Bibelen Guds Ord

Sakarja

Kapittel 1

1 I den åttende måneden i det andre regje-ringsåret til Dareios kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo, og det lød slik:

2 «Herren har vært meget vred på deres fedre.

3 Si derfor til dem: Så sier hærskarenes Herre: Vend om til Meg, sier hærskarenes Herre, så skal Jeg vende om til dere, sier hærskarenes Herre.

4 Vær ikke lik deres fedre, dem de tidligere profetene forkynte for og sa: «Så sier hærskarenes Herre: Vend nå om fra deres onde ferd og deres onde gjerninger!» Men de verken hørte på Meg eller brydde seg om Meg, sier Herren.

5 Deres fedre, hvor er de? Og profetene, lever de evig?

6 Sannelig, Mine ord og Mine lover, dem Jeg bød Mine tjenere, profetene, rammet de ikke deres fedre? Så vendte de om og sa: «Slik som hærskarenes Herre planla å gjøre med oss, etter vår ferd og etter våre gjerninger, slik har Han gjort med oss.»

7 På den tjuefjerde dagen i den ellevte måneden, som er måneden shvat, i det andre regjeringsåret til Dareios, kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo. Det lød slik:

8 Om natten så jeg, og se, en mann kom ridende på en rød hest. Den ble stående blant myrtetrærne i dalsøkket. Bak ham var det hester: Røde, rødbrune og hvite.

9 Da sa jeg: «Min herre, hva er dette?» Engelen som talte med meg, sa da til meg: «Jeg skal vise deg hva dette er.»

10 Mannen som sto blant myrtetrærne, svarte og sa: «Dette er de som Herren har sendt ut til å fare omkring på jorden.»

11 Så svarte de Herrens Engel, som sto blant myrtetrærne, og sa: «Vi har fart omkring på jorden, og se, hele jorden hviler i stillhet.»

12 Da tok Herrens Engel til orde og sa: «Hærskarenes Herre, hvor lang tid skal det gå før Du viser barmhjertighet mot Jerusalem og byene i Juda, dem Du har vært vred på disse sytti årene?»

13 Herren svarte engelen som talte med meg med gode og trøstende ord.

14 Engelen som talte med meg, sa da til meg: «Rop ut og si: Så sier hærskarenes Herre: Med stor nidkjærhet er Jeg nidkjær for Jerusalem og Sion.

15 Med stor vrede er Jeg vred på de folke-slagene som lever i trygghet. For Jeg var bare litt vred, men deres hjelp ga mer ondt.

16 Derfor, så sier Herren: Jeg vender Meg om til Jerusalem med barmhjertighet. Mitt hus skal bygges i henne, sier hærskarenes Herre. Målesnoren skal strekkes ut over Jerusalem.

17 Rop ut på ny og si: Så sier hærskarenes Herre: Mine byer skal igjen flyte over av det gode. Herren skal igjen trøste Sion og igjen utvelge Jerusalem.»

Kapittel 2

1 Så løftet jeg blikket og så, og se, der var det fire horn.

2 Jeg sa til engelen som talte med meg: «Hva er dette?» Da svarte han meg: «Dette er de hornene som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.»

3 Så viste Herren meg fire smeder.

4 Jeg sa: «Hva er det disse kommer for å gjøre?» Så sa han: «Dette er de hornene som spredte Juda, så det ikke lenger var noen mann som kunne løfte sitt hode. Men disse kommer nå for å skremme dem, for å slå av hornene til de folkeslagene som løftet horn mot landet Juda for å spre det.»

5 Så løftet jeg blikket og så, og se, der var det en mann med en målesnor i hånden.

6 Så sa jeg: «Hvor går du?» Han sa til meg: «For å måle Jerusalem, for å se hva som er bredden og hva som er lengden på den.»

7 Og se, engelen som talte med meg, gikk fram. En annen engel kom bort for å møte ham,

8 og han sa til ham: «Løp av sted og tal til den unge mannen og si: Jerusalem skal ligge som åpent land, på grunn av den store mengden mennesker og buskap som skal være i den.

9 For Jeg, sier Herren, skal være en mur av ild hele veien rundt, og Jeg skal selv være herligheten midt i den.»

10 «Å, å! Flykt bort fra landet i Nord, sier Herren. For Jeg har spredt dere for himmelens fire vinder, sier Herren.

