Bibelen Guds Ord
Hosea
Kapittel 1
1 Dette er Herrens Ord som kom til Hosea, Beâeris sĂžnn, i Judakongene Ussias, Jotams, Akasâ og Hiskias dager, og i Israelkongen Jeroboam, Joasjs sĂžnns dager.
2 Da Herren begynte Ä tale ved Hosea, sa Herren til Hosea: «GÄ og ta deg en horkvinne til ekte og fÄ horebarn, for landet driver sannelig hor og har forlatt Herren.»
3 SĂ„ gikk han og tok Gomer, Diblajims datter, til ekte, og hun ble med barn og fĂždte ham en sĂžnn.
4 Da sa Herren til ham: «Kall ham med navnet Jisreâel, for om en kort stund skal Jeg ta hevn pĂ„ Jehus hus for blods-utgytelsen i Jisreâel og gjĂžre slutt pĂ„ kongeriket til Israels hus.
5 PĂ„ den dagen skal det skje: Jeg skal bryte Israels bue i Jisreâel-dalen.»
6 Hun ble med barn igjen og fÞdte en datter. Da sa Han til ham: «Kall henne med navnet Lo-Ruhama, for Jeg skal ikke lenger ha barmhjertighet med Israels hus, og Jeg skal sannelig ikke tilgi dem.
7 Men Jeg skal ha barmhjertighet med Judas hus, Jeg skal frelse dem ved Herren deres Gud, Jeg frelser dem ikke ved bue, sverd eller strid, ved hester eller ryttere.»
8 Da hun hadde avvent Lo-Ruhama, ble hun igjen med barn og fĂždte en sĂžnn.
9 Da sa Han: «Kall ham med navnet Lo-Ammi, for dere er ikke Mitt folk, og Jeg er ikke med dere.»
10 Likevel skal tallet pÄ Israels barn bli som sanden ved havet, som ikke kan mÄles eller telles. Det skal skje: PÄ det stedet der det ble sagt til dem: «Dere er ikke Mitt folk,» der skal det bli sagt til dem: «Den Levende Guds barn.»
11 Da skal Judas barn og Israels barn bli samlet sammen, og de skal utpeke seg ett overhode. De skal komme opp fra landet, for Jisreâels dag skal vĂŠre stor.
Kapittel 2
1 Si til deres brÞdre: «Mitt folk,» og til deres sÞstre: «Du har fÄtt barmhjertig-het».
2 FÞr anklager mot deres mor, fÞr anklager! For hun er ikke Min kone, og Jeg er ikke hennes Ektemann. Hun mÄ fÄ horeminene bort fra ansiktet og utroskapen bort fra sine bryster.
3 Hvis ikke mÄ Jeg kle henne naken og stille henne fram som pÄ den dagen hun ble fÞdt, og gjÞre henne til en Þdemark, la henne bli som et tÞrt land og la henne dÞ av tÞrst.
4 Jeg skal ikke ha barmhjertighet med hennes barn, for de er horebarn.
5 For deres mor er en horkvinne. Hun som fÞdte dem, har levd et skammelig liv. For hun sa: «Jeg vil gÄ etter mine elskere, de som gir meg brÞd og vann, ull og lin, olje og drikk.»
6 Derfor, se, Jeg skal gjerde din vei inne med torner, og Jeg skal mure opp en mur rundt henne, sÄ hun ikke kan finne sine stier.
7 Hun skal jage etter sine elskere, men ikke nÄ dem igjen. Ja, hun skal sÞke dem, men ikke finne dem. Da skal hun si: «Jeg vil gÄ og vende tilbake til min fÞrste ektemann, for da hadde jeg det bedre enn nÄ.»
8 For hun erkjente ikke at det var Jeg som ga henne kornet, mosten og oljen, og som lot henne fĂ„ stadig mer sĂžlv og gull, det de gjorde i stand for Baâal.
9 Derfor skal Jeg vende tilbake og ta bort Mitt korn i sin tid, og Min most nÄr den tid kommer. Jeg skal rive tilbake Min ull og Mitt lin som ble gitt til Ä skjule hennes nakenhet.
10 NÄ skal Jeg blotte hennes skamlÞshet rett foran Þynene pÄ hennes elskere. Ingen skal utfri henne fra Min hÄnd.
11 Jeg skal ogsÄ gjÞre slutt pÄ all hennes glede, hennes hÞytider, hennes nymÄner, hennes sabbater, ja alle hennes fastsatte hÞytider.
