Bibelen Guds Ord

Mika

Kapittel 1

1 Dette er Herrens Ord som kom til Mika fra Moresjet, i de dager da Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda. Dette er hva han sÄ om Samaria og Jerusalem.

2 HĂžr, alle dere folk! Lytt, du jord og alt som fyller den! Herren Gud skal vĂŠre vitne mot dere, Herren fra sitt hellige tempel.

3 For se, Herren kommer ut fra sitt sted. Han kommer ned og stiger fram pÄ jordens hÞyder.

4 Fjellene smelter under Ham, og dalene klĂžves som voks for ilden, lik vann som strĂžmmer nedover et stup.

5 Alt dette skjer pÄ grunn av Jakobs overtredelse og syndene til Israels hus. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er offerhaugene til Juda? Er de ikke Jerusalem?

6 Derfor skal Jeg gjÞre Samaria til en ruinhaug pÄ marken, til steder der en kan plante vingÄrder. Jeg velter hennes steiner ned i dalen, og Jeg avdekker hennes grunnvoller.

7 Alle hennes utskÄrne billedstÞtter skal slÄs i stykker, og hele hennes horelÞnn skal brennes pÄ ilden. Alle hennes avguder skal Jeg Þdelegge, for hun samlet dem som horelÞnn, og de skal igjen bli til horelÞnn.

8 Derfor vil jeg klage og jamre, jeg vil gÄ barfÞtt og naken. Jeg vil lÞfte klageskrik som sjakalene og klynke som strutsene,

9 for hennes sÄr kan ikke leges. For det har kommet til Juda, det har nÄdd til mitt folks port, til Jerusalem.

10 Fortell det ikke i Gat, dere skal slett ikke grÄte. Velt dere i stÞvet i Bet-Leafra!

11 GĂ„ av sted med skam over din nakenhet, du som bor i Sjafir. Den som bor i Sa’anan gĂ„r ikke ut. Bet-Ha’esel sĂžrger. Grunnen den stĂ„r pĂ„, er tatt bort fra dere.

12 For den som bor i Marot, pines av lengsel etter Ä fÄ det gode, men det onde kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.

13 Du som bor i Lakisj, spenn hingstene for vognen! Hun var jo begynnelsen til synd for Sions datter, for Israels overtredelser ble funnet i deg.

14 Derfor skal du gi avskjedsgaver til Moresjet-Gat. Aksibs hus skal vise seg bedragersk for kongene i Israel.

15 Jeg vil ennÄ fÞre en arving til deg, du som bor i Maresja. Israels herlighet skal komme til Adullam.

16 GjÞr deg skallet, snau deg helt pÄ grunn av dine barn som du har din lyst i. GjÞr deg skallet som en Þrn, for de skal fÞres bort fra deg.

Kapittel 2

1 Ve dem som tenker ut misgjerning og planlegger det onde pÄ sin seng! Ved morgengry utfÞrer de det, for de har makt i sin hÄnd.

2 De begjÊrer marker og rÞver dem, ja, ogsÄ hus tar de. Slik undertrykker de en mann og hans hus, en mann og hans arv.

3 Derfor sier Herren: Se, mot denne slekten tenker Jeg ut en ond ulykke. Den kan dere ikke befri deres nakker fra. Dere skal ikke gÄ fram i stolthet, for tiden er ond.

4 PĂ„ den dagen skal det lages ordsprĂ„k om dere, de skal synge en klagesang og si: «Vi er fullstendig Ăždelagt! Han har omfordelt mitt folks arvedel. Å, se hvordan Han har tatt den bort fra meg! Til den frafalne deler Han ut vĂ„re marker.»

5 Derfor skal du ikke ha noen i Herrens forsamling som strekker mÄlesnor over arvedelen.

6 «Hold opp med Ä preke!» preker de. De skal ikke preke om disse ting. Skammen skal ikke bli borte.

