Bibelen Guds Ord

Jesaja

Kapittel 1

1 Jesaja, Amos’ sþnns syn, det synet han fikk se om Juda og Jerusalem i Ussias, Jotams, Akas’ og Hiskias dager, mens de var konger i Juda.

2 HĂžr, du himmel og du jord, legg Ăžret til! For Herren har talt: Barn har Jeg oppfostret og oppdratt, men de har gjort opprĂžr mot Meg.

3 Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe. Men Israel skjĂžnner ikke. Mitt folk er uten forstand.

4 Ve deg, du syndige folkeslag, et folk tynget av skyld, avkom av ugjerningsmenn, fordervelsens barn! De har forlatt Herren, de har foraktet Israels Hellige, de har vendt Ham ryggen.

5 Hvorfor vil dere bli slÄtt enda mer? Dere fortsetter Ä leve i frafall. Hele hodet er sykt, og hele hjertet svikter.

6 Fra fotsÄle til hode er det ikke noe som er friskt. Det er bare flenger og slagmerker og Äpne sÄr. De er ikke renset eller forbundet, eller lindret med olje.

7 Deres land ligger Þde, deres byer er brent ned med ild. Rett framfor dere blir deres land fortÊrt av fremmede. Det er en Þdemark, som nÄr fremmede har herjet.

8 Bare Sions datter ble igjen, som en lÞvhytte i en vingÄrd, som en vaktbu i en agurkhage, som en beleiret by.

9 Om ikke hĂŠrskarenes Herre hadde latt en liten rest bli tilbake av oss, da hadde vi blitt som Sodoma, og vi hadde vĂŠrt lik Gomorra.

10 HÞr Herrens Ord, dere Sodoma-hers-ke-re. Legg Þret til vÄr Guds lov, dere Gomorra-folk:

11 Hva skal Jeg med alle deres slaktoffer? sier Herren. Jeg er mettet av brennoffer av vĂŠrer og fett fra gjĂžkalver. Jeg har ikke behag i blodet av okser, av lam eller bukker.

12 NÄr dere kommer for Ä skue Mitt ansikt, hvem har da krevd dette av deres hÄnd, at dere skal trÄkke ned Mine forgÄrder?

13 Kom ikke med flere gagnlĂžse grĂždeoffer! Den rĂžkelsen er en styggedom for Meg. NymĂ„ne og sabbat og innkalling til hĂžytidssamling – Jeg tĂ„ler ikke ondskap sammen med hellig samling.

14 Min sjel hater deres nymÄner og deres hÞytider. De er en byrde for Meg, Jeg er trett av Ä bÊre den.

15 NÄr dere rekker hendene ut, skjuler Jeg Mine Þyne for dere. Selv om dere ber mange bÞnner, sÄ hÞrer Jeg likevel ikke; deres hender er fulle av blod.

16 Vask dere, rens dere! FĂ„ deres onde gjerninger bort fra Mine Ăžyne. Hold opp med Ă„ gjĂžre det onde!

17 LÊr Ä gjÞre det gode! SÞk rettferdig dom! Led undertrykkeren pÄ rett vei! La den farlÞse fÄ sin rett! FÞr enkens sak!

18 Kom nÄ, og la oss gÄ i rette med hverandre, sier Herren: Om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snÞ. Om de er rÞde som purpur, skal de bli som den hvite ull.

19 Hvis dere er villige og lydige, skal dere spise av det gode i landet.

20 Men dersom dere er uvillige og gjĂžr opprĂžr, skal dere fortĂŠres av sverdet. For Herrens munn har talt.

21 Se, hvordan den trofaste byen er blitt en horkvinne! Den var full av rettferdig dom, rettferdighet bodde i den, men nÄ, bare mordere!

22 Ditt sĂžlv er blitt til slagg, din sterke vin er blandet ut med vann.

23 Dine fyrster er blitt opprÞrere og holder lag med tyver. Hver eneste av dem elsker bestikkelse og jager etter gaver. De lar ikke den farlÞse fÄ sin rett, og de fÞrer ikke enkens sak.

24 Derfor sier Herren, hĂŠrskarenes Herre, Israels Mektige: Ve dere! Jeg skal kvitte Meg med Mine motstandere, og Jeg tar hevn over Mine fiender.

25 Jeg skal vende Min hÄnd mot deg, og rense ut ditt slagg som med lut, og skille ut alt ditt bly.

26 Jeg lar deg igjen fÄ dommere som i opphavet og rÄdgivere som i begynnelsen. Etter det skal du bli kalt rettferdighetens by, den trofaste byen.

27 Sion skal bli forlĂžst ved rettferdig dom, og de som omvender seg hos henne, forlĂžses med rettferdighet.

28 Ødeleggelsen skal ramme bÄde overtredere og syndere, og de som forlater Herren, skal gÄ til grunne.

29 For de skal skamme seg over terebintetrĂŠrne som var deres store lyst. Dere skal rĂždme av skam over hagene som dere har valgt ut.

30 For dere skal bli som en terebinte med visne blader, som en hage som ikke fÄr vann.

31 Den sterke skal bli som stry og hans verk som en gnist. Sammen skal de begge brenne, og det er ingen til Ă„ slokke.

Kapittel 2

1 Dette ordet fikk Jesaja, Amos’ sþnn, se om Juda og Jerusalem.

2 I de siste dager skal det skje: Berget der Herrens hus stÄr, skal vÊre grunnfestet pÄ toppen av fjellene. Det skal vÊre opphÞyet over hÞydene. Alle folkeslag skal strÞmme til det.

3 Mange folk skal dra av sted og si: «Kom, la oss gÄ opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus. Han skal lÊre oss sine veier, og vi skal vandre pÄ Hans stier.» For fra Sion skal loven utgÄ, og Herrens Ord fra Jerusalem.

4 Han skal dÞmme mellom folkeslagene og skifte rett for de mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjÊr og sine spyd om til vingÄrdskniver. Folkeslag skal ikke lÞfte sverd mot folkeslag, de skal ikke lenger lÊres opp til strid.

5 Jakobs hus, kom, la oss vandre i Herrens lys!

6 For Du har forkastet Ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fylt av det som kommer fra Østen og tyder tegn slik som filisterne, og de har fellesskap med de fremmedes barn.

7 Deres land er fullt av sÞlv og gull, og det er ingen ende pÄ deres skatter. Ja, deres land er fullt av hester, og det er ingen ende pÄ deres vogner.

8 Deres land er ogsÄ fullt av avguder. De tilber sine egne henders verk, det deres egne fingre har lagd

9 Mennesket mÄ bÞyes, og mannen mÄ ydmykes. Du kan ikke tilgi dem!

10 GĂ„ inn i klippen og gjem deg i jorden for Herrens gru og herligheten ved Hans majestet.

11 Menneskets stolte blikk skal ydmykes, menns hovmod skal bÞyes, og Herren alene skal vÊre opphÞyet pÄ den dagen.

12 For hĂŠrskarenes Herres dag skal komme over alt stolt og hovmodig, over alt som er opphĂžyet, og det skal bli fornedret:

13 over alle sedrene i Libanon, som er hĂžye og opphĂžyet, og over alle eikene i Basan,

14 over alle de hĂžye fjellene og over alle kneisende hĂžyder,

15 over hvert hÞyt tÄrn og over hver befestet mur,

16 over alle Tarsis-skip og over alle lystbÄter.

17 Menneskets stolthet skal bÞyes, og menns hovmod skal bli ydmyket. Herren alene skal vÊre opphÞyet pÄ den dagen,

18 men avgudene skal helt og fullt bli borte.

19 De skal gÄ inn i klippegrottene og inn i jordhulene, bort fra Herrens gru og herligheten ved Hans majestet, nÄr Han reiser seg for Ä fÄ jorden til Ä skjelve.

20 PĂ„ den dagen skal mennesket kaste bort sine avguder av sĂžlv og sine avguder av gull, som hver av dem lagde seg for Ă„ tilbe, og kaste dem til muldvarper og flaggermus.

21 SÄ skal de selv flykte inn i klipperevner og inn i bergklÞfter, bort fra Herrens gru og herligheten ved Hans majestet, nÄr Han reiser seg for Ä fÄ jorden til Ä skjelve.

22 Hold da opp med Ä stole pÄ mennesket; det har jo bare et pust i sine nesebor. Hva er det Ä regne for?

Kapittel 3

1 For se, Herren, hÊrskarenes Herre, tar bÄde forrÄd og lager bort fra Jerusalem og Juda, hele forrÄdet av brÞd og hele forrÄdet av vann,

2 krigeren og stridsmannen, dommeren og profeten, spÄmannen og den eldste,

3 fÞreren for femti og den vel ansette mann, rÄdgiveren og den dyktige hÄndverkeren, og den kyndige Ändemaneren.

4 Jeg gir dem unge gutter til ledere, og skiftende luner skal herske over dem.

5 Folket skal undertrykkes, den ene av den andre, og enhver av sin neste. Den unge skal vĂŠre frekk mot den eldre, og den ringeaktede mot den som nyter ĂŠre.

6 NÄr en mann griper tak i sin bror i sin fars hus og sier: «Du har en kappe, du skal vÊre vÄr hersker, la denne ruinen ligge under din myndighet»,

7 da skal han samme dag rope ut og si: «Jeg kan ikke vÊre den som leger, for i mitt hus finnes det verken brÞd eller kappe. GjÞr ikke meg til hersker over folket!»

8 For Jerusalem har snublet, og Juda er falt, fordi bÄde med sin tunge og sine gjerninger stÄr de Herren imot, sÄ de gjÞr opprÞr mot Hans herlige Þyne.

9 Minen i deres ansikt vitner imot dem, og de kunngjĂžr sin synd som Sodoma. De skjuler den ikke. Ve deres sjel! For de har fĂžrt det onde over seg selv.

10 Si til den rettferdige at det skal gÄ ham vel, for slike skal nyte frukten av sine gjerninger.

11 Ve den ugudelige! Det skal gÄ ham ille, for han skal fÄ gjengjeld for sine henders verk.

12 Skiftende luner undertrykker Mitt folk, og kvinner hersker over det. Å, Mitt folk! Dine fĂžrere er forfĂžrere, og de Ăždelegger dine stier, sĂ„ de ikke fĂžrer rett vei.

13 Herren stÄr opp for Ä fÞre sak, Han stiller seg fram for Ä dÞmme folkene.

14 Herren vil gÄ til doms med de eldste i sitt folk og sine ledere: «For dere har drevet rovdrift pÄ vingÄrden. Byttet fra de fattige er i deres hus.

15 Hva mener dere med Ä knuse Mitt folk og male de fattiges ansikt i stykker?» sier Herren, hÊrskarenes Gud.

16 Herren sier: Fordi Sions dÞtre er stolte og gÄr med kneisende nakker og forfÞrende blikk, de tripper nÄr de gÄr og klirrer med smykkene pÄ sine fÞtter,

17 derfor skal Herren la Sions dÞtre fÄ issen dekket av skurv, og Herren skal blotte de lemmene de blyges ved.

18 PÄ den dagen skal Herren ta bort all stasen: de klirrende ankelkjedene, solsmykkene og halvmÄnene,

19 Þreringene, armbÄndene og slÞrene,

20 hodepynten, ankelkjedene og hodebÄndene, parfymedÄsene, amulettene

21 og ringene, neseringene,

22 festkledningene og kappene, kÄpene, veskene

23 og speilene, linklĂŠrne, hodeplaggene og sjalene.

24 Slik skal det bli: I stedet for duft av balsam skal det vÊre rÄte, rep i stedet for belte, skallet hode i stedet for kunstferdige frisyrer, sekkestrie rundt livet i stedet for en prektig kjortel og brennemerking i stedet for skjÞnnhet.

25 Dine menn skal falle for sverdet og dine krigere i striden.

26 Hennes porter skal klage og sÞrge, og hun skal sitte forlatt pÄ jorden.

Kapittel 4

1 PÄ den dagen skal sju kvinner gripe tak i en mann og si: «Vi skal spise vÄr egen mat og gÄ med vÄre egne klÊr. La oss bare fÄ kalles ved ditt navn, og ta bort vÄr vanÊre!»

2 PĂ„ den dagen skal Herrens Spire vĂŠre vakker og herlig, og landets frukt utsĂžkt og praktfull for de unnslupne av Israel.

3 Da skal det skje: Den som er igjen i Sion og blir tilbake i Jerusalem, skal kalles hellig, hver den som er oppskrevet blant de levende i Jerusalem.

4 NĂ„r Herren har vasket bort urenheten hos Sions dĂžtre, og Han har renset Jerusalems blod ut fra hennes midte ved dommens Ånd og ved den lutrende Ånd,

5 da skal Herren skape en sky og rÞyk om dagen, og skinnet fra en flammende ild om natten over hvert bosted pÄ Sions berg og over hennes forsamlinger. For over all herligheten er det et dekke.

6 Det skal vĂŠre en hytte til skygge for dagens hete, som et tilfluktssted, og til ly for uvĂŠr og regn.

Kapittel 5

1 La meg nÄ synge for min Elskede, min Elskedes sang om Hans vingÄrd: Min Elskede har en vingÄrd pÄ en overmÄte frukt-bar hÞyde.

2 Han hakket den opp og renset den for stein. Han plantet edle vintrÊr i den. Midt i den bygde Han et tÄrn og hogg ut en vinpresse der. SÄ forventet Han at den skulle gi druer, men rÄtten frukt var alt den ga.

3 Og nÄ, du som hÞrer til i Jerusalem og du mann av Juda, dÞm nÄ mellom Meg og Min vingÄrd!

4 Hva mer var det Ä gjÞre for Min vingÄrd, som ikke Jeg har gjort med den? NÄr Jeg forventet at den skulle gi druer, hvorfor ga den ikke annet enn rÄtten frukt?

5 NÄ vil Jeg la dere fÄ vite hva Jeg skal gjÞre med Min vingÄrd: Jeg tar bort gjerdet rundt den, sÄ den blir beitet snau. Jeg river ned muren omkring den, sÄ den blir nedtrÄkket.

6 Jeg legger den Þde. Den blir ikke beskÄret eller hakket opp, men det skal vokse opp tornekratt og tornebusker. Skyene befaler Jeg at de ikke lar regnet falle pÄ den.

7 For vingĂ„rden til hĂŠrskarenes Herre er Israels hus, og mannen av Juda er det Han har plantet og det Han fryder seg ved. Han forventer rettferdig dom – men se, det var bare blodsutgytelse – og rettferdig-het – men se, det var bare nĂždrop.

8 Ve dem som legger hus kloss i hus, de legger mark inntil mark, helt til det ikke finnes mer plass, og dere bor alene i hjertet av landet.

9 HĂŠrskarenes Herre har latt det lyde for mine Ăžrer: Sannelig, mange hus skal legges Ăžde, store og vakre hus, ingen skal bo der.

10 For en vingÄrd som plÞyes pÄ ti dager, skal kaste av seg en bat, og en homer sÄkorn skal kaste av seg en efa.

11 Ve dem som stÄr tidlig opp om morgenen, sÄ de kan jage etter sterk drikk. De holder pÄ helt til natten kommer, til vinen beruser dem.

12 Lyre og harpe, tamburin og flĂžyte og vin er med under deres fester. Men Herrens verk bryr de seg ikke om, og de har ikke tanke for Hans henders gjerning.

13 Derfor fĂžres mitt folk i landflyktighet, fordi de ikke har kunnskap. Deres stormenn blir utsultet, og mengden uttĂžrkes av tĂžrst.

14 Derfor har dÞdsriket strukket seg ut og Äpnet sitt gap uten grenser. Ned dit farer de, bÄde de fornemme og hopen, sammen med larmen og den som jubler.

15 Mennesket skal bĂžyes, hver mann skal bli ydmyket, ja, de stolte blikk skal ydmykes.

16 Men hĂŠrskarenes Herre skal bli opphĂžyet i dommen, og Gud, Den Hellige, skal vĂŠre helliget i rettferdighet.

17 Da skal lammene beite pÄ sin egen beitemark, og fremmede skal spise av de fetes Þdeland.

18 Ve dem som sleper pÄ misgjerning med snÞrer av svik og pÄ synd som med kjerrerep.

19 De sier: «La Ham bare skynde seg og haste med sitt arbeid, sÄ vi kan fÄ se det. La det bare nÊrme seg og komme, det rÄdet Israels Hellige gir, sÄ vi kan fÄ kjenne det.»

20 Ve dem som kaller ondt for godt, og godt for ondt, dem som setter mĂžrke i stedet for lys, og lys i stedet for mĂžrke, dem som gjĂžr bittert til sĂžtt og sĂžtt til bittert.

21 Ve dem som er vise i egne Þyne og ser pÄ seg selv som kloke.

22 Ve dem som er helter i Ă„ drikke vin, ve de menn som har sin styrke i Ă„ blande sterk drikk,

23 de som rettferdiggjĂžr den skyldige mot bestikkelse, og som tar rettferdigheten bort fra hver enkelt av de rettferdige!

24 Derfor, som ildtunger oppsluker halm og agnene fortÊres av flammen, slik skal deres rot bli som rÄte, og deres knopp skal fyke opp som stÞv, fordi de har forkastet hÊrskarenes Herres lov og foraktet Israels Helliges ord.

25 Derfor er Herrens vrede opptent mot Hans folk. Han har rakt sin hÄnd ut mot dem, og Han slÄr dem, sÄ fjellene skjelver. Likene av dem ligger som avfall midt pÄ gaten. Tross alt dette er ikke Hans vrede vendt bort, men Hans hÄnd er ennÄ rakt ut.

26 Han skal lÞfte opp et banner for folkeslagene fra fjerne strÞk og lokke pÄ dem fra jordens ende. Sannelig, raskt og hastig skal de komme.

27 Ingen blant dem skal bli trette eller snuble, ingen skal slumre eller sove. Beltet de har om livet, skal ikke bli lĂžsnet, og deres sandalrem revner ikke.

28 Deres piler er skarpe, og alle deres buer er spent. Hovene pÄ hestene er som flint, og vognhjulene virker som en virvelvind.

29 Hans brĂžl er som en lĂžvinne, han skal brĂžle som unge lĂžver. Ja, de brĂžler og griper byttet. De bĂŠrer det bort i trygg forvaring, og det er ingen som kan utfri det.

30 PĂ„ den dagen skal han brĂžle mot dem, med et brĂžl som fra havet. Skuer noen utover landet, se, der er det bare mĂžrke og trengsel. Lyset er blitt formĂžrket av skyene.

Kapittel 6

1 I det Äret da kong Ussia dÞde, sÄ jeg Herren sitte pÄ en trone, hÞy og opplÞftet, og slepet av Hans skrud fylte templet.

2 Serafer sto over Ham, hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han fĂžttene, og med to flĂžy han.

3 En ropte til en annen og sa: «Hellig, hellig, hellig er hÊrskarenes Herre. Hele jorden er full av Hans herlighet!»

4 Festene rystet i dĂžrtersklene ved rĂžsten av ham som ropte, og huset ble fylt med rĂžyk.

5 Da sa jeg: «Ve meg, jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Og mine Þyne har sett Kongen, hÊrskarenes Herre.»

6 Da flÞy en av serafene bort til meg. I hÄnden hadde han en glÞdende kullbit som han hadde tatt med en tang fra alteret.

7 Han rÞrte ved min munn, og sa: «Se, denne har rÞrt ved dine lepper. Din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet.»

8 Da hÞrte jeg Herrens rÞst som sa: «Hvem skal Jeg sende, og hvem vil gÄ for Oss?» Da sa jeg: «Se, her er jeg. Send meg!»

9 Han sa: «GÄ og si til dette folket: Dere skal hÞre og hÞre, men ikke forstÄ. Dere skal se og se, men ikke skjÞnne.

10 Tett til hjertet pÄ dette folket med fett, og gjÞr Þrene tunghÞrte, og klin Þynene til, sÄ de ikke ser med sine Þyne, ikke hÞrer med sine Þrer, og ikke forstÄr med sitt hjerte, sÄ de kan vende om og bli legt.» Messias kommer fra en hellig rest

11 Da sa jeg: «Hvor lenge, Herre?» Og Han svarte: «Til byene ligger Þde og det ikke er noen som bor der, og det ikke finnes et menneske i husene, og landet ligger Þde og dÞdt,

12 til Herren har fĂžrt menneskene langt bort, og det er blitt mange steder som er forlatt midt i landet.

13 Om det ennÄ er en tiendedel igjen i det, skal den vende tilbake for Ä for-tÊres. Men som et terebintetre eller en eik fÄr en stubbe igjen nÄr det hogges ned, slik skal en hellig sÊd vÊre stubben av det.»

Kapittel 7

1 Det skjedde i de dager da Akas, sÞnn av Jotam, Ussias sÞnn, var konge i Juda, at Resin, Syrias konge, og Pekah, Remaljas sÞnn, Israels konge, dro opp mot Jerusalem for Ä stride mot byen, men han var ikke i stand til Ä fÄ overmakten over den.

2 Det ble fortalt til Davids hus og sagt: «Syrias styrker har slÄtt leir i Efraim.» Da skalv bÄde hans og folkets hjerte slik trÊrne i skogen skjelver for vinden.

3 Men Herren sa til Jesaja: «Dra nÄ ut og mÞt Akas, du og din sÞnn Sjear-Jasjub, ved enden av vannkanalen fra den Þvre dammen, pÄ hovedveien til TÞyblekerens mark.

4 Du skal si til ham: Ta deg i vare og hold deg i ro! Frykt ikke, og la ikke hjertet engste seg for disse to rykende vedstumpene, for den flammende vreden fra Resin og Syria, og Remaljas sĂžnn.

5 For Syria, Efraim og Remaljas sÞnn har lagt rÄd mot deg og sagt:

6 La oss dra opp mot Juda og skape angst hos dem, og la oss trenge inn i landet og innsette en konge der, Tabe’els sĂžnn.»

7 Derfor sier Herren Gud: «Det skal ikke bli stÄende, og dette skal ikke skje.

8 For Syrias hode er Damaskus, og Damaskus’ hode er Resin. Om sekstifem Ă„r skal Efraim vĂŠre knust og ikke lenger vĂŠre et folk.

9 Efraims hode er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sÞnn. Hvis dere ikke vil tro, skal dere sannelig ikke bli grunnfestet.»

10 Igjen talte Herren til Akas og sa:

11 «Krev deg et tegn fra Herren din Gud! Krev det i det dype eller i det hÞye der oppe!»

12 Men Akas sa: «Jeg vil ikke kreve noe, og jeg vil ikke friste Herren.»

13 Da sa han: «HÞr nÄ, Davids hus! Er det for lite for dere Ä trette ut mennesker, siden dere ogsÄ vil trette ut min Gud?

14 Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn og fĂžde en SĂžnn, og hun skal gi Ham navnet Immanuel.

15 RÞmme og honning skal han spise, nÄr han skjÞnner Ä forkaste det onde og velge det gode.

16 For fĂžr gutten skjĂžnner Ă„ forkaste det onde og velge det gode, skal landet til de to kongene du frykter for, legges Ăžde.

17 Herren skal fÞre Assyrias konge over deg og over ditt folk og over din fars hus, med slike dager som det ikke har vÊrt siden den dagen da Efraim brÞt lÞs fra Juda.»

18 PÄ den dagen skal det skje: Herren skal lokke pÄ fluen som er ved enden av elvene i Egypt, og pÄ bien i Assyrias land.

19 De skal komme, og de skal alle sammen slÄ seg ned i juvene og klippe-revnene, i alle tornebuskene og pÄ alle beitemarkene.

20 Samme dag skal Herren ta en rakekniv som er leid fra den andre siden av Elven, kongen av Assyria, og rake bÄde hodet og hÄret nedentil, ogsÄ skjegget skal den ta bort.

21 Da skal det bli slik: PĂ„ den dagen skal en mann holde en kvige og to sauer i live.

22 Og det skal skje: De skal gi sÄ mye melk at han skal spise rÞmme. For rÞmme og honning skal de spise, hver den som blir igjen i landet.

23 PĂ„ den dagen skal det skje: Hvert sted der det var tusen vintrĂŠr, verd tusen sekel sĂžlv, der skal det bare vĂŠre tornekratt og tornebusker.

24 Med pil og bue skal menn komme dit, for hele landet skal bli til tornekratt og tornebusker.

25 Til alle hÞydene der det nÄ hakkes med hakke, skal du ikke komme av frykt for tornekratt og tornebusker. Dit skal oksene sendes, og sauene skal trÄkke det ned.

Kapittel 8

1 Herren sa til meg: «Ta deg en stor tavle og skriv pÄ den med menneskers skrift «BrÄtt bytte, rov i hast».

2 Jeg skal ta meg troverdige vitner: presten Uria og Sakarja, Jeberekjas sÞnn.»

3 SÄ gikk jeg inn til profetinnen, og hun ble med barn og fÞdte en sÞnn. Da sa Herren til meg: «Kall ham med navnet «BrÄtt bytte, rov i hast».

4 For fÞr gutten skjÞnner Ä rope «min far» og «min mor», skal rikdommen fra Damaskus og byttet fra Samaria bli tatt bort og fÞres fram for Assyrias konge.»

5 Igjen talte Herren til meg og sa:

6 Fordi dette folket har forkastet Siloas vann, som renner sÄ stille, og fryder seg over Resin og over Remaljas sÞnn,

7 se, derfor fÞrer Herren Elvens strÞmmer over dem, sterke og veldige, Assyrias konge og all hans herlighet. Den stiger over alle sine lÞp og gÄr over alle sine bredder.

8 Den skal skylle inn i Juda, og den skal oversvÞmme og flomme over. Helt til halsen skal den nÄ. NÄr den strekker ut sine vinger, skal den fylle ditt land, helt til sine ender, Immanuel.

9 GjĂžr bare det onde, alle dere folk! Men dere skal bli knust. Legg Ăžret til, alle dere fra jordens fjerne land, spenn om dere, likevel skal dere knuses. Spenn om dere, likevel skal dere knuses.

10 Legg bare rÄd, men rÄdet skal gjÞres til intet. Tal bare et ord, det skal likevel ikke stÄ fast, for med oss er Gud.

11 For slik talte Herren til meg da Hans sterke hÄnd lÄ pÄ meg og Han rettledet meg sÄ jeg ikke skulle vandre pÄ dette folkets vei. Han sa:

12 Dere skal ikke si: «En sammensvergelse» om alt det dette folket sier er en sammensvergelse, og frykt ikke for det de frykter for, og vÊr ikke redde for det!

13 HĂŠrskarenes Herre, Ham skal dere holde hellig. Han skal vĂŠre deres frykt, og Han skal vĂŠre Den dere er redde for.

14 Han skal vĂŠre en helligdom, en snuble-stein og en klippe til anstĂžt for begge Israels hus, som en felle og en snare for dem som bor i Jerusalem.

15 Mange blant dem skal snuble. De skal falle og knuses, de fanges i snaren og blir tatt.

16 Bind opp vitnesbyrdet, sett segl for loven hos mine disipler!

17 Jeg vil vente pÄ Herren, Han som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus. Jeg hÄper pÄ Ham!

18 Se, her er jeg og de barna Herren har gitt meg, til tegn og under i Israel fra hÊrskarenes Herre, Han som bor pÄ Sions berg.

19 NÄr de sier til dere: «SÞk dem som maner fram de dÞde, og spiritistene, som piper og mumler», skal ikke da et folk sÞke sin Gud? Skal de sÞke de dÞde for de levende?

20 Til loven og til vitnesbyrdet! Hvis ikke de taler som dette ordet, fÄr de aldri se morgenrÞden

21 De skal da bare dra gjennom det, hardt plaget og sultne. Det skal bli slik: NÄr noen er sultne, skal han bli vred og forbanne sin konge og sin Gud, og sÄ vende ansiktet oppover.

22 Han skal da se utover landet, og se, det er nĂžd og mĂžrke og trengselens skygge, enhver drives inn i mĂžrke.

Kapittel 9

1 Men mĂžrket skal ikke bli vĂŠrende over landet som er i trengsel, slik som da Han tidligere fĂžrte vanĂŠre over Sebulonlandet og Naftalilandet. For heretter skal Han gi ĂŠre til veien ved havet, bortenfor Jordan, hedningenes Galilea.

2 Det folket som vandrer i mÞrke, fÄr se et stort lys. Over dem som bor i dÞdsskyggens land, strÄler lyset fram.

3 Du gjÞr folket tallrikt, Du gjÞr gleden stor. De gleder seg for Ditt ansikt slik en gleder seg under hÞsten, som de fryder seg nÄr de deler byttet.

4 For Äket som tynget ham, staven over hans skulder og kjeppen til den som drev ham, har Du brutt i stykker, som pÄ Midjans dag.

5 For hver stĂžvel soldatene har trampet, og kappen som er veltet i blod, skal brukes til brensel, til Ă„ fortĂŠres av ilden.

