Bibelen Guds Ord
Forkynneren
Kapittel 1
1 Ordene til Forkynneren, Davids sønn, konge i Jerusalem.
2 Tomheters tomhet, sier Forkynneren. Tomheters tomhet, alt er tomhet.
3 Hvilken vinning har mennesket av alt sitt strev, det han strever med under solen?
4 Slekter går, og slekter kommer, men jorden står for evig.
5 Solen går opp, og solen går ned, den jager videre til det stedet der den sto opp.
6 Vinden farer mot sør og vender så mot nord. Vinden virvler rundt hele tiden, og kommer stadig tilbake til sitt kretsløp.
7 Alle elvene renner ut i havet, likevel blir ikke havet fullt. Til det stedet elvene kom fra, dit vender de alltid tilbake igjen.
8 Mange ord tretter bare ut, og mannen får ikke sagt det han vil. Øyet blir ikke mettet av å se, heller ikke blir øret fylt opp av hva det får høre.
9 Det som har vært, er det som skal bli, det som har skjedd, er det som skal skje. Det er intet nytt under solen.
10 Kan det sies om noe: «Se, dette er nytt»? Det har allerede vært til i eldgamle tider som var før oss.
11 Det er ikke noe minne om alt det som kom først, og om alt det som kommer, skal det heller ikke være noe minne hos dem som kommer etter.
12 Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem.
13 Jeg har hengitt mitt hjerte til å søke og granske ved visdom alt det som har skjedd under himmelen. Denne onde plagen har Gud gitt til menneskets sønner, så de kan oppøve seg ved den.
14 Jeg har sett alle gjerningene som er gjort under solen. Og se, alt er tomhet og jag etter vind.
15 Det som er kroket, kan ikke gjøres rett, og det som mangler, kan ikke regnes med.
16 Men jeg, jeg talte i mitt hjerte og sa: Se, jeg er blitt stor, og jeg har fått mer visdom enn alle dem som har hersket over Jerusalem før meg. Mitt hjerte har fått innsikt i stor visdom og kunnskap.
17 Jeg henga mitt hjerte til å forstå visdom og forstå hva galskap og dårskap er. Jeg fikk erkjenne at også dette er jag etter vind.
18 For med stor visdom følger stor sorg, og den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
Kapittel 2
1 Og jeg, jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med lykke, så du kan se det som er godt. Men sannelig, også dette var tomhet.
2 Jeg sa om latteren: «Galskap!» og om lykken: «Hva kan den utrette?»
3 Jeg gransket i mitt hjerte etter hvordan jeg kunne tilfredsstille mitt kjød med vin – samtidig som mitt hjerte ledet meg med visdom – og hvordan jeg kunne holde fast på dårskap, inntil jeg fikk se hva som var godt for menneskenes barn å gjøre under himmelen alle de dagene de har å leve.
4 Jeg satte store ting i verk, jeg bygde meg hus og plantet vingårder.
5 Jeg anla hager og lystparker, jeg plantet alle slags frukttrær i dem.
6 Jeg bygde vanndammer til å vanne den skogen av trær som vokste opp.
7 Jeg kjøpte slaver og slavinner, jeg hadde tjenere som var født i mitt hus. Ja, jeg hadde mer storfe og småfe enn alle som hadde vært i Jerusalem før meg.
8 Jeg samlet meg også sølv, gull og skatter fra kongene og fra provinsene. Jeg skaffet meg sangere og sangerinner, forlystelser for menneskenes barn, mange medhustruer.
9 Slik ble jeg stor, ja, større enn alle dem som hadde vært før meg i Jerusalem. Også min visdom ble bevart hos meg.
10 Ikke noe av alt det mine øyne begjærte, holdt jeg tilbake fra dem. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen lykke, for mitt hjerte gledet seg over alt mitt strev. Dette ble min belønning for alt mitt strev..
11 Deretter la jeg merke til alt det arbeidet mine hender hadde gjort, og på alt det jeg hadde strevd med. Se, alt var tomhet og jag etter vind, det ga ingen vinning under solen.
