Bibelen Guds Ord
Amos
Kapittel 1
1 Dette er ordene til Amos, han som var en av sauehyrdene i Tekoa. Han så disse ordene om Israel i de dager da kong Ussia var konge i Juda, og i de dager da Jeroboam, Joasjs sønn, var konge i Israel, to år før jordskjelvet.
2 Han sa: Herren brøler fra Sion, og fra Jerusalem lar Han sin røst runge. Hyrdenes beitemarker sørger, og Karmels topp visner.
3 Så sier Herren: På grunn av tre overtredelser av Damaskus, ja på grunn av fire, skal Jeg ikke ta den tilbake. For de har tresket Gilead med treskesleder av jern.
4 Men Jeg skal sende ild inn i Hasaels hus. Den skal fortære Benhadads borger.
5 Jeg skal også bryte portbommen til Damaskus og utrydde den som bor i Avendalen og den som holder herskerstaven i Bet-Eden. Folket i Syria skal bortføres til Kir, sier Herren.
6 Så sier Herren: På grunn av tre overtredelser av Gasa, ja, på grunn av fire, skal Jeg ikke ta den tilbake. For de bortførte hele folket for å overgi dem til Edom.
7 Men Jeg skal sende ild over muren rundt Gasa. Den skal fortære borgene der.
8 Jeg skal utrydde den som bor i Asjdod og ham som holder herskerstaven i Asjkalon. Jeg skal vende Min hånd mot Ekron, og filisternes rest skal gå fortapt, sier Herren Gud.
9 Så sier Herren: På grunn av tre overtredelser av Tyrus, ja, på grunn av fire, skal Jeg ikke ta den tilbake. For de overga hele folket til Edom og husket ikke på brorskapspakten.
10 Men Jeg skal sende ild over muren rundt Tyrus. Den skal fortære borgene der.
11 Så sier Herren: På grunn av tre overtredelser av Edom, ja, på grunn av fire, skal Jeg ikke ta den tilbake. For han forfulgte sin bror med sverdet og kvalte sin barmhjertighet. Hans vrede rev alltid i stykker, og han gjemte stadig på sin harme.
12 Men Jeg skal sende ild over Teman. Den skal fortære borgene i Bosra.
13 Så sier Herren: På grunn av tre overtredelser av Ammonfolket, ja, på grunn av fire, skal Jeg ikke ta den tilbake. For de skar opp kvinnene som var med barn i Gilead, for at de skulle utvide sine grenser.
14 Men Jeg skal tenne ild på muren rundt Rabba. Den skal fortære borgene der, midt under krigsrop på stridens dag og i uværet på stormens dag.
15 Deres konge skal bli bortført, både han og fyrstene hans, sier Herren.
Kapittel 2
1 Så sier Herren: På grunn av tre ovetredelser av Moab, ja, på grunn av fire, skal Jeg ikke ta den tilbake. For han brente Edomkongens bein til kalk.
2 Men Jeg skal sende ild over Moab. Den skal fortære borgene i Kerijot. Moab skal dø under krigslarm, til krigsrop og lyden fra basunen.
3 Jeg skal utrydde dommeren midt i landet og drepe alle fyrstene der sammen med ham, sier Herren.
4 Så sier Herren: På grunn av tre overtredelser av Juda, ja, på grunn av fire, skal Jeg ikke ta den tilbake. For de har forkastet Herrens lov, og de har ikke holdt Hans forskrifter. Deres løgner førte dem vill, løgner som deres fedre fulgte.
5 Men Jeg skal sende ild over Juda, den skal fortære borgene i Jerusalem.
6 På grunn av tre overtredelser av Israel, ja på grunn av fire, skal Jeg ikke ta den tilbake. For de selger den rettferdige for sølv og den fattige for et par sandaler.
7 De tramper de hjelpeløses hode ned i støvet på jorden og forvender veien for de ydmyke. En mann og hans far går inn til den samme piken for å vanhellige Mitt hellige navn.
