Bibelen Guds Ord
Evangeliet etter Johannes
Kapittel 1
1 I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt ble til ved Ham, og uten Ham ble ingenting til av det som ble til.
4 I Ham var liv, og livet var menneskenes lys.
5 Og lyset skinner i mørket, og mørket for-sto det ikke.
6 Det var et menneske sendt av Gud, hans navn var Johannes.
7 Han kom for å avlegge vitnesbyrd, for å vitne om Lyset, for at alle kunne komme til tro ved ham.
8 Han var ikke selv dette Lyset, men var sendt for å vitne om Lyset.
9 Dette var Det sanne Lyset, som gir lys til hvert menneske som kommer inn i verden.
10 Han var i verden, og verden ble til ved Ham, og verden kjente Ham ikke.
11 Han kom til sine egne, og Hans egne tok ikke imot Ham.
12 Men så mange som tok imot Ham, dem ga Han rett til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn,
13 de er født, ikke av blod, heller ikke av kjøtts vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
14 Og Ordet ble kjøtt og tok bolig iblant oss, og vi så Hans herlighet, den herlighet som den enbårne har fra Faderen, full av nåde og sannhet.
15 Johannes vitner om Ham, og ropte ut og sa: «Det var om Ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, for Han var før meg.»
16 Og av Hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde.
17 For loven ble gitt ved Moses, men nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
18 Aldri har noen sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, Han har forklart Ham.
19 Og dette er Johannes’ vitnesbyrd da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: «Hvem er du?»
20 Da bekjente han og nektet ikke. Han bekjente: «Jeg er ikke Kristus.»
21 Og de spurte ham: «Hva så? Er du da Elia?» Han sa: «Det er jeg ikke.» «Er du Profeten?» Og han svarte: «Nei.»
22 Da sa de til ham: «Hvem er du, så vi kan gi et svar til dem som har sendt oss? Hva sier du om deg selv?»
23 Han sa: «Jeg er røsten av en som roper i ødemarken: Gjør Herrens vei rett, som profeten Jesaja har sagt.
24 Utsendingene var fra fariseerne.
25 Og de spurte ham og sa: «Hvorfor døper du da, hvis du ikke er Kristus eller Elia eller Profeten?»
26 Johannes svarte dem og sa: «Jeg døper med vann, men det står En blant dere som dere ikke kjenner.
27 Han er det som kommer etter meg, Han som er kommet foran meg, og som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.»
28 Dette skjedde i Betabara, bortenfor Jordan, hvor Johannes døpte. Guds Lam
29 Dagen etter ser Johannes Jesus komme imot seg, og han sier: «Se der! Guds Lam, som bærer verdens synd!
30 Det var om Ham jeg sa: Etter meg kommer en Mann som er kommet foran meg, for Han var før meg.
31 Jeg kjente Ham ikke. Men for at Han skulle bli åpenbart for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann.»
32 Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden komme ned fra Himmelen som en due, og Han ble over Ham.
33 Jeg kjente Ham ikke, men Han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham som du ser Ånden komme ned og bli over, Han er Den som døper med Den Hellige Ånd.
34 Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at Han er Guds Sønn.»
35 Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine.
36 Og mens han ser på Jesus, som kom gående, sier han: «Se der! Guds Lam!»
37 De to disiplene hørte ham si dette, og de fulgte etter Jesus.
38 Da snudde Jesus seg og så dem følge etter. Han sier til dem: «Hva ønsker dere?» De sa til Ham: «Rabbi» – det betyr Mester – «hvor bor Du?»
39 Han sa til dem: «Kom og se!» De kom og så hvor Han bodde, og de ble hos Ham den dagen. Det var nå omkring den tiende time.
40 En av de to som hadde hørt Johannes tale og som fulgte Ham, var Andreas, Simon Peters bror.
41 Han fant først sin egen bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias» – som oversatt er Kristus.
42 Og han tok ham med til Jesus. Da Jesus så på ham, sa Han: «Du er Simon, sønn av Jona. Du skal kalles Kefas» – som oversatt betyr: Peter.
43 Dagen etter ville Jesus dra til Galilea, og Han fant Filip og sa til ham: «Følg Meg!»
44 Filip var fra Betsaida, Andreas’ og Peters by.
45 Filip fant Natanael og sa til ham: «Vi har funnet Ham som Moses skrev om i loven og som også profetene har skrevet om, Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.»
46 Natanael sa til ham: «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» Filip sier til ham: «Kom og se!»
47 Jesus så Natanael komme mot seg, og Han sier om ham: «Se, en sann israelitt som det ikke er svik i!»
48 Natanael sa til Ham: «Hvordan kjenner Du meg?» Jesus svarte og sa til ham: «Før Filip kalte på deg, da du var under fikentreet, så Jeg deg.»
49 Natanael svarte og sa til Ham: «Rabbi, Du er Guds Sønn! Du er Israels Konge!»
50 Jesus svarte og sa til Ham: «Tror du fordi Jeg sa til deg: Jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn disse.»
51 Han sa til ham: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Fra nå av skal dere se Himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.»
Kapittel 2
1 PÃ¥ den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der.
2 Også Jesus og disiplene Hans var innbudt til bryllupet.
3 Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til Ham: «De har ikke mer vin.»
4 Jesus sa til henne: «Kvinne, hva har du med Mitt å gjøre? Min time er ennå ikke kommet.»
5 Hans mor sa til tjenerne: «Hva Han enn ber dere om, skal dere gjøre.»
6 Nå fantes det seks vannkar av stein der, i samsvar med jødenes renselsesskikk. De kunne ta mellom to og tre anker hver.
7 Jesus sa til dem: «Fyll vannkarene med vann!» Og de fylte dem helt til randen.
8 Han sa til dem: «Øs nå opp, og bær det til hovmesteren.» Og de bar det dit.
9 Da hovmesteren hadde smakt på vannet som var blitt til vin, kalte han på brudgommen. Hovmesteren visste ikke hvor vinen kom fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det.
10 Han sa til ham: «Alle setter fram den gode vinen først og så den dårligere når gjestene er blitt drukne. Du har gjemt den gode vinen til nå!»
11 Denne begynnelsen på tegnene gjorde Jesus i Kana i Galilea, og Han åpenbarte sin herlighet. Og disiplene Hans trodde på Ham.
12 Deretter dro Han ned til Kapernaum, Han selv, Hans mor, Hans brødre og di‑ ?siplene Hans. Men de ble ikke der mange dager.
13 Jødenes påske var nær, og Jesus gikk opp til Jerusalem.
14 I templet fant Han dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der.
15 Etter å ha lagd seg en pisk av -snorer, drev Han dem alle ut av templet, sammen med sauene og oksene, og Han tømte ut pengevekslernes penger og veltet bordene.
16 Og Han sa til dem som solgte duer: «Ta dette bort! Gjør ikke Min Fars hus til en handelsbod!»
17 Da husket disiplene Hans at det er skrevet: «Nidkjærheten for Ditt hus har fortært Meg .»
18 Da tok jødene til motmæle og sa til Ham: «Hvilket tegn viser Du oss, siden Du gjør dette?»
19 Jesus svarte og sa til dem: «Ødelegg dette templet, og på tre dager skal Jeg reise det opp.»
20 Da sa jødene: «Det har tatt førtiseks år å bygge dette templet, og Du vil reise det opp på tre dager?»
21 Men templet Han talte om var Hans egen kropp.
22 Da Han senere var oppstått fra de døde, husket disiplene Hans at Han hadde sagt dette til dem. Og de trodde Skriften og det ord som Jesus hadde sagt.
23 Mens Han var i Jerusalem i påsken, under høytiden, var det mange som kom til tro på Hans navn da de så tegnene Han gjorde.
24 Men Jesus betrodde seg ikke til dem, for Han kjente dem alle,
25 og Han hadde ikke behov for at noen vitnet om mennesket. Selv visste Han jo hva som var i mennesket.
Kapittel 3
1 Det var en mann blant fariseerne som het Nikodemus. Han var en av jødenes råds-herrer.
2 Denne mannen kom til Jesus om natten og sa til Ham: «Rabbi, vi vet at Du er en lærer kommet fra Gud. For ingen kan gjøre disse tegnene som Du gjør, uten at Gud er med ham.»
3 Jesus svarte og sa til ham: «Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»
4 Nikodemus sier til Ham: «Hvordan kan en mann bli født når han er gammel? Kan han for andre gang komme inn i sin mors liv og bli født?»
5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.
6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, og det som er født av Ånden, er ånd.
7 Undre deg ikke over at Jeg sa til deg: Dere må bli født på ny.
8 Vinden blåser dit den vil, og du hører lyden av den, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den går hen. Slik er hver den som er født av Ånden.»
9 Nikodemus svarte og sa til Ham: «Hvor-dan kan dette skje?»
10 Jesus svarte og sa til ham: «Er du lærer for Israel og forstår ikke dette?
11 Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Vi taler om det Vi vet, og vitner om det Vi har sett, og dere tar ikke imot VÃ¥rt vitnesbyrd.
12 Om dere ikke tror når Jeg har talt til dere om det jordiske, hvordan skal dere da tro hvis Jeg taler til dere om det himmelske?
13 Ingen har steget opp til Himmelen, bortsett fra Han som kom ned fra Himmelen, det er Menneskesønnen, som er i Himmelen.
14 På samme måten som Moses løftet slangen opp i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen bli løftet opp,
15 for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
16 For så har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn, den Enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
17 For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.
18 Den som tror på Ham, blir ikke dømt. Men den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds Enbårne Sønns navn.
19 Og dette er dommen, at lyset er kommet inn i verden og menneskene elsket mørket framfor lyset, for gjerningene deres var onde.
20 For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at ikke gjerningene hans skal bli avslørt.
21 Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at gjerningene hans skal bli åpenbare, at de er gjort i Gud.»
22 Etter dette kom Jesus og disiplene Hans til Judealandet, og der holdt Han seg sammen med dem og døpte.
23 Nå døpte også Johannes i Ainon nær Salim, fordi det var mye vann der. Og folk kom og ble døpt.
24 For Johannes var ennå ikke blitt kastet i fengsel.
25 Da oppsto det uenighet mellom noen av Johannes’ disipler og jødene om renselsen.
26 De kom til Johannes og sa til ham: «Rabbi, Han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, Han som du vitnet om, se, Han døper, og alle kommer til Ham!»
27 Johannes svarte og sa: «Et menneske kan ikke få noe hvis det ikke er gitt ham fra Himmelen.
28 Dere kan selv bevitne at jeg sa: Jeg er ikke Kristus, men: Jeg er blitt sendt foran Ham.
29 Den som har bruden, er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens røst. Denne min glede er altså blitt fullkommen.
30 Han skal vokse, men jeg skal avta.
31 Han som kommer ovenfra, er over alle. Den som er av jorden, er jordisk og taler jordisk. Han som kommer fra Himmelen, er over alle.
32 Og det Han har sett og hørt, det vitner Han om, og Hans vitnesbyrd er det ingen som tar imot.
33 Den som har tatt imot Hans vitnesbyrd, har bekreftet at Gud er sannferdig.
34 For Han som Gud har utsendt, taler Guds Ord, for Gud gir ikke Ånden etter mål.
35 Faderen elsker Sønnen og har gitt alt i Hans hånd.
36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.»
Kapittel 4
1 Da Herren visste at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes
2 – enda Jesus selv ikke døpte, men disip-lene Hans –
3 forlot Han Judea og dro tilbake til Galilea.
4 Han måtte dra gjennom Samaria.
5 Så kom Han til en by i Samaria, som blir kalt Sykar, nær det jordstykket som Jakob ga til sin sønn Josef.
6 Jakobs brønn var der. Jesus var nå trett etter reisen, og derfor satte Han seg ned ved brønnen. Det var omkring den sjette time.
7 En kvinne fra Samaria kom da for å hente vann. Jesus sa til henne: «Gi Meg å drikke!»
8 Disiplene Hans hadde nemlig gått inn i byen for å kjøpe mat.
9 Den samaritanske kvinnen sier da: «Hvordan kan Du som er jøde, be om drikke fra meg, en samaritansk kvinne?» Jøder omgås nemlig ikke samaritanere.
10 Jesus svarte og sa til henne: «Hvis du kjente Guds gave og visste hvem Han er som sier til deg: Gi Meg å drikke, da ville du ha bedt Ham, og Han skulle gitt deg levende vann.»
11 Kvinnen sier til Ham: «Herre, Du har ikke noe å øse opp med, og brønnen er dyp. Hvor har Du så det levende vannet fra?
12 Du er vel ikke større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen og selv drakk av den, slik som hans sønner og buskapen hans også gjorde?»
13 Jesus svarte og sa til henne: «Hver den som drikker av dette vannet, vil tørste igjen.
14 Men hver den som drikker av det vannet som Jeg gir ham, skal aldri i evighet tørste. Men det vannet Jeg gir ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.»
15 Kvinnen sa til Ham: «Herre, gi meg dette vannet, så jeg slipper å tørste og heller ikke behøver å komme hit for å hente opp vann.»