12 Og jeg, jeg ga meg til å betrakte visdom og galskap og dårskap. For hva kan det mennesket gjøre som etterfølger kongen? Bare det de andre allerede har gjort.
13 Da innså jeg at visdommen er bedre enn dårskapen, på samme måten som lyset er bedre enn mørket.
14 Den vise har øyne i hodet, men dåren vandrer i mørket. Men likevel måtte jeg erkjenne at det som hender med den ene, også hender med alle de andre.
15 Så sa jeg i mitt hjerte: Slik det går med dåren, slik går det også med meg, hvorfor skulle jeg da være mer vis? Da sa jeg i mitt hjerte: Dette er også tomhet.
16 For til evig tid blir det ikke noe sterkere minne om den vise enn om dåren, siden alt som nå er, bare vil bli glemt i dagene som kommer. Og skal ikke en vis dø på samme måten som en dåre?
17 Derfor hatet jeg livet, for den gjerningen som ble gjort under solen, var bare ond for meg. For alt sammen er tomhet og jag etter vind.
18 Da hatet jeg også alt mitt strev, det jeg hadde strevd med under solen, for jeg må bare overgi det til det mennesket som kommer etter meg.
19 Hvem vet om det vil bli den vise eller dåren? Likevel kommer han til å få råde over alt som har kommet ut av mitt strev, det jeg har strevd med, som jeg gjorde i visdom under solen. Dette er også tomhet.
20 Derfor snudde jeg om i mitt hjerte og ble fortvilet over alt det strevet jeg hadde strevd med under solen.
21 For om det er et menneske som har strevd med visdom, kunnskap og dyktighet, så må han likevel overgi sin arv til et menneske som ikke har strevd for det. Dette er også tomhet og et stort onde.
22 For hva har mennesket igjen for alt sitt strev og for sitt hjertes jag, som han har strevd med under solen?
23 For alle hans dager er smertefulle, og hans arbeid gir bare sorg. Selv om natten får ikke hans hjerte hvile. Dette er også tomhet.
24 Er da ikke det gode for mennesket at han spiser og drikker, og at han lar sin sjel se det gode ved sitt strev? Jeg så at også dette kom fra Guds hånd.
25 For hvem kunne vel spise, eller hvem kunne vel nyte mer enn jeg?
26 Men til det mennesket som er godt framfor Hans ansikt, gir Han visdom og kunnskap og lykke. Men til synderen gir Han arbeidet med å høste og samle, så han skal gi det til ham som er god framfor Guds ansikt. Dette er også tomhet og jag etter vind.
Kapittel 3
1 Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen:
2 En tid til å bli født, og en tid til å dø, en tid til å plante, og en tid til å rykke opp,
3 en tid til å drepe, og en tid til å lege, en tid til å rive ned, og en tid til å bygge opp,
4 en tid til å gråte, og en tid til å le, en tid til å sørge, og en tid til å danse,
5 en tid til å kaste bort steiner, og en tid til å samle steiner, en tid til å omfavne, og en tid til å avslå å omfavne,
6 en tid til å lete, og en tid til å miste, en tid til å bevare, og en tid til å kaste bort,
7 en tid til å rive i stykker, og en tid til å bøte, en tid til å tie, og en tid til å tale,
8 en tid til å elske, og en tid til å hate, en tid til krig, og en tid til fred.
9 Hvilken vinning har den som arbeider, av sitt strev?
10 Jeg har sett hvilken plage Gud gir menneskenes barn så de skulle streve.
11 Alt har Han gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har Han lagt ned i deres hjerte. Likevel er det slik at mennesket ikke kan finne ut av den gjerningen Gud gjør fra begynnelsen til enden.
12 Jeg erkjenner at ingenting er godt for dem, foruten dette at enhver gleder seg og gjør det gode gjennom sitt liv,
13 og at hvert menneske spiser og drikker og får se det gode som kommer ut av alt sitt strev. Det er også en gave fra Gud.
