Bibelen Guds Ord

Esekiel

Kapittel 1

1 Det skjedde i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar. Da ble Himmelen åpnet og jeg så syner fra Gud.

2 På den femte dagen i måneden, som var i det femte året av kong Jojakins fangenskap,

3 kom Herrens Ord virkelig til presten Esekiel, Busis sønn, i kaldeernes land ved elven Kebar. Herrens hånd kom over ham der.

4 Da så jeg, og se, en vind kom som storm fra nord, en stor sky med flammende ild som sluttet rundt seg selv. En strålende glans var rundt den, og det strålte ut fra midten av den, som funklende metall, midt ut av ilden.

5 Midt ut fra den viste det seg også noe som lignet fire livsvesener. Slik så de ut: Deres skikkelse var som et menneske.

6 Hver av dem hadde fire ansikter, og hver av dem hadde fire vinger.

7 Beina deres var rette, og føttene deres var som kalveklover. De strålte som blankpolert bronse.

8 På alle de fire sidene hadde de menneskehender under vingene. Hver av de fire hadde ansikter og vinger.

9 Vingene deres rørte ved hverandre. De snudde seg ikke når de gikk, men hver av dem gikk rett framover.

10 Ansiktene deres så slik ut: De hadde menneskeansikter. Alle fire hadde et løveansikt på høyre side. Alle fire hadde et okseansikt på venstre side, og alle fire hadde et ørneansikt.

11 Slik var ansiktene deres. Vingene deres var utspent oppover. To vinger fra hver av dem berørte hverandre og to dekket kroppene deres.

12 Hver av dem gikk rett framover, de gikk dit ånden ville gå, og de snudde seg ikke mens de gikk.

13 Skikkelsen til livsvesenene så ut som brennende kull fra ilden og som fakler som for fram og tilbake mellom livsvesenene. Ilden hadde en strålende glans, og det gikk lyn ut fra ilden.

14 Livsvesenene for fram og tilbake og så ut som et lynglimt.

15 Da jeg så livsvesenene, se, da var det et hjul på jorden ved siden av hvert livsvesen med de fire ansiktene sine.

16 Hjulene så ut som de var lagd av funk-lende beryll, og alle fire så like ut. Det så ut som de var gjort slik at det ene hjulet virket midt inne i et annet.

17 Når de beveget seg, for de mot alle fire retninger. De snudde seg ikke når de gikk.

18 Hjulringene på dem var så høye at de var fryktinngytende, og de var fulle av øyne, hele veien rundt på alle fire hjulene.

19 Når livsvesenene gikk, gikk hjulene ved siden av dem. Når livsvesenene løftet seg opp fra jorden, løftet også hjulene seg opp.

20 Dit ånden ville gå, gikk de, fordi ånden gikk dit. Hjulene løftet seg sammen med dem, for livsvesenets ånd var i hjulene.

21 Når livsvesenene gikk, gikk også de. Når livsvesenene sto stille, sto også de stille. Når livsvesenene løftet seg opp fra jorden, løftet også hjulene seg opp sammen med dem, for livsvesenets ånd var i hjulene.

22 Hvelvingen over hodene på livsvesenene så ut som fryktinngytende krystall, strakt ut over hodene deres.

23 Under hvelvingen var vingene deres strakt rett ut, den ene mot den andre. Hver av dem hadde to vinger som dekket den ene siden, og hver av dem hadde to vinger som dekket den andre siden av kroppen.

24 Når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres. Det var som lyden av mange vann, som røsten av Den Allmektige, en røst som larmen fra en hærstyrke. Når de sto stille, senket de vingene sine.

25 Det lød en røst over hvelvingen over hodet deres. Når de sto stille, senket de vingene sine.

26 Over hvelvingen over hodet deres var det noe som lignet en trone. Den så ut som den var av safirstein. Over det som lignet en trone, var det en skikkelse som så ut som et menneske, høyt over den.

27 Fra det som så ut som hoftene Hans og oppover, så jeg noe som lignet funklende metall. Det så ut som ild hele veien rundt inne i den. Fra det som så ut som hoftene Hans og ned, så jeg noe som lignet ild omgitt av en stråleglans hele veien rundt.

28 Som regnbuen i skyen på en regnfull dag, slik så stråleglansen ut hele veien rundt. Slik så det ut, slik framsto Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte røsten av En som talte.

Kapittel 2

1 Han sa til meg: «Menneskesønn, stå opp på føttene, så skal Jeg tale til deg.»

2 Ånden kom da inn i meg mens Han talte til meg, og Han reiste meg opp på føttene. Jeg hørte på Ham som talte til meg.

3 Han sa til meg: «Menneskesønn, Jeg sender deg til Israels barn, til hedninger, opprørerne, dem som har gjort opprør mot Meg. De og deres fedre har gjort overtredelser mot Meg til denne dag.

4 Til barna med frekt ansikt og hardt hjerte, til dem sender Jeg deg. Du skal si til dem: Så sier Herren Gud.

5 Enten de hører eller lar det være, for de er et opprørsk hus, skal de likevel vite at en profet har vært iblant dem.

6 Men du, menneskesønn, frykt ikke for dem og frykt ikke for ordene deres, selv om det er tornebusker og torner omkring deg, og selv om du bor iblant skorpioner. Frykt ikke for ordene deres og bli ikke redd for dem. For de er et opprørsk hus.

7 Du skal tale Mine ord til dem, enten de hører eller lar det være, for de er opprørske.

8 Men du, menneskesønn, hør på det Jeg sier til deg. Vær ikke opprørsk, slik som dette opprørske huset. Lukk opp munnen og et det Jeg gir deg.»

9 Da jeg så, se, da var en hånd rakt ut til meg. Og se, det var en bokrull i den.

10 Så rullet Han den ut foran ansiktet mitt. Det var skrevet på den både på innsiden og utsiden. Det var skrevet klagesanger og sukk og ve.

Kapittel 3

1 Så sa Han til meg: «Menneskesønn, et det du finner her! Et denne bokrullen og gå av sted og tal til Israels hus.»

2 Jeg åpnet munnen, og Han lot meg ete denne bokrullen.

3 Han sa til meg: «Menneskesønn, mett din buk og fyll din mage med denne bokrullen som Jeg gir deg.» Så åt jeg, og den var søt som honning i min munn.

4 Så sa Han til meg: «Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med Mine ord.

5 For du er ikke sendt til et folk med et uforståelig språk og et vanskelig tungemål, men til Israels hus.

6 Du er ikke sendt til mange folk med et uforståelig språk og et vanskelig tunge-mål, folk som taler ord du ikke kan forstå. Sannelig, hadde Jeg sendt deg til dem, ville de hørt på deg.

7 Men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil heller ikke høre på Meg. For hele Israels hus har harde panner og harde hjerter.

8 Se, Jeg gjør ansiktet ditt hardt mot ansiktet deres og pannen din hard mot pannen deres.

9 Som den hardeste stein, hardere enn flint, gjør Jeg pannen din. Frykt ikke for dem og bli ikke redd for dem, for de er et opprørsk hus.»

10 Så sa Han til meg: «Menneskesønn, alle Mine ord som Jeg taler til deg, ta imot dem i ditt hjerte og hør med dine ører!

11 Gå av sted til de bortførte, til dine landsmenn, og tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud, enten de hører eller lar det være.»

12 Ånden løftet meg opp, og bak meg hørte jeg en røst som av en kraftig larm: «Lovet være Herrens herlighet fra Hans sted!»

13 Jeg hørte også lyden av livsvesenenes vinger som rørte ved hverandre, lyden av hjulene ved siden av dem og en kraftig larm.

14 Ånden løftet meg så opp og tok meg av sted. Jeg gikk bitter og harmfull i min ånd. Men Herrens hånd var sterk over meg.

15 Så kom jeg til de bortførte ved Tel-Abib, de som bodde ved elven Kebar. Jeg satt der hvor de bodde, og jeg ble der i sju dager, dypt forskrekket.

16 Da de sju dagene var omme, skjedde det at Herrens Ord kom til meg, og det lød slik:

17 «Menneskesønn, Jeg har gjort deg til vekter for Israels hus. Du skal høre ord fra Min munn, og så skal du advare dem fra Meg:

18 Når Jeg sier til den ugudelige: Du skal sannelig dø, og du ikke advarer ham, og du heller ikke taler og advarer den ugudelige mot hans ugudelige ferd, så han kan berge livet, da skal den ugudelige dø for sin misgjerning. Men hans blod skal Jeg kreve av din hånd.

19 Men hvis du advarer den ugudelige, og han ikke vender om fra sin ugudelighet og sin ugudelige ferd, da skal han dø for sin misgjerning. Men du har utfridd din sjel.

20 Når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør misgjerning, da legger Jeg en snublestein foran ham, og han skal dø. Fordi du ikke har advart ham, skal han dø for sin synd. Den rettferdigheten han har gjort, skal ikke bli husket. Men hans blod skal Jeg kreve av din hånd.

21 Men hvis du advarer den rettferdige om at den rettferdige ikke skal synde, og han da ikke synder, da skal han sannelig leve fordi han lot seg advare. Da har du utfridd din sjel.»

22 Så kom Herrens hånd over meg der, og Han sa til meg: «Reis deg opp, gå ut på sletten! Der skal Jeg tale til deg.»

23 Så sto jeg opp og gikk ut på sletten, og se, der sto Herrens herlighet, som herligheten jeg så ved elven Kebar. Da falt jeg ned på mitt ansikt.

24 Ånden kom inn i meg og reiste meg opp på føttene. Han talte til meg og sa til meg: «Gå, steng deg inne i huset ditt!

25 Du, menneskesønn, de vil sannelig legge rep rundt deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.

26 Jeg skal la tungen klistre seg til ganen din, så du skal bli stum og ikke kan være en mann som irettesetter dem, for de er et opprørsk hus.

27 Men når Jeg taler til deg, skal Jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud. Den som hører, han må høre! Den som lar det være, han må la det være! For de er et opprørsk hus.»

Kapittel 4

1 Menneskesønn, du skal ta deg en teglstein og legge den rett foran deg. På den skal du tegne et bilde av byen, Jerusalem.

2 Du skal beleire den, bygge en skanse mot den og kaste opp en voll mot den. Legg leirer mot henne og sett opp rambukker mot den på alle sider!

3 Du skal ta deg en jernplate og sette den som en jernmur mellom deg og byen. Vend så ansiktet mot den, så skal den være beleiret. Slik beleirer du henne. Dette skal være et tegn for Israels hus.

4 Så skal du legge deg på venstre side og legge misgjerningen til Israels hus på den. Etter hvor mange dager du ligger på den, skal du bære deres misgjerning.

5 For Jeg legger på deg årene for deres misgjerning, ut fra tallet på liggedager, tre hundre og nitti dager. Så lenge skal du bære misgjerningen til Israels hus.

6 Når du har fullført dem, skal du legge deg på høyre side. Da skal du bære misgjerningen til Judas hus i førti dager. Jeg legger på deg en dag for hvert år.

7 Derfor skal du vende ansiktet mot beleiringen av Jerusalem. Armen din skal være bar, og du skal profetere mot den.

8 Se, Jeg skal legge rep rundt deg, så du ikke kan snu deg fra den ene siden til den andre før du har avsluttet dagene du skal holde byen beleiret.

9 Ta deg også hvete, bygg, bønner, linser, hirse og spelt. Legg dem i et kar og lag deg brød av alt dette. Så mange dager som du ligger på den ene siden, tre hundre og nitti dager, skal du spise det.

10 Den maten du spiser, skal være etter vekt, tjue sekel om dagen. Med jevne mellomrom skal du spise den.

11 Du skal også drikke vann etter mål, en sjettedel av en hin. Med jevne mellomrom skal du drikke det.

12 Du skal spise det som byggkaker og du skal steke det over menneskemøkk rett foran øynene på dem.»

13 Så sa Herren: «Slik skal Israels barn spise sitt brød urent blant folkeslagene som Jeg skal drive dem bort til.»

14 Da sa jeg: «Å, Herre Gud! Se, min sjel er aldri blitt uren. Jeg har aldri spist noe selvdødt dyr eller noe som er blitt revet i hjel av ville dyr, fra min ungdom av og helt til nå. Aldri har det noen gang kommet urent kjøtt inn i min munn.»

15 Da sa Han til meg: «Se, Jeg gir deg kumøkk i stedet for menneskemøkk, så du kan gjøre i stand brødet ditt over den.»

16 Han sa til meg: «Menneskesønn, se, Jeg tar bort brødforsyningen i Jerusalem. Med engstelse skal de spise brød etter vekt, og med gru skal de drikke vann etter mål.

17 Slik skal de mangle brød og vann og bli forskrekket, og hver mann og hans bror skal råtne bort på grunn av sin misgjerning.»

Kapittel 5

1 Du, menneskesønn, ta deg et skarpt sverd! Bruk det som rakekniven din, og før det over hodet og skjegget! Ta så en skålvekt og vei hår og skjegg!

2 En tredjedel skal du brenne på ilden midt i byen når dagene for beleiringen er over. Så skal du ta en tredjedel og hogge rundt den med sverdet, og en tredjedel skal du spre med vinden. For Jeg skal trekke sverdet og komme etter dem.

3 Du skal også ta et lite antall av dem og binde dem til kanten på kappen din.

4 Av dem igjen skal du ta noen og kaste dem i ilden og brenne dem opp på ilden. Derfra skal en ild gå ut til hele Israels hus.

5 Så sier Herren Gud: Dette er Jerusalem. Jeg har satt henne midt iblant folkeslagene, og landene er overalt rundt henne.

6 Men hun har byttet ut Mine rette dommer med ugudelighet i enda større grad enn hedningefolkene, så hun bryter Mine lover mer enn landene som er omkring henne. For de har forkastet Mine rette dommer, og de har ikke vandret etter Mine lover.

7 Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere har rast mer enn hedningefolkene som er rundt dere, og fordi dere ikke har vandret etter Mine lover og ikke holdt Mine rette dommer og ikke engang har fulgt de rette dommene blant hedningefolkene som bor rundt dere,

8 derfor, så sier Herren Gud: Se, Jeg, ja, Jeg kommer over deg og skal felle rette dommer blant deg rett foran øynene på folkeslagene.

9 Hos deg skal Jeg gjøre det Jeg aldri før har gjort og som Jeg aldri mer skal gjøre, på grunn av alle styggedommene dine.

10 Derfor skal fedrene holde måltid på sine sønner midt iblant deg, og sønnene skal holde måltid på sine fedre. Jeg skal felle dommer midt iblant deg, og alle som er igjen av deg, skal Jeg spre for alle vinder.

11 Derfor, så sant Jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, fordi du har gjort Min helligdom uren med alle dine avskyelige ting og med alle dine styggedommer, derfor skal Jeg også vende Meg bort, Mitt øye skal ikke vise medynk, og Jeg skal ikke vise skånsel.

12 En tredjedel skal dø av pest og forgå av hungersnød midt iblant deg. En tredjedel skal falle for sverdet omkring deg. Enda en tredjedel skal Jeg spre for alle vinder, og Jeg skal trekke sverdet og komme etter dem.

13 Slik skal Min vrede bli fullført, Jeg skal la Min harme hvile over dem, og Jeg skal ta hevn. De skal kjenne at Jeg, Herren, har talt det i Min nidkjærhet, når Jeg har fullført Min harme over dem.

14 Jeg skal gjøre deg til en ødemark og til hån blant folkeslagene som bor rundt deg, for øynene på hver den som går forbi.

15 Slik skal du bli til hån, til spott, til en advarsel og et skremsel for folkeslagene som er rundt deg når Jeg feller rette dommer hos deg i vrede og harme og harmfull irettesettelse. Jeg, Herren, har talt.

16 Når Jeg sender mot dem hungers-nødens onde piler, dem som skal føre til ødeleggelse, dem Jeg skal sende ut for å ødelegge dere, da skal Jeg samle hungersnøden for dere og ødelegge brødforsyningen.

17 Slik skal Jeg sende hungersnød og ville dyr mot dere, og de skal gjøre deg barnløs. Pest og blodsutgytelse skal ramme deg, og Jeg skal føre sverdet mot dere. Jeg, Herren, har talt.»

Kapittel 6

1 Herrens ord kom til meg, og Han sa:

2 «Menneskesønn, vend ansiktet mot Israels fjell, profetér mot dem

3 og si: Dere Israels fjell, hør ordet fra Herren Gud! Så sier Herren Gud til fjellene, haugene, bekkefarene og dalene: Se, Jeg, ja Jeg skal føre sverdet mot dere, Jeg skal ødelegge offerhaugene deres.

4 Da skal alterne deres ødelegges, røkelsesalterne deres skal knuses, og Jeg skal la de drepte blant dere falle ned rett foran avgudene deres.

5 Jeg vil legge likene av Israels barn rett framfor avgudene deres, Jeg vil spre beina deres overalt rundt alterne deres.

6 Alle stedene der dere bor, skal byene legges øde, og offerhaugene skal bli forlatt, så altrene deres også skal legges øde og bli forlatt, avgudsbildene deres skal bli knust og gå i oppløsning, røkelses-alterne deres skal bli hogd ned og gjerningene deres skal utslettes.

7 De drepte skal falle midt iblant dere, og dere skal kjenne at Jeg er Herren.

8 Likevel skal Jeg la en rest være igjen, så dere kan ha noen som slipper unna sverdet blant folkeslagene, når dere blir spredt utover i landene.

9 Da skal de av dere som slipper unna, huske på Meg blant folkeslagene der dere blir bortført som fanger. For Jeg skal knuse deres utro hjerte som hadde veket bort fra Meg, og deres øyne som i skjøgelyst fulgte avgudene deres. De skal ha avsky for seg selv på grunn av de onde gjerningene de har gjort i all sin styggedom.

10 De skal kjenne at Jeg er Herren. Det er ikke uten grunn Jeg har sagt at Jeg skal føre denne onde ulykken over dem.

11 Så sier Herren Gud: Slå med nevene, tramp med føttene og rop ve, på grunn av alle de onde styggedommene i Israels hus. For de skal falle ved sverd, hungersnød og pest.

12 Den som er langt borte, skal dø av pest, den som er nær ved, skal falle ved sverd, og den som er igjen og er innenfor beleiringen, skal dø i hungersnød. Slik skal Jeg fullføre Min vrede over dem.

13 Da skal dere kjenne at Jeg er Herren, når deres drepte ligger midt iblant avgudene deres rundt alterne deres, på hver høy haug, på alle fjelltoppene, under hvert grønt tre og under hver tykk eik, på hvert sted der de ofret velluktende røkelse til alle avgudene sine.

14 Så skal Jeg strekke Min hånd ut mot dem og gjøre landet øde, ja, enda mer øde enn Diblaørkenen, alle stedene der de bor. Da skal de kjenne at Jeg er Herren.»

Kapittel 7

1 Herrens ord kom til meg, og det lød slik:

2 «Og du, menneskesønn, så sier Herren Gud til Israels land: En ende! Enden kommer over de fire hjørnene av landet.

3 Nå kommer enden over deg, Jeg skal sende Min vrede mot deg. Jeg skal dømme deg etter din ferd, og Jeg skal gjengjelde deg for alle styggedommene dine.

4 Mitt øye skal ikke vise medynk med deg, og Jeg skal ikke vise skånsel. Men Jeg skal gi gjengjeld for din ferd, og dine styggedommer skal komme over deg selv. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.

5 Så sier Herren Gud: En ond ulykke, en ond ulykke uten like. Se, den kommer!

6 En ende kommer! Ja, enden kommer, den har våknet opp mot deg. Se, den kommer!

7 Turen kommer til deg, du som bor i landet. Tiden kommer, dagen er nær med forvirring, ikke med glede på fjellene.

8 Nå, snart skal Jeg øse ut min harme over deg og fullføre min vrede over deg. Jeg vil dømme deg for din ferd, Jeg skal gjengjelde deg for alle styggedommene dine.

9 Mitt øye skal ikke vise medynk, og Jeg skal ikke vise skånsel. Jeg skal gjengjelde deg for din ferd, styggedommene dine skal komme over deg selv. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren som slår.

10 Se, den dagen! Se, den kommer! Turen kommer. Riset blomstrer, overmotet skyter knopp.

11 Volden reiser seg til et ris for de ugudelige. Ingen av dem skal bli tilbake, ingen fra den larmende hopen av dem, ingenting av all deres rikdom. Ingen skal klage over dem.

12 Tiden kommer, dagen nærmer seg. Kjøperen skal ikke glede seg og selgeren ikke sørge, for vreden kommer over hele deres flokk.

13 For selgeren skal ikke få vende tilbake til det som er blitt solgt, selv om han fortsatt er blant de levende. For synet gjelder hele hopen, og det skal ikke vende tilbake. Ingen mann skal trygge sitt liv ved sin misgjerning.

14 De blåser i basunen og gjør alle rede, men ingen drar ut i strid. For Min vrede ligger over hele hopen av dem.

15 Sverdet rammer utenfor, pesten og hungersnøden innenfor. Den som er ute på marken, skal dø ved sverdet. Den som er inne i byen, skal fortæres av hungersnød og pest.

16 Om noen overlever, skal de slippe unna og være i fjellene, som duer i dalene. De skal alle sørge, hver over sin misgjerning.

17 Hver hånd skal bli maktesløs, hvert kne skal bli som vann.

18 De skal også binde om seg med sekkestrie. Gru skal dekke dem. Skamrødme skal komme over hvert ansikt, alle deres hoder skal bli skallet.

19 De skal kaste sitt sølv ut på gatene, og sitt gull skal de regne som noe urent. Deres sølv og deres gull skal ikke være i stand til å utfri dem på Herrens vredes dag, med dette kan de ikke mette sin sjel eller fylle sin mage. Dette ble til en snublestein som ledet dem til misgjerning.

20 Han gjorde seg stolt ved den vakre utsmykningen. Med dette lagde de sine styggedommer, sine avskyelige bilder. Derfor gjør Jeg alt dette til noe urent for dem.

21 Alt dette skal Jeg gi som bytte i de fremmedes hender og som røvet gods til de ugudelige på jorden. De skal vanhellige det.

22 Jeg vil vende Mitt ansikt bort fra dem, og de andre skal gjøre Mitt skjulte sted vanhelliget. For røvere skal komme inn i det og vanhellige det.

23 Lag lenken, for landet er fylt av dommer for blodutgytelse, og byen er full av vold.

24 Derfor skal Jeg la de mest onde av folkeslagene komme, og de skal ta husene deres i eie. Jeg skal gjøre ende på de sterkes stolthet. Deres helligdommer skal bli vanhelliget.

25 Redsel skal komme. De skal søke fred, men den finnes ikke.

26 Katastrofe på katastrofe skal komme, og rykte på rykte skal lyde. Da skal de søke etter syn fra profeten. Men loven skal gå tapt for presten, og de eldste skal ikke vite råd.

27 Kongen skal sørge, høvdingen skal kle seg i fortvilelse, og hendene til folket i landet skal skjelve. Jeg skal gjøre med dem etter deres ferd, og Jeg skal dømme dem etter det de fortjener. Da skal de kjenne at Jeg er Herren.»

Kapittel 8

1 I det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg satt i huset mitt og de eldste av Juda satt framfor meg, skjedde det at Herren Guds hånd falt på meg der.

2 Da så jeg, og se, det var en skikkelse som så ut som ild. Fra det som så ut som hoftene Hans og ned, var det som ild. Fra hoftene Hans og oppover så det ut som en glans.

3 Han strakte ut en hånd og grep meg i hårluggen min. Ånden løftet meg opp mellom himmel og jord og førte meg i Guds syner til Jerusalem, til døren i nordporten til den indre forgården. Det var der setet for nidkjærhetens bilde var, det som vakte nidkjærheten.

4 Se, Israels Guds herlighet var der, som i synet jeg så i dalen.

5 Så sa Han til meg: «Menneskesønn, løft nå blikket mot nord.» Så løftet jeg blikket mot nord, og der, nord for alterporten, var dette nidkjærhetens bilde ved inngangen.

6 Så sa Han til meg: «Menneskesønn, ser du hva de gjør, de store styggedommene som Israels hus gjør her, som får Meg til å dra langt bort fra Min helligdom? Snu deg igjen, så skal du få se flere store styggedommer.»

7 Så førte Han meg til døren til forgården. Da jeg så, se, da var det et hull i muren.

8 Da sa Han til meg: «Menneskesønn, bryt igjennom muren.» Da jeg brøt igjennom muren, se, da var det en dør der.

9 Så sa Han til meg: «Gå inn og se de onde styggedommene de gjør der.»

10 Så gikk jeg inn og så, og se, alle slags kryp, avskyelige dyr og alle avgudene til Israels hus var inngravert overalt rundt på veggene.

11 Foran dem sto sytti menn av de eldste for Israels hus. Midt iblant dem sto Ja’asanja, Sjafans sønn. Hver av dem hadde et røkelseskar i hånden, og en duft steg opp av skyen med røkelse.

12 Så sa Han til meg: «Menneskesønn, har du sett hva de eldste for Israels hus gjør i mørket, hver av dem i rommene til sitt gudebilde? For de sier: Herren ser oss ikke, Herren har forlatt landet.»

13 Han sa til meg: «Snu deg igjen, så vil du se flere store styggedommer som de gjør.»

14 Så førte Han meg til døren i porten til Herrens hus, den porten som vender mot nord. Se, der satt det noen kvinner som gråt over Tammus.

15 Så sa Han til meg: «Har du sett dette, menneskesønn? Snu deg igjen, så vil du se flere store styggedommer enn disse.»

16 Så førte Han meg inn i den innerste forgården i Herrens hus. Se, ved døren til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, var det omkring tjuefem menn som vendte ryggen mot Herrens tempel. De vendte ansiktet mot øst, og de tilba solen mot øst.

17 Han sa til meg: «Har du sett dette, menneskesønn? Er det for lite for Judas hus at de driver med de styggedommene som de gjør her? For de har fylt landet med vold. Stadig vekker de min harme på ny. Sannelig, de setter grenen opp til nesen.