8 På klær som er tatt i pant, legger de seg ned ved hvert alter, og de drikker vinen til dem som ble bøtelagt i deres Guds hus.
9 Likevel var det Jeg som ødela amoritten framfor dem. Han var høy som sedertrær, og han var sterk som eiketrær. Men Jeg ødela hans frukt der oppe og hans røtter der nede.
10 Det var også Jeg som førte dere opp fra landet Egypt og ledet dere gjennom ørken-en i førti år, så dere skulle ta amorittens land i eie.
11 Jeg oppreiste noen av deres sønner til profeter og noen av deres unge menn til nasireere. Er det ikke slik, dere Israels barn? sier Herren.
12 Men dere ga nasireerne vin å drikke og befalte profetene og sa: «Dere får ikke profetere!»
13 Se, Jeg trykker dere ned, som en vogn full av korn tynges ned.
14 Derfor skal flukten mislykkes for den raske, den sterke får ikke brukt sin kraft. Den mektige kan heller ikke berge sitt liv.
15 Han som bruker buen, skal ikke holde stand, den som er rask på foten, skal ikke slippe unna. Den som rir på hest, kan heller ikke berge sitt liv.
16 Den blant de mektige som har mest mot i hjertet, skal flykte naken på den dagen, sier Herren.
Kapittel 3
1 Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele den slekten som Jeg førte opp fra landet Egypt:
2 Bare dere har Jeg utvalgt blant alle slektene på jorden. Derfor må Jeg straffe dere for alle deres misgjerninger.
3 Vandrer vel to sammen uten at de er blitt enige om det?
4 Brøler løven i skogen uten at den har noe bytte? Lar den unge løven sin røst høre fra hulen uten at den har fanget noe?
5 Faller en fugl i snaren på jorden uten at det er noen felle for den? Spretter en snare opp fra jorden uten at den har fanget noe?
6 Når det blåses i basunen i byen, blir ikke folket redde? Når det skjer en ulykke i en by, er det ikke Herren som har gjort det?
7 For Herren Gud gjør ingenting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere, profetene.
8 Løven brøler! Hvem må ikke da frykte? Herren Gud taler! Hvem må ikke da profetere?
9 Forkynn i borgene i Asjdod og i borgene i landet Egypt, og si: Samle dere på Samarias fjell og se den store forvirringen midt i henne og all undertrykkelsen som er midt iblant henne.
10 For de forstår seg ikke på å gjøre rett, sier Herren, de som hoper opp vold og røvet bytte i sine borger.
11 Derfor, sier Herren Gud: Fienden skal omringe landet. Han skal rive ned din sterke festning, og dine borger skal plyndres.
12 Så sier Herren Gud: Som en hyrde berger ut av løvens gap to leggbein eller en bit av et øre, slik skal Israels barn berges ut, dem som bor i Samaria, i sofakroken og på divanen fra Damaskus.
13 Hør og vitne mot Jakobs hus, sier Herren Gud, hærskarenes Gud,
14 at på den dagen Jeg straffer Israel for hans overtredelser, da skal Jeg også straffe altrene i Betel. Hornene på alteret skal hogges av og falle til jorden.
15 Jeg river ned vinterhuset sammen med sommerhuset. Elfenbeinshusene skal bli ødelagt, og de store husene skal få sin ende, sier Herren.
Kapittel 4
1 Hør dette ordet, dere Basankyr, dere på Samarias fjell, dere som undertrykker de hjelpeløse, som knuser de fattige, og som sier til deres ektemenn: «Kom med vin, la oss få drikke!»
2 Herren Gud har sverget ved sin hellig-het: Se, dager skal komme over dere da Han tar dere bort med kroker, og de siste av dere tar Han med fiskekroker.
3 Dere skal gå ut gjennom revnene i muren, hver enkelt skal gå rett fram, og dere skal kastes bort til Harmon, sier Herren.
4 Kom til Betel og gjør overtredelse, til Gilgal og gjør overtredelsen større. Kom med deres slaktoffer hver morgen, deres tiende hver tredje dag.
