Bibelen Guds Ord

Apostlenes gjerninger

Kapittel 1

1 Det fÞrste skriftet skrev jeg,Teofilus, om alt det Jesus begynte bÄde Ä gjÞre og lÊre,

2 inntil den dagen da Han ble tatt opp, etter at Han ved Den Hellige Ånd hadde gitt befalinger til de apostlene som Han hadde utvalgt.

3 For dem viste Han seg ogsÄ levende etter sin lidelse ved mange ufeilbarlige bevis. Han ble sett av dem i lÞpet av fÞrti dager, og talte om de ting som hÞrer Guds rike til.

4 Og da Han var sammen med dem, befalte Han dem Ä ikke forlate Jerusalem, men Ä vente pÄ Faderens lÞfte, «det som dere har hÞrt av Meg.

5 For Johannes dĂžpte jo med vann, men dere skal bli dĂžpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.»

6 Da de var kommet sammen, spurte de Ham og sa: «Herre, vil Du pÄ den tiden gjenopprette riket for Israel?»

7 Og Han sa til dem: «Det er ikke deres sak Ä kjenne tider eller stunder som Faderen har underlagt sin egen myndighet.

8 Men dere skal fĂ„ kraft nĂ„r Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal vĂŠre vitner om Meg i Jerusalem, og i hele Judea og Samaria, og helt til jordens ende.»

9 Da Han hadde talt dette, ble Han tatt opp mens de sÄ pÄ, og en sky tok Ham ut av syne for dem.

10 Og mens de stirret opp mot himmelen, idet Han steg opp, se, da sto to menn hos dem i hvite klĂŠr.

11 Og de sa: «Galileiske menn, hvorfor stÄr dere og stirrer opp mot himmelen? Den samme Jesus som ble tatt opp fra dere til Himmelen, skal komme igjen pÄ samme mÄte som dere sÄ Ham fare opp til Himmelen.»

12 Da dro de tilbake til Jerusalem fra det fjellet som er kalt Oljeberget, som er i nĂŠrheten av Jerusalem, en sabbatsreise derfra.

13 Og da de var kommet inn, gikk de opp i den Ăžvre salen hvor de pleide Ă„ holde til: Peter, Jakob, Johannes og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sĂžnn av Alfeus, og Simon seloten og Judas, sĂžnn av Jakob.

14 Alle disse holdt seg samstemmig til bÞnnen og pÄkallelsen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og Hans brÞdre.

15 Og i de dagene sto Peter fram midt iblant disiplene, til sammen var de omkring hundre og tjue pÄ ett sted, og han sa:

16 «Menn og brĂždre, dette skriftord mĂ„tte oppfylles, som Den Hellige Ånd pĂ„ forhĂ„nd talte ved Davids munn om Judas, han som ble veiviser for dem som tok Jesus til fange.

17 For han var regnet blant oss og fikk del i denne tjenesten.

18 NÄ fikk denne mannen en Äker for urettferdighetslÞnnen. Da han landet hodestups, ble buken revet opp, og alle innvollene hans veltet ut.

19 Og det ble kjent for alle dem som bor i Jerusalem. Slik ble denne Äkeren kalt Hakeldama pÄ deres eget sprÄk, det betyr BlodÄkeren.

20 For det er skrevet i Salmenes bok: La hans bolig bli Ăžde, og la ingen bo i den. Og: La en annen ta hans tilsynstjeneste !

21 Derfor mÄ en av de mennene som har fulgt oss hele den tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,

22 helt fra Johannes’ dĂ„p til den dagen Han ble tatt opp fra oss, en av disse skal vĂŠre et vitne om Hans oppstandelse sammen med oss.»

23 Og de foreslo to: Josef, som ble kalt Barsabbas, med etternavnet Justus, og Mattias.

24 Og de ba og sa: «Du, Herre, som kjenner alles hjerter, vis oss hvem av disse to Du har utvalgt

25 til Ä fÄ del i denne tjenesten og apostel-gjerningen som Judas misbrukte, sÄ han kunne gÄ til sitt eget sted.»

26 SÄ kastet de lodd om dem, og loddet falt pÄ Mattias. Og han ble regnet sammen med de elleve apostlene.

Kapittel 2

1 Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet pÄ samme sted med samstemt sinn.

2 Og plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en stormende, mektig vind, og den fylte hele huset der de satt.

3 SÄ viste det seg delte tunger for dem, som av ild, og de satte seg pÄ hver enkelt av dem.

4 Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte Ă„ tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem Ă„ tale.

5 I Jerusalem bodde det jĂžder, gudfryktige menn, fra hvert folkeslag under himmelen.

6 Da denne lyden hÞrtes, kom folkemengden sammen og ble forvirret, fordi hver og en hÞrte dem tale pÄ sitt eget sprÄk.

7 Da ble de alle forskrekket, undret seg og sa til hverandre: «Se, er ikke alle disse som taler, galileere?

8 Og hvordan kan det ha seg at vi hÞrer, enhver av oss pÄ vÄrt eget sprÄk, det som vi ble fÞdt inn i?

9 Partere og medere og elamitter, de som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontos og Asia,

10 Frygia og Pamfylia, Egypt og de deler av Libya som grenser til Kyréne, besÞkende fra Rom, bÄde jÞder og proselytter,

11 kretere og arabere, vi hÞrer dem tale pÄ vÄre egne sprÄk om Guds underfulle gjerninger.»

12 Slik ble de alle bÄde forundret og i villrede, og de sa til hverandre: «Hva kan da dette bety?»

13 Andre spottet og sa: «De er fulle av ny vin.»

14 Men Peter sto fram sammen med de elleve, hevet rÞsten og sa til dem: «JÞdiske menn og alle som bor i Jerusalem, la dette vÊre kjent for dere, og merk dere mine ord.

15 For disse er ikke drukne, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time pÄ dagen.

16 Men dette er det som ble talt ved profeten Joel:

17 «Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utĂžse av Min Ånd over alt kjĂžtt. Deres sĂžnner og deres dĂžtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, deres gamle menn skal drĂžmme drĂžmmer.

18 Og over Mine slaver og over Mine slavekvinner vil Jeg utþse Min Ånd i de dager. Og de skal profetere.

19 Jeg vil gjÞre under pÄ himmelen der oppe og tegn pÄ jorden der nede: Blod og ild og rÞykskyer.

20 Solen skal bli forvandlet til mÞrke og mÄnen til blod, fÞr Herrens dag kommer, den store og herlige.

21 Og det skal skje at hver den som pÄkaller Herrens navn, skal bli frelst.»

22 Israelittiske menn, hÞr disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann Gud utpekte for dere ved kraftige gjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved Ham midt iblant dere, slik dere selv ogsÄ vet,

23 etter at Han var blitt overgitt etter Guds fastsatte rÄdslutning og forutviten, tok dere Ham ved lovlÞse hender, korsfestet og drepte Ham.

24 Ham reiste Gud opp etter Ă„ ha lĂžst dĂždens veer, for det var ikke mulig at Han kunne bli holdt igjen av dĂžden.

25 For David sier om Ham: «Jeg sÄ alltid Herren framfor Meg, for Han er ved Min hÞyre hÄnd, sÄ Jeg ikke skal vakle.

26 Derfor gledet Mitt hjerte seg, og Min tunge frydet seg. Ja, ogsÄ Min kropp skal hvile med hÄp.

27 For Du skal ikke forlate Min sjel i dĂždsriket , heller ikke skal Du la Din Hellige se fordervelse.

28 Du har gjort livets veier kjent for Meg. Du skal fylle Meg med glede for Ditt Äsyn.»

29 Menn og brÞdre, la meg tale med frimodighet til dere om patriarken David, at han er bÄde dÞd og begravd og hans grav er hos oss til denne dag.

30 Siden David var en profet og visste at Gud hadde tilsverget ham med en ed at ut fra frukten av hans kropp, det vil si av hans slekt, ville Han reise opp Kristus til Ä sitte pÄ hans trone,

31 sÄ forutsÄ han dette og talte om Kristi oppstandelse, at Hans sjel ikke skulle bli igjen i dÞdsriket, og at Hans kjÞtt heller ikke skulle se fordervelse.

32 Denne Jesus reiste Gud opp, og dette er vi alle vitner om.

33 Etter at Han ble opphĂžyet til Guds hĂžyre hĂ„nd og fra Faderen har fĂ„tt lĂžftet om Den Hellige Ånd, utĂžste Han dette som dere nĂ„ ser og hĂžrer.

34 For David fór ikke opp til himlene, men han sier selv: «Herren sa til min Herre: «Sett Deg ved Min hÞyre hÄnd,

35 til Jeg legger Dine fiender som skammel for Dine fÞtter.» »

36 La derfor hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort Denne Jesus som dere korsfestet, bÄde til Herre og til Kristus.»

37 Da de hÞrte dette, skar det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Menn og brÞdre, hva skal vi gjÞre?»

38 Da sa Peter til dem: «Omvend dere, og enhver av dere la seg dĂžpe pĂ„ Jesu Kristi navn til syndenes tilgivelse, og dere skal fĂ„ Den Hellige Ånds gave.