18 Derfor skal Jeg også gå fram med harme. Mitt øye skal ikke vise medynk, og Jeg skal ikke vise skånsel. Selv om de roper i ørene Mine med høy røst, skal Jeg ikke høre dem.»

Kapittel 9

1 Da ropte Han med høy røst mens jeg hørte det, og Han sa: «La dem som har oppsyn med byen, komme nærmere, hver mann med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden.»

2 Se, det kom seks menn i retning fra øvre-porten, den som vender mot nord. Hver av dem hadde ødeleggelsesvåpenet sitt i hånden. En mann midt blant dem var kledd i linklær og hadde et blekkhorn som skriveren bruker, ved hoften. De gikk inn og stilte seg ved siden av bronsealteret.

3 Israels Guds herlighet hadde steget opp fra kjeruben, der den hadde vært, til dørterskelen til huset. Herren ropte til mannen som var kledt i linklær. Ved sin side hadde han et blekkhorn som en skriver bruker.

4 Herren sa til ham: «Gå midt gjennom byen, midt gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannen til de mennene som sukker og stønner over alle styggedommene som blir gjort i hennes midte.»

5 Til de andre sa Han mens jeg hørte det: «Gå etter ham gjennom byen og slå i hjel. La ikke deres øye vise medynk og vis ingen skånsel.

6 Den gamle og den unge mann, jomfruen og det lille barnet og kvinnen, drep og ødelegg dem! Men kom ikke nær noen som har merket på seg. I Min helligdom skal dere begynne.» Så begynte de med de eldste som sto framfor huset.

7 Så sa Han til dem: «Gjør huset urent og fyll forgårdene med de drepte! Dra ut!» Så dro de ut og slo i hjel i byen.

8 Mens de slo dem i hjel, ble jeg alene igjen. Jeg falt på mitt ansikt og ropte og sa: «Å, Herre Gud! Vil Du ødelegge hele Israels rest når Du utøser Din harme over Jerusalem?»

9 Da sa Han til meg: «Misgjerningen til Israels og Judas hus er overmåte stor, landet er fullt av blodsutgytelse, og byen er full av urettferdighet. For de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser det ikke.

10 Men Jeg, Mitt øye skal sannelig ikke vise medynk, og Jeg skal ikke vise skånsel. Men Jeg skal føre deres ferd over deres eget hode.»

11 Se, mannen som var kledt i linklær, han som hadde blekkhornet ved hoften, han kom tilbake og sa: «Jeg har gjort som Du befalte meg.»

Kapittel 10

1 Jeg så, og se, på hvelvingen som var over hodet på kjerubene, der viste det seg noe som så ut som en safirstein. Den hadde form som en trone.

2 Så talte Han til mannen som var kledd i linklær og sa: «Gå inn mellom hjulverket, under kjeruben, og fyll hendene med glødende kull fra kjerubene og spre dem ut over byen.» Han gikk inn mens jeg så på.

3 Kjerubene sto på sørsiden av huset da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården.

4 Herrens herlighet løftet seg opp fra kjeruben og flyttet seg til dørterskelen til huset. Huset ble fylt av skyen, og forgården ble full av stråleglansen fra Herrens herlighet.

5 Lyden av vingene til kjerubene kunne høres helt ut til den ytre forgården, som røsten av Den Allmektige Gud når Han taler.

6 Da skjedde det: Han befalte mannen som var kledd i linklær og sa: «Ta av ilden blant hjulverket, mellom kjerub-ene.» Da gikk han inn og stilte seg ved siden av hjulet.

7 En kjerub rakte ut hånden fra kjerub-ene til ilden som var mellom kjerubene. Han tok av den og la den i hendene på mannen som var kledd i linklær. Han tok den og gikk ut.

8 Kjerubene viste seg å ha noe som hadde form som en menneskehånd under vingene sine.

9 Jeg så, og se, det var fire hjul ved siden av kjerubene, ett hjul ved den ene kjeruben og ett hjul ved hver kjerub. Hjulene så ut som beryll.

10 Slik de så ut, hadde alle samme form, som om det ene hjulet var midt inne i det andre hjulet.

11 Når de gikk, gikk de mot hver av de fire retningene. De snudde seg ikke til siden når de gikk, men fulgte i den retningen hodet var vendt. De snudde seg ikke til siden når de gikk.

12 Hele kroppen deres, med ryggen, hendene, vingene og hjulene som de fire hadde, var fulle av øyne overalt.

13 Mens jeg hørte på, ble hjulene kalt: «hjulverk».

14 Hver av dem hadde fire ansikter. Det første var ansiktet til en kjerub, det andre var ansiktet til et menneske, det tredje var ansiktet til en løve, og det fjerde var ansiktet til en ørn.

15 Kjerubene løftet seg opp. Dette var det livsvesenet som jeg hadde sett ved elven Kebar.

16 Når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem. Når kjerubene løftet vingene for å stige opp fra jorden, så skilte heller ikke disse hjulene seg fra siden av dem.

17 Når kjerubene sto stille, sto også hjulene stille. Når kjerubene løftet seg opp, løftet også hjulene seg opp sammen med dem, for ånden til livsvesenet var i dem.

18 Så gikk Herrens herlighet bort fra dørterskelen til huset og ble stående over kjerubene.

19 Kjerubene løftet vingene sine og steg opp fra jorden framfor øynene mine. Da de gikk ut, var hjulene med dem. De ble stående ved døren til østporten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var der oppe over dem.

20 Dette er det livsvesenet som jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar. Jeg skjønte at de var kjeruber.

21 Hver av dem hadde fire ansikter, og hver av dem hadde fire vinger. De hadde noe som hadde form som menneske-hender under vingene.

22 Ansiktene deres så ut slik som de ansiktene jeg hadde sett ved elven Kebar, både formen og hvordan de var. Hver av dem gikk rett fram.

Kapittel 11

1 Så løftet Ånden meg opp og førte meg til den østre porten av Herrens hus, den som vender mot øst. Og se, ved døren til porten var det tjuefem menn. Midt iblant dem så jeg Ja’asanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn. De var ledere for folket.

2 Han sa til meg: «Menneskesønn, dette er de mennene som planlegger misgjerning og gir onde råd i denne byen.

3 De sier: Tiden til å bygge hus er ikke nær. Denne byen er gryten, og vi er kjøttet.

4 Profetér derfor mot dem, profetér, du menneskesønn!»

5 Da falt Herrens Ånd over meg. Han sa til meg: «Tal! Så sier Herren: Dette har dere sagt, Israels hus. For Jeg kjenner til hva som har kommet opp i deres ånd.

6 Dere har latt det bli mange drepte i denne byen, og dere har fylt gatene hennes med drepte.

7 Derfor sier Herren Gud: Deres drepte som dere har lagt midt i den, de er kjøttet, og hun er gryten. Men Jeg skal føre dere ut av hennes midte.

8 Dere frykter for sverdet. Jeg skal føre sverdet over dere, sier Herren Gud.

9 Jeg skal føre dere ut av hennes midte og overgi dere i hendene på fremmede, og Jeg skal felle dommer over dere.

10 Dere skal falle ved sverdet. Ved Israels grense skal Jeg dømme dere. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.

11 Denne skal ikke være en gryte for dere, dere skal heller ikke være kjøttet i hennes midte. Ved Israels grense skal Jeg dømme dere.

12 Dere skal kjenne at jeg er Herren. For dere har ikke vandret i Mine lover eller holdt Mine dommer, men dere har gjort etter skikkene til hedningene som er omkring dere.»

13 Mens jeg profeterte, skjedde det at Pelatja, Benajas sønn, døde. Da falt jeg på mitt ansikt, ropte med høy røst og sa: «Å, Herre Gud! Vil Du gjøre ende på Israels rest?»

14 Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

15 «Menneskesønn, dine brødre, dine søsken, dine nære slektninger og hele Israels hus, alle disse har blitt omtalt slik av dem som bor i Jerusalem: «Gå langt bort fra Herren. Dette landet er gitt oss som eiendom.»

16 Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Selv om Jeg driver dem langt bort blant hedningefolkene, og selv om Jeg spredte dem blant landene, var det bare en kort tid Jeg var en helligdom for dem i de landene de kom til.

17 Derfor skal de si: Så sier Herren Gud: «Jeg skal samle dere fra folkene, føre dere sammen fra de landene der dere er spredt, og Jeg skal gi dere Israels land.

18 De skal komme dit, og de skal fjerne alle de avskyelige gudebildene og alle styggedommene derfra.

19 Så skal Jeg gi dem ett hjerte, og Jeg skal gi en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet ut fra kroppen deres og gi dem et kjøtt-hjerte i stedet,

20 for at de kan vandre etter Mine lover og holde Mine dommer og gjøre etter dem. De skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud.

21 Men de som har et hjerte som følger de avskyelige gudebildene og styggedommene deres, deres ferd skal Jeg føre over deres eget hode, sier Herren Gud.»

22 Så løftet kjerubene vingene sine, sammen med hjulene ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var der oppe over dem.

23 Herrens herlighet steg opp fra midten av byen og ble stående på berget som er på østsiden av byen.

24 Så løftet Ånden meg opp og førte meg i et syn ved Guds Ånd til Kaldea, til dem som var i fangenskap. Synet som jeg hadde sett, steg opp fra meg.

25 Så talte jeg til dem som var i fangenskap, alle de ordene som Herren hadde vist meg.

Kapittel 12

1 Herrens ord kom til meg, og det lød:

2 «Menneskesønn, du bor midt i et opprørsk hus som har øyne å se med, men ikke ser, og ører til å høre med, men ikke hører. For de er et opprørsk hus.

3 Derfor, menneskesønn, skal du gjøre klart det du trenger når du skal være i fangenskap, og dra i fangenskap om dagen rett foran øynene på dem. Du skal gå fra ditt eget sted og dra i fangenskap til et annet sted, rett foran øynene på dem. Kanskje de vil forstå at de er et opprørsk hus.

4 Om dagen skal du bære ut sakene dine som om du skal dra i fangenskap, rett foran øynene på dem. Om kvelden skal du dra ut foran øynene på dem, slik som de som drar i fangenskap.

5 Grav deg gjennom muren foran øynene på dem, og ta med deg sakene dine ut gjennom den.

6 Rett foran øynene på dem skal du ta sakene på skulderen og bære dem ut i det stummende mørket. Du skal dekke ansiktet, så du ikke kan se landet, for Jeg har satt deg til et tegn for Israels hus.»

7 Så gjorde jeg som jeg var blitt befalt. Jeg bar sakene mine ut om dagen, som om jeg skulle dra i fangenskap. Om kvelden gravde jeg gjennom muren med hånden. Jeg bar sakene ut i det stummende mørket, og jeg bar dem på skulderen rett foran øynene på dem.

8 Om morgenen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

9 «Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske huset, sagt til deg: «Hva er det du gjør?»

10 Si til dem: Så sier Herren Gud: Denne byrden angår fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus, som er midt i den.

11 Si: Jeg er et tegn for dere. Slik som jeg har gjort, slik skal det bli gjort med dem. De skal dra bort i fangenskap.

12 Fyrsten som er iblant dem, skal bære sakene sine på skulderen i det stummende mørket og dra ut. De skal grave en åpning i muren for å føre ham ut gjennom den. Han skal dekke ansiktet, så han ikke kan se jorden med øynene.

13 Jeg skal spenne ut Mitt garn over ham, og han skal fanges i Min snare. Jeg skal føre ham til Babylon, til kaldeernes land. Men han skal ikke få se det. Der skal han dø.

14 Alle dem som er rundt ham for å hjelpe ham, og alle stridstroppene hans skal Jeg spre for alle vinder. Jeg skal trekke sverdet og komme etter dem.

15 Da skal de kjenne at Jeg er Herren, når Jeg sprer dem blant folkeslagene og sprer dem utover i landene.

16 Men noen få av deres menn skal Jeg spare fra sverdet, hungersnøden og pesten, for at de kan fortelle om alle styggedommene deres blant folke-slagene der de kommer. Da skal de kjenne at Jeg er Herren.»

17 Herrens Ord kom til meg, og det lød slik:

18 «Menneskesønn, skjelvende skal du spise ditt brød, og engstelig og fryktsom skal du drikke ditt vann.

19 Si til folket i landet: Så sier Herren Gud om dem som bor i Jerusalem og om Israels land: Fryktsomme skal de spise sitt brød, og redde skal de drikke sitt vann, så hennes land skal tømmes for alt det som fyller det, på grunn av volden blant alle som bor i henne.

20 Da skal de byene som er bebodd, legges øde, og landet skal bli en ørken. Dere skal kjenne at Jeg er Herren.»

21 Herrens Ord kom til meg, og det lød slik:

22 «Menneskesønn, hva er dette for et ordtak som blir brukt om Israels land, når det blir sagt: «Dagene blir bare flere, og hvert syn skal slå feil»?

23 Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Jeg skal la dette ordtaket bli borte. De skal ikke mer bruke det som et ordtak i Israel. Men si til dem: Dagene er nær da hvert syn skal få sin oppfyllelse.

24 For det skal ikke mer være noe falskt syn eller noen smigrende spådom midt i Israels hus.

25 For Jeg, Herren, Jeg skal tale, og det Ordet Jeg taler, skal gå i oppfyllelse. Det skal ikke utsettes lenger. For i deres dager, du opprørske hus, skal Jeg både tale ordet og oppfylle det,» sier Herren Gud.

26 Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

27 Menneskesønn, se, Israels hus sier: «Det synet han ser, skal først oppfylles om mange dager. Han profeterer om en fjern framtid.»

28 Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av Mine ord skal utsettes lenger, men det ordet Jeg taler, det ordet skal oppfylles, sier Herren Gud.»

Kapittel 13

1 Herrens ord kom til meg, og det lød slik:

2 «Menneskesønn, profetér mot Israels profeter, dem som profeterer. Si til dem som profeterer ut fra sitt eget hjerte: Hør Herrens Ord!

3 Så sier Herren Gud: Ve de profetene som er dårer, de som følger sin egen ånd og ikke har sett noe.

4 Israel, dine profeter er som rever i blant ruiner.

5 Dere har ikke stilt dere opp i revnene i muren så dere kunne bygge muren rundt Israels hus, så de kunne stå fast i striden på Herrens dag.

6 Det er bare tomme syner og falske spådommer de har sett, de som sier: «Så sier Herren.» Men Herren har ikke sendt dem. Likevel håper de at ordet skal bli stadfestet.

7 Er det ikke tomme syn dere ser, har dere ikke talt falske spådommer? Dere sier: «Så sier Herren,» men Jeg har ikke sagt det.

8 Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere har talt tomhet og sett løgn, se, derfor skal Jeg komme over dere, sier Herren Gud.

9 Min hånd skal stå imot de profetene som ser tomhet og spår løgn. De skal ikke være i Mitt folks råd. De skal ikke skrives opp i boken til Israels hus. Heller ikke skal de komme inn i Israels land. Dere skal kjenne at Jeg er Herren Gud.

10 For de har sannelig ledet Mitt folk vill og sagt: «Fred!» enda det ikke er noen fred. Det er en som bygger en mur, men se, de stryker over den med kalk.

11 Si til dem som stryker over den med kalk, at den kommer til å falle. Det skal komme et voldsomt regnskyll, og hagl skal falle som stein. En vind skal blåse som storm og rive den ned.

12 Sannelig, når muren har falt, da skal det ikke bli sagt til dere: «Hvor er kalken som dere strøk over den med?»

13 Derfor sier Herren Gud: Jeg skal la en vind bryte fram som storm i Min harme. Det skal komme et voldsomt regnskyll i Min vrede, og hagl som stein skal gjøre ende på den i harme.

14 Så skal Jeg bryte ned muren dere har strøket over med kalk. Jeg skal legge den til jorden, så grunnvollen skal avdekkes. Ja, hun skal falle, og dere skal få deres ende midt i henne. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.

15 Slik skal Jeg fullføre Min harme på muren og på dem som har strøket over den med kalk. Jeg skal si til dere: «Muren er ikke mer, og de som strøk over den, er ikke mer.

16 Det er Israels profeter som profeterer om Jerusalem og som har syner om fred for henne, enda det ikke er noen fred, sier Herren Gud.»

17 «Du menneskesønn, du skal vende ansiktet mot ditt folks døtre, dem som profeterer ut fra sitt eget hjerte. Profetér mot dem

18 og si: Så sier Herren Gud: Ve de kvinnene som syr amuletter over alle leddene på Mine hender, og som dekker over hodet til folk, tilpasset enhver høyde, så de kan jakte på sjeler. Vil dere jakte på Mitt folks sjeler, og så holde deres egne sjeler i live?

19 Vil dere vanhellige Meg blant Mitt folk for en håndfull bygg og noen biter brød, for å drepe de sjelene som ikke skal dø, og for å holde i live de sjelene som ikke skal leve, ved at dere lyver for Mitt folk, som gjerne hører på løgn?

20 Derfor sier Herren Gud: Se, Jeg er imot amulettene deres som dere bruker der for å jakte på sjeler slik en jakter på fugler. Jeg skal rive dem av armene deres og slippe sjelene fri, de sjelene som dere jakter på som fugler.

21 Jeg skal også rive av dekkene deres og fri Mitt folk ut fra deres hånd. De skal ikke lenger være som et bytte i deres hånd. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.

22 For med løgn tar dere motet fra den rettferdiges hjerte, men det er ikke Jeg som har tatt motet fra ham. Dere styrker den ugudelige, så han ikke vender om fra sin onde vei og kan få leve.

23 Derfor skal dere ikke lenger se tomhet eller drive med spådom. For Jeg skal fri Mitt folk ut av deres hånd, og dere skal kjenne at Jeg er Herren.»

Kapittel 14

1 Noen av Israels eldste kom til meg og satte seg foran meg.

2 Herrens Ord kom til meg, og det lød slik:

3 «Menneskesønn, disse mennene har satt opp avgudene sine i sitt hjerte, og en anstøtsklippe til misgjerning har de satt foran sitt ansikt. Skulle Jeg da la Meg spørre av dem?

4 Tal derfor til dem og si til dem: Så sier Herren Gud: Hver den i Israels hus som setter opp avgudene sine i sitt hjerte, som setter en anstøtsklippe til misgjerning foran sitt ansikt og som så kommer til profeten, ham skal Jeg, Herren, svare når han kommer. Etter mengden av avgudene hans skal Jeg svare ham,

5 for at Jeg kan gripe Israels hus i deres hjerte, for de er alle blitt fremmede for Meg ved avgudene sine.

6 Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: Omvend dere, ja omvend dere fra avgudene deres og vend ansiktet bort fra alle styggedommene deres.

7 For hver eneste av Israels hus og av de fremmede som bor i Israel, som skiller seg fra Meg og setter avgudene sine opp i sitt hjerte, som setter en anstøtsklippe til misgjerning foran sitt ansikt og som så kommer til profeten for å spørre ham om Meg, ham skal Jeg, Herren, selv svare.

8 Jeg skal vende Mitt ansikt mot det mennesket og gjøre ham til et tegn og til et ordtak. Jeg skal utrydde ham fra Mitt folk. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.

9 Hvis profeten blir forført til å tale et ord, da er det Jeg, Herren, som har latt den profeten bli forført, og Jeg skal rekke ut Min hånd mot ham og utrydde ham fra Mitt folk Israel.

10 De skal bære sin skyld. Den som spør, skal ha samme skyld som profeten.

11 Slik skal det være for at Israels hus ikke lenger skal fare vill fra Meg og ikke lenger bli gjort uren ved alle sine overtredelser. De skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.»

12 Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

13 «Menneskesønn, når et land synder mot Meg ved stadig å være troløst, da skal Jeg rekke ut Min hånd mot det. Jeg skal ødelegge brødforsyningen hos det, sende hungersnød over det og utrydde både mennesker og dyr fra det.

14 Selv om disse tre mennene, Noah, Daniel og Job, var midt iblant dem, kunne de bare utfri sin egen sjel ved sin rettferdighet, sier Herren Gud.

15 Hvis Jeg lot rovdyrene fare gjennom landet, og de gjorde det folketomt så det ble til en ødemark der ingen kunne fare gjennom på grunn av rovdyrene,

16 så kunne ikke disse tre mennene, om de var midt iblant dem, så sant Jeg lever, sier Herren Gud, verken utfri sønner eller døtre. Bare de selv skulle bli utfridd, men landet skulle bli til en ødemark.

17 Om Jeg sendte et sverd over dette landet og sa: «Sverd, far gjennom landet!» og Jeg utryddet både mennesker og dyr fra det,

18 så kunne ikke disse tre mennene, om de var midt iblant henne, så sant Jeg lever, sier Herren Gud, verken utfri sønner eller døtre, men bare de selv skulle bli utfridd.

19 Om Jeg sendte en pest inn i dette landet og utøste Min harme over det så blodet fløt, og utryddet både mennesker og dyr fra det,

20 så kunne ikke Noah, Daniel og Job, om de var midt iblant dem, så sant Jeg lever, sier Herren Gud, utfri verken sønn eller datter. Ved sin rettferdighet kunne de bare utfri sin egen sjel.

21 For så sier Herren Gud: Hvor mye verre skal det ikke bli når Jeg sender Mine fire onde straffedommer, sverdet, hungersnøden, det onde dyret og pesten over Jerusalem, for å utrydde både mennesker og dyr fra henne?

22 Men se, noen som slipper unna, skal bli igjen i henne. De skal bli ført ut, både sønner og døtre. Se, de skal komme ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger. Så skal dere bli trøstet etter den onde ulykken som Jeg måtte føre over Jerusalem, etter alt det Jeg måtte føre over henne.

23 De skal trøste dere når dere får se deres ferd og deres gjerninger. Dere skal erkjenne at det ikke har vært forgjeves, alt det Jeg har gjort i henne, sier Herren Gud.»

Kapittel 15

1 Deretter kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

2 «Menneskesønn, hva er veden i vintreet framfor all annen ved, den grenen som er vokst opp blant trærne i skogen?

3 Tar en vel ved fra det for å lage noe? Kan de lage en knagg av den til å henge noe på?

4 Nei, se bare, den blir kastet på ilden som brensel. Ilden tærer på begge endene av den, og midten blir forbrent. Er det nyttig til noe?

5 Sannelig, da den var hel, kunne en ikke lage noe av den. Hvor mye mindre kan den da brukes til noe når ilden har fortært den og den er forbrent?

6 Derfor sier Herren Gud: På samme måten som det går med veden av vintreet blant trærne i skogen, den Jeg gir til ilden som brensel, slik skal Jeg overgi dem som bor i Jerusalem.

7 Jeg skal vende Mitt ansikt imot dem. De kommer ut fra ilden, men ilden skal likevel fortære dem. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren, når Jeg vender Mitt ansikt mot dem.

8 Slik skal Jeg gjøre landet til en ørken, fordi de stadig har vært troløse mot Meg, sier Herren Gud.»

Kapittel 16

1 Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

2 «Menneskesønn, la Jerusalem erkjenne styggedommene sine

3 og si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Ditt opphav og ditt fødested er fra Kanaans land. Din far var en amoritt og din mor en hetitt.

4 Din fødsel gikk til på denne måten: På den dagen du ble født, ble navlestrengen din ikke skåret over. Du ble heller ikke vasket i vann så du kunne bli ren. Du ble ikke gnidd inn med salt eller svøpt i tøy.

5 Det var ikke noe øye som hadde medynk med deg så noen kunne gjøre noe av dette med deg og ha medlidenhet med deg. Men du ble kastet ut på den åpne marken fordi din sjel ble avskydd på den dagen du ble født.

6 Da gikk Jeg forbi deg, og Jeg så deg sprelle i ditt eget blod. Jeg sa til deg der du lå i ditt blod: «Lev!» Ja, Jeg sa til deg der du lå i ditt blod: «Lev!» .

7 Til den tallrike, som veksten på marken, gjorde Jeg deg. Du vokste, ble stor og meget vakker. Dine bryster fikk sin form, og ditt hår vokste. Men du var naken og bar.

8 Da gikk Jeg igjen forbi deg og så på deg, og se, det var din tid, elskovens tid. Så Jeg bredte Min vinge over deg og dekket din nakenhet. Jeg sverget for deg og gikk inn i en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble Min.

9 Så vasket Jeg deg i vann. Ja, Jeg skylte blodet av deg og salvet deg med olje.

10 Jeg kledde deg i brodert tøy og ga deg sandaler av delfinskinn. Jeg kledde deg med fint lin og hyllet deg i silke.

11 Jeg pyntet deg med smykker, satte armbånd på dine armer og et kjede om din hals.

12 Jeg satte en ring i din nese, øreringer i ørene og en vakker krone på ditt hode.

13 Slik ble du prydet med gull og sølv. Dine klær var av fint lin, silke og brodert tøy. Du spiste mat lagd av fint mel, honning og olje. Du var overmåte vakker og fikk kongelig verdighet.

14 Ditt navn ble kjent blant folkeslagene på grunn av din skjønnhet, for den var fullkommen i Min prakt, den Jeg hadde skjenket deg, sier Herren Gud.

15 Men du stolte på din egen skjønnhet, og du drev hor i tillit til ditt navn. Du utøste ditt horeliv over hver den som gikk forbi, og han fikk del i det.

16 Du tok noen av klærne dine og lagde deg fargesprakende offerhauger. Der drev du hor. Dette skal ikke skje, det skal ikke være slik.

17 Du tok også dine vakre smykker fra Mitt gull og sølv, som Jeg hadde gitt deg, og du lagde deg gudebilder i mannsskikkelse og drev hor med dem.

18 Du tok dine broderte klær og dekket dem med. Du satte Min olje og røkelse foran dem.

19 Mitt brød som Jeg hadde gitt deg, maten av fint mel, olje og honning som Jeg hadde gitt deg, også dette satte du foran dem som velduftende røkelse. Ja, slik var det, sier Herren Gud.

