Bibelen Guds Ord

Evangeliet etter Matteus

Kapittel 1

1 Boken med Jesu Kristi slektstavle, Davids Sønn, Abrahams Sønn:

2 Abraham ble far til Isak, Isak ble far til Jakob, og Jakob ble far til Juda og hans brødre.

3 Med Tamar ble Juda far til Peres og Serah. Peres ble far til Hesron, og Hesron ble far til Ram.

4 Ram ble far til Amminadab, Amminadab ble far til Naksjon, og Naksjon ble far til Salmon.

5 Med Rahab ble Salmon far til Boas. Med Rut ble Boas far til Obed, Obed ble far til Isai,

6 og Isai ble far til David, kongen. Med Urias kone ble kong David far til Salomo.

7 Salomo ble far til Rehabeam, Rehabeam ble far til Abia, og Abia ble far til Asa.

8 Asa ble far til Josafat, Josafat ble far til Joram, og Joram ble far til Ussia.

9 Ussia ble far til Jotam, Jotam ble far til Akas, og Akas ble far til Hiskia.

10 Hiskia ble far til Manasse, Manasse ble far til Amon, og Amon ble far til Josjia.

11 På den tiden da de ble bortført til Babylon, ble Josjia far til Jojakin og hans brødre.

12 Etter at de var blitt bortført til Babylon, ble Jojakin far til Sjealtiel, og Sjealtiel ble far til Serubabel.

13 Serubabel ble far til Abiud, Abiud ble far til Eljakim, og Eljakim ble far til Asor.

14 Asor ble far til Sadok, Sadok ble far til Akim, og Akim ble far til Eliud.

15 Eliud ble far til Elasar, Elasar ble far til Mattan, og Mattan ble far til Jakob.

16 Jakob ble far til Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus født, Han som kalles Kristus.

17 Altså er alle slektsledd fra Abraham til David fjorten slektsledd, fra David inntil bortførelsen til Babylon fjorten slektsledd og fra bortførelsen til Babylon inntil Kristus fjorten slektsledd.

18 Jesu Kristi fødsel skjedde på denne måten: Etter at Hans mor Maria var blitt forlovet med Josef, før de levde seksuelt sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den Hellige Ånd.

19 Hennes mann, Josef, som var rettferdig, ville ikke føre offentlig skam over henne. Derfor ønsket han å løse henne fra forlovelsen i stillhet.

20 Mens han grunnet på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å ta Maria, din ektefelle, hjem til deg, for det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.

21 Hun skal føde en Sønn, og du skal gi Ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder.»

22 Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som var talt av Herren ved profeten, når han sier:

23 «Se, jomfruen skal bli med barn og føde en Sønn, og de skal gi Ham navnet Immanuel,» som er oversatt: «Gud med oss.»

24 Da Josef våknet opp av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og tok sin kone til seg.

25 Men han hadde ikke seksuelt samliv med henne før hun hadde født sin førstefødte Sønn. Og han ga Ham navnet Jesus.

Kapittel 2

1 Etter at Jesus var født i Betlehem i Judea i kong Herodes’ dager, se, da kom vise menn fra Østerland til Jerusalem.

2 Og de sa: «Hvor er Den jødenes Konge som er født? For vi har sett Hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbe Ham.»

3 Da kong Herodes hørte dette, ble han forskrekket, og det ble også hele Jerusalem med ham.

4 Og da han hadde samlet alle øversteprestene og de skriftlærde i folket, spurte han dem hvor Kristus skulle bli født.

5 Da sa de til ham: «I Betlehem i Judea, for slik er det skrevet ved profeten:

6 Men du, Betlehem i Juda land, du er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For ut fra deg skal det komme en Fyrste, Han skal være Hyrde for Mitt folk Israel. »

7 Da fikk Herodes av de vise menn greie på når stjernen hadde vist seg, etter at han hadde kalt dem til seg i hemmelighet.

8 Og han sendte dem til Betlehem og sa: «Gå og let grundig etter det lille Barnet! Og når dere har funnet Ham, så la meg få beskjed, slik at også jeg kan komme og tilbe Ham.»

9 Da de hadde hørt på kongen, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem til den sto over det stedet hvor det lille Barnet var.

10 Da de så stjernen, frydet de seg i meget stor glede.

11 Og da de var kommet inn i huset, så de det lille Barnet sammen med sin mor, Maria, og de falt ned og tilba Ham. Og da de hadde åpnet skattene sine, bar de fram gaver til Ham, gull, røkelse og myrra.

12 Men da de fikk en guddommelig advarsel i en drøm om at de ikke skulle reise tilbake til Herodes, dro de en annen vei hjem til sitt eget land.

13 Da de hadde reist, se, da viser en Herrens engel seg for Josef i en drøm og sier: «Stå opp, ta det lille Barnet og Hans mor, flykt til Egypt og bli der til jeg gir deg beskjed. For Herodes vil lete etter det lille Barnet for å drepe Ham.»

14 Da sto han opp, og om natten tok han det lille Barnet og Hans mor og dro til Egypt.

15 Der var han til Herodes’ død, for at det skulle bli oppfylt som var talt av Herren ved profeten, når Han sier: «Ut fra Egypt kalte Jeg Min Sønn.»

16 Da ble Herodes rasende, for han så at han var blitt lurt av de vise menn. Og han sendte ut noen og lot drepe alle guttebarn som var to år eller yngre, og som var i Betlehem og i alle distriktene omkring, alt etter den tid han hadde fått vite av vismennene.

17 Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremia, når han sier:

18 «En røst ble hørt i Rama, klagesang, gråt og stor sorg. Rakel gråt over sine barn, og hun ville ikke la seg trøste, for de er ikke mer.»

19 Da Herodes var død, se, da viser en Herrens engel seg for Josef i en drøm i Egypt.

20 Han sier: «Stå opp, ta det lille Barnet og Hans mor og dra til Israels land, for de som sto det lille Barnet etter livet, er døde.»

21 Da sto han opp, tok det lille Barnet og Hans mor, og kom til Israels land.

22 Men da han hørte at Arkelaus hersket over Judea etter sin far Herodes, ble han redd for å dra dit. Og etter å ha fått en guddommelig advarsel i en drøm, tok han veien inn i Galileaområdene.

23 Og han kom dit og bosatte seg i en by som heter Nasaret, slik at det kunne bli oppfylt som var talt ved profetene: «Han skal kalles en nasareer.»

Kapittel 3

1 I de dager sto døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken.

2 Han sa: «Omvend dere, for Himlenes rike er kommet nær!»

3 For dette er han det er talt om ved profeten Jesaja: «Røsten av en som roper i ødemarken: Forbered Herrens vei. Gjør Hans stier rette.»

4 Selv var Johannes kledd i kamelhårskappe med et lærbelte rundt livet. Hans mat var gresshopper og vill honning.

5 Da dro Jerusalem, hele Judea og hele Jordanlandet ut til ham

6 og ble døpt av ham i Jordan, mens de bekjente sine synder.

7 Men da han så at mange av fariseerne og saddukeerne kom til hans dåp, sa han til dem: «Dere giftslangers avkom! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vreden?

8 Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig,

9 og tro ikke at dere kan si med dere selv: «Vi har Abraham til far.» For jeg sier dere at Gud er i stand til å oppreise barn for Abraham av disse steinene.

10 Allerede nå ligger øksen ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastes på ilden.

11 Jeg døper dere med vann til omvendelse, men Han som kommer etter meg, er mektigere enn jeg. For Ham er jeg ikke engang verdig til å bære sandalene. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.

12 Han har kasteskovlen i hånden, og Han skal rense sin treskeplass grundig og samle hveten på låven. Men agnene skal Han brenne opp med uslokkelig ild.»

13 Da dro Jesus fra Galilea til Jordan hvor Johannes var, for å bli døpt av ham.

14 Men Johannes ville hindre Ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av Deg, og så kommer Du til meg?»

15 Jesus svarte og sa til ham: «La det nå skje! For slik er det rett av oss å oppfylle all rettferdighet.» Da lot han Ham komme.

16 Da Jesus var blitt døpt, kom Han straks opp av vannet. Og se, Himmelen åpnet seg for Ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over Ham.

17 Og se, fra Himmelen lød en røst som sa: «Dette er Min Sønn, Den Elskede, i Ham har Jeg velbehag.»

Kapittel 4

1 Da ble Jesus av Ånden ledet ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen.

2 Og da Han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble Han til slutt sulten.

3 Da fristeren kom til Ham, sa han: «Hvis Du er Guds Sønn, da si at disse steinene skal bli til brød.»

4 Men Han svarte og sa: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. »

5 Da tok djevelen Ham med opp til Den hellige by, stilte Ham på templets tinde.

6 og sa til Ham: «Hvis Du er Guds Sønn, så kast Deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og: På sine hender skal de bære deg, så du ikke støter din fot mot noen stein. »

7 Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud .»

8 Igjen tok djevelen Ham med opp på et meget høyt fjell og viste Ham alle verdens riker og deres herlighet.

9 Og han sa til Ham: «Alt dette vil jeg gi Deg hvis Du vil falle ned og tilbe meg.»

10 Da sa Jesus til ham: «Bort med deg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene. »

11 Da forlot djevelen Ham, og se, engler kom og tjente Ham.

12 Da Jesus hørte at Johannes var blitt satt i fengsel, dro Han til Galilea.

13 Han forlot Nasaret og kom og bosatte seg i Kapernaum, som ligger ved sjøen, i Sebulon- og Naftalitraktene.

14 Dette skjedde for at det skulle oppfylles som var talt ved profeten Jesaja, når han sier:

15 «Sebulonlandet og Naftalilandet, ved veien til havet, bortenfor Jordan, hedningenes Galilea:

16 Det folket som satt i mørke, har sett et stort lys, og over dem som satt i dødens land og skygge, har lyset gått opp. »

17 Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: «Omvend dere, for Himlenes rike er kommet nær.»

18 Da Jesus vandret langs Galileasjøen, så Han to brødre, Simon, som ble kalt Peter, og hans bror Andreas. De holdt på å kaste en fiskenot i sjøen; de var nemlig fiskere.

19 Og Han sier til dem: «Følg Meg, og Jeg skal gjøre dere til menneskefiskere.»

20 Da forlot de straks garnene sine og fulgte Ham.

21 Da Han gikk videre derfra, så Han to andre brødre, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. De var i båten sammen med sin far Sebedeus og bøtte garnene sine. Og Han kalte dem,

22 og da forlot de straks båten og sin far, og fulgte Ham.

23 Jesus gikk omkring i hele Galilea, under viste i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og alle slags skrøpeligheter i folket.

24 Og ryktet om Ham spredte seg ut over hele Syria. Og de bar til Ham alle syke mennesker som led av forskjellige sykdommer og plager, både dem som var demonbesatte, månesyke og lamme. Og Han helbredet dem.

25 Store folkeskarer fulgte Ham – fra Galilea og fra Dekapolis, Jerusalem, Judea og fra området bortenfor Jordan.

Kapittel 5

1 Da Han så folkemengdene, gikk Han opp i fjellet. Og da Han hadde satt seg, kom disiplene Hans til Ham.

2 Han åpnet sin munn for å tale, lærte dem og sa:

3 «Salige er de fattige i ånden, for Himlenes rike er deres.

4 Salige er de som sørger, for de skal bli trøstet.

5 Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.

6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal bli mettet.

7 Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.

8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.

9 Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.

10 Salige er de som blir forfulgt for rett-ferdighetens skyld, for Himlenes rike er deres.

11 Salige er dere når de håner og forfølger dere og for Min skyld lyver og sier all slags ondt om dere.

12 Fryd dere og juble i glede, for stor er deres lønn i Himmelen. For slik forfulgte de profetene som var før dere.

13 Dere er jordens salt. Men hvis saltet mister sin saltkraft, hvordan skal det da kunne bli salt igjen? Da er det ikke godt for noe annet enn å kastes ut og bli tråkket ned av menneskene.

14 Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.

15 Man tenner heller ikke en lampe og setter den under et kar, men i en lampeholder. Da gir den lys til alle som er i huset.

16 På samme måte skal dere la lyset deres skinne for menneskene slik at de kan se de gode gjerningene deres og ære deres Far, Han som er i Himmelen.

17 Tro ikke at Jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene. Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.

18 For sannelig sier Jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel av loven forgå, før alt er oppfylt.

19 Den som bryter et av de minste av disse bud og lærer menneskene det samme, skal kalles den minste i Himlenes rike. Men den som gjør etter dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i Himlenes rike.

20 For Jeg sier dere at hvis ikke deres rettferdighet langt overgår den til de skriftlærde og fariseerne, skal dere aldri komme inn i Himlenes rike.

21 Dere har hørt at det er sagt til fedrene: «Du skal ikke slå i hjel, og den som slår i hjel, blir skyldig for dommen.»

22 Men Jeg sier dere at den som blir vred på sin bror uten grunn, blir skyldig for dommen. Og den som sier til sin bror: «Tomskalle!» skal bli skyldig for rådet. Og den som sier: «Din tufs!» skal bli skyldig til helvetes ild.

23 Derfor, hvis du kommer med din gave til alteret og der kommer på at din bror har noe imot deg,

24 så la gaven din ligge der foran alteret og gå derfra! Bli først forlikt med din bror, kom så og bær fram gaven din!

25 Bli raskt enig med den du ligger i strid med, mens du ennå er på veien med ham, så ikke den du ligger i strid med, skal overlate deg til dommeren, og dommeren overlate deg til rettstjeneren, og du bli kastet i fengsel.

26 Sannelig sier Jeg deg: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt til siste øre.

27 Dere har hørt at det er sagt til fedrene: «Du skal ikke drive hor.»

28 Men Jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.

29 Hvis ditt høyre øye fører deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg at ett av lemmene dine går tapt, enn at hele kroppen din blir kastet i helvete.

30 Og dersom din høyre hånd fører deg til fall, så hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg at ett av lemmene dine går tapt, enn at hele kroppen din blir kastet i helvete.

31 Videre er det sagt: «Den som skiller seg fra sin kone, skal gi henne et skilsmissebrev.»

32 Men Jeg sier dere at den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt, bryter ekteskapet.

33 Igjen har dere hørt at det er sagt til fedrene: «Du skal ikke sverge falskt, men du skal holde det du med ed har lovet Herren.»

34 Men Jeg sier dere: Sverg ikke i det hele tatt, verken ved Himmelen, for den er Guds trone,

35 eller ved jorden, for den er Hans fotskammel, heller ikke ved Jerusalem, for den er den store Konges by.

36 Du skal heller ikke sverge ved ditt hode, for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller svart.

37 Men la deres «ja» være «ja» og deres «nei» være «nei». For det som er mer enn dette, er av det onde.

38 Dere har hørt at det er sagt: «Øye for øye, tann for tann.»

39 Men Jeg sier dere: Stå ikke imot et ondt menneske! Men den som slår deg på det høyre kinnet, ham skal du også vende det andre til.

40 Og den som vil saksøke deg og ta fra deg kjortelen din, ham skal du la få kappen din også.

41 Og den som tvinger deg til å gå én mil, med ham skal du gå to.

42 Den som ber deg, skal du gi, og den som ønsker å låne av deg, skal du ikke vende ryggen til.

43 Dere har hørt at det er sagt: «Du skal elske din neste og hate din fiende.»

44 Men Jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som ondskapsfullt utnytter dere og forfølger dere.

45 Slik skal dere være barn av deres Far i Himmelen. For Han lar sin sol gå opp over onde og gode, og Han lar det regne over rettferdige og urettferdige.

