Bibelen Guds Ord

Evangeliet etter Lukas

Kapittel 1

1 Ettersom mange har satt seg fore Ă„ skrive ned i sammenheng en gjennomgang av de hendelser som er blitt oppfylt blant oss,

2 slik de overga dem til oss, de som fra be-- gynnelsen var Ăžyenvitner og Ordets tjenere,

3 sÄ fant ogsÄ jeg det rett, ettersom jeg fikk full innsikt i alle disse begivenhetene fra begynnelsen av, Ä skrive det ned for deg i rekkefÞlge, hÞyst Êrede Teofilus,

4 for at du kan fÄ pÄlitelig kjennskap til de lÊrdommer som du er blitt opplÊrt i.

5 I de dager da Herodes var konge i Judea, levde det en prest som het Sakarja, som hĂžrte til Abias avdeling. Hans kone var av Arons dĂžtre, og hennes navn var Elisabet.

6 Og de var begge rettferdige for Gud, og de vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter.

7 Men de hadde ingen barn, for Elisabet var ufruktbar, og de var begge hĂžyt oppe i Ă„rene.

8 Slik skjedde det at da han tjente som prest for Herren i den rekkefĂžlge som tilhĂžrte hans avdeling,

9 falt loddet pÄ ham til Ä brenne rÞkelse nÄr han gikk inn i Herrens tempel, slik skikken var i presteskapet.

10 Og hele folkemengden sto utenfor og ba mens rĂžkofferet ble ofret.

11 Da Äpenbarte en Herrens engel seg for ham. Han sto pÄ hÞyre side av rÞkofferalteret.

12 Og da Sakarja sÄ ham, ble han forferdet, og frykt kom over ham.

13 Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja, for din bÞnn er hÞrt, og din kone Elisabet skal fÞde deg en sÞnn, og du skal gi ham navnet Johannes.

14 Og du skal fÄ fryd og stor glede, og mange skal fryde seg over hans fÞdsel.

15 For han skal vĂŠre stor for Herren, og han skal verken drikke vin eller sterk drikk. Han skal ogsĂ„ vĂŠre fylt med Den Hellige Ånd, helt fra han er i mors liv.

16 Og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud.

17 Han skal ogsÄ gÄ foran Ham i Elias Änd og kraft, for Ä vende fedrenes hjerter til barna og de ulydige til de rettferdiges visdom, for Ä gjÞre rede et forberedt folk for Herren.»

18 Og Sakarja sa til engelen: «Hvordan kan jeg vite dette? For jeg er en gammel mann, og min kone er ogsÄ i langt framskreden alder.»

19 Og engelen svarte og sa til ham: «Jeg er Gabriel som stÄr for Guds Äsyn, og jeg ble sendt for Ä tale til deg og forkynne deg dette gode budskapet.

20 Men se, du skal bli stum og ikke kunne snakke, fÞr den dagen alt dette skjer, siden du ikke trodde mine ord som skal bli oppfylt i sin tid.»

21 Og folket ventet pÄ Sakarja, og de undret seg over at han ble sÄ lenge i templet.

22 Men da han kom ut, kunne han ikke snakke til dem. Og de forsto at han hadde sett et syn i templet, for han gjorde tegn til dem og kunne fortsatt ikke snakke.

23 Og det ble slik at sÄ snart tjenestedagene hans var fullfÞrt, dro han til sitt eget hus.

24 Etter at disse dagene var gÄtt, ble hans kone Elisabet med barn. Og hun skjulte seg i fem mÄneder og sa:

25 «Slik har Herren handlet med meg i de dager da Han sÄ til meg for Ä ta bort min vanÊre blant folket.» Maria skal fÞde Jesus,

26 Men i den sjette mÄned ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som het Nasaret,

27 til en jomfru som var forlovet med en mann som het Josef, av Davids hus. Jomfruens navn var Maria.

28 Og etter at engelen var kommet inn, sa han til henne: «Fryd deg, du som har fÄtt sÄ stor en nÄde, Herren er med deg. Velsignet er du blant kvinner!»

29 Men da hun sÄ ham, ble hun forferdet over hans ord, og hun grunnet pÄ hva slags hilsen dette var.

30 Da sa engelen til henne: «Frykt ikke, Maria, for du har funnet nÄde hos Gud.

31 Og se, du skal bli med barn og fĂžde en SĂžnn, og du skal gi Ham navnet Jesus.

32 Han skal vĂŠre stor, og Han skal kalles Den HĂžyestes SĂžnn. Og Herren Gud skal gi Ham Hans far Davids trone.

33 Og Han skal herske over Jakobs hus for evig, og Hans rike skal ikke ha noen avslutning.»

34 Da sa Maria til engelen: «Hvordan kan dette gÄ til, da jeg ikke har levd med noen mann?»

35 Engelen svarte og sa til henne: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og kraften fra Den HĂžyeste skal overskygge deg. Derfor skal ogsĂ„ Det Hellige som blir fĂždt av deg, kalles Guds SĂžnn.

36 Og se, din slektning Elisabet har ogsÄ unnfanget en sÞnn i sin hÞye alder. Og hun som ble kalt ufruktbar, er nÄ i den sjette mÄned.

37 For ingenting er umulig for Gud.»

38 Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne! La det skje meg etter Ditt ord.» Og engelen forlot henne.

39 I de dager la Maria i vei og dro i hast opp til hĂžylandet, til en by i Juda,

40 og hun kom inn i huset til Sakarja og hilste pÄ Elisabet.

41 Og det skjedde da Elisabet hþrte hilsenen fra Maria, at barnet sparket til i hennes morsliv. Og Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd

42 og ropte med hÞy rÞst og sa: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er Frukten av ditt morsliv!

43 Men hvorfor er dette gitt meg, at min Herres mor skulle komme til meg?

44 For se, med det samme rĂžsten av din hilsen lĂžd i Ăžrene mine, sparket barnet av glede i mitt morsliv.

45 Salig er hun som trodde, for det som ble talt til henne av Herren skal bli fullfÞrt.»

46 Og Maria sa: «Min sjel opphÞyer Herren,

47 og min Ă„nd har frydet seg i Gud, min Frelser.

48 For Han har sett til sin tjenestekvinnes ringe stand. For se, fra nÄ av skal alle slekter prise meg salig.

49 For Han som er mektig, har gjort store ting for meg, og hellig er Hans navn.

50 Og Hans miskunn er over dem som frykter Ham fra slekt til slekt.

51 Han har vist styrke med sin arm. Han har spredt dem som er stolte i sitt hjertes tanke.

52 Han har stÞtt ned de mektige fra sine troner, og opphÞyet de smÄ.

53 Han har mettet de sultne med gode gaver, og de rike har Han sendt tomhendte bort.

54 Han tok seg av sin tjener Israel, for Ă„ minne om sin miskunn,

55 slik Han talte til vÄre fedre, til Abraham og til hans slekt for evig.»

56 Og Maria ble hos henne i omkring tre mÄneder, og vendte sÄ hjem til sitt hus.

57 Elisabets tid for Ä fÞde var nÄ kommet, og hun fÞdte en sÞnn.

58 Da naboene og slektningene hennes hĂžrte hvordan Herren hadde vist henne stor miskunn, gledet de seg sammen med henne.

59 Det skjedde pÄ den Ättende dagen at de kom for Ä omskjÊre barnet. Og de ville ha ham oppkalt etter hans far Sakarja.

60 Hans mor svarte og sa: «Nei, han skal kalles Johannes.»

61 Men de sa til henne: «Det er ingen blant dine slektninger som har det navnet.»

62 SÄ gjorde de tegn til hans far, for Ä fÄ vite hva han ville at han skulle hete.

63 Og han ba om en tavle, og pÄ den skrev han dette: «Hans navn er Johannes.» Da undret alle seg.

64 Straks ble munnen hans Ă„pnet og tungen hans lĂžst, og han talte og priste Gud.

65 Da kom det frykt over alle som bodde omkring dem. Og alle disse ord ble omtalt over hele hĂžylandet i Judea.

66 Og alle de som hÞrte disse ordene, bevarte dem i sitt hjerte, og de sa: «Hva skal det da bli av dette barnet?» Og Herrens hÄnd var med ham.

67 NĂ„ ble hans far Sakarja fylt av Den Hellige Ånd, og han profeterte og sa:

68 «Lovet vÊre Herren, Israels Gud, for Han har gjestet og forlÞst sitt folk,

69 og har oppreist et frelsens horn for oss i sin tjener Davids hus,

70 som Han hadde sagt ved sine hellige profeters munn, de profetene som har vÊrt siden begynnelsen pÄ denne tidsalder,

71 om en frelse fra vÄre fiender og ut av hÄnden pÄ alle dem som hater oss,

72 for Ä vise den miskunn som ble lovt vÄre fedre og Ä minnes sin hellige pakt.

73 Dette var den ed Han tilsverget vÄr far Abraham:

74 At Han ville gi oss, vi som var utfridd fra vÄre fienders hÄnd, Ä fÄ tjene Ham uten frykt,

75 i hellighet og rettferdighet framfor Ham alle vÄre livs dager.

76 Og du, barn, skal kalles Den HÞyestes profet. For du skal gÄ foran Herrens ansikt for Ä rydde Hans veier,

77 for Ă„ gi Hans folk kunnskap om frelse ved tilgivelse for deres synder,

78 ved vÄr Guds inderlige barmhjertighet. Ved dette har Soloppgang fra det hÞye gjestet oss,

79 for Ä gi lys til dem som sitter i mÞrke og dÞdsskygge, for Ä lede vÄre fÞtter inn pÄ fredens vei.»

80 Og barnet vokste opp, og han ble sterk i Ă„nden, og han var i Ăžrkenen til den dag da han skulle bli fĂžrt fram for Israel.

Kapittel 2

1 Og det skjedde i de dager at det gikk ut et bud fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.

2 Denne innskrivningen fant fĂžrst sted mens Kvirinius var landshĂžvding i Syria.

3 Og alle reiste for Ă„ la seg innskrive, hver til sin egen by.

4 OgsÄ Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret og til Judea, til Davids by, som kalles Betlehem, siden han var av Davids hus og slekt,

5 for Ă„ bli innskrevet sammen med Maria, sin forlovede kone, som var med barn.

6 Men det skjedde mens de var der, at alle dagene var gÄtt, og hun skulle fÞde.

7 Og hun fĂždte sin SĂžnn, Den FĂžrstefĂždte, hun svĂžpte Ham i lintĂžy og la Ham i en krybbe, siden det ikke var rom for dem i herberget.

8 NÄ var det noen gjetere pÄ det stedet som oppholdt seg ute pÄ markene og holdt vakt over flokkene sine om natten.

9 Og se, en Herrens engel sto foran dem, og Herrens herlighet strÄlte rundt dem, og de ble meget redde.

10 Da sa engelen til dem: «VÊr ikke redde, for se, jeg forkynner dere en stor glede som skal bli hele folket til del.

11 For i dag er det fĂždt dere en Frelser i Davids by, Han er Kristus, Herren.

12 Og dette skal dere ha som tegn: Dere skal finne et Barn som er svÞpt i lintÞy, og som ligger i en krybbe.»

13 Og straks var det en skare av den himmelske hĂŠr sammen med engelen, og de priste Gud og sa:

14 «Ære vĂŠre Gud i det hĂžyeste, og fred pĂ„ jorden, Guds velbehag blant menneskene!»

15 Og det skjedde da englene hadde fart bort fra dem til Himmelen, at gjeterne sa til hverandre: «La oss nÄ gÄ rett til Betlehem og se dette som har skjedd, det som Herren har kunngjort for oss.»

16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og Barnet, som lÄ i en krybbe.

17 Da de hadde sett Ham, gjorde de kjent vidt omkring hva som var sagt dem om dette Barnet.

18 Og alle de som hĂžrte det, undret seg over de ord som gjeterne fortalte dem.

19 Men Maria tok vare pÄ alle disse ordene og grunnet pÄ dem i sitt hjerte.

20 SĂ„ vendte gjeterne tilbake, og de ĂŠret og priste Gud for alt det de hadde hĂžrt og sett, slik det var blitt fortalt dem.

21 Og da Ă„tte dager var omme og Barnet skulle omskjĂŠres, fikk Han navnet Jesus, det navnet som var gitt av engelen fĂžr Han ble unnfanget i mors liv.

22 Da nÄ dagene for Marias renselse etter Moseloven var over, tok de Ham med til Jerusalem for Ä framstille Ham for Herren,

23 slik det er skrevet i Herrens lov: Enhver av hankjĂžnn som Ă„pner morsliv, skal kalles hellig for Herren ,

24 og for Ă„ bĂŠre fram et offer etter det som er sagt i Herrens lov: Et par turtelduer eller to unge duer.

25 Og se, det var en mann i Jerusalem som het Simeon, og denne mannen var rettferdig og gudfryktig, og han ventet pĂ„ Israels TrĂžst, og Den Hellige Ånd var over ham.

26 Og det var blitt Ă„penbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se dĂžden fĂžr han hadde sett Herrens Kristus.

27 SĂ„ kom han, ledet av Ånden, inn i templet. Og da foreldrene fĂžrte Barnet Jesus inn for Ă„ gjĂžre med Ham etter lovens skikk,

28 tok han Ham i armene sine og lovet Gud og sa:

29 «Herre, nÄ kan Du fri Din tjener ut til Ä dra herfra i fred, etter Ditt ord.

30 For mine Ăžyne har sett Din frelse,

31 som Du har gjort ferdig for alle folks Ăžyne,

32 et lys som gir Äpenbaring for hedninge-folkene, og en herlighet for Ditt folk Israel.»

33 Og Josef og Jesu mor undret seg over alle de ord som ble sagt om Ham.

34 SÄ velsignet Simeon dem, og han sa til Hans mor Maria: «Se, Han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som skal bli motsagt.

35 Ja, et sverd skal gjennombore ogsÄ din egen sjel, for at mange hjerters tanker skal bli Äpenbart.»

36 NĂ„ var det en profetinne der, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var i en langt framskreden alder, og etter sin jomfrustand hadde hun levd sju Ă„r med sin ektemann.

37 Denne kvinnen var nÄ enke pÄ omkring Ättifire Är. Hun forlot ikke templet, men tjente Gud med faste og bÞnner natt og dag.

38 Og hun sto fram i samme stund og lovpriste Herren og talte om Ham til alle som ventet pÄ forlÞsning i Jerusalem.

39 Da de sÄ hadde fullfÞrt alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin egen by Nasaret.

40 Og Barnet vokste og ble sterk i Ă„nden, fylt av visdom, og Guds velvilje var over Ham.

41 Hvert Är ved pÄskehÞytiden reiste foreldrene Hans til Jerusalem.

42 Og da Han var tolv Ă„r gammel, gikk de opp til Jerusalem, slik som skikken var ved hĂžytiden.

43 Da hÞytidsdagene var omme og de var pÄ vei tilbake, ble Gutten Jesus igjen i Jerusalem. Og Josef og Hans mor visste det ikke.

44 Men da de trodde at Han var i reisefĂžlget, dro de en dagsreise videre og lette etter Ham blant slektninger og bekjente.

45 Da de ikke fant Ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter Ham.

46 Og det skjedde etter tre dager at de fant Ham i templet. Der satt Han midt blant lÊrerne, lyttet til dem og stilte dem spÞrsmÄl.

47 Og alle som hĂžrte Ham, var forundret over Hans forstand og over svarene Hans.

48 Da de sÄ Ham, ble de forundret. Og Hans mor sa til Ham: «SÞnn, hvorfor har Du gjort dette mot oss? Se, Din far og jeg har lett med smerte etter Deg.»

49 Og Han sa til dem: «Hvorfor lette dere etter Meg? Visste dere ikke at Jeg mÄ vÊre i Min Fars hus?»

50 Men de forsto ikke det ord Han talte til dem.

51 SÄ dro Han ned sammen med dem og kom til Nasaret. Og Han var dem lydig, men Hans mor tok vare pÄ alle disse ordene i sitt hjerte.

52 Og Jesus vokste i visdom og alder og i velvilje hos bÄde Gud og mennesker.

Kapittel 3

1 I det femtende Ă„ret av keiser Tiberius’ regjering, mens Pontius Pilatus var lands-hĂžvding i Judea, Herodes fjerdingsfyrste i Galilea, hans bror Filip fjerdingsfyrste i Iturea- og TrakonitisomrĂ„det og Lysanias fjerdingsfyrste i Abilene,

2 mens Annas og Kaifas var Ăžversteprester, kom Guds Ord til Johannes, Sakarjas sĂžnn, i Ăždemarken.

3 Og han gikk inn i hele omrÄdet rundt Jordan og forkynte omvendelsens dÄp til syndenes tilgivelse,

4 slik det er skrevet i boken med profeten Jesajas ord, der han sier: «RÞsten av en som roper i Þdemarken: Rydd Herrens vei! GjÞr Hans stier rette!

5 Hver dal skal bli fylt, og hvert fjell og hver haug senket. De krokete steder skal gjĂžres rette, og de ujevne veier skal gjĂžres jevne.

6 Og alt kjÞd skal se Guds frelse.»

7 Deretter sa han til folkemengden som kom ut for Ä bli dÞpt av ham: «Giftslangers avkom! Hvem lÊrte dere Ä flykte fra den kommende vrede?

8 BÊr da frukt som er omvendelsen verdig, og begynn ikke Ä si til dere selv: Vi har Abraham som vÄr far. For jeg sier dere at Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene.

9 Og allerede nÄ er Þksen lagt til roten av trÊrne. Hvert tre som ikke bÊrer god frukt, blir hogd ned og kastet pÄ ilden.»

10 SÄ spurte folket ham og sa: «Hva skal vi da gjÞre?»

11 Han svarte og sa til dem: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen. Og den som har mat, skal gjÞre pÄ samme mÄte.»

12 Da kom ogsÄ tollerne for Ä bli dÞpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjÞre?»

13 Og han sa til dem: «Krev ikke inn mer enn det som er pÄlagt dere.»

14 PÄ samme mÄte spurte ogsÄ soldatene ham og sa: «Og hva skal vi gjÞre?» Han svarte dem: «Dere skal ikke plage noen eller komme med falske anklager. Og vÊr tilfreds med deres lÞnn!»

15 Siden folket var preget av forventning, og alle spekulerte i sitt hjerte pÄ om Johannes var Kristus eller ikke,

16 svarte Johannes og sa til alle: «Jeg dĂžper dere med vann. Men Han som er sterkere enn jeg, skal komme. Jeg er ikke verdig til Ă„ lĂžse sandalremmen Hans. Han skal dĂžpe dere med Den Hellige Ånd og ild.

17 Han har kasteskovlen i hÄnden, og Han skal rense treskeplassen og samle hveten i lÄven sin. Men agnene skal Han brenne opp med uslokkelig ild.»

18 Og han forkynte evangeliet for folket sammen med mange andre formaninger.

19 Men han irettesatte fjerdingsfyrsten Herodes pÄ grunn av Herodias, hans bror Filips kone, og for alt det onde han hadde gjort.

20 I tillegg til alt dette onde satte han ogsÄ Johannes i fengsel.

21 Da alt folket ble dÞpt, skjedde det at ogsÄ Jesus ble dÞpt. Og mens Han ba, ble Himmelen Äpnet.

22 Og Den Hellige Ånd kom ned over Ham i legemlig skikkelse som en due, og det lĂžd en rĂžst fra himmelen som sa: «Du er Min SĂžnn, Den Elskede. I Deg har Jeg velbehag.»

