Bibelen Guds Ord

Tredje Mosebok

Kapittel 1

1 Herren kalte på Moses, og Han talte til ham fra Åpenbaringsteltet og sa:

2 «Tal til Israels barn og si til dem: Når noen av dere kommer fram med en offergave til Herren, skal dere komme fram med offergaven deres av buskapen, av storfeet og av småfeet.

3 Hvis offergaven hans er et brenn-offer av storfeet, skal han komme fram med et hanndyr uten feil. Han skal komme fram med det ved døren til Åpenbaringsteltet, så det kan finne velbehag for Herrens ansikt.

4 Så skal han trykke hånden sin mot hodet til brennofferet, og det skal bli tatt imot i hans sted så det er til soning for ham.

5 Han skal slakte den unge oksen for Herrens ansikt, og prestene, Arons sønner, skal komme fram med blodet og stenke blodet rundt på alteret som står ved døren til Åpenbaringsteltet.

6 Og han skal flå brennofferet og dele det opp i stykker.

7 Sønnene til presten Aron skal legge ild på alteret, og legge veden til rette på ilden.

8 Så skal prestene, Arons sønner, legge stykkene, hodet og fettet til rette på veden som ligger over ilden på alteret.

9 Men innvollene og føttene skal han vaske med vann. Presten skal la alt sammen gå opp i røyk på alteret, som et brennoffer, et matoffer, en velbehagelig duft for Herren.

10 Hvis offergaven hans er av småfeet, av sauene eller av geitene, som et brennoffer, da skal han komme fram med et hanndyr uten feil og mangler.

11 Han skal slakte det på nordsiden av alteret for Herrens ansikt. Prestene, Arons sønner, skal stenke blodet av det rundt på alteret.

12 Han skal dele det opp i stykker, både med hodet og fettet. Presten skal legge dem til rette på veden som ligger over ilden på alteret.

13 Men innvollene og føttene skal han vaske med vann. Så skal presten komme fram med det alt sammen, og la det gå opp i røyk på alteret. Det er et brenn-offer, et matoffer, en velbehagelig duft for Herren.

14 Hvis offergaven hans til Herren er et brennoffer av fugler, så skal han komme fram med offergaven sin av turtelduer eller unge duer.

15 Presten skal komme fram med det til alteret, vri hodet av på det og la det gå opp i røyk på alteret. Blodet av det skal krystes ut på siden av alteret.

16 Og han skal fjerne kråsen av det sammen med fjærene på det og så kaste den ved siden av alteret, på østsiden, ved den fete asken.

17 Så skal han kutte den opp etter vingene, uten å dele den i to. Presten skal la den gå opp i røyk på alteret, på veden som ligger over ilden. Det er et brenn-offer, et matoffer, en velbehagelig duft for Herren.

Kapittel 2

1 Når noen kommer fram med en offergave som er et grødeoffer til Herren, skal offergaven hans være fint mel. Han skal helle olje på det, og legge røkelse i det.

2 Han skal føre det fram til Arons sønner, prestene, og en av dem skal ta en håndfull fint mel og olje sammen med all røkelsen. Presten skal la det gå opp i røyk som et påminnelsesoffer på alteret, et matoffer, en velbehagelig duft for Herren.

3 Det som blir til overs av grødeofferet, skal tilhøre Aron og hans sønner. Det er høyhellig blant matofrene til Herren.

4 Hvis du kommer fram med en offergave som er et grødeoffer bakt i ovnen, skal det være usyrede kaker av fint mel blandet med olje, eller usyrede brød-leiver salvet med olje.

5 Hvis offergaven din er et grødeoffer bakt på en plate, skal det være av fint mel, usyret og blandet med olje.

6 Du skal smuldre det og helle olje på det. Det er et grødeoffer.

7 Hvis offergaven din er et grødeoffer bakt i en panne, skal det lages av fint mel med olje.

8 Grødeofferet som er lagd av alt dette, skal du føre fram til Herren. Når det blir båret fram for presten, skal han bringe det fram til alteret.

9 Så skal presten sette til side en del av grødeofferet til påminnelsesoffer og la det gå opp i røyk på alteret. Det er et matoffer, til en velbehagelig duft for Herren.

10 Det som er til overs av grødeofferet, skal tilhøre Aron og hans sønner. Det er høyhellig blant matofrene til Herren.

11 Ikke noe grødeoffer som dere kommer fram med til Herren, skal være lagd med surdeig, for ikke noe surdeig eller honning skal gå opp i røyk som matoffer til Herren.

12 Som offergave av førstegrøden kan dere komme fram med slike offer til Herren, men de skal ikke ofres på alteret til en velbehagelig duft.

13 Hver offergave av grødeofrene dine skal du krydre med salt. Du må ikke la det mangle salt fra din Guds pakt i grødeofferet ditt. Sammen med alle offergavene dine skal du komme fram med salt.

14 Hvis du kommer fram med et grødeoffer til Herren av førstegrøden din, skal du komme fram med knust korn av nymodne aks, ristet over ilden.

15 Du skal helle olje på det og legge røkelse på det. Det er et grødeoffer.

16 Så skal presten la påminnelsesofferet gå opp i røyk: en del av det knuste kornet og en del av oljen, sammen med all røkelsen. Det er et matoffer for Herren.

Kapittel 3

1 Når offergaven hans er et fredsoffer, og han kommer fram med det av storfeet, enten det er et hanndyr eller et hunndyr, skal han komme fram for Herrens ansikt med et som er uten feil.

2 Han skal trykke hånden mot hodet til offeret sitt, og slakte det ved døren til Åpenbarings-teltet. Arons sønner, prestene, skal stenke blodet rundt på alteret.

3 Av fredsofferet skal han så komme fram med et matoffer til Herren. Fettet som dekker innvollene, alt fettet som er på innvollene,

4 begge nyrene og fettet som er på dem ved hoftene, og fettlappen som er festet til leveren over nyrene, skal han ta ut til det.

5 Arons sønner skal la det gå opp i røyk på alteret sammen med brennofferet, som ligger på veden over ilden, som et matoffer, en velbehagelig duft for Herren.

6 Hvis offergaven hans er et fredsoffer til Herren av småfeet, enten et hanndyr eller et hunndyr, skal han komme fram med et som er uten lyte.

7 Hvis han kommer fram med et lam som sin offergave, skal han komme fram med det for Herrens ansikt,

8 og han skal trykke hånden mot hodet til offeret sitt, og slakte det foran Åpenbaringsteltet. Arons sønner skal stenke blodet rundt på alteret.

9 Av fredsofferet skal han komme fram med et matoffer for Herren. Fettet, hele fetthalen som han skal ta ut like ved rygg-beinet, og fettet som dekker innvollene, og alt fettet som er på innvollene,

10 begge nyrene og fettet som er på dem ved hoftene, og fettlappen som er festet til leveren over nyrene, skal han ta ut til det.

11 Presten skal la dem gå opp i røyk som mat på alteret, et matoffer til Herren.

12 Hvis offergaven hans er en geit, skal han komme fram med den for Herrens ansikt.

13 Han skal trykke hånden mot hodet på den og slakte den foran Åpenbarings-teltet. Arons sønner skal stenke blodet rundt på alteret.

14 Så skal han komme fram med sin offergave fra den, som et matoffer til Herren. Fettet som dekker innvollene, og fettet som er på innvollene,

15 begge nyrene og fettet som er på dem ved hoftene, og fettlappen som er festet til leveren over nyrene skal han ta ut til det.

16 Presten skal la dem gå opp i røyk som mat på alteret, et matoffer til en velbehagelig duft. Alt fettet tilhører Herren.

17 Dette skal være en evig lov for alle slekter etter dere, overalt hvor dere bor. Ikke noe fett eller blod skal dere ete.»

Kapittel 4

1 Herren talte til Moses og sa:

2 «Tal til Israels barn og si: Hvis noen farer vill og synder mot noen av Herrens bud som angår noe det er forbudt å gjøre, og han gjør noe av det,

3 hvis det er den salvede presten som synder og fører skyld over folket, da skal han komme fram med en ung okse uten feil, som synd-offer til Herren for den synd han har begått.

4 Han skal føre oksen fram til døren til Åpenbaringsteltet, fram for Herrens ansikt, trykke hånden mot hodet på oksen, og slakte oksen for Herrens ansikt.

5 Så skal den salvede presten ta noe av blodet fra oksen og føre det fram til Åpenbaringsteltet.

6 Presten skal dyppe fingeren sin i blodet og stenke noe av blodet sju ganger for Herrens ansikt, rett foran forhenget til helligdommen.

7 Presten skal stryke noe av blodet på hornene til alteret med den velduftende røkelsen for Herrens ansikt, det som står i Åpenbaringsteltet. Resten av blodet fra oksen skal han helle ut ved foten av brennofferalteret, som står ved døren til Åpenbaringsteltet.

8 Alt fettet på oksen til syndofferet skal han sette til side. Fettet som dekker innvollene og alt fettet som er på inn-vollene,

9 begge nyrene og fettet som er på dem ved hoftene, og fettlappen som er festet til leveren over nyrene, alt skal han ta ut,

10 slik det også ble satt til side fra oksen til fredsofferet. Presten skal la det gå opp i røyk på brennofferalteret.

11 Men huden av oksen og alt kjøttet på den, med hodet, beina, innvollene og tarminnholdet,

12 hele oksen skal han bære ut til et rent sted utenfor leiren, der asken tømmes ut. Der skal han brenne den på ved med ild. Der asken tømmes ut, skal den brennes.

13 Hvis hele Israels menighet farer vill og synder, og dette er skjult for menighetens øyne, og de har forbrutt seg mot noen av Herrens bud som angår noe det er forbudt å gjøre, og de er skyldige,

14 og den synd de har gjort blir kjent, da skal menigheten komme fram med en ung okse som syndoffer og føre den fram foran Åpenbaringsteltet.

15 De eldste i menigheten skal trykke hendene mot hodet på oksen framfor Herrens ansikt. Så skal oksen slaktes for Herrens ansikt.

16 Den salvede presten skal føre noe av blodet fra oksen fram til Åpenbarings-teltet.

17 Så skal presten dyppe fingeren i blodet og stenke det sju ganger for Herrens ansikt, rett foran forhenget.

18 Noe av blodet skal han stryke på hornene til alteret som står rett foran Herrens ansikt, i Åpenbaringsteltet. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennoffer-alteret, ved døren til Åpenbaringsteltet.

19 Alt fettet av den skal han sette til side og la gå opp i røyk på alteret.

20 Han skal gjøre med denne oksen som han gjorde med oksen til syndofferet. På samme måten skal han gjøre med den. Så skal presten gjøre soning i deres sted, og det skal bli tilgitt dem.

21 Så skal han bære oksen utenfor leiren og brenne den opp slik han brente opp den første oksen. Det er et syndoffer for menigheten.

22 Når en høvding har syndet mot Herren sin Guds bud, som angår noe det er forbudt å gjøre, idet han har fart vill, og han er skyldig,

23 eller hvis den synd han har gjort blir kjent for ham, da skal han føre fram en geitekilling som sin offergave, et hanndyr uten lyte.

24 Han skal trykke hånden mot hodet til geita og slakte den på det stedet der de slakter brennoffer for Herrens ansikt. Det er et syndoffer.

25 Presten skal ta noe av blodet fra synd-offeret på fingeren, stryke det på hornene til brennofferalteret, og helle ut blodet ved foten av brennofferalteret.

26 Alt fettet skal han la gå opp i røyk på alteret, på samme måten som fettet av fredsofferet. Så skal presten gjøre soning for ham, for hans synd, og den skal bli tilgitt ham.

27 Hvis noen av landets folk farer vill og synder mot et av Herrens bud, som angår noe det er forbudt å gjøre, og han er skyldig,

28 eller hvis den synd han har gjort, blir kjent for ham, da skal han føre fram en geitekilling som sin offergave. Et hunndyr uten feil skal ofres for den synd han har gjort.

29 Han skal trykke hånden mot hodet til syndofferet og slakte syndofferet på det stedet der brennofferet slaktes.

30 Så skal presten ta noe av blodet på fingeren, stryke det på hornene til brennofferalteret, og helle ut resten av blodet ved foten av alteret.

31 Alt fettet skal han ta ut, slik fettet blir tatt ut på fredsofferet. Presten skal la det gå opp i røyk på alteret, som en velbehagelig duft for Herren. Slik skal presten gjøre soning i hans sted, og det skal bli tilgitt ham.

32 Hvis han fører fram et lam som sin offergave til syndoffer, skal han bære fram et hunndyr uten feil og mangler.

33 Så skal han trykke hånden mot hodet til syndofferet og så slakte det til syndoffer på det stedet der de slakter brennofferet.

34 Presten skal ta noe av blodet fra syndofferet på fingeren, stryke det på hornene til brennofferalteret, og helle ut resten av blodet ved foten av alteret.

35 Alt fettet skal han ta ut, slik også fettet på lammet til fredsofferet blir tatt ut. Så skal presten la det gå opp i røyk på alteret over Herrens matoffer. Slik skal presten gjøre soning i hans sted for den synd han har gjort, og den skal bli tilgitt ham.

Kapittel 5

1 Hvis noen synder ved at han hører eds-avleggelsen når han møter som vitne i en sak, enten han har sett noe eller kjenner til noe, men ikke forteller det han vet, må han bære sin misgjerning.

2 Eller hvis noen rører ved noe som er urent, enten det er åtselet av et urent villdyr eller åtselet av et urent dyr fra buskapen eller åtselet av et urent krypdyr, og det skjer uten at han selv merker det, da skal også han være uren og skyldig.

3 Eller hvis han rører ved urenheten hos et menneske – uansett hva slags urenhet et menneske kan være besmittet av – og det skjer uten at han selv merker det, da skal også han være skyldig når han får kjennskap til det.

4 Eller hvis noen sverger og taler tanke-løst med sine lepper om å gjøre ondt eller gjøre godt, uansett hva det er et menneske i tankeløshet kan sverge på, og det skjer uten at han selv merker det, da skal han være skyldig i hva det enn er av alt dette når han får kjennskap til det.

5 Da skal det skje, når noen blir skyldig i noe av dette, da skal han bekjenne hva han har forsyndet seg med.

6 For den synd han har gjort, skal han føre fram skyldofferet sitt til Herren, et hunndyr av småfeet, et lam eller en geitekilling som et syndoffer. Så skal presten gjøre soning i hans sted for hans synd.

7 Hvis han ikke har råd til et lam, da skal han føre fram for Herren to turtelduer eller to unge duer, som skyldoffer for den synd han har gjort. Den ene skal være et syndoffer og den andre et brennoffer.

8 Han skal føre dem fram til presten som først skal komme fram med den som er til syndoffer. Han skal vri hodet av den ved nakken, men uten å rive det helt av.

9 Så skal han stenke noe av blodet fra syndofferet på siden av alteret, og resten av blodet skal krystes ut ved foten av alteret. Det er et syndoffer.

10 Den andre skal han ofre som brenn-offer etter forskriften. Slik skal presten i hans sted gjøre soning for den synd han har gjort, og den skal bli tilgitt ham.

11 Men hvis han ikke har råd til to turtelduer eller to unge duer, da skal han som har syndet, føre fram som offer-gave en tiendedel av en efa fint mel som syndoffer. Han skal ikke helle olje i det, og heller ikke legge røkelse i det, for det er et syndoffer.

12 Så skal han føre det fram til presten, og presten skal ta en håndfull av det som et påminnelsesoffer, og la det gå opp i røyk på alteret sammen med Herrens matoffer. Det er et syndoffer.

13 Presten skal gjøre soning i hans sted, for den synd han har gjort i noe av dette. Og det skal bli tilgitt ham. Det som blir til overs, skal tilhøre presten, som med grødeofferet.»

14 Så talte Herren til Moses og sa:

15 «Hvis noen handler troløst og farer vill og synder mot Herrens hellige ting, da skal han føre fram en feilfri vær av småfeet som skyldoffer til Herren. Du skal fastsette verdien på den i sølv-sekel ut fra helligdommens sekel, som skyldoffer.

