Bibelen Guds Ord
Hosea
Kapittel 1
1 Dette er Herrens Ord som kom til Hosea, Be’eris sønn, i Judakongene Ussias, Jotams, Akas’ og Hiskias dager, og i Israelkongen Jeroboam, Joasjs sønns dager.
2 Da Herren begynte å tale ved Hosea, sa Herren til Hosea: «Gå og ta deg en horkvinne til ekte og få horebarn, for landet driver sannelig hor og har forlatt Herren.»
3 Så gikk han og tok Gomer, Diblajims datter, til ekte, og hun ble med barn og fødte ham en sønn.
4 Da sa Herren til ham: «Kall ham med navnet Jisre’el, for om en kort stund skal Jeg ta hevn på Jehus hus for blods-utgytelsen i Jisre’el og gjøre slutt på kongeriket til Israels hus.
5 På den dagen skal det skje: Jeg skal bryte Israels bue i Jisre’el-dalen.»
6 Hun ble med barn igjen og fødte en datter. Da sa Han til ham: «Kall henne med navnet Lo-Ruhama, for Jeg skal ikke lenger ha barmhjertighet med Israels hus, og Jeg skal sannelig ikke tilgi dem.
7 Men Jeg skal ha barmhjertighet med Judas hus, Jeg skal frelse dem ved Herren deres Gud, Jeg frelser dem ikke ved bue, sverd eller strid, ved hester eller ryttere.»
8 Da hun hadde avvent Lo-Ruhama, ble hun igjen med barn og fødte en sønn.
9 Da sa Han: «Kall ham med navnet Lo-Ammi, for dere er ikke Mitt folk, og Jeg er ikke med dere.»
10 Likevel skal tallet på Israels barn bli som sanden ved havet, som ikke kan måles eller telles. Det skal skje: På det stedet der det ble sagt til dem: «Dere er ikke Mitt folk,» der skal det bli sagt til dem: «Den Levende Guds barn.»
11 Da skal Judas barn og Israels barn bli samlet sammen, og de skal utpeke seg ett overhode. De skal komme opp fra landet, for Jisre’els dag skal være stor.
Kapittel 2
1 Si til deres brødre: «Mitt folk,» og til deres søstre: «Du har fått barmhjertig-het».
2 Før anklager mot deres mor, før anklager! For hun er ikke Min kone, og Jeg er ikke hennes Ektemann. Hun må få horeminene bort fra ansiktet og utroskapen bort fra sine bryster.
3 Hvis ikke må Jeg kle henne naken og stille henne fram som på den dagen hun ble født, og gjøre henne til en ødemark, la henne bli som et tørt land og la henne dø av tørst.
4 Jeg skal ikke ha barmhjertighet med hennes barn, for de er horebarn.
5 For deres mor er en horkvinne. Hun som fødte dem, har levd et skammelig liv. For hun sa: «Jeg vil gå etter mine elskere, de som gir meg brød og vann, ull og lin, olje og drikk.»
6 Derfor, se, Jeg skal gjerde din vei inne med torner, og Jeg skal mure opp en mur rundt henne, så hun ikke kan finne sine stier.
7 Hun skal jage etter sine elskere, men ikke nå dem igjen. Ja, hun skal søke dem, men ikke finne dem. Da skal hun si: «Jeg vil gå og vende tilbake til min første ektemann, for da hadde jeg det bedre enn nå.»
8 For hun erkjente ikke at det var Jeg som ga henne kornet, mosten og oljen, og som lot henne få stadig mer sølv og gull, det de gjorde i stand for Ba’al.
9 Derfor skal Jeg vende tilbake og ta bort Mitt korn i sin tid, og Min most når den tid kommer. Jeg skal rive tilbake Min ull og Mitt lin som ble gitt til å skjule hennes nakenhet.
