av hendene og knuste dem ved foten av fjellet.

20 SÄ tok han kalven de hadde lagd, brente den pÄ ilden og smuldret den til stÞv. SÄ strÞdde han stÞvet pÄ vannet og lot Israels barn drikke det.

21 Moses sa til Aron: «Hva er det dette folket har gjort mot deg, siden du har fÞrt en sÄ stor synd over det?»

22 Da sa Aron: «Min herres vrede mÄ ikke opptennes. Du kjenner folket, at de ligger i det onde.

23 For de sa til meg: Lag guder til oss, som kan gÄ foran oss. For denne Moses, han som fÞrte oss opp fra landet Egypt, ham vet vi ikke hva det har hendt med.

24 4 Da sa jeg til dem: Den som har pÄ seg noe av gull, ta det av! SÄ ga de det til meg, og jeg kastet det pÄ ilden, og sÄ ble det til denne kalven.»

25 Da Moses sĂ„ at folket var tĂžyleslĂžst – for Aron hadde ikke holdt dem i tĂžmme, til spott for dem blant motstanderne deres –

26 stilte han seg i inngangen til leiren og sa: «Den som er pÄ Herrens side, kom til meg!» Da samlet alle Levis sÞnner seg hos ham.

27 Han sa til dem: «SÄ sier Herren, Israels Gud: Hver mann skal henge sverdet ved sin side og gÄ fram og tilbake fra den ene inngangen til den andre gjennom hele leiren, og hver mann skal drepe sin bror, hver mann sin venn og hver mann sin neste.»

28 SĂ„ gjorde Levis sĂžnner som Moses sa. Omkring tre tusen menn av folket falt den dagen.

29 Da sa Moses: «Innvi dere til Herren i dag, sÄ Han kan gi dere en velsignelse pÄ denne dagen. For hver mann har gÄtt imot sin sÞnn og sin bror.»

30 Det skjedde neste dag at Moses sa til folket: «Dere har sannelig gjort en stor synd. Derfor vil jeg nÄ gÄ opp til Herren. Kanskje kan jeg gjÞre soning for deres synd.»

31 SĂ„ vendte Moses tilbake til Herren og sa: «Å, dette folket har sannelig gjort en stor synd, og har lagd seg en gud av gull.

32 Og nÄ, om Du bare ville tilgi deres synd, men hvis ikke, ber jeg om at Du stryker meg ut av Din bok som Du har skrevet.»

33 Herren sa til Moses: «Hver den som har syndet mot Meg, vil Jeg stryke ut av Min bok.

34 NÄ skal du gÄ og lede folket til det stedet som Jeg har talt til deg om. Se, Min Engel skal gÄ foran deg. Men pÄ Min hjemsÞkelsesdag skal Jeg hjemsÞke dem for deres synd.»

35 SĂ„ slo Herren folket med plager fordi de hadde lagd kalven, den kalven Aron lagde.

Kapittel 33

1 SÄ sa Herren til Moses: «Bryt opp herfra og dra videre, du og det folket du har fÞrt opp fra landet Egypt, til det landet Jeg tilsverget Abraham, Isak og Jakob, og sa: Din slekt skal Jeg gi det.

2 Jeg skal sende Min Engel foran deg, og Jeg skal drive ut kanaaneerne, amorittene, hetittene, ferisittene, hevittene og jebusittene.

3 Dra opp til et land som flyter med melk og honning. Men Jeg vil ikke dra opp midt iblant dere, sÄ Jeg ikke skal fortÊre dere pÄ veien, for dere er et stivnakket folk.»

4 Da folket hÞrte dette nedslÄende ordet, sÞrget de, og ingen tok pÄ seg smykkene sine.

5 For Herren hadde sagt til Moses: «Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk. Gikk Jeg blant deg et Þyeblikk, ville Jeg fortÊre deg. Derfor skal du nÄ ta av smykkene dine, sÄ Jeg kan vite hva Jeg skal gjÞre med deg.»

6 SĂ„ tok Israels barn av seg smykkene der ved fjellet Horeb.

7 Moses tok teltet og slo det opp utenfor leiren, langt borte fra leiren, og kalte det Åpenbaringsteltet. Da skjedde dette: Alle som sþkte Herren, gikk ut til Åpenbaringsteltet, som var utenfor leiren.

8 Det skjedde slik at hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg opp, og hver mann sto i teltdÞren sin og holdt Þye med Moses til han hadde gÄtt inn i teltet.

9 Da skjedde det: Da Moses gikk inn i teltet, senket skystÞtten seg og ble stÄende ved dÞren til teltet, og Han talte med Moses.

10 Hele folket sÄ skystÞtten stÄ ved dÞren til teltet, og hele folket reiste seg opp og tilba, hver mann i teltdÞren sin.

11 Herren talte med Moses ansikt til ansikt, som en mann snakker med sin venn. SĂ„ vendte han tilbake til leiren, men medhjelperen hans, Josva, Nuns sĂžnn, som var en ung mann, forlot ikke teltet.

12 Da sa Moses til Herren: «Se, Du sier til meg: FÞr dette folket opp! Men Du har ikke latt meg fÄ vite hvem Du vil sende med meg. Likevel har Du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nÄde for Mine Þyne.

13 Derfor ber jeg nÄ, om jeg har funnet nÄde for Dine Þyne, at Du lÊrer meg Din vei, sÄ jeg kan kjenne Deg, og for at jeg kan finne nÄde for Dine Þyne. Tenk pÄ at dette folket er Ditt folk.»