6 For et Barn er oss fÞdt, en SÞnn er oss gitt. HerredÞmmet er pÄ Hans skulder. Hans navn skal vÊre Under, RÄdgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.

7 HerredÞmmet skal bre seg vidt, og freden skal vÊre uten ende over Davids trone og over Hans Kongerike, for Ä grunnfeste det og holde det oppe ved rett og rettferdighet, fra nÄ av og til evig tid. HÊrskarenes Herres nidkjÊrhet skal gjÞre dette.

8 Herren har sendt et ord mot Jakob, og det slÄr ned i Israel.

9 Hele folket skal erkjenne det, de som bor i Efraim og Samaria, de som sier i stolthet og med hovmodig hjerte:

10 «Teglsteinene har falt ned, men vi skal bygge opp igjen med hogde steiner. MorbÊrtrÊrne er hogd ned, men i stedet for dem skal vi plante sedertrÊr.»

11 Derfor setter Herren Resins motstandere opp mot ham og oppegger hans fiender,

12 syrerne forfra og filisterne bakfra. De skal oppsluke Israel med Äpen munn. I alt dette vender Hans vrede likevel ikke bort, men Hans hÄnd er ennÄ rakt ut.

13 For folket vender ikke om til Ham som slÄr dem, og hÊrskarenes Herre sÞker de ikke.

14 Derfor hogger Herren bÄde hode og hale av Israel, palmegren og sivstrÄ pÄ én dag.

15 Den eldste og aktede, han er hodet, og profeten som lĂŠrer lĂžgn, han er halen.

16 FĂžrerne for dette folket leder vill, og de av dem som lar seg fĂžre, blir Ăždelagt.

17 Derfor gleder ikke Herren seg over deres unge og beste menn, og Han har ikke medynk med de farlÞse og enkene hos dem. For de er alle ugudelige og gjÞr det onde, og hver munn taler dÄrskap. I alt dette vender Hans vrede likevel ikke bort, men Hans hÄnd er ennÄ rakt ut.

18 For ugudeligheten brenner som ilden. Den fortÊrer tornekratt og tornebusker, og setter fyr pÄ den tykkeste skogen, sÄ den stiger opp som en sÞyle av rÞyk.

19 Ved hĂŠrskarenes Herres vrede brennes landet opp, og folket blir til fĂžde for ilden. En mann sparer ikke sin egen bror.

20 Den ene gjÞr et innhogg til hÞyre, men er likevel sulten. Andre eter til venstre, men blir ikke mette. Hver mann mÄ ete av kjÞttet fra sin egen arm.

21 Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse, sammen stÄr de opp mot Juda. I alt dette vender Hans vrede likevel ikke bort, men Hans hÄnd er ennÄ rakt ut.

Kapittel 10

1 Ve dem som lager urettferdige lover, de sender ut skriv som skaper ulykke,

2 sÄ de kan hindre de hjelpelÞse i Ä fÄ sin rett og ta fra de elendige blant Mitt folk en rettferdig dom, sÄ enker skal bli deres bytte, og for at de kan plyndre de farlÞse.

3 Hva vil dere gjÞre pÄ hjemsÞkelsens dag, nÄr Þdeleggelsen skal komme langt borte fra? Til hvem vil dere flykte for Ä fÄ hjelp? Og hvor vil dere etterlate deres herlighet?

4 De har bare Ä bÞye seg ned blant fangene, blant de drepte skal de falle. I alt dette vender Hans vrede likevel ikke bort, men Hans hÄnd er ennÄ rakt ut!

5 Ve Assyria, min vredes stokk, min harme er staven i deres hÄnd.

6 Jeg sender ham mot et ugudelig folke-slag, ja, mot det folk som rammes av min vrede, befaler Jeg ham Ä dra, for Ä gripe byttet og ta rovet, og trÄkke dem ned som sÞle pÄ gatene.

7 Men selv mener han det ikke slik, og hans hjerte tenker ikke pÄ den mÄten. Men det ligger ham pÄ hjertet Ä Þdelegge, og ikke fÄ folkeslag vil han utrydde.

8 For han sier: «Er ikke alle mine fyrster ogsÄ konger?

9 Er ikke Kalno som Karkemisj? Er ikke Hamat som Arpad? Er ikke Samaria som Damaskus?

10 Min hÄnd har jo funnet avgudenes riker, der de utskÄrne avgudsbildene overgikk dem i Jerusalem og Samaria.

11 Derfor, som jeg har gjort med Samaria og avgudene der, skal jeg ikke gjÞre det samme med Jerusalem og avguds-bildene der?»

12 Det skal bli slik: NÄr Herren har fÞrt alt sitt verk til ende overfor Sions berg og overfor Jerusalem, da skal Jeg kreve Assyrias konge til regnskap for frukten av sitt hovmodige hjerte og selvrosen som lyser i hans hovmodige blikk.»

13 For han sier: «Ved min sterke hÄnd har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er klok. Jeg har flyttet grensene mellom folkene og plyndret deres skatter. Som en mektig mann har jeg tvunget dem som bor der, under meg.

14 Slik en finner et fuglerede, har min hÄnd funnet folkenes rikdommer, som en sanker egg som er forlatt, har jeg samlet hele jorden. Det var ingen som flakset med vingen eller Äpnet sin munn med et pip.»

15 Skal Ăžksen selv ta ĂŠren fra den som hogger med den? Eller kan sagen opphĂžye seg over den som drar den? Kan vel en kjepp svinge seg mot dem som lĂžfter den, eller kan en stav lĂžfte ham, som ikke er av tre?

16 Derfor vil Herren, hĂŠrskarenes Herre, sende utmagring over de kraftige hos ham. Under hans herlighet skal det tennes en brann, som en flammende ild.

17 Slik skal Israels Lys vÊre som en ild, og hans Hellige som en flamme. Den skal brenne og fortÊre hans tornebusker og tornekratt pÄ én dag.

18 Han skal Þdelegge herligheten ved hans skog og hans frukthage, fra sjel til kropp. Det skal bli som nÄr en syk mann tÊres bort.

19 Resten av trÊrne i hans skog skal bli sÄ fÄ i tall at et barn kan skrive dem opp.

20 PÄ den dagen skal det skje: Israels rest og de unnslupne av Jakobs hus skal aldri mer stole pÄ ham som slo ham, men de skal stole pÄ Herren, Israels Hellige, i sannhet.

21 Resten skal vende tilbake, Jakobs rest, til Den Mektige Gud.

22 For selv om ditt folk, Israel, er som sanden ved havet, skal bare en rest av det vende tilbake. Utslettelsen er fast bestemt, og den skal flyte over med rettferdighet.

23 For avslutningen som er fast bestemt, skal Herren, hĂŠrskarenes Gud, gjĂžre i hjertet av hele landet.

24 Derfor, sÄ sier Herren, hÊrskarenes Gud: Mitt folk som bor i Sion, frykt ikke for Assyria! Med kjeppen skal han slÄ deg, og sin stav skal han lÞfte imot deg, pÄ samme mÄten som Egypt.

25 For det er bare en kort stund igjen, og sÄ skal harmen opphÞre, og Min vrede vender seg for Ä Þdelegge dem.

26 HÊrskarenes Herre skal svinge svÞpen over ham, som da Midjan ble slÄtt ned ved Orebklippen. Som Hans stav hvilte pÄ havet, skal Han lÞfte den, pÄ samme mÄten som over Egypt.

27 PĂ„ den dagen skal det skje: Byrden han la pĂ„ din skulder, skal bli tatt av, og Ă„ket han tvang pĂ„ din nakke. Åket skal bli Ăždelagt ved salveoljen.

28 Han har kommet til Ajjat, han har gÄtt fram gjennom Migron. Ved Mikmas lot han sitt utstyr vÊre igjen.

29 De har gÄtt over skaret, de har funnet nattely ved Geba. Rama er redd, Sauls Gibea har flyktet.

30 Sett i et hĂžyt skrik, du Gallims datter! Legg Ăžret til, du Laisja, stakkars Anatot!

31 Madmena trakk seg unna, de som bor i Gebim, sĂžker tilflukt.

32 PÄ den dagen skal han ennÄ vÊre i Nob. Med sin hÄnd skal han true Sions datters berg, mot Jerusalems hÞyde.

33 Se, Herren, hĂŠrskarenes Herre, skal hogge av grenen med et skrekkelig slag. De hĂžyeste hĂžye skal hogges ned, og de stolte skal ydmykes.

34 Den tykkeste skogen skal hogges ned med jern, og Libanon skal falle for Den Mektige.

Kapittel 11

1 En Kvist skal skyte opp fra Isais stubb, en Spire fra hans rĂžtter skal bĂŠre frukt.

2 Herrens Ånd skal hvile over Ham, visdoms og forstands Ånd, rĂ„ds og styrkes Ånd, Ånden som gir kunnskap og frykt for Herren.

3 Han skal ha sitt velbehag i Herrens frykt. Han skal ikke dĂžmme etter det Hans Ăžyne ser, og ikke skifte rett etter det Hans Ăžrer hĂžrer.

4 Men med rettferdighet skal Han dÞmme de hjelpelÞse, og uten Ä gjÞre forskjell skal Han skifte rett for de saktmodige pÄ jorden. Han skal slÄ jorden med sin munns stav, med sine leppers Ände skal Han drepe den ugudelige.

5 Rettferdighet skal vĂŠre beltet Han har rundt livet, og trofasthet beltet om Hans hofter.

6 Ulven skal bo sammen med lammet, leoparden skal legge seg ned hos kjeet, kalven, unglÞven og gjÞfeet skal gÄ sammen. En liten gutt skal drive dem.

7 Kua og bjĂžrnen skal beite sammen. Deres unger skal legge seg ned i lag. LĂžven skal ete halm som oksen.

8 Diebarnet skal leke ved kobraens hule, og barnet som er avvent, skal stikke hÄnden i giftslangens hull.

9 De gjĂžr ingen skade, og de Ăždelegger ikke noe over hele Mitt hellige berg, for jorden skal vĂŠre full av Herrens kunnskap, slik havet er dekket av vann.

10 PÄ den dagen skal det skje: Isais Rot skal stÄ som et banner for folkene. Til Ham skal hedningefolkene sÞke, og Hans hvilested er herlighet.

11 PÄ den dagen skal det skje: For andre gang skal Herren rekke ut sin hÄnd, for Ä vinne tilbake resten av sitt folk som er igjen, fra Assyria og Egypt, fra Patros og Kusj, fra Elam og Sinear, fra Hamat og Þyene pÄ havet.

12 Han skal sette opp et banner for folke-slagene og samle de bortdrevne av Israel, og de spredte av Juda skal Han fĂžre sammen fra de fire verdenshjĂžrner.

13 Efraims misunnelse skal forsvinne, og Judas fiender skal utryddes. Efraim skal ikke misunne Juda, og Juda skal ikke vise fiendskap mot Efraim.

14 De skal fly ned pÄ filisternes skrÄning i vest. Sammen skal de plyndre Østens barn. De skal legge sin hÄnd pÄ Edom og Moab, Ammons barn skal lyde dem.

15 Herren skal lyse havbukten ved Egypt i bann. Han skal svinge sin hÄnd over Elven med sin sviende storm og klÞve den i sju bekker, sÄ en kan gÄ med sandaler over den.

16 Der skal det vĂŠre en ryddet vei for resten av Hans folk, som blir tilbake fra Assyria, slik det var for Israel den dagen han dro opp fra landet Egypt.

Kapittel 12

1 PÄ den dagen skal du si: Herre, jeg priser Deg. Selv om Du var vred pÄ meg, er Din vrede vendt bort, og Du trÞster meg.

2 Se, Gud er min frelse, jeg er tillitsfull og frykter ikke. For Herren, Herren, er min styrke og lovsang. Han ble meg til frelse.

3 Dere skal Ăžse vann med glede av frelsens kilder.

4 PÄ den dagen skal dere si: Pris Herren, pÄkall Hans navn! GjÞr Hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at Hans navn er opphÞyet.

5 Lovsyng Herren, for Han har gjort storverk. GjĂžr det kjent over hele jorden!

6 Rop av fryd og jubel, du som bor pÄ Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant deg.

Kapittel 13

1 Byrden mot Babylon, som Jesaja, Amos’ sĂžnn, sĂ„.

2 LÞft banneret pÄ det nakne fjellet, hev rÞsten mot dem! Vink med hÄnden, sÄ de kan gÄ inn gjennom de fornemmes porter.

3 Jeg har gitt Mine hellige befaling. Jeg har ogsÄ kalt Mine mektige til Min vrede, de som fryder seg over Min hÞyhet.

4 Larmen av en folkemengde lyder pÄ fjellene, som av et stort folk. Det er et veldig stÄk nÄr folkeslagenes kongeriker samles. HÊrskarenes Herre mÞnstrer hÊren til slaget.

5 De kommer fra et land langt borte, fra himmelens ende, Herren og vÄpnene Han fÞrer i sin vrede, for Ä Þdelegge hele jorden.

6 Jamre dere, for Herrens dag er nĂŠr! Den kommer som en Ăždeleggelse fra Den Allmektige.

7 Derfor blir alle hender slappe, hvert menneskes hjerte skal miste motet,

8 og de blir slÄtt med angst. Veer og smerter griper tak i dem. De vrir seg som en kvinne under fÞdselen. De skal se forundret pÄ hverandre, deres ansikter skal blusse som flammer.

9 Se, Herrens dag kommer, grusom, med harme og brennende vrede, for Ă„ legge landet Ăžde. Han skal Ăždelegge synderne der.

10 For himlenes stjerner og deres stjernebilder skal ikke lenger gi sitt lys. Solen skal vÊre formÞrket nÄr den stiger opp, og mÄnen skal ikke gi noe lys.

11 Jeg vil kreve verden til regnskap for ondskapen, og de ugudelige for deres misgjerning. Jeg vil gjÞre ende pÄ de hovmodiges stolthet og ydmyke voldsmennenes hovmod.

12 Jeg skal gjĂžre et dĂždelig menneske sjeldnere enn fint gull, mennesket blir sjeldnere enn gull fra Ofir.

13 Derfor vil Jeg la himlene skake og jorden rystes fra sitt sted, ved hÊrskarenes Herres vrede pÄ Hans brennende vredes dag.

14 Det skal bli som med en jaget gasell, og som med sauer som ingen samler. Enhver skal vende seg til sitt eget folk, og enhver skal flykte til sitt eget land.

15 Hver den som blir funnet, skal gjennombores, og hver den som blir fanget, skal falle for sverdet.

16 Deres smÄbarn skal knuses i smÄbiter foran Þynene pÄ dem. Deres hus skal bli plyndret, og deres koner voldtatt.

17 Se, Jeg vil egge mederne opp mot dem, de bryr seg ikke om sĂžlv og har ikke sin lyst i gull.

18 Med buer skal de unge mennene skytes i smÄbiter; de viser ingen medynk med morslivets frukt. Deres Þyne har ikke barmhjertighet med barna.

19 Med Babylon, det herligste blant rikene, kaldeernes stolte prakt, skal det gÄ som da Gud styrtet Sodoma og Gomorra.

20 Den skal aldri mer bli bebodd, og fra slekt til slekt skal ingen slÄ seg ned i den. Der skal heller ikke araberen slÄ opp telt, og ingen hyrde skal la sine dyr fÄ hvile der.

21 Men Ăžrkenens ville dyr skal finne hvile der, og deres hus skal vĂŠre fulle av sjakaler. Strutser skal bo der, og raggete bukker skal springe omkring.

22 Sjakalene skal hyle i festningene der, og rovhunder i lystige slott. Hennes tid kommer stadig nÊrmere, og dagene hun fÄr, skal ikke bli flere.

Kapittel 14

1 For Herren skal forbarme seg over Jakob, og igjen utvelge Israel og gi dem hvile i deres eget land. De fremmede skal slutte seg til dem, og de skal vĂŠre knyttet til Jakobs hus.

2 Folkene skal ta dem og fÞre dem til deres eget sted, sÄ skal Israels hus fÄ dem i eie som slaver og slavekvinner i Herrens land. Dem som holdt dem i fangenskap, skal de ta til fange, og sine undertrykkere skal de herske over.

3 PĂ„ den dagen Herren gir deg hvile fra ditt strev, fra din uro og fra det harde slavearbeidet du ble trellbundet til, da skal det skje:

4 Du skal stemme i dette kvadet mot Babylons konge: Se, hvordan det er ute med undertrykkeren, det er ute med det frekke stedet.

5 Herren har brukket de ugudeliges stokk, herskernes stav,

6 som slo folkene i harme med ustanselige slag, som hersket over folkeslagene i vrede. Det var forfÞlgelse uten skÄnsel.

7 Hele jorden har fÄtt hvile og har ro. De bryter ut i jubelrop.

8 Sannelig, ogsÄ sypresstrÊrne gleder seg over deg, og Libanons sedrer: «Etter at du er blitt lagt ned, har ingen tÞmmerhogger kommet opp mot oss.»

9 DÞdsriket der nede er opprÞmt pÄ grunn av deg, for Ä mÞte opp nÄr du kommer. For din skyld vekkes dÞdningene opp, alle fyrstene pÄ jorden. Det har reist opp alle folkeslagenes konger fra sine troner.

10 De skal alle ta til orde og si til deg: SÄ er da ogsÄ du blitt like kraftlÞs som oss! Du er blitt lik oss!

11 Din kongeprakt er stĂžtt ned til dĂždsriket, larmen fra dine harper. Mark er spredt under deg, og kryp dekker deg.

12 Å, at du er falt ned fra Himmelen, du, strĂ„lende stjerne, morgenrĂždens sĂžnn! Å, hvor du er hogd ned til jorden, du som underkuet folkeslagene!

13 For det er du som har sagt i ditt hjerte: «Til Himlene vil jeg stige opp, hÞyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sitte pÄ forsamlingens berg, pÄ sidene lengst borte mot nord.

14 Jeg vil stige opp over skyenes tinder, jeg vil bli lik Den HÞyeste.»

15 Men til dĂždsriket skal du fĂžres ned, lengst nede i avgrunnens dyp.

16 De som ser deg, skal stirre pÄ deg, granske deg og si: «Er dette mannen som fikk jorden til Ä skake, som rystet kongeriker,

17 som gjorde verden lik en Þrken og som rev ned byene i den, som aldri slapp sine fanger lÞs?»

18 Alle folkeslagenes konger, alle sammen, hviler med ĂŠre, hver i sitt eget hus.

19 Men du er kastet bort fra din grav, som en foraktet kvist, helt dekket av drepte, av dem som er gjennomboret med sverd, som farer ned til avgrunnens steinrÞys. Du er som et nedtrÄkket lik.

20 Du kommer ikke sammen med de andre ved gravferd, for du har Þdelagt ditt land og slÄtt ditt folk i hjel. De ondes slekt skal aldri mer nevnes.

21 GjÞr slaktestedet klart for hans sÞnner for deres fedres misgjernings skyld, sÄ de ikke fÄr stÄ opp og ta landet i eie, og dekke verden med byer.

22 For Jeg skal stÄ opp imot dem, sier hÊrskarenes Herre, og utrydde bÄde navn og rest fra Babylon, og avkom og etterslekt, sier Herren.

23 Jeg skal gjĂžre det til en eiendom for pinnsvin og til myrer med gjĂžrmete vann. Jeg skal feie det bort med Ăždeleggelsens kost, sier hĂŠrskarenes Herre.

24 HÊrskarenes Herre har sverget og sagt: Sannelig, som Jeg har tenkt, slik skal det skje, som Jeg har besluttet, skal det stÄ fast:

25 Jeg skal knuse Assyria i Mitt land, og pÄ Mine fjell skal Jeg trÄkke ham under Mine fÞtter. Da skal hans Äk tas av dem, og hans byrde skal bli lÞftet av deres skuldre.

26 Dette rÄdet er fastsatt for hele jorden, og dette er hÄnden som er rakt ut over alle folkeslagene.

27 For hÊrskarenes Herre har fastsatt det, og hvem kan da gjÞre det til intet? Hans hÄnd er rakt ut, og hvem kan da bÞye den tilbake?

28 Dette er den byrden som kom i det Ă„ret kong Akas dĂžde:

29 Gled deg ikke, hele du Filisterland, for staven som slo deg, er brukket. For ut av slangens rot skal det komme en giftslange, og dens frukt er en flygende seraf-slange.

30 De fÞrstefÞdte blant de fattige skal finne fÞde, og de trengende skal legge seg ned i trygghet. Jeg vil drepe din rot med hung-ers--nÞd, og den skal slÄ din rest i hjel.

31 Hyl, du port! Skrik, du by! Hele du Filisterland gÄr i opplÞsning. For rÞyk skal komme fra nord, og ingen har kommet ut av rekkene.

32 Hva skal folkeslagets budbÊrere fÄ til svar? At Herren har grunnlagt Sion, og at de elendige blant Hans folk skal finne sin tilflukt i den.

Kapittel 15

1 Byrden om Moab: En natt legges Ar-Moab Ăžde og blir utslettet, en natt legges Kir-Moab Ăžde og blir utslettet.

2 Derfor gÄr de opp til templet og Dibon, til offerhaugene, for Ä grÄte. Moab skal klage over Nebo og over Medeba. Hvert hode er skallet, hvert skjegg er klippet av.

3 PÄ gatene skal de gÄ i sekk. PÄ alle hustakene og torgene der skal de klage og gÄ til grunne i grÄt.

4 Hesjbon og El’ale skal skrike, sĂ„ deres rĂžst hĂžres helt til Jahas. Derfor skal Moabs vĂŠpnede krigere rope. Hans sjel skal skjelve i ham.

5 Mitt hjerte skriker over Moab. Flyktningene derfra drar helt til Soar og Eglat-Sjelisjia. For de gÄr grÄtende oppover bakken til Luhit. PÄ veien til Horonajim skal de lÞfte klagerop over Þdeleggelsen.

6 For Nimrims vann skal bli til en Ăždemark, for gresset tĂžrker bort. Alle skudd er borte, det finnes ikke noe grĂžnt lenger.

7 Derfor, den overfloden de har skaffet seg og alt de har lagret, bĂŠrer de bort over Poplenes bekk.

8 For klageropet har nĂ„dd helt til Moabs grense, klagen over det lyder til Eglajim, ja, klagen over det nĂ„r Be’er-Elim.

9 For Dimons vann blir fulle av blod, fordi Jeg sender enda mer over Dimon. LÞver skal komme over alle som blir berget derfra, men ogsÄ over resten i landet.

Kapittel 16

1 Send lammet til herskeren i landet, fra Sela gjennom Ăžrkenen til Sions datters berg.

2 For som en flakkende fugl som er kastet ut av redet, skal Moabs dĂžtre vĂŠre ved Arnons vadesteder:

3 «Gi rÄd, fell dom! GjÞr din skygge som natt pÄ hÞylys dag. Skjul de bortdrevne, avslÞr ikke den som flykter!

4 La Moabs bortdrevne fÄ bo hos deg! VÊr deres skjulested fra dem som Þdelegger dem. For undertrykkeren har fÄtt sin ende, Þdeleggelsen skal opphÞre, voldsmennene forsvinner fra landet.

5 Ved miskunnhet skal tronen bli grunnfestet. Det skal sitte En pÄ den i sannhet, i Davids telt. Han skal dÞmme og sÞke rett og fremme rettferdighet.»

6 Vi har hĂžrt om Moabs stolthet, han er meget stolt, om hans hovmod, stolthet og vrede. Men hans skryt er bare tom tale.

7 Derfor skal Moab selv klage over Moab. Alle skal klage. Over rosinkakene i Kir-Hareset skal dere sukke, tynget av sorg.

8 For Hesjbons marker tÞrker bort, ogsÄ vintreet i Sibma. Herrene over folkeslagene har slÄtt ned de beste vintrÊrne der, de som nÄdde helt til Jaser og som bredte seg ut i Þrkenen. Grenene pÄ det strekker seg ut, de har nÄdd ut over havet.

9 Derfor grĂ„ter jeg sammen med Jaser over vintreet i Sibma. Jeg vanner deg med mine tĂ„rer, Hesjbon og El’ale! For det lyder krigsrop over din sommerfrukt og over din hĂžst.

10 Gleden og fryden blir tatt bort fra frukthagen. I vingÄrdene er det ikke lenger noen frydesang, det lyder heller ingen gledesrop. I vinpressene er det ikke lenger noen vintrÄkker som trÄkker ut vin. Jeg har latt deres jubelrop fÄ ende.

11 Derfor lyder mitt hjerte som en lyre over Moab og hele mitt indre over Kir-Heres.

12 Da skal det skje: NÄr det viser seg at Moab har gÄtt trett pÄ offerhaugen, nÄr han kommer til sin helligdom for Ä be, da fÄr han ikke noe gagn av det.

13 Dette er det ordet Herren den gangen talte om Moab.

14 Men nÄ taler Herren og sier: «Innen tre Är, slik en leiekar regner Ärene, skal Moabs herlighet bli foraktet, sÄ vel som hele den store folkehopen der. Den resten som blir igjen, skal vÊre veldig liten og ikke ha noen makt.»

Kapittel 17

1 Byrden om Damaskus: Se, Damaskus skal opphĂžre Ă„ vĂŠre en by, den skal bli til en ruinhaug.

2 Forlatt er byene ved Aroer. De blir overlatt til buskapen som legger seg ned der, og ingen skremmer dem bort.

3 Festningen skal forsvinne fra Efraim, kongedĂžmmet blir borte fra Damaskus. Syrias rest skal bli som Israels barn i herlighet, sier hĂŠrskarenes Herre.

4 PÄ den dagen skal det skje: Jakobs herlighet skal svinne hen, og alt det fete pÄ hans kjÞtt skal tÊres bort.

5 Det skal bli som nĂ„r hĂžstarbeideren samler det stĂ„ende kornet, han hĂžster aksene med sin arm. Det skal gĂ„ som nĂ„r en samler kornaks i Refa’imdalen.

6 En etterhÞst blir igjen i den, som nÄr et oliventre blir ristet, to eller tre oliven pÄ toppen av den Þverste grenen, fire eller fem pÄ de mest fruktbare grenene, sier Herren, Israels Gud.

7 PĂ„ den dagen skal mennesket se opp til sin Skaper, hans Ăžyne skal vendes mot Israels Hellige.

8 Han skal ikke se opp mot altrene, sine egne henders verk. Han skal ikke se pÄ det hans fingrer har lagd, verken pÄ Asjera-pÊleneeller pÄ rÞkelsesaltrene.

9 PÄ den dagen skal hans sterke byer vÊre som forlatte steder i skogen og pÄ hÞydene, de som ble forlatt av frykt for Israels barn. Alt skal legges Þde.

10 Fordi du har glemt din frelses Gud og ikke husket din Tilfluktsklippe, derfor planter du skjĂžnne planter og setter ut fremmede spirer.

11 Om dagen planter du og setter gjerde omkring, om morgenen fÄr du ditt frÞ til Ä blomstre. Men avlingen blir til en avfallshaug pÄ sykdommens dag da smerten ikke kan leges.

12 Ve skaren av de mange folkene som bruser slik havene bruser, og ve folkeslagenes drĂžnn, som lager drĂžnn som larmen av mektige vann.

13 Ja, folkene larmer som larmen av mange vann. Men Han truer dem, og de skal flykte langt av sted, de jages bort som agnene pÄ fjellene i vinden, som smÄ blomster i virvelvinden.

14 Ved kveldstid, se forferdelsen! FĂžr morgenen er de der ikke mer. Dette er deres del som plyndrer oss, og deres lodd som raner oss.

Kapittel 18

1 Ve landet med susende vinger, som er bortenfor Kusjs elver,

2 som sender utsendinger sjÞveien, ogsÄ i sivbÄter over vannene: «Dra av sted, dere raske budbÊrere, til det hÞyvokste folkeslaget med glinsende hud, til folket som er fryktet bÄde nÊr og fjernt, et mektig folkeslag som tramper ned andre. Deres land blir gjennomskÄret av elver.»

3 Alle dere som bor i verden og dere som lever pÄ jorden: NÄr banneret lÞftes pÄ fjellene, da skal dere se! NÄr det blÄses i basunen, da skal dere hÞre!

4 For sÄ sa Herren til meg: Jeg vil holde Meg stille, og Jeg skal holde oppsikt fra Min bolig slik som den sviende heten i solskinnet, slik tÄkedisen ligger i heten om hÞsten.

5 For innen hÞsten kommer, nÄr blomst-ringen er over og den sure druen modnes fra blomsten, da skal Han hogge skuddene av med vingÄrdskniver, ta rankene bort og hogge dem ned.

6 Da skal de alle sammen bli overlatt til rovfuglene i fjellene og til villdyrene pÄ marken. Rovfuglene skal tilbringe sommeren pÄ dem, og alle villdyrene pÄ marken skal tilbringe vinteren pÄ dem.