11 Å, Sion! Røm av sted, du som bor sammen med Babylons datter.

12 For så sier hærskarenes Herre: Han sendte Meg etter herlighet, til de folkeslagene som plyndret dere. For den som rører ved dere, rører ved Hans øyenstein.

13 For se, Jeg skal svinge Min hånd mot dem, og de skal bli til bytte for sine slaver. Da skal dere kjenne at hærskarenes Herre har sendt Meg.

14 Juble og gled deg, du Sions datter! For se, Jeg kommer, og Jeg skal bo midt iblant deg, sier Herren.

15 Mange folkeslag skal slutte seg til Herren på den dagen, og de skal bli Mitt folk. Jeg skal bo midt iblant deg. Da skal du kjenne at hærskarenes Herre har sendt Meg til deg.

16 Herren skal ta Juda i eie som sin arvedel i Det hellige land, og Han skal igjen utvelge Jerusalem.

17 Vær stille, alt kjød, for Herrens ansikt, for Han har reist seg og kommer ut fra sin hellige bolig.»

Kapittel 3

1 Så viste han meg øverstepresten Josva. Han sto foran Herrens Engels ansikt, og Satan sto ved hans høyre hånd for å anklage ham.

2 Herren sa til Satan: «Herren refse deg, Satan! Herren refse deg, Han som har utvalgt Jerusalem. Er ikke denne mannen en rykende brann som er revet ut fra ilden?»

3 Josva var kledd i skitne klær, og han sto foran Engelens ansikt.

4 Han tok til orde og sa til dem som sto foran Hans ansikt: «Ta av ham de skitne klærne! Til Josva sa Han: «Se, Jeg har tatt din misgjerning bort fra deg. Jeg skal kle deg i høytidsskrud.»

5 Jeg sa: «La dem sette en ren lue på hans hode!» Så satte de en ren lue på hans hode, og de tok på ham klærne, mens Herrens Engel sto der.

6 Så vitnet Herrens Engel for Josva og sa:

7 Så sier hærskarenes Herre: Hvis du vandrer på Mine veier, og hvis du holder Min befaling, da skal du også dømme Mitt hus og ha tilsyn med Mine forgårder. Jeg skal gi deg steder med adgang blant disse som står her.

8 Hør, Josva, du øversteprest, du og dine brødre som sitter framfor deg, for de mennene er et tegn som gir forvarsel. For se, Jeg fører fram Min Tjener, Spiren.

9 For se, den steinen som Jeg har lagt framfor Josvas ansikt: På denne ene steinen er det sju øyne. Se, Jeg skal risse inn innskriften på den, sier hærskarenes Herre, og Jeg skal ta bort dette landets misgjerning på én dag.

10 På den dagen, sier hærskarenes Herre, skal enhver av dere innby sin neste under vintreet og under fikentreet.

Kapittel 4

1 Engelen som talte med meg, kom tilbake og vekte meg, som når en mann blir vekt opp fra sin søvn.

2 Han sa til meg: «Hva ser du?» Så sa jeg: «Jeg ser, og se, det er en lysestake av gull helt igjennom. På toppen er det en skål. Det er sju lamper med sju rør til de sju lampene på toppen.

3 To oliventrær står ved siden av den, et på høyre side av skålen og et på venstre side.»

4 Så tok jeg til orde og sa til engelen som talte med meg: «Hva er dette, min herre?»

5 Da svarte engelen som talte med meg, og sa til meg: «Vet du ikke hva dette er?» Jeg sa: «Nei, min herre.»

6 Så svarte han og sa til meg: «Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved Min Ånd, sier hærskarenes Herre.

7 Hvem er du, du store fjell? Bli til en slette framfor Serubabel! Han skal føre fram toppsteinen til høye rop og si: «Nåde, nåde være med den!»

8 Igjen kom Herrens ord til meg, og det lød slik:

9 «Serubabel har lagt grunnvollen for dette huset med sine hender. Med sine hender skal han også fullføre det. Da skal du kjenne at hærskarenes Herre har sendt Meg til dere.

10 For hvem har foraktet dagen med den ringe begynnelse? For disse sju gleder seg over å se loddlinen i Serubabels hånd. De er Herrens øyne, som farer over hele jorden.»