14 Jeg erkjenner at uansett hva Gud gjør, så skal det forbli til evig tid. Ingenting kan legges til det, og ingenting kan trekkes fra det. Gud gjør det for at de skal frykte framfor Hans ansikt.
15 Det som allerede har vært, er det som er nå, og det som skal bli, har allerede vært. Gud oppsøker det som hører fortiden til.
16 Videre så jeg under solen: På rettens sted, der var det ugudelighet, og på rettferdighetens sted, der var det også ugudelighet.
17 Da sa jeg i mitt hjerte: Både den rettferdige og den skyldige skal Gud dømme, for det er en tid for alt som skjer og for hver gjerning.
18 Jeg sa i mitt hjerte: Når det gjelder menneskenes barn, så prøver Gud dem, så de kan se at de i seg selv er som dyr.
19 For den lagnaden som menneskenes barn får, og den lagnaden som dyrene får, er en og samme lagnad for dem alle: Slik den ene dør, slik dør også den andre. Sannelig, de har alle en livsånde. Mennesket har ingen forrang framfor dyret, for alt er tomhet.
20 Alle farer til ett sted; alle er kommet fra støvet, og alle vender tilbake til støvet.
21 Hvem kjenner menneskenes barns ånd, som stiger oppover, og ånden til dyret, som farer ned til jorden?
22 Da innså jeg at ingenting er bedre for et menneske enn at han gleder seg ved sine egne gjerninger, for det er hans arvedel. For hvem lar ham få se det som skal hende etter ham?
Kapittel 4
1 Deretter vendte jeg tilbake og fikk se alle voldsgjerningene som blir gjort under solen: Se de undertryktes tårer! De har ingen til å trøste seg. Undertrykkerne har makten på sin side, men de undertrykte har ingen til å trøste seg.
2 Derfor priste jeg de døde, de som allerede var døde, framfor de levende, de som fremdeles var i live.
3 Men bedre enn dem begge er det for den som ennå ikke er til, den som ikke har sett de onde gjerningene som blir gjort under solen.
4 Midt i alt strev og all dyktig gjerning så jeg at en mann blir offer for misunnelse fra sin neste. Dette er også tomhet og jag etter vind.
5 Dåren folder sine hender og tærer på sitt eget kjøtt.
6 Det er bedre med en håndfull ro enn begge nevene fulle av strev og jag etter vind.
7 Så kom jeg tilbake, og jeg så tomheten under solen:
8 Det kan være en som er alene, som ikke har en annen med seg; han har verken sønn eller bror. Likevel er det ingen ende på alt hans strev, og hans øye blir ikke mett av rikdom. Men han spør aldri: «Men hvem er det jeg strever for, så jeg nekter min sjel det gode?» Dette er også tomhet og en ond plage.
9 Det er bedre å være to enn én, for de får en god belønning for sitt strev.
10 For hvis de faller, vil den ene reise opp sin venn. Men ve den som er alene når han faller, for han har ingen annen til å reise seg opp igjen.
11 Likeså når to ligger sammen, holder de seg varme. Men hvordan kan en som ligger alene, holde seg varm?
12 Selv om den ene kan bli overmannet av en annen, så kan to holde stand mot ham. En tretvinnet snor blir ikke så snart revet over.
13 Det er bedre å være en fattig og vis ungdom enn en gammel og dåraktig konge som ikke lenger har forstand til å la seg formane.
14 For han kommer ut av fangehuset for å bli konge, selv om han ble født fattig mens den andre var konge.
15 Jeg så alle de levende som vandrer under solen. De sto sammen med den andre ungdommen som har trådt i den førstes sted.
16 Det var ingen ende på alt det folket han ble gjort til leder for. Men de som kommer etter, vil likevel ikke glede seg over ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.
17 Vokt din fot når du går til Guds hus. Kom nær for å høre, i stedet for å gi offer som dårene, for de vet ikke at de gjør ondt.
Kapittel 5
1 Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt hjerte forhaste seg når det taler ord for Guds ansikt. For Gud er i Himmelen, og du på jorden. La derfor dine ord være få!