12 Jeg skal Þdelegge hennes vintrÊr og hennes fikentrÊr, om dem hun har sagt: «Disse er min lÞnn som mine elskere har gitt meg.» Jeg skal gjÞre dem til skog, og dyrene pÄ marken skal fortÊre dem.
13 Jeg skal straffe henne for de dagene hun brente rĂžkelse for Baâalene. Hun prydet seg med sine ringer og smykker, og hun gikk etter sine elskere. Men Meg glemte hun, sier Herren.
14 Derfor, se, Jeg skal lokke henne, fĂžre henne ut i Ăždemarken og tale vennlig til henne.
15 Fra da av skal Jeg gi henne hennes vingÄrder, og Akordalen skal bli til en hÄpets dÞr. Der skal hun igjen gi sitt ja, som i sin ungdoms dager, som pÄ den dagen da hun kom opp fra landet Egypt.
16 PĂ„ den dagen skal det skje, sier Herren, at du skal kalle Meg «min Ektemann», og ikke lenger kalle Meg «min Baâal».
17 For Jeg skal ta Baâalenes navn bort fra hennes munn, de skal ikke lenger huskes ved sine navn.
18 PÄ den dagen skal Jeg slutte en pakt for dem med markens dyr, med fuglene under himmelen og med krypet pÄ jorden. Bue, sverd og stridsvÄpen skal Jeg bryte i stykker og fÄ bort fra landet, sÄ Jeg kan la dem legge seg ned i trygghet.
19 Jeg skal forlove deg med Meg for evig. Ja, Jeg skal forlove deg med Meg i rettferdighet og rett, i miskunnhet og barmhjertighet.
20 Jeg skal forlove deg med Meg i trofasthet, og du skal kjenne Herren.
21 PÄ den dagen skal det skje: Jeg ogsÄ skal svare, sier Herren. Jeg skal svare Him-me-len, og den skal svare jorden.
22 Jorden skal svare kornet, mosten og oljen. De skal svare Jisreâel.
23 Da skal Jeg plante henne i landet for Meg, og Jeg skal ha barmhjertighet med henne som ikke fikk barmhjertighet. SÄ skal Jeg si til dem som ikke var Mitt folk: «Du er Mitt folk!» Og det skal si: «Min Gud!»
Kapittel 3
1 Herren sa til meg: «GÄ igjen og elsk en kvinne som er elsket av vennen, men som likevel bryter ekteskapet. Slik er ogsÄ Herrens kjÊrlighet rettet mot Israels barn, men de vender seg mot andre guder og elsker rosinkaker.»
2 Da kjĂžpte jeg henne til meg for femten sekel sĂžlv, en homer bygg og en letek bygg.
3 Jeg sa til henne: «I mange dager skal du vÊre hos meg. Du skal ikke fÄ drive hor, og du skal ikke vÊre hos noen mann. Slik skal jeg ogsÄ vÊre overfor deg.»
4 For i mange dager skal Israels barn vente og vĂŠre uten konge og fyrste, uten offer og billedstĂžtte, uten efod og avguder.
5 Deretter skal Israels barn vende om og sĂžke Herren sin Gud og David sin konge. I de siste dager skal de med frykt sĂžke Herren og Hans godhet.
Kapittel 4
1 HĂžr Herrens Ord, dere Israels barn, for Herren fĂžrer sak mot dem som bor i landet. Det er ingen sannhet og ingen barmhjertighet og ingen kunnskap om Gud i landet.
2 Det bare veller fram sverging, lĂžgn, drap, tyveri og ekteskapsbrudd. Blodsutgytelse fĂžlger blodsutgytelse.
3 Derfor skal landet sĂžrge. Hver den som bor der, skal tĂŠres bort sammen med markens dyr og fuglene under himmelen. Til og med fisken i havet skal bli borte.
4 Likevel mÄ ikke noen mann fÞre sak mot eller irettesette en annen mann. For med ditt folk er det som nÄr en fÞrer sak mot en prest.