11 Da svarte jeg og sa til ham: «Hva er disse to oliventrærne, til høyre og til venstre for lysestaken?»

12 Igjen tok jeg til orde og sa til ham: «Hva er disse to olivengrenene ved siden av de to gullrørene som drypper av den gylne oljen?»

13 Da svarte han meg og sa: «Vet du ikke hva dette er?» Jeg sa: «Nei, min herre.»

14 Da sa han: «Dette er de to salvede som står ved siden av hele jordens Herre.»

Kapittel 5

1 Så snudde jeg meg og løftet blikket, og se, der var det en flygende bokrull.

2 Han sa til meg: «Hva ser du?» Jeg svarte: «Jeg ser en flygende bokrull. Den er tjue alen lang og ti alen bred.»

3 Da sa han til meg: «Dette er den forbannelsen som går ut over hele jorden: Hver den som stjeler, skal bli fordrevet, etter det som står på den ene siden. Hver den som sverger falskt skal bli fordrevet, etter det som står på den andre siden av den.

4 Jeg skal sende den ut, sier hærskarenes Herre. Den skal gå inn i huset til tyven og inn i huset til den som sverger falskt ved Mitt navn. Den skal slå seg til midt i hans hus og fortære det med tømmer og stein.»

5 Engelen som talte med meg, kom fram og sa til meg: «Løft nå blikket og se hva det er som går fram der.»

6 Så sa jeg: «Hva er det?» Han sa: «Det er en efa som kommer fram.» Han sa også: «Dette er hva en kan se over hele jorden.»

7 Se, et blylokk ble løftet opp, og det var en kvinne som satt i efaen.

8 Så sa han: «Dette er selve ugudeligheten.» Han trykte henne ned i efaen og kastet et dekke av bly over åpningen.

9 Så løftet jeg blikket og så, og se, det var to kvinner som kom fram. Vinden fylte deres vinger, for de hadde vinger som vingene på en stork. De løftet efaen opp mellom jorden og himmelen.

10 Så sa jeg til engelen som talte med meg: «Hvor drar de med efaen?»

11 Han sa til meg: «De drar for å bygge et hus til henne i landet Sinear. Når det er ferdig, skal hun settes der på sin sokkel.»

Kapittel 6

1 Så snudde jeg meg og løftet blikket og så, og se, fire vogner kom fram mellom to fjell. Fjellene var fjell av bronse.

2 For den første vognen var det røde hester, for den andre vognen svarte hester,

3 for den tredje vognen hvite hester og for den fjerde vognen skimlete hester, og de var sterke.

4 Da tok jeg til orde og sa til engelen som talte med meg: «Hva er dette, min herre?»

5 Engelen svarte og sa til meg: «Dette er fire ånder fra himmelen. De drar ut fra stedet der de står foran all jordens Herre.

6 Den med de svarte hestene drar ut til landet i Nord, de hvite drar etter dem, og de spraglete drar ut mot landet i Sør.»

7 Så dro de sterke ut, ivrige etter å dra, så de kunne fare omkring på jorden! Han sa: «Dra ut og far omkring på jorden.» Så for de omkring på jorden.

8 Han kalte på meg, talte til meg og sa: «Se, de som drar ut mot landet i Nord, lar Min Ånd få ro i landet i Nord.»

9 Så kom Herrens ord til meg, og det lød slik:

10 «Ta bare imot gavene fra de bortførte, fra Heldai, Tobia og Jedaja! Dra samme dag og gå inn i huset til Josjia, Sefanjas sønn! De har kommet dit fra Babylon.

11 Ta bare imot sølvet og gullet og lag kroner! Du skal sette dem på hodet til Josva, Jehosadaks sønn, øverstepresten.

12 Tal så til ham og si: Så sier hærskarenes Herre: Se Mannen, Spiren er Hans navn! Fra stedet under seg skal Han skyte opp, og Han skal bygge Herrens tempel.

13 Ja, det er Han som skal bygge Herrens tempel. Han skal bære herligheten og skal sitte og herske på sin trone. Han skal være prest på sin trone, og mellom dem begge skal det være et råd til fred.

14 Kronene skal være til et minne i Herrens tempel om Helem, Tobia, Jedaja og Hen, Sefanjas sønn.

15 Selv langt borte fra skal de komme og bygge Herrens tempel. Da skal dere kjenne at hærskarenes Herre har sendt Meg til dere. Dette skal skje hvis dere virkelig hører Herren deres Guds røst.»