16 Han skal gi erstatning for den synd han har gjort mot det hellige, og han skal legge til en femtedel og gi det til presten. Så skal presten gjøre soning i hans sted med væren som skyldoffer, og det skal bli tilgitt ham.

17 Hvis noen synder og uten å vite det gjør mot et av Herrens bud som angår noe det er forbudt å gjøre, da er han likevel skyldig og skal bære sin misgjerning.

18 Som skyldoffer skal han da føre en feilfri vær av småfeet fram til presten, en du har fastsatt verdien på. Så skal presten i hans sted gjøre soning for det han gjorde idet han fór vill, uten å vite det, og det skal bli tilgitt ham.

19 Det er et skyldoffer. Han har sannelig blitt skyldig overfor Herren.»

20 Herren talte til Moses og sa:

21 «Hvis noen synder og handler troløst mot Herren ved å lyve for sin neste om noe som ble betrodd ham, eller om noe han fikk til forvaring, eller om et tyveri, eller om han har tatt noe fra sin neste ved utpressing,

22 eller om han har funnet noe som var mistet og lyver om det, og sverger falskt – om hvilken sak det enn er som en mann kan synde i –

23 da skal det skje, siden han har syndet og er skyldig, at han skal gi tilbake det han har stjålet, eller det han har tatt ved utpressing, eller det som ble betrodd ham, eller det som var mistet og han fant,

24 eller hva det enn er som han har sverget falskt om. Han skal erstatte den fulle verdien av det, legge til en femtedel og gi det til den som eier det, den dagen han ofrer skyldofferet sitt.

25 Han skal føre skyldofferet sitt fram til Herren, en feilfri vær av småfeet, en du har fastsatt verdien på, som skyldoffer til presten.

26 Så skal presten gjøre soning i hans sted for Herrens ansikt, og han skal bli tilgitt hva som helst av alt det han måtte ha gjort seg skyldig ved.»

Kapittel 6

1 Så talte Herren til Moses og sa:

2 «Befal Aron og hans sønner og si: Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal være over ildstedet på alteret hele natten og helt til morgenen, og ilden på alteret skal holdes brennende.

3 Presten skal ta på seg linkjortelen sin, og nærmest kroppen skal han kle seg med sine korte benklær av lin. Så skal han ta bort asken etter brennofferet som ilden har fortært på alteret, og legge den ved siden av alteret.

4 Deretter skal han ta av seg klærne, ta på seg andre klær, og bære asken utenfor leiren til et rent sted.

5 Ilden på alteret skal holdes brennende. Den må ikke slokne. Presten skal brenne ved på det hver morgen, og legge brennofferet til rette på det. Og han skal la fettet av fredsofferet gå opp i røyk på det.

6 En ild skal alltid brenne på alteret. Den må ikke slokne.

7 Dette er loven om grødeofferet: Arons sønner skal komme fram med det på alteret for Herrens ansikt.

8 Han skal ta ut en håndfull av det fine melet i grødeofferet, sammen med oljen og røkelsen som er på grødeofferet, og han skal la det gå opp i røyk på alteret, som en velbehagelig duft, som et påminnelsesoffer til Herren.

9 Det som blir til overs, skal Aron og hans sønner ete. Det etes usyret og på et hellig sted. I forgården til Åpen-baringsteltet skal de ete det.

10 Det skal ikke bakes med surdeig. Det er den delen Jeg har gitt av Mine mat-offer. Det er høyhellig, på samme måten som syndofferet og skyldofferet.

11 Enhver av hankjønn blant Arons barn kan ete det. Dette skal være en lov til evig tid for alle slekter etter deg, om Herrens matoffer. Enhver som rører ved dem, skal være hellig.»

12 Og Herren talte til Moses og sa:

13 «Dette er offergaven Aron og hans sønner skal komme fram til Herren med den dagen de blir salvet: en tiendedel av en efa fint mel som daglig grødeoffer, halv-parten av det om morgenen, og halvparten av det om kvelden.

14 Det skal lages til i en plate med olje. Når det er blandet, skal du føre det fram. De bakte stykkene av grødeofferet skal du komme fram med som en velbehagelig duft til Herren.

15 Den som er salvet til prest i hans sted blant hans sønner, skal ofre det. Det skal være en evig lov for Herren. Det skal gå helt opp i røyk.

16 For hvert grødeoffer fra en prest skal være et heloffer. Det skal ikke etes.

17 Herren talte også til Moses og sa:

18 «Tal til Aron og hans sønner, og si: Dette er loven om syndofferet: På det stedet der brennofferet slaktes, skal syndofferet slaktes for Herrens ansikt. Det er høyhellig.

19 Presten som ofrer det for synd, skal ete det. På et hellig sted skal det etes, i forgården til Åpenbaringsteltet.

20 Hver den som rører ved kjøttet, skal være hellig. Når blodet av det blir stenket på et klesplagg, skal du på et hellig sted vaske det som ble bestenket.

21 Men det leirkaret som kjøttet blir kokt i, skal knuses. Hvis det blir kokt i et kar av bronse, skal det både skures og skylles med vann.

22 Enhver av hankjønn blant prestene kan ete det. Det er høyhellig.

23 Men hvis blodet av et syndoffer er ført inn i Åpenbaringsteltet for å gjøre soning i helligdommen, skal synd-offeret aldri etes. Det skal brennes på ilden.

Kapittel 7

1 Dette er loven om skyldofferet, det er høy-hellig:

2 På det stedet der de slakter brenn-offeret, skal de også slakte skyldofferet. Blodet av det skal stenkes rundt om hele alteret.

3 Alt fettet fra det skal han komme fram med. Fetthalen og fettet som dekker innvollene,

4 begge nyrene og fettet som er på dem ved hoftene, og fettlappen som er festet til leveren over nyrene, skal han ta bort.

5 Presten skal la alt dette gå opp i røyk på alteret som et matoffer til Herren. Det er et skyldoffer.

6 Enhver av hankjønn blant prestene kan ete det. Det skal etes på et hellig sted. Det er høyhellig.

7 Skyldofferet er som syndofferet; det er én lov som gjelder for dem begge: Den presten som gjør soning med det, skal ha det.

8 Presten som kommer fram med et brennoffer for noen, den presten skal selv ha huden av brennofferet han har kommet fram med.

9 Også hvert grødeoffer som er bakt i en ovn, og alt som er lagd i stand i en panne eller på en plate, skal tilhøre den presten som kommer fram med det.

10 Ethvert grødeoffer, enten det er blandet med olje eller det er tørt, skal tilhøre alle Arons sønner, den ene skal ha like mye som den andre.

11 Dette er loven om ofringen av fredsoffer som han skal komme fram til Herren med:

12 Hvis han kommer fram med det som et takkoffer, da skal han sammen med takkofferet komme fram med usyrede kaker blandet med olje, usyrede brødleiver smurt med olje, eller kaker av blandet mel, sammen med olje.

13 Sammen med takkofferet som fredsoffer skal han komme fram med syret brød som sin offergave.

14 Fra dette skal han komme fram med en kake fra hver offergave som en gave til Herren. Det skal tilhøre den presten som stenker blodet fra fredsofferet.

15 Kjøttet av fredsofferet som bæres fram til takkoffer, skal etes samme dag som det blir ofret. Han skal ikke la noe bli igjen til neste morgen.

16 Men hvis det offeret han kommer fram med, er et løfteoffer eller et frivillig offer, skal det etes samme dag som han kommer fram med offeret sitt. Men neste dag kan også det som er til overs av det, etes.

17 Den tredje dagen må det som er til overs av offerkjøttet, brennes med ild.

18 Hvis noe av kjøttet fra fredsofferet hans likevel etes på den tredje dagen, skal det ikke finne velbehag. Han som kommer fram med det, får det ikke tilregnet. Det skal være urent, og den som eter av det, skal bære sin misgjerning.

19 Det kjøttet som kommer nær noe urent, skal ikke etes. Det skal brennes opp med ild. Når det gjelder annet kjøtt, kan alle som er rene, ete slikt kjøtt.

20 Men den som eter kjøtt fra et fredsoffer som tilhører Herren mens han er uren, han skal utryddes av sitt folk.

21 Og en som rører ved noe urent, enten menneskelig urenhet, et urent dyr, eller hva som helst avskyelig og urent, og som deretter eter kjøtt av et fredsoffer som tilhører Herren, han skal utryddes av sitt folk.»

22 Herren talte til Moses og sa:

23 «Tal til Israels barn og si: Fettet av okse, sau eller geit skal dere ikke ete.

24 Og fettet fra et selvdødt dyr og fettet av et ihjelrevet dyr kan brukes til hva som helst. Men du må ikke ete av det.

25 For hver den som eter fettet av et dyr som mennesker kommer fram med som matoffer til Herren, den som eter av det, skal utryddes av sitt folk.

26 Dere skal ikke ete noe slags blod i noen av boligene deres, verken av fugl eller av dyr.

27 Enhver som eter noe slags blod, han skal utryddes av sitt folk.»

28 Så talte Herren til Moses og sa:

29 «Tal til Israels barn og si: Den som kommer fram med et fredsoffer til Herren, skal føre fram offergaven sin til Herren av fredsofferet sitt.

30 Hans egne hender skal føre fram matofferet til Herren. Fettet sammen med brystet skal han føre fram, så brystet kan løftes som et løfteoffer for Herrens ansikt.

31 Presten skal la fettet gå opp i røyk på alteret, men brystet skal tilhøre Aron og hans sønner.

32 Også det høyre låret skal dere gi presten som en gave fra fredsofferet deres.

33 Den blant Arons sønner som kommer fram med blodet fra fredsofferet og fettet, skal ha det høyre låret som sin del.

34 For brystet av løfteofferet og låret av gaven har Jeg tatt fra Israels barn, fra fredsofrene deres, og Jeg har gitt alt dette til presten Aron og hans sønner fra Israels barn, som en evig lov.»

35 Dette er den innviede delen som Aron og hans sønner skal ha fra Herrens mat-offer, den som ble gitt den dagen de ble stilt fram for å være prester for Herren.

36 På den dagen Herren salvet dem, befalte Han at dette skulle gis dem av Israels barn, som en evig lov for hele etterslekten.

37 Dette er loven om brennofferet, grøde-offeret, syndofferet, skyld-offeret, innvielses-ofrene og fredsofferet,

38 som Herren bød Moses på Sinai-fjellet, den dagen Han befalte Israels barn å komme fram med offergavene sine til Herren i Sinaiørkenen.

Kapittel 8

1 Herren talte til Moses og sa:

2 «Hent Aron og hans sønner, klærne, salvingsoljen, en okse til syndofferet, to værer og en kurv med usyret brød,

3 og samle hele menigheten ved døren til Åpenbaringsteltet!»

4 Så gjorde Moses som Herren hadde befalt ham. Menigheten var samlet ved døren til Åpenbaringsteltet.

5 Moses sa til menigheten: «Dette er det Herren har befalt å gjøre.»

6 Så førte Moses fram Aron og hans sønner og vasket dem med vann.

7 Han tok på ham underkjortelen, bandt beltet rundt ham, kledde ham i overkjortelen og tok på ham efoden. Han bandt rundt ham med beltet i kunstvevning til efoden, og med det bandt han efoden på ham.

8 Så satte han brystduken på ham, og han la urim og tummim i brystduken.

9 Og han satte mitraen på hodet hans. På mitraen, på forsiden av den, satte han gullplaten, det hellige diadem, slik Herren hadde befalt Moses.

10 Moses tok også salvingsoljen, og han salvet tabernaklet og alt som var i det, og helliget det.

11 Han stenket noe av den på alteret sju ganger, salvet alteret og alle redskapene som hørte til det, og renselseskaret med sokkelen, så alt ble helliget.

12 Og han helte noe av salvingsoljen på hodet til Aron og salvet ham, så han ble helliget.

13 Så førte Moses fram Arons sønner og lot dem ta underkjortlene på, bandt beltene rundt dem, og satte hodeplaggene på dem, slik Herren hadde befalt Moses.

14 Han hentet oksen til syndofferet. Så trykket Aron og hans sønner hendene sine mot hodet til oksen til syndofferet,

15 og den ble slaktet. Så tok Moses blodet og strøk det med fingeren rundt på hornene til alteret, og renset alteret. Han helte blodet ut ved foten av alteret og helliget det så det ble gjort soning for det.

16 Så tok han alt fettet som var på innvollene, fettlappen som var festet til leveren, og begge nyrene sammen med fettet på dem, og Moses lot det gå opp i røyk på alteret.

17 Men oksen, huden av den, kjøttet fra den og tarminnholdet brente han opp med ild utenfor leiren, slik Herren hadde befalt Moses.

18 Så kom han fram med væren til brennoffer. Aron og hans sønner trykket hendene sine mot hodet til væren,

19 og den ble slaktet. Så stenket Moses blodet rundt på alteret.

20 Væren delte han opp i stykker. Moses lot hodet, stykkene og fettet gå opp i røyk.

21 Deretter vasket han innvollene og føttene i vann. Moses lot hele væren gå opp i røyk på alteret. Det var et brennoffer til en velbehagelig duft, et matoffer for Herren, slik Herren hadde befalt Moses.

22 Så kom han fram med den andre væren, innvielsesværen. Så trykte Aron og hans sønner hendene sine mot hodet på væren,

23 og den ble slaktet. Moses tok da noe av blodet og strøk det på Arons høyre øreflipp, på den høyre tommelfingeren hans og på den høyre stortåen hans.

24 Så førte han fram Arons sønner. Moses strøk noe av blodet på den høyre øreflippen deres, på de høyre tommelfingrene deres og på de høyre stortærne deres. Moses stenket blodet rundt på alteret.

25 Så tok han fettet og fetthalen, alt fettet som var på innvollene, fettlappen som var festet til leveren, begge nyrene og fettet på dem, og det høyre låret.

26 Fra kurven med usyret brød som var foran Herrens ansikt, tok han en usyret kake, en kake med brød smurt med olje, og en brødleiv, som han la på fettet og på det høyre låret.

27 Han la alt dette i hendene på Aron og i hendene på hans sønner og løftet det som et løfteoffer for Herrens ansikt.

28 Så tok Moses alt dette ut av hendene på dem og lot det gå opp i røyk på alteret på brennofferet. Dette var et innvielsesoffer til en velbehagelig duft. Det var et matoffer for Herren.

29 Moses tok brystet og løftet det som et løfte-offer for Herrens ansikt. Det var -Moses’ del av innvielsesværen, slik Herren hadde befalt Moses.

30 Så tok Moses noe av salvingsoljen og noe av blodet som var på alteret, og stenket det på Aron, på klærne hans, på hans sønner, og på klærne til sønnene. Og han helliget Aron, klærne hans, hans sønner og klærne til sønnene.

31 Moses sa til Aron og hans sønner: «Kok kjøttet ved døren til Åpenbarings-teltet, og et det der sammen med brødet som er i kurven med innvielsesofferet, slik jeg befalte da jeg sa: Aron og hans sønner skal ete det.

32 Det som blir til overs av kjøttet og brødet, skal dere brenne med ild.

33 I sju dager skal dere ikke gå utenfor døren til Åpenbaringsteltet, før dagene for deres innvielse er til ende. For sju dager skal han bruke på å innvie dere.

34 Nettopp slik han har gjort på denne dagen, slik har Herren befalt at det skal gjøres, for å gjøre soning for dere.

35 Ved døren til Åpenbaringsteltet skal dere holde dere dag og natt i sju dager, og holde det Herren vil dere skal holde, så dere ikke skal dø. For slik er jeg blitt befalt.»

36 Så gjorde Aron og hans sønner alt det Herren hadde befalt ved Moses’ hånd.

Kapittel 9

1 Det skjedde på den åttende dagen: Da kalte Moses til seg Aron, hans sønner og Israels eldste.

2 Og han sa til Aron: «Ta deg en ung okse som syndoffer og en vær til brennoffer. De skal være uten feil, og du skal komme fram med dem for Herrens ansikt.

3 Til Israels barn skal du tale og si: Ta en geitebukk til syndoffer og en kalv og et lam som er årsgamle og uten feil, til brennoffer.