10 Nå skal Jeg blotte hennes skamløshet rett foran øynene på hennes elskere. Ingen skal utfri henne fra Min hånd.
11 Jeg skal også gjøre slutt på all hennes glede, hennes høytider, hennes nymåner, hennes sabbater, ja alle hennes fastsatte høytider.
12 Jeg skal ødelegge hennes vintrær og hennes fikentrær, om dem hun har sagt: «Disse er min lønn som mine elskere har gitt meg.» Jeg skal gjøre dem til skog, og dyrene på marken skal fortære dem.
13 Jeg skal straffe henne for de dagene hun brente røkelse for Ba’alene. Hun prydet seg med sine ringer og smykker, og hun gikk etter sine elskere. Men Meg glemte hun, sier Herren.
14 Derfor, se, Jeg skal lokke henne, føre henne ut i ødemarken og tale vennlig til henne.
15 Fra da av skal Jeg gi henne hennes vingårder, og Akordalen skal bli til en håpets dør. Der skal hun igjen gi sitt ja, som i sin ungdoms dager, som på den dagen da hun kom opp fra landet Egypt.
16 På den dagen skal det skje, sier Herren, at du skal kalle Meg «min Ektemann», og ikke lenger kalle Meg «min Ba’al».
17 For Jeg skal ta Ba’alenes navn bort fra hennes munn, de skal ikke lenger huskes ved sine navn.
18 På den dagen skal Jeg slutte en pakt for dem med markens dyr, med fuglene under himmelen og med krypet på jorden. Bue, sverd og stridsvåpen skal Jeg bryte i stykker og få bort fra landet, så Jeg kan la dem legge seg ned i trygghet.
19 Jeg skal forlove deg med Meg for evig. Ja, Jeg skal forlove deg med Meg i rettferdighet og rett, i miskunnhet og barmhjertighet.
20 Jeg skal forlove deg med Meg i trofasthet, og du skal kjenne Herren.
21 På den dagen skal det skje: Jeg også skal svare, sier Herren. Jeg skal svare Him-me-len, og den skal svare jorden.
22 Jorden skal svare kornet, mosten og oljen. De skal svare Jisre’el.
23 Da skal Jeg plante henne i landet for Meg, og Jeg skal ha barmhjertighet med henne som ikke fikk barmhjertighet. Så skal Jeg si til dem som ikke var Mitt folk: «Du er Mitt folk!» Og det skal si: «Min Gud!»
Kapittel 3
1 Herren sa til meg: «Gå igjen og elsk en kvinne som er elsket av vennen, men som likevel bryter ekteskapet. Slik er også Herrens kjærlighet rettet mot Israels barn, men de vender seg mot andre guder og elsker rosinkaker.»
2 Da kjøpte jeg henne til meg for femten sekel sølv, en homer bygg og en letek bygg.
3 Jeg sa til henne: «I mange dager skal du være hos meg. Du skal ikke få drive hor, og du skal ikke være hos noen mann. Slik skal jeg også være overfor deg.»
4 For i mange dager skal Israels barn vente og være uten konge og fyrste, uten offer og billedstøtte, uten efod og avguder.
5 Deretter skal Israels barn vende om og søke Herren sin Gud og David sin konge. I de siste dager skal de med frykt søke Herren og Hans godhet.
Kapittel 4
1 Hør Herrens Ord, dere Israels barn, for Herren fører sak mot dem som bor i landet. Det er ingen sannhet og ingen barmhjertighet og ingen kunnskap om Gud i landet.
2 Det bare veller fram sverging, løgn, drap, tyveri og ekteskapsbrudd. Blodsutgytelse følger blodsutgytelse.
3 Derfor skal landet sørge. Hver den som bor der, skal tæres bort sammen med markens dyr og fuglene under himmelen. Til og med fisken i havet skal bli borte.
4 Likevel må ikke noen mann føre sak mot eller irettesette en annen mann. For med ditt folk er det som når en fører sak mot en prest.