Kapittel 7

1 I det fjerde regjeringsåret til kong Dareios skjedde det at Herrens ord kom til Sakarja, på den fjerde dagen i den niende måneden, kislev.

2 Folket i Betel sendte Sareser sammen med Regem-Melek og hans menn for å be om nåde for Herrens ansikt,

3 for å spørre prestene som hørte til i hærskarenes Herres hus, og profetene. De sa: «Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?»

4 Da kom hærskarenes Herres ord til meg, og det lød slik:

5 Si til alt folket i landet og til prestene: Når dere har fastet og sørget i den femte og sjuende måneden i løpet av disse sytti årene, var det for Meg dere fastet, ja, for Meg?

6 Når dere spiser og når dere drikker, er det ikke da dere selv som spiser og drikker?

7 Hva med de ordene som Herren ropte ut ved de tidligere profetene, da Jerusalem og byene rundt henne var bebodd og lå der i trygghet, og Sør og Lavlandet var bebodd?

8 Da kom Herrens ord til Sakarja, og det lød slik:

9 Så sier hærskarenes Herre: Fell rette dommer, vis barmhjertighet og medynk, hver og en mot sin bror.

10 Undertrykk ikke enken og den farløse, den fremmede og den fattige. Ingen av dere må planlegge ondt mot sin bror i sitt hjerte.

11 Men de nektet å lytte. De satte bare fram en trassig skulder og gjorde ørene tunghørte, så de ikke kunne høre.

12 Ja, de gjorde sitt hjerte hardt som flint, og de ville ikke høre på loven og de ordene som hærskarenes Herre sendte ved sin Ånd ved de tidligere profetene. Derfor kom det stor vrede fra hærskarenes Herre.

13 Det skjedde: På samme måte som Han ropte ut, og de ikke ville høre, slik ropte de ut, og Jeg ville ikke høre, sier hærskarenes Herre.

14 Med en storm spredte Jeg dem blant alle folkeslagene som de ikke hadde kjent. Slik ble landet liggende øde etter dem, så ingen dro gjennom eller vendte tilbake. For de gjorde det vakre landet øde.

Kapittel 8

1 Igjen kom hærskarenes Herres Ord, og det lød slik:

2 «Så sier hærskarenes Herre: Jeg er nidkjær for Sion med stor nidkjærhet. Med stor harme er Jeg nidkjær for henne.

3 Så sier Herren: Jeg skal vende tilbake til Sion og bo midt i Jerusalem. Jerusalem skal kalles Sannhetens by, hærskarenes Herres berg, Det hellige berget.

4 Så sier hærskarenes Herre: Igjen skal gamle menn og kvinner sitte på torgene i Jerusalem, hver og en med sin stav i hånden på grunn av at de får mange levedager.

5 Torgene i byen skal være fulle av gutter og jenter som leker på torgene.

6 Så sier hærskarenes Herre: Hvis de som er igjen av dette folket i disse dager, synes dette er for underfullt, vil da også Jeg synes det er for underfullt? sier hærskarenes Herre.

7 Så sier hærskarenes Herre: Se, Jeg skal frelse Mitt folk fra landet i Øst og fra landet i Vest.

8 Jeg skal føre dem tilbake, og de skal bo midt i Jerusalem. De skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud, i sannhet og rettferdighet.

9 Så sier hærskarenes Herre: La deres hender være sterke, dere som i disse dager har hørt disse ordene fra profetenes munn, de som talte den dagen grunnvollen ble lagt til hærskarenes Herres hus, så templet kunne bygges.

10 For før disse dagene var det ingen lønn for mennesker og ingen lønn for dyr. Om en gikk ut eller kom inn, var det ingen fred for fienden. For Jeg satte hvert menneske opp mot sin neste.

11 Men nå skal Jeg ikke gå fram mot resten av dette folket slik som i tidligere dager, sier hærskarenes Herre.

12 For såkornet skal få fred, vintreet skal gi sin frukt, jorden skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dogg. Jeg skal gi alt dette som arv til dette folket.

13 Det skal skje: Slik som dere var en forbannelse blant folkeslagene, Judas hus og Israels hus, slik skal Jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, la deres hender være sterke!

14 For så sier hærskarenes Herre: Slik som Jeg planla å føre en ond ulykke over dere da deres fedre egget Meg til vrede, sier hærskarenes Herre, og Jeg ikke angret det,

15 på samme måten har Jeg igjen i disse dager planlagt å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke!