20 Du tok dine sønner og døtre, dem du hadde født så de skulle tilhøre Meg, og ofret dem til avgudene så de kunne fortære dem. Var ikke ditt horeliv nok,

21 siden du drepte Mine barn og ga dem til avgudene ved å la dem gå forbi dem?

22 I all din styggedom og i alt ditt horeliv husket du ikke på din ungdoms dager, da du var naken og bar og du sprellet i ditt blod.

23 Da var det slik at etter all din ondskap – «Ve, ve deg» sier Herren Gud –

24 da bygde du deg også en forhøyning, og du lagde deg en offerhaug i hver gate.

25 Ved enden av hver vei bygde du offerhaugen din, og du gjorde din skjønnhet til en styggedom. Du sprikte med beina for enhver som gikk forbi, og du lot det bli mye av ditt horeliv.

26 Du drev også hor med Egypts sønner, dine naboer, de som er store i kjødets lyst. Du lot det bli mye av ditt horeliv, så du egget Meg til vrede.

27 Se, derfor rakte Jeg ut Min hånd mot deg, gjorde din del mindre og overga deg til deres sjel som hater deg, filisternes døtre som skammet seg over din utuktige ferd.

28 Du drev også hor med Assyrias sønner, for du var umettelig. Sannelig, du drev hor med dem og var ennå ikke tilfreds.

29 Du lot det bli mye av ditt horeliv, helt til handelsmannens land, Kaldea. Men ennå var du ikke tilfreds.

30 Hvor svakt ditt hjerte er, sier Herren Gud, så du gjør alt dette, en gjerning som en frekk horkvinne gjør.

31 Ved enden av hver vei reiste du forhøyningen din, og du bygde offerhaugen din i hver gate. Likevel var du ikke som en horkvinne, for du foraktet horelønn.

32 Du er en utro kone, som tar fremmede i stedet for sin ektemann.

33 Til alle horkvinner gir de betaling, men du ga betaling til alle dine elskere. Du bestakk dem så de skulle komme til deg fra alle kanter til ditt horeliv.

34 Du gjør det motsatte av andre kvinner når du driver hor. Det var ingen som ba om dine tjenester. Men det var du som ga horelønn, og det ble ikke gitt noen horelønn til deg. Slik gjør du det motsatte.

35 Horkvinne, hør derfor Herrens Ord!

36 Så sier Herren Gud: Fordi din urenhet ble utøst, og du blottet din nakenhet i ditt horeliv med dine elskere og med alle styggedommene du hadde som avguder, og på grunn av blodet av dine barn som du ga dem,

37 sannelig, se derfor skal Jeg samle alle dine elskere som du forlystet deg sammen med, alle dem du elsket, og alle dem du hatet. Jeg skal samle dem mot deg fra alle stedene omkring, og Jeg skal blotte din nakenhet for dem, så de kan se hele din nakenhet.

38 Jeg skal dømme deg med dommen for kvinner som bryter ekteskapet og utøser blod. Jeg skal føre blod over deg i harme og nidkjærhet.

39 Jeg skal også overgi deg i deres hånd, og de skal rive ned forhøyningen din og bryte ned offerhaugene dine. De skal ta av deg klærne dine, ta de vakre smykkene dine og etterlate deg naken og bar.

40 De skal også føre en folkemengde opp mot deg, de skal steine deg og hogge deg ned med sverdene sine.

41 De skal sette fyr på husene dine og felle dom over deg mens mange kvinner ser på. Jeg skal gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke betale horelønn lenger.

42 Så skal Jeg roe Min harme mot deg, og Min nidkjærhet skal vike fra deg. Jeg skal være stille og ikke være vred mer.

43 Fordi du ikke husket på din ungdoms dager, men egget Meg med alt dette, skal også Jeg sannelig føre din ferd over ditt eget hode, sier Herren Gud. For har du ikke drevet utukt i tillegg til alle styggedommene dine?

44 Se, hver den som bruker ordspråk, skal bruke dette ordspråket om deg: «Som mor, så datter.»

45 Du er din mors datter, som avskyr ektemann og barn. Du er søster av dine søstre, som avskydde sine ektemenn og barn. Din mor var en hetitt og din far en amoritt.

46 Din eldre søster er Samaria, som bor nord for deg med sine døtre. Din yngre søster, som bor sør for deg med sine døtre, er Sodoma.

47 Du vandret ikke på deres veier og gjorde ikke etter deres styggedommer. Men slik var det bare en kort stund, du ble bare mer fordervet enn dem på alle dine veier.

48 Så sant Jeg lever, sier Herren Gud, verken din søster Sodoma eller hennes døtre har gjort som du og dine døtre har gjort.

49 Se, dette var misgjerningen til Sodoma, din søster: Hun og hennes døtre var stolte, hadde nok av mat og nøt fred og ro. Men hun hjalp ikke den fattige og trengende.

50 De var stolte og drev med styggedommer for Mitt ansikt. Derfor drev Jeg dem bort slik Jeg så det rett.

51 Samaria gjorde ikke halvparten av dine synder. Men du har gjort mange flere styggedommer enn de, og du har rettferdiggjort dine søstre ved alle stygge-dommene du har gjort.

52 Bær din vanære også du, du som skaffet dine søstre en lettere dom med dine synder ved at du gjorde verre styggedommer enn dem, og de ble mer rettferdige enn du. Ja, bli til skamme, du også, og bær din vanære, for du rettferdiggjør dine søstre.

53 Når Jeg fører fangene deres tilbake, fangene fra Sodoma og hennes døtre, og fangene fra Samaria og hennes døtre, da skal Jeg også føre tilbake fangene fra ditt fangenskap iblant dem.

54 På den måten skal du bære din vanære og bli vanæret ved alt du har gjort da du trøstet dem.

55 Når dine søstre, Sodoma og hennes døtre, vender tilbake til den stillingen de hadde før, og Samaria og hennes døtre vender tilbake til den stillingen de hadde før, da skal du og dine døtre også vende tilbake til den stillingen dere hadde før.

56 For din søster Sodoma ble ikke nevnt i din munn i dine stolte dager

57 før din ondskap ble avdekket. Det var som på den tiden du ble hånet av Syrias døtre og alle dem som var rundt henne, og av filisternes døtre, som foraktet deg på alle kanter.

58 Din utukt og dine styggedommer må du bære selv, sier Herren.

59 For så sier Herren Gud: Jeg skal gjøre med deg etter det du har gjort, du som foraktet eden og brøt pakten.

60 Men Jeg skal likevel huske Min pakt med deg i din ungdoms dager. Jeg skal opprette en evig pakt med deg.

61 Da skal du huske din ferd og skamme deg når du tar imot dine søstre, både dem som er eldre enn du og dem som er yngre enn du. For Jeg skal gi dem til deg som døtre, men ikke ved Min pakt med deg.

62 Jeg skal opprette Min pakt med deg. Da skal du kjenne at Jeg er Herren,

63 for at du skal huske, bli skamfull og aldri mer åpne din munn på grunn av din vanære, når Jeg gir soning for deg for alt du har gjort, sier Herren Gud.»

Kapittel 17

1 Herrens ord kom til meg, og det lød slik:

2 «Menneskesønn, sett fram en gåte og tal en lignelse til Israels hus.

3 Si: Så sier Herren Gud: Den store ørnen med de store vingene og de lange vingefjærne, med fyldig og fargerik fjærdrakt, kom til Libanon og tok toppen av sederen.

4 Den brøt av det øverste skuddet og førte den med til handelsmannens land. Den satte den i handelsbyen.

5 Så tok den av landets sæd og plantet den på en fruktbar mark. Den satte den ved rikelig med vann og satte den som et piletre.

6 Den skjøt opp og ble til et vintre som spredte seg vidt utover, men lavt, så grenene vendte seg mot den og røttene var under den. Så ble det et vintre, skjøt grener og fikk kvister.

7 Men det var en annen stor ørn med store vinger og rik fjærdrakt. Se, dette vintreet bøyde sine røtter mot den, og strakte sine grener mot den fra jord-stykket der det var plantet, så ørnen kunne vanne det.

8 Det var plantet på en god mark ved rikelig med vann, så det kunne skyte grener, bære frukt og bli et mektig vintre.

9 Si: Så sier Herren Gud: Skal det trives? Skal en ikke rykke opp røttene på det, rive av frukten og la det visne? Alle de spirende bladene skal visne, og ingen kraftig arm eller et stort folk skal rykke det opp med roten.

10 Se, det er plantet, skal det trives? Vil det ikke visne helt bort når østavinden rammer det? Det skal visne på jordstykket der det vokste opp.»

11 Herrens Ord kom til meg, og det lød slik:

12 «Si nå til det opprørske huset: Vet dere ikke hva dette betyr? Si til dem: Se, Babylons konge dro til Jerusalem, og han tok kongen og lederne hennes og førte dem med seg til Babylon.

13 Han tok avkommet til kongen, sluttet en pakt med ham og tok ham i ed. Han tok også bort de mektige i landet,

14 så kongeriket kunne trykkes ned og ikke reise seg, men det kunne bli stående ved å holde hans pakt.

15 Men han gjorde opprør mot ham og sendte utsendingene sine til Egypt, så de skulle gi ham hester og mye folk. Skal han lykkes? Skal den som gjør dette, slippe unna? Kan han bryte en pakt og likevel slippe unna?

16 Han foraktet eden han hadde avlagt for kongen som gjorde ham selv til konge, og brøt pakten med ham. Sannelig, så sant Jeg lever, sier Herren Gud, på stedet til denne kongen, midt i Babylon, skal han dø.

17 Heller ikke skal farao med en mektig hær og et stort følge kunne hjelpe ham i striden, når de kaster opp en voll og bygger en skanse for å utrydde mange liv.

18 Fordi han foraktet eden ved å bryte pakten, det han hadde gitt hånden på, og fortsatte å gjøre dette, skal han ikke slippe unna.

19 Derfor sier Herren Gud: Så sant Jeg lever, sannelig, Min ed som han foraktet, og Min pakt som han brøt, skal Jeg føre over hans eget hode.

20 Jeg skal strekke ut Mitt garn over ham, og han skal fanges i Min snare. Jeg skal føre ham til Babylon, og der skal Jeg dømme ham med rett for hans troløshet ved at han var troløs mot Meg.

21 Alle flyktningene hans og alle strids-troppene hans skal falle ved sverdet. De som blir igjen, skal bli spredt for alle vinder. Dere skal kjenne at Jeg, Herren, har talt.»

22 Så sier Herren Gud: «Jeg, ja Jeg skal ta toppen av den høye sederen og plante den. Jeg skal bryte av et fint skudd, og Jeg skal plante det på et høyt og kneisende fjell.

23 På Israels høye berg skal Jeg plante det. Det skal skyte grener og bære frukt og være en mektig seder. Alle slags fugler skal bo i den. I skyggen av grenene skal de bo.

24 Alle trærne på marken skal kjenne at Jeg, Herren, bøyer ned det høye treet og lar det lave treet bli høyt. Jeg tørker ut det grønne treet og lar det tørre treet blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjør det.»

Kapittel 18

1 Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

2 «Hva mener dere når dere bruker dette ordspråket om Israels land og sier: Fedrene spiser sure druer, og barna får dårlige tenner?

3 Så sant Jeg lever, sier Herren Gud, skal dere ikke lenger bruke dette ordspråket i Israel.

4 Se, alle sjeler tilhører Meg. Både farens og barnets sjel tilhører Meg. Den sjel som synder, den skal dø.

5 Men hvis en mann er rettferdig og gjør rett og rettferdighet,

6 hvis han ikke eter på fjellene og ikke løfter blikket mot avgudene til Israels hus, ikke gjør sin nestes kone uren og ikke nærmer seg en kvinne når hun er i sin vanlige urenhet,

7 hvis han ikke har undertrykt noen, men har gitt pantet tilbake til låntakeren, og han ikke har ranet noen, men har gitt sitt brød til den sultne og latt den nakne få klær å dekke seg med,

8 hvis han ikke tar rente når han låner ut eller krever mer tilbake, men holder sin hånd borte fra misgjerning og feller en sann dom mellom en mann og en annen,

9 hvis han følger Mine lover og holder Mine dommer og gjør etter dem i sannhet, da er han rettferdig. Han skal sannelig leve, sier Herren Gud.

10 Hvis han blir far til en voldsmann eller en som utøser blod, som gjør noe av dette,

11 av alt dette som faren ikke har gjort, og han eter på fjellene, gjør sin nestes kone uren,

12 undertrykker den fattige og trengende, raner noen, unnlater å gi pantet tilbake, løfter blikket mot avgudene, gjør noe som er en styggedom,

13 hvis han tar rente når han låner ut eller krever mer tilbake, skal han da få leve? Nei, han skal ikke leve! Har han gjort noen av alle disse styggedommene, skal han sannelig dø. Hans blod skal komme over ham.

14 Men hvis han blir far til en sønn som ser alle de syndene hans far gjør, han ser dem, men gjør ikke etter dem,

15 en som ikke eter på fjellene, som ikke løfter blikket mot avgudene til Israels hus, som ikke gjør sin nestes kone uren,

16 som ikke undertrykker noen, som ikke holder tilbake et løfte, ikke raner noen, men gir sitt brød til den sultne og lar den nakne få klær til å dekke seg med,

17 som holder sin hånd tilbake fra den fattige og ikke tar rente når han låner ut eller krever mer tilbake, men som feller Mine dommer og vandrer etter Mine lover, han skal ikke dø for sin fars misgjerning. Han skal sannelig leve!

18 Men hans far, fordi han undertrykte andre, ranet sin bror og gjorde det som ikke er godt blant sitt folk, se, derfor skal han dø for sin misgjernings skyld.

19 Likevel sier dere: «Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld?» Fordi sønnen har gjort rett og rettferdighet, har holdt alle Mine lover og gjort etter dem. Derfor skal han sannelig leve.

20 Den sjel som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdiges rettferdighet skal komme over ham selv, og den ugudeliges ugudelighet skal komme over ham selv.

21 Men dersom den ugudelige vender om fra alle de syndene han har gjort, holder alle Mine lover og gjør rett og rettferdighet, da skal han sannelig leve. Han skal ikke dø.

22 Ingen av de overtredelsene han har gjort, skal bli husket og holdt mot ham. Ved den rettferdigheten han har gjort, skal han leve.

23 Har vel Jeg behag i den ugudeliges død? sier Herren Gud, er det ikke heller i at han vender om fra sin ferd og får leve?

24 Men om en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, og han gjør etter alle de styggedommene som den ugudelige gjør, skal han da få leve? All den rettferdigheten han har gjort, skal ikke bli husket. På grunn av den troløsheten han har vist og den synden som han har gjort, skal han dø.

25 Likevel sier dere: «Herrens vei er ikke rett.» Hør nå, Israels hus, er det ikke Min vei som er rett, og deres veier som ikke er rette?

26 Når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett og dør i den, da er det på grunn av den uretten han har gjort, at han dør.

27 Om en ugudelig vender om fra den ugudeligheten han har gjort, og gjør rett og rettferdighet, da skal hans sjel leve.

28 Fordi han fikk se og vendte om fra alle overtredelsene han hadde gjort, skal han sannelig leve. Han skal ikke dø.

29 Likevel sier Israels hus: «Herrens vei er ikke rett.» Israels hus, er det ikke Mine veier som er rette, og deres veier som ikke er rette?

30 Derfor skal Jeg dømme dere, Israels hus, hver og en etter hans ferd, sier Herren Gud. Vend om, ja, vend om fra alle deres overtredelser, så ikke noen misgjerning skal bli en klippe til fall.

31 Kast fra dere alle overtredelsene som dere har forbrutt dere mot, og få dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor skulle dere dø, du Israels hus?

32 For Jeg har ikke behag i noens død, sier Herren Gud. Vend derfor om, så skal dere leve!

Kapittel 19

1 Og du, stem i en klagesang over lederne i Israel

2 og si: Hva er din mor? En løvinne. Hun la seg ned blant løvene. Blant de unge løvene fostret hun sine unger.

3 Hun alte opp en av sine unger, og han ble en ung løve. Han lærte å fange bytte, og han fortærte mennesker.

4 Folkeslagene fikk høre om ham. Han ble fanget i deres grav, og de førte ham med kroker til landet Egypt.

5 Da hun så at hun bare hadde ventet og at hennes håp var ute, tok hun en annen av sine unger og gjorde ham til en ung løve.

6 Han streifet omkring blant løvene og ble en ung løve. Han lærte å fange bytte. Han fortærte mennesker.

7 Han kjente deres øde steder og la deres byer øde. Landet og alt som fylte det, ble lagt øde ved lyden av hans brøl.

8 Da satte folkeslagene seg opp mot ham fra landområdene på alle kanter. De spente ut sitt garn over ham. Han ble fanget i deres grav.

9 De satte ham i et bur og festet ham med kroker. De førte ham til Babylons konge. De førte ham med nett, for at hans røst ikke lenger skulle høres på Israels fjell.

10 Din mor var som et vintre med blodsbånd til deg, plantet ved vannene, fruktbart og med mange grener på grunn av rikelig med vann.

11 Hun fikk sterke grener som kunne brukes til herskerstaver. I høyde raget hun over de tykke grenene, og hun ble sett ved sin høyde og de mange grenene.

12 Men hun ble rykket opp i harme, hun ble kastet til jorden, og østavinden tørket bort hennes frukt. Hennes sterke grener ble brutt av og visnet. Ilden fortærte dem.

13 Nå er hun plantet i ødemarken, i et land med tørke og tørst.

14 Ild kom ut fra en kvist av hennes grener, og den fortærte hennes frukt, så hun ikke har noen sterk stav til herskerstav.» Dette er en klagesang, og til en klagesang ble det.

Kapittel 20

1 I det sjuende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, skjedde det at noen av Israels eldste kom for å spørre Herren, og de satte seg foran meg.

2 Da kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

3 «Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Har dere kommet for å spørre Meg? Så sant Jeg lever, sier Herren Gud, skal Jeg ikke la Meg spørre av dere.

4 Vil du dømme dem, vil du dømme dem, menneskesønn? Gjør da deres fedres styggedommer kjent for dem.

5 Si til dem: Så sier Herren Gud: På den dagen da Jeg utvalgte Israel og løftet Min hånd til en ed for etterkommerne av Jakobs hus og Jeg gjorde Meg kjent for dem i landet Egypt, da løftet Jeg Min hånd til en ed for dem og sa: «Jeg er Herren deres Gud.»

6 På den dagen løftet Jeg Min hånd til en ed for dem, for å føre dem ut av landet Egypt og inn i et land som Jeg hadde sett ut for dem, et land som flyter med melk og honning, det herligste blant alle land.

7 Jeg sa til dem: «Hver av dere skal kaste bort de avskyelige gudebildene han har for sine øyne. Gjør dere ikke urene ved Egypts avguder! Jeg er Herren deres Gud.»

8 Men de gjorde opprør mot Meg og ville ikke høre på Meg. De kastet ikke bort de avskyelige gudebildene de hadde for sine øyne, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa Jeg: «Jeg skal utøse Min harme over dem og fullføre Min vrede mot dem midt i landet Egypt.»

9 Jeg gjorde dette for Mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkeslagene de bodde iblant. Rett foran øynene på dem hadde Jeg gjort Meg kjent for dem, for å føre dem ut av landet Egypt.

10 Derfor førte Jeg dem ut av landet Egypt, og Jeg førte dem ut i ørkenen.

11 Jeg ga dem Mine lover og gjorde Mine dommer kjent for dem. For det mennesket som gjør etter dem, skal leve ved dem.

12 Jeg ga dem også Mine sabbater. De skulle være et tegn mellom dem og Meg, så de skulle kjenne at Jeg er Herren som helliger dem.

13 Men likevel gjorde Israels hus opprør mot Meg i ørkenen. De vandret ikke etter Mine lover, og de forkastet Mine dommer, selv om det mennesket som gjør etter dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de kraftig. Da sa Jeg at Jeg ville utøse Min harme over dem i ørkenen, så Jeg kunne gjøre ende på dem.

14 Men Jeg gjorde dette for Mitt navns skyld, for at det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkeslagene som hadde sett med sine øyne at Jeg hadde ført dem ut.

15 Så løftet Jeg også Min hånd til en ed for dem i ørkenen, om at Jeg ikke skulle føre dem inn i det landet Jeg hadde gitt dem, det som flyter med melk og honning, det herligste blant alle land.

16 For de forkastet Mine dommer og vandret ikke etter Mine lover, men de vanhelliget Mine sabbater. For deres hjerte fulgte deres avguder.

17 Likevel hadde Mitt øye medynk med dem så Jeg ikke ødela dem. Jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.

18 Men Jeg sa til deres barn i ørkenen: «Dere skal ikke vandre etter deres fedres lover, hold ikke deres dommer og gjør dere ikke urene ved deres avguder!

19 Jeg er Herren deres Gud: Dere skal vandre etter Mine lover, holde Mine dommer og gjøre etter dem.

20 Hold Mine sabbater hellig, så skal de være et tegn mellom Meg og dere, så dere skal kjenne at Jeg er Herren deres Gud.»

21 Likevel gjorde barna opprør mot Meg. De vandret ikke etter Mine lover, og de holdt ikke Mine dommer og gjorde etter dem. For det mennesket som gjør etter dem, skal leve ved dem. Men de vanhelliget Mine sabbater. Da sa Jeg at Jeg ville utøse Min harme over dem og fullbyrde Min vrede på dem i ørkenen.

22 Likevel dro Jeg Min hånd tilbake og grep inn for Mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på de folkeslagene som hadde sett med sine øyne at Jeg hadde ført dem ut.

23 Jeg løftet også Min hånd til en ed for dem i ørkenen, om at Jeg ville spre dem blant folkeslagene og strø dem ut i landene,

24 fordi de ikke hadde fulgt Mine dommer, men hadde foraktet Mine lover og vanhelliget Mine sabbater, og de hadde festet blikket på deres fedres avguder.

25 Derfor overga Jeg dem også til lover som ikke var gode, og til dommer som de ikke kunne leve ved.

26 Jeg lot dem bli urene ved offergaver, ved at de lot alt som åpner morsliv, gå gjennom ilden. Slik kunne Jeg gjøre dem forskrekket, for at de kunne kjenne at Jeg er Herren.

27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også ved dette har deres fedre spottet Meg og vært troløse mot Meg.

28 Da Jeg førte dem inn i det landet Jeg hadde løftet Min hånd til en ed på at Jeg skulle gi dem, og de så alle de høye åsene og alle de løvrike trærne, ofret de sine slaktoffer der og egget Meg til vrede med sine offer-gaver. Der kom de også med sin velbehagelige duft og utøste sine drikkoffer.

29 Jeg sa til dem: Hva er dette offerstedet som dere går til? Derfor skal navnet på det være Bamah, som det heter til denne dag.

30 Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: Vil dere gjøre dere urene på samme måten som deres fedre, og drive hor med de avskyelige avgudene deres?

31 For når dere bærer fram deres offergaver og lar deres barn gå gjennom ilden, blir dere selv urene ved alle deres avguder, helt til denne dag. Og så skal Jeg la Meg spørre av dere, Israels hus? Så sant Jeg lever, sier Herren Gud, skal Jeg ikke la Meg spørre av dere.

32 Det som kommer opp i deres ånd, skal aldri skje når dere sier: «Vi vil være som hedningefolkene, som folkestammene i andre land, og dyrke tre og stein.»

33 Så sant Jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, med mektig hånd, med utrakt arm og med utøst harme skal Jeg herske over dere.

34 Jeg skal føre dere ut fra folkene og samle dere ut fra landene der dere nå er spredt, med mektig hånd, med utrakt arm og med utøst harme.

35 Jeg skal føre dere ut i folkenes ørken, og der skal Jeg dømme dere, ansikt til ansikt.

36 På samme måten som Jeg dømte deres fedre i ørkenen i landet Egypt, slik vil Jeg dømme dere, sier Herren Gud.

37 Jeg skal la dere dra forbi under hyrde-staven, og Jeg skal føre dere inn i paktens bånd.

38 Jeg skal rense ut opprørerne som er iblant dere, og dem som gjør over-tredelser mot Meg. Jeg skal føre dem ut av landet der de bor, men de skal ikke komme inn i landet Israel. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.

39 Og dere, Israels hus, så sier Herren Gud: Gå av sted, og hver enkelt skal dyrke sine avguder, også heretter, om dere ikke vil høre på Meg. Men dere skal ikke lenger vanhellige Mitt hellige navn med deres offergaver og deres avguder.

40 For på Mitt hellige berg, på Israels høye berg, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus tjene Meg, alle de som er i landet. Der skal Jeg ha velbehag i dem, og der skal Jeg søke deres offergaver og førstegrøden av det de bærer fram, og alt det dere helliger.

41 Jeg skal ha velbehag i dere som en velbehagelig duft når Jeg fører dere ut fra folkene og samler dere fra landene der dere er blitt spredt. Jeg skal bli helliget blant dere for øynene på folke-slagene.

42 Da skal dere kjenne at Jeg er Herren, når Jeg fører dere inn i landet Israel, inn i det landet som Jeg løftet Min hånd til ed på at Jeg skulle gi deres fedre.

43 Der skal dere huske deres ferd og alle gjerningene som gjorde dere urene. Dere skal ha avsky for dere selv i egne øyne, på grunn av alt det onde dere har gjort.

44 Da skal dere kjenne at Jeg er Herren, når Jeg gjør dette med dere for Mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier og deres fordervede gjerninger, du Israels hus, sier Herren Gud.»

45 Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

46 «Menneskesønn, vend ansiktet mot sør. Rett deg mot sør og profetér mot skoglandet i Sør!

47 Si til skogen i Sør: Hør Herrens Ord! Så sier Herren Gud: Se, Jeg skal tenne deg i brann, og brannen skal fortære hvert grønt tre og hvert tørt tre hos deg. Ildsluen skal ikke slokne, og alle ansikter fra sør til nord skal bli forbrent av den.