7 PĂ„ den tiden skal det bringes en gave til hĂŠrskarenes Herre fra det hĂžyvokste folket med glinsende hud, fra folket som er fryktet bĂ„de nĂŠr og fjernt, et mektig folkeslag som tramper ned andre – deres land blir gjennomskĂ„ret av elver – til stedet for hĂŠrskarenes Herres navn, til Sions berg.

Kapittel 19

1 Byrden om Egypt: Se, Herren rir pÄ en lett sky og kommer til Egypt. Avgudene i Egypt vakler for Hans ansikt, og egypterne gripes av mismot i hjertet.

2 Jeg skal egge Egypt opp mot Egypt. De skal stride, hver mot sin bror og hver mot sin neste, by mot by, kongerike mot kongerike.

3 Egypt fÄr en Änd av tomhet inne i seg. Jeg gjÞr deres rÄd til intet, og de skal sÞke til avgudene og dem som driver med magi, til mediene for Ändemaning og spiritistene.

4 Egypterne skal Jeg overgi i hendene pÄ en grusom herre, og en hard konge skal herske over dem, sier Herren, hÊrskarenes Herre.

5 Havets vannstrĂžmmer skal tĂžrke ut, elven blir tom og tĂžrr.

6 Elvene skal stinke. Armene av elven i Egypt minker og tĂžrker. RĂžr og siv visner.

7 Sivplantene ved Elven, ved munningen av Elven, og alt som er sÄdd ved Elven, skal tÞrke ut, det skal fyke av sted og bli borte.

8 OgsÄ fiskerne sÞrger. De klager, alle de som kaster fiskekrok i Elven, og de som setter garn pÄ vannene, skal miste glÞden.

9 De som arbeider med fint lin og de som vever fine tĂžyer, skal bli til skamme.

10 Landets grunnvoller blir knust. Alle de som arbeider og fÄr lÞnn, rammes av sorg i sjelen.

11 Sannelig, bare dÄrer er fyrstene i Soan. Faraos vise rÄdgivere gir uforstandige rÄd. Hvordan kan dere si til farao: «Jeg er en sÞnn av vismenn, en sÞnn av kongene fra fordums tid?»

12 Hvor er de da, dine vismenn? La dem bare fortelle deg at de forstÄr hvilket rÄd hÊrskarenes Herre har fastsatt for Egypt.

13 Fyrstene i Soan er blitt dÄrer. Nofs fyrster er forfÞrt. De har ogsÄ fÞrt Egypt vill, hjÞrnesteinen blant stammene der.

14 Herren har Ăžst ut en fordervende Ă„nd i deres indre. De har fĂžrt Egypt vill i alt dets verk, slik en drukken mann sjangler omkring i sitt spy.

15 Ingen gjerning skal lykkes for Egypt, om det er hode eller hale, palmegren eller siv som gjĂžr det.

16 PÄ den dagen skal Egypt vÊre som kvinner, det skal vÊre redd og frykte for hÊrskarenes Herres lÞftede hÄnd, som Han truer med over det.

17 Landet Juda skal vÊre en gru for Egypt. Hver den som nevner det, skal selv slÄs av skrekk, av frykt for hÊrskarenes Herres rÄd, som Han har fastsatt for det.

18 PÄ den dagen skal fem byer i landet Egypt tale Kanaans sprÄk og sverge ved hÊrskarenes Herre. En av dem skal kalles Ir-Hãheres.

19 PĂ„ den dagen skal det vĂŠre et alter for Herren midt i landet Egypt, og en stĂžtte for Herren ved grensen.

20 Den skal vÊre til et tegn og et vitnesbyrd for hÊrskarenes Herre i landet Egypt. For de skal rope til Herren pÄ grunn av undertrykkerne, og Han skal sende dem en Frelser og en Stridsmann, og Han skal utfri dem.

21 Da skal Herren bli kjent for Egypt, og egypterne skal kjenne Herren pÄ den dagen, og de skal tilbe Ham med slaktoffer oggrÞde-offer. Ja, de skal avlegge lÞfte for Her-ren og holde det.

22 Herren skal slÄ Egypt, Han skal slÄ, men ogsÄ lege. De skal vende om til Herren, og Han skal bÞnnfalles av dem, og Han skal lege dem.

23 PĂ„ den dagen skal det vĂŠre en ryddet vei fra Egypt til Assyria, og assyrerne skal komme til Egypt og egypterne til Assyria. Og egypterne skal tjene sammen med assyrerne.

24 PÄ den dagen skal Israel vÊre en av tre sammen med Egypt og Assyria, en velsignelse midt pÄ jorden,.

25 som hÊrskarenes Herre velsigner og sier: «Velsignet er Egypt, Mitt folk, og Assyria, Mine henders verk, og Israel, Min arv.»

Kapittel 20

1 I det Ă„ret da den Ăžverstkommanderende hĂŠrfĂžreren kom til Asjdod, da Sargon, kongen av Assyria, sendte ham av sted, og han stred mot Asjdod og inntok den,

2 pĂ„ den tiden talte Herren ved Jesaja, Amos’ sĂžnn, og sa: «GĂ„ og ta av sekke-strien som du har om livet, og ta sandalene av fĂžttene!» Han gjorde dette og gikk naken og barfĂžtt.

3 Da sa Herren: «Slik som Min tjener Jesaja har gÄtt naken og barfÞtt i tre Är til et tegn og et under mot Egypt og Kusj,

4 slik skal kongen av Assyria fÞre egypterne bort som fanger og kusjittene som bortfÞrte, unge og gamle, nakne og barfÞtte, med baken bar, til tegn pÄ Egypts nakenhet.

5 Da skal de bli forferdet og skamfulle over Kusj, deres hÄp, og over Egypt, deres stolthet.

6 PÄ den dagen skal de som bor ved fjerne kyster, si: Se, slik er det blitt med vÄrt hÄp, dit vi flyktet for Ä fÄ hjelp sÄ vi kunne bli utfridd fra kongen av Assyria. Hvordan skal vi slippe unna?»

Kapittel 21

1 Byrden mot Ødemarken ved havet. Som virvelvindene i SÞr feier forbi, slik skal det komme fra Þrkenen, fra et fryktinngytende land.

2 Et grusomt syn er forkynt for meg. Den svikefulle gÄr fram med svik, og Þdeleggeren Þdelegger. Elam, dra opp! Media, kringsett! Jeg gjÞr slutt pÄ alle sukkene som lyder der.

3 Derfor er mine hofter fylt av smerte. Veer har grepet tak i meg, lik veene til en som fĂžder. Jeg vrir meg av det jeg hĂžrer. Jeg forskrekkes ved det jeg ser.

4 Mitt hjerte vakler, redsler skremmer meg. Kveldsskumringen som jeg lengtet etter, har Han vendt til en forskrekkelse.

5 GjÞr bordet ferdig, hold vakt i tÄrnet, spis og drikk! StÄ opp, dere fyrster, la skjoldet salves!

6 For Herren har sagt til meg: «GÄ og sett ut vaktmannen, la ham melde hva han ser.»

7 Ser han ryttere, hestfolk med hester i tospann, noen som rir pÄ esler og noen som rir pÄ kameler, da skal han lytte oppmerksomt, ja, meget oppmerksomt.

8 SÄ ropte han: «En lÞve, min herre! Jeg stÄr alltid i vakttÄrnet om dagen. Jeg stÄr pÄ min post hver natt.

9 Se, her kommer en rytter og hestfolk med hester i tospann.» Da tok han til orde og sa: «Falt, falt er Babylon! Alle de utskÄrne gudebildene der har Han knust til jorden.»

10 Å, du som er tresket, Ă„, du korn pĂ„ mitt gulv! Det jeg har hĂžrt fra hĂŠrskarenes Herre, Israels Gud, det har jeg forkynt for dere.

11 Byrden mot Duma: Han roper til meg fra Se’ir: «Vekter, hvor langt er det pĂ„ natt? Vekter, hvor langt er det pĂ„ natt?»

12 Vekteren svarer: «Morgenen kommer, og natten ogsÄ. Hvis dere vil spÞrre, sÄ spÞr! Vend tilbake! Kom tilbake!»

13 Byrden mot Arabia. I skogen i Arabia skal dere overnatte, dere omreisende flokker av dedanitter.

14 Dere som bor i Temas land, mĂžt ham som er tĂžrst, og gi ham vann! Med sitt brĂžd mĂžter de ham som flyktet.

15 For de flyktet fra sverdene, fra de dragne sverdene, fra den spente buen og fra stridens trykk.

16 For sÄ har Herren sagt til meg: «Innen et Är, slik en leiekar regner Ärene, skal det vÊre ende pÄ all Kedars herlighet.

17 Tallet pÄ bueskytterne blir lite, de som blir igjen av krigerne blant Kedars folk. For Herren, Israels Gud, har talt.»

Kapittel 22

1 Byrden mot Synedalen: Hva er det med deg nÄ, siden alle dine har gÄtt opp pÄ hustakene?

2 Larm fyller byen, en stĂžyende by, en gledes-fylt by. Dine falne er ikke falt for sverdet eller blitt drept i strid!

3 Alle dine fyrster har flyktet i lag. Uten bruk av bue er de fanget. Sammen ble de fanget, alle som ble funnet i deg, enda de har flyktet langt bort.

4 Derfor sier jeg: «Se bort fra meg, jeg mÄ grÄte bittert. Treng ikke pÄ for Ä trÞste meg, fordi mitt folks datter er Þdelagt.»

5 For Herren, hĂŠrskarenes Gud har latt det komme en dag med forskrekkelse, nedtramping og forvirring i Synedalen, da murene ble revet ned og det ble ropt mot fjellene.

6 Elam bĂŠrer pilekoggeret, drar fram med ryttere og hestfolk, og Kir har tatt dekket av skjoldet.

7 Det skal skje at dine vakreste daler skal fylles av vogner, og rytterne stiller seg opp ved porten.

8 Han tok bort Judas vern. PÄ den dagen sÄ du etter rustningen i Skoghuset.

9 Dere sÄ revnene i Davids by, at de er mange. Dere samlet vann i den nederste dammen.

10 Dere telte husene i Jerusalem, og for Ă„ befeste muren rev dere husene ned.

11 Dere lagde en oppsamlingsdam mellom de to murene til vannet fra den gamle dammen. Men dere sÄ ikke hen til Ham som gjorde dette, og Ham som formet den for lenge siden, sÄ dere ikke.

12 PÄ den dagen kalte Herren, hÊrskarenes Gud, til grÄt og klage, til Ä rake hodet og til Ä binde om seg med sekkestrie.

13 Men se, i stedet er det glede og jubel. De slÄr okser i hjel og slakter sauer, de spiser kjÞtt og drikker vin, og sier: «La oss spise og drikke, for i morgen dÞr vi!»

14 Da blir dette Äpenbart for mine Þrer av hÊrskarenes Herre: «Sannelig, for denne misgjerningen skal det ikke finnes noen soning for dere, ikke fÞr dere er dÞde,» sier Herren, hÊrskarenes Gud.

15 SÄ sier Herren, hÊrskarenes Gud: GÄ og tre inn til denne forvalteren, til Sjebna, som stÄr over huset, og si:

16 Hva har du her, og hvem har du her, siden du har hogd ut en grav for deg her? Du hogger deg en grav hĂžyt opp og huler ut et hvilested for deg selv i berget?

17 Se, Herren skal slenge deg bort med et veldig kast, du mektige mann. Han skal gripe kraftig tak i deg

18 og rulle deg hardt sammen og kaste deg som en ball inn i et stort land. Der skal du dĂž, og der skal dine herlige vogner bare vĂŠre en skam for din herres hus.

19 Jeg skal stĂžte deg bort fra din stilling, og fra din plass skal du rives ned.

20 PĂ„ den dagen skal det skje: Jeg skal kalle Min tjener Eljakim, Hilkias sĂžnn.

21 Jeg skal kle ham med din drakt og spenne ditt belte om ham. Din myndighet skal Jeg overgi i hans hÄnd. Han skal vÊre en far for dem som bor i Jerusalem, og for Judas hus.

22 Jeg skal legge nÞkkelen til Davids hus pÄ hans skulder. Han Äpner opp, og ingen lukker igjen. Han lukker igjen, og ingen Äpner opp.

23 Jeg skal feste ham som en nagle pÄ et sikkert sted, og han skal bli en Êrens trone for sin fars hus.

24 PÄ ham skal de henge all herligheten fra hans fars hus, spirer og blad, alle smÄkarene, fra fatene til alle krukkene.

25 PÄ den dagen, sier hÊrskarenes Herre, skal den naglen som ble festet pÄ det sikre stedet, bli tatt ut og hogd av og falle ned. Byrden som var pÄ den, skal Þdelegges. For Herren har talt.

Kapittel 23

1 Byrden mot Tyrus. Klag, dere skip fra Tarsis! For byen er lagt Þde, sÄ det ikke er noe hus eller havn der lenger. Fra Kitteerlandet er dette blitt Äpenbart for dem.

2 VĂŠr stille, dere som bor ved fjerne kyster, dere kjĂžpmenn fra Sidon, dere som ble fylt opp av dem som farer over havet.

3 SĂ„korn ble fĂžrt fra Sjikor over de store havene, det som ble hĂžstet ved Elven, var inntekten til byen. Den er en markedsplass for folkeslagene.

4 Skam deg, Sidon, for havet har talt, havets festning sier: «Jeg har ikke veer og fÞder ikke barn. Jeg fostrer ikke opp unge menn og oppdrar ikke jomfruer.»

5 NÄr de fÄr hÞre om dette i Egypt, vil ogsÄ de ynke seg over meldingen fra Tyrus.

6 Dra over til Tarsis! Klag, dere som bor ved fjerne kyster!

7 Er dette deres gledesfylte by, som har sitt opphav fra eldgamle dager, med fÞtter som fÞrte den langt av sted sÄ den kunne slÄ seg ned der?

8 Hvem har planlagt dette mot Tyrus, kroningsbyen? Der er kjÞpmennene fyrster, handelsmennene er de fornemme pÄ jorden.

9 HÊrskarenes Herre har planlagt dette, for Ä fÞre vanÊre over all den stolte herlighet, for Ä la alle de fornemme pÄ jorden bli foraktet.

10 Flyt ut over ditt land som Elven, du Tarsis’ datter. Det er ingen hindring lenger.

11 Han rakte sin hÄnd ut over havet, Han fikk kongerikene til Ä skake. Herren har gitt befaling mot Kanaan om at festningene der skal Þdelegges.

12 Han sa: «Du skal ikke lenger fryde deg, du undertrykte jomfru, Sions datter. Bryt opp, dra over til Kittim. Heller ikke der skal du finne noen hvile.»

13 Se, kaldeernes land, dette folket som ikke var til. Assyria grunnla det for de ville dyrene i Þrkenen. De satte opp beleiringstÄrnene der, de rev borgene ned og gjorde det til en ruin.

14 Klag, dere skip fra Tarsis! For deres festning er Ăždelagt.

15 PÄ den dagen skal det skje: Tyrus skal bli glemt i sytti Är, like lenge som dagene til en konge. NÄr de sytti Ärene er omme, skal det gÄ med Tyrus som det heter i sangen om horkvinnen:

16 «Ta en lyre, gÄ omkring i byen, du glemte horkvinne! Spill vakkert og syng mange sanger, for at du kan bli husket.»

17 NÄr de sytti Ärene er omme, skal det skje: Herren skal se til Tyrus. Den skal igjen fÄ horelÞnn, og den skal drive hor med alle kongerikene over hele jorden.

18 Dens inntekt og dens horelÞnn skal helliges for Herren. Den skal ikke legges i skattkammeret eller spares, for dens inntekt skal vÊre for dem som bor for Herrens ansikt, sÄ de kan spise seg mette og kle seg i fine klÊr.

Kapittel 24

1 Se, Herren gjĂžr jorden tom og legger den Ăžde, omvelter dens overflate, og dem som bor der sprer Han omkring.

2 Det skal skje: Som det gÄr med folket, sÄ ogsÄ med presten, som med slaven, sÄ ogsÄ med hans herre, som med tjenestepiken, sÄ ogsÄ med hennes husfrue, som med kjÞperen, sÄ ogsÄ med selgeren, som med lÄngiveren, sÄ ogsÄ med lÄntakeren, som med innkreveren, sÄ ogsÄ med skyldneren.

3 Jorden skal tĂžmmes fullstendig og bli helt utplyndret, for dette ordet har Herren talt.

4 Jorden sÞrger og visner bort, verden svinner bort og visner. De stolteste folk pÄ jorden svinner bort.

5 Jorden blir vanhelliget av dem som bor der, fordi de har overtrÄdt lovene, brutt forskriften og aktet den evige pakten for intet.

6 Derfor blir jorden fortÊrt av forbannelsen, og det er de som bor pÄ den, som mÄ bÊre skylden. Derfor brennes de som bor pÄ jorden, og de menneskene som blir igjen, er fÄ.

7 Den nye vinen svikter, vintreet tĂžrker inn, og de sukker, alle de som gledet seg av hjertet.

8 De lystige tamburinene har fÄtt sin ende, stÞyen av jubelen stilner, den frydefulle lyren har fÄtt sin ende.

9 De drikker ikke vin til sang. Den sterke drikken er bitter for dem som drikker den.

10 Den Þde byen er revet ned. Hvert hus er stengt, sÄ ingen kan komme inn.

11 I gatene ropes det etter vin, mĂžrket har lagt seg over all glede, lystigheten er borte fra landet.

12 Det som er igjen i byen, er Þde, en ruinhaug, og porten er slÄtt i stykker.

13 For slik skal det gÄ med folkene midt i landet, det skal vÊre som nÄr et oliventre blir ristet, som ved etterhÞsten av druer nÄr vinhÞsten er fullfÞrt.

14 De skal lĂžfte sin rĂžst, de skal rope. Etter Herrens majestet roper de hĂžyt fra havet.

15 Gi derfor Herren ĂŠre, dere ved morgenrĂžden. Ved fjerne kyster ved havet, opphĂžy Herrens, Israels Guds navn!

16 Fra jordens ender hÞrer vi lovsanger: «Gi den Rettferdige Êre!» Men jeg sier: «Jeg forgÄr! Jeg forgÄr! Ve meg! De svike-fulle handelsmennene gÄr fram med svik. Sannelig, de svikefulle handelsmennene gÄr fram med grovt svik.»

17 Gru og avgrunn og snare kommer over deg, du som bor pÄ jorden.

18 Det skal bli slik at den som flykter fra lyden av gru, skal falle i avgrunnen, og den som klyver opp fra avgrunnen, skal fanges i snaren. For slusene i det hĂžye er Ă„pnet, og jordens grunnvoller rystes.

19 Jorden brytes i smÄbiter, jorden klÞves og revner, jorden rystes voldsomt.

20 Jorden raver og sjangler som en drukken og svaier som et skur. Dens overtredelse skal hvile tungt pÄ den, den skal falle og ikke reise seg igjen.

21 PÄ den dagen skal det skje: Herren skal gjengjelde de opphÞydes hÊrskare i det hÞye og jordens konger pÄ jorden.

22 De skal samles sammen som fanger i fangehullet. De skal stenges inne i fengsel. Etter mange dager skal de fÄ sin gjengjeldelse.

23 SÄ skal mÄnen blyges, og solen bli til skamme. For hÊrskarenes Herre skal vÊre konge pÄ Sions berg og i Jerusalem, og foran Hans eldste, i herlighet.

Kapittel 25

1 Herre, Du er min Gud. Jeg vil opphÞye Deg, jeg vil prise Ditt navn, for Du har gjort under. Dine rÄd fra gammelt av er trofasthet og sannhet.

2 For Du har gjort en by til en steinrĂžys, en befestet by til en ruinhaug, de fremmedes borg er ikke noen by lenger. Den skal aldri mer bli bygd opp igjen

3 Derfor skal det sterke folket ĂŠre Deg. De grusomme folkeslagenes by skal frykte Deg.

4 For Du har vĂŠrt et vern for den fattige, et vern for den trengende i hans trengsel, en tilflukt fra uvĂŠret, en skygge for heten. For de grusommes Ă„ndepust er som stormkast mot muren.

5 Du stilner de fremmedes larm, slik Du letter heten pÄ et tÞrt sted. Som heten letter i skyggen av en sky, slik demper Du de grusommes sang!

6 PĂ„ dette berget skal hĂŠrskarenes Herre lage et gjestebud for alle folkene, med fete retter, et gjestebud med gamle viner, med fete, margfulle retter, og med gamle, edle viner.

7 PĂ„ dette berget skal Han fortĂŠre det slĂžret som tilhyller alle folkene, og det dekket som er knyttet over alle folkeslagene.

8 Han skal oppsluke dÞden for evig, og Herren Gud skal tÞrke tÄrene bort fra hvert ansikt. Fra hele jorden skal Han ta bort sitt folks vanÊre. For Herren har talt.

9 PÄ den dagen skal det bli sagt: «Se, dette er vÄr Gud! Vi har ventet pÄ Ham, og Han skal frelse oss. Dette er Herren. Vi har ventet pÄ Ham. Vi vil fryde oss og glede oss i Hans frelse.»

10 PÄ dette berget skal Herrens hÄnd hvile, men Moab skal vÊre nedtrampet under Ham, som halm trampes ned i avfallsvannet.

11 Han skal strekke sine hender ut midt i det, slik en svĂžmmer strekker seg ut for Ă„ svĂžmme, og Han skal la dets hovmod bli ydmyket sammen med deres utspekulerte grep.

12 FestningstÄrnet pÄ dine murer skal Han velte og rive ned og jevne med jorden, helt ned i stÞvet.

Kapittel 26

1 PĂ„ den dagen skal denne sangen synges i landet Juda: Vi har en sterk by. Han setter frelse til murer og festningsvoll.

2 Åpne portene, sĂ„ det rettferdige folkeslaget kan gĂ„ inn, de som holder fast pĂ„ sannheten.

3 Du skal bevare den i fred, ja, i fred, den som har et grunnfestet sinn, for han stoler pÄ Deg.

4 Stol pÄ Herren for all tid, for i Herren, ja Herren, er evighetens klippe.

5 For Han ydmyker den opphĂžyde byen og dem som bor i det hĂžye, stĂžter Han ned. Han stĂžter den ned, Han stĂžter den ned til jorden, Han legger den ned i stĂžvet.

6 Den skal trÄkkes under fot, av de fattiges fÞtter, og de trengendes hÊler.

7 Den rettferdiges sti er oppriktighet. Du Oppriktige, Du gjĂžr stien jevn for den rettferdige.

8 Ja, pÄ Dine dommers vei, Herre, har vi ventet pÄ Deg. VÄr sjels trang stÄr etter Ditt navn og etter pÄminnelsen om Deg.

9 I min sjel lengter jeg etter Deg om natten. Ja, i min Änd, i mitt indre, sÞker jeg Deg med iver. For nÄr Dine dommer rÄder pÄ jorden, fÄr alle som bor i verden, lÊre rettferdighet.

10 VÊr bare nÄdig mot den ugudelige, men han lÊrer likevel ikke rettferdighet. I oppriktighetens land vil han gjÞre urett, og han vil ikke se etter Herrens majestet.

11 Herre, Din hÄnd er lÞftet, men de vil ikke se! Men likevel skal de se og bli til skamme over nidkjÊrheten for folket. Ja, ild skal fortÊre dine fiender.

12 Herre, Du skaffer oss fred, for Du har gjort alle vÄre gjerninger for oss.

13 Herre, vÄr Gud, andre herrer enn Du har hatt herredÞmme over oss. Men ved Deg alene Êrer vi Ditt navn.

14 DÞde skal ikke leve. DÞdningene stÄr ikke opp. For Du straffer og Þdelegger dem, Du lar hvert minne om dem gÄ til grunne.

15 Du har gjort folkeslaget stĂžrre, Herre, Du har gjort folkeslaget stĂžrre. Du er herliggjort. Du utvider alle landets grenser.

16 Herre, i trengselen sĂžkte de til Deg, de utĂžste bĂžnnesukk da din tukt var over dem.

17 Som en kvinne som er med barn har smerter og skriker i sine veer nÄr hun nÊrmer seg tiden da hun skal fÞde, slik har vi vÊrt framfor Ditt ansikt, Herre.

18 Vi har vÊrt som om vi var med barn; vi har vÊrt i smerte. Men det vi fÞdte, var bare et vindpust. Vi kunne ikke gi frelse pÄ jorden, og heller ikke har de falt, de som bor i verden.

19 Dine dÞde skal leve; sammen med min dÞde kropp skal de stÄ opp. VÄkn opp og rop av glede, dere som bor i stÞvet. For din dogg er lysets dogg, og jorden skal la dÞde fÞres fram.

20 Kom, mitt folk, gÄ inn i dine rom og steng dÞrene etter deg! Gjem deg, om sÄ bare et lite Þyeblikk, til vreden er forbi.

21 For se, Herren kommer ut fra sitt sted for Ä gjengjelde dem som bor pÄ jorden for deres misgjerning. Jorden skal ogsÄ avslÞre blodet som er blitt utÞst pÄ den, og den skal aldri mer dekke til dem som er drept der.

Kapittel 27

1 PĂ„ den dagen vil Herren med sitt sverd, det skarpe, store og kraftige, gjengjelde Leviatan, den flyktende slangen, Leviatan, den forvridde slangen. Og Han vil drepe sjĂžuhyret i havet.

2 Syng for henne pÄ den dagen: «En vingÄrd med vin!

3 Jeg, Herren, vokter den, til enhver tid vanner Jeg den. For at ingen skal ta hevn pÄ den, vokter Jeg den dag og natt.

4 Hos Meg finnes ikke harme. Hvem ville bruke tornekratt og tornebusker mot Meg i striden? Jeg ville bare gÄ igjennom dem, Jeg ville brenne dem opp alle sammen.

5 La ham heller gripe tak i Min styrke, sÄ han kan slutte fred med Meg. Ja, la ham slutte fred med Meg!»

6 Han skal la dem som kommer, slÄ rot i Jakob. Israel skal blomstre og skyte knopp, og fylle jorden med frukt.

7 Har Han slÄtt Israel slik Han slo dem som slo ham? Eller er han drept slik de ble drept, de som ble drept av Ham?

8 Du fÞrte sak mot henne, da Du drev henne bort og sendte henne av sted. Han fordriver henne ved sin harde vind pÄ Þstavindens dag.

9 Derfor, ved dette skal Jakobs misgjerning sones. Dette er hele frukten av at hans synd blir tatt bort: Han knuser alle steinene i alteret slik kalksteiner knuses, Asjera-pÊler og rÞkelsesaltere fÄr ikke bli stÄende.

10 Den befestede byen skal bli liggende Ăžde, boplassen skal forlates og ligge etterlatt som en Ăždemark. Der skal kalven beite, og der skal den legge seg ned og ete opp grenene som er der.

11 NÄr grenene er tÞrre, blir de brutt av. Kvinnene kommer og tar dem til brensel. For dette er ikke et forstandig folk. Derfor vil Han ikke ha barmhjertighet med dem, Han som dannet dem, og Han som formet dem, vil ikke vÊre nÄdig mot dem.

12 PĂ„ den dagen skal det skje: Herren skal treske, helt fra den strĂžmmende Storelven til Egypterbekken. Og dere skal samles inn, Ă©n etter Ă©n, dere Israels barn!

13 PÄ den dagen skal det skje: Det skal blÄses i den store basunen. De skal da komme, de som er tapt i landet Assyria, og de som er fordrevet til landet Egypt, de skal tilbe Herren pÄ det hellige berg i Jerusalem.

Kapittel 28

1 Ve over stolthetens krone til drankerne i Efraim. Dens herlige skjÞnnhet er en visnende blomst, som ligger over hodet til dalen med fete retter. Der ligger de, utslÄtt av vin!

2 Se, Herren har en som er mektig og sterk, som kommer som en haglstorm og et Ăždeleggende uvĂŠr, som mektige, flommende strĂžmmer av vann. Med makt legger Han dem til jorden.

3 Stolthetens krone, drankerne i Efraim, skal trampes under fot.

4 Dens herlige skjÞnnhet er en visnende blomst, som ligger over hodet til dalen med fete retter. Med den skal det gÄ som med de fÞrste modne fiken fÞr hÞsten. Det er en som ser den, og han svelger den mens han har den i hÄnden.

5 PĂ„ den dagen skal hĂŠrskarenes Herre vĂŠre som en herlig krone og en skjĂžnn krans for resten av sitt folk.

6 Han skal vÊre rettens Änd for den som sitter som dommer, og styrke for dem som slÄr angrepet tilbake mot porten.

7 OgsÄ de som er her, farer vill fordi de har drukket vin, og de trÄr feil etter Ä ha drukket sterk drikk. Prest og profet farer vill ved sterk drikk, de er fortumlet av vin, de trÄr feil etter Ä ha drukket sterk drikk. De farer vill nÄr de skal se, de vakler nÄr de skal dÞmme.