5 Derfor skal du snuble om dagen. Profeten skal også snuble sammen med deg om natten. Jeg skal la din mor gå til grunne.
6 Mitt folk går til grunne fordi det mangler kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, skal Jeg også forkaste deg så du ikke skal være prest for Meg. Fordi du har glemt din Guds lov, skal Jeg også glemme dine barn.
7 Jo flere de ble, jo mer syndet de mot Meg. Jeg skal bytte deres ære ut med skam.
8 De før seg på Mitt folks synd. Deres sjels lyst er rettet mot deres misgjerning.
9 Slik blir det: Det går med presten som med folket! Så skal Jeg straffe dem for deres ferd og gi dem igjen for deres gjerninger.
10 For de skal spise, men ikke bli mette. De skal drive hor, men ikke bli flere. For de har sluttet å lyde Herren.
11 Hor, vin og most tar hjertet til fange.
12 Mitt folk spør sitt tre om råd, og deres stav skal forklare dem. For horelivets ånd har ført dem vill, så de driver hor i opprør mot sin Gud.
13 De ofrer på fjelltoppene og brenner røkelse på haugene, under eiker, popler og terebinter, fordi skyggen av den er god. Derfor driver deres døtre hor, og deres nygifte kvinner bryter ekteskapet.
14 Jeg skal ikke straffe deres døtre når de driver hor, eller deres nygifte kvinner når de bryter ekteskapet. For mennene går selv avsides med horkvinner og ofrer sammen med tempelprostituert. Men et folk som ikke forstår, blir styrtet ned.
15 Selv om du, Israel, driver hor, må ikke Juda bli skyldig i det. Kom ikke til Gilgal, dra ikke opp til Bet-Aven, sverg ikke og si: «Så sant Herren lever!»
16 Som en sta kvige, så sta er Israel. Men Herren skal la dem beite som lam i åpent landskap.
17 Efraim har bundet seg til avguder, la ham bare være!
18 Deres drikk er et opprør, hele tiden driver de hor. Hennes ledere elsker skammen høyt.
19 En vind omslutter henne med sine vinger, og de skal bli til skamme på grunn av sine ofringer.
Kapittel 5
1 Hør dette, dere prester! Lytt, du Israels hus! Legg øret til, du kongehus! For dommen skal komme over dere, fordi dere har vært en snare for Mispa og et garn som er spredt ut på Tabor.
2 Opprørerne har falt dypt når de slakter, men Jeg tukter dem alle.
3 Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for Meg. For nå, Efraim, driver du hor. Israel er blitt uren.
4 Deres gjerninger lar dem ikke vende om til sin Gud, for horelivets ånd er i deres indre, og de kjenner ikke Herren.
5 Israels stolthet skal vitne imot ham. Israel og Efraim faller i sin misgjerning. Juda skal også falle sammen med dem.
6 Med sitt småfe og storfe skal de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne Ham. Han har trukket seg tilbake fra dem.
7 De har gått svikefullt fram mot Herren, for de fødte fremmede barn. Nå skal nymånen fortære både dem og deres arvedel.
8 Blås i basunen i Gibea, i trompeten i Rama! Rop høyt i Bet-Aven: «De er etter deg, Benjamin!»
9 På straffens dag skal Efraim legges øde. Blant Israels stammer gjør Jeg kjent det som sikkert kommer.
10 Judas fyrster er lik dem som flytter et grensemerke. Jeg skal utøse Min vrede over dem som vann.
11 Efraim er undertrykt og knust av dommen, fordi han besluttet å følge tomme bud.
12 Derfor skal Jeg være som møll for Efraim og som råte for Judas hus.
13 Da Efraim så sin sykdom og Juda så sitt verkesår, da dro Efraim til Assyria og sendte bud til kong Jareb. Men likevel kan han ikke lege dere eller helbrede deres verkesår.