16 Dette er hva dere skal gjøre: Hver og en skal tale sannhet med sin neste. I deres porter skal dere felle sanne dommer som skaper fred.

17 Ingen av dere må tenke ut ondt mot sin neste i sitt hjerte. Elsk ikke falsk ed! For det er alt dette Jeg hater, sier Herren.

18 Så kom hærskarenes Herres Ord til meg, og det lød slik:

19 Så sier hærskarenes Herre: Fasten i den fjerde måneden, fasten i den femte, fasten i den sjuende og fasten i den tiende skal bli til fryd og glede og gode høytider for Judas hus. Elsk derfor sannheten og freden!

20 Så sier hærskarenes Herre: Folk skal ennå komme, de som bor i mange byer.

21 De som bor i den ene byen, skal gå til den andre og si: «La oss gå for å be om nåde for Herrens ansikt, ja, for å søke hærskarenes Herre. Også jeg selv vil gå.»

22 Ja, mange folk og sterke folkeslag skal komme for å søke hærskarenes Herre i Jerusalem, og for å be om nåde for Herrens ansikt.

23 Så sier hærskarenes Herre: I de dager skal ti menn fra alle folkeslagenes tungemål gripe tak i kappefliken til en jødisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»

Kapittel 9

1 Byrden, Herrens ord, mot landet Hadrak. Også i Damaskus skal den ha sitt hvilested. For menneskene og alle Israels stammer har vendt sitt øye mot Herren.

2 Ordet rammer også Hamat, som grenser til Damaskus, og Tyrus og Sidon, fordi de er så veldig vise.

3 For Tyrus bygde seg en festning og dynget opp sølv som støv og gull som søle på gatene.

4 Se, Herren skal fordrive henne. Han skal ødelegge hennes kraft på havet, hun skal fortæres av ilden.

5 Asjkalon skal se det og frykte. Gasa skal vri seg i stor smerte, også Ekron, for hennes håp ble til skamme. Kongen skal utryddes fra Gasa, og Asjkalon skal ikke være bebodd.

6 Et blandingsfolk skal slå seg ned i Asjdod, og Jeg skal ødelegge filisternes stolthet.

7 Jeg skal ta blodet bort fra hans munn og styggedommene ut fra hans tenner. Men resten som blir igjen, skal tilhøre vår Gud og være som en fyrste i Juda, og Ekron skal være som en jebusitt.

8 Jeg skal dra til felts for å verne Mitt hus mot hæren, mot den som drar forbi, og mot den som vender tilbake. Aldri mer skal noen undertrykker komme over dem, for nå vokter Jeg dem med Mine egne øyne.

9 Fryd deg stort, Sions datter! Bryt ut i jubel, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg. Han er rettferdig og kommer med frelse, ydmyk og ridende på et esel og en eselfole, aseninnens fole.

10 Jeg skal utrydde vognen fra Efraim og hesten fra Jerusalem. Krigsbuen skal utryddes-. Han skal tale fred til folkeslagene. Hans herredømme skal nå fra hav til hav, og fra Elven til jordens ender.

11 Også du, på grunn av ditt paktsblod, skal Jeg sette dine fanger fri fra brønnen der det ikke finnes vann.

12 Vend tilbake til festningen, dere fanger som har håp. Også i dag forkynner Jeg at Jeg skal gi deg dobbelt igjen.

13 For Jeg spenner Juda som en bue, og Jeg legger Efraim på den, Jeg egger dine sønner, Sion, opp mot dine sønner, Grekenland, og Jeg gjør deg lik den mektiges sverd.

14 Da skal Herren vise seg over dem, og Hans pil skal skyte fram som lynet. Herren Gud skal blåse i basunen og dra ut med storm fra sør.

15 Hærskarenes Herre skal verne dem. De skal fortære og trampe ned slyngesteiner. De skal drikke og larme som om det var av vin. De skal fylles som en offerskål, som hjørnene på alteret.

16 Herren deres Gud skal frelse dem på den dagen, som flokken av Hans folk. For de skal være som juvelene i en krone, de skal stråle over Hans land.

17 Å, hvor stor er dets godhet, og hvor stor er dets skjønnhet! Kornet får de unge mennene til å trives, og mosten får jomfruene til å trives.