2 For det kommer drømmer med mye strev, og dårens røst kjennes på de mange ordene.
3 Når du gir Gud et løfte, skal du ikke dryge med å innfri det. For Han har ikke velbehag i dårer. Gi det du har gitt løfte om!
4 Det er bedre at du ikke lover, enn at du lover og ikke holder.
5 La ikke din munn føre ditt kjød til synd, og si ikke til sendebudet at det var gjort i vanvare. Hvorfor skulle Gud bli vred for det du sier, og ødelegge dine henders verk?
6 For der det er mange drømmer, blir tomheten stor og ordene mange. Men frykt Gud!
7 Hvis du ser at den fattige under-trykkes, og at rett og rettferdighet krenkes i lands-delen, så undre deg ikke over at det er slik. For en høy tjenestemann våker over en annen høy tjenestemann, men det står høyere tjenestemenn over dem igjen.
8 Avkastningen av jorden er for alle. Selv kongen har mark som blir dyrket.
9 Den som elsker sølv, får aldri nok av sølvet, og den som elsker overflod, får aldri stor nok inntekt. Dette er også tomhet.
10 Når det blir mer av det gode, blir det flere som tærer på det. Så hvilken vinning har da eierne, annet enn å få se det med sine øyne?
11 Arbeiderens søvn er søt, enten han spiser lite eller mye. Men den rikes overflod lar ham ikke få ro til å sove.
12 Det er noe smertelig ondt som jeg har sett under solen: Rikdom som eieren gjemmer, til skade for seg selv.
13 Denne rikdommen kan tapes ved dårlig forvaltning. Og blir han far til en sønn, blir det ingenting igjen til ham.
14 Slik han kom naken ut av sin mors liv, slik skal han være når han vender tilbake. Det er ikke noe som kommer ut av hans strev, som han kan ta med seg.
15 Dette er også noe smertelig ondt. Nøyaktig slik han kom, skal han dra bort. Hvilken vinning har den som bare har strevd for et vindpust?
16 Alle sine dager spiser han i mørket, og han får mye sorg og sykdom og harme.
17 Se, dette har jeg sett: Det er godt og sømmelig å spise og drikke og å nyte det gode av alt sitt strev, det han strever med under solen alle sitt livs dager, dem Gud gir ham. For det er hans arvedel.
18 For hvert menneske som Gud gir rikdom og skatter, og gir evne til å nyte godt av det, og til å ta imot sin arvedel og glede seg i sitt strev, så er dette Guds gave.
19 For da vil han ikke grunne for ofte på sitt livs dager, for Gud lar ham være opptatt av sitt hjertes lykke.
Kapittel 6
1 Det er et onde som jeg har sett under solen, og det hviler tungt på menn-eskene:
2 Det er en mann som Gud gir rikdom og skatter og ære, så han ikke mangler noe av alt det hans sjel ønsker seg. Hvis da Gud ikke gir ham evne til å nyte godt av det, men en fremmed nyter godt av det, så blir dette bare tomhet og noe sørgelig ondt.
3 Om en mann får hundre barn og lever i mange år, så hans levedager blir mange år, men uten at hans sjel blir mettet med det gode og uten at han får noen begravelse, da sier jeg at et dødfødt barn har det bedre enn ham.
4 For det kommer i tomhet, og det farer bort i mørke, og i mørket er dets navn skjult.
5 Selv om det ikke har sett solen eller vet noen ting, så har dette mer hvile enn denne andre,
6 selv om han fikk leve i tusen år to ganger, men uten å få se det gode. Går ikke alle til samme sted?
7 Alt menneskets strev er for hans munn, og likevel blir ikke sjelens trang stilt.
8 For hvilken vinning har den vise framfor dåren? Hva har da den fattige, som vet hvordan han skal vandre framfor de levende?