16 Jesus sier til henne: «Gå og rop på mannen din og kom tilbake hit!»
17 Kvinnen svarte og sa: «Jeg har ingen mann.» Jesus sa til henne: «Du gjorde rett i å si: Jeg har ingen mann.
18 For du har hatt fem menn, og den du har nå, er ikke din mann. Der talte du sant.»
19 Kvinnen sier til Ham: «Herre, jeg innser at Du er en profet.
20 Våre forfedre tilba på dette fjellet, og dere jøder sier at Jerusalem er det stedet hvor man skal tilbe.»
21 Jesus sier til henne: «Kvinne, tro Meg, den time kommer da dere ikke skal tilbe Faderen verken på dette fjellet eller i Jerusalem.
22 Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.
23 Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For Faderen søker dem som tilber Ham slik.
24 Gud er Ånd, og de som tilber Ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
25 Kvinnen sier til Ham: «Jeg vet at Messias kommer», Han som kalles Kristus. «Når Han kommer, skal Han forkynne oss alt.»
26 Jesus sier til henne: «Jeg er Han, Jeg som taler med deg.»
27 I det samme kom disiplene Hans, og de undret seg over at Han snakket med en kvinne. Likevel sa ingen: «Hva ønsker Du?» eller: «Hvorfor snakker Du med henne?»
28 Så lot kvinnen vannkrukken sin stå igjen og gikk inn i byen. Hun sier til folket:
29 «Kom, se et Menneske som fortalte meg alt jeg har gjort. Kunne Han være Kristus?»
30 SÃ¥ gikk de ut av byen og kom til Ham.
31 I mellomtiden ba disiplene Ham og sa: «Rabbi, spis!»
32 Men Han sa til dem: «Jeg har mat å ete som dere ikke kjenner.»
33 Derfor sa disiplene til hverandre: «Har noen kommet til Ham med noe å spise?»
34 Jesus sier til dem: «Min mat er å gjøre Hans vilje som sendte Meg, og å fullføre Hans gjerning.
35 Sier ikke dere: Det er ennå fire måneder før høsten kommer? Se, Jeg sier dere, løft øynene deres og se på markene! De er allerede hvite til høsten!
36 Og den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, slik at både den som sår og den som høster kan glede seg sammen.
37 For her er dette ordet sant: Én sår, og en annen høster.
38 Jeg sendte dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet for. Andre har arbeidet, og dere har gått inn i arbeidet deres.»
39 Mange av samaritanerne i den byen kom til tro på Ham på grunn av kvinnens ord, da hun vitnet og sa: «Han fortalte meg alt det jeg har gjort.»
40 Da samaritanerne var kommet til Ham, ba de Ham inntrengende om å bli hos dem. Og Han ble der i to dager.
41 Og mange flere kom til tro på grunn av Hans eget Ord.
42 Så sa de til kvinnen: «Nå er det ikke lenger på grunn av det du sa, at vi tror, for vi har selv hørt Ham, og vi vet at Han i sannhet er Verdens Frelser, Kristus.»
43 Etter to dager dro Han så derfra og gikk til Galilea.
44 For Jesus selv vitnet at en profet ikke har noen ære på sitt eget hjemsted.
45 Da Han kom til Galilea, tok galileerne imot Ham. De hadde sett alt det Han gjorde i Jerusalem under høytiden. Også de hadde reist til høytiden.
46 Så kom Jesus igjen til Kana i Galilea, der Han hadde gjort vann til vin. Der var det en kongelig tjenestemann som hadde en sønn som lå syk i Kapernaum.
47 Da han hørte at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til Ham og ba Ham inntrengende om å komme ned og helbrede sønnen hans, for han var døden nær.
48 Da sa Jesus til ham: «Hvis dere ikke ser tegn og under, vil dere slett ikke tro.»
49 Den kongelige tjenestemannen sa til Ham: «Herre, kom ned før barnet mitt dør!»
50 Jesus sa til ham: «Gå hjem! Din sønn lever.» Mannen trodde ordet som Jesus sa til ham, og han gikk av sted.
51 Mens han var på vei ned, ble han møtt av tjenerne sine, og de sa til ham: «Din sønn lever!»
52 Så spurte han dem om hvilken time han var blitt bedre. Og de sa til ham: «I går ved den sjuende time forlot feberen ham.»
53 Da visste faren at det var i samme time som Jesus sa til ham: «Din sønn lever.» Og han selv trodde, det samme gjorde alt hans husfolk.
54 Dette var det andre tegnet Jesus gjorde da Han var kommet fra Judea til -Galilea.
Kapittel 5
1 Etter dette var det en høytid for jødene, og Jesus dro opp til Jerusalem.
2 I Jerusalem er det en dam like ved Saue-porten, som på hebraisk kalles Betesda, og som har fem søyleganger.
3 I disse lå det en stor mengde syke men-n-esker, blinde, lamme og krøplinger, som ventet på at vannet skulle bli rørt opp.
4 En engel steg nemlig ned i dammen til visse tider og rørte opp vannet. Den som da kom først uti, etter at vannet var opprørt, ble frisk, hvilken sykdom han enn hadde.
5 Det var en mann der som hadde hatt en sykdom i trettiåtte år.
6 Da Jesus så ham ligge der og visste at han allerede hadde hatt det slik en lang tid, sier Han til ham: «Vil du bli frisk?»
7 Den syke mannen svarte Ham: «Herre, jeg har ikke et menneske som kan få meg uti dammen når vannet blir opprørt. Mens jeg er på vei, går en annen uti før meg.»
8 Jesus sier til ham: «Reis deg, ta opp sengen din og gå!»
9 Straks ble mannen frisk, tok opp sengen sin og gikk. Men det var sabbat den dagen.
10 Derfor sa jødene til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat. Du har ikke lov til å bære sengen.»
11 Han svarte dem: «Han som gjorde meg frisk, sa til meg: Ta sengen din og gå! »
12 Da spurte de ham: «Hvem er Den Mannen som sa til deg: Ta sengen din og gå? »
13 Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg tilbake av hensyn til den store folkemengden som var på stedet.
14 Deretter fant Jesus ham i templet, og Han sa til ham: «Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, så ikke noe verre skal ramme deg.»
15 Mannen gikk da av sted og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
16 På grunn av dette forfulgte jødene Jesus, og de prøvde å få drept Ham, fordi Han hadde gjort alt dette på sabbaten.
17 Men Jesus svarte dem: «Min Far arbeider fortsatt, også Jeg arbeider.»
18 Derfor forsøkte jødene enda mer å få Ham drept, fordi Han ikke bare brøt sabbaten, men også sa at Gud var Hans Far, og gjorde seg selv lik Gud.
19 Da svarte Jesus og sa til dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det Han ser Faderen gjøre. For det Han gjør, gjør Sønnen likedan.
20 For Faderen elsker Sønnen og viser Ham alt det Han selv gjør. Han skal vise Ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere.
21 For slik som Faderen vekker opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende dem Han vil.
22 For Faderen dømmer ingen, men Han har overgitt hele dommen til Sønnen,
23 for at alle skal ære Sønnen, slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen, som sendte Ham.
24 Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som hører Mitt Ord og tror på Ham som har sendt Meg, han har evig liv og skal ikke komme til dom, men er gått over fra døden til livet.
25 Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den time kommer, og er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst. Og de som hører, skal leve.
26 For slik som Faderen har liv i seg selv, slik har Han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv.
27 Og Han har også gitt Ham myndighet til å holde dom, fordi Han er Menneskesønnen.
28 Undre dere ikke over dette. For den timen kommer da alle som er i gravene skal høre Hans røst
29 og komme fram, de som har gjort godt, til livets oppstandelse, og de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.
30 Jeg kan ikke gjøre noe ut fra Meg selv. Etter det Jeg hører, dømmer Jeg. Og Min dom er rettferdig, for Jeg søker ikke Min egen vilje, men Faderens vilje, Han som har sendt Meg.
31 Dersom Jeg vitner om Meg selv, er Mitt vitnesbyrd ikke sant.
32 Det er en annen som vitner om Meg, og Jeg vet at det vitnesbyrdet Han vitner om Meg, er sant.
33 Dere har sendt bud til Johannes, og han har vitnet om sannheten.
34 Ikke at Jeg tar imot vitnesbyrd fra et menneske, men Jeg sier alt dette for at dere skal bli frelst.
35 Han var lampen som brant og lyste, og for en tid var dere villige til å glede dere i hans lys.
36 Men Jeg har et større vitnesbyrd enn det som kom fra Johannes, for de gjerningene som Faderen har gitt Meg å fullføre, selve de gjerningene Jeg gjør, vitner om Meg, at Faderen har sendt Meg.
37 Og Faderen selv, som har sendt Meg, har vitnet om Meg. Dere har aldri verken hørt Hans røst eller sett Hans skikkelse.
38 Men dere har ikke Hans Ord boende i dere, for Den Han sendte, Ham tror dere ikke.
39 Dere gransker Skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem, nettopp de vitner om Meg.
40 Men dere vil ikke komme til Meg så dere kan ha liv.
41 Jeg tar ikke imot ære fra mennesker.
42 Men Jeg kjenner dere og vet at dere ikke har Guds kjærlighet i dere.
43 Jeg er kommet i Min Fars navn, og dere tar ikke imot Meg. Hvis en annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham.
44 Hvordan kan dere tro, dere som tar ære fra hverandre, og den æren som kommer fra Den eneste Gud, søker dere ikke?
45 Tenk ikke at det er Jeg som skal anklage dere for Faderen. Det er én som anklager dere, Moses, han som dere har satt deres lit til.
46 For dersom dere trodde Moses, ville dere ha trodd Meg. Han skrev jo om Meg.
47 Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro Mine Ord?»
Kapittel 6
1 Deretter dro Jesus over Galileasjøen, også kalt Tiberiassjøen.
2 Han ble fulgt av en stor folkemengde, fordi de så tegnene Hans, dem Han gjorde på de syke.
3 Jesus gikk opp i fjellet, og der satte Han seg sammen med disiplene sine.
4 Påsken, jødenes høytid, var nær.
5 Da Jesus løftet øynene sine og fikk øye på en stor folkemengde som kom imot Ham, sier Han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få spise?»
6 Men dette sa Han for å prøve ham, for Han visste selv hva Han ville gjøre.
7 Filip svarte Ham: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem, så hver enkelt av dem kan få et lite stykke.»
8 En av disiplene Hans, Andreas, Simon Peters bror, sier til Ham:
9 «Det er en liten gutt her som har fem bygg-brød og to små fisker, men hva er det til så mange?»
10 Da sa Jesus: «Få folket til å sette seg ned!» Det var mye gress på stedet. Så satte mennene seg i et antall på omkring fem tusen.
11 Jesus tok brødene, og da Han hadde bedt takkebønnen, delte Han dem ut til disiplene, og disiplene ga til dem som hadde satt seg ned. På samme måte av småfiskene, så mye de ville ha.
12 Da alle var blitt mette, sier Han til di--siplene sine: «Samle inn stykkene som er igjen, så ingenting går til spille.»
13 Da samlet de inn alt, og de fylte tolv kurver med stykkene som var til overs etter dem som hadde spist av de fem bygg-brødene.
14 Etter at de hadde sett det tegnet Jesus gjorde, sa disse menneskene: «Han er i sannhet Profeten, Han som skal komme til verden.»
15 Jesus visste at det var like før de ville komme og ta Ham med makt for å gjøre Ham til konge. Derfor dro Han tilbake til fjellet for å være helt for seg selv.
16 Da kvelden kom, gikk disiplene Hans ned til sjøen,
17 steg om bord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum. Det var allerede mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.
18 Sjøen begynte å gå høyt fordi det blåste en kraftig vind.
19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, ser de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten. Og de ble redde.
20 Men Han sier til dem: «Det er Jeg. Frykt ikke!»
21 De ville da ta Ham om bord i båten, og straks var båten ved land der de skulle.
22 Dagen etter, da folket som sto på den andre siden av sjøen, hadde sett at det ikke var noen annen båt der, bortsett fra den disiplene Hans hadde gått om bord i, og at Jesus heller ikke hadde gått i båten sammen med disiplene sine, men at disiplene Hans hadde dratt av sted alene
23 – det kom imidlertid andre båter fra Tiberias, nær det stedet hvor de spiste brød etter at Herren hadde bedt takkebøn--nen –
24 da folket altså så at Jesus ikke var der, og heller ikke disiplene Hans, gikk også de i båtene og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus.
25 Da de fant Ham på den andre siden av sjøen, sa de til Ham: «Rabbi, når kom Du hit?»
26 Jesus svarte dem og sa: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Dere leter etter Meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.
27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For Gud Faderen har satt sitt segl på Ham.»
28 Da sa de til Ham: «Hva skal vi gjøre for at vi kan utføre Guds gjerninger?»
29 Jesus svarte og sa til dem: «Dette er Guds gjerning, at dere tror på Ham som Gud har sendt.»
30 Derfor sa de til Ham: «Hvilket tegn gjør så Du, så vi kan se det og tro Deg? Hva er det Du gjør?
31 Våre fedre spiste manna i ørkenen. Som det står skrevet: Han ga dem brød fra Himmelen å ete. »
32 Da sa Jesus til dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Moses ga dere ikke brødet fra Himmelen, men Min Far gir dere det sanne brød fra Himmelen.