5 Derfor skal du snuble om dagen. Profeten skal ogsÄ snuble sammen med deg om natten. Jeg skal la din mor gÄ til grunne.
6 Mitt folk gÄr til grunne fordi det mangler kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, skal Jeg ogsÄ forkaste deg sÄ du ikke skal vÊre prest for Meg. Fordi du har glemt din Guds lov, skal Jeg ogsÄ glemme dine barn.
7 Jo flere de ble, jo mer syndet de mot Meg. Jeg skal bytte deres ĂŠre ut med skam.
8 De fÞr seg pÄ Mitt folks synd. Deres sjels lyst er rettet mot deres misgjerning.
9 Slik blir det: Det gÄr med presten som med folket! SÄ skal Jeg straffe dem for deres ferd og gi dem igjen for deres gjerninger.
10 For de skal spise, men ikke bli mette. De skal drive hor, men ikke bli flere. For de har sluttet Ă„ lyde Herren.
11 Hor, vin og most tar hjertet til fange.
12 Mitt folk spÞr sitt tre om rÄd, og deres stav skal forklare dem. For horelivets Änd har fÞrt dem vill, sÄ de driver hor i opprÞr mot sin Gud.
13 De ofrer pÄ fjelltoppene og brenner rÞkelse pÄ haugene, under eiker, popler og terebinter, fordi skyggen av den er god. Derfor driver deres dÞtre hor, og deres nygifte kvinner bryter ekteskapet.
14 Jeg skal ikke straffe deres dÞtre nÄr de driver hor, eller deres nygifte kvinner nÄr de bryter ekteskapet. For mennene gÄr selv avsides med horkvinner og ofrer sammen med tempelprostituert. Men et folk som ikke forstÄr, blir styrtet ned.
15 Selv om du, Israel, driver hor, mÄ ikke Juda bli skyldig i det. Kom ikke til Gilgal, dra ikke opp til Bet-Aven, sverg ikke og si: «SÄ sant Herren lever!»
16 Som en sta kvige, sÄ sta er Israel. Men Herren skal la dem beite som lam i Äpent landskap.
17 Efraim har bundet seg til avguder, la ham bare vĂŠre!
18 Deres drikk er et opprĂžr, hele tiden driver de hor. Hennes ledere elsker skammen hĂžyt.
19 En vind omslutter henne med sine vinger, og de skal bli til skamme pÄ grunn av sine ofringer.
Kapittel 5
1 HÞr dette, dere prester! Lytt, du Israels hus! Legg Þret til, du kongehus! For dommen skal komme over dere, fordi dere har vÊrt en snare for Mispa og et garn som er spredt ut pÄ Tabor.
2 OpprÞrerne har falt dypt nÄr de slakter, men Jeg tukter dem alle.
3 Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for Meg. For nÄ, Efraim, driver du hor. Israel er blitt uren.
4 Deres gjerninger lar dem ikke vende om til sin Gud, for horelivets Änd er i deres indre, og de kjenner ikke Herren.
5 Israels stolthet skal vitne imot ham. Israel og Efraim faller i sin misgjerning. Juda skal ogsÄ falle sammen med dem.
6 Med sitt smÄfe og storfe skal de gÄ for Ä sÞke Herren, men de skal ikke finne Ham. Han har trukket seg tilbake fra dem.
7 De har gÄtt svikefullt fram mot Herren, for de fÞdte fremmede barn. NÄ skal nymÄnen fortÊre bÄde dem og deres arvedel.
8 BlÄs i basunen i Gibea, i trompeten i Rama! Rop hÞyt i Bet-Aven: «De er etter deg, Benjamin!»
9 PĂ„ straffens dag skal Efraim legges Ăžde. Blant Israels stammer gjĂžr Jeg kjent det som sikkert kommer.
10 Judas fyrster er lik dem som flytter et grensemerke. Jeg skal utĂžse Min vrede over dem som vann.
11 Efraim er undertrykt og knust av dommen, fordi han besluttet Ă„ fĂžlge tomme bud.
12 Derfor skal Jeg vÊre som mÞll for Efraim og som rÄte for Judas hus.
13 Da Efraim sÄ sin sykdom og Juda sÄ sitt verkesÄr, da dro Efraim til Assyria og sendte bud til kong Jareb. Men likevel kan han ikke lege dere eller helbrede deres verkesÄr.