14 Han sa: «Mitt Åsyn skal gĂ„ med deg, og Jeg skal fĂžre deg til hvile.»

15 Da sa han til Ham: «Hvis Ditt Åsyn ikke gĂ„r med oss, mĂ„ Du ikke fĂžre oss opp herfra.

16 Hvordan skal det da bli kjent at jeg har funnet nÄde for Dine Þyne, jeg og Ditt folk, hvis Du ikke gÄr med oss? Slik skal vi bli atskilt, jeg og Ditt folk, fra alle andre folk som finnes pÄ jorden.»

17 SÄ sa Herren til Moses: «Jeg skal ogsÄ gjÞre dette som du har bedt om. For du har funnet nÄde for Mine Þyne, og Jeg kjenner deg ved navn.»

18 Han sa: «Jeg ber Deg, vis meg Din herlighet!»

19 Da sa Han: «Jeg skal la all Min godhet gÄ forbi ansiktet ditt, og Jeg skal forkynne Herrens navn for deg. Jeg skal vÊre nÄdig mot den Jeg vil vÊre nÄdig mot, og Jeg skal vÊre barmhjertig mot den Jeg vil vÊre barmhjertig mot.»

20 Men Han sa: «Du kan ikke se Mitt ansikt. For ikke noe menneske kan se Meg og leve.»

21 Herren sa: «Se, her er et sted like ved Meg. Still deg der pÄ klippen!

22 Da skal det skje: NÄr Min herlighet gÄr forbi, da skal Jeg sette deg i klÞften pÄ klippen, og Jeg skal dekke over deg med Min hÄnd til Jeg har gÄtt forbi.

23 SÄ skal Jeg ta Min hÄnd bort, og du skal fÄ se Meg bakfra. Men Mitt ansikt skal ingen se.»

Kapittel 34

1 4 Herren sa til Moses: «Hogg deg ut to tavler av stein slik som de to fÞrste, sÄ skal Jeg skrive de samme ordene pÄ tavlene som pÄ de fÞrste tavlene, dem du knuste.

2 SÄ skal du gjÞre deg klar til i morgen tidlig, og i morgen tidlig skal du stige opp pÄ Sinaifjellet. Der skal du stille deg fram for Meg pÄ toppen av fjellet.

3 Ikke noe menneske mÄ komme opp sammen med deg, og ikke noe menneske mÄ vÊre Ä se noe sted pÄ hele fjellet. La heller ikke smÄfe eller storfe beite foran dette fjellet.»

4 SÄ hogg han ut to tavler av stein i likhet med de fÞrste. Neste morgen sto Moses tidlig opp og gikk opp pÄ Sinaifjellet, slik Herren hadde befalt ham. Han tok de to steintavlene i hÄnden.

5 NĂ„ steg Herren ned i skyen og stilte seg sammen med ham der, og Han forkynte Herrens navn.

6 Herren gikk forbi rett framfor ham og forkynte: «Herren, Herren Gud, Han er barmhjertig og nÄdig, sen til vrede og rik pÄ miskunn og sannhet,

7 Han fastholder miskunnhet mot tusen slektsledd, tilgir misgjerning og overtredelser og synd. Han holder sannelig ikke den skyldige uskyldig, men lar fedrenes misgjerninger komme over barn og barnebarn i tredje og fjerde slektsledd.»

8 Da skyndte Moses seg Ă„ bĂžye seg til jorden og tilbe.

9 SÄ sa han: «Hvis jeg nÄ har funnet nÄde for Dine Þyne, Herre, da ber jeg: La min Herre gÄ sammen med oss, selv om vi er et stivnakket folk. Tilgi oss vÄr misgjerning og vÄr synd, og ta oss til Din eiendom!»

10 Han sa: «Se, Jeg slutter en pakt. Framfor hele ditt folk skal Jeg gjÞre underfulle gjerninger som aldri fÞr har vÊrt gjort pÄ hele jorden, og ikke i noe folkeslag. Hele folket som du lever iblant, skal se Herrens gjerning. For Jeg skal gjÞre en fryktinngytende gjerning med deg.

11 Legg deg pÄ sinne det Jeg befaler deg i dag. Se, Jeg driver amorittene, kanaaneerne, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene ut foran deg.

12 Vokt deg sÄ du ikke slutter noen pakt med dem som bor i det landet du er pÄ vei til, sÄ det ikke skal bli en snare i din midte.

13 Altrene deres skal dere rive ned, avguds-bildene deres skal dere knuse, og AsjerapĂŠlene deres skal dere hogge ned.

14 For du skal ikke tilbe noen annen gud, for Herren, Hans navn er NidkjĂŠr, og Han er en nidkjĂŠr Gud.

15 Vokt deg sÄ du ikke slutter noen pakt med dem som bor i landet. For nÄr de driver hor med gudene sine og ofrer til gudene sine, og en av dem kommer og innbyr deg, sÄ vil du ete av offeret hans.

16 Da tar du ogsÄ av hans dÞtre til koner for dine sÞnner, og hans dÞtre driver hor med gudene sine og fÄr dine sÞnner til Ä drive hor med gudene deres.

17 Du skal ikke lage deg noen stĂžpte guder.

18 De usyrede brÞds hÞytid skal du holde. Sju dager skal du ete usyret brÞd, slik Jeg bÞd deg, pÄ den fastsatte tiden i mÄneden abib. For i mÄneden abib dro du ut fra Egypt.

19 Alt som Äpner morsliv, tilhÞrer Meg, og hver fÞrstefÞdt av hankjÞnn fra buskapen din, enten det er storfe eller smÄfe.