23 Og Jesus selv begynte sin virksomhet da Han var omkring tretti Ă„r gammel, og Han var – etter det folk mente – sĂžnn av Josef, sĂžnn av Eli,

24 sĂžnn av Mattat, sĂžnn av Levi, sĂžnn av Melki, sĂžnn av Jannai, sĂžnn av Josef,

25 sĂžnn av Mattatja, sĂžnn av Amos, sĂžnn av Nahum, sĂžnn av Esli, sĂžnn av Naggai,

26 sþnn av Ma’at, sþnn av Mattatja, sþnn av Sjimi, sþnn av Josek, sþnn av Joda,

27 sĂžnn av Johanan, sĂžnn av Resa, sĂžnn av Serubabel, sĂžnn av Sjealtiel, sĂžnn av Neri,

28 sĂžnn av Melki, sĂžnn av Addi, sĂžnn av Kosam, sĂžnn av Elmadam, sĂžnn av Er,

29 sĂžnn av Josva, sĂžnn av Elieser, sĂžnn av Jorim, sĂžnn av Mattat, sĂžnn av Levi,

30 sĂžnn av Simeon, sĂžnn av Juda, sĂžnn av Josef, sĂžnn av Jonam, sĂžnn av Eljakim,

31 sĂžnn av Melea, sĂžnn av Manna, sĂžnn av Mattata, sĂžnn av Natan, sĂžnn av David,

32 sĂžnn av Isai, sĂžnn av Obed, sĂžnn av Boas, sĂžnn av Salmon, sĂžnn av Naksjon,

33 sĂžnn av Amminadab, sĂžnn av Ram, sĂžnn av Hesron, sĂžnn av Peres, sĂžnn av Juda,

34 sĂžnn av Jakob, sĂžnn av Isak, sĂžnn av Abraham, sĂžnn av Tarah, sĂžnn av Nakor,

35 sþnn av Serug, sþnn av Re’u, sþnn av Peleg, sþnn av Eber, sþnn av Sjelah,

36 sĂžnn av Kenan, sĂžnn av Arpaksjad, sĂžnn av Sem, sĂžnn av Noah, sĂžnn av Lamek,

37 sĂžnn av Metusjalah, sĂžnn av Enok, sĂžnn av Jared, sĂžnn av Mahalalel, sĂžnn av Kenan,

38 sĂžnn av Enosj, sĂžnn av Set, sĂžnn av Adam, Guds sĂžnn.

Kapittel 4

1 Jesus, som var fylt av Den Hellige Ånd, vendte tilbake fra Jordan og ble ledet ut i þdemarken av Ånden.

2 Der ble Han fristet av djevelen i fÞrti dager. Og i de dagene spiste Han ingenting, og etterpÄ, da de dagene var omme, ble Han sulten.

3 Og djevelen sa til Ham: «Hvis Du er Guds SÞnn, sÄ tal til denne steinen slik at den blir til brÞd.»

4 Men Jesus svarte ham og sa: «Det stÄr skrevet: Mennesket lever ikke av brÞd alene, men av hvert Guds Ord. »

5 SÄ tok djevelen Ham med opp pÄ et hÞyt fjell, og i et Þyeblikk viste han Ham alle verdens riker.

6 Og djevelen sa til Ham: «Til Deg vil jeg gi all denne makt og disse rikers herlighet. For dette er blitt overgitt til meg, og jeg gir det til den jeg vil.

7 SÄ hvis Du bare vil tilbe meg, skal alt dette vÊre Ditt.»

8 Og Jesus svarte med Ä si til ham: «Vik bak Meg, Satan! For det stÄr skrevet: Herren Din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene .»

9 SÄ fÞrte han Ham til Jerusalem, stilte Ham pÄ templets tinde og sa til Ham: «Hvis Du er Guds SÞnn, sÄ kast Deg ned herfra.

10 For det er skrevet: For Han skal gi sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg,

11 og: PÄ sine hender skal de bÊre deg, sÄ du ikke stÞter din fot mot noen stein .

12 Og Jesus svarte og sa til ham: «Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud. »

13 Da djevelen hadde fullfĂžrt all fristelsen, for han bort fra Ham inntil en passende tid. Jesus begynner sin virksomhet i Galilea

14 I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om Ham nĂ„dde ut over hele landet der omkring.

15 Og Han lĂŠrte i synagogene deres, og ble ĂŠret av alle.

16 SÄ kom Han til Nasaret, hvor Han hadde vokst opp. Og som Han hadde for vane, gikk Han i synagogen pÄ sabbatsdagen, og Han sto fram for Ä lese.

17 Og de ga Ham profeten Jesajas bok. Og da Han hadde Ă„pnet boken, fant Han stedet hvor det var skrevet:

18 Herrens Ånd er over Meg, for Han har salvet Meg til Ă„ forkynne evangeliet for de fattige. Han har sendt Meg for Ă„ helbrede dem som har et sĂžnderknust hjerte, og for Ă„ rope ut frihet for fanger, og for at blinde skal fĂ„ synet igjen, for Ă„ sette undertrykte i frihet,

19 for Ä rope ut et nÄdens Är fra Herren.

20 SĂ„ lukket Han boken, ga den tilbake til tjeneren og satte seg ned. Og alle som var i synagogen, rettet Ăžynene sine mot Ham.

21 Og Han begynte da Ä tale til dem: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt for Þrene deres.»

22 Og alle vitnet om Ham, og de undret seg over de nÄdens ord som kom fra Hans munn. Og de sa: «Er ikke Han Josefs sÞnn?»

23 Han sa da til dem: «Dere vil sikkert sitere dette ordtaket for Meg: Lege, leg deg selv! Det vi har hÞrt er blitt gjort i Kapernaum, gjÞr det ogsÄ her pÄ Ditt eget hjemsted!»

24 SÄ sa Han: «Sannelig sier Jeg dere: Ingen profet blir anerkjent pÄ sitt eget hjemsted.

25 I sannhet sier Jeg dere: Det var mange enker i Israel i Elias dager, da himmelen var stengt i tre Är og seks mÄneder og det kom en stor hungersnÞd over hele landet.

26 Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, bare til Sarepta i Sidonlandet, til en kvinne som var enke.

27 Og det var mange spedalske i Israel pĂ„ profeten Elisjas tid, og ingen av dem ble renset, bortsett fra syreren Na’aman.»

28 Alle de som var i synagogen, ble fylt med harme da de hĂžrte dette.

29 Og de reiste seg og drev Ham ut av byen. Og de fÞrte Ham til skrenten av den hÞyden som byen deres var bygd pÄ, sÄ de kunne kaste Ham utfor stupet.

30 Men Han gikk midt imellom dem og dro bort.

31 SÄ kom Han ned til Kapernaum, en by i Galilea, og der underviste Han dem pÄ sabbatene.

32 Og de ble forundret over Hans lĂŠre, for Hans ord hadde myndighet.

33 I synagogen var det en mann som var besatt av en uren demons Ă„nd. Og han skrek opp med hĂžy rĂžst

34 og sa: «La vĂŠre! Hva har vi med Deg Ă„ gjĂžre, Jesus fra Nasaret? Er Du kommet for Ă„ Ăždelegge oss? Jeg vet hvem Du er – Guds Hellige!»

35 Men Jesus truet den og sa: «VÊr stille og kom ut av ham!» Og da demonen hadde kastet ham ned midt iblant dem, kom den ut av ham. Og den skadet ham ikke.

36 Da ble de alle forundret og talte med hverandre og sa: «Hva er dette for et ord? For med autoritet og kraft befaler Han de urene Ändene, og de kommer ut.»

37 Og ryktet om Ham spredte seg ut til hvert sted i hele distriktet omkring.

38 SÄ reiste Han seg, forlot synagogen og gikk inn i Simons hus. Men Simons svigermor lÄ syk og hadde hÞy feber, og de spurte Ham om Han ville hjelpe henne.

39 SĂ„ bĂžyde Han seg over henne og truet feberen, og den forlot henne. Og straks sto hun opp og tjente dem.

40 Men ved solnedgang kom alle de som hadde noen som led av ulike slags sykdommer, og de fÞrte dem til Ham. Og Han la hendene sine pÄ hver enkelt av dem og helbredet dem.

41 Og demoner fór ogsÄ ut av mange mennesker. De ropte og sa: «Du er Kristus, Guds SÞnn!» Og Han truet dem og tillot dem ikke Ä tale, for de visste at Han var Kristus.

42 Da det var blitt dag, dro Han ut til et Ăžde sted. Og folkemengden lette etter Ham og kom til Ham, og de prĂžvde Ă„ hindre Ham i Ă„ forlate dem.

43 Men Han sa til dem: «Jeg mÄ forkynne Guds rikes evangelium til de andre byene ogsÄ, for til det er Jeg utsendt.»

44 Og Han forkynte i synagogene i Galilea.

Kapittel 5

1 Det fĂžlgende hendte en gang folkemengden presset seg rundt Ham for Ă„ hĂžre Guds Ord. Jesus sto ved GennesaretsjĂžen.

2 Da sÄ Han to bÄter som lÄ ved strandkanten. Men fiskerne hadde forlatt dem og holdt pÄ Ä skylle garnene sine.

3 SÄ gikk Han ut i en av bÄtene, den som tilhÞrte Simon, og ba ham om Ä legge litt ut fra land. Og Han satte seg og underviste folkemengden fra bÄten.

4 Da Han var ferdig med Ä tale, sa Han til Simon: «Legg ut pÄ dypet og kast ut garnene til fangst!»

5 Men Simon svarte og sa til Ham: «Mester, vi har strevd hele natten og ikke fÄtt noe. Men likevel, pÄ Ditt ord vil jeg kaste ut garnet.»

6 Og da de hadde gjort dette, fikk de sÄ mye fisk at garnet deres holdt pÄ Ä revne.

7 SÄ vinket de til lagskameratene sine i den andre bÄten for at de skulle komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge bÄtene, sÄ de holdt pÄ Ä synke.

8 Da Simon Peter sÄ dette, falt han ned for Jesu fÞtter og sa: «GÄ fra meg, for jeg er en syndig mann, Herre!»

9 For bÄde han og alle de som var med ham, ble grepet av frykt pÄ grunn av fiskefangsten de hadde fÄtt,

10 og det ble ogsÄ Jakob og Johannes, SebedeussÞnnene, som var pÄ samme lag som Simon. Og Jesus sa til Simon: «Frykt ikke! Fra nÄ av skal du fange mennesker.»

11 Da de hadde dratt bÄtene pÄ land, forlot de alt og fulgte Ham.

12 Det skjedde mens Han var i en av byene, s e, det var en mann som var full av spe-dalskhet . Da han sÄ Jesus, falt han ned pÄ sitt ansikt, ba Ham inntrengende og sa: «Herre, hvis Du vil, har Du kraft til Ä gjÞre meg ren.»

13 SÄ rakte Han ut hÄnden, rÞrte ved ham og sa: «Jeg vil, bli renset!» Med det samme forlot spedalskheten ham.

14 Og Jesus pÄla ham at han ikke skulle fortelle det til noen: «Men gÄ og vis deg for presten, og bÊr fram et offer for din renselse, som et vitnesbyrd for dem, slik Moses har befalt.»

15 Men ryktet om Ham bredte seg enda mer utover. Og store folkemengder kom sammen for Ă„ hĂžre, og for at Han skulle helbrede alle sykdommene deres.

16 Men Han trakk seg tilbake til ÞrkenomrÄdene og ba.

17 En av dagene mens Han underviste, satt det noen fariseere og lovlĂŠrere som var kommet fra hver eneste by i Galilea, Judea og Jerusalem. Og Herrens kraft var der til Ă„ helbrede dem.

18 Og se, da skjedde det at noen menn kom bÊrende med en lam mann pÄ en bÄre, og de prÞvde Ä fÄ ham inn og legge ham foran Ham.

19 Og da de ikke kunne finne ut hvordan de skulle fÄ ham inn pÄ grunn av folkemengden, gikk de opp pÄ hustaket og firte bÄde ham og bÄren ned mellom taksteinene, midt foran Jesus.

20 Da Han sÄ deres tro, sa Han til ham: «Du menneske, dine synder er deg tilgitt.»

21 Og de skriftlÊrde og fariseerne begynte Ä tale sammen, og de sa: «Hvem er Denne som taler slike spottende ord? Hvem kan tilgi synd uten Gud alene?»

22 Men Jesus, som kjente deres tanker, svarte o g sa til dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerte?

23 Hva er lettest Ä si: Dine synder er deg tilgitt? eller Ä si: StÄ opp og gÄ?

24 Men for at dere skal vite at Menneske-sĂžnnen har autoritet pĂ„ jorden til Ă„ tilgi synder» – sĂ„ sa Han til den lamme: «Jeg sier deg, stĂ„ opp, ta bĂ„ren din og gĂ„ hjem til ditt hus!»

25 Straks reiste han seg opp foran dem, tok opp det han hadde ligget pÄ, og gikk hjem til sitt eget hus mens han priste Gud.

26 Og de var alle ute av seg av undring, og de priste Gud og ble fylt av frykt og sa: «Vi har sett forunderlige ting i dag!»

27 Etter dette gikk Han ut og sÄ en toller som het Levi. Han satt i tollboden. Og Han sa til ham: «FÞlg Meg!»

28 SĂ„ forlot han alt idet han reiste seg og fulgte Ham.

29 Deretter holdt Levi et stort gjestebud for Ham i huset sitt. Og det var et stort antall tollere og andre som satte seg ned sammen med dem.

30 Deres skriftlÊrde og fariseerne anklaget disiplene Hans og sa: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?»

31 Jesus svarte og sa til dem: «De som er friske, har ikke bruk for lege, men de som er syke.

32 Jeg er ikke kommet for Ä kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.»

33 SĂ„ sa de til Ham: «Hvorfor faster og ber Johannes’ disipler sĂ„ ofte, i likhet med fariseernes disipler, mens Dine bĂ„de spiser og drikker?»

34 Og Han sa til dem: «Kan dere fÄ brud-gommens venner til Ä faste sÄ lenge brudgommen er hos dem?

35 Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt bort fra dem. Da skal de faste, i de dager.»

36 SÄ fortalte Han dem en lignelse: «Ingen tar en lapp fra et nytt klesplagg og setter den pÄ et gammelt. Ellers vil det nye lage en rift, og lappen som ble tatt ut av det nye, vil heller ikke passe med det gamle.

37 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. Ellers vil den nye vinen sprenge skinnsekkene og renne ut, og skinnsekkene blir Ăždelagt.

38 Men ny vin mÄ fylles i nye skinnsekker, sÄ begge deler blir bevart.

39 Og ingen som har drukket gammel vin, vil ha den nye like etterpÄ. For han sier: Den gamle er best.»

Kapittel 6

1 Det hendte pÄ den andre sabbaten at Han gikk gjennom kornÄkrene. Disiplene Hans plukket kornaks, som de gned mellom hendene og spiste.

2 Noen av fariseerne sa da til dem: «Hvorfor gjÞr dere det som det ikke er tillatt Ä gjÞre pÄ sabbaten?»

3 Men Jesus svarte dem og sa: «Har dere ikke engang lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham:

4 Hvordan han gikk inn i Guds hus, tok og spiste skuebrÞdene og ogsÄ ga noe til dem som var med ham, det som ingen andre enn prestene har lov til Ä spise?»

5 Og Han sa til dem: «MenneskesÞnnen er ogsÄ Herre over sabbaten.»

6 OgsÄ pÄ en annen sabbat skjedde det at Han gikk inn i synagogen og underviste. Der var det en mann med en vissen hÞyre hÄnd.

7 De skriftlÊrde og fariseerne fulgte nÞye med Ham for Ä se om Han ville helbrede pÄ sabbaten, slik at de kunne finne noe Ä anklage Ham for.

8 Men Han kjente tankene deres og sa til mennesket som hadde den visne hÄnden: «Reis deg og still deg her i midten!» Og han reiste seg og sto.

9 Da sa Jesus til dem: «Jeg vil spÞrre dere om noe: Er det tillatt Ä gjÞre godt eller Ä gjÞre ondt pÄ sabbaten, Ä frelse et liv eller Ä Þdelegge?»

10 Og etter at Han hadde sett rundt pÄ dem alle, sa Han til dette mennesket: «Rekk ut hÄnden din!» Og han gjorde det, og hÄnden hans ble legt og var like frisk som den andre.

11 Men de ble fylt av raseri og snakket med hverandre om hva de skulle gjĂžre med Jesus.

12 I de dager hendte det at Han gikk opp i fjellet for Ă„ be, og Han var i bĂžnn til Gud hele natten.

13 Og da det ble dag, kalte Han pÄ disiplene sine. Og blant dem valgte Han ut tolv, som Han ogsÄ kalte apostler:

14 Simon, som Han ogsÄ ga navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,

15 Matteus og Tomas og Jakob, sĂžnn av Alfeus, og Simon som ble kalt Seloten,

16 Judas, sÞnn av Jakob, og Judas Iskariot, som ogsÄ ble en forrÊder.

17 Og Han kom ned sammen med dem og ble stÄende pÄ et sletteomrÄde sammen med en flokk av disiplene sine og en stor folkemengde fra hele Judea og Jerusalem og fra kysten ved Tyros og Sidon. De kom for Ä hÞre Ham og for Ä bli legt fra sine sykdommer,

18 sammen med dem som var plaget av urene Ă„nder. Og de ble helbredet.

19 Hele folkemengden prÞvde Ä fÄ rÞre ved Ham, for det gikk en kraft ut fra Ham og helbredet alle.

20 SÄ lÞftet Han Þynene og sÄ pÄ disiplene sine og sa: «Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.

21 Salige er dere som nÄ sulter, for dere skal mettes. Salige er dere som nÄ grÄter, for dere skal le.

22 Salige er dere nÄr menneskene hater dere, og nÄr de utstÞter dere og hÄner dere og forkaster navnet deres som noe ondt for MenneskesÞnnens skyld.

23 Fryd dere pÄ den dagen og spring hÞyt av glede! For sannelig, deres lÞnn er stor i Himmelen, for pÄ samme mÄte gjorde deres fedre med profetene.

24 Men ve dere som er rike, for dere har fÄtt deres trÞst.

25 Ve dere som er mette, for dere skal sulte. Ve dere som nÄ ler, for dere skal sÞrge og grÄte.

26 Ve dere nÄr alle mennesker taler vel om dere, for slik gjorde deres fedre med de falske profetene.

27 Men Jeg sier til dere som hĂžrer: Elsk deres fiender, gjĂžr godt mot dem som hater dere,

28 velsign dem som forbanner dere, og be for dem som utnytter dere pÄ en ondsinnet mÄte.

29 Til den som slÄr deg pÄ det ene kinnet, skal du by fram det andre ogsÄ. Og den som tar kappen din, skal du heller ikke nekte kjortelen.

30 Gi til hver den som ber deg! Og den som tar fra deg det som er ditt, skal du ikke spÞrre om Ä fÄ det tilbake.

31 Og slik som dere vil at menneskene skal gjÞre mot dere, slik skal ogsÄ dere gjÞre mot dem.

32 Men hvis dere elsker dem som elsker dere, hva er det Ă„ takke dere for? For selv syndere elsker dem som elsker dem.

33 Hvis dere gjĂžr godt mot dem som gjĂžr godt mot dere, hva er det Ă„ takke dere for? For selv syndere gjĂžr det samme.

34 Hvis dere lÄner bort til dem som dere hÄper Ä fÄ tilbake fra, hva er det Ä takke dere for? For selv syndere lÄner til syndere for Ä fÄ like mye tilbake.

35 Men elsk deres fiender, gjÞr godt og lÄn bort, uten Ä vente at dere skal fÄ noe tilbake. Og deres lÞnn skal bli stor, og dere skal vÊre Den HÞyestes barn. For Han er god mot de utakknemlige og onde.

36 VÊr derfor barmhjertige, slik som deres Far ogsÄ er barmhjertig.

37 DÞm ikke, sÄ skal dere slett ikke bli dÞmt. FordÞm ikke, sÄ skal dere ikke bli fordÞmt. Tilgi, sÄ skal dere bli tilgitt.

