Bibelen Guds Ord
Habakkuk
Kapittel 1
1 Byrden som profeten Habakkuk fikk se.
2 Herre, hvor lenge skal jeg rope uten at Du hører? Jeg må rope til Deg: «Vold!» Men Du frelser ikke.
3 Hvorfor viser Du meg misgjerning og lar meg se elendighet? For ødeleggelse og vold finner sted rett foran meg. Strid og trette oppstår.
4 Derfor er loven maktesløs, og den rette dom kommer aldri fram. For den ugudelige omringer den rettferdige. Derfor blir retten forvrengt.
5 Se dere om blant folkeslagene, se dere godt om, undre dere, ja undre dere! For Jeg gjør et verk i deres dager som dere ikke vil tro, selv om det blir fortalt.
6 For se, Jeg reiser opp kaldeerne, et bittert og overmodig folkeslag som farer vidt omkring på jorden for å ta bosteder i eie som ikke er hans.
7 Han er grusom og fryktinngytende. Sin rett og verdighet henter han fra seg selv.
8 Hans hester er raskere enn leoparder og farligere enn ulver om kvelden! Hans hestfolk jager av sted. Hans hestfolk kommer langt borte fra. De flyr som ørnen, den som farer av sted etter føde.
9 Alle hos ham søker etter vold. Deres skarer skrider framover som østavinden. Han samler fanger som sand,
10 spotter konger, og fyrster blir gjort til latter av ham. Han ler av hvert festningsverk, for han dynger opp jordhauger og inntar det.
11 Så farer han av sted som vinden, han gjør overtredelse og blir skyldig. Hans egen kraft er hans gud.
12 Er ikke Du fra eldgammel tid, Herre min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre, Du har utpekt ham til dom. Klippe, Du har innsatt ham til å refse.
13 Du har rene øyne, og Du kan ikke se på ondskap, Du kan ikke holde ut å se på elendighet. Hvorfor ser Du da på dem som farer med svik, og hvorfor er Du stille når de ugudelige oppsluker den som er mer rettferdig enn ham?
14 Du har gjort menneskene som fisken i havet, som krypet som ikke har noen hersker over seg.
15 Med en krok tar han opp alle som hører ham til. Han sleper ham bort i sitt garn, og samler ham i sin not. Derfor fryder han seg og er glad.
16 Derfor ofrer han til sitt garn, og brenner røkelse til sin not. For ved disse har han fått en fet del, og hans mat er utsøkt.
17 Skal han derfor hele tiden få tømme sitt garn og fortsette med å drepe folkeslag uten skånsel?
Kapittel 2
1 Jeg vil stå på min vaktpost og stille meg på festningsmuren. Jeg vil holde utkikk og se hva Han vil tale til meg, og hva jeg skal svare når jeg irettesettes.
2 Da svarte Herren meg og sa: Skriv synet ned, ja, riss det tydelig inn på tavler, så den som leser det, kan løpe av sted.
3 For synet gjelder en fastsatt tid som ennå skal komme. Det lengter etter enden, og det skal ikke lyve. Selv om det dryger, så vent på det! For det skal sannelig komme, det skal ikke utebli!
4 Se, der er den oppblåste, hans sjel i ham er ikke oppriktig. Men den rettferdige ved sin tro skal leve.
5 Sannelig, vinen sviker den stolte mannen så han ikke får ro. Han er grådig som dødsriket, han er som selve døden, som aldri blir tilfreds. Han samler alle folkeslag til seg og hoper opp alle folkene hos seg selv.
6 Skal ikke alle disse lage ordspråk om ham, fortelle en spottende gåte om ham og si: «Ve ham som hoper opp det som ikke er hans. Hvor lenge skal han lesse på seg pantegods?»
7 Skal ikke dine långivere plutselig reise seg opp? Skal de ikke våkne, de som får deg til å skjelve? Og du blir hans bytte.
8 Fordi du har plyndret mange folkeslag, skal alle som er igjen av folkene, plyndre deg. Det skjer fordi du har utøst blod av mennesker og utøvd vold mot landet og staden og alle dem som bor i henne.
9 Ve ham som jager etter urett vinning for sitt hus, så han kan bygge sitt rede høyt oppe, for å bli utfridd fra den onde ulykkens kraft.