14 For Jeg skal vĂŠre som en lĂžve mot Efraim, og som en unglĂžve mot Judas hus. Jeg, ja Jeg, river i stykker og drar bort. Jeg bĂŠrer bort, og ingen skal utfri dem.
15 Jeg vender igjen tilbake til Mitt sted inntil de erkjenner sin skyld og sĂžker Mitt ansikt. I sin trengsel skal de sĂžke Meg ivrig.
Kapittel 6
1 Kom og la oss vende om til Herren! For Han har revet i stykker, men Han skal ogsÄ lege oss. Han slo, men Han skal ogsÄ forbinde oss.
2 Han skal gjÞre oss levende etter to dager. PÄ den tredje dag skal Han reise oss opp, sÄ vi skal leve for Hans Äsyn.
3 La oss kjenne, ja, la oss jage etter Ă„ lĂŠre Herren Ă„ kjenne. Like visst som morgenrĂžden skal Han komme. Han kommer til oss som regnet, som senregnet og tidligregnet over jorden.
4 Hva skal Jeg gjĂžre med deg, Efraim? Hva skal Jeg gjĂžre med deg, Juda? For deres barmhjertighet er som en morgensky, og lik den tidlige doggen blir den borte.
5 Derfor har Jeg hogd dem i biter ved profetene, ja, Jeg har slÄtt dem i hjel ved ordene fra Min munn. Dommene er som lynglimt som farer ut.
6 For miskunnhet er det Jeg har behag i, og ikke offer, i kunnskap om Gud mer enn brennoffer.
7 Men som Adam har de brutt pakten, der svek de Meg.
8 Gilead er en by med ugjerningsmenn, den er full av blodspor.
9 Som rÞverbander ligger og venter pÄ en mann, slik er hele flokken av prester blitt. De myrder pÄ veien til Sikem. De gjÞr skamlÞse ting.
10 Jeg har sett grusomheter i Israels hus: Der er Efraims horeliv. Israel er blitt urent.
11 OgsÄ for deg Juda er det bestemt en hÞst, nÄr Jeg fÞrer tilbake de bortfÞrte av Mitt folk.
Kapittel 7
1 NÄr Jeg vil helbrede Israel, da avslÞres Efraims misgjerning og Samarias ondskap. For de gÄr fram med svik. Tyven kommer seg inn, og en rÞverbande plyndrer pÄ gaten.
2 I sitt hjerte tenker de ikke pÄ at Jeg husker pÄ all deres ondskap. NÄ har deres egne gjerninger omringet dem. De stÄr for Mitt Äsyn.
3 De gjĂžr kongen glad med sin ondskap, og fyrstene med sine lĂžgner.
4 Alle sammen er de ekteskapsbrytere. De er som en ovn opphetet av bakeren. Han slutter med Ä fÄ varme i ilden fra deigen er knadd til den er syret.
5 PÄ vÄr konges dag gjÞr fyrstene ham syk, hete av vin. Han rekker ut sin hÄnd til spottere.
6 Deres hjerte er som en ovn. De nĂŠrmer seg ham med svik. Deres baker sover hele natten, men om morgenen brenner det som en flammende ild.
7 De er alle opphetet som en ovn, og de har fortÊrt sine dommere. Alle deres konger har falt. Det er ingen blant dem som pÄkaller Meg.
8 Efraim har blandet seg med folkene. Efraim er lik en kake som ikke er snudd.
9 Fremmede har fortÊrt hans kraft, men han forstÄr det ikke. Hans hÄr er grÄsprengt, men han forstÄr det ikke.
10 Israels stolthet vitner imot ham, men de vender ikke om til Herren sin Gud, og de sĂžker Ham heller ikke midt i alt dette.
11 Efraim er som en enfoldig due uten forstand. De roper pÄ Egypt, de drar til Assyria.
12 Hvor de enn drar, skal Jeg spre Mitt nett over dem. Jeg skal ta dem ned som fugler under himmelen. Jeg skal tukte dem slik deres forsamling alt har fÄtt hÞre.
13 Ve dem, for de rĂžmte fra Meg. Ădeleggelse skal komme over dem, fordi de har gjort overtredelse mot Meg. Selv om Jeg ville forlĂžse dem, talte de lĂžgner imot Meg.
14 De roper ikke til Meg fra sitt hjerte, men de klager pÄ sin seng. De kommer sammen for Ä fÄ korn og most, men de vender seg bort fra Meg.