38 Gi, sÄ skal det bli gitt dere; et godt mÄl som er presset, ristet sammen og renner over, skal bli lagt i fanget deres. For med det samme mÄl som dere bruker, skal det mÄles opp tilbake til dere.»

39 Og Han fortalte dem en lignelse: «Kan en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i grÞften?

40 En disippel stÄr ikke over sin lÊrer, men hver den som er fullt utlÊrt, blir som sin lÊrer.

41 Og hvorfor ser du pÄ flisen i din brors Þye, men du merker ikke bjelken i ditt eget Þye?

42 Eller hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg ta ut flisen som er i ditt Þye, nÄr du selv ikke ser bjelken som er i ditt eget Þye? Hykler! Ta fÞrst bjelken ut fra ditt eget Þye, sÄ kan du se klart nok til Ä ta ut flisen som er i din brors Þye.

43 For et godt tre bÊrer ikke dÄrlig frukt, og et dÄrlig tre bÊrer heller ikke god frukt.

44 For ethvert tre kjennes pÄ sin egen frukt. For en plukker ikke fiken fra torner, heller ikke plukker en druer av en tornebusk.

45 Et godt menneske henter fram godt fra sitt gode hjertes skatt. Og et ondt menneske henter fram ondt fra sitt onde hjertes skatt. For det hjertet flyter over av, det taler munnen.

46 Men hvorfor kaller dere Meg Herre, Herre, og gjĂžr ikke det Jeg sier?

47 Hver den som kommer til Meg og hĂžrer Mine ord og gjĂžr etter dem, Jeg skal vise dere hvem han er lik:

48 Han er lik et menneske som bygde et hus, som gravde dypt og la grunnmuren pÄ fjellet. Og da vannflommene steg og vannstrÞmmen brÞt voldsomt mot huset, kunne den ikke rokke det, for det var grunnlagt pÄ fjellklippen.

49 Men den som hÞrer og ikke gjÞr etter det han hÞrer, er lik et menneske som bygde et hus pÄ jorden uten grunnvoll. Og vannstrÞmmen brÞt voldsomt mot det, og straks falt det. Og dette husets fall var stort.»

Kapittel 7

1 Da Han hadde talt alle disse ord mens folket hÞrte pÄ, gikk Han inn i Kapernaum.

2 Der var det en offiser som hadde en tjener som han satte meget hĂžyt. Denne tjeneren var syk og nĂŠr ved Ă„ dĂž.

3 Da han hĂžrte om Jesus, sendte han noen av jĂždenes eldste til Ham, og de ba Ham om Ă„ komme og helbrede tjeneren hans.

4 Og da de kom til Jesus, ba de Ham inntrengende og sa at den Han skulle gjĂžre dette for, fortjente det.

5 «For han elsker vÄrt folk og har bygd en synagoge for oss.»

6 Da gikk Jesus med dem. Og da Han ikke var sÄ langt fra huset, sendte offiseren noen venner til Ham og sa til Ham: «Herre, Du skal ikke umake Deg, for jeg er ikke verdig til at Du kommer inn under mitt tak.

7 Derfor ansÄ jeg meg heller ikke verdig til Ä komme til Deg. Men si bare et ord, sÄ blir tjeneren min helbredet.

8 For jeg er ogsÄ et menneske som er satt under myndighet, og jeg har soldater under meg. Sier jeg til én: GÄ! sÄ gÄr han. Og til en annen: Kom! sÄ kommer han. Og til min tjener: GjÞr dette! sÄ gjÞr han det.»

9 Da Jesus hÞrte dette, undret Han seg over ham. Og Han vendte seg og sa til folkemengden som fulgte Ham: «Jeg sier dere: Ikke engang i Israel har Jeg funnet slik en tro!»

10 De som var utsendt, vendte tilbake til huset og fant at tjeneren som hadde vĂŠrt syk, var blitt frisk.

11 Dagen etter skjedde det at Han gikk inn i en by som heter Nain. Og mange av disiplene Hans gikk med Ham. Det gjorde ogsÄ en stor folkemengde.

12 Da Han kom nÊr byporten, se, da ble en dÞd bÄret ut. Han var sin mors eneste sÞnn, og hun var dessuten enke. En stor folkemengde fra byen fulgte med henne.

13 Da Herren sÄ henne, viste Han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «GrÄt ikke!»

14 SÄ kom Han og rÞrte ved bÄren, og de som bar, sto stille. Og Han sa: «Unge mann, Jeg sier deg, stÄ opp!»

15 Han som var dĂžd, satte seg da opp og begynte Ă„ snakke. Og Jesus overlot ham til hans mor.

16 Da kom frykt over alle, og de Êret Gud og sa: «En stor Profet er oppreist blant oss.» Og: «Gud har gjestet sitt folk.»

17 Og dette ryktet om Ham nÄdde ut over hele Judea og hele distriktet omkring.

18 Johannes’ disipler fortalte ham om alt det som hadde hendt.

19 Og Johannes kalte til seg to av disiplene sine, sendte dem til Jesus og sa: «Er Du Den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»

20 Da mennene var kommet til Ham, sa de: «DÞperen Johannes har sendt oss til Deg for Ä si: Er Du Den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»

21 Samtidig helbredet Han mange for sykdommer, plager og onde Ă„nder. Og mange blinde ga Han synet.

22 Jesus svarte og sa til dem: «GÄ og fortell Johannes om alt det som dere har sett og hÞrt: at blinde ser, lamme gÄr, spedalske blir renset, dÞve hÞrer, dÞde blir vekket opp, og evangeliet forkynnes for fattige.

23 Og salig er den som ikke tar anstÞt av Meg.»

24 Da utsendingene fra Johannes var gÄtt derfra, begynte Han Ä tale til folke-mengden om Johannes: «Hva gikk dere ut i Þdemarken for Ä se? Et rÞr som svaier i vinden?

25 Men hva gikk dere ut for Ă„ se? Et menneske kledd i fine klĂŠr? Sannelig, de som er vakkert kledd og lever i luksus, er i kongers slott.

26 Men hva gikk dere ut for Ă„ se? En profet? Jeg sier dere: Ja, enda mer enn en profet.

27 Det er om ham det er skrevet: Se, Jeg sender Min budbĂŠrer foran Ditt Ă„syn. Han skal rydde Din vei foran Deg.

28 For Jeg sier dere: Blant dem som er fÞdt av kvinner, er det ingen stÞrre profet enn dÞperen Johannes. Men den minste i Guds rike er stÞrre enn ham.»

29 Hele folket som hĂžrte Ham, til og med tollerne, ga Gud rett, og de ble dĂžpt med Johannes’ dĂ„p.

30 Men fariseerne og de lovlÊrde forkastet Guds rÄd, og de lot seg ikke dÞpe av ham.

31 Og Herren sa: «Hva skal Jeg da sammenligne menneskene i denne slekt med, og hva er de lik?

32 De ligner barn som sitter pÄ torget og roper til hverandre og sier: Vi spilte flÞyte for dere, og dere danset ikke. Vi sang sÞrge-sanger for dere, og dere grÄt ikke.

33 For dĂžperen Johannes er kommet, og han verken spiser brĂžd eller drikker vin, og dere sier: Han er besatt av en demon.

34 MenneskesĂžnnen er kommet, og Han spiser og drikker, og dere sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn!

35 Men visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.»

36 Deretter spurte en av fariseerne om Jesus ville spise sammen med ham. Og Han gikk til fariseerens hus og satte seg til bords.

37 Og se, det var en kvinne i byen, en synderinne. Da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabastkrukke med velduftende olje,

38 og hun stilte seg bak Ham ved fÞttene Hans og grÄt. Og hun begynte Ä vaske fÞttene Hans med tÄrene sine, og tÞrket dem med hÄret sitt. Og hun kysset fÞttene Hans og salvet dem med den velduftende oljen.

39 Da fariseeren som hadde innbudt Ham, sÄ dette, sa han til seg selv: «Denne Mannen, hvis Han hadde vÊrt en profet, ville Han visst hvem og hva slags kvinne det er som rÞrer ved Ham, at hun er en synderinne.»

40 Jesus svarte og sa til ham: «Simon, Jeg har noe Ä si deg.» SÄ sa han: «Mester, si det!»

41 «Det var en pengeutlÄner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer og den andre femti.

42 Og da de ikke hadde noe Ä betale tilbake med, etterga han begge to gjelden. Si Meg da, hvem av dem vil elske ham mest?»

43 Simon svarte og sa: «Jeg vil tro det mÄ vÊre den som han etterga mest.» Og Han sa til ham: «Du har dÞmt rett.»

44 SÄ snudde Han seg til kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i huset ditt. Du ga Meg ikke vann til fÞttene Mine, men hun har vasket fÞttene Mine med tÄrene sine og tÞrket dem med hÄret sitt.

45 Du ga Meg ikke noe kyss, men denne kvinnen har ikke holdt opp med Ă„ kysse fĂžttene Mine siden Jeg kom inn.

46 Du salvet ikke hodet Mitt med olje, men denne kvinnen har salvet fĂžttene Mine med velduftende olje.

47 Jeg sier deg: Hennes synder, de som er sÄ mange, er henne tilgitt, derfor elsker hun sÄ mye. Men den som har fÄtt lite tilgitt, den elsker lite.»

48 SÄ sa Han til henne: «Dine synder er deg tilgitt.»

49 Og de som satt til bords med Ham, begynte Ä si til seg selv: «Hvem er Denne som til og med tilgir synder?»

50 SÄ sa Han til kvinnen: «Din tro har frelst deg. GÄ bort i fred!»

Kapittel 8

1 Deretter skjedde det at Jesus gikk gjennom hver by og landsby, og Han ropte ut og forkynte evangeliet om Guds rike. De tolv var med Ham.

2 Det var ogsÄ noen kvinner som var blitt helbredet fra onde Änder og sykdommer, Maria som ble kalt Magdalena, som sju demoner var kommet ut av,

3 og Johanna, kone til Kusa, Herodes’ forvalter, og Susanna og mange andre som tjente Ham med det de eide.

4 Og da en stor folkemengde hadde samlet seg, og de var kommet til Ham fra hver by, talte Han i en lignelse:

5 «En sÄmann gikk ut for Ä sÄ sÄkornet sitt. Mens han sÄdde, falt noe pÄ veien. Det ble trÄkket ned, og fuglene i luften Ät det opp.

6 Noe falt pÄ steingrunn. SÄ snart det hadde vokst opp, visnet det bort, fordi det manglet fuktighet.

7 Noe falt blant torner, og tornene skjĂžt opp sammen med det og kvalte det.

8 Men noe falt i god jord, vokste opp og ga en avling pÄ hundre foll.» Da Han hadde sagt dette, ropte Han: «Den som har Þrer Ä hÞre med, han hÞre!»

9 Da spurte disiplene Ham og sa: «Hva betyr denne lignelsen?»

10 Og Han sa: «Dere er det gitt Ä kjenne Guds rikes mysterier, men til de andre blir det gitt i lignelser, slik at nÄr de ser, sÄ kan de likevel ikke se, og nÄr de hÞrer, kan de likevel ikke forstÄ.

11 Lignelsen er slik Ä forstÄ: SÄkornet er Guds Ord.

12 De pÄ veien er de som hÞrer, men sÄ kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, sÄ de ikke skal tro og bli frelst.

13 De pÄ steingrunn er de som tar imot ordet med glede nÄr de hÞrer. Men de har ingen rot. De tror en tid, men i fristelsens stund faller de fra.

14 Det som falt blant torner, er de som har hÞrt, men som pÄ vandringen kveles av bekymringer, rikdommer og livets lyster, og som ikke gir moden frukt.

15 Men det som falt i god jord, er de som har hÞrt ordet med et rett og godt hjerte, bevarer det og bÊrer frukt med tÄlmodighet.

16 Ingen som tenner et lys, dekker det til med et kar eller setter det under en seng. Men han setter det i en lampeholder, slik at de som kommer inn, kan se lyset.

17 For ingenting er skjult, som ikke skal bli Ă„penbart, og heller ikke noe er gjemt, som ikke skal bli kjent og komme fram i lyset.

18 Se derfor til hvordan dere hÞrer! For hver den som har, han skal fÄ mer. Og hver den som ikke har, han skal bli fratatt selv det han synes Ä ha.»

19 SÄ kom Hans mor og brÞdre til Ham, og de kunne ikke komme i nÊrheten av Ham pÄ grunn av folkemengden.

20 Og de sendte bud pÄ Ham og sa: «Din mor og dine brÞdre stÄr utenfor og Þnsker Ä se Deg.»

21 Men Han svarte og sa til dem: «Min mor og Mine brÞdre er de som hÞrer Guds Ord og gjÞr etter det.»

22 En av dagene skjedde det at Han gikk om bord i en bÄt sammen med disiplene sine. Og Han sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjÞen.» Og de la ut.

23 Men mens de seilte, sovnet Han. Og en stormvind for over sjÞen, og bÄten holdt pÄ Ä bli fylt av vann, og de var i fare.

24 Og de kom bort til Ham, vekket Ham og sa: «Mester, Mester, vi gÄr under!» Da reiste Han seg og truet vinden og de mektige bÞlgene. Og de la seg, og det ble helt stille.

25 Men Han sa til dem: «Hvor er deres tro?» Og de ble redde, og de undret seg og sa til hverandre: «Hvem kan Han vÊre? For Han byr til og med vindene og vannet, og de adlyder Ham!»

26 SÄ seilte de til gadarenernes omrÄde, som ligger rett overfor Galilea.

27 Og da Han gikk i land, ble Han mĂžtt av en mann fra byen, som hadde vĂŠrt besatt av demoner i lang tid. Og han gikk uten klĂŠr og bodde heller ikke i hus, men i gravene.

28 Da han fikk se Jesus, skrek han, falt ned for Ham og sa med hÞy rÞst: «Hva har jeg med Deg Ä gjÞre, Jesus, SÞnn av Den HÞyeste Gud? Jeg ber Deg, ikke pin meg!»

29 For Jesus hadde befalt den urene Änden Ä komme ut av mannen. For denne Änden hadde ofte grepet tak i ham. Mannen hadde blitt satt under bevoktning og bundet med lenker og fotjern. Men han brÞt bÄndene og ble drevet ut i Þdemarken av demonen.

30 Jesus spurte ham og sa: «Hva er ditt navn?» Han sa: «Legion,» for det var mange demoner som var kommet inn i ham.

31 Og de tryglet Jesus om at Han ikke skulle befale dem Ă„ fare ut og ned i avgrunnen.

32 NÄ var det en stor flokk med griser som beitet der pÄ fjellet. SÄ ba demonene Ham om at Han mÄtte la dem fÄ fare inn i dem. Og Han lot dem fÄ lov til det.

33 SĂ„ fĂłr demonene ut av det mennesket og inn i grisene, og flokken styrtet nedover bratthenget, ut i vannet og druknet.

34 Da de som gjette grisene, sÄ hva som skjedde, flyktet de og fortalte om det i byen og i distriktet omkring.

35 SÄ gikk de ut for Ä se hva som hadde skjedd, og de kom til Jesus. Der fant de denne mannen som demonene hadde fart ut av. Han satt ved Jesu fÞtter, pÄkledd og frisk til sinns. Og de ble redde.

36 De som hadde sett det, fortalte dem da hvordan den demonbesatte var blitt helbredet.

37 Hele folkemengden fra gadarenernes omrÄde ba da Jesus om Ä dra bort fra dem, for de var grepet av stor frykt. Og Han gikk i bÄten og vendte tilbake.

38 Mannen som demonene hadde forlatt, ba Ham om Ä fÄ vÊre med Ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:

39 «Vend tilbake til ditt eget hus og fortell hvilke store ting Gud har gjort for deg.» Og han gikk av sted og forkynte over hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort for ham.

40 Slik skjedde det at da Jesus vendte tilbake, Þnsket folkemengden Ham velkommen, for alle var der og ventet pÄ Ham.

41 Og se, det kom en mann ved navn Jairus, som var forstander for synagogen. Han falt ned for Jesu fĂžtter og ba Ham om Ă„ komme til sitt hus,

42 for han hadde en eneste datter pÄ omkring tolv Är, og hun lÄ for dÞden. Men mens Han gikk, trengte folkemengden seg inn pÄ Ham.

43 En kvinne som hadde hatt blÞdninger i tolv Är, og som hadde brukt alt hun hadde til livets opphold pÄ leger og ikke kunne bli legt av noen,

44 kom nÄ bakfra og rÞrte ved kanten av kappen Hans. Og straks stanset blÞdningen hennes.

45 Og Jesus sa: «Hvem var det som rÞrte Meg?» Da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: «Mester, folkemengden trenger pÄ og presser Deg, og Du sier: Hvem var det som rÞrte ved Meg?»

46 Men Jesus sa: «Noen var det som rÞrte ved Meg, for Jeg merket at det gikk kraft ut fra Meg.»

47 Da kvinnen innsÄ at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned foran Ham. Og hun forklarte for Ham foran hele folket hva som var grunnen til at hun hadde rÞrt ved Ham, og hvordan hun ble helbredet med det samme.

48 Og Han sa til henne: «Datter, vÊr ved godt mot, din tro har frelst deg. GÄ bort i fred!»

49 Mens Han fremdeles talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa til ham: «Din datter er dÞd. Bry ikke Mesteren mer!»

50 Men da Jesus hÞrte det, svarte Han og sa til ham: «VÊr ikke redd, bare tro, sÄ skal hun bli frelst.»

51 Da Han kom inn i huset, lot Han ikke noen gÄ inn, bortsett fra Peter, Jakob og Johannes, og pikens far og mor.

52 Alle grÄt og sÞrget over henne, men Han sa: «GrÄt ikke, hun er ikke dÞd, men sover.»

53 Men de bare lo av Ham, for de visste at hun var dĂžd.

54 Men Han sendte alle utenfor, tok piken ved hÄnden, ropte pÄ henne og sa: «Lille pike, stÄ opp!»

55 Da vendte hennes Änd tilbake, og hun sto opp med det samme. Og Han bÞd at hun skulle fÄ noe Ä spise.

56 Og hennes foreldre var forundret, men Han forbĂžd dem Ă„ si til noen hva som var skjedd.

Kapittel 9

1 SĂ„ kalte Han sammen de tolv disiplene sine, og ga dem makt og autoritet over alle demoner, og til Ă„ helbrede sykdommer.

2 Han sendte dem ut for Ă„ forkynne Guds rike og helbrede de syke.

3 Han sa til dem: «Ta ikke noe med pÄ veien, verken stav eller veske, brÞd eller penger. Og dere skal ikke ha to kjortler hver.

4 I det huset dere tar inn, der skal dere bli, og derfra skal dere dra videre.

5 Er det noen som ikke vil ta imot dere, nÄr dere gÄr ut av den byen, sÄ rist stÞvet av fÞttene deres som et vitnesbyrd mot dem.»

6 SĂ„ dro de av sted og gikk gjennom byene og forkynte evangeliet og helbredet overalt.

7 Fjerdingsfyrsten Herodes fikk nÄ hÞre om alt det som ble gjort av Jesus. Og han ble forundret, fordi noen sa at Johannes hadde stÄtt opp fra de dÞde.

8 Andre sa at Elia hadde vist seg, andre igjen sa at en av de gamle profetene hadde stÄtt opp.

9 Herodes sa: «Johannes har jeg halshogd, men hvem er denne som jeg hÞrer slike ting om?» Og han Þnsket Ä fÄ se Ham.

10 Etter at apostlene var kommet tilbake, fortalte de Ham alt de hadde gjort. Da tok Han dem med og reiste avsides for Ä vÊre alene sammen med dem pÄ et Þde sted som tilhÞrte byen som heter Betsaida.

11 Men da folkemengden fikk vite det, fulgte de etter Ham. Og Han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte helbredelse.