4 Ta også en okse og en vær til freds-offer, og ofre dem for Herrens ansikt, og et grødeoffer blandet med olje. For i dag vil Herren vise seg for dere.»

5 Så brakte de det Moses hadde befalt fram til Åpenbaringsteltet. Hele menig-heten kom nær og stilte seg framfor Herrens ansikt.

6 Da sa Moses: «Dette er det Herren har befalt dere å gjøre, og Herrens herlighet skal vise seg for dere.»

7 Moses sa til Aron: «Gå fram til alteret, ofre syndofferet og brennofferet ditt, og gjør soning for deg selv og for folket! Bær fram offergaven fra folket, og gjør soning for dem, slik Herren har befalt.»

8 Da gikk Aron fram til alteret og slaktet den kalven som var til syndoffer for ham selv.

9 Så kom Arons sønner fram med blodet til ham. Han dyppet fingeren i blodet, strøk av det på hornene på alteret, og helte resten av blodet ut ved foten av alteret.

10 Men fettet, nyrene og fettlappen fra leveren på syndofferet lot han gå opp i røyk på alteret, som Herren hadde befalt Moses.

11 Kjøttet og huden brente han opp med ild utenfor leiren.

12 Han slaktet brennofferet, og Arons sønner brakte ham blodet, som han stenket rundt på alteret.

13 Så brakte de ham brennofferet, med stykkene og hodet, og han lot det gå opp i røyk på alteret.

14 Han vasket innvollene og føttene, og lot dem gå opp i røyk på alteret sammen med brennofferet.

15 Så kom han fram med folkets offergave. Han tok bukken som var syndoffer for folket, slaktet den og ofret den som syndoffer, som det ble gjort med det første dyret.

16 Han kom fram med brennofferet og ofret det etter forskriften.

17 Så kom han fram med grødeofferet, tok en håndfull av det og lot det gå opp i røyk på alteret, i tillegg til morgenens brennoffer.

18 Han slaktet også oksen og væren som fredsoffer for folket. Arons sønner brakte blodet til ham, og han stenket det rundt på alteret.

19 De brakte ham også fettet fra oksen og væren, fetthalen, fettlaget, nyrene og fettlappen som er festet til leveren.

20 De la fettet på bryststykkene. Så lot de fettet gå opp i røyk på alteret.

21 Men bryststykkene og det høyre låret løftet Aron som et løfteoffer framfor Herrens ansikt, slik Moses hadde -befalt.

22 Aron løftet hendene mot folket, vel-signet dem, og kom så ned etter å ha ofret syndofferet, brennofferet og freds-offeret.

23 Moses og Aron gikk inn i Åpenbarings-teltet og kom ut igjen og velsignet folket. Så viste Herrens herlighet seg for hele folket.

24 Og det fór ild ut fra Herrens ansikt og fortærte brennofferet og fettet på alteret. Da hele folket så det, ropte de høyt og falt ned på sitt ansikt.

Kapittel 10

1 Nadab og Abihu, Arons sønner, tok hver sin ildpanne og la ild i dem. De la røkelse på ilden og kom fram med fremmed ild for Herrens ansikt. Dette hadde Han ikke befalt dem å gjøre.

2 Da fór det ut ild fra Herrens ansikt og fortærte dem, og de døde framfor -Herrens ansikt.

3 Moses sa til Aron: «Dette er det Herren har talt da Han sa: Alle de som kommer fram for Meg, skal holde Meg hellig. Og for ansiktet på hele folket skal Jeg herliggjøres.» Da tidde Aron stille.

4 Da kalte Moses på Misjael og Elsafan, sønner av Arons farbror Ussiel, og sa til dem: «Kom hit og bær deres brødre bort fra forsiden av det hellige stedet og ut av leiren!»

5 Så kom de bort og bar dem ut av leiren i kjortlene deres, slik Moses hadde sagt.

6 Moses sa til Aron og til hans sønner Elasar og Itamar: «Dere skal ikke blotte hodet deres eller flerre klærne deres, så dere ikke skal dø, og for at Han ikke skal bli vred på hele folket. Men deres brødre, hele Israels hus, skal klage over den brennende ilden Herren har tent.

7 Ut fra døren til Åpenbaringsteltet skal dere ikke gå, for at dere ikke skal dø. For Herrens salvingsolje er på dere.» Og de gjorde etter Moses’ ord.

8 Så talte Herren til Moses og sa:

9 «Vin eller sterk drikk skal du ikke drikke, verken du eller dine sønner, når dere går inn i Åpenbaringsteltet, for at dere ikke skal dø. Det skal være en evig lov for hele etterslekten,

10 for at dere skal skjelne mellom det hellige og det vanhellige, og mellom det urene og det rene,

11 og for at dere skal lære Israels barn alle lovene Herren har talt til dem ved Moses’ hånd.»

12 Moses talte til Aron og til Elasar og Itamar, de som var igjen av hans sønner: «Ta det grødeofferet som er til overs av Herrens matoffer, og et det uten surdeig ved siden av alteret! For det er -høyhellig.

13 Dere skal ete det på et hellig sted, for det er din del og dine sønners del, som dere skal ha av Herrens matoffer. For slik har jeg blitt befalt.

14 Brystet av løfteofferet og låret av gaven skal dere ete på et rent sted, du, dine sønner og dine døtre sammen med deg. For det er din del og dine sønners del, som er gitt dere av Israels barns fredsoffer.

15 Låret av gaven og brystet av løfteofferet skal de føre fram sammen med alt fettet til matofferet, for å løfte det som et løfteoffer for Herrens ansikt. Det skal tilhøre deg og dine sønner ved en evig lov, slik Herren har befalt.»

16 Så forhørte Moses seg nøye om bukken til syndofferet, og se, den var oppbrent. Da ble han vred på Elasar og Itamar, de som var igjen av Arons sønner, og han sa:

17 «Hvorfor har dere ikke ett synd-offeret på det hellige stedet, når det er høyhellig, og Gud har gitt dere det for å bære bort menighetens skyld, for å gjøre soning for dem for Herrens ansikt?

18 Se! Blodet av det ble ikke båret innenfor i helligdommen. Derfor skulle dere ha ett det på det hellige stedet, slik jeg har befalt.»

19 Aron sa til Moses: «Se, i dag har de kommet fram med syndofferet og brennofferet sitt for Herrens ansikt, og så har alt dette rammet meg. Hvis jeg hadde ett syndofferet i dag, ville det vært godt i Herrens øyne?»

20 Da Moses hørte det, var det godt i hans øyne.

Kapittel 11

1 Herren talte til Moses og Aron og sa til dem:

2 «Tal til Israels barn og si: Dette er de dyrene dere kan ete av alle de firbeinte dyrene på jorden:

3 Av de firbeinte dyrene kan dere ete alle som har hover, som har kløvde klover og gulper maten opp igjen.

4 Men disse skal dere ikke ete blant dem som gulper maten opp igjen eller dem som har hover: kamelen, for den gulper maten opp igjen, men har ikke hover. Den er uren for dere.

5 Fjellgrevlingen gulper maten opp igjen, men har ikke hover. Den er uren for dere.

6 Haren gulper maten opp igjen, men den har ikke hover. Den er uren for dere.

7 Svinet har hover og har kløvde klover, men det gulper ikke maten opp igjen. Det er urent for dere.

8 Kjøttet av disse dyrene skal dere ikke ete, og åtselet av dem skal dere ikke røre. De er urene for dere.

9 Dette kan dere ete av alt som er i vannet: Det som er i vannet og har finner og skjell, enten i havet eller i elvene, det kan dere ete.

10 Men alt som er i havet eller i elvene, men som ikke har finner eller skjell, alt det som myldrer i vannet, eller en hvilken som helst levende skapning som finnes i vannet, alt det skal være avskyelig for dere.

11 De skal være avskyelige for dere; dere skal ikke ete kjøttet av dem, åtselet av dem skal dere avsky.

12 Alt som er i vannet, og som ikke har finner eller skjell, det skal være avskyelig for dere.

13 Disse fuglene skal dere avsky, og de skal ikke etes, fordi de er avskyelige: ørnen, lammegribben, svartgribben,

14 den røde glenten og alle slags falker,

15 alle slags ravner,

16 strutsen, uglen, måken og alle slags hauker,

17 kattuglen, fiskeuglen og tårnuglen,

18 snøuglen, pelikanen og åtselgribben,

19 storken, alle slags hegrer, hærfuglen og flagger--musen.

20 Alle flygende insekter som går på fire, skal være avskyelige for dere.

21 Men disse kan dere ete blant alle de flygende insektene som kryper på alle fire: de som har leddelte bein ovenfor føttene, som de bruker til å hoppe på marken med.

22 Disse kan dere ete: alle slags gresshopper, alle slags langhodete gresshopper, alle slags sirisser og alle slags vanlige gresshopper.

23 Men alle flygende insekter som har fire bein, skal være avskyelige for dere.

24 Ved disse blir dere urene, og enhver som rører åtselet av noen av dem, skal være uren til kvelden.

25 Den som bærer noe fra åtselet av noen av dem, skal vaske klærne sine og være uren til kvelden.

26 Åtselet av dyr som har hover, men ikke har kløvde klover eller ikke gulper maten opp igjen, er urent for dere. Enhver som rører slike dyr, skal være uren.

27 Ethvert dyr som går på poter, blant alle dyrene som går på alle fire, de er urene for dere. Enhver som rører ved åtselet av dem, skal være uren til kvelden.

28 Den som bærer åtselet av et slikt, skal vaske klærne sine og være uren til kvelden. Det er urent for dere.

29 Disse skal også være urene for dere blant krypene som kryper på jorden: muldvarpen, musen og alle slags store firfisler,

30 gekkoen, den flekkete firfislen, fir-fislen, sandfirfislen og kameleonen.

31 Disse er urene for dere blant alle krypene. Enhver som rører dem når de er døde, skal være uren til kvelden.

32 Alt som et av disse dyrene faller på når de er døde, skal være urent, enten det er noe av tre, av tøy, av skinn eller av sekkestrie, uansett hva det er som brukes til et eller annet slags arbeid, så må det legges i vann. Det skal være urent til kvelden. Da skal det være rent.

33 Ethvert leirkar som et slikt dyr faller ned i, skal du knuse. Alt som er i karet, skal være urent.

34 Når det kommer vann fra et slikt kar på spiselig mat, blir maten uren. Enhver drikk som drikkes, blir uren i et slikt kar.

35 Hva som helst et av disse dyrene faller på, skal være urent. Enten det er en ovn eller et ildsted, skal den knuses. For de er urene, og de skal være urene for dere.

36 Men en kilde eller en brønn der det samler seg vann, skal være ren. Men alt som kommer i berøring med noe dødt der, blir urent.

37 Hvis noe av et slikt dødt dyr faller på et eller annet såkorn som skal sås ut, forblir det like rent.

38 Men hvis det tømmes vann på så-kornet, og hvis det døde dyret faller på det, da blir såkornet urent for dere.

39 Hvis det dør et dyr som dere bruker til mat, da skal den som rører ved det døde dyret, være uren til kvelden.

40 Den som eter av det døde dyret, skal vaske klærne sine og være uren til kvelden. Også den som bærer åtselet, skal vaske klærne sine og være uren til kvelden.

41 Hvert kryp som kryper på jorden, skal være avskyelig. Det skal ikke etes.

42 Alle som kryper på buken, alle som går på alle fire, og alle som har mange føtter blant alle krypene som kryper på jorden, disse skal dere ikke ete, for de er avskyelige.

43 Dere skal ikke gjøre dere avskyelige ved noe kryp som kryper. Dere skal heller ikke gjøre dere urene ved dem, så dere ikke blir urene av dem.

44 For Jeg er Herren deres Gud. Derfor skal dere hellige dere, og dere skal være hellige, for Jeg er hellig. Dere skal heller ikke gjøre dere urene ved noe kryp som kryper på jorden.

45 For Jeg er Herren, som fører dere opp fra landet Egypt, for å være deres Gud. Derfor skal dere være hellige, for Jeg er hellig.

46 Dette er loven om dyrene og fuglene og hver skapning som rører seg i vannet, og hver skapning som kryper på jorden,

47 for at dere skal skjelne mellom det urene og det rene, og mellom dyr som kan etes, og dyr som ikke kan etes.»

Kapittel 12

1 Så talte Herren til Moses og sa:

2   ?«Tal til Israels barn og si: Hvis en kvinne er blitt med barn og har født en gutt, skal hun være uren i sju dager. Like mange dager som ved den vanlige urenheten hennes, skal hun være uren.

3 På den åttende dagen skal kjøttet på forhuden hans bli omskåret.

4 Så skal hun vente i trettitre dager mens blodet hennes blir renset. Hun skal ikke røre noe hellig, og heller ikke komme inn i helligdommen før dagene for renselsen hennes er fullført.

5 Men hvis hun føder en pike, skal hun være uren i to uker, like lenge som ved den vanlige urenheten hennes. Hun skal vente i sekstiseks dager til blodet hennes blir renset.

6 Når dagene for renselsen hennes er fullført, enten det er for en sønn eller en datter, skal hun komme til presten med et årsgammelt lam som brennoffer, og en ung due eller en turteldue som syndoffer. Hun skal komme til døren til Åpenbaringsteltet.

7 Så skal han komme fram med det for Herrens ansikt og gjøre soning for henne. Og hun skal bli ren fra blødningen sin. Dette er loven for henne som har født et guttebarn eller et pikebarn.

8 Men hvis hun ikke har råd til et lam, da kan hun komme med to turtelduer eller to unge duer, den ene som brennoffer og den andre som syndoffer. Så skal presten gjøre soning for henne, og hun skal bli ren.»

Kapittel 13

1 Herren talte til Moses og Aron og sa:

2 «Når et menneske har en misfarging, skabb eller en lys flekk på huden, og det blir som et sår av en ondartet hudsykdom på kroppen hans, skal han føres til presten Aron, eller til en av hans sønner, prestene.

3 Presten skal undersøke såret på huden. Hvis håret på såret er blitt hvitt og såret viser seg å være dypere enn huden hans, er det et sår av en ondartet hudsykdom. Da skal presten undersøke ham og erklære ham for uren.

4 Men hvis den lyse flekken på huden er hvit, og den ikke ser ut til å være dypere enn huden, og håret ikke er blitt hvitt, da skal presten holde den med såret innestengt i sju dager.

5 Presten skal undersøke ham på den sjuende dagen. Hvis såret ser ut til å være uforandret, og hvis såret ikke har spredd seg videre utover huden, da skal presten holde ham innestengt i sju dager til.

6 Så skal presten undersøke ham igjen på den sjuende dagen. Hvis såret er blitt mindre og ikke har spredd seg videre utover huden, da skal presten erklære ham ren. Da er det bare skabb, og han skal vaske klærne sine og være ren.

7 Men hvis skabben i det hele tatt skulle spre seg videre utover huden etter at han har vist seg for presten og blitt erklært ren, da skal han vise seg for presten en gang til.

8 Hvis presten ser at skabben har spredd seg videre utover huden, da skal presten erklære ham for uren. Det er en ondartet hudsykdom.

9 Når det er et sår av en ondartet hudsykdom på et menneske, da skal han føres til presten.

10 Presten skal undersøke ham. Hvis misfargingen på huden er hvit, og den har gjort håret hvitt, og det er en flekk av dødt kjøtt i misfargingen,

11 da har han en kronisk hudsykdom. Presten skal erklære ham for uren, uten å holde ham innestengt, for han er allerede uren.

12 Hvis hudsykdommen bryter ut over hele huden og hudsykdommen dekker hele huden til den syke, fra hode til fot, overalt hvor presten skulle se etter,

13 da skal presten undersøke det. Hvis hudsykdommen har dekket hele kroppen, skal han erklære den med såret for ren. Alt hos ham er blitt hvitt. Han er ren.

14 Men den dagen dødt kjøtt viser seg på ham, skal han være uren.

15 Presten skal undersøke det døde kjøttet og erklære ham for uren. For det døde kjøttet er urent. Det er en ondartet hudsykdom.