48 Alle mennesker skal se at Jeg, Herren, har tent den. Den skal ikke slokne.»

49 Da sa Jeg: Å, Herre Gud! De sier om meg: «Taler han ikke bare i lignelser?»

Kapittel 21

1 Herrens ord kom til meg, og det lød slik:

2 «Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem og rett deg mot de hellige stedene og profetér mot Israels land.

3 Si til Israels land: Så sier Herren: Se, Jeg kommer imot deg, og Jeg skal trekke Mitt sverd fra sliren og utrydde både den rettferdige og den ugudelige fra deg.

4 Fordi Jeg skal utrydde fra deg både den rettferdige og den ugudelige, derfor skal Mitt sverd gå ut av sliren og rettes mot alle mennesker fra sør til nord.

5 Da skal alle mennesker kjenne at Jeg, Herren, har trukket Mitt sverd fra sliren. Det skal ikke vende tilbake igjen.

6 Stønn derfor, du menneskesønn, som om hoftene knuses, ja, stønn i bitter smerte for øynene på dem!

7 Når de sier til deg: Hvorfor stønner du? da skal du svare: På grunn av budskapet. Når det kommer, skal hvert hjerte miste motet, alle hendene skal bli maktesløse, hver ånd skal svikte, og alle knær skal bli som vann. Se, det kommer, og det skal skje,» sier Herren Gud.

8 Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

9 «Menneskesønn, profetér og si: Så sier Herren! Si: Et sverd, et sverd er kvesset og pusset!

10 Det er kvesset for en grusom slakt, det er pusset for å glimte som lynet! Skulle vi da fryde oss? Herskerstaven til Min sønn forakter alt annet av tre.

11 Han har gitt det for å bli pusset, så det kan håndteres. Dette sverdet er kvesset, og det er pusset, for å bli overgitt i hånden på drapsmannen.

12 Skrik og klag, menneskesønn, for det skal komme imot Mitt folk, imot alle lederne i Israel. De skal kastes til sverdet sammen med Mitt folk. Derfor skal du slå deg på låret.

13 For det er en prøvelse, og hva om hers-kerstaven som forakter ikke kommer,» sier Herren Gud.

14 «Derfor, du menneskesønn, profetér og slå hendene sammen! Sverdet kommer to ganger, ja den tredje gangen kommer sverdet for å drepe, det sverdet som dreper de store, det som er omkring dem på alle kanter.

15 For at hjertet skal miste motet og de mange skal snuble, har Jeg vendt det slaktende sverdet mot alle deres porter. Å! Det er som et lyn, det er trukket til slakt.

16 Samle deg og hogg til høyre! Vend deg og hogg til venstre, hvor enn din egg er vendt.

17 Jeg skal også slå hendene sammen, og Jeg skal stille Min harme. Jeg, Herren, har talt.»

18 Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

19 «Du, menneskesønn, pek ut for deg to veier der sverdet til Babylons konge kan fare fram. Begge to skal gå ut fra samme land. Lag et veimerke, lag det ved begynnelsen av veien som går til byen.

20 Pek ut en vei der sverdet kan komme til Rabba, som hører til Ammons barn, og en til Juda, inn i den befestede byen Jeru-sa-lem.

21 For Babylons konge står ved veiskillet, ved begynnelsen til de to veiene, for å tyde varsler. Han kaster lodd om pilene, han spør husgudene om råd, han ser på leveren.

22 I hans høyre hånd er varselet for Jerusalem: Å sette opp rambukker, å rope på drap, å la røsten lyde til krigsrop, å sette opp rambukker mot portene, å kaste opp en voll og å bygge en skanse.

23 I deres øyne skal dette bare være for dem som en falsk spådom, for dem som har sverget sine eder med dem. Men han skal vekke minnet om deres misgjerning, så de skal bli grepet.

24 Derfor sier Herren Gud: Fordi dere har fått deres misgjerning til å bli husket, ved at deres overtredelser kommer fram, så alle syndene i alle deres gjerninger blir synlige, fordi dere er blitt husket på denne måten, skal dere gripes ved hånden.

25 Nå til deg, du vanhellige, ugudelige Israels høvding. Din dag er kommet, den tiden da misgjerningen skal få ende.

26 Så sier Herren Gud: Ta av mitraen og løft av kronen! Det som er skal ikke vare ved. Den fornedrede skal opphøyes, og den opphøyede skal fornedres.

27 Ruiner, ruiner, Jeg skal legge den i ruiner. Men alt dette skal ikke skje før Han kommer, Han som retten tilhører, og Jeg skal gi den til Ham.»

28 Du, menneskesønn, profetér og si: «Så sier Herren Gud om Ammons barn og deres hån: Et sverd, et sverd er trukket, pusset til slakt, til å fortære så det lyner,

29 mens de ser falske syner for deg, mens de tar løgnaktige varsler for deg. Du skal føres om halsen på de drepte, de -ugudelige. Deres dag er kommet, den tiden da misgjerningen skal få ende.

30 Stikk det tilbake i sliren! Jeg skal dømme deg på det stedet der du ble skapt, i landet der du har ditt opphav.

31 Jeg skal utøse Min harme over deg. Jeg skal blåse mot deg med Min vredes ild og overgi deg i hånden på grusomme menn som er flinke til å ødelegge.

32 Du skal bli til brensel for ilden. Ditt blod skal renne ut midt i landet. Du skal ikke bli husket, for Jeg, Herren, har talt.»

Kapittel 22

1 Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

2 «Nå, menneskesønn, vil du dømme, vil du dømme den blodige byen? Ja, gjør henne kjent med alle sine stygge-dommer!

3 Så skal du si: Så sier Herren Gud: Byen utgyter blod i sin egen midte, så hennes tid skal komme. Ja, hun lager avguder hos seg så hun gjør seg uren.

4 Du er blitt skyldig ved det blodet du har utøst, og du har gjort deg uren ved de avgudene du har lagd. Du har fått dine dager til å nærme seg, og du har kommet til slutten av dine år. Derfor gjør Jeg deg til hån for folkeslagene og til spott for alle land.

5 Både nær og fjern skal de spotte deg for et urent navn og for din store forvirring.

6 Se, Israels ledere, hver mann har brukt sin arm til å utøse blod i deg.

7 I deg har de vanæret far og mor. I din midte har de fart hardt fram mot den fremmede. I deg har de undertrykt den farløse og enken.

8 Du har foraktet Mine helligdommer og vanhelliget Mine sabbater.

9 I deg er det menn som baktaler for å oppnå at blod blir utgytt. I deg er det de eter på fjellene. De driver utukt i din midte.

10 I deg blottes en fars nakenhet. I deg skjender de henne som er i sin vanlige urenhet.

11 Én gjør en styggedom med sin nestes kone. En annen driver utukt og gjør sin svigerdatter uren. Enda en annen i deg skjender sin søster, sin fars datter.

12 I deg tar de imot bestikkelser for å utøse blod. Du tar rente og krever mer tilbake. Du har fått urett vinning av din neste ved utpressing. Og du har glemt Meg, sier Herren Gud.

13 Se, derfor slår Jeg neven mot den vinningen du urettmessig har fått, og mot den blodsutgytelsen som har funnet sted i din midte.

14 Kan ditt hjerte holde ut, kan du ha styrke i hendene i de dager da Jeg skal ta Meg av deg? Jeg, Herren, har talt, og Jeg skal gjøre det.

15 Jeg skal spre deg blant folkeslagene, strø deg ut blant landene og gjøre slutt på urenheten.

16 Du skal gjøre deg selv vanhellig for øynene på folkeslagene. Da skal du kjenne at Jeg er Herren.»

17 Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

18 «Menneskesønn, Israels hus er blitt som slagg for Meg. De er alle sammen som bronse, tinn, jern og bly midt i en smelteovn. De er blitt slagg av sølv.

19 Derfor sier Herren Gud: Fordi dere alle sammen er blitt slagg, se, derfor skal Jeg samle dere midt i Jerusalem.

20 Slik de samler sølv, bronse, jern, bly og tinn midt i en smelteovn for å blåse ild på det og smelte det, slik skal Jeg samle dere i Min vrede og Min harme, og Jeg skal la dere bli der og smelte dere.

21 Ja, Jeg skal samle dere og blåse på dere med Min vredes ild, og dere skal smelte midt i den.

22 Som sølv smeltes midt i en smelteovn, slik skal dere smeltes midt i den. Da skal dere kjenne at Jeg, Herren, har utøst Min harme over dere.»

23 Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

24 Menneskesønn, si til henne: «Du er et land som ikke er renset, og som heller ikke har fått regn på vredens dag.

25 Sammensvergelsen av hennes profeter i hennes midte er som en brølende løve som river byttet i stykker. De fortærer menneskeliv. De tar skatter og kostbare ting. De gjør mange til enker midt i henne.

26 Hennes prester gjør vold på Min lov, og de vanhelliger Mine helligdommer. De skiller ikke mellom hellig og vanhellig, og de lærer ikke å skjelne mellom det urene og det rene. De har lukket sine øyne for Mine sabbater, slik at Jeg blir vanhelliget iblant dem.

27 Hennes ledere midt i henne er som ulver som river i byttet så de kan utøse blod, så de kan ødelegge sjeler, og for at de kan skaffe seg urett vinning.

28 Hennes profeter pusser over dem med kalk, de ser falske syner og spår løgn for dem. De sier: «Så sier Herren Gud», enda Herren ikke hadde talt.

29 Folket i landet bruker utpressing, de raner og undertrykker fattige og trengende. De utpresser den fremmede uten rettferdig dom.

30 Derfor lette Jeg etter en mann blant dem, en som kunne reise en mur og stille seg i gapet foran Mitt ansikt til vern for landet, så Jeg ikke skulle ødelegge det. Men Jeg fant ingen.

31 Derfor utøser Jeg Min vrede over dem. Jeg fortærer dem ved Min harmes ild. Jeg fører deres ferd over deres eget hode, sier Herren Gud.»

Kapittel 23

1 Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

2 «Menneskesønn, det var to kvinner, de var døtre av én mor.

3 De drev hor i Egypt, i sin ungdom drev de hor. Der ble deres bryster klemt, og der ble deres jomfrubarm omfavnet.

4 Deres navn var Ohola, den eldste, og Oholiba, hennes søster. De var Mine, og de fødte sønner og døtre. Når det gjelder deres navn, er Samaria Ohola, og Jerusalem er Oholiba.

5 Ohola drev hor selv om hun tilhørte Meg. Hun hadde begjær til sine elskere, til assyrerne, som sto henne nær.

6 De var kledd i fiolett, stattholdere og styresmenn, alle sammen, kjekke unge menn, hestfolk som red på hester.

7 Slik drev hun sitt horeliv med dem, de var alle Assyrias utvalgte sønner. Med alle dem hun hadde begjær til, med alle deres avguder, gjorde hun seg uren.

8 Hun ga aldri opp sitt horeliv som hun hadde hatt med seg fra Egypt. For de hadde ligget med henne i hennes ungdom, de hadde omfavnet hennes jomfrubarm og utøst sitt horeliv over henne.

9 Derfor har Jeg overgitt henne i hånden på hennes elskere, i hånden på Assyrias sønner, dem hun hadde begjær til.

10 De blottet hennes nakenhet, tok hennes sønner og døtre og drepte henne med sverdet. Hun ble et skjellsord blant kvinner. Slik holdt de dom over henne.

11 Selv om hennes søster Oholiba så dette, ble hun bare mer fordervet i sitt begjær enn henne, og i sitt horeliv ble hun mer fordervet enn hennes søsters horeliv.

12 Hun begjærte Assyrias sønner, stattholdere og styresmenn, de som sto henne nær, kledd i fullkommen prakt, hestfolk som red på hester, kjekke unge menn, alle sammen.

13 Men Jeg så at hun var blitt uren. Begge valgte samme vei.

14 Men hun gikk bare lenger i sitt horeliv. Hun så på menn som var inngravert på veggen, bilder av kaldeere framstilt i rødt,

15 med belte spent rundt livet og luer som hang fritt på hodet. Alle så ut som befalingsmenn, avbildninger av Babylons sønner, fra Kaldea, deres fedreland.

16 Så snart hun fikk øye på dem begjærte hun dem, og hun sendte budbærere til dem i Kaldea.

17 Så kom Babylonias sønner til henne, opp i elskovens leie, og de gjorde henne uren med sitt horeliv. Da hun hadde blitt uren med dem, ble hennes sjel fremmed for dem.

18 Da hun åpenbarte sitt horeliv og blottet sin nakenhet, ble min sjel fremmed for henne, slik min sjel hadde blitt fremmed for hennes søster.

19 Likevel gjorde hun enda mer ut av sitt horeliv, og hun vakte minnet om sin ungdoms dager, da hun hadde drevet hor i landet Egypt.

20 For hun begjærte sine elskere, de som hadde kjønnslem som esler og som tømte ut sæden som hester.

21 Slik vakte du minnet om din ungdoms utukt, da egypterne omfavnet din barm siden du hadde ungdommelige bryster.

22 Derfor, Oholiba, så sier Herren Gud: Se, Jeg skal egge opp dine elskere imot deg, dem som din sjel har blitt fremmed for, og Jeg skal føre dem fram mot deg fra alle kanter.

23 Babylons sønner, alle kaldeerne, Pekod, Sjoa og Koa, og alle Assyrias sønner sammen med dem, kjekke unge menn, stattholdere og styresmenn, alle sammen befalingsmenn og navngjetne menn, alle sammen rir på hester.

24 De skal komme imot deg med våpen, vogner og stridsvogner, med en skare av folk. De skal fylke seg mot deg, fra alle kanter med store og små skjold og med hjelmer. Jeg skal overlate dommen til dem, og de skal dømme deg, etter sine dommer.

25 Jeg skal vende Min nidkjærhet imot deg, og de skal handle med deg i harme. De skal hogge av deg nesen og ørene, og det som er igjen av deg skal falle ved sverdet. De skal ta dine sønner og døtre, og det som er igjen av deg skal fortæres av ilden.

26 De skal rive av deg dine klær og ta bort dine vakre smykker.

27 Slik skal Jeg gjøre slutt på din utukt og ditt horeliv, det du hadde med deg fra landet Egypt. Du skal ikke mer løfte blikket mot dem og ikke mer huske på Egypt.

28 For så sier Herren Gud: Se, Jeg overgir deg i hånden på dem du hater, i hånden på dem din sjel har blitt fremmed for.

29 De skal handle med deg i hat og ta bort alt ditt utkomme, og de skal etterlate deg naken og bar. Nakenheten ved ditt horeliv skal blottes, både din utukt og ditt horeliv.

30 Jeg skal gjøre dette med deg fordi du har løpt som en hore etter hedninge-folkene, og fordi du er blitt uren ved deres avguder.

31 Du har gått fram på din søsters vei. Derfor skal Jeg også gi hennes beger i din hånd.

32 Så sier Herren Gud: Du skal drikke av din søsters beger, det dype og store. Du skal bli til latter og spott. Begeret rommer mye.

33 Du skal bli full av drukkenskap og sorg av begeret med ruin og ødeleggelse, begeret til din søster Samaria.

34 Du skal drikke det og tømme det til bunnen, du skal knuse skårene og rive i dine egne bryster. For Jeg har talt, sier Herren Gud.

35 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har glemt Meg og kastet Meg bak din rygg, derfor skal du bære straffen for din utukt og ditt horeliv.»

36 Herren sa til meg: «Menneskesønn, vil du dømme Ohola og Oholiba? Da skal du forkynne deres styggedommer for dem.

37 For de har drevet hor, og det er blod på deres hender. Ja, de har drevet hor med sine avguder. Til og med barna de fødte, har de ofret til Meg, ved å la dem gå gjennom ilden så den skulle fortære dem.

38 Også dette har de gjort mot Meg: De gjorde Min helligdom uren på samme dag og vanhelliget Mine sabbater.

39 For etter at de hadde ofret sine barn for sine avguder, kom de samme dag inn i Min helligdom så de kunne vanhellige den. Og se, slik har de gjort midt i Mitt hus.

40 Dessuten sendte de bud etter noen menn som skulle komme langt borte fra, og en budbærer ble sendt til dem. Og se, de kom, og du vasket deg for dem, malte dine øyne og pyntet deg med smykker.

41 Du satt på et staselig leie, med et dekket bord foran deg. Der hadde du satt Min røkelse og Min olje.

42 Lyden av en sorgløs flokk var hos henne. Drankere ble hentet fra ødemarken til å være sammen med mennene i menneskemengden som var der. De satte armbånd på deres armer og vakre kroner på deres hoder.

43 Da sa Jeg om henne som var utlevd i horelivet: «Vil de drive hor med henne nå, og hun med dem?»

44 Ja, de gikk inn til henne, slik de går inn til en horkvinne. På den måten gikk de inn til Ohola og Oholiba, de utuktige kvinnene.

45 Men rettferdige menn skal dømme dem med dommen for horkvinner og dommen for kvinner som utøser blod, for de er horkvinner, og det er blod på deres hender.

46 For så sier Herren Gud: En flokk skal føres opp mot dem, de skal overgis til angst og til å plyndres.

47 Flokken skal steine dem og hogge dem ned med sine sverd. De skal drepe deres sønner og døtre, og de skal sette fyr på husene deres og brenne dem opp.

48 Slik skal Jeg gjøre slutt på utukten i landet, så alle kvinnene skal lære ikke å drive slik utukt som dere driver.

49 De skal la dere få tilbake for deres utukt, og dere skal bære straffen for deres avgudssynder. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren Gud.»

Kapittel 24

1 I det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, skjedde det at Herrens Ord kom til meg, og det lød slik:

2 «Menneskesønn, skriv ned for deg selv navnet på dagen, nettopp denne dagen, Babylons konge begynner å beleire -Jerusalem nettopp på denne dagen.

3 Fortell en lignelse til det opprørske huset og si til dem: Så sier Herren Gud: Sett over gryten, sett den over og hell vann i den!

4 Legg kjøttstykker i den, alle de gode stykkene, låret og bogen! Fyll den med utvalgte beinstykker!

5 Ta det beste av småfeet! Legg også en haug med bein under den til brensel! Få den til å koke godt og la beinstykkene surre i den!

6 Derfor sier Herren Gud: Ve den blodige byen, den rustne gryten, som rusten ikke er blitt borte fra! Ta stykke for stykke ut av den, uten at noe lodd har utvalgt dem.

7 For hennes blod er midt i henne. Hun helte det utover det nakne berget. Hun helte det ikke utover jorden så det kunne dekkes med støv.

8 For at harmen skal reise seg og ta hevn, har Jeg latt hennes blod komme utover det nakne berget, så det ikke kan dekkes over.

9 Derfor sier Herren Gud: Ve den blodige byen! Også Jeg skal gjøre bålet stort.

10 Legg på mye ved, tenn opp ilden! Kok kjøttet godt, bland det med krydder og la beinstykkene bli svidd!

11 La den så stå tom over det glødende kullet, så den kan bli varm og bronsen glødende, så urenheten i den kan smelte og rusten kan svis bort.

12 Hun er blitt trett av å streve, og all rusten i henne ble ikke borte. La hennes rust komme i ilden!

13 Det er utukt i din urenhet. Fordi Jeg renset deg, men du ikke ble renset, skal du ikke mer bli renset for din urenhet før Jeg har fått stilt Min harme over deg.

14 Jeg, Herren, har sagt det. Det skal komme, og Jeg skal gjøre det. Jeg skal ikke holde igjen, Jeg skal ikke vise medynk, Jeg skal ikke vise nåde. Etter din ferd og etter dine gjerninger skal de dømme deg, sier Herren Gud.»

15 Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

16 «Menneskesønn, se, med ett slag tar Jeg dine øynes lyst bort fra deg. Likevel skal du verken sørge eller gråte, og dine tårer skal ikke renne.

17 Sukk i stillhet, hold ingen sørgehøytid for den døde! Bind luen på deg og ta sandaler på føttene. Dekk ikke skjegget til og spis ikke brød fra menn.»

18 Så talte jeg til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone. Neste morgen gjorde jeg som jeg var blitt befalt.

19 Folket sa til meg: «Vil du ikke fortelle oss hva dette skal bety for oss, når du gjør dette?»

20 Da svarte jeg dem: Herrens Ord kom til meg, og det lød slik:

21 «Tal til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, Jeg vanhelliger Min helligdom, deres stolthet og styrke, deres øynes lyst, deres sjels lengsel. Deres sønner og døtre som dere lot bli igjen, skal falle for sverdet.

22 Dere skal gjøre som jeg har gjort. Dere skal ikke dekke til deres skjegg eller spise brød fra menn.

23 Dere skal ha luen på hodet og sandalene på føttene. Dere skal verken sørge eller gråte, men dere skal råtne bort i deres misgjerninger og sukke med hverandre.

24 På denne måten er Esekiel et tegn for dere: Nøyaktig slik som han har gjort, skal dere også gjøre. Når dette kommer, skal dere kjenne at Jeg er Herren Gud.

25 Du, menneskesønn, på den dagen da Jeg tar fra dem deres vern, deres fryd og deres herlighet, deres øynes lyst og det som holder deres sjel oppe, deres sønner og deres døtre,

26 ja, på den dagen skal den som slipper unna, komme til deg så du kan høre det med egne ører.

27 På den dagen skal din munn åpnes. Du skal tale med ham som har sluppet unna, og ikke lenger være stum. Slik skal du være et tegn for dem, og de skal kjenne at Jeg er Herren.»

Kapittel 25

1 Herrens ord kom til meg, og det lød slik:

2 «Menneskesønn, vend ansiktet mot Ammons barn og profeter mot dem!

3 Si til Ammons barn: Hør ordene fra Herren Gud! Så sier Herren Gud: Fordi du sa: «Ha-ha!» mot Min helligdom da den ble vanhelliget, mot landet Israel da det var øde, og mot Judas hus da de ble ført i fangenskap,

4 derfor skal Jeg sannelig overgi deg til Østens sønner så de kan ta deg i eie. De skal sette opp sine leirer hos deg og slå opp sine telt hos deg. De skal spise din frukt, og de skal drikke din melk.

5 Jeg skal gjøre Rabba til en beitemark for kameler og Ammons barn til et hvile-sted for småfe. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.

6 For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene, trampet med føttene og gledet deg over Israels land med sjelen full av forakt,

7 derfor skal Jeg sannelig rekke ut Min hånd mot deg og gi deg som bytte til folkeslagene. Jeg skal utrydde deg fra folkene, og Jeg skal utslette deg fra landene. Jeg skal ødelegge deg, og du skal kjenne at Jeg er Herren.»

8 Så sier Herren Gud: «Fordi Moab og Se’ir sier: «Se, Judas hus er blitt lik alle folkeslagene»,

9 se, derfor skal Jeg begynne med byene og legge Moabs bergskråning åpen, fra byene ved grensen, landets stolthet, Bet-Jesjimot, Ba’al-Meon og Kirjatajim.

10 Til Østens sønner skal Jeg gi det til eiendom, i tillegg til Ammons barn, så Ammons barn ikke lenger skal bli husket blant folkeslagene.

11 Jeg skal felle dommer over Moab, og de skal kjenne at Jeg er Herren.»

12 Så sier Herren Gud: «På grunn av det Edom gjorde da de tok hevn over Judas hus, har de fått en stor skyld på seg ved å hevne seg på dem.

13 Derfor, så sier Herren Gud: Jeg skal rekke ut Min hånd mot Edom, utrydde mennesker og dyr fra det og gjøre det til ødemark helt fra Teman. Helt til Dedan skal de falle ved sverdet.

14 Jeg skal ta Min hevn over Edom ved Mitt folk Israels hånd, så de kan handle med Edom etter Min vrede og Min harme. De skal kjenne Min hevn, sier Herren Gud.»

15 Så sier Herren Gud: «Fordi filisterne handlet hevngjerrig og tok hevn med forakt i sjelen og ødela på grunn av gammelt fiendskap,

16 derfor, så sier Herren Gud: Jeg skal rekke ut Min hånd mot filisterne, og Jeg skal utslette kreterne og utrydde resten fra kysten ved havet.

17 Jeg skal ta kraftig hevn og tukte dem. De skal kjenne at Jeg er Herren når Jeg tar Min hevn over dem.»

Kapittel 26

1 I det ellevte året, på den første dagen i måneden, skjedde det at Herrens Ord kom til meg, og det lød slik:

2 «Menneskesønn, dette har Tyrus sagt mot Jerusalem: «Ha-ha! Hun som var portene til folkene, er knust. Nå er hun overlatt til meg, og det er jeg som skal bli fylt opp. Hun er lagt øde.»

3 Derfor, så sier Herren Gud: Se, Jeg er imot deg, Tyrus, og Jeg skal la mange folkeslag komme opp imot deg, slik havet lar sine bølger komme opp.

4 De skal ødelegge murene rundt Tyrus og rive ned hennes tårn. Jeg skal skrape støvet av henne og gjøre henne til en naken klippe.

5 Hun skal bli en tørkeplass for fiskegarn midt ute på havet, for Jeg har talt, sier Herren Gud. Hun skal bli til bytte for folkeslagene.

6 Også hennes døtre i landet skal drepes ved sverdet. Da skal de kjenne at Jeg er Herren.

7 For så sier Herren Gud: Se, Jeg skal føre Nebukadnesar, Babylons konge, mot Tyrus fra nord med hester, vogner, hestfolk og en hær med mange folk.

8 Han skal drepe dine døtre i landet med sverdet. Han skal reise en skanse mot deg, kaste opp en voll mot deg og reise et vern mot deg.

9 Han skal støte sine rambukker mot dine murer, med sine økser skal han rive ned dine tårn.

10 Fra hans hær av hester skal støvet fra dem dekke deg. Dine murer skal riste ved lyden av hestfolket, stridsvognene og vognene, når han drar inn gjennom dine porter, slik de drar inn i en by som er knust.