14 For Jeg skal være som en løve mot Efraim, og som en ungløve mot Judas hus. Jeg, ja Jeg, river i stykker og drar bort. Jeg bærer bort, og ingen skal utfri dem.
15 Jeg vender igjen tilbake til Mitt sted inntil de erkjenner sin skyld og søker Mitt ansikt. I sin trengsel skal de søke Meg ivrig.
Kapittel 6
1 Kom og la oss vende om til Herren! For Han har revet i stykker, men Han skal også lege oss. Han slo, men Han skal også forbinde oss.
2 Han skal gjøre oss levende etter to dager. På den tredje dag skal Han reise oss opp, så vi skal leve for Hans åsyn.
3 La oss kjenne, ja, la oss jage etter å lære Herren å kjenne. Like visst som morgenrøden skal Han komme. Han kommer til oss som regnet, som senregnet og tidligregnet over jorden.
4 Hva skal Jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal Jeg gjøre med deg, Juda? For deres barmhjertighet er som en morgensky, og lik den tidlige doggen blir den borte.
5 Derfor har Jeg hogd dem i biter ved profetene, ja, Jeg har slått dem i hjel ved ordene fra Min munn. Dommene er som lynglimt som farer ut.
6 For miskunnhet er det Jeg har behag i, og ikke offer, i kunnskap om Gud mer enn brennoffer.
7 Men som Adam har de brutt pakten, der svek de Meg.
8 Gilead er en by med ugjerningsmenn, den er full av blodspor.
9 Som røverbander ligger og venter på en mann, slik er hele flokken av prester blitt. De myrder på veien til Sikem. De gjør skamløse ting.
10 Jeg har sett grusomheter i Israels hus: Der er Efraims horeliv. Israel er blitt urent.
11 Også for deg Juda er det bestemt en høst, når Jeg fører tilbake de bortførte av Mitt folk.
Kapittel 7
1 Når Jeg vil helbrede Israel, da avsløres Efraims misgjerning og Samarias ondskap. For de går fram med svik. Tyven kommer seg inn, og en røverbande plyndrer på gaten.
2 I sitt hjerte tenker de ikke på at Jeg husker på all deres ondskap. Nå har deres egne gjerninger omringet dem. De står for Mitt åsyn.
3 De gjør kongen glad med sin ondskap, og fyrstene med sine løgner.
4 Alle sammen er de ekteskapsbrytere. De er som en ovn opphetet av bakeren. Han slutter med å få varme i ilden fra deigen er knadd til den er syret.
5 På vår konges dag gjør fyrstene ham syk, hete av vin. Han rekker ut sin hånd til spottere.
6 Deres hjerte er som en ovn. De nærmer seg ham med svik. Deres baker sover hele natten, men om morgenen brenner det som en flammende ild.
7 De er alle opphetet som en ovn, og de har fortært sine dommere. Alle deres konger har falt. Det er ingen blant dem som påkaller Meg.
8 Efraim har blandet seg med folkene. Efraim er lik en kake som ikke er snudd.
9 Fremmede har fortært hans kraft, men han forstår det ikke. Hans hår er gråsprengt, men han forstår det ikke.
10 Israels stolthet vitner imot ham, men de vender ikke om til Herren sin Gud, og de søker Ham heller ikke midt i alt dette.
11 Efraim er som en enfoldig due uten forstand. De roper på Egypt, de drar til Assyria.
12 Hvor de enn drar, skal Jeg spre Mitt nett over dem. Jeg skal ta dem ned som fugler under himmelen. Jeg skal tukte dem slik deres forsamling alt har fått høre.
13 Ve dem, for de rømte fra Meg. Ødeleggelse skal komme over dem, fordi de har gjort overtredelse mot Meg. Selv om Jeg ville forløse dem, talte de løgner imot Meg.
14 De roper ikke til Meg fra sitt hjerte, men de klager på sin seng. De kommer sammen for å få korn og most, men de vender seg bort fra Meg.