7 Dere som er kalt Jakobs hus: Er vel Herrens Ånd bundet? Er det slik Hans gjerninger er? Gjþr ikke Mine ord godt mot den som vandrer oppriktig?

8 I det siste har Mitt folk stÄtt opp som en fiende. Dere river bÄde kappe og klesdrakt av dem som kjenner seg trygge nÄr de gÄr forbi, lik dem som vender tilbake fra krig.

9 Kvinnene blant Mitt folk kaster dere ut fra huset der de hadde sin glede. Fra hennes barn har dere tatt bort Min herlighet for evig.

10 StÄ opp og dra bort, for dette er ikke noe hvilested. For det er blitt urent, det bringer Þdeleggelse, ja, en smertelig Þdeleggelse.

11 Hvis en mann skulle komme med en falsk Änd, tale lÞgn og si: «Jeg vil preke for deg om vin og sterk drikk», da skulle han vÊre predikant for dette folket.

12 Jeg skal sannelig samle deg, Jakob, alle dem som hÞrer deg til, Jeg skal sannelig samle Israels rest. Som sauer i kveen skal Jeg fÞre sammen dem som hÞrer ham til, som en flokk midt pÄ sin beitemark. Det blir en veldig larm av mennesker.

13 Veibryteren skal komme opp framfor dem. De bryter igjennom, gÄr gjennom porten og ut gjennom den. Deres konge drar fram framfor dem, med Herren i spissen.

Kapittel 3

1 Jeg sa: HÞr nÄ, dere overhoder for Jakob og dere herskere i Israels hus: Er det ikke deres sak Ä kjenne den rette dom?

2 Dere som hater det gode og elsker det onde, dere som flÄr huden av dem og kjÞttet fra deres bein,

3 dere som ogsÄ eter kjÞttet av Mitt folk, flÄr huden av dem, bryter deres bein og sprer dem utover som mat til gryten, som kjÞtt til kjelen.

4 Da skal de rope til Herren, men Han skal ikke svare dem. Han skal bare skjule sitt ansikt for dem pÄ den tiden, fordi de har gjort onde gjerninger.

5 SÄ sier Herren om de profetene som fÞrer mitt folk vill. De roper: «Fred», bare deres tenner har noe Ä tygge pÄ. Men de gjÞr klar til hellig krig mot den som ikke gir dem noe i munnen.

6 Derfor skal dere fÄ natt uten syner, og dere skal fÄ mÞrke uten spÄdom. Solen skal gÄ ned over profetene, og dagen skal bli mÞrk over dem.

7 Slik skal seerne bli til skamme og spÄmennene bli vanÊret. Sannelig, de mÄ dekke skjegget alle sammen, for det er ikke noe svar fra Gud.

8 Men jeg, jeg er fylt av kraft ved Herrens Ånd, av rett og av makt, sĂ„ jeg kan forkynne Jakob hans overtredelse og Israel hans synd.

9 HÞr nÄ dette, dere overhoder for Jakobs hus og dere herskere over Israels hus, dere som regner den rette dom for en styggedom og forvrenger alt som er rett,

10 dere som bygger Sion med blodsutgytelse og Jerusalem med misgjerning:

11 Hennes overhoder dÞmmer for bestikkelse, hennes prester tar betaling for Ä lÊre, og hennes profeter spÄr for penger. Likevel stÞtter de seg til Herren og sier: «Er ikke Herren midt iblant oss? Ingen ond ulykke kan komme over oss.»

12 Derfor, pÄ grunn av dere skal Sion plÞyes som en Äker, Jerusalem skal bli til ruinhauger og tempelberget som hÞydene i skogen.

Kapittel 4

1 I de siste dager skal det skje: Berget der Herrens hus stÄr, skal vÊre grunnlagt pÄ toppen av fjellene. Det skal vÊre opphÞyet over hÞydene. Folkene skal strÞmme til det.