8 For alle bordene er fulle av spy og skitt. Det finnes ikke en ren flekk.

9 Hvem vil han lÊre kunnskap? Hvem vil han fÄ til Ä skjÞnne budskapet? De som nettopp er avvent fra melk? De som nettopp er tatt bort fra brystet?

10 For det kommer bud pÄ bud, bud pÄ bud, regel pÄ regel, regel pÄ regel, litt her, litt der.

11 For med stammende lepper og pÄ et annet tungemÄl skal Han tale til dette folket.

12 Det var Han som sa til dem: «Dette er hvilen, la den trette finne hvile ved den,» og: «Dette er freden.» Likevel ville de ikke hÞre.

13 Derfor blir Herrens Ord til dem: «Bud pÄ bud, bud pÄ bud, regel pÄ regel, regel pÄ regel, litt her, litt der», sÄ de skal gÄ og falle baklengs. De skal bli knust, bli fanget og grepet.

14 HĂžr derfor Herrens Ord, dere spottere, dere som hersker over dette folket som er i Jerusalem.

15 For dere har sagt: «Vi har sluttet en pakt med dÞden, og vi har gjort en avtale med dÞdsriket. NÄr den susende svÞpen farer fram, skal den ikke nÄ oss, for vi har gjort lÞgnen til vÄr tilflukt, og vi dekker oss under falskhet.»

16 Derfor sier Herren Gud dette: Se, Jeg legger en stein til grunnvoll pÄ Sion, en prÞvd stein, en kostbar hjÞrnestein, en fast grunnvoll. Den som tror, haster ikke.

17 Jeg skal gjÞre rett til mÄlesnor og rettferdighet til loddesnor. Haglet skal feie bort den tilflukten de har av lÞgnen, vannene skal skylle over skjulestedet.

18 Deres pakt med dÞden skal slettes ut, avtalen dere har med dÞdsriket, skal ikke bli stÄende. NÄr den susende svÞpen farer fram, skal den trampe dere ned.

19 SÄ ofte den farer fram, skal den rive dere bort. For morgen etter morgen skal den fare forbi, ved dag og ved natt. Bare redsel skal dere fÄ ut av budskapet.

20 For sengen er for kort til Ă„ strekke seg ut i, og teppet er for smalt til Ă„ dekke seg med.

21 For Herren skal reise seg som pÄ Perasimfjellet. Som i Gibeondalen skal Hans vrede rase, sÄ Han kan gjÞre sin gjerning, sin fryktelige gjerning, og utfÞre sitt verk, sitt fremmede verk.

22 Derfor, vÊr nÄ ikke spottere, ellers blir bÄndene strammet til rundt dere. For jeg har hÞrt fra Herren, hÊrskarenes Gud, at det er fastsatt en utslettelse over hele jorden.

23 Legg Ăžret til og hĂžr min rĂžst, lytt og hĂžr min tale!

24 Fortsetter plogkaren Ä plÞye hele dagen for Ä sÄ? Fortsetter han Ä vende og harve jorden?

25 NÄr han har jevnet den ut, sÄr han ikke da svart karve og sprer karven ut, sÄr hvete i rader og bygg pÄ et fast sted og spelt langs kanten?

26 For Han veileder ham med rett dom, hans Gud underviser ham.

27 For den svarte karven blir ikke tresket med treskeslede, og vognhjul blir ikke rullet over karven. Den svarte karven blir slÄtt ut med en kjepp, og karven med en stav.

28 BrÞdkorn mÄ males. Derfor tresker han det ikke hele tiden, eller ruller over det med sitt vognhjul. Hans hester knuser det ikke.

29 OgsÄ dette kommer fra hÊrskarenes Herre, Han som er underfull i rÄd og mektig i frelsens visdom. Ve over Jerusalem

Kapittel 29

1 Ve over Ariel, over Ariel, byen der David slo leir! Legg Är til Är! La hÞy-tider komme og gÄ!

2 Likevel skal Jeg fĂžre trengsel over Ariel. Der skal det vĂŠre klage og sorg, da fĂžrst skal den bli en Ariel for Meg.

3 Jeg vil slÄ leir overalt rundt deg, Jeg vil beleire deg med en voll, og Jeg vil reise festningsverker mot deg.

4 Du skal bli styrtet ned. Nede fra jorden skal du tale. Fra stĂžvet lyder din lavmĂŠlte tale. Din rĂžst skal lyde som et medium for de dĂžde, nede fra jorden. Fra stĂžvet skal din tale hviske.

5 Men sÄ skal skaren av dine fiender bli som fint stÞv. Den grusomme skaren blir som agner som fyker av sted. Ja, det skjer plutselig pÄ et Þyeblikk.

6 Du skal bli hjemsĂžkt av hĂŠrskarenes Herre med torden og jordskjelv og et veldig drĂžnn, med uvĂŠr og storm, og med flammen av en fortĂŠrende ild.

7 Skaren av alle folkeslagene som drar til felts mot Ariel, alle de som strider mot den og festningen som er der, og skaper trengsel for den, skal bli som en drĂžm, som et nattlig syn.

8 Det skal bli som nÄr den sultne drÞmmer. Se, han spiser, men nÄr han vÄkner, er hans sjel fremdeles tom. Eller det skal bli som nÄr den tÞrste drÞmmer. Se, han drikker. Men nÄr han vÄkner, se, da er han svak, og hans sjel lengter fortsatt. Slik skal det gÄ med skaren av alle folkeslagene som drar til felts mot Sions berg.

9 Stans opp og undre dere! Bare gjĂžr dere blinde og vĂŠr blinde! Dere er drukne, men ikke av vin. Dere raver, men ikke av sterk drikk.

10 For Herren har utĂžst en dyp sĂžvnens Ă„nd over dere, og Han har lukket deres Ăžyne, dere profeter. Han har dekket deres hoder, dere seere.

11 Hele dette synet er blitt for dere som ordene i en forseglet bok. Om noen gir denne til en som kan lese, og sier: «VÊr snill og les dette!», sÄ sier han: «Jeg kan ikke, for den er forseglet.»

12 SÄ blir boken overlatt til en som ikke kan lese, og det blir sagt: «VÊr snill og les dette!» SÄ sier han: «Jeg kan ikke lese.»

13 Derfor sier Herren: Fordi dette folket holder seg nĂŠr Meg med sin munn og ĂŠrer Meg med sine lepper, mens deres hjerte er langt borte fra Meg, og fordi deres frykt for Meg er menneskebud som de har lĂŠrt,

14 se, derfor vil Jeg igjen gjÞre et under med dette folket, et under, ja et under. For der skal de vises visdom gÄ tapt, og de klokes klokskap skal bli skjult.

15 Ve dem som sÞker ned i det dype for Ä skjule sitt rÄd for Herren, de som gjÞr sine gjerninger i mÞrke. De sier: «Hvem ser oss?» og: «Hvem kjenner oss?»

16 Sannelig, dere er blitt forvendte! Skal pottemakeren selv regnes sammen med leiren, sÄ det som er lagd, kunne si om ham som lagde den: «Han har ikke lagd meg?» Eller kan karet som er formet, si om ham som formet det: «Han har ikke forstand pÄ det?»

17 Er det ikke bare en kort stund igjen fĂžr Libanon blir gjort til en frukthage, og frukthagen blir regnet som skog?

18 PĂ„ den dagen skal de dĂžve hĂžre bokens ord, og fridd fra det dunkle og det mĂžrke skal de blinde Ăžyne se.

19 De ydmyke skal fÄ enda stÞrre glede i Herren, og de fattige blant menneskene skal fryde seg i Israels Hellige.

20 For voldsmannen er gjort til intet, det er ute med spotteren. De blir utryddet, alle de som er ute etter misgjerning,

21 de som gjĂžr et menneske til synder for et ords skyld, og som legger snare for den som har en sak i porten, og sender den rettferdige bort med tomme ord.

22 Derfor sier Herren om Jakobs hus, Han som forlĂžste Abraham: NĂ„ skal Jakob ikke bli til skamme, og hans ansikt skal ikke blekne.

23 For nÄr han ser sine barn, et verk av Mine hender, i sin midte, skal de hellige Mitt navn. De skal hellige Jakobs Hellige og frykte Israels Gud.

24 OgsÄ disse som for vill i Änden, skal lÊre Ä forstÄ. De som klaget, skal ta imot lÊrdom.

Kapittel 30

1 Ve de opprĂžrske barna, sier Herren, de som fĂžlger rĂ„d som ikke er fra Meg, som slutter en pakt, men ikke ved Min Ånd. Slik legger de bare synd til synd.

2 De bryter opp for Ä gÄ ned til Egypt uten at de har bedt om rÄd fra Min munn, for Ä gjÞre seg sterke ved faraos styrke, og for Ä ta sin tilflukt til Egypts skygge.

3 Men faraos styrke skal bli til skam for dere, og tilflukten under Egypts skygge skal fĂžre til vanĂŠre.

4 For Israels hĂžvdinger var ved Soan, og sendebudene kom til Hanes.

5 Hver av dem blir til skamme ved et folk som ikke er til gagn for dem, som ikke kan hjelpe eller gagne, men bare vĂŠre til skam og vanĂŠre.

6 Byrden om villdyrene fra SÞr. Gjennom et land med nÞd og trengsel, hvor lÞvinnen og lÞven holder til sammen med giftslangen og den flammende, flygende slangen, skal de fÞre sine rikdommer av sted pÄ ryggen av esler og sine skatter pÄ pukler av kameler, til et folk som ikke er til gagn.

7 For hjelpen fra Egypt er forgjeves og nyttelÞs. Derfor kaller jeg det: «Rahaab-Hem-Shebeth».

8 GÄ nÄ og skriv det pÄ en tavle for dem, og skriv det ned i en bokrull, sÄ det kan bli tatt vare pÄ for kommende dager, for all tid, i all evighet:

9 Dette er et opprĂžrsk folk, lĂžgnaktige barn, barn som ikke vil hĂžre Herrens lov.

10 De sier til seerne: «Ikke se,» og til dem som har syner: «Ikke forkynn oss de rette synene. Tal smigrende ord til oss, se forfÞrende syner!

11 Vend dere bort fra veien, bÞy av fra stien, fÄ Israels Hellige bort fra vÄrt ansikt!»

12 Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere forkaster dette ordet og stoler pÄ undertrykkelse og fordervelse og setter deres lit til dette,

13 derfor skal denne misgjerningen bli for dere som et revnet stykke, ferdig til Ä rase sammen, et bulende brudd pÄ en hÞy mur. Sammenbruddet kommer plutselig, pÄ et Þyeblikk.

14 NÄr det knuses, er det som nÄr potte-makerens kar knuses i smÄbiter. Han sparer det ikke. Blant bitene som er igjen etter at det er knust, finnes det ikke engang et skÄr til Ä hente ild fra Ären, eller hente vann fra brÞnnen.

15 SÄ sier Herren Gud, Israels Hellige: «Hvis dere vender om og hviler, skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke vÊre.» Men dere ville ikke.

16 Dere sa: «Nei, vi vil flykte pĂ„ hester.» – Derfor skal dere sannelig flykte! – Og dere sa: «Vi skal ri pĂ„ raske dyr.» Derfor skal de som forfĂžlger dere, vĂŠre raske.

17 Ett tusen skal flykte ved trusselen fra en eneste, ved trusselen fra fem skal dere flykte, helt til resten av dere bare er som en flaggstang pÄ fjellets tinde, som et banner pÄ hÞyden.

18 Derfor venter Herren sÄ Han kan fÄ vÊre nÄdig mot dere. Derfor er Han opphÞyet, sÄ Han kan vise barmhjertighet mot dere. For Herren er rettens Gud. Salige er alle de som venter pÄ Ham.

19 Folket pÄ Sion, dere som bor i Jerusalem, dere skal ikke bli ved med Ä grÄte. SÄ snart deres rop lyder, skal Han sannelig vÊre dere nÄdig! NÄr Han hÞrer det, skal Han svare dere.

20 Herren skal gi dere nĂždens brĂžd og trengselens vann. Da skal ikke dine lĂŠrere lenger vĂŠre skjult, men med dine Ăžyne skal du se dine lĂŠrere.

21 Dine Þrer skal hÞre et ord bak deg, som sier: «Dette er veien, gÄ pÄ den!» hver gang du vender deg til hÞyre eller venstre side.

22 OgsÄ dekket av sÞlv over dine gudebilder og gullutsmykningen pÄ ditt stÞpte bilde skal du holde for urent. Du skal kaste dem bort som et urent plagg. «Bort med dere!» skal du si til dem.

23 Deretter skal Han gi regn over ditt sÄkorn, det du sÄr i jorden, og gi brÞd av jordens grÞde. Det skal vÊre rikt og saftig. PÄ den dagen skal din buskap beite pÄ en vid beitemark.

24 Oksene og eslene som arbeider pÄ jorden, skal ete saltet blandingsfÎr, som kastes bort med skuffe og kasteskovl.

25 PÄ hvert kneisende fjell og pÄ hver hÞy Äs skal det vÊre bekker og strÞmmer av vann, pÄ den store nedslaktingens dag, nÄr tÄrnene faller.

26 Lyset fra mÄnen skal vÊre som lyset fra solen, og lyset fra solen skal vÊre sju ganger sterkere, som lyset for sju dager, pÄ den dagen da Herren forbinder sÄrene for sitt folk og helbreder skadene de fikk da de ble slÄtt.

27 Se, Herrens navn kommer fra det fjerne med Hans brennende vrede. Byrden er tung. Hans lepper er fulle av harme, og Hans tunge er som fortĂŠrende ild.

28 Hans Ändepust er som en elv som flommer over. Den nÄr opp til halsen, sÄ Han kan sikte folkeslagene med Þdeleggelsens sÄld og legge et forfÞrelsens bissel i folkenes kjever.

29 Da skal sangen lyde hos dere slik som den natten da den hellige hÞytiden feires, da skal en glede seg av hjertet, som nÄr en gÄr med flÞytespill for Ä dra opp til Herrens berg, til Israels klippe.

30 Herren skal la sin herlige rÞst hÞres, Han viser sin arm nÄr den farer ned med harme og vrede og flammen av fortÊrende ild, med storm, styrtregn og hagl.

31 For ved Herrens rÞst skal Assyria bli slÄtt ned, slik Han slÄr med stokken.

32 PÄ hvert sted der tuktestaven rammer, den Herren lar falle pÄ ham, skal det skje til tamburiner og lyrer. Han svinger sverdet i striden, nÄr Han strider mot ham.

33 For Tofet er grunnlagt fra gammelt av. OgsÄ for kongen er det beredt. Han har gjort det dypt og vidt. PÄ bÄlet er det ild og mye ved. Herrens Ändepust, lik en strÞm av svovel, tenner det i brann.

Kapittel 31

1 Ve dem som farer ned til Egypt for Ä fÄ hjelp og setter sin lit til hester, de som stoler pÄ vogner, fordi de er mange, og pÄ hestfolk fordi de er sÄ veldig sterke. Men de ser ikke hen til Israels Hellige, og de sÞker ikke Herren.

2 Men det er Han som er vis, Han lar det onde komme. Sine ord tar Han ikke tilbake, men Han reiser seg mot dem som gjĂžr ondt og mot deres hus, og mot hjelpen som kommer fra dem som gjĂžr urett.

3 Egypterne er mennesker og ikke Gud. Deres hester er kjÞtt og ikke Änd. NÄr Herren rekker ut sin hÄnd, vil hjelperen snuble, og den som blir hjulpet, skal falle. De skal gÄ til grunne alle sammen.

4 For sĂ„ sier Herren til meg: Slik en lĂžve brĂžler, ja, som den unge lĂžven brĂžler over sitt bytte – selv nĂ„r en flokk av gjetere samler seg mot den, blir den ikke skremt av deres rĂžst, og den dukker seg ikke nĂ„r de stĂ„ker – slik skal hĂŠrskarenes Herre komme ned for Ă„ stride pĂ„ Sions berg og pĂ„ hĂžyden der.

5 Som fuglene flyr omkring, slik skal hÊrskarenes Herre verge Jerusalem. Han skal verge og utfri den. Han gÄr forbi, og Han berger

6 Vend om til Ham som dere gjorde sÄ sterkt opprÞr mot, dere Israels barn!

7 For pÄ den dagen skal hver mann kaste fra seg sine avguder av sÞlv og sine avguder av gull, et verk av deres egne hender, et verk som fÞrer til synd.

8 Da skal Assyria falle for sverdet, ikke en manns sverd. Et sverd som ikke svinges av dĂždelige mennesker, skal Ăždelegge ham. Han skal flykte fra sverdet og hans unge menn blir satt til tvangsarbeidere.

9 Hans klippe skal bli borte i redsel, hans fyrster skal forferdes for banneret, sier Herren. Hans ild er pÄ Sion, Hans smelteovn er i Jerusalem.

Kapittel 32

1 Se, kongen skal herske med rettferdighet, og fyrstene skal styre med rett.

2 En mann vil vÊre som et ly for vinden og et skjul mot stormen, som strÞmmer av vann pÄ et tÞrt sted, som skyggen av en mektig klippe i et uttÞrket land.

3 De seendes Ăžyne skal ikke lenger vĂŠre klint til, og de hĂžrendes Ăžrer skal lytte.

4 De ubesindiges hjerte skal forstÄ kunnskap, og de stammendes tunge skal straks tale klart.

5 Da er det ikke lenger dÄren som skal kalles fornem, da skal det ikke sies at det er bedrageren som er av edel byrd.

6 For dÄren kommer bare til Ä tale dÄrskap, og hans hjerte kommer bare til gjÞre urett: Ä utÞve ugudelighet, Ä tale falskt om Herren, sÄ den sultne ikke fÄr stilt sin trang, ja, sÄ han lar den tÞrste mangle drikke.

7 Bedragerens vÄpen er onde. Han legger listige planer for Ä Þdelegge de elendige med lÞgnaktige ord, selv nÄr den fattige har rett i sin tale.

8 Men en fornem har fornemme planer, og ved det fornemme skal han bli stÄende.

9 Dere sorglÞse kvinner, stÄ opp og hÞr min rÞst! Dere selvsikre dÞtre, legg Þret til min tale!

10 Etter Ă„r og dager skal dere skjelve, dere selvsikre kvinner. For vinhĂžsten skal svikte, innhĂžstningen skal ikke komme.

11 Bli bare grepet av angst, dere sorglĂžse kvinner. Bare skjelv, dere selvsikre! Kle av dere, still dere nakne fram, bind sekke-strie om livet!

12 NĂ„r dere er bĂžyd fram over brystene, bare klag over de vakre Ă„krene, over det fruktbare vintreet!

13 I mitt folks land skal det skyte opp torne-busker og tornekratt, ja, opp over alle de lykkelige hjem i den lystige byen.

14 For borgen skal vÊre forlatt, byens larm blir borte, byhaugen og vakttÄrnet blir til huler for evig, en lyst for villesler, en beitemark for buskap,

15 inntil Ånden blir utþst over oss fra det hþye, og þrkenen blir en frukthage, og frukthagen regnes for skog.

16 Da skal retten holde til i Ăžrkenen, og rettferdigheten skal bli vĂŠrende i frukthagen.

17 Rettferdighetens verk skal vĂŠre fred, og rettferdighetens frukt er hvile og trygghet til evig tid.

18 Mitt folk skal bo i fredens bolig, i trygge tabernakler og pÄ sorglÞse hvilesteder,

19 selv om det faller hagl pÄ skogen og byen fÞres ned i dyp fornedrelse.

20 Salige er dere som sÄr ved alle vann, dere som setter oksen og eselet pÄ frifot.

Kapittel 33

1 Ve deg som plyndrer, som selv ikke er blitt plyndret, du som gÄr fram med svik, selv om andre ikke har sveket deg. NÄr du er ferdig med Ä plyndre, skal du selv bli plyndret. NÄr du har sluttet med Ä gÄ fram med svik, skal de andre svike deg.

2 Herre, vÊr oss nÄdig! Vi setter vÄrt hÄp til Deg. VÊr deres arm hver morgen, ja, vÊr vÄr frelse ogsÄ i trengselens tid.

3 NĂ„r larmen hĂžres, skal folkene flykte. Ved Din opphĂžyelse blir hedningefolkene spredt.

4 Deres bytte skal samles som gresshoppen samler. Slik gresshoppene lĂžper til og fra, slik skal man lĂžpe etter det.

5 OpphĂžyet er Herren, for Han bor i det hĂžye. Han fyller Sion med rett og rettferdighet.

6 Det skal komme trygge tider for deg, rike pÄ frelse, visdom og kunnskap. Herrens frykt er den skatten det fÄr.

7 Sannelig, deres lÞvehelter skal rope utenfor, fredens sendebud skal grÄte sÄrt.

8 Hovedveiene ligger Ăžde, den veifarende er der ikke mer. Han har brutt pakten, han har foraktet byene, han har ingen aktelse for noe menneske.

9 Landet sÞrger og lider forfall, Libanon er skamfull og visner. Saron er som en Þrken, og Basan er ristet nakent. Det er ogsÄ Karmel.

10 NÄ vil Jeg reise Meg, sier Herren. NÄ opphÞyer Jeg Meg, nÄ skal Jeg rage hÞyt.

11 Dere skal unnfange agner, dere skal fĂžde halm. Deres Ă„ndepust skal fortĂŠre dere som ild.

12 Folkene skal bli brent til kalk. Som nedhogne tornebusker skal de brennes opp pÄ ilden.

13 Dere som er langt borte, hĂžr hva Jeg har gjort. Dere som er nĂŠr ved, erkjenn min makt!

14 Synderne pÄ Sion skjelver av redsel. De ugudelige er grepet av angst: «Hvem av oss kan bo ved fortÊrende ild? Hvem av oss kan bo ved evige flammer?»

15 Den som vandrer rettferdig og fÞrer oppriktig tale, den som forakter Ä fÄ vinning gjennom undertrykkelse, hans hender avviser Ä ta imot bestikkelser, den som lukker Þrene for tale om blodsutgytelse, og som lukker Þynene sÄ han ikke skal se ondskap,

16 han skal bo pÄ hÞydene, hans forsvars-borg skal vÊre klippefestninger. Han fÄr sitt brÞd, og vannforsyningen er trygg.

17 Dine Ăžyne skal se Kongen i Hans skjĂžnnhet. De skal skue landet langt borte.

18 Ditt hjerte skal grunne pÄ redselen: «Hvor er skriveren? Hvor er han som veier opp? Hvor er han som teller tÄrnene?»

19 Det grusomme folket skal du ikke se mer, folket med en vanskelig og uforstÄelig tale, med et fremmed tungemÄl som ingen kan forstÄ.

20 Se Sion, hĂžytidens by! Dine Ăžyne skal se Jerusalem, trygghetens bolig, teltet som ikke blir flyttet. Aldri skal teltpluggene rives av, ingen av snorene skal kuttes.

21 For der er det Herren Den Mektige er for oss, pÄ stedet med brede elver og floder, der ingen skute skal fÞres med Ärer eller noe mektig skip skal seile forbi.

22 For Herren er vÄr Dommer! Herren er vÄr Lovgiver! Herren er vÄr Konge! Han skal frelse oss!

23 Men dine tau bare lÞsner, de kunne ikke holde masten stÞtt, de kunne ikke spenne seilet stramt. Da skal det rike byttet fordeles. OgsÄ de lamme tar sitt bytte.

24 Men ingen som bor der, skal si: «Jeg er syk.» For folket som bor i den, har fÄtt sin synd forlatt.

Kapittel 34

1 Kom nĂŠr, dere folkeslag, for Ă„ hĂžre. Lytt, dere folk! La jorden hĂžre og alt som fyller den, verden og alt som vokser opp der.

2 For Herrens vrede er over alle folkeslagene og Hans harme over skaren av dem alle. Han lyser dem i bann, Han overgir dem til slakt.

3 OgsÄ de drepte skal kastes ut. Fra de dÞde skal stanken stige opp, og fjellene skal opplÞses av deres blod.

4 Hele himmelens hÊr skal tÊres bort, og himmelen skal rulles sammen som en bokrull. Hele deres hÊr skal falle ned som lÞvet faller av vintreet og som fikentreet blir stÄende bart!

5 For Mitt sverd blir drukkent i himmelen. Se, det kommer ned over Edom. Til dom kommer det ned over det folket Jeg har forbannet.

6 Herrens sverd blir fullt av blod, det er mettet med fett, med blodet av lam og bukker, med nyrefett av vĂŠrer. For Herren holder slaktoffer i Bosra, og en stor slakt i landet Edom.

7 Villoksene mÄ falle sammen med dem, og de unge oksene med de sterke oksene. Deres land skal bli gjennomblÞtt av blod, og deres stÞv skal mettes med fett.

8 For det er hevnens dag fra Herren, et gjengjeldelsens Ă„r for Sions sak.

9 Elvene der skal bli til bek, og stĂžvet skal bli til svovel. Hele landet skal bli til brennende bek.

10 Verken natt eller dag skal den bli slokt. RĂžyken derfra skal stige opp til evig tid. Fra slekt til slekt skal landet ligge Ăžde. I all evighet skal ingen dra gjennom det.

11 Men pelikanen og pinnsvinet skal innta det, tÄrnuglen og ravnen skal bo der. Han skal strekke mÄlesnor og lodd ut over det sÄ det blir uformet og tomt.

12 Det er ingen kongelige som de kan kalle til Ä ta kongedÞmmet, det er ende pÄ alle fyrstene der.

13 Tornekratt skal komme opp i borgene som er der, tistler og tornebusker i festningene der. Der skal det vĂŠre en bolig for sjakaler, et tilholdssted for strutser.

14 De ville dyrene i Þrkenen skal mÞte sjakaler der, og raggeiten breker til sin fÞlgesvenn. OgsÄ Lilit slÄr seg til ro der og finner seg et hvilested.

15 Der skal pileslangen bygge sitt bol og legge egg, klekke dem ut og samle dem i sin skygge. OgsÄ der skal gribbene samle seg, enhver med sin make.

16 Se etter i Herrens bok og les: Ingen av disse skal mangle. Ikke Ă©n skal savne sin make. Det er Han som legger dette budet i min munn, det er Hans Ånd som samler dem.

17 Han kaster lodd for dem, og med mÄlesnoren gir Han dem deres del med sin hÄnd. De skal ta det i eie for evig. Fra slekt til slekt skal de bo i det.

Kapittel 35

1 Ørken og tÞrt land skal glede seg, og Þdemarken skal fryde seg og blomstre som en krokus.

2 Den skal blomstre rikt og fryde seg, ja, den skal juble av fryd. Libanons herlighet blir gitt den, Karmels og Sarons prakt. De skal se Herrens herlighet, vÄr Guds prakt.

3 Styrk de slappe hender, gi kraft til de matte knĂŠr.

4 Si til dem som har et engstelig hjerte: «VÊr sterke, frykt ikke! Se, din Gud kommer med hevn, med Guds gjengjeldelse. Han kommer og frelser dere.»

5 Da blir de blindes Ăžyne Ă„pnet, og de dĂžves Ăžrer lukkes opp.

6 Da skal den lamme springe som dÄdyret, og den stumme skal juble med sin tunge. For vannkilder bryter fram i Þdemarken, og elver i Þrkenen.

7 Den brennende sanden skal bli en innsjĂž, og det tĂžrste land til kilder med vann. Der sjakalene bor, der de hviler, skal det bli et sted for rĂžr og siv.

8 En hovedvei skal det vÊre der, og en vei, den skal kalles Den Hellige Vei. Ingen uren skal gÄ pÄ den, men den skal vÊre for Hans folk. Ingen som gÄr pÄ veien, selv ikke dÄrer, skal fare vill!

9 Ingen lÞve skal ferdes der, og ikke noe rovdyr skal komme opp pÄ den. Slike skal ikke finnes der. Men de forlÞste skal gÄ der,

10 og Herrens frikjÞpte skal vende tilbake og komme til Sion med jubel, med evig glede over deres hode. Fryd og glede innhenter dem, sorg og sukk mÄ rÞmme.

Kapittel 36

1 I det fjortende Ă„ret til kong Hiskia skjedde det: Sankerib, Assyrias konge, kom opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

2 Da sendte kongen av Assyria rabsaken med en stor hĂŠr fra Lakisj mot kong Hiskia i Jerusalem. Han stilte seg ved vannledningen fra den Ăžvre dammen, som var ved landeveien til Vaskevollen.

3 Da kom Eljakim, Hilkias sĂžnn, som hadde overoppsyn med slottet, statsskriveren Sjebna og Joak, Asafs sĂžnn, historieskriveren, ut til ham.

4 Da sa rabsaken til dem: «Si nÄ til Hiskia: SÄ sier den store kongen, Assyrias konge: Hvilken trygghet har du, som du setter din lit til?