33 For Guds brød er Han som kommer ned fra Himmelen og gir liv til verden.»
34 Da sa de til Ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.»
35 Jesus sa til dem: «Jeg er livets brød. Den som kommer til Meg, skal aldri sulte. Og den som tror på Meg, skal aldri noensinne tørste.
36 Men Jeg har sagt til dere at dere har sett Meg, og likevel tror dere ikke.
37 Alle dem som Faderen gir Meg, kommer til Meg, og den som kommer til Meg, skal Jeg aldri støte ut.
38 For Jeg er kommet ned fra Himmelen, ikke for å gjøre Min egen vilje, men Hans vilje som har sendt Meg.
39 Og dette er Faderens vilje som sendte Meg: At av alt det Han har gitt Meg, skal Jeg ikke miste noe, men Jeg skal oppreise det på den siste dag.
40 Og dette er Hans vilje som har sendt Meg: At hver den som ser Sønnen og tror på Ham, skal ha evig liv. Og Jeg skal reise ham opp på den siste dag.»
41 Jødene klaget da på Ham fordi Han sa: «Jeg er brødet som er kommet ned fra Himmelen.»
42 De sa: «Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, og kjenner vi ikke Hans far og mor? Hvordan kan Han da si: Jeg er kommet ned fra Himmelen?»
43 Derfor tok Jesus til motmæle og sa til dem: «Klag ikke dere imellom!
44 Ingen kan komme til Meg uten at Faderen, som har sendt Meg, drar ham. Og Jeg skal reise ham opp på den siste dag.
45 Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Så enhver som har hørt og lært av Faderen, kommer til Meg.
46 Ikke slik at noen har sett Faderen, uten Han som er fra Gud. Han har sett Faderen.
47 Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som tror på Meg, har evig liv.
48 Jeg er livets brød.
49 Deres fedre åt manna i ørkenen, og de døde.
50 Dette er brødet som kommer ned fra Himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø.
51 Jeg er det levende brød som kommer ned fra Himmelen. Hvis noen eter av dette brødet, skal han leve evig. Og brødet som Jeg skal gi, er Mitt legeme, som Jeg vil gi for verdens liv.»
52 Derfor trettet jødene med hverandre og sa: «Hvordan kan Denne Mannen gi oss sitt legeme å ete?»
53 Da sa Jesus til dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hvis dere ikke eter Menneskesønnens legeme og drikker Hans blod, har dere ikke liv i dere.
54 Den som eter Mitt legeme og drikker Mitt blod, har evig liv, og ham skal Jeg reise opp på den siste dag.
55 For Mitt legeme er i sannhet mat, og Mitt blod er i sannhet drikke.
56 Den som eter Mitt legeme og drikker Mitt blod, blir i Meg, og Jeg blir i ham.
57 På samme måte som Den levende Fader utsendte Meg, og Jeg lever ved Faderen, slik skal også den som eter Meg, leve ved Meg.
58 Dette er brødet som kommer ned fra Himmelen, ikke som mannaen deres fedre spiste og siden døde. Den som eter dette brødet, skal leve evig.»
59 Dette sa Han mens Han underviste i synagogen i Kapernaum.
60 Mange av disiplene Hans som hørte dette, sa da: «Dette er hard tale, hvem kan høre på den?»
61 Siden Jesus visste med seg selv at disiplene Hans klaget over dette, sa Han til dem: «Er dette til anstøt for dere?
62 Hva da om dere skulle se Menneskesønnen stige opp dit hvor Han var før?
63 Det er Ånden som gir liv. Kjøttet gagner ingenting. De Ord som Jeg taler til dere, er ånd, og de er liv.
64 Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra begynnelsen hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som ville forråde Ham.
65 Og Han sa: «Derfor har Jeg sagt dere at ingen kan komme til Meg uten at det blir gitt ham av Min Far.»
66 Etter den tid trakk mange av disiplene Hans seg tilbake og gikk ikke lenger omkring sammen med Ham.
67 Da sa Jesus til de tolv: «Vil også dere gå bort?»
68 Men Simon Peter svarte Ham: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs Ord.
69 Og vi har kommet til tro og erkjent at Du er Kristus, Den Levende Guds Sønn.»
70 Jesus svarte dem: «Har Jeg ikke utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel.»
71 Han siktet til Judas Iskariot, Simons sønn, for det var han som skulle forråde Ham, han som var en av de tolv.
Kapittel 7
1 Siden gikk Jesus omkring i Galilea. Han ville ikke gå omkring i Judea, fordi jødene var ute etter å drepe Ham.
2 Jødenes høytid, løvhyttefesten, var nær.
3 Derfor sa brødrene Hans til Ham: «Dra bort herfra og til Judea, så også disiplene Dine kan se de gjerningene Du gjør.
4 Det er jo ingen som gjør noe i hemmelighet når han ønsker å bli offentlig kjent. Hvis Du gjør disse gjerningene, så vis Deg selv for verden.»
5 For ikke engang brødrene Hans trodde på Ham.
6 Da sa Jesus til dem: «Min tid er ennå ikke kommet, men for dere er tiden alltid inne.
7 Verden kan ikke hate dere, men den hater Meg, fordi Jeg vitner om den at dens gjerninger er onde.
8 Gå opp til høytiden, dere. Jeg går ikke opp til denne høytiden ennå, for Min tid er ennå ikke fullt ut kommet.»
9 Etter at Han hadde sagt dette til dem, ble Han værende i Galilea.
10 Men etter at brødrene Hans hadde dratt opp, dro også Han opp til høytiden, ikke åpenlyst, men i hemmelighet.
11 Jødene lette etter Ham på høytiden, og de sa: «Hvor er Han?»
12 Det var mye prat om Ham blant folket. Noen sa: «Han er god.» Andre sa: «Nei, tvert imot, Han forfører folket.»
13 Men ingen snakket åpent ut om Ham av frykt for jødene.
14 Da det var midt under høytiden, gikk Jesus opp i templet og underviste.
15 Jødene undret seg og sa: «Hvordan kan Denne Mannen forstå Skriften når Han aldri har fått opplæring?»
16 Jesus svarte dem og sa: « Min lære er ikke Min egen, men tilhører Ham som har sendt Meg.
17 Om noen vil gjøre Hans vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om Jeg taler ut fra Meg selv.
18 Den som taler ut fra seg selv, vil selv ta æren. Men Den som vil gi æren til Ham som har sendt Ham, Han er sannferdig, og i Ham er det ingen urettferdighet.
19 Har ikke Moses gitt dere loven? Og ingen av dere holder loven. Hvorfor forsøker dere å drepe Meg?»
20 Folket svarte og sa: «Du har en demon. Hvem forsøker å drepe Deg?»
21 Jesus svarte og sa til dem: «Én gjerning gjorde Jeg, og alle dere undrer dere.
22 Derfor ga Moses dere omskjærelsen – ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene – og dere omskjærer et menneske på sabbaten.
23 Hvis et menneske blir omskåret på en sabbat, slik at Moseloven ikke skal brytes, hvorfor er dere da vrede på Meg fordi Jeg gjorde et menneske helt friskt på en sabbat?
24 Døm ikke etter det dere ser, men fell en rettferdig dom!»
25 Noen av dem fra Jerusalem sa da: «Er ikke dette Han de forsøker å få drept?
26 Men se! Han taler frimodig, og de sier ingenting til Ham. Har rådsherrene virkelig kommet til erkjennelse av at Han i sannhet er Kristus?
27 Vi vet da hvor Denne er fra. Men når Kristus kommer, vet ingen hvor Han er fra.»
28 Da ropte Jesus ut mens Han lærte i templet, og sa: «Dere både kjenner Meg og vet hvor Jeg er fra. Og Jeg er ikke kommet av Meg selv, men Han som sendte Meg, er sannferdig, Han som dere ikke kjenner.
29 Men Jeg kjenner Ham, for Jeg er fra Ham, og Han sendte Meg.»
30 Derfor ville de ta Ham. Men ingen la hånd på Ham, for Hans time var ennå ikke kommet.
31 Men mange av folket trodde på Ham og sa: «Når Kristus kommer, vil Han da gjøre flere tegn enn dem som Denne har gjort?» .
32 Fariseerne hørte at folkemengden snakket slik om Ham, og fariseerne og øversteprestene sendte ut tjenere for å ta Ham.
33 Da sa Jesus til dem: «Jeg skal være hos dere ennå en liten stund, og så går Jeg bort til Ham som sendte Meg.
34 Dere skal lete etter Meg og ikke finne Meg, og der Jeg er, dit kan dere ikke komme.»
35 Da sa jødene til hverandre: «Hvor vil Han dra, siden vi ikke skal finne Ham? Han vil vel ikke dra til dem som er spredt blant grekerne og lære grekerne?
36 Hva betyr det ordet Han sa: Dere skal søke Meg og ikke finne Meg, og der Jeg er, dit kan dere ikke komme?»
37 På den siste dagen, den store dagen i høytiden, sto Jesus fram, ropte ut og sa: «Om noen tørster, han skal komme til Meg og drikke.
38 Den som tror på Meg, som Skriften har sagt, ut fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann.»
39 Men dette sa Han om Ånden, Den som skulle bli gitt dem som trodde på Ham. For Den Hellige Ånd var ennå ikke gitt, siden Jesus ennå ikke var herliggjort.
40 Mange i folkemengden som hørte dette ord, sa da: «Han er i sannhet Profeten.»
41 Andre sa: «Han er Kristus.» Men noen sa: «Skal Kristus komme fra Galilea?
42 Har ikke Skriften sagt at Kristus kommer fra Davids slekt og fra byen Betlehem, som David var fra?»
43 Slik ble det splid blant folket på grunn av Ham.
44 Nå ville noen av dem gripe Ham, men ingen la hånd på Ham.
45 Så kom tjenerne tilbake til øversteprestene og fariseerne, som spurte dem: «Hvorfor har dere ikke tatt Ham med?»
46 Tjenerne svarte: «Aldri har noe menneske talt slik som Dette Menneske!»
47 Da svarte fariseerne dem: «Er også dere forført?
48 Har vel noen av rådsherrene eller fariseerne trodd på Ham?
49 Men denne folkehopen som ikke kjenner loven, er forbannet.»
50 Nikodemus, han som kom til Jesus om natten og selv var en av dem, sier da til dem:
51 «Dømmer vår lov et menneske før den hører ham og vet hva han gjør?»
52 De svarte og sa til ham: «Er også du fra Galilea? Undersøk og se at ingen profet har stått fram fra Galilea!»
53 Og hver og en gikk hjem til sitt eget hus.
Kapittel 8
1 Men Jesus gikk ut til Oljeberget.
2 Tidlig om morgenen kom Han igjen inn i templet, og alt folket kom til Ham. Og Han satte seg ned og lærte dem.
3 Da kom de skriftlærde og fariseerne til Ham med en kvinne som var grepet i ekte-skapsbrudd. Og da de hadde ført henne fram midt imellom dem,
4 sa de til Ham: «Mester, denne kvinnen ble grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.
5 I loven har Moses befalt oss at slike skal steines. Men hva sier Du?»
6 Dette sa de for å prøve Ham, så de kunne få noe å anklage Ham for. Men Jesus bøyde seg og skrev på jorden med fingeren, som om Han ikke hørte.
7 Men da de fortsatte å spørre Ham, rettet Han seg opp og sa til dem: «Den syndfrie blant dere kan først kaste stein på henne.»
8 Og på nytt bøyde Han seg ned og skrev på jorden.
9 Men de som hørte dette, ble dømt av sin samvittighet og gikk bort, én etter én, de eldste først, så alle de andre. Og Jesus ble alene igjen med kvinnen som sto midt på området.
10 Da Jesus hadde reist seg og ikke så andre enn kvinnen, sa Han til henne: «Kvinne, hvor er disse anklagerne dine? Har ingen fordømt deg?»
11 Hun sa: «Ikke én, Herre.» Jesus sa til henne: «Heller ikke Jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer!»
12 Da talte Jesus på nytt til dem og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger Meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
13 Da sa fariseerne til Ham: «Du vitner om Deg selv. Ditt vitnesbyrd er ikke sant.»
14 Jesus svarte og sa til dem: «Selv om Jeg vitner om Meg selv, er Mitt vitnesbyrd sant, for Jeg vet hvor Jeg kommer fra og hvor Jeg går. Men dere vet ikke hvor Jeg kommer fra og hvor Jeg går.
15 Dere dømmer etter det ytre. Jeg dømmer ingen.
16 Men likevel, om Jeg dømmer, er Min dom sann. For Jeg er ikke alene om den, men Jeg er sammen med Faderen som sendte Meg.
17 Det står også skrevet i loven deres at to menneskers vitnesbyrd er sant.
18 Jeg er Den som vitner om Meg selv, og Faderen som sendte Meg, vitner om Meg.»
19 Da sa de til Ham: «Hvor er Din Far?» Jesus svarte: «Dere kjenner verken Meg eller Min Far. Hvis dere hadde kjent Meg, hadde dere også kjent Min Far.»