Kapittel 10

1 Be Herren om regn i senregnets tid. Herren lager tordenskyer. Han skal gi dem byger av regn, så enhver får vekster på marken.

2 For avgudene har bare talt bedrag. Spåmennene har bare sett løgn, og de har fortalt falske drømmer. De trøster bare med tomhet. Derfor drar de av sted som sauer. De er fornedret fordi de ikke har noen hyrde.

3 Min vrede er opptent mot hyrdene, og Jeg skal straffe bukkene. For hærskarenes Herre skal se til sin flokk, Judas hus. Han skal gjøre dem lik sin herlige hest i slaget.

4 Fra ham kommer hjørnesteinen, fra ham kommer teltpluggen, fra ham kommer krigsbuen, fra ham utgår hver eneste hersker.

5 De skal bli som mektige menn. Under slaget tramper dere ned fienden som søle i gatene. De skal stride fordi Herren er med dem, og dem som rir på hester, skal bli gjort til skamme.

6 Jeg skal styrke Judas hus, og Jeg skal frelse Josefs hus. Jeg skal føre dem tilbake, fordi Jeg har barmhjertighet med dem. De skal være som om Jeg aldri hadde støtt dem bort. For Jeg er Herren deres Gud, og Jeg skal svare dem.

7 Efraim skal være som en mektig mann, og deres hjerte skal glede seg som om det var av vin. Ja, deres barn skal se det og glede seg. Deres hjerte skal fryde seg i Herren.

8 Jeg skal lokke på dem og samle dem, for Jeg forløser dem. De skal bli mange, slik de før var mange.

9 Jeg sprer dem blant folkene, men i landene langt borte skal de huske på Meg. De skal leve sammen med sine barn, og de skal vende tilbake.

10 Jeg skal føre dem tilbake fra landet Egypt og samle dem fra Assyria. Jeg skal føre dem inn i landet Gilead og inn i Libanon, og der blir det ikke nok plass til dem.

11 Han skal fare gjennom trengselens hav og slå ned havets bølger. Alle dypene i Elven skal tørke opp. Da skal Assyrias stolthet styrtes ned, og Egypts herskerstav skal bli borte.

12 Så skal Jeg styrke dem i Herren, og i Hans navn skal de vandre, sier Herren.

Kapittel 11

1 Åpne dine dører, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.

2 Klag, du sypress, for sederen er falt, for de herlige trærne er ødelagt. Klag, dere Basans eiker, for den tette skogen er falt.

3 Det høres en lyd av hyrder som klager. For deres herlighet er ødelagt. Det høres en lyd av brølende løver. For Jordans stolthet er ødelagt.

4 Så sier Herren min Gud: «Røkt slakte-sauene.

5 De som kjøper dem, slakter dem uten å erkjenne skyld. De som selger dem, sier: «Lovet være Herren, for jeg er rik.» Deres hyrder sparer dem ikke.

6 For Jeg skal ikke lenger spare dem som bor i landet, sier Herren. Men se, Jeg skal overgi menneskene i hendene på sin neste og i hendene på deres konge. De skal herje landet, men Jeg skal ikke utfri dem fra deres hånd.»

7 Så røktet jeg slaktesauene, særlig de mest elendige i flokken. Jeg tok meg to staver. Den ene kalte jeg Godvilje, og den andre kalte jeg Bånd. Jeg røktet saueflokken.

8 På én måned utslettet jeg de tre hyrdene. Min sjel hadde ikke tålmodighet med dem, og deres sjel fikk også avsky for meg.

9 Da sa jeg: «Jeg vil ikke lenger røkte dere. Det som er døende, får bare dø, og det som holder på å forgå, får bare forgå. De som er igjen, får bare ete kjøttet av hverandre.»

10 Jeg tok min stav Godvilje og brøt den i to, så jeg kunne bryte pakten som jeg hadde sluttet med alle folkene.

11 Slik ble den brutt på den dagen. På den måten skjønte de mest elendige i flokken, de som holdt øye med meg, at det var Herrens ord.

12 Så sa jeg til dem: «Hvis dere synes godt om det, så gi meg lønn. Men hvis ikke, så la det være.» Så veide de opp tretti sølvstykker som min lønn.

13 Herren sa til meg: «Kast dem bort til pottemakeren, sølvstykkene som er den herlige verdien de verdsetter Meg til.» Så tok jeg de tretti sølvstykkene og kastet dem inn i Herrens hus til potte-makeren.