10 Dine råd bringer skam til ditt hus, du gjør ende på mange folk, og du synder mot din egen sjel.
11 For steinen skal rope ut fra muren, og bjelken fra tømmeret skal svare den.
12 Ve ham som bygger en by med blods-utgytelse, som grunnlegger en by ved misgjerning!
13 Se, er det ikke fra hærskarenes Herre det kommer når folkene bare strever for det som brennes opp av ilden, så folkene tretter seg ut forgjeves?
14 For jorden skal fylles med kunnskapen om Herrens herlighet, slik vannene dekker havdypet.
15 Ve ham som gir sin neste å drikke, ja tømmer ut din vinsekk, så det blir drukkenskap, så du kan se deres nakenhet!
16 Du mettes med skam i stedet for med ære. Bare drikk du også! Vis deg fram med forhuden! Begeret i Herrens høyre hånd skal vendes mot deg, og vanære skal dekke over din ære.
17 For volden som er gjort i Libanon skal komme over deg, sammen med villdyrenes ødeleggelser, det som forferdet dem. Det skjer fordi du har utøst blod av mennesker og utøvd vold mot landet og alle dem som bor i henne.
18 Hvilken nytte har gudebildet, når formgiveren har skåret det ut? Hvilken nytte har det støpte bildet som bare lærer fra seg løgn. Hvilken nytte har det om formgiveren stolte på sitt verk, de stumme avgudene han lagde?
19 Ve ham som sier til trestykket: «Våkn opp!» eller til en målløs stein: «Stå opp!» Skulle steinen lære ham? Se, den er belagt med gull og sølv, men det finnes ikke ånd i den.
20 Men Herren er i sitt hellige tempel. Hele jorden skal være stille for Hans ansikt.
Kapittel 3
1 En bønn av profeten Habakkuk. Al Sjigjonot.
2 Herre, jeg har hørt Ditt budskap, og jeg frykter! Herre, gi nytt liv til Ditt verk midt i de kommende år! Gjør det kjent midt i de kommende år. Husk på barmhjertigheten mens Du er vred!
3 Gud kommer fra Teman, Den Hellige fra Paranfjellet. Sela. Hans herlighet dekket himmelen, og jorden er full av Hans pris.
4 Stråleglansen er som lyset. Det går lysstråler ut fra Hans hånd, og der gjemmes Hans kraft.
5 Foran Hans åsyn går pesten, og feber følger i Hans fotspor.
6 Han står der og måler jorden. Han ser og får folkeslagene til å skjelve. De evige fjellene blir spredt, haugene fra eldgammel tid synker sammen. Hans veier er evige.
7 Jeg ser at det er elendighet i Kusjans telt. De skjelver under teltdukene i landet Midjan.
8 Herre, er Du harm på elvene, er Din vrede rettet mot elvene, er det havet Din harme gjelder, siden Du rir fram på Dine hester, på Dine frelsesvogner?
9 Din bue er blottet og bar. Pilene kommer slik Du har talt og sverget. Sela. Du kløver jorden med elver.
10 Fjellene ser Deg og skjelver. Vann-strøm-men farer forbi. Dypet hever sin røst og løfter sine hender mot det høye.
11 Solen og månen ble stående stille på sin plass. Ved lyset fra Dine piler farer de fram, ved skinnet fra Ditt lynende spyd.
12 Du skrider fram gjennom landet i harme. Du tramper folkeslag ned i vrede.
13 Du går fram til frelse for Ditt folk, til frelse ved Din Salvede. Du knuser overhodet i den ugudeliges hus ved å legge grunnvollen bar helt ned til klippen. Sela.
14 Med hans egne piler gjennomborer Du overhodet for hans krigere. De kommer som en virvelvind for å spre meg. Deres glede er å fortære den elendige i hemmelighet.
15 Du farer gjennom havet med Dine hester, gjennom de store vann som hoper seg opp.
16 Da jeg hørte dette, ble jeg rystet i mitt indre. Mine lepper skalv ved røsten. Det kom skjørhet i mine bein. Jeg skjelver der jeg står. Må jeg bare rolig vente på trengselens dag som skal komme opp mot folket. Han skal sende sine tropper inn i det!
17 Selv om fikentreet ikke blomstrer og det ikke blir frukt på vintreet, selv om frukten svikter på oliventreet og markene ikke gir noe føde, selv om småfeet er utryddet fra kveen og det ikke er noe storfe på båsene,
18 så vil jeg likevel fryde meg i Herren, jeg vil glede meg i min frelses Gud.
19 Herren Gud er min styrke. Han gir meg føtter som dådyrene, og Han lar meg fare fram på mine høyder. Til sanglederen. Med mine strengeinstrumenter.