46 Hvis dere elsker dem som elsker dere, hvilken lønn har dere da? Gjør ikke til og med tollerne det samme?

47 Og hvis dere bare hilser på deres egne venner, hva mer enn andre gjør dere da? Gjør ikke til og med tollerne det samme?

48 Derfor skal dere være fullkomne, som deres Far i Himmelen er fullkommen.

Kapittel 6

1 Se til at dere ikke gjør deres barmhjertighetsgjerning foran mennesker, for å bli sett av dem. Da har dere ingen lønn fra deres Far i Himmelen.

2 Når du gjør en barmhjertighetsgjerning, skal du ikke markere det ved å blåse i basun, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for at de skal bli æret av mennesker. Sannelig sier Jeg dere: De har alt fått sin lønn.

3 Men når du gjør en barmhjertighetsgjerning, skal du ikke la din venstre hånd vite hva din høyre hånd gjør,

4 for at din barmhjertighetsgjerning kan være i det skjulte. Og din Far som ser i det skjulte, skal selv belønne deg åpenlyst.

5 Og når du ber, skal du ikke være som hyklerne. For de elsker å be når de står i synagogene og på gatehjørnene, slik at de kan vise seg for menneskene. Sannelig sier Jeg dere: De har alt fått sin lønn.

6 Men du, når du ber, gå inn i ditt bønnerom! Og når du har lukket døren din, skal du be til din Far som er i det skjulte. Og din Far som ser i det skjulte, skal belønne deg åpenlyst.

7 Og når dere ber, så bruk ikke meningsløse gjentagelser, slik hedningene gjør. For de tror de blir bønnhørt på grunn av sine mange ord.

8 Vær derfor ikke lik dem! For deres Far vet om alt dere trenger før dere ber Ham.

9 Derfor skal dere be slik: Vår Far, Du som er i Himmelen! La Navnet Ditt helliges.

10 La Riket Ditt komme. La viljen Din skje på jorden, slik som i Himmelen.

11 Gi oss i dag vårt daglige brød.

12 Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.

13 Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For Riket er Ditt og makten og æren i evighet. Amen.

14 For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, skal deres himmelske Far også tilgi dere.

15 Men dersom dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi dere deres overtredelser.

16 Og når dere faster, så vær ikke som hyklerne, som faster med et trist ansikt. For de fordreier ansiktet sitt, slik at de skal vise for menneskene at de faster. Sannelig sier Jeg dere: De har allerede fått sin lønn.

17 Men du, når du faster, da salv hodet ditt og vask ansiktet ditt,

18 slik at du ikke viser deg fastende for menneskene, men bare for din Far som er i det skjulte. Og din Far som ser i det skjulte, skal belønne deg åpenlyst.

19 Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust ødelegger, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler.

20 Men samle dere skatter i Himmelen, hvor verken møll eller rust ødelegger, og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler.

21 For der skatten deres er, der vil også hjertet deres være.

22 Øyet er kroppens lampe. Hvis altså ditt øye er godt, vil hele kroppen din være lys.

23 Men dersom ditt øye er ondt, vil hele kroppen din være full av mørke. Hvis lyset som er i deg, er mørke, hvor stort er ikke da mørket!

24 Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.

25 Derfor sier Jeg dere: Vær ikke bekymret for livet deres, hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, og heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?

26 Se på fuglene i luften, de verken sår, høster eller samler i hus. Likevel gir deres himmelske Far dem mat. Er ikke dere av større verdi enn dem?

27 Hvem av dere kan ved å bekymre seg legge så mye som en alen til sin livslengde?

28 Så hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser. De verken arbeider eller spinner.

29 Og likevel sier Jeg dere at selv ikke Salomo i all sin herlighet var oppkledd som en av disse.

30 Hvis nå Gud kler gresset på marken på denne måten, det som står i dag og blir kastet i ovnen i morgen, skal Han ikke mye mer kle dere, dere lite troende?

31 Vær derfor ikke bekymret og si: «Hva skal vi spise?» eller: «Hva skal vi drikke?» eller: «Hva skal vi ha på oss?»

32 For alt dette søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette.

33 Søk først Guds rike og Hans rettferdighet! Så skal alt dette bli gitt dere i tillegg.

34 Vær derfor ikke bekymret for dagen i morgen! For dagen i morgen skal bekymre seg for det som hører den til. Hver dag har nok med sin egen plage.

Kapittel 7

1 Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.

2 For med den dommen dere dømmer, skal dere selv bli dømt. Og med det målet dere måler opp med, skal det bli målt opp tilbake for dere.

3 Og hvorfor ser du flisen i din brors øye, men merker ikke bjelken i ditt eget øye?

4 Eller hvordan kan du si til din bror: «La meg ta flisen ut av øyet ditt!» og se, bjelken er i ditt eget øye?

5 Hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da skal du se klart så du kan ta flisen ut av din brors øye.

6 Gi ikke det hellige til hundene! Kast heller ikke perlene deres til svin! For de tramper dem bare under føttene sine, og vil vende seg mot dere og rive dere i stykker.

7 Be, og det skal bli gitt dere. Let, og dere skal finne. Bank på, og det skal bli åpnet for dere.

8 For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli åpnet for.

9 Eller hvilket menneske er det blant dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød,

10 eller som vil gi ham en slange når han ber om en fisk?

11 Hvis altså dere som er onde, vet hvordan dere skal gi gode gaver til deres barn, hvor mye mer skal ikke da deres Far som er i Himmelen, gi gode gaver til dem som ber Ham!

12 Derfor, alt det dere vil at menneskene skal gjøre for dere, det skal dere også gjøre for dem, for dette er loven og profetene.

13 Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og det er mange som går inn gjennom den.

14 For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som finner den.

15 Vokt dere for de falske profeter, de som kommer til dere i fåreklær, men som innvendig er rovlystne ulver.

16 På fruktene deres skal dere kjenne dem. Kan vel noen sanke druer fra tornebusker eller fiken fra tistler?

17 Slik bærer hvert godt tre god frukt, men det dårlige tre bærer dårlig frukt.

18 Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan heller ikke bære god frukt.

19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.

20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.

21 Ikke alle som sier til Meg: «Herre, Herre,» skal komme inn i Himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje.

22 Mange skal si til Meg på den dag: «Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i Ditt navn?»

23 Men da skal Jeg bekjenne for dem: «Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet!»

24 Derfor; hver den som hører disse Mine Ord og gjør etter dem, ham vil Jeg sammenligne med en klok mann som bygde huset sitt på fjell.

25 Og regnet øste ned, vannflommene kom, og vinden blåste og slo mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell.

26 Men hver den som hører disse Mine Ord og ikke gjør etter dem, han er lik en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.

27 Og regnet øste ned, vannflommene kom, og vinden blåste og slo mot dette huset. Og det falt. Og fallet var stort.»

28 Da Jesus hadde endt denne talen, var folket overveldet av Hans lære.

29 For Han lærte dem som en som har myndighet, og ikke som de skriftlærde. Jesus renser en spedalsk

Kapittel 8

1 Da Han kom ned fra fjellet, var det store folkeskarer som fulgte Ham.

2 Og se, en spedalsk kom og kastet seg ned for Ham og sa: «Herre, hvis Du vil, kan Du gjøre meg ren.»

3 Da rakte Jesus ut hånden og rørte ved ham. Og Han sa: «Jeg vil. Bli ren!» Straks ble spedalskheten hans renset.

4 Jesus sa til ham: «Se til at du ikke forteller dette til noen! Men gå av sted og vis deg for presten, og bær fram den offergaven Moses har befalt, som et vitnesbyrd for dem.» Jesus helbreder høvedsmannens tjener

5 Da Jesus var på vei inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til Ham, ba Ham

6 og sa: «Herre, tjeneren min ligger lam hjemme, med svære plager.»

7 Jesus sa til ham: «Jeg skal komme og helbrede ham.»

8 Høvedsmannen svarte og sa: «Herre, jeg er ikke verdig til at Du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjeneren min bli helbredet.

9 For jeg er også en mann under myndighet, og har soldater under meg. Og jeg sier til én: Gå! og han går, og til en annen: Kom! og han kommer, og til tjeneren min: Gjør dette! og han gjør det.»

10 Da Jesus hørte det, undret Han seg og sa til dem som fulgte etter: «Sannelig sier Jeg dere: Ikke engang i Israel har Jeg funnet en så stor tro!

11 Og Jeg sier dere at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i Himlenes rike.

12

13 Så sa Jesus til høvedsmannen: «Gå av sted! Og det skal skje deg som du har trodd!» Og tjeneren hans ble helbredet i samme stund. Peters svigermor blir helbredet

14 Da Jesus var kommet inn i Peters hus, så Han at hans svigermor lå syk og hadde feber.

15 Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne. Og hun sto opp og tjente dem. Mange blir helbredet

16

17 slik at det ble oppfylt som var talt ved profeten Jesaja, når han sier: « Han selv tok våre skrøpeligheter og bar våre sykdommer. »

18 Da Jesus så de store skarene omkring seg, befalte Han at de skulle dra over til den andre siden.

19 En skriftlærd som kom, sa til Ham: «Mester, jeg vil følge Deg overalt hvor Du går.»

20 Men Jesus sa til ham: «Revene har huler, og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe sted der Han kan hvile hodet sitt.»

21 En annen av disiplene Hans sa da til Ham: «Herre, la meg først gå bort og begrave min far.»

22 Men Jesus sa til ham: «Følg Meg, og la de døde begrave sine døde.»

23 Han gikk om bord i båten, og disiplene Hans fulgte Ham.

24 Og se, det blåste opp til en kraftig storm på sjøen, slik at bølgene skyllet over båten. Men Han lå og sov.

25 Da kom disiplene Hans og vekket Ham. De sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»

26 Og Han sa til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» Da sto Han opp og truet vinden og sjøen, og det ble en mektig stillhet.

27 Da undret menneskene seg og sa: «Hva slags Mann er dette, siden til og med vinden og sjøen lyder Ham?»

28 Da Han hadde kommet til den andre siden, til Gergesenerlandet, var det to demonbesatte menn som møtte Ham. De kom ut fra gravene og var svært voldsomme, slik at ingen kunne gå forbi den veien.

29 Og se, de ropte og sa: «Hva har vi med Deg å gjøre, Jesus, Du Guds Sønn? Er Du kommet hit for å pine oss før tiden?»

30 Et langt stykke fra dem var det en stor flokk griser som gikk og beitet.

31 Så bønnfalt demonene Ham og sa: «Hvis Du driver oss ut, så la oss fare inn i griseflokken.»

32 Og Han sa til dem: «Far av sted!» Og da de var kommet ut, for de inn i griseflokken. Og se, hele griseflokken sprang i stor fart nedover et bratt stup og ut i sjøen. Og de døde i vannet.

33 Da flyktet de som hadde passet dem. Og de gikk inn i byen og fortalte alt, også det som var skjedd med de demonbesatte.

34 Og se, hele byen kom ut for å møte Jesus. Og da de så Ham, ba de Ham om å dra bort fra områdene deres. Jesus tilgir og helbreder en lam

Kapittel 9

1 Deretter gikk Han om bord i båten, satte over og kom til sin egen by.

2 Se, da førte de til Ham en lam mann som lå på en seng. Da Jesus så deres tro, sa Han til den lamme: «Barn, vær frimodig! Dine synder er deg tilgitt.»

3 Og se noen av de skriftlærde sa seg imellom, «Denne Mannen spotter Gud!»

4 Men Jesus kjente tankene deres og sa: «Hvorfor tenker dere ondt i deres hjerte?

5 For hva er lettest å si: Dine synder er deg tilgitt, eller å si: Stå opp og gå?

6

7 Og han sto opp og gikk til sitt hus.

8 Da alt folket så dette, undret de seg og æret Gud, som hadde gitt slik makt til menneskene.

9 Da Jesus gikk videre derfra, så Han en mann som satt i tollboden. Han het Matteus. Og Han sa til ham: «Følg Meg!» Så sto han opp og fulgte Ham.

10 Det skjedde mens Jesus satt til bords i huset, og se, da kom mange tollere og syndere og satte seg sammen med Ham og disiplene Hans.

11 Og da fariseerne så det, sa de til disiplene Hans: «Hvorfor spiser deres Mester sammen med tollere og syndere?»

12 Men Jesus hørte det og sa til dem: «De friske trenger ikke lege, bare de syke.

13 Gå og lær hva dette betyr: Miskunnhet er det Jeg har behag i og ikke offer. For Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» Jesus får spørsmål om faste

14 Deretter kom Johannes’ disipler til Ham og sa: «Hvorfor faster vi og fariseerne så ofte, men disiplene Dine faster ikke?»

15 Og Jesus sa til dem: «Kan brudgommens venner sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men dager skal komme da brud-gommen vil bli tatt fra dem, og da skal de faste.

16 Ingen setter et stykke nytt, ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For tøylappen vil rive i stykker plagget, og riften blir bare verre.

17 En fyller heller ikke ny vin i gamle skinnsekker, ellers vil skinnsekkene sprekke, vinen vil bli sølt bort, og skinnsekkene blir ødelagt. Men en fyller ny vin i nye skinnsekker, slik at begge deler blir bevart.» En pike vekkes opp og en kvinne helbredes

18 Mens Han talte alt dette til dem, se, da kom en forstander og kastet seg ned for H am og sa: «Min datter er nettopp død, men kom og legg hånden Din på henne, og hun skal leve.»

19 Så sto Jesus opp og fulgte ham, og det samme gjorde disiplene Hans.

20 Og se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av klærne Hans.

21 For hun sa med seg selv: «Hvis jeg bare kan få røre ved klærne Hans, så skal jeg bli helbredet.»

22 Men Jesus snudde seg, og da Han så henne, sa Han: «Vær frimodig, datter, din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble frisk fra samme stund.

23 Da Jesus kom til forstanderens hus og så fløytespillerne og den støyende mengden,

24 sa Han til dem: «Gjør plass, for piken er ikke død, men hun sover.» Og de bare lo av Ham.

25 Men da folkemengden var sendt utenfor, gikk Han inn og tok henne ved hånden, og piken sto opp.

26 Og nyheten om dette spredte seg utover i hele det området. To blinde menn blir helbredet

27 Da Jesus gikk derfra, var det to blinde menn som fulgte Ham. De ropte og sa: «Davids Sønn, miskunn Deg over oss!»

28 Og da Han var kommet inn i huset, kom de blinde til Ham. Og Jesus sa til dem: «Tror dere at Jeg makter å gjøre dette?» De sa til Ham: «Ja, Herre.»

29 Så rørte Han ved øynene deres og sa: «La det skje med dere etter deres tro!»

30 Og øynene deres ble åpnet. Men Jesus formante dem strengt og sa: «Se til at ingen får vite om det!»

31 Men da de hadde gått, spredte de nyheten om Ham i hele det området.

32 Da de gikk ut, se, da førte de til Ham et menneske som var stum og demonbesatt.

33 Og etter at demonen var drevet ut, talte den stumme. Og folkemengden undret seg og sa: «Slikt har aldri vært sett i Israel!»