5 Jeg mÄ si du taler om Ä ha planer og kraft til strid. Men dette er bare ord. Hvilken trygghet har du, som du setter din lit til?

6 Se! Du setter din lit til en knekket stav av siv, Egypt. Men nÄr en mann lener seg til den, vil den trenge inn i hÄnden hans og gjennombore den. Slik er farao, kongen i Egypt, for alle dem som setter sin lit til ham.

7 Men hvis du sier til meg: «Vi setter vÄr lit til Herren vÄr Gud», er det da ikke Hans offerhauger og altere Hiskia har revet ned, han som sa til Juda og Jerusalem: «Foran dette alteret skal dere tilbe»?

8 Derfor vil jeg nÄ oppfordre deg til Ä avlegge et lÞfte til min herre, Assyrias konge, sÄ skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du pÄ din side kan skaffe ryttere til dem.

9 Hvordan skal du kunne drive tilbake en eneste stattholder blant de minste av min herres tjenere, og sette din lit til Egypt for vogner og hestfolk?

10 Er det ikke etter Herrens vilje jeg nÄ har kommet opp mot dette landet for Ä Þdelegge det? Herren sa jo til meg: Dra opp mot dette landet og Þdelegg det!

11 Da sa Eljakim, Sjebna og Joak til rabsaken: «Tal til dine tjenere pÄ arameisk, for det forstÄr vi. Men tal ikke til oss pÄ jÞdisk mens folket pÄ muren hÞrer pÄ.»

12 Men rabsaken sa: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for Ä tale disse ordene, og ikke til mennene som sitter pÄ muren, de som mÄ spise sin egen avfÞring og drikke sin egen urin sammen med dere?»

13 SÄ sto rabsaken opp og ropte pÄ jÞdisk med hÞy rÞst og sa: HÞr ordene fra den store kongen, Assyrias konge!

14 SĂ„ sier kongen: La ikke Hiskia narre dere, for han vil ikke kunne utfri dere.

15 La heller ikke Hiskia fÄ dere til Ä sette deres lit til Herren ved Ä si: «Herren skal sannelig utfri oss. Denne byen skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hÄnd.»

16 HÞr ikke pÄ Hiskia! For sÄ sier Assyrias konge: Betal skatt til meg og slutt fred med meg, og kom ut til meg. Da skal dere alle fÄ spise av deres eget vintre og fikentre, og dere skal alle fÄ drikke vann fra deres egen brÞnn.

17 Slik skal det vÊre helt til jeg kommer og tar dere bort til et land som ligner deres eget land, et land med korn og most, brÞd og vingÄrder.

18 Se til at Hiskia ikke fÄr forfÞre dere ved Ä si: «Herren skal fri oss ut!» Er det vel noen av folkeslagenes guder som noen gang har fridd sitt land fra Assyrias konges hÄnd?

19 Hvor er gudene til Hamat og Arpad? Hvor er gudene til Sefarvajim? Sannelig, har de fridd Samaria ut fra min hÄnd?

20 Hvem er det blant alle disse landenes guder som har fridd sine land ut fra min hÄnd, sÄ Herren skulle kunne fri Jerusalem ut fra min hÄnd?

21 Men de tidde og svarte ham ikke med et ord. For kongens bud lÞd slik: «Svar ham ikke!»

22 Eljakim, Hilkias sÞnn, som hadde overoppsyn med slottet, statsskriveren Sjebna og Joak, Asafs sÞnn, historieskriveren, kom sÄ til Hiskia med flerrede klÊr. De fortalte ham rabsakens ord.

Kapittel 37

1 Da kong Hiskia fikk hĂžre dette, flerret han klĂŠrne sine, dekket seg med sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

2 SĂ„ sendte han Eljakim, som hadde overoppsynet med slottet, statsskriveren Sjebna og de eldste blant prestene til profeten Jesaja, Amos’ sĂžnn. De var kledd i sekke-strie.

3 De sa til ham: «SÄ sier Hiskia: Denne dagen er en dag med trengsel, tukt og vanÊre. For barna er kommet til Äpningen pÄ livmoren, men det er ingen styrke til Ä fÞde.

4 Det kan vÊre at Herren din Gud vil hÞre ordene rabsaken har talt, han som hans herre, Assyrias konge, har sendt for Ä spotte Den Levende Gud. Kanskje Han vil straffe ham for ordene som Herren din Gud har hÞrt. BÊr derfor fram en bÞnn for den resten som ennÄ er igjen.»

5 Da kom kong Hiskias tjenere til Jesaja.

6 Jesaja sa til dem: «SÄ skal dere si til deres herre: SÄ sier Herren: Frykt ikke for ordene som du har hÞrt, de ordene som tjenerne til Assyrias konge har hÄnet Meg med.

7 Se, Jeg vil sende inn i ham en slik Änd som gjÞr at han skal hÞre et rykte og vende tilbake til sitt eget land. Jeg skal la ham falle for sverdet i sitt eget land.»

8 SĂ„ vendte rabsaken tilbake og fant kongen i Assyria i krig mot Libna, for han hadde hĂžrt at han hadde brutt opp fra Lakisj.

9 Da fikk kongen hÞre dette om Tirhaka, kongen i Kusj: «Han har kommet ut for Ä gÄ til strid mot deg.» Da han hÞrte dette, sendte han budbÊrere til Hiskia og sa:

10 «Slik skal dere tale til Hiskia, kongen av Juda, og si: La ikke din Gud, som du setter din lit til, narre deg og si: Jerusalem skal ikke bli overgitt i assyrer-kongens hÄnd.

11 Se! Du har hÞrt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, ved at de har Þdelagt dem fullstendig. Og sÄ skulle du bli utfridd?

12 Har vel folkeslagenes guder utfridd dem som mine fedre har Ăždelagt, Gosan og Karan og Resef, og folket fra Eden som var i Telassar?

13 Hvor er Hamats konge, Arpads konge og kongen i byen Sefarvajim, og i Hena og Ivva?»

14 Hiskia tok imot brevet fra budbÊrernes hÄnd og leste det. Da gikk Hiskia opp til Herrens hus, og der brettet han det ut for Herrens ansikt.

15 SĂ„ ba Hiskia til Herren og sa:

16 «HÊrskarenes Herre, Israels Gud, Den som troner over kjerubene, Du alene er Gud for alle kongerikene pÄ jorden. Du har gjort himmelen og jorden.

17 BĂžy Ditt Ăžre, Herre, og hĂžr! Åpne Dine Ăžyne, Herre, og se! HĂžr alle de ordene Sankerib har sendt for Ă„ hĂ„ne den levende Gud.

18 Sannelig, Herre, Assyrias konge har lagt alle folkene og landene deres Ăžde,

19 og de har kastet gudene deres pÄ ilden. For de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein. Derfor Þdela de dem.

20 Derfor, Herre vÄr Gud, frels oss fra hans hÄnd, sÄ alle kongeriker pÄ jorden mÄ erkjenne at Du er Herren, Du alene.»

21 Da sendte Jesaja, Amos’ sĂžnn, bud til Hiskia og sa: «SĂ„ sier Herren, Israels Gud: Fordi du har bedt til Meg om Sankerib, Assyrias konge,

22 er dette ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, har foraktet og spottet deg. Jerusalems datter har ristet pÄ hodet bak din rygg.

23 Hvem har du hÄnet og spottet? Mot hvem har du lÞftet din rÞst, og mot hvem har du lÞftet dine Þyne hÞyt? Mot Israels Hellige.

24 Ved dine tjenere har du hÄnet Herren og sagt: «Med mine mange vogner kom jeg opp til fjellenes topp, opp til Libanons grenser. Jeg hogger ned de hÞye sedrene der og de beste sypresstrÊrne. Jeg gÄr opp pÄ den Þverste hÞyden til den fruktbare skogen der.

25 Jeg har gravd og drukket vann, med mine fÞtter har jeg tÞrket opp alle bekkene i Egypt.»

26 Har du ikke hÞrt det for lenge siden? Det var Jeg som gjorde det, fra de eldgamle dager planla Jeg det. NÄ har Jeg latt det gÄ i oppfyllelse, sÄ du skulle knuse befestede byer til ruinhauger.

27 Derfor fikk de liten kraft, de som bor der. De ble forskrekket og gjort til skamme. De ble som gresset pÄ marken og de grÞnne urtene, som gresset pÄ hustakene som visner fÞr det er vokst opp.

28 BÄde stedet der du bor, din utgang og din inngang kjenner Jeg, sÄ vel som hvordan du raser mot Meg.

29 For du raser imot Meg, og ditt hovmod har steget opp til Mine Ăžrer. Derfor vil Jeg sette Min krok i din nese og Mitt bissel mellom dine lepper, og Jeg skal snu deg og fĂžre deg tilbake den veien du kom.

30 Dette er tegnet for deg: Dette Äret skal dere spise det som har sÄdd seg selv, og i det andre Äret det som vokser opp av seg selv. Men i det tredje Äret skal dere sÄ og hÞste, og plante vingÄrder og spise frukten av dem.

31 Den resten som har sluppet unna av Judas hus, skal igjen skyte dype rĂžtter nedentil, og bĂŠre frukt oventil.

32 For fra Jerusalem skal det utgÄ en levning, og en rest som slipper unna fra Sions berg. HÊrskarenes Herres nidkjÊrhet skal gjÞre dette.

33 Derfor sier Herren dette om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, og han skal ikke skyte noen pil dit inn eller rykke fram med skjold foran den eller kaste opp en voll mot den.

34 Den veien han kom, den samme veien skal han vende tilbake. Han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.

35 For Jeg skal verne denne byen, sÄ Jeg frelser den for Min egen skyld og for Min tjener Davids skyld.»

36 Da gikk Herrens Engel ut og drepte hundre og Ättifem tusen i assyrernes leir. Da folket sto opp tidlig neste morgen, se, der lÄ alle de dÞde kroppene.

37 Da brĂžt Sankerib, Assyrias konge, opp og dro bort. Han vendte tilbake og ble boende i Ninive.

38 Men en gang han tilba i huset til sin gud Nisrok, skjedde det: Hans sĂžnner Adrammelek og Sareser slo ham i hjel med sverdet. De flyktet da inn i landet Ararat. Deretter ble hans sĂžnn Asarhaddon konge i hans sted.

Kapittel 38

1 I de dager ble Hiskia syk og dĂžden nĂŠr. Profeten Jesaja, Amos’ sĂžnn, gikk til ham og sa: «SĂ„ sier Herren: Sett ditt hus i orden, for du skal dĂž og ikke leve lenger.»

2 Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen, og han ba til Herren

3 og sa: «Å, Herre, jeg ber om at Du nĂ„ skal huske hvordan jeg har vandret for Ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte. Jeg har gjort det som var godt i Dine Ăžyne.» Hiskia grĂ„t hĂžyt.

4 Herrens Ord kom til Jesaja, og Han sa:

5 «GÄ og si til Hiskia: SÄ sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hÞrt din bÞnn. Jeg har sett dine tÄrer. Sannelig, Jeg skal legge femten Är til dine levedager.

6 Jeg skal utfri bÄde deg og denne byen fra assyrerkongens hÄnd. Jeg skal verne denne byen.

7 Dette er tegnet du fÄr fra Herren pÄ at Herren skal gjÞre som Han har sagt:

8 Se, Jeg skal la skyggen pĂ„ trappetrinnene, den som har gĂ„tt framover med solen pĂ„ Akas’ trapp, gĂ„ ti trinn bakover.» SĂ„ gikk solen ti trinn tilbake pĂ„ trappen der den hadde gĂ„tt framover.

9 Dette skrev Hiskia, Judas konge, da han hadde vĂŠrt syk og hadde kommet seg fra sykdommen sin:

10 Jeg sa: I mine rolige dager mÄ jeg gÄ gjennom dÞdsrikets porter. Resten av mine Är er tatt fra meg.

11 Jeg sa: Jeg skal ikke skue Herren Herren i de levendes land. Jeg skal ikke lenger se mennesker blant dem som hviler i stillheten.

12 Min livstid er omme, den er tatt fra meg som gjeterens telt. Mitt liv blir rullet sammen slik en vever gjÞr det. Han kutter meg lÞs fra vevens trÄder. FÞr dagen er blitt natt, har Du gjort ende pÄ meg.

13 Jeg grunnet i stillhet helt til morgenen. Som en lÞve, slik knuser Han alle mine bein. FÞr dagen er blitt natt, har Du gjort ende pÄ meg.

14 Som en svale, som en trane, slik pep jeg. Jeg klynket som en due. Mine Þyne sviktet og klarte ikke se mot hÞydene. Herre, jeg er nedtynget. Du mÄ borge for meg!

15 Hva skal jeg si? Han har bÄde talt til meg, og Han har selv gjort det. Alle mine Är vil jeg vandre varsomt med bitterhet i sjelen.

16 Herre, ved dette fÄr de leve. Ved alt dette er det liv for min Änd. Derfor mÄ Du gi meg helsen tilbake og la meg leve!

17 Se, til fred ble meg det bitre, ja det bitre. I kjĂŠrlighet har Du fridd min sjel fra fordervelsens avgrunn, for Du har kastet alle mine synder bak Din rygg.

18 For dÞdsriket kan vel ikke prise Deg. DÞden kan vel ikke love Deg. De som gÄr ned i avgrunnen, kan vel ikke hÄpe pÄ Din sannhet.

19 Den levende, den levende, det er han som priser Deg, slik jeg gjĂžr i dag. En far gjĂžr Din sannhet kjent for barna.

20 Herren vil frelse meg. Derfor vil vi synge mine sanger til strengeinstrumenter alle vÄrt livs dager, i Herrens hus.

21 Jesaja hadde sagt: «La dem hente en fikenkake og legge den som omslag pÄ byllen, sÄ skal han leve.»

22 Hiskia hadde sagt: «Hva er tegnet pÄ at jeg skal gÄ opp til Herrens hus?»

Kapittel 39

1 PÄ den tiden sendte Merodak Baladan, Baladans sÞnn, Babylons konge, et brev og en gave til Hiskia, for han hÞrte at han hadde vÊrt syk og hadde fÄtt kreftene tilbake.

2 Hiskia gledet seg over dem, og han viste dem hele huset med skattene sine, sÞlv og gull, krydder og kostbar salveolje, og hele vÄpenhuset sitt, alt som var Ä finne blant skattene sine. Det var ikke den ting i huset sitt eller i hele sitt myndighets-omrÄde som Hiskia ikke viste dem.

3 Da gikk profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: «Hva var det disse mennene sa, og hvor kom de fra, da de kom til deg?» SÄ sa Hiskia: «De kom til meg fra et land langt borte, fra Babylon.»

4 Han sa: «Hva har de sett i huset ditt?» Da svarte Hiskia: «De har fÄtt se alt som er i huset mitt. Det er ikke den ting blant skattene mine som jeg ikke har vist dem.»

5 Da sa Jesaja til Hiskia: «HÞr hÊrskarenes Herres ord:

6 Se, dager kommer da alt som er i huset ditt, og alt det dine fedre har samlet opp helt til denne dag, skal fĂžres bort til Babylon. Ingenting skal bli igjen, sier Herren.

7 De skal fÞre bort noen av dine sÞnner som skal komme fra deg, som du skal bli far til. De skal bli satt til hoffmenn i slottet til kongen i Babylon.»

8 Da sa Hiskia til Jesaja: «Det Herrens Ord som du har talt, er godt!» Han sa: «For det skal vÊre fred og sannhet i mine dager.»

Kapittel 40

1 TrĂžst, trĂžst Mitt folk, sier deres Gud.

2 Tal kjÊrlig til Jerusalem, og rop til henne at hennes strid er fullfÞrt, at hennes misgjerning er godtgjort. For fra Herrens hÄnd har hun fÄtt dobbelt for alle sine synder.

3 Det lyder en rÞst fra en som roper i Þdemarken: Rydd Herrens vei! GjÞr hovedveien for vÄr Gud jevn gjennom Þrkenen.

4 Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver haug skal jevnes. De bratte stedene skal bli til en slette, og kupert landskap til flat mark.

5 Herrens herlighet skal Ă„penbares, og sammen skal alle mennesker se det. For Herrens munn har talt.

6 Det er en rÞst som sier: «Rop!» Det er en som svarer: «Hva skal jeg rope?» Alle mennesker er gress, all dets herlighet er som blomsten pÄ marken.

7 Gresset tÞrker, blomsten visner, nÄr Herrens Ände blÄser pÄ det. Sannelig, folket er gress.

8 Gresset tÞrker, blomsten visner, men vÄr Guds Ord stÄr til evig tid.»

9 Stig opp pÄ et hÞyt fjell, du som forkynner evangeliet for Sion. LÞft din rÞst med styrke, du som forkynner evangeliet for Jerusalem. LÞft den bare, og frykt ikke! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»

10 Se, Herren Gud kommer med kraft, og Hans arm skal herske for Ham. Se, Hans lĂžnn er med Ham, og Hans gjengjeldelse er for Hans ansikt.

11 Som en gjeter skal Han fĂž sin flokk. Han skal samle lammene med sin arm og bĂŠre dem ved sitt bryst. Dem som har lam, skal Han lede.

12 Hvem har mÄlt vannene i sin hule hÄnd, mÄlt ut himmelen med utspente fingrer og samlet opp stÞvet pÄ jorden i mÄlekar? Hvem har veid fjellene pÄ vekter og haugene pÄ skÄlvekt?

13 Hvem har mĂ„lt Herrens Ånd, og hvor er mannen som kunne gi Ham rĂ„d og tilfĂžre Ham kunnskap?

14 Hos hvem sÞkte Han rÄd, og hvem ga Ham forstand og lÊrte Ham rettens sti? Hvem tilfÞrte Ham kunnskap og viste Ham forstandens vei?

15 Se, folkeslagene er som en drÄpe i et spann, og de regnes som fint stÞv pÄ vektskÄlen. Se, Han lÞfter Þyene som et stÞvfnugg.

16 Libanon forslÄr ikke engang til brensel, og dyrene som er der forslÄr ikke til brennoffer.

17 Alle folkeslagene er som ingenting foran Ham, som mindre enn ingenting og som tomhet blir de regnet hos Ham.

18 Med hvem vil dere sammenligne Gud? Hva vil dere sette opp til sammenligning med Ham?

19 Kunstneren stĂžper et gudebilde, gullsmeden kler det med gull og stĂžper sĂžlvkjeder.

20 Den som er for fattig til en slik offergave, velger ut et tre som ikke rÄtner. Han leter etter en dyktig kunstner for at han skal lage et utskÄret bilde som ikke ramler.

21 Har dere ikke forstÄtt det? Har dere ikke hÞrt? Er det ikke blitt fortalt dere fra begynnelsen? Har dere ikke forstÄtt dette ut fra jordens grunnvoller?

22 Det er jo Han som troner over jordens rand, og de som bor pÄ den, er som gresshopper. Det er Han som har strakt himmelen ut som et teppe og som spente den ut som et telt til Ä bo i.

23 Han lar fyrstene bli til ingenting. Han gjĂžr jordens dommere til intet.

24 De er knapt plantet, og knapt er de sÄdd, knapt har deres stilk slÄtt rot i jorden, fÞr Han har blÄst pÄ dem og de bare visner. Virvelvinden driver dem vekk som strÄ.

25 «Med hvem vil dere sammenligne Meg, hvem skulle Jeg vÊre lik?» sier Den Hellige.

26 LĂžft blikket mot det hĂžye, og se! Hvem skapte dem? Han som fĂžrer deres hĂŠrer ut, Ă©n for Ă©n, Han nevner hver enkelt av dem ved navn. Ved Hans store makt og styrken i Hans kraft savnes ikke et eneste menneske.

27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler slik, Israel: «Min vei er skjult for Herren, og Gud overser min rett»?

28 Kjenner du ikke til det? Har du ikke hĂžrt det? Den evige Gud, Herren, Skaperen av jordens ender, blir ikke trett, og Han blir ikke utslitt. Hans forstand er uransakelig.

29 Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir Han stor styrke.

30 Selv unge blir trette og utslitt, ogsÄ unge menn snubler.

31 Men de som venter pÄ Herren, fÄr ny kraft. De lÞfter vingene som Þrner, de lÞper og blir ikke utslitt, de gÄr og blir ikke trette.

Kapittel 41

1 VÊr stille for Meg, dere fjerne kyster, la folkene fÄ ny kraft! La dem komme nÊr, la dem sÄ tale! La oss sammen komme fram for retten.

2 Hvem har reist opp en fra Øst? Hvem kalte ham i rettferd til sin fot? Hvem overgir folkeslag rett foran ham, og lar ham legge konger under seg? Hvem gjÞr dem til stÞv for hans sverd, til fykende strÄ for hans bue?

3 Han forfÞlger dem og drar fram i fred uten Ä gÄ pÄ stien med sine fÞtter.

4 Hvem har utfĂžrt og gjort dette? Han som har kalt slektene fram helt fra begynnelsen. Jeg, Herren, er Den fĂžrste, og den som er hos de siste, Jeg er Han.

5 Fjerne kyster ser det og frykter, jordens ender skjelver. De nĂŠrmer seg og kommer.

6 Hver mann hjelper sin neste og sier til sin bror: «VÊr ved godt mot!»

7 Slik oppmuntrer kunstneren gullsmeden. Han som banker ut med hammeren, oppmuntrer ham som slÄr pÄ ambolten. Han sier om loddingen: «Den er god.» SÄ fester han dette med nagler, sÄ det ikke skal ramle.

8 Men du, Israel, er Min tjener, Jakob som Jeg har utvalgt, Abrahams ĂŠtling, Min venn.

9 Jeg grep deg fra jordens ender og kalte deg fra de ytterste kanter, og sa til deg: «Du er Min tjener, Jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.»

10 Frykt ikke, for Jeg er med deg. Se deg ikke rÄdvill omkring, for Jeg er din Gud. Jeg styrker deg, ja, Jeg hjelper deg, Jeg holder deg oppe med Min rettferds hÞyre hÄnd.

11 Se, de skal bli til skamme og vanÊret, alle som er vrede pÄ deg. De skal bli til ingenting, de skal gÄ fortapt, de som stÄr opp mot deg.

12 Du skal sĂžke dem og ikke finne dem, de mennene som kjemper med deg. De som strider mot deg, skal bli som ingenting, ja, som om de ikke er til lenger.

13 For Jeg, Herren din Gud, er den som har grepet din hÞyre hÄnd, den som sier til deg: «Frykt ikke, Jeg hjelper deg.»

14 «Frykt ikke, Jakob, du usle mark, dere Israels smÄ. Jeg hjelper deg», sier Herren, din ForlÞser, Israels Hellige.

15 Se, Jeg gjĂžr deg til en skarp og ny treske-slede med mange tagger. Du skal treske fjellene og smuldre dem opp. Haugene skal du gjĂžre til agner.

16 Du skal kaste dem opp, vinden skal fĂžre dem av sted, og virvelvinden skal spre dem. Du skal fryde deg i Herren og rose deg av Israels Hellige.

17 De fattige og trengende sĂžker etter vann, men det er ikke noe. Deres tunger brenner av tĂžrst. Jeg, Herren, skal svare dem. Jeg, Israels Gud, skal ikke forlate dem.

18 Jeg skal la elver velle fram pÄ Þde hÞyder, og kilder midt i dalene. Jeg gjÞr Þdemarken til en innsjÞ, og det tÞrre land til vannkilder.

19 I Ăždemarken gir Jeg seder og akasietre, myrte og oliventre. I Ăžrkenen skal Jeg plante gran og krossved sammen med sypresstre,

20 for at de kan se og kjenne, og legge seg pÄ sinne og forstÄ at Herrens hÄnd har gjort dette, og at Israels Hellige har skapt det.

21 Legg fram deres sak, sier Herren. FĂžr fram deres forsvar, sier Jakobs konge.

22 La dem bare legge det fram og la dem kunngjÞre oss det som skal skje: Bare fortell hva som hendte tidligere, hvordan det var, sÄ vi kan legge oss det pÄ hjertet og erkjenne hva som blir utgangen pÄ det. La oss fÄ hÞre om det som skal komme!

23 Fortell oss hva som skal komme heretter, sÄ vi kan forstÄ at dere er guder. Ja, gjÞr bare godt eller gjÞr ondt, sÄ vi kan undres og alle sammen se det.

24 Men se, dere er ingenting, og deres verk er ingenting. Den som velger dere, er en styggedom.

25 Jeg har oppreist en fra Nord, og han kommer, han kommer fra soloppgangen og han pÄkaller Mitt navn. Han skal trampe ned styresmenn som de var mÞrtel, slik pottemakeren trÄkker pÄ leiren.

26 Hvem har kunngjort dette fra begynnelsen, sÄ vi kunne vite det? Hvem har kunngjort det pÄ forhÄnd, sÄ vi kunne si: «Han er rettferdig»? Sannelig, det er ingen som kunngjÞr noe, sannelig, det er ingen som lar oss hÞre noe. Sannelig, det er ingen som hÞrer et ord fra dere.

27 Jeg er den fÞrste som sier til Sion: «Se, der er de!» Jeg er den som gir Jerusalem en som forkynner dem evangeliet.

28 Jeg ser Meg omkring, og det var ikke én mann, ikke en eneste av dem kunne gi rÄd eller svare et eneste ord nÄr Jeg spurte dem.

29 Se, alle er de intet! Deres gjerninger er ingenting. Deres stĂžpte bilder er vind og tomhet.

Kapittel 42

1 Se! Min Tjener som Jeg holder oppe, Min Utvalgte, i Ham har Min sjel velbehag! Jeg har lagt Min Ånd pĂ„ Ham. Han skal fĂžre retten ut til hedningefolkene.

2 Han skal ikke skrike og ikke rope, og heller ikke la sin rÞst hÞres pÄ gaten.

3 Et knekket rĂžr skal Han ikke bryte, og en rykende veke skal Han ikke slokke. I trofasthet fĂžrer Han retten fram.

4 Han skal ikke utmattes og ikke knuses fÞr Han har grunnlagt retten pÄ jorden. Fjerne kyster venter pÄ Hans lov.

5 SÄ sier Gud Herren, som skapte himmelen og strakte den ut, som bredte ut jorden med alt som vokser opp der, som gir livsÄnde til folket som bor pÄ den og Änd til dem som ferdes pÄ den:

6 Jeg, Herren, har kalt Deg i rettferd og holder fast i Din hÄnd. Jeg bevarer Deg og gir Deg som en pakt for folket og et lys for folkeslagene,

7 for at Du skal Ă„pne blinde Ăžyne og fĂžre fanger ut av fengslet, og fĂžre dem som sitter i mĂžrke, ut fra fangehuset.

8 Jeg er Herren, det er Mitt navn. Min Êre gir Jeg ikke til noen annen, Min pris gir Jeg ikke til utskÄrne bilder.

9 Se, de fÞrste tingene inntreffer, og de nye ting kunngjÞr Jeg nÄ. FÞr de spirer fram, lar Jeg dere hÞre om dem.

10 Syng for Herren en ny sang, og Hans pris fra jordens ender, dere som drar ned til havet, og alt som fyller det, dere fjerne kyster og dere som bor der.

11 LĂžft deres rĂžst, du Ăždemark og dere byer som er der, dere landsbyer der Kedar bor. Juble, dere som bor i Sela, rop hĂžyt fra fjelltoppene.

12 Gi Herren ĂŠre, og forkynn Hans pris ved fjerne kyster!

13 Herren skal gÄ ut som en mektig mann. Han vekker sin nidkjÊrhet som en stridsmann. Han skal rope, ja, rope hÞyt. Han viser sin makt over sine fiender.

14 Jeg holdt Meg i ro fra evighet av, Jeg tidde og holdt Meg tilbake. Men nÄ vil Jeg skrike som en fÞdende kvinne, Jeg vil stÞnne og gispe pÄ samme tid.

15 Jeg vil legge fjellene og haugene Ăžde og svi av alle vekstene der. Jeg vil gjĂžre elvene til kystland og tĂžrke opp innsjĂžene.

16 Jeg vil fÞre de blinde pÄ en vei de ikke kjenner. Jeg vil lede dem pÄ ukjente stier. Jeg vil gjÞre mÞrke til lys foran deres ansikt, og Jeg gjÞr ulendte steder jevne. Alt dette skal Jeg gjÞre for dem, og ikke forlate dem.

17 De skal tvinges tilbake, de skal bli kraftig til skamme, de som stoler pÄ utskÄrne bilder, som sier til stÞpte bilder: «Dere er vÄre guder.»

18 HÞr, dere dÞve, og fest blikket, dere blinde, sÄ dere kan se.

19 Hvem er blind foruten Min tjener, eller dÞv som den budbÊreren Jeg sender? Hvem er blind som den som stÄr i en fredspakt, og blind som Herrens tjener?