12 Da det led mot kveld, kom de tolv og sa til Ham: «Send folkemengden av sted, sÄ de kan gÄ inn i landsbyene og bygdene her omkring og komme i hus og fÄ seg mat. For her er vi pÄ et Þde sted.»

13 Men Han sa til dem: «Dere skal gi dem noe Ä spise.» Og de sa: «Vi har ikke mer enn fem brÞd og to fisker, hvis vi da ikke gÄr og kjÞper mat til alle disse menneskene.»

14 For det var omkring fem tusen menn. Da sa Han til disiplene sine: «FÄ dem til Ä sette seg ned i grupper pÄ femti.»

15 Og de gjorde det og fikk alle til Ă„ sette seg.

16 SÄ tok Han de fem brÞdene og de to fiskene, sÄ opp mot himmelen og velsignet dem og brÞt dem og ga dem til disiplene, for at de skulle dele ut til folkemengden.

17 SÄ fikk alle spise og bli mette, og tolv kurver med stykker som var til overs, ble samlet inn etterpÄ.

18 Og mens Han var alene og ba, kom disiplene Hans og var sammen med Ham. Han spurte dem og sa: «Hvem sier folk at Jeg er?»

19 Da svarte de og sa: «DÞperen Johannes, men noen sier Elia, og andre sier at en av de gamle profetene har stÄtt opp.»

20 Han sa til dem: «Men hvem sier dere at Jeg er?» Peter svarte og sa: «Guds Kristus.»

21 Han forbĂžd dem strengt og ba dem om ikke Ă„ si dette til noen.

22 Han sa: «MenneskesÞnnen skal lide mye og bli forkastet av de eldste og Þversteprestene og de skriftlÊrde, og Han skal bli drept og skal stÄ opp pÄ den tredje dag.»

23 SÄ sa Han til dem alle: «Hvis noen vil komme etter Meg, da mÄ han fornekte seg selv og daglig ta opp sitt kors og fÞlge Meg.

24 For hver den som vil frelse sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for Min skyld, skal frelse det.

25 For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv eller gÄr fortapt?

26 For hver den som skammer seg over Meg og Mine ord, ham skal MenneskesÞnnen skamme seg over nÄr Han kommer i den herlighet som tilhÞrer Ham selv, Hans Far og de hellige engler.

27 Men sannelig sier Jeg dere: Det er noen av dem som stÄr her, som ikke skal smake dÞden fÞr de ser Guds rike.»

28 Omkring Ă„tte dager etter at Han hadde sagt disse ord, skjedde det at Han tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for Ă„ be.

29 Mens Han ba, fikk Hans ansikt et annet utseende, og kjortelen Hans ble hvit og strÄlende.

30 Og se, to menn snakket med Ham. Det var Moses og Elia

31 som viste seg i herlighet og talte om Hans bortgang, som Han skulle oppfylle i Jerusalem.

32 Men Peter og de som var med ham, var tynget av sÞvn. Og da de ble helt vÄkne, sÄ de Hans herlighet og de to mennene som sto sammen med Ham.

33 Da mennene skulle til Ä skilles fra Ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her, la oss lage tre hytter, én til Deg, én til Moses og én til Elia», men han visste ikke hva han sa.

34 Mens han sa dette, kom en sky og skygget over dem. Og de ble forferdet da de kom inn i skyen.

35 Og det lÞd en rÞst ut fra skyen, som sa: «Dette er Min SÞnn, Den elskede. HÞr Ham!»

36 Etter at rĂžsten hadde lydt, var det ingen annen Ă„ finne uten Jesus alene. Men de tidde om dette, og i de dager fortalte de ingen noe av alt det de hadde sett.

37 Dagen etter, da de var kommet ned fra fjellet, skjedde det at en stor folkemengde mĂžtte Ham.

38 Plutselig var det en mann fra folkemengden som ropte og sa: «Mester, jeg ber Deg, se til min sÞnn, for han er mitt eneste barn.

39 Og se, en Änd griper ham, sÄ han plutselig skriker ut. Den sliter i ham sÄ han frÄder om munnen. Og det er bare sÄ vidt den viker fra ham, og den slÄr ham.

40 Derfor ba jeg disiplene Dine innstendig om Ä kaste den ut, men de kunne ikke.»

41 Da svarte Jesus og sa: «Du vantro og fordervede slekt, hvor lenge skal Jeg vÊre hos dere og holde ut med dere? FÞr din sÞnn hit!»

42 Og mens han var pÄ vei, kastet demonen ham ned og slet i ham. Da truet Jesus den urene Änden, helbredet barnet og ga ham tilbake til hans far.

43 Og de ble alle forundret over Guds stor-het. Men da alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa Han til disiplene sine:

44 «Legg dere dette pÄ sinne, for det er like fÞr MenneskesÞnnen blir forrÄdt og overlatt i menneskers hender.»

45 Men de forsto ikke dette ordet, og det var skjult for dem, slik at de ikke oppfattet det. Og de var redde for Ă„ spĂžrre Ham om hva dette ordet skulle bety.

46 SĂ„ oppsto et ordskifte mellom dem om hvem av dem som kunne vĂŠre den stĂžrste.

47 Men Jesus, som kjente deres hjertes tanke, tok et lite barn, stilte det ved siden av seg

48 og sa til dem: «Den som tar imot dette lille barnet i Mitt navn, tar imot Meg. Og den som tar imot Meg, tar imot Ham som har sendt Meg. For den som er minst blant dere alle, han er det som er stor.»

49 Da svarte Johannes og sa: «Mester, vi sÄ en som drev ut demoner i Ditt navn, og vi ville hindre ham i Ä gjÞre det, siden han ikke er i fÞlge med oss.»

50 Men Jesus sa til ham: «Dere skal ikke hindre ham, for den som ikke er mot oss, er for oss.»

51 Da tiden for at Han skulle bli tatt opp nÊrmet seg, vendte Han ansiktet mot Jerusalem for Ä gÄ dit opp.

52 Og Han sendte budbĂŠrere foran sitt Ă„syn. Og de gikk og kom inn i en samaritansk landsby for Ă„ gjĂžre i stand husrom for Ham.

53 Men de tok ikke imot Ham, for ansiktet Hans var vendt mot mÄlet for reisen, Jerusalem.

54 Og da Hans disipler Jakob og Johannes sÄ det, sa de: «Herre, vil Du at vi skal befale ild Ä komme ned fra himmelen og fortÊre dem, slik som Elia gjorde?»

55 Men Han snudde seg og refset dem og sa: «Dere vet ikke hva slags Änd dere er av.

56 For MenneskesÞnnen er ikke kommet for Ä Þdelegge menneskeliv, men for Ä frelse.» Og de gikk til en annen landsby.

57 Mens de dro videre pÄ veien, skjedde det at det var en som sa til Ham: «Herre, jeg vil fÞlge Deg hvor Du enn gÄr.»

58 Jesus sa til ham: «Revene har huler, og fuglene under himmelen har reder, men MenneskesÞnnen har ikke noe sted der Han kan hvile hodet sitt.»

59 SÄ sa Han til en annen: «FÞlg Meg!» Men han sa: «Herre, la meg fÞrst gÄ og begrave min far!»

60 Jesus sa til ham: «La de dÞde begrave sine egne dÞde, men gÄ du av sted og forkynn Guds rike!»

61 OgsÄ en annen sa: «Herre, jeg vil fÞlge Deg, men la meg fÞrst gÄ og ta farvel med dem som er i huset mitt.»

62 Men Jesus sa til ham: «Ingen som legger sin hÄnd pÄ plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike!»

Kapittel 10

1 Etter dette utpekte Herren ogsÄ sytti andre, og Han sendte dem foran sitt Äsyn to og to til hver by og hvert sted hvor Han selv skulle komme.

2 SÄ sa Han til dem: «HÞsten er i sannhet stor, men arbeiderne er fÄ. Be derfor hÞstens Herre at Han vil drive arbeidere ut til sin hÞst!

3 GĂ„ av sted! Se, Jeg sender dere ut som lam midt blant ulver.

4 Ta ikke med verken pengeveske, sekk eller sandaler! Og hils ikke pÄ noen langs veien!

5 Men i hvert hus dere kommer inn, skal dere fÞrst si: «Fred vÊre med dette hus!»

6 Hvis det er et fredens barn der, skal deres fred hvile over det. Hvis ikke, skal den vende tilbake til dere.

7 Bli i det samme huset, spis og drikk det som de setter fram, for arbeideren er sin mat verd. GĂ„ ikke fra hus til hus!

8 I hver by dere kommer inn, hvor de tar imot dere, skal dere spise det som blir satt fram for dere.

9 Helbred de syke der, og si til dem: «Guds rike er kommet nÊr dere.»

10 Men hver by dere kommer inn i, hvor de ikke tar imot dere, der skal dere gÄ ut pÄ byens gater og si:

11 «Til og med det stÞvet fra byen deres som fester seg til oss, bÞrster vi av mot dere. Men dette skal dere vite, at Guds rike er kommet nÊr dere.»

12 Men Jeg sier dere at pÄ den dag skal det bli lettere for Sodoma enn for den byen.

13 Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For dersom de mektige gjerningene som ble gjort i dere, hadde blitt gjort i Tyros eller Sidon, ville de ha omvendt seg for lenge siden og sittet i sekk og aske.

14 Men det skal bli lettere for Tyros og Sidon i dommen enn for dere.

15 Og du, Kapernaum, du som er opphĂžyet til himmelen, til dĂždsriket skal du bli nedstĂžtt.

16 Den som hÞrer dere, hÞrer Meg. Den som forkaster dere, forkaster Meg, og den som forkaster Meg, forkaster Ham som har sendt Meg.»

17 De sytti vendte sÄ med glede tilbake og sa: «Herre, til og med demonene er oss underlagt i Ditt navn.»

18 Og Han sa til dem: «Jeg sÄ Satan falle ned fra Himmelen som et lyn.

19 Se, Jeg gir dere makt til Ä trampe pÄ slanger og skorpioner, og over all den makt fienden har, og ingenting skal skade dere pÄ noen mÄte.

20 Men gled dere ikke over dette at Ändene er dere underlagt. Gled dere heller over at deres navn er skrevet opp i Himmelen.»

21 I samme stund frydet Jesus seg i Ånden og sa: «Jeg takker Deg, Far, Herre over himmel og jord, for at Du har skjult dette for de vise og kloke og har Ă„penbart det for umyndige. Slik er det, Far, for dette var velbehagelig for Deg.

22 Alle ting er overgitt Meg av Min Far, og ingen vet hvem SÞnnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten SÞnnen, og den som SÞnnen vil Äpenbare Ham for.»

23 Da Han var alene med disiplene, vendte Han seg til dem og sa: «Salige er de Þyne som ser det dere ser.

24 For Jeg sier dere at mange profeter og konger har Þnsket Ä se det dere ser, og har ikke fÄtt se det, og hÞre det dere hÞrer, men ikke fÄtt hÞre det.»

25 Og se, en lovlÊrd sto fram og fristet Ham og sa: «Mester, hva skal jeg gjÞre for Ä arve evig liv?»

26 Han sa til ham: «Hva er skrevet i loven? Hvordan leser du i den?»

27 Han svarte og sa: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av all din kraft og av hele ditt sinn, og din neste som deg selv. »

28 Og Han sa til ham: «Du har svart rett. GjÞr dette, og du skal leve.»

29 Men fordi han ville rettferdiggjÞre seg selv, sa han til Jesus: «Og hvem er min neste?»

30 Jesus tok opp dette og sa: «Et menneske gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt blant rÞvere. De tok av ham klÊrne, slo ham, forsvant og lot ham ligge igjen halvdÞd.

31 NÄ hendte det at en prest kom nedover den samme veien. Og da han sÄ ham, gikk han forbi pÄ den andre siden.

32 LikesÄ kom en levitt til stedet, ogsÄ han sÄ ham og gikk forbi pÄ den andre siden.

33 Men en samaritan var ogsÄ ute pÄ reise og kom dit hvor han var. Og da han sÄ ham, viste han dyp medlidenhet med ham.

34 SÄ gikk han bort til ham, forbandt sÄrene hans og helte olje og vin i dem. Og han lÞftet ham opp pÄ sitt eget dyr, tok ham til et vertshus og tok seg av ham.

35 Neste dag da han skulle dra videre, tok han fram to denarer, ga dem til husverten og sa til ham: Stell ham! Og hva mer du mÄtte legge ut, det skal jeg betale deg tilbake nÄr jeg kommer igjen.

36 Hvem av disse tre synes du var en neste for ham som falt blant rÞvere?»

37 Han sa: «Han som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus til ham: «GÄ du og gjÞr det samme!»

38 Da de gikk videre, kom Han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta Ăžnsket Ham velkommen i sitt hus.

39 Og hun hadde en sĂžster som het Maria. Hun satte seg ned ved Jesu fĂžtter og lyttet til Hans ord.

40 Men Marta var travelt opptatt med alt tjenestearbeidet, og hun gikk da bort og sa: «Herre, bryr Du Deg ikke om at min sÞster har latt meg vÊre alene med Ä tjene? Si derfor til henne at hun skal hjelpe meg.»

41 Og Jesus svarte og sa til henne: «Marta, Marta, du er bekymret og urolig for mange ting.

42 Men ett er nÞdvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.»

Kapittel 11

1 Mens Jesus var pÄ et sted og ba, hendte det da Han var ferdig, at en av disiplene Hans sa til Ham: «Herre, lÊr oss Ä be, slik som Johannes lÊrte disiplene sine.»

2 Da sa Han til dem: «NÄr dere ber, skal dere si: VÄr Far, Du som er i Himmelen, helliget vÊre Ditt navn. Komme Ditt rike. Skje Din vilje, som i Himmelen, sÄ og pÄ jorden.

3 Gi oss i dag vÄrt daglige brÞd.

4 Og tilgi oss vÄre synder, for ogsÄ vi tilgir hver den som stÄr i skyld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.»

5 Og Han sa til dem: «Tenk dere at en av dere har en venn og gÄr til ham ved midnatt og sier til ham: Venn, lÄn meg tre brÞd!

6 For en venn av meg er kommet til meg pÄ reisen sin. Og jeg har ingenting Ä sette fram for ham.

7 Skulle han da svare der innefra og si: Ikke plag meg! DÞren er stengt, og mine barn er gÄtt til ro med meg. Jeg kan ikke stÄ opp og gi deg noe.

8 Jeg sier dere: Selv om han ikke vil stÄ opp og gi ham noe fordi han er hans venn, vil han likevel stÄ opp pÄ grunn av hans pÄgÄenhet og gi ham sÄ mye han trenger.

9 Derfor sier Jeg dere: Be, og det skal bli gitt dere. Let, og dere skal finne. Bank pÄ, og det skal bli Äpnet opp for dere.

10 For hver den som ber, han fÄr, og den som leter, han finner, og den som banker pÄ, skal det bli Äpnet opp for.

11 Hvem av dere som er far, og som har en sĂžnn som ber om brĂžd, vil gi ham en stein? Eller om han ber om en fisk, vil han gi ham en slange i stedet for fisken?

12 Eller om han ber om et egg, vil han da by ham en skorpion?

13 Hvis da dere som er onde, vet hvordan dere skal gi gode gaver til barna deres, hvor mye mer skal da deres himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber Ham!»

14 Han drev ut en demon som var stum. Da demonen hadde fart ut, skjedde det at den stumme talte. Og folkemengden undret seg.

15 Men noen av dem sa: «Han driver ut demoner ved Beelsebub, demonenes hersker.»

16 Andre som fristet Ham, krevde et tegn fra Himmelen av Ham.

17 Men Han kjente tankene deres og sa til dem: «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt Þde, og husfolk som er i strid med husfolk, faller.

18 Hvis ogsÄ Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stÄende? For dere sier at Jeg driver ut demoner ved Beelsebub.

19 Hvis Jeg driver ut demoner ved Beel-se-bub, ved hvem er det da deres sĂžnner driver dem ut? Derfor skal de vĂŠre deres dommere.

20 Men hvis Jeg driver ut demoner med Guds finger, da er sannelig Guds rike kommet til dere.

21 NÄr en sterk mann, fullt bevÊpnet, vokter sin egen gÄrd, vil hans eiendom fÄ vÊre i fred.

22 Men nÄr en som er sterkere enn ham, kommer over ham og overvinner ham, tar han fra ham hele den rustningen som han stolte pÄ, og deler ut byttet hans.

23 Den som ikke er med Meg, er imot Meg, og den som ikke samler med Meg, han sprer.

24 NĂ„r en uren Ă„nd er fart ut av et menneske, drar den gjennom tĂžrre steder og sĂžker hvile. Og finner den ingen, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg for ut av.

25 Og nÄr den kommer dit, finner den det feiet og pyntet.

26 SÄ gÄr den bort og tar med seg sju andre Änder, mer onde enn den selv, og de drar inn og bor der. Og for det mennesket er det siste verre enn det fÞrste.»

27 Mens Han talte dette, skjedde det at en kvinne fra folkemengden lot sin rÞst hÞre og sa til Ham: «Salig er det morsliv som bar Deg, og de bryster som ammet Deg!»

28 Men Han sa: «Mer enn det: Salige er de som hÞrer Guds Ord og tar vare pÄ det!»

29 Da folkemengden stimlet tett sammen, begynte Jesus Ä tale og sa: «Denne slekten er ond. Den krever et tegn, men ikke noe tegn skal bli gitt den, uten profeten Jonas tegn.

30 For pÄ samme mÄte som Jona ble et tegn for folket i Ninive, slik skal ogsÄ MenneskesÞnnen vÊre det for denne slekten.

31 Dronningen fra Syden skal stÄ opp i dommen sammen med mennene fra denne slekten og fordÞmme dem, for hun kom fra jordens ender for Ä hÞre Salomos visdom. Og se, her er En som er stÞrre enn Salomo.

32 Ninives menn skal stÄ opp i dommen sammen med denne slekten og fordÞmme den, for de omvendte seg ved Jonas forkynnelse. Og se, her er En som er stÞrre enn Jona.

33 Ingen som tenner en lampe, setter den pÄ et hemmelig sted eller under et kar, men i lampeholderen, slik at de som kommer inn, kan se lyset.

34 Kroppens lampe er Þyet. SÄ nÄr Þyet ditt er godt, da er ogsÄ hele kroppen din full av lys. Men nÄr Þyet ditt er dÄrlig, er ogsÄ kroppen din full av mÞrke.

35 Se derfor til at lyset som er i deg, ikke er mĂžrke.

36 Hvis da hele kroppen din er full av lys og ingen del er mÞrk, vil hele kroppen vÊre opplyst, som nÄr det strÄlende skinnet av en lampe gir deg lys.»

37 Mens Han talte, spurte en fariseer Jesus om Han ville spise med ham. SĂ„ gikk Han inn og satte seg ned for Ă„ spise.

38 Men fariseeren undret seg da han sÄ at Han ikke vasket seg fÞr mÄltidet.

39 Da sa Herren til ham: «Dere fariseere renser utsiden av begeret og fatet, men deres indre er fullt av grÄdighet og ondskap.

40 Dere dÄrer! Han som gjorde det ytre, formet Han ikke ogsÄ det indre?

41 Men ta heller det dere har, og gi det som barmhjertighetsgave. Og se, da skal alt vĂŠre rent for dere.

42 Men ve dere fariseere! For dere gir tiende av mynte, rute og alle slags grÞnnsaker, og gÄr forbi retten og Guds kjÊrlighet. Det er helt nÞdvendig at dette gjÞres, uten at det andre forsÞmmes.

43 Ve dere fariseere! For dere elsker de beste plassene i synagogene og vil ha hilsener pÄ torgene.

44 Ve dere, skriftlÊrde og fariseere, dere hyklere! For dere er lik usynlige graver, som menneskene gÄr omkring pÄ, uten Ä vÊre klar over det.»