20 Men det fÞrstefÞdte av eslene skal du lÞse med et lam. Hvis du ikke vil lÞse det, skal du bryte nakken pÄ det. Hver fÞrstefÞdt av dine sÞnner skal du lÞse. Ingen av dem skal vise seg tomhendt for Mitt ansikt.

21 Seks dager skal du arbeide, men pÄ den sjuende dagen skal du hvile. OgsÄ i vÄronnen og hÞstonnen skal du holde hvile.

22 Du skal holde ukenes hÞytid, festen som holdes for fÞrstegrÞden av hvetehÞsten, og innhÞstingens hÞytid, som holdes ved slutten av Äret.

23 Tre ganger i Äret skal alle menn hos deg vise seg for Herren, Herren, Israels Guds ansikt.

24 For Jeg skal drive folkeslagene bort fra ditt ansikt og gi deg videre grenser, og ingen skal begjÊre Ä ta landet ditt mens du gÄr opp for Ä vise deg for Herrens din Guds ansikt tre ganger i Äret.

25 Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med syret brÞd, og du skal ikke la slaktofferet for pÄskehÞytiden bli liggende igjen til morgenen etter.

26 Det fÞrste av fÞrstegrÞden pÄ jorden din skal du fÞre til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i melken til moren.»

27 SÄ sa Herren til Moses: «Du skal skrive ned disse ordene, for ut fra disse ordene har Jeg sluttet en pakt med deg og med Israel.»

28 SÄ ble han der hos Herren i fÞrti dager og fÞrti netter. Han verken spiste brÞd eller drakk vann. Og Herren skrev paktens ord pÄ tavlene, de ti bud.

29 Moses gikk ned fra Sinaifjellet, og Moses hadde Vitnesbyrdets to tavler i hÄnden da han kom ned fra fjellet. Men Moses visste ikke at huden i ansiktet hans strÄlte mens han talte med Ham.

30 Da Aron og alle Israels barn fikk se Moses, se, da strÄlte huden i ansiktet hans, og de fryktet for Ä nÊrme seg ham.

31 Da kalte Moses pÄ dem, og Aron og alle hÞvdingene i menigheten vendte tilbake til ham, og Moses talte med dem.

32 SÄ nÊrmet alle Israels barn seg, og han ga dem som bud alt det Herren hadde talt til ham pÄ Sinaifjellet.

33 Da Moses var ferdig med Ă„ tale til dem, la han et dekke over ansiktet sitt.

34 Men nÄr Moses gikk inn til Herren for Ä tale med Ham, tok han dekket bort til han kom ut igjen. NÄr han kom ut, talte han til Israels barn om alt det han hadde fÄtt bud om.

35 NÄr Israels barn sÄ ansiktet til Moses,og sÄ at huden strÄlte i ansiktet hans, la Moses dekket over ansiktet sitt igjen, inntil han gikk inn for Ä tale med Ham.

Kapittel 35

1 SÄ samlet Moses hele menigheten av Israels barn og sa til dem: «Dette er de ordene som Herren har befalt dere Ä gjÞre etter:

2 I seks dager skal arbeidet gjÞres, men den sjuende dagen skal vÊre hellig for dere, en sabbatshvile for Herren. Hver den som gjÞr noe arbeid pÄ den dagen, skal dÞ.

3 PÄ sabbatsdagen skal dere ikke tenne opp ild pÄ noen av stedene dere bor.»

4 Moses talte til hele menigheten av Israels barn og sa: «Dette er hva Herren har befalt meg og sagt:

5 Ta en gave til Herren fra det dere har hos dere. Hver den som har et villig hjerte, skal bĂŠre det fram som en gave til Herren: gull, sĂžlv og bronse,

6 fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn, fint lin og geitehÄr,

7 rĂždfargede vĂŠrskinn, delfinskinn og akasietre,

8 olje til lampeholderen, krydder til salvingsoljen og den velduftende rĂžkelsen,

9 onykssteiner og steiner til Ă„ sette i efoden og brystduken.

10 Enhver blant dere som har visdom i hjertet til det, skal komme og lage alt det Herren har befalt:

11 tabernaklet med telt, dekke, kroker, planker, tverrbjelker, sĂžyler og sokler,

12 med arken og stengene, nÄdestolen og forhenget til dekke,

13 bordet med stengene, alt utstyret til det og skuebrĂždet,

14 med lysestaken, utstyret til den, lampene og oljen til lampeholderen,

15 med rþkelsesalteret og stengene, salvingsoljen, den velduftende rþkelsen og teppet i dþren ved inngangen til Åpenbaringsteltet,

16 med brennofferalteret med risten av bronse, stengene og alle redskapene til det og karet med sokkelen,

17 med omhengene til forgÄrden, sÞylene, soklene og teppet til porten i forgÄrden,

18 med pluggene til tabernaklet, pluggene til forgÄrden og snorene,

19 med tjenesteklÊrne til bruk ved tjenesten i helligdommen, presten Arons hellige klÊr og klÊrne til hans -sÞnner, som de skal bruke i tjenesten som -prester.»

20 SĂ„ gikk hele menigheten av Israels barn bort fra Moses’ nĂŠrvĂŠr.

21 Hver den som ble drevet av sitt hjerte, og hver den som hadde en villig Ă„nd, brakte nĂ„ gaver til Herren, til arbeidet med Åpenbaringsteltet, til all tjenesten der, og til de hellige klĂŠrne.

22 De kom, bÄde menn og kvinner, alle som hadde et villig hjerte, og hadde med seg Þreringer og neseringer, ringer og halsbÄnd og alle slags smykker i gull. Alle kom som ville lÞfte et lÞfteoffer i gull til Herren.

23 Enhver som hadde fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn, fint lin og geitehÄr, rÞdfargede vÊrskinn og delfinskinn, kom med det.