5 La takkofferet gå opp i røyk med surdeig, kunngjør og forkynn de frivillige ofrene! For det er jo dette dere elsker, dere Israels barn, sier Herren Gud.
6 Jeg lot dere også gå uten mat i munnen i alle deres byer, ja, Jeg lot dere mangle brød på alle deres steder. Likevel har dere ikke vendt om til Meg, sier Herren.
7 Jeg holdt også regnet tilbake fra dere da det ennå var tre måneder til høsten. Jeg lot det regne over én by, men over en annen by lot Jeg det ikke komme noe regn. Over ett område regnet det, men et annet område som ikke fikk regn, tørket helt opp.
8 To eller tre byer ravet av sted til en annen by for å få drikke vann, men de fikk ikke nok. Likevel har dere ikke vendt om til Meg, sier Herren.
9 Jeg slo dere med tørke og meldugg. Da deres hager ble store, deres vingårder, fikentrær og oliventrær, ble de fortært av gresshopper. Likevel har dere ikke vendt om til Meg, sier Herren.
10 Jeg sendte over dere en pest av samme slag som i Egypt. Deres unge menn drepte Jeg med sverdet, sammen med deres bortførte hester. Jeg lot stanken fra deres leirer stige opp i deres nese. Likevel har dere ikke vendt om til Meg, sier Herren.
11 Jeg sendte ødeleggelser iblant dere, slik Gud ødela Sodoma og Gomorra, og som en rykende brann ble dere revet ut fra ilden. Likevel har dere ikke vendt om til Meg, sier Herren.
12 Derfor må Jeg gjøre dette med deg, Israel. Fordi Jeg må gjøre dette med deg, så gjør deg rede til å møte din Gud, Israel!
13 For se, Han som former fjellene og skaper vinden, Han som åpenbarer for mennesket hva Hans tanke er og som gjør morgenen til mørke, Han som farer over jordens høyder, Herren hærskarenes Gud er Hans navn.
Kapittel 5
1 Hør dette ordet som Jeg stemmer i over dere, en klagesang, Israels hus:
2 Hun har falt, hun skal aldri reise seg mer, jomfruen Israel. Hun ligger forlatt på sin egen jord. Det er ingen til å reise henne opp.
3 For så sier Herren Gud: I byen der tusen drar ut, blir det hundre igjen, og i den der hundre drar ut, blir det ti igjen av Israels hus.
4 For så sier Herren til Israels hus: Søk Meg, så skal dere leve.
5 Søk ikke til Betel, kom ikke til Gilgal og dra ikke over til Be’er-Sjeba! For Gilgal skal sannelig dra i fangenskap, og Betel skal bli til intet.
6 Søk Herren, så skal dere leve. Hvis ikke skal Han bryte ut som en ild i Josefs hus og fortære det, og i Betel er det ingen til å slokke den.
7 Dere forvender retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden.
8 Han gjorde Syvstjernen og Orion. Han vender dødsskygge til morgen og gjør dagen mørk som natten. Han kaller på havets vann og øser det ut på jorden. Herren er Hans navn.
9 Han lar det bryte fram ødeleggelse over den sterke, og Han lar ødeleggelse komme over festningen.
10 I porten hater de den som taler til rette, og de avskyr den som taler sannhet.
11 Derfor, fordi dere tramper ned den hjelpe-løse og tar avgift av hans korn, så skal dere ikke få bo i de husene dere selv har bygd av tilhogd stein. Dere har plantet herlige vingårder, men dere skal ikke få drikke vin fra dem.
12 For Jeg kjenner deres mange overtredelser og deres tallrike synder: Dere undertrykker den rettferdige og tar imot bestikkelser. De fattige sendes bort fra porten.
13 Derfor tier den kloke i denne tid, for det er en ond tid.
14 Søk det gode og ikke det onde, for at dere kan leve. Så skal Herren, hærskarenes Gud, være med dere, slik dere har sagt.