9 Det er bedre å feste blikket på noe enn at sjelen søker rastløst omkring. Dette er også tomhet og jag etter vind.
10 Hvem det enn skulle være, så er han allerede kalt ved navn, for det har vært kjent at han skulle bli et menneske. Ingen kan gå i rette med Ham som er mektigere enn en selv.
11 For der det er flere ord, er det større tomhet. Hvilken vinning er de for mennesket?
12 For hvem kan erkjenne hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene i hans tomme liv, dem han farer forbi som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal skje etter den tiden det har under solen?
Kapittel 7
1 Et godt navn er bedre enn en god salveolje, og dødsdagen er bedre enn den dagen en blir født.
2 Det er bedre å gå til sørgehuset enn å gå til huset med fest, for der er enden for hvert menneske, og den levende legger seg det på hjerte.
3 Sorg er bedre enn latter, for et sørgmodig ansikt gjør hjertet godt.
4 De vises hjerte er i sørgehuset, men dårenes hjerte er i huset med fest.
5 Det er bedre å høre på en irettesettelse fra en vis enn for en mann å høre på dårenes sang.
6 For som tornene knitrer under gryten, slik er dårens latter. Dette er også tomhet.
7 Sannelig, undertrykkelse gjør den vise til en uforstandig, og bestikkelse forderver hjertet.
8 Avslutningen på en sak er bedre enn begynnelsen. Det er bedre å være tålmodig i ånden enn å være hovmodig i ånden.
9 Vær ikke for snar til å bli vred i din ånd, for vreden hviler i dårers bryst.
10 Si ikke: «Hvorfor var det bedre i gamle dager enn det er nå?» For det er ikke av visdom du spør om dette.
11 Visdom er så god som noen arv og en vinning for dem som ser solen.
12 For visdom gir skygge, slik penger gir skygge. Men kunnskapens fortrinn er at visdommen gir liv til dem som har den.
13 Se på Guds verk! For hvem kan rette det Han har gjort kroket?
14 Vær ved godt mot på en god dag, og på en ond dag skal du tenke som så: Sannelig, Gud har gjort den ene dagen så vel som den andre, så mennesket ikke skal finne ut noe om det som kommer etter.
15 Jeg har sett alt dette i mine tomme dager: Det er en rettferdig som går til grunne i sin rettferdighet, og det er en ugudelig som fortsetter å leve i sin ondskap.
16 Vær ikke altfor rettferdig, og vis deg ikke overdrevent vis! Hvorfor skulle du ødelegge deg selv?
17 Vær ikke altfor ugudelig, og vær heller ikke en dåre! Hvorfor skulle du dø før tiden?
18 Det er godt at du holder fast ved dette, men la heller ikke din hånd gi slipp på det andre! For den som frykter Gud, skal komme ut av alt dette.
19 Visdommen styrker den vise, mer enn ti makthavere som er i byen.
20 Men det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, en som gjør godt og ikke synder.
21 Legg deg ikke på hjertet alt det folk sier. Da kunne du snart høre at din tjener forbanner deg.
22 For ditt eget hjerte vet at også du mange ganger har forbannet andre.
23 Alt dette har jeg prøvd ut ved visdom. Jeg sa: «Jeg vil bli vis», men det var ennå langt borte fra meg.
24 Hva det enn er som er langt borte og dypt, dypt nede, hvem kan finne det?
25 Jeg vendte mitt hjerte mot å få kunnskap og for å granske og søke etter visdom og sammenheng, så jeg kunne forstå det onde ved dårskap og dårskapen ved galskap.
26 Jeg fant noe som er bitrere enn døden: den kvinne hvis hjerte er et garn og en snare. Hennes hjerte er en snare, hennes hender er lenker. Den som er god framfor Guds ansikt, skal slippe unna henne, men synderen skal bli fanget av henne.
27 Her er det jeg har funnet, sier Forkynneren, ved å legge det ene til det andre for å finne ut sammenhengen,
28 den min sjel hele tiden søker etter, men som jeg ikke kan finne: Én mann blant tusen har jeg funnet, men blant alle disse har jeg ikke funnet noen kvinne.