34 Men fariseerne sa: «Det er ved demonenes hersker Han driver demonene ut.» Jesu medlidenhet

35 Deretter dro Jesus omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet alle slags sykdommer og alle slags skrøpeligheter blant folket.

36 Men da Han så folkeskarene, ble Han grepet av dyp medlidenhet med dem, for de var utslitte, motløse og spredd omkring, som sauer uten hyrde.

37 Da sa Han til disiplene sine: «Høsten er sannelig stor, men arbeiderne er få.

38 Be derfor høstens Herre å drive ut arbeidere til sin høst.» De tolv apostlene

Kapittel 10

1 Etter at Han hadde kalt de tolv disip-lene sine til seg, ga Han dem makt over urene ånder, til å drive dem ut og til å helbrede alle slags sykdommer og alle slags skrøpeligheter.

2 Dette er navnene på de tolv apostlene: Først Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes,

3 Filip og Bartolomeus, Tomas og tolleren Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, og Lebbeus, som hadde etternavnet Taddeus,

4 Simon, kanaaneeren, og Judas Iskariot, som også forrådte Ham. De tolv blir utsendt

5 Disse tolv sendte Jesus ut, og Han befalte dem og sa: «Gå ikke ut på veien til hedningene, og gå ikke inn i noen av samaritanernes byer!

6 Men gå heller til de fortapte sauene av Israels hus!

7 Og når dere går av sted, skal dere forkynne og si: Himlenes rike er kommet nær.

8 Helbred syke, rens spedalske, vekk opp døde, driv ut demoner! For ingenting har dere fått det, for ingenting skal dere gi det videre.

9 Skaff dere ikke gull, sølv eller kobber i pengebeltene deres,

10 ta ikke veske med på reisen, ikke to kjortler og heller ikke sandaler eller staver. For en arbeider er sin lønn verd.

11 Uansett hvilken by eller landsby dere kommer inn i, så spør etter hvem i byen som er verdig til det, og bli der til dere drar ut.

12 Og når dere går inn til en husstand, så hils den!

13 Hvis husfolket er det verd, skal deres fred komme over den. Men dersom de ikke er det verd, skal deres fred vende tilbake til dere.

14 Og hvis noen ikke vil ta imot dere eller høre på deres ord, skal dere riste støvet av føttene deres når dere drar fra det huset eller den byen.

15 Sannelig sier Jeg dere: Det skal bli lettere for Sodomas og Gomorras land på dommens dag enn det skal bli for den byen! Forfølgelser kommer

16 Se, Jeg sender dere som sauer midt blant ulver. Derfor skal dere være kloke som slanger og enfoldige som duer.

17 Men pass dere for menneskene, for de skal overgi dere til domstolene og piske dere i synagogene sine.

18 Dere skal bli ført fram for landshøvdinger og konger for Min skyld, som et vitnesbyrd for dem og for hedningefolkene.

19 Men når de overgir dere, skal dere ikke være bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. For det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si.

20 For det er ikke dere som taler, men Den som taler i dere, er deres Fars Ånd.

21 Bror skal overgi bror til døden, og far sitt barn. Og barn skal gjøre opprør mot foreldre og volde deres død.

22 Og dere skal bli hatet av alle for Mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.

23 Når de forfølger dere i den ene byen, da flykt til en annen! For sannelig sier Jeg dere: Dere skal ikke være ferdige med byene i Israel før Menneskesønnen kommer.

24 En disippel står ikke over sin mester, og en tjener er heller ikke over sin herre.

25 Det er nok for en disippel at han er som sin mester, og en tjener som sin herre. Hvis de har kalt husets herre Beelsebub, hvor mye mer da dem som tilhører hans husfolk!

26 Frykt derfor ikke for dem! For ingenting er skjult som ikke skal bli avslørt, og ingenting er gjemt som ikke skal bli kjent. Jesus underviser om gudsfrykt

27 Det Jeg forteller dere i mørket, skal dere tale i lyset! Og det som blir sagt dere i øret, skal dere forkynne på hustakene!

28 Og frykt ikke for dem som dreper kroppen, men som ikke kan drepe sjelen. Frykt heller Ham som er i stand til å ødelegge både sjel og kropp i helvete.

29 Blir ikke to spurver solgt for en kobbermynt? Og ikke én av dem faller til jorden uten deres Fars vilje.

30 Men til og med alle hårene på hodet deres er talt.

31 Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver. Bekjenn Kristus for mennesker!

32

33 Men den som fornekter Meg for mennesker, ham skal også Jeg fornekte for Min Far som er i Himmelen. Kristus setter skille

34 Tro ikke at Jeg kom for å bringe fred på jorden. Jeg kom ikke for å bringe fred, men sverd.

35 For Jeg har kommet for å sette en mann opp mot sin far, en datter opp mot sin mor og en svigerdatter opp mot sin svigermor.

36 Og en manns husfolk skal bli hans fiender.

37 Den som elsker far eller mor mer enn Meg, er Meg ikke verd. Og den som elsker sin sønn eller datter mer enn Meg, er Meg ikke verd.

38

39 Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for Min skyld, skal finne det. Et glass kaldt vann

40 Den som tar imot dere, tar imot Meg, og den som tar imot Meg, tar imot Ham som har sendt Meg.

41 Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skal få en profets lønn. Og den som tar imot en rettferdig mann fordi han er rettferdig, skal få en rettferdig manns lønn.

42 Og den som bare gir en av disse små et glass kaldt vann fordi han er en disippel, sannelig Jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn.» Døperen Johannes sender budbærere til Jesus

Kapittel 11

1 Og det skjedde da Jesus var ferdig med å befale de tolv disiplene sine, at Han dro derfra for å undervise og forkynne i byene deres.

2 Mens Johannes satt i fengslet, hørte han om Kristi gjerninger. Derfor sendte han to av disiplene sine.

3 De sa til Ham: «Er Du Den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»

4 Jesus svarte og sa til dem: «Gå og fortell Johannes alt dere hører og ser:

5 Blinde ser og lamme går. Spedalske blir renset og døve hører. Døde blir vekket opp, og evangeliet blir forkynt for fattige.

6 Og salig er den som ikke tar anstøt av Meg.»

7 Da de var gått, begynte Jesus å tale om Johannes til folkeskarene: «Hva dro dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden?

8 Eller hva dro dere ut for å se? Et menneske kledd i fine klær? Sannelig, de som bærer fine klær, er i kongenes hus.

9 Men hva dro dere ut for å se? En profet? Ja, sier Jeg dere, og mer enn en profet!

10 For det er ham dette er skrevet om: Se, Jeg sender Min budbærer foran Ditt ansikt. Han skal bane veien foran Deg.

11 Sannelig sier Jeg dere: Blant dem som er født av kvinner, er det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i Himlenes rike er større enn ham.

12 Og fra døperen Johannes’ dager og til nå trenger de seg inn i Himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg.

13 For alle profetene og loven profeterte fram til Johannes.

14 Og hvis dere vil ta imot det: Han er den Elia som skal komme.

15 Den som har ører å høre med, han må høre!

16 Men hva skal Jeg sammenligne denne slekten med? Den er lik barna som sitter på torgene og roper til vennene sine,

17 og sier: «Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke. Vi sørget for dere, men dere klaget ikke.»

18 For Johannes kom, uten å spise eller drikke, og de sier: «Han har en demon.»

19 Menneskesønnen kom, og både spiste og drakk, og de sier: «Se, en storeter og en vindrikker, tolleres og synderes venn!» Og visdommen er rettferdiggjort av sine barn.» Ve over byene som ikke vil omvende seg

20 Så begynte Han å refse de byene der størs-tedelen av de kraftige gjerningene Hans hadde skjedd, fordi de ikke omvendte seg:

21 «Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For dersom de mektige gjerningene som ble gjort hos dere, hadde vært gjort i Tyros og Sidon, ville de ha omvendt seg i sekk og aske for lenge siden.

22 Men Jeg sier dere: Det skal bli lettere for Tyros og Sidon på dommens dag enn for dere.

23

24 Men Jeg sier dere at det skal bli lettere for Sodomas land på dommens dag enn for deg.» Jesus gir sann hvile

25 På den tid tok Jesus til orde og sa: «Jeg takker Deg, Far, Himmelens og jordens Herre, at Du har skjult dette for vise og kloke og åpenbart det for de små.

26 Ja, Far, for slik var det velbehagelig for Deg.

27 Alle ting er overgitt til Meg av Min Far, og ingen kjenner Sønnen uten Faderen. Heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen og den Sønnen vil åpenbare Ham for.

28 Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile!

29 Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for Jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres.

30 For Mitt åk er gagnlig, og Min byrde er lett.» Jesus er Herre over sabbaten

Kapittel 12

1 På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene på sabbaten. Og disiplene Hans var sultne og begynte å plukke kornaks og spise.

2 Men da fariseerne så det, sa de til Ham: «Se, disiplene Dine gjør noe som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten!»

3 Men Han sa til dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var sammen med ham,

4 hvordan de gikk inn i Guds hus og spiste skuebrødene som det ikke var tillatt for ham å spise, og heller ikke for dem som var sammen med ham, men bare for prestene?

5 Eller har dere ikke lest i loven at prestene vanhelliger sabbaten i templet, og likevel er uten skyld?

6 Likevel, Jeg sier dere: her er En som er større enn templet.

7 Men hvis dere hadde forstått hva dette betyr: Barmhjertighet er det Jeg har behag i og ikke offer, ville dere ikke ha fordømt de skyldfrie.

8 For Menneskesønnen er Herre også over sabbaten.» Helbredelse på sabbaten

9 Da Han hadde dratt derfra, gikk Han inn i synagogen deres.

10 Og se, det var et menneske som hadde en vissen hånd. Og de spurte Ham og sa: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten?» De spurte for å få noe å anklage Ham for.

11 Da sa Han til dem: «Hvem blant dere er det som har en sau, som ikke tar tak i den og løfter den opp hvis den faller i en grøft på sabbaten?

12 Hvor mye mer verd er da ikke et menneske- enn en sau? Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.»

13 Så sa Han til dette mennesket: «Rekk ut hånden din!» Og han rakte den ut, og den ble god igjen og like frisk som den andre.

14 Da gikk fariseerne ut og la en plan mot Ham om hvordan de kunne få tatt livet av Ham. Se, Min Tjener!

15 Men siden Jesus forsto dette, trakk Han seg tilbake derfra. Og en stor folkeskare fulgte Ham, og Han helbredet dem alle.

16 Likevel formante Han dem og sa at de ikke skulle gjøre Ham kjent,

17 slik at det skulle bli oppfylt som var talt ved profeten Jesaja, som sier:

18 «Se! Min Tjener som Jeg har utvalgt, Min Elskede som Min sjel har velbehag i! Jeg vil legge Min Ånd på Ham, og Han skal forkynne rett for hedningefolkene.

19 Han skal ikke trette eller rope, heller ikke skal noen høre Hans røst på gatene.

20 Et knekket rør skal Han ikke bryte, og en rykende veke skal Han ikke slokke, før Han sender retten ut til seier.

21 Og til Hans navn skal hedningefolkene sette sin lit.» Et hus i strid med seg selv

22 Da ble det ført til Ham en som var demonbesatt og som var blind og stum. Og Han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både kunne tale og se.

23 Og hele folkemengden ble forundret og sa: «Kanskje dette er Davids Sønn?»

24 Da fariseerne hørte det, sa de: «Det er bare ved Beelsebub, demonenes hersker, Han driver ut demonene.»

25 Men Jesus kjente tankene deres, og Han sa til dem: «Hvert rike som er i strid med seg selv, blir ødelagt, og hver by eller hvert hus som er i strid med seg selv, kan ikke bli stående.

26 Hvis Satan driver ut Satan, er han kommet i strid med seg selv. Hvordan kan da riket hans bli stående?

27 Og hvis Jeg driver ut demoner ved Beelsebub, ved hvem er det da deres sønner driver dem ut? Derfor skal de være deres dommere.

28 Men hvis Jeg driver ut demonene ved Guds Ånd, sannelig, da er Guds rike kommet til dere.

29 Eller hvordan kan en gå inn i huset til den sterke og plyndre hans gods, hvis en ikke først binder den sterke? Da først kan en plyndre hans hus.

30 Den som ikke er med Meg, er imot Meg. Og den som ikke samler med Meg, sprer. Den utilgivelige synd

31 Derfor sier Jeg dere: Hver synd og bespottelse skal menneskene bli tilgitt, men spott mot Ånden skal ikke menneskene bli tilgitt.

32 Den som taler et ord mot Menneske-sønnen, får det tilgitt. Men den som taler imot Den Hellige Ånd, skal ikke få det tilgitt, verken i denne tidsalder eller i den kommende. Et tre kjennes på frukten

33 Enten må dere holde treet for å være godt og frukten god, eller dere må holde treet for å være dårlig og frukten dårlig. For et tre kjennes på frukten.

34 Giftslangers avkom! Hvordan kan dere som er onde, tale noe godt? For det hjertet flyter over av, det taler munnen

35 Et godt menneske henter fram gode ting fra den gode skatten i sitt hjerte, og et ondt menneske henter fram onde ting fra den onde skatten.

36 Men Jeg sier dere at hvert unyttig ord menneskene taler, skal de avlegge regnskap for på dommens dag.

37 For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.»

38 Da tok noen av de skriftlærde og fariseerne til orde og sa: «Mester, vi ønsker å se et tegn av Deg.»

39 Men Han svarte og sa til dem: «En ond og utro slekt søker etter tegn. Men ikke noe tegn skal gis den, bortsett fra profeten Jonas tegn.

40 For som Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.

41 Menn fra Ninive skal stå opp i dommen sammen med denne slekten og fordømme den. For de omvendte seg ved Jonas forkynnelse. Og se, her er det noe som er større enn Jona.

42 Dronningen fra Sør skal stå opp i dommen sammen med denne slekten og fordømme den. For hun kom fra jordens ender for å høre Salomos visdom. Og se, her er det noe som er større enn Salomo. En uren ånd vender tilbake

43 Når en uren ånd farer ut av et menneske, drar den gjennom tørre steder på leting etter hvile, og finner ikke noen.

44 Så sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg kom fra. Og når den kommer, finner den det tomt, feid og gjort i stand.

45 Så går den og tar med seg sju andre ånder, mer onde enn den selv, og de drar inn og blir boende der. Og den siste tilstanden til dette mennesket blir verre enn den første. Slik skal det også være med denne onde slekt.» Jesu mor og søsken sender bud på Ham

46 Mens Han fremdeles talte til folkeskarene, se, da sto Hans mor og søsken utenfor og ønsket å få snakke med Ham.

47 Da var det en som sa til Ham: «Se, Din mor og Dine søsken står utenfor og vil snakke med Deg.»

48 Men Han svarte og sa til den som fortalte Ham dette: «Hvem er Min mor, og hvem er Mine søsken?»

49 Og Han rakte ut hånden mot disiplene sine og sa: «Her er Min mor og Mine søsken!

50 For den som gjør Min himmelske Fars vilje, er Min bror og søster og mor.»

Kapittel 13

1 Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.