39 For lÞftet tilhÞrer dere og deres barn og alle dem som er langt borte, sÄ mange som Herren vÄr Gud vil kalle til seg.»

40 Og med mange andre ord vitnet han og formante dem og sa: «La dere frelse fra denne vrange slekt!»

41 De som nÄ tok imot hans ord med glede, ble dÞpt. Og den dagen ble omkring tre tusen sjeler lagt til de andre.

42 Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lĂŠre og ved samfunnet, ved brĂždsbrytelsen og ved bĂžnnene.

43 Da kom det frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.

44 Alle som trodde, var sammen og hadde alle ting felles.

45 De solgte av eiendelene og det de hadde, og delte dem ut til alle, etter som enhver hadde behov.

46 De holdt seg daglig med ett og samme sinn i templet, og de brÞt brÞdet i hjemmene. De Ät sin mat med glede og hjertets oppriktighet.

47 Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele folket. Og daglig la Herren dem som ble frelst til menigheten.

Kapittel 3

1 Peter og Johannes gikk sammen opp til templet ved bĂžnnens time, den niende timen.

2 Og det ble bÄret fram en mann som hadde vÊrt lam fra mors liv av. Denne mannen la de hver dag ved den tempelporten som kalles Den fagre, for at han skulle be om barmhjertighetsgaver fra dem som gikk inn i templet.

3 Da han sÄ at Peter og Johannes skulle til Ä gÄ inn i templet, ba han om en barmhjertighetsgave.

4 Og sammen med Johannes festet Peter blikket sitt pÄ ham og sa: «Se pÄ oss!»

5 SÄ stirret han oppmerksomt pÄ dem og ventet Ä fÄ noe av dem.

6 Da sa Peter: «SÞlv og gull har jeg ikke, men det jeg har, gir jeg deg: I Jesu Kristi, Nasareerens navn, stÄ opp og gÄ!»

7 Og han tok ham i den hÞyre hÄnden og reiste ham opp, og straks fikk han styrke i fÞttene og anklene sine.

8 SÄ sprang han opp, han sto, og sÄ gikk han inn i templet sammen med dem. Og han gikk, sprang og priste Gud.

9 Og hele folket sÄ ham gÄ omkring og prise Gud.

10 Da kjente de ham igjen, at det var han som hadde sittet og tigget barmhjertighetsgaver ved Den fagre tempelporten. Og de ble fylt av undring og forskrekkelse over det som hadde hendt med ham.

11 Mens den lamme mannen som var blitt helbredet, holdt seg til Peter og Johannes, stimlet hele folket sammen om dem i den buegangen som kalles Salomos buegang. De var meget forundret.

12 Da Peter sÄ det, vendte han seg til folket og sa: Israelittiske menn, hvorfor er dere sÄ forundret over dette? Eller hvorfor stirrer dere slik pÄ oss, som om det var i vÄr egen kraft eller gudsfrykt vi hadde fÄtt denne mannen til Ä gÄ?

13 Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, vÄre fedres Gud, har herliggjort sin Tjener Jesus, Han som dere overga og fornektet overfor Pilatus, som var fast bestemt pÄ at han ville lÞslate Ham.

14 Men dere fornektet Den Hellige og Rettferdige, og ba om at en morder mÄtte bli frigitt for dere.

15 Og Livets Fyrste drepte dere, Han som Gud oppreiste fra de dĂžde og som vi er vitner om.

16 Og ved troen pÄ Hans navn har Hans navn gjort denne mannen sterk, han som dere ser og kjenner. Ja, troen som kommer ved Ham, har gitt ham full helse framfor dere alle.

17 Og nÄ, brÞdre, vet jeg at dere gjorde det i uvitenhet, slik ogsÄ rÄdsherrene deres gjorde.

18 Men det som Gud har forkynt pÄ forhÄnd ved alle sine profeters munn, at Kristus skulle lide, det har Han oppfylt pÄ denne mÄten.

19 Derfor, fÄ et nytt sinn og vend om, sÄ deres synder kan bli utslettet og fornyelsens tider kan komme fra Herrens Äsyn,

20 og Han kan sende Jesus Kristus, Han som pÄ forhÄnd ble forkynt for dere .

21 Ham som Himmelen tar imot, inntil de tider kommer da alt skal gjenopprettes, det som Herren deres Gud har talt om ved alle sine hellige profeters munn, siden be-gynnelsen pÄ denne tidsalder.

22 For Moses har sannelig sagt til fedrene: « En Profet som meg skal Herren din Gud opp-reise for dere fra deres brÞdre. Ham skal dere hÞre pÄ i alle ting som Han taler til dere.

23 Og det skal bli slik at hver sjel som ikke vil hÞre den Profeten, skal bli fullstendig utryddet av folket. »

24 Ja, og alle profetene fra Samuel og de som kommer etter, sÄ mange som har talt, har ogsÄ forutsagt disse dagene.

25 Dere er profetenes barn og barn av den pakt som Gud opprettet med vÄre fedre da Han sa til Abraham: «Og i din slekt skal alle jordens slekter bli velsignet.»

26 Etter Ă„ ha oppreist sin Tjener Jesus, sendte Gud Ham fĂžrst til dere for Ă„ velsigne dere, idet enhver av dere vender om fra sine onde gjerninger.

Kapittel 4

1 Mens de talte til folket, kom prestene, offiseren for templet og saddukeerne over dem.

2 De ble meget oppbrakt over at de lĂŠrte folket og at de i Jesus forkynte oppstan-delsen fra de dĂžde.

3 Og de la hÄnd pÄ dem og satte dem i fengsel til dagen etter, siden det allerede var blitt kveld.

4 Men mange av dem som hadde hÞrt Ordet, kom til tro. Og tallet pÄ mennene steg til omkring fem tusen. Talen for Det hÞye RÄd

5 Og i Jerusalem samlet de seg dagen etter, deres rÄdsherrer, eldste og skriftlÊrde,

6 sammen med Þverstepresten Annas, Kaifas, Johannes og Aleksander og sÄ mange som var av Þversteprestelig slekt.

7 Og da de hadde stilt dem midt mellom seg, spurte de: «Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn har dere gjort dette?»

8 Da sa Peter til dem, fylt av Den Hellige Ånd: «Folkets rĂ„dsherrer og Israels eldste,

9 hvis vi pÄ denne dag blir dÞmt for en god gjerning mot en hjelpelÞs mann, pÄ hvilken mÄte han er blitt legt,

10 sÄ la det vÊre kjent for dere alle og for hele Israels folk, at det er ved Ham, ved Jesu Kristi, Nasareerens navn, Ham som dere korsfestet, men som Gud oppreiste fra de dÞde, at denne mannen stÄr her frisk foran dere.

11 Han som er steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hovedhjĂžrne-stein.

12 Og det er heller ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.»

13 Da de sĂ„ Peters og Johannes’ frimodighet og skjĂžnte at de var mennesker uten utdannelse og opplĂŠring, undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vĂŠrt sammen med Jesus.

14 Og da de sÄ mannen som var blitt frisk, stÄ sammen med dem, hadde de ingenting Ä si imot.

15 Etter at de hadde bedt dem Ä gÄ ut fra rÄdssalen, samtalte de seg imellom.

16 Og de sa: «Hva skal vi gjÞre med disse mennene? For at et Äpenbart tegn er blitt gjort ved dem, er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det.

17 Men for at dette ikke skal spre seg videre ut blant folket, la oss nÄ alvorlig true dem at de fra nÄ av ikke taler mer til noe menneske i Dette Navnet.»

18 SÄ kalte de pÄ dem og bÞd dem at de ikke i det hele tatt skulle tale eller undervise i Jesu navn.

19 Men Peter og Johannes svarte og sa til dem: «Om det er rett overfor Gud Ä lyde dere mer enn Gud, kan dere selv dÞmme om.

20 For vi kan ikke annet enn Ä tale om det som vi har sett og hÞrt.»

21 SÄ truet de dem enda mer, og sÄ lot de dem gÄ. De fant ingen utvei til Ä straffe dem, pÄ grunn av folket, siden de alle Êret Gud for det som var blitt gjort.

22 For den mannen som dette helbredel-sestegnet var blitt utfÞrt pÄ, var over fÞrti Är gammel.

23 Og da de var lĂžslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det Ăžversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

24 Da de hÞrte dette, lÞftet de samstemmig sin rÞst til Gud og sa: «Herre, Du er Gud som har gjort Himmelen og jorden og havet og alt det som er i dem,

25 Du som ved Din tjener Davids munn har sagt: «Hvorfor raste folkeslagene, og hvorfor planla folkene tomme ting?

26 Jordens konger stilte seg opp, og fyrstene samlet seg sammen mot Herren og mot Hans Kristus.»

27 For i sannhet, de samlet seg sammen mot Din Hellige Tjener Jesus, Ham som Du salvet, bÄde Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningefolk og Israels folk,

28 for Ä gjÞre det som Din hÄnd og Ditt rÄd pÄ forhÄnd hadde bestemt skulle bli gjort.

29 NĂ„, Herre, se til truslene deres og gi Dine tjenere Ă„ tale Ditt ord med all frimodighet,

30 idet Du rekker ut Din hÄnd til Ä helbrede, og tegn og under skjer ved Din Hellige Tjener Jesu navn.»