15 Selv om Jeg mÄtte tukte, var det likevel Jeg som styrket deres armer. Men de bare tenkte ut ondt mot Meg.
16 De vender om, men ikke til Den HĂžyeste. De er som en sviktende bue. Deres fyrster skal falle for sverdet fordi de raste med sin tunge. For dette spottes de i landet Egypt.
Kapittel 8
1 Sett basunen for munnen. Som en Þrn slÄr han ned mot Herrens hus fordi de har brutt Min pakt og gjort overtredelse mot Min lov.
2 De skal rope til Meg: «Min Gud, vi kjenner Deg, vi Israel.»
3 Israel har forkastet det gode. Fienden skal forfĂžlge ham.
4 De har tatt konger, men ikke fra Meg. De valgte seg fyrster, men Jeg hadde ikke godkjent det. Av sitt sÞlv og gull lagde de seg avguder, sÄ de skulle bli utryddet.
5 Din kalv er forkastet, Samaria! Min vrede er opptent mot dem. Hvor lenge skal de vĂŠre ute av stand til Ă„ bli rene?
6 For fra Israel er denne kommet: En hÄndverker har lagd den, og den er ikke Gud. Men Samarias kalv skal bli knust i smÄbiter.
7 De sÄr vind og hÞster storm. KornstrÄet har ikke aks. Det skal aldri gi korn. Hvis den gir noe, skal fremmede ete det opp.
8 Israel er selv oppslukt. NĂ„ er de blant folkeslagene, som et kar som det ikke er noe Ă„ glede seg over.
9 For de dro opp til Assyria, lik et villesel alene, helt for seg selv. Efraim har leid seg elskere.
10 Men selv om de har leid dem inn blant folkeslagene, skal Jeg nÄ samle dem. De skal begynne Ä bli fÊrre under byrden som fyrstenes konge legger pÄ dem.
11 Fordi Efraim har lagd sÄ mange altere for synden, er de ogsÄ blitt altere for ham til Ä synde.
12 Selv om Jeg har skrevet for ham de mange ting i Min lov, ble de likevel regnet som noe fremmed.
13 Som slaktoffergaver til Meg ofrer de kjÞtt som de selv spiser, men Herren har ikke velbehag i dem. NÄ vil Han huske pÄ deres misgjerning og straffe deres synder. De skal vende tilbake til Egypt.
14 For Israel har glemt sin Skaper og bygd templer. Juda har bygd mange befestede byer. Men Jeg skal sende ild over hans byer, og den skal fortĂŠre hans borger.
Kapittel 9
1 Gled deg ikke med jubel, Israel, som de andre folkene, for med ditt horeliv har du kommet bort fra din Gud. For horelÞnn har du elsket pÄ hvert eneste sted der de tresker korn.
2 Treskeplassen og vinpressen skal ikke fĂž dem, og mosten skal svikte hos henne.
3 De skal ikke bli boende i Herrens land, men Efraim skal vende tilbake til Egypt. I Assyria skal de spise det som er urent.
4 De skal ikke utĂžse vinoffer for Herren, og deres slaktoffer skal ikke vĂŠre til behag for Ham. Det skal vĂŠre som sĂžrgendes brĂžd for dem. Alle som spiser det, skal bli urene. For deres brĂžd skal vĂŠre for deres eget liv. Det skal ikke komme inn i Herrens hus.
5 Hva vil dere gjÞre pÄ den fastsatte hÞytidsdagen, pÄ Herrens festdag?
6 For se, de skal visselig dra bort pÄ grunn av Þdeleggelsen. Egypt skal samle dem. Memfis skal begrave dem. Deres skatter av sÞlv skal overtas av nesler. Torner skal overta teltene deres.
7 Straffens dager er kommet. Gjengjeldelsens dager er kommet. Israel skal fÄ kjenne det. Profeten er en dÄre. à ndens mann er fra forstanden, fordi din misgjerning er blitt sÄ stor og ditt fiendskap sÄ sterkt.
8 Vekteren for Efraim hos min Gud, profeten, er blitt en fuglefangers snare pÄ alle sine veier, det er fiendskap i hans Guds hus.