20 Disse ord talte Jesus ved tempelkisten, mens Han underviste i templet. Og ingen la hånd på Ham, for timen Hans var ennå ikke kommet.
21 Da sa Jesus til dem igjen: «Jeg går bort, og dere skal lete etter Meg, og dere skal dø i deres synd. Dit Jeg går, kan dere ikke komme.»
22 Så sa jødene: «Kommer Han til å ta livet av seg, siden Han sier: Dit Jeg går, kan dere ikke komme ?»
23 Han sa til dem: «Dere er nedenfra. Jeg er ovenfra. Dere er av denne verden. Jeg er ikke av denne verden.
24 Derfor sa Jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For dersom dere ikke tror at Jeg er Den Jeg er, skal dere dø i deres synder.»
25 Da sa de til Ham: «Hvem er Du?» Jesus sa til dem: «Akkurat det som Jeg har sagt dere fra begynnelsen.
26 Jeg har mye å si og å dømme om dere. Men Han som sendte Meg, er sannferdig. Og Jeg taler til verden alt det som Jeg har hørt fra Ham.»
27 De forsto ikke at Han talte til dem om Faderen.
28 Så sa Jesus til dem: «Når dere opphøyer Menneskesønnen, da skal dere vite at Jeg er Den Jeg er, og at Jeg ikke gjør noe av Meg selv. Men Jeg taler alt slik som Min Far lærte Meg.
29 Han som sendte Meg, er med Meg. Min Far har ikke latt Meg bli igjen alene, for Jeg gjør alltid det som behager Ham.»
30 Da Han talte disse ordene, var det mange som kom til tro på Ham.
31 Da sa Jesus til de jødene som var kommet til tro på Ham: «Hvis dere blir i Mitt Ord, er dere i sannhet Mine disipler.
32 Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»
33 De svarte Ham: «Vi er Abrahams slekt og har aldri vært slaver under noen. Hvordan kan Du si: Dere skal bli fri?»
34 Jesus svarte dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som gjør synd, er syndens slave.
35 Slaven blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid.
36 Så hvis Sønnen gjør dere fri, da blir dere virkelig fri.»
37 «Jeg vet at dere er av Abrahams slekt, men dere søker å drepe Meg, fordi Mitt Ord ikke har noe rom hos dere.
38 Jeg taler det Jeg har sett hos Min Far, og dere gjør det dere har sett hos deres far.»
39 De svarte og sa til Ham: «Abraham er vår far.» Jesus sa til dem: «Hvis dere var Abrahams barn, ville dere gjort Abrahams gjerninger.
40 Men nå forsøker dere å drepe Meg, et Menneske som har fortalt dere sannheten som Jeg har hørt fra Gud. Abraham gjorde ikke slikt.
41 Dere gjør deres fars gjerninger.» Da sa de til Ham: «Vi er ikke født i hor. Vi har én Far – Gud.»
42 Jesus sa til dem: «Hvis Gud var deres Far, hadde dere elsket Meg, for Jeg er utgått fra Gud og kommet hit. Jeg er heller ikke kommet av Meg selv, men Han sendte Meg.
43 Hvorfor forstår dere ikke Min tale? Fordi dere ikke er i stand til å høre Mitt Ord.
44 Dere er av deres far, djevelen, og dere vil følge deres fars lyster. Han var en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten, for det er ingen sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.
45 Men fordi Jeg taler sannheten, tror dere Meg ikke.
46 Hvem av dere kan overbevise Meg om synd? Og hvis Jeg sier sannheten, hvorfor tror dere Meg ikke?
47 Den som er av Gud, hører Guds Ord. Derfor hører dere ikke, fordi dere ikke er av Gud.»
48 Da svarte jødene og sa til Ham: «Sier vi ikke med rette at Du er en samaritan og besatt av en demon?»
49 Jesus svarte: «Jeg har ingen demon. Men Jeg ærer Min Far, og dere vanærer Meg.
50 Jeg søker ikke Min egen ære. Det er En som søker den og dømmer.
51 Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Om noen holder fast på Mitt Ord, skal han aldri i evighet se døden.»
52 Da sa jødene til Ham: «Nå vet vi at Du har en demon! Abraham er død og det samme er profetene, og Du sier: Om noen holder fast på Mitt Ord, skal han aldri i evighet smake døden .
53 Er Du større enn vår far Abraham, som er død? Også profetene er døde. Hvem er det Du utgir Deg for å være?»
54 Jesus svarte: «Hvis Jeg ærer Meg selv, er Min ære ingenting. Det er Min Far som ærer Meg, Ham dere omtaler som deres Gud.
55 Likevel har dere ikke kjent Ham, men Jeg kjenner Ham. Hvis Jeg sier: Jeg kjenner Ham ikke, er Jeg en løgner som dere. Men Jeg kjenner Ham og holder Hans Ord.
56 Deres far Abraham frydet seg over å se Min dag, og han så den og gledet seg.»
57 Da sa jødene til Ham: «Du er ennå ikke femti år, og Du har sett Abraham?»
58 Jesus sa til dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Jeg er før Abraham var.»
59 Da tok de opp steiner for å kaste på Ham. Men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet. Han gikk midt imellom dem og kom forbi på den måten.
Kapittel 9
1 Da Jesus gikk videre, fikk Han øye på en mann som hadde vært blind fra fødselen av.
2 Disiplene Hans spurte Ham og sa: «Rabbi, hvem har syndet, denne mannen eller hans foreldre, siden han ble født blind?»
3 Jesus svarte: «Verken denne mannen eller hans foreldre har syndet, men dette skjedde for at Guds gjerninger skulle bli åpenbart på ham.
4 Mens det ennå er dag, må Jeg gjøre Hans gjerninger som har sendt Meg. Natten kommer da ingen kan arbeide.
5 Så lenge Jeg er i verden, er Jeg verdens lys.»
6 Da Han hadde sagt alt dette, spyttet Han på jorden og lagde en deig av spyttet. Han tok deigen og smurte på øynene til den blinde.
7 Og Han sa til ham: «Gå og vask deg i Siloadammen!» – det betyr «Utsendt». Så gikk mannen og vasket seg og kom seende tilbake.
8 Da sa naboene og de som tidligere hadde sett at han var blind: «Er ikke dette han som satt og tigget?»
9 Noen sa: «Det er han.» Andre sa: «Han ligner ham.» Han selv sa: «Det er jeg.»
10 Derfor sa de til ham: «Hvordan ble øynene dine åpnet?»
11 Han svarte og sa: «Et Menneske som heter Jesus, lagde en deig og smurte øynene mine og sa til meg: Gå til Siloadammen og vask deg. Så gikk jeg og vasket meg, og jeg fikk synet.»
12 Da sa de til ham: «Hvor er Han?» Han sa: «Jeg vet ikke.» Fariseerne støter ut den seende mannen
13 De førte ham som hadde vært blind, til fariseerne.
14 Det var sabbat da Jesus lagde deigen og åpnet øynene hans.
15 Derfor spurte også fariseerne ham igjen om hvordan han hadde fått synet. Han sa til dem: «Han la en deig på øynene mine, og jeg vasket meg, og jeg ser.»
16 Derfor sa noen av fariseerne: «Denne mannen er ikke fra Gud, for Han holder ikke sabbaten.» Andre sa: «Hvordan kan et menneske som er en synder, gjøre slike tegn?» Og det ble strid blant dem.
17 De henvendte seg igjen til den blinde: «Hva sier du om Ham siden Han åpnet øynene dine?» Han sa: «Han er en profet.»
18 Men jødene trodde ikke på det som ble fortalt om ham, at han hadde vært blind og fått synet, før de hadde kalt til seg foreldrene til ham som hadde fått synet.
19 De spurte dem og sa: «Er dette deres sønn, som dere sier ble født blind? Hvordan kan han nå se?»
20 Hans foreldre svarte dem og sa: «Vi vet at dette er vår sønn, og at han ble født blind.
21 Men hva det kommer av at han nå ser, det vet vi ikke. Vi vet heller ikke hvem som åpnet øynene hans. Han er gammel nok, spør ham selv! Han kan snakke for seg selv.»
22 Dette sa foreldrene hans fordi de var redde for jødene. Jødene var nemlig allerede blitt enige om at dersom noen bekjente Ham som Kristus, skulle han bli utstøtt av synagogen.
23 Derfor sa foreldrene hans: «Han er gammel nok, spør ham selv!»
24 Så kalte de for andre gang til seg mannen som hadde vært blind, og sa til ham: «Gi Gud æren! Vi vet at Denne Mannen er en synder.»
25 Han svarte og sa: «Om Han er en synder, vet jeg ikke. En ting vet jeg: Selv om jeg var blind, ser jeg nå.»
26 Da sa de til ham nok en gang: «Hva gjorde Han med deg? Hvordan åpnet Han øynene dine?»
27 Han svarte dem: «Jeg har allerede fortalt dere det, og dere hørte ikke etter. Hvorfor vil dere høre det en gang til? Vil også dere bli disipler av Ham?»
28 Da hånte de ham og sa: «Du er disippel av Ham, men vi er disipler av Moses.
29 Vi vet at Gud talte til Moses. Men hvor Denne kommer fra, vet vi ikke.»
30 Mannen svarte og sa til dem: «Dette er da forunderlig, at dere ikke vet hvor Han er fra, og Han åpnet øynene mine?
31 Vi vet da at Gud ikke hører syndere. Men om noen tilber Gud og gjør Hans vilje, så hører Han ham.
32 Helt fra tidens begynnelse har det vært uhørt at noen åpnet øynene til en som var født blind.
33 Hvis Denne ikke var fra Gud, kunne Han ikke gjøre noe slikt.»
34 De svarte ham: «Du er helt og fullt født i synder, og du vil belære oss?» Og de kastet ham ut.
35 Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut. Og da Han hadde funnet ham, sa Han til ham: «Tror du på Guds Sønn?»
36 Han svarte og sa: «Hvem er Han, Herre, så jeg kan tro på Ham?»
37 Jesus sa til ham: «Du har allerede sett Ham. Han som snakker med deg, Han er det.»
38 Da sa han: «Herre, jeg tror!» Og han tilba Ham.
39 Jesus sa: «Til dom er Jeg kommet inn i denne verden, så de som ikke ser, skal få se, og de som ser, skal blindes.»
40 Noen av fariseerne som var med Ham, hørte da disse ord og sa til Ham: «Er vi også blinde?»
41 Jesus sa til dem: «Hadde dere vært blinde, hadde dere ikke hatt noen synd. Men nå sier dere: Vi ser. Derfor består deres synd.
Kapittel 10
1 Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som ikke går inn i saueinnhegningen gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver.
2 Men den som går inn gjennom porten, er sauenes hyrde.
3 For ham åpner portvokteren opp, og sauene hører hans røst, og han kaller sine egne sauer ved navn og leder dem ut.
4 Når han fører sine egne sauer ut, går han foran dem. Sauene følger ham, for de kjenner røsten hans.
5 Men en fremmed vil de slett ikke følge; de vil flykte fra ham, for de kjenner ikke røsten til den fremmede.»
6 Jesus brukte denne lignelsen, men de for-sto ikke hva det var Han sa til dem.
7 Da sa Jesus igjen til dem: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Jeg er porten inn til sauene.
8 Alle som er kommet før Meg, er tyver og røvere, men sauene hørte ikke på dem.
9 Jeg er porten. Hvis noen går inn gjennom Meg, skal han bli frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne beite.
10 Tyven kommer ikke for noe annet enn for å stjele og drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv, og det i overflod.
11 Jeg er Den gode Hyrde. Den gode Hyrde gir sitt liv for sauene.
12 Men en leiekar, en som ikke er hyrde og som ikke eier sauene, når han ser ulven komme, forlater han sauene og flykter. Og ulven kaster seg over sauene og sprer dem.
13 Leiekaren flykter fordi han er en leie-kar og ikke har omsorg for sauene.
14 Jeg er den gode hyrde, Jeg kjenner Mine, og Jeg er kjent av Mine.
15 Som Min Far kjenner Meg, slik kjenner også Jeg Min Far. Jeg gir Mitt liv for sauene.
16 Jeg har andre sauer, som ikke er av denne flokken. Dem må Jeg også lede, og de skal høre Min røst. Det skal være én flokk og én hyrde.
17 Derfor elsker Min Far Meg, fordi Jeg gir Mitt liv, for at Jeg skal ta det igjen.
18 Ingen tar det fra Meg, men Jeg gir det av Meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og Jeg har makt til å ta det igjen. Dette budet har Jeg fått av Min Far.»
19 Så ble det igjen splid blant jødene på grunn av disse ordene.
20 Mange av dem sa: «Han har en demon og er gal. Hvorfor hører dere på Ham?»
21 Andre sa: «Slike ord kan ikke være fra en demonbesatt. En demon kan vel ikke åpne øynene på en blind?»
22 Festen til minne om templets innvielse ble nå holdt i Jerusalem, og det var vinter.
23 Jesus gikk omkring i templet, i Salomos buegang.
24 Da flokket jødene seg om Ham og sa til Ham: «Hvor lenge vil Du holde oss i spenning? Hvis Du er Kristus, så si det rett ut.»