2 Og store menneskeskarer samlet seg om Ham, så Han gikk om bord i en båt og satte seg der. Og alt folket sto på stranden.

3 Så talte Han mye til dem i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.

4 Og da han sådde, falt noe såkorn ved veikanten, og fuglene kom og åt det opp.

5 Noe falt på steingrunn, hvor det ikke fikk mye jord. Det spirte snart opp siden det ikke hadde dyp jord.

6 Men da solen sto opp, ble det avsvidd, og siden det ikke hadde røtter, visnet det bort.

7

8 Men noe annet falt i god jord og ga frukt: noe hundre foll, noe seksti og noe tretti.

9 Den som har ører å høre med, han må høre!» Hensikten med lignelsene

10 Og disiplene kom og sa til Ham: «Hvorfor taler Du til dem i lignelser?»

11 Han svarte og sa til dem: «Dere er det gitt å kjenne Himlenes rikes mysterier, men dem er det ikke gitt.

12 For den som har, han skal få mer, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, han skal bli fratatt selv det han har.

13 Derfor taler Jeg til dem i lignelser. For selv om de ser, så ser de ikke, og selv om de hører, hører de ikke og forstår ikke.

14 Og på dem blir Jesajas profeti oppfylt, som sier: Når dere hører, skal dere høre, men ikke forstå, og når dere ser, skal dere se, men ikke skjelne.

15 For hjertet til dette folket er blitt sløvt. Deres ører har vanskelig for å høre, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skulle se med sine øyne og høre med sine ører, så de ikke skulle forstå med hjertet og vende om, så Jeg kunne få lege dem.

16 Men salige er deres øyne, for de ser, og deres ører, for de hører.

17 For sannelig sier Jeg dere: Mange profeter og rettferdige har ønsket å se det dere ser, men fikk ikke se, og har ønsket å høre det dere hører, men fikk ikke høre. Forklaringen på lignelsen om såmannen

18 Hør derfor lignelsen om såmannen:

19 Når noen hører rikets Ord og ikke forstår det, kommer den onde og røver bort det som ble sådd i hjertet hans. Dette er den som tok imot såkorn ved veikanten.

20 Men det som ble sådd på steingrunn, er den som hører Ordet og tar imot det med glede med en gang.

21 Han har likevel ingen rot i seg, og holder bare ut en stund. For når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av Ordet, snubler han med en gang.

22

23 Men det som ble sådd i god jord, er den som hører Ordet og forstår det. Han bærer frukt og gir avkastning: én hundre foll, én seksti, én tretti.» Lignelsen om hveten og ugresset

24 Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: «Himlenes rike er likt en mann som sådde godt såkorn i åkeren sin.

25 Men mens menneskene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk så bort.

26 Men da kornet hadde vokst opp og ga avling, kom også ugresset til syne.

27 Eierens tjenere kom så og sa til ham: Herre, var det ikke godt såkorn du sådde i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?

28 Han sa til dem: En fiende har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du da at vi skal gå og samle det sammen?

29 Men han svarte: Nei, dere kunne også komme til å dra opp hvete når dere samler sammen ugresset.

30 La begge vokse sammen inntil høsten. Når tiden for å høste kommer, vil jeg si til høstarbeiderne: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter og brenn det! Men hveten skal dere samle inn i låven min.» Lignelsen om sennepsfrøet

31 Han la fram en annen lignelse for dem og sa: «Himlenes rike er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.

32 Det er det minste av alle frø. Men når det har vokst opp, er det større enn hagevekstene og blir til et tre, slik at himmelens fugler kommer og bygger reir i grenene på det.» Lignelsen om surdeigen

33 Han fortalte dem en annen lignelse: «Himlenes rike er som en surdeig som en kvinne tok og gjemte i tre mål mel til alt var gjennomsyret.» Profeti og lignelser

34 Alt dette talte Jesus til folkemengden i lignelser. Og uten lignelser talte Han ikke til dem,

35 for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten, som sier: «Jeg vil åpne Min munn i lignelser. Jeg vil tale om det som er holdt skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.» Forklaring på lignelsen om ugresset

36 Deretter sendte Jesus folkemengden bort og gikk inn i huset. Og disiplene Hans kom til Ham og sa: «Forklar lignelsen om ugresset i åkeren for oss!»

37 Han svarte og sa til dem: «Den som sår det gode såkornet, er Menneskesønnen.

38 Åkeren er verden, det gode såkornet er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.

39 Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er tidens ende, og høstarbeiderne er englene.

40 Som når ugresset blir samlet sammen og brent på ilden, slik skal det være ved denne tidens ende.

41 Menneskesønnen skal sende ut englene sine, og de skal samle sammen og ta ut av riket alt som er til anstøt og dem som driver med lovløshet.

42 Og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråt og tenners gnissel.

43 Da skal de rettferdige stråle som solen i sin Fars rike. Den som har ører å høre med, han må høre! Lignelsen om den skjulte skatten

44 Himlenes rike er også likt en skatt som var gjemt i en åker, og som en mann fant og siden gjemte. Og i glede over den går han bort og selger alt han har og kjøper åkeren. Lignelsen om den kostbare perlen

45 Himlenes rike er også likt en kjøpmann som søker etter vakre perler.

46 Og da han hadde funnet én meget kostbar perle, gikk han bort og solgte alt han eide og kjøpte den. Lignelsen om noten

47 Himlenes rike er også likt en not som ble kastet i havet og fanget fisk av alle slag.

48 Da den var full, dro de den inn til stranden. Og de satte seg ned og samlet de gode i kar, men kastet ut de dårlige.

49 Slik skal det bli ved denne tidsalderens ende. Englene skal komme og skille de onde fra de rettferdige,

50 og kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråt og tenners gnissel.»

51 Jesus sa til dem: «Har dere forstått alt dette?» De sa til Ham: «Ja, Herre.»

52 Da sa Han til dem: «Derfor er enhver skriftlærd som er opplært for Himlenes rike, lik en husholder som tar fram fra sin skatt, nytt og gammelt.» Jesus blir forkastet i Nasaret

53 Nå skjedde det at da Jesus hadde avsluttet disse lignelsene, dro Han derfra.

54 Da Han var kommet til hjemstedet sitt, lærte Han dem i synagogen deres, så de ble forundret og sa: «Hvor fikk Denne Mannen slik visdom og slike kraftige gjerninger fra?

55 Er ikke dette tømmermannens sønn? Heter ikke Hans mor Maria? Og Hans brødre Jakob, Joses, Simon og Judas?

56 Og Hans søstre, er de ikke alle blant oss? Hvor fikk da Denne Mannen alt dette fra?»

57 Derfor tok de anstøt av Ham. Men Jesus sa til dem: «En profet er ikke foraktet unntatt på sitt eget hjemsted og i sitt eget hus.»

58 Og Han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, på grunn av deres vantro. Døperen Johannes blir halshogd

Kapittel 14

1 På den tiden fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,

2 og han sa til tjenerne sine: «Dette er døperen Johannes. Han er stått opp fra de døde. Derfor virker disse kreftene i ham.»

3 For Herodes hadde grepet Johannes og satt ham i fengsel for Herodias’ skyld, hans bror Filips kone.

4 For Johannes hadde sagt til ham: «Du har ikke lov til å ha henne.»

5 Og selv om han ønsket å drepe ham, fryktet han for folkemengden, for de regnet ham for å være en profet.

6 Men da fødselsdagen til Herodes ble feiret, danset Herodias’ datter for dem, og hun var til behag for Herodes.

7 Derfor lovte han med ed å gi henne det hun måtte be om.

8 Etter press fra sin mor sa hun: «Gi meg døperen Johannes’ hode hit på et fat.»

9 Dette gjorde kongen sørgmodig. Likevel befalte han at det skulle bli gitt henne, på grunn av edene, og på grunn av dem som satt sammen med ham.

10 Så sendte han noen og fikk Johannes halshogd i fengslet.

11 Og hans hode ble båret inn på et fat og gitt til piken, og hun tok det med til sin mor.

12 Da kom disiplene hans og tok med seg kroppen hans og begravde den. Deretter gikk de og fortalte det til Jesus. Fem tusen blir mettet

13 Da Jesus hørte det, dro Han bort derfra med båt til et øde sted for å være for seg selv. Men da folkemengdene hørte det, fulgte de etter Ham til fots fra byene.

14 Og da Jesus gikk ut av båten, så Han en stor folkeskare. Og Han fikk dyp medlidenhet med dem og helbredet deres syke.

15 Da det ble kveld, kom disiplene Hans til Ham og sa: «Dette er et øde sted, og det er allerede blitt sent. Send folkemengdene bort, så de kan gå inn i landsbyene og kjøpe seg mat.»

16 Men Jesus sa til dem: «De trenger ikke dra bort. Dere skal gi dem noe å spise.»

17 Og de sa til Ham: «Vi har bare fem brød og to fisker her.»

18 Han sa: «Kom hit til Meg med dem!»

19 Så ba Han folkeskarene sette seg i gresset. Og Han tok de fem brødene og de to fiskene, og mens Han så opp mot himmelen, velsignet Han dem, brøt brødene og ga dem til disiplene. Og disiplene ga dem til folkemengden.

20 Så spiste alle og ble mette, og de samlet inn tolv fulle kurver av de stykkene som var igjen.

21 De som hadde spist, var rundt fem tusen menn, utenom kvinner og barn. Jesus går på vannet

22 Straks fikk Jesus disiplene sine til å gå i båten og dra foran Ham til den andre siden, mens Han sendte folkeskarene av sted.

23 Og da Han hadde sendt skarene av sted, gikk Han opp i fjellet for seg selv for å be. Og da kvelden kom, var Han alene der.

24 Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet hit og dit av bølgene, for vinden var imot.

25 Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem. Han kom gående på sjøen.

26 Og da disiplene så Ham komme gående på sjøen, ble de forskrekket og sa: «Det er et spøkelse!» Og de skrek av redsel.

27 Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er Meg. Vær ikke redde!»

28 Og Peter svarte Ham og sa: «Herre, hvis det er Deg, så be meg komme til Deg på vannet.»

29 Han sa: «Kom!» Og da Peter var kommet ut av båten, gikk han bortover vannet for å komme til Jesus.

30 Men da han så at vinden var så kraftig, ble han redd. Og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»

31

32 Og da de kom opp i båten, stilnet vinden.

33 De som var i båten, kom da og tilba Ham og sa: «Sannelig, Du er Guds Sønn.» Mange rører ved Ham og blir friske

34 Da de hadde reist over sjøen, kom de til Gennesaretlandet.

35 Og da mennene på stedet kjente Ham igjen, sendte de bud til hele distriktet omkring. Og de førte til Ham alle som var syke,

36 og ba Ham om bare å få røre ved kanten av klærne Hans. Og så mange som rørte ved dem, ble gjort helt friske. Urenhet kommer innenfra

Kapittel 15

1 De skriftlærde og fariseerne som var fra Jerusalem, kom da til Jesus og sa:

2 «Hvorfor bryter disiplene Dine de eldstes forskrifter? For de vasker ikke hendene sine når de spiser brød.»

3 Han svarte og sa til dem: «Hvorfor bryter så dere Guds bud på grunn av deres egne forskrifter?

4 For Gud har befalt og sagt: «Hedre din far og din mor». og: «Den som forbanner far eller mor, skal sannelig dø.»

5 Men dere sier: Den som sier til sin far eller mor: Den hjelpen dere skulle ha fått av meg, er en gave til Gud,

6 så trenger han ikke å ære sin far eller mor. Slik har dere satt Guds bud ut av kraft ved deres egne forskrifter.

7 Hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa:

8 «Dette folket kommer nær Meg med sin munns tale og ærer Meg med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra Meg.

9 Og forgjeves tilber de Meg, når de underviser menneskebud som om det var den rette lære. »»

10 Da Han hadde kalt til seg folkemengden, sa Han til dem: «Hør og forstå:

11 Det er ikke det som kommer inn gjennom munnen, som gjør et menneske urent. Men det som går ut av munnen, det gjør et menneske urent.»

12 Da kom disiplene Hans og sa til Ham: «Vet Du at fariseerne tok anstøt da de hørte det Du sa?»

13 Men Han svarte og sa: «Hver plante som Min himmelske Far ikke har plantet, skal bli rykket opp med roten.

14 La dem være! De er blinde veiledere for blinde. Og når en blind leder en blind, vil begge havne i grøften.»

15 Da svarte Peter og sa til Ham: «Forklar denne lignelsen for oss!»

16 Men Jesus sa: «Er også dere fortsatt uten forstand?

17 Forstår dere ennå ikke at det som kommer inn gjennom munnen, går ned i magen, kommer ut og blir kastet?

18 Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og det gjør et menneske urent.

19 For ut fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, bespottelser.

20 Disse ting er det som gjør mennesket urent. Men å spise med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.» En hedning viser sin tro

21 Deretter dro Jesus bort derfra og trakk seg tilbake til distriktene ved Tyros og Sidon.

22 Og se, en kanaaneisk kvinne fra dette området kom og ropte til Ham og sa: «Herre, Davids Sønn, miskunn Deg over meg! Min datter plages svært av demonbesettelse.»

23 Men Han svarte henne ikke et ord. Og Hans disipler kom og ba Ham og sa: «Send henne bort, for hun roper etter oss.»

24 Men Han svarte og sa: «Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte sauene av Israels hus.»

25 Da kom hun og tilba Ham og sa: «Herre, hjelp meg!»

26 Men Han svarte og sa: «Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hundene.»

27

28 Da svarte Jesus og sa til henne: «Kvinne, stor er din tro! La det bli som du vil!» Og hennes datter var helbredet fra samme stund. Jesus helbreder store skarer

29 Jesus dro så derfra, fortsatte langs Galileasjøen og gikk opp i fjellet og satte seg der.

30

31 Folkemengden ble forundret da de så de stumme tale, de vanføre bli helbredet, de lamme gå og de blinde se. Og de æret Israels Gud. Jesus metter fire tusen

32 Og Jesus kalte til seg disiplene sine og sa: «Jeg har dyp medlidenhet med folke-mengden, for de har nå vært sammen med Meg i tre dager, og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne av sted, for at de ikke skal bli helt utmattet på veien.»

33 Da sa disiplene Hans til Ham: «Hvorfra kan vi få nok brød her i ørkenen til å mette en så stor folkeskare?»

34 Jesus sa til dem: «Hvor mange brød har dere?» Og de sa: «Sju, og noen få småfisker.»

35 Så befalte Han folkemengden å sette seg på bakken.

36 Og Han tok de sju brødene og fiskene og takket, brøt dem og ga dem til disiplene sine, og disiplene ga dem til folkemengden.

37 Så spiste alle og ble mette, og de stykkene som ble til overs, samlet de inn og fylte sju store kurver.

38 De som hadde spist, var fire tusen menn, utenom kvinner og barn.

39 Og Han sendte folkemengden fra seg, gikk opp i båten og dro til området ved Magdala. Fariseerne og saddukeerne søker et tegn

Kapittel 16

1 Fariseerne og saddukeerne kom så for å friste Ham, og de ba Ham vise dem et tegn fra Himmelen.

2 Han svarte og sa til dem: «Når det er kveld, sier dere: Det blir pent vær, for himmelen er rød.

3 Og om morgenen: Det blir dårlig vær i dag, for himmelen er rød og truende. Hyklere! Dere vet hvordan dere skal tyde himmelens utseende, men tidenes tegn kan dere ikke tyde.