11 Hovene til hans hester skal trampe ned alle dine gater. Han skal drepe ditt folk med sverdet, og dine sterke søyler skal falle til jorden.

12 De skal røve din rikdom og ta dine varer som bytte. De skal rive ned dine murer og ødelegge dine herlige hus. Steinene, tømmeret og støvet skal de legge midt i vannet.

13 Jeg skal gjøre slutt på larmen av dine sanger, og lyden av dine lyrer skal ikke høres lenger.

14 Jeg skal gjøre deg til et nakent berg. Du skal bli en tørkeplass for fiskegarn, og du skal aldri bygges opp igjen, for Jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud.

15 Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke de fjerne kystene skjelve ved braket når du faller, når den sårede stønner, når drapene skjer i din midte?

16 Da skal alle fyrstene ved havet stige ned fra sine troner, legge av sine kapper og ta av sine fargerike klær. De skal kle seg i redsler. De skal sitte på jorden, skjelve hele tiden og bli forskrekket over deg.

17 De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvor du er gått til grunne, du som var bebodd av dem som kommer fra havene, du lovpriste by. Hun var så mektig på havet, hun og de som bor hos henne, som spredte angst blant alle som bor der.

18 De fjerne kystene skjelver den dagen du faller. Ja, de fjerne kystene ved havet forskrekkes ved at du går bort.

19 For så sier Herren Gud: Når Jeg gjør deg til en øde by, slik som de byene som ikke lenger er bebodd, når Jeg fører dypet over deg, og de store vannene dekker deg,

20 da skal Jeg føre deg ned sammen med dem som farer ned i avgrunnen, til folket fra eldgammel tid. Jeg skal la deg bo i de nedre delene av jorden, i ruinene fra eldgammel tid, sammen med dem som går ned i avgrunnen, så du aldri mer skal bli bebodd. Men Jeg skal innsette herligheten i de levendes land.

21 Jeg vil gjøre deg til redsler, og du skal ikke være mer. Selv om du blir søkt etter, skal du aldri bli funnet igjen,» sier Herren Gud.

Kapittel 27

1 Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

2 «Nå, du menneskesønn, stem i en klagesang over Tyrus,

3 og si til Tyrus: Du som ligger ved inn-løpene for havet, handelsmann for folkene ved fjerne kyster, så sier Herren Gud: Tyrus, du har sagt: «Jeg er fullkommen i skjønnhet.»

4 Dine grenser går midt i havet. Dine bygningsmenn har gjort din skjønnhet fullkommen.

5 De lagde alle dine planker av sypresser fra Senir. Fra Libanon tok de seder for å lage mast på deg.

6 Av eiketrær fra Basan lagde de årer til deg. Treverket i ditt dekk lagde de av furu fra kystene av Kitteerlandet, og det ble innlagt med elfenbein.

7 Fint, fargerikt lin fra Egypt var ditt seil og gjorde nytte som flagg. Fiolett og purpur fra kystene ved Elisja var det som dekket deg.

8 De som bodde i Sidon og Arvad, var dine roere. Dine vise som var i deg, Tyrus, ble dine styrmenn.

9 De eldste fra Gebal og de vise derfra var hos deg for å utbedre dine skader. Alle skipene på havet og deres sjømenn var hos deg for å handle med dine handelsvarer.

10 De fra Persia, Lud og Put var stridsmenn i din hær. De hengte opp skjold og hjelm hos deg. De brakte deg prakt.

11 Arvads sønner sto sammen med din hær på alle kanter av dine murer. Mennene fra Gammad var i dine tårn. De hengte sine skjold overalt på dine murer. De gjorde din skjønnhet fullkommen.

12 Tarsis handlet med deg på grunn av all din store rikdom. De ga deg sølv, jern, tinn og bly for dine varer.

13 Javan, Tubal og Mesjek var dine handelsmenn. De betalte med menneskeliv og kar av bronse for dine handelsvarer.

14 De fra Togarmafolket byttet dine varer mot hester, stridshester og muldyr.

15 Dedans sønner var dine handelsmenn. Mange øyer tok imot handelsvarer fra din hånd. De kom til deg med elfenbein og ibenholt som betaling.

16 Syria drev handel med deg på grunn av alle varene du lagde. For dine varer ga de deg turkiser, purpur, fargerike stoffer, fint lin, koraller og rubiner.

17 Juda og Israels land var dine handelsmenn. De byttet dine varer mot hvete fra Minnit, hirse, honning, olje og balsam.

18 Damaskus drev handel med deg på grunn av alle varene du lagde, på grunn av all din store rikdom. De kom med vinen fra Helbon og med hvit ull.

19 Dan og Javan betalte for dine varer med det de hadde fra Usal. Smijern, kassia og kalmus var blant dine varer.

20 Dedan var din handelsmann i stoff til ridetepper.

21 Arabia og alle fyrstene i Kedar drev handel med deg. De handlet lam, værer og geiter med deg.

22 Handelsmennene fra Saba og Rama var dine handelsmenn. De byttet dine varer med alle slags utvalgte krydder, alle slags kostbare edelsteiner og gull.

23 Karan, Kanne, Eden og handelsmennene fra Saba, Assyria og Kilmad var dine handelsmenn.

24 På din markedsplass var disse dine handelsmenn med praktfulle klær, fiolette kapper, fargerike stoffer, tepper med to farger og snorer som var tvunnet fast.

25 Det var skipene fra Tarsis som fraktet dine handelsvarer. Du ble fylt opp, og du ble meget herlig midt ute på havet.

26 Dine roere førte deg ut på mange hav, men midt ute på havet ble du knust av østavinden.

27 Dine rikdommer, varer og handels-varer, dine sjømenn og styrmenn, de som utbedrer dine skader og dine handelsmenn, alle stridsmennene du har hos deg og hele mannskapet som er hos deg, skal falle midt ute på havet på din ødeleggelses dag.

28 Beiteområdene skal skjelve ved lyden av dine styrmenn som skriker.

29 Alle som sitter ved årene, sjømennene, alle styrmennene på havet, skal forlate sine skip og stille seg på stranden.

30 De skal løfte sin røst på grunn av deg. De skal rope i bitterhet og kaste støv på hodet. De skal velte seg i asken.

31 De skal rake seg skallet på grunn av deg, binde sekkestrie rundt seg og gråte over deg med bitterhet i sjelen og bitter klage.

32 Når de jamrer over deg, skal de stemme i en klagesang og klage over deg: Hvilken by er som Tyrus, som er brakt til taushet midt ute på havet?

33 Da du sendte ut dine varer over havet, mettet du mange folk. Med din store rikdom og dine varer gjorde du kongene på jorden rike.

34 Men nå er du knust av havet i vannenes dyp. Dine handelsvarer og hele mannskapet du har hos deg, skal falle.

35 Alle som bor ved de fjerne kystene, skal bli forskrekket over deg. Deres konger skal gyse av stor redsel, og deres ansikt blir fordreid av angst.

36 Handelsmennene blant folkene skal spotte deg. Du skal bli en gru, og for evig skal du ikke være mer.»

Kapittel 28

1 Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

2 «Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Ditt hjerte er hovmodig-, og du sier: «Jeg er en gud, jeg sitter i gudenes sete, midt ute på havet,» du som bare er et menneske og ikke en gud, men som framhever ditt hjerte som om det var et gudehjerte.

3 Se, du er visst visere enn Daniel! Det finnes ingen hemmelighet som kan skjules for deg.

4 Med din visdom og din forstand har du vunnet deg rikdom og samlet gull og sølv i dine skattkamre.

5 Ved din store visdom i handel har du økt din rikdom. Ditt hjerte har blitt hovmodig på grunn av din rikdom.

6 Derfor sier Herren Gud: Fordi du framhever ditt hjerte som om det var et gudehjerte,

7 se, derfor skal Jeg føre fremmede mot deg, de mest grusomme av folkeslagene. De skal trekke sverdet mot din skjønne visdom og vanhellige din skjønnhet.

8 De skal styrte deg ned i avgrunnen, og du skal dø de slagnes død midt ute på havet.

9 Vil du da si framfor ham som dreper deg: «Jeg er en gud»? Du er bare et menneske og ikke en gud. Du er overgitt i hånden på ham som dreper deg.

10 Ved fremmedes hånd skal du dø de uomskårnes død. For Jeg har talt, sier Herren Gud.»

11 Herrens Ord kom til meg, og det lød slik:

12 «Menneskesønn, stem i en klagesang over Tyrus’ konge og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var seglet på det fullendte, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.

13 Du var i Eden, Guds hage. Du dekket deg med alle slags edelsteiner, rubin, topas og diamant, beryll, onyks og jaspis, safir, turkis og smaragd med gull. Håndverksarbeidet i dine innfatninger og smykker ble gjort i stand den dagen du ble skapt.

14 Du var en salvet kjerub med dekkende vinger. Jeg har innsatt deg. Du var på Guds hellige berg. Du vandret blant glødende steiner.

15 Du var fullkommen i din ferd fra den dagen du ble skapt, helt til det ble funnet misgjerning i deg.

16 Ved den omfattende handelen ble du fylt med vold i ditt indre, og du syndet. Som vanhellig stengte Jeg deg ute fra Guds berg. Jeg lot deg gå fortapt, du kjerub med dekkende vinger, fra å være blant de glødende steinene.

17 Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet. For din skjønnhets skyld gjorde du din visdom fordervet. Jeg kastet deg til jorden, Jeg la deg ned foran ansiktet på konger, så de kunne stirre på deg.

18 Du vanhelliget dine helligdommer ved dine mange misgjerninger, ved at du drev handel på urett vis. Derfor henter Jeg fram ild fra din midte. Den skal fortære deg, Jeg gjør deg til aske på jorden for øynene på alle som ser deg.

19 Alle som kjente deg blant folkene, er forskrekket over deg. Du er blitt til redsler, og for evig skal du ikke være mer.»

20 Herrens Ord kom til meg, og det lød slik:

21 «Menneskesønn, vend ansiktet mot Sidon, profetér mot henne

22 og si: Så sier Herren Gud: Se, Jeg er imot deg, Sidon. Jeg skal bli herliggjort i din midte. De skal kjenne at Jeg er Herren når Jeg feller dommer i henne, og Jeg skal bli helliget i henne.

23 For Jeg skal sende pest over henne og blod på hennes gater. Ved sverdet som kommer mot henne fra alle kanter, skal den slagne falle midt i henne. Da skal de kjenne at Jeg er Herren.

24 Alle som er omkring Israels hus, de som forakter dem, skal ikke lenger være noen stikkende tornebusk eller en smertefull torn for dem. Da skal de kjenne at Jeg er Herren Gud.»

25 Så sier Herren Gud: «Når Jeg har samlet Israels hus fra folkene der de er spredt, da skal Jeg bli helliget hos dem framfor øynene på folkeslagene. De skal få bo i sitt eget land, det Jeg ga til Min tjener Jakob.

26 Der skal de bo trygt, bygge hus og plante vingårder. Ja, de skal bo trygt når Jeg feller dommer over alle som forakter dem blant dem som er omkring dem. Da skal de kjenne at Jeg er Herren deres Gud.»

Kapittel 29

1 I det tiende året, i den tiende måneden, på den tolvte dagen i måneden, kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

2 «Menneskesønn, vend ansiktet mot farao, Egypts konge, og profetér mot ham og mot hele Egypt.

3 Tal og si: Så sier Herren Gud: Se, Jeg er imot deg, farao, Egypts konge, det store sjøuhyret som ligger midt i sine elver. Du har sagt: «Min elv er min egen. Jeg har lagd den til meg selv.»

4 Men Jeg skal sette kroker i dine kjever og la fisken i dine elver klebe seg fast til dine skjell. Jeg skal dra deg opp fra dine elver, mens all fisken i dine elver kleber seg fast til dine skjell.

5 Jeg skal etterlate deg i ødemarken, deg og all fisken fra dine elver. Du skal falle på åpen mark. Ingen skal plukke deg opp eller samle deg. Jeg gir deg som mat til villdyrene på marken og fuglene under himmelen.

6 Da skal alle de som bor i Egypt, kjenne at Jeg er Herren. For de har vært en rørstav for Israels hus.

7 Da de grep tak i deg med hånden, brast du og rev i stykker hver skulder på dem. Da de støttet seg til deg, knakk du og fikk hver hofte til å skjelve.

8 Derfor sier Herren Gud: Sannelig, Jeg skal føre sverdet mot deg og utrydde både mennesker og dyr hos deg.

9 Landet Egypt skal bli forlatt, legges øde. Da skal de kjenne at Jeg er Herren, fordi han sa: «Elven er min, og jeg har lagd den.»

10 Sannelig, derfor står Jeg imot deg og imot dine elver, og Jeg skal legge landet Egypt fullstendig øde og forlatt, fra Migdol til Syene, helt til grensen av Kusj.

11 Ikke noe menneske skal sette sin fot hos henne. Heller ikke noe villdyr skal sette sin fot der. Hun skal være ubebodd i førti år.

12 Jeg skal gjøre landet Egypt forlatt midt iblant de øde landene. Blant byene som ligger i ruiner, skal hennes byer ligge folketomme i førti år. Jeg skal spre egypterne blant folkeslagene og strø dem ut blant landene.

13 For så sier Herren Gud: Når de førti årene er omme, skal Jeg samle egypterne fra de folkene der de var spredt.

14 Jeg skal føre de bortførte av Egypt tilbake og la dem vende tilbake til landet Patros, til det landet der de har sitt opphav. Der skal de være et kongerike med lav aktelse.

15 Det skal være det lavest aktede av kongerikene. Det skal aldri mer opphøye seg over folkeslagene, for Jeg skal la dem bli få, så de aldri skal herske over folkeslagene mer.

16 Det skal ikke lenger være noen tilflukt for Israels hus, de som minner Meg om den misgjerningen de gjør når de snur om for å følge dem. De skal kjenne at Jeg er Herren Gud.»

17 I det tjuesjuende året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, skjedde det at Herrens Ord kom til meg, og det lød slik:

18 «Menneskesønn, Nebukadnesar, Babylons konge, lot sin hær slite tungt mot Tyrus. Hvert hode ble skallet, og på hver skulder ble huden slitt av. Likevel fikk verken han eller hans hær lønn fra Tyrus for alt slitet han hadde ofret på henne.

19 Derfor sier Herren Gud: Sannelig, Jeg skal gi landet Egypt til Nebukadnesar, Babylons konge. Han skal føre bort hennes rikdom og ta rov og bytte fra henne. Det skal være lønn for hans hær.

20 For det slitet han har hatt med henne, har Jeg gitt ham landet Egypt, for de gjorde det for Meg, sier Herren Gud.

21 På den dagen skal Jeg la et horn vokse opp for Israels hus, og midt iblant dem skal Jeg åpne din munn. Da skal de kjenne at Jeg er Herren.»

Kapittel 30

1 Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

2 «Menneskesønn, profetér og si: Så sier Herren Gud: Dere skal klage: «Ve den dagen!»

3 For dagen er nær, ja Herrens dag er nær. Det skal bli en skyfull dag, det skal være folkeslagenes tid.

4 Sverdet skal komme over Egypt, og det skal være stor angst i Kusj når den slagne faller i Egypt, og de tar bort hennes rikdom, og hennes grunnvoller blir revet ned.

5 Kusj, Libya, Lydia, alt det sammensatte folket, kubeerne og folket fra forbundslandene skal falle for sverdet sammen med dem.

6 Så sier Herren: De som støtter Egypt, skal falle, og hennes stolthet og styrke skal dale. Fra Migdol til Syene skal de falle for sverdet, de som er i henne, sier Herren Gud.

7 De skal ligge øde midt iblant de øde landene, og hennes byer skal ligge midt iblant byene som ligger i ruiner.

8 Da skal de kjenne at Jeg er Herren, når Jeg har tent Egypt i brann, og alle som hjelper henne, er knust.

9 På den dagen skal sendebud fra Meg dra ut på skip for å skremme det trygge Kusj. De skal gripes av stor angst, som på Egypts dag. For se, det kommer!

10 Så sier Herren Gud: Jeg skal også gjøre slutt på hopen i Egypt ved Nebukadnesar, Babylons konge.

11 Han og hans folk sammen med ham, de grusomste blant folkeslagene, skal føres inn dit for å ødelegge landet. De skal trekke sverdet mot Egypt og fylle landet med drepte.

12 Jeg skal legge elvene tørre og selge landet til de onde. Jeg skal legge landet øde, og det som fyller det, ved fremmedes hånd. Jeg, Herren, har talt.

13 Så sier Herren Gud: Jeg skal ødelegge avgudene og utrydde gudebildene i Nof. Det skal ikke lenger være noen fyrste fra landet Egypt. Jeg skal skape frykt i landet Egypt.

14 Jeg skal legge Patros øde, tenne Soan i brann og felle dommer i No.

15 Jeg skal utøse Min harme over Sin, Egypts styrke. Jeg skal utrydde hopen i No,

16 Jeg skal tenne Egypt i brann. Sin skal vri seg i smerte, No skal briste og legges åpent, og Nof skal være i trengsel hver dag.

17 De unge mennene fra Aven og Pi-Beset skal falle for sverdet, og byene skal føres i fangenskap.

18 I Takpanhes skal dagen bli formørket når Jeg der bryter Egypts åk. Hennes stolthet og styrke skal ta slutt hos henne. Og henne, henne skal en sky dekke over. Hennes døtre skal føres bort i fangenskap.

19 Slik skal Jeg felle dommer over Egypt, da skal de kjenne at Jeg er Herren.»

20 I det ellevte året, i den første måneden, på den sjuende dagen i måneden, skjedde det at Herrens Ord kom til meg, og det lød slik:

21 «Menneskesønn, Jeg har brutt armen til farao, Egypts konge. Se, den er ikke blitt forbundet så den kunne bli legt. Det er heller ikke lagt en forbinding på den så den kunne få styrke til å holde sverdet.

22 Derfor sier Herren Gud: Se, Jeg kommer imot farao, Egypts konge, og Jeg skal brekke armene på ham, både den sterke og den som ble brukket. Jeg skal få sverdet til å falle ut av hans hånd.

23 Jeg skal spre egypterne blant folkeslagene og strø dem ut blant landene.

24 Jeg skal styrke armene på Babylons konge og legge Mitt sverd i hans hånd. Men Jeg skal brekke armene på farao, og han skal stønne framfor ham, slik en mann stønner når han har fått sitt banesår.

25 Slik skal Jeg styrke armene på Babylons konge, men faraos armer skal synke sammen. De skal kjenne at Jeg er Herren når Jeg legger Mitt sverd i hånden på Babylons konge, og han rekker det ut mot landet Egypt.

26 Jeg skal spre egypterne blant folkeslagene og strø dem ut blant landene. Da skal de kjenne at Jeg er Herren.»

Kapittel 31

1 I det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, skjedde det at Herrens Ord kom til meg, og det lød slik:

2 «Menneskesønn, si til farao, Egypts konge, og hopen som er hos ham: Hvem er det du ligner i din storhet?

3 Se, Assyria var en seder i Libanon med fine grener og skyggefull som en skog. Den var høyreist. Kronen rakk opp blant de tykke grenene.

4 Vannene fikk den til å vokse. Det dype vann ga den høyde med sine elver som rant rundt det stedet der den var plantet, og lot sine bekker renne ut til alle trærne på marken.

5 Derfor raget den høyere enn alle trærne på marken. Grenene ble stadig flere, og kvistene ble lange, siden det var så mye vann der den lot dem vokse ut.

6 Alle fuglene under himmelen bygde sine reder i grenene på den. Under dens kvister fødte alle markens dyr sine unger. I skyggen av den bodde alle de store folkeslagene.

7 Slik var den vakker i sin storhet med sine lange grener, fordi roten nådde til rikelig med vann.

8 Sedrene i Guds hage overskygget den ikke. Sypressene hadde ikke slike grener, og lønnetrærne hadde ikke kvister som den. Ikke noe tre i Guds hage lignet den i skjønnhet.

9 Jeg gjorde den vakker med en mengde grener, så alle trærne i Eden var misunnelige på den, de som var i Guds hage.

10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du rager så høyt, og den løfter sin krone opp blant de tykke grenene, og fordi den har blitt stolt i sitt hjerte over sin høyde,

11 derfor skal Jeg overgi den i hendene på den mektige blant folkeslagene, og han skal sannelig ramme den. Jeg har drevet den bort på grunn av dens ugudelighet.

12 Fremmede, de grusomste blant folkeslagene, har hogd den ned og forlatt den. Dens grener har falt ned på fjellene og i alle dalene. Kvistene ligger brukne ved alle bekkefarene i landet. Alle jordens folk har gått bort fra skyggene under den og har forlatt den.

13 Alle fuglene under himmelen skal bli igjen på d et falne treet, og alle markens dyr skal komme til dets kvister,

14 for at ikke noe tre ved vannene skal bli stolt av sin høyde eller løfte sin krone opp blant de tykke grenene. Ikke noe tre som suger til seg vann, skal noen gang bli høyt nok til å nå opp til dem. For de er alle sammen blitt overgitt til døden, til jordens nedre deler, blant menneskenes barn, til dem som farer ned i avgrunnen.

15 Så sier Herren Gud: På den dagen den fór ned til dødsriket, lot Jeg det bli sorg. Jeg dekket til dypet på grunn av den. Jeg holdt dens elver tilbake, og de store vannene ble holdt igjen. Jeg kledde Libanon i sort for dens skyld, og alle trærne på marken tørket inn på grunn av den.

16 Jeg fikk folkeslagene til å skjelve ved braket da den falt, da Jeg styrtet den ned til dødsriket sammen med dem som farer ned i avgrunnen. Alle trærne i Eden, de utvalgte og beste fra Libanon, alle de som suger til seg vann, ble trøstet i jordens nedre deler.

17 Også de for ned til dødsriket sammen med den, til dem som var drept ved sverdet. Som dens støtte hadde de bodd i skyggen av den midt iblant folkeslagene.

18 Med hvilket av trærne i Eden kan du sammenlignes i herlighet og storhet? Likevel skal du styrtes ned til jordens lavere deler sammen med trærne i Eden. Du skal ligge midt iblant de uomskårne, sammen med dem som er drept ved sverdet. Dette er farao og hele hopen hos ham, sier Herren Gud.»

Kapittel 32

1 I det tolvte året, i den tolvte måneden, på den første dagen i måneden, skjedde det at Herrens Ord kom til meg, og det lød slik:

2 «Menneskesønn, stem i en klagesang over farao, Egypts konge, og si til ham: Du er som en ung løve blant folke-slagene, og du er som sjøuhyret i havet, som bryter seg fram i dine elver og grumser til vannene med dine føtter og roter opp mudder i deres elver.

3 Så sier Herren Gud: Derfor skal Jeg spenne ut Mitt garn over deg der mange folk er samlet, og de skal dra deg opp i Mitt nett.

4 Så skal Jeg forlate deg på land. Jeg skal kaste deg bort på åpen mark og la alle fuglene under himmelen slå seg ned på deg. Jeg skal la dyrene fra hele jorden mette seg på deg.

5 Jeg skal legge ditt kjøtt på fjellene og fylle dalene med det store kadaveret av deg.

6 Jeg skal også vanne landet med blodstrømmen fra deg, helt opp til fjellene. Bekkefarene skal fylles av deg.

7 Når Jeg lar deg slokne, skal Jeg dekke til himmelen og formørke stjernene på den. Jeg skal dekke solen med en sky, og månen skal ikke gi sitt lys.

8 Alle de skinnende lysene på himmelen skal Jeg formørke over deg, og Jeg skal føre mørke over ditt land, sier Herren Gud.

9 Når Jeg fører din ødeleggelse ut blant folkeslagene og inn i de landene som du ikke har kjent, skal Jeg gjøre mange folks hjerter engstelige.

10 Ja, Jeg skal gjøre mange folk forskrekket over deg, og deres konger skal gyse av redsel på grunn av deg når Jeg svinger Mitt sverd framfor dem. Den dagen du faller, skal de stadig skjelve hver mann for sitt liv.

11 For så sier Herren Gud: Sverdet til Babylons konge skal komme over deg.

12 Ved de mektiges sverd, ved alle dem som er de grusomste blant folkeslagene, skal Jeg la hopen falle hos deg. De skal legge Egypts stolthet i ruiner, og hele hopen som er der skal bli ødelagt.

13 Jeg skal også utslette alle hennes dyr ved siden av hennes store vann. Aldri mer skal noe menneske grumse dem til med sin fot, og ingen dyr skal grumse dem til med sine klover.

14 Da skal Jeg la deres vann bli klart og la deres elver flyte som olje, sier Herren Gud.

15 Når Jeg legger landet Egypt øde, og landet tømmes for alt det som fylte henne, når Jeg slår ned alle som bor der, da skal de kjenne at Jeg er Herren.

16 Dette er klagesangen som de skal bruke til å klage over henne. Folke-slagenes døtre skal klage over henne. De skal klage over henne, ja, over Egypt og over hele hopen hos henne, sier Herren Gud.»

17 I det tolvte året, på den femtende dagen i måneden, skjedde det at Herrens Ord kom til meg, og det lød slik:

18 «Menneskesønn, klag over hopen i Egypt og kast den ned i jordens nedre deler, både henne og de mektige folkeslagenes døtre, sammen med dem som farer ned i avgrunnen.

19 Hvem er det du overgår i skjønnhet? Far ned og legg deg ned sammen med de uomskårne.

20 De skal falle midt iblant dem som er drept ved sverdet. Hun er overgitt til sverdet. De sleper henne bort sammen med hele hopen hos henne.

21 De sterke blant de mektige skal tale om ham midt i dødsriket, sammen med dem som støtter ham, og si: «De har fart ned, de ligger der sammen med de uomskårne, de som er drept med sverdet.»

22 Der er Assyria og hele hennes flokk. Deres graver er rundt henne på alle kanter. De er drept alle sammen, falt for sverdet.

23 Hennes graver er lagt ned i det dypeste av avgrunnen. Hennes flokk er rundt hennes grav på alle kanter. De er drept alle sammen, falt for sverdet, de som spredte redsel i de levendes land.