16 Men hvis det døde kjøttet forandrer seg og blir hvitt igjen, skal han komme til presten.

17 Presten skal undersøke ham. Hvis såret er blitt hvitt, da skal presten erklære den med såret for ren. Han er da ren.

18 Hvis noen har en byll på huden og den blir legt,

19 og hvis det på stedet der byllen var, kommer en hvit misfarging eller en lyserød flekk, da skal den vises fram for presten.

20 Presten skal undersøke den. Viser det seg da at den ligger dypere enn huden og at håret på den er blitt hvitt, skal presten erklære ham for uren. Det er et sår av en ondartet hudsykdom som har brutt ut fra byllen.

21 Men hvis presten undersøker den, og det ikke er noen hvite hår på den, og den ikke er dypere enn huden, men bare har bleknet, da skal presten holde ham innestengt i sju dager.

22 Hvis den skulle ha spredd seg videre utover huden, skal presten erklære ham for uren. Det er et sår.

23 Men hvis den lyse flekken ikke forandrer seg og ikke har spredd seg videre utover, er den bare et arr etter byllen. Presten skal erklære ham for ren.

24 Hvis noen får et brannsår på huden, forårsaket av ild, og det døde kjøttet i brannsåret blir til en lys flekk, lyserød eller hvit,

25 da skal presten undersøke den. Hvis håret på den lyse flekken er blitt hvitt og den viser seg å være dypere enn huden, da er det en ondartet hudsykdom som har brutt ut i brannsåret. Presten skal erklære ham for uren. Det er et sår av en ondartet hudsykdom.

26 Men hvis presten undersøker det, og det ikke er noen hvite hår på den lyse flekken og den ikke er dypere enn huden, men bare har bleknet, da skal presten holde ham innestengt i sju dager.

27 Presten skal undersøke ham på den sjuende dagen. Hvis flekken i det hele tatt har spredd seg utover huden, da skal presten erklære ham for uren. Det er et sår av en ondartet hudsykdom.

28 Men hvis den lyse flekken ikke forandrer seg og ikke har spredd seg videre utover på huden, men bare har bleknet, da er det en misfarging etter brannsåret. Presten skal erklære ham for ren, for det er bare et arr etter brannsåret.

29 Hvis en mann eller en kvinne har et sår på hodet eller i skjegget,

30 da skal presten undersøke såret. Hvis det viser seg å være dypere enn huden, og det er tynne, gule hår på det, da skal presten erklære ham for uren. Det er en skurv på hodet eller i skjegget.

31 Men hvis presten undersøker såret av skurven, og det viser seg at det ikke er dypere enn huden, og det ikke er noen svarte hår på det, da skal presten holde den som har skurven, innestengt i sju dager.

32 På den sjuende dagen skal presten under-søke såret. Hvis skurven ikke har spredd seg, og det ikke er noen gule hår på det, og skurven ikke er dypere enn huden,

33 da skal han barbere seg. Men han skal ikke barbere seg der skurven er. Den som har skurven, skal presten holde innestengt i sju dager.

34 Så skal presten undersøke skurven på den sjuende dagen. Hvis skurven ikke har spredd seg videre utover huden og den ikke viser seg å være dypere enn huden, da skal presten erklære ham for ren. Han skal vaske klærne sine og være ren.

35 Men hvis skurven i det hele tatt har spredd seg videre utover huden etter at han ble erklært ren,

36 da skal presten undersøke ham. Hvis skurven har spredd seg videre utover huden, trenger ikke presten lete etter gule hår. Han er uren.

37 Men hvis det ser ut til at skurven ikke har forandret seg, og det vokser svarte hår på den, da er skurven legt. Han er ren, og presten skal erklære ham for ren.

38 Hvis en mann eller en kvinne har lyse flekker på huden, flekker som er hvite,

39 da skal presten undersøke dem. Hvis de lyse flekkene på kroppen viser seg å være matte og hvite, da er det bare et hvitt utslett som sprer seg på huden. Han er ren.

40 Når en mann har mistet håret på hodet så han er skallet, er han likevel ren.

41 Den som har mistet håret foran på hodet så han er skallet, er også ren.

42 Men hvis det kommer et hvitt og rødlig sår foran eller bak på det skallete hodet, da er det en ondartet hudsykdom som bryter ut foran eller bak på det skallete hodet hans.

43 Da skal presten undersøke det. Hvis misfargingen på såret er hvit og rødlig foran eller bak på det skallete hodet hans og det ser ut som en ondartet hud-sykdom på huden,

44 da har mannen en ondartet hudsykdom. Han er uren. Da skal presten sannelig erklære ham for uren. Han har fått sår på hodet sitt.

45 Den som er angrepet av denne sykdommen og som har fått slike sår, skal flerre klærne sine og blotte hodet. Han skal dekke til skjegget sitt og rope: «Uren! Uren!»

46 Alle dagene han har såret, skal han være uren. Han er uren, og han skal bo alene. Utenfor leiren skal han ha bostedet sitt.

47 Hvis det er en flekk av mugg på et klesplagg, enten det er et ullplagg eller et linplagg,

48 enten det er varpet eller vevd lin eller ull, om det er av lær eller noe som er lagd av lær.

49 Hvis det er en grønnlig eller rødlig flekk på plagget eller læret, enten det er varpet eller vevd, eller noen slags lærvare, da er det en flekk av mugg, og det skal vises fram for presten.

50 Presten skal undersøke flekken, og det som har et slikt merke, skal han holde innestengt i sju dager.

51 Han skal undersøke flekken på den sjuende dagen. Hvis flekken har spredd seg utover på plagget, enten det er varpet eller vevd, av lær eller noe som er lagd av lær, da er flekken tegn på tærende mugg. Det er urent.

52 Derfor skal han brenne plagget der flekken finnes, enten det er varpet eller vevd, av ull eller av lin, eller noen slags lærvare, for det er tærende mugg. Plagget skal brennes opp med ild.

53 Men dersom presten undersøker det, og flekken ikke har spredd seg utover på plagget, enten det er varpet eller vevd, eller noen slags lærvare,

54 da skal presten befale at de vasker det som har flekk på seg. Han skal holde det innestengt i sju dager til.

55 Så skal presten undersøke flekken etter at det er blitt vasket. Hvis flekken ikke har forandret farge, selv om den ikke har spredd seg videre utover, er det urent, og du skal brenne det opp med ild. Det vil fortsette å tære, enten skaden er på vrangsiden eller på rettsiden.

56 Hvis presten undersøker det, og flekken har bleknet etter at han vasket det, da skal han rive denne biten av plagget, enten av det som er varpet eller vevd, eller av læret.

57 Men hvis flekken igjen viser seg på plagget, enten det er varpet eller vevd, eller på noe som er lagd av lær, da er det en flekk som sprer seg. Det som har flekken, skal du brenne med ild.

58 Hvis du vasker plagget, enten det er varpet eller vevd eller noen slags lærvare, og hvis flekken har forsvunnet fra det, da skal det vaskes enda en gang, og det skal være rent.

59 Dette er loven om en flekk av mugg på et plagg av ull eller lin, enten det er varpet eller vevd, eller noen slags lærvare, som gjelder når noe skal erklæres for rent eller noe skal erklæres for urent.»

Kapittel 14

1 Så talte Herren til Moses og sa:

2   ?«Dette skal være loven som gjelder på renselsesdagen for den som har en ondartet hudsykdom: Han skal føres fram for presten.

3 Presten skal gå utenfor leiren, og presten skal undersøke ham. Hvis hudsykdommen på den syke virkelig er legt,

4 da skal presten befale at det blir tatt to levende, rene fugler, sedertre, skarlagenfarget garn og isop for ham som skal renses.

5 Presten skal befale at den ene av fuglene blir slaktet over et leirkar med rennende vann.

6 Så skal han ta den levende fuglen, seder-treet, det skarlagenfargede garnet og isopen. Sammen med den levende fuglen skal han dyppe det i blodet fra fuglen som ble slaktet over rennende vann.

7 Sju ganger skal han stenke blodet på ham som skal renses fra hudsykdommen, og erklære ham for ren. Så skal han slippe den levende fuglen fri på åpen mark.

8 Han som skal renses, skal vaske klærne sine, rake av seg alt håret og bade seg i vann, så han blir ren. Etter det skal han komme inn i leiren, men han skal holde seg utenfor teltet sitt i sju dager.

9 På den sjuende dagen skal han rake av seg alt håret på hodet, skjegget og øyenbrynene sine, alt håret sitt skal han rake av seg. Han skal vaske klærne sine og bade kroppen sin i vann, og han skal være ren.

10 På den åttende dagen skal han ta to værlam uten feil, ett årsgammelt hunnlam uten feil, som grødeoffer skal han ta tre tiendedeler av en efa fint mel blandet med olje, og han skal ta en log olje.

11 Så skal presten som foretar renselsen, stille mannen som skal renses og alt som hører med, fram for Herrens ansikt ved døren til Åpenbaringsteltet.

12 Presten skal ta det ene værlammet og komme fram med det som skyldoffer. Sammen med den ene logen med olje skal han løfte alt som løfteoffer for Herrens ansikt.

13 Så skal han slakte lammet på det stedet der han slakter syndofferet og brenn-offeret, på det hellige stedet. For på samme måten som det er med syndofferet, slik tilhører skyldofferet presten. Det er høyhellig.

14 Presten skal ta noe av blodet fra skyldofferet, og presten skal stryke det på den høyre øreflippen til den som skal renses, på den høyre tommelfingeren hans og på den høyre stortåen hans.

15 Presten skal ta av den logen olje som hører til, og helle det i håndflaten på sin venstre hånd.

16 Så skal presten dyppe høyre peke-finger i oljen som er i den venstre hånden, og med fingeren skal han stenke av oljen sju ganger for Herrens ansikt.

17 Av resten av oljen han har i hånden, skal presten stryke noe på den høyre øreflippen til den som skal renses, på den høyre tommelfingeren hans og på den høyre stortåen hans, oppå blodet fra skyldofferet.

18 Det som er til overs av oljen som presten har i hånden, skal han helle på hodet til ham som skal renses. Slik skal presten gjøre soning for ham for Herrens ansikt.

19 Deretter skal presten ofre syndofferet og gjøre soning for den som skal renses fra sin urenhet. Etterpå skal han slakte brennofferet.

20 Presten skal bære fram brennofferet og grødeofferet på alteret. Slik skal presten gjøre soning for ham, og han skal være ren.

21 Men dersom det er en fattig mann som ikke har råd til så mye, da skal han ta ett værlam til skyldoffer, til løfteoffer slik at det blir gjort soning for ham. Sammen med det skal han ta en tiendedel av en efa fint mel blandet med olje som grødeoffer, en log olje

22 og to turtelduer eller to unge duer, ettersom han har råd til. Den ene skal være et syndoffer og den andre et brennoffer.

23 Han skal komme til presten med alt dette på den åttende dagen av renselsen sin, til døren til Åpenbaringsteltet, for Herrens ansikt.

24 Presten skal ta lammet til skyldofferet og logen olje som hører til, og presten skal løfte det som løfteoffer for Herrens ansikt.

25 Så skal han slakte lammet til skyldofferet, og presten skal ta av blodet fra skyldofferet og stryke det på den høyre øreflippen til den som skal renses, på den høyre tommelfingeren hans og på den høyre stortåen hans.

26 Presten skal helle noe av oljen i hånd-flaten på sin venstre hånd.

27 Med høyre finger skal presten ta av oljen i sin venstre hånd og stenke den sju ganger framfor Herrens ansikt.

28 Noe av oljen han har i hånden, skal presten stryke på den høyre øreflippen til ham som skal renses, på den høyre tommelfingeren hans og på den høyre stortåen hans, på samme sted som blodet av skyldofferet er.

29 Det som er til overs av oljen som presten har i hånden, skal han helle på hodet til ham som skal renses, så det blir gjort soning for ham for Herrens ansikt.

30 Så skal han ofre den ene av turtel-duene eller de unge duene, ettersom han har råd til.

31 Etter hva han har råd til, skal den ene være til syndoffer og den andre til brennoffer, sammen med grødeofferet. For ham som skal renses, skal presten gjøre soning for Herrens ansikt.

32 Dette er loven for den som hadde et sår av en ondartet hudsykdom, men som ikke har råd til den vanlige renselsen.»

33 Herren talte til Moses og Aron og sa:

34 «Når dere kommer inn i Kanaans land, som Jeg gir dere til eiendom, og Jeg lar det komme en smitte av sopp på et hus i det landet som er deres eiendom,

35 da skal den som eier huset, gå og fortelle det til presten og si: «For meg ser det ut som at det er en smitte i huset.»

36 Da skal presten befale at de tømmer huset før presten selv går inn i det for å undersøke soppen, så ikke alt som er i huset, skal bli urent. Etterpå skal presten gå inn for å undersøke huset.

37 Han skal undersøke smitten. Hvis smitten på veggene i huset viser seg som grønnlige eller rødlige merker og de ser ut til å gå dypt inn i veggen,

38 skal presten gå ut av huset og stille seg ved døren til huset, og han skal stenge huset i sju dager.

39 På den sjuende dagen skal presten komme tilbake for å undersøke. Hvis smitten da har spredd seg utover på veggene i huset,

40 skal presten befale at de river ut de steinene der smitten finnes, og de skal kaste steinene utenfor byen på et urent sted.

41 Så skal han la huset skrapes overalt innvendig. Støvet de skraper av, skal de kaste utenfor byen på et urent sted.

42 Så skal de ta andre steiner og sette dem inn i stedet for steinene som ble kastet, og han skal ta ny mørtel og stryke over huset med den.

43 Hvis smitten kommer tilbake og bryter ut på huset igjen, etter at han har revet ut steinene, og etter at han har skrapt huset, og etter at det er strøket over,

44 da skal presten komme og undersøke. Hvis smitten virkelig har spredd seg i huset, da er det en ødeleggende sopp i huset. Det er urent.

45 Han skal rive ned huset, steinene, tømmeret og alt mørtelet som ble strøket på huset, og han skal bære alt utenfor byen, til et urent sted.

46 Den som går inn i huset så lenge det er avstengt, skal være uren til kvelden.

47 Den som legger seg i huset, skal vaske klærne sine, og den som spiser i huset, skal vaske klærne sine.

48 Men hvis presten kommer inn og undersøker det, og smitten virkelig ikke har spredd seg i huset etter at huset ble strøket over, da skal presten erklære huset for rent, for da er smitten legt.

49 Til rensingen av huset skal han ta to fugler, sedertre, skarlagenfarget garn og isop.

50 Så skal han slakte den ene fuglen i et leirkar over rennende vann.

51 Han skal ta sedertreet, isopen, det skarlagenfargede garnet og den levende fuglen, og dyppe alt sammen i blodet fra den fuglen som ble slaktet, og i det rennende vannet. Så skal han stenke det på huset sju ganger.

52 Han skal rense huset med blodet fra fuglen og det rennende vannet og med den levende fuglen, sammen med seder-treet, isopen og det skarlagenfargede garnet.

53 Så skal han slippe den levende fuglen fri på åpen mark utenfor byen. Slik er det gjort soning for huset. Og det skal være rent.

54 Dette er loven om ethvert sår av hudsykdommer og skurv,

55 om mugg på klesplagg og sopp på hus,

56 om misfarging og skabb og om lyse flekker,

57 så en kan avgjøre når noe er urent og når noe er rent. Dette er loven om hudsykdommer, mugg og sopp.»

Kapittel 15

1 Herren talte til Moses og Aron, og sa:

2 «Tal til Israels barn og si til dem: Når en mann har en utflod fra kroppen, da er utfloden hans uren.

3 Slik skal det være med urenheten hans når det gjelder utfloden, enten det flyter utflod fra kroppen hans, eller kroppen hans stopper utfloden, så er det urenhet fra ham.

4 Hvert leie der den med utflod ligger, er urent, og alle ting han sitter på, skal være urene.

5 Den som rører ved leiet hans, skal vaske klærne sine og bade seg i vann og være uren til kvelden.

6 Den som sitter på noe som den med utflod har sittet på, skal vaske klærne sine og bade seg i vann og være uren til kvelden.