29 Sannelig, bare dette har jeg funnet: at Gud gjorde mennesket oppriktig, men de har tenkt ut så mange planer.
Kapittel 8
1 Hvem er som den vise? Hvem kjenner tydningen av en sak? Et menneskes visdom får hans ansikt til å lyse, og hans ansikt blir ikke lenger så hardt.
2 Jeg sier: «Hold kongens befaling, på grunn av eden som er sverget ved Gud.
3 Vær ikke snar til å gå bort fra hans nærvær! Stå ikke opp for en ond sak, for han gjør alt det som behager ham.»
4 Der kongens ord er, er det makt. Hvem kan si til ham: «Hva er det du gjør?»
5 Den som holder hans bud, skal ikke oppleve noe ondt. Den vises hjerte forstår både tid og dom,
6 for det er en tid og en dom for hver sak, siden menneskets ondskap ligger tungt på ham.
7 For han vet ikke hva som skal skje, så hvem kan fortelle ham hvordan det vil bli?
8 Ikke noe menneske har makt over ånden så han kan holde ånden tilbake, og ingen har makt på dødens dag. Ingen blir fritatt fra krigstjeneste, og ugudeligheten slipper heller ikke dem som utøver den.
9 Alt dette har jeg sett, og jeg har lagt meg på hjertet hver gjerning som blir utført under solen, i en tid da det ene menneske hersker over det andre til skade for seg selv.
10 Deretter så jeg de ugudelige bli begravd, de som hadde kommet og gått bort fra Det Hellige sted, og de ble glemt i byen, der de hadde gjort dette. Det er også tomhet.
11 Siden dommen over den onde gjerning ikke straks blir fullbyrdet, blir hjertet til menneskenes barn bare fylt av ønsket om å gjøre ondt.
12 Selv om en synder gjør ondt hundre ganger, og hans levedager blir flere, så vet jeg likevel at det skal gå godt for dem som frykter Gud, de som frykter framfor Hans ansikt.
13 Men det skal ikke gå godt for den ugudelige. Han skal ikke få flere levedager, slik som skyggen blir lengre, fordi han ikke frykter framfor Guds ansikt.
14 Det er en tomhet som hender på jorden: Det er rettferdige som rammes som det var for de ugudeliges gjerning, og det er ugudelige som rammes som det var for de rettferdiges gjerning. Jeg sa at dette også er tomhet.
15 Derfor priste jeg lykken, fordi et menneske har ikke noe annet gode under solen enn å spise, drikke og være glad. For dette skal følge ham i hans strev alle dagene han får i livet, dem Gud gir ham under solen.
16 Da jeg henga mitt hjerte til å kjenne visdom og å se hvilket strev som blir gjort på jorden, selv om man ikke får søvn på øynene verken dag eller natt,
17 da fikk jeg se hele Guds gjerning, at et menneske ikke er i stand til å finne ut av det verket som er gjort under solen. For selv om et menneske strever med å utforske det, skal han likevel ikke finne ut av det. Selv om en vis hevder at han skal kjenne det, skal han likevel ikke være i stand til å finne ut av det.
Kapittel 9
1 For jeg la meg alt dette på hjertet, så jeg kunne få klarhet i alt sammen: De rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Menneskene kan ikke vite noen ting om kjærlighet eller hat ved noe av det som møter dem.
2 Alt det som kommer møter dem alle: Den samme lagnaden rammer den rettferdige som den skyldige, den gode og den rene som den urene, den som ofrer som den som ikke ofrer. Som det går med den gode, slik går det med synderen, som det går med den som sverger, slik går det med den som frykter for å sverge.
3 Dette er det onde ved alt som hender under solen, det er en lagnad som rammer alle. Sannelig, hjertet til menneskenes barn er fullt av det onde. Det er galskap i deres hjerter så lenge de lever, og deretter farer de til de døde.