24 Der er Elam og hele hopen hos henne. Den er rundt hennes grav på alle kanter. De er drept alle sammen, falt for sverdet, de som har fart uomskåret ned til de nedre deler av jorden, de som spredte redsel i de levendes land. Nå bærer de sin skam sammen med dem som farer ned i avgrunnen. ;

25 De har gitt henne et leie midt iblant de drepte, med hele hennes hop. Hennes graver er rundt den på alle kanter. De er uomskåret alle sammen, drept med sverdet. Fordi de spredte redsel i de levendes land, bærer de sin skam sammen med dem som farer ned i avgrunnen. De ble lagt midt iblant de drepte.

26 Der er Mesjek, Tubal og hele hennes hop. Alle hennes graver er rundt den på alle kanter. De er uomskårne alle sammen, drept med sverdet, fordi de spredte redsel i de levendes land.

27 De ligger ikke sammen med de mektige som er falt blant de uomskårne, de som har fart ned til dødsriket med sine stridsvåpen og som har lagt sine sverd under hodet. Deres misgjerninger hviler på deres bein, for de mektige spredte redsel i de levendes land.

28 Ja, du skal bli knust midt iblant de uomskårne, og ligge sammen med dem som er drept med sverdet.

29 Der er Edom, hennes konger og alle hennes fyrster, som tross sin makt er lagt sammen med dem som er drept med sverdet. De skal ligge sammen med de uomskårne og sammen med dem som farer ned i avgrunnen.

30 Der er alle fyrstene fra Nord og alle sidonierne, de som har fart ned sammen med de drepte, med skam for den redselen de spredte ved sin makt. De ligger der uomskåret sammen med dem som er drept med sverdet, og de bærer sin skam sammen med dem som farer ned i avgrunnen.

31 Farao skal se dem og finne trøst sammen med hele sin hop, farao og hele hans hær er drept med sverdet, sier Herren Gud.

32 For Jeg har spredt redsel for ham i de levendes land. Han skal legges midt iblant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverdet, farao og hele hans hop, sier Herren Gud.»

Kapittel 33

1 Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

2 «Menneskesønn, tal til ditt folks barn og si til dem: Når Jeg fører sverdet over et land, og folket i landet tar en mann fra sitt område og setter ham til vekter,

3 når han ser sverdet komme over landet, da blåser han i basunen og advarer folket.

4 Men når noen hører lyden av basunen og ikke lar seg advare, så sverdet kommer og tar ham bort, da skal hans blod komme over hans eget hode.

5 Han hørte lyden av basunen, men lot seg ikke advare. Hans blod skal komme over ham selv. Men den som lar seg advare, skal berge sin sjel.

6 Men hvis vekteren ser sverdet komme og ikke blåser i basunen, da blir ikke folket advart. Når sverdet kommer og river bort en sjel iblant dem, blir han tatt bort i sin egen misgjerning. Men hans blod skal Jeg kreve av vekterens hånd.

7 Og du, menneskesønn, Jeg har satt deg til vekter for Israels hus. Derfor skal du advare dem fra Meg når du hører ord fra Min munn.

8 Når Jeg sier til den ugudelige: «Du ugudelige, du skal sannelig dø» og du ikke taler og advarer den ugudelige mot hans ferd, da skal den ugudelige dø i sin misgjerning. Men hans blod skal Jeg kreve av din hånd.

9 Men hvis du advarer den ugudelige om at han må vende om fra sin ferd, og han ikke vender om fra sin ferd, da skal han dø i sin misgjerning. Men du har utfridd din sjel.

10 Og du, menneskesønn, si til Israels hus: Slik sier dere: «Våre overtredelser og synder hviler over oss, og vi råtner i dem. Hvordan kan vi da få leve?»

11 Si da til dem: Så sant Jeg lever, sier Herren Gud, Jeg har ikke velbehag i den ugudeliges død, men i det at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra deres onde ferd! For hvorfor skulle dere dø, Israels hus?

12 Og du, menneskesønn, si til ditt folks barn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke utfri ham på hans overtredelses dag. Den ugudeliges ugudelighet skal ikke føre ham til fall på den dagen han vender om fra sin ugudelighet. Heller ikke skal den rettferdige kunne leve ved sin rettferdighet på den dagen han synder.

13 Når Jeg sier om den rettferdige at han skal sannelig leve, og han da stoler på sin egen rettferdighet samtidig som han gjør misgjerning, da skal ikke noe av hans rettferdighet huskes lenger. Men på grunn av den misgjerningen han har gjort, skal han dø.

14 Når Jeg sier til den ugudelige: «Du skal sannelig dø» og han så vender om fra sin synd og gjør rett og rettferdighet,

15 så den ugudelige gir tilbake pantet, gir tilbake det han har stjålet og følger livets lover så han ikke gjør misgjerning, da skal han sannelig leve. Han skal ikke dø.

16 Ingen av de syndene han har gjort, skal bli husket og holdt mot ham. Han har gjort rett og rettferdighet. Han skal sannelig leve.

17 Likevel sier ditt folks barn: «Herrens vei er ikke rett.» Men det er deres vei som ikke er rett.

18 Når den rettferdige vender om fra sin rettferdighet og gjør misgjerning, da skal han dø på grunn av den.

19 Men når den ugudelige vender om fra sin ugudelighet og gjør rett og rettferdighet, da skal han leve ved det.

20 Likevel sier dere: «Herrens vei er ikke rett.» Israels hus, Jeg skal dømme hver eneste en av dere etter hans ferd.»

21 I det tolvte året av vårt fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, skjedde det at en flyktning fra Jerusalem kom til meg og sa: «Byen er slått.»

22 Herrens hånd hadde kommet over meg kvelden før flyktningen kom. Han hadde åpnet min munn. Før han kom til meg om morgenen, var min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.

23 Da kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

24 «Menneskesønn, de som bor i disse ruinene i landet Israel, sier: «Abraham var bare én, og han arvet landet. Men vi er mange. Landet er gitt oss til eiendom.»

25 Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Dere spiser kjøtt med blodet i, og dere løfter blikket mot deres avguder og utøser blod. Skulle da landet være deres eiendom?

26 Dere stoler på deres sverd, dere utfører styggedommer, og enhver gjør sin nestes kone uren. Skulle da landet være deres eiendom?

27 Si til dem dette: Så sier Herren Gud: Så sant Jeg lever, sannelig, den som er i ruinene, skal falle for sverdet. Den som er ute på åpen mark, skal Jeg overgi til villdyrene for å fortæres. De som er i festningene og hulene, skal dø av pest.

28 For Jeg legger landet øde, Jeg skal gjøre det til en ørken. Det skal bli slutt på hennes stolthet og styrke, og Israels fjell skal bli så øde at ingen vil dra gjennom der.

29 Da skal de kjenne at Jeg er Herren, når Jeg har lagt landet øde og gjort det til en ørken på grunn av alle deres stygge-dommer, dem de har gjort.

30 Og du, menneskesønn, ditt folks barn snakker sammen om deg ved murene og i dørene til husene. De snakker til hverandre, og den ene sier til den andre: «Kom og hør ordet fra Herren!»

31 Så kommer de til deg som når folket kommer sammen. De sitter framfor deg som Mitt folk, og de hører dine ord, men de gjør ikke etter dem. For med sin munn taler de om stor kjærlighet, men deres hjerte jager etter urett vinning.

32 Se, du er for dem som en kjærlighetssang fra en som har vakker røst og som er god til å spille på et instrument. For de hører dine ord, men de gjør ikke etter dem.

33 Når dette kommer – sannelig, det skal komme – da skal de erkjenne at en profet har vært iblant dem.»

Kapittel 34

1 Herrens ord kom til meg, og det lød slik:

2 «Menneskesønn, profetér mot Israels hyrder, profetér og si til dem: Så sier Herren Gud til hyrdene: Ve Israels hyrder, de som røkter seg selv. Er det ikke flokken hyrdene skulle røkte?

3 Dere eter fettet og kler dere med ullen. Dere slakter gjøfeet, men dere røkter ikke flokken.

4 De svake har dere ikke styrket, den syke har dere ikke legt, den sønderbrutte har dere ikke forbundet, det bortdrevne har dere ikke ført tilbake, og den fortapte har dere ikke søkt etter. Men med makt og råskap har dere hersket over dem.

5 Slik ble de spredt fordi de var uten hyrde. De ble til føde for alle markens ville dyr da de ble spredt utover.

6 Min flokk har fart vill over alle fjellene og over hver høy ås. Ja, Min flokk er spredt over hele den vide jord, og ingen leter og ingen søker etter dem.

7 Derfor, dere hyrder, hør Herrens Ord:

8 Så sant Jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, Min flokk er blitt til bytte, og Min flokk ble til føde for alle markens ville dyr, fordi den ikke hadde noen hyrde, og fordi Mine hyrder ikke lette etter Min flokk, men hyrdene røktet seg selv og ikke Min flokk.

9 Derfor, dere hyrder, hør Herrens Ord!

10 Så sier Herren Gud: Se, Jeg skal kom-me imot hyrdene, og Jeg skal kreve Min flokk av deres hånd. Jeg skal ikke lenger la dem røkte flokken, så hyrdene ikke lenger skal røkte seg selv. For Jeg skal utfri Min flokk fra deres munn, så de ikke lenger skal være til føde for dem.

11 For så sier Herren Gud: Sannelig, Jeg skal selv lete etter Min flokk og se etter dem.

12 Som en hyrde ser etter sin flokk den dagen han er iblant sine spredte sauer, slik skal Jeg se etter Min flokk og utfri dem fra alle de stedene der de ble spredt på en skyfull og mørk dag.

13 Jeg skal føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene, og Jeg skal føre dem til deres eget land. Jeg skal røkte dem på Israels fjell, i dalene og på alle bostedene i landet.

14 På et godt beite skal Jeg røkte dem, og deres beitemark skal være på Israels høye fjell. Der skal de legge seg ned og hvile på en god beitemark og beite på de rike beitemarkene på Israels fjell.

15 Jeg skal selv røkte Min flokk, og Jeg skal la dem legge seg ned og hvile, sier Herren Gud.

16 Jeg skal søke etter den som var fortapt, og føre tilbake den som var drevet bort. Jeg skal forbinde det sønderbrutte og styrke den syke. Men den fete og den sterke skal Jeg ødelegge. Jeg skal røkte dem ved å dømme rett.

17 Og dere, Min flokk, så sier Herren Gud: Se, Jeg skal dømme mellom lam og lam, mellom værer og bukker.

18 Er det ikke nok for dere at dere beiter på de gode beitemarkene, siden dere må trampe ned resten av deres beitemarker med deres føtter. Og er det ikke nok at dere drikker rent vann, siden dere må grumse til resten med deres føtter?

19 Skal Min flokk beite på det dere har trampet ned med deres føtter, og skal den drikke det dere har grumset til med deres føtter?

20 Derfor sier Herren Gud til dem: Se, Jeg skal selv dømme mellom de fete og de magre lammene.

21 Fordi dere har skjøvet alle de svake bort med side og bog, stanget dem med deres horn og spredt dem utenfor,

22 derfor skal Jeg frelse Min flokk, og de skal ikke lenger være til bytte. Jeg skal dømme mellom lam og lam.

23 Jeg skal oppreise én hyrde over dem, og han skal røkte dem, Min tjener David. Han skal røkte dem og være deres hyrde.

24 Og Jeg, Herren, skal være deres Gud, og Min tjener David skal være fyrsten blant dem. Jeg, Herren, har talt.

25 Jeg skal slutte en fredspakt med dem og utrydde de ville dyrene fra landet. De skal bo trygt i ørkenen og sove i skogene.

26 Både dem og landet omkring Min høyde skal Jeg gjøre til en velsignelse. Jeg skal sende regnskurer ned i rette tid. Det skal bli regnskurer med velsignelse.

27 Da skal trærne på marken gi sin frukt, og jorden skal gi sin grøde. De skal være trygge i sitt land. Og de skal kjenne at Jeg er Herren, når Jeg bryter stengene på deres åk og utfrir dem av hånden på dem som gjorde dem til slaver.

28 De skal ikke lenger være et bytte for folkeslagene. Villdyrene i landet skal ikke fortære dem. Men de skal bo trygt, og ingen skal skremme dem.

29 Jeg skal reise opp for dem en hage som gjør dem navngjetne og de skal ikke lenger bli revet bort av sult i landet, og de skal ikke bære hedningenes skam.

30 Da skal de kjenne at Jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er Mitt folk, sier Herren Gud.

31 Dere er Min flokk, flokken på Min beitemark. Dere er mennesker, og Jeg er deres Gud, sier Herren Gud.»

Kapittel 35

1 Herrens ord kom til meg, og det lød slik:

2 «Menneskesønn, vend ansiktet mot Se’irfjellet og profetér mot det.

3 Si til det: Så sier Herren Gud: Se, Se’irfjell, Jeg kommer imot deg. Jeg skal rekke ut Min hånd mot deg. Jeg skal legge deg øde og gjøre deg til en ørken.

4 Jeg skal legge dine byer i ruiner, og du selv skal legges øde. Da skal du kjenne at Jeg er Herren.

5 Fordi du bar på eldgammelt fiendskap, og fordi du overga Israels barn til sverdets kraft i tiden for deres undergang, tiden da deres misgjerning nådde enden,

6 derfor, så sant Jeg lever, sier Herren Gud, skal Jeg sannelig gjøre deg til blod, og blod skal forfølge deg. Fordi du ikke har hatet blod, derfor skal blod forfølge deg.

7 Slik skal Jeg legge Se’irfjellet øde og gjøre det til en ørken. Den som drar ut og den som kommer tilbake, skal Jeg utrydde derfra.

8 Jeg skal fylle hans fjell med hans slagne. De som drepes ved sverdet, skal falle på dine høyder, i dine daler og i alle dine bekkefar.

9 Jeg skal gjøre deg til en ørken for alltid, og dine byer skal aldri bli bebodd. Da skal du kjenne at Jeg er Herren.

10 Fordi du har sagt: «Disse to folke-slagene og disse to landene skal bli mine, og vi skal ta dem i eie» – men Herren har vært der –

11 derfor, så sant Jeg lever, sier Herren Gud, skal Jeg handle ut fra din vrede og ut fra den misunnelsen som du viste i ditt hat mot dem. Jeg skal gjøre Meg kjent blant dem når Jeg dømmer deg.

12 Da skal du kjenne at Jeg er Herren. Jeg har hørt alle dine bespottelser som du har uttalt mot Israels fjell, og sagt: «De ligger øde. De er overgitt til oss så vi kan livnære oss.»

13 Slik har dere talt store ord mot Meg med deres munn. Ja, dere har latt det bli mange ord mot Meg. Jeg har hørt dem.

14 Så sier Herren Gud: Hele jorden skal glede seg når Jeg legger deg øde.

15 Slik du gledet deg fordi arven til Israels hus ble lagt øde, slik skal Jeg gjøre med deg. Du skal legges øde, Se’irfjell, sammen med hele Edom, alt sammen. Da skal de kjenne at Jeg er Herren.

Kapittel 36

1 Og du, menneskesønn, profetér til Israels fjell og si: Israels fjell, hør Herrens Ord!

2 Så sier Herren Gud: Fordi fienden har sagt om dere: «Ha-ha! De evige høydene har blitt vår eiendom»,

3 derfor skal du profetere og si: Så sier Herren Gud: Fordi, ja, fordi de la dere øde og trampet dere ned på alle sider, så dere skulle bli til eiendom for de andre folkeslagene, og fordi folk har dere på leppen og tungen og bruker dere til baktalelse,

4 derfor, dere Israels fjell, hør Ordet fra Herren Gud! Så sier Herren Gud til fjellene, høydene, bekkefarene, dalene, de øde ruinene og de forlatte byene, de som ble til bytte og spott for resten av folkeslagene omkring,

5 derfor, så sier Herren Gud: Sannelig, Jeg har talt i Min brennende nidkjærhet mot resten av folkeslagene og mot hele Edom, de som tok Mitt land til eiendom, mens de gledet seg av et helt hjerte og var fylt av forakt i sjelen, så de kunne legge henne åpen for å plyndres.

6 Profetér derfor om Israels land og si til fjellene, høydene, bekkefarene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, Jeg har talt i Min nidkjærhet og Min harme fordi dere har båret vanære fra folkeslagene.

7 Derfor, så sier Herren Gud: Jeg har løftet Min hånd til en ed, sannelig, folkeslagene rundt dere skal selv bære vanæren.

8 Men dere, Israels fjell, dere skal skyte grener og bære frukt for Mitt folk Israel, for det er like før de kommer.

9 For sannelig, Jeg er med dere, og Jeg skal vende Meg til dere, og dere skal bli dyrket og tilsådd.

10 Jeg skal la det bli mange mennesker på dere, hele Israels hus, alle sammen. Byene skal bli bebodd, og ruinene skal bygges opp igjen.

11 Jeg skal la det bli mange av både mennesker og dyr på dere. De skal bli enda flere og være fruktbare. Jeg skal la dere være bebodd som i de eldste tider, og la dere få det bedre enn i de første tider. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.

12 Ja, Jeg skal la det ferdes mennesker på dere, Mitt folk Israel. De skal ta deg i eie, og du skal bli deres arv. Du skal aldri mer gjøre dem barnløse.

13 Så sier Herren Gud: Fordi de sier til deg: «Du fortærer mennesker og gjør dine folkeslag barnløse,»

14 derfor skal du ikke fortære mennesker lenger, og du skal ikke føre dine folkeslag til fall, sier Herren Gud.

15 Jeg skal ikke la deg høre at folke-slagene vanærer deg lenger, og Jeg skal ikke la deg bære hån fra folkene mer. Og du skal ikke føre dine egne folkeslag til fall mer, sier Herren Gud.»

16 Herrens Ord kom til meg, og det lød slik:

17 «Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, gjorde de det urent ved sin ferd og sine gjerninger. Som en kvinnes vanlige urenhet var deres ferd framfor Mitt ansikt.

18 Derfor utøste Jeg Min harme over dem for det blodet de hadde utøst over landet, og for deres avguder som de hadde gjort det urent med.

19 Så spredte Jeg dem blant folkeslagene, og de ble strødd utover i landene. Etter deres ferd og deres gjerninger dømte Jeg dem.

20 Da de kom til folkeslagene, hvor de enn kom, vanhelliget de Mitt navn da de sa om dem: «Disse er Herrens folk, og likevel har de dratt ut av Hans land.»

21 Men det gjorde Meg ondt for Mitt hellige navns skyld, det som Israels hus hadde vanhelliget blant folkeslagene der de kom.

22 Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: Det er ikke for deres skyld Jeg gjør dette, Israels hus, men for Mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant folkeslagene der dere kom.

23 Jeg skal hellige Mitt store navn, det som er blitt vanhelliget blant folkeslagene, det som dere har vanhelliget iblant dem. Folkeslagene skal kjenne at Jeg er Herren, sier Herren Gud, når Jeg blir helliget midt iblant dere for øynene på dem.

24 For Jeg skal ta dere fra folkeslagene og samle dere fra alle landene, og Jeg skal føre dere inn i deres eget land.

25 Så skal Jeg stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Jeg skal rense dere fra alle deres urenheter og fra alle deres avguder.

26 Jeg skal gi dere et nytt hjerte og gi dere en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte i stedet.

27 Jeg skal gi dere Min Ånd i deres indre, og Jeg skal gjøre det så dere vandrer etter Mine lover og så dere holder Mine dommer og gjør etter dem.

28 Da skal dere bo i det landet Jeg ga deres fedre. Dere skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud.

29 Jeg skal frelse dere fra alle deres urenheter. Jeg skal kalle på kornet og la det gi mange foll, og Jeg skal ikke føre hungersnød over dere.

30 Jeg skal la det bli mer av treets frukt og markens grøde, for at dere aldri mer skal lide vanære blant folkeslagene på grunn av hungersnød.

31 Da skal dere huske deres onde ferd og deres gjerninger som ikke var gode. Dere skal avsky dere selv i egne øyne på grunn av deres misgjerninger og deres styggedommer.

32 Det er ikke for deres skyld Jeg gjør dette, sier Herren Gud. Det må være kjent for dere. Dere må kjenne skam og vanære over deres ferd, Israels hus.

33 Så sier Herren Gud: På den dagen Jeg renser dere fra alle deres misgjerninger, skal Jeg også la byene bli bebodd, og ruinene skal bygges opp igjen.

34 Det øde landet skal dyrkes i stedet for å ligge som ørken for øynene på alle dem som drar forbi.

35 Så skal de si: «Dette landet som var øde, er blitt som Edens hage. Byene som lå i ruiner, folketomme og nedrevne, er nå befestet og bebodd.»

36 Da skal folkeslagene som er igjen omkring dere, erkjenne at Jeg, Herren, har bygd opp igjen det som var revet ned, og plantet til det som var lagt øde. Jeg, Herren, har talt det, og Jeg skal gjøre det.

37 Så sier Herren Gud: Også dette skal Jeg la Israels hus spørre Meg om å gjøre for dem: Jeg skal gjøre dem tallrike, som en saueflokk av mennesker.

38 Som en flokk av hellige, som Jerusalems flokk på hennes høytidsdager, slik skal menneskeflokken fylle byene som lå i ruiner. Da skal de kjenne at Jeg er Herren.»

Kapittel 37

1 Herrens hånd kom over meg, og den førte meg ut ved Herrens Ånd og satte meg ned midt i dalen. Den var full av bein.

2 Så lot Han meg gå rundt hele veien forbi dem, og se, det var svært mange som lå der i den åpne dalen. Og se, de var helt tørre.

3 Han sa til meg: «Menneskesønn, skal disse beina få liv igjen?» Da sa jeg: «Herre Gud, Du vet det.»

4 Igjen talte Han til meg: «Profetér til disse beina og si til dem: Dere tørre bein, hør Herrens Ord!

5 Så sier Herren Gud til disse beina: Sannelig, Jeg skal la det komme ånd inn i dere, og dere skal leve.

6 Jeg skal feste sener på dere og la det komme kjøtt på dere, dekke dere med hud og la det komme ånd i dere, og dere skal leve! Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.»

7 Så profeterte jeg slik jeg var blitt befalt. Mens jeg profeterte, kom det et brak. Og se, det ble en klapring. Beina trakk nær hverandre, hvert av dem til det beinet det hørte til.

8 Jeg så, og se, det kom sener og kjøtt på dem, og det kom hud som dekket dem. Men det var ikke ånd i dem.

9 Da sa Han til meg: «Profetér til Ånden, profetér, menneskesønn, og si til Ånden: Så sier Herren Gud: Kom fra de fire vindretningene, Du Ånd, og pust på disse drepte, så de kan leve.»

10 Så profeterte jeg slik Han befalte meg. Da kom Ånden inn i dem, og de ble levende, og de sto på føttene, en hær som var meget, meget stor.

11 Da sa Han til meg: Menneskesønn, disse beina er hele Israels hus. Se, de sier: «Våre bein er tørre, vårt håp er ute, og selv er vi revet bort.»

12 Profetér derfor og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, dere Mitt folk, Jeg skal åpne deres graver, la dere komme opp fra gravene og føre dere inn i Israels land.

13 Da skal dere kjenne at Jeg er Herren, når Jeg åpner deres graver, Mitt folk, og fører dere opp fra gravene.

14 Jeg skal gi Min Ånd i dere, og dere skal leve. Jeg skal la dere hvile i deres eget land. Da skal dere kjenne at Jeg, Herren, har talt det, og at det er Jeg som gjør det, sier Herren.»

15 Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød slik:

16 «Og du, menneskesønn, ta deg en stav og skriv på den: «For Juda og for Israels barn, hans brødre.» Så skal du ta en annen stav og skrive på den: «For Josef, Efraims stav, og for hele Israels hus, hans brødre.»

17 Så skal du feste dem sammen, den ene til den andre, så det blir én stav. De skal bli til én i din hånd.

18 Når ditt folks barn taler til deg og sier: «Skal du ikke fortelle oss hva dette betyr for deg?»

19 da skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Se, Jeg skal ta Josefs stav, som er i hånden på Efraim, og Israels stammer, hans brødre. Jeg skal feste dem sammen med den, med Judas stav, og Jeg skal gjøre dem til én stav. De skal bli til ett i Min hånd.

20 De stavene du skriver på, skal du holde i hånden for øynene på dem.

21 Så skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Se, Jeg skal ta Israels barn ut fra folkeslagene, hvor de enn har dratt, og Jeg skal samle dem fra alle kanter og føre dem inn i deres eget land.

22 Jeg skal gjøre dem til ett folkeslag i landet, på Israels fjell. Én konge skal være konge over dem alle. De skal ikke lenger være to folkeslag, og de skal ikke deles i to kongeriker igjen.

23 De skal ikke mer gjøre seg urene med sine avguder, sine avskyelige gudebilder eller med noen av sine overtredelser. Men Jeg skal frelse dem fra alle stedene der de bor, der de har syndet, og Jeg skal rense dem. De skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud.

24 Min tjener David skal være konge over dem, og én hyrde skal være over dem alle. De skal følge Mine dommer og holde Mine lover og gjøre etter dem.

25 Da skal de bo i det landet Jeg ga Min tjener Jakob, der deres fedre bodde. De skal bo i det, de og deres barn og barnebarn, til evig tid. Min tjener David skal være deres fyrste for evig.

26 Jeg skal slutte en fredspakt med dem, og den skal være en evig pakt med dem. Jeg skal sette dem der og gjøre dem mange, og Jeg skal sette Min helligdom midt iblant dem til evig tid.

27 Min bolig skal også være over dem, Jeg skal være deres Gud, og de skal være Mitt folk.

28 Folkeslagene skal kjenne at det er Jeg, Herren, som helliger Israel når Min helligdom er midt iblant dem til evig tid.»