9 De er dypt fordervet, som pÄ Gibeas dager. Han skal huske pÄ deres misgjerning. Han skal straffe deres synder.
10 Jeg fant Israel som druer i Ăždemarken. Jeg sĂ„ deres fedre som fĂžrstegrĂžden pĂ„ fikentreet fĂžrste gangen det bĂŠrer frukt. Men de kom til Baâal-Peor og innvidde seg til skammen. De ble avskyelige, lik den de elsket.
11 Og Efraim, deres herlighet skal fly av sted som en fugl. Det blir ingen fĂždsel, svangerskap eller unnfangelse.
12 Selv om de oppfostrer sine barn, skal Jeg la dem bli barnlÞse, til siste mann. Ja, ve dem nÄr Jeg vender Meg fra dem.
13 Slik som Tyrus sÄ Jeg Efraim plantet pÄ en eng. Efraim mÄ fÞre sine barn ut til den som slÄr i hjel.
14 Gi dem, Herre, ja, hva vil Du gi? Gi dem morsliv som fĂžder for tidlig, og tĂžrre bryster!
15 All deres ondskap er i Gilgal, for der fikk Jeg hat til dem. PĂ„ grunn av deres onde gjerninger skal Jeg drive dem ut av Mitt hus. Jeg vil ikke elske dem mer. Alle deres fyrster gjĂžr opprĂžr.
16 Efraim er slÄtt, deres rot er tÞrket inn. De bÊrer ikke frukt. Ja, skulle de fÞde barn, skal Jeg drepe de kjÊre i deres morsliv.
17 Min Gud skal forkaste dem fordi de ikke hÞrte pÄ Ham. De skal vÊre om-streifere blant folkeslagene.
Kapittel 10
1 Israel er et frodig vintre. Han bÊrer frukt til seg selv. Jo mer frukt han fikk, jo flere altere lagde han. Jo mer hans land fikk av det gode, jo mer pyntet de pÄ gudebildene.
2 Deres hjerte er delt. NĂ„ blir de holdt skyldig. Han skal bryte ned deres altere. Han skal Ăždelegge deres gudebilder.
3 For nÄ sier de: «Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren. Og kongen, hva skulle vel han kunne gjÞre for oss?»
4 De har bare talt ord, sverget falskt og sluttet en pakt. Slik skyter dommen opp som giftig ugress i plogfurene pÄ marken.
5 De som bor i Samaria, frykter for kalven i Bet-Aven. For folket der sĂžrger over den, og dens avgudsprester skjelver for den, for dens herlighet, fordi den fĂžres bort fra dem.
6 Avguden skal ogsÄ fÞres til Assyria som en gave til kong Jareb. Efraim skal bli til skamme, og Israel skal skamme seg over sitt eget rÄd.
7 Og Samaria, hennes konge skal bli borte som en treflis pÄ vannet.
8 OgsÄ offerhaugene i Aven, Israels synd, skal bli Þdelagt. Torn og tistel skal vokse opp pÄ deres altere. De skal si til fjellene: «Skjul oss!» og til haugene: «Fall over oss!»
9 Israel, du har syndet fra Gibeas dager. Der sto de. Men striden i Gibea mot urettens barn innhentet dem ikke.
10 NÄr Jeg vil, skal Jeg tukte dem. Folkene skal samle seg mot dem nÄr Jeg binder dem for begge deres misgjerninger.
11 Efraim er en temmet kvige som elsker Ä treske. Men Jeg la Äket over hennes vakre nakke, Jeg skal spenne Efraim for. Juda skal plÞye. Jakob skal harve.
12 SÄ en sÊd som gir dere rettferdighet! HÞst frukt som bringer miskunnhet! Bryt dere nytt land! For nÄ er tiden til Ä sÞke Herren, inntil Han kommer og lar rettferdighet regne over dere.
13 Dere har plÞyd ugudelighet, dere har hÞstet misgjerning, dere har spist lÞgnenes frukt, fordi du stolte pÄ din egen vei og pÄ dine mange mektige.
14 Derfor skal det bryte ut opprÞr blant ditt folk, og alle dine festninger skal legges Þde, slik Sjalman la Bet-Arbel Þde pÄ stridens dag, da en mor ble knust over sine egne barn.
15 Slik skal det gjÞres mot dere, Betel, pÄ grunn av deres store ondskap. Ved daggry skal Israels konge bli Þdelagt fullstendig.