45 Da svarte en av de lovlÊrde og sa til Ham: «Mester, ved Ä si dette bebreider Du ogsÄ oss.»

46 Han sa: «Ve dere ogsÄ, lovlÊrde! For dere lesser byrder pÄ menneskene, byrder som er tunge Ä bÊre, og selv rÞrer dere dem ikke med en eneste finger.

47 Ve dere! For dere bygger gravmĂŠler for profetene, og det var deres fedre som drepte dem.

48 Dere gir da vitnesbyrd om at dere godkjenner deres fedres gjerninger. For de drepte dem, og dere bygger gravene deres.

49 Derfor har ogsÄ Guds visdom sagt: Jeg vil sende dem profeter og apostler, og noen av dem skal de drepe og noen skal de forfÞlge,

50 for at blodet av alle profetene, det som ble utĂžst fra verdens grunnleggelse, kan bli krevd av denne slekt,

51 fra Abels blod til blodet av Sakarja, han som ble drept mellom alteret og templet. Ja, Jeg sier dere: Det skal bli krevd av denne slekt.

52 Ve dere lovlÊrde! For dere har tatt bort kunnskapens nÞkkel. Selv gikk dere ikke inn, og dere hindret dem som ville gÄ inn.»

53 Og mens Han sa dette til dem, begynte de skriftlĂŠrde og fariseerne Ă„ rette sterke angrep mot Ham, og de spurte Ham om mange ting.

54 De lurte pÄ Ham og ville fange Ham i noe Han kunne komme til Ä si, slik at de kunne anklage Ham.

Kapittel 12

1 I mellomtiden, mens en tallÞs skare av mennesker hadde samlet seg, slik at de holdt pÄ Ä trampe hverandre ned, be-gynte Jesus fÞrst og fremst Ä tale til disiplene sine: «Vokt dere for fariseernes surdeig, som er hykleri.

2 For ingenting er tildekket som ikke skal bli avslĂžrt, eller gjemt som ikke skal bli kjent.

3 Derfor skal alt det dere har talt i mÞrket, bli hÞrt i lyset. Og det dere har hvisket i de innerste rom, skal bli ropt ut pÄ hustakene.

4 Og Jeg sier dere: Mine venner, vĂŠr ikke redde for dem som dreper kroppen og deretter ikke har noe mer de kan gjĂžre.

5 Men Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for Ham som etter Ă„ ha drept noen, har makt til Ă„ kaste i helvete. Ja, Jeg sier dere: Ham skal dere frykte!

6 Blir ikke fem spurver solgt for to kobbermynter? Og ikke Ă©n av dem er glemt av Gud.

7 Men til og med hÄrene pÄ deres hode er talt alle sammen. Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver.

8 Jeg sier dere: Hver den som kjennes ved Meg for menneskene, ham skal MenneskesÞnnen ogsÄ kjennes ved for Guds engler.

9 Men den som fornekter Meg for menneskene, han skal bli fornektet for Guds engler.

10 Og hver den som taler et ord mot Menneskesþnnen, han skal bli tilgitt. Men den som spotter Den Hellige Ånd, skal ikke bli tilgitt.

11 NÄr de fÞrer dere til synagogene og dommerne og myndighetene, sÄ vÊr ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal forsvare dere med, eller hva dere bÞr si.

12 For Den Hellige Ånd skal lĂŠre dere i samme stund hva som skal sies.»

13 Da var det en fra folkemengden som sa til Ham: «Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg!»

14 Men Han sa til ham: «Menneske, hvem har satt Meg til dommer eller til Ä skifte rett mellom dere?»

15 Han sa til dem: «Se til at dere vokter dere for grÄdighet, for ens liv bestÄr ikke i Ä ha overflod av eiendom.»

16 SÄ fortalte Han dem en lignelse og sa: «En rik mann hadde en eiendom som ga stor avling.

17 Han tenkte med seg selv og sa: Hva skal jeg gjĂžre siden jeg ikke har plass til Ă„ lagre hele avlingen min?

18 SÄ sa han: Dette vil jeg gjÞre: Jeg vil rive ned lÄvene mine og bygge stÞrre, og der vil jeg lagre hele avlingen min og alt jeg eier.

19 Jeg vil si til min sjel: Sjel, du har mye godt lagret for mange Är. SlÄ deg til ro, spis, drikk og vÊr glad!

20 Men Gud sa til ham: Du dÄre! I denne natt blir din sjel krevd av deg. Hvem skal da ha alt det som du har skaffet deg?

21 Slik er det med den som legger seg opp skatter for seg selv, men som ikke er rik i Gud.»

22 SÄ sa Han til disiplene sine: «Derfor sier Jeg dere: VÊr ikke bekymret for livet deres, hva dere skal spise, og heller ikke for kroppen, hva dere skal ha pÄ dere.

23 Livet er jo mer enn maten, og kroppen er mer enn klĂŠrne.

24 Se pÄ ravnene, for de verken sÄr eller hÞster, og de har heller ikke lagerhus eller lÄve. Men Gud gir dem fÞde. Hvor mye mer verd er ikke dere enn fuglene?

25 Hvem av dere kan med sin bekymring legge en alen til sin livslengde?

26 Hvis da dere ikke engang makter Ă„ gjĂžre det minste, hvorfor er dere da engstelige for alt det andre?

27 Se pÄ liljene, hvordan de vokser. De verken strever eller spinner. Og likevel sier Jeg dere: Selv ikke Salomo i all sin herlighet var smykket som en av dem.

28 Hvis Gud pÄ den mÄten kler gresset, som er pÄ marken i dag og blir kastet i ovnen i morgen, hvor mye mer skal Han ikke da kle dere, dere lite troende?

29 Og sĂžk ikke etter hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, vĂŠr ikke engstelige!

30 For alt dette sĂžker folkeslagene i verden etter, og deres Far vet at dere trenger alt dette.

31 Men sĂžk Guds rike, og alt dette skal bli gitt dere i tillegg.

32 Frykt ikke, du lille flokk, for det behaget deres Far Ă„ gi dere riket.

33 Selg det dere har og gi barmhjertighets-gaver! Skaff dere pengevesker som ikke blir gamle, en skatt i Himmelen som ikke svikter, som ingen tyv kan komme i nĂŠrheten av og ingen mĂžll kan Ăždelegge.

34 For hvor deres skatt er, der vil ogsÄ deres hjerte vÊre.

35 La hoftene deres vĂŠre ombundet og lampene deres brennende.

36 VÊr selv lik mennesker som venter pÄ sin herre nÄr han vender tilbake fra bryllupet, slik at nÄr han kommer og banker pÄ, kan de Äpne opp for ham med det samme.

37 Salige er de tjenere som herren finner vÄkne nÄr han kommer. Sannelig sier Jeg dere at han skal binde opp om seg og la dem sette seg ned og spise, og han skal selv komme og tjene dem.

38 Enten han skulle komme i den andre vakt, eller han skulle komme i den tredje vakt og finner dem slik, salige er da disse tjenerne.

39 Men dette skal dere vite at om husets herre hadde visst i hvilken time tyven kom, ville han vÄke og ikke tillate at det ble gjort innbrudd i huset hans.

40 Derfor skal ogsÄ dere vÊre rede, for MenneskesÞnnen kommer i den time som dere ikke venter.»

41 Da sa Peter til Ham: «Herre, taler Du denne lignelsen bare til oss eller til hele folket?»

42 Herren sa: «Hvem er da den trofaste og kloke forvalter, som hans herre vil sette over tjenestefolket sitt, for Ä gi dem deres mat i rette tid?

43 Salig er den tjener som herren finner i ferd med Ä gjÞre dette nÄr han kommer.

44 Sannelig sier Jeg dere at han skal sette ham over alt han eier.

45 Men hvis denne tjeneren sier i sitt hjerte: «Min herre venter med Ä komme,» og han begynner Ä slÄ tjenerne og tjenestekvinnene og Ä spise og drikke sÄ han blir beruset,

46 da skal denne tjenerens herre komme pÄ en dag nÄr han ikke venter pÄ ham, og i en time han ikke er oppmerksom. Han skal hogge ham i to og gi ham sin lodd sammen med de utro.

47 Den tjeneren som kjente sin herres vilje og ikke gjorde seg ferdig eller handlet etter hans vilje, skal bli slÄtt med mange slag.

48 Men den som ikke kjente til den, men likevel gjorde det som fortjente slag, han skal fÄ fÊrre slag. For hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves. Og den som er betrodd mye, han skal bes om enda mer.

49 Jeg kom for Ä kaste ild pÄ jorden, og hvor Jeg skulle Þnske at den allerede var tent!

50 Men Jeg har en dÄp Ä dÞpes med, og hvor Jeg gruer Meg til den er blitt fullfÞrt!

51 Tror dere at Jeg kom for Ä skape fred pÄ jorden? Jeg sier dere: Langt ifra, heller splittelse.

52 For fra nÄ av skal fem i ett hus vÊre splittet: tre mot to og to mot tre.

53 Far skal ligge i strid med sÞnn og sÞnn med far, mor med datter og datter med mor, svigermor med sin svigerdatter og svigerdatter med sin svigermor.»

54 Han talte ogsÄ til folkemengden og sa: «Hver gang dere ser en sky som stiger opp fra vest, sier dere straks: Det kommer en regnbyge. Og slik blir det.

55 Og nÄr dere ser at sÞnnavinden blÄser, sier dere: Det blir varmt vÊr. Og det blir varmt.

56 Hyklere! Hvordan himmelen og jorden ser ut, kan dere tyde, men hvorfor kan dere da ikke tyde tiden som er nÄ?

57 Og hvorfor dĂžmmer dere ikke av dere selv hva som er rett?

58 NÄr du gÄr til dommeren med den du ligger i strid med, sÄ gjÞr hva du kan for Ä komme til enighet med ham pÄ veien, sÄ han ikke drar deg til dommeren, og dommeren overlater deg til fangevokteren, og fangevokteren kaster deg i fengsel.

59 Jeg sier deg: Du skal slett ikke komme ut derfra fÞr du har betalt til siste Þre.»

Kapittel 13

1 PÄ denne tiden var det ogsÄ noen til stede som fortalte Jesus om de galileerne som Pilatus hadde tatt livet av og latt deres blod blande med blodet av slaktofrene deres.

2 Jesus tok til orde og sa til dem: «Tror dere at disse galileerne var stÞrre syndere enn alle andre galileere, siden de mÄtte lide dette?

3 Jeg sier dere: Nei, men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme pÄ samme mÄten.

4 Eller hva med de atten som tÄrnet i Siloa ramlet ned pÄ og drepte, mener dere at de var stÞrre syndere enn alle andre mennesker som bor i Jerusalem?

5 Jeg sier dere: Nei, men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme pÄ samme mÄten.»

6 Han fortalte ogsÄ denne lignelsen: «En mann hadde et fikentre plantet i vingÄrden sin, og han kom og lette etter frukt pÄ det, men fant ikke noe.

7 Da sa han til vingÄrdsmannen: Se, i tre Är har jeg kommet og lett etter frukt pÄ dette fikentreet, men jeg har ikke funnet noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det utarme jorden?

8 Men han svarte og sa til ham: Herre, la det fÄ stÄ i fred i Är ogsÄ, til jeg fÄr gravd rundt det og gjÞdslet det,

9 kanskje det da bÊrer frukt. Men hvis ikke, kan du hogge det ned etterpÄ.»

10 Jesus underviste i en av synagogene pÄ sabbaten.

11 Og se, der var det en kvinne som hadde hatt en avmaktsÄnd i atten Är, og hun var krumbÞyd og kunne ikke rette seg opp.

12 Men da Jesus sÄ henne, kalte Han henne til seg og sa til henne: «Kvinne, du er lÞst fra din avmakt.»

13 Og Han la hendene pÄ henne, og straks rettet hun seg opp og Êret Gud.

14 Men synagogeforstanderen, som ble harm fordi Jesus hadde helbredet pÄ sabbaten, begynte da Ä tale og sa til folkemengden: «Det er seks dager til Ä arbeide pÄ. PÄ en av dem skal dere komme og bli helbredet, og ikke pÄ sabbatsdagen.»

15 Da svarte Herren ham og sa: «Hykler! LÞser ikke enhver av dere oksen sin eller eselet sitt fra bÄsen, og leier dem av sted for Ä gi dem vann pÄ sabbaten?

16 Skulle ikke da denne kvinnen, som er en Abrahams datter, og som Satan har bundet – tenk pĂ„ det – i atten Ă„r, bli lĂžst fra denne lenken pĂ„ sabbaten?»

17 Da Han sa dette, ble alle motstanderne Hans gjort til skamme. Og hele folkemengden gledet seg over alle de herlige gjerningene som ble utfĂžrt av Ham.

18 SÄ sa Han: «Hva er Guds rike likt? Og hva skal Jeg sammenligne det med?

19 Det er likt et sennepsfrÞ som et menneske tok og plantet i hagen sin. Og det vokste og ble til et stort tre, og himmelens fugler bygde rede i grenene pÄ treet.»

20 Igjen sa Han: «Hva skal Jeg sammenligne Guds rike med?

21 Det er likt en surdeig som en kvinne tok og gjemte i tre mÄl mel til alt var gjennomsyret.»

22 Jesus gikk gjennom byene og landsbyene og underviste pÄ reisen sin mot Jerusalem.

23 Da var det en som sa til Ham: «Herre, er det fÄ som blir frelst?» Men Han sa til dem:

24 «Kjemp for Ä komme inn gjennom den trange port! For Jeg sier dere: Mange skal sÞke Ä komme inn, men ikke vÊre i stand til det.

25 NÄr fÞrst husets Herre har reist seg og stengt dÞren, og dere blir stÄende utenfor og banke pÄ dÞren og si: «Herre, Herre, lukk opp for oss!», da skal Han svare og si til dere: «Jeg kjenner dere ikke, hvor er dere fra?»

26 Da skal dere begynne Ä si: «Vi spiste og drakk framfor Deg, og Du underviste i gatene vÄre.»

27 Men Han skal si: «Jeg sier dere at Jeg kjenner dere ikke, hvor er dere fra? GÄ bort fra Meg, alle dere som gjÞr urett.»

28 Det skal bli grÄt og tenners gnissel nÄr dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor.

29 Og de skal komme fra Ăžst og vest, fra nord og sĂžr, og sitte til bords i Guds rike.

30 Og se, noen av de siste skal bli de fÞrste, og noen av de fÞrste skal bli de siste.»

31 Samme dag kom noen av fariseerne og sa til Ham: «GÄ bort og reis herfra, for Herodes vil drepe Deg.»

32 Og Han sa til dem: «GÄ og si til den reven: Se, Jeg driver ut demoner og helbreder syke i dag og i morgen, og pÄ den tredje dag blir Jeg fullendt.

33 Likevel mÄ Jeg reise videre i dag, i morgen og dagen etter. For det sÞmmer seg ikke at en profet skal drepes utenfor Jerusalem.

34 Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og steiner dem som er sendt til henne! Hvor ofte ville Jeg ikke samle dine barn, som en hĂžne samler kyllingene under vingene sine, men dere ville ikke!

35 Se, husene deres blir etterlatt dere Þde. Og sannelig sier Jeg dere: Dere skal ikke se Meg fÞr den tid kommer da dere sier: Velsignet vÊre Han som kommer i Herrens navn! »

Kapittel 14

1 PÄ en sabbat skjedde det at Jesus kom inn i huset til en av fariseernes Þverste ledere for Ä spise brÞd. Og de passet nÞye pÄ Ham.

2 Og se, det var et menneske foran Ham, som hadde mye vann i kroppen.

3 Jesus begynte da Ä tale til de lovlÊrde og fariseerne og sa: «Er det tillatt Ä helbrede pÄ sabbaten?»

4 Men de tidde. Og Han rÞrte ved ham og helbredet ham og lot ham gÄ.

5 SÄ svarte Han dem og sa: «Hvem av dere som har et esel eller en okse som har falt i en brÞnn, ville ikke dra den opp med det samme, selv om det var pÄ sabbaten?»

6 De var ikke i stand til Ä svare Ham pÄ dette.

7 Da Jesus la merke til hvordan de innbudte gjestene valgte de beste plassene, fortalte Han en lignelse og sa til dem:

8 «NÄr du blir innbudt av noen til bryllupsfest, skal du ikke sette deg pÄ den beste plassen. Kanskje har verten innbudt en som er gjevere enn du.

9 Da kommer han som har innbudt bÄde deg og den andre, og sier til deg: Gi plassen til denne mannen! Med skam mÄ du da sette deg pÄ den nederste plassen.

10 Men nÄr du blir innbudt, skal du gÄ og sette deg pÄ den nederste plassen, slik at nÄr han som har innbudt deg, kommer, kan han si til deg: Venn, flytt deg hÞyere opp! Da vil du fÄ Êre i nÊrvÊr av dem som sitter til bords sammen med deg.

11 For hver den som opphÞyer seg selv, skal bli fornedret, og den som fornedrer seg selv, skal bli opphÞyet.»

12 Han sa ogsÄ til ham som hadde innbudt Ham: «NÄr du innbyr til middag eller et kveldsmÄltid, sÄ be ikke vennene dine, brÞdrene dine, slektningene dine eller de rike naboene dine, for at de ikke skal innby deg igjen, og du fÄr gjengjeld.

13 Men nÄr du holder et gjestebud, da innby fattige, vanfÞre, lamme og blinde.

14 Og du skal vÊre salig, for de kan ikke gi deg noe til gjengjeld. Men du skal fÄ gjengjeld i de rettferdiges oppstandelse.»

15 Da nÄ en av dem som satt til bords med Ham, hÞrte dette, sa han til Ham: «Salig er den som sitte til bords i Guds rike!»

16 Da sa Han til ham: «Et menneske holdt et stort festmÄltid og innbÞd mange.

17 Da tiden for festmÄltidet kom, sendte han tjeneren sin ut for Ä si til dem som var innbudt: Kom, for nÄ er alt gjort ferdig.

18 Men hver og en av dem begynte Ä unn-skylde seg. Den fÞrste sa til ham: Jeg har kjÞpt et stykke jord, og jeg mÄ gÄ og se pÄ det. Jeg ber deg om Ä ha meg unnskyldt.

19 En annen sa: Jeg har kjÞpt fem par okser, og jeg gÄr nÄ for Ä prÞve dem. Jeg ber deg om Ä ha meg unnskyldt.

20 Enda en annen sa: Jeg har tatt en kvinne til ekte, og derfor kan jeg ikke komme.

21 Tjeneren kom da tilbake og fortalte om alt dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: GÄ i hast ut pÄ byens store og smÄ gater, og fÞr inn hit de fattige, de vanfÞre, de lamme og de blinde.

22 Tjeneren sa: Herre, det er gjort som du befalte, og ennÄ er det rom.

23 Da sa herren til tjeneren: GÄ ut pÄ veiene og ved gjerdene, og overtal folket til Ä komme inn, sÄ huset mitt kan bli fullt.

24 For jeg sier dere at ingen av de mennene som var innbudt, skal fÄ ta del i festmÄltidet mitt.»

25 Store folkemengder fulgte nÄ med Ham. Han vendte seg til dem og sa:

26 «Hvis noen kommer til Meg og ikke hater sin far og mor, kone og barn, brÞdre og sÞstre, ja, ogsÄ sitt eget liv, kan han ikke vÊre Min disippel.

27 Og den som ikke bĂŠrer sitt kors og fĂžlger etter Meg, kan ikke vĂŠre Min disippel.

28 For hvem av dere som tenker pÄ Ä bygge et tÄrn, setter seg ikke fÞrst ned og regner ut kostnaden, om han har nok til Ä fullfÞre det?