Kapittel 38

1 Herrens ord kom til meg, og det lød slik:

2 «Menneskesønn, vend ansiktet mot Gog, landet Magog, fyrsten av Ros, Mesjek og Tubal, og profetér mot ham

3 og si: Så sier Herren Gud: Se, Jeg kommer imot deg, Gog, fyrste av Ros, Mesjek og Tubal.

4 Jeg skal vende deg rundt, sette kroker i dine kjever og føre deg ut med hele din hær, hester og hestfolk. De er alle vakkert kledd, en stor flokk med store og små skjold, og alle kan svinge sverdet.

5 Persia, Kusj og Put er med dem. Alle har skjold og hjelm.

6 Gomer og alle hennes stridstropper, Togarmas hus fra det fjerne Nord og alle hans stridstropper, mange folk er med deg.

7 Gjør deg klar og vær rede, du og alle dine flokker som er samlet rundt deg. Du skal være fører for dem.

8 Etter mange dager skal du mønstres. I  ?årene som kommer etter, skal du komme inn i landet til dem som ble utfridd fra sverdet. De er samlet fra mange folk på Israels fjell, de som lenge hadde ligget øde. De ble ført ut fra folkene, og nå bor de trygt alle sammen.

9 Du skal dra dit opp, du skal komme som et uvær og dekke landet som en sky, du og alle dine stridstropper og mange folk sammen med deg.

10 Så sier Herren Gud: På den dagen skal det skje at det skal komme opp noen tanker i ditt hjerte, og du skal legge en ond plan.

11 Du skal si: «Jeg vil dra opp imot et land med landsbyer uten murer. Jeg vil dra opp mot dem som har ro, dem som bor trygt. Alle bor uten murer, og de har verken bommer eller porter.»

12 Dette skal du gjøre for å plyndre og ta bytte, så du kan vende din hånd mot ruinene som på ny er bebodd, og mot et folk som er samlet fra folkeslagene, et folk som har skaffet seg buskap og eiendeler og som bor i jordens navle.

13 Saba, Dedan og handelsmennene fra Tarsis og alle deres unge løver skal si til deg: «Har du kommet for å ta bytte? Har du samlet din flokk for å plyndre, for å føre bort sølv og gull, for å ta bort buskap og eiendeler, for å ta et stort bytte?»

14 Derfor, menneskesønn, profetér og si til Gog: Så sier Herren Gud: På den dagen da Mitt folk Israel bor trygt, får du ikke vite om det?

15 Da skal du komme fra ditt sted, fra det fjerne Nord, du og mange folk sammen med deg. Alle kommer ridende på hester. Det er en stor flokk og en mektig hær.

16 Du skal komme opp imot Mitt folk Israel som en sky, for å dekke landet. I de siste dager skal det skje: Jeg skal føre deg opp mot Mitt land, for at folke-slagene skal kjenne Meg når Jeg helliger Meg i deg, Gog, foran øynene på dem.

17 Så sier Herren Gud: Er du den Jeg har talt om i de eldste dager ved Mine tjenere, Israels profeter? I de dager var det de som profeterte i årevis om at Jeg ville føre deg mot dem.

18 På samme dag, den dagen Gog kommer mot landet Israel, sier Herren Gud, skal det skje: Min harme vil vise seg i Mitt ansikt.

19 For i Min nidkjærhet og i Min vredes ild har Jeg talt: Sannelig, på den samme dagen skal det komme et stort jordskjelv i Israels land,

20 så fisken i havet, fuglene under himmelen, dyrene på marken, alt det som kryper på jorden, og alle mennesker som bor på jorden, skal skjelve for Mitt ansikt. Fjellene skal styrtes ned, bratthengene skal falle ned, og hver mur skal falle til jorden.

21 Over alle Mine fjell skal Jeg kalle på sverdet imot ham, sier Herren Gud. Hver mann skal vende sitt sverd mot sin bror.

22 Jeg skal dømme ham med pest og blods-utgytelse. Over ham, hans stridstropper og de mange folkene som er med ham, skal Jeg la det regne et flommende regn, hagl som stein, ild og svovel.

23 Jeg skal vise Meg selv stor og hellig, og Jeg skal bli kjent foran øynene på mange folkeslag. Da skal de kjenne at Jeg er Herren.

Kapittel 39

1 Og du, menneskesønn, profetér mot Gog og si: Så sier Herren Gud: Se, Jeg kommer imot deg, Gog, fyrste av Ros, Mesjek og Tubal.

2 Jeg skal vende deg rundt og lede deg fram. Jeg fører deg opp fra det fjerne Nord og fører deg mot Israels fjell.

3 Så skal Jeg slå din bue ut av din venstre hånd og få dine piler til å falle ut av din høyre hånd.

4 På Israels fjell skal du falle, du og alle dine stridstropper og de folkene som er med deg. Jeg skal gi deg til føde for alle slags rovfug-ler og for villdyrene på marken.

5 På åpen mark skal du falle. For Jeg har talt, sier Herren Gud.

6 Jeg skal sende ild over Magog og over dem som bor i trygghet ved fjerne kyster. Da skal de kjenne at Jeg er Herren.

7 Mitt hellige navn skal Jeg gjøre kjent midt iblant Mitt folk Israel, og Jeg skal ikke mer la Mitt hellige navn bli vanhelliget. Da skal folkeslagene kjenne at Jeg er Herren, Den Hellige, i Israel.

8 Sannelig, det kommer, og det skal skje, sier Herren Gud. Dette er dagen Jeg har talt om.

9 Da skal de som bor i Israels byer, gå ut og sette fyr på våpnene og brenne dem opp, både de små og de store skjoldene, buene og pilene, håndstavene og spydene. De skal holde ilden ved like i sju år med dem.

10 De skal ikke hente ved fra marken eller hogge ned noe fra skogene, for de skal holde ilden ved like med våpnene. De skal plyndre dem som plyndret dem, og rane dem som ranet dem, sier Herren Gud.

11 På den dagen skal det skje: Jeg skal gi Gog et gravsted der i Israel, i dalen til dem som drar forbi, øst for havet. Den skal stenge for de reisende, for der skal de begrave Gog og hele hans hop. Derfor skal de kalle den «Goghopens dal.

12 For å rense landet, skal Israels hus holde på med å begrave dem i sju måneder.

13 Hele folket i landet skal være med på å begrave dem. På den dagen da Jeg herliggjør Meg, skal det gjøre dere navngjetne, sier Herren Gud.

14 De skal ta ut noen menn som hele tiden skal dra gjennom landet, mens noen andre drar gjennom landet for å begrave dem som er igjen. Slik skal de rense landet. Når de sju månedene er omme, skal de gjennomsøke det.

15 De som skal dra gjennom landet, skal dra. Når noen ser et bein av et menneske, skal han sette opp et merke ved det, til de som skal begrave, har begravd det i Goghopens dal.

16 Navnet på byen skal være Hamona. Slik skal de rense landet.»

17 «Og du, menneskesønn, så sier Herren Gud: Tal til alle slags fugler og vill-dyr på marken: Samle dere og kom! Kom sammen fra alle kanter til Mitt offermåltid! Jeg ofrer det for dere, til et stort offermåltid på Israels fjell. Dere skal ete kjøtt og drikke blod.

18 Dere skal ete kjøttet av de mektige og drikke blodet av fyrstene på jorden, av værer og lam, av bukker og okser. Alle sammen er gjøfe fra Basan.

19 Dere skal ete fett til dere er mette og drikke blod til dere er drukne, ved Mitt offermåltid. Jeg ofrer det for dere.

20 Dere skal bli mettet ved Mitt bord med hester og ryttere, med mektige menn og med alle stridsmennene, sier Herren Gud.

21 Jeg vil vise Min herlighet blant folkeslagene. Alle folkeslagene skal se dommene Jeg har felt, og Min hånd som Jeg har lagt på dem.

22 Da skal Israels hus kjenne at Jeg er Herren deres Gud, fra den dagen av og senere.

23 Hedningefolkene skal erkjenne at det var på grunn av sin misgjerning Israels hus dro i fangenskap. Fordi de var troløse mot Meg, derfor skjulte Jeg Mitt ansikt for dem. Jeg overga dem i deres fienders hånd, og de falt ved sverdet, alle sammen.

24 Ut fra deres urenhet og ut fra deres overtredelser har Jeg handlet med dem, og Jeg har skjult Mitt ansikt for dem.

25 Derfor sier Herren Gud: Nå skal Jeg føre de bortførte av Jakob tilbake og ha barmhjertighet med hele Israels hus. Jeg skal være nidkjær for Mitt hellige navn,

26 etter at de har båret sin skam og all sin troløshet, som de viste mot Meg da de bodde trygt i sitt eget land og ingen skremte dem.

27 Når Jeg fører dem tilbake fra folkene og samler dem fra deres fienders land, og Jeg helliger Meg iblant dem for øynene på mange folkeslag,

28 da skal de kjenne at Jeg er Herren deres Gud som førte dem i fangenskap blant folkeslagene-, men som også samlet dem til sitt land og ikke lot noen av dem være igjen der lenger.

29 Jeg skal ikke mer skjule Mitt ansikt for dem. For Jeg skal utøse Min Ånd over Israels hus, sier Herren Gud.»

Kapittel 40

1 I det tjuefemte året av vårt fangenskap, ved begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen ble tatt, nettopp på denne dagen kom Herrens hånd over meg. Og Han tok meg med dit.

2 I syner fra Gud tok Han meg med inn i Israels land og satte meg på et meget høyt fjell. På sørsiden av det var det noe som lignet bebyggelsen i en by.

3 Han tok meg med dit, og se, der var det en mann. Hans skikkelse så ut som den var av bronse. Han hadde en snor av lin og en målestokk i hånden, og han sto i porten.

4 Mannen talte til meg: «Menneskesønn, se med øynene og hør med ørene, og legg deg på hjertet alt det jeg viser deg. For du ble ført hit for at det skulle bli vist for deg. Fortell om alt du ser til Israels hus.»

5 Se, det gikk en mur hele veien rundt på utsiden av huset. Mannen hadde en målestokk i hånden. Den var seks alen lang. Hver alen var regnet til en alen og en håndsbredd. Han målte bredden på byggverket; det var én måleenhet, og høyden på det var én måleenhet.

6 Så gikk han til den porten som vendte mot øst. Han gikk opp trinnene på den og målte dørterskelen til porten. Den var én måleenhet bred. Det var den første dørterskelen. Den var én måleenhet bred.

7 Hvert portrom var én måleenhet langt og én måleenhet bredt. Mellom portrommene var avstanden fem alen. Dørterskelen til porten ved forhallen på innsiden av porten var én måleenhet.

8 Han målte også forhallen på innsiden av porten, den var én måleenhet.

9 Så målte han forhallen ved porten, den var åtte alen. Portstolpene var to alen. Forhallen ved porten var på innsiden.

10 I østporten var det tre portrom på den ene siden og tre på den andre. De tre var alle like store. Også portstolpene var like store både på den ene og den andre siden.

11 Han målte så bredden av inngangen til porten, den var ti alen. Porten var tretten alen lang.

12 Det var et mellomrom foran portrommene, én alen på den ene siden og én alen på den andre siden. Portrommene var seks alen på den ene siden og seks alen på den andre siden.

13 Så målte han porten fra taket på det ene portrommet til taket på det andre. Bredden var tjuefem alen, dør mot dør.

14 Han målte portstolpene, seksti alen høye. Forgården hele veien rundt porten strakte seg bort til portstolpen.

15 Fra forsiden av inngangsporten til forsiden av forhallen til den indre porten var det femti alen.

16 På innsiden av porten var det vinduer med fast gitter i portrommene helt bort til portstolpene, hele veien rundt. Slik var det også i forhallen. Det var vinduer hele veien rundt på innsiden. På hver portstolpe var det palmetrær.

17 Så førte han meg inn i den ytre forgården. Og se, hele veien rundt i forgården var det lagd rom og en brolegning. Tretti rom vendte mot brolegningen.

18 Brolegningen var ved siden av portene og nådde like langt som portene. Dette var den nedre brolegningen.

19 Så målte han bredden fra forsiden på den nedre porten til forsiden på utsiden av den indre forgården. Den var hundre alen både mot øst og mot nord.

20 I den ytre forgården var det også en port som vendte mot nord, og han målte lengden og bredden av den.

21 Portrommene, tre på denne siden og tre på den andre siden, portstolpene og forhallen, hadde de samme målene som i den første porten. Lengden var femti alen og bredden tjuefem alen.

22 Vinduene, forhallen og palmetrærne hadde de samme målene som i porten som vendte mot øst. En steg opp til den på sju trappetrinn, og forhallen var på forsiden av den.

23 Porten til den indre forgården var rett overfor nordporten, slik som ved østporten. Han målte fra port til port, hundre alen.

24 Deretter førte han meg mot sør, og se, der var det en port som vendte sørover. Han målte portstolpene og forhallen, de hadde de samme målene som de andre.

25 Det var vinduer på den og på forhallen, hele veien rundt, slik som de andre vinduene.- Lengden var femti alen og bredden tjuefem alen.

26 Sju trappetrinn førte opp til den, og forhallen var på forsiden av dem. Den hadde palmetrær på portstolpene, ett på den ene siden og ett på den andre siden.

27 Det var også en port til den indre forgården, som vendte mot sør. Han målte fra port til port mot sør, hundre alen.

28 Så førte han meg inn i den indre forgården gjennom sørporten. Han målte sørporten. Den hadde de samme målene som de andre.

29 Også portrommene, portstolpene og forhallen hadde de samme målene som de andre. Det var vinduer i porten og i forhallen, hele veien rundt. Lengden var femti alen og bredden tjuefem alen.

30 Det var forhaller hele veien rundt. Lengden var tjuefem alen og bredden fem alen.

31 Forhallen vendte ut mot den ytre forgården, det var palmetrær på portstolpene, og trappen opp hadde åtte trinn.

32 Han førte meg inn i den indre forgården som vendte mot øst. Han målte porten. Den hadde de samme målene som de andre.

33 Også portrommene, portstolpene og forhallen hadde de samme målene som de andre. Det var vinduer i porten og i forhallen, hele veien rundt. Lengden var femti alen og bredden tjuefem alen.

34 Forhallen vendte mot den ytre forgården, og det var palmetrær på portstolpene både på den ene siden og på den andre siden. Trappen opp hadde åtte trinn.

35 Så førte han meg til nordporten og målte den. Den hadde de samme målene som de andre,

36 også portrommene, portstolpene og forhallen. Den hadde vinduer hele veien rundt. Lengden var femti alen og bredden tjuefem alen.

37 Portstolpene vendte mot den ytre forgården, og det var palmetrær på portstolpene både på den ene siden og på den andre siden. Trappen opp hadde åtte trinn.

38 Det var et rom med inngang ved portstolpene til portene. Der skylte de brennofferet.

39 I forhallen til porten var det to bord på den ene siden og to bord på den andre siden. På disse ble brennofferet, synd-offeret og skyldofferet slaktet.

40 På utsiden av sideveggen, like ved der en går opp inngangen til nordporten, var det to bord. På den andre siden av forhallen til porten var det to bord.

41 Det var fire bord på denne siden og fire bord på den andre siden, ved siden av porten. Til sammen var det åtte bord hvor de slaktet.

42 Det var også fire bord av hogd stein til brennofferet. De var en og en halv alen lange, en og en halv alen brede og en alen høye. På disse la de redskapene som ble brukt til å slakte brennofferet og slaktofferet.

43 Hele veien rundt på huset var det -doble kroker, en håndsbredd brede. Kjøttet fra offergavene lå på bordene.

44 På utsiden av den indre porten var det rom for sangerne i den indre forgården. Det ene vendte sørover ved siden av nordporten, og det andre vendte nordover ved siden av sørporten.

45 Så sa han til meg: «Dette rommet som vender med forsiden sørover, er for de prestene som har ansvaret for huset.

46 Det rommet som vender forsiden mot nord, er for de prestene som har ansvaret for alteret. Dette er Sadoks sønner, de av Levis sønner som kommer fram for Herren for å gjøre tjeneste for Ham.»

47 Han målte forgården, den var hundre alen lang og hundre alen bred. Den var kvadratisk. Alteret sto foran huset.

48 Så førte han meg til forhallen i huset og målte dørstolpene til forhallen, de var fem alen på den ene siden og fem alen på den andre siden. Bredden på porten var tre alen på den ene siden og tre alen på den andre siden.

49 Forhallen var tjue alen lang og elleve alen bred ved trappetrinnene som førte opp til den. Det var søyler ved dørstolpene, en på den ene siden og en annen på den andre siden.

Kapittel 41

1 Så førte han meg inn i helligdommen, og han målte dørstolpene, de var seks alen brede på den ene siden og seks alen brede på den andre siden. Det var bredden på teltet.

2 Inngangen var ti alen bred, og sidemurene på inngangen var fem alen på den ene siden og fem alen på den andre siden. Han målte lengden på helligdommen, den var førti alen, og bredden var tjue alen.

3 Han gikk så innenfor og målte dør-stolpene, de var to alen. Inngangen var seks alen høy, og inngangen var sju alen bred.

4 Han målte lengden på den, den var tjue alen. Bredden var tjue alen mot forsiden av helligdommen. Han sa til meg: «Dette er Det Aller Helligste.»

5 Deretter målte han veggen på huset, den var seks alen. Siderommene på hver side av huset var fire alen brede, og de gikk hele veien rundt huset.

6 Siderommene lå i tre høyder, det ene over det andre, tretti rom i hver høyde. De hvilte på avsatser som huset hadde mot siderommene hele veien rundt, så de kunne bli støttet, men de var ikke festet til veggen på huset.

7 Når en gikk opp fra en høyde til en annen, ble siderommene bredere hele veien rundt, siden de avsatsene de hvilte på i veggen på huset, gikk oppover som trappetrinn. Derfor ble bygningen bredere etterhvert som man gikk opp fra den nederste høyden til den øverste, gjennom den midterste.

8 Jeg så også en forhøyning hele veien rundt huset. Den dannet grunnvollene for siderommene, og den var én hel måleenhet, det vil si seks alen høy.

9 Ytterveggen til siderommene var fem alen brede. Det samme var mellom-rommet mellom siderommene til huset.

10 Mellom ytterveggen og rommene langs muren var det tjue alen på alle sider hele veien rundt huset.

11 Dørene til siderommene åpnet seg ut mot mellomrommet, én dør mot nord og en annen mot sør. Mellomrommet var fem alen bredt hele veien rundt.

12 Bygningen som vendte mot gårds-plassen der den atskilte templet mot vest, var sytti alen bred. Veggen på bygningen var fem alen tykk hele veien rundt, og lengden var nitti alen.

13 Så målte han huset. Det var hundre alen langt. Gårdsplassen som atskilte templet, med bygningen og veggen, var hundre alen lang.

14 Forsiden av huset og gårdsplassen mot øst var hundre alen bred.

15 Han målte lengden på bygningen som vendte mot gårdsplassen, på baksiden av den. Med svalgangene på den ene siden og den andre siden var lengden hundre alen. Det indre templet, forhallene i forgården,

16 dørtersklene, vinduene med fast gitter og svalgangene som gikk rundt de tre høydene rett overfor dørterskelen, var kledd med tre hele veien rundt, fra jorden opp til vinduene. Vinduene var dekket.

17 Fra området over døren, helt til det indre huset, på utsiden og på alle veggene hele veien rundt, både innvendig og utvendig, alt etter mål,

18 var det utskåret kjeruber og palmetrær. Det var ett palmetre mellom to kjeruber. Hver kjerub hadde to ansikter.

19 Et menneskeansikt var vendt mot palmetreet på den ene siden, og en ung løves ansikt mot palmetreet på den andre siden. Slik var det lagd over hele huset hele veien rundt.

20 Fra jorden til området over døren og på veggen til helligdommen var det skåret ut kjeruber og palmetrær.

21 Dørstolpene til helligdommen dannet et kvadrat, slik som forsiden til Det Hellige. Det ene så ut slik som det andre.

22 Alteret var av tre, tre alen høyt og to alen langt. Hjørnene på det, langsiden og de andre sidene var av tre. Han sa til meg: «Dette er bordet som er foran Herrens åsyn.»

23 Templet og Det Aller Helligste hadde to dører.

24 Dørene hadde to fløyer hver, to svingbare fløyer. Det var to fløyer på den ene døren og to fløyer på den andre døren.

25 På dørene til helligdommen var det utskåret kjeruber og palmetrær, slik de var utskåret på veggene. Det var en himling av tre foran forhallen på utsiden.

26 Det var vinduer med fast gitter og palmetrær på den ene siden og på den andre siden, på sideveggene til forhallen, i siderommene til huset og på himlingene.

Kapittel 42

1 Deretter førte han meg ut i den ytre forgården, langs veien som fører mot nord. Han førte meg inn i rommet som var rett overfor gårdsplassen som atskilte templet-, og som var rett overfor bygningen mot nord.

2 Lengden var hundre alen og bredden femti alen. Døren vendte mot nord.

3 Rett overfor den indre forgården på tjue alen og rett overfor brolegningen i den ytre forgården gikk det svalgang mot svalgang i tre høyder.

4 Foran rommene, mot innsiden, var det et trinn som var ti alen bredt og én alen langt. Dørene til rommene vendte mot nord.

5 De øvre rommene var kortere, fordi svalgangene tok bort mer plass fra dem enn fra de laveste og midterste høydene i bygningen.

6 For de var i tre høyder og hadde ikke søyler lik søylene i forgårdene. Derfor ble disse mindre enn de i de laveste og midterste høydene fra bakken og opp.

7 På utsiden, mot den ytre forgården, gikk det en mur langs rommene på forsiden av rommene. Lengden på den var femti alen.

8 Lengden på rommene mot den ytre forgården var femti alen, mens det som vendte mot forsiden av templet, var hundre alen.

9 Til de nederste rommene var inngangen på østsiden, når en går inn i dem fra den ytre forgården.

10 I muren mot forgården i øst var det rom i bredden, rett overfor gårdsplassen som atskilte templet og rett overfor bygningen.

11 Det var også en gangvei foran dem, og de så ut som de rommene som var mot nord. De var like lange og brede som de andre, og alle utgangene og inngangene var etter samme plan.

12 Slik som det var med dørene til rommene som vendte mot sør, var det en dør ved begynnelsen av gangveien, veien som går rett foran muren mot øst, der en går inn til rommene.

13 Så sa han til meg: «Rommene mot nord og rommene mot sør som er rett overfor gårdsplassen som atskiller templet, er de hellige rommene. Der skal prestene som kommer fram for Herren, ete det høyhellige. Der skal de legge det høyhellige, grødeofferet, syndofferet og skyldofferet for det stedet er hellig.

14 Når prestene går inn, skal de ikke gå ut av helligdommen til den ytre forgården. Men der skal de legge igjen klærne som de gjør tjeneste i, for de er hellige. De skal ta på seg andre klær. Deretter kan de nærme seg det stedet som er for folket.»

15 Da han hadde gjort seg ferdig med å måle det indre huset, førte han meg ut gjennom porten som vender mot øst, og målte den hele veien rundt.

16 Han målte østsiden med målestokken. Hele veien rundt var den fem hundre måleenheter av målestokken.

17 Han målte nordsiden. Hele veien rundt var den fem hundre måleenheter av målestokken.

18 Han målte sørsiden. Den var fem hundre måleenheter av målestokken.

19 Han kom rundt til vestsiden og målte fem hundre måleenheter av målestokken.

20 Han målte de fire sidene. Det var en mur hele veien rundt, den var fem hundre måleenheter lang og fem hundre måleenheter bred. Den skulle skille det hellige fra det som ikke var hellig.

Kapittel 43

1 Deretter førte han meg til porten, den porten som vender mot øst.

2 Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst. Hans røst var som lyden av mange vann. Og jorden skinte av Hans herlighet.

3 Det så ut som det synet jeg hadde sett; som det synet jeg så da jeg kom for å ødelegge byen. Synene var som synet jeg så ved Kebarelven. Og jeg falt på mitt ansikt.

4 Herrens herlighet kom inn i huset gjennom porten som vender mot øst.

5 Ånden løftet meg opp og førte meg inn i den indre forgården. Og se, Herrens herlighet fylte huset.

6 Deretter hørte jeg En som talte til meg fra huset, mens det sto en mann ved siden av meg.

7 Han sa til meg: «Menneskesønn, dette er stedet for Min trone og stedet der Jeg skal sette Mine føtter, der Jeg skal bo midt iblant Israels barn til evig tid. Aldri mer skal Israels hus gjøre Mitt hellige navn urent, verken de eller deres konger, ved deres horeliv eller ved likene av deres konger på deres offerhøyder,

8 slik de gjorde da de satte sin dørterskel ved siden av Min dørterskel, og sin dørstolpe ved siden av Min dørstolpe, og lot det være en vegg mellom dem og Meg. De gjorde Mitt hellige navn urent ved de styggedommene de gjorde. Derfor har Jeg fortært dem i Min vrede.

9 Nå må de få sitt horeliv og likene av sine konger langt bort fra Meg, og Jeg skal bo midt iblant dem til evig tid.

10 Menneskesønn, beskriv dette huset for Israels hus, så de må skamme seg over sine misgjerninger. La dem måle størrelsen på det.

11 Når de skammer seg over alt det de har gjort, da skal du gjøre kjent for dem formen og planløsningen på huset, utgangene og inngangene, hele formen på det og alle forskriftene for det, alle formene og alle lovene. Skriv det ned foran øynene på dem, så de kan ta vare på hele formen på det og alle forskriftene, og gjøre etter dem.

12 Dette er loven om huset: På toppen av berget skal hele området omkring være høyhellig. Se, dette er loven om huset.

13 Dette er målene på alteret i alen, der én alen er én alen og én håndsbredd: Sokkelen er én alen høy og én alen bred, med én kant på ett spann hele veien rundt langs yttersiden. Dette er høyden på alteret:

14 Fra sokkelen på jorden til den nederste avsatsen er det to alen. Bredden på avsatsen er én alen. Fra den lille avsatsen til den store avsatsen er det fire alen. Bredden på avsatsen én alen.