15 Hat det onde, elsk det gode! La retten stå fast i porten! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs rest.
16 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: Det skal høres klage på alle torgene, og på alle gatene skal de si: «Ve, ve!» De skal kalle bonden til sorg og de som kan klage, for å sørge.
17 I alle vingårder skal det være sorg, for Jeg skal fare fram midt iblant deg, sier Herren.
18 Ve dere som lengter etter Herrens dag! For hvilken nytte får Herrens dag for dere? Den skal være mørke og ikke lys.
19 Det skal være som når en mann flykter fra en løve, men møter en bjørn i stedet. Eller det er som når han kommer inn i huset og støtter hånden mot veggen, og blir bitt av en slange.
20 Er ikke Herrens dag mørke og ikke lys? Er den ikke bekmørk, uten noe lysskjær i seg?
21 Jeg hater, ja, Jeg forkaster deres høytid, og Jeg har ikke behag i deres festforsamlinger.
22 Selv om dere bærer fram for Meg brennoffer og grødeoffer, tar Jeg ikke imot dem. Jeg ser heller ikke på deres gjøkalver som fredsoffer.
23 Få bort fra Meg larmen av deres sanger, for Jeg vil ikke høre musikken fra dine harper.
24 Men la retten velle fram som vann og rettferdigheten som en stadig flommende elv.
25 Kom dere fram med slaktoffer og grødeoffer til Meg under de førti årene i ørkenen, Israels hus?
26 Sannelig, dere bar Sakkut, deres konge, og Kevan, deres gudebilder, deres guders stjerne, som dere hadde lagd dere.
27 Derfor skal Jeg føre dere bort i fangenskap bortenfor Damaskus, sier Herren. Hans navn er hærskarenes Gud.
Kapittel 6
1 Ve dere som føler dere trygge på Sion, og som stoler på Samarias fjell, de gjeveste i det fremste blant folkeslagene, de som Israels hus søker til!
2 Dra over til Kalne og se! Gå derfra til Hamat, den store! Gå så ned til Gat i Filisterland! Er dere bedre enn disse rikene? Eller har dere et større land enn de?
3 Det er dere som fortrenger den onde dag, men som rykker voldssetet nær dere.
4 Det er dere som ligger på elfenbeinssenger, som strekker dere ut på deres divaner, og som spiser lam av småfeet og kalver rett fra flokken av gjøfe.
5 Det er dere som til harpemusikk synger sanger som bare er påfunn, og som selv finner opp musikkinstrumenter, slik som David.
6 Det er dere som drikker vin av skåler, og som salver dere med de beste oljer, men som ikke sørger over Josefs skade.
7 Derfor skal de nå bli bortført, som de første av de bortførte, og festmåltidet til dem som ligger og drar seg, skal ta slutt.
8 Herren Gud har sverget ved sin sjel, Herren hærskarenes Gud sier: Jeg regner Jakobs stolthet for en styggedom og hater hans borger. Derfor skal Jeg overgi byen og det som fyller henne.
9 Da skal det skje: Om det er ti menn igjen i ett hus, skal de dø.
10 En slektning som skal stå for brenningen, skal ta opp beina for å bære dem ut av huset. Han skal si til en som er innerst i huset: «Er det flere hos deg?» Da skal han svare: «Ingen.» Han skal si: «Hysj! For ingen må nevne Herrens navn.»
11 For se, Herren gir en befaling: Han skal slå det store huset i småbiter og det lille huset i stykker.
12 Løper hester oppover klippen? Pløyer en den med okser, siden dere har forvendt retten til gift og rettferdighetens frukt til malurt?
13 Det er dere som gleder dere over Lo-Debar, og som sier: «Har vi ikke skaffet oss Karnajim ved vår egen styrke?»
14 Men se, Jeg skal oppreise et folkeslag mot dere, Israels hus, sier Herren hærskarenes Gud. De skal undertrykke dere fra Lebo-Hamat helt til Arabadalen.
