Bibelen Guds Ord

Nahum

Kapittel 1

1 Byrden om Ninive. Boken med synet til elkosjitten Nahum.

2 Gud er nidkjær, og Herren tar hevn. Herren tar hevn og er full av harme. Herren skal ta hevn over sine motstandere, og Han tar vare på vrede mot sine fiender.

3 Herren er sen til vrede. Men Han er stor i kraft, Han skal sannelig ikke unnlate å straffe. Herren har sin vei i virvelvinden og i stormen, og skyene er støvet av Hans føtter.

4 Han truer havet og gjør det tørt, og Han tørker opp alle elvene. Basan og Karmel visner, og Libanons blomst tørker inn.

5 Fjellene skaker foran Ham, haugene smelter, og jorden løfter seg for Hans ansikt, ja verden og alle som bor i den.

6 Hvem kan stå framfor Hans vrede? Hvem kan reise seg mot Hans brennende vrede? Hans harme blir utøst som ild, og klippene styrter sammen for Ham.

7 Herren er god, en festning på trengselens dag. Han kjenner dem som tar sin tilflukt til Ham.

8 Men med en overstrømmende flom skal Han gjøre ende på hennes sted, og mørke skal forfølge Hans fiender.

9 Hva er det dere pønsker ut mot Herren? Han skal gjøre ende på det. Trengselen skal ikke oppstå for andre gang.

10 For mens de er tvunnet sammen som torner, og mens de er drukne som drankere, skal de fortæres som helt tørket halm.

11 Fra deg kom det fram en som planlegger ondt mot Herren, en som gir råd til ondskap.

12 Så sier Herren: «Selv om de er både sterke og mange, skal de likevel bli hogd ned og bli borte. Selv om Jeg har plaget deg, skal Jeg ikke plage deg mer.

13 For nå skal Jeg bryte av hans åk fra deg og rive av dine bånd.

14 Herren har gitt en befaling om deg: Det skal ikke lenger bli født noen som bærer ditt navn videre. Jeg skal utrydde både det utskårne bildet og det støpte bildet fra dine guders hus. Jeg skal grave din grav, for du er funnet for lett.

Kapittel 2

1 Se, på fjellene er føttene til ham som forkynner evangeliet, han som forkynner fred. Juda, hold dine høytider, oppfyll dine løfter. For den onde skal ikke mer trenge inn i deg, for han er fullstendig utryddet.

2 Han som vil spre utover, har kommet opp rett imot deg. Sett ut vakt i festningen! Hold utkikk langs veien! Styrk flankene! Sett ut hele styrken!

3 For Herren gjenoppretter Jakobs stolthet slik som Israels stolthet, for de som legger øde, har plyndret dem og ødelagt deres vinranker.

4 Skjoldene til hans mektige er røde, stridsmennene er kledd i skarlagen. Vognene kommer med flammende fakler på hans forberedelses dag, og spydene svinges.

5 Vognene raser fram i gatene, de kjører om hverandre på torgene. De ser ut som fakler, de farer av sted som lyn.

6 Han husker på sine stormenn. De snub-ler der de går. De skynder seg til hennes mur, og skjoldtaket settes opp.

7 Elvenes porter er åpnet, og slottet ramler.

8 Det er befalt: Hun blir blottet, hun blir ført bort. Hennes tjenestepiker kurrer som duer, og de slår seg for sitt bryst.

9 Selv om Ninive fra sine første dager var som en vanndam, flykter de nå bort. «Stans! Stans!» Men ingen snur seg tilbake.

10 Ta bytte av sølv! Ta bytte av gull! Det er ingen ende på skattene og på rikdommen av alle slags kostbare gjenstander.

11 Tom, folketom og øde! Hjertet mister motet, og knærne skjelver. Det er mye smerte i alle hofter, og alles ansikt blekner.

12 Hvor er løvenes hule og stedet der de unge løvene eter? Hvor gikk løven, løvinnen og løveungen, uten at noen kunne skremme dem?

13 Løven rev i filler, nok til sine unger, drepte for sin løvinne, fylte sitt hi med bytte og sine huler med det den hadde revet i filler.

14 Se, Jeg kommer imot deg, sier Herren hærskarenes Gud. Jeg skal brenne hennes vogner i røyk, og sverdet skal fortære dine unge løver. Jeg skal utrydde ditt bytte fra jorden, og røsten av dine budbærere skal ikke høres lenger.

Kapittel 3

1 Ve den blodige byen! Den er full av løgn og røvet bytte. Den slutter aldri å ta bytte.

2 Der høres lyden av svøpen og lyden av larmende hjul, av galopperende hest og skranglende vogn.

3 Hestfolkene jager fram med blinkende sverd og lynende spyd. Det er mange slagne, en haug av lik og ingen ende på døde kropper. De snubler over de døde.

4 Dette skjer på grunn av alt horelivet til den forførende prostituerte, hun som behersket og som solgte folkeslag ved sitt horeliv, og stammer ved sin trolldom.

5 Se, Jeg kommer imot deg, sier hærskarenes Herre. Jeg løfter din kjole opp over ditt ansikt. Jeg skal la folkeslagene se din nakenhet og kongerikene din skam.

6 Jeg skal kaste avskyelig urenhet på deg, la deg bli foraktet og stille deg til skue.

7 Det skal skje at hver den som ser på deg, skal flykte fra deg og si: «Ninive er lagt øde! Hvem vil klage over henne?» Hvor skal Jeg lete etter trøstere til deg?

8 Er du bedre enn No-Amon som lå ved Elven, som hadde vannene rundt seg, som hadde havet som festningsvoll, som hadde havet som mur?

9 Kusj og Egypt var hennes styrke, og den var grenseløs. Put og Libya var blant hennes hjelpere .

10 Likevel ble hun ført bort, hun måtte dra i fangenskap. Hennes småbarn ble knust ved hvert gatehjørne. De kastet lodd om hennes fornemme menn, og alle hennes stormenn ble bundet med lenker.

11 Også du skal bli drukken. Du skal gå i dekning. Også du skal søke tilflukt fra fienden.

12 Alle dine festningsverker er som fikentrær med den første frukten. Hvis de blir ristet, faller de i munnen på den som eter.

13 Sannelig, ditt folk midt iblant deg, de er kvinner. Portene til ditt land står vidåpne for dine fiender. Ild fortærer dine bommer.

14 Dra opp vann til du beleires. Forsterk dine festningsverker! Gå ut i leiren og trå mørtelen! Grip teglsteinsformen!

15 Der skal ilden fortære deg, og sverdet skal utrydde deg, ete deg opp som en gresshoppelarve. Gjør deg til mange som gresshoppelarven! Gjør deg til mange som gresshoppene!

16 Du har gjort dine handelsmenn flere enn stjernene på himmelen. Gresshoppelarven kaster puppen av og flyr av sted.

17 Dine stormenn er som svermende gresshopper, og dine herskere er som gresshoppesvermer, som slår seg ned i gjerdene på en kjølig dag. Når solen står opp, flykter de bort. Ingen vet hvor de er.

18 Dine hyrder slumrer, Assyrias konge. Dine fornemme menn har lagt seg ned. Ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler dem.

19 Det er ingen legedom for din skade, ditt sår er ulegelig. Alle som hører meldingen om deg, skal klappe i hendene over deg. For hvem er vel den som ikke er blitt rammet av din stadige ondskap?