25 Jesus svarte dem: «Jeg har sagt det til dere, men dere tror ikke. De gjerningene Jeg gjør i Min Fars navn, de vitner om Meg.
26 Men dere tror ikke fordi dere ikke er av Mine sauer, som Jeg sa til dere.
27 Mine sauer hører Min røst, og Jeg kjenner dem, og de følger Meg.
28 Jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet gå fortapt. Heller ikke skal noen rive dem ut av Min hånd.
29 Min Far, som har gitt dem til Meg, er større enn alle. Og ingen er i stand til å rive dem ut av Min Fars hånd.
30 Jeg og Min Far, Vi er ett.»
31 Da tok jødene igjen opp steiner for å steine Ham.
32 Jesus svarte dem: «Mange gode gjerninger fra Min Far har Jeg vist dere. For hvilken av disse gjerningene steiner dere Meg?»
33 Jødene svarte Ham og sa: «For en god gjerning steiner vi Deg ikke, men for gudsbespottelse, og fordi Du som er et Menneske, gjør Deg selv til Gud.»
34 Jesus svarte dem: «Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: Dere er guder ?
35 Hvis Han kalte dem guder, dem som Guds Ord kom til – og Skriften kan ikke gjøres ugyldig –
36 kan dere da si om Ham som Min Far helliget og sendte til verden: Du taler gudsbespottelig, fordi Jeg sa: Jeg er Guds Sønn?
37 Hvis Jeg ikke gjør Min Fars gjerninger, så tro Meg ikke.
38 Men hvis Jeg gjør dem, så tro gjerningene, selv om dere ikke tror Meg, så dere kan vite og tro at Min Far er i Meg og Jeg i Ham.»
39 Derfor forsøkte de på ny å gripe Ham, men Han gikk bort og slapp unna hendene deres. De troende på den andre siden av Jordan
40 Igjen dro Han tilbake til den andre siden av Jordan, til det stedet hvor Johannes først døpte, og der ble Han.
41 Da var det mange som kom til Ham, og de sa: «Johannes gjorde ingen tegn, men alt det Johannes talte om Denne Mannen, var sant.»
42 Og mange kom til å tro på Ham der.
Kapittel 11
1 Det var en mann der som var syk, Lasarus fra Betania, den byen hvor Maria og hennes søster Marta bodde.
2 Det var den Maria som salvet Herren med velduftende salveolje og tørket føttene Hans med håret sitt. Hennes bror, Lasarus, var syk.
3 Derfor sendte søstrene bud på Ham og sa: «Herre, se, han som Du elsker, er syk.»
4 Da Jesus hørte det, sa Han: «Denne sykdommen er ikke til døden, men for Guds æres skyld, for at Guds Sønn skal bli herliggjort ved den.»
5 Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
6 Da Jesus hørte at han var syk, ble Han ennå to dager på det stedet Han var.
7 Deretter sier Han til disiplene sine: «La oss dra til Judea igjen.»
8 Disiplene sa til Ham: «Rabbi, nylig forsøkte jødene å steine Deg, og så drar Du dit igjen?»
9 Jesus svarte: «Er ikke en dag på tolv timer? Hvis noen vandrer om dagen, snubler han ikke, for han ser denne verdens lys.
10 Men den som vandrer om natten, snubler, for lyset er ikke i ham.»
11 Alt dette sa Han, og deretter sier Han til dem: «Vår venn Lasarus sover, men Jeg drar for å vekke ham opp.»
12 Da sa disiplene Hans: «Herre, hvis han er sovnet, vil han bli frisk.»
13 Men Jesus hadde talt om hans død, mens de trodde at Han snakket om søvnens hvile.
14 Så sa Jesus rett ut til dem: «Lasarus er død.
15 For deres skyld er Jeg glad Jeg ikke var der, så dere kan få tro. Men la oss likevel gå til ham.»
16 Tomas, som blir kalt Tvillingen, sa da til sine meddisipler: «La oss også dra, så vi kan dø sammen med ham.»
17 Da Jesus så kom fram, fant Han at Lasarus allerede hadde ligget i graven i fire dager.
18 Betania lå like ved Jerusalem, omtrent femten stadier unna.
19 Mange av jødene var kommet til kvinnene som var sammen med Marta og Maria, for å trøste dem i sorgen over deres bror.
20 Med det samme Marta hørte at Jesus kom, gikk hun Ham i møte. Men Maria satt igjen i huset.
21 Marta sa da til Jesus: «Herre, hvis Du hadde vært her, hadde ikke min bror vært død.
22 Men også nå vet jeg at alt det Du ber Gud om, vil Gud gi Deg.»
23 Jesus sier til henne: «Din bror skal stå opp igjen.»
24 Marta sier til Ham: «Jeg vet at han skal stå opp igjen i oppstandelsen på den siste dag.»
25 Jesus sa til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve selv om han dør.
26 Og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
27 Hun sa til Ham: «Ja, Herre, jeg tror at Du er Kristus, Guds Sønn, Han som kommer til verden.»
28 Da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa: «Mesteren er her og kaller på deg.»
29 Med det samme hun hørte det, reiste hun seg straks opp og kom til Ham.
30 Nå var Jesus ennå ikke kommet inn i byen, men var på det stedet der Marta hadde møtt Ham.
31 Jødene som var sammen med henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut. Da fulgte de med henne og sa: «Hun går til graven for å gråte der.»
32 Da Maria kom dit hvor Jesus var og fikk se Ham, falt hun ned ved føttene Hans og sa til Ham: «Herre, hvis Du hadde vært her, hadde ikke min bror vært død.»
33 Da Jesus så henne gråte og jødene som kom sammen med henne, gråte, ble Han opprørt i ånden og beveget.
34 Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De sa til Ham: «Herre, kom og se!»
35 Jesus gråt.
36 Da sa jødene: «Se hvor Han elsket ham!»
37 Noen av dem sa: «Kunne ikke Denne, Han som åpnet den blindes øyne, også ha gjort det slik at denne mannen slapp å dø?»
38 Da Jesus kommer bort til graven, blir Han igjen opprørt i sitt indre. Graven var en hule, og en stein lå foran den.
39 Jesus sier: «Ta bort steinen!» Marta, den avdødes søster, sier til Ham: «Herre, han stinker allerede, for det er jo den fjerde dagen.»
40 Jesus sier til henne: «Sa Jeg deg ikke at hvis du tror, skal du få se Guds herlighet?»
41 Da tok de steinen bort fra stedet der den døde lå. Jesus løftet blikket og sa: «Far, Jeg takker Deg for at Du har hørt Meg.
42 Jeg vet at Du alltid hører Meg, men på grunn av folkemengden som står rundt her, sa Jeg dette, for at de skal tro at det er Du som har sendt Meg.»
43 Da Han hadde sagt alt dette, ropte Han med høy røst: «Lasarus, kom ut hit!»
44 Han som hadde vært død, kom ut, ombundet på hender og føtter med likklær. Ansiktet hans var omhyllet av en svetteduk. Jesus sier til dem: «Løs ham og la ham gå!»
45 Mange av de jødene som var kommet til Maria og som hadde sett det Jesus gjorde, kom da til tro på Ham.
46 Men noen av dem gikk av sted til fariseerne og fortalte dem om det Jesus hadde gjort.
47 Da samlet øversteprestene og fariseerne Rådet og sa: «Hva skal vi gjøre? For Denne Mannen gjør mange tegn.
48 Hvis vi lar Ham fortsette på denne måten, vil alle komme til tro på Ham, og romerne vil komme og ta fra oss både stedet og folket.»
49 Men en av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa til dem: «Dere forstår ingenting,
50 og dere tenker heller ikke over at det er bedre for oss at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.»
51 Dette sa han ikke av seg selv. Men fordi han var øversteprest det året, profeterte han at Jesus skulle dø for folket,
52 ja, ikke bare for det folket, men også for at Han skulle samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
53 Fra den dag var de bestemt på å drepe Ham.
54 Derfor gikk ikke Jesus lenger åpenlyst omkring blant jødene, men dro derfra til landet like ved ørkenen, til en by som heter Efraim. Der holdt Han seg sammen med disiplene sine.
55 Men jødenes påske var nær, og før påske dro mange fra landet opp til Jerusalem for å rense seg.
56 De lette da etter Jesus, og snakket seg imellom mens de sto i templet: «Hva tror dere, kommer Han ikke til høytiden i det hele tatt?»
57 Både øversteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at dersom noen visste hvor Han var, skulle han melde fra om det, så de kunne gripe Ham.
Kapittel 12
1 Seks dager før påske kom Jesus til Betania, der Lasarus bodde, han som hadde vært død og som Han hadde vekket opp fra de døde.
2 Der lagde de et festmåltid for Ham. Marta vartet opp, mens Lasarus var en av dem som satt til bords med Ham.
3 Da tok Maria et pund meget kostbar olje av nardus, salvet Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Huset ble fylt av duften av salveoljen.
4 Men en av disiplene Hans, Judas Iskariot, Simons sønn, han som skulle forråde Ham, sa:
5 «Hvorfor ble ikke denne velduftende salveoljen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?»
6 Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv og hadde pengekassen, og han tok stadig av det som ble lagt i den.
7 Men Jesus sa: «La henne være i fred! Hun har gjemt denne oljen til dagen for Min gravferd.
8 De fattige har dere jo alltid hos dere, men Meg har dere ikke alltid.»
9 En stor mengde av jødene visste nå at Han var der. Og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som Han hadde vakt opp fra de døde.
10 Men øversteprestene besluttet å drepe Lasarus også,
11 for på grunn av ham gikk mange av jødene ut dit, og de trodde på Jesus.
12 Dagen etter var en stor folkemengde kommet til høytiden. Da de hørte at Jesus var på vei til Jerusalem,
13 tok de grener av palmetrær og gikk ut for å møte Ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Israels Konge!
14 Da Jesus hadde funnet et ungt esel, satte Han seg på det, slik det er skrevet:
15 Frykt ikke, Sions datter. Se, din Konge kommer, sittende på en eselfole.
16 Disiplene Hans forsto ikke alt dette til å begynne med. Men da Jesus var herlig-gjort, husket de at alt dette var skrevet om Ham, og at de hadde gjort dette for Ham.
17 Folkeskaren vitnet derfor om dette, de som hadde vært sammen med Ham da Han kalte Lasarus ut fra graven og reiste ham opp fra de døde.
18 Derfor gikk også folket Ham i møte, fordi de hørte at Han hadde gjort dette tegnet.
19 Fariseerne sa da til hverandre: «Dere ser at dere ikke får utrettet noe. Se, all verden følger etter Ham!»
20 Blant dem som kom opp for å tilbe under høytiden, var det noen grekere.
21 De kom til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og spurte ham og sa: «Herre, vi vil se Jesus.»
22 Filip kom og fortalte dette til Andreas, og deretter sa Andreas og Filip det til Jesus.
23 Men Jesus svarte dem og sa: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.
24 Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare alene igjen. Men hvis det dør, bærer det mye frukt.
25 Den som elsker sitt liv, skal miste det, men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv.
26 Hvis noen tjener Meg, må han følge Meg. Der Jeg er, der skal også Min tjener være. Hvis noen tjener Meg, skal Min Far ære ham.
27 NÃ¥ er Min sjel forferdet, og hva skal Jeg si? Far, frels Meg fra denne time? Nei, nettopp derfor er Jeg kommet til denne time.
28 Far, herliggjør Ditt navn!» Da kom en røst fra himmelen, som sa: «Jeg har alle-rede herliggjort det og skal igjen herliggjøre det.»
29 Folket som sto der og hørte det, sa da at det hadde tordnet. Andre sa: «En engel har talt til Ham.»
30 Jesus svarte og sa: «Denne røsten kom ikke for Min skyld, men for deres skyld.
31 NÃ¥ er denne verdens dom. NÃ¥ blir denne verdens hersker kastet ut.
32 Og Jeg, når Jeg blir løftet opp fra jorden, skal Jeg dra alle til Meg.»
33 Dette sa Han for å gi til kjenne med hvilken død Han skulle dø.
34 Folket svarte Ham: «Vi har hørt ut fra loven at Kristus forblir til evig tid. Hvordan kan Du da si: Menneskesønnen skal bli løftet opp ? Hvem er denne Menneskesønnen?»
35 Da sa Jesus til dem: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Vandre mens dere har lyset, så ikke mørket skal overvinne dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går.
36 Tro på lyset, mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Dette sa Jesus, og så dro Han bort og ble skjult for dem.
37 Men selv om Han hadde gjort så mange tegn framfor dem, trodde de ikke på Ham,
38 for at profeten Jesajas ord skulle bli oppfylt, slik han har sagt: Herre, hvem trodde vårt budskap? Og for hvem ble Herrens arm åpenbart?
39 Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja sa også:
40 Han har forblindet deres øyne og forherdet deres hjerter, så de ikke skulle se med øynene og ikke forstå med hjertet og vende om, så Jeg kunne lege dem.
41 Alt dette sa Jesaja da han så Hans herlighet og talte om Ham.
42 Likevel var det mange, selv blant råds-herrene, som trodde på Ham. Men på grunn av fariseerne bekjente de Ham ikke, så de ikke skulle bli utstøtt fra synagogen.