15 Selv om Jeg måtte tukte, var det likevel Jeg som styrket deres armer. Men de bare tenkte ut ondt mot Meg.
16 De vender om, men ikke til Den Høyeste. De er som en sviktende bue. Deres fyrster skal falle for sverdet fordi de raste med sin tunge. For dette spottes de i landet Egypt.
Kapittel 8
1 Sett basunen for munnen. Som en ørn slår han ned mot Herrens hus fordi de har brutt Min pakt og gjort overtredelse mot Min lov.
2 De skal rope til Meg: «Min Gud, vi kjenner Deg, vi Israel.»
3 Israel har forkastet det gode. Fienden skal forfølge ham.
4 De har tatt konger, men ikke fra Meg. De valgte seg fyrster, men Jeg hadde ikke godkjent det. Av sitt sølv og gull lagde de seg avguder, så de skulle bli utryddet.
5 Din kalv er forkastet, Samaria! Min vrede er opptent mot dem. Hvor lenge skal de være ute av stand til å bli rene?
6 For fra Israel er denne kommet: En håndverker har lagd den, og den er ikke Gud. Men Samarias kalv skal bli knust i småbiter.
7 De sår vind og høster storm. Kornstrået har ikke aks. Det skal aldri gi korn. Hvis den gir noe, skal fremmede ete det opp.
8 Israel er selv oppslukt. Nå er de blant folkeslagene, som et kar som det ikke er noe å glede seg over.
9 For de dro opp til Assyria, lik et villesel alene, helt for seg selv. Efraim har leid seg elskere.
10 Men selv om de har leid dem inn blant folkeslagene, skal Jeg nå samle dem. De skal begynne å bli færre under byrden som fyrstenes konge legger på dem.
11 Fordi Efraim har lagd så mange altere for synden, er de også blitt altere for ham til å synde.
12 Selv om Jeg har skrevet for ham de mange ting i Min lov, ble de likevel regnet som noe fremmed.
13 Som slaktoffergaver til Meg ofrer de kjøtt som de selv spiser, men Herren har ikke velbehag i dem. Nå vil Han huske på deres misgjerning og straffe deres synder. De skal vende tilbake til Egypt.
14 For Israel har glemt sin Skaper og bygd templer. Juda har bygd mange befestede byer. Men Jeg skal sende ild over hans byer, og den skal fortære hans borger.
Kapittel 9
1 Gled deg ikke med jubel, Israel, som de andre folkene, for med ditt horeliv har du kommet bort fra din Gud. For horelønn har du elsket på hvert eneste sted der de tresker korn.
2 Treskeplassen og vinpressen skal ikke fø dem, og mosten skal svikte hos henne.
3 De skal ikke bli boende i Herrens land, men Efraim skal vende tilbake til Egypt. I Assyria skal de spise det som er urent.
4 De skal ikke utøse vinoffer for Herren, og deres slaktoffer skal ikke være til behag for Ham. Det skal være som sørgendes brød for dem. Alle som spiser det, skal bli urene. For deres brød skal være for deres eget liv. Det skal ikke komme inn i Herrens hus.
5 Hva vil dere gjøre på den fastsatte høytidsdagen, på Herrens festdag?
6 For se, de skal visselig dra bort på grunn av ødeleggelsen. Egypt skal samle dem. Memfis skal begrave dem. Deres skatter av sølv skal overtas av nesler. Torner skal overta teltene deres.
7 Straffens dager er kommet. Gjengjeldelsens dager er kommet. Israel skal få kjenne det. Profeten er en dåre. Åndens mann er fra forstanden, fordi din misgjerning er blitt så stor og ditt fiendskap så sterkt.
8 Vekteren for Efraim hos min Gud, profeten, er blitt en fuglefangers snare på alle sine veier, det er fiendskap i hans Guds hus.