24 Enhver som ville sette til side en gave i sĂžlv eller bronse, kom med en gave til Herren. Enhver som hadde akasietre som kunne brukes i tjenesten, kom med det.

25 Enhver kvinne som hadde visdom i sitt hjerte til det, spant garn med hendene sine, og de kom med det de hadde spunnet av fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn og fint lin.

26 Alle kvinnene som ble drevet av visdom i sitt hjerte, spant garn av geitehÄr.

27 HĂžvdingene brakte onykssteiner og steiner til Ă„ sette i efoden og i bryst-duken,

28 krydder og olje til lampeholderen, til salvingsoljen og til den velduftende rĂžkelsen.

29 Hver mann og kvinne som ble drevet av sitt hjerte til Ă„ bringe alt som trengtes til arbeidet som Herren, ved Moses’ hĂ„nd, hadde befalt dem Ă„ gjĂžre, de kom ogsĂ„ med det som et frivillig offer til Herren.

30 Moses sa til Israels barn: «Se, Herren har kalt Besalel ved navn, han som er sÞnn av Uri, Hurs sÞnn, av Juda stamme.

31 Han har fylt ham med Guds Ånd, med visdom, forstand og kunnskap til all slags arbeid,

32 til kunstnerisk arbeid, til Ă„ arbeide med gull, sĂžlv og bronse,

33 til Ä slipe steiner til innfatning, til tre-skjÊring og til Ä arbeide med alt slags kunsthÄndverk.

34 I hans hjerte har Han ogsÄ nedlagt evne til Ä undervise. Dette har Han lagt ned bÄde i ham og i Oholiab, Akisamaks sÞnn, av Dans stamme.

35 Han har fylt dem med visdom i hjertet sÄ de kan utfÞre alt arbeidet til gravÞren og kunstneren og kunstveveren som bruker fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn og fint lin, og veveren, disse som gjÞr alle slags hÄndverk og alle slags kunstferdige mÞnstre.

Kapittel 36

1 Besalel og Oholiab, og hver den som hadde visdom i hjertet, den som Herren har gitt visdom og forstand til Ä forstÄ hvordan de skulle gjÞre alt slags tjenestearbeid i helligdommen, de skal i alt gjÞre slik som Herren har befalt.»

2 SĂ„ kalte Moses Besalel og Oholiab, og hver den som hadde visdom i hjertet, den som Herren hadde gitt visdom, alle dem som ble drevet av sitt hjerte til Ă„ komme og utfĂžre arbeidet.

3 Fra Moses tok de imot hele den gaven Israels barn hadde bÄret fram til tjeneste-arbeidet med Ä oppfÞre helligdommen. Slik fortsatte folket Ä komme til ham med frivillige offer hver morgen.

4 Da kom alle de som hadde visdom til Ä utfÞre alt arbeidet pÄ helligdommen. Hver av dem kom fra det arbeidet han holdt pÄ med,

5 og de talte til Moses og sa: «Folket bÊrer fram mye mer enn det som trengs til det arbeidet Herren har befalt oss Ä gjÞre.»

6 Da ga Moses en befaling, og de lot den bli gjort kjent for hele leiren. De sa: «Ingen mann eller kvinne skal arbeide mer for Ä komme med gaver til helligdommen.» Slik ble folket holdt tilbake fra Ä komme med noe mer,

7 for alt de hadde tilvirket, var nok til Ă„ gjĂžre alt arbeidet; det var mer enn nok.

8 Hver den som hadde visdom i hjertet til dette arbeidet, og som arbeidet pÄ tabernaklet, lagde sÄ ti tepper, vevd av fint lin, av fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn. Et kunstferdig mÞnster med kjeruber vevde de pÄ dem.

9 Hvert teppe var tjueÄtte alen langt, og hvert teppe var fire alen bredt. Alle teppene hadde samme mÄl.

10 Han festet fem tepper til hverandre, og de andre fem teppene festet han til hverandre.

11 Han lagde hemper av fiolett garn pÄ kanten av det ene teppet som var ytterst pÄ det ene settet. PÄ samme mÄten gjorde han pÄ kanten av teppet som var ytterst pÄ det andre settet.

12 Femti hemper lagde han pÄ ett teppe, og femti hemper lagde han pÄ kanten av teppet som var ytterst pÄ det andre settet, sÄ hempene passet til hverandre.

13 Han lagde ogsÄ femti kroker av gull og festet teppene til hverandre med krokene, sÄ tabernaklet ble en helhet.

14 Han lagde tepper av geitehÄr til teltet over tabernaklet. Elleve slike tepper lagde han.

15 Hvert teppe var tretti alen langt, og hvert teppe var fire alen bredt. De elleve teppene hadde samme mÄl.

16 Han festet sammen fem tepper for seg og seks tepper for seg.

17 SÄ lagde han femti hemper pÄ kanten av det teppet som var ytterst pÄ det ene settet, og femti hemper pÄ kanten av teppet som var ytterst pÄ det andre settet.

18 Han lagde ogsÄ femti kroker av bronse til Ä feste teltet sammen, sÄ det ble en helhet.

19 SĂ„ lagde han et dekke av rĂždfargede vĂŠrskinn over teltet, og over det et dekke av delfinskinn.

20 Til tabernaklet lagde han planker av akasietre, som sto pÄ hÞykant.

21 Hver planke var ti alen lang, og hver planke var en og en halv alen bred.

22 Hver planke hadde to tapper til Ă„ feste den ene til den andre. Slik gjorde han med alle plankene i tabernaklet.

23 Han lagde planker til tabernaklet, tjue planker til sĂžrsiden.

24 Han lagde fÞrti sokler av sÞlv til Ä stÄ under de tjue plankene, to sokler under hver planke, til feste for de to tappene.