43 For de elsket ære fra mennesker høyere enn ære fra Gud.
44 Men Jesus ropte og sa: «Den som tror på Meg, tror ikke bare på Meg, men på Ham som sendte Meg.
45 Og den som ser Meg, ser Ham som har sendt Meg.
46 Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på Meg, ikke skal bli i mørket.
47 Hvis noen hører Mine Ord og ikke tror, dømmer ikke Jeg ham. For Jeg kom ikke for å dømme verden, men for å frelse verden.
48 Den som forkaster Meg og ikke tar imot Mine Ord, har det som dømmer ham. Ordet som Jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.
49 For Jeg har ikke talt av Meg selv. Men Faderen som har sendt Meg, ga Meg bud om hva Jeg skulle si og hva Jeg skulle tale.
50 Jeg vet at Hans bud er evig liv. Det som Jeg da taler, taler Jeg slik som Faderen har sagt Meg.»
Kapittel 13
1 Det var før påskehøytiden. Jesus visste nå at timen Hans var kommet, da Han skulle gå bort fra denne verden til sin Far. Som Han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket Han dem til det siste.
2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt inn i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde Ham.
3 Jesus visste at Hans Far hadde overgitt alt i Hans hender, og at Han var kommet fra Gud og skulle gå til Gud.
4 Da reiser Han seg opp fra måltidet og legger fra seg klærne sine, tar et håndkle og binder det rundt seg.
5 Deretter fyller Han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med håndkleet Han har rundt seg.
6 Så kommer Han til Simon Peter. Og Peter sier til Ham: «Herre, vasker Du føttene mine?»
7 Jesus svarte og sa til ham: «Det Jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det etter dette.»
8 Peter sier til Ham: «Du skal slett ikke vaske føttene mine, ikke i all evighet!» Jesus svarte ham: «Hvis Jeg ikke vasker deg, har du ikke del med Meg.»
9 Simon Peter sier til Ham: «Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet!»
10 Jesus sier til ham: «Den som er badet, trenger bare å vaske føttene, for han er ren over det hele. Også dere er rene, men ikke alle.»
11 For Han visste hvem som ville forråde Ham. Derfor sa Han: «Dere er ikke alle rene.»
12 Da Han så hadde vasket føttene deres og tatt på seg klærne sine og satt seg ned igjen, sa Han til dem: «Forstår dere hva Jeg har gjort med dere?
13 Dere kaller Meg Mester og Herre, og det med rette, for det er Jeg.
14 Hvis da Jeg som er deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, skylder også dere å vaske føttene til hverandre.
15 Nå har Jeg gitt dere et eksempel, for at dere skal gjøre som Jeg har gjort mot dere.
16 Sannelig, sannelig sier Jeg dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Heller ikke er den som er utsendt, større enn han som har sendt ham.
17 Hvis dere skjønner dette, er dere salige, så sant dere gjør det.
18 Jeg taler ikke om alle av dere. Jeg vet hvem Jeg har utvalgt. Men for at Skriften kan bli oppfylt: Han som eter brød med Meg, har løftet sin hæl mot Meg.
19 Nå forteller Jeg dere dette før det skjer, slik at dere, når det går i oppfyllelse, kan tro at «Jeg er».
20 Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som tar imot en som Jeg sender, tar imot Meg. Og den som tar imot Meg, tar imot Ham som har sendt Meg.»
21 Da Jesus hadde sagt dette, ble Han rystet i ånden, vitnet og sa: «Sannelig, sannelig sier Jeg dere: En av dere skal forråde Meg.»
22 Da så disiplene på hverandre og undret seg over hvem Han snakket om.
23 En av disiplene, den som Jesus elsket, satt ved Jesu side og lente seg mot Ham.
24 Simon Peter gjorde da tegn til ham for at han skulle spørre hvem det var Han snakket om.
25 Da lener han seg bakover mot Jesu bryst og sier til Ham: «Herre, hvem er det?»
26 Jesus svarer: «Det er ham Jeg gir et stykke brød når Jeg har dyppet det.» Etter å ha dyppet brødet gir Han det til Judas Iskariot, sønn av Simon.
27 Etter at han hadde fått brødstykket, for Satan inn i ham. Da sier Jesus til ham: «Det du gjør, gjør det snart!»
28 Men ingen ved bordet forsto hvorfor Han sa dette til ham.
29 For noen tenkte at siden Judas hadde pengekassen, hadde Jesus sagt til ham: «Kjøp det vi trenger til høytiden,» eller de tenkte at han skulle gi noe til de fattige.
30 Etter at Judas hadde tatt imot brødstykket, gikk han straks ut. Og det var natt.
31 Da han hadde gått ut, sier Jesus: «Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i Ham.
32 Hvis Gud er herliggjort i Ham, skal Gud også herliggjøre Ham i seg selv, og Han skal snart herliggjøre Ham.
33 Barn! Jeg skal være hos dere en liten stund ennå. Dere kommer til å lete etter Meg. Og som Jeg sa til jødene: Dit hvor Jeg går, kan dere ikke komme, det sier Jeg nå også til dere.
34 Et nytt bud gir Jeg dere, at dere skal elske hverandre. Slik Jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.
35 Av dette skal alle forstå at dere er Mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.»
36 Simon Peter sier til Ham: «Herre, hvor går Du?» Jesus svarte ham: «Dit Jeg går, kan du ikke følge Meg nå. Men du skal følge Meg senere.»
37 Peter sier til Ham: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge Deg nå? Jeg vil gi mitt liv for Deg.»
38 Jesus svarte ham: «Vil du gi ditt liv for Meg? Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet Meg tre ganger.»
Kapittel 14
1 «La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud og tro på Meg!
2 I Min Fars hus er det mange rom. Hvis ikke, ville Jeg ha sagt dere det. Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere.
3 Når Jeg har gått bort og gjort i stand et sted for dere, skal Jeg komme igjen og ta dere til Meg. For der Jeg er, der skal også dere være.
4 Dere vet hvor Jeg går, og dere kjenner veien.»
5 Tomas sier til Ham: «Herre, vi vet ikke hvor Du går, så hvordan kan vi vite veien?»
6 Jesus sier til ham: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Min Far uten ved Meg.
7 Hadde dere kjent Meg, hadde dere også kjent Min Far. Fra nå av kjenner dere Ham og har sett Ham.»
8 Filip sier til Ham: «Herre, vis oss Din Far, og det er nok for oss.»
9 Jesus sier til ham: «Så lenge har Jeg vært hos dere, og likevel kjenner du Meg ikke, Filip? Den som har sett Meg, har sett Min Far. Så hvordan kan du si: Vis oss Din Far?
10 Tror du ikke at Jeg er i Min Far og Min Far i Meg? De ordene som Jeg taler til dere, taler Jeg ikke av Meg selv, men Min Far, som blir i Meg, Han gjør gjerningene.
11 Tro Meg at Jeg er i Faderen og Faderen i Meg. Hvis ikke, så tro Meg for selve gjerningenes skyld.
12 Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som tror på Meg, han skal også gjøre de gjerningene Jeg gjør. Han skal gjøre større gjerninger enn disse, for Jeg går til Min Far.
13 Hva som helst dere ber om i Mitt navn, det skal Jeg gjøre, så Min Far skal bli herliggjort i Sønnen.
14 Dersom dere ber om noe i Mitt navn, skal Jeg gjøre det.
15 Hvis dere elsker Meg, så hold Mine bud.
16 Og Jeg vil be Faderen, og Han skal gi dere en annen Talsmann, for at Han skal bli hos dere til evig tid,
17 sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, siden den verken ser Ham eller kjenner Ham. Men dere kjenner Ham, for Han blir hos dere og skal være i dere.
18 Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreld- reløse. Jeg skal komme til dere.
19 Ennå en liten stund og verden skal ikke se Meg lenger, men dere skal se Meg. For Jeg lever, og dere skal leve.
20 PÃ¥ den dagen skal dere kjenne at Jeg er i Min Far og dere i Meg og Jeg i dere.
21 Den som har Mine bud og holder dem, han er den som elsker Meg. Og den som elsker Meg, skal bli elsket av Min Far, og Jeg skal elske ham og åpenbare Meg for ham.»
22 Judas, ikke Iskariot, sier til Ham: «Herre, hva er grunnen til at Du vil åpenbare Deg for oss og ikke for verden?»
23 Jesus svarte og sa til ham: «Hvis noen elsker Meg, vil han holde Mitt Ord. Og Min Far skal elske ham, og Vi skal komme til ham, og Vi skal ha Vår bolig hos ham.
24 Den som ikke elsker Meg, holder ikke Mine Ord. Og Ordet som dere hører, er ikke Mitt, men Faderens, Han som har sendt Meg.
25 Alt dette har Jeg talt til dere mens Jeg ennå er hos dere.
26 Men Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen vil sende i Mitt navn, Han skal lære dere alle ting og minne dere om alt det Jeg har sagt dere.
27 Fred etterlater Jeg dere, Min fred gir Jeg dere. Ikke som verden gir, gir Jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, og la det heller ikke gripes av frykt!
28 Dere har hørt at Jeg har sagt til dere: Jeg går bort og kommer tilbake til dere. Dersom dere elsket Meg, ville dere glede dere fordi Jeg sa: Jeg går til Faderen. For Min Far er større enn Jeg.
29 Nå har Jeg fortalt dere det før det kommer, så dere kan tro når det kommer.
30 Heretter skal Jeg ikke tale så mye med dere, for denne verdens fyrste kommer, og han har ingenting i Meg.
31 Men for at verden skal vite at Jeg elsker Min Far, så gjør Jeg slik Min Far har gitt Meg befaling om. Stå opp, la oss gå herfra!
Kapittel 15
1 Jeg er det sanne vintreet, og Min Far er vingårdsmannen.
2 Hver gren på Meg som ikke bærer frukt, tar Han bort. Og hver gren som bærer frukt, beskjærer Han, så den kan bære mer frukt.
3 Dere er alt rene på grunn av det ord Jeg har talt til dere.
4 Bli i Meg, så blir Jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, uten at den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt, uten at dere blir i Meg.
5 Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i Meg og Jeg i ham, bærer mye frukt. For uten Meg kan dere slett ikke gjøre noe.
6 Hvis noen ikke blir i Meg, blir han kastet ut som grenen og visner. Og de samler dem og kaster dem på ilden, og de brenner.
7 Hvis dere blir i Meg og Mine Ord blir i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere.
8 I dette er Min Far herliggjort, at dere bærer mye frukt. Og dere skal være Mine disipler.
9 Slik som Min Far har elsket Meg, på samme måten har også Jeg elsket dere. Bli i Min kjærlighet!
10 Hvis dere holder Mine bud, blir dere i Min kjærlighet, på samme måte som Jeg har holdt Min Fars bud og blir i Hans kjærlighet.
11 Dette har Jeg talt til dere for at Min glede skal bli i dere, og for at deres glede skal bli fullkommen.
12 Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere.
13 Ingen har større kjærlighet enn dette, at han gir sitt liv for sine venner.
14 Dere er Mine venner, hvis dere gjør alt det Jeg befaler dere.
15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for en tjener vet ikke hva hans herre gjør. Dere har Jeg kalt venner, for alt det Jeg har hørt av Min Far, har Jeg gjort kjent for dere.
16 Dere har ikke utvalgt Meg, men Jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare, slik at alt det dere ber Min Far om i Mitt navn, skal Han gi dere.
17 Dette befaler Jeg dere, for at dere skal elske hverandre.
18 Hvis verden hater dere, så vet dere at den har hatet Meg før den hatet dere.
19 Hvis dere var av verden, ville verden elske sitt eget. Fordi dere ikke er av verden, men fordi Jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere.
20 Husk det ordet Jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt Meg, skal de også forfølge dere. Har de holdt Mitt Ord, skal de også holde deres.
21 Men alt dette skal de gjøre mot dere for Mitt navns skyld, siden de ikke kjenner Ham som har sendt Meg.
22 Hadde ikke Jeg kommet og talt til dem, ville de ikke hatt synd, men nå har de ingen unnskyldning for sin synd.
23 Den som hater Meg, hater også Min Far.
24 Hadde Jeg ikke gjort gjerninger iblant dem som ingen andre har gjort, ville de ikke hatt synd. Men nå har de sett dem, og de har hatet både Meg og Min Far.
25 Men dette skjedde for at det ordet skulle bli oppfylt som er skrevet i deres lov: De hatet Meg uten grunn.
26 Men når Talsmannen kommer, Han som Jeg skal sende dere fra Min Far, sannhetens Ånd, som går ut fra Min Far, da skal Han vitne om Meg.
27 Dere skal også vitne, for dere har vært med Meg fra begynnelsen.
Kapittel 16
1 Alt dette har Jeg talt til dere for at dere ikke skal ta anstøt.
2 De skal utstøte dere av synagogene. Ja, den tid kommer da hver den som dreper dere, skal tro at han gjør Gud en tjeneste.
3 Dette skal de gjøre mot dere fordi de ikke har kjent verken Min Far eller Meg.
4 Men dette har Jeg sagt til dere, slik at når tiden kommer, kan dere huske at Jeg har fortalt dere det. Alt dette sa Jeg ikke til dere fra begynnelsen av, for da var Jeg hos dere.