4 En ond og troløs slekt søker etter tegn, men ikke noe tegn skal bli gitt den, bortsett fra profeten Jonas tegn.» Og Han forlot dem og dro derfra. Fariseernes og saddukeernes surdeig

5 Da disiplene Hans var kommet til den andre siden, hadde de glemt å ta med brød.

6 Jesus sa da til dem: «Pass på at dere tar dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig!»

7 Men de snakket med hverandre og sa: «Det er fordi vi ikke har tatt med brød.»

8 Men da Jesus merket det, sa Han til dem: «Så liten tro dere har! Hvorfor snakker dere med hverandre om at det var fordi dere ikke har tatt med brød?

9 Forstår dere ennå ikke, eller husker dere ikke de fem brødene til de fem tusen, og hvor mange kurver dere samlet inn,

10 eller de sju brødene til de fire tusen, og hvor mange store kurver dere samlet inn?

11

12 Da forsto de at Han ikke snakket til dem om å ta seg i vare for surdeig i brød, men for fariseernes og saddukeernes lære. Peter bekjenner at Jesus er Kristus

13 Da Jesus kom til området ved Cæsarea Filippi, spurte Han disiplene sine og sa: «Hvem sier menneskene at Jeg, Menneskesønnen, er?»

14 Da sa de: «Noen sier døperen Johannes, noen Elia, og andre Jeremia eller en av profetene.»

15 Han sa til dem: «Men hvem sier så dere at Jeg er?»

16 Simon Peter svarte og sa: «Du er Kristus, Den levende Guds Sønn.»

17 Jesus svarte og sa til ham: «Salig er du, Simon Bar-Jona, for kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg, men Min Far, Han som er i Himmelen.

18 Og Jeg sier også til deg at du er Peter, og på denne klippen vil Jeg bygge Min menighet. Og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

19 Og Jeg vil gi deg nøklene til Himlenes rike, og alt det du binder på jorden, skal være bundet i Himmelen, og alt det du løser på jorden, skal være løst i Himmelen.»

20 Deretter bød Han disiplene sine at de ikke skulle si til noen at Han var Jesus Kristus. Jesus forutsier sin død og oppstandelse

21 Fra den tid begynte Jesus å forklare for disiplene sine at Han måtte dra til Jerusalem og lide mye av de eldste, øverste-prestene og de skriftlærde, og at Han skulle bli slått i hjel og bli oppreist på den tredje dagen.

22 Da tok Peter Ham til side og begynte å advare Ham og sa: «Gud bevare Deg, Herre. Dette må aldri skje Deg!»

23 Men Han snudde seg og sa til Peter: «Gå bak Meg, Satan! Du er til anstøt for Meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.»

24 Da sa Jesus til disiplene sine: «Hvis noen vil komme etter Meg, må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge Meg.

25 For den som vil frelse sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for Min skyld, skal finne det.

26

27 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal Han lønne enhver etter hans gjerning. Jesu herlighet åpenbares på fjellet

28 Sannelig sier Jeg dere: Det er noen som står her, som ikke skal smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.»

Kapittel 17

1 Seks dager deretter tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell hvor de var for seg selv.

2 Og Han ble forklaret for dem. Hans ansikt skin te som solen, og Hans klær ble hvite som lyset.

3 Og se, Moses og Elia viste seg for dem og talte med Ham.

4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Hvis Du vil, så la oss lage tre hytter her, én til Deg, én til Moses og én til Elia.»

5 Mens han fremdeles snakket, se, da kom en strålende sky og skygget over dem. Og plutselig lød det en røst ut av skyen, som sa: «Dette er Min Sønn, Den elskede, i Ham har Jeg velbehag. Hør Ham!»

6 Da disiplene hørte det, falt de ned på sitt ansikt og ble meget redde.

7 Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: «Reis dere opp, og vær ikke redde!»

8 Men da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene.

9 Da de kom ned fra fjellet, befalte Jesus dem og sa: «Fortell ikke noen om synet før Menneskesønnen er oppstått fra de døde.»

10 Og disiplene Hans spurte Ham og sa: «Hvorfor sier da de skriftlærde at Elia først må komme?»

11 Jesus svarte og sa til dem: «Sannelig, Elia kommer først, og han skal gjenopprette alle ting.

12 Men Jeg sier dere at Elia er allerede kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham som de ville. Slik skal også Menneskesønnen komme til å lide ved deres hender.»

13 Da forsto disiplene at Han snakket til dem om døperen Johannes. En gutt blir helbredet

14 Og da de var kommet fram til folkemengden, kom en mann til Ham, knelte for Ham og sa:

15 «Herre, miskunn Deg over min sønn, for han plages av månesyke og lider meget. For han faller ofte i ilden og ofte i vannet.

16 Derfor tok jeg ham med til disiplene Dine, men de kunne ikke gjøre ham frisk.»

17 Da svarte Jesus og sa: «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal Jeg være hos dere? Hvor lenge skal Jeg holde ut med dere? Før ham hit til Meg!»

18 Og Jesus truet den, og demonen kom ut av ham. Og barnet var friskt fra samme stund.

19 Da kom disiplene til Jesus mens de var for seg selv, og sa: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»

20 Jesus sa til dem: «På grunn av deres vantro. For sannelig sier Jeg dere: Hvis dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra til dit! Og det skal flytte seg. Og ingenting skal være umulig for dere.

21 Men dette slaget farer ikke ut uten ved bønn og faste.» Jesus forutsier igjen sin død og oppstandelse

22 Mens de oppholdt seg i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.

23 Og de skal slå Ham i hjel, og på den tredje dagen skal Han oppstå.» Da ble de meget sorgfulle. Peter og hans Herre betaler skatt

24 Da de var kommet til Kapernaum, kom de som krevde inn tempelskatten, til Peter og sa: «Betaler ikke deres Mester tempelskatt?»

25 Han sa: «Jo.» Men da han var kommet inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa: «Hva tror du, Simon? Hvem tar kongene på jorden imot toll eller skatt fra? Fra sønnene sine eller fra fremmede?»

26 Peter sa til Ham: «Fra fremmede.» Jesus sa til ham: «Da går altså sønnene fri.

27 Likevel, for at vi ikke skal støte dem, gå ned til sjøen, kast ut en krok og ta den fisken som kommer opp først. Og når du har åpnet munnen på den, skal du finne et pengestykke. Ta det og gi det til dem for Meg og for deg.» Hvem er størst?

Kapittel 18

1 På den tiden kom disiplene til Jesus og sa: «Hvem er den største i Himlenes rike?»

2 Da kalte Jesus til seg et lite barn, satte det midt iblant dem

3 og sa: «Sannelig sier Jeg dere: Hvis dere ikke omvender dere og blir som småbarn, skal dere slett ikke komme inn i Himlenes rike.

4 Derfor, den som fornedrer seg som dette barnet, han er den største i Himlenes rike.

5 Den som tar imot et barn som dette i Mitt navn, tar imot Meg. Forførelser kommer

6 Men den som fører en av disse små som tror på Meg, til fall, for ham ville det være bedre om en kvernstein ble hengt rundt halsen hans, og at han ble druknet i havets dyp.

7 Ve verden på grunn av forførelser! For forførelser må komme! Men ve det menneske som forførelsen kommer ved.

8 Hvis din hånd eller fot fører deg til fall, så hogg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lam eller vanfør inn til livet, enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild.

9 Og hvis ditt øye fører deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå inn til livet med ett øye enn å ha to øyne og bli kastet i helvetes ild.

10 Se til at dere ikke forakter en av disse små! For Jeg sier dere: I Himmelen ser englene deres alltid ansiktet til Min Far som er i Himmelen.

11 For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt. Lignelsen om den bortkomne sauen

12 Hva mener dere? Hvis en mann har hundre sauer, og en av dem kommer bort, forlater han ikke da de nittini og går opp i fjellene for å lete etter den som er kommet bort?

13 Og hvis han skulle finne den, sannelig sier Jeg dere: Han gleder seg mer over den ene sauen enn over de nittini som ikke var kommet bort.

14 På samme måte er det heller ikke deres himmelske Fars vilje at en eneste av disse små skulle gå fortapt. Hvordan behandle en bror som synder

15 Hvis din bror synder mot deg, gå da og irettesett ham som en sak bare mellom deg og ham. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror.

16 Men dersom han ikke vil høre, skal du ta med deg en eller to til, for med utsagn fra to eller tre vitner skal hvert ord stå fast.

17 Og hvis han nekter å høre på dem, så si det til menigheten. Men hvis han til og med nekter å høre på menigheten, skal han være som en hedning og en toller for deg.

18 Sannelig sier Jeg dere: Det dere binder på jorden, skal være bundet i Himmelen, og det dere løser på jorden, skal være løst i Himmelen.

19 Igjen sier Jeg dere: Om to av dere på jorden blir enige om noe de vil be om, så skal det bli gjort for dem av Min Far i Himmelen.

20 For hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem.» Lignelsen om tjeneren som ikke ville tilgi

21 Da kom Peter til Ham og sa: «Herre, hvor ofte skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham? Så mye som sju ganger?»

22 Jesus sa til ham: «Ikke så mye som sju ganger, sier Jeg deg, men så mye som sytti ganger sju.

23 Derfor er Himlenes rike å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.

24 Og da han hadde begynt å gjøre opp regnskapet, ble det ført til ham en som skyldte ham ti tusen talenter.

25 Men da han ikke hadde noe å betale med, befalte herren hans at han skulle bli solgt sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.

26 Da falt tjeneren ned for ham og sa: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.

27 Da ble tjenerens herre grepet av dyp medlidenhet. Han slapp ham fri og etterga ham gjelden.

28 Men denne tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte ham hundre denarer. Og han grep ham og tok strupetak på ham og sa: Betal meg det du skylder!

29 Da falt medtjeneren hans ned for føttene hans og tryglet ham og sa: Ha tålmodighet med meg, og jeg skal betale deg alt sammen.

30 Men han ville ikke, og gikk bort og fikk kastet ham i fengsel. Der skulle han være til han kunne betale gjelden.

31 Da medtjenerne hans så hva som skjedde, ble de meget sorgfulle. Og de kom og fortalte sin herre alt som hadde hendt.

32 Etter at hans herre hadde kalt ham til seg, sa han til ham: Du onde tjener! Jeg etterga deg hele gjelden fordi du ba meg om det.

33 Burde ikke du også ha barmhjertighet med din medtjener, slik som jeg forbarmet meg over deg?

34 Og hans herre ble vred og overlot ham til dem som torturerer, helt til han kunne betale alt det han skyldte.

35 Slik skal også Min himmelske Far gjøre med dere, dersom ikke hver eneste en av dere av sitt hjerte tilgir sin bror hans overtredelser.» Ekteskap og skilsmisse

Kapittel 19

1 Nå skjedde det da Jesus hadde endt denne talen, at Han dro fra Galilea og kom til Judea-områdene bortenfor Jordan.

2 Og store folkeskarer fulgte Ham, og Han helbredet dem der.

3 Fariseerne kom også til Ham for å prøve Ham. Og de sa til Ham: «Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone av hvilken som helst grunn?»

4 Han svarte og sa til dem: «Har dere ikke lest at Han som gjorde dem i begynnelsen, gjorde dem til mann og kvinne

5 og sa: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og være knyttet til sin kone, og de to skal være ett legeme »?

6 Så er de ikke lenger to, men ett legeme. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.»

7 Da sa de til Ham: «Hvorfor ga da Moses befaling om å gi kona et skilsmissebrev, for så å sende henne bort?»

8 Han sa til dem: «På grunn av deres harde hjerte tillot Moses dere å skille dere fra deres koner, men fra begynnelsen var det ikke slik.

9 Men Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet.»

10 Disiplene Hans sa til Ham: «Hvis det er slik med en mann og hans kone, da er det bedre ikke å gifte seg.» Jesus underviser om sølibat

11 Men Han sa til dem: «Ikke alle kan forstå dette Ordet, men bare de som det er blitt gitt:

12 For det finnes evnukker som er født slik fra mors liv, og det er evnukker som er gjort til det av mennesker. Og det er evnukker som har gjort seg selv til det for Himlenes rikes skyld. Den som er i stand til å godta dette, skal godta det.» Jesus velsigner de små barna

13 Så ble små barn ført til Ham for at Han skulle legge hendene på dem og be, men disiplene irettesatte dem.

14 Men Jesus sa: «La de små barna komme til Meg, og hindre dem ikke! For Himlenes rike hører slike til.»

15 Og Han la hendene på dem og dro så derfra. Jesus og den rike unge mannen

16 Se, det kom en og sa til Ham: «Gode Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?»

17 Da sa Han til ham: «Hvorfor kaller du Meg god? Ingen er god uten Én – Gud. Men hvis du vil gå inn til livet, så hold budene!»

18 Han sa til Ham: «Hvilke?» Jesus sa: «Du skal ikke drepe. Du skal ikke drive hor. Du skal ikke stjele. Du skal ikke avlegge falskt vitnesbyrd.

19 Hedre din far og din mor, og du skal elske din neste som deg selv. »

20 Den unge mannen sa til Ham: «Alt dette har jeg holdt fra min ungdom. Hva er det fremdeles jeg mangler?»

21 Jesus sa til ham: «Hvis du vil være fullkommen, så gå og selg det du eier og gi det til de fattige, og du skal få en skatt i Himmelen, og kom, følg Meg!»

22 Men da den unge mannen hørte disse ord, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom. For Gud er alt mulig

23 Da sa Jesus til disiplene sine: «Sannelig sier Jeg dere: Det er vanskelig for en rik å komme inn i Himlenes rike.

24 Igjen sier Jeg dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik å gå inn i Guds rike.»

25 Da disiplene Hans hørte det, ble de meget forskrekket og sa: «Hvem kan da bli frelst?»

26 Men Jesus så på dem og sa til dem: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»

27 Da svarte Peter og sa til Ham: «Se, vi har forlatt alt og fulgt Deg. Hvordan skal det bli for oss?»

28 Jesus sa til dem: «Sannelig sier Jeg dere: I gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, skal også dere som har fulgt Meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.

29 Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller kone eller barn eller åkrer for Mitt navns skyld, skal få hundrefold igjen og arve evig liv.

30 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første. Lignelsen om arbeiderne i vingården

Kapittel 20

1 For Himlenes rike er å ligne med en landeier som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.

2 Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem inn i vingården sin.

3 Da han gikk ut omkring den tredje time, så han andre som sto ledige på torget.

4 Og han sa til dem: Gå inn i vingården dere også, og det som er rettferdig, vil jeg gi dere. Så gikk de.

5 På ny gikk han ut, både ved den sjette og den niende time, og han gjorde det samme.

6 Og omkring den ellevte time gikk han ut og fant andre som sto ledige, og han sa til dem: Hvorfor har dere stått her ledige hele dagen?

7 De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå inn i vingården dere også, og det som er rettferdig, skal dere få.

8 Da det ble kveld, sa eieren av vingården til forvalteren sin: Kall sammen arbeiderne og gi dem lønnen deres! Begynn med de siste og fortsett til de første!