25 Til den andre siden av tabernaklet, nordsiden, lagde han tjue planker,

26 og til disse fĂžrti sokler av sĂžlv, to sokler under hver av plankene.

27 Til baksiden av tabernaklet, vestsiden, lagde han seks planker.

28 Han lagde ogsÄ to planker til de to bakerste hjÞrnene pÄ tabernaklet.

29 De var doble nederst, og pÄ toppen gikk de begge sammen i én ring. Slik lagde han dem begge til de to hjÞrnene.

30 PÄ den mÄten ble det Ätte planker med de tilhÞrende soklene av sÞlv, seksten sokler, to sokler under hver av plankene.

31 Han lagde ogsÄ tverrbjelker av akasie-tre, fem til plankene pÄ den ene siden av tabernaklet,

32 fem tverrbjelker til plankene pÄ den andre siden av tabernaklet, og fem tverrbjelker til plankene pÄ baksiden av tabernaklet, vestsiden.

33 Han lagde den midterste tverrbjelken slik at den sto pÄ midten av plankene og gikk fra den ene enden til den andre.

34 Han kledde plankene med gull, lagde ringer av gull som holdere til tverr--bjelkene, og kledde tverrbjelkene med gull.

35 SĂ„ lagde han forhenget av fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn og fint vevd lin. Han lagde det med et kunstferdig mĂžnster med kjeruber.

36 Til forhenget lagde han fire sÞyler av akasietre og kledde dem med gull, sammen med krokene pÄ dem, som ogsÄ var av gull. Han stÞpte fire sokler av sÞlv til dem.

37 Han lagde ogsÄ et teppe til dÞr inn i tabernaklet, av fiolett-, purpur- og skarlagenfarget trÄd og fint vevd lin, en vevers arbeid,

38 og de fem sÞylene pÄ det med krokene til. Han kledde sÞylehodene og ringene pÄ dem med gull, men de fem soklene var av bronse.

Kapittel 37

1 SĂ„ lagde Besalel arken av akasie-tre. Den var to og en halv alen lang, en og en halv alen bred og en og en halv alen hĂžy.

2 Han kledde den med rent gull bÄde pÄ innsiden og utsiden, og lagde en list av gull helt rundt pÄ den.

3 Han stÞpte ogsÄ fire ringer av gull til den, som skulle settes i de fire hjÞrnene, to ringer pÄ den ene siden og to ringer pÄ den andre siden av den.

4 Han lagde stenger av akasietre og kledde dem med gull.

5 Han satte stengene i ringene pÄ siden av arken, sÄ arken kunne bÊres.

6 Han lagde ogsÄ nÄdestolen av hamret gull. Den var to og en halv alen lang og en og en halv alen bred.

7 Han lagde to kjeruber av hamret gull. Han lagde dem pÄ de to endene av nÄde-stolen,

8 én kjerub pÄ den ene enden og den andre kjeruben pÄ den andre enden. Han lagde kjerubene ved de to endene i ett stykke med nÄde--stolen.

9 Kjerubene sto med vingene utspent der oppe og skygget over nÄdestolen med vingene sine. De hadde ansiktet vendt mot hverandre. Mot nÄdestolen var kjerubenes ansikt vendt.

10 Han lagde bordet av akasietre. Det var to alen langt, en alen bredt og en og en halv alen hĂžyt.

11 Han kledde det med rent gull og lagde en list av gull helt rundt det.

12 Han lagde ogsÄ en ramme pÄ en hÄndsbredd helt rundt det, og lagde en list av gull til rammen helt rundt.

13 Han stĂžpte fire ringer av gull til det, og satte ringene i de fire hjĂžrnene ved de fire beina.

14 Ringene satt like ved rammen, som holdere for stengene som skulle brukes til Ă„ bĂŠre bordet med.

15 Stengene som bordet skulle bĂŠres med, lagde han av akasietre og kledde dem med gull.

16 Alt utstyret som skulle stÄ pÄ bordet, lagde han av rent gull, fatene, karene, skÄlene og kannene til bruk nÄr drikk-offeret ble bÄret fram.

17 Han lagde ogsÄ lysestaken av rent, hamret gull. Foten pÄ den, armene, begrene, knoppene og blomstene var av ett og samme stykke.

18 Seks armer kom ut fra sidene pÄ den, tre armer kom ut pÄ den ene siden av lysestaken, og tre armer kom ut pÄ den andre siden av lysestaken.

19 Det var tre begre som var formet som mandelblomster pÄ den ene armen, med en knopp og en blomst, og tre begre som var formet som mandelblomster pÄ den andre armen, med en knopp og en blomst. Slik var det pÄ de seks armene som kom ut fra lysestaken.

20 PĂ„ selve lysestaken var det fire begre som var formet som mandelblomster, hver med sin knopp og blomst,

21 en knopp pÄ lysestaken under de fÞrste to armene, en knopp pÄ lysestaken under de andre to armene, og en knopp under de tredje to armene, for hvert par av de seks armene som gikk ut fra lysestaken.

22 BÄde knoppene og armene pÄ den var av ett stykke. Alt sammen var ett hamret stykke av rent gull.

23 Han lagde de sju lampene pÄ lysestaken, vekesaksene og ildpannene til dem av rent gull.

24 Av én talent rent gull lagde han bÄde lysestaken og alt utstyret til den.

25 SÄ lagde han rÞkelsesalteret av akasie-tre. Det var en alen langt og en alen bredt, kvadratisk, og det var to alen hÞyt. Hornene pÄ alteret var lagd i ett stykke med det.