Kapittel 7
1 Dette viste Herren Gud meg: Se, Han formet gresshoppesvermer ved begynnelsen av det sene gresset. Sannelig, det var den spede veksten etter kongens slått.
2 Da de var ferdige med å ete opp alt som vokste i landet, sa jeg: Herre Gud, jeg ber Deg, tilgi! Hvordan kan Jakob bli stående, han som er så liten!
3 Så angret Herren dette. «Det skal ikke skje,» sa Herren.
4 Så viste Herren Gud meg dette: Se, Herren Gud kalte til dom ved ilden, og den fortærte det store vanndypet, og den var i ferd med å fortære arvedelen.
5 Da sa jeg: «Herre Gud, jeg ber Deg, hold opp! Hvordan kan Jakob bli stående, han som er så liten!»
6 Så angret Herren dette. «Heller ikke dette skal skje,» sa Herren Gud.
7 Så viste Han meg dette: Se, Herren sto på en mur lagd etter loddsnoren, med en loddsnor i hånden.
8 Herren sa til meg: «Amos, hva ser du?» Jeg sa: «En loddsnor». Da sa Herren: «Se, Jeg senker en loddsnor midt ned iblant Mitt folk Israel. Jeg skal ikke lenger bære over med ham.
9 Isaks offerhauger skal legges øde, og Israels helligdommer skal legges i ruiner. Jeg skal stå fram med sverdet mot Jeroboams hus.»
10 Amasja, presten i Betel, sendte da bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: «Amos har dannet en sammensvergelse mot deg midt i Israels hus. Landet kan ikke finne seg i alle ordene hans.
11 For dette har Amos sagt: Jeroboam skal dø ved sverdet, og Israel skal sannelig bli bortført som fanger fra sitt eget land.»
12 Da sa Amasja til Amos: «Gå bort, du seer! Flykt til landet Juda! Der kan du spise brød, og der kan du profetere.
13 Men i Betel skal du aldri profetere igjen, for det er kongens helligdom, og det er det kongelige hus.»
14 Da svarte Amos med å si til Amasja: Jeg var ingen profet, og jeg var heller ikke disippel av noen profet, men jeg var en som passet kveg og en som stakk hull på morbærfiken.
15 Herren tok meg mens jeg fulgte småfeet, og Herren sa til meg: «Gå av sted og profetér for Mitt folk Israel.»
16 Derfor, hør nå Herrens Ord: Du sier: «Profetér ikke mot Israel og prek ikke mot Isaks hus!»
17 Derfor sier Herren: Din kone skal bli en prostituert i byen. Dine sønner og døtre skal falle for sverdet. Ditt land skal fordeles med målesnoren. Du skal dø i et urent land. Israel skal sannelig bli bortført som fanger fra sitt eget land.
Kapittel 8
1 SÃ¥ viste Herren Gud meg dette: Se, en kurv med moden frukt.
2 Han sa: «Amos, hva ser du?» Da sa jeg: «En kurv med moden frukt». Da sa Herren til meg: «Enden er kommet over Mitt folk Israel. Jeg skal ikke bære over med ham lenger.
3 På den dagen skal sangene i templet bli til klagesang,» sier Herren Gud. «Det blir mange døde kropper overalt. De skal kastes ut i stillhet.»
4 Hør dette, dere som tramper ned den trengende og som gjør ende på de fattige i landet.
5 Dere sier: «Når er nymånen forbi, så vi kan selge korn? Når er sabbaten forbi, så vi kan handle med hvete og gjøre efaen liten og sekelen stor, og bedra med falsk vekt,
6 så vi kan kjøpe de hjelpeløse for sølv og de fattige for et par sandaler, og så vi kan få solgt avfallshveten?»
7 Herren har sverget ved Jakobs stolthet: Sannelig, Jeg skal aldri glemme noen av deres gjerninger.
8 Skal ikke landet skjelve over dette, og skal ikke alle som bor i det, sørge? Der skal alt sammen svelle opp som Elven, det flommer over og synker som elven i Egypt.