5 Men nå går Jeg bort til Ham som har sendt Meg, og ingen av dere spør Meg: Hvor går Du?
6 Men fordi Jeg har sagt dere alt dette, har sorg fylt hjertet deres.
7 Likevel sier Jeg dere sannheten. Det er til det beste for dere at Jeg går bort. For hvis Jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men hvis Jeg går bort, skal Jeg sende Ham til dere.
8 NÃ¥r Han kommer, skal Han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom.
9 Om synd, fordi de ikke tror på Meg,
10 om rettferdighet, fordi Jeg går til Min Far og dere ikke ser Meg lenger,
11 om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt.
12 Jeg har ennå mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.
13 Men når Han, sannhetens Ånd, kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten. For Han skal ikke tale ut fra seg selv, men det Han hører skal Han tale. Og Han skal forkynne dere de ting som skal komme.
14 Han skal herliggjøre Meg, for Han skal ta av det som er Mitt, og forkynne det for dere.
15 Alt det som Min Far har, er Mitt. Derfor sa Jeg at Han skal ta av det som er Mitt, og forkynne det for dere.
16 Om en liten stund skal dere ikke se Meg lenger. Og enda en liten stund, og dere skal se Meg igjen, for Jeg går til Min Far.
17 Da sa noen av disiplene Hans til hverandre: «Hva er det Han sier til oss: Enda en liten stund, og dere ser Meg ikke lenger, og enda en liten stund, og dere skal se Meg igjen ? Og: For Jeg går til Min Far ?»
18 Derfor sa de: «Hva er det Han sier: En liten stund ? Vi forstår ikke hva Han sier.»
19 Nå visste Jesus at de ville spørre Ham, og Han sa til dem: «Spør dere hverandre om det Jeg sa: Enda en liten stund, og dere ser Meg ikke lenger. Og enda en liten stund, og dere skal se Meg?
20 Sannelig, sannelig sier Jeg dere at dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Og dere skal sørge, men deres sorg skal vendes til glede.
21 Når en kvinne har fødselsveer, har hun sorg fordi timen hennes er kommet. Men så snart hun har født barnet, husker hun ikke smerten sin lenger, i glede over at et menneske er blitt født til verden.
22 Dere har altså sorg nå, men Jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal fryde seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
23 PÃ¥ den dagen skal dere ikke be Meg om noe. Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hva som helst dere ber Min Far om i Mitt navn, det skal Han gi dere.
24 Hittil har dere ikke bedt om noe i Mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.
25 Dette har Jeg talt til dere i lignelser. Men den tid kommer da Jeg ikke lenger skal tale til dere i lignelser, men Jeg skal fortelle dere rett ut om Min Far.
26 PÃ¥ den dag skal dere be i Mitt navn, og Jeg sier dere ikke at Jeg skal be til Min Far for dere.
27 For Min Far selv elsker dere, fordi dere har elsket Meg og har trodd at Jeg kom fra Gud.
28 Jeg er utgått fra Min Far og er kommet inn i verden. Jeg forlater verden igjen og går til Min Far.»
29 Disiplene Hans sier til Ham: «Se, nå snakker Du rett ut og bruker ikke lignelse!
30 Nå vet vi at Du vet alt og trenger ikke at noen spør Deg. Derfor tror vi at Du er utgått fra Gud.»
31 Jesus svarte dem: «Tror dere nå?
32 Se, timen kommer, ja den er nå kommet, når dere skal bli spredt, hver til sitt eget, og la Meg bli alene igjen. Likevel er Jeg ikke alene, for Min Far er med Meg.
33 Alt dette har Jeg talt til dere for at dere skal ha fred i Meg. I verden skal dere ha trengsel. Men vær ved godt mot! Jeg har seiret over verden.»
Kapittel 17
1 Disse ordene talte Jesus, løftet blik-ket mot Himmelen og sa: «Far, timen er kommet. Herliggjør Din Sønn, for at Din Sønn også kan herliggjøre Deg,
2 slik Du har gitt Ham makt over alt kjøtt, for at Han skulle gi evig liv til alle dem som Du har gitt Ham.
3 Og dette er det evige livet, at de kjenner Deg, Den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, Ham som Du har utsendt.
4 Jeg har herliggjort Deg på jorden; Jeg har fullført det verk Du har gitt Meg å gjøre.
5 Og nå, Far, herliggjør Meg hos Deg selv med den herlighet som Jeg hadde hos Deg før verden ble til.
6 Jeg har åpenbart Ditt navn for de menneskene som Du har gitt Meg av verden. De var Dine, og Du ga dem til Meg, og de har holdt Ditt Ord.
7 NÃ¥ har de erkjent at alt det som Du har gitt Meg, er fra Deg.
8 For Jeg har gitt dem de Ord som Du har gitt Meg. Og de har tatt imot dem, og de har i sannhet erkjent at Jeg er utgått fra Deg. Og de har trodd at Du har utsendt Meg.
9 Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som Du har gitt Meg, for de er Dine.
10 Og alle Mine er Dine, og Dine er Mine, og Jeg er herliggjort i dem.
11 Nå er Jeg ikke lenger i verden, men disse er i verden, og Jeg kommer til Deg. Hellige Far, bevar dem i Ditt navn, dem som Du har gitt Meg, så de kan være ett, slik som Vi er ett.
12 Mens Jeg var sammen med dem i verden, bevarte Jeg dem i Ditt navn. Dem Du ga Meg har Jeg bevart, og ingen av dem gikk fortapt, bortsett fra fortapelsens sønn, for at Skriften skulle bli oppfylt.
13 Men nå kommer Jeg til Deg, og dette taler Jeg i verden, for at de skal ha Min glede fullkommen i seg.
14 Jeg har gitt dem Ditt Ord. Og verden har hatet dem, fordi de ikke er av verden, slik som Jeg ikke er av verden.
15 Jeg ber ikke om at Du skal ta dem ut av verden, men at Du skal bevare dem fra det onde.
16 De er ikke av verden, slik som Jeg ikke er av verden.
17 Hellige dem i Din sannhet! Ditt Ord er sannhet.
18 Slik som Du har utsendt Meg til verden, har også Jeg utsendt dem til verden.
19 For deres skyld helliger Jeg Meg, for at også de skal være helliget i sannheten.
20 Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som kommer til å tro på Meg ved deres ord.
21 Jeg ber at de alle må være ett, slik som Du, Far, er i Meg og Jeg i Deg, at også de må være ett i Oss, for at verden skal tro at Du har utsendt Meg.
22 Og den herlighet som Du ga Meg, har Jeg gitt dem, så de skal være ett, slik som Vi er ett:
23 Jeg i dem og Du i Meg, for at de kan bli gjort fullkomment til ett, og for at verden kan forstå at Du har utsendt Meg, og at Du har elsket dem, slik som Du har elsket Meg.
24 Far, Jeg vil at også de som Du har gitt Meg, skal være hos Meg der Jeg er, og at de kan se Min herlighet, den som Du har gitt Meg. For Du elsket Meg før verdens grunnleggelse.
25 Rettferdige Far! Verden har ikke kjent Deg, men Jeg har kjent Deg. Og disse har erkjent at Du sendte Meg.
26 Jeg har kunngjort Ditt navn for dem og skal kunngjøre det, for at den kjærlighet som Du elsket Meg med, skal være i dem og Jeg i dem.»
Kapittel 18
1 Da Jesus hadde sagt dette, gikk Han ut sammen med disiplene sine og gikk over Kedronbekken. Der var det en hage som Han og disiplene Hans gikk inn i.
2 Også Judas, som forrådte Ham, kjente stedet, for Jesus hadde ofte vært der sammen med disiplene sine.
3 Judas tar med seg en avdeling soldater og vakter fra øversteprestene og fariseerne, og kommer dit med fakler, lamper og våpen.
4 Jesus, som visste om alt dette som skulle komme over Ham, gikk da fram og sa til dem: «Hvem leter dere etter?»
5 De svarte Ham: «Jesus fra Nasaret.» Jesus sa til dem: «Jeg er.» Judas, som forrådte Ham, sto også sammen med dem.
6 Idet Han sa til dem: «Jeg er,» trakk de seg tilbake og falt til jorden.
7 Da spurte Han dem igjen: «Hvem er det dere leter etter?» Og de sa: «Jesus fra Nasaret.»
8 Jesus svarte: «Jeg har sagt dere at Jeg er. Hvis dere leter etter Meg, så la disse gå sin vei»,
9 for at det Han hadde sagt, skulle bli oppfylt: «Av dem Du ga Meg, har Jeg ikke mistet noen.»
10 Simon Peter hadde et sverd, og nå trakk han det, slo øversteprestens tjener og hogg av det høyre øret hans. Tjenerens navn var Malkus.
11 Da sa Jesus til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skal Jeg ikke drikke det begeret som Min Far har gitt Meg?»
12 Avdelingen med soldater og øverste-offiseren og jødenes vakter tok da Jesus og bandt Ham.
13 Først førte de Ham bort til Annas, for han var svigerfar til Kaifas som var øverste-prest det året.
14 For det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var gagnlig at ett menneske døde for folket.
15 Men Simon Peter fulgte etter Jesus, og det samme gjorde en annen disippel. Denne disippelen var kjent av øverstepresten og gikk sammen med Jesus inn på øverstepres-tens gårdsplass.
16 Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent av øverste-presten, gikk da ut og snakket med henne som passet døren, og førte Peter inn.
17 Tjenestepiken som passet døren, sier da til Peter: «Er ikke du også en av disiplene til Dette Mennesket?» Han sier: «Det er jeg ikke.»
18 Tjenerne og vaktene hadde lagd en kullild, og de sto der og varmet seg, for det var kaldt. Og Peter sto sammen med dem og varmet seg.
19 Øverstepresten spurte da Jesus om disip-lene Hans og læren Hans.
20 Jesus svarte ham: «Jeg har talt åpent ut til verden. Jeg underviste stadig i synagogene og i templet, hvor jødene alltid møtes. Og Jeg har ikke talt noe i det skjulte.
21 Hvorfor spør du Meg? Spør dem som har hørt Meg, hva Jeg sa til dem. Sannelig, de vet hva Jeg har sagt.»
22 Da Han hadde sagt dette, var det en av vaktene som sto der, som slo Jesus med håndflaten og sa: «Svarer Du øverste-presten på den måten?»
23 Jesus svarte ham: «Hvis Jeg har talt ondt, så vitne da om det onde. Men hvis det er sant, hvorfor slår du Meg da?»
24 Da sendte Annas Ham bundet til øverste-presten Kaifas.
25 Imens sto Simon Peter og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke også du en av disiplene Hans?» Han nektet på det og sa: «Det er jeg ikke!»
26 En av tjenerne til øverstepresten, en slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sier: «Så jeg deg ikke i hagen sammen med Ham?»
27 Peter nektet igjen, og straks var det en hane som gol.
28 Så førte de Jesus fra Kaifas til lands-høvdingens borg. Det var tidlig om morgenen. Men selv gikk de ikke inn i landshøvdingens borg, for at de ikke skulle bli urene, men kunne være i stand til å spise påskemåltidet.
29 Da gikk Pilatus ut til dem og sa: «Hvilken anklage fører dere mot Dette Mennesket?»
30 De svarte og sa til ham: «Hvis Han ikke hadde vært en som gjorde onde gjerninger, ville vi ikke ha overlatt Ham til deg.»
31 Da sa Pilatus til dem: «Dere kan ta Ham og dømme Ham etter deres lov.» Jødene svarte ham da: «Det er ikke tillatt for oss å ta livet av noen»
32 – det var for at Jesu Ord skulle bli oppfylt, det som Han sa da Han gjorde kjent hva slags død Han skulle lide.
33 Da gikk Pilatus tilbake inn i lands-høvdingens borg, kalte Jesus til seg og sa til Ham: «Er Du jødenes Konge?»
34 Jesus svarte ham: «Taler du dette av deg selv, eller har andre fortalt deg dette om Meg?»
35 Pilatus svarte: «Er vel jeg jøde? Ditt eget folk og øversteprestene har overgitt Deg til meg. Hva har Du gjort?»
36 Jesus svarte: «Mitt rike er ikke av denne verden. Hadde Mitt rike vært av denne verden, ville Mine tjenere ha kjempet, slik at Jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er ikke Mitt rike herfra.»
37 Da sa Pilatus til Ham: «Er Du da ikke konge?» Jesus svarte: «Du sier med rette at Jeg er en konge. Til det er Jeg født, og til det er Jeg kommet inn i verden, at Jeg skal vitne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører Min røst.»
38 Pilatus sier til Ham: «Hva er sannhet?» Da han hadde sagt dette, gikk han ut igjen til jødene og sier til dem: «Jeg finner ingen skyld hos Ham.
39 Men dere har den skikk at jeg skal løslate en for dere i påsken. Vil dere så at jeg skal løslate jødenes Konge for dere?»