2 Mange folkeslag skal dra av sted og si: «Kom, la oss gÄ opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus. Han skal lÊre oss sine veier, og vi skal vandre pÄ Hans stier.» For fra Sion skal lov utgÄ, og Herrens Ord fra Jerusalem.

3 Han skal dÞmme mellom mange folk og skifte rett for sterke folkeslag langt borte. De skal smi sine sverd om til plogskjÊr og sine spyd om til vingÄrdskniver. Folkeslag skal ikke lÞfte sverd mot folkeslag, og de skal ikke lenger lÊres opp til strid.

4 Men hver enkelt av dem skal sitte under sitt vintre og sitt fikentre, og ingenting skal skremme. For Herren, hĂŠrskarenes Guds munn har talt.

5 For alle folkene, ja, hver mann, vandrer i sin guds navn, men vi vandrer i Herren vÄr Guds navn i all evighet.

6 PĂ„ den dagen, sier Herren, skal Jeg samle de halte, Jeg skal fĂžre sammen de bortdrevne og dem Jeg lot det onde komme over.

7 Jeg skal gjÞre de halte til en rest og de langt bortdrevne til et sterkt folkeslag. SÄ skal Herren vÊre konge over dem pÄ Sions berg fra nÄ av og til evig tid.

8 Og du, tÄrnet til flokken, Sions datters befestede hÞyde, til deg skal det komme, ja, det fÞrste herredÞmmet skal komme, kongedÞmmet til Jerusalems datter.

9 Men nÄ, hvorfor roper du sÄ hÞyt? Er det ingen konge hos deg? Er din rÄdgiver gÄtt til grunne? For veer har grepet deg som en fÞdende kvinne.

10 Kjenn bare smerten komme, og strid for Ä fÞde, du Sions datter, som en fÞdende kvinne. For nÄ skal du dra ut av byen, du skal bo ute pÄ marken, og du skal komme helt til Babylon. Der skal du bli utfridd. Herren skal forlÞse deg fra dine fienders hÄnd.

11 NÄ har ogsÄ mange folkeslag samlet seg mot deg, og de sier: «La henne bare bli vanhelliget, sÄ vÄre Þyne kan se ned pÄ Sion.»

12 Men de kjenner ikke Herrens tanker, og de forstÄr ikke Hans rÄd. For Han samler dem som kornbÄnd til treskeplassen.

13 StÄ opp og tresk, du Sions datter. Jeg gjÞr ditt horn til jern. Dine klover gjÞr Jeg til bronse. Du skal knuse mange folk. Jeg skal innvie deres bytte til Herren og deres rikdom til Herren over hele jorden.

14 Samle dine tropper, du troppenes datter. Det legges beleiring mot oss. Med staven slÄr de Israels dommer pÄ kinnet.

Kapittel 5

1 Men du, Betlehem, Efrata – selv om du er liten til Ă„ vĂŠre blant Judas tusener – fra deg skal Han utgĂ„ for Meg, Han som skal vĂŠre Hersker over Israel. Hans utgang er fra fordums tid, fra evighets dager.

2 Derfor skal Han overgi dem inntil den tiden da hun som skal fĂžde, har fĂždt. SĂ„ skal resten av Hans brĂždre vende tilbake til Israels barn.

3 Han skal stÄ og vÊre hyrde i Herrens styrke, i den hÞye majestet ved Herren sin Guds navn. De skal bo trygt, for nÄ skal Han vÊre stor helt til jordens ender.

4 Og Han skal vÊre fred! NÄr Assyria kommer inn i vÄrt land, og nÄr han gÄr inn i vÄre borger, da skal vi reise opp mot ham sju hyrder, ja Ätte menn som er fyrster.

5 De skal herske over landet Assyria med sverdet og Nimrods land ved inn-gangene. Slik skal han fri oss ut fra Assyria, nÄr han kommer inn i vÄrt land og nÄr han trer innenfor vÄr grense.