26 Overflaten pÄ det, sidene helt rundt og hornene kledde han med rent gull. Han lagde ogsÄ en list av gull hele veien rundt.

27 Han lagde to ringer av gull til det, rett under listen, i hvert av de to hjÞrnene pÄ begge sidene. De skulle vÊre holdere for stengene som alteret skulle bÊres med.

28 Han lagde stengene av akasietre og kledde dem med gull.

29 Han lagde ogsÄ den hellige salvingsoljen og den rene rÞkelsen av velduftende krydder, slik en salveblander gjÞr det.

Kapittel 38

1 SĂ„ lagde han brennofferalteret av akasietre. Det var fem alen langt og fem alen bredt, kvadratisk, og tre alen hĂžyt.

2 Han lagde hornene i de fire hjĂžrnene. Hornene var ett stykke med alteret, og han kledde det med bronse.

3 SÄ lagde han alle redskapene til alteret, karene, skuffene, skÄlene, gaflene og ildpannene. Alle redskapene til alteret lagde han av bronse.

4 Han lagde ogsÄ en rist av bronsenetting til alteret, under kanten pÄ det, sÄ den nÄdde halvveis opp pÄ alteret.

5 Han stÞpte fire ringer til de fire hjÞrnene pÄ bronsegitteret, som holdere for stengene.

6 Han lagde stengene av akasietre og kledde dem med bronse.

7 SÄ satte han stengene i ringene pÄ siden av alteret, sÄ alteret kunne bÊres. Han lagde alteret hult med plankebord.

8 Han lagde renselseskaret av bronse og sokkelen av bronse. Det var lagd av speilene til kvinnene som gjorde tjeneste, de som tjente ved dþren til Åpen-baringsteltet.

9 SÄ lagde han forgÄrden pÄ sÞrsiden. Omhengene til forgÄrden var av fint vevd lin, hundre alen lange.

10 Det var tjue sÞyler til dem, med tjue sokler av bronse. Krokene pÄ sÞylene og beslagene pÄ dem var av sÞlv.

11 PÄ nordsiden var omhengene hundre alen lange, med tjue stÞtter og tjue sokler til dem av bronse. Krokene pÄ sÞylene og beslagene pÄ dem var av sÞlv.

12 PÄ vestsiden var omhengene femti alen, med ti sÞyler og ti sokler til dem. Krokene pÄ sÞylene og beslagene pÄ dem var av sÞlv.

13 PĂ„ Ăžstsiden var omhengene femti alen.

14 Omhengene pÄ den ene siden av porten var femten alen lange, med de tre sÞylene og de tre soklene til dem.

15 Det samme var det pÄ den andre siden av porten til forgÄrden. PÄ denne siden og pÄ den andre var omhengene femten alen, med de tre sÞylene og de tre soklene til dem.

16 Alle omhengene rundt hele forgÄrden var av fint, vevd lin.

17 Soklene til sÞylene var av bronse, krokene til sÞylene og beslagene pÄ dem var av sÞlv. OgsÄ sÞylehodene var kledd med sÞlv. Alle sÞylene i forgÄrden hadde beslag av sÞlv.

18 Teppet i porten til forgÄrden var vevd av fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn og av fint, vevd lin. Lengden var tjue alen, og hÞyden var fem alen langs hele teppet, slik som omhengene i for-gÄrden.

19 Det var fire sÞyler med fire sokler av bronse. Krokene var av sÞlv, og sÞylehodene var kledd med sÞlv, og beslagene pÄ dem var av sÞlv.

20 Alle pluggene til tabernaklet og til forgÄrden omkring var av bronse.

21 Dette er regnskapet for tabernaklet, Vitnes-byrdets tabernakel. Det ble satt opp pĂ„ Moses’ befaling og utfĂžrt av levittene, under ledelse av Itamar, som var sĂžnn av presten Aron.

22 Men Besalel, sĂžnn av Uri, Hurs sĂžnn, av Juda stamme, lagde alt det Herren hadde befalt Moses.

23 Sammen med ham var Oholiab, Akisamaks sĂžnn, av Dans stamme, en gravĂžr og kunstner, som kunne veve i fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn og i fint lin.

24 Alt gullet som ble brukt til alt arbeidet pÄ helligdommen, det vil si gullet til lÞfteofferet, var tjueni talenter og sju hundre og tretti sekel, etter vekten av helligdommens sekel.

25 SĂžlvet fra dem som ble regnet med i menigheten, var hundre talenter og ett tusen sju hundre og syttifem sekel, etter vekten av helligdommens sekel.

26 Det var en beka for hver mann, det vil si en halv sekel, etter vekten av hellig--dommens sekel, for alle som var medregnet fra tjue Är og oppover; det var for seks hundre og tre tusen fem hundre og femti menn.

27 Fra de hundre talentene med sÞlv ble det stÞpt sokler til helligdommen og sokler til forhenget, hundre sokler av de hundre talentene, én talent til hver sokkel.

28 Fra de ett tusen sju hundre og syttifem seklene lagde han kroker til sĂžylene, kledde sĂžylehodene og lagde beslagene til dem.

29 LĂžfteofrene av bronse var sytti talenter og to tusen fire hundre sekel.

30 Med det lagde han sokler til dþren i Åpenbaringsteltet, bronsealteret, risten av bronse til det, alle redskapene til alteret,

31 soklene til forgÄrden omkring, soklene til porten i forgÄrden, alle pluggene til tabernaklet og alle pluggene til forgÄrden omkring.