7 Den som rører ved kroppen til den med utflod, skal vaske klærne sine og bade seg i vann og være uren til kvelden.

8 Hvis den med utflod spytter på en som er ren, da skal han vaske klærne sine og bade seg i vann og være uren til kvelden.

9 Enhver sadel som den med utflod rir på, skal være uren.

10 Enhver som rører ved noe som var under ham, skal være uren til kvelden. Den som bærer noen av disse tingene, skal vaske klærne sine og bade seg i vann og være uren til kvelden.

11 Enhver som han med utflod rører ved, uten at han har skylt hendene sine i vann, han skal vaske klærne sine og bade seg i vann og være uren til kvelden.

12 Ethvert leirkar han med utflod rører, skal knuses, og ethvert kar av tre skal skylles i vann.

13 Når den med utflod er renset for utfloden sin, skal han regne sju dager for renselsen. Han skal vaske klærne sine og bade kroppen sin i rennende vann. Så skal han være ren.

14 På den åttende dagen skal han ta to turtel-duer eller to unge duer. Han skal komme fram for Herrens ansikt ved døren til Åpenbaringsteltet og gi dem til presten.

15 Så skal presten ofre dem, den ene som syndoffer og den andre som brennoffer. Slik skal presten gjøre soning for ham for Herrens ansikt, på grunn av utfloden hans.

16 Hvis en mann får sædutløsning, skal han bade hele kroppen i vann og være uren til kvelden.

17 Ethvert plagg og alt av skinn som det kommer sæd på, skal vaskes med vann og være urent til kvelden.

18 Også når en mann ligger med en kvinne og mannen får sædutløsning, da skal de begge bade seg i vann og være urene til kvelden.

19 Hvis en kvinne har utflod og utfloden fra kroppen hennes er blod, da forblir hun i urenhet i sju dager. Den som rører ved henne, skal være uren til kvelden.

20 Alt det hun ligger på i tiden hun er uren, skal være urent. Også alt det hun sitter på, skal være urent.

21 Enhver som rører ved leiet hennes, skal vaske klærne sine og bade seg i vann og være uren til kvelden.

22 Enhver som rører noe hun har sittet på, skal vaske klærne sine og bade seg i vann og være uren til kvelden.

23 Hvis det er noen som rører ved noe på leiet hennes eller ved noe hun sitter på, da skal han være uren til kvelden.

24 Hvis en mann skulle ligge med henne, slik at urenheten hennes kommer på ham, da skal han være uren i sju dager. Og hvert leie han ligger på, skal være urent.

25 Hvis en kvinne har en utflod av blod i mange dager, utenom tiden for den vanlige urenheten hennes, eller om tiden går utover den vanlige tiden for urenheten hennes, da skal tallet på dager for den urene utfloden være det samme som for den vanlige urenheten hennes. Hun skal være uren.

26 Ethvert leie hun ligger på alle dagene hun har utflod, skal være for henne som leiet hennes under urenheten hennes. Uansett hva hun sitter på skal være urent, slik det er urent under urenheten hennes.

27 Enhver som rører ved noe av dette, skal være uren. Han skal vaske klærne sine og bade seg i vann og være uren til kvelden.

28 Men når hun blir renset fra utfloden sin, da skal hun regne sju dager fram, og etter det skal hun være ren.

29 På den åttende dagen skal hun ta to turtelduer eller to unge duer, og føre dem fram for presten ved døren til Åpenbaringsteltet.

30 Så skal presten ofre den ene som syndoffer og den andre som brennoffer, og presten skal gjøre soning for henne for Herrens ansikt, for den utfloden som gjorde henne uren.

31 Slik skal dere holde Israels barn atskilt fra sin urenhet, for at de ikke skal dø i sin urenhet når de gjør Mitt tabernakel urent, det som er midt iblant dem.

32 Dette er loven for den som har utflod, og for den som har sædutløsning og blir uren ved det,

33 og for henne som er uvel på grunn av sin vanlige urenhet, og for en som har utflod, enten mann eller kvinne, og for en mann som ligger med henne som er uren.»

Kapittel 16

1 Herren talte til Moses etter at de to sønnene til Aron var døde, de som kom fram for Herrens ansikt, og døde.

2 Herren sa til Moses: «Si til din bror Aron at han ikke når som helst kan komme inn i helligdommen innenfor forhenget, foran nådestolen som er oppå arken, så han ikke skal dø. For Jeg vil vise Meg i skyen over nådestolen.

3 Slik skal Aron komme inn i helligdommen: Han skal ha med en ung okse som syndoffer, og en vær som brennoffer.

4 Han skal ta på seg den hellige underkjortelen av lin og de korte benklærne av lin inntil kroppen. Han skal spenne om seg et belte av lin, og han skal iføre seg mitraen av lin. Dette er de hellige klærne. Derfor skal han bade kroppen sin i vann før han tar klærne på seg.

5 Fra menigheten av Israels barn skal han få to geitebukker som syndoffer, og en vær som brennoffer.

6 Aron skal komme fram med oksen som syndoffer for seg selv, og slik gjøre soning både for seg selv og for sitt hus.

7 Han skal ta de to geitebukkene og stille dem fram for Herrens ansikt ved døren til Åpen-barings-teltet.

8 Så skal Aron kaste lodd om de to -geite---.bukkene, det ene loddet for Herren, det andre loddet for synde-bukken.

9 Aron skal komme fram med bukken som Herrens lodd falt på, og ofre den som et syndoffer.

10 Men den bukken loddet falt på for å være syndebukk, skal stilles levende fram for Herrens ansikt. Det skal gjøres soning ved den, og så skal den sendes ut i ørkenen som syndebukk.

11 Aron skal komme fram med oksen som skal være til syndoffer for ham selv, og han skal gjøre soning for seg selv og sitt hus. Han skal da slakte oksen som er til syndoffer for seg selv.

12 Så skal han ta en ildpanne full av glødende kull fra alteret for Herrens ansikt. Med hendene fulle av velduftende, finknust røkelse skal han føre det innenfor forhenget.

13 Han skal legge røkelsen på ilden for Herrens ansikt, så skyen av røkelsen skjuler nådestolen som står oppå vitnesbyrdet, for at han ikke skal dø.

14 Han skal ta noe av blodet fra oksen og med fingeren skal han stenke det på østsiden av nådestolen. På forsiden av nådestolen skal han sju ganger stenke noe av blodet med fingeren.

15 Så skal han slakte bukken til syndofferet for folket, føre blodet av den innenfor forhenget og gjøre med blodet av den på samme måte som han gjorde med blodet av oksen. Han skal stenke det på nådestolen og foran nådestolen.

16 Slik skal han gjøre soning for helligdommen, på grunn av Israels barns urenhet, og på grunn av deres overtredelser og alle deres synder. Og slik skal han gjøre for Åpenbaringsteltet som står hos dem, midt i deres urenhet.

17 Det skal ikke være noe menneske i Åpen-baringsteltet når han går inn i hellig-dommen for å gjøre soning og til han kommer ut igjen. På den måten skal han gjøre soning for seg selv, for sitt hus og for hele Israels forsamling.

18 Han skal gå ut til alteret som står for Herrens ansikt, og gjøre soning for det. Han skal ta noe av blodet fra oksen og noe av blodet fra bukken og stryke det rundt på hornene på alteret.

19 Sju ganger skal han med fingeren stenke noe av blodet på det, rense det og hellige det fra Israels barns urenhet.

20 Når han har fullført soningen for hellig-dommen, Åpenbaringsteltet og alteret, skal han komme fram med den levende bukken.

21 Aron skal trykke begge hendene sine mot hodet til den levende bukken. Over den skal han bekjenne alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser og alle deres synder. Han skal legge dem på hodet til bukken, og så skal han sende den ut i ørkenen med en mann som står klar.

22 Alle misgjerningene deres skal bukken bære på seg selv til et avsondret land. Og han skal slippe bukken løs i ørkenen.

23 Så skal Aron komme inn i Åpenbarings-teltet. Han skal ta av seg linklærne som han tok på seg da han gikk inn i helligdommen, og han skal la dem bli igjen der.

24 Han skal bade kroppen sin i vann på et hellig sted, ta på seg klærne sine og komme ut og ofre sitt eget brennoffer og brennofferet for folket. Slik skal han gjøre soning for seg selv og for folket.

25 Fettet fra syndofferet skal han la gå opp i røyk på alteret.

26 Han som sendte bukken bort som synde-bukk, skal vaske klærne sine og bade kroppen sin i vann. Etterpå kan han komme inn i leiren.

27 Oksen til syndofferet og bukken til syndofferet – blodet av dem ble jo båret inn for å gjøre soning i helligdommen – skal føres utenfor leiren. Og de skal brenne huden av dem, kjøttet deres og tarminnholdet deres på ilden.

28 Så skal den som brente det opp, vaske klærne sine og bade kroppen sin i vann. Etterpå kan han komme inn i leiren.

29 Dette skal være en evig lov for dere: I den sjuende måneden, på den tiende dagen i måneden, skal dere ydmyke deres sjeler. Da skal dere ikke gjøre noe som helst arbeid, verken den innfødte eller den fremmede som bor blant dere.

30 For på den dagen skal det gjøres soning for dere, så dere blir renset fra alle deres synder og dere kan være rene for Herrens ansikt.

31 Det er en fullstendig sabbatshvile for dere, og dere skal ydmyke deres sjeler. Det er en evig lov.

32 Presten som er salvet og innviet til å gjøre tjeneste som prest i sin fars sted, skal gjøre soning og ta på seg linklærne, de hellige klærne.

33 Så skal han gjøre soning for Det Aller Helligste og for Åpenbaringsteltet, og han skal gjøre soning for alteret, og for prestene og for hele folket i forsamlingen skal han gjøre soning.

34 Dette skal være en evig lov for dere, slik at det blir gjort soning for Israels barn, for alle deres synder, én gang i året.» Og han gjorde som Herren hadde befalt Moses.

Kapittel 17

1 Herren talte til Moses og sa:

2   ?«Tal til Aron, og til hans sønner og til alle Israels barn, og si til dem: Dette er hva Herren har befalt og sagt:

3 Enhver av Israels hus som ofrer en okse eller et lam eller en geit i leiren, eller som ofrer den utenfor leiren,

4 og ikke fører den til døren til Åpenbaringsteltet for å komme fram med den som en offergave til Herren foran Herrens tabernakel, den mannen skal dette bli tilregnet som blodskyld. Han har utøst blod, og denne mannen skal utryddes fra sitt folk,

5 for at Israels barn skal føre fram slakt-ofrene sine, dem de ofrer på åpen mark, og føre dem fram til Herren ved døren til Åpenbaringsteltet, til presten, og ofre dem som fredsoffer til Herren.

6 Presten skal stenke blodet på Herrens alter ved døren til Åpenbaringsteltet, og la fettet gå opp i røyk som en velbehagelig duft for Herren.

7 Men de skal ikke lenger ofre ofrene sine til de demonbukkene som de har drevet hor med. Dette skal være en evig lov for dem, for hele etterslekten.

8 Du skal også si til dem: Enhver av Israels hus eller av de fremmede som bor iblant dere, som ofrer et brennoffer eller slaktoffer,

9 og som ikke fører det fram til døren til Åpenbaringsteltet for å ofre det til Herren, den mannen skal utryddes fra sitt folk.

10 Enhver av Israels hus eller av de fremmede som bor iblant dere, som eter noe blod, den sjel som eter blod, ham vil Jeg vende Mitt ansikt imot, og Jeg vil utrydde ham fra sitt folk.

11 For sjelen til kjøttet er i blodet, og Jeg har gitt det til dere på alteret, for å gjøre soning for deres sjeler. For det er blodet som gjør soning for sjelen.

12 Derfor sa Jeg til Israels barn: Ingen blant dere skal ete blod, heller ingen fremmed som bor iblant dere, skal ete blod.

13 Enhver av Israels barn eller av de fremmede som bor iblant dere, som går på jakt og feller et vilt dyr eller en fugl for å ete den, han skal la blodet av den renne ut og dekke det med jord.

14 For sjelen til alt kjøtt er blodet; det er i sjelen. Derfor sa Jeg til Israels barn: Dere skal ikke ete blodet av noe kjøtt, for sjelen til alt kjøtt er blodet. Alle som eter det, skal utryddes.

15 Ethvert menneske som eter et selvdødt dyr eller et ihjelrevet dyr, enten han er en innfødt eller en fremmed, han skal vaske klærne sine og bade seg i vann, og han skal være uren til kvelden. Så skal han være ren.

16 Men hvis han ikke vasker klærne sine eller bader kroppen, da skal han bære sin skyld.»

Kapittel 18

1 Så talte Herren til Moses og sa:

2   ?«Tal til Israels barn og si til dem: Jeg er Herren deres Gud.

3 De gjerningene som ble gjort i landet Egypt, der dere bodde, skal dere ikke gjøre etter. Og de gjerningene som blir gjort i Kanaans land, dit Jeg fører dere, skal dere ikke gjøre etter. Dere skal heller ikke følge skikkene deres.

4 Dere skal gjøre etter Mine dommer og holde Mine lover, så dere vandrer i dem. Jeg er Herren deres Gud.

5 Derfor skal dere holde Mine lover og Mine dommer. Det menneske som gjør dem, skal leve ved dem. Jeg er Herren.

6 Ingen av dere må nærme seg noen han er i nær slekt med, så nakenheten blottes. Jeg er Herren.

7 Verken din fars nakenhet eller din mors nakenhet skal du blotte. Hun er din mor. Du skal ikke blotte hennes nakenhet.

8 Nakenheten til din fars kone skal du ikke blotte. Det er din fars nakenhet.

9 Nakenheten til din søster, din fars datter eller din mors datter, enten hun er født hjemme eller andre steder, deres nakenhet skal du ikke blotte.

10 Nakenheten til din sønnedatter eller din datterdatter, deres nakenhet skal du ikke blotte, for deres nakenhet er din egen.

11 Nakenheten til datteren til din fars kone, unnfanget av din far – hun er din søster – hennes nakenhet skal du ikke blotte.

12 Nakenheten til din fars søster skal du ikke blotte. Hun er en nær slektning av din far.

13 Nakenheten til din mors søster skal du ikke blotte, for hun er en nær slektning av din mor.

14 Nakenheten til din fars bror skal du ikke blotte. Hans kone skal du ikke nærme deg. Hun er din tante.

15 Nakenheten til din svigerdatter skal du ikke blotte – hun er din sønns kone – hennes nakenhet skal du ikke blotte.

16 Nakenheten til din brors kone skal du ikke blotte. Det er din brors nakenhet.

17 Nakenheten til en kvinne og hennes datter skal du ikke blotte. Hennes sønne-datter eller hennes datterdatter skal du heller ikke ta for å blotte deres nakenhet. De er hennes nære slektninger. Det er skamløshet.

18 Du skal heller ikke ta en kvinne til ekte som er din kones søster, og slik skape strid. Du skal ikke blotte hennes nakenhet mens den andre er i live.

19 Du skal heller ikke nærme deg en kvinne så du blotter hennes nakenhet når hun er i sin vanlige urenhet.

20 Du skal heller ikke ha kjønnslig omgang med din nestes kone, så du blir uren ved henne.

21 Og du skal ikke overgi noen av dine barn til Molok. Du skal heller ikke vanhellige din Guds navn. Jeg er Herren.

22 Med en mann skal du ikke ligge slik som du ligger med en kvinne. Det er avskyelig.

23 Du skal heller ikke ha kjønnslig omgang med noe dyr så du blir uren ved det. Heller ikke skal en kvinne stille seg foran et dyr for å ligge med det. Det er skamløshet.

24 Gjør dere ikke urene ved noe av alt dette! For ved alt slikt gjør hedninge-folkene seg urene, de som Jeg driver ut rett foran ansiktet deres.