15 Ildstedet på alteret er fire alen høyt, med fire horn som rager opp fra ildstedet.

16 Ildstedet på alteret er tolv alen langt, tolv alen bredt, kvadratisk ved de fire hjørnene.

17 Avsatsen er fjorten alen lang og fjorten alen bred på de fire sidene, med en kant på en halv alen rundt. Sokkelen til den er én alen hele veien rundt. Trappetrinnene på den vender mot øst.

18 Han sa til meg: Menneskesønn, så sier Herren Gud: Dette er forskriftene som gjelder på den dagen alteret blir lagd. Da skal det bæres fram brennoffer på det og stenkes blod på det.

19 Du skal gi en ung okse til prestene, levittene- , dem som er av Sadoks slekt, de som kommer fram for Meg for å gjøre tjeneste for Meg. Den skal være til syndoffer, sier Herren Gud.

20 Du skal ta noe av blodet fra den og stryke det på de fire hornene på alteret, på de fire hjørnene av avsatsen og på kanten rundt. Slik skal du rense det og gjøre soning for det.

21 Så skal du også ta oksen til syndofferet og brenne den på det fastsatte stedet i huset, utenfor helligdommen.

22 På den andre dagen skal du komme fram med en geitebukk uten feil som syndoffer. De skal rense alteret, slik de renset det med oksen.

23 Når du er ferdig med å rense det, skal du komme fram med en ung okse uten feil, og en vær fra småfeet, uten feil.

24 Når du kommer fram med dem for Herrens ansikt, skal prestene strø salt på dem, og de skal bære dem fram som et brennoffer til Herren.

25 Hver dag i sju dager skal du gjøre i stand en bukk til syndofferet. De skal også gjøre i stand en ung okse og en vær fra flokken, begge uten feil.

26 I sju dager skal de gjøre soning for alteret og rense det. På den måten skal de innvie det.

27 Når disse dagene er over, på den åttende dagen og deretter, skal det være slik at prestene skal ofre deres brennoffer og deres fredsoffer på alteret. Jeg skal ha behag i dere, sier Herren Gud.»

Kapittel 44

1 Så førte Han meg tilbake til den ytre porten til helligdommen, den som vender mot øst, men den var stengt.

2 Herren sa til meg: «Denne porten skal være stengt. Den skal ikke åpnes, og ingen skal gå inn gjennom den, for Herren Israels Gud har gått inn gjennom den. Derfor skal den være stengt.

3 Men fyrsten, fordi han er fyrste, han kan sitte i den og ete brød for Herrens ansikt. Han skal komme inn gjennom forhallen i porten og gå ut samme vei.»

4 Han førte meg også gjennom nord-porten til forsiden av huset. Jeg så, og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus. Og jeg falt ned på mitt ansikt.

5 Herren sa til meg: «Menneskesønn, legg deg dette på hjertet, se med øynene og hør med ørene, alt det Jeg sier til deg om alle forskriftene for Herrens hus, og alle lovene for det. Legg deg inngangen til huset og alle utgangene fra helligdommen på hjertet.

6 Si til de opprørske, til Israels hus: Så sier Herren Gud: Israels hus, det er nok av deres styggedommer.

7 Det er nok at dere førte inn de fremmede, de som er uomskårne på hjertet og uomskårne på kjødet, så de fikk være i Min helligdom. Slik ble Mitt hus vanhelliget da dere kom fram med Min mat, det fete og blodet. Slik brøt de Min pakt på grunn av alle deres styggedommer.

8 Dere har ikke ivaretatt tilsynet med alt det hellige som tilhører Meg, men dere satte andre i deres sted til å ivareta tilsynet med Min helligdom.

9 Så sier Herren Gud: Ingen fremmed, noen som er uomskåret på hjertet eller uomskåret på kjødet, skal komme inn i Min helligdom, heller ikke noen fremmed som er blant Israels barn.

10 De levittene som gikk langt bort fra Meg da Israel for vill, de som for vill fra Meg og fulgte sine avguder, de skal bære sin misgjerning.

11 De skal få gjøre tjeneste i Min hellig-dom, som tilsynsmenn ved portene til huset, og de skal få gjøre tjeneste i huset. De skal slakte brennofferet og slaktofferet for folket, og de skal stå framfor dem for å gjøre tjeneste for dem.

12 Fordi de gjorde tjeneste for dem rett framfor deres avguder og fikk Israels hus til å falle i misgjerning, derfor har Jeg løftet Min hånd til en ed mot dem, sier Herren Gud. De skal bære sin misgjerning.

13 De skal ikke få tre fram for Meg for å gjøre tjeneste for Meg som prester. De skal ikke få komme nær noe av alt det hellige som tilhører Meg, og de skal ikke få komme inn i Det Aller Helligste. Men de skal bære skammen, og de skal bære stygge-dommene de har gjort.

14 Likevel skal Jeg sette dem til å ivareta tjenesten med huset, med alt arbeidet og med alt som må gjøres i det.

15 Men de prestene av levittene, Sadoks sønner, som ivaretok tjenesten ved Min helligdom da Israels barn forvillet seg bort fra meg, de skal komme fram for Meg og gjøre tjeneste for Meg. De skal stå for Mitt ansikt for å komme fram med fettet og blodet til Meg, sier Herren Gud.

16 De skal komme inn i Min helligdom, og de skal komme fram til Mitt bord for å gjøre tjeneste for Meg. De skal ivareta tjenesten for Meg.

17 Det skal skje: Hver gang de går inn gjennom portene til den indre forgården, skal de kle seg i linplagg. Det skal ikke være noe ull på dem når de gjør tjeneste innenfor portene til den indre forgården eller inne i huset.

18 De skal ha høye luer av lin på hodet og korte benklær av lin om livet. De skal ikke kle seg med noe som gjør at de svetter.

19 Når de går ut til den ytre forgården, til den ytre forgården, til folket, da skal de ta av de klærne de gjorde tjeneste i. De skal la dem ligge i de hellige rommene, og de skal ta på seg andre klær. De skal ikke hellige folket i sine hellige klær.

20 De skal heller ikke rake hodet eller la håret vokse fritt, men de skal klippe håret.

21 Ingen prest skal drikke vin når han går inn i den indre forgården.

22 De skal ikke ta en enke eller en fraskilt kvinne til kone, men bare jomfruer av slekten til Israels hus. En som er enke etter en prest, kan de ta til ekte.

23 De skal lære Mitt folk å skille mellom det hellige og det vanhellige og lære dem å forstå forskjellen på det urene og det rene.

24 I en rettssak skal de stå og dømme, og de skal dømme i den etter Min rett. De skal holde Mine lover og Mine forskrifter for alle Mine fastsatte høytider, og de skal holde Mine sabbater hellig.

25 De skal ikke gjøre seg urene ved å komme nær et dødt menneske. Bare for far eller mor, for en sønn eller datter, for en bror eller for en ugift søster kan de gjøre seg urene.

26 Etter at han er blitt ren, skal de regne sju dager for ham.

27 På den dagen han går inn i den indre forgården til helligdommen for å gjøre tjeneste i helligdommen, skal han ofre sitt syndoffer, sier Herren Gud.

28 Når det gjelder deres arv, skal det være slik: Jeg skal være deres arv. Dere skal ikke gi dem eiendom i Israel, for Jeg er deres eiendom.

29 De skal ete grødeofferet, syndofferet og skyldofferet. Alt som er innviet i Israel, skal være deres.

30 Det beste av all førstegrøden av alle slag, og hver gave av alle slag fra alle deres gaver, skal tilhøre prestene. Dere skal også gi presten det første melet dere maler, så det kan hvile velsignelse over ditt hus.

31 Noe som er selvdødt eller revet i hjel av villdyr, skal prestene ikke ete, verken av fugl eller dyr.

Kapittel 45

1 Når dere deler ut landet til arv ved loddkasting, skal dere sette av et område til Herren, en hellig del av landet. Det skal være tjuefem tusen alen langt, og ti tusen alen bredt. Overalt innenfor grensene skal det være hellig, hele veien rundt.

2 Av dette skal en kvadratisk tomt være til helligdommen på fem hundre ganger fem hundre måleenheter. Rundt det skal det være femti alen åpen mark.

3 Dette er altså området du skal måle opp: tjuefem tusen alen langt og ti tusen alen bredt. I dette skal helligdommen være, Det Aller Helligste.

4 Det skal være en hellig del av landet. Den skal tilhøre prestene, de som gjør tjeneste i helligdommen, de som kommer fram for å gjøre tjeneste for Herren. Det skal være til stedet der de kan ha sine hus og til et hellig sted for helligdommen.

5 Et område som er tjuefem tusen alen langt og ti tusen alen bredt, skal tilhøre levittene, dem som gjør tjeneste i huset. De skal ha tjue rom som eiendom.

6 Som en eiendom som tilhører byen, skal dere peke ut et område som er fem tusen alen bredt og tjuefem tusen alen langt, helt inntil området for den hellige delen. Det skal tilhøre hele Israels hus.

7 Fyrsten skal ha en del både på den ene siden og på den andre siden av det hellige området og eiendommen som tilhører byen. Med grense til det hellige området og eiendommen som tilhører byen, skal det strekke seg vestover på vestsiden og østover på østsiden. Lengden skal gå side om side med en av stammenes andeler, fra vestgrensen til østgrensen.

8 Dette landet skal være hans eiendom i Israel. Mine fyrster skal ikke lenger undertrykke Mitt folk, men de skal overgi landet til Israels hus, ut fra deres stammer.

9 Så sier Herren Gud: Nå er det nok, dere Israels fyrster! Få slutt på vold og plyndring, gjør rett og rettferdighet og hold opp med å drive Mitt folk bort fra deres eiendom, sier Herren Gud.

10 Dere skal ha rette vekter, rett efa og rett bat.

11 En efa og en bat skal ha samme mål, så en bat rommer en tiendedel av en homer og en efa en tiendedel av en homer. Målet skal gå ut fra en homer.

12 En sekel skal være tjue gera. Tjue sekel, tjuefem sekel og femten sekel skal være en mine hos dere.

13 Dette er den gaven dere skal sette til side: Dere skal gi en sjettedels efa fra en homer hvete, og dere skal gi en sjette-dels efa fra en homer bygg.

14 Den bestemte avgiften av olje, av en bat olje, er en tiendedels bat fra en kor. En kor er en homer eller ti bat, for ti bat er en homer.

15 Ett lam skal bli gitt fra småfeet på to hundre, fra Israels vannrike beitemarker. Disse skal være til grødeoffer, brennoffer og fredsoffer, for å gjøre soning for dem, sier Herren Gud.

16 Alt folket i landet skal være med på denne gaven til fyrsten i Israel.

17 Da skal det hvile på fyrsten å ofre brenn-offer, grødeoffer og drikkoffer på høytidene, nymånedagene og sabbatene, på alle de fastsatte høytidene i Israels hus. Han skal gjøre i stand syndofferet, grødeofferet, brennofferet og freds--ofrene for å gjøre soning for Israels hus.

18 Så sier Herren Gud: I den første måneden, på den første dagen i måneden, skal du ta en ung okse uten feil og rense helligdommen.

19 Presten skal ta noe av blodet fra syndofferet og stryke det på dørstolpene på huset, på de fire hjørnene av avsatsen til alteret og på portstolpene i porten til den indre forgården.

20 Slik skal du også gjøre på den sjuende dagen i måneden for hver den som farer vill eller som er enfoldig. Slik skal dere gjøre soning for huset.

21 I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, skal dere holde påske, en høytid i sju dager. Da skal det etes usyret brød.

22 På den dagen skal fyrsten gjøre i stand en okse til syndoffer for seg selv og for hele folket i landet.

23 På hver av de sju dagene i høytiden skal han gjøre i stand et brennoffer for Herren, sju okser og sju værer uten feil, hver dag i sju dager. Han skal også gjøre i stand en geitebukk hver dag som syndoffer.

24 Han skal gjøre i stand et grødeoffer av en efa for hver okse og en efa for hver vær, sammen med en hin olje til hver efa.

25 I den sjuende måneden, på den femtende dagen i måneden, ved høytiden, skal han gjøre i stand alt dette i sju dager, både syndofferet, brennofferet, grødeofferet og oljen.

Kapittel 46

1 Så sier Herren Gud: Porten til den indre forgården som vender mot øst, skal være stengt de seks arbeids-dagene. Men på sabbaten skal den åpnes, og på nymånedagen skal den åpnes.

2 Fyrsten skal gå inn gjennom forhallen til porten fra utsiden, og han skal stille seg ved portstolpen. Prestene skal gjøre i stand hans brennoffer og hans fredsoffer. Han skal tilbe ved dørterskelen til porten. Så skal han gå ut igjen, men porten skal ikke stenges før om kvelden.

3 På sabbatene og nymånedagene skal folket i landet tilbe ved inngangen til porten for Herrens åsyn.

4 Brennofferet som fyrsten kommer fram til Herren med på sabbatsdagen, skal være seks lam uten feil og en vær uten feil.

5 Grødeofferet skal være en efa for en vær, og grødeofferet for lammene skal være så mye han kan gi, sammen med en hin olje til hver efa.

6 På nymånedagen skal det være en ung okse uten feil, seks lam og en vær. De skal være uten feil.

7 Han skal gjøre i stand et grødeoffer på en efa for en okse, en efa for en vær, så mye han har råd til å gi for lammene, og en hin olje sammen med hver efa.

8 Når fyrsten kommer inn, skal han gå inn gjennom forhallen til porten og gå ut igjen samme vei.

9 Men når folket i landet kommer inn for Herrens ansikt på de fastsatte høytidene, da skal den som kommer inn gjennom nordporten for å tilbe, gå ut gjennom sørporten. Den som kommer inn gjennom sørporten, skal gå ut gjennom nordporten. Han skal ikke vende tilbake gjennom den porten han kom inn, men han skal gå ut gjennom den motsatte porten.

10 Fyrsten skal være midt iblant dem. Når de går inn, skal han gå inn. Når de går ut, skal han gå ut.

11 På festene og de fastsatte høytidene skal grødeofferet være en efa for en okse, en efa for en vær, så mye han kan gi for lammene, og en hin olje sammen med hver efa.

12 Når fyrsten ofrer et frivillig offer, et brennoffer eller frivillige fredsoffer til Herren, da skal porten som vender mot øst, åpnes for ham. Han skal gjøre i stand sitt brennoffer og sine fredsoffer slik han gjorde på sabbatsdagen. Så skal han gå ut igjen, og porten skal stenges etter at han har gått ut.

13 Hver dag skal du ofre et brennoffer til Herren. Det skal være et årsgammelt lam uten feil. Hver morgen skal du gjøre det i stand.

14 Du skal gjøre i stand et grødeoffer sammen med det hver morgen, en sjette-dels efa og en tredjedels hin olje til å fukte det fine melet med, et grødeoffer for Herren. For evig skal disse forskriftene gjelde hele tiden.

15 Slik skal de gjøre i stand lammet, grødeofferet og oljen som et vedvarende brennoffer hver morgen.

16 Så sier Herren Gud: Når fyrsten gir en gave av noe av sin arv til noen av sine sønner, så skal den tilhøre hans sønner. Den er deres eiendom ved arv.

17 Men dersom han gir en gave av noe av sin arv til en av sine tjenere, skal den være hans til frigjøringsåret. Etter det skal den gå tilbake til fyrsten. Men hans arv skal tilhøre hans sønner. Den skal bli deres.

18 Men fyrsten skal ikke ta noe av folkets arv ved å drive dem bort fra deres eiendom. Han skal skaffe en arv til sine sønner fra sin egen eiendom, så ingen av Mitt folk skal bli spredt bort fra sin egen eiendom.»

19 Så førte han meg gjennom den inngangen som var ved siden av porten, inn i de hellige rommene til prestene, de som vender mot nord. Og se, der var det et sted helt mot vestenden av dem.

20 Han sa til meg: Dette er det stedet hvor prestene skal koke skyldofferet og syndofferet og bake grødeofferet. På den måten skal de unngå å ta dem med ut i den ytre forgården og hellige folket.

21 Så førte han meg ut i den ytre forgården og lot meg gå forbi de fire hjørnene i forgården. Og se, i hvert hjørne av forgården var det enda en forgård.

22 I de fire hjørnene av forgården var det avlukkede forgårder. De var førti alen lange og tretti alen brede. Alle fire forgårdene i hjørnene var like store.

23 Det var en rad av bygningsstein hele veien rundt dem, hele veien rundt alle fire. Det var lagd i stand kokeplasser under raden av steiner, hele veien rundt.

24 Han sa til meg: Dette er de kokehusene der de som gjør tjeneste i huset, skal koke slaktofferet for folket.

Kapittel 47

1 Så førte han meg tilbake til døren til huset. Og se, det kom vann strømmende fram under dørterskelen til huset, mot øst. For forsiden av huset vendte mot øst. Vannet strømmet fram under den høyre siden av huset, sør for alteret.

2 Han førte meg ut gjennom nordporten og ledet meg omkring på utsiden av den ytre porten, den som vender østover. Og se, der var det vann som sildret fram fra høyre side.

3 Da mannen gikk ut mot øst med måle-snoren i hånden, målte han ett tusen alen. Han førte meg gjennom vannene, og vannet nådde opp til anklene.

4 Igjen målte han ett tusen alen og førte meg gjennom vannene. Vannet nådde opp til knærne. Igjen målte han ett tusen alen og førte meg gjennom. Vannet nådde opp til livet på meg.

5 Igjen målte han ett tusen alen. Da var det en elv som jeg ikke kunne vade over. For vannet hadde steget så høyt, vannet var så høyt at en måtte svømme, det var en elv som en ikke kunne vade over.

6 Han sa til meg: «Menneskesønn, har du sett dette?» Så tok han meg med og førte meg tilbake langs elvebredden.

7 Da jeg kom tilbake, se, da var det svært mange trær både på den ene og den andre siden av elvebredden.

8 Så sa han til meg: «Dette vannet renner mot området i øst, det går ned i dalen og renner ut i havet. Når det kommer ut i havet, blir vannet der friskt.

9 Det skal skje: Hver levende sjel som det vrimler av, skal leve, overalt hvor de to elvene renner. Det skal bli svært mange fisker der, fordi disse vannene renner dit. For de skal bli legt, og alt skal leve, overalt der elven renner.

10 Det skal skje at det skal stå fiskere ved den fra En-Gedi til En-Eglajim. Det skal være tørkeplasser for fiskegarn. Fisken der skal være av samme slag som fisken i Storhavet, i store mengder.

11 Men sumpene og myrområdene skal ikke bli friske. De skal bare være til å utvinne salt av.

12 Langs elvebredden, både på den ene siden og på den andre, skal det vokse alle slags trær som skal gi føde. Bladene på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. De skal bære ny frukt hver måned, for vannet renner til dem fra helligdommen. Frukten fra dem skal være til mat og bladene til legedom.

13 Så sier Herren Gud: Etter disse grensene skal dere dele landet ut som arv blant Israels tolv stammer. Josef skal ha to deler.

14 Dere skal dele arven slik at hver får like mye. For Jeg har løftet Min hånd til ed på at Jeg skulle gi det til deres fedre. Slik skal dette landet tilfalle dere som arv.

15 Dette skal være grensen landet har mot nord: Fra Storhavet langs veien til Hetlon, når en går mot Sedad,

16 til Hamat, Berota, Sibrajim, som ligger mellom grensen til Damaskus og grensen til Hamat, og til Hasar-Enon, som ligger ved grensen til Havran.

17 Slik skal grensen gå fra havet til Hasar-Enon, grensen til Damaskus. Mot nord, enda lenger nordover, er det grensen til Hamat. Dette er nordsiden.

18 På østsiden skal dere måle opp grensen fra mellom Havran og Damaskus, og mellom Gilead og Israels land, langs Jordan og langs østsiden av havet. Dette er østsiden.

19 På sørsiden, mot sør, skal grensen gå fra Tamar til vannene ved Meribat-Kadesj, langs bekken til Storhavet. Dette er sørsiden, mot sør.

20 På vestsiden skal grensen være Storhavet, fra sørgrensen til stedet rett overfor Lebo-Hamat. Dette er vestsiden.

21 Slik skal dere dele dette landet mellom dere ut fra Israels stammer.

22 Det skal skje: Dere skal fordele arven ved loddkasting. Landet skal tilhøre dere og de fremmede som bor og føder barn blant dere. De skal være for dere som innfødte blant Israels barn. De skal få arv sammen med dere blant Israels stammer.

23 Det skal være slik: I den stammen den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Gud.»

Kapittel 48

1 Dette er navnene på stammene: Fra nordgrensen langs veien til Hetlon ved Lebo-Hamat, til Hasar-Enon, med grensen til Damaskus i nord, i retning mot Hamat, der skal Dan ha en del, fra østgrensen til vestgrensen.

2 Langs grensen til Dan, fra østgrensen til vestgrensen, skal Asjer ha én del.

3 Langs grensen til Asjer, fra østgrensen til vestgrensen, skal Naftali ha én del.

4 Langs grensen til Naftali, fra østgrensen til vestgrensen, skal Manasse ha én del.

5 Langs grensen til Manasse, fra østgrensen til vestgrensen, skal Efraim ha én del.

6 Langs grensen til Efraim, fra østgrensen til vestgrensen, skal Ruben ha én del.

7 Langs grensen til Ruben, fra østgrensen til vestgrensen, skal Juda ha én del.

8 Langs grensen til Juda, fra østgrensen til vestgrensen, skal det området være som dere skal sette til side, tjuefem tusen alen bredt og like langt som de andre delene, fra østgrensen til vestgrensen, med helligdommen i midten.

9 Det området dere skal sette til side for Herren, skal være tjuefem tusen alen langt og ti tusen bredt.

10 Disse skal det hellige området tilhøre. Prestene skal ha et stykke som er tjuefem tusen alen langt mot nord, ti tusen alen bredt mot vest, ti tusen alen bredt mot øst og tjuefem tusen alen langt mot sør. Herrens helligdom skal være i midten.

11 Det skal tilhøre dem som er helliget til prester blant Sadoks sønner, de som har holdt Min befaling, de som ikke for vill den gangen Israels barn for vill, da levittene for vill.

12 Dette området av landet skal tilhøre dem som en del av det som er satt til side. Det skal være et høyhellig stykke langs grensen til levittene.

13 Rett overfor grensen til prestene skal levittene ha et område som er tjuefem tusen alen langt og ti tusen alen bredt. Hele lengden skal være tjuefem tusen alen og bredden ti tusen.

14 De skal ikke selge eller bytte bort noe av det. Denne beste delen av landet kan de ikke føre over til andre, for den er helliget for Herren.

15 Det fem tusen alen brede stykket som står igjen, langs kanten av de tjuefem tusen alen, skal være til allment bruk for byen, til boliger og fellesareal. Byen skal være i midten.

16 Disse målene skal den ha: Nordsiden skal være fire tusen fem hundre alen, sørsiden fire tusen fem hundre, østsiden fire tusen fem hundre og vestsiden fire tusen fem hundre.

17 Fellesarealet til byen skal være: to hundre og femti alen mot nord, to hundre og femti mot sør, to hundre og femti mot øst og to hundre og femti mot vest.

18 Resten av lengden, langs området til den hellige delen, skal være ti tusen alen mot øst og ti tusen mot vest. Den skal ligge like inntil området til den hellige delen. Avlingen skal være til mat for arbeiderne i byen.

19 Arbeiderne i byen, fra alle stammene i Israel, skal dyrke dette.

20 Hele området skal være kvadratisk, tjue-fem tusen alen ganger tjuefem tusen alen. Dere skal sette til side det hellige området og eiendommen til byen.

21 Resten skal tilhøre fyrsten, både på den ene siden og på den andre siden av det hellige området og av eiendommen til byen, ved siden av de tjuefem tusen alen til det hellige området, helt til østgrensen, og vestover ved siden av de tjuefem tusen alen helt til vestgrensen, like inntil delene som tilhører stammene. Det skal tilhøre fyrsten. Det skal være det hellige området, og husets helligdom skal være i midten.

22 Bortsett fra levittenes eiendom og byens eiendom, som ligger midt i det som tilhører fyrsten, skal området mellom grensen til Juda og grensen til Benjamin tilhøre fyrsten.

23 Så kommer de andre stammene. Fra østgrensen til vestgrensen, skal Benjamin ha en del.

24 Langs grensen til Benjamin, fra østgrensen til vestgrensen, skal Simeon ha en del.

25 Langs grensen til Simeon, fra østgrensen til vestgrensen, skal Jissakar ha en del.

26 Langs grensen til Jissakar, fra østgrensen til vestgrensen, skal Sebulon ha en del.

27 Langs grensen til Sebulon, fra østgrensen til vestgrensen, skal Gad ha en del.

28 Langs grensen til Gad, ved sørsiden, mot sør, skal grensen gå fra Tamar til vannene ved Meribat-Kadesj, langs bekken til Storhavet.

29 Dette er det landet dere skal kaste lodd om og fordele som arv blant Israels stammer, og disse er deres deler, sier Herren Gud.»

30 «Dette er utgangene fra byen: På nordsiden skal de måle fire tusen fem hundre alen.

31 Portene i byen skal ha navn etter Israels stammer. Tre porter vender nordover, en port for Ruben, en port for Juda og en port for Levi.

32 På østsiden skal det være tre porter som måler fire tusen fem hundre alen: en port for Josef, en port for Benjamin og en port for Dan.

33 På sørsiden skal det være tre porter som måler fire tusen fem hundre alen: en port for Simeon, en port for Jissakar og en port for Sebulon.

34 På vestsiden skal det være tre porter på fire tusen fem hundre alen: en port for Gad, en port for Asjer og en port for Naftali.

35 Hele veien rundt skal det være atten tusen alen. Fra den dagen skal navnet på byen være HERREN ER DER .»