20 Du ser mye, men du legger det ikke pÄ sinne. Ørene er Äpne, men det er ingen som hÞrer.

21 For sin rettferdighets skyld har Herren velbehag i Ä opphÞye loven og la den fÄ Êre.

22 Men dette er et folk som er ranet og plyndret. Alle sammen er de fanget i huler, de er gjemt bort i fangehus. De er blitt til bytte, og det er ingen som frir dem ut, de er overgitt til Ä plyndres, og ingen sier: «Gi det tilbake!»

23 Hvem blant dere vil hÞre pÄ dette? Hvem vil legge Þret til og lytte i tiden som kommer?

24 Hvem overga Jakob til Ä plyndres og Israel til rÞvere? Var det ikke Herren, Han som vi har syndet mot? For de ville ikke vandre pÄ Hans veier, de var ikke lydige mot Hans lov.

25 Derfor utĂžste Han sin brennende vrede og krigens velde over ham. Den har satt ham i brann rundt omkring, likevel forsto han ikke. Den brente ham, men han tok det ikke til hjertet.

Kapittel 43

1 Men nÄ, sÄ sier Herren, som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel: Frykt ikke, for Jeg har forlÞst deg. Jeg har kalt deg ved navn; du er Min.

2 GĂ„r du gjennom vannene, skal Jeg vĂŠre med deg, og gjennom elvene, skal de ikke skylle over deg. GĂ„r du gjennom ilden, skal den ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg.

3 For Jeg er Herren, din Gud, Israels Hellige, din Frelser. Jeg gir Egypt som lĂžsepenge for deg, Kusj og Seba i ditt sted.

4 Siden du er dyrebar i Mine Þyne, fÄr du stor Êre, og Jeg elsker deg. Derfor gir Jeg mennesker i stedet for deg, og folk i stedet for din sjel.

5 Frykt ikke, for Jeg er med deg. Jeg skal hente din slekt fra Øst, og Jeg skal samle deg fra Vest.

6 Jeg vil si til Nord: «Gi dem fra deg!» Og til SÞr: «Hold dem ikke tilbake!» FÞr Mine sÞnner tilbake langt borte fra, og Mine dÞtre fra jordens ende,

7 hver den som er kalt ved Mitt navn, som Jeg har skapt til Min ĂŠre. Jeg formet ham, ja, Jeg har dannet ham.

8 FĂžr fram det folket som er blindt, men likevel har Ăžyne, og de dĂžve som likevel har Ăžrer.

9 La alle folkeslagene samles, og la folkene samle seg. Hvem blant dem kan kunngjÞre noe som dette og la oss fÄ hÞre det som var fra begynnelsen? La dem fÞre fram sine vitner, sÄ de kan bli rettferdiggjort. Eller la dem hÞre og si: «Dette er sannhet!»

10 «Dere er Mine vitner,» sier Herren, «og Min tjener som Jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og tro Meg, og forstÄ at Jeg er Han. FÞr Meg er det ikke formet noen gud, og etter Meg er det ingen.

11 Jeg, ja, Jeg er Herren, foruten Meg er det ingen frelser.

12 Det er Jeg som har forutsagt, og Jeg som har frelst, Jeg har forkynt, og det er ikke en fremmed som har vÊrt iblant dere. Dere er Mine vitner,» sier Herren, «det er Jeg som er Gud!

13 Sannelig, fra fÞr dag var til, er Jeg Han. Det er ingen som kan fri ut fra Min hÄnd. Jeg gjÞr det, og hvem kan gjÞre det ugjort?»

14 SÄ sier Herren, deres forlÞser, Israels Hellige: «For deres skyld sender Jeg bud til Babylon, og Jeg fÞrer dem alle ned som flyktninger, alle de kaldeerne som har sin lyst i sine skip.

15 Jeg er Herren, deres Hellige, Israels Skaper, deres Konge.»

16 SĂ„ sier Herren, Han som gjĂžr vei i havet, og sti gjennom mektige vann,

17 som fÞrer fram vogn og hest, hÊr og styrke. Der legger de seg ned alle sammen, de stÄr ikke opp. De er slokket ut, de er slokket som en veke.

18 Husk ikke pÄ de fÞrste ting, tenk ikke pÄ det som var fÞr.

19 Se, Jeg gjÞr noe nytt, nÄ skal det spire fram. Skal dere ikke kjenne det? Ja, Jeg skal sannelig lage vei i Þdemarken og strÞmmer i Þrkenen.

20 Villdyret pÄ marken skal Êre Meg, ogsÄ sjakalene og strutsene, fordi Jeg gir vann i Þdemarken og strÞmmer i Þrkenen, sÄ Jeg kan gi drikke til Mitt folk, Mine utvalgte.

21 Dette folket har Jeg formet for Meg. De skal forkynne Min pris.

22 Men du har ikke pÄkalt Meg, Jakob. Du ble trett av Meg, Israel.

23 Du har ikke kommet til Meg med sauer til dine brennoffer, og du har ikke ĂŠret Meg med dine slaktoffer. Jeg har ikke tynget deg med grĂždeoffer, og Jeg har ikke trettet deg med rĂžkelsesoffer.

24 Du har ikke kjĂžpt Meg kalmusrot for sĂžlv, og du har ikke mettet Meg med fettet fra dine offer. Du har bare tynget Meg med dine synder, du har trettet Meg med dine misgjerninger.

25 Jeg, ja Jeg er Han som sletter ut dine overtredelser for Min egen skyld. Dine synder skal Jeg ikke minnes mer.

26 Minn Meg! La oss sammen gÄ for retten! FÞr din sak, sÄ du kan bli rettferdiggjort.

27 Din fĂžrste far syndet, og dine mellommenn gjorde overtredelser mot Meg.

28 Derfor vanhelliger Jeg helligdommens fyrster. Jeg overgir Jakob til forbannelse og Israel til spott.

Kapittel 44

1 Men hÞr nÄ, Jakob, Min tjener, Israel som Jeg har utvalgt.

2 SĂ„ sier Herren som dannet deg, som formet deg fra mors liv, Han som hjelper deg: Frykt ikke, Min tjener Jakob, du Jesjurun, som Jeg har utvalgt.

3 For Jeg skal þse vann over det tþrste og strþmmer over det tþrre. Jeg vil utþse Min Ånd over din slekt og Min velsignelse over dine etterkommere.

4 De skal spire opp mellom gresset, som popler ved vannbekker.

5 Én skal si: «Jeg hĂžrer Herren til.» En annen skal kalle seg ved Jakobs navn. En annen skal skrive i sin hĂ„nd: «TilhĂžrer Herren», og fĂ„r Israel som hedersnavn.

6 SĂ„ sier Herren, Israels Konge, hans ForlĂžser, hĂŠrskarenes Herre: Jeg er den fĂžrste, og Jeg er den siste. Foruten Meg er det ingen Gud.

7 Hvem er som Jeg? La ham utrope det, gjĂžre det kjent, og legge det fram for Meg, fra den gang Jeg tok ut det evige folket. Og det som kommer og skal komme, la dem bare gjĂžre det kjent!

8 VĂŠr ikke redd, og frykt ikke! Har Jeg ikke latt deg hĂžre det siden den gangen og forkynt det? Dere er Mine vitner. Er det noen Gud foruten Meg? Det er ingen annen Klippe. Jeg kjenner ingen.

9 De som skjĂŠrer ut gudebilder, er tomme alle sammen. Deres kjĂŠre guder gagner ingenting. De som gir dem vitnesbyrd, verken innser eller skjĂžnner at de skal bli til skamme.

10 Hvem former en gud eller stĂžper et gudebilde uten Ă„ vente seg gagn av det?

11 Men se, alle hans venner skal bli til skamme. Kunstnerne, de er jo bare mennesker. La dem samles alle sammen, la dem stÄ fram. Likevel skal de alle bli redde, de skal bli til skamme alle sammen.

12 I kullet arbeider smeden pÄ jernet med Þksen, han former det med hammer og lager det til med sin sterke arm. Han blir sulten, og styrken avtar. Han drikker ikke vann og blir utmattet.

13 TreskjÊreren trekker ut en mÄlesnor, han merker opp med kritt. Han former det til med kniv, han merker det av med passeren og gjÞr det til et bilde av en mann, til en vakker menneskeskikkelse, som skal settes i et hus.

14 Han hogger seg ned sedertrÊr og tar ut sypress og eik, han lar det bli sterkt blant trÊrne i skogen. Han planter en furu, og regnet fÄr den til Ä vokse

15 SÄ skal det bli til brensel for mennesket, for noe av det vil han ta og varme seg pÄ. Ja, han tenner pÄ det og baker brÞd med det. Sannelig, han lager ogsÄ en gud av det og tilber den. Han gjÞr et utskÄret bilde og faller ned for det.

16 Halvparten av det brenner han pĂ„ ilden, men over denne halvparten lager han til kjĂžtt som han spiser. Han steker en stek og blir mett. Han varmer seg ogsĂ„ og sier: «Å! Jeg er blitt varm, jeg har sett ilden.»

17 Resten av det gjÞr han til en gud, til sitt utskÄrne bilde. Han faller ned for det og tilber det, ber til det og sier: «Utfri meg, for du er min gud!»

18 De verken skjÞnner eller forstÄr. For Han har klint til deres Þyne, sÄ de ikke kan se, og deres hjerter sÄ de ikke kan forstÄ.

19 Det er ingen som tar det til hjertet, og han har ingen kunnskap eller forstand sÄ han kan si: «Halvparten av det har jeg brent opp pÄ ilden, ja, jeg har ogsÄ bakt brÞd pÄ kullet av det. Jeg har stekt kjÞtt og spist det. Skulle jeg da gjÞre det som er igjen til en styggedom? Skal jeg falle ned for en trekubbe?»

20 Nei, han metter seg med aske. Hans hjerte er forfÞrt og leder ham bort. Han kan ikke utfri sin sjel, og han kan ikke si: «Er det ikke en lÞgn jeg har i min hÞyre hÄnd?»

21 Husk alt dette, Jakob, og du Israel, for du er Min tjener. Jeg har formet deg, du er Min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av Meg.

22 Jeg har utslettet dine overtredelser som en tÄke, og dine synder som en sky. Vend om til Meg, for Jeg har forlÞst deg.

23 Juble, du himmel, for Herren gjĂžr det. Rop av fryd, dere jordens dybder! Bryt ut i jubel, dere fjell, du skog og hvert tre som er der! For Herren forlĂžser Jakob og herliggjĂžr seg selv i Israel.

24 SĂ„ sier Herren, din ForlĂžser, Han som formet deg fra mors liv: Jeg er Herren, som gjĂžr alle ting, som spente ut himlene alene, som bredte ut jorden, og hvem var med Meg?

25 Jeg gjÞr pratmakerens tegn til intet, og gjÞr narr av spÄmennene. Jeg fÞrer de vise tilbake og gjÞr deres kunnskap til dÄrskap.

26 Jeg stadfester Min tjeners ord og gjennomfÞrer Mine budbÊreres rÄd. Jeg sier til Jerusalem: «Du skal bli bebodd», og til byene i Juda: «Dere skal bygges opp igjen.» Jeg skal reise opp ruinene der.

27 Jeg sier til dypet: «Bli tÞrt!» Jeg skal tÞrke opp dine elver.

28 Jeg sier om Kyros: «Han er Min hyrde, og han skal gjennomfÞre det som er til Mitt velbehag. Han sier til Jerusalem: Du skal bygges opp igjen, og til templet: Du skal bli grunnlagt!»

Kapittel 45

1 SÄ sier Herren til sin salvede, til Kyros som Jeg holder i hÞyre hÄnd, for Ä legge folkeslagene under ham og lÞse beltet om livet pÄ konger, for Ä Äpne de doble dÞrene framfor ham, sÄ portene ikke skal vÊre lukket:

2 Jeg vil gÄ foran deg og jevne ut det bakkete land. Bronseportene vil Jeg sprenge i stykker, og bommene av jern vil Jeg hogge av.

3 Jeg vil gi deg skatter i mÞrket og rik-dommer som er skjult pÄ hemmelige steder, for at du kan kjenne at Jeg, Herren, som kalte deg ved navn, er Israels Gud.

4 For Min tjener Jakobs skyld, og Israel, Min utvalgte, har Jeg kalt deg ved navn. Jeg har gitt deg et hedersnavn, enda du ikke kjente Meg.

5 Jeg er Herren, og det er ingen annen. Foruten Meg er det ingen Gud. Jeg spenner beltet om deg, enda du ikke har kjent Meg

6 for at de kan kjenne bÄde ved solens opp-gang og dens nedgang at det er ingen foruten Meg. Jeg er Herren, og det er ingen annen.

7 Jeg former lyset og skaper mĂžrket, Jeg gir freden og skaper ulykken. Jeg, Herren, gjĂžr alt dette.

8 La det regne, du himmel, ovenfra, og la rettferdighet flomme fra skyene. La jorden Ă„pne seg, la den bĂŠre frelse og rettferdighet som frukt, la dem spire fram sammen. Jeg, Herren, skaper det.

9 Ve den som strider mot Ham som formet ham, et potteskÄr blant andre potteskÄr pÄ jorden! Kan leiren si til ham som former den: «Hva er det du gjÞr?» Eller kan ditt verk si: «Han har ingen hender»?

10 Ve den som sier til sin far: «Hva er det du blir far til?» eller til kvinnen: «Hva er det du fÞder?»

11 SĂ„ sier Herren, Israels Hellige, Han som formet ham: SpĂžr Meg om det som skal komme for Mine barn. Befal Meg om Mine henders verk!

12 Jeg har dannet jorden, og menneskene pĂ„ den har Jeg skapt. Jeg – Mine hender – strakk ut himmelen, og hele dens hĂŠr har Jeg innsatt.

13 Jeg har reist ham opp i rettferdighet, Jeg skal jevne alle hans veier. Han skal bygge Min by og sette Mine bortfĂžrte fri, men uten lĂžnn og uten motgave, sier hĂŠrskarenes Herre.

14 SÄ sier Herren: Det som blir lagd i Egypt, og det som blir handlet i Kusj, og det som tilhÞrer sabeerne, de hÞyvoksne menn, skal gis over til deg, og de skal vÊre dine. De skal fÞlge bak deg, de skal gis over i lenker. De skal bÞye seg ned for deg og bÞnnfalle deg og si: «Sannelig, Gud er med deg, og det er ingen annen. Det er ingen annen Gud.»

15 Sannelig, Du er en Gud som skjuler seg, Du Israels Gud, Frelseren!

16 De skal bli til skamme og bli vanÊret, alle sammen. De skal gÄ bort i vanÊre, alle sammen, kunstnerne som lager avgudsbilder.

17 Men Israel skal bli frelst av Herren, med en evig frelse. Aldri i evighet skal dere bli til skamme eller bli vanĂŠret.

18 For sÄ sier Herren som skapte himmelen, Han er Gud, Han som formet jorden og dannet den, Han som har grunnfestet den, Han som ikke skapte den til Ä vÊre uformet, Han som formet den til Ä vÊre bebodd: Jeg er Herren, og det er ingen annen.

19 Jeg har ikke talt i det skjulte, pÄ jordens mÞrke sted. Jeg sa ikke til Jakobs slekt: «SÞk meg forgjeves!» Jeg, Herren, taler rettferdighet, Jeg kunngjÞr de rette ting.

20 Samle dere og kom! Kom nÊrmere alle sammen, dere som har sluppet unna fra folkeslagene. De mangler kunnskap, de som bÊrer sitt utskÄrne bilde av tre og ber til en gud som ikke kan frelse.

21 Fortell og legg saken fram. Ja, la dem rÄdslÄ sammen. Hvem har forutsagt dette fra den eldste tid? Hvem har fortalt det for lenge siden? Er det ikke Jeg, Herren? Det er ingen annen Gud foruten Meg, Den Rettferdige Gud og Frelseren. Det er ingen foruten Meg.

22 Vend dere til Meg og bli frelst, alle jordens ender! For Jeg er Gud, og det er ingen annen.

23 Jeg har sverget ved Meg selv. Fra Min munn har Rettferdighetens Ord gÄtt ut, og det skal ikke vende tilbake. For Meg skal hvert kne bÞye seg, og hver tunge skal avlegge ed.

24 Han skal si: «Bare i Herren har jeg rettferdighet og styrke. Til Ham skal de komme, og de skal bli til skamme, alle de som brenner av harme mot Ham.

25 Det er i Herren de skal bli rettferdiggjort, og hele Israels slekt skal rose seg.»

Kapittel 46

1 Bel segner, Nebo er falt. Deres gudebilder blir lesset over pÄ dyr og fe, det dere bÊrer pÄ, er bare en byrde for trette dyr.

2 De faller, de segner alle sammen. De kunne ikke redde byrden. Deres sjel er fĂžrt i fangenskap.

3 HÞr pÄ Meg, Jakobs hus og hele resten av Israels hus, alle dere som er holdt oppe fra mors liv, som er bÄret helt fra mors fang:

4 Helt til deres alderdom er Jeg Han,og til de grÄ hÄr skal Jeg bÊre dere. Det er Jeg som har gjort dette, og Jeg skal fremdeles lÞfte dere. Ja, Jeg skal bÊre dere, og Jeg vil redde dere.

5 Med hvem vil dere sammenligne Meg og gjĂžre Meg lik og ligne Meg med, som kunne sammenlignes med Meg?

6 De strÞr om seg med gull fra pungen, og veier sÞlv pÄ vekten. De leier en gullsmed, og han lager det til en gud. De faller ned, ja de tilber.

7 De lÞfter den opp pÄ skulderen, de bÊrer den bort og setter den pÄ sin plass, og der stÄr den. Den flytter seg ikke fra sin plass. Selv om man roper til den, kan den ikke svare, den frelser ham ikke fra hans trengsel.

8 Husk dette og vis dere selv som voksne menn! Legg dere dette pÄ hjertet, dere overtredere!

9 Husk pÄ de fÞrste ting, som er fra evighet, for Jeg er Gud, og det er ingen annen. Jeg er Gud, og det er ingen som Jeg.

10 Jeg forkynner avslutningen fra begynnelsen, fra den fÞrste tid, det som ennÄ ikke er skjedd. Jeg sier: «Mitt rÄd skal stÄ fast, og Jeg vil gjÞre alt etter Mitt velbehag.»

11 Jeg kaller en rovfugl fra Øst, mannen som skal utfÞre Mitt rÄd, fra et land langt borte. Sannelig, Jeg har sagt det, Jeg skal ogsÄ la det gÄ i oppfyllelse. Jeg har planlagt det, Jeg skal ogsÄ gjÞre det.

12 HÞr pÄ Meg, dere hovmodige i hjertet, dere som er langt borte fra rettferdighet:

13 Jeg skal bringe Min rettferdighet nÊr, den er ikke langt borte. Min frelse skal ikke drÞye. Jeg gir frelsen pÄ Sion, til Israel, Min herlighet. Babylon skal falle

Kapittel 47

1 Kom ned og sett deg i stÞvet, du jomfru, du som er Babylons datter. Sett deg pÄ jorden uten noen trone, du kaldeernes datter! For de skal ikke mer kalle deg den Þmme og elegante.

2 Ta kvernsteinene og mal mel! Ta slÞret bort, lÞft opp slepet, gjÞr leggen bar og gÄ over elvene!

3 Din blygsel skal avdekkes, ja din skam skal komme til syne. Jeg skal ta hevn, Jeg tar ikke hensyn til noe menneske.

4 VĂ„r ForlĂžser, hĂŠrskarenes Herre er Hans navn, Israels Hellige.

5 Sitt i stillhet og gÄ inn i mÞrke, du kaldeernes datter! For du skal ikke lenger kalles kongerikenes dronning.

6 Jeg var vred pÄ Mitt folk. Jeg lot Min arv bli vanhelliget, Jeg ga dem i din hÄnd. Du viste dem ingen barmhjertighet. Selv pÄ den gamle la du ditt tunge Äk.

7 Du sa: «Til evig tid skal jeg vÊre dronning.» Du ville ikke legge deg dette pÄ hjerte, eller huske pÄ hvordan enden skulle bli.

8 Derfor, hÞr nÄ dette, du nytelsessyke, som bor sÄ trygt, og som sier i ditt hjerte: «Jeg og ingen annen! Jeg skal ikke sitte som enke, jeg skal ikke oppleve Ä miste barn.»

9 Men begge deler skal nÄ deg pÄ et Þye-blikk, ja, pÄ én dag: Du skal bÄde miste barn og bli enke. Det skal komme over deg i fullt mÄl pÄ grunn av dine mange trolldomskunster og alle dine kraftige besvergelser.

10 For du har bare stolt pÄ din ondskap. Du har sagt: «Det er ingen som ser meg.» Din visdom og din kunnskap har forfÞrt deg. Du har sagt i ditt hjerte: «Jeg og ingen annen.»

11 Derfor skal det onde komme over deg. Du skal ikke vite hvor det har sitt opphav. Ulykke skal falle over deg. Du kan ikke bringe noen soning som vil hindre det. Ødeleggelse skal plutselig komme over deg, uten at du vet om det.

12 StÄ nÄ bare pÄ med dine besvergelser og dine mange trolldomskunster, som du har strevd med fra din ungdom. Kanskje du kan vÊre i stand til Ä fÄ noe hjelp av det. Kanskje du kan skremme det onde bort.

13 Du har trettet deg ut med dine mange rÄd. La bare astrologene, stjernekikkerne, som kjenner mÄnedene pÄ forhÄnd, stÄ fram og frelse deg fra alt det som skal komme over deg.

14 Se, de er bare som halm, ilden skal brenne dem opp. De kan ikke engang fri seg selv ut fra flammens makt. Dette er ikke noe kullstykke til Ä varme seg pÄ, eller noen ild til Ä sitte foran.

15 Slik skal de bli for deg, de du har strevd sammen med, dine handelsmenn fra din ungdom. Hver mann drar til sin kant, alle farer bort, det er ingen som frelser deg.

Kapittel 48

1 HĂžr dette, dere Jakobs hus, dere som er kalt ved Israels navn og er kommet ut fra Judas kildevell. Dere sverger ved Herrens navn og bekjenner Israels Gud, men ikke i sannhet og ikke i rettferdighet.

2 For de kaller seg etter den hellige byen og stĂžtter seg til Israels Gud. HĂŠrskarenes Herre er Hans navn.

3 De fÞrste ting fra lang tid tilbake har Jeg kunngjort. De gikk ut av Min munn, og Jeg gjorde dem kjent. BrÄtt satte Jeg dem i verk, og de gikk i oppfyllelse.

4 Fordi Jeg visste at du var hard, din nakke var en sene av jern og din panne av bronse,

5 har Jeg kunngjort det for deg helt fra lang tid tilbake. FÞr det hendte, gjorde Jeg det kjent for deg, sÄ du ikke skulle si: «Mitt gudebilde har gjort det, mitt utskÄrne bilde og mitt stÞpte bilde har befalt det slik.»

6 Du har hÞrt det. Se alt sammen! Vil dere ikke bekjenne det? Jeg har latt deg hÞre nye ting fra nÄ av, selv skjulte ting, som du ikke kjente til.

7 NÄ er de skapt og ikke fra lang tid tilbake. Du har ikke hÞrt om dem fÞr i dag, sÄ ikke du skulle si: «Se, jeg kjente til dem.»

8 Sannelig, du hĂžrte det ikke, sannelig, du kjente det ikke. Sannelig, ditt Ăžre ble ikke Ă„pnet i tidligere tider, for Jeg kjente til at du farer med svik og at du kalles en overtreder fra mors liv av.

9 For Mitt navns skyld holder Jeg Min vrede tilbake; og for Min Êres skyld holder Jeg Meg tilbake fra deg, sÄ Jeg ikke utrydder deg.

10 Se, Jeg renser deg, men ikke som sĂžlv. Jeg prĂžver deg i lidelsens ovn.

11 For Min egen skyld, for Min egen skyld gjĂžr Jeg det. Eller skulle Mitt navn bli vanhelliget? Nei, Jeg gir ikke Min ĂŠre til noen annen!

12 HÞr pÄ Meg, Jakob, og du Israel, den Jeg har kalt: Jeg er Han, Jeg er den FÞrste, Jeg er ogsÄ den Siste.

13 Sannelig, Min hÄnd grunnla jorden, Min hÞyre hÄnd strakk ut himmelen. Jeg kalte pÄ dem, og der sto de begge.

14 Alle dere, samle dere, og hĂžr! Hvem blant dem har kunngjort alt dette? Herren elsker ham. Han skal gjĂžre etter Hans velbehag mot Babylon, Hans arm skal komme over kaldeerne.

15 Jeg, ja, Jeg har talt. Ja, Jeg har ogsÄ kalt ham, Jeg har fÞrt ham hit, og han skal ha framgang pÄ sin vei.

16 Kom nĂŠr til Meg og hĂžr dette: Fra begynnelsen har Jeg ikke talt i det skjulte. Den gang det skjedde, var ogsĂ„ Jeg der. NĂ„ har Herren Gud sendt Meg sammen med sin Ånd.

17 SÄ sier Herren, din ForlÞser, Israels Hellige: Jeg er Herren, din Gud, som lÊrer deg det som er til gagn, som leder deg pÄ veien du skal gÄ.

18 Om du bare hadde lyttet til Mine bud! Da skulle du hatt fred som floden, og din rettferdighet skulle bli som bÞlgene pÄ havet.

19 Da skulle din slekt bli som sanden, de som kommer fra ditt liv skulle bli som sandkornene. Dens navn skulle ikke bli utslettet eller strĂžket ut for Mitt ansikt.

20 Dra ut fra Babylon! Flykt fra kaldeerne! Forkynn dette med jublende rÞst, la det hÞres helt til jordens ender! Si: «Herren har forlÞst sin tjener Jakob.»

21 De tÞrstet ikke da Han fÞrte dem gjennom Þrknene. Han lot vannet strÞmme fra klippen for dem. Han klÞvde ogsÄ klippen, sÄ vannet vellet fram.

22 «Det er ingen fred for de ugudelige,» sier Herren.

Kapittel 49

1 HÞr pÄ Meg, dere fjerne kyster, lytt, dere folk langt borte! Herren har kalt Meg fra mors liv. Mens Jeg var i Min mors indre har Han nevnt Mitt navn.

2 Min munn har Han gjort lik et skarpt sverd. I sin hÄnds skygge har Han skjult Meg, Han har gjort Meg til en spiss pil. I sitt kogger har Han gjemt Meg.

3 Han sa til Meg: «Du er Min tjener, Israel, i Deg skal Jeg bli herliggjort.»

4 Jeg sa: «Forgjeves har Jeg strevd, fÄnyttes og for intet har Jeg Þdet Min kraft. Likevel er Min rett hos Herren og Mitt verk hos Min Gud.»

5 NÄ sier Herren, Han som formet Meg til sin tjener fra mors liv, for Ä fÞre Jakob tilbake til seg, sÄ Israel skal samles hos Ham. For Jeg har fÄtt Êre i Herrens Þyne, og Min Gud er Min styrke.

6 Sannelig, Han sier: «Det er for lite at Du er Min Tjener til Ä reise opp igjen Jakobs stammer og Ä fÞre tilbake dem som er bevart av Israel. Jeg skal ogsÄ gjÞre Deg til et lys for hedningefolkene, sÄ Du skal vÊre Min frelse til jordens ende.»

7 SÄ sier Herren, Israels ForlÞser, Hans Hellige, til Ham som er foraktet fra dypet av hver sjel, til Ham som er en styggedom for folkeslag, til herskernes Tjener: Konger skal se og stÄ fram, fyrster skal tilbe, for Herrens skyld, som er trofast, Israels Hellige. Han har utvalgt Deg.

8 SÄ sier Herren: PÄ den tiden som behager Meg, bÞnnhÞrer Jeg Deg, pÄ frelsens dag hjelper Jeg Deg. Jeg skal bevare Deg og gjÞre Deg til en pakt for folket, sÄ landet skal gjenreises, og for Ä fordele arvedelene som er lagt Þde.

9 Du skal si til fangene: «GÄ ut!» og til dem som er i mÞrket: «Vis dere fram!» De skal beite langs veiene. Hver Þde hÞyde skal bli beitemark for dem.

10 De skal verken sulte eller tĂžrste, verken hete eller sol skal skade dem. For Han som har barmhjertighet med dem, skal lede dem, til vannkildene skal Han fĂžre dem.

11 Jeg gjĂžr alle Mine fjell til en vei, og Mine hovedveier skal ligge hĂžyt.

12 Se, disse skal komme langveis fra. Se! De kommer fra nord og noen fra vest, andre fra Sinimlandet.

13 Juble, du himmel! Fryd deg, du jord! Bryt ut i jubel, dere fjell! For Herren trĂžster sitt folk, Og sine elendige viser Han barmhjertighet.