9 De er dypt fordervet, som på Gibeas dager. Han skal huske på deres misgjerning. Han skal straffe deres synder.
10 Jeg fant Israel som druer i ødemarken. Jeg så deres fedre som førstegrøden på fikentreet første gangen det bærer frukt. Men de kom til Ba’al-Peor og innvidde seg til skammen. De ble avskyelige, lik den de elsket.
11 Og Efraim, deres herlighet skal fly av sted som en fugl. Det blir ingen fødsel, svangerskap eller unnfangelse.
12 Selv om de oppfostrer sine barn, skal Jeg la dem bli barnløse, til siste mann. Ja, ve dem når Jeg vender Meg fra dem.
13 Slik som Tyrus så Jeg Efraim plantet på en eng. Efraim må føre sine barn ut til den som slår i hjel.
14 Gi dem, Herre, ja, hva vil Du gi? Gi dem morsliv som føder for tidlig, og tørre bryster!
15 All deres ondskap er i Gilgal, for der fikk Jeg hat til dem. På grunn av deres onde gjerninger skal Jeg drive dem ut av Mitt hus. Jeg vil ikke elske dem mer. Alle deres fyrster gjør opprør.
16 Efraim er slått, deres rot er tørket inn. De bærer ikke frukt. Ja, skulle de føde barn, skal Jeg drepe de kjære i deres morsliv.
17 Min Gud skal forkaste dem fordi de ikke hørte på Ham. De skal være om-streifere blant folkeslagene.
Kapittel 10
1 Israel er et frodig vintre. Han bærer frukt til seg selv. Jo mer frukt han fikk, jo flere altere lagde han. Jo mer hans land fikk av det gode, jo mer pyntet de på gudebildene.
2 Deres hjerte er delt. Nå blir de holdt skyldig. Han skal bryte ned deres altere. Han skal ødelegge deres gudebilder.
3 For nå sier de: «Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren. Og kongen, hva skulle vel han kunne gjøre for oss?»
4 De har bare talt ord, sverget falskt og sluttet en pakt. Slik skyter dommen opp som giftig ugress i plogfurene på marken.
5 De som bor i Samaria, frykter for kalven i Bet-Aven. For folket der sørger over den, og dens avgudsprester skjelver for den, for dens herlighet, fordi den føres bort fra dem.
6 Avguden skal også føres til Assyria som en gave til kong Jareb. Efraim skal bli til skamme, og Israel skal skamme seg over sitt eget råd.
7 Og Samaria, hennes konge skal bli borte som en treflis på vannet.
8 Også offerhaugene i Aven, Israels synd, skal bli ødelagt. Torn og tistel skal vokse opp på deres altere. De skal si til fjellene: «Skjul oss!» og til haugene: «Fall over oss!»
9 Israel, du har syndet fra Gibeas dager. Der sto de. Men striden i Gibea mot urettens barn innhentet dem ikke.
10 Når Jeg vil, skal Jeg tukte dem. Folkene skal samle seg mot dem når Jeg binder dem for begge deres misgjerninger.
11 Efraim er en temmet kvige som elsker å treske. Men Jeg la åket over hennes vakre nakke, Jeg skal spenne Efraim for. Juda skal pløye. Jakob skal harve.
12 Så en sæd som gir dere rettferdighet! Høst frukt som bringer miskunnhet! Bryt dere nytt land! For nå er tiden til å søke Herren, inntil Han kommer og lar rettferdighet regne over dere.
13 Dere har pløyd ugudelighet, dere har høstet misgjerning, dere har spist løgnenes frukt, fordi du stolte på din egen vei og på dine mange mektige.
14 Derfor skal det bryte ut opprør blant ditt folk, og alle dine festninger skal legges øde, slik Sjalman la Bet-Arbel øde på stridens dag, da en mor ble knust over sine egne barn.
15 Slik skal det gjøres mot dere, Betel, på grunn av deres store ondskap. Ved daggry skal Israels konge bli ødelagt fullstendig.