9 Og da de som var blitt leid ved den ellevte time, kom, fikk hver av dem én denar.

10 Men da de første kom, trodde de at de skulle få mer. Men de fikk også bare én denar hver.

11 Men da de hadde fått den, klaget de på landeieren

12 og sa: Disse siste har bare arbeidet i én time, og du stilte dem likt med oss som har båret dagens byrde og hete.

13 Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble ikke du enig med meg om én denar?

14 Ta det som er ditt, og gå bort! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.

15 Er det ikke tillatt for meg å gjøre som jeg vil med mitt eget? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?

16 Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få er utvalgt.» Jesus forutsier sin død og oppstandelse enda en gang

17 Da Jesus dro opp til Jerusalem, tok Han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem:

18 «Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til øverste-prestene og til de skriftlærde. Og de skal dømme Ham til døden

19 og overlate Ham til hedningefolkene for å bli hånet, pisket og korsfestet. Og den tredje dagen skal Han stå opp igjen.» Storhet i tjeneste

20 Da kom mor til Sebedeussønnene til Ham med sønnene sine. Hun knelte ned for å be Ham om noe.

21 Han sa til henne: «Hva vil du?» Hun sa til Ham: «Si at disse to sønnene mine kan få sitte, den ene ved Din høyre side og den andre ved Din venstre side i Ditt rike.»

22 Men Jesus svarte og sa: «Dere vet ikke hva dere ber om. Er dere i stand til å drikke det beger som Jeg skal drikke, og til å bli døpt med den dåp Jeg døpes med?» De sa til Ham: «Vi er i stand til det.»

23 Så sa Han til dem: «Dere skal sannelig drikke Mitt beger og bli døpt med den dåp Jeg døpes med. Men å sitte ved Min høyre eller Min venstre side, er ikke noe Jeg kan gi, men det er for dem som Min Far har beredt det.»

24 Og da de ti hørte det, ble de meget forarget på de to brødrene.

25 Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at herskerne over folkeslagene har fullt herredømme over dem, og de som er store, utøver makt over dem.

26 Men slik skal det ikke være blant dere. For den som vil være stor blant dere, han skal være deres tjener.

27 Og den som vil være den første blant dere, han skal være deres slave –

28 slik som Menneskesønnen ikke kom for å la seg tjene, men for selv å tjene, og for å gi sitt liv som løsepenge for mange.» To blinde menn får synet

29 Da de gikk ut fra Jeriko, var det en stor folkemengde som fulgte etter Ham.

30 Og se, to blinde menn satt ved veien. Da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de ut og sa: «Miskunn Deg over oss, Herre, Davids Sønn!»

31 Da truet folkemengden dem og sa at de skulle være stille. Men de ropte enda høyere og sa: «Miskunn Deg over oss, Herre, Davids Sønn!»

32 Da stanset Jesus opp, og Han kalte på dem og sa: «Hva vil dere at Jeg skal gjøre for dere?»

33

34 Og Jesus fikk dyp medlidenhet med dem, og rørte ved øynene deres. Og straks kunne de se med øynene sine, og de fulgte Ham. Jesus rir inn i Jerusalem

Kapittel 21

1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene av sted.

2 Og Han sa til dem: «Gå inn i landsbyen rett foran dere, og straks skal dere finne et esel som er bundet og en eselfole sammen med det. Løs dem og før dem til Meg!

3 Og hvis noen sier noe til dere, skal dere svare: «Herren har bruk for dem.» Og straks skal han sende dem med.»

4 Alt dette skjedde for at det skulle gå i oppfyllelse som var talt ved profeten, når han sier:

5 «Si til Sions datter: Se, din Konge kommer til deg, ydmyk og ridende på et esel og en eselfole, lastedyrets fole. »

6 Så gikk disiplene av sted og gjorde som Jesus hadde befalt dem.

7 De kom med eselet og eselfolen, la klærne sine på dem og satte Ham på dem.

8 Og en meget stor folkemengde bredte klærne sine ut på veien. Andre skar grener av trærne og spredte dem utover veien.

9 Folkeskarene som gikk foran og de som fulgte etter, ropte så ut og sa: «Hosianna, Davids Sønn! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!»

10 Og da Han var kommet inn i Jerusalem, ble hele byen satt i bevegelse og sa: «Hvem er dette?»

11 Da sa folkemengden: «Dette er Jesus profeten, Han fra Nasaret i Galilea.» Jesus renser templet

12 Så gikk Jesus inn i Guds tempel og drev ut alle dem som kjøpte og solgte i templet, og veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer.

13 Og Han sa til dem: «Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus, men dere har gjort det til en røverhule. »

14 Og blinde og lamme kom til Ham i templet, og Han helbredet dem.

15 Men da øversteprestene og de skriftlær-de så de underfulle gjerningene Han gjorde og barna som ropte ut i templet og sa: «Hosianna, Davids Sønn!» ble de forarget.

16 Og de sa til Ham: «Hører Du hva disse sier?» Og Jesus sa til dem: «Ja, men har dere aldri lest: Fra spedbarns og diebarns munn har Du beredt Deg lovprisning?»

17 Deretter forlot Han dem og gikk ut av byen til Betania. Og Han overnattet der. Fikentreet visner

18 Om morgenen da Han vendte tilbake til byen, ble Han sulten.

19 Da Han fikk se et fikentre ved veien, gikk Han bort til det og fant ikke annet på det enn løv. Da sa Han til det: «Aldri i evighet skal det vokse frukt på deg!» Og straks visnet fikentreet. Tro som flytter fjell

20 Da disiplene så det, undret de seg og sa: «Hvordan kunne fikentreet visne med det samme?»

21 Da svarte Jesus og sa til dem: «Sannelig sier Jeg dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre dette med fikentreet. Men også om dere sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! skal det skje.

22 Og alt det dere ber om i deres bønn, som troende, det skal dere få.» Jesu myndighet trekkes i tvil

23 Da Han nå var kommet inn i templet, kom øversteprestene og folkets eldste til Ham mens Han lærte. Og de sa: «Med hvilken myndighet gjør Du dette? Og hvem ga Deg denne myndigheten?»

24 Men Jesus svarte og sa til dem: «Jeg vil også spørre dere om noe. Og hvis dere svarer Meg på det, skal Jeg på samme måte si dere med hvilken myndighet Jeg gjør dette.

25 Johannes’ dåp – hvor var den fra? Fra Himmelen eller fra mennesker?» De snakket med hverandre og sa: «Hvis vi sier: Fra Himmelen, vil Han si til oss: Hvorfor trodde dere da ikke på ham?

26

27 Så svarte de Jesus og sa: «Vi vet ikke.» Og Han sa til dem: «Da vil heller ikke Jeg si dere med hvilken myndighet Jeg gjør dette. Lignelsen om de to sønnene

28 Men hva tror dere? En mann hadde to sønner, og han kom til den første og sa: Sønn, gå i dag og arbeid i vingården min!

29 Han svarte og sa: Jeg vil ikke! Men etterpå angret han og gikk.

30 Så kom han til den andre og sa det samme. Og han svarte og sa: Jeg går, herre, men han gikk ikke.

31 Hvem av de to gjorde sin fars vilje?» De sa til Ham: «Den første.» Jesus sa til dem: «Sannelig sier Jeg dere: Tollere og prostituerte kommer inn i Guds rike før dere.

32 For Johannes kom til dere på rett-ferdighetens vei, og dere trodde ham ikke. Men tollere og prostituerte trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere ikke senere og trodde ham. Lignelsen om de onde vingårdsarbeiderne

33 Hør en annen lignelse: Det var en landeier som plantet en vingård og satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Og han leide den ut til vingårdsarbeidere og dro til et land langt borte.

34 Da tiden for vinhøsten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vingårdsarbeiderne, så de kunne ta imot frukten hans.

35 Men vingårdsarbeiderne tok tjenerne hans, en slo de, en drepte de, og en annen steinet de.

36 Igjen sendte han andre tjenere, flere enn den første gangen, men de gjorde det samme med dem.

37 Men til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.

38 Men da vingårdsarbeiderne så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans!

39 Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.

40 Når da eieren av vingården kommer, hva skal han gjøre med disse vingårdsarbeiderne?»

41 De sier til Ham: «Han skal ødelegge disse onde mennene på en grusom måte. Så skal han leie ut vingården sin til andre vingårdsarbeidere som vil gi ham frukten i rett tid.»

42 Jesus sier til dem: «Har dere aldri lest i Skriftene: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein. Dette var Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne?

43 Derfor sier Jeg til dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer rikets frukter.

44 Og den som faller på denne Steinen, skal bli knust. Men den Steinen faller på, skal Den knuse til støv.»

45 Da øversteprestene og fariseerne hørte disse lignelsene, skjønte de at det var dem Han talte om.

46 De ville gripe Ham, men de fryktet for folkemengden, som holdt Ham for å være en profet.

Kapittel 22

1 Og Jesus tok til orde og talte igjen til dem i lignelser. Og Han sa:

2 «Himlenes rike kan sammenlignes med en konge som lagde i stand bryllup for sin sønn.

3 Og han sendte ut tjenerne sine for å kalle på dem som var invitert til bryllupet. Men de ville ikke komme.

4 Da sendte han ut andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, jeg har gjort i stand festmåltidet mitt. Oksene mine og gjøfeet er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!

5 Men de foraktet det og gikk sin vei, en til sin egen åker, en annen til sin forretning.

6 Og de andre grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.

7 Men da kongen hørte dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, utslettet disse morderne og satte ild på byen deres.

8 Så sa han til tjenerne sine: Bryllupet er vel gjort i stand, men de som var invitert, var ikke verdige.

9 Gå derfor ut på hovedveiene og innby så mange som dere finner til bryllupet!

10 Så gikk tjenerne ut på hovedveiene og samlet sammen alle de fant, både onde og gode. Og bryllupssalen ble fylt med gjester.

11 Men da kongen kom inn for å se til gjestene, så han en mann der som ikke hadde på seg bryllupsklær.

12 Så sa han til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han tidde.

13 Da sa kongen til tjenerne: Bind armene og føttene på ham, før ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke! Der skal det være gråt og tenners gnissel.

14 For mange er kalt, men få er utvalgt.» Er det rett å betale skatt til keiseren?

15 Da gikk fariseerne bort og la planer om hvordan de kunne få fanget Ham i Hans ord.

16 Og de sendte disiplene sine til Ham, sammen med herodianerne, og de sa: «Mester, vi vet at Du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du bryr Deg heller ikke om folks mening, for Du ser ikke på menneskenes ytre.

17 Si oss derfor hva Du mener: Er det rett å betale skatt til keiseren, eller ikke?»

18 Men Jesus kjente deres ondskap og sa: «Hvorfor setter dere Meg på prøve, dere hyklere?

19 Vis Meg skattmynten!» Så kom de til Ham med en denar.

20 Og Han sa til dem: «Hvem er dette bilde av, og hvem er det innskriften tilhører?»

21 De sier til Ham: «Keiseren.» Og Han sier til dem: «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!»

22 Da de hadde hørt disse ord, undret de seg, og de forlot Ham og gikk bort. Saddukeerne spør om oppstandelsen

23 Samme dag kom saddukeere til Ham – det er de som sier at det ikke er noen oppstandelse – og de spurte Ham

24 og sa: «Mester, Moses sa at om en mann dør uten å ha barn, skal hans bror gifte seg med hans kone og slik gi sin bror en etterkommer.

25 Nå var det sju brødre hos oss. Den første døde etter at han hadde giftet seg. Han hadde ikke barn, og etterlot derfor sin kone til sin bror.

26 På samme måte var det også med den andre og den tredje, helt til den sjuende.

27 Sist av alle døde også kvinnen.

28 Hvem av de sju skal hun da være kone til i oppstandelsen? For de hadde jo alle hatt henne.»

29 Jesus svarte og sa til dem: «Dere farer vill fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft.

30 For i oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort, men de er som Guds engler i Himmelen.

31 Men når det gjelder de dødes opp-standelse, har dere ikke lest det som er sagt dere av Gud, når Han sier:

32 «Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes.»

33 Og da folkemengden hørte dette, ble de meget forundret over Hans lære. De skriftlærde spør om det største bud

34 Men da fariseerne hørte at Han hadde fått saddukeerne til å tie, samlet de seg.

35 En av dem, en lovlærd, stilte da et spørsmål for å prøve Ham, og sa:

36 «Mester, hva er det største budet i loven?»

37 Jesus sa til ham: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av all din forstand .

38

39 Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.

40 Hele loven og profetene henger på disse to budene. » Hvordan kan David kalle sin Sønn Herre?

41 Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem

42 og sa: «Hva mener dere om Kristus? Hvem er Han Sønn av?» De svarer Ham: «Av David.»

43 Han sier til dem: «Hvordan kan da David i Ånden kalle Ham Herre når han sier:

44 «Herren sa til min Herre: Sett Deg ved Min høyre hånd, til Jeg legger Dine fiender som skammel for Dine føtter».

45

46 Og ingen var i stand til å svare Ham med et ord. Fra den dagen var det heller ingen som våget å spørre Ham mer. Ve over de skriftlærde og fariseerne

Kapittel 23

1 Så talte Jesus til folkeskarene og til disiplene sine

2 og sa: «De skriftlærde og fariseerne sitter på Moses’ stol.

3 Derfor skal dere holde og gjøre alt det de ber dere om å holde. Men gjør ikke etter gjerningene deres, for de sier det, men de gjør det ikke.

4 De binder sammen tunge byrder som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskers skuldre. Men selv vil de ikke røre dem med en eneste finger.

5 Alle gjerningene sine gjør de for å vise seg for mennesker. De gjør bønneremmene sine brede, og minneduskene på klesplaggene sine gjør de større.

6 De elsker de beste plassene i gjestebudene, de beste setene i synagogene,

7 å få hilsener på torgene og å bli kalt «rabbi, rabbi» av menneskene.

8 Men dere skal ikke la dere kalle rabbi. For Én er deres Lærer, Kristus, og dere er alle søsken.

9 Kall ikke noen på jorden deres far. For Én er deres Far, Han som er i Himmelen.

10 Og la dere ikke kalle lærere. For Én er deres Lærer, Kristus.

11 Men den som er størst blant dere, skal være deres tjener.

12 Og den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal bli opphøyet.

13 Men ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere stenger Himlenes rike for menneskene. For ikke går dere inn selv, og dem som er på vei inn, hindrer dere i å gå inn.

14 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere fortærer enkers hus og holder lange bønner for syns skyld. Derfor skal dere få strengere dom.

15 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere reiser både over sjø og land for å vinne en etterfølger, og når han er vunnet, gjør dere ham til et helvetes barn, to ganger verre enn dere selv.

16 Ve dere, blinde veiledere, som sier: Om noen sverger ved templet, betyr det ingenting. Men om noen sverger ved gullet i templet, så er han forpliktet til å holde eden.

17 Dårer og blinde! For hva er størst, gullet eller templet som helliger gullet?

18 Og om noen sverger ved alteret, betyr det ingenting. Men om noen sverger ved gaven som er på det, så er han forpliktet til å holde eden.