40 Da ropte de alle igjen og sa: «Ikke Ham, men Barabbas!» Men Barabbas var en røver.
Kapittel 19
1 SÃ¥ tok Pilatus Jesus og lot Ham piske.
2 Soldatene flettet en krone av torner og satte den på hodet Hans, og de tok på Ham en purpurkappe.
3 Så sa de: «Vær hilset, jødenes Konge!» Og de slo Ham med nevene.
4 Så gikk Pilatus ut igjen og sier til dem: «Se, jeg fører Ham ut til dere for at dere skal vite at jeg ikke finner noen skyld hos Ham.»
5 Da kom Jesus ut, og Han bar tornekronen og purpurkappen. Og Pilatus sier til dem: «Se Det Mennesket!»
6 Da øversteprestene og vaktene så Ham, ropte de og sa: «Korsfest Ham, korsfest Ham!» Pilatus sier til dem: «Ta Ham dere og korsfest Ham, jeg finner ingen skyld hos Ham.»
7 Jødene svarte ham: «Vi har en lov, og etter vår lov er Han skyldig til å dø, for Han har gjort seg selv til Guds Sønn.»
8 Da Pilatus hørte dette snakket, ble han enda reddere.
9 Han gikk på ny inn i borgen og sier til Jesus: «Hvor er Du fra?» Men Jesus ga ham ikke noe svar.
10 Da sier Pilatus til Ham: «Vil Du ikke snakke med meg? Vet Du ikke at jeg har makt til å korsfeste Deg, og makt til å løslate Deg?»
11 Jesus svarte: «Du hadde ingen som helst makt over Meg hvis den ikke hadde vært gitt deg ovenfra. Derfor har han som overga Meg til deg, større synd.»
12 Fra da av prøvde Pilatus å løslate Ham, men jødene ropte og sa: «Hvis du lar Denne gå, er du ikke keiserens venn. Hver den som gjør seg selv til konge, taler imot keiseren.»
13 Da Pilatus hørte dette ordet, førte han Jesus ut og satte seg i dommersetet på den plassen som kalles Helleplassen, på hebraisk Gabbata.
14 Nå var det forberedelsesdagen til påsken og omkring den sjette time. Og Pilatus sier til jødene: «Se, Kongen deres!»
15 Men de ropte: «Bort med Ham, bort med Ham! Korsfest Ham!» Pilatus sier til dem: «Skal jeg korsfeste Kongen deres?» Øversteprestene svarte: «Vi har ingen annen konge enn keiseren!»
16 Da overga han Ham til å korsfestes. Så grep de Jesus og førte Ham bort.
17 Og Han bar selv sitt kors, og gikk ut til et sted som ble kalt Hodeskallestedet, det som på hebraisk kalles Golgata.
18 Der korsfestet de Ham, og sammen med Ham to andre, en på hver side, og Jesus midt imellom.
19 Pilatus skrev en tittel og festet den på korset. Og der sto det skrevet: JESUS FRA NASARET, JØDENES KONGE
20 Denne tittelen fikk mange av jødene lese, for stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen, og det var skrevet på hebraisk, gresk og latin.
21 Derfor sa jødenes øversteprester til Pilatus: «Skriv ikke Jødenes Konge, men at Han sa: Jeg er Jødenes Konge.»
22 Pilatus svarte: «Det jeg skrev, det skrev jeg.»
23 Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne Hans og delte dem i fire deler, en del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men kjortelen var uten søm, vevd fra toppen i ett stykke.
24 Derfor sa de til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om den for å se hvem som skal ha den.» Det var for at Skriften skulle bli oppfylt, som sier: De delte Mine klær mellom seg , og om Min kjortel kastet de lodd. Da gjorde soldatene dette.
25 Men ved Jesu kors sto Hans mor og Hans mors søster, Maria, Klopas kone, og Maria Magdalena.
26 Da Jesus så at Hans mor og disippelen som Han elsket, sto der, sier Han til sin mor: «Kvinne, se, din sønn!»
27 Så sier Han til disippelen: «Se, din mor!» Fra den stund tok denne disippelen henne hjem til seg.
28 Deretter, da Jesus visste at alt var fullført for at Skriften skulle bli oppfylt, sier Han: «Jeg tørster!»
29 Nå sto det et kar fullt av sur vin der. De fylte en svamp med vinen, satte den på en isopstilk og holdt den opp til munnen Hans.
30 Da Jesus hadde fått den sure vinen, sa Han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde Han sitt hode og oppga sin ånd.
31 Siden det var forberedelsesdagen, og for at de døde kroppene ikke skulle bli hengende på korset på sabbaten – denne sabbaten var nemlig en høytidsdag – ba jødene Pilatus om at beina skulle bli brutt på dem og at de måtte bli tatt bort.
32 Da kom soldatene og brøt beina på den første og den andre som var korsfestet sammen med Ham.
33 Men da de kom til Jesus og så at Han allerede var død, brøt de ikke beina Hans.
34 Men en av soldatene stakk Ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.
35 Han som har sett det, har vitnet om det, og hans vitnesbyrd er sant. Og han vet at han forteller sannheten, slik at dere kan tro.
36 For alt dette skjedde for at Skriften skulle bli oppfylt: Ikke ett av Hans bein skal bli brutt.
37 Dessuten står det et annet sted i Skriften: De skal se på Ham som de har gjennomboret.
38 Josef fra Arimatea var en disippel av Jesus, men han var det i hemmelighet av frykt for jødene. Nå spurte han Pilatus om han kunne få ta ned Jesu kropp. Og Pilatus ga ham tillatelse til det. Så kom han og tok ned Jesu kropp.
39 Nikodemus, som første gangen kom til Jesus om natten, kom også. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloë, omtrent hundre pund.
40 Så tok de Jesu kropp og svøpte det inn i lintøy med velluktende salveolje, slik jødenes begravelsesskikk er.
41 På det stedet Han var blitt korsfestet, var det en hage, og i hagen var det en ny grav som ingen ennå var blitt lagt i.
42 Der la de Jesus, av hensyn til jødenes forberedelsesdag, for graven var like ved.
Kapittel 20
1 Men på den første dag i uken kommer Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå er mørkt. Og hun ser at steinen er blitt tatt bort fra graven.
2 Da løper hun og kommer til Simon Peter og til den andre disippelen som Jesus elsket, og sier til dem: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt Ham.»
3 Derfor gikk Peter ut sammen med den andre disippelen, og de kom til graven.
4 Så løp de begge sammen, og den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.
5 Da han bøyde seg ned og så inn, så han linklærne ligge der. Likevel gikk han ikke inn.
6 Så kommer Simon Peter etter ham, og han gikk inn i graven. Og han ser linklærne ligge der.
7 Svetteduken som hadde vært rundt hodet Hans, lå ikke sammen med linklærne, men var foldet sammen på et sted for seg selv.
8 Nå gikk den andre disippelen, som hadde kommet først til graven, også inn. Og han så og trodde.
9 For de forsto ennå ikke Skriften, at Han måtte stå opp fra de døde.
10 Da gikk disiplene tilbake til sine hjem.
11 Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven.
12 Hun ser to engler i hvite klær sitte der Jesu kropp hadde ligget, den ene ved hodet og den andre ved føttene.
13 Da sier de til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarer dem: «Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt Ham.»
14 Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg rundt og ser Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
15 Jesus sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun tror det er gartneren, og sier til Ham: «Herre hvis det er Du som har båret Ham bort, så si meg hvor Du har lagt Ham, så skal jeg hente Ham.»
16 Jesus sier til henne: «Maria!» Hun snur seg og sier til Ham: «Rabbuni!», som betyr Mester.
17 Jesus sier til henne: «Ikke rør Meg, for Jeg er ennå ikke fart opp til Min Far. Men gå til Mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til Min Far og deres Far, og til Min Gud og deres Gud.»
18 Maria Magdalena kom og fortalte disiplene at hun hadde sett Herren, og at Han hadde sagt dette til henne.
19 Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, var dørene lukket der disiplene var samlet. Det var fordi de fryktet for jødene. Da kom Jesus og sto midt iblant dem og sier til dem: «Fred være med dere!»
20 Da Han hadde sagt dette, viste Han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
21 Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Min Far har utsendt Meg, sender også Jeg dere.»
22 Da Han hadde sagt dette, åndet Han på dem og sa til dem: «Ta imot Den Hellige Ånd!
23 Hvis dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt. Hvis dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.»
24 Men Tomas, som ble kalt Didymus, og som var en av de tolv, var ikke sammen med dem da Jesus kom.
25 De andre disiplene sa til ham: «Vi har sett Herren.» Men han sa til dem: «Hvis jeg ikke får se merkene etter naglene i hendene Hans og får sette fingeren min i merkene etter naglene og får legge hånden min i Hans side, kan jeg slett ikke tro.»
26 Åtte dager senere var disiplene Hans inne igjen, og Tomas var med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
27 Deretter sier Han til Tomas: «Kom med fingeren din og se hendene Mine! Og kom med hånden din og legg den i Min side! Vær ikke vantro, men troende!»
28 Tomas svarte og sa til Ham: «Min Herre og min Gud!»
29 Jesus sier til ham: «Fordi du har sett Meg, Tomas, er du kommet til tro. Salige er de som ikke har sett, og likevel tror.»
30 Også mange andre tegn gjorde Jesus framfor disiplene sine, tegn som ikke er nedskrevet i denne boken.
31 Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn, og for at dere ved tro skal ha liv i Hans navn.
Kapittel 21
1 Siden åpenbarte Jesus seg på ny for disiplene ved Tiberiassjøen, og Han åpenbarte seg på denne måten:
2 Simon Peter, Tomas, kalt Didymus, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeussønnene og to andre av disiplene Hans var sammen.
3 Simon Peter sier til dem: «Jeg går ut for å fiske.» De sier til ham: «Vi går også med deg.» De dro da ut og gikk straks ut i båten, men den natten fikk de ingenting.
4 Men da det var blitt morgen, sto Jesus på stranden. Likevel visste ikke disiplene at det var Jesus.
5 Da sier Jesus til dem: «Barn, har dere noe å spise?» De svarte Ham: «Nei.»
6 Han sa til dem: «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få noe.» Så kastet de garnet ut, og nå var de ikke i stand til å dra inn garnet på grunn av mengden av fisk.
7 Den disippelen som Jesus elsket, sier da til Peter: «Det er Herren!» Da nå Simon Peter hørte at det var Herren, tok han på seg ytterplagget sitt, for han hadde tatt det av, og kastet seg i sjøen.
8 Men de andre disiplene kom i den lille båten, for de var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen, og dro med seg garnet med fiskene i.
9 Så snart de var kommet til land, så de at det var en kullild der og fisk som lå på den, og brød.
10 Jesus sier til dem: «Kom med noe av fisken som dere nettopp har fått.»
11 Simon Peter gikk om bord og dro garnet i land, fullt av store fisker, ett hundre og femtitre i tallet. Og selv om det var så mange, hadde ikke garnet revnet.
12 Jesus sier til dem: «Kom hit og hold måltid!» Men det var ingen av disiplene som våget å spørre Ham: «Hvem er Du?» For de visste at det var Herren.
13 Så kommer Jesus og tar brødet og gir dem, og på samme måte med fisken.
14 Dette var nå tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene sine etter at Han var stått opp fra de døde.
15 Da de hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Jona, elsker du Meg mer enn disse?» Han sier til Ham: «Ja, Herre, Du vet at jeg har Deg kjær.» Han sier til ham: «Fø lammene Mine!»
16 Han sier til ham igjen for andre gang: «Simon, sønn av Jona, elsker du Meg?» Han sier til Ham: «Ja, Herre, Du vet at jeg har Deg kjær.» Han sier til ham: «Vokt sauene Mine!»
17 Han sier til ham for tredje gang: «Simon, sønn av Jona, har du Meg kjær?» Peter ble bedrøvet fordi Han den tredje gangen sa til ham: «Har du Meg kjær?» Og han sier til Ham: «Herre, Du vet alt. Du vet at jeg har Deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene Mine!
18 Sannelig, sannelig sier Jeg deg: Da du var yngre, bandt du selv opp om deg og gikk dit du ville. Men når du blir -gammel, skal du rekke ut hendene dine, og en annen skal binde opp om deg og føre deg dit du ikke vil.»
19 Dette talte Han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da Han hadde talt dette, sier Han til ham: «Følg Meg!» Den elskede disippelen og boken hans
20 Da snudde Peter seg og så disippelen som Jesus elsket, følge etter. Det var også han som hadde lent seg til Hans bryst ved måltidet og sagt: «Herre, hvem er det som forråder Deg?»
21 Da Peter fikk se ham, sier han til -Jesus: «Men Herre, hva da med ham?»
22 Jesus sier til ham: «Hvis Jeg vil at han skal leve til Jeg kommer, hva har du med det? Følg du Meg!»
23 Derfor gikk dette ryktet ut blant brødrene at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa ikke til ham at han ikke skulle dø, men: «Om Jeg vil at han skal leve til Jeg kommer, hva har du med det?»
24 Denne disippelen er han som vitner om alt dette, og som har skrevet alt dette. Og vi vet at hans vitnesbyrd er sant.
25 Det er også mye annet som Jesus gjorde. Hadde det blitt nedskrevet i alle detaljer, tror jeg at ikke hele verden kunne romme de bøker som da måtte skrives. Amen.