Kapittel 11
1 Fra Israel var ung, elsket Jeg ham, og ut fra Egypt kalte Jeg Min sønn.
2 Men når de kalte på dem, gikk de bare bort fra dem, ofret til Ba’alene og brente røkelse for utskårne bilder.
3 Men det var Jeg som lærte Efraim å gå, Jeg holdt dem i deres armer. Men de forsto ikke at Jeg leget dem.
4 Jeg dro dem med menneskers rep, ja, med kjærlighets bånd. For dem var Jeg lik de som løfter åket av deres kjever. Jeg bøyde Meg ned til ham og ga ham føde.
5 Han skal ikke vende tilbake til landet Egypt, men Assyria skal være hans konge, fordi de nektet å omvende seg.
6 Sverdet skal rase i hans byer, ødelegge hans bommer og fortære ham på grunn av deres egne råd.
7 For Mitt folk holder fast ved sitt frafall fra Meg. Selv om de roper til Den Høyeste, er det likevel ingen som opphøyer Ham.
8 Hvordan kan Jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan Jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan Jeg gi deg opp som Adma eller gjøre med deg som Sebojim? Mitt hjerte vender seg i Meg. All Min medynk våkner.
9 Jeg skal ikke fullbyrde Min brennende vrede. Jeg skal ikke ødelegge Efraim igjen. For Jeg er Gud og ikke et menneske, Den Hellige i din midte. Jeg vil ikke komme med vrede.
10 De skal følge Herren. Han skal brøle som en løve. Når Han brøler, skal barna komme skjelvende fra vest.
11 De skal komme skjelvende som en fugl fra Egypt, som en due fra landet Assyria. Jeg skal la dem bo i sine hus, sier Herren.
Kapittel 12
1 Efraim har omgitt Meg med løgn og Israels hus med svik. Juda setter seg ennå opp mot Gud, mot Den Hellige, som er trofast.
2 Efraim higer etter vind, ja, jager østavind. Hele dagen hoper han opp løgn og ødeleggelse. De slutter en pakt med assyrerne og fører olje til Egypt.
3 Herren fører sak mot Juda, og Han skal straffe Jakob for hans ferd. Etter hans gjerninger skal Han gjengjelde ham.
4 I mors liv grep han sin bror i hælen, og i sin styrke kjempet han med Gud.
5 Ja, han kjempet med Engelen og vant. Han gråt og ba Ham om nåde. Han fant ham i Betel, og der talte Han til oss.
6 Det er Herren, hærskarenes Gud. Herren er det navnet Han skal kalles med.
7 Derfor skal du vende om til din Gud. Hold fast på miskunnhet og rett, og vent alltid på din Gud!
8 Kanaaneeren, han har falske vekter i hånden. Han elsker å undertrykke.
9 Efraim sier: «Sannelig, jeg er blitt rik, jeg har skaffet meg rikdom. I alt mitt strev skal de ikke finne noen misgjerning hos meg, ikke noen synd.»
10 Men Jeg er Herren din Gud, helt fra tiden i landet Egypt. Jeg skal igjen la deg bo i telt som i dagene under den fastsatte høytiden.
11 Jeg har talt til profetene, Jeg lot synene bli mange. Ved profetene talte Jeg i lignelser.
12 Er det misgjerning i Gilead, så skal de sannelig bli til intet. Ofrer de okser i Gilgal, så skal deres altere sannelig bli til hauger i plogfurene på marken.
13 Jakob flyktet til landet Aram. Israel tjente for å få en kone, og for en kone gjette han sauer.
14 Ved en profet førte Herren Israel opp fra Egypt, og ved en profet ble han bevart.
15 Efraim har egget bitter vrede. Derfor skal hans Herre la hans blodskyld komme over ham og la hans bespottelse komme tilbake over ham.