19 Dårer og blinde! For hva er størst, gaven eller alteret som helliger gaven?

20 Derfor, den som sverger ved alteret, sverger både ved det og ved alt det som er på det.

21 Den som sverger ved templet, sverger både ved det og ved Ham som bor i det.

22 Og den som sverger ved Himmelen, sverger både ved Guds trone og ved Ham som sitter på den.

23 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere betaler tiende av peppermynte, anis og karve, men har forsømt det som veier tyngre i loven: retten, barmhjertigheten og troen. Det er helt nødvendig at dette gjøres, uten at det andre forsømmes.

24 Blinde veiledere, som siler ut myggen og sluker kamelen!

25 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere renser utsiden av beger og fat, men innvendig er de fulle av rov og nytelsessyke.

26 Du blinde fariseer, rens først innsiden av begeret og fatet, slik at også utsiden kan bli ren!

27 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere er som hvitkalkede graver som nok ser vakre ut utenpå, men som innvendig er fulle av dødningebein og all urenhet.

28 På samme måten gir også dere menneskene inntrykk av å være rettferdige i det ytre, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.

29 Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere bygger profetenes graver og pynter de rettferdiges gravstøtter

30 og sier: Hvis vi hadde levd på våre fedres tid, hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod.

31 På den måten vitner dere mot dere selv at dere er barn av dem som drepte profetene.

32 Fyll da deres fedres mål!

33 Slanger! Giftslangers avkom! Hvordan kan dere flykte fra helvetes dom?

34 Se, derfor sender Jeg dere profeter, vise menn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, og noen av dem skal dere piske i synagogene deres og forfølge fra by til by,

35 for at alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, skal komme over dere, fra den rettferdige Abels blod og til blodet av Sakarja, Barakias sønn, han som dere myrdet mellom templet og alteret.

36 Sannelig sier Jeg dere: Alt dette skal komme over denne slekt. Jesus klager over Jerusalem

37 Jerusalem, Jerusalem, hun som dreper profetene og steiner dem som er sendt til henne! Hvor ofte ville Jeg ikke samle sammen dine barn, som en høne samler kyllingene sine under vingene, men dere ville ikke!

38

39 For Jeg sier dere: Dere skal ikke se Meg mer før dere sier: Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! » Jesus forutsier templets ødeleggelse

Kapittel 24

1 Deretter gikk Jesus ut og bort fra templet, og disiplene Hans kom opp for å vise Ham templets bygninger.

2 Og Jesus sa til dem: «Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier Jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein, som ikke skal bli revet ned.» Tidens tegn og denne tidsalders ende

3 Da Han nå satt på Oljeberget, kom disip-lene til Ham. Og mens de var alene, sa de: «Si oss, når skal dette skje? Og hva skal tegnet på Ditt komme være, og på verdens ende?»

4 Jesus svarte og sa til dem: «Se til at ingen forfører dere!

5 For mange skal komme i Mitt navn og si: «Jeg er Kristus.» Og de skal forføre mange.

6 Og dere skal høre om kriger og rykter om kriger. Se da til at dere ikke blir skremt! For alt dette må skje, men enden er ikke ennå.

7 For folkeslag skal reise seg mot folkeslag, og rike mot rike. Og det skal bli hungersnød, pest og jordskjelv på forskjellige steder.

8 Men alt dette er bare begynnelsen til veene.

9 Da skal de utsette dere for trengsel og drepe dere, og dere skal bli hatet av alle folkeslag for Mitt navns skyld.

10 Og da skal mange ta anstøt, og de skal angi hverandre og hate hverandre.

11 Mange profeter skal da stå fram og forføre mange.

12 Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos mange.

13 Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.

14 Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt i hele verden, som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. Den store trengsel

15 Når dere da ser ødeleggelsens styggedom , som profeten Daniel har talt om, stå på det hellige sted – den som leser, han forstå det –

16 da må de som er i Judea, flykte opp til fjellene.

17 Den som er på hustaket, må ikke gå ned for å ta noe ut fra huset sitt.

18 Den som er ute på marken, må ikke gå tilbake for å hente klærne sine.

19 Men ve dem som er med barn og dem som ammer spedbarn i de dager!

20 Og be om at deres flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten.

21 For da skal det bli så stor en trengsel som det ikke har vært siden verdens begynnelse og fram til denne tid, og som det heller aldri skal bli.

22 Og hvis ikke de dagene ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet.

23 Hvis da noen sier til dere: «Se, her er Kristus!» eller: «Der!» så tro det ikke.

24 For falske kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å forføre selv de utvalgte – om det var mulig.

25 Se, Jeg har sagt dere det på forhånd.

26 Så hvis de da sier til dere: «Se, Han er i ørkenen!» da gå ikke ut dit. Eller: «Se, Han er i de innerste rommene!» så tro det ikke.

27 For som lynet kommer fra øst og blinker til vest, slik skal også Menneskesønnens komme være.

28 For der hvor åtselet er, der skal gribbene samles. Menneskesønnens komme

29 Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys. Stjernene skal falle fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.

30 Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og da skal alle folkestammer på jorden jamre. Og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet.

31 Og Han skal sende sine engler ut med en mektig basunrøst, og de skal samle sammen Hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra den ene ende av himmelen til den andre. Lignelsen om fikentreet

32 Lær denne lignelsen fra fikentreet: Når grenene først er blitt myke og det kommer løv, da vet dere at sommeren er nær.

33 Slik skal også dere, når dere ser alt dette, vite at Han er nær ved for dørene!

34 Sannelig sier Jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette skjer.

35 Himmel og jord skal forgå, men Mine Ord skal aldri forgå.

36 Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i Himmelen, men bare Min Far.

37 Men som det var i Noahs dager, slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.

38 For i dagene før vannflommen spiste og drakk de, giftet seg og ga til ekte, helt til den dagen Noah gikk inn i arken.

39 Og de forsto ingenting før flommen kom og tok dem alle bort. Slik skal det også være ved Menneskesønnens komme.

40 Da skal to menn være ute på marken. Den ene blir tatt med, og den andre blir tilbake.

41 To kvinner skal male på kvernen. En blir tatt med, og den andre blir tilbake.

42 Våk derfor, for dere vet ikke hvilken time deres Herre kommer.

43 Men dette skal dere vite: Hadde husets herre visst i hvilken time tyven ville komme, ville han holde vakt og ikke tillate at det ble gjort innbrudd i huset sitt.

44 Derfor skal også dere være beredt, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter det.

45 Hvem er da den trofaste og kloke tjeneren som hans herre har satt til å styre over sitt husfolk for å gi dem mat i rette tid?

46 Salig er den tjener som hans herre finner opptatt med dette når han kommer.

47 Sannelig sier Jeg dere: han skal sette ham over alt han eier.

48 Men hvis den onde tjener sier i sitt hjerte: «Min herre drøyer med å komme»,

49 og han så begynner å slå medtjenerne sine og å spise og drikke sammen med drukkenbolter,

50

51 Og han skal hogge ham i to og gi ham hans del sammen med hyklerne. Der skal det være gråt og tenners gnissel.

Kapittel 25

1 Da skal Himlenes rike lignes med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.

2 Fem av dem var kloke, og fem var uforstandige.

3 De som var uforstandige, tok lampene sine, men de tok ikke olje med seg.

4 Men de kloke tok olje i kannene sine sammen med lampene sine.

5 Da brudgommen lot vente på seg, slumret de alle inn og sovnet.

6 Men ved midnatt lød det et rop: Se, brudgommen kommer. Gå ut og møt ham!

7 Da sto alle jomfruene opp og stelte i stand lampene sine.

8 Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av oljen deres, for lampene våre slokner.

9 Men de kloke svarte og sa: Nei, gjør vi det, ville det ikke bli nok både til oss og dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv.

10 Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet. Og døren ble stengt.

11 Etterpå kom også de andre jomfruene og sa: Herre, herre, lukk opp for oss!

12

13 Våk derfor! For dere kjenner verken dagen eller timen for Menneskesønnens komme. Lignelsen om talentene

14 For Himlenes rike er å ligne med en mann som reiste til et land langt borte, og som kalte tjenerne sine til seg og overlot hele eiendommen sin til dem.

15 Og til en ga han fem talenter, til en annen to og til enda en annen én, til hver etter hans egen evne. Og straks dro han på reise.

16 Han som hadde fått de fem talentene, gikk da og drev handel med dem og tjente fem talenter til.

17 På samme måte tjente også han som hadde fått to, to til.

18 Men han som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.

19 Etter en lang tid kom disse tjenernes herre og gjorde opp regnskap med dem.

20 Da kom han som hadde fått fem talenter, og hadde med fem talenter til, og han sa: Herre, du overlot meg fem talenter. Se, jeg har tjent fem talenter i tillegg til de fem.

21 Hans herre sa til ham: Rett gjort, du gode og trofaste tjener! Du var tro over lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede!

22 Også han som hadde fått to talenter, kom og sa: Herre, du overlot to talenter til meg. Se, jeg har tjent to talenter i tillegg til de to.

23 Hans herre sa til ham: Rett gjort, du gode og trofaste tjener. Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede!

24 Så kom han som hadde fått én talent, og han sa: Herre, jeg kjente deg som en hard mann, som høster der du ikke har sådd, og sanker der du ikke har spredd såkorn.

25 Og jeg ble redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt!

26 Men hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener. Du visste at jeg høster der hvor jeg ikke har sådd, og sanker der hvor jeg ikke har strødd såkorn.

27 Derfor burde du ha satt inn pengene mine hos pengevekslerne. Og når jeg kom, ville jeg ha fått tilbake mitt eget med renter.

28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har ti talenter.

29

30 Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt og tenners gnissel. Menneskesønnen skal dømme folkeslagene

31 Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet og alle de hellige englene med Ham, da skal Han sitte på sin herlighets trone.

32 Og alle folkeslagene skal bli samlet framfor Ham, og Han skal skille dem fra hverandre, slik som en gjeter skiller sauene fra geitene.

33 Og Han skal stille sauene ved sin høyre side, men geitene ved sin venstre.

34 Så skal Kongen si til dem ved sin høyre side: «Kom, dere som er velsignet av Min Far. Arv det riket som er gjort ferdig for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.

35 For Jeg var sulten, og dere ga Meg mat. Jeg var tørst, og dere ga Meg drikke. Jeg var en fremmed, og dere tok imot Meg.

36 Jeg var naken, og dere kledde Meg. Jeg var syk, og dere besøkte Meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til Meg.»

37 Da skal de rettferdige svare Ham og si: «Herre, når så vi Deg sulten og mettet Deg, eller tørst og ga Deg å drikke?

38 Når så vi Deg som en fremmed og tok imot Deg, eller naken og kledde Deg?

39 Eller når så vi Deg syk eller i fengsel og kom til Deg?»

40 Og Kongen skal svare og si til dem: «Sannelig sier Jeg dere: Alt det dere gjorde mot en av de minste av disse Mine søsken, det gjorde dere mot Meg.»

41 Da skal Han også si til dem ved den venstre side: «Gå bort fra Meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort ferdig for djevelen og hans engler.

42 For Jeg var sulten, og dere ga Meg ikke å spise. Jeg var tørst, og dere ga Meg ikke å drikke.

43 Jeg var en fremmed, og dere tok ikke imot Meg, Jeg var naken, og dere kledde Meg ikke, Jeg var syk og i fengsel, og dere besøkte Meg ikke.»

44 Da skal også de svare Ham og si: «Herre, når så vi Deg sulten eller tørst eller som en fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, uten å tjene Deg?»

45 Da skal Han svare dem og si: «Sannelig sier Jeg dere: Alt det som dere ikke gjorde mot en av disse minste, det gjorde dere heller ikke mot Meg.»

46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.» Planer om å drepe Jesus

Kapittel 26

1 Det skjedde etter at Jesus hadde talt alle disse ord, at Han sa til disiplene sine:

2 «Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen skal overgis til å bli korsfestet.»

3 Øversteprestene, de skriftlærde og folkets eldste samlet seg da i borgen til øverstepresten, som het Kaifas.

4 Og de la planer om å pågripe Jesus med list og drepe Ham.

5 Men de sa: «Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli opprør blant folket.» Jesus blir salvet i Betania

6 Og da Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,

7 kom en kvinne til Ham. Hun hadde en alabastkrukke med meget kostbar, velduftende olje, og hun helte den ut over hodet Hans mens Han satt til bords.

8 Men da disiplene Hans så det, ble de harme og sa: «Hva skal denne sløsingen være godt for?

9 For denne velduftende oljen kunne vært solgt for mange penger og gitt til de fattige.»

10 Men siden Jesus visste dette, sa Han til dem: «Hvorfor gjør dere det vanskelig for kvinnen? For hun har gjort en god gjerning mot Meg.

11 For de fattige har dere alltid hos dere, men Meg har dere ikke alltid.

12

13 Sannelig sier Jeg dere: Hvor som helst i hele verden dette evangeliet blir forkynt, skal det som denne kvinnen har gjort, bli fortalt som et minne om henne.»

14 En av de tolv, han som ble kalt Judas Iskariot, gikk da til øversteprestene

15 og sa: «Hva vil dere gi meg hvis jeg overgir Ham til dere?» Og de telte opp tretti sølvpenger til ham.

16 Og fra den tid så han etter en anledning til å forråde Ham. Jesus feirer påske med disiplene sine

17 På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og sa til Ham: «Hvor vil Du vi skal gjøre i stand for Deg til å ete påskemåltidet?»

18 Og Han sa: «Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær. Jeg vil holde påske hos deg sammen med disiplene Mine.»

19 Så gjorde disiplene som Jesus hadde bedt dem, og de gjorde ferdig påskemåltidet.

20 Da det var blitt kveld, satte Han seg til bords med de tolv.

21 Mens de åt, sa Han: «Sannelig sier Jeg dere: En av dere skal forråde Meg.»

22 Da ble de meget bedrøvet, og hver og en av dem begynte å si til Ham: «Herre, det er vel ikke jeg?»

23 Han svarte og sa: «Han som dyppet hånden sin i fatet med Meg, skal forråde Meg.

24 Menneskesønnen går bort slik som det er skrevet om Ham, men ve det menneske som Menneskesønnen blir forrådt ved! Det ville vært godt for det mennesket om han ikke hadde vært født.»

25 Judas, han som forrådte Ham, svarte da og sa: «Rabbi, det er vel ikke jeg?» Han sa til ham: «Du har sagt det.» Jesus innstifter nattverden, Herrens måltid

26 Og mens de holdt måltid, tok Jesus brø-det, velsignet, brøt det og ga det til disip-lene og sa: «Ta, et! Dette er Mitt legeme.»

27 Så tok Han begeret, takket og ga dem og sa: «Drikk alle av den!

28 For dette er Mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.

29 Jeg sier dere, fra nå av og til den dag da Jeg drikker den ny med dere i Min Fars rike, skal Jeg ikke drikke av denne vintreets frukt.»

30 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. Jesus forutsier Peters fornektelse

31 Så sier Jesus til dem: «I denne natt kommer dere alle til å ta anstøt av Meg, for det står skrevet: Jeg vil slå Hyrden, og sauene i flokken skal bli spredt.