6 Da skal Jakobs rest vÊre midt iblant mange folk, som dogg fra Herren, som regnskurer pÄ gresset som ikke venter pÄ noen og ikke hÄper pÄ menneskenes barn.

7 Jakobs rest skal vÊre blant hedningefolkene, midt iblant mange folk, som en lÞve blant dyrene i skogen, som en ung lÞve blant saueflokkene, som nÄr han farer fram, bÄde tramper ned og river i stykker, og det er ingen som kan utfri.

8 Din hÄnd skal vÊre lÞftet mot dine motstandere, og alle dine fiender skal bli utryddet .

9 PĂ„ den dagen skal det skje, sier Herren: Jeg skal utrydde dine hester hos deg og Ăždelegge dine vogner.

10 Jeg skal utrydde byene i ditt land og rive ned alle dine festningsverk.

11 Jeg skal rive all trolldommen ut av din hÄnd, og du skal ikke lenger ha noen tegntydere hos deg.

12 Jeg skal utrydde dine utskÄrne gudebilder og dine steinstÞtter midt iblant deg. Du skal ikke lenger tilbe dine henders verk.

13 Jeg skal rive ned dine AsjerapĂŠler som du har midt iblant deg. Slik Ăžde-legger Jeg dine byer.

14 Jeg skal ta hevn i vrede og harme over de folkeslagene som ikke vil hĂžre.

Kapittel 6

1 HÞr nÄ hva Herren sier: StÄ opp, fÞr din sak framfor fjellene og la haugene hÞre din rÞst.

2 HÞr Herrens anklage, dere fjell og dere faste grunnvoller pÄ jorden. For Herren fÞrer sak mot sitt folk, og Han mÄ gÄ i rette med Israel.

3 Mitt folk, hva har Jeg gjort mot deg? Hvordan har Jeg trettet deg ut? Bare svar Meg!

4 For Jeg fĂžrte deg opp fra landet Egypt, Jeg forlĂžste deg fra slavehuset. Jeg sendte Moses, Aron og Mirjam framfor deg.

5 Mitt folk, husk nÄ pÄ rÄdet som ble lagt av Balak, Moabs konge, og hva Bileam, Beors sÞnn, svarte ham, det som skjedde fra Akasielunden til Gilgal, for at du kan kjenne Herrens rettferdighet.

6 Med hva skal jeg komme fram for Herren, nÄr jeg bÞyer meg ned for Den HÞyeste Gud? Skal jeg komme fram for Ham med brennoffer, med Ärsgamle kalver?

7 Vil Herren ha behag i tusenvis av vĂŠrer, titusen oljebekker? Skal jeg gi min fĂžrstefĂždte for min overtredelse, gi frukten fra mitt liv for min sjels synd?

8 Han har kunngjort deg, du menneske, hva som er godt. Hva sĂžker Herren hos deg, annet enn Ă„ gjĂžre rett, Ă„ elske barmhjertighet og Ă„ vandre ydmykt med din Gud?

9 Herrens rþst roper til byen – og visdom er det Ditt navn ser etter: Hþr staven som straffer! Hvem har tatt den ut?

10 Finnes det i den ugudeliges hus ennÄ skatter som er vunnet ved ugudelighet, og et efa mÄl som er for lite og som er en forbannelse?

11 Skal Jeg regne ugudelige vekter for rene, de falske loddene som er gjemt i pungen?

12 De rike hos henne er fulle av vold, de som bor der, taler lĂžgn, og de har en svikefull tunge i sin munn.

13 Derfor skal Jeg ogsÄ slÄ deg med ulegelige- sÄr, legge deg Þde pÄ grunn av dine synder.

14 Du skal spise, men ikke bli mett. Du skal kjenne tomhet i ditt indre. Du vil flytte noe unna, men du kan ikke redde det. Det du redder, skal Jeg overgi til sverdet.