25 For landet er urent. Derfor vil Jeg hjemsøke det for sin misgjerning, og landet spyr ut sine innbyggere.

26 Derfor skal dere holde Mine lover og Mine dommer, og dere skal ikke gjøre noen av alle disse avskyelige tingene, verken den innfødte eller den fremmede som bor iblant dere –

27 for alle disse avskyelige tingene har folket i landet gjort, de som er der like foran ansiktet deres, og på den måten er landet blitt urent –

28 så landet ikke skal spy også dere ut når dere gjør det urent, slik det spyr ut hedningefolkene som er der like foran ansiktet deres.

29 For hver den som gjør noen av alle disse avskyelige tingene, de menneskene som gjør det, skal utryddes fra sitt folk.

30 Dere skal holde Mine forordninger, så dere ikke gjør etter noen av de avskyelige skikkene som blir holdt oppe like foran ansiktet deres, så dere gjør dere urene ved dem. Jeg er Herren deres Gud.»

Kapittel 19

1 Herren talte til Moses og sa:

2   ?«Tal til hele menigheten av Israels barn og si til dem: Dere skal være hellige, for Jeg, Herren deres Gud, er hellig.

3 Enhver av dere skal ha ærefrykt for sin mor og sin far, og holde Mine sabbater. Jeg er Herren deres Gud.

4 Vend dere ikke til avguder, og lag dere heller ikke støpte guder! Jeg er Herren deres Gud.

5 Hvis dere ofrer fredsoffer til Herren, skal dere ofre det slik at dere finner velbehag.

6 Samme dag som dere ofrer det, eller dagen etter, skal det etes. Hvis noe blir igjen til den tredje dagen, skal det brennes opp med ild.

7 Hvis det skulle skje at det etes på den tredje dagen, da er det urent. Da finner det ikke velbehag.

8 Derfor skal den som eter det, bære skyld, for han har vanhelliget Herrens hellige offer. Dette menneske skal utryddes fra sitt folk.

9 Når dere høster inn grøden i landet deres, skal du ikke høste helt ut til kanten av åkeren din. Du skal heller ikke samle inn det som er blitt stående igjen etter innhøstingen.

10 Du skal ikke holde etterhøst i vingården din, og du skal ikke samle inn nedfallsfrukten av druene i vingården din. Du skal la dem bli igjen til den fattige og den fremmede. Jeg er Herren din Gud.

11 Dere skal ikke stjele, og dere skal ikke lyve. Dere skal heller ikke fare med svik mot hverandre.

12 Og dere skal ikke sverge falskt ved Mitt navn, og dere skal ikke vanhellige din Guds navn. Jeg er Herren.

13 Du skal ikke ta noe fra din neste ved utpressing eller rane ham. Du skal ikke holde lønnen igjen til neste morgen for en leid dagarbeider.

14 Du skal ikke forbanne den døve, og du skal ikke legge en snublestein i veien for den blinde, men du skal frykte din Gud. Jeg er Herren.

15 Dere skal ikke begå urett i dommen. Du skal ikke favorisere den fattige, og du skal ikke vise den mektige ære. I rettferdighet skal du dømme din neste.

16 Du skal ikke fare omkring med slarv blant ditt folk. Du skal ikke være blod-tørstig overfor din neste. Jeg er Herren.

17 Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte. Du skal sannelig refse din neste og ikke ta del i hans synd.

18 Du skal ikke ta hevn, og du skal ikke bære nag til ditt folks barn. Men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er Herren.

19 Dere skal holde Mine lover. Du skal ikke la noe dyr på marken din parre seg med et dyr av et annet slag. Du skal ikke så to slag såkorn i åkeren din. Du skal heller ikke ha på deg klær som er en blanding av to slags garn.

20 Den som ligger med en kvinne og har kjønnslig omgang med henne, og hun er en tjenestepike som er festet til en annen mann, men i det hele tatt ikke er blitt frikjøpt eller gitt fri, da skal det være straff for det. Men de skal ikke dø, for hun var ennå ikke frigitt.

21 Han skal føre sitt skyldoffer fram til Herren, til døren til Åpenbaringsteltet, en vær som skyldoffer.

22 Med væren skal presten gjøre soning for ham. Den skal være et skyldoffer for Herrens ansikt for den synd han har gjort. Og den synd han har gjort, skal bli tilgitt ham.

23 Når dere kommer inn i landet og har plantet alle slags frukttrær for å ha til mat, da skal dere regne frukten deres som uomskåret. I tre år skal den være som uomskåret for dere. Den skal ikke etes.

24 Men i det fjerde året skal all frukten på det være en hellig lovprisning til Herren.

25 I det femte året kan dere ete av avlingen fra det. Slik skal det gi dere enda større avling. Jeg er Herren deres Gud.

26 Dere skal ikke ete noe med blodet i, og dere skal ikke søke overnaturlige varsler eller drive med spådomskunst.

27 Dere skal ikke runde av håret på sidene på hodet, og du skal ikke skamklippe kanten på skjegget ditt.

28 Dere skal ikke skjære merker på kroppen i sorg over en avdød, og dere skal ikke prege inn tegn på dere. Jeg er Herren.

29 Du skal ikke skjende din datter ved å la henne bli en prostituert, for at ikke landet skal utleveres til hor og bli fullt av skamløshet.

30 Dere skal holde Mine sabbater og ha ærefrykt for Min helligdom. Jeg er Herren.

31 Vend dere ikke til åndemanere og dem som driver med spiritisme. Søk dem ikke, så dere ikke blir urene ved dem. Jeg er Herren deres Gud.

32 Du skal reise deg for de grå hår og vise en gammel mann ære. Frykt din Gud! Jeg er Herren.

33 Hvis en fremmed bor sammen med dere i landet, da skal dere ikke undertrykke ham.

34 Den fremmede som bor blant dere, skal regnes som en innfødt, og du skal elske ham som deg selv. For dere var selv fremmede i landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud.

35 Dere skal ikke gjøre noen urett i dommen, i lengdemål, vekt eller hulmål.

36 Dere skal ha rette vekter, rette vektlodd, rett efa og rett hin. Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av landet Egypt.

37 Derfor skal dere holde alle Mine lover og alle Mine dommer, og gjøre etter dem. Jeg er Herren.»

Kapittel 20

1 Så talte Herren til Moses og sa:

2   ?«Du skal si til Israels barn: Hver den av Israels barn eller av de fremmede som bor i Israel, som gir noen av sine barn til Molok, skal sannelig dø. Folket i landet skal steine ham.

3 Jeg vil vende Mitt ansikt mot den mannen, og Jeg vil utrydde ham fra hans folk. For han har gitt av sine barn til Molok for å gjøre Min helligdom uren og vanhellige Mitt hellige navn.

4 Hvis folket i landet på noen måte lukker øynene for den mannen som gir av sine barn til Molok, så de ikke dreper ham,

5 da skal Jeg vende Mitt ansikt både mot mannen og mot hans slekt. Jeg vil utrydde ham fra hans folk, både ham og alle som drev hor sammen med ham ved å drive hor med Molok.

6 Den som vender seg til åndemanere og dem som driver med spiritisme, for å drive hor med dem, mot ham vil Jeg vende Mitt ansikt og utrydde ham fra hans folk.

7 Hellige dere og vær hellige, for Jeg er Herren deres Gud.

8 Dere skal holde Mine lover og gjøre etter dem. Jeg er Herren, som helliger dere.

9 For hver den som forbanner sin far eller sin mor, skal sannelig dø. Han har forbannet sin far eller sin mor. Hans blod skal komme over ham.

10 Den som begår ekteskapsbrudd med en annen manns kone, den som begår ekteskapsbrudd med sin nestes kone, skal sannelig dø, ekteskapsbryteren sammen med ekteskapsbrytersken.

11 Den som ligger med sin fars kone, har blottet sin fars nakenhet. Sannelig, de skal begge dø. Deres blod skal komme over dem.

12 Hvis en mann ligger med sin svigerdatter, da skal begge sannelig dø. De har gjort en skammelig gjerning. Deres blod skal komme over dem.

13 Hvis en mann ligger med en mann slik som han ligger med en kvinne, har de begge gjort noe avskyelig. De skal sannelig dø. Deres blod skal komme over dem.

14 Hvis en mann tar både en datter og hennes mor til ekte, er det en skamløs gjerning. De skal brenne på ilden, både han og de, for at det ikke skal være skamløshet blant dere.

15 Hvis en mann har kjønnslig omgang med et dyr, skal han sannelig dø, og dyret skal dere drepe.

16 Hvis en kvinne nærmer seg noe som helst dyr for å ligge med det, skal du drepe både kvinnen og dyret. De skal sannelig dø. Deres blod skal komme over dem.

17 Hvis en mann tar sin søster, sin fars datter eller sin mors datter til ekte, og ser hennes nakenhet, og hun ser hans nakenhet, er det en skam. De skal utryddes foran øynene på sitt folk. Han har blottet sin søsters nakenhet. Han skal bære sin skyld.

18 Hvis en mann ligger med en kvinne som er uvel under sin månedlige blødning, og han blotter hennes nakenhet, da har han også blottet hennes utflod. Og hun har blottet sin utflod av blod. De skal begge utryddes fra sitt folk.

19 Nakenheten til din mors søster eller din fars søster skal du ikke blotte, for da blotter han sine nærmeste slektninger. De skal bære sin skyld.

20 Hvis en mann ligger med sin onkels kone, har han blottet sin onkels nakenhet. De skal bære sin synd. De skal dø barnløse.

21 Hvis en mann tar sin brors kone til ekte, er det en uren gjerning. Han har blottet sin brors nakenhet. De skal være barnløse.

22 Derfor skal dere holde alle Mine lover og alle Mine dommer og gjøre etter dem, for at landet ikke skal spy dere ut, det landet Jeg fører dere til for å bo i.

23 Dere skal ikke følge skikkene til det folkeslaget Jeg driver ut rett foran ansiktet deres. For de gjør alle disse tingene, og derfor vemmes Jeg ved dem.

24 Men Jeg har sagt til dere: Dere skal arve jorden deres, og Jeg vil gi dere det som arv, et land som flyter med melk og honning. Jeg er Herren deres Gud, som har skilt dere ut fra folkeslagene.

25 Derfor skal dere skille mellom de rene og de urene dyrene, mellom de urene og de rene fuglene, og dere skal ikke gjøre dere selv avskyelige ved dyr eller fugler, eller ved noe som kryper på jorden, som Jeg har skilt ut som urene for dere.

26 Dere skal være hellige for Meg, for Jeg, Herren, er hellig, og Jeg har skilt dere ut fra folkeslagene, for å være Mine.

27 En mann eller en kvinne som er et medium for åndemaning eller som driver med spiritisme, skal sannelig dø. De skal steine dem. Deres blod skal komme over dem.»

Kapittel 21

1 Herren sa til Moses: «Tal til prestene, Arons sønner, og si til dem: Ingen skal gjøre seg uren ved en avdød blant sitt folk,

2 bortsett fra en av sine nærmeste slektninger, sin mor, sin far, sin sønn, sin datter eller sin bror.

3 Også ved sin søster som var jomfru og som sto ham nær og ikke hadde noen mann, kan han gjøre seg uren.

4 Ellers skal han ikke gjøre seg uren, fordi han er en leder i sitt folk og må ikke vanhellige seg.

5 De skal ikke rake seg skallet noe sted på hodet, og de skal ikke rake bort kantene på skjegget eller skjære merker på kroppen.

6 De skal være hellige for sin Gud og ikke vanhellige sin Guds navn, for de kommer fram med Herrens matoffer, deres Guds brød. Derfor skal de være hellige.

7 En kvinne som er en prostituert eller en skjendet kvinne, skal de ikke ta til ekte, og de skal ikke ta til ekte en kvinne som er skilt fra sin mann. For presten er hellig for sin Gud.

8 Derfor skal du holde ham hellig, for han kommer fram med din Guds brød. Han skal være hellig for deg, for Jeg, Herren, som helliger deg, er hellig.

9 Hvis datteren til en prest lar seg skjende ved å drive hor, skjender hun sin far. Hun skal brennes på ilden.

10 Den som er øversteprest blant sine brødre, som har fått salvingsoljen helt utover hodet sitt og er innviet til å bære presteklærne, skal ikke blotte hodet eller flerre klærne sine.

11 Han skal heller ikke komme i nærheten av en avdød, og han skal ikke gjøre seg uren ved sin far eller sin mor.

12 Han skal ikke gå ut av helligdommen, og han skal ikke vanhellige sin Guds helligdom. For innvielsen ved hans Guds salvingsolje hviler over ham. Jeg er Herren.

13 Han skal ta til ekte en kvinne som er jomfru.

14 En enke, en skilt kvinne, en skjendet kvinne eller en prostituert, en slik skal han ikke ta til ekte. Men bare en jomfru av sitt eget folk skal han ta til ekte.

15 Han skal ikke skjende sin etterslekt blant sitt folk, for Jeg, Herren, helliger ham.»

16 Herren talte til Moses og sa:

17 «Tal til Aron og si: Ingen mann som har noen lyte blant etterkommerne dine i slektene som kommer, kan tre nær for å komme fram med sin Guds brød.

18 For hvilken mann det enn er som har en feil, han skal ikke komme fram, det gjelder både en blind, lam, en med et vansiret ansikt eller et lem som er for langt,

19 en med en brukket fot eller en brukket hånd,

20 en pukkelrygget, en dverg, eller en med en feil i øyet, skabb, utslett, eller med skadede testikler.

21 Ingen mann som har noen feil av presten Arons slekt, skal tre nær for å komme fram med matoffer til Herren. Har han en feil, da skal han ikke tre nær for å komme fram med sin Guds brød.

22 Han kan ete av sin Guds brød, både det høyhellige og det hellige.

23 Han skal bare ikke komme bort til forhenget eller tre nær alteret – for han har en feil – så han ikke vanhelliger Min helligdom. For Jeg, Herren, helliger dem.»

24 Moses sa dette til Aron og hans sønner, og til alle Israels barn.

Kapittel 22

1 Så talte Herren til Moses og sa:

2 «Tal til Aron og hans sønner, så de holder seg borte fra Israels barns hellige gaver, så de ikke vanhelliger Mitt hellige navn med det de helliger til Meg. Jeg er Herren.

3 Si til dem: Hver den av alle deres etterkommere i hele etterslekten, som kommer nær de hellige gavene som Israels barn helliger Herren, og som samtidig har urenhet heftet ved seg, det mennesket skal utryddes fra Mitt ansikt. Jeg er Herren.

4 Hver den blant Arons etterkommere som har en hudsykdom eller utflod, skal ikke ete av de hellige gavene før han er renset. Den som rører noe som er blitt urent ved en avdød, eller en mann som har hatt sædutløsning,

5 eller den som rører ved noe kryp som han blir uren av, eller et menneske som han blir uren av, uansett hva urenheten måtte bestå i,

6 den som har rørt ved noe slikt, skal være uren til kvelden. Han skal ikke ete av de hellige gavene uten at han har badet kroppen sin i vann.

7 Når solen går ned, skal han være ren. Etterpå kan han ete av de hellige gavene, for det er hans mat.

8 Et selvdødt eller et ihjelrevet dyr skal han ikke ete. Da vil han gjøre seg uren ved det. Jeg er Herren.

9 Derfor skal de holde Mine forordninger, så de ikke bærer synd for det og dør på grunn av det, fordi de vanhelliger det. Jeg, Herren, helliger dem.

10 Ingen fremmed skal ete det hellige. En som bor hos presten eller en leid dag-arbeider skal ikke ete av det hellige.

11 Men hvis presten kjøper et menneske for sine penger, kan han ete av det. En som er født i hans hus, kan også ete av maten hans.

12 Hvis datteren til presten gifter seg med en fremmed, kan hun ikke ete av de hellige gavene.

13 Men hvis datteren til presten er enke eller skilt og ikke har barn, og hun har vendt tilbake til sin fars hus som da hun var ung, da kan hun ete av sin fars mat. Men ingen fremmed skal ete av den.

14 Hvis en mann farer vill og eter, da skal han erstatte det hellige til presten og legge en femtedel til.

15 De skal ikke vanhellige det hellige fra Israels barn, det de setter til side til Herren.

16 De skal ikke la skylden for over-tredelsen bæres av folket, når de eter de hellige gavene deres. For Jeg, Herren, helliger dem.»