32 Men etter at Jeg er blitt reist opp, skal Jeg gå i forveien for dere til Galilea.»

33 Peter svarte og sa til Ham: «Selv om alle kommer til å ta anstøt på grunn av Deg, skal aldri jeg ta anstøt.»

34

35 Peter sier til Ham: «Selv om jeg skulle dø sammen med Deg, skal jeg slett ikke fornekte Deg!» Og det samme sa alle disiplene. Jesu bønn i Getsemane

36 Så kom Jesus sammen med dem til et sted som kalles Getsemane. Og Han sier til disiplene: «Sett dere her mens Jeg går bort der og ber.»

37 Og Han tok med seg Peter og de to Sebedeussønnene, Han begynte å bli bedrøvet, og angst kom over Ham.

38 Da sa Han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet inntil døden. Bli her og våk med Meg!»

39 Han gikk litt lenger fram og falt på sitt ansikt, ba og sa: «Min Far, hvis det er mulig, så la dette beger gå Meg forbi! Men ikke som Jeg vil, bare som Du vil!»

40 Så kommer Han bort til disiplene og finner dem sovende. Og Han sier til Peter: «Så kunne dere da ikke våke med Meg i én time?

41 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. For ånden er villig, men kjøttet er skrøpelig.»

42 Igjen, for andre gang, gikk Han bort og ba og sa: «Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå Meg forbi uten at Jeg drikker det, så skje Din vilje.»

43 Og Han kom og fant dem sovende igjen, for øynene deres var søvntunge.

44 Så forlot Han dem, gikk igjen bort og ba for tredje gang, og Han sa de samme ord.

45 Så kommer Han til disiplene sine og sier til dem: «Sover dere ennå og hviler dere? Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.

46 Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder Meg, er nær.» Jesus blir tatt til fange i Getsemane

47 Og mens Han ennå talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor folkeskare med sverd og stokker fra øversteprestene og folkets eldste.

48 Han som forrådte Ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, Han er det. Grip Ham!»

49 Straks gikk han bort til Jesus og sa: «Vær hilset, Rabbi!» Og han kysset Ham.

50 Men Jesus sa til ham: «Venn, hvorfor er du kommet hit?» Så kom de fram, grep Jesus og tok Ham til fange.

51 Og se, en av dem som var sammen med Jesus, rakte ut hånden og grep sverdet sitt. Han slo øversteprestens tjener og hogg av øret hans.

52 Men Jesus sier til ham: «Stikk sverdet ditt tilbake i sliren, for alle som griper til sverdet, skal falle for sverdet.

53 Eller tror du ikke at Jeg i denne stund kan be Min Far, og Han ville sende Meg mer enn tolv legioner engler?

54 Men hvordan kunne da Skriftene bli oppfylt, som sier at det må skje på denne måten?»

55 I samme stund sa Jesus til folkemengden: «Er dere kommet ut som mot en røver, med sverd og stokker for å fange Meg? Jeg satt daglig sammen med dere og lærte i templet, men dere grep Meg ikke.

56 Men alt dette skjedde for at profetenes Skrifter skulle bli oppfylt.» Da forlot alle disiplene Ham og flyktet. Jesus for Det høye råd

57 Og de som hadde grepet Jesus, førte Ham bort til øverstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet.

58 Men Peter fulgte Ham på avstand til øversteprestens gårdsplass. Og han gikk inn og satte seg med tjenerne for å se hvordan det ville ende.

59 Øversteprestene, de eldste og hele rådet søkte nå etter et falskt vitnesbyrd mot Jesus, for å kunne ta livet av Ham.

60 Men de fant ikke noe. Selv om mange falske vitner kom fram, fant de ikke noe. Men til slutt kom to falske vitner fram,

61 og de sa: «Denne Mannen har sagt: Jeg kan ødelegge Guds tempel og bygge det opp på tre dager.»

62 Og øverstepresten reiste seg og sa til Ham: «Svarer Du ikke? Hva er det disse mennene vitner imot Deg?»

63 Men Jesus tidde. Og øverstepresten svarte og sa til Ham: «Jeg tar Deg i ed ved Den Levende Gud for at Du skal si oss om Du er Kristus, Guds Sønn!»

64 Jesus sier til ham: «Det er som du sa. Men Jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.»

65 Da flerret øverstepresten sine klær og sa: «Han har spottet Gud! Hva skal vi med flere vitner? Se, nå har dere hørt Hans gudsbespottelse!

66 Hva mener dere?» De svarte og sa: «Han fortjener døden.»

67 Da spyttet de Ham i ansiktet og slo Ham med knyttneven. Og andre slo Ham med håndflaten.

68 Og de sa: «Profetér for oss, Kristus! Hvem er det som slår Deg?» Peter fornekter Jesus

69 Peter satt nå utenfor på gårdsplassen. Og en tjenestepike kom bort til ham og sa: «Du var også sammen med Jesus fra Galilea.»

70 Men han nektet foran dem alle og sa: «Jeg vet ikke hva du snakker om.»

71 Men da han hadde gått ut til porten, var det en annen pike som så ham, og sier til dem som var der: «Han var også sammen med Jesus fra Nasaret.»

72 Men igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke Det Mennesket!»

73 Og litt senere kom de som sto der, bort til Peter og sa: «Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.»

74

75 Da mintes Peter Jesu ord som Han hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte Meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert. Jesus blir overlatt til Pontius Pilatus

Kapittel 27

1 Da morgenen kom, la alle øversteprestene og folkets eldste planer slik at de kunne få tatt livet av Jesus.

2 Og da de hadde bundet Ham, førte de Ham bort og overlot Ham til Pontius Pilatus, landshøvdingen.

3 Da Judas, han som hadde forrådt Ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk tilbake til øversteprestene og de eldste med de tretti sølvpengene.

4 Og han sa: «Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.» Og de sa: «Hva angår det oss? Det er din sak.»

5 Da kastet han sølvpengene inn i templet og gikk så bort og hengte seg.

6 Men øversteprestene tok sølvpengene og sa: «Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten, for dette er blodpenger.»

7 Og de rådslo sammen og kjøpte så pottemakerens åker for pengene, for å kunne begrave fremmede der.

8 Derfor er den åkeren blitt kalt Blodåkeren til denne dag.

9 Da ble det oppfylt som var talt ved profeten Jeremia, som sier: «Og de tok de tretti sølvpengene, verdien av Ham som var verdsatt, Ham som Israels barn hadde verdsatt,

10 og de ga dem for pottemakerens åker, slik Herren påla meg. » Jesus blir framstilt for Pilatus

11 Jesus sto nå foran landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte Ham og sa: «Er Du Jødenes Konge?» Jesus sa til ham: «Det er som du sier.»

12 Og mens Han ble anklaget av øversteprestene og de eldste, svarte Han ikke noen ting.

13 Da sier Pilatus til Ham: «Hører Du ikke alt det de vitner imot Deg?»

14 Men Han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret seg meget. Barabbas blir satt fri

15 På høytiden pleide landshøvdingen å løslate en fange for folket, den som de ønsket.

16 På den tiden hadde de en beryktet fange som het Barabbas.

17 Da de nå var samlet, sa Pilatus til dem: «Hvem vil dere jeg skal løslate for dere? Barabbas, eller Jesus som blir kalt Kristus?»

18 For han visste at det var på grunn av misunnelse de hadde overgitt Ham.

19 Mens han satt på dommersetet, sendte hans kone bud til ham og sa: «Ha ikke noe å gjøre med Denne Rettferdige, for jeg har lidd mye i en drøm i dag på grunn av Ham.»

20 Men øversteprestene og de eldste overtalte folkemengdene til å be Barabbas fri og ta livet av Jesus.

21 Landshøvdingen svarte og sa til dem: «Hvem av de to vil dere at jeg skal løslate for dere?» De sa: «Barabbas!»

22 Pilatus sier til dem: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som blir kalt Kristus?» Alle svarte ham og sa: «Korsfest Ham!»

23 Da sa landshøvdingen: «Hva ondt har Han gjort?» Men de ropte bare enda mer og sa: «Korsfest Ham!»

24 Da Pilatus så at han ikke kunne utrette noe, men at det i stedet holdt på å bli opprør, tok han vann og toet sine hender foran folkemengden. Så sa han: «Jeg er uskyldig i Denne Rettferdiges blod. Dette får bli deres sak.»

25 Og hele folket svarte og sa: «Hans blod får komme over oss og over våre barn!»

26 Så ga han dem Barabbas fri. Og da han hadde pisket Jesus, overlot han Ham til å korsfestes. Soldatene spotter Jesus

27 Landshøvdingens soldater tok deretter Jesus med seg inn i borgen, og de samlet hele vaktstyrken rundt Ham.

28 Og de kledde av Ham og tok på Ham en skarlagenfarget kappe.

29 Etter å ha flettet en krone av torner, satte de den på hodet Hans, og ga Ham et rør i Hans høyre hånd. Og de bøyde kne for Ham og spottet Ham og sa: «Vær hilset, Du jødenes Konge!»

30

31 Og da de hadde spottet Ham, tok de kappen av Ham, kledde Ham i Hans egne klær og førte Ham bort for å korsfeste Ham. Messiaskongen Jesus blir korsfestet

32 Da de kom ut, fant de en mann fra Kyréne, ved navn Simon. Ham tvang de til å bære korset Hans.

33 Og da de var kommet til et sted som kalles Golgata, det vil si Hodeskallestedet,

34 ga de Ham sur vin å drikke, blandet med galle. Men da Han hadde smakt på den, ville Han ikke drikke.

35 Så korsfestet de Ham, og de delte klærne Hans ved loddkasting, slik at det som var talt ved profeten, kunne bli oppfylt: «De delte mine klær mellom seg, og om min kjortel kastet de lodd.»

36 Så satte de seg ned og holdt vakt over Ham der.

37 Og over hodet Hans satte de opp anklagen som var skrevet mot Ham: DETTE ER JESUS, JØDENES KONGE.

38 To røvere ble så korsfestet sammen med Ham, en på høyre og en på venstre side.

39 Og de som gikk forbi, spottet Ham og ristet på hodet.

40 Og de sa: «Du som ødelegger templet og bygger det opp på tre dager, frels Deg selv! Hvis Du er Guds Sønn, kom ned fra korset!»

41 På samme måte spottet også øversteprestene sammen med de skriftlærde og de eldste. Og de sa:

42 «Han frelste andre; seg selv kan Han ikke frelse! Hvis Han er Israels Konge, la Ham nå komme ned fra korset, og vi skal tro Ham!

43 Han har satt sin lit til Gud. La Ham utfri Ham nå hvis Han vil ha Ham. For Han sa: Jeg er Guds Sønn.»

44 Også røverne som var korsfestet sammen med Ham, hånte Ham på samme måten. Jesus dør på korset

45 Fra den sjette time til den niende time ble det mørke over hele landet.

46 Og omkring den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: «Eli, Eli, lamà sabaktàni?» Det betyr: «Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg?»

47 Da noen av dem som sto der, hørte det, sa de: «Han roper på Elia!»

48 Straks sprang en av dem og hentet en svamp, fylte den med sur vin og satte den på et rør og ga Ham å drikke.

49 De andre sa: «La Ham være! La oss se om Elia kommer og frelser Ham!»

50 Og Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.

51 Og se, forhenget i templet revnet i to fra øverst til nederst. Og jorden skalv, og fjellene revnet,

52 og gravene ble åpnet, og mange av de hellige som var innsovnet, fikk sine kropper oppreist.

53 Og de kom ut av gravene etter Jesu oppstandelse, og de gikk inn i Den hellige byen og viste seg for mange.

54 Men da høvedsmannen og de som var med ham – de som holdt vakt over Jesus – så jordskjelvet og det som hadde skjedd, ble de grepet av stor frykt og sa: «Sannelig, Han var Guds Sønn!»

55 Og mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og som tjente Ham, sto på avstand og så på.

56 Blant dem var Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob og Joses, og mor til Sebedeussønnene. Jesus blir begravd i Josefs grav

57 Da kvelden var kommet, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også selv var blitt en disippel av Jesus.

58 Denne mannen gikk til Pilatus og ba om Jesu kropp. Da befalte Pilatus at kroppen skulle bli gitt ham.

59 Da Josef hadde fått kroppen, svøpte han den inn i et rent linklede

60 og la den i sin nye grav, som han hadde hogd ut i fjellet. Og han veltet en stor stein foran gravåpningen, og så gikk han bort.

61 Men Maria Magdalena var der sammen med den andre Maria; de satt rett overfor graven. Pilatus setter ut vakt

62 Neste dag, den som kom etter forbere-d-elsesdagen, samlet øversteprestene og fariseerne seg hos Pilatus.

63 Og de sa: «Herre, vi husker hva denne forføreren sa, mens Han ennå var i live: Etter tre dager skal Jeg oppstå .

64 Gi derfor befaling om at graven skal sikres til den tredje dag, slik at ikke disip-leneHans kan komme om natten og stjele Ham med seg, og så si til folket: Han har stått opp fra de døde! Da ville den siste forførelsen bli verre enn den første.»

65 Pilatus sa til dem: «Her har dere en vaktstyrke. Gå av sted og vokt graven så godt dere kan!»

66 Så gikk de og voktet graven. De forseglet steinen og satte ut vakten. Han er oppstått!

Kapittel 28

1 Etter sabbaten, da den første dagen i uken begynte å lysne, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.

2 Og se, det ble et stort jordskjelv. For en Herrens engel kom ned fra Himmelen, gikk bort og veltet steinen fra åpningen og satte seg på den.

3 Hans ansikt var som lynet, og hans klær så hvite som snø.

4 Og vaktene skalv av frykt for ham, og de ble som døde.

5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke, for jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.

6 Han er ikke her; for Han er oppstått, som Han sa. Kom, se stedet hvor Herren lå!

7 Og skynd dere å gå og si til disiplene Hans at Han er oppstått fra de døde. Og se, Han går foran dere til Galilea; der skal dere se Ham. Se, jeg har sagt dere det.»

8 Så skyndte de seg bort fra graven med frykt og stor glede, og de sprang for å forkynne det til disiplene Hans.

9 Og da de gikk for å forkynne det til disip-lene Hans, se, da møtte Jesus dem og sa: «Fryd dere!» Så kom de fram og grep om føttene Hans og tilba Ham.

10 Da sa Jesus til dem: «Vær ikke redde! Gå og si til Mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de få se Meg.» Soldatene blir bestukket

11 Mens de gikk, se, da kom noen av vaktene inn i byen og meldte fra til øversteprestene om alt det som var skjedd.

12 Da de hadde vært sammen med de eldste og rådslått med hverandre, ga de en stor pengesum til soldatene.

13 Og de sa: «Dere skal si: Disiplene Hans kom om natten og stjal Ham mens vi sov.

14 Og hvis dette kommer landshøvdingen for øre, skal vi berolige ham og sørge for at dere er trygge.»

15 Så tok de pengene og gjorde som de hadde fått beskjed om. Og dette ryktet er blitt spredt blant jødene helt til denne dag. Misjonsbefalingen

16 Så dro de elleve disiplene av sted til Galilea, til det fjellet der Jesus hadde satt dem stevne.

17 Da de så Ham, tilba de Ham, men noen tvilte.

18 Og Jesus sto fram og talte til dem og sa: «Meg er gitt all makt i Himmel og på jord.

19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,

20 og lærer dem å holde alt det Jeg har befalt dere. Og se, Jeg er med dere alle dager inntil denne tidsalders ende.» Amen.