29 For har han lagt grunnvollen uten Ă„ vĂŠre i stand til Ă„ fullfĂžre det, vil alle som ser det, begynne Ă„ spotte ham.

30 De vil si: «Dette mennesket begynte Ä bygge, men han var ikke i stand til Ä fullfÞre det.»

31 Eller hvilken konge som skal gÄ til krig mot en annen konge, setter seg ikke fÞrst ned og holder rÄdslagning om han med sine ti tusen mann er i stand til Ä mÞte ham som kommer imot ham med tjue tusen?

32 Hvis ikke sender han en delegasjon og spÞr etter fredsbetingelsene mens den andre ennÄ er langt unna.

33 PÄ samme mÄte er det med hver og en av dere: Den som ikke oppgir alt han har, kan ikke vÊre Min disippel.

34 Saltet er nyttig, men hvis saltet har mistet sin kraft, hvordan skal det da bli salt igjen?

35 Det duger verken til jorden eller til gjÞdselhaugen, men de kaster det ut. Den som har Þrer Ä hÞre med, han mÄ hÞre!»

Kapittel 15

1 Alle tollere og syndere holdt seg nĂŠr Jesus for Ă„ hĂžre Ham.

2 Fariseerne og de skriftlÊrde klaget og sa: «Denne Mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.»

3 Da fortalte Han dem denne lignelsen og sa:

4 «Hvilket menneske blant dere som har hu ndre sauer og mister én av dem, vil ikke forlate de nittini i Þdemarken og gÄ av sted og lete etter den ene som er mistet, til han finner den?

5 Og nÄr han har funnet den, legger han den pÄ skuldrene sine og gleder seg.

6 NĂ„r han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min, den som var tapt!

7 Jeg sier dere at pÄ samme mÄte skal det vÊre stÞrre glede i Himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke har bruk for omvendelse.

8 Eller hvilken kvinne som har ti sĂžlvmynter og mister Ă©n mynt, tenner ikke en lampe, feier huset og leter nĂžye til hun finner den?

9 Og nÄr hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og naboer og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen mynten som jeg mistet!

10 PÄ samme mÄte, sier Jeg dere, er det glede hos Guds engler over én synder som omvender seg.»

11 SÄ sa Han: «En mann hadde to sÞnner.

12 Den yngste av dem sa til sin far: Far, gi meg den delen av eiendommen som tilfaller meg. SĂ„ delte han eiendommen sin mellom dem.

13 Ikke mange dager etterpÄ samlet den yngste sÞnnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte. Og der slÞste han bort alt han eide i et nedbrytende liv.

14 Men da han hadde brukt opp alt, ble det en svĂŠr hungersnĂžd i det landet, og han begynte Ă„ lide nĂžd.

15 Da gikk han av sted og slo seg sammen med en av dem som bodde i landet. Og han sendte ham ut pÄ markene for Ä mate svin.

16 Og han spiste seg gjerne mett pÄ de skolmene som grisene Ät av, for ingen ga ham noe.

17 Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leietjenere har brÞd i overflod, mens jeg selv gÄr til grunne av sult!

18 Jeg vil stÄ opp og gÄ til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot Himmelen og framfor deg,

19 og jeg er ikke lenger verdig til Ă„ kalles din sĂžnn. Gi meg en tjeneste som en av leiekarene dine!

20 Og han sto opp og kom til sin far. Men da han fremdeles var langt unna, sÄ hans far ham og fikk inderlig medlidenhet med ham. Han sprang ham i mÞte og falt ham om halsen og kysset ham.

21 SĂžnnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot Himmelen og framfor deg, og jeg er ikke lenger verdig til Ă„ kalles din sĂžnn.

22 Men faren sa til sine tjenere: Hent fram den beste festdrakten og ha den pÄ ham, og sett en ring pÄ hÄnden hans og sandaler pÄ fÞttene hans!

23 Kom sÄ hit med gjÞkalven og slakt den, og la oss ete og vÊre glade!

24 For denne sĂžnnen min var dĂžd og er blitt levende. Han var fortapt og er blitt funnet. Og de begynte Ă„ vĂŠre glade.

25 NÄ var hans eldre sÞnn ute pÄ marken. Og da han var pÄ hjemvei og nÊrmet seg huset, hÞrte han musikk og dans.

26 SÄ kalte han pÄ en av tjenerne og spurte hva alt dette skulle bety.

27 Han sa til ham: Din bror er kommet, og fordi din far fikk ham tilbake i beste velgÄende, har han slaktet gjÞkalven.

28 Men han ble harm og ville ikke gÄ inn. Derfor kom hans far ut og bÞnnfalt ham.

29 SÄ svarte han og sa til sin far: Se, i sÄ mange Är har jeg tjent deg. Jeg har aldri noensinne overtrÄdt ditt bud. Likevel har du aldri gitt meg sÄ mye som et kje, sÄ jeg kunne ha fest sammen med vennene mine.

30 Men sÄ snart denne sÞnnen din kom, han som har slÞst bort arven etter deg sammen med prostituerte, da slaktet du gjÞkalven for ham.

31 Og han sa til ham: SĂžnn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

32 Men nÄ er det rett at vi skulle fryde oss og vÊre glade, for din bror var dÞd og er blitt levende, han var fortapt, men er nÄ funnet.»

Kapittel 16

1 Han sa ogsÄ til disiplene sine: «Det var én rik mann, og han hadde stor rikdom, og han hadde en forvalter over eiendommen. Denne forvalteren ble anklaget for Ä slÞse bort eiendommen hans.

2 SĂ„ kalte han forvalteren til seg og sa til ham: Hva er det jeg hĂžrer om deg? Avlegg regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger vĂŠre forvalter.

3 Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjĂžre? For min herre tar forvaltningen fra meg. Jeg orker ikke Ă„ grave. Jeg skammer meg over Ă„ tigge.

4 NÄ vet jeg hva jeg skal gjÞre for at folk skal ta imot meg i husene sine, ogsÄ nÄr jeg er fratatt forvaltningen.

5 SĂ„ kalte han til seg hver enkelt av dem som sto i gjeld til hans herre og sa til den fĂžrste: Hvor mye skylder du min herre?

6 Han sa: Hundre bat olje. Og han sa til ham: Ta regningen din og skynd deg og skriv femti.

7 SĂ„ sa han til en annen: Hvor mye skylder du? Og han sa: Hundre kor hvete. Og han sa til ham: Ta regningen din og skriv Ă„tti.

8 SĂ„ roste hans herre den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er klokere overfor slekten sin enn lysets barn.

9 Jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, slik at de kan ta imot dere i de evige boliger nÄr dere mislykkes.

10 Den som er trofast i smÄtt, er ogsÄ trofast i stort. Og den som er urettferdig i smÄtt, er ogsÄ urettferdig i stort.

11 Hvis dere ikke har vĂŠrt trofaste i den urettferdige mammon, hvem vil da overlate dere den sanne skatten?

12 Hvis dere ikke har vĂŠrt trofaste i det som tilhĂžrer en annen, hvem vil da gi dere noe som skal vĂŠre deres eget?

13 Ingen tjener kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller sÄ vil han vÊre trofast overfor den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene bÄde Gud og mammon.»

14 OgsÄ fariseerne, som elsket penger, hÞrte alt dette, og de gjorde narr av Ham.

15 Han sa til dem: «Dere er jo slike som rettferdiggjÞr dere selv overfor menneskene, men Gud kjenner hjertene deres. For det som blir satt hÞyt blant menneskene, er en styggedom for Gud.

16 Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra den tid er Guds rike blitt forkynt, og enhver trenger seg inn i det med makt.

17 Men fÞr skal det skje at himmel og jord forgÄr, enn at en tÞddel av loven skal falle bort.

18 Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt fra sin mann, bryter ekteskapet.

19 Det var Ă©n rik mann som var kledd i purpur og fint lin, og som levde i vellyst hver dag.

20 Men det var en fattig tigger som het Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkesÄr

21 og Þnsket Ä bli mettet med smulene som falt fra den rike mannens bord. Men ogsÄ hundene kom og slikket sÄrene hans.

22 SÄ hendte det at den fattige dÞde, og han ble bÄret av englene til Abrahams fang. Men ogsÄ den rike dÞde og ble begravd.

23 Da han var i dÞdsriket med store piner, Äpnet Þynene sine og fikk se Abraham langt borte og Lasarus pÄ fanget hans,

24 ropte han ut og sa: Far Abraham, miskunn deg over meg og send Lasarus, for at han kan dyppe fingertuppen sin i vann og kjĂžle tungen min. For jeg lider stor smerte i denne flammen.

25 Men Abraham sa: SÞnn, husk at du fikk dine gode gaver i din levetid, og pÄ samme mÄte fikk Lasarus alt det onde. Men nÄ blir han trÞstet, og du lider stor smerte.

26 Dessuten er det satt opp et stort svelg mellom oss og dere, slik at de som Þnsker Ä gÄ over herfra til dere, ikke skal vÊre i stand til det. Og de som er der, kan heller ikke komme over til oss.

27 Da sa han: «Da ber jeg deg inntrengende, far, at du vil sende ham til min fars hus,

28 for jeg har fem brÞdre, sÄ han kan vitne for dem, sÄ ikke de ogsÄ kommer til dette pinens sted.»

29 Abraham sa til ham: «De har Moses og profetene, la dem hÞre pÄ dem.»

30 Han sa: «Nei, far Abraham. Men hvis noen kommer til dem fra de dÞde, vil de omvende seg.»

31 Men han sa til ham: «Hvis de ikke hÞrer pÄ Moses og profetene, sÄ vil de heller ikke bli overbevist selv om en sto opp fra de dÞde.»

Kapittel 17

1 SÄ sa Han til disiplene: «Det er umulig at ikke forfÞrelser mÄ komme, men ve den som de kommer ved!

2 Det ville vÊrt bedre for ham om en kvernstein ble hengt rundt halsen hans, og han ble kastet i havet, enn at han skulle forfÞre en av disse smÄ.

3 Ta dere i vare! Hvis din bror synder mot deg, sÄ irettesett ham! Og hvis han om-vender seg, sÄ tilgi ham!

4 Hvis han synder mot deg sju ganger om dagen, og sju ganger pÄ én dag kommer tilbake til deg og sier: Jeg omvender meg, sÄ skal du tilgi ham.»

5 Apostlene sa til Herren: «Gi oss mer tro!»

6 SÄ sa Herren: «Hvis dere har tro som et sennepsfrÞ, kan dere si til dette morbÊrtreet: Rykk deg opp med rÞttene og plant deg i havet! og det skulle lyde dere.

7 Hvem av dere som har en tjener som plÞyer eller gjeter sauer, vil si til ham nÄr han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg ned for Ä spise?

8 Men vil han ikke heller si til ham: GjÞr i stand kveldsmaten for meg, og bind klÊrne dine rundt deg og tjen meg til jeg har spist og drukket. Og etterpÄ kan du selv spise og drikke.

9 Takker han den tjeneren fordi han gjorde det som ble pÄlagt ham? Det tror Jeg ikke.

10 Slik er det ogsÄ med dere. NÄr dere har gjort alt det dere er pÄlagt, skal dere si: «Vi er unyttige tjenere. Vi har bare gjort det vi var skyldige til.»»

11 Mens Jesus var pÄ vei til Jerusalem, fulgte Han grensen mellom Samaria og Galilea.

12 Da Han kom inn i en landsby, ble Han mÞtt av ti spedalske menn. De sto pÄ lang avstand.

13 Og de hevet rÞsten og sa: «Jesus, Mester, ha barmhjertighet med oss!»

14 Da Han sÄ dem, sa Han til dem: «GÄ og vis dere for prestene!» Og det skjedde mens de var pÄ vei dit, at de ble renset.

15 Én av dem vendte tilbake og priste Gud med hĂžy rĂžst, da han sĂ„ at han var blitt helbredet.

16 Han falt ned pÄ sitt ansikt ved fÞttene Hans og takket Jesus. Han var en samaritan.

17 Men Jesus svarte og sa: «Ble ikke alle ti renset? Men hvor er de andre ni?

18 Var det ingen andre blant dem som ville vende tilbake og gi Gud Êre, andre enn denne fremmede?»

19 Og Han sa til ham: «Reis deg og gÄ bort! Din tro har frelst deg.»

20 Da Han ble spurt av fariseerne om tiden for Guds rikes komme, svarte Han dem og sa: «Guds rike kommer ikke slik at en kan se det med Þynene.

21 Heller ikke skal de si: Se her! eller: Se der! For sannelig, Guds rike er inne i dere.»

22 SÄ sa Han til disiplene: «Dager skal komme da dere skal Þnske Ä fÄ se en av MenneskesÞnnens dager, men dere skal ikke fÄ se den.

23 De skal si til dere: «Se her!» eller: «Se der!» GÄ ikke etter dem eller fÞlg dem!

24 For som lynet som blinker og lyser opp himmelen fra rand til rand, slik skal ogsÄ MenneskesÞnnen vÊre pÄ sin dag.

25 Men fÞrst mÄ Han lide mye og bli for-kastet av denne slekt.

26 Slik det var i Noahs dager, slik skal det ogsÄ vÊre i MenneskesÞnnens dager:

27 De spiste, de drakk, de tok til ekte, og de ble gitt til ekte, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken og vannflommen kom og Ăždela dem alle.

28 PÄ samme mÄten var det ogsÄ i Lots dager: De spiste, de drakk, de kjÞpte, de solgte, de plantet, de bygde.

29 Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og Ăždela dem alle.

30 Slik skal det ogsÄ vÊre den dagen MenneskesÞnnen blir Äpenbart.

31 PÄ den dagen mÄ ikke den som er pÄ hustaket og som har eiendelene sine i huset, komme ned for Ä ta dem med bort. PÄ samme mÄten er det ogsÄ med den som er ute pÄ marken. Han mÄ ikke vende tilbake.

32 Husk Lots kone!

33 Den som forsĂžker Ă„ berge sitt liv, skal miste det. Og den som mister sitt liv, skal berge det.

34 Jeg sier dere: Den natten skal det vĂŠre to i Ă©n seng. Den ene skal bli tatt med, og den andre skal bli tilbake.

35 To skal male pÄ kvernen sammen. Den ene skal bli tatt med, og den andre skal bli tilbake.

36 To skal vÊre ute pÄ marken. Den ene skal bli tatt med, og den andre skal bli tilbake.»

37 De svarte og sa til Ham: «Hvor, Herre?» SÄ sa Han til dem: «Der hvor Ätselet er, der skal gribbene samles.»

Kapittel 18

1 SĂ„ fortalte Han dem en lignelse om alltid Ă„ vĂŠre utholdende i bĂžnn, og ikke bli trette.

2 Han sa: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud eller tok hensyn til noe menneske.

3 Det var en enke i den byen. Hun kom til ham og sa: Hjelp meg Ä fÄ rett mot den jeg er i strid med.

4 Til Ă„ begynne med ville han ikke. Men til slutt sa han til seg selv: Selv om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske,

5 vil jeg hjelpe henne til Ä fÄ rett, fordi denne enken plager meg. Ellers vil hun slite meg ut ved stadig Ä komme hit.»

6 SÄ sa Herren: «HÞr hva den urettferdige dommeren sier!

7 Skal ikke Gud skaffe sine utvalgte deres rett, de som roper til Ham dag og natt? Er Han ikke tÄlmodig med dem?

8 Jeg sier dere at Han skal skynde seg Ä gi dem deres rett. Men nÄr MenneskesÞnnen kommer, vil Han da finne troen pÄ jorden?»

9 Han fortalte ogsÄ denne lignelsen til dem som stolte pÄ seg selv at de var rettferdige, og som foraktet de andre:

10 «To mennesker gikk opp til templet for Ä be, den ene var en fariseer og den andre en toller.

11 Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker Deg for at jeg ikke er som andre mennesker, tyver, urettferdige, ekte-skapsbrytere eller som denne tolleren.

12 Jeg faster to ganger i uken. Jeg gir tiende av alt jeg eier.

13 Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang lÞfte Þynene sine mot himme-len, men slo seg for brystet og sa: Gud, vÊr meg synder nÄdig!

14 Jeg sier dere: Denne mannen gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, den andre ikke. For hver den som opphÞyer seg selv, skal bli fornedret. Og den som fornedrer seg selv, skal bli opphÞyet.»

15 SÄ kom de til Ham med smÄ barn for at Han skulle rÞre ved dem. Men da disiplene sÄ det, truet de dem.

16 Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de smÄ barna komme til Meg, og hindre dem ikke. For Guds rike hÞrer slike til.

17 Sannelig sier Jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal aldri komme inn i det.»

18 NÄ var det en rÄdsherre som spurte Ham og sa: «Gode Mester, hva skal jeg gjÞre for Ä arve evig liv?»

19 Jesus svarte og sa til ham: «Hvorfor kaller du Meg god? Ingen er god uten Én, det er Gud.

20 Du kjenner budene : Du skal ikke drive hor, Du skal ikke drepe, Du skal ikke stjele, Du skal ikke vitne falskt, Hedre din far og din mor.»

21 Han sa: «Alle disse budene har jeg holdt fra min ungdom av.»

22 Da Jesus hÞrte dette, sa Han til ham: «Du mangler fortsatt én ting: Selg alt det du eier og del ut til de fattige, sÄ skal du fÄ en skatt i Himmelen. Kom sÄ og fÞlg Meg!»

23 Men da han hĂžrte dette, ble han dypt bedrĂžvet, for han var meget rik.

24 Da Jesus sÄ at han ble dypt bedrÞvet, sa Han: «Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, Ä komme inn i Guds rike!

25 For det er lettere for en kamel Ä gÄ gjennom et nÄlÞye enn for en rik Ä komme inn i Guds rike.»

26 De som hÞrte det, sa: «Hvem kan da bli frelst?»

27 Men Han sa: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»

28 Da sa Peter: «Se, vi har forlatt alt og fulgt Deg.»

29 SÄ sa Han til dem: «Sannelig sier Jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller foreldre eller sÞsken eller kone eller barn for Guds rikes skyld,

30 som ikke skal fÄ igjen mange ganger mer i den tiden som er nÄ, og evig liv i den kommende verden.»

31 SÄ tok Han de tolv til side og sa til dem: «Se, vi gÄr opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om MenneskesÞnnen, skal bli oppfylt.

32 For Han skal bli overgitt til hedningefolk og bli spottet og mishandlet og spyttet pÄ.

33 De skal piske Ham og drepe Ham. Og pÄ den tredje dag skal Han stÄ opp igjen.»

34 Men de forsto ingenting av dette, og dette ordet var skjult for dem, og de skjĂžnte ikke det som ble sagt.

35 Da Jesus nĂŠrmet seg Jeriko, satt det en blind mann ved veien og tigget.

36 Da han hĂžrte at en stor folkemengde kom bortover veien, spurte han hva det skulle bety.

37 SĂ„ fortalte de ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi.

38 Og han ropte og sa: «Jesus, Davids SÞnn, miskunn Deg over meg!»

39 De som gikk foran, truet ham da for at han skulle vÊre stille. Men han ropte enda mer: «Davids SÞnn, miskunn Deg over meg!»

40 SĂ„ stanset Jesus og befalte at den blinde skulle bli fĂžrt bort til Ham. Da han var kommet dit, spurte Han ham:

41 «Hva vil du Jeg skal gjÞre for deg?» Han sa: «Herre, at jeg mÄ fÄ se.»

42 Da sa Jesus til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.»

43 Straks kunne han se, og han fulgte Jesus, og han Êret Gud. Hele folket priste Gud da de sÄ dette.

Kapittel 19

1 Jesus kom inn i Jeriko og gikk gjennom byen.

2 Og se, det var en mann som het Sakkeus, som var overtoller, og han var rik.

3 Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kom ikke til pÄ grunn av folkemengden, siden han var liten av vekst.