4 Men for den som er utvalgt til å være blant alle de levende, er det håp. En levende hund er bedre enn en død løve.
5 For de levende vet at de skal dø. Men de døde vet ingenting, og de får ikke mer noen lønn, for minnet om dem er glemt.
6 Også deres kjærlighet, deres hat og deres misunnelse er nå gått tapt. Aldri i evighet skal de få del i noe av det som hender under solen.
7 Bare gå og spis ditt brød med glede, og drikk din vin med et frimodig hjerte! For Gud har allerede godkjent det du gjør.
8 La dine klær alltid være hvite, og la det ikke mangle olje utover ditt hode.
9 Nyt livet med den kona du elsker, alle dagene av ditt tomme liv, som Han har gitt deg under solen, ja alle dine tomme dager. For det er din del i livet og i det strevet du har under solen.
10 Alt det din hånd finner ut den skal gjøre, gjør det med all din kraft! For det er ingen gjerning, plan, kunnskap eller visdom i dødsriket, dit du går.
11 Jeg vendte tilbake og så under solen at å vinne løpet ikke er avgjort for de raske, heller ikke slaget for de sterke, heller ikke er brødet avsatt for de vise, heller ikke er rikdom bestemt for de forstandige, heller ikke er nåde bestemt for dem som har kunnskap. Men tiden og lagnaden når dem alle.
12 For mennesket kjenner ikke sin tid. Slik som fisk fanges i det onde garnet, og slik som fuglene fanges i snaren, slik blir også menneskenes barn fanget i en ond tid, når den plutselig faller over dem.
13 Denne visdommen fikk jeg også se under solen, og den står for meg som meget stor:
14 Det var en liten by med noen få mennesker. En stor konge kom imot den, kringsatte den og bygde store festningsverker rundt den.
15 Men i den ble det funnet en fattig mann som var vis, og ved sin visdom reddet han byen. Likevel var det ikke et menneske som husket denne fattige mannen.
16 Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke. Likevel blir den fattiges visdom foraktet, og hans ord blir ikke hørt:
17 Det er bedre å høre lavmælte ord fra de vise enn herskerens rop blant dårer.
18 Visdom er bedre enn stridsvåpen. Men én synder kan ødelegge mye godt.
Kapittel 10
1 Døde fluer får parfymeblanderens salve til å stinke og gjære. Slik kan litt dårskap bety mer enn visdom og ære.
2 Den vises hjerte vender mot høyre, men dårens hjerte vender mot venstre.
3 Selv når dåren går langs veien, mangler han forstand, og han røper for alle at han er en dåre.
4 Om herskerens ånd skulle gå til angrep mot deg, skal du likevel ikke forlate din plass. For besinnelse avverger store synder.
5 Det er et onde jeg har sett under solen, et feilgrep som kommer fra makthaveren selv:
6 Dårskapen blir satt i høysetet, mens dyktige sitter på lave plasser.
7 Jeg har sett slaver ri på hester, mens fyrster går på marken som slaver.
8 Den som graver en grav, kan selv falle i den, og den som bryter ned en mur, kan bli bitt av en slange.
9 Den som bryter stein, kan bli skadet av dem, og den som hogger ved, kommer i fare ved det.
10 Hvis øksen er sløv og en ikke sliper eggen, må en bruke mer styrke. Men visdom har den fordelen at den vil lykkes .
11 Hvis slangen biter uten at noen maner den, da er det ingen vinning ved å være herre over tungen!
12 Ordene fra den vises munn er nådige, men dårens lepper oppsluker ham selv.
13 Ordene fra hans munn begynner med dårskap, og avslutningen på hans munns tale er bare vanvittig galskap.
14 Dåren bruker mange ord, selv om ikke noe menneske vet hva som skal hende. Hvem kan fortelle ham hva som skal komme etter ham?
15 Dårers strev tretter dem, for en slik vet ikke engang hvordan en skal gå til byen.
16 Ve deg, du land, når din konge er en gutt og dine fyrster holder festmåltid om morgenen.
17 Velsignet er du, land, når din konge er sønn av de høybårne og dine fyrster holder festmåltid til sømmelig tid, for å få styrke og ikke for å bli drukne.