Kapittel 13
1 Når Efraim talte, skalv folket, da han opphøyet seg i Israel. Men da han pådro seg skyld ved å dyrke Ba’al, døde han.
2 Nå synder de mer og mer. De lager seg støpte bilder av sitt sølv, avguder etter sine egne evner. Alt sammen er arbeid utført av håndverkere. De sier om dem: «De menneskene som ofrer, skal kysse kalver!»
3 Derfor skal de bli som morgenskyen, som den tidlige doggen som blir borte, lik agner som blåses bort fra treskeplassen og som røyk fra røykåpningen.
4 Men Jeg er Herren din Gud helt siden tiden i landet Egypt, og du kjenner ikke noen annen Gud enn Meg. For det finnes ingen Frelser foruten Meg.
5 Det var Jeg som kjente deg i ødemarken, i landet med den store tørken.
6 Da de hadde beite, ble de mettet. De ble mettet, men deres hjerte ble hovmodig. Derfor glemte de Meg.
7 Derfor skal Jeg være mot dem som en løve. Jeg skal lure som en leopard ved veien.
8 Jeg skal møte dem som en binne som er fratatt sine unger. Jeg skal rive opp det som er rundt deres hjerte, og der skal Jeg fortære dem som en løvinne. Villdyret skal rive dem i stykker.
9 Israel, ødeleggelsen kommer over deg. Din hjelp er i Meg.
10 Hvor er din konge så han skulle frelse deg i alle dine byer? Hvor er dine dommere? Til dem sa du: «Gi meg en konge og fyrster!»
11 Jeg ga deg en konge i Min vrede og tok ham bort igjen i Min harme.
12 Efraims misgjerning er samlet i en pung. Hans synd er gjemt.
13 Veene til de fødende kvinnene skal komme over ham. Han er en sønn uten visdom, for når tiden er inne, kommer han ikke fram i åpningen på livmoren der sønnene blir født.
14 Jeg skal frikjøpe dem fra dødsrikets makt. Jeg skal forløse dem fra døden. Død, hvor er dine plager? Dødsrike, hvor er din ødeleggelse? Anger er skjult for Mine øyne.
15 Selv om han viser seg fruktbar blant brødrene, skal likevel en østavind komme. Herrens vind kommer opp fra ørkenen. Da skal hans kilde bli tørr, og hans oppkomme skal tørke ut. Han skal plyndre skattkammeret for alle verdifulle ting.
Kapittel 14
1 Samaria skal holdes skyldig, for hun har gjort opprør mot sin Gud. De skal falle ved sverdet, deres spedbarn skal knuses, og deres kvinner som er med barn, skal bli skåret opp.
2 Israel, vend om til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din misgjerning.
3 Ta ord med dere og vend om til Herren. Si til Ham: «Tilgi all misgjerning! Ta imot oss med godhet, så skal vi ofre våre lepper som offer.
4 Assyria kan ikke frelse oss. Vi vil ikke ri på hester. Vi vil ikke lenger si til våre henders verk: «Våre guder!» For det er i Deg de farløse finner barmhjertighet.»
5 Jeg skal lege deres frafall, Jeg skal elske dem av hjertet, for Min vrede har vendt seg bort fra ham.
6 Jeg skal være som dogg for Israel. Han skal blomstre som liljen, og slå røtter som på Libanon.
7 Hans grener skal strekke seg utover. Hans prakt skal være som på oliventreet, og hans duft skal være som på Libanon.
8 De skal vende tilbake, de som bor i hans skygge. De får nytt liv som kornet, og de blomstrer som vintreet. Deres ry skal være som vinen fra Libanon.
9 Efraim sier: «Hva har jeg med avguder å gjøre?» Jeg har svart ham og ser til ham. Jeg er som et grønt sypresstre. Din frukt blir funnet i Meg.
10 Hvem er vis, så han forstår dette? Hvem er forstandig, så han kjenner det? For Herrens veier er rette. De rettferdige går på dem, men overtrederne faller der.»