9 På den dagen skal det skje, sier Herren Gud, at Jeg skal la solen gå ned ved middagstid, og Jeg formørker jorden mens det ennå er fullt dagslys.
10 Jeg gjør deres høytider om til sorg og alle deres sanger til klagesanger. Jeg legger sekkestrie om alle hofter, og gjør hvert hode skallet. Jeg gjør det slik som når en sørger over en enbåren sønn, og Jeg lar slutten bli som en bitter dag.
11 Se, dager kommer, sier Herren Gud, da Jeg skal sende hungersnød over landet, ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens Ord.
12 De skal flakke omkring fra hav til hav og fra nord til øst. De skal fare fram og tilbake og søke etter Herrens Ord, uten å finne det.
13 På den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene besvime av tørst.
14 De som sverger ved Samarias synd, de som sier, «Så sant din gud lever, Dan!» og: «Så sant Be’er-Sjebas vei lever!», de skal falle og aldri reise seg igjen.
Kapittel 9
1 Jeg så Herren stå ved alteret, og Han sa: Slå søylehodene så dørtersklene skjelver, og knus dem så de faller ned over hodet på dem alle! De siste av dem skal Jeg drepe med sverdet. Den av dem som vil flykte, skal ikke klare å flykte, og den av dem som prøver å slippe unna, skal ikke slippe unna.
2 Selv om de graver seg ned i dødsriket, skal Min hånd hente dem opp derfra. Selv om de farer opp til Himmelen, skal Jeg styrte dem ned derfra.
3 Selv om de gjemmer seg på Karmels topp, skal Jeg oppsøke dem og hente dem derfra. Selv om de vil skjule seg for Mine øyne på havets bunn, skal Jeg der befale slangen fram, og den skal bite dem.
4 Selv om de blir bortført som fanger rett framfor sine fiender, skal Jeg der befale sverdet fram, og det skal drepe dem. Jeg skal rette Mitt øye mot dem til det onde og ikke til det gode.
5 Herren, hærskarenes Gud, Han rører ved jorden så den smelter, og alle som bor der, sørger. Da skal hele jorden svelle opp som Elven og synke som elven i Egypt.
6 Han som bygger sine saler i Himmelen, og som har grunnfestet sin hvelving over jorden, som kaller på havets vann, og øser dem ut på jorden, Herren er Hans navn.
7 Er ikke dere for Meg som kusjittenes barn, dere Israels barn? sier Herren. Førte Jeg ikke Israel opp fra landet Egypt, filisterne fra Kaftor og syrerne fra Kir?
8 Se, Herren Guds øyne hviler over dette syndige kongeriket, og Jeg skal utslette det fra jordens overflate. Likevel skal Jeg ikke fullstendig utslette Jakobs hus, sier Herren.
9 For se, Jeg gir befaling om at Israels hus skal ristes blant folkeslagene, slik som kornet blir siktet i en såld. Men ikke det minste korn skal falle til jorden.
10 Alle syndere blant Mitt folk skal dø ved sverdet, de som sier: «Den onde ulykken skal ikke nå oss eller møte oss.»
11 PÃ¥ den dagen skal Jeg reise opp igjen Davids falne hytte, Jeg skal mure igjen revnene i den. Jeg skal reise opp ruinene av den og bygge den opp igjen slik som den var fra eldgamle dager.
12 Så skal de ta Edoms rest i eie og alle de hedningefolkene som kalles ved Mitt navn, sier Herren, Han som gjør dette.
13 Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløyer, skal ta igjen høstarbeideren, og den som tråkker vindruer, skal nå igjen den som sår ut sæden. Fjellene skal dryppe av søt vin, og alle haugene skal flyte av den.
14 Jeg fører tilbake de bortførte fangene av Mitt folk Israel. De skal bygge opp igjen de ødelagte byene og bosette seg der. De skal plante vingårder og drikke vinen fra dem. De skal anlegge hager og spise frukten fra dem.
15 Jeg skal plante dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp fra sitt land, det Jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