18 På grunn av latskapen synker bjelkene sammen, og når hendene henger slapt ned, lekker huset.
19 En steller i stand til fest for å more seg, og vinen gjør livet lystig. Det er pengene som skaffer alt dette.
20 Forbann ikke kongen, ikke engang i dine tanker! Forbann ikke den rike, selv ikke i ditt soverom! For en fugl i luften kan bære stemmen av sted, og en som har vinger, kan gjøre saken kjent.
Kapittel 11
1 Kast ditt brød på vannet! Mange dager etter skal du finne det igjen.
2 Del ut til sju, ja, til åtte, for du vet ikke hva ondt som kan komme over jorden.
3 Når skyene er fulle av regn, øser de det ut over jorden. Når et tre faller mot sør eller mot nord, blir treet liggende på det stedet der det falt.
4 Den som bare følger med på vinden, kommer ikke til å så, den som bare ser på skyene, kommer ikke til å høste.
5 Like lite som du forstår vindens vei eller hvordan knoklene dannes i morslivet til henne som er med barn, like lite forstår du Guds verk, Han som gjør alt sammen.
6 Om morgenen skal du så ditt såkorn, og om kvelden skal du ikke la din hånd hvile. For du vet ikke hva som vil lykkes, enten det ene eller det andre, eller om begge deler vil bli like gode.
7 Sannelig, lyset er skjønt, det er godt for øynene å se solen.
8 Om et menneske lever i mange år, skal han glede seg i dem alle. Likevel må han huske på de mørke dagene, for de kan bli mange. Alt som kommer, er tomhet.
9 Gled deg, du som er ung, i din ungdom, la ditt hjerte fryde seg i din ungdoms dager. Gå på de veiene ditt hjerte vil, etter det dine øyne ser. Men vit at for alt dette skal Gud føre deg fram for dommen.
10 Få sorgen bort fra ditt hjerte, og få det onde bort fra din kropp, for ungdom og livets morgen er bare tomhet.
Kapittel 12
1 Tenk på din Skaper i ungdommens dager, før de onde dagene kommer og de årene nærmer seg da du må si: «Jeg har ingen glede av dem,»
2 før solen og lyset, månen og stjernene blir mørke, og skyene vender tilbake etter regnet.
3 På den dagen skjelver vokterne av huset, og de sterke mennene luter. De som maler, slutter fordi de er så få, og det mørkner for dem som ser ut gjennom vinduene.
4 Dørene ut til gatene blir lukket, og lyden av malingen blir svak. En står opp ved fuglesang, men alle sangerinnene er blitt lavmælte.
5 De er redde for høyden og for skremslene ved veien. Mandeltreet blomstrer, gresshoppen sleper seg fram, og kapersen mister sin kraft. For mennesket går til sitt evige hjem, og de sørgende går omkring i gatene.
6 Tenk på din Skaper før sølvsnoren slites over, gullskålen knuses, krukken blir slått i stykker ved kilden, og hjulet knuses og faller ned i brønnen.
7 Da vender støvet tilbake til jorden der det var før, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.
8 Tomheters tomhet, sier Forkynneren, alt er tomhet.
9 For øvrig, fordi Forkynneren var vis, lærte han fortsatt folket kunnskap. Ja, han grunnet og gransket og satte sammen mange ordspråk.
10 Forkynneren søkte å finne de ordene som var til velbehag. Det som ble skrevet ned, var oppriktige og sanne ord.
11 De vises ord er som brodder, og -ordene fra granskeren sitter som godt innslåtte nagler, de er gitt av Én Hyrde.
12 For øvrig, min sønn, la deg veilede av disse! Å skrive mange bøker har ingen ende, og omfattende studier -tretter kroppen.
13 La oss høre avslutningen på hele dette budskapet: Frykt Gud og hold Hans bud, dette gjelder alle mennesker.
14 For Gud skal føre hver gjerning fram for dommen, sammen med alt det skjulte, enten det er godt eller ondt.
