Bibelen Guds Ord

Joel

Kapittel 1

1 Dette er Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn.

2 Hør dette, dere eldste, og legg øret til, alle dere som bor i landet! Har noe slikt som dette skjedd i deres dager, eller i deres fedres dager?

3 Fortell deres barn om det, og deres barn må fortelle det til sine barn, og deres barn må fortelle det til neste slektsledd.

4 Det den tyggende gresshoppen lot være igjen, har den store gresshoppen fortært. Det den store gresshoppen lot være igjen, har gresshoppelarven fortært. Det gresshoppelarven lot være igjen, har den fortærende gresshoppen fortært.

5 Våkn opp, dere som er drukne, og gråt! Klag, alle dere vindrikkere, over den søte vinen, for den er revet bort fra deres munn.

6 For et folkeslag har kommet opp mot Mitt land, sterkt og uten tall. Hans tenner er som løvetenner, og han har kjever som en løvinne.

7 Han har lagt Mine vintrær øde og ødelagt Mitt fikentre. Han har ribbet det og kastet det bort. Grenene på det er gjort hvite.

8 Klag slik en jomfru ombundet med sekkestrie, klager over sin ungdoms ektemann.

9 Grødeofferet og drikkofferet er revet bort fra Herrens hus. Prestene sørger, de som gjør tjeneste for Herren.

10 Marken ligger øde, jorden sørger. For kornet er ødelagt, mosten tørket inn, oljen er blitt borte.

11 Bøndene står igjen med skam, vingårdsmennene klager over hveten og bygget. For markens høst har gått tapt.

12 Vintreet har tørket inn, og fikentreet har visnet. Granatepletreet, palmetreet og epletreet, alle trærne på marken har visnet. Sannelig, gleden har visnet bort fra menneskenes barn.

13 Bind opp om dere og klag, dere pres-ter! Klag, dere som gjør tjeneste ved alteret! Kom, sitt hele natten i sekkestrie, dere som gjør tjeneste for min Gud. For grødeofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.

14 Tillys en hellig faste, kall sammen en hellig forsamling! Samle de eldste og alle som bor i landet til Herren deres Guds hus, og rop til Herren.

15 Ve den dagen! For Herrens dag er nær. Den skal komme som en ødeleggelse fra den Allmektige.

16 Er ikke maten revet bort fra våre øyne, glede og fryd fra vår Guds hus?

17 Såkornet tørker inn under jordklumpene, lagerhusene ligger ødelagt. Låvene er revet ned, for kornet er tørket opp.

18 Å, hvor dyrene stønner! Kvegflokkene streifer omkring, for de har ikke noe beite. Selv saueflokkene lider under straffen.

19 Herre, jeg roper til Deg. For ild har fortært beitemarkene i ødemarken, og flammen har brent alle trærne på marken.

20 Også dyrene på marken lengter etter Deg, for vannbekkene er tørket ut, og ild har fortært beitemarkene i ødemarken.

Kapittel 2

1 Blås i basunen på Sion, og la alarmen lyde på Mitt hellige berg! Alle som bor i landet, skal skjelve. For Herrens dag kommer, for den er nær:

2 En dag med mulm og mørke, en dag med skyer og tett mørke. Som morgenrøden sprer seg over fjellene, kommer det et folk, stort og sterkt. Dets like har ikke vært fra evighet. Noe slikt skal det heller ikke komme etter det i årene som kommer, fra slekt til slekt.

3 En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner flammen. Landet er som Edens hage foran dem, og etter dem er det som en forlatt ødemark. Sannelig, ingenting skal slippe unna dem.

4 De ser ut som hester og som stridshester, slik løper de.

5 Med en larm som av vogner springer de over fjelltopper. Det er som lyden av flammende ild som fortærer halmen, som et sterkt folk fylket til strid.

6 Framfor dem vrir folkene seg i smerte. Alle ansikter blekner.

7 De løper som mektige menn, de klyver over muren som stridsmenn. Hver mann blant dem følger den veien han skal gå, og de bryter ikke ut av rekkene.

8 De dytter hverandre ikke til side. Hver av dem går fram på den bene veien han skal gå. Selv om de faller blant våpnene, stanser de ikke.

9 De løper fram og tilbake i byen, de løper på muren. De klyver inn i husene, de går inn gjennom vinduene som en tyv.

10 Jorden skaker foran dem, himmelen skjelver. Solen og månen formørkes, og stjernene mister sin glans.

11 Herren løfter sin røst rett foran sin hær, for Hans leir er meget stor. For sterk er den som utfører Hans ord. For Herrens dag er stor og meget fryktinngytende. Hvem kan utholde den?

12 Men likevel, selv nå, sier Herren, vend om til Meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.

13 Så flerr deres hjerte og ikke deres klær! Vend om til Herren deres Gud, for Han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, Han angrer det onde.

14 Hvem vet om ikke Han vil vende om og angre, og etterlate Seg en velsignelse, et grødeoffer og et drikkoffer til Herren deres Gud?

15 Blås i basunen på Sion, tillys en hellig faste, kall sammen en hellig forsamling!

16 Samle folket, hellige forsamlingen, kall sammen de eldste, samle barn og diebarn! La brudgommen gå ut fra sitt rom og bruden fra sitt kammer.

17 Prestene, de som gjør tjeneste for Herren, skal stå gråtende mellom forhallen og alteret. De skal si: «Spar Ditt folk, Herre, og overgi ikke Din arv til spott, så folkeslagene skulle få herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?»

18 Da skal Herren bli nidkjær for sitt land, og Han skal spare sitt folk.

19 Herren skal svare og si til sitt folk: Se, Jeg skal sende dere korn og most og olje, og dere skal bli mettet ved det. Aldri mer skal Jeg gjøre dere til spott blant folkeslagene.

20 Men folket fra nord skal Jeg drive langt bort fra deg, og Jeg vil drive ham bort til et tørt og øde land, fortroppen til havet i øst og baktroppen til havet i vest. Stanken av ham skal gå opp, og den onde lukten av ham skal stige, fordi han har gjort uhyrlige ting.

21 Frykt ikke, du land! Fryd deg og gled deg, for det er Herren som har gjort store ting!

22 Frykt ikke, dere dyr på marken! For det spirer på beitemarkene i ødemarken, og treet skal bære sin frukt. Fikentreet og vintreet gir sin styrke.

23 Fryd dere, Sions barn, og gled dere i Herren deres Gud. For Han gir dere Læreren til rettferdighet, og så skal Han sende regnet ned til dere, tidligregnet og senregnet i begynnelsen.

24 Treskeplassene skal bli fulle av hvete-korn, og vinkarene skal flyte over av most og olje.

25 Slik skal Jeg gi dere godtgjøring for de årene den store gresshoppen har ett, gresshoppelarven, den fortærende gresshoppen og den tyggende gresshoppen, Min store hær som Jeg sendte blant dere.

26 Dere skal spise rikelig og bli mette og prise Herren deres Guds navn, Han som handler så underfullt med dere. Mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

27 Da skal dere kjenne at Jeg er midt i Israel. Jeg er Herren deres Gud, og det er ingen annen. Mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.

Kapittel 3

1 Deretter skal det skje at Jeg skal utøse Min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal ha syner.

2 Også over slavene og slavekvinnene skal Jeg utøse Min Ånd i de dager.

3 Jeg skal la tegn vise seg på himmelen og på jorden: Blod, ild og røyksøyler.

4 Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og fryktinngytende.

5 For det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. For på Sions berg og i Jerusalem skal det være utfrielse, slik Herren har sagt, blant de overlevende, dem Herren kaller.

6 For se, i de dager og på den tiden, når Jeg fører tilbake de bortførte av Juda og Jerusalem,

7 da skal Jeg samle alle folkeslagene og føre dem ned til Josjafats dal. Der skal Jeg holde dom over dem for Mitt folk og Min arv Israels skyld, fordi de spredte dem blant folkeslagene, og fordi de delte opp Mitt land.

8 De har kastet lodd om Mitt folk, de ga en gutt som betaling for en horkvinne, de solgte en jente for vin, så de kunne drikke.

9 Hva er det dere vil Meg, Tyrus og Sidon og alle områdene i Filisterland? Vil dere gjøre gjengjeld mot Meg? Men hvis dere gjør gjengjeld mot Meg, skal Jeg raskt og snart la deres gjerninger komme tilbake over deres eget hode,

10 fordi dere tok Mitt sølv og Mitt gull og førte Mine kostbare skatter inn i deres templer.

11 Folket i Juda og folket i Jerusalem har dere solgt til Javans barn, for at dere skulle få dem langt bort fra deres egne grenser.

12 Se, Jeg skal kalle dem til oppbrudd fra det stedet dere har solgt dem til, og Jeg skal la deres gjerninger komme tilbake over deres eget hode.

13 Jeg skal prisgi deres sønner og deres døtre i Judas barns hånd, og de skal selge dem til sabeerne, til et folkeslag langt borte. For Herren har talt.

14 Rop dette ut blant folkeslagene: Innvi dere til krig! Vekk de mektige, la alle stridsmennene møte fram, la dem komme opp!

15 Smi plogskjærene om til sverd og vin-gårdsknivene om til spyd! La den svake si: «Jeg er sterk.»

16 Samle dere og kom, alle dere folkeslag, og kom sammen der fra alle kanter. La Dine mektige gå dit ned, Herre!

17 Folkeslagene skal vekkes og komme opp til Josjafats dal. For der skal Jeg sitte for å dømme alle folkeslagene som er omkring overalt.

18 Slå med sigden, for høsten er moden. Kom og tråkk ned, for vinpressen er full, vinkarene flyter over, for deres ondskap er stor.

19 Det er skarer, ja skarer i avgjørelsens dal! For Herrens dag er nær i avgjørelsens dal.

20 Solen og månen skal formørkes, og stjernene skal miste sin glans.

21 Herren skal brøle fra Sion og løfte sin røst fra Jerusalem. Himmelen og jorden skal skjelve. Men Herren skal være en tilflukt for sitt folk og en festning for Israels barn.

22 Da skal dere kjenne at Jeg er Herren deres Gud, som bor på Sion, Mitt hellige berg. Da skal Jerusalem være hellig, og ingen fremmede skal komme over henne igjen.

23 På den dagen skal det skje: Fjellene skal dryppe av søt vin, haugene skal flyte av melk, og alle bekkene i Juda skal flomme av vann. En kilde skal velle fram fra Herrens hus og vanne Akasiedalen.

24 Egypt skal legges øde, og Edom skal bli en folketom ødemark, fordi de har utøvd vold mot Judas barn, og de har utøst uskyldig blod i deres land.

25 Men i Juda skal det bo folk til evig tid, og i Jerusalem fra slekt til slekt.

26 For Jeg skal hevne deres blod, det Jeg ikke allerede har hevnet. Herren bor på Sion!