4 SÄ sprang han i forveien og klatret opp i et morbÊrtre for Ä se Ham, siden Han mÄtte gÄ forbi den veien.

5 Da Jesus kom til det stedet, sÄ Han opp, festet blikket pÄ ham og sa: «Sakkeus, skynd deg og kom ned, for i dag mÄ Jeg ta inn i ditt hus.»

6 SĂ„ skyndte han seg og kom ned, og han tok imot Jesus med glede.

7 Men da de sÄ det, klaget alle og sa: «Han har tatt inn som gjest hos en syndig mann.»

8 Da sto Sakkeus fram og sa til Herren: «Se, Herre, jeg gir halvparten av alt jeg eier til de fattige. Hvis jeg har tatt noe fra noen ved falske anklager, sÄ gir jeg tilbake fire ganger sÄ mye.»

9 Jesus sa til ham: «I dag er frelse kommet til dette hus, for ogsÄ han er en Abrahams sÞnn.

10 For MenneskesÞnnen er kommet for Ä sÞke og frelse det som var fortapt.»

11 Da folket hÞrte dette, fortalte Han ogsÄ en annen lignelse, siden Han var nÊr Jerusalem, og siden de trodde Guds rike ville komme til syne med det samme.

12 Derfor sa Han: «En mann av hÞy slekt dro til et land langt borte for Ä fÄ kongeverdighet og sÄ vende tilbake.

13 Da kalte han til seg ti av tjenerne sine, ga dem ti pund og sa til dem: Driv forretning til jeg kommer tilbake!

14 Men han var forhatt av sine landsmenn, og de sendte en delegasjon etter ham og sa: Vi vil ikke at denne mannen skal herske over oss.

15 Da han kom tilbake, etter Ä ha fÄtt kongeriket, befalte han tjenerne som han hadde gitt pengene til, Ä komme til ham for at han kunne fÄ vite hvor mye hver av dem hadde tjent pÄ Ä drive forretning.

16 SĂ„ kom den fĂžrste og sa: Herre, ditt pund har gitt ti pund.

17 Han sa til ham: Rett gjort, gode tjener! Fordi du var trofast i lite, skal du fÄ myndighet over ti byer.

18 Den andre kom og sa: Herre, ditt pund har gitt fem pund.

19 Til denne sa han: Du skal settes over fem byer.

20 SÄ kom en annen og sa: Herre, her er ditt pund, som jeg har tatt vare pÄ og lagt bort i et tÞystykke.

21 For jeg var redd deg, siden du er en streng mann. Du samler inn det du ikke har lagt ut, og hÞster det du ikke har sÄdd.

22 Han sa til ham: Ut fra det du selv sier, skal jeg dÞmme deg, du onde tjener. Du visste at jeg var en streng mann, og at jeg samlet inn det jeg ikke hadde lagt ut, og hÞstet det jeg ikke hadde sÄdd.

23 Hvorfor ga du ikke da pengene mine til pengevekslerne, sÄ jeg kunne ta dem ut med renter nÄr jeg kom tilbake?

24 Han sa til dem som sto der: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund!

25 Men de sa til ham: Herre, han har jo ti pund.

26 For jeg sier dere at hver den som har, han skal fÄ. Og den som ikke har, han skal bli fratatt selv det han har.

27 Men fÞr hit de fiendene mine som ikke ville at jeg skulle vÊre konge over dem, og drep dem rett foran meg.»

28 Da Han hadde sagt dette, gikk Han videre oppover, pÄ vei til Jerusalem.

29 Da Han nĂŠrmet seg Betfage og Betania, ved fjellet som kalles Oljeberget, skjedde det at Han sendte to av disiplene sine av sted

30 og sa: «GÄ inn i landsbyen rett foran dere! NÄr dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som stÄr bundet og som aldri noe menneske har sittet pÄ. LÞs den og lei den hit!

31 Hvis noen spÞr dere om hvorfor dere lÞser den, skal dere svare ham pÄ denne mÄten: Fordi Herren har bruk for den.»

32 De som ble utsendt, gikk da av sted og fant det akkurat slik som Han hadde sagt dem.

33 Men da de lÞste eselfolen, sa eierne til dem: «Hvorfor lÞser dere eselfolen?»

34 De sa: «Herren har bruk for den.»

35 SÄ leide de den til Jesus. De la klÊrne sine pÄ eselfolen, og de hjalp Jesus opp pÄ den.

36 Mens Han red framover, var det mange som bredte klÊrne sine ut pÄ veien.

37 Da Han nĂŠrmet seg nedstigningen fra Oljeberget, satte hele disippelskaren i Ă„ fryde seg og prise Gud med hĂžy rĂžst for alle de mektige gjerningene de hadde sett,

38 og de sa: «Velsignet vÊre Kongen som kommer i Herrens navn! Fred i Himmelen og Êre i det hÞyeste!»

39 Noen av fariseerne ropte til Ham fra folkemengden: «Mester, tal disiplene Dine til rette!»

40 Men Han svarte og sa til dem: «Jeg sier dere at om disse skulle tie, sÄ skal steinene rope.»

41 Da Han nÊrmet seg og fikk se byen, grÄt Han over den.

42 Han sa: «Og du, om du bare pÄ denne din dag hadde visst hva som tjener til din fred! Men nÄ er det skjult for dine Þyne.

43 For dager skal komme over deg da dine fiender bygger en voll rundt deg, omringer deg og trenger seg pÄ deg fra alle kanter.

44 De skal jevne deg og dine barn som er i deg, med jorden. Og de skal ikke la det bli stein tilbake pÄ stein i deg, fordi du ikke kjente din besÞkelsestid.»

45 SĂ„ gikk Jesus inn i templet og begynte Ă„ drive ut dem som kjĂžpte og solgte der.

46 Han sa til dem: «Det stÄr skrevet: Mitt hus er et bÞnnens hus, men dere har gjort det til en rÞverhule .»

47 Han underviste daglig i templet. Men Þversteprestene, de skriftlÊrde og folkets ledere prÞvde Ä fÄ ryddet Ham av veien.

48 Men de fant ikke ut hvordan de skulle fÄ gjort dette, for hele folket holdt seg nÊr Ham for Ä hÞre Ham.

Kapittel 20

1 Det skjedde pÄ en av de dagene Jesus underviste folket i templet og forkynte evangeliet, at Þversteprestene og de skriftlÊrde sammen med de eldste kom fram til Ham.

2 De talte til Ham og sa: «Si oss, med hvilken fullmakt gjÞr Du dette? Eller hvem er Han som ga Deg denne fullmakten?»

3 Men Han svarte og sa til dem: «Jeg vil ogsÄ spÞrre dere om noe, og svar Meg:

4 Johannes’ dĂ„p, var den fra Himmelen eller fra mennesker?»

5 De diskuterte med hverandre og sa: «Hvis vi sier: Fra Himmelen, vil Han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke?

6 Men hvis vi sier: Fra mennesker, vil hele folket steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet.»

7 SĂ„ svarte de at de ikke visste hvor den var fra.

8 Og Jesus sa til dem: «SÄ vil heller ikke Jeg fortelle dere med hvilken fullmakt Jeg gjÞr dette.»

9 SÄ fortalte Han folket denne lignelsen: «En mann plantet en vingÄrd, leide den ut til vingÄrdsarbeidere, og dro for en lengre tid til et land langt borte.

10 Da tiden for vinhÞsten var kommet, sendte han en tjener til vingÄrdsarbeiderne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingÄrden. Men vingÄrdsarbeiderne slo ham og sendte ham tomhendt bort.

11 Da sendte han en annen tjener. De slo ham ogsÄ, behandlet ham skammelig og sendte ham tomhendt av sted.

12 NÄ sendte han en tredje. Ham sÄret de ogsÄ og kastet ham ut.

13 Da sa vingÄrdens herre: Hva skal jeg gjÞre? Jeg vil sende min elskede sÞnn. Ham vil de vel ha respekt for, nÄr de ser ham.

14 Men da vingÄrdsarbeiderne sÄ ham, rÄdslo de seg imellom og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, sÄ arven kan bli vÄr.

15 SÄ kastet de ham ut av vingÄrden og drepte ham. Hva skal vingÄrdens herre sÄ gjÞre med dem?

16 Han skal komme og utrydde disse vingÄrdsarbeiderne og gi vingÄrden til andre.» Da de hÞrte det, sa de: «Nei, det mÄ aldri skje!»

17 Da sÄ Han pÄ dem og sa: «Hva betyr da dette som stÄr skrevet: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjÞrnestein?

18 Hver den som faller pÄ den steinen, skal bli knust. Men den som steinen faller pÄ, skal smuldres til stÞv.»

19 Samtidig forsÞkte Þversteprestene og de skriftlÊrde Ä legge hÄnd pÄ Ham, men de fryktet for folket, for de visste at det var om dem Han hadde talt i denne lignelsen.

20 De holdt Þye med Jesus og sendte noen hyklerske mennesker som ga seg ut for Ä vÊre rettferdige. Disse skulle lure pÄ Ham for Ä fange Ham i Hans ord. PÄ den mÄten kunne de overgi Ham til landshÞvdingens makt og myndighet.

21 SÄ spurte de Ham og sa: «Mester, vi vet at Du taler og lÊrer rett, og Du gjÞr ikke forskjell pÄ folk, men lÊrer Guds vei i sannhet:

22 Er det tillatt for oss Ä betale skatt til keiseren eller ikke?»

23 Men Han gjennomskuet deres list og sa til dem: «Hvorfor frister dere Meg?

24 Vis Meg en denar! Hvem er det bilde av, og hvem er det innskriften pÄ den tilhÞrer?» De svarte og sa: «Keiseren.»

25 Han sa til dem: «Gi sÄ keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!»

26 Men de klarte ikke Ä fange Ham i Hans ord i pÄhÞr av folket. De undret seg over svarene Hans og tidde.

27 Deretter kom noen av saddukeerne til Ham – det er de som fornekter at det er noen oppstandelse – og de spurte Ham:

28 «Mester, Moses har foreskrevet oss at hvis en manns bror dÞr og broren har en kone og han dÞr barnlÞs, da skal hans bror gifte seg med enken og gi sin bror etterkommere.

29 NĂ„ var det sju brĂždre. Den fĂžrste tok seg en kone og dĂžde uten barn.

30 Og den andre tok henne til kone, og ogsÄ han dÞde barnlÞs.

31 SÄ tok den tredje henne, og pÄ samme mÄte gjorde alle sju. Men de etterlot seg ingen barn da de dÞde.

32 Sist av alle dÞde kvinnen ogsÄ.

33 Hvem blir hun kone til i oppstandelsen? Alle sju hadde henne jo som kone.»

34 Jesus svarte og sa til dem: «Denne tids-alders barn gifter seg og blir gitt til ekte.

35 Men de som er holdt verdige til Ä fÄ del i den kommende verden og i oppstandelsen fra de dÞde, verken gifter seg eller blir giftet bort.

36 De kan heller ikke dĂž mer, for de er lik englene og er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn.

37 Men ogsÄ Moses har vist i avsnittet om den brennende busken at de dÞde blir reist opp, da han kalte Herren for Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.

38 For Gud er ikke de dÞdes Gud, men de levendes, for de alle lever for Ham.»

39 Da svarte noen av de skriftlÊrde og sa: «Mester, Du har talt godt.»

40 Men etter det vÄget de ikke Ä spÞrre Ham om noe mer.

41 Han sa til dem: «Hvordan kan de si at Kristus er Davids SÞnn?

42 NÄ sier David selv i Salmenes bok: Herren sa til Min Herre: Sett Deg ved Min hÞyre hÄnd,

43 til Jeg legger Dine fiender som skammel for Dine fĂžtter.

44 David kaller Ham altsÄ Herre . Hvordan kan Han da vÊre hans SÞnn?»

45 Mens hele folket hÞrte pÄ, sa Jesus til disiplene sine:

46 «Ta dere i vare for de skriftlÊrde, som gjerne vil gÄ rundt i side kapper, de som elsker Ä fÄ hilsener pÄ torgene, de som vil ha de fremste plassene i synagogene og hedersplassene i gjestebudene,

47 de som fortÊrer enkers hus, og som for syns skyld holder lange bÞnner. Disse skal fÄ dess stÞrre dom.»

Kapittel 21

1 Han sÄ opp og fikk Þye pÄ de rike som la gavene sine i tempelkisten.

2 Men Han sÄ ogsÄ en fattig enke som la to smÄmynter ned i den.

3 SÄ sa Han: «Sannelig sier Jeg dere at denne fattige enken har gitt mer enn alle.

4 For alle de andre har gitt sine gaver til Gud ut fra sin overflod, men i sin fattigdom ga hun alt det hun hadde Ä leve av.»

5 Da noen snakket om templet, om hvordan det var smykket med vakre steiner og gaver, sa Han:

6 «Alt dette som dere ser, se, det skal komme dager da det ikke skal bli stein tilbake pÄ stein, alt skal brytes ned.»

7 SÄ spurte de Ham og sa: «Mester, nÄr skal sÄ dette skje? Og hva skal tegnet vÊre pÄ at dette skal skje?»

8 Han sa: «Vokt dere, sÄ dere ikke blir forfÞrt. For mange skal komme i Mitt navn og si: Jeg er Han, og: Tiden er kommet nÊr. Derfor skal dere ikke fÞlge etter dem.

9 Men nÄr dere hÞrer om kriger og opprÞr, sÄ bli ikke forskrekket! For alt dette mÄ skje fÞrst, men avslutningen kommer ikke med det samme.»

10 SÄ sa Han til dem: «Folkeslag skal reise seg mot folkeslag og rike mot rike.

11 Det skal bli store jordskjelv pÄ forskjellige steder og hungersnÞd og pest. Og det skal gis fryktelige syn og store tegn fra Himmelen.

12 Men fÞr alt dette skjer, skal de legge hÄnd pÄ dere og forfÞlge dere og overgi dere til synagoger og fengsler. Dere skal bli fÞrt fram for konger og landshÞvdinger for Mitt navns skyld.

13 Men det skal bli en anledning for dere til Ă„ avlegge vitnesbyrd.

14 Derfor skal dere legge dere pÄ hjertet at dere ikke pÄ forhÄnd skal tenke pÄ hva dere skal svare.

15 For Jeg skal gi dere ord og visdom som ingen av motstanderne deres skal vÊre i stand til Ä motsi eller stÄ imot.

16 Dere skal til og med bli angitt av foreldre og sĂžsken, av slektninger og venner. De skal drepe noen av dere.

17 Og dere skal bli hatet av alle for Mitt navns skyld.

18 Men ikke et hÄr pÄ deres hode skal gÄ tapt.

19 Ved utholdenhet skal dere redde deres sjel. Jerusalems Ăždeleggelse

20 Men nÄr dere ser Jerusalem omringet av krigshÊrer, da skal dere vite at dens Þdeleggelse er nÊr.

21 Da mÄ de som er i Judea, flykte til fjellene, de som er midt inne i byen, mÄ dra ut, og de som er ute pÄ landet, mÄ ikke dra inn i byen.

22 For dette er straffens dager, nÄr alt det som stÄr skrevet, skal bli oppfylt.

23 Men ve dem som er med barn og dem som gir die i de dager! For det skal bli stor nÞd pÄ jorden og vrede over dette folk.

24 De skal falle for sverdets egg og bli bortfĂžrt som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal vĂŠre nedtrampet av hedningefolk inntil hedningefolkenes tider er oppfylt. MenneskesĂžnnens komme

25 Det skal vÊre tegn i solen, i mÄnen og i stjernene. PÄ jorden skal folkeslagene gripes av angst og rÄdvillhet, nÄr havet og bÞlgene bruser.

26 Mennesker skal bli makteslĂžse av frykt og gru for alt det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes.

27 Da skal de se MenneskesĂžnnen komme i en sky med kraft og stor herlighet.

28 Lignelsen om fikentreet

29 SÄ fortalte Han dem en lignelse: «Se pÄ fikentreet og alle trÊrne!

30 SĂ„ snart de begynner Ă„ skyte knopper, ser dere og vet dere av dere selv at sommeren er nĂŠr.

31 Slik skal dere ogsÄ vite: NÄr dere ser disse ting skje, er Guds rike nÊr.

32 Sannelig sier Jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgÄ fÞr alt dette har hendt.

33

34 Men ta dere i vare, sÄ ikke deres hjerte blir tynget av rus, drukkenskap og bekymringer for dette livet, slik at den dagen skulle komme uventet over dere.

35 For den skal komme som en snare over alle dem som bor pÄ jorden.

36 VÄk derfor, og be hver tid og stund om at dere mÄ bli holdt verdige til Ä unnslippe alt dette som skal skje, og til Ä bli stÄende for MenneskesÞnnen.»

37 Om dagene underviste Han i templet, men om kveldene gikk Han ut og oppholdt seg pÄ det fjellet som kalles Oljeberget.

38

Kapittel 22

1 Det nÊrmet seg de usyrede brÞds hÞytid, den som kalles pÄske.

2 Øversteprestene og de skriftlÊrde sÞkte Ä finne ut hvordan de kunne fÄ drept Ham, for de fryktet for folket.

3 Da fĂłr Satan inn i Judas med tilnavnet Iskariot, han som var regnet blant de tolv.

4 SÄ gikk han av sted og samtalte med Þversteprestene og lederne for tempel-vakten om hvordan han kunne fÄ overgitt Ham til dem.

5 Da ble de glade og gikk med pÄ Ä gi ham penger.

6 Jesus og disiplene Hans forbereder pÄsken

7 SÄ kom dagen for de usyrede brÞd, da pÄskelammet skulle slaktes.

8 Han sendte Peter og Johannes av sted og sa: «GÄ og gjÞr i stand pÄskemÄltidet for oss, sÄ vi kan ete det!»

9 SÄ sa de til Ham: «Hvor vil Du vi skal gjÞre det i stand?»

10 Han sa til dem: «Se, nÄr dere er kommet inn i byen, skal dere bli mÞtt av en mann som bÊrer en vannkrukke. FÞlg ham inn i det huset hvor han gÄr inn.

11 SÄ skal dere si til eieren av huset: Mesteren spÞr deg: Hvor er salen hvor Jeg kan ete pÄskemÄltidet med disip-lene Mine?

12 Da vil han vise dere et stort, ferdig utstyrt rom ovenpÄ. Der skal dere gjÞre alt i stand.»

13 Jesus innstifter nattverden

14 Da timen var kommet, satte Jesus seg ned, og de tolv apostlene var med Ham.

15 SÄ sa Han til dem: «Med inderlig lengsel har Jeg Þnsket Ä ete dette pÄskemÄltidet med dere fÞr Jeg lider.

16 For Jeg sier dere: Jeg skal aldri mer ete av det fÞr det er fullkommengjort i Guds rike.»

17 SÄ tok Han begeret, takket og sa: «Ta dette og del det mellom dere!

18 For Jeg sier dere: Jeg skal fra nÄ av aldri mer drikke av vintreets frukt fÞr Guds rike kommer.»

19 Og Han tok et brÞd, takket og brÞt det, ga dem og sa: «Dette er Mitt legeme, som blir gitt for dere. GjÞr dette til minne om Meg!»

20 PÄ samme mÄten tok Han ogsÄ begeret etter mÄltidet og sa: «Dette beger er den nye pakt i Mitt blod, som utgytes for dere.

21 Men se, hans hÄnd som forrÄder Meg, er her sammen med Meg over bordet.

22 Og sannelig, MenneskesÞnnen gÄr bort slik som det er blitt bestemt pÄ forhÄnd, men ve det menneske som Han blir forrÄdt ved!»

23 Da begynte de Ă„ spĂžrre hverandre om hvem av dem det var som skulle gjĂžre dette. Hvem er den stĂžrste?

24 Det ble ogsÄ en trette mellom dem om hvem av dem som skulle regnes som den stÞrste.

25 Han sa til dem: «Hedningefolkenes konger hersker over dem, og de som utÞver myndighet over dem, kalles velgjÞrere.

26 Men slik er det ikke blant dere. Tvert imot, den som er stĂžrst blant dere, han skal vĂŠre som den yngste, og den som leder, skal vĂŠre som den som tjener.