Kapittel 11
1 Fra Israel var ung, elsket Jeg ham, og ut fra Egypt kalte Jeg Min sĂžnn.
2 Men nĂ„r de kalte pĂ„ dem, gikk de bare bort fra dem, ofret til Baâalene og brente rĂžkelse for utskĂ„rne bilder.
3 Men det var Jeg som lÊrte Efraim Ä gÄ, Jeg holdt dem i deres armer. Men de forsto ikke at Jeg leget dem.
4 Jeg dro dem med menneskers rep, ja, med kjÊrlighets bÄnd. For dem var Jeg lik de som lÞfter Äket av deres kjever. Jeg bÞyde Meg ned til ham og ga ham fÞde.
5 Han skal ikke vende tilbake til landet Egypt, men Assyria skal vĂŠre hans konge, fordi de nektet Ă„ omvende seg.
6 Sverdet skal rase i hans byer, Þdelegge hans bommer og fortÊre ham pÄ grunn av deres egne rÄd.
7 For Mitt folk holder fast ved sitt frafall fra Meg. Selv om de roper til Den HĂžyeste, er det likevel ingen som opphĂžyer Ham.
8 Hvordan kan Jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan Jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan Jeg gi deg opp som Adma eller gjÞre med deg som Sebojim? Mitt hjerte vender seg i Meg. All Min medynk vÄkner.
9 Jeg skal ikke fullbyrde Min brennende vrede. Jeg skal ikke Ăždelegge Efraim igjen. For Jeg er Gud og ikke et menneske, Den Hellige i din midte. Jeg vil ikke komme med vrede.
10 De skal fÞlge Herren. Han skal brÞle som en lÞve. NÄr Han brÞler, skal barna komme skjelvende fra vest.
11 De skal komme skjelvende som en fugl fra Egypt, som en due fra landet Assyria. Jeg skal la dem bo i sine hus, sier Herren.
Kapittel 12
1 Efraim har omgitt Meg med lÞgn og Israels hus med svik. Juda setter seg ennÄ opp mot Gud, mot Den Hellige, som er trofast.
2 Efraim higer etter vind, ja, jager Ăžstavind. Hele dagen hoper han opp lĂžgn og Ăždeleggelse. De slutter en pakt med assyrerne og fĂžrer olje til Egypt.
3 Herren fĂžrer sak mot Juda, og Han skal straffe Jakob for hans ferd. Etter hans gjerninger skal Han gjengjelde ham.
4 I mors liv grep han sin bror i hĂŠlen, og i sin styrke kjempet han med Gud.
5 Ja, han kjempet med Engelen og vant. Han grÄt og ba Ham om nÄde. Han fant ham i Betel, og der talte Han til oss.
6 Det er Herren, hĂŠrskarenes Gud. Herren er det navnet Han skal kalles med.
7 Derfor skal du vende om til din Gud. Hold fast pÄ miskunnhet og rett, og vent alltid pÄ din Gud!
8 Kanaaneeren, han har falske vekter i hÄnden. Han elsker Ä undertrykke.
9 Efraim sier: «Sannelig, jeg er blitt rik, jeg har skaffet meg rikdom. I alt mitt strev skal de ikke finne noen misgjerning hos meg, ikke noen synd.»
10 Men Jeg er Herren din Gud, helt fra tiden i landet Egypt. Jeg skal igjen la deg bo i telt som i dagene under den fastsatte hĂžytiden.
11 Jeg har talt til profetene, Jeg lot synene bli mange. Ved profetene talte Jeg i lignelser.
12 Er det misgjerning i Gilead, sÄ skal de sannelig bli til intet. Ofrer de okser i Gilgal, sÄ skal deres altere sannelig bli til hauger i plogfurene pÄ marken.
13 Jakob flyktet til landet Aram. Israel tjente for Ä fÄ en kone, og for en kone gjette han sauer.
14 Ved en profet fĂžrte Herren Israel opp fra Egypt, og ved en profet ble han bevart.
15 Efraim har egget bitter vrede. Derfor skal hans Herre la hans blodskyld komme over ham og la hans bespottelse komme tilbake over ham.
Kapittel 13
1 NĂ„r Efraim talte, skalv folket, da han opphĂžyet seg i Israel. Men da han pĂ„dro seg skyld ved Ă„ dyrke Baâal, dĂžde han.