14 Men Sion sa: «Herren har forlatt meg, min Herre har glemt meg.»

15 Kan vel en kvinne glemme sitt diende barn, sÄ hun ikke har medynk med barnet ved sitt bryst? Sannelig, disse kan vel glemme, men Jeg kan ikke glemme deg!

16 Se, i begge Mine hender har Jeg tegnet deg. Dine murer stÄr alltid framfor Meg.

17 Dine barn skynder seg. De som rev deg ned, de som la deg Ăžde, skal dra bort fra deg.

18 LĂžft dine Ăžyne, se deg omkring! Alle disse samler seg og kommer til deg. SĂ„ sant Jeg lever, sier Herren, skal du sannelig kle deg med dem alle som pynt og binde dem om deg lik en brud.

19 For dine ruiner og Þdelagte steder og ditt herjede land skal nÄ vÊre for lite for dem som bor der. De som ville oppsluke deg, skal vÊre langt borte.

20 Barna fra din barnlÞse tid skal si sÄ du hÞrer det: «Stedet er for lite for meg. Trekk dere sammen for meg, sÄ ogsÄ jeg kan fÄ bo.»

21 Da skal du si i ditt hjerte: «Hvem har fÞdt meg alle disse, jeg var jo barnlÞs og ufruktbar, en bortfÞrt, en fordrevet? Hvem har fostret disse? Jeg var jo forlatt, jeg var alene tilbake. Men disse, hvor er da de fra?»

22 SÄ sier Herren Gud: Se, Jeg lÞfter Min hÄnd til en ed for folkeslagene, Jeg reiser Mitt banner for folkene. Da skal de komme med dine sÞnner pÄ armen, og dine dÞtre skal bÊres pÄ skulderen.

23 Konger skal vÊre dine fosterfedre, og deres dronninger dine ammer. De skal falle ned for deg med ansiktet mot jorden, og de skal slikke stÞvet av dine fÞtter. Da skal du kjenne at Jeg er Herren, for de som venter pÄ Meg, skal ikke bli til skamme.

24 Kan vel byttet bli tatt fra den mektige, eller kan fangene bli fridd ut fra den de med rette tilhĂžrer?

25 Ja, for sÄ sier Herren: Selv den mektiges fanger skal fÞres bort, selv byttet til voldsmannen skal bli utfridd. For Jeg skal gÄ i rette med den som strider mot deg, og dine barn skal Jeg frelse.

26 Med deres eget kjĂžtt skal Jeg mette dem som undertrykker deg, de skal bli drukne av sitt eget blod, som av sĂžt vin. Alle mennesker skal erkjenne at Jeg, Herren, er din Frelser og din ForlĂžser, Jakobs Mektige.

Kapittel 50

1 SĂ„ sier Herren: Hvor er skilsmissebrevet til deres mor, det Jeg sendte henne bort med? Til hvem av dem som har noe Ă„ kreve av Meg, har Jeg solgt dere? Se, dere er blitt solgt for deres misgjerningers skyld, og deres mor er sendt bort for deres overtredelsers skyld.

2 Hvorfor var det ingen mann da Jeg kom? Hvorfor var det ingen der som svarte da Jeg ropte? Er Min hÄnd for kort til Ä forlÞse? Har Jeg ingen kraft i Meg til Ä utfri? Sannelig, med Min trussel tÞrker Jeg ut havet, Jeg gjÞr elvene til Þdemark. Fisken i dem stinker fordi det ikke er vann, og de dÞr av tÞrst.

3 Jeg kler himmelen med bekmĂžrke, og Jeg gjĂžr sekkestrie til dens dekke.

4 Herren Gud har gitt Meg en disippel-tunge, sÄ Jeg kan vite Ä styrke den trette med Mine ord. Han vekker Meg morgen etter morgen, Han vekker Mitt Þre, sÄ Jeg skal hÞre slik disipler hÞrer.

5 Herren Gud har Ă„pnet Mitt Ăžre. Jeg var ikke gjenstridig og vendte Meg ikke bort.

6 Jeg overga Min rygg til dem som slo Meg, Mine kinn til dem som nappet ut skjegget. Jeg skjulte ikke Mitt ansikt for skam og spytt.

7 For Herren Gud skal hjelpe Meg. Derfor skal Jeg ikke fÄ skam. Derfor har Jeg gjort Mitt ansikt som flint, og Jeg vet at Jeg ikke skal bli til skamme.

8 Han som rettferdiggjÞr Meg, er nÊr. Hvem vil gÄ i rette med Meg? La oss stÄ fram sammen! Hvem er Min anklager? La ham komme fram mot Meg.

9 Sannelig, Herren Gud vil hjelpe Meg. Hvem er den som vil fordĂžmme Meg? Sannelig, de skal alle eldes som et klesplagg. MĂžllen skal fortĂŠre dem.

10 Hvem blant dere frykter Herren? Hvem lyder Hans Tjeners rÞst? NÄr han vandrer i mÞrke og det ikke er noe lys, da skal han stole pÄ Herrens navn og sette sin lit til sin Gud.

11 Se, alle dere som tenner en ild, som omgir dere med glÞdende piler. Vandre i lyset fra deres ild og blant de glÞdende pilene dere har tent. Dette kommer over dere fra Min hÄnd: Dere skal bli liggende i smerte.

Kapittel 51

1 HÞr pÄ Meg, dere som jager etter rettferdighet, dere som sÞker Herren: Se pÄ berget dere ble hogd ut av, og til hullet i avgrunnen dere ble gravd ut av.

2 Se pÄ deres far Abraham, og pÄ Sara som fÞdte dere. For da han bare var én, kalte Jeg ham og velsignet ham og gjorde ham tallrik.

3 For Herren trĂžster Sion, Han trĂžster alle de Ăžde stedene der. Han vil gjĂžre hennes Ăždemark lik Eden og hennes Ăžrken som Herrens hage. Fryd og glede skal finnes i den, lovprisning og lyden av sang.

4 Lytt til Meg, Mitt folk, legg Þret til Meg, Mitt folkeferd: For loven skal utgÄ fra Meg, og Jeg skal la Min rett hvile som et lys for folkene.

5 Min rettferdighet er nÊr, Min frelse gÄr ut, og Mine armer skal dÞmme folkene. Fjerne kyster skal vente pÄ Meg, og de skal sette sitt hÄp til Min arm.

6 LÞft deres Þyne mot himmelen, og se pÄ jorden her nede! For himmelen skal forsvinne som rÞyk, jorden skal eldes som et klesplagg. De som bor pÄ den, skal dÞ pÄ samme mÄten. Men Min frelse varer til evig tid, og Min rettferdighet skal aldri ta slutt.

7 HÞr pÄ Meg, dere som kjenner rettferdighet, du folk som har Min lov i deres hjerte: Frykt ikke for menneskers hÄn, vÊr ikke redde for deres spott.

8 For mĂžllen skal fortĂŠre dem som et klesplagg, og marken skal fortĂŠre dem som ull. Men Min rettferdighet varer til evig tid, og Min frelse fra slekt til slekt.

9 VÄkn opp, vÄkn opp, kle deg i styrke, du Herrens arm! VÄkn opp som i de eldste dager, i farne slekter. Var det ikke Du som hogg Rahab i stykker og gjennomboret sjÞuhyret?

10 Var det ikke Du som tÞrket ut havet, vannene i det store dypet, som gjorde havets dyp til en vei der de forlÞste kunne gÄ over?

11 SÄ skal Herrens forlÞste vende tilbake, og komme til Sion med jubel og evig glede over deres hode. Fryd og glede innhenter dem, sorg og sukk mÄ rÞmme.

12 Jeg, ja, Jeg er Den som trĂžster dere. Hvem er du som frykter for en mann som skal dĂž, og for et menneskebarn som skal bli lik gress.

13 Du glemmer Herren din Skaper, som strakk ut himmelen og grunnfestet jorden. Hver dag har du vÊrt redd hele tiden for undertrykkerens vrede, nÄr han gjorde seg klar til Ä Þdelegge. Hvor er undertrykkerens vrede?

14 Fangen i lenker skynder seg sÄ han kan bli lÞst, sÄ han ikke skal dÞ til Þdeleggelse, sÄ han ikke skal mangle brÞd.

15 Jeg er Herren din Gud, som satte havet i opprÞr sÄ bÞlgene buldret. HÊrskarenes Herre er Hans navn.

16 Jeg har lagt Mine ord i din munn. Jeg har dekket deg med skyggen fra Min hÄnd, sÄ Jeg kan plante himmelen, grunnfeste jorden og si til Sion: «Du er Mitt folk.»

17 VÄkn opp, vÄkn opp! StÄ opp, Jerusalem, du som av Herrens hÄnd har fÄtt drikke av Hans vredes beger. Du har drukket skÄlen fra beruselsens beger og tÞmt det helt.

18 Blant alle sÞnnene hun har fÞdt, er det ingen til Ä lede henne. Det er ingen som tar henne i hÄnden blant alle sÞnnene hun har fostret.

19 Begge disse tingene har rammet deg. Hvem synes synd pÄ deg? Ødeleggelse og undergang, hungersnÞd og sverd, hvordan skal Jeg trÞste deg?

20 Dine sĂžnner er utmattet, de ligger ved alle gatehjĂžrnene, som en antilope i et garn. De er fulle av Herrens vrede, av din Guds trussel.

21 HĂžr derfor dette, du som er elendig og drukken, men ikke av vin.

22 SÄ sier din Herre, Herren og din Gud, som fÞrer saken for sitt folk: Se, Jeg har tatt ut beruselsens beger av din hÄnd, skÄlen fra Mitt vredes beger, du skal aldri mer drikke av den.

23 Men Jeg skal gi det over i hÄnden pÄ dem som plager deg, de som sa til din sjel: «Legg deg ned, sÄ vi kan gÄ over deg.» Du har lagt din rygg som jorden, som en gate, for dem som gÄr pÄ den.

Kapittel 52

1 VÄkn opp, vÄkn opp! Kle pÄ deg din styrke, Sion! Kle pÄ deg dine hÞytids-klÊr, Jerusalem, du, den hellige by! For aldri mer skal noen uomskÄren eller uren komme inn i deg

2 Rist av deg stÞvet, reis deg opp! Innta ditt sete, Jerusalem! LÞs deg fra bÄndene om din hals, du fangne Sions datter!

3 For sÄ sier Herren: For ingenting ble dere solgt, og uten penger skal dere bli forlÞst.

4 For sÄ sier Herren Gud: I den fÞrste tid dro Mitt folk ned til Egypt for Ä bo der. SÄ ble dere undertrykt av Assyria uten noen grunn.

5 SÄ hva har Jeg nÄ her Ä gjÞre, sier Herren, siden Mitt folk er fÞrt bort for ingenting? De som hersker over ham, brÞler, sier Herren. Hver dag spottes Mitt navn hele tiden.

6 Derfor skal Mitt folk lÊre Ä kjenne Mitt navn. PÄ den dagen skal de derfor forstÄ at Jeg er Han som taler: «Se, det er Jeg.»

7 Å, hvor vakre hans fĂžtter er pĂ„ fjellene, den som forkynner evangeliet, den som bringer bud om fred, som forkynner evangeliet om gode nyheter, som bringer bud om frelse, som sier til Sion: «Din Gud er konge!»

8 Dine vektere lÞfter sin rÞst, de jubler alle sammen. For like for sine Þyne skal de se nÄr Herren fÞrer Sion tilbake.

9 Bryt ut i samstemmig jubel, dere Jerusalems ruiner! For Herren trĂžster sitt folk, Han forlĂžser Jerusalem.

10 Herren har vist sin hellige arm for Þynene pÄ alle folkeslagene. Alle jordens ender skal se vÄr Guds frelse.

11 Bryt opp! Bryt opp! Dra ut derfra, ikke rĂžr noe urent! Dra ut fra den, rens dere, dere som bĂŠrer Herrens redskaper.

12 For dere skal ikke dra ut i hast og ikke dra som om dere flykter av sted. For Herren skal gÄ foran dere, og Israels Gud skal fÞlge bak dere.

13 Se, Min Tjener skal gÄ fram i visdom. Han skal opphÞyes, bli opplÞftet og vÊre meget hÞy.

14 PĂ„ samme mĂ„ten som mange ble forferdet over deg – for Han var mishandlet sĂ„ Han ikke var som en mann Ă„ se til, av skikkelse var Han ikke lik andre menneskebarn.

15 Slik skal Han bestenke mange folke-slag. Konger skal lukke sin munn for Ham. For det som ikke var fortalt dem, det fÄr de se. Det de ikke hadde hÞrt, forstÄr de nÄ.

Kapittel 53

1 Hvem trodde det budskapet vi hĂžrte? For hvem ble Herrens arm Ă„penbart?

2 For Han skjÞt opp som en spire for Hans ansikt, som et rotskudd ut av tÞrr jord. Han hadde ingen vakker skikkelse og ingen herlighet. NÄr vi sÄ Ham, fikk vi ingen glede i synet av Ham.

3 Han var foraktet og forkastet av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Folk skjulte sitt ansikt for Ham. Han var foraktet, og vi regnet Ham for intet.

4 Sannelig, det var vÄre sykdommer Han tok pÄ seg, det var vÄre smerter Han bar, mens vi regnet Ham som rammet, slÄtt av Gud og gjort elendig.

5 Men Han ble sÄret for vÄre overtredelser, Han ble knust for vÄre misgjerninger. Straffen for at vi skulle fÄ fred, rammet Ham, og ved Hans sÄr har vi fÄtt legedom.

6 Vi fór alle vill som fÄr. Vi vendte oss hver til sin vei. Misgjerningen vi alle var skyld i, la Herren pÄ Ham.

7 Han ble mishandlet og fornedret, likevel Ă„pnet Han ikke sin munn. Lik et lam ble Han ledet bort for Ă„ slaktes. Slik en sau tier for den som klipper den, slik Ă„pnet Han ikke sin munn.

8 Ved trengsel og dom ble Han tatt bort. Men da Han ble revet bort fra de levendes land, hvem i Hans slektsledd var det som aktet pÄ at Han ble rammet for Mitt folks overtredelses skyld?

9 Han ga Ham Hans grav blant ugudelige, men hos en rik var Han i sin dĂžd, for Han hadde ikke gjort noen voldsgjerning og det var ikke svik i Hans munn.

10 Men det var etter Herrens velbehag Ä knuse Ham. Han slo Ham med sykdom. Ved at Du gjorde Hans sjel til skyldoffer, skal Han fÄ se slekten, og Han fÄr mange dager. Det Herren har velbehag i, har framgang i Hans hÄnd.

11 Fordi Hans sjel har hatt mÞye skal, Han se det og mettes. Ved at de kjenner Ham, skal Min rettferdige Tjener rettferdiggjÞre mange, for Han har bÄret deres misgjerninger.

12 Derfor skal Jeg gi Ham de mange til del, og Han skal fÄ de sterke som bytte, fordi Han utÞste sin sjel like til dÞden, og Han ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd, og gikk i forbÞnn for overtredere.

Kapittel 54

1 Rop av glede, du ufruktbare, du som ikke har fĂždt! Bryt ut i jubel, og rop av fryd, du som ikke har hatt veer! For den forlatte kvinne har flere barn enn hun som har mann, sier Herren.

2 GjÞr plassen stÞrre for ditt telt, og la dem strekke ut teppene til dine boliger! Spar ikke pÄ dem. GjÞr dine snorer lengre, og fest teltpluggene godt!

3 For du skal utbre deg bÄde til hÞyre og venstre, din slekt skal ta folkeslag i eie, og forlatte byer skal igjen bli bebodd.

4 Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme. La deg ikke vanĂŠre, for du skal ikke bli gjort til skamme. For du skal glemme din ungdoms skam, og din vanĂŠre fra din enkestand skal du ikke minnes mer.

5 For din Skaper er din ektemann, hĂŠrskarenes Herre er Hans navn. Din ForlĂžser er Israels Hellige, Han som kalles Gud for hele jorden.

6 For Herren har kalt deg som en kvinne som var forlatt og sorgfull i Ă„nden, som en ungdommelig kone som ble forkastet, sier din Gud.

7 Bare et lite Ăžyeblikk forlot Jeg deg, men i stor barmhjertighet skal Jeg ta deg tilbake.

8 Under vredesflommen skjulte Jeg et Ăžyeblikk Mitt ansikt for deg. Men med evig miskunn skal Jeg forbarme Meg over deg, sier Herren, din ForlĂžser.

9 For dette er som Noahs vannflommer for Meg. For som Jeg sverget at Noahs vannflommer ikke lenger skulle dekke jorden, slik har Jeg nÄ sverget at Jeg ikke skal vÊre vred pÄ deg og ikke true deg.

10 For fjellene skal vike, og haugene skal rokkes, men Min barmhjertighet skal ikke vike fra deg, og Min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, Han som forbarmer seg over deg.

11 Du elendige, du som har vĂŠrt kastet hit og dit av stormen og som ikke er blitt trĂžstet. Se, Jeg legger edelsteiner som byggesteiner, og Jeg legger dine grunnvoller med safirer.

12 Jeg lager dine spir av rubiner, dine porter av krystaller og hele muren rundt deg av herlige steiner.

13 Alle dine barn skal vĂŠre lĂŠrt av Herren, og dine barns fred skal vĂŠre stor.

14 I rettferdighet skal du bli grunnfestet. Undertrykkelse skal vĂŠre langt fra deg, for du skal ikke frykte for noe, og redsel skal ikke komme nĂŠr deg.

15 Sannelig, de skal samle seg til strid, men det kommer ikke fra Meg. Hver den som gÄr til strid mot deg, skal falle for deg.

16 Se, Jeg har skapt smeden som blÄser pÄ kullet i ilden, som finner fram redskap til sitt arbeid. Det er Jeg som har skapt Þdeleggeren til Ä gjÞre skade.

17 Ikke noe vÄpen som er smidd mot deg, skal lykkes, og hver tunge som reiser seg mot deg i dommen, skal du gjendrive. Dette er arven til Herrens tjenere, og deres rettferdighet er fra Meg, sier Herren.

Kapittel 55

1 HĂžr, alle dere som tĂžrster, kom til vannene! Den som ikke har penger, kom, kjĂžp og et! Ja, kom, kjĂžp uten penger og uten betaling, vin og melk!

2 Hvorfor veier dere opp penger for det som ikke er brÞd, og bruker deres lÞnn pÄ det som ikke kan mette? HÞr! HÞr pÄ Meg, da skal dere fÄ ete det gode. Deres sjel skal glede seg stort med fete retter.

3 BÞy Þret hit og kom til Meg! HÞr, sÄ skal deres sjel leve. Jeg skal slutte en evig pakt med dere, Davids rike miskunn, den trofaste!

4 Sannelig, Jeg har gitt Ham som vitne for folkene, fyrste og hersker for folkene.

5 Sannelig, du skal kalle folkeslag du ikke kjenner, folkeslag som ikke kjenner deg, skal lÞpe til deg, pÄ grunn av Herren, din Gud og Israels Hellige. For Han herliggjÞr deg.

6 SÞk Herren mens Han er Ä finne, kall pÄ Ham den stund Han er nÊr!

7 Den ugudelige mÄ forlate sin vei, og den urettferdige mann sine tanker. La ham vende om til Herren, og Han skal forbarme seg over ham, og til vÄr Gud, for Han tilgir rikelig.

8 For Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke Mine veier, sier Herren.

9 For som himmelen er hĂžyere enn jorden, slik er Mine veier hĂžyere enn deres veier, og Mine tanker hĂžyere enn deres tanker.

10 For som regnet kommer ned og snÞen kommer fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og fÄr den til Ä spireog skyte knopp, sÄ den gir sÄkorn til sÄmannen og brÞd til den som spiser,

11 slik skal Mitt Ord vÊre, det som gÄr ut fra Min munn. Det vender ikke tomt tilbake til Meg, men utfÞrer det Jeg har velbehag i, og det skal lykkes i det Jeg sendte det til.

12 For med glede skal dere dra ut, og dere skal fÞres fram i fred. Fjellene og haugene skal bryte ut i jubel framfor dere. Alle trÊrne pÄ marken skal klappe i hendene.

13 I stedet for tornebusk skal det vokse sypresser, og i stedet for nesle skal det vokse myrter. Dette skal vĂŠre til et navn for Herren, til et evig tegn som ikke skal slettes ut.

Kapittel 56

1 SÄ sier Herren: Ta vare pÄ retten og gjÞr rettferdighet, for Min frelse er nÊr, den kommer, og Min rettferdighet blir Äpenbart.

2 Salig er det menneske som gjÞr dette og det menneskebarn som holder fast ved det, han som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, og vokter sin hÄnd sÄ han ikke gjÞr noe ondt.

3 La ikke den fremmede som holder seg til Herren, tale og si: «Herren har skilt meg fullstendig fra sitt folk.» La heller ikke evnukken si: «Her er jeg, bare et tÞrt tre.»

4 For sÄ sier Herren: Til de evnukkene som holder Mine sabbater og velger det som er til Mitt velbehag, og holder fast pÄ Min pakt,

5 til dem skal Jeg gi et minne og et navn i Mitt hus og innenfor Mine murer. Det skal vĂŠre bedre enn sĂžnner og dĂžtre. Jeg vil gi hver av dem et evig navn, som ikke skal utslettes.

6 OgsÄ de fremmede som holder seg til Herren for Ä tjene Ham, og for Ä elske Herrens navn, for Ä vÊre Hans tjenere, hver den som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, og som holder fast pÄ Min pakt,

7 dem skal Jeg fÞre til Mitt hellige berg, og la dem glede seg i Mitt bÞnnehus. Deres brennoffer og deres slaktoffer skal vÊre til velbehag pÄ Mitt alter. For Mitt hus skal kalles et bÞnnens hus for alle folk.

8 Herren Gud, som samler de bortdrevne fra Israel, sier: EnnÄ skal Jeg samle til ham, i tillegg til dem som alt er samlet til ham.

9 Alle dere villdyr pÄ marken, kom og et, alle dere villdyr i skogen!

10 Hans vektere er blinde, alle sammen er de uten erkjennelse. De er alle stumme hunder, som ikke kan gjĂž. De drĂžmmer, de ligger og elsker Ă„ dĂžse.

11 Ja, de er hunder, grÄdige sjeler, hunder som ikke vet hva det er Ä vÊre fornÞyd. De er hyrder som ikke vet Ä forstÄ. De vender seg alle hver sin vei, hver til egen vinning, til det ytterste.

12 «Kom, jeg vil hente vin, og la oss drikke oss fulle av sterk drikk. Morgendagen vil vÊre som i dag, med enda mer overflod.»

Kapittel 57

1 Den rettferdige gÄr til grunne, og ingen legger seg det pÄ hjertet. Barmhjertige menn hentes bort, men ingen forstÄr at den rettferdige hentes bort fra ondskapen.

2 Han gÄr inn til fred. De hviler pÄ sitt leie, og hver av dem vandrer bent fram.

3 Men kom hit, dere spÄkonens barn, dere avkom av ekteskapsbryteren og horkvinnen!

4 Hvem er det dere gjĂžr narr av? Mot hvem er det dere gaper med munnen og geiper med tungen? Er dere ikke selv overtredelsens barn, lĂžgnens slekt,

5 dere som brenner av lyst mellom tere-bintene og under hvert grĂžnt tre, dere som slakter barna i dalene, i klĂžftene blant klippene?

6 Din del er mellom de glatte steinene i bekken. De, de er din lodd! OgsÄ for dem har du utÞst drikkoffer og ofret grÞdeoffer. Skulle Jeg bli trÞstet av dette?

7 PÄ et hÞyt og mektig fjell har du redd ditt leie. OgsÄ dit opp gikk du for Ä ofre slaktoffer.

8 OgsÄ bak dÞren og dÞrstolpen satte du opp ditt minnesmerke. For du vendte deg bort fra Meg. Du kledde av deg og klÞv opp. Du lagde god plass i din seng og gjorde en avtale med dem. Du elsket deres seng, hvor du sÄ deres nakenhet.

9 Du gikk til kongen med salveolje, du skaffet deg store mengder parfyme. Du sendte dine budbĂŠrere langt av sted, og du steg helt ned til dĂždsriket.

10 Du ble utslitt pÄ din lange vei. Likevel sa du ikke: «Alt hÄp er ute.» Du fant selv ny livskraft for din hÄnd. Derfor ble du ikke skrÞpelig.

11 Hvem var det du var redd for og fryktet, siden du har lÞyet og ikke husket pÄ Meg, og ikke lagt deg det pÄ hjertet? Er det ikke fordi Jeg har holdt Meg stille fra fordums tid at du ikke har fryktet Meg?

12 Jeg skal kunngjĂžre din rettferdighet og dine gjerninger, men de skal ikke bli til noe gagn for deg.

13 NÄr du roper, sÄ la bare den samlingen du har hos deg, utfri deg. Men vinden skal fÞre dem alle av sted, et vindpust skal ta dem. Men den som tar sin tilflukt til Meg, skal arve landet, og skal ta Mitt hellige berg i eie.

14 Han sier: «Bygg! Bygg! GjÞr veien klar! Ta snublesteinen bort fra veien for Mitt folk.»

15 For sÄ sier Den HÞye og OpphÞyde, Han som troner for evig, Han som har navnet Hellig: I det hÞye og hellige bor Jeg, og hos den som har en sÞnderknust og ydmyk Änd, for Ä gjenopplive de ydmykes Änd, og for Ä gjÞre de sÞnderknustes hjerte levende.

16 For Jeg anklager ikke for evig, Jeg er ikke alltid vred. Da ville Änden svikte framfor Mitt ansikt, ja, de livsÄnder Jeg har dannet.

17 PÄ grunn av hans grÄdige misgjerning ble Jeg vred og slo ham. Jeg skjulte meg og var vred, men han gikk bare videre bort pÄ sitt hjertes vei.

18 Jeg har sett hans veier, og Jeg vil lege ham. Jeg skal lede ham og igjen la ham og hans sÞrgende fÄ trÞst.

19 «Jeg skaper leppenes frukt: Fred, fred til den som er langt borte og til den som er nÊr ved,» sier Herren. «Jeg leger ham.»

20 Men de ugudelige er som det opprÞrte havet nÄr det ikke kan vÊre stille, og bÞlgene rÞrer opp gjÞrme og skitt.

21 Det er ingen fred for de ugudelige, sier min Gud.

Kapittel 58

1 Rop av full hals, hold ikke igjen! LĂžft din rĂžst som en basun! Forkynn Mitt folk deres overtredelse, og Jakobs hus deres synder!

2 Likevel sÞker de Meg dag etter dag, de Þnsker Ä fÄ kjennskap til Mine veier, som om de var et folkeslag som har gjort rettferdighet og ikke forlatt sin Guds rette dommer. De spÞr Meg om rettferdige dommer. De vil gjerne vÊre i Guds nÊrhet.

3 «Hvorfor har Du ikke sett at vi har fastet? Hvorfor legger Du ikke merke til at vi har plaget vÄr sjel?» Se, pÄ den dagen dere faster, lever dere i egen vellyst, dere utnytter alle deres arbeidere.

4 Sannelig, dere faster i strid og trette, mens dere slÄr med neven i ondskap. Dere kan ikke faste slik dere gjÞr i dag hvis dere vil at deres rÞst skal hÞres i Det hÞye.

5 Er dette en faste Jeg har innsatt, en dag da et menneske plager sin sjel, det Ă„ bĂžye sitt hode som et sivaks, og Ă„ bre ut sekkestrie og aske. Kaller du dette en faste og en dag som er til velbehag for Herren?

6 Er ikke dette den fasten Jeg har innsatt: Å lĂžse ugudelighetens bĂ„nd, Ă„ sette fri fra Ă„kets tvang, Ă„ la den undertrykte slippe fri, sĂ„ dere bryter hvert et Ă„k?

7 Er det ikke dette Ä dele ditt brÞd med den som sulter, sÄ du leder de omflakkende fattige til ditt hus. NÄr du ser den nakne, sÄ lar du ham fÄ klÊr. Du trekker deg ikke unna dem som er av ditt eget kjÞd.

8 Da skal ditt lys bryte fram som morgen-rÞden, din legedom skal snart springe ut, og din rettferdighet skal gÄ framfor ditt ansikt. Herrens herlighet skal fÞlge etter deg.

9 Da skal du pÄkalle, og Herren skal svare. Du skal rope, og Han vil svare: «Her er Jeg.» Hvis du tar Äket bort fra din midte, slutter Ä peke finger og Ä tale ondt,

10 hvis du Ă„pner din sjel for den sultne og metter den ydmykede sjel, da skal ditt lys renne i mĂžrket, og ditt mĂžrke skal bli som hĂžylys dag.

11 Herren skal alltid lede deg. PĂ„ tĂžrre steder skal Han mette din sjel, og Han skal styrke dine bein. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell, der vannet aldri svikter.