Kapittel 39

1 Av fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn lagde de tjenesteklĂŠrne, som skulle brukes til tjenesten i helligdommen, og de lagde de hellige klĂŠrne til Aron, slik som Herren hadde befalt Moses.

2 Han lagde efoden av gull og fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn og av fint vevd lin.

3 De hamret ut gullet i plater og skar det opp i trÄder, sÄ de kunne veve det inn sammen med det fiolette-, purpur- og skarlagenfargede garnet og det fine linet ved kunstvevning.

4 De lagde skulderbÄnd til den for Ä feste den sammen. Den ble festet sammen ved de to kantene.

5 Beltet av kunstvevning pÄ efoden hans var i ett stykke med den og av samme typen hÄndarbeid, vevd av gull og fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn og av fint vevd lin, slik Herren hadde befalt Moses.

6 Onykssteinene satte de inn i innfatningene av gull. PÄ samme mÄte som man graverer et signet, var de inngravert med navnene pÄ Israels barn.

7 Han satte dem pÄ skulderbÄndene pÄ efoden, som minnesteiner om Israels sÞnner, slik som Herren hadde befalt Moses.

8 Han lagde ogsÄ brystduken i kunstvevning, av samme typen hÄndarbeid som efoden, av gull og fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn og av fint vevd lin.

9 De lagde brystduken kvadratisk ved Ä legge den dobbelt. Den var et spann lang og et spann bred nÄr den lÄ dobbelt.

10 I den satte de inn de fire radene med steiner. En rad med en rubin, en topas og en smaragd utgjorde den fĂžrste raden.

11 Den andre raden besto av en turkis, en safir og en diamant.

12 Den tredje raden besto av en hyasint, en agat og en ametyst.

13 Den fjerde raden besto av en beryll, en onyks og en jaspis. De var festet med innfatninger av gull.

14 Det var tolv steiner, én for hver av navnene pÄ Israels sÞnner, for hvert av navnene deres, inngravert som pÄ et signet, hver med sitt eget navn for hver av de tolv stammene.

15 De lagde kjeder til endene av bryst-duken, som flettede snorer av rent gull.

16 De lagde ogsÄ to flettverk av gull og to ringer av gull, og satte de to ringene pÄ de to endene av brystduken.

17 Og de festet de to flettede gullkjedene i de to ringene pÄ endene av brystduken.

18 De to endene av de to flettede kjedene festet de i de to innfatningene, og satte dem pÄ skulderbÄndene pÄ forsiden av efoden.

19 De lagde to ringer av gull og satte dem pÄ de to endene av brystduken, pÄ kanten av den, pÄ den siden som vendte inn mot efoden.

20 De lagde to andre ringer av gull og festet dem pÄ skulderbÄndene, foran pÄ den nedre delen av efoden, like ved sÞmmen over beltet av kunstvevning pÄ efoden.

21 Ringene pÄ brystduken bandt de fast til ringene pÄ efoden med en fiolett snor, sÄ brystduken skulle sitte over beltet av kunstvevning pÄ efoden, og brystduken ikke skulle lÞsne fra efoden, slik som Herren hadde befalt Moses.

22 Overkjortelen til efoden lagde han sÄ av vevd arbeid, alt i fiolett.

23 Det var en Äpning midt i overkjor-telen, som Äpningen pÄ en brynje, med en vevd bord rundt hele Äpningen, sÄ den ikke skulle revne.

24 Langs kanten pÄ overkjortelen lagde de granatepler av fiolett-, purpur- og skarlagenfarget garn og av fint vevd lin.

25 De lagde ogsÄ bjeller av rent gull og festet bjellene mellom granateplene pÄ kanten av overkjortelen, helt rundt mellom granat-eplene.

26 Det var en bjelle og et granateple, en bjelle og et granateple, hele veien rundt langs kanten pÄ overkjortelen som skulle brukes i tjenesten, slik Herren hadde befalt Moses.

27 De lagde underkjortler av fint lin, en vevers arbeid, til Aron og hans sĂžnner,

28 en mitra av fint lin, hodeplagg av fint lin, korte benklĂŠr av fint vevd lin,

29 og et belte av fint vevd lin med fiolett-,purpur- og skarlagenfarget garn, en vevers arbeid, slik Herren hadde befalt Moses.

30 Platen til det hellige diademet lagde de av rent gull, og de lagde en inskripsjon pÄ den, som man graverer pÄ et signet: HELLIGET HERREN

31 De festet en fiolett snor pÄ den, sÄ den kunne festes til mitraen, slik Herren hadde befalt Moses.

32 Slik ble alt arbeidet med tabernaklet og Åpenbaringsteltet fullfĂžrt. Israels barn gjorde det pĂ„ alle mĂ„ter som Herren hadde befalt Moses. Slik gjorde de.

33 De fĂžrte tabernaklet fram til Moses, teltet og alt utstyret til det, krokene, plankene, tverrbjelkene, sĂžylene, soklene,

34 dekkene av rĂždfargede vĂŠrskinn, dekkene av delfinskinn, forhenget til dekke,

35 Vitnesbyrdets ark med stengene, nÄde-stolen,

36 bordet med alt utstyret til det og skuebrĂždet,

37 lysestaken av rent gull med lampene som skulle settes i rad, alt utstyret til den og oljen til lampeholderen,

38 det gullkledde alteret, salvingsoljen og den velduftende rĂžkelsen, teppet til dĂžren i teltet,

39 bronsealteret, risten av bronse, stengene til det og alle redskapene til det, renselseskaret med sokkelen,

40 omhengene til forgĂ„rden sammen med sĂžylene og soklene, teppet til porten i forgĂ„rden, snorene, pluggene og alt utstyret som skulle brukes til tjenesten i tabernaklet, i Åpenbaringsteltet.