2 NÄ synder de mer og mer. De lager seg stÞpte bilder av sitt sÞlv, avguder etter sine egne evner. Alt sammen er arbeid utfÞrt av hÄndverkere. De sier om dem: «De menneskene som ofrer, skal kysse kalver!»
3 Derfor skal de bli som morgenskyen, som den tidlige doggen som blir borte, lik agner som blÄses bort fra treskeplassen og som rÞyk fra rÞykÄpningen.
4 Men Jeg er Herren din Gud helt siden tiden i landet Egypt, og du kjenner ikke noen annen Gud enn Meg. For det finnes ingen Frelser foruten Meg.
5 Det var Jeg som kjente deg i Ăždemarken, i landet med den store tĂžrken.
6 Da de hadde beite, ble de mettet. De ble mettet, men deres hjerte ble hovmodig. Derfor glemte de Meg.
7 Derfor skal Jeg vĂŠre mot dem som en lĂžve. Jeg skal lure som en leopard ved veien.
8 Jeg skal mĂžte dem som en binne som er fratatt sine unger. Jeg skal rive opp det som er rundt deres hjerte, og der skal Jeg fortĂŠre dem som en lĂžvinne. Villdyret skal rive dem i stykker.
9 Israel, Ăždeleggelsen kommer over deg. Din hjelp er i Meg.
10 Hvor er din konge sÄ han skulle frelse deg i alle dine byer? Hvor er dine dommere? Til dem sa du: «Gi meg en konge og fyrster!»
11 Jeg ga deg en konge i Min vrede og tok ham bort igjen i Min harme.
12 Efraims misgjerning er samlet i en pung. Hans synd er gjemt.
13 Veene til de fÞdende kvinnene skal komme over ham. Han er en sÞnn uten visdom, for nÄr tiden er inne, kommer han ikke fram i Äpningen pÄ livmoren der sÞnnene blir fÞdt.
14 Jeg skal frikjĂžpe dem fra dĂždsrikets makt. Jeg skal forlĂžse dem fra dĂžden. DĂžd, hvor er dine plager? DĂždsrike, hvor er din Ăždeleggelse? Anger er skjult for Mine Ăžyne.
15 Selv om han viser seg fruktbar blant brĂždrene, skal likevel en Ăžstavind komme. Herrens vind kommer opp fra Ăžrkenen. Da skal hans kilde bli tĂžrr, og hans oppkomme skal tĂžrke ut. Han skal plyndre skattkammeret for alle verdifulle ting.
Kapittel 14
1 Samaria skal holdes skyldig, for hun har gjort opprÞr mot sin Gud. De skal falle ved sverdet, deres spedbarn skal knuses, og deres kvinner som er med barn, skal bli skÄret opp.
2 Israel, vend om til Herren din Gud, for du har falt pÄ grunn av din misgjerning.
3 Ta ord med dere og vend om til Herren. Si til Ham: «Tilgi all misgjerning! Ta imot oss med godhet, sÄ skal vi ofre vÄre lepper som offer.
4 Assyria kan ikke frelse oss. Vi vil ikke ri pÄ hester. Vi vil ikke lenger si til vÄre henders verk: «VÄre guder!» For det er i Deg de farlÞse finner barmhjertighet.»
5 Jeg skal lege deres frafall, Jeg skal elske dem av hjertet, for Min vrede har vendt seg bort fra ham.
6 Jeg skal vÊre som dogg for Israel. Han skal blomstre som liljen, og slÄ rÞtter som pÄ Libanon.
7 Hans grener skal strekke seg utover. Hans prakt skal vÊre som pÄ oliventreet, og hans duft skal vÊre som pÄ Libanon.
8 De skal vende tilbake, de som bor i hans skygge. De fÄr nytt liv som kornet, og de blomstrer som vintreet. Deres ry skal vÊre som vinen fra Libanon.
9 Efraim sier: «Hva har jeg med avguder Ä gjÞre?» Jeg har svart ham og ser til ham. Jeg er som et grÞnt sypresstre. Din frukt blir funnet i Meg.
10 Hvem er vis, sÄ han forstÄr dette? Hvem er forstandig, sÄ han kjenner det? For Herrens veier er rette. De rettferdige gÄr pÄ dem, men overtrederne faller der.»