12 De som kommer fra deg, skal bygge opp igjen de gamle, Þdelagte stedene. Du skal reise opp igjen de grunnvollene som har tilhÞrt slekt etter slekt. Du skal kalles den som setter bruddet i stand, den som bygger veiene opp igjen sÄ det blir mulig Ä bo der.

13 Hvis du vender din fot bort fra sabbaten, sÄ du ikke gjÞr etter ditt eget velbehag pÄ Min hellige dag, men hvis du kaller sabbaten en stor glede, Herrens hellige dag for Êrefull, hvis du vil Êre den, sÄ du ikke fÞlger dine egne veier, og ikke gjÞr det som er etter ditt eget velbehag, og ikke taler dine egne ord,

14 da skal du ha stor glede i Herren. Jeg skal la deg ri pÄ hÞydene i landet og mette deg med arven fra din far Jakob. Herrens munn har talt.

Kapittel 59

1 Se, Herrens hÄnd er ikke for kort til Ä frelse. Hans Þre er ikke tunghÞrt sÄ det ikke kan hÞre.

2 Men det er deres misgjerninger som har satt skille mellom dere og deres Gud. Deres synder har skjult Hans ansikt for dere, sÄ Han ikke hÞrer.

3 For deres hender er tilsĂžlt med blod, deres fingrer med misgjerning. Deres lepper taler lĂžgn, deres tunge kommer med falske ord.

4 Det er ingen som roper pÄ rettferdighet, og det er ingen som fÞrer rettssak i sannferdighet. De stoler pÄ tomme ord og taler lÞgn. De unnfanger ondskap og fÞder misgjerning.

5 De klekker ut giftslangers egg og vever edderkoppnett. Den dĂžr som spiser av deres egg, og en giftslange bryter seg ut fra det som knuses.

6 Nettet de har vevd, duger ikke til klĂŠr. Heller ikke kan de dekke seg med sine gjerninger. Deres gjerninger er ondskapsgjerninger, og deres hender Ăžver voldshandlinger.

7 Deres fÞtter lÞper til ondskap, og de er snare til Ä utÞse uskyldig blod. Deres tanker er misgjerningstanker. Ødeleggelse og undergang er pÄ deres veier.

8 Fredens vei kjenner de ikke, det er ingen rett i deres spor. De har gjort sine stier krokete. Hver den som gÄr pÄ dem, kjenner ikke fred.

9 Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdigheten nÄr oss ikke. Vi venter pÄ lys, men se, det er mÞrke, pÄ klarhet, men vi gÄr bare i bekmÞrke.

10 Vi famler etter veggen som blinde, vi famler som om vi ikke hadde Ăžyne. Ved hĂžylys dag snubler vi som i tussmĂžrke. Vi er som dĂžde midt i velmakt

11 Vi brummer som bjÞrner, alle sammen, og klynker bedrÞvet som duer. Vi venter pÄ retten, men det er ingen, pÄ frelse, men den er langt borte fra oss.

12 For vÄre overtredelser er blitt mange framfor Deg, og vÄre synder vitner mot oss. For vÄre overtredelser stÄr for oss, og vÄre misgjerninger, dem kjenner vi.

13 Det er overtredelse og lÞgn mot Herren. Vi har vendt oss bort fra Ä fÞlge vÄr Gud. Vi har forkynt undertrykkelse og frafall. Vi har talt falske ord som vi har avlet i hjertet.

14 Ja, retten er drevet tilbake, og rett-ferdigheten stÄr langt borte. For der retten settes, er sannheten falt. Det som er rett, fÄr ikke komme til.

15 Slik er det nÄr sannheten blir borte. Den som holder seg borte fra ondskap, blir bytte for plyndring. Herren sÄ det, og det var ondt i Hans Þyne at det ikke fantes noen rett.

16 Han sÄ at det ikke var noen mann som steg fram, og Han undret seg over at det ikke var noen mellommann. Derfor kom Hans egen arm med frelse pÄ Hans vegne. Hans egen rettferdighet, den stÞttet Ham.

17 For Han tok pÄ seg rettferdighet som brynje og satte frelsens hjelm pÄ sitt hode. Han tok pÄ seg hevnens drakt som klÊr og var kledd i nidkjÊrhet som kappe.

18 Etter deres gjerninger skal Han gi dem igjen, med vrede over sine motstandere og gjengjeldelse over sine fiender. Mot fjerne kyster gjĂžr Han gjengjeld.

19 SĂ„ skal de frykte Herrens navn i vest, Hans herlighet i Ăžst. NĂ„r fienden kommer inn som en flodbĂžlge, skal Herrens Ånd lĂžfte et banner midt imot den.

20 ForlĂžseren skal komme til Sion, til dem i Jakob som vender om fra overtredelse, sier Herren.

21 For Min del er dette Min pakt med dem, sier Herren. Min Ånd som er over deg, og Mine ord som Jeg har lagt i din munn, de skal ikke vike fra din munn eller fra dine barns munn eller fra dine barnebarns munn, sier Herren, fra nĂ„ av og til evig tid.

Kapittel 60

1 StÄ opp, bli lys! For ditt lys kommer! Herrens herlighet stiger opp over deg.

2 For se, mĂžrket dekker jorden, og dypt mĂžrke er over folkene. Men Herren stiger opp over deg, Hans herlighet Ă„penbares over deg.

3 Hedningefolkene skal komme til ditt lys, og konger til glansen som er steget opp over deg.

4 LÞft dine Þyne og se deg omkring: De samler seg alle sammen; de kommer til deg. Dine sÞnner skal komme langt borte fra, og dine dÞtre skal hvile pÄ hoften.

5 Da skal du se det og strÄle av fryd. Ditt hjerte skal skjelve og utvide seg. For havets rikdom skal bringes til deg, hedningefolkenes rikdom skal komme til deg.

6 En stor flokk av kameler skal dekke ditt land, kamelhopper fra Midjan og Efa. Alle fra Saba skal komme. Gull og rĂžkelse skal de ha med seg, de skal forkynne Herrens pris.

7 Alt smÄfeet fra Kedar skal samles hos deg, vÊrene fra Nebajot skal stÄ til din tjeneste. De skal bÊres fram til velbehag pÄ Mitt alter, og Jeg skal herliggjÞre Min herlighets hus.

8 Hvem er disse som kommer flygende som en sky, som duer til sine reder?

9 Sannelig, fjerne kyster skal vente pÄ Meg. Skipene fra Tarsis skal komme fÞrst, sÄ de kan fÞre dine barn tilbake langt borte fra. Deres sÞlv og gull kommer sammen med dem, til Herren, din Guds navn, og til Israels Hellige, for Han herliggjÞr deg.

10 Fremmede skal bygge opp dine murer igjen. Deres konger skal tjene deg. For i Min vrede slo Jeg deg, men i Min nÄde skal Jeg vÊre barmhjertig mot deg.

11 Derfor skal dine porter alltid stÄ Äpne. Verken dag eller natt skal de lukkes. For hedningefolkenes rikdom skal kunne fÞres inn til deg. OgsÄ deres konger skal ledes inn.

12 For det folkeslag og det kongerike som ikke vil tjene deg, skal gÄ fortapt, ja, de folke-slagene skal bli fullstendig Þdelagt.

13 Libanons herlighet skal komme til deg, bÄde gran, krossved og sypresstreet skal komme sammen, for Ä smykke stedet for Min helligdom. Jeg skal herliggjÞre stedet for Mine fÞtter.

14 OgsÄ barna til dem som har fornedret deg, skal komme og bÞye seg for deg, alle de som har foraktet deg, skal falle ned pÄ sitt ansikt for din fot. De skal kalle deg Herrens Stad, Sion som tilhÞrer Israels Hellige.

15 FÞr var du forlatt og hatet, sÄ ingen dro gjennom hos deg. Men nÄ skal Jeg opphÞye deg for evig, til glede for slekt etter slekt.

16 Du skal suge melk fra hedninge-folkene, du skal suge fra kongers bryst. Du skal kjenne at Jeg, Herren, er din Frelser, din ForlĂžser, Jakobs Mektige.

17 I stedet for bronse skal Jeg komme med gull, i stedet for jern skal Jeg komme med sÞlv, bronse i stedet for tre og jern i stedet for steiner. Jeg skal ogsÄ gjÞre fred til dine styresmenn, og rettferdighet til dine herskere

18 Det skal ikke lenger hĂžres om vold i ditt land, eller om Ăždeleggelse og undergang innenfor dine grenser. Men du skal kalle dine murer for Frelse, og dine porter Lovprisning.

19 Solen skal ikke lenger vÊre ditt lys om dagen, og mÄnens skinn skal ikke lyse for deg. Men Herren skal vÊre ditt lys for evig, din Gud skal vÊre din herlighet.

20 Din sol skal ikke gÄ ned mer, og mÄnen skal ikke bli borte for deg. For det er Herren som skal vÊre ditt lys for evig, og dine sÞrgedager skal ta slutt.

21 I ditt folk skal alle vÊre rettferdige. De skal arve jorden for evig. De er en kvist Jeg har plantet, et verk av Mine hender, sÄ Jeg kan bli herliggjort.

22 Den minste blir til tusen, og den ringeste til et mektig folkeslag. Jeg, Herren, lar det skje i sin tid, i hast!

Kapittel 61

1 Herren Guds Ånd er over Meg, for Herren har salvet Meg til Ă„ forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt Meg for Ă„ forbinde dem som har et sĂžnderbrutt hjerte, for Ă„ rope ut frihet for fanger, for Ă„ sette de bundne fri,

2 for Ä rope ut et nÄdens Är fra Herren og en hevnens dag fra vÄr Gud, for Ä trÞste alle som sÞrger.

3 De sÞrgende i Sion skal fÄ hodepynt i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovprisningens drakt i stedet for avmakts Änd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, som Herren har plantet, sÄ Han kan bli herliggjort.

4 De skal bygge opp igjen ruinene fra fordums tid, de skal gjenreise stedene som lÄ Þde i den eldste tid, de skal sette de nedrevne byene i stand, stedene som lÄ Þdelagt fra slekt til slekt.

5 Fremmede skal stÄ fram og gjete deres smÄfe, og utlendingens sÞnner skal vÊre deres plogmenn og vingÄrdsmenn.

6 Men dere skal kalles Herrens prester, dere skal bli kalt vÄr Guds tjenere. Dere skal ta til dere av hedningefolkenes rikdom; i deres herlighet skal dere rose dere.

7 Dere skal fÄ dobbelt gjengjeld for deres skam, og de som led vanÊre, skal juble over sin del. Derfor skal de arve i dobbelt mÄl i sitt land. Evig glede skal de fÄ.

8 For Jeg, Herren, elsker rettferdig dom. Jeg hater det som er rĂžvet til brennoffer. Jeg skal gi dem deres lĂžnn i sannhet og slutte en evig pakt med dem.

9 Deres slekt skal bli kjent blant hedninge-folkene og deres etterkommere blant folkene. Alle som ser dem, skal erkjenne at de er den slekten Herren har velsignet.

10 Jeg vil glede meg stort i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud. For Han har kledd meg i frelsens kledning, i rettferdighetens kappe har Han hyllet meg, slik brudgommen pryder sitt hode, som presten, slik bruden smykker seg med sine juveler.

11 Slik jorden lar sine spirer skyte fram, som hagen lar sine vekster spire, slik lar Herren Gud rettferdighet og lovprisning spire fram foran alle folkeslagene.

Kapittel 62

1 For Sions skyld vil Jeg ikke tie, for Jerusalems skyld vil Jeg ikke vÊre stille, fÞr hennes rettferdighet gÄr fram som en strÄleglans og hennes frelse som en brennende fakkel.

2 Hedningefolkene skal se din rettferdighet og alle konger din herlighet. Du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne.

3 Du skal ogsÄ vÊre en herlig krone i Herrens hÄnd, og en kongelig hodepynt i din Guds hÄnd.

4 Du skal ikke mer kalles «Den forlatte», og ditt land skal ikke kalles «Ødemark». Men du skal bli kalt «Mitt velbehag», og ditt land «Kone». For Herren har velbehag i deg, og ditt land skal bli tatt til ekte.

5 For som en ung mann tar en jomfru til ekte, slik skal dine sĂžnner ta deg til ekte. Som en brudgom gleder seg over sin brud, slik skal din Gud glede seg over deg.

6 PĂ„ dine murer, du Jerusalem, setter Jeg vektere, de skal aldri vĂŠre stille, verken om dagen eller om natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro!

7 Gi heller ikke Ham ro fÞr Han gjenreiser Jerusalem og gjÞr den til en lovprisning pÄ jorden.

8 Herren har sverget ved sin hÞyre hÄnd og ved sin sterke arm: Sannelig, Jeg skal aldri mer gi ditt korn som mat til dine fiender. Den fremmedes barn skal aldri drikke din most, den du har hatt strev med.

9 Men de som har hÞstet det, skal ogsÄ spise det og prise Herren. De som har plukket dem, skal ogsÄ drikke den i forgÄrdene til Min helligdom.

10 Dra gjennom, dra gjennom portene! Rydd vei for folket! Bygg opp, bygg opp hovedveien! Rens bort steinene, reis banneret for folkene!

11 Se, Herren lar det hĂžres til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer. Se, Hans lĂžnn er med Ham, Hans verk er foran Hans ansikt.

12 De skal kalle dem Det hellige folket, Herrens ForlĂžste. Du skal kalles Den Ettertraktede, Staden som ikke er forlatt.

Kapittel 63

1 Hvem er denne som kommer fra Edom, i blodrÞde klÊr fra Bosra, Han som er sÄ herlig i sin drakt, som luter i sin store kraft? «Det er Jeg, Jeg som taler i rettferdighet, som er mektig til Ä frelse.»

2 Hvorfor er Din klesdrakt sÄ rÞd og Dine klÊr lik hans som trÄr i vinpressen?

3 «Jeg har trÄkket vinpressen, Jeg alene, av folkene var det ikke én mann med Meg. For Jeg har trÄkket pÄ dem i Min vrede og trampet dem ned i Min harme. Deres blod sprutet pÄ Mine klÊr, og hele Min drakt ble tilsÞlt.

4 For hevnens dag er i Mitt hjerte, Ă„ret er kommet for Mine forlĂžste.

5 Jeg sÄ Meg omkring, men det var ingen til Ä hjelpe, Jeg undret Meg over at det ikke var noen som kunne stÞtte. Derfor kom Min egen arm med frelse pÄ Mine vegne. Min egen harme stÞttet Meg.

6 Jeg har trÄkket ned folkene i Min vrede, gjort dem drukne i Min harme og latt deres blod renne ned pÄ jorden.»

7 Jeg vil forkynne Herrens miskunnhet og Herrens pris for alt det Herren har gjort for oss, og den mangfoldige godheten mot Israels hus, som Han har vist dem i sin barmhjertighet, etter sin rike miskunn.

8 For Han sa: «Sannelig, de er Mitt folk, barn som ikke svikter.» Slik ble Han Frelseren for dem.

9 Midt i all deres trengsel var det ingen trengsel, for Hans Åsyns Engel frelste dem. I sin kjérlighet og sin medlidenhet forlþste Han dem. Han lþftet dem opp og bar dem alle dager fra den fþrste tid.

10 Men de gjorde opprþr og gjorde Hans Hellige Ånd sorg. Da vendte Han seg mot dem og ble deres fiende, og Han stred mot dem.

11 Da husket han pĂ„ dagene fra den eldste tid, Moses og hans folk, og sa: «Hvor er Han som fĂžrte dem opp fra havet med hyrden for sin flokk? Hvor er Han som ga sin Hellige Ånd i hans indre,

12 Han som fĂžrte sin herlige arm fram ved Moses’ hĂžyre hĂ„nd, Han som klĂžvde vannet foran deres ansikt for Ă„ gjĂžre seg et evig navn,

13 Han som ledet dem gjennom dypene, som en hest i Þdemarken, sÄ de ikke snublet.»

14 Som nĂ„r buskapen gĂ„r ned i dalen, slik fĂžrte Herrens Ånd dem til hvile. Slik leder Du Ditt folk, sĂ„ Du kan gjĂžre Deg et herlig navn.

15 Sku ned fra Himmelen, se fra Din hellige og herlige bolig! Hvor er Din nidkjĂŠrhet og Dine mektige verk? Din inderlige medynk og Din barmhjertighet mot meg, holdes de tilbake?

16 Du er jo vÄr Far, selv om Abraham ikke har kjent oss og Israel ikke visste om oss. Du, Herre, er vÄr Far. VÄr ForlÞser fra evighet er Ditt navn.

17 Herre, hvorfor har Du latt oss fare vill fra Dine veier, sÄ Du lot vÄre hjerter forherdes og mangle frykt for Deg? Vend tilbake for Dine tjeneres skyld, stammene som er Din arv.

18 Bare en liten stund har Ditt hellige folk fÄtt ha det i eie. VÄre motstandere har trampet ned Din helligdom.

19 Vi er blitt som dem Du aldri i evighet hersket over, dem som aldri ble kalt ved Ditt navn.

Kapittel 64

1 Om Du bare ville rive himmelen i stykker! Om Du bare ville komme ned sÄ fjellene kunne skake for Ditt ansikt, som ilden fanger i tÞrre kvister, som ild fÄr vann til Ä koke, sÄ Du kunne gjÞre Ditt navn kjent for Dine fiender, sÄ folkeslagene kan skjelve for Ditt ansikt!

2 Da Du gjorde fryktinngytende og uven-tede undere, kom Du ned, og fjellene skaket for Ditt ansikt.

3 For fra evighet har ingen hÞrt, intet Þre lyttet, og intet Þye sett noen annen gud enn Du, som slik griper inn for den som venter pÄ Ham.

4 Den som gleder seg og gjÞr rettferd, kommer Du i mÞte, den som husker Deg pÄ Dine veier. Se, Du ble vred, for vi syndet. Slik var det alltid. Men vi mÄ bli frelst!

5 Vi ble som den urene alle sammen. All vÄr rettferdighet er som et urent klesplagg. Vi visnet som lÞv alle sammen, vÄre misgjerninger har fÞrt oss bort som vinden.

6 Det er ingen som pÄkaller Ditt navn, ingen vekkes sÄ han holder fast ved Deg. For Du har skjult Ditt ansikt for oss, og lar oss tÊres bort i vÄre misgjerningers vold.

7 Men nÄ, Herre, Du er vÄr Far. Vi er leiren, Du er Den som former oss. Vi er alle sammen et verk av Din hÄnd.

8 VÊr ikke sÄ vred, Herre, husk ikke pÄ misgjerning for evig! Se, vi ber Deg, se at vi er Ditt folk!

9 Dine hellige byer er blitt en Ăždemark, Sion er en Ăždemark, Jerusalem et Ăžde sted.

10 VÄrt hellige og herlige hus, der vÄre fedre priste Deg, er satt fyr pÄ og brent opp. Alt det som var dyrebart for oss, er lagt Þde.

11 Vil Du holde Deg borte etter dette, Herre? Vil Du bare vÊre stille og fornedre oss sÄ dypt?

Kapittel 65

1 Jeg lot Meg se av dem som ikke spurte etter Meg. Jeg lot Meg finne av dem som ikke sÞkte Meg. Jeg sa: «Her er Jeg, her er Jeg,» til et folkeslag som ikke var kalt ved Mitt navn.

2 Hele dagen rakte Jeg Mine hender ut til et gjenstridig folk, som vandrer pÄ en vei som ikke er god, etter sine egne tanker,

3 til et folk som stadig egger Meg til vrede, helt opp i Mitt ansikt. De ofrer i hager og brenner rÞkelse pÄ alter av teglstein.

4 De sitter blant gravene og tilbringer natten pÄ skjulte steder. De spiser svinekjÞtt, og kraften av urent kjÞtt fyller deres kar.

5 De sier: «Hold Deg for Deg selv, kom ikke nÊr meg, for jeg er altfor hellig for Deg!» Disse er en rÞyk i Min nese, en ild som brenner hele dagen.

6 Se, det stÄr skrevet for Mitt ansikt: Jeg vil ikke tie, men Jeg skal betale det tilbake, ja, betale det tilbake like i fanget pÄ dem,

7 deres misgjerninger sammen med deres fedres misgjerninger, sier Herren. De brente rÞkelse pÄ fjellene og hÄnet Meg pÄ haugene. Deres fÞrste gjerning skal Jeg derfor mÄle opp i deres fang.

8 SÄ sier Herren: Som nÄr druesaften blir funnet i drueklasen, og en sier: «Ødelegg den ikke, for det er velsignelse i den,» slik skal Jeg gjÞre for Mine tjeneres skyld, sÄ Jeg ikke Þdelegger alt sammen.

9 Fra Jakob skal Jeg fĂžre fram en slekt, og fra Juda en arving til Mine fjell. Mine utvalgte skal arve det, Mine tjenere skal bo der.

10 Saron skal vÊre en beitemark for smÄfeet, og Akors dal et hvilested for storfeet, for Mitt folk som sÞker Meg.

11 Men dere som har forlatt Herren, dere som har glemt Mitt hellige berg, dere som dekker bord for Gad og som fyller opp drikkoffer for Meni,

12 dere skal Jeg telle opp og overgi til sverdet, dere skal alle bĂžye dere ned for Ă„ slaktes. For Jeg kalte, men dere svarte ikke. For Jeg talte, men dere hĂžrte ikke, dere gjorde det som er ondt i Mine Ăžyne, og dere valgte det Jeg ikke har velbehag i.

13 Derfor, sÄ sier Herren Gud: Se, Mine tjenere skal ete, men dere skal sulte. Se, Mine tjenere skal drikke, men dere skal tÞrste. Se, Mine tjenere skal glede seg, men dere skal bli til skamme.

14 Se, Mine tjenere skal juble av hjertets lyst, men dere skal skrike med sorg i hjertet og jamre med en sĂžnderbrutt Ă„nd.

15 Navnet dere etterlater dere, skal Mine utvalgte bruke til Ä forbanne. For Herren Gud skal slÄ deg i hjel. Men sine tjenere skal Han kalle med et annet navn.

16 SÄ skal den som velsigner seg pÄ jorden, velsigne seg i sannhetens Gud. Den som sverger pÄ jorden, skal sverge ved sannhetens Gud. For de fÞrste trengslene er glemt, de er skjult for Mine Þyne.

17 For se, Jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes de fĂžrste ting, og de skal ikke komme opp i noe hjerte.

18 Men gled og fryd dere til evig tid over det Jeg skaper. For se, Jeg skaper Jerusalem til fryd og hennes folk til glede.

19 Jeg skal fryde Meg over Jerusalem og glede Meg over Mitt folk. Aldri mer skal den grÄtendes og den skrikendes rÞst hÞres i henne.

20 Der skal det ikke lenger vÊre noe spedbarn som bare lever noen fÄ dager. Det skal ikke vÊre noen gammel som ikke nÄr sine dagers fulle mÄl. For ung er den som dÞr hundre Är gammel, men synderen som er hundre Är gammel, skal vÊre forbannet.

21 De skal bygge hus og bo i dem. De skal plante vingÄrder og spise frukten av dem.

22 De skal ikke bygge og en annen bo. De skal ikke plante og en annen ete. For som treets dager, slik skal Mitt folks dager vĂŠre. I mange dager skal Mine utvalgte til fulle nyte frukten av sine henders gjerninger.

23 De skal ikke slite forgjeves, og ikke fĂžde barn til Ăždeleggelse. For de er slekten som er Herrens velsignede, deres etterkommere er sammen med dem.

24 Det skal skje: FÞr de roper, skal Jeg svare. Mens de ennÄ taler, skal Jeg hÞre.

25 Ulven og lammet skal beite sammen, lÞven skal ete halm som oksen. Slangen skal ha stÞv til fÞde. De skal ikke gjÞre noe ondt og ikke Þdelegge noe pÄ hele Mitt hellige berg, sier Herren.

Kapittel 66

1 SĂ„ sier Herren: Himmelen er Min trone, og jorden er en skammel for Mine fĂžtter. Hvor er det huset dere kunne bygge for Meg? Hvor finnes stedet der Jeg kunne hvile?

2 For alt dette har Min hÄnd gjort, slik er det alt dette ble til, sier Herren. Men denne er det Jeg vil se til: Den som er ydmyket og knust i Änden, og som skjelver for Mitt Ord.

3 Den som slakter en okse, er lik den som slÄr i hjel en mann, den som ofrer et lam, er lik den som bryter nakken pÄ en hund, den som ofrer grÞdeoffer, er lik dem som ofrer svineblod, den som bÊrer fram pÄminnelsesoffer av rÞkelse, er lik den som tilber en avgud. Slik som de har valgt sine egne veier og deres sjel fryder seg i deres avskyelige avguder,

4 slik skal Jeg velge deres undergang og fĂžre over dem det de frykter for. For Jeg kalte, men det var ingen som svarte, og Jeg talte, men de hĂžrte ikke. Men de gjorde det som var ondt i Mine Ăžyne, og valgte det Jeg ikke har velbehag i.

5 HÞr Herrens Ord, dere som skjelver for Hans Ord: Deres brÞdre som hater dere, som utstÞter dere for Mitt navns skyld, de sier: «La Herren bli herliggjort, sÄ vi kan fÄ se deres glede.» Men de skal bli til skamme.

6 HĂžr lyden av larm fra byen! En rĂžst fra templet, Herrens rĂžst, Han som til fulle gjengjelder sine fiender!

7 FĂžr hun fikk veer, fĂždte hun. FĂžr fĂždsels-smerten kom over henne, fĂždte hun et guttebarn.

8 Hvem har hÞrt om noe slikt? Hvem har sett slike ting? Kan vel et land fÞdes pÄ én dag? Eller kan et folkeslag bli fÞdt pÄ én gang? For sÄ snart Sion fikk veer, fÞdte hun sine barn.

9 Skal Jeg Ă„pne morslivet uten Ă„ la fĂždselen skje? sier Herren. Skal Jeg som lar fĂždselen skje, lukke morslivet? sier din Gud.

10 Gled dere med Jerusalem, fryd dere sammen med henne, alle dere som elsker henne! Gled dere stort sammen med henne, alle dere som sĂžrger over henne,

11 for at dere skal suge og mettes av trĂžsten fra hennes bryst, for at dere kan drikke rikelig og glede dere stort i overfloden av hennes herlighet.

12 For sÄ sier Herren: Se, Jeg leder fred til henne som en elv, og hedninge-folkenes herlighet til henne som en flommende elv. Da skal dere fÄ die. Ved hennes bryst skal dere bÊres, og bli vogget pÄ hennes knÊr.

13 Som en mann trĂžstes av sin mor, slik skal Jeg trĂžste dere. I Jerusalem skal dere trĂžstes.

14 NÄr dere fÄr se dette, skal deres hjerte glede seg, og deres bein skal blomstre som gresset. Det skal kjennes at Herrens hÄnd er med Hans tjenere. Men Hans vrede skal ramme Hans fiender.

15 For se, Herren skal komme med ild og med sine vogner, som en virvelvind, for Ă„ gjengjelde i sin brennende vrede. Hans straff kommer med flammer av ild.

16 For med ild og ved sitt sverd skal Herren dÞmme alle mennesker. De Herren slÄr i hjel, skal vÊre mange.

17 De som helliger seg og renser seg for Ä gÄ til hagene etter en som er midt iblant dem, de som spiser svinekjÞtt og avskyelige ting, ogsÄ mus, de skal alle sammen fÄ sin ende, sier Herren.

18 For Jeg kjenner deres gjerninger og deres tanker. Tiden kommer da Jeg skal samle alle folkeslag og tungemÄl. De skal komme og se Min herlighet.

19 Jeg skal sette et tegn pÄ dem, og noen av dem som er utfridd, skal Jeg sende til folkeslagene: til Tarsis og Pul og Lud, bueskytterne, og til Tubal og Javan, til kyster langt borte, de som ikke har hÞrt gjetordet om Meg eller sett Min herlighet. De skal forkynne Min herlighet blant folkeslagene.

20 Deretter skal de komme med alle deres brÞdre som en offergave til Herren fra alle folkeslag, pÄ hester og i vogner og i bÊrestoler, pÄ muldyr og pÄ dromedarer, til Mitt hellige berg, Jerusalem, sier Herren. Det er som nÄr Israels barn kommer med grÞdeofferet i et rent kar inn i Herrens hus.

21 Jeg skal ogsÄ ta noen av dem til prester og levitter, sier Herren.

22 For som den nye himmel og den nye jord som Jeg skal gjÞre, skal bli stÄende for Mitt ansikt, sier Herren, slik skal ogsÄ deres slekt og deres navn bli stÄende.

23 Det skal skje: Fra den ene nymÄne til den andre og fra den ene sabbat til den andre, skal alle mennesker komme for Ä tilbe for Mitt ansikt, sier Herren.

24 De skal gÄ ut og se likene av de menne-skene som falt fra Meg i overtredelse. For deres mark skal ikke dÞ, deres ild skal ikke slokkes, og de skal vÊre til avsky for alle mennesker.