14 Den andre staven min, Bånd, brøt jeg i to, så jeg kunne bryte brorskapet mellom Juda og Israel.

15 Herren sa til meg: «Neste gang skal du utstyre deg som en dåraktig hyrde.

16 For se, Jeg skal reise opp en hyrde i landet som ikke skal bry seg om dem som holder på å forgå, og som ikke ser til den unge. Han skal ikke lege det sønderbrutte og ikke fø det som ennå står. Men han skal spise kjøttet av det fete og rive klovene av dem.

17 Ve denne dårlige hyrden som forlater flokken! Et sverd skal svinges mot hans arm og mot hans høyre øye. Hans arm skal visne helt bort, og hans høyre øye skal bli helt blindet.»

Kapittel 12

1 Byrden av Herrens ord mot Israel. Så sier Herren som strakk ut himmelen, som la jordens grunnvoll og formet menneskets ånd i hans indre:

2 «Se, Jeg skal gjøre Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring. Også over Juda skal det komme når Jerusalem blir beleiret.

3 På den dagen skal det skje: Jeg skal gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som vil løfte henne bort, skal sannelig bli flerret opp, selv om alle jordens folkeslag er samlet mot henne.

4 På den dagen, sier Herren, skal Jeg slå hver hest med forvirring og rytteren med galskap. Mine øyne skal våke over Judas hus og slå hver eneste av folkenes hester med blindhet.

5 Judas ledere skal si i sitt hjerte: «De som bor i Jerusalem er min styrke, ved hærskarenes Herre, deres Gud.»

6 På den dagen skal Jeg gjøre Judas ledere lik et ildkar i vedstabelen og lik en brennende fakkel mellom kornbåndene. De skal fortære alle folkene omkring på høyre og venstre side, men Jerusalem skal igjen bli bebodd på hennes eget sted, Jerusalem.

7 Herren skal frelse Judas telt først, for at ikke herligheten til Davids hus og herligheten til dem som bor i Jerusalem, skal bli større enn herligheten til Juda.

8 På den dagen skal Herren verne dem som bor i Jerusalem. Den som snubler blant dem på den dagen, skal være som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens Engel framfor dem.

9 På den dagen skal det skje: Jeg søker å ødelegge alle folkeslagene som kommer imot Jerusalem.

10 Over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem, skal Jeg utøse nådens og bønnens Ånd. Da skal de se på Meg som de har gjennomboret. Ja, de skal sørge over Ham slik en sørger over den enbårne, og de skal klage bittert over Ham slik en klager bittert over den førstefødte.

11 På den dagen skal det være stor sorg i Jerusalem, som sorgen ved Hadad-Rimmon på Megiddosletten.

12 Landet skal sørge, hver slekt for seg: slekten av Davids hus for seg og deres koner for seg, slekten av Natans hus for seg og deres koner for seg,

13 slekten av Levis hus for seg og deres koner for seg, Sjimis slekt for seg og deres koner for seg,

14 alle slektene som er igjen, hver slekt for seg og deres koner for seg.

Kapittel 13

1 På den dagen skal en kilde bli åpnet for Davids hus og for dem som bor i Jerusalem, en kilde mot synd og mot urenhet.

2 På den dagen, sier hærskarenes Herre, skal det skje: Jeg skal utrydde avgudenes navn fra landet, så de ikke skal bli husket lenger. Jeg skal også få disse profetene og den urene ånden bort fra landet.

3 Det skal skje: Om noen fortsatt profeterer, da skal hans far og mor som fødte ham, si til ham: «Du skal ikke leve, for du har talt løgn i Herrens navn.» Hans far og mor som fødte ham, skal gjennombore ham når han profeterer.

4 På den dagen skal det skje: Hver enkelt av profetene skal skamme seg over sitt syn når han profeter. De skal ikke gå med en lodden kappe for å forføre.

5 Men han skal si: «Jeg er ingen profet, jeg er en jorddyrker. For en mann kjøpte meg til slave fra min ungdom av.»

6 Om noen sier til ham: «Hva er disse sårene mellom armene dine?», da skal han svare: «Jeg ble slått i huset til mine elskere.»

7 Våkn opp, sverd, mot Min Hyrde, mot Mannen, Min Nærmeste, sier hærskarenes Herre. Slå Hyrden, og sauene skal bli spredt. Men Jeg skal vende Min hånd tilbake over de små.