41 Dessuten tjenesteklĂŠrne, de som skulle brukes under tjenesten i helligdommen, de hellige klĂŠrne til presten Aron, og klĂŠrne som sĂžnnene hans skulle bruke under tjenesten som prester.

42 Etter alt Herren hadde befalt Moses, slik gjorde Israels barn hele arbeidet.

43 Da tok Moses alt arbeidet i Ăžyesyn, og se, de hadde gjort det som Herren hadde befalt. Slik hadde de gjort det. Og Moses velsignet dem.

Kapittel 40

1 SĂ„ talte Herren til Moses og sa:

2 «PĂ„ den fĂžrste dagen i den fĂžrste mĂ„neden skal du sette opp tabernaklet til Åpenbaringsteltet.

3 Du skal sette Vitnesbyrdets ark inn der, og dekke for arken med forhenget.

4 Du skal sette inn bordet, og pÄ det skal du legge alt det som skal ha sin plass pÄ det. Du skal bÊre inn lysestaken og tenne lampene pÄ den.

5 Foran Vitnesbyrdets ark skal du sette det gullkledde rĂžkofferalteret, og du skal henge opp teppet til dĂžr i tabernaklet.

6 SĂ„ skal du sette brennofferalteret foran dĂžren til tabernaklet til Åpenbarings-teltet.

7 Du skal sette renselseskaret mellom Åpenbaringsteltet og alteret, og helle vann i det.

8 Du skal sette opp forgÄrden helt rundt, og henge opp teppet til porten i forgÄrden.

9 SÄ skal du ta salvingsoljen og salve tabernaklet og alt som hÞrer til i det. Du skal hellige det og alt utstyret til det, sÄ det blir hellig.

10 Du skal salve brennofferalteret og alle redskapene til det, og hellige alteret sÄ alteret blir hÞyhellig.

11 Du skal ogsÄ salve renselseskaret og sokkelen, og hellige det.

12 SĂ„ skal du fĂžre Aron og hans sĂžnner til dĂžren i Åpenbaringsteltet, og vaske dem med vann.

13 Du skal kle Aron i de hellige klÊrne, salve ham og hellige ham, sÄ han kan gjÞre tjeneste som prest for Meg.

14 Du skal fĂžre sĂžnnene hans fram og kle dem i kjortler.

15 Du skal salve dem, som du salvet deres far, sÄ de kan gjÞre tjeneste som prester for Meg. For ved denne salvelsen skal de sannelig fÄ et evig prestedÞmme i alle slektene som kommer.»

16 Moses gjorde dette. Etter alt det Herren hadde befalt ham, slik gjorde han.

17 Det skjedde i den fÞrste mÄneden i det andre Äret, pÄ den fÞrste dagen i mÄneden, da ble tabernaklet reist.

18 SÄ reiste Moses tabernaklet, han festet soklene pÄ det, satte opp plankene, satte inn tverrbjelkene og reiste opp sÞylene som hÞrte til.

19 Han bredte teltet ut over tabernaklet og la teltet over det for Ă„ dekke det, slik Herren hadde befalt Moses.

20 Han tok Vitnesbyrdet og la det i arken, satte stengene inn i arken og satte nÄdestolen opp pÄ arken.

21 Han fĂžrte arken inn i tabernaklet, hengte opp forhenget til dekke, og slik dekket han Vitnesbyrdets ark, som Herren hadde befalt Moses.

22 Han satte bordet inn i Åpenbaringsteltet, pĂ„ nordsiden av tabernaklet, utenfor forhenget.

23 PÄ det la han brÞdene pÄ plass for Herrens ansikt, slik Herren hadde befalt Moses.

24 Han satte lysestaken inn i Åpenbarings-teltet, rett overfor bordet, pĂ„ sĂžrsiden av tabernaklet.

25 Og han tente lampene for Herrens ansikt, slik Herren hadde befalt Moses.

26 Han satte det gullkledde alteret inn i Åpenbaringsteltet, foran forhenget.

27 PĂ„ det brente han velduftende rĂžkelse, slik Herren hadde befalt Moses.

28 Han hengte opp teppet til dĂžr i tabernaklet.

29 Brennofferalteret satte han foran dĂžren til tabernaklet, Åpenbaringsteltet, og bar fram brennoffer og grĂždeoffer pĂ„ det, slik Herren hadde befalt Moses.

30 Han satte renselseskaret mellom Åpen-barings-teltet og alteret, og helte vann i det til renselsen.

31 Og Moses, Aron og hans sĂžnner vasket hendene og fĂžttene sine med vannet fra det.

32 NĂ„r de gikk inn i Åpenbaringsteltet, og nĂ„r de kom nĂŠr alteret, vasket de seg, slik Herren hadde befalt Moses.

33 Han reiste opp forgÄrden helt rundt tabernaklet og alteret, og hengte opp teppet til porten i forgÄrden. Slik fullfÞrte Moses arbeidet.

34 SĂ„ dekket skyen Åpenbaringsteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.

35 Moses var ikke i stand til Ă„ gĂ„ inn i Åpen-baringsteltet, fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte taber-naklet.

36 NÄr skyen ble lÞftet opp fra tabernaklet, dro Israels barn videre pÄ reisene sine.

37 Men nÄr skyen ikke ble lÞftet opp, da dro de ikke videre fÞr den dagen den ble lÞftet opp.

38 For Herrens sky hvilte over tabernaklet om dagen, og ilden var i det om natten, for Þynene pÄ hele Israels hus, under alle reisene de la ut pÄ.