15 Du skal sÄ, men ikke hÞste. Du skal trÄ oliven, men ikke salve deg med olje. Du skal presse sÞte vindruer, men ikke fÄ drikke vin.

16 For Omris lover er blitt holdt, og alle gjerningene til Akabs hus er blitt fulgt. Dere vandrer i deres rÄd, sÄ Jeg mÄ legge deg Þde og de som bor i henne til spott. Derfor skal du bÊre Mitt folks vanÊre.

Kapittel 7

1 Ve meg! For jeg er som de som samler sommerfrukt, som de som driver etterhÞst pÄ druehÞsten. Det er ingen drueklase Ä spise, ingen slik tidlig fiken som min sjel lengter etter.

2 Den gudfryktige er gÄtt tapt fra jorden, og det er ingen oppriktig blant menneskene. De ligger alle i bakhold etter blod. Hver mann jakter pÄ sin bror med et nett.

3 De er gode til Ă„ gjĂžre ondt med begge hender. Fyrsten ber om gaver. Dommeren er ute etter bestikkelse. Stormannen taler ut fra sin sjels onde lyst. Sammen legger de planer.

4 Den beste av dem er som en tornebusk, den mest oppriktige er som en tornehekk. Dine vekteres dag kommer med straffen over deg. Da blir de forvirret.

5 Stol ikke pÄ en venn! Sett ikke din lit til en nÊr venn! Vokt dÞrene til din munn for henne som ligger i din favn.

6 For sÞnn regner far for en dÄre, datter reiser seg mot sin mor, svigerdatter mot sin svigermor. En manns fiender er hans eget husfolk.

7 Men jeg vil se etter Herren. Jeg vil hÄpe pÄ min frelses Gud. Min Gud vil hÞre meg.

8 Gled deg ikke over meg, du min fiende! NÄr jeg faller, skal jeg reise meg igjen. NÄr jeg sitter i mÞrke, skal Herren vÊre mitt lys.

9 Derfor vil jeg bére Herrens vrede – for jeg har syndet mot Ham – inntil Han fþrer min sak og gjennomfþrer retten for meg. Han skal fþre meg fram til lyset. Jeg skal se Hans rettferdighet.

10 Da skal min fiende se det, og hun som sa til meg: «Hvor er Herren din Gud?» skal dekkes av skam. Mine Þyne skal se pÄ henne, nÄ skal hun trampes ned som sÞle i gatene.

11 Den dagen kommer da dine murer igjen skal bygges, pÄ den dagen skal grensene vides langt ut.

12 PĂ„ den dagen skal de komme til deg helt fra Assyria og byene i Egypt, fra Egypt til Elven, fra hav til hav, og fra fjell til fjell.

13 Men jorden skal bli Þde pÄ grunn av dem som bor pÄ den, og pÄ grunn av frukten av deres gjerninger.

14 VÊr hyrde for Ditt folk med Din stav, flokken som er Din arv, som bor alene i et skogland, midt pÄ Karmel. La dem beite i Basan og Gilead, som i eldgamle dager.

15 Som i de dager da du kom ut av landet Egypt, skal Jeg vise dem undere.

16 Folkeslagene skal se det og skamme seg over all sin makt. De skal legge hÄnden pÄ munnen. Deres Þrer skal bli dÞve.

17 De skal slikke stÞvet som slangen. De skal komme skjelvende fram fra sine hull, som kryp pÄ jorden. De skal gripes av redsel for Herren vÄr Gud, de skal frykte pÄ grunn av Deg.

18 Hvem er en Gud som Du, som tilgir misgjerning og gÄr forbi overtredelsen til resten av Hans arv? Han holder ikke fast pÄ sin vrede for evig, for Han har behag i barmhjertighet.

19 Han skal igjen ha barmhjertighet med oss, Han skal trÄkke vÄre misgjerninger under fot. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.

20 Du skal vise trofasthet mot Jakob og barmhjertighet mot Abraham, slik Du sverget for vÄre fedre i fordums dager.