8 Det skal skje i hele landet, sier Herren, at to tredjedeler i det skal utryddes og forgå, men en tredjedel skal bli igjen i det.

9 Jeg skal føre den ene tredjedelen gjennom ilden, og Jeg skal lutre dem slik sølv blir lutret, og prøve dem slik gull blir prøvd. De skal påkalle Mitt navn, og Jeg skal svare dem. Jeg skal si: «Dette er Mitt folk.» Hver av dem skal si: «Herren er min Gud.»

Kapittel 14

1 Se, Herrens dag kommer, og byttet som tilhørte deg, skal fordeles midt iblant deg.

2 For Jeg skal samle alle folkeslagene til krig mot Jerusalem. Byen skal bli inntatt, husene plyndret og kvinnene voldtatt. Halvparten av byen skal bli bortført, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.

3 Da skal Herren gå ut og stride mot disse folkeslagene, slik Han strider på stridens dag.

4 På den dagen skal Hans føtter stå på Oljeberget, som ligger vendt mot Jerusalem fra øst. Oljeberget skal revne i to, fra øst til vest, så det blir en meget stor dal. Halvparten av berget skal flytte seg mot nord og halvparten mot sør.

5 Da skal dere flykte gjennom dalen mellom Mine berg, for dalen mellom bergene skal nå helt til Asal. Ja, dere skal flykte som dere flyktet fra jordskjelvet i Judakongen Ussias dager. Slik skal Herren min Gud komme, og alle de hellige med Deg.

6 På den dagen skal det skje: Det skal ikke være noe lys. Himmellysene skal forsvinne.

7 Det skal være en eneste dag, som er kjent av Herren – det skal verken være dag eller natt – men ved kveldstid skal det skje at det blir lys.

8 På den dagen skal det skje at levende vann strømmer ut fra Jerusalem, halvparten av det mot Østhavet og halvparten av det mot Vesthavet. Både om sommeren og vinteren skal det skje.

9 Herren skal være Konge over hele jorden. På den dagen skal det være slik: «Herren er Én», og Hans navn ett.

10 Hele landet skal bli gjort om til en slette fra Geba til Rimmon sør for Jerusalem. Jerusalem skal bli opphøyet og være bebodd på sitt sted fra Benjamins port til stedet for Den første porten og Hjørneporten, og fra Hananeltårnet til kongens vinpresser.

11 Folket skal bo i henne, og aldri mer skal noen lyses i bann, men Jerusalem skal være bebodd i trygghet.

12 Dette er den plagen Herren skal slå alle folkene med som stred mot Jerusalem: Deres kjøtt skal råtne mens de står på sine føtter. Deres øyne skal råtne i sine huler. Og deres tunge skal råtne i munnen på dem.

13 På den dagen skal det skje: Det skal komme over dem en stor forvirring fra Herren. Hver av dem skal gripe hånden til sin neste og løfte hånden mot sin neste.

14 Juda skal også stride i Jerusalem. Rikdommen til alle folkeslagene omkring skal samles sammen: gull, sølv og klær i store mengder.

15 Slik skal plagen også komme over hesten og muldyret, over kamelen og eselet og over all buskapen som er i disse leirene. Slik skal denne plagen være.

16 Det skal skje at alle som blir igjen av alle folkeslagene som kom imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, hærskarenes Herre, og for å feire Løvhyttefesten.

17 Det skal bli slik at den av slektene på jorden som ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe Kongen, hærskarenes Herre, over dem skal det ikke komme regn.

18 Hvis ikke slektene i Egypt vil dra opp og komme inn, skal de heller ikke få regn. De skal slås med den samme plagen som Herren lar ramme de folke-slagene som ikke kommer opp for å feire Løvhyttefesten.

19 Dette blir straffen for Egypt og straffen for alle de folkeslagene som ikke kommer opp for å feire Løvhyttefesten.

20 På den dagen skal «HELLIGET HERREN» stå på hestenes bjeller. Karene i Herrens hus skal være som offerskålene foran alteret.

21 Ja, hvert kar i Jerusalem og Juda skal være helliget til hærskarenes Herre. Alle som ofrer, skal komme og ta av dem og koke i dem. På den dagen skal det ikke lenger være noen kanaaneer i hærskarenes Herres hus.»