27 For hvem er stĂžrst, han som sitter ved bordet eller han som tjener? Er det ikke han som sitter ved bordet? Likevel er Jeg blant dere som Den som tjener.

28 Men det er dere som har holdt ut sammen med Meg i Mine prĂžvelser.

29 Jeg overgir riket til dere, slik som Min Far overga riket til Meg,

30 for at dere skal ete og drikke ved Mitt bord i Mitt rike og sitte pÄ troner og dÞmme de tolv Israels stammer.» Jesus forutsier Peters fornektelse

31 Herren sa: «Simon, Simon! Se, Satan har gjort krav pÄ dere, for at han skulle fÄ sikte dere som hvete.

32 Men Jeg har bedt for deg at din tro ikke mÄtte svikte. NÄr du en gang vender tilbake, da styrk dine brÞdre.»

33 Men Peter sa til Ham: «Herre, jeg er klar til Ä gÄ bÄde i fengsel og i dÞden sammen med Deg.»

34 Da sa Han: «Jeg sier deg, Peter, at hanen skal ikke gale i dag fÞr du tre ganger har nektet at du kjenner Meg.» Forsyninger pÄ veien

35 Han sa til dem: «Da Jeg sendte dere ut uten pengeveske, sekk og sandaler, manglet dere noe da?» Da sa de: «Nei, ingenting.»

36 Da sa Han til dem: «Men nÄ skal den som har en pengeveske, ta den med, det samme gjelder den som har en sekk. Den som ikke har sverd, skal selge kappen sin og kjÞpe et.

37 For Jeg sier dere at det som er skrevet, skal bli oppfylt pÄ Meg: Og Han ble regnet blant overtredere. For det som gjelder Meg, gÄr mot enden.»

38 BĂžnnen i Getsemanehagen

39 Da Jesus brĂžt opp, gikk Han til Oljeberget slik som Han pleide, og disiplene Hans fulgte med Ham.

40 Da Han kom til stedet, sa Han til dem: «Be at dere ikke mÄ komme i fristelse.»

41 Han trakk seg tilbake fra dem, omtrent et steinkast, og Han knelte ned og ba

42 og sa: «Far, hvis Du vil, sÄ ta dette beger bort fra Meg. Men la ikke Min vilje skje, bare Din vilje.»

43 Da viste en engel seg for Ham fra Him-melen og styrket Ham.

44 Fordi Han var i dyp angst, ba Han enda mer inntrengende. Da ble svetten Hans som store blodsdrÄper som falt ned pÄ jorden.

45 Da Han reiste seg opp fra bĂžnnen og kom til disiplene sine, fant Han dem sovende av sorg.

46 Jesus blir pÄgrepet i Getsemane

47 Mens Han ennÄ talte, se, da kom det en stor folkemengde. Han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem og nÊrmet seg Jesus for Ä kysse Ham.

48 Men Jesus sa til ham: «Judas, forrÄder du MenneskesÞnnen med et kyss?»

49 Da de som var rundt Ham, sÄ hva som kom til Ä skje, sa de til Ham: «Herre, skal vi slÄ til med sverdet?»

50 En av dem slo til Ăžversteprestens tjener og hogg av ham det hĂžyre Ăžret.

51 Men Jesus svarte og sa: «Selv dette skal dere tillate.» Og Han rÞrte ved Þret hans og helbredet ham.

52 SÄ sa Jesus til Þversteprestene, tempelvakten og de eldste som var kommet ut mot Ham: «Har dere gÄtt ut som mot en rÞver, med sverd og stokker?

53 Peter fornekter Jesus og grÄter bittert

54 Etter Ă„ ha tatt Jesus til fange fĂžrte de Ham av sted og tok Ham med inn i Ăžverste-prestens hus. Men Peter fulgte etter et stykke unna.

55 Da de hadde tent en ild midt pÄ gÄrds-plassen og satt der sammen, kom Peter og satte seg blant dem.

56 Og en tjenestepike sÄ ham mens han satt ved lyset fra ilden. Hun sÄ nÞye pÄ ham og sa: «Denne mannen var ogsÄ sammen med Ham.»

57 Men han fornektet Ham og sa: «Kvinne, jeg kjenner Ham ikke!»

58 En liten stund senere var det en annen som sÄ ham og sa: «Du er ogsÄ en av dem.» Men Peter sa: «Menneske, det er jeg ikke!»

59 SÄ, etter at det hadde gÄtt omtrent en time, var det en annen som bekreftet det og sa: «Sannelig, denne var ogsÄ med Ham, han er jo en galileer.»

60 Men Peter sa: «Menneske, jeg skjÞnner ikke hva du snakker om!» I det samme, mens han ennÄ snakket, gol hanen.

61 Og Herren snudde seg og sÄ pÄ Peter. Da husket Peter Herrens Ord, hvordan Han hadde sagt til ham: «FÞr hanen galer, skal du fornekte Meg tre ganger.»

62 Jesus blir spottet og slÄtt

63 Mennene som holdt vakt over Jesus, spottet Ham og slo Ham.

64 Etter Ä ha dekket Ham til med et klede, slo de Ham i ansiktet, spurte Ham og sa: «Profetér! Hvem var det som slo Deg?»

65 Jesus blir stilt overfor RĂ„det

66 Med det samme det ble dag, kom folkets eldste, bÄde Þversteprestene og de skriftlÊrde, sammen, og de fÞrte Ham inn i rÄdsmÞtet sitt og sa:

67 «Hvis Du er Kristus, sÄ si det til oss!» Men Han sa til dem: «Hvis Jeg sier det til dere, vil dere slett ikke tro det.

68 Og hvis Jeg ogsÄ begynte Ä spÞrre dere, ville dere slett ikke svare Meg eller la Meg gÄ.

69 Fra nÄ av skal MenneskesÞnnen sitte ved Guds krafts hÞyre hÄnd.»

70 Da sa de alle: «Er Du da Guds SÞnn?» SÄ sa Han til dem: «Ja, dere sier at Jeg er.»

71

Kapittel 23

1 Da brĂžt hele forsamlingen opp og fĂžrte Ham til Pilatus.

2 De begynte Ä anklage Ham og sa: «Vi fant Denne som holdt pÄ med Ä forderve folket. Han gir forbud mot Ä betale skatt til keiseren og sier at Han selv er Kristus, en Konge.»

3 Da spurte Pilatus Ham og sa: «Er Du jÞdenes Konge?» Han svarte ham og sa: «Du sier det.»

4 SÄ sa Pilatus til Þversteprestene og folkemengden: «Jeg finner ingen skyld hos Denne Mannen.»

5 Jesus blir stilt overfor Herodes

6 Da Pilatus hĂžrte om Galilea, spurte han om Denne Mannen var galileer.

7 SĂ„ snart han fikk vite at Han tilhĂžrte Herodes’ myndighetsomrĂ„de, sendte han Jesus til Herodes, som ogsĂ„ var i Jerusalem pĂ„ den tiden.

8 Da Herodes sÄ Jesus, ble han meget glad. For han hadde i lang tid Þnsket Ä fÄ se Ham, for han hadde hÞrt mye om Ham, og han hÄpet Ä fÄ se Ham gjÞre et eller annet tegn.

9 SĂ„ spurte han Ham ut med mange ord, men Jesus svarte ham ingenting.

10 Øversteprestene og de skriftlÊrde sto der og anklaget Ham voldsomt.

11 Herodes og soldatene hans behandlet Ham da med forakt og spottet Ham. De kledde Ham i en praktfull kappe og sendte Ham tilbake til Pilatus.

12 Jesus skal dĂž, Barabbas blir fri

13 Da Pilatus hadde kalt sammen Þversteprestene, rÄdsherrene og folket,

14 sa han til dem: «Dere har fÞrt Denne Mannen til meg, som En som villeder folket. Og se, jeg har nÄ forhÞrt Ham i pÄ-hÞr av dere. Men jeg har ikke funnet noen skyld hos Dette Mennesket, slik som dere har anklaget Ham for.

15 Nei, heller ikke Herodes fant noen skyld, for jeg sendte dere tilbake til ham. Og se, Han har ikke gjort noe som fortjener dĂžden.

16 Jeg vil derfor piske Ham og lÞslate Ham.»

17 For han mÄtte lÞslate én for dem i hÞy-tiden.

18 Alle ropte pÄ én gang og sa: «Bort med Dette Mennesket! Gi oss Barabbas fri!»

19 Barabbas var blitt kastet i fengsel for et opprĂžr som hadde vĂŠrt i byen, og for mord.

20 Fordi Pilatus ville gi Jesus fri, ropte han igjen ut til dem.

21 Men de ropte tilbake og sa: «Korsfest Ham, korsfest Ham!»

22 Da sa han til dem for tredje gang: «Hvorfor, hva ondt har Han da gjort? Jeg har ikke funnet noen dÞdsskyld hos Ham. Derfor vil jeg refse Ham og la Ham slippe fri.»

23 Men de sto fast pÄ sitt og krevde hÞylytt at Han skulle korsfestes. Og ropene til disse menneskene og til Þversteprestene fikk overhÄnd.

24 SĂ„ felte Pilatus den dom at det skulle skje slik som de ba om.

25 Han ga dem fri den de ba om, han som pÄ grunn av opprÞr og mord var satt i feng sel. Men Jesus overga han til deres vilje. Kongen pÄ et kors

26 Da de fÞrte Ham bort, stanset de en mann, Simon fra Kyréne, som kom ute fra marken. Og de la korset pÄ ham for at han skulle bÊre det etter Jesus.

27 En stor folkemengde fulgte Ham, og det gjorde ogsÄ noen kvinner som sÞrget og klaget over Ham.

28 Men Jesus snudde seg til dem og sa: «Jerusalems dÞtre, grÄt ikke over Meg, men grÄt over dere selv og over deres barn!

29 For se, dager skal komme da dere skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som aldri har fĂždt, og de bryster som aldri har gitt die!

30 Da skal de begynne Ă„ si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Dekk oss!

31 For dersom de gjÞr slik med det grÞnne tre, hva vil da skje med det tÞrre?»

32 Det var ogsÄ to andre, to forbrytere, som ble fÞrt ut sammen med Jesus for Ä henrettes.

33 Da de var kommet til det stedet som kalles Golgata, korsfestet de Ham der. Forbryterne ble ogsÄ korsfestet, den ene pÄ Hans hÞyre side og den andre pÄ Hans venstre side.

34 Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjÞr.» De delte klÊrne Hans mellom seg og kastet lodd om dem.

35 Folket sto og sÄ pÄ. Men ogsÄ rÄdsherrene som var sammen med dem, spottet og sa: «Han har frelst andre. La Ham nÄ frelse seg selv hvis Han er Kristus, Guds Utvalgte.»

36 OgsÄ soldatene spottet Ham, og de kom og tilbÞd Ham sur vin

37 og sa: «Hvis Du er jÞdenes Konge, sÄ frels Deg selv.»

38 Over Ham var det ogsÄ lagd en innskrift med greske, latinske og hebraiske bokstaver: DETTE ER JØDENES KONGE

39 En av forbryterne som hang der, spottet Jesus og sa: «Hvis Du er Kristus, sÄ frels Deg selv og oss.»

40 Men den andre tok til motmÊle, refset ham og sa: «Frykter du ikke engang Gud, nÄr du ser at du er under den samme dom?

41 Vi er det med rette, for vi fÄr den lÞnn vi fortjener for vÄre gjerninger. Men Denne har ikke gjort noe galt.»

42 SÄ sa han til Jesus: «Herre, husk pÄ meg nÄr Du kommer i Ditt rike!»

43 Jesus sa til ham: «Sannelig sier Jeg deg: I dag skal du vÊre med Meg i Paradis.» Jesus dÞr pÄ korset

44 Det var omkring den sjette time, og det ble mĂžrke over hele jorden til den niende time.

45 Da ble solen formÞrket, og forhenget i templet revnet pÄ midten.

46 Etter at Jesus hadde ropt ut med hÞy rÞst, sa Han: «Far, i Dine hender overgir Jeg Min Änd .» Da Han hadde sagt dette, utÄndet Han.

47 Men da offiseren sÄ det som hadde hendt, Êret han Gud og sa: «Sannelig, Dette Mennesket var rettferdig!»

48 Hele folkemengden som kom sammen for Ä se dette synet, slo seg for brystet da de sÄ det som hadde hendt, og vendte tilbake.

49 Jesus blir begravd i Josefs grav

50 Og se, det var en mann som het Josef. Han satt i RĂ„det og var en god og rettferdig mann.

51 Han hadde ikke gitt sitt samtykke til det de hadde besluttet og det de hadde gjort. Han var fra Arimatea, en av jÞdenes byer, og han ventet ogsÄ selv pÄ Guds rike.

52 Denne mannen gikk til Pilatus og ba om Jesu kropp.

53 SĂ„ tok han den ned, svĂžpte den i linklĂŠr og la den i en grav som var hogd ut i fjellet, der det aldri hadde ligget noen fĂžr.

54 Den dagen var forberedelsesdagen, og sabbaten nĂŠrmet seg.

55 Kvinnene som var kommet sammen med Ham fra Galilea, fulgte etter, og de la merketil graven og hvordan Hans kropp ble lagt der.

56 SÄ vendte de tilbake og gjorde i stand krydder og velduftende oljer. De hvilte pÄ sabbaten slik budet sier. Han er oppstÄtt!

Kapittel 24

1 Men pÄ den fÞrste dagen i uken, meget tidlig om morgenen, kom kvinnene til graven sammen med noen andre. De hadde med seg de velluktende salvene de hadde gjort i stand.

2 Men de fant steinen rullet bort fra graven.

3 Da gikk de inn, men de fant ikke Herren Jesu kropp.

4 Mens de var i stor villrede over dette, se, da sto to menn hos dem i skinnende klĂŠr.

5 Da de ble redde og bÞyde seg med ansiktet mot jorden, sa disse mennene til dem: «Hvorfor sÞker dere etter Den Levende blant de dÞde?

6 Han er ikke her, men Han er oppstÄtt! Husk pÄ hvordan Han talte til dere helt fra Han var i Galilea,

7 da Han sa: «MenneskesÞnnen skal bli overgitt i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og pÄ den tredje dag skal Han oppstÄ igjen.»

8 Og de husket Hans ord.

9 SĂ„ vendte de tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

10 Det var Maria Magdalena, Johanna, Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var sammen med dem, som fortalte alt dette til apostlene.

11 For apostlene hÞrtes kvinnenes ord ut som lÞst snakk, og de trodde ikke pÄ dem.

12 Men Peter reiste seg og lÞp til graven. Da han bÞyde seg ned, sÄ han linklÊrne ligge for seg selv. Han gikk tilbake og undret seg over det som var skjedd. PÄ veien til Emmaus

13 Og se, to av dem var samme dag pÄ vei til en landsby som het Emmaus, som ligger seksti stadier fra Jerusalem.

14 De snakket sammen om alt det som hadde hendt.

15 Mens de slik talte sammen og drÞftet dette, skjedde det at Jesus selv kom nÊr og begynte Ä gÄ sammen med dem.

16 Men Ăžynene deres ble holdt igjen, slik at de ikke skulle kjenne Ham.

17 Han sa til dem: «Hva er det dere gÄr og snakker med hverandre om pÄ veien, og hvorfor ser dere sÄ sÞrgmodige ut?»

18 Den ene av dem, som het Kleopas, svarte og sa til Ham: «Er Du den eneste fremmede i Jerusalem, og har Du ikke fÄtt kjenn-skap til alt det som har hendt der i disse dagene?»

19 Han sa til dem: «Hva er det?» Da sa de til Ham: «Alt det som har hendt med Jesus fra Nasaret, En Mann som var en Profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,

20 og hvordan Þversteprestene og rÄds-herrene vÄre overga Ham til Ä bli dÞmt til dÞden og korsfestet Ham.

21 Men vi hÄpet at det var Han som skulle forlÞse Israel. Dessuten er det i dag den tredje dagen siden alt dette skjedde.

22 Ja, og noen kvinner iblant oss, som kom tidlig til graven, har oppskaket oss.

23 De hadde ikke funnet kroppen Hans, men kom og sa at de hadde sett et syn av engler som sa at Han lever.

24 Noen av dem som var sammen med oss, gikk da til graven og fant det nÞyaktig slik som kvinnene hadde sagt. Men Ham sÄ de ikke.»

25 Da sa Jesus til dem: «Hvor uforstandige dere er og trege av hjertet til Ä tro alt det som profetene har talt!

26 MÄtte ikke Kristus lide alt dette og sÄ gÄ inn til sin herlighet?»

27 Disiplenes Ăžyne blir Ă„pnet

28 SÄ nÊrmet de seg landsbyen som de skulle til, og Han ga uttrykk for at Han ville gÄ lenger.

29 Men de holdt Ham tilbake og sa: «Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen er snart omme.» Han gikk da inn for Ä bli hos dem.

30 Og det skjedde mens Han satt til bords sammen med dem, at Han tok et brĂžd, velsignet det og brĂžt det og ga det til dem.

31 Da ble Ăžynene deres Ă„pnet, og de kjente Ham igjen. Og Han ble usynlig for dem.

32 De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet vÄrt i oss da Han talte med oss pÄ veien, og da Han Äpnet Skriftene for oss?»

33 SĂ„ brĂžt de opp med det samme og vendte tilbake til Jerusalem. Og de fant de elleve og dem som var sammen med dem,

34 og de sa: «Herren er virkelig oppstÄtt og har vist seg for Simon!»

35 Jesus Ă„penbarer seg for disiplene sine

36 Mens de fortalte om alt dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: «Fred vÊre med dere!»

37 Men de ble forskrekket og fylt av frykt, og trodde at de sÄ en Änd.

38 Han sa til dem: «Hvorfor er dere forvirret? Og hvorfor oppstÄr tvilende tanker i deres hjerte?

39 Se hendene og fÞttene Mine, at det er Jeg. Ta pÄ Meg og se, for en Änd har ikke kjÞtt og bein, slik dere ser at Jeg har.»

40 Da Han hadde sagt dette, viste Han dem hendene og fĂžttene sine.

41 Men da de fortsatt ikke kunne tro pÄ grunn av glede og undring, sa Han til dem: «Har dere noe mat her?»

42 SĂ„ ga de Ham et stykke av en stekt fisk og noe av en honningkake.

43 Han tok det og spiste det rett foran dem. Skriftene blir Ă„pnet

44 SÄ sa Han til dem: «Dette er de ord som Jeg talte til dere da Jeg fremdeles var sammen med dere, at alt det skal oppfylles som er skrevet om Meg i Moseloven og Profetene og Salmene.»

45 Og Han Äpnet deres forstand sÄ de kunne forstÄ Skriftene.

46 SÄ sa Han til dem: «Slik stÄr det skrevet, og derfor var det nÞdvendig at Kristus mÄtte lide og oppstÄ fra de dÞde den tredje dag,

47 og at omvendelse og syndenes tilgivelse skulle forkynnes i Hans navn for alle folkeslag. Dere skal begynne i Jerusalem.

48 Dere er vitner om alt dette.

49 Se, Jeg sender Min Fars LÞfte over dere. Men vent i byen Jerusalem til dere blir ikledd kraft fra det hÞye.»

50 Han fĂžrte dem ut like til Betania, og Han lĂžftet hendene sine og velsignet dem.

51 Mens Han velsignet dem, skjedde det at Han ble skilt fra dem og lĂžftet opp til Himmelen.

52 De falt ned og tilba Ham og vendte sÄ tilbake til Jerusalem med stor glede.

53 De var stadig i templet og priste og lovet Gud. Amen.