31 Og da de hadde bedt, skalv stedet hvor de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds Ord med frimodighet.

32 Hele flokken av de troende var av ett hjerte og én sjel. Heller ikke var det noen som sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles.

33 Og med stor kraft avla apostlene vitnes-byrd om den Herre Jesu oppstandelse. Og stor nÄde var over dem alle.

34 Det var heller ikke noen blant dem som led mangel. For alle som eide jordeiendommer eller hus, begynte Ă„ selge og kom med betalingen for det som ble solgt

35 og la den ved apostlenes fĂžtter, og de delte ut til hver enkelt ettersom de hadde behov.

36 Og Joses, som av apostlene ogsÄ ble kalt Barnabas, som oversatt betyr «Oppmuntringens SÞnn», en levitt fÞdt pÄ Kypros,

37 hadde en jordeiendom. Han solgte den, kom med pengene og la dem ved apostlenes fĂžtter.

Kapittel 5

1 Men en mann ved navn Ananias solgte ogsÄ en eiendom, sammen med sin kone Saffira.

2 Han holdt tilbake en del av betalingen, og hans kone visste om det. Han kom med en del av summen og la den ved apostlenes fĂžtter.

3 Men Peter sa: «Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, sĂ„ du kunne lyve for Den Hellige Ånd og holde tilbake en del av summen for landeiendommen?

4 Da du selv hadde den, var den ikke da din egen? Og etter at den var solgt, hadde du ikke rett til Ä bestemme over pengene for den? Hvorfor ga du denne gjerningen rom i ditt hjerte? Du har ikke lÞyet for mennesker, men for Gud.»

5 Da Ananias hÞrte disse ord, falt han ned og utÄndet. Da kom det stor frykt over alle dem som hÞrte dette.

6 Og de unge mennene reiste seg, svĂžpte ham inn og bar ham ut og begravde ham.

7 Omkring tre timer senere kom hans kone inn, uten Ă„ vite hva som hadde hendt.

8 Og Peter spurte henne: «Si meg om dere solgte landeiendommen for sÄ mye?» Hun sa: «Ja, for sÄ mye.»

9 Da sa Peter til henne: «Hvordan kan det ha seg at dere er blitt enige om Ă„ friste Herrens Ånd? Se, fĂžttene til dem som har begravd din mann, er ved dĂžren, og de skal bĂŠre deg ut.»

10 Da falt hun straks ned ved fÞttene hans og utÄndet. Og de unge mennene kom inn og fant henne dÞd. SÄ bar de henne ut og begravde henne ved siden av hennes ektemann.

11 Da kom det stor frykt over hele menigheten og over alle som hĂžrte dette.

12 Og ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket. Og med samme sinnelag var de alle samlet i Salomos buegang.

13 Likevel var det ingen av de andre som vÄget Ä slutte seg til dem, men folket satte dem hÞyt,

14 og stadig flere troende ble lagt til Herren, mengder bÄde av menn og kvinner,

15 slik at de ogsÄ tok syke ut pÄ gatene og la dem pÄ senger og bÄrer, for at i det minste skyggen av Peter kunne falle pÄ noen av dem nÄr han gikk forbi.

16 En folkemengde samlet seg ogsÄ fra byene omkring, og de kom til Jerusalem. De hadde med seg syke mennesker og noen som var plaget av urene Änder, og alle ble helbredet.

17 Da sto Ăžverstepresten fram, og alle de som holdt med ham, nemlig de fra saddukeernes parti, og de ble fylt med harme.

18 Og de anholdt apostlene og satte dem i det offentlige fengslet.

19 Men en Herrens engel Äpnet fengselsdÞrene om natten, fÞrte dem ut og sa:

20 «GÄ og still dere fram i templet og tal alle disse livets ord til folket!»

21 Og da de hÞrte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i templet og underviste. Men Þverstepresten og de som holdt med ham, kom og kalte sammen RÄdet og alle de eldste for Israels barn, og de sendte bud til fengslet for Ä fÄ hentet dem.

22 Men da tjenerne kom og ikke fant dem i fengslet, vendte de tilbake og ga melding om det.

23 De sa: «Ja, vi fant virkelig fengslet for-svarlig stengt, og vaktene sto utenfor, foran dÞrene. Men da vi Äpnet dem, fant vi ingen innenfor!»

24 Da nÄ Þverstepresten, hÞvedsmannen for templet og de andre Þversteprestene hÞrte dette, undret de seg over hva som skulle komme ut av dette.

25 SÄ kom det en og fortalte dem det. Han sa: «Se, de mennene dere satte i fengsel, stÄr nÄ i templet og underviser folket!»

26 Da gikk offiseren av sted sammen med tjenerne og hentet dem uten Ă„ bruke makt, for de fryktet for folket, at de skulle bli steinet av dem.

27 Og da de hadde hentet dem, stilte de dem foran RÄdet. Og Þverstepresten spurte dem

28 og sa: «Ga ikke vi dere streng ordre om at dere ikke skulle undervise i Dette Navnet? Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lÊre, og dere har til hensikt Ä fÞre Denne Mannens blod over oss!»

29 Men Peter og de andre apostlene svarte og sa: «Vi skal lyde Gud mer enn mennesker.

30 VÄre fedres Gud oppreiste Jesus, Ham som dere drepte ved Ä henge Ham pÄ et tre.

31 Ham har Gud opphÞyet ved sin hÞyre hÄnd til Ä vÊre Fyrste og Frelser, for Ä gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene.

32 Og vi er Hans vitner om alt dette som har hendt, og det er ogsĂ„ Den Hellige Ånd, som Gud har gitt til dem som lyder Ham.»

33 Da de hĂžrte dette, ble de rasende og sammensverget seg mot dem for Ă„ drepe dem.

34 Da var det en i RÄdet som sto fram, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlÊrer som ble vist Êre av hele folket. Han ba dem Ä fÞre apostlene ut en liten stund.

35 Og han sa til dem: «Israelittiske menn, vokt dere vel for hva dere gjÞr med disse menneskene.

36 For en tid siden sto Teudas fram, og han mente at han var noe. Et antall menn, omkring fire hundre, slo seg sammen med ham. Han ble drept, og alle som adlĂžd ham, ble spredt og ble til intet.

37 Etter ham sto Judas fra Galilea fram i folketellingens dager, og han dro med seg mye folk. OgsÄ han gikk til grunne, og alle tilhengerne hans ble spredt.

38 Og nÄ sier jeg dere: Hold dere unna disse menneskene og la dem vÊre i fred. For om denne planen eller dette verket er av mennesker, vil det bli til intet.

39 Men hvis det er av Gud, kan dere ikke tilintetgjÞre det. Se til at dere ikke mÄ bli funnet Ä vÊre i strid mot Gud.»

40 Og de var enige med ham. Da de hadde sendt bud pÄ apostlene og slÄtt dem, bÞd de at de ikke skulle tale i Jesu navn. SÄ lot de dem gÄ.

41 Da gikk de ut fra mÞtet med RÄdet, og degledet seg over Ä bli regnet verdige til Ä lide vanÊre for Hans navns skyld.

42 Og hver dag, bÄde i templet og i hjemmene, holdt de ikke opp med Ä lÊre og forkynne Jesus som Kristus.

Kapittel 6

1 I de dager, da tallet pÄ disiplene stadig Þkte, kom det opp en anklage mot hebreerne fra de gresktalende jÞder fordi enkene deres ble forsÞmt ved den daglige utdelingen.

2 Da kalte de tolv sammen hele disippel-skaren og sa: «Det er ikke tilrÄdelig at vi skal forlate Guds Ord og tjene ved bordene.

3 Derfor, brþdre, skal dere ta ut sju menn blant dere, menn som har godt vitnesbyrd, som er fulle av Den Hellige Ånd og visdom og som vi kan utpeke til denne oppgaven.

4 Men vi vil hele tiden holde oss til bÞnnen og til Ordets tjeneste.»

5 Og hele flokken ga sin tilslutning til dette forslaget. Og de valgte Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, og Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.

6 Disse stilte de foran apostlene, og da de hadde bedt, la de hendene sine pÄ dem.

7 Og Guds Ord vokste, og tallet pÄ disiplene Þkte stadig mer i Jerusalem. OgsÄ en stor flokk av prestene ble lydige mot troen. Stefanus blir anklaget for bespottelse

8 Og Stefanus, som var full av tro og kraft, gjorde store under og tegn blant folket.

9 Da sto det fram noen fra den synagogen som blir kalt De frigittes synagoge, noen kyreneere, aleksandrinere og noen fra Kilikia og Asia, og de diskuterte med Stefanus.

10 Og de var ikke i stand til Ă„ stĂ„ imot den visdom og den Ånd som han talte ved.

11 I hemmelighet fikk de da noen menn til Ä si: «Vi har hÞrt ham tale spottende ord mot Moses og Gud.»

12 Og de hisset opp folket, de eldste og de skriftlÊrde. Og de kom mot ham, grep ham og fÞrte ham til RÄdet.

13 De fÞrte ogsÄ fram falske vitner som sa: «Denne mannen holder ikke opp med Ä tale spottende ord mot dette hellige sted og loven.

14 For vi har hÞrt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal Þdelegge dette stedet og forandre de skikkene som Moses overga til oss.»

15 Og alle som satt i RÄdet, festet blikket pÄ ham, og de sÄ at ansiktet hans var som en engels ansikt.

Kapittel 7

1 Da sa Þverstepresten: «Stemmer dette?»

2 Og Stefanus svarte: «BrÞdre og fedre, hÞr: Herlighetens Gud Äpenbarte seg for vÄr far Abraham da han var i Mesopotamia, fÞr han bosatte seg i Karan.

3 Og Han sa til ham: «Dra ut fra landet ditt og fra slekten din, og dra til landet som Jeg vil vise deg.»

4 SÄ drog han ut fra kaldeernes land og bosatte seg i Karan. Og da hans far var dÞd, flyttet Han ham derfra til dette landet som dere nÄ bor i.

5 Og Gud ga ham ingen arv i det, ikke engang sÄ det var nok til Ä sette foten pÄ. Men selv om Abraham ikke hadde barn, lovte Gud Ä gi landet som eiendom til ham og hans slekt etter ham.

6 Men Gud talte pÄ denne mÄten: Hans etterkommere skulle bo i et fremmed land, og der skulle de gjÞre dem til slaver og undertrykke dem i fire hundre Är.

7 «Og det folket som de skal trelle under, vil Jeg dÞmme,» sa Gud. « Og deretter skal de komme ut og tjene Meg pÄ dette sted.»

8 Og Han ga ham omskjÊrelsens pakt. SÄ ble Abraham far til Isak og omskar ham pÄ den Ättende dagen. Og Isak ble far til Jakob, og Jakob til de tolv patriarkene.

9 Og patriarkene ble misunnelige pÄ Josef og solgte ham til Egypt. Men Gud var med ham.

10 Og Han fridde ham ut fra alle trengslene hans, og ga ham nÄde og visdom i mÞte med farao, kongen i Egypt. Og han gjorde ham til hÞvding over Egypt og over hele sitt hus.

11 Det kom en hungersnÞd og stor trengsel over hele Egypts og Kanaans land, og vÄre fedre fant ikke noe til sitt livsopphold.

12 Men da Jakob hÞrte at det var korn i Egypt, sendte han ned vÄre fedre fÞrst.

13 Den andre gangen ga Josef seg til kjenne for brĂždrene sine, og Josefs slekt ble kjent for farao.

14 SĂ„ sendte Josef bud og kalte til seg sin far Jakob og hele sin slekt, syttifem mennesker.

15 SÄ dro Jakob ned til Egypt. Og han dÞde, bÄde han og vÄre fedre.

16 Og de ble bÄret tilbake til Sikem og lagt i den graven Abraham hadde kjÞpt for en bestemt pengesum fra sÞnnene til Hamor, far til Sikem.

17 Men da det nĂŠrmet seg tiden for det lĂžftet som Gud hadde sverget til Abraham, vokste folket og ble stort i Egypt,

18 helt til en annen konge sto fram, en som ikke kjente Josef.

19 Denne mannen behandlet vÄrt folk svikefullt, undertrykte vÄre forfedre og fikk dem til Ä sette ut de nyfÞdte barna, slik at de ikke skulle leve opp.

20 PÄ denne tiden ble Moses fÞdt, og han var til behag for Gud. Og han ble oppfostret i sin fars hus i tre mÄneder.

21 Men etter at han var satt ut, tok faraos datter ham opp og fostret ham opp som sin egen sĂžnn.

22 Og Moses ble opplĂŠrt i all egypternes visdom, og ble mektig i ord og gjerninger.

23 Da han var fÞrti Är gammel, ble det lagt pÄ hans hjerte Ä besÞke sine brÞdre, Israels barn.

24 Og da han sÄ en av dem lide urett, forsvarte han ham og hevnet ham som ble undertrykt, og han slo egypteren i hjel.

25 Han tenkte nemlig at hans brÞdre skulle forstÄ at Gud ville gi dem frelse ved hans hÄnd, men de forsto ikke det.

26 Og den neste dagen sÄ han dem slÄss. Og han prÞvde Ä forlike dem ved Ä si: «Menn, dere er brÞdre. Hvorfor gjÞr dere urett mot hverandre?»

27 Men han som gjorde urett mot sin neste, skjÞv ham vekk og sa: «Hvem gjorde deg til hersker og dommer over oss?

28 Du vil vel ikke drepe meg, slik du drepte egypteren i gÄr? »

29 PĂ„ grunn av dette svaret flyktet Moses og ble boende som fremmed i landet Midjan, der han fikk to sĂžnner.

30 Og da fÞrti Är var gÄtt, Äpenbarte Herrens Engel seg for ham i flammende ild i en tornebusk. Det var i Þrkenen ved Sinaifjellet.

31 Da Moses sÄ den, undret han seg over synet. Og da han gikk nÊrmere for Ä se, kom Herrens rÞst til ham,

32 som sa: «Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Og Moses skalv og vÄget ikke Ä se pÄ.

33 Og Herren sa til ham: «Ta sandalene av dine fÞtter, for stedet der du stÄr, er hellig jord.

34 Jeg har sannelig sett undertrykkelsen av Mitt folk som er i Egypt. Jeg har hÞrt deres klage og er kommet for Ä utfri dem. Og kom nÄ, Jeg vil sende deg til Egypt. »

35 Denne Moses som de forkastet da de sa: «Hvem har gjort deg til hÞvding og dommer?» , er den som Gud sendte til Ä vÊre bÄde hÞvding og befrier ved den Engels hÄnd som Äpenbarte seg for ham i tornebusken.

36 Moses fÞrte dem ut etter at han hadde gjort under og tegn i landet Egypt, i RÞdehavet og i Þrkenen i fÞrti Är.

37 Dette er den Moses som sa til Israels barn: «En Profet som meg vil Herren deres Gud oppreise for dere fra deres brÞdre. Ham skal dere hÞre pÄ!»

38 Han er det som sto fram i forsamlingen i Þrkenen, sammen med Engelen som talte til ham pÄ Sinaifjellet, og sammen med vÄre fedre. Det var han som mottok de levende ord, for Ä gi dem til oss,

39 han som vÄre fedre ikke ville lyde, men forkastet. Og i sine hjerter vendte de tilbake til Egypt

40 og sa til Aron: «Lag oss guder som kan gÄ foran oss. For denne Moses som fÞrte oss ut av landet Egypt, ham vet vi ikke hva det har hendt med.»

41 Og i de dager lagde de en kalv og bar fram offer til avgudsbildet, og gledet seg over sine egne henders verk.

42 SÄ vendte Gud seg bort og overga dem til Ä tilbe himmelens hÊr, slik det er skrevet i profetenes bok: Bar dere vel slaktoffer og offergaver fram for Meg i de fÞrti Ärene i Þrkenen, du Israels hus?

43 Dere tok ogsÄ med Moloks tabernakel og stjernen til deres gud Remfan, gudebilder som dere lagde for Ä tilbe. Og Jeg vil bortfÞre dere bortenfor Babylon.

44 Vitnesbyrdets telt var hos vÄre fedre i Þrkenen, slik Gud hadde bestemt. Han hadde pÄlagt Moses Ä lage det etter det forbildet som han hadde sett.

45 Dette mottok vÄre fedre i sin tid som arv; sammen med Josva fÞrte de det ogsÄ inn i det landet som var tatt i eie av hedningefolkene, dem som Gud drev ut for vÄre fedres ansikt i tiden fram til Davids dager,

46 David som fant nÄde for Gud og ba om Ä finne et bosted for Jakobs Gud.

47 Men det var Salomo som bygde et hus for Ham.

48 Men Den HĂžyeste bor ikke i templer lagd med hender, slik profeten sier:

49 «Himmelen er Min trone, og jorden er Min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for Meg? sier Herren, eller hvor er Mitt hvilested?

50 Har ikke Min hÄnd gjort alt dette? »

51 Dere som er sĂ„ stivnakkede og uomskĂ„rne bĂ„de pĂ„ hjerte og Ăžrer! Dere stĂ„r alltid Den Hellige Ånd imot. Slik deres fedre gjorde, slik gjĂžr dere ogsĂ„.

52 Hvem av profetene ble ikke forfulgt av deres fedre? Og de drepte dem som pÄ forhÄnd forkynte om Den Rettferdiges komme. Dere ble nÄ de som forrÄdte Ham og ble Hans drapsmenn,

53 dere som har mottatt loven ved englers anvisning og ikke har holdt den.»

54 Da de hĂžrte dette, stakk det dem dypt i hjertet, og de skar tenner mot ham.

55 Men han skuet opp mot Himmelen, fylt av Den Hellige Ånd. Og han sĂ„ Guds herlighet og Jesus som sto ved Guds hĂžyre hĂ„nd,

56 og sa: «Se! Jeg ser Himmelen Äpnet og MenneskesÞnnen stÄende ved Guds hÞyre hÄnd!»

57 Da ropte de med hÞy rÞst, holdt seg for Þrene og sprang mot ham alle som én.

58 Og de drev ham ut av byen og steinet ham. Og vitnene la klĂŠrne sine ved fĂžttene til en ung mann som het Saulus.

59 Og de steinet Stefanus mens han pÄkalte Gud og sa: «Herre Jesus, ta imot min Änd!»

60 SÄ knelte han ned og ropte med hÞy rÞst: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.

Kapittel 8

1 Og Saulus var enig i at Stefanus ble drept. Og pÄ den tiden oppsto en stor forfÞlgelse mot menigheten som var i Jerusalem. Og alle sammen, bortsett fra apostlene, ble spredt utover omrÄdene Judea og Samaria.

2 Og gudfryktige menn begravde Stefanus, og de holdt en stor dĂždsklage over ham.

3 Men Saulus plaget menigheten, for han gikk inn i hus etter hus, dro ut menn og kvinner og fikk dem fengslet.

4 De som ble spredt utover, gikk nÄ omkring og forkynte Ordet.

5 Filip dro da ned til byen Samaria og forkynte Kristus for dem.

6 Og i de store folkeskarene aktet enhver pÄ alt det som ble talt av Filip da de hÞrte og sÄ de tegnene han gjorde.

7 For urene Änder ropte med hÞy rÞst og for ut av mange som var besatt. Og mange som var vanfÞre og lamme, ble helbredet.

8 Og det ble stor glede i byen.

9 Men det var en mann der som het Simon, som tidligere hadde drevet med trolldom i byen og skapt undring hos folket i Samaria. Han hadde gitt seg ut for Ă„ vĂŠre noe stort.

10 Alle ga akt pÄ ham, fra den minste til den stÞrste, og de sa: «Denne er den store Guds kraft.»

11 Og de hÞrte pÄ ham fordi han hadde forundret dem med sine trolldommer i lang tid.

12 Men da de trodde Filip, som forkynte det som hÞrer til Guds rike og Jesu Kristi navn, ble bÄde menn og kvinner dÞpt.

13 Da kom ogsÄ Simon selv til troen. Og da han var blitt dÞpt, holdt han seg sammen med Filip, og han ble meget forundret da han sÄ de kraftige gjerningene og tegnene som ble gjort.

14 Da apostlene som var i Jerusalem, hĂžrte at Samaria hadde tatt imot Guds Ord, sendte de Peter og Johannes til dem.

15 Da de var kommet ned, ba de for dem sĂ„ de skulle fĂ„ Den Hellige Ånd.

16 For ennÄ var Han ikke falt pÄ noen av dem. De var bare blitt dÞpt til Herren Jesu navn.

17 SĂ„ la de hendene pĂ„ dem, og de fikk Den Hellige Ånd.

18 Men da Simon sĂ„ at Den Hellige Ånd ble gitt ved apostlenes hĂ„ndspĂ„leggelse, kom han og tilbĂžd dem penger

19 og sa: «Gi ogsĂ„ meg denne kraften, slik at den jeg legger hendene pĂ„, fĂ„r Den Hellige Ånd.»

20 Men Peter sa til ham: «MÄtte bare pengene dine gÄ fortapt sammen med deg, siden du tenkte at Guds gave kunne kjÞpes for penger!

21 Du har verken del eller arv i dette ordet, for ditt hjerte er ikke oppriktig i Guds Ăžyne.

22 Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be Gud om at ditt hjertes onde tanke kanskje kan bli deg tilgitt.

23 For jeg ser at du er forgiftet av bitterhet og bundet av urettferdighet.»

24 Da svarte Simon og sa: «Be til Herren for meg, sÄ ikke noe av det dere har talt om, skal komme over meg.»

25 Da de nÄ hadde vitnet og forkynt Herrens Ord, vendte de tilbake til Jerusalem. Og de forkynte evangeliet i mange av samaritaner-nes landsbyer.

26 En Herrens engel talte til Filip og sa: «Bryt opp og gÄ mot sÞr langs den veien som gÄr fra Jerusalem til Gasa!» Dette er et Þrkenlandskap.

27 SĂ„ sto han opp og gikk. Og se, en etiopisk mann, en hoffmann med stor myndighet under Kandake, dronningen over etiopierne, en mann som hadde ansvar for hele skattkammeret hennes, var kommet til Jerusalem for Ă„ tilbe.

28 Han var pÄ vei tilbake igjen og satt i vognen sin og leste profeten Jesaja.

29 Da sa Ånden til Filip: «GĂ„ bort og hold deg ved denne vognen!»

30 SÄ sprang Filip bort til ham og hÞrte ham lese fra profeten Jesaja. Og han sa: «ForstÄr du det du leser?»

31 Og han svarte: «Hvordan kan jeg det uten at noen veileder meg?» Og han ba Filip komme opp og sitte sammen med ham.

32 Skriftstedet han leste, var dette: Han ble fÞrt til slakting som en sau. Og slik et lam er stum for den som klipper det, slik Äpner Han ikke sin munn.

33 I Hans fornedrelse ble dommen over Ham tatt bort, og hvem kan gjĂžre Hans slekt kjent ? For Hans liv blir tatt bort fra jorden.

34 SÄ henvendte hoffmannen seg til Filip og sa: «Jeg spÞr deg: Hvem er det profeten sier dette om, om seg selv eller om en annen?»

35 Da Äpnet Filip sin munn, og han begynte ut fra dette skriftstedet Ä forkynne evangeliet om Jesus for ham.

36 Da de fortsatte bortover veien, kom de til et sted hvor det var vann. Og hoffmannen sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir dÞpt?»

37 Da sa Filip: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Og han svarte og sa: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds SÞnn.»

38 SÄ befalte han at vognen skulle stanse. Og bÄde Filip og hoffmannen gikk ned i vannet, og han dÞpte ham.

39 Da de kom opp av vannet, tok Herrens Ånd Filip bort, slik at hoffmannen ikke sĂ„ ham lenger. Og han dro sin vei med glede.

40 Men Filip ble funnet i Asjdod. PĂ„ gjennomreisen forkynte han evangeliet i alle byene til han kom til CĂŠsarea.

Kapittel 9

1 Saulus, som fremdeles fnyste av trusler og mord mot Herrens disipler, gikk da til Ăžverstepresten

2 og ba om brev fra ham til synagogene i Damaskus, slik at han, om han fant noen som tilhĂžrte Veien, enten menn eller kvinner, kunne fĂžre dem bundet til Jerusalem.

3 Mens han var pÄ denne reisen og nÊrmet seg Damaskus, skinte plutselig et lys fra Himmelen rundt ham.

4 Da falt han til jorden og hÞrte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfÞlger du Meg?»

5 Og han sa: «Hvem er Du, Herre?» Da sa Herren: «Jeg er Jesus, Han som du forfÞlger. Det blir hardt for deg Ä stampe mot broddene.»

6 SÄ sa han skjelvende og forundret: «Herre, hva vil Du jeg skal gjÞre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg opp og gÄ inn i byen, og det skal bli fortalt deg hva du mÄ gjÞre.»

7 Og mennene som reiste sammen med ham, ble stÄende mÄllÞse, for de hÞrte en stemme, men sÄ ingen.

8 Da reiste Saulus seg opp fra jorden, og da Þynene hans ble Äpnet, sÄ han ingen. Men de tok ham ved hÄnden og fÞrte ham inn i Damaskus.

9 Og i tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.

10 Det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias. Og til ham sa Herren i et syn: «Ananias!» Og han sa: «Her er jeg, Herre.»

11 SĂ„ sa Herren til ham: «Reis deg og gĂ„ til gaten som blir kalt Den Rette, til Judas’ hus, og spĂžr etter en som kalles Saulus fra Tarsus, for se, han ber.

12 Og i et syn har han sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hÄnden pÄ seg, slik at han kan fÄ synet igjen.»

13 Da svarte Ananias: «Herre, av mange har jeg hÞrt om denne mannen, hvor mye skade han har gjort mot Dine hellige i Jerusalem.

14 Og her har han fullmakt fra Þverstepres-tene til Ä binde alle som pÄkaller Ditt navn.»

15 Men Herren sa til ham: «GÄ, for han er et utvalgt redskap for Meg til Ä bÊre Mitt navn fram for hedningefolk, konger og Israels barn.

16 For Jeg vil vise ham hvor mye han mÄ lide for Mitt navns skyld.»

17 Og Ananias gikk av sted og kom inn i huset. SĂ„ la han hendene sine pĂ„ ham og sa: «Bror Saul, Herren Jesus, som viste seg for deg pĂ„ veien da du kom, har sendt meg for at du skal fĂ„ synet ditt tilbake og bli fylt med Den Hellige Ånd.»

18 Straks var det som om skjell falt fra Ăžynene hans, og han fikk synet tilbake med det samme. Og han sto opp og ble dĂžpt,

19 og fikk mat og ble styrket. SĂ„ ble Saulus noen dager hos disiplene i Damaskus.

20 Straks forkynte han Kristus i synagogene, at Han er Guds SĂžnn.

21 Alle som hÞrte det, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem utryddet dem som pÄkalte dette Navnet? Og er han ikke kommet hit i den hensikt Ä fÞre dem bundet til Þversteprestene?»

22 Men Saulus fikk stadig mer kraft, og han forvirret jĂždene som bodde i Damaskus, ved Ă„ bevise at denne Jesus er Kristus.

23 Etter at det var gÄtt mange dager, stiftet jÞdene et komplott for Ä drepe ham.

24 Men planen deres ble rĂžpet for Saulus. Og de holdt vakt ved portene dag og natt for Ă„ drepe ham.

25 Da tok disiplene ham om natten og firte ham ned langs muren i en stor kurv.

26 Og da Saulus var kommet til Jerusalem, forsĂžkte han Ă„ slutte seg til disiplene. Men alle var redde for ham, og de trodde ikke at han var en disippel.

27 Men Barnabas tok ham og fÞrte ham til apostlene. Og han forklarte dem hvordan han hadde sett Herren pÄ veien, og at Han hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynt i Damaskus i Jesu navn.

28 SĂ„ var han sammen med dem og gikk inn og ut blant dem i Jerusalem.

29 Og han talte frimodig i Herren Jesu navn og diskuterte med de gresktalende jÞder, men de forsÞkte Ä fÄ ham drept.

30 Da brĂždrene fikk vite det, fĂžrte de ham ned til CĂŠsarea og sendte ham ut til Tarsus.

31 Menighetene over hele Judea, Galilea og Samaria hadde nĂ„ fred og ble oppbygget. Og ved at de vandret i Herrens frykt og i Den Hellige Ånds trĂžst, ble de stadig flere.

32 Det skjedde da Peter var pÄ reise overalt i landet, at han ogsÄ kom ned til de hellige som bodde i Lydda.

33 Der fant han en mann som het Æneas, som hadde vĂŠrt sengeliggende i Ă„tte Ă„r. Han var lam.

34 Og Peter sa til ham: «Æneas, Jesus Kristus helbreder deg. StĂ„ opp og re sengen din!» Da sto han opp med det samme.

35 Og alle som bodde i Lydda og Saron, sÄ ham, og de vendte om til Herren.

36 I Joppe var det en disippelkvinne som het Tabita, som oversatt til gresk heter Dorkas. Denne kvinnen var rik pÄ gode gjerninger og ga mange barmhjertighetsgaver.

37 Men det skjedde i de dager at hun ble syk og dÞde. Da de hadde stelt henne, la de henne pÄ et rom ovenpÄ.

38 Og siden Lydda er i nĂŠrheten av Joppe og disiplene hadde hĂžrt at Peter var der, sendte de to menn til ham. De ba ham innstendig om ikke Ă„ utsette Ă„ komme til dem.

39 Peter brÞt da opp og gikk med dem. Da han var kommet fram, tok de ham med til rommet ovenpÄ. Og alle enkene sto sammen med ham og grÄt, og de viste fram kjortlene og plaggene som Dorkas hadde lagd mens hun hadde vÊrt hos dem.

40 Men Peter sendte alle ut, knelte ned og ba. Og han vendte seg til kroppen og sa: «Tabita, stÄ opp!» Og hun Äpnet Þynene sine, og da hun sÄ Peter, satte hun seg opp.

41 SÄ rakte han henne hÄnden sin og reiste henne opp. Og da han hadde tilkalt de hellige og enkene, fÞrte han henne levende fram.

42 Og dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro pÄ Herren.

43 SĂ„ ble han mange dager i Joppe hos garveren Simon.

Kapittel 10

1 Det var en mann i CĂŠsarea som het Kornelius, en offiser i det som kaltes Det italienske regiment.

2 Han var en gudfryktig mann og en som fryktet Gud med hele sitt hus. Han ga rikelig med barmhjertighetsgaver til folket, og han ba alltid til Gud.

3 Omkring den niende time pÄ dagen sÄ han klart i et syn en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: «Kornelius!»

4 Og da han fikk Þye pÄ ham, ble han redd og sa: «Hva er det, herre?» SÄ sa han til ham: «Dine bÞnner og dine barmhjertighetsgaver har steget opp som pÄminnelse for Gud.

5 Send nÄ noen menn til Joppe og fÄ Simon med tilbake, han som er kalt Peter.

6 Han bor hos garveren Simon, og huset hans er ved havet. Han skal fortelle deg hva du mÄ gjÞre.»

7 Og da engelen som talte til ham var dratt bort, kalte Kornelius pÄ to av hustjenerne sine og en gudfryktig soldat av dem som hele tiden tjente ham.

8 Og da han hadde forklart alt dette for dem, sendte han dem til Joppe.

9 Dagen etter, mens de var pÄ reise dit og nÊrmet seg byen, gikk Peter opp pÄ hustaket for Ä be. Det var omkring den sjette time.

10 Da ble han sulten og ville spise. Men mens de stelte i stand, falt det en henrykkelse over ham,

11 og han ser Himmelen Äpnet, og en gjenstand som en stor duk, knyttet i de fire hjÞrnene, daler ned til ham og blir senket helt ned pÄ jorden.

12 I den var det alle slags firbeinte dyr som er pÄ jorden, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.

13 Og en rÞst kom til ham: «Reis deg opp, Peter! Slakt og spis!»

14 Men Peter sa: «Slett ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.»

15 Og en rÞst talte til ham igjen, for andre gang: «Det Gud har renset, mÄ ikke du kalle vanhellig.»

16 Dette skjedde tre ganger. Og sÄ ble gjenstanden tatt opp til Himmelen igjen.

17 Mens Peter var i villrede om hva som kunne vÊre betydningen av dette synet han hadde sett, se, da hadde mennene som var sendt fra Kornelius, spurt seg fram til Simons hus, og de sto nÄ ved porten.

18 Og de ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.

19 Mens Peter grunnet pĂ„ synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.

20 StÄ derfor opp, gÄ ned og gÄ med dem uten Ä tvile pÄ noe av dette. For Jeg har sendt dem.»

21 Da gikk Peter ned til mennene som var blitt sendt til ham fra Kornelius. Og han sa: «Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er kommet hit?»

22 Og de sa: «Offiseren Kornelius er en rettferdig mann, en som frykter Gud og har godt rykte i hele det jÞdiske folk. Han fikk et guddommelig budskap fra en hellig engel om at du skulle hentes til huset hans, sÄ han kunne fÄ hÞre ord fra deg.»

23 SÄ inviterte han dem inn og ga dem husrom. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen av brÞdrene fra Joppe fulgte ogsÄ med ham.

24 Dagen etter kom de inn i CÊsarea. Kornelius ventet pÄ dem, og han hadde kalt sammen slektningene og de nÊrmeste vennene sine.

25 Da Peter kom inn, mĂžtte Kornelius ham og falt ned ved fĂžttene hans og tilba.

26 Men Peter reiste ham opp og sa: «StÄ opp! Jeg er selv bare et menneske.»

27 Og mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var kommet sammen.

28 Da sa han til dem: «Dere vet hvor lovstridig det er for en jÞdisk mann Ä ha samfunn med, eller Ä gÄ inn til, en som tilhÞrer et annet folkeslag. Men Gud har vist meg at jeg ikke skulle kalle noe menneske vanhellig eller urent.

29 Derfor kom jeg uten innvending sÄ snart jeg ble tilkalt. SÄ nÄ spÞr jeg: Hva er grunnen til at du har sendt bud pÄ meg?»

30 SÄ sa Kornelius: «For fire dager siden fastet jeg, fram til denne timen. Og ved den niende time ba jeg i mitt hus. Og se, en mann sto foran meg i skinnende klÊr.

31 Og han sa: Kornelius, dine bĂžnner er blitt hĂžrt, og dine barmhjertighetsgaver blir husket hos Gud.

32 Send derfor bud til Joppe og be Simon komme hit, han med tilnavnet Peter. Han bor i huset til garveren Simon, ved havet. NÄr han kommer, skal han tale til deg.

33 Derfor sendte jeg straks bud pÄ deg, og du har gjort vel i Ä komme. NÄ er vi alle til stede framfor Gud, for Ä hÞre alt det som Gud har pÄlagt deg.»

34 Da Äpnet Peter sin munn og sa: «I sannhet skjÞnner jeg at Gud ikke gjÞr forskjell pÄ folk.

35 Men i hvert folkeslag blir hver den som frykter Ham og gjĂžr rettferdighet, tatt imot av Ham.

36 Ordet som Gud sendte til Israels barn, for Ă„ forkynne fred ved Jesus Kristus – Han er alles Herre –

37 det Ordet kjenner dere. Dette Ordet nÄdde ut over hele Judea, det begynte fra Galilea etter den dÄpen Johannes forkynte:

38 Hvordan Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og med kraft, Han som gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle som var undertrykt av djevelen, for Gud var med Ham.

39 Og vi er vitner om alt Han gjorde, bÄde i jÞdenes land og i Jerusalem, Ham som de drepte ved Ä henge Ham pÄ et tre.

40 Ham oppreiste Gud pÄ den tredje dag og lot Ham vise seg Äpenlyst,

41 ikke for hele folket, men for de vitnene som pÄ forhÄnd var utvalgt av Gud, for oss, vi som spiste og drakk sammen med Ham etter at Han sto opp fra de dÞde.

42 Og Han pÄla oss Ä forkynne for folket og Ä vitne at det er Han som av Gud er bestemt til Ä vÊre dommer over levende og dÞde.

43 Om Ham vitner alle profetene at hver den som tror pÄ Ham, skal fÄ syndenes til-givelse ved Hans navn.»

44 Mens Peter ennĂ„ talte disse ord, falt Den Hellige Ånd pĂ„ alle dem som hĂžrte ordet.

45 Og de troende som var omskĂ„rne ble forskrekket – alle de som var kommet sammen med Peter – over at Den Hellige Ånds gave ogsĂ„ var blitt utĂžst over hedningene.

46 For de hĂžrte dem tale med tunger og opphĂžye Gud. Da svarte Peter:

47 «Kan noen nekte dem vannet, sĂ„ de ikke skulle bli dĂžpt, disse som har fĂ„tt Den Hellige Ånd slik som vi?»

48 Og han befalte at de skulle bli dĂžpt i Herrens navn. SĂ„ ba de ham bli der noen dager.

Kapittel 11

1 Apostlene og brÞdrene som var i Judea, fikk hÞre at ogsÄ hedningene hadde tatt imot Guds Ord.

2 Og da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de som var omskÄret Ä gÄ i rette med ham.

3 Og de sa: «Du gikk inn til uomskÄrne menn og spiste med dem!»

4 Men Peter begynte Ă„ forklare dette for dem i sammenheng og sa:

5 «Jeg var i byen Joppe og ba. Og jeg kom i henrykkelse og sÄ et syn. En gjenstand lik en stor duk dalte ned; den ble senket ned fra Himmelen etter de fire hjÞrnene. Og den kom bort til meg.

6 Da jeg studerte den og sÄ nÞyere etter, fikk jeg se firbeinte dyr som er pÄ jorden, villdyr, krypdyr og himmelens fugler.

7 Og jeg hÞrte en stemme si til meg: «StÄ opp, Peter, slakt og spis!»

8 Men jeg sa: «Slett ikke, Herre! For ikke noe vanhellig eller urent har noen gang kommet inn i min munn.»

9 Men stemmen svarte meg igjen fra Him-melen: «Det Gud har renset, mÄ ikke du kalle vanhellig.»

10 NĂ„ skjedde dette tre ganger, og alt ble tatt opp igjen til Himmelen.

11 Og se, i samme stund sto tre menn foran huset jeg var i. De var blitt sendt til meg fra CĂŠsarea.

12 Ånden sa da til meg at jeg skulle gĂ„ med dem og ikke tvile pĂ„ dette. Disse seks brĂždrene fulgte med meg, og vi gikk inn i mannens hus.

13 Og han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stÄ i huset hans og si til ham: «Send noen menn til Joppe, og kall til deg Simon med tilnavnet Peter!

14 Han skal tale ord til deg, og ved de ord skal bÄde du og hele ditt hus bli frelst.»

15 Og da jeg begynte Ă„ tale, falt Den Hellige Ånd pĂ„ dem, slik som Han falt pĂ„ oss i be- gynnelsen.

16 Da husket jeg Herrens Ord, hvordan Han sa: «Johannes dĂžpte med vann, men dere skal bli dĂžpt med Den Hellige Ånd.»

17 Hvis altsÄ Gud ga dem den samme gaven som Han hadde gitt oss da vi kom til tro pÄ Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg at jeg skulle stÄ imot Gud?»

18 Da de hÞrte dette, ble de stille. Og de Êret Gud og sa: «SÄ har altsÄ Gud ogsÄ gitt hedningefolkene omvendelse til livet.»

19 De som nÄ var blitt spredt etter forfÞlgelsen som oppsto i forbindelse med Stefanus, reiste helt til FÞnikia, Kypros og Antiokia. Og de forkynte ikke Ordet til andre enn jÞder.

20 Men noen av dem var menn fra Kyp-ros og Kyréne. Da de hadde kommet til Antiokia, talte de til grekerne og forkynte Herren Jesus.

21 Og Herrens hÄnd var med dem, og et stort antall kom til tro og vendte seg til Herren.

22 Denne nyheten kom menigheten i Jerusalem for Ăžre, og de sendte Barnabas av sted for Ă„ reise helt til Antiokia.

23 Da han kom og fikk se Guds nÄde, ble han glad og oppmuntret dem alle til at de helhjertet skulle fortsette Ä vandre med Herren.

24 For han var en god mann, full av Den Hellige Ånd og av tro. Og en stor folkemengde ble vunnet for Herren.

25 SĂ„ reiste Barnabas derfra til Tarsus for Ă„ oppsĂžke Saulus,

26 og da han hadde funnet ham, tok han ham med til Antiokia. Slik skjedde det at de gjennom et helt Är var sammen med menigheten og underviste et stort antall mennesker. Og det var i Antiokia at disip-lene fÞrst ble kalt kristne.

27 I de dager kom det profeter fra Jerusalem til Antiokia.

28 En av dem, en ved navn Agabus, sto da fram, og ved Ånden viste han at det skulle komme en stor hungersnĂžd over hele verden, slik det ogsĂ„ skjedde i keiser Klaudius’ dager.

29 Da bestemte disiplene at hver av dem etter sin Ăžkonomiske evne skulle sende nĂždhjelp til brĂždrene som bodde i Judea.

30 Dette gjorde de ogsÄ, og de sendte det til de eldste ved hjelp av Barnabas og Saulus.

Kapittel 12

1 PĂ„ denne tiden ga kong Herodes befaling om Ă„ mishandle noen fra menigheten.

2 Han drepte da Jakob, Johannes’ bror, med sverd.

3 Og siden han sÄ at dette var til glede for jÞdene, fortsatte han og grep ogsÄ Peter. Dette var under de usyrede brÞds dager.

4 Da han hadde arrestert ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vaktskift, hvert pÄ fire soldater. De skulle holde vakt over ham. Herodes hadde nemlig til hensikt Ä fÞre ham fram for folket etter pÄske.

5 Derfor ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba vedvarende til Gud for ham.

6 Og natten fĂžr Herodes skulle fĂžre ham fram, sov Peter mellom to soldater, bundet med to lenker. Og vaktene foran dĂžren holdt vakt over fengslet.

7 Og se, en Herrens engel sto hos ham, og et lys skinte i fengslet. Og han stÞtte Peter i siden, reiste ham opp og sa: «Skynd deg Ä stÄ opp!» Og lenkene falt av hendene hans.

8 SÄ sa engelen til ham: «Spenn beltet om deg og bind pÄ deg sandalene dine!» Og det gjorde han. Og han sa til ham: «Ta pÄ deg klÊrne og fÞlg meg!»

9 SÄ gikk han ut og fulgte ham, men han forsto ikke at det som ble gjort av engelen, var virkelig. Han trodde at han sÄ et syn.

10 Da de var forbi den fÞrste og den andre vaktposten, kom de til jernporten som leder inn i byen. Den Äpnet seg for dem av seg selv. Og de gikk ut og gikk en gate bortover, og straks forlot engelen ham.

11 Og da Peter var kommet til seg selv igjen, sa han: «NĂ„ vet jeg for visst at Herren har sendt sin engel, og at Han har fridd meg ut fra Herodes’ hĂ„nd og fra alt det som jĂždefolket forventet.»

12 Da han hadde tenkt igjennom alt dette, kom han til huset til Maria, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Der var det mange som var samlet for Ă„ be.

13 Og da Peter banket pÄ dÞren i porten, kom en pike ved navn Rode for Ä hÞre etter.

14 Da hun kjente igjen Peters stemme, lot hun vÊre Ä Äpne porten av bare glede, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor porten.

15 Men de sa til henne: «Du er fra sans og samling!» Men hun fortsatte Ä forsikre at det var sant. SÄ sa de: «Det er engelen hans.»

16 NÄ fortsatte Peter Ä banke pÄ. Og da de Äpnet dÞren og sÄ ham, ble de forskrekket.

17 Men han gjorde tegn til dem med hÄnden at de skulle vÊre stille, og sÄ forklarte han dem hvordan Herren hadde fÞrt ham ut av fengslet. Og han sa: «GÄ og fortell dette til Jakob og brÞdrene!» Og han gikk ut og dro til et annet sted.

18 SĂ„ snart det var dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene over hvor det var blitt av Peter.

19 Men da Herodes hadde lett etter ham og ikke funnet ham, forhĂžrte han vaktene og befalte at de skulle drepes. Og han dro ned fra Judea til CĂŠsarea og ble der.

20 Herodes hadde vÊrt meget forbitret pÄ folket i Tyros og Sidon. Men de ble da enige om Ä dra til ham. Og etter at de hadde gjort Blastus, kongens personlige hjelper, til sin venn, ba de om fred, siden landet deres ble forsynt med mat fra kongens land.

21 PÄ en fastsatt dag satte sÄ Herodes seg pÄ sin trone, kledd i kongelig skrud, og holdt en tale for dem.

22 Og folket ropte hele tiden: «Dette er en guds rÞst og ikke et menneskes!»

23 Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud ĂŠre. Og han ble ett opp av ormer og dĂžde.

24 Men Guds Ord vokste og bredte seg utover.

25 Og Barnabas og Saulus vendte tilbake fra Jerusalem etter at de hadde fullfÞrt sin tjeneste, og de tok ogsÄ med seg Johannes med tilnavnet Markus.

Kapittel 13

1 I menigheten i Antiokia var det profeter og lÊrere: Barnabas, Simeon, som ble kalt Niger, Lukius fra Kyréne, Manaen, som var blitt oppfostret sammen med fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus.

2 Mens de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd: «Ta ut for Meg Barnabas og Saulus til den gjerningen som Jeg har kalt dem til.»

3 Etter Ä ha fastet og bedt og lagt hendene pÄ dem, sendte de dem av sted.

4 Da de slik var sendt ut av Den Hellige Ånd, dro de ned til Seleukia, og derfra seilte de til Kypros.

5 Og da de kom fram til Salamis, forkynte de Guds Ord i jÞdenes synagoger. De hadde ogsÄ Johannes med som sin hjelper.

6 Da de nÄ hadde gÄtt over Þya til Pafos, fant de en trollmann, en falsk profet, en jÞde ved navn Barjesus.

7 Han var hos landshÞvdingen Sergius Paulus, som var en forstandig mann. Denne mannen ba til seg Barnabas og Saulus, for han Þnsket Ä fÄ hÞre Guds Ord.

8 Men Elymas, «trollmannen», som navnet hans betyr, sto dem imot, og han prÞvde Ä vende landshÞvdingen bort fra troen.

9 Saulus, som ogsĂ„ blir kalt Paulus, sĂ„ da skarpt pĂ„ ham, fylt av Den Hellige Ånd,

10 og han sa: «Du som er full av all svik og alt bedrag, du djevelens sÞnn, du fiende av all rettferdighet, kan du ikke holde opp med Ä forvrenge Herrens rette veier?

11 Og se, nÄ er Herrens hÄnd over deg, og du skal bli blind, og for en tid skal du ikke se solen.» Og straks falt en mÞrk tÄke over ham, og han gikk omkring og lette etter noen som kunne lede ham ved hÄnden.

12 Da landshÞvdingen sÄ hva som skjedde, kom han til tro. For han var forundret over Herrens lÊre.

13 Da nÄ Paulus og hans fÞlge satte seil fra Pafos, kom de til Perge i Pamfylia. Og Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.

14 Men da de dro fra Perge, kom de til Antiokia i Pisidia, og de gikk inn i synagogen pÄ sabbatsdagen og satte seg.

15 Og etter opplesningen av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud pÄ dem og sa: «Menn og brÞdre, hvis dere har noe oppmuntringsord til folket, sÄ tal!»

16 Da reiste Paulus seg, gjorde tegn med hÄnden og sa: «Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hÞr etter:

17 Dette folks Gud, Israels Gud, utvalgte seg vÄre fedre og opphÞyet folket da de bodde som fremmede i landet Egypt. Og med opplÞftet arm fÞrte Han dem ut av landet.

18 I en periode pÄ omkring fÞrti Är bar Han over med deres ferd i Þrkenen.

19 Og da Han hadde utslettet sju folkeslag i Kanaans land, fordelte Han landet deres til dem som arv ved loddtrekning.

20 Etter dette ga Han dem dommere i omkring fire hundre og femti Är, inntil profeten Samuel.

21 Deretter ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, sÞnn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i fÞrti Är.

22 Og da Han hadde avsatt ham, reiste Han opp David som konge for dem. Ham ga Gud ogsÄ vitnesbyrd og sa: «Jeg har funnet David, sÞnn av Isai, en mann etter Mitt eget hjerte, som skal gjÞre all Min vilje.»

23 Av denne mannens slekt, etter lĂžftet, oppreiste Gud en Frelser for Israel, Jesus,

24 etter at Johannes fÞrst, fÞr Hans komme, hadde forkynt omvendelsens dÄp for hele Israels folk.

25 Og da Johannes var i ferd med Ä avslutte sitt livslÞp, sa han: «Hvem tror dere jeg er? Jeg er ikke Han. Men se, det kommer En etter meg, og jeg er ikke verdig til Ä lÞse sandalene av fÞttene Hans.»

26 Menn og brĂždre, barn av Abrahams slekt og de blant dere som frykter Gud: Til dere er ordet om denne frelsen blitt sendt.

27 For de som bor i Jerusalem og deres rÄds-herrer kjente verken Ham eller profetenes rÞster, de som utlegges hver sabbat. Men de har oppfylt profetenes rÞster ved Ä fÄ Ham dÞmt.

28 Og selv om de ikke fant noen dĂždsskyld hos Ham, ba de Pilatus om at Han skulle bli drept.

29 Da de hadde oppfylt alt som var skrevet om Ham, tok de Ham ned fra treet og la Ham i en grav.

30 Men Gud reiste Ham opp fra de dĂžde.

31 Han ble sett i mange dager av dem som kom med Ham opp fra Galilea til Jerusalem, de som er Hans vitner til folket.

32 Og vi forkynner dere det glade budskap, det lĂžftet som ble gitt til fedrene.

33 Ved at Han har oppreist Jesus har Gud oppfylt dette for oss som er deres barn. Slik er det ogsÄ skrevet i den andre salmen: Du er Min SÞnn, i dag har Jeg fÞdt Deg.

34 Og at Han reiste Ham opp fra de dÞde sÄ Han aldri mer skal vende tilbake til fordervelse, har Han sagt slik: «Jeg vil gi dere Davids hellige lÞfter, de trofaste.»

35 Derfor sier Han ogsÄ i en annen salme: «Du skal ikke la Din Hellige se fordervelse.»

36 For etter at David hadde tjent sitt eget slektsledd etter Guds vilje, sovnet han inn, ble begravd hos sine fedre og sÄ fordervelse.

37 Men Han som Gud oppreiste, sÄ ikke fordervelse.

38 La det derfor vĂŠre kjent for dere, brĂždre, at ved Ham blir syndenes tilgivelse forkynt dere.

39 Og ved Ham blir alle som tror, rettferdiggjort fra alt det som dere ikke kunne bli rettferdiggjort fra ved Mose lov.

40 Se derfor til at ikke det som er blitt talt ved profetene, kommer over dere:

41 «Se, dere foraktere, undre dere og bli borte! For Jeg gjÞr en gjerning i deres dager, en gjerning som dere slett ikke vil tro selv om noen fortalte dere om den.»

42 Da sÄ jÞdene gikk ut av synagogen, ba hedningene inntrengende om at disse ord mÄtte bli forkynt for dem neste sabbat.

43 Da nÄ forsamlingen hadde brutt opp, var det mange av jÞdene og de gudfryktige proselyttene som fulgte etter Paulus og Barnabas. Og de talte med dem, og de formante dem til Ä holde ved i Guds nÄde.

44 PĂ„ sabbaten etter kom nesten hele byen sammen for Ă„ hĂžre Guds Ord.

45 Men da jÞdene sÄ folkemengdene, ble de fylt av nidkjÊrhet. Og de motsa og spottet og gikk imot det som ble sagt av Paulus.

46 Da ble Paulus og Barnabas frimodige og sa: «Det var nÞdvendig at Guds Ord fÞrst skulle bli talt til dere. Men siden dere forkaster det og ikke anser dere selv verdige til det evige liv, se, da vender vi oss til hedningefolkene.

47 For slik har Herren befalt oss: «Jeg har satt Deg til lys for folkeslagene, for at Du skal vÊre til frelse like til jordens ende. »

48 Da hedningefolkene hÞrte dette, ble de glade og Êret Herrens Ord. Og sÄ mange som var utsett til evig liv, kom til tro.

49 Og Herrens Ord ble spredt over hele landomrÄdet.

50 Men jÞdene hisset opp de hengivne og gudfryktige kvinnene og de Þverste mennene i byen. De satte i gang en forfÞlgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem ut fra omrÄdet sitt.

51 Men de ristet stĂžvet av fĂžttene sine mot dem og kom til Ikonium.

52 Og disiplene ble fylt av glede og Den Hellige Ånd.

Kapittel 14

1 I Ikonium gikk de sammen til jÞdenes synagoge, og de talte slik at en stor mengde av bÄde jÞder og grekere kom til tro.

2 Men de vantro jĂždene hisset opp hed-ningene og forgiftet deres sinn mot brĂždrene.

3 Derfor ble de der en lang tid, og de talte frimodig i Herren, som vitnet om sin nÄdes ord og lot tegn og under skje ved hendene deres.

4 Men folkemengden i byen ble splittet. En del var pÄ jÞdenes side, og en del holdt med apostlene.

5 Det ble lagt opp til et voldsomt angrep bÄde fra hedningefolk og jÞder sammen med lederne deres for Ä fÄ dem mishandlet og steinet.

6 Men de flyktet da de ble klar over dette. De dro til Lystra og Derbe, til byer i Lykaonia og til omrÄdet omkring.

7 Og de forkynte evangeliet der.

8 Og i Lystra var det en mann som satt der uten styrke i fÞttene sine. Han hadde vÊrt vanfÞr fra mors liv av og hadde aldri kunnet gÄ.

9 Denne mannen hÞrte Paulus tale. Paulus sