Bibelen Guds Ord

Høysangen

Kapittel 1

1 Sangenes sang, av Salomo. Bruden

2 Må han bare kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.

3 Ved den herlige duften av dine gode salver er ditt navn en utøst salve. Derfor elsker jomfruene deg.

4 Ta meg med! Jerusalems døtre Vi vil løpe etter deg. Bruden Kongen har ført meg inn i sine kammer. Jerusalems døtre Vi vil fryde oss og glede oss i deg. Vi vil minnes din kjærlighet bedre enn vin. Bruden I oppriktighet elsker de deg.

5 Sort er jeg, men yndig, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som teppene hos Salomo.

6 Se ikke på at jeg er så mørk, fordi solen stadig har skint på meg. Min mors sønner ble harme på meg. De satte meg til å vokte vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.

7 Si meg, du som min sjel elsker, hvor er det du fører dem til beite, hvor er det du lar dem hvile ved middagstid, så jeg ikke skulle være som en med slør borte ved flokkene til dine venner. Brudgommen

8 Hvis ikke du vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sauenes fotspor og røkt dine kje, ved hyrdens telt.

9 Jeg har sammenlignet deg, min kjæreste, med min hoppe for Faraos vogner.

10 Dine kinn er så nydelige med pynt, din hals med perlebånd. Jerusalems døtre

11 Vi vil lage smykker av gull til deg, beslått med sølvkuler. Bruden

12 Så lenge kongen sitter til bords, sprer min nardusparfyme sin duft.

13 Min elskede er for meg en bunt med myrra, som hviler mellom mine bryster.

14 Min elskede er for meg en hennaklase i vingårdene ved En-Gedi. Brudgommen

15 Se, hvor du er vakker, min kjæreste! Se, hvor du er vakker! Du har en dues øyne. Bruden

16 Se hvor vakker du er, min elskede, ja herlig! Også vårt leie er grønt.

17 Bjelkene i våre hus er av seder, og våre takbjelker av sypress.

Kapittel 2

1 Jeg er Sarons rose og liljen i dalene. Brudgommen

2 Som en lilje blant torner, slik er min kjæreste blant pikene. Bruden

3 Som et epletre blant trærne i skogen, slik er min elskede blant unge menn. Jeg satte meg frydefullt ned i hans skygge, og hans frukt var søt for min gane.

4 Han førte meg til vinens hus, hans banner over meg er kjærlighet.

5 Styrk meg med rosinkaker, forny meg med epler, for jeg er syk av kjærlighet.

6 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.

7 Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved dådyrene på marken, egg ikke og vekk ikke kjærligheten før den selv vil.

8 Min elskedes røst! Se, han kommer løpende over fjellene, byksende over haugene.

9 Min elskede er lik en gasell eller en ung hjort. Se, han står bak vår vegg. Han ser gjennom vinduene, stirrer gjennom sprinklene.

10 Min elskede tar til orde og sier til meg: Stå opp, min kjæreste, du min skjønne, og kom av sted!

11 For se, vinteren er forbi, regnet er over og borte.

12 Blomstene viser seg på jorden. Sangens tid er kommet, og turtelduenes kurring høres i vårt land.

13 Fikentreet modner sine grønne fikener, og det dufter av vintrærne som står i blomst. Stå opp, min kjæreste, min skjønne, og kom av sted!

14 Å, du min due i klipperevnene, i fjellknausens skjulesteder, la meg se din skikkelse, la meg høre din røst! For din røst er yndig, og din skikkelse er herlig. Brudens brødre

15 Fang revene for oss, de små revene som ødelegger vingårdene, for våre vingårder står i blomst. Bruden

16 Min elskede er min, og jeg er hans. Han som vokter blant liljene.

17 Til dagen svalner og skyggene flykter, snu deg, min elskede, og vær lik en gasell eller en ung hjort på de knudrete fjellene.

Kapittel 3

1 Om natten på mitt leie søkte jeg ham min sjel elsker. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.

2 «Nå vil jeg stå opp og gå omkring i byen. På gatene og torgene vil jeg søke etter ham min sjel elsker.» Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke.

3 Vekterne som går omkring i byen, fant meg. «Har dere sett ham min sjel elsker?»

4 Jeg hadde knapt kommet forbi dem, da jeg fant ham min sjel elsker. Jeg holdt ham fast og ville ikke la ham gå, før jeg hadde ført ham til min mors hus og inn i kammeret til henne som unnfanget meg.

5 Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved dådyrene på marken, egg ikke og vekk ikke kjærligheten før den selv vil.

6 Hvem er det som kommer opp fra ødemarken som røyksøyler, parfymert med myrra og røkelse, med alle kjøpmannens velduftende krydder?

7 Se, bærestolen til Salomo, seksti mektige står rundt den, av Israels mektige.

8 Alle holder de sverd og har erfaring i strid. Hver mann har sverdet ved hoften, mot nattens redsler.

9 Av Libanons trær lagde kong Salomo seg en lukket bærestol.

10 Stengene på den lagde han av sølv, ryggstøet var av gull og setet av purpur, innsiden var føyd sammen med kjærlighet av Jerusalems døtre.

11 Kom ut, dere Sions døtre, og se kong Salomo med kronen, som hans mor kronet ham med på hans bryllupsdag, hans hjertes gledesdag. Brudgommen

Kapittel 4

1 Se, hvor du er vakker, min kjæreste! Se, hvor du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret. Ditt hår er som en geiteflokk, som bølger nedover fra Gileads fjell.

2 Dine tenner er som en flokk nyklipte sauer, som stiger opp fra badestedet. Tvillinger har de alle, og det finnes ingen barnløse blant dem.

3 Dine lepper er som en snor av skar-lagen, og din munn er yndig. Din tinning bak sløret er som en skive av et granateple.

4 Din hals er som Davids tårn, bygd som et våpenhus, hvor det henger tusen små skjold, alle de mektiges skjold.

5 Dine bryster er som to dådyrkalver, -gaselltvillinger, som beiter blant liljene.

6 Inntil dagen svalner og skyggene flykter, vil jeg gå min vei til myrrafjellet og til røkelseshøyden.

7 Du er vakker, min kjæreste, det finnes ikke noen feil på deg.

8 Bli med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon! Se ut fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra leopardenes fjell.

9 Du har inntatt mitt hjerte, min søster, min brud. Du har inntatt mitt hjerte med et eneste blikk fra dine øyne, med et eneste ledd på ditt halskjede.

10 Hvor vakker din kjærlighet er, min søster, min brud! Hvor mye bedre enn vin er ikke din kjærlighet, hvor mye bedre er ikke duften av dine parfymesalver enn duftende krydder!

11 Dine lepper, min brud, drypper som honningkaken. Honning og melk er under din tunge. Duften av dine klær er som duften av Libanon.

12 En lukket hage er min søster, min brud, en avstengt kilde, en forseglet brønn.

13 Dine planter er en lysthage med granat-epler, med utsøkt frukt, duftende henna med nardus,

14 nardus og safran, kalmus og kanel, med alle slags røkelsestrær, myrra og aloé, med alle de beste duftende krydderne,

15 en kilde i hagene, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon. Bruden

16 Våkn opp, nordavind, og kom, sønna-vind! Stryk over min hage, så den kan la de duftende krydderne strømme ut. Å, om bare min elskede kunne komme til sin hage og nyte de utsøkte fruktene fra den. Brudgommen

Kapittel 5

1 Jeg har kommet til min hage, min søster, min brud. Jeg har samlet min myrra og mitt krydder. Jeg har spist min honningkake og min honning. Jeg har drukket min vin og min melk. Spis, venner! Drikk, drikk rikelig, dere kjære! Bruden

2 Jeg sover, men mitt hjerte våker. Det er min elskedes røst! Han banker: «Lukk opp for meg, min søster, min kjæreste, min due, min fullkomne! For mitt hode er dekket av dugg, mine hårlokker av nattens dråper.»

3 Jeg har tatt av meg min kjortel. Hvorfor skulle jeg ta den på igjen? Jeg har vasket mine føtter. Hvorfor skulle jeg søle dem til igjen?

4 Min elskede rekker sin hånd inn gjennom åpningen, og mitt indre lengter etter ham.

5 Jeg sto opp for å åpne for min elskede, og mine hender dryppet av myrra, mine fingre med flytende myrra, nedover håndtaket på slåen.

6 Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde vendt seg bort og gått. Min sjel steg ut til ham når han talte. Jeg søkte ham, men jeg kunne ikke finne ham. Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.

7 Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg. De slo meg og såret meg. Vekterne på murene tok sjalet fra meg.

8 Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva skal dere fortelle ham? At jeg er syk av kjærlighet. Jerusalems døtre

9 Hva er din elskede, mer enn hvem som helst annen elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede, mer enn hvem som helst annen elskede, siden du besverger oss slik? Bruden

10 Min elskede er hvit og rød, den fremste blant ti tusen.

11 Hans hode er som det fineste gull. Hans lokker er bølgete og svarte som en ravn.

12 Hans øyne er som duer ved elver med vann, badet i melk og festet nydelig som juveler.

13 Hans kinn er som et bed med krydder, plantebed med duftende urter. Hans lepper er som liljer som drypper av flytende myrra.

14 Hans armer er staver av gull besatt med beryll. Hans midje er bearbeidet elfenben, innlagt med safirer.

15 Hans bein er søyler av marmor, satt på sokler av fint gull. Hans skikkelse er som Libanon, utsøkt som sedertrær.

16 Hans gane er søt, ja, alt ved ham er herlig. Dette er min elskede, dette er min kjæreste, Jerusalems døtre. Jerusalems døtre

Kapittel 6

1 Hvor er din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan lete etter ham sammen med deg? Bruden

2 Min elskede har gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å røkte sin hjord, og for å plukke liljer.

3 Jeg tilhører min elskede, og min els-kede tilhører meg. Han røkter sin hjord blant liljene. Brudgommen

4 Min kjæreste, du er vakker som Tirsa, herlig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær under banner.

5 Vend dine øyne bort fra meg, for de overvelder meg. Ditt hår er som geiteflokker som bølger nedover fra Gilead.

6 Dine tenner er som en saueflokk som stiger opp fra badestedet. Tvillinger har de alle, og det finnes ingen barnløse blant dem.

7 Din tinning bak sløret er som en skive av et granateple.

8 Det er seksti dronninger og åtti medhustruer og jomfruer uten tall.

9 Men bare én er min due, min fullkomne, sin mors eneste, den utvalgte for henne som fødte henne. Pikene så henne og priste henne salig, dronningene og medhustruene, og de lovpriste henne.

10 Hvem er hun som stråler som morgen-rø den, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær under banner? Bruden

11 Jeg gikk ned til nøttehagen for å se om det var blitt grønt i dalen, for å se om vintreet hadde skutt knopper og granatepletrærne hadde blomstret.

12 Før jeg visste av det, hadde min sjel satt meg opp på vognene til mitt edle folk. Brudgommen og hans venner

13 Vend tilbake, vend tilbake, Sjulammit! Vend tilbake, vend tilbake, så vi kan se på deg. Bruden Hva vil dere se i Sjulammit, en dans som i Mahana’im? Brudgommen

Kapittel 7

1 Hvor vakre dine føtter er i sandaler, du fyrstens datter! Kurvene om dine hofter er som et smykke, et verk av en dyktig håndverkers hender.

2 Din navle er et rundt drikkebeger. Den mangler aldri blandet vin. Din midje er som en hvetehaug omkranset av liljer.

3 Dine bryster er som to dådyrkalver, tvillinger av en gasell.

4 Din hals er som et elfenbeinstårn, dine øyne som dammene i Hesjbon, ved porten til Bat-Rabbim. Din nese er som Libanons tårn, som ser ut mot Damaskus.

5 Ditt hode kroner deg som Karmel, håret på ditt hode er som purpur. Kongen er blitt fanget av dine lokker.

6 Hvor vakker og herlig du er, du kjærlighet, med din fryd!

7 Din ranke holdning er som et palmetre, dine bryster som drueklaser.

8 Jeg sa: «Jeg vil stige opp til palmetreet, jeg vil gripe tak i grenene på det.» La bare dine bryster være som drueklaser, duften av din åndepust som epler,

9 og din gane som den edleste vin! Bruden Den går glatt ned for min elskede, den flyter lett over leppene til dem som sover.

10 Jeg tilhører min elskede, hans lyst er vendt mot meg.

11 Kom, min elskede, la oss gå ut på marken! La oss tilbringe natten i landsbyene!

12 La oss gå tidlig opp til vingårdene! La oss se om vintreet har skutt knopper, om drueblomstene er sprunget ut, og om granat-epletrærne står i blomst. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.

13 Det dufter av alrunene, og ved våre porter er det utsøkt frukt, alle slag, nye og gamle. Jeg har samlet dem til deg, min elskede.

Kapittel 8

1 Å, om du var som en bror, som diet ved min mors bryst. Om jeg fant deg utenfor, skulle jeg kysse deg, og ingen skulle forakte meg for det.

2 Jeg skulle lede deg og føre deg inn i huset til min mor, og du skulle lære meg. Jeg skulle gi deg å drikke av kryddervinen, av min saft av granatepler.

3 Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.

4 Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, egg ikke og vekk ikke kjærligheten før den selv vil. En slektning

5 Hvem er det som kommer opp fra ødemarken, som støtter seg til sin elskede? Jeg vekket deg under epletreet, der din mor lå i veer med deg. Der var det hun lå i veer med deg, der fødte hun deg. Bruden

6 Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm! For kjærligheten er sterk som døden, Dens nidkjærhet er hard som dødsriket. Den har flammer som ildsluer, en Herrens flamme.

7 Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, elvene kan ikke skylle over den. Hvis en mann ville gi all rikdommen i sitt hus for kjærligheten, ville han bare møte dyp forakt. Brudens brødre

8 Vi har en liten søster som ennå ikke har bryster. Hva skal vi gjøre med vår søster den dagen noen spør etter henne?

9 Hvis hun er en mur, vil vi bygge et brystvern på henne av sølv. Hvis hun er en dør, vil vi lukke henne inne med sederplanker. Bruden

10 Jeg er en mur, og mine bryster som tårn. Da ble jeg i hans øyne som den som finner fred.

11 Salomo hadde en vingård i Ba’al-Hamon. Han leide vingården ut til forpaktere. Hver av dem skulle komme med tusen sølvmynter for frukten fra den.

12 Min vingård, den som tilhører meg, ligger foran meg. De tusen tilhører deg, Salomo, og to hundre for dem som vokter frukten i den. Brudgommen

13 Du som bor i hagene, vennene lytter til din røst, la meg høre den! Bruden

14 Skynd deg, min elskede, vær som en gasell eller en ung hjort over krydderfjellene!