17 Herren talte til Moses og sa:

18 «Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn, og si til dem: Hver mann av Israels hus eller blant de fremmede i Israel, som vil komme fram med offergaven sin for noen av løftene sine, eller som vil komme fram med sine frivillige offer, som de kommer fram med til Herren som brennoffer,

19 skal ofre slik at det finner velbehag: et hanndyr uten feil fra buskapen, fra sauene eller fra geitene.

20 Alt det som har en feil, skal dere ikke komme fram med, for det vil ikke finne velbehag på deres vegne.

21 Når noen kommer fram med et fredsoffer til Herren, for å oppfylle et løfte, eller et frivillig offer av storfeet eller småfeet, så må det være uten feil for å finne velbehag. Det skal ikke være noen feil på det.

22 Blinde dyr, dyr med beinbrudd eller som er kvestet, eller som har et væskende sår, skabb eller utslett, skal dere ikke komme fram med for Herren. Dere skal heller ikke ta av dem til matoffer på alteret for Herren.

23 En okse eller en sau med et lem som er for langt eller for kort, kan du ofre som et frivillig offer, men som et løfte-offer vil det ikke finne velbehag.

24 Et dyr som har fått testiklene klemt, knust, revet eller skåret, skal dere ikke komme fram med for Herren. Det skal dere ikke gjøre i deres land.

25 Heller ikke fra en utlendings hånd skal dere komme fram med noen slike dyr som brød for deres Gud, for de er fordervet, og det er feil på dem. De vil ikke finne velbehag på deres vegne.»

26 Herren talte til Moses og sa:

27 «Når en oksekalv eller et lam eller et kje blir født, skal de være hos moren i sju dager. Men fra den åttende dagen av skal de finne velbehag som mat-offergave til Herren.

28 Verken av storfeet eller småfeet skal dere slakte både dyret og avkommet samme dag.

29 Når dere ofrer et takkoffer til Herren, skal dere ofre det så det finner velbehag på deres vegne.

30 Samme dag skal det etes. Dere skal ikke la noe bli igjen til neste morgen. Jeg er Herren.

31 Derfor skal dere holde Mine bud og gjøre etter dem. Jeg er Herren.

32 Dere skal ikke vanhellige Mitt hellige navn, men Jeg skal holdes hellig blant Israels barn. Jeg er Herren som helliggjør dere.

33 Det var Jeg som førte dere ut av landet Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren.»

Kapittel 23

1 Herren talte til Moses og sa:

2   ?«Tal til Israels barn og si til dem: Herrens høytider, som dere skal utrope som hellige samlinger, dette er Mine høytider.

3 I seks dager skal arbeidet gjøres, men den sjuende dagen er det sabbat med høytidelig hvile, en hellig samling. Da skal dere ikke gjøre noe arbeid. Den er Herrens sabbat overalt hvor dere bor.

4 Dette er Herrens høytider, de hellige samlingene som dere skal utrope på sine fastsatte tider.

5 På den fjortende dagen i den første måneden, mellom de to aftenstundene, er det Herrens påske.

6 Og på den femtende dagen i den samme måneden er det De usyrede brøds høytid for Herren. I sju dager skal dere ete usyret brød.

7 På den første dagen skal dere holde en hellig samling; da skal dere ikke gjøre noe arbeidsverk.

8 Men i sju dager skal dere komme fram med matoffer for Herren. Den sjuende dagen skal være en hellig samling; da skal dere ikke gjøre noe arbeidsverk.»

9 Herren talte til Moses og sa:

10 «Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i det landet Jeg gir dere og høster inn avlingen der, da skal dere føre et kornbånd til presten fra førstegrøden av avlingen.

11 Han skal løfte kornbåndet for Herrens ansikt, så det kan finne velbehag på deres vegne. Dagen etter sabbaten skal presten løfte det.

12 Den dagen dere løfter kornbåndet, skal dere ofre et årsgammelt, feilfritt værlam som brennoffer til Herren.

13 Grødeofferet som hører med, skal være to tiendedeler av en efa fint mel, blandet med olje, et matoffer for Herren, til en velbehagelig duft. Drikkofferet som hører med, skal være vin, en fjerde-del av en hin.

14 Verken brød, tørket korn eller nytt korn skal dere ete før den samme dagen, den dagen dere har ført fram en offergave til deres Gud. Det skal være en evig lov for hele etterslekten og overalt der dere bor. Høstfesten – pinsehøytiden

15 Fra dagen etter sabbaten skal dere telle for dere selv. Fra den dagen dere bar fram kornbåndet som løfteoffer, skal sju sabbater være omme.

16 Tell femti dager til dagen etter den sjuende sabbaten. Da skal dere komme fram med et nytt grødeoffer for Herren.

17 Fra de stedene dere bor, skal dere føre fram to brød av to tiendedeler av en efa, som løfteoffer. De skal være lagd av fint mel. De skal bakes med surdeig. De er førstegrøden for Herren.

18 Sammen med brødet skal dere komme fram med sju årsgamle, feilfrie lam, en oksekalv og to værer. De skal være brennoffer for Herren, sammen med grødeofferet og drikkofrene som hører med, et matoffer til velbehagelig duft for Herren.

19 Så skal dere ofre en geitebukk som synd-offer, og to årsgamle værlam som et freds-offer.

20 Presten skal løfte dem sammen med brødene av førstegrøden, som et løfte-offer for Herrens ansikt, sammen med de to lammene. De skal være hellige for Herren og tilhøre presten.

21 Den samme dagen skal dere rope ut at det er en hellig samling for dere; dere skal ikke gjøre noe arbeidsverk. Det skal være en evig lov overalt hvor dere bor, for hele etterslekten.

22 Når dere høster inn grøden i landet deres, skal du ikke skjære helt ut til kantene av åkeren når du høster. Du skal heller ikke høste inn det som er blitt stående igjen etter innhøstingen. Du skal la det bli igjen til den fattige og til den fremmede. Jeg er Herren deres Gud.»

23 Så talte Herren til Moses og sa:

24 «Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dagen i måneden, skal dere holde sabbatshvile, en minnedag da dere gir et støt i basunen, en hellig samling.

25 Dere skal ikke gjøre noe arbeidsverk. Og dere skal komme fram med matoffer til Herren.»

26 Herren talte til Moses og sa:

27 «I tillegg skal den tiende dagen i denne sjuende måneden være forsonings-dagen. Den dagen skal dere ha en hellig samling. Dere skal ydmyke dere i deres sjeler og komme fram med matoffer til Herren.

28 Dere skal ikke gjøre noe arbeid på denne dagen, for det er forsonings-dagen, dagen det skal gjøres soning for dere for Herren deres Guds ansikt.

29 For hver den som ikke ydmyker seg på den- ne dagen, skal utryddes av sitt folk.

30 Og hver den som gjør noe arbeid på denne dagen, han skal Jeg føre i for-tapelse fra sitt folk.

31 Ikke noe arbeid skal dere gjøre. Det skal være en evig lov for hele etterslekten, overalt hvor dere bor.

32 Den dagen skal være sabbat for dere med høytidelig hvile, og dere skal ydmyke dere i deres sjeler. På den niende dagen i måneden, om kvelden, fra den ene kvelden til den andre, skal dere holde deres sabbat.»

33 Så talte Herren til Moses og sa:

34 «Tal til Israels barn og si: Den femtende dagen i den samme sjuende måneden skal det være Løvhyttefest for Herren i sju dager.

35 På den første dagen skal det være en hellig samling; da skal dere ikke gjøre noe arbeidsverk.

36 I sju dager skal dere komme fram med matoffer til Herren. På den åttende dagen skal dere holde en hellig samling, og dere skal komme fram med matoffer til Herren. Det er en hellig samling, og da skal dere ikke gjøre noe arbeidsverk.

37 Dette er Herrens høytider som dere skal utrope som hellige samlinger, for å komme fram til Herren med matoffer, brennoffer og grødeoffer, slaktoffer og drikkoffer, hver dag det som er fore-skrevet for den dagen.

38 Dette skal være i tillegg til Herrens sabbater, gavene deres, løfteofrene deres og alle de frivillige ofrene dere gir til Herren.

39 Også på den femtende dagen i den sjuende måneden, når dere har samlet inn landets grøde, skal dere holde høytid for Herren i sju dager. På den første dagen skal det være sabbatshvile, og på den åttende dagen skal det også være sabbats-hvile.

40 På den første dagen skal dere ta frukt av prektige trær, palmegrener, grener av løvtrær og poppeltrær fra bekken, og dere skal glede dere for Herren deres Guds ansikt i sju dager.

41 I sju dager skal dere holde denne festen som en høytid for Herren hvert år. Det skal være en evig lov for hele etterslekten. I den sjuende måneden skal dere feire den.

42 Dere skal bo i løvhytter i sju dager. Alle innfødte i Israel skal bo i løvhytter,

43 for at etterkommerne deres skal kjenne at Jeg lot Israels barn bo i løvhytter da Jeg førte dem ut fra landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud.»

44 Slik kunngjorde Moses Herrens høytider for Israels barn.

Kapittel 24

1 Så talte Herren til Moses og sa:

2   ?«Befal Israels barn at de skal bringe deg ren olje av presset oliven til lampeholderen, så lampen kan brenne hele tiden.

3 Utenfor forhenget til vitnesbyrdet, i Åpen-baringsteltet, skal Aron hele tiden holde lampeholderen i stand fra kvelden til morgenen, for Herrens ansikt. Det skal være en evig lov for hele etterslekten.

4 Han skal holde i stand lampene på lyse-staken av gull, hele tiden for Herrens ansikt.

5 Du skal ta fint mel og bake tolv kaker av det. To tiendedeler av en efa skal det være i hver kake.

6 Du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens ansikt.

7 Langs hver rad skal du legge ren røkelse, så den kan være et påminnelsesoffer for brødet, et matoffer til Herren.

8 Hver sabbat skal han hele tiden holde det i stand for Herrens ansikt. Det er fra Israels barn, som en evig pakt.

9 Og det skal tilhøre Aron og hans sønner, og de skal ete det på et hellig sted. For det er hans høyhellige del fra Herrens matoffer, en evig rett.»

10 En som var sønn av en israelittisk kvinne og hadde en egyptisk far, gikk en gang ut blant Israels barn. Og sønnen til den israelittiske kvinnen og en israelittisk mann kom i slagsmål med hverandre i leiren.

11 Sønnen til den israelittiske kvinnen spottet Herrens navn og forbannet det. Derfor førte de ham til Moses. Hans mors navn var Sjelomit, Dibris datter, av Dans stamme.

12 Så satte de ham i forvaring, så svaret kunne bli kunngjort dem fra Herrens munn.

13 Herren talte til Moses og sa:

14 «Før spotteren utenfor leiren! Så skal alle som har hørt ham, trykke hendene sine mot hodet hans. Deretter skal du la hele menigheten steine ham.

15 Så skal du tale til Israels barn og si: Hver den som forbanner sin Gud, skal bære sin synd.

16 Og den som spotter Herrens navn, skal sannelig dø. Hele menigheten skal sannelig steine ham, enten han er en fremmed eller en innfødt. Når han spotter Herrens navn, skal han dø.

17 Den som tar livet av et menneske, skal sannelig dø.

18 Den som tar livet av et dyr, skal erstatte det, liv for liv.

19 Hvis en mann påfører sin neste en skade, da skal det samme bli gjort med ham,

20 brudd for brudd, øye for øye, tann for tann. Slik han selv påførte en annen en skade, slik skal det bli gjort med ham selv.

21 Den som dreper et dyr, skal erstatte det. Men den som dreper et menneske, skal selv dø.

22 Den samme loven skal gjelde hos dere, for den fremmede som for den innfødte. For Jeg er Herren deres Gud.»

23 Så talte Moses til Israels barn. Og de førte spotteren ut av leiren og steinet ham. Slik gjorde Israels barn akkurat som Herren hadde befalt Moses.

Kapittel 25

1 Herren talte til Moses på Sinai-fjellet og sa:

2 «Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i det landet Jeg skal gi dere, da skal landet holde sabbatshvile for Herren.

3 I seks år skal du så til åkeren din, og i seks år skal du beskjære vingården din og samle inn avlingen fra den.

4 Men i det sjuende året skal det være sabbat med høytidelig hvile for landet, en sabbat for Herren. Da skal du verken så til åkeren din eller beskjære vingården din.

5 Det som vokser av seg selv etter høsten, skal du ikke høste inn. Du skal heller ikke samle inn druene fra de ustelte vintrærne, for det er et år med sabbatshvile for landet.

6 Og det som vokser i landets sabbatsår, skal være til føde for dere, både for deg, din tjener, din tjenestekvinne, din dagarbeider og den fremmede som bor hos deg,

7 også for buskapen din og for villdyrene i landet. Hele avlingen i landet skal være til mat.

8 Og du skal telle sju sabbatsår, sju ganger sju år. Tiden for de sju sabbatsårene blir da førtini år.

9 Så skal du la jubelbasunen lyde på den tiende dagen i den sjuende måneden. På forsoningsdagen skal dere la basunen lyde over hele landet deres.

10 Dere skal hellige det femtiende året og utrope frihet over hele landet, for alle som bor der. Det skal være et jubelår for dere. Enhver av dere skal få vende tilbake til sin eiendom, og enhver av dere skal vende tilbake til sin slekt.

11 Dette femtiende året skal være et jubelår for dere. Da skal dere verken så eller høste det som vokser av seg selv, og dere skal ikke samle inn druene fra de ustelte vintrærne.

12 For det er jubelår. Det skal være hellig for dere. Dere skal spise avlingen fra marken.

13 I dette jubelåret skal hver av dere få vende tilbake til sin eiendom.

14 Hvis du selger noe til din neste eller kjøper noe av din nestes hånd, da skal dere ikke utnytte hverandre.

15 Du skal gå ut fra hvor mange år det er siden jubelåret, når du kjøper fra din neste, og han skal gå ut fra hvor mange år det blir med avlinger, når han selger til deg.

16 Når det er mange år, skal du øke kjøpesummen, og når det er få år, skal du senke kjøpesummen. For han selger til deg etter hvor mange år det blir med avlinger.

17 Derfor skal dere ikke utnytte hver-andre, men du skal frykte din Gud. For Jeg er Herren deres Gud.

18 Slik skal dere gjøre etter Mine lover og holde Mine dommer, og ta dere i vare så dere gjør etter dem, så dere skal få bo i landet i trygghet.

19 Da skal landet gi sin grøde, og dere skal få spise dere mette og bo der i trygghet.

20 Hvis dere sier: «Hva skal vi spise i det sjuende året, siden vi ikke skal så eller høste inn avlingen vår?»

21 Da skal Jeg befale Min velsignelse å komme over dere i det sjette året, og det skal gi en avling som rekker for tre år. ;

22 Dere skal så i det åttende året og spise av den gamle avlingen til det niende året. Helt til denne avlingen er kommet inn, skal dere spise av den gamle avlingen.

23 Landjord må ikke selges for godt, for landet tilhører Meg. For dere er fremmede og gjester hos Meg.

24 I hele landet som dere får til eiendom, skal dere tillate at landjord blir løst ut.

25 Hvis en av dine brødre blir fattig, og han har solgt noe av jordeiendommen sin, kan hans utløsende slektning komme for å løse ut det hans bror har solgt.

26 Eller om mannen ikke har noen ut-løser, men han selv får så god råd at han får nok til å løse den ut,

27 da skal han telle hvor mange år det er siden salget. Til mannen han solgte den til, skal han gi tilbake det som gjenstår, så han kan vende tilbake til sin eiendom.

28 Men hvis han ikke har nok til å kjøpe den tilbake til seg selv, da skal den solgte eiendommen tilhøre ham som har kjøpt den, helt til jubelåret. Men i jubelåret skal den frigis, så han kan vende tilbake til sin eiendom.

29 Hvis en mann selger et bolighus i en by med mur omkring, da kan han løse det ut innen utgangen av et år etter at det er solgt. Hele den tiden kan han løse det ut.

30 Men dersom det ikke er løst ut innen et helt år er omme, da skal huset i byen med mur omkring for alltid tilhøre ham som kjøpte det, og alle etterkommerne hans. Det skal ikke frigis i jubelåret.

31 Men husene i landsbyer som ikke har noen mur rundt seg, skal regnes som eiendommer på landet. De kan løses ut, og de skal frigis i jubelåret.

32 Men byene til levittene, og husene i de byene som er deres eiendom, kan levittene alltid løse ut.

33 Hvis noen løser ut et hus fra levittene, hvis det er i hans egen by, skal det solgte huset frigis i jubelåret. For husene i levittenes byer er deres eiendom blant Israels barn.

34 Men markene på fellesarealet omkring byene deres kan ikke selges, for det er deres eiendom til evig tid.

35 Hvis en av dine brødre blir fattig og ikke klarer seg selv hos deg, da skal du støtte ham på samme måten som du støtter en fremmed eller en innflytter, så han kan leve hos deg.

36 Du skal ikke ta rente av ham og ikke kreve mer tilbake når du låner til ham. Men frykt Gud, så din bror kan leve hos deg.

37 Du skal ikke låne ham pengene dine mot rente, og ikke ha fortjeneste av å låne ham av din mat.

38 Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av landet Egypt, for å gi dere Kanaans land og for å være deres Gud.

39 Hvis en av dine brødre hos deg blir fattig og selger seg til deg, skal du ikke tvinge ham til slavearbeid.

40 Som en dagarbeider og en innflytter skal han være hos deg, og inntil jubelåret skal han tjene deg.

41 Da skal han dra bort fra deg, han og hans barn, og han skal vende tilbake til sin egen slekt. Han skal vende tilbake til sine fedres eiendom.

42 For de er Mine tjenere, som Jeg førte ut av landet Egypt. De skal ikke selges som slaver.

43 Du skal ikke herske hensynsløst over ham, men du skal frykte din Gud.

44 Når det gjelder din slave og din slavekvinne som du har fra folkeslagene som er omkring dere, så kan du kjøpe både en slave og en slave-kvinne av dem.

45 Dere kan også kjøpe av barna til de innflytterne som bor blant dere som fremmede, og av deres slekt som er hos dere, de som blir født i deres land. De skal være deres eiendom.

46 Dere kan overdra dem som arv for deres barn etter dere, så de kan arve dem som en eiendom. De skal være deres slaver for alltid. Men når det gjelder deres brødre Israels barn, så skal du ikke herske hensynsløst over din bror.

47 Hvis en fremmed eller en innflytter hos deg får god råd, og en av dine brødre som bor like ved ham, blir fattig og selger seg til den fremmede eller innflytteren hos deg, eller til noen av den fremmedes slekt,

48 da kan han løses ut igjen etter at han er solgt. En av hans brødre kan løse ham ut.

49 Hans onkel eller sønnen til hans onkel kan også løse ham ut. Ellers kan en hvilken som helst nær slektning i hans slekt løse ham ut. Får han råd til det, kan han løse seg ut selv.

50 Sammen med den som kjøpte ham, skal han regne ut hvor lenge det er til jubel-året fra det året han ble solgt til ham. Prisen for å kjøpe ham skal fast-settes ut fra hvor mye en dagarbeider ville koste ham i like mange år.

51 Hvis det ennå er mange år igjen, skal han ut fra det betale tilbake av de pengene han ble kjøpt for, så han kan løses ut.

52 Men hvis det bare er noen få år igjen til jubelåret, da skal han regne det ut for ham, og ut fra antallet år skal han betale ham tilbake for sin utløsning.

53 Han skal være hos ham som en arbeider leid på åremål, og han skal ikke herske hensynsløst over ham for dine øyne.

54 Hvis han ikke blir løst ut i løpet av disse årene, da skal han frigis i jubel-året, både han og hans barn.

55 For Israels barn er Mine tjenere. De er Mine tjenere som Jeg førte ut av landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud.

Kapittel 26

1 Dere skal ikke lage dere avguder, ikke reise dere noe utskåret bilde eller noen steinstøtte, ikke sette opp noe steinbilde i deres land, så dere faller ned for det. For Jeg er Herren deres Gud.

2 Dere skal holde Mine sabbater og vise ærefrykt for Min helligdom. Jeg er Herren.

3 Hvis dere følger Mine lover og tar dere i vare og holder Mine bud,

4 da skal Jeg gi dere regn i rette tid. Jorden skal gi sin grøde, og trærne på marken skal gi sin frukt.

5 For dere skal tresketiden vare helt til vinhøsten, og vinhøsten skal vare helt til såtiden. Dere skal få ete deres brød og mettes. Dere skal bo trygt i deres land.

6 Jeg vil gi fred i landet, og dere kan legge dere til hvile uten at noen skremmer dere. Jeg vil drive de stygge villdyrene bort fra landet, og sverdet skal ikke fare gjennom deres land.

7 Dere skal jage deres fiender på flukt, og rett foran deres ansikt skal de falle for sverdet.

8 Fem av dere skal jage hundre, og hundre av dere skal jage ti tusen på flukt. Rett foran deres ansikt skal deres fiender falle for sverdet.

9 For Jeg vil vende Mitt ansikt til dere og gjøre dere fruktbare, gjøre dere tallrike og stadfeste Min pakt med dere.

10 Dere skal spise av den gamle avlingen helt til dere må bære den ut for å få plass til den nye.

11 Jeg vil sette Mitt tabernakel midt iblant dere, og Min sjel skal ikke ha avsky for dere.

12 Jeg vil vandre midt blant dere, og Jeg skal være deres Gud, og dere skal være Mitt folk.

13 Jeg er Herren deres Gud, som førte dere ut av landet Egypt, så dere ikke skulle være deres slaver. Båndene på deres åk har Jeg brutt i stykker og latt dere gå rakrygget.

14 Men hvis dere ikke lyder Meg og ikke gjør etter alle disse budene,

15 og hvis dere forkaster Mine lover, eller deres sjel avskyr Mine dommer, så dere ikke gjør etter alle Mine bud, men bryter Min pakt,

16 da skal Jeg gjøre dette med dere: Jeg vil la angst komme over dere, tærende sykdom og feber, så øynene slokner og sjelen tynes ut. Forgjeves skal dere så deres såkorn, for det etes opp av deres fiender.

17 Jeg vil vende Mitt ansikt imot dere, og dere skal bli slått av deres fiender. De som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte selv når ingen forfølger dere.

18 Hvis dere likevel ikke lyder Meg etter alt dette, da vil Jeg tukte dere sju ganger mer for deres synder.

19 Jeg vil bryte i stykker stoltheten over deres egen styrke. Himmelen over dere gjør Jeg som jern og jorden under dere som bronse.

20 Forgjeves skal dere øde deres kraft, for deres land skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke gi sin frukt.

21 Hvis dere stadig går Meg imot og ikke er villige til å lyde Meg, da skal Jeg legge sju ganger flere plager på dere for deres synder.

22 Jeg skal sende ville dyr inn blant dere, og de skal røve fra dere barna deres, ødelegge buskapen deres og gjøre dere få. Og landeveiene skal legges øde hos dere.

23 Hvis dere ikke ved alt dette lar dere tukte av Meg, men stadig går Meg imot,

24 da skal Jeg, ja, Jeg skal gå dere imot, og Jeg skal slå dere sju ganger mer for deres synder.

25 Jeg skal føre sverd imot dere, et sverd som skal utføre hevnen for pakten. Når dere er samlet i deres byer, skal Jeg sende pest iblant dere. Og dere skal bli overgitt i fiendens hånd.

26 Når Jeg ødelegger brødforsyningen, skal ti kvinner bake brød for dere i én ovn, og de skal hente brødet tilbake til dere etter vekt, og dere skal ete det uten å bli mette.

27 Hvis dere etter alt dette ikke lyder Meg, men stadig går Meg imot,

28 da skal Jeg gå dere imot i harme. Og Jeg, ja, Jeg skal tukte dere sju ganger mer for deres synder.

29 Dere kommer til å ete kjøttet av deres sønner, og kjøttet av deres døtre må dere ete.

30 Jeg skal ødelegge deres offerhauger, hogge ned deres røkelsesaltere, og de døde hos dere skal Jeg kaste på de døde. Og Min sjel skal ha avsky for dere.

31 Jeg skal legge deres byer i ruiner og legge deres helligdommer øde. Og Jeg vil ikke kjenne deres velbehagelige dufter.

32 Jeg skal legge landet øde, så deres fiender som bor der skal forskrekkes over det.

33 Jeg skal spre dere blant hedninge-folkene og komme etter dere med draget sverd. Deres land skal bli øde, og deres byer skal bli ruiner.

34 Da skal landet nyte sine sabbater så lenge det ligger øde og dere er i fiendenes land. Landet skal hvile og nyte sine sabbater.

35 Så lenge det ligger øde, skal det hvile, siden det ikke fikk hvile på deres sabbater, da dere bodde der.

36 Den av dere som blir tilbake, skal Jeg gi frykt i hjertet, der i deres fienders land. Selv lyden av raslende løv skal drive dem på flukt. De skal flykte som når en flykter fra sverdet, og de skal falle, enda ingen forfølger dem.

37 De skal snuble over hverandre, slik en kan snuble for sverdets egg, enda ingen forfølger dem. Dere skal ikke klare å bli stående for deres fienders ansikt.

38 Dere skal gå fortapt blant hedningefolkene, og deres fienders land skal fortære dere.

39 De av dere som blir tilbake, skal råtne i sine egne misgjerninger der i deres fienders land. Også på grunn av sine fedres misgjerninger, som henger ved dem, skal de råtne bort.

40 Men dersom de bekjenner sine misgjerninger og sine fedres misgjerninger, sammen med den utroskap de har vist Meg, og bekjenner at de også har stått Meg imot –

41 derfor sto også Jeg dem imot og førte dem inn i deres fienders land – slik at deres uomskårne hjerter blir ydmyket og de erkjenner sin skyld,

42 da skal Jeg minnes Min pakt med Jakob, og Min pakt med Isak, og Min pakt med Abraham skal Jeg minnes. Også landet skal Jeg minnes.

43 Men først skal landet ligge forlatt av dem, og det skal få nyte sine sabbater mens det ligger øde uten dem. De skal erkjenne sin skyld, fordi, ja fordi de forkastet Mine dommer, og deres sjel hadde avsky for Mine lover.

44 Men til tross for alt dette, mens de er der i sine fienders land, skal Jeg ikke forkaste dem og ikke ha avsky for dem, så Jeg gjør ende på dem og bryter Min pakt med dem. For Jeg er Herren deres Gud.

45 Men for deres skyld skal Jeg minnes pakten med deres forfedre, som Jeg førte ut av landet Egypt rett foran øynene på hedningefolkene, for at Jeg skulle være deres Gud. Jeg er Herren.»

46 Dette er de ordningene, de dommene og de lovene som Herren fastsatte mellom seg selv og Israels barn på Sinaifjellet, ved Moses’ hånd.

Kapittel 27

1 Herren talte til Moses og sa:

2 «Tal til Israels barn og si til dem: Når en mann avlegger et særlig løfte og innvier mennesker til Herren slik de verdsettes,

3 skal du fastsette verdien på hankjønn mellom tjue og seksti år til femti sekel sølv, etter helligdommens sekel.

4 Hvis det er hunkjønn, skal du sette verdien til tretti sekel.

5 Mellom fem og tjue år skal du sette verdien for hankjønn til tjue sekel, og for hunkjønn skal du sette verdien til ti sekel.

6 Mellom en måned og fem år, skal du sette verdien for hankjønn til fem sekel sølv, og for hunkjønn skal du sette verdien til tre sekel sølv.

7 Over seksti år, hvis det er hankjønn, skal du sette verdien til femten sekel, og for hunkjønn ti sekel.

8 Men hvis noen er for fattig til å betale verdien du har fastsatt, da skal han framstille seg for presten, og presten skal fastsette verdien på ham. Ut fra hvor mye han som avla løftet, har råd til, skal presten fastsette verdien på ham.

9 Når det gjelder et dyr som en kan komme fram med som offergave til Herren, da skal alt det som blir gitt til Herren, være hellig.

10 Han skal ikke skifte det eller bytte ut et godt med et dårlig eller et dårlig med et godt. Hvis han likevel skulle bytte ut et dyr med et annet, da skal både det og dyret det ble byttet ut med, være hellig.

11 Hvis det er et urent dyr som de ikke kommer fram med som offergave til Herren, da skal han stille dyret fram for ansiktet til presten.

12 Presten skal fastsette verdien på det, enten det er godt eller dårlig. Den verdien som du, presten, fastsetter, skal det ha.

13 Men hvis han selv noen gang skulle ønske å løse det ut, da skal han legge til en femtedel av den verdien du har fastsatt.

14 Når en mann helliger sitt hus, så det skal være hellig for Herren, da skal presten fastsette verdien på det, enten det er godt eller dårlig. Slik presten fastsetter verdien på det, skal den stå fast.

15 Hvis den som helliget det, ønsker å løse ut huset sitt, da skal han legge til en femte-del av den summen som var verdien du fastsatte for det. Så skal det være hans.

16 Hvis en mann eier et jordstykke og helliger en del av det til Herren, da skal du fastsette verdien på det ut fra hvor mye såkorn som trengs til det. En homer såkorn av bygg skal settes til femti sekel sølv.

17 Hvis det er fra jubelåret han helliger jordstykket sitt, skal den verdien stå fast.

18 Men hvis det er etter jubelåret han helliger jordstykket sitt, da skal presten regne ut for ham hvilken sum han skal betale, ut fra hvor mange år som er igjen til jubelåret. Slik skal verdien du har fastsatt, reduseres.

19 Hvis den som helliger jordstykket, noen gang skulle ønske å løse det ut, da må han legge til en femtedel av den summen som var verdien du fastsatte for det. Så skal det tilhøre ham.

20 Men hvis han ikke ønsker å løse ut jordstykket, eller hvis han har solgt jord-stykket til en annen mann, da kan det ikke løses ut mer.

21 Men når jordstykket frigis i jubelåret, skal det være hellig for Herren, som et jordstykke som er lyst i bann. Det skal være prestens eiendom.

22 Hvis en mann har kjøpt et jordstykke og helliger det til Herren, når det ikke er fra hans egen arveeiendom,

23 da skal presten regne ut for ham hvilken sum han skal betale, ut fra verdien du har satt, som skal gjelde fram til jubelåret. Samme dag skal han betale den verdien du har fastsatt. Det skal være helliget Herren.

24 I jubelåret skal jordstykket gis tilbake til ham det ble kjøpt fra, til den som hadde det som en arveeiendom i landet.

25 Alt du verdsetter, skal være ut fra helligdommens sekel: tjue gera for hver sekel.

26 Men det førstefødte av buskapen, som er Herrens førstefødte, det skal ikke noe menneske hellige; enten det er storfe eller småfe, så tilhører det Herren.

27 Hvis det er et urent dyr, skal han løse det ut for den verdien du fastsetter, og legge til en femtedel. Hvis det ikke blir løst ut, skal det selges for den verdien du har fastsatt.

28 Men ikke noe av det som er lyst i bann av det et menneske vil lyse i bann for Herren av alt det han har, enten det er mennesker eller dyr eller et jordstykke av hans eiendom, skal selges eller løses ut. Alt som er lyst i bann, er høyhellig for Herren.

29 Ingen som er bannlyst, som er lyst i bann av menneskene, skal løses ut, men han skal sannelig dø.

30 All tienden i landet, enten det er av jordens grøde eller trærnes frukt, tilhører Herren. Den er hellig for Herren.

31 Hvis en mann noen gang skulle ønske å løse ut noe av tienden sin, så skal han legge til en femtedel.

32 All tienden av storfeet og småfeet, ja, en tiendedel av alt som vandrer under hyrdens stav, skal en tiendedel være hellig for Herren.

33 En skal ikke se etter om det er godt eller dårlig, og ikke bytte det ut. Hvis noen likevel skulle bytte det ut, skal både det og dyret det ble byttet med, være hellig. Det skal ikke løses ut.»

34 Dette er de budene for Israels barn som Herren bød Moses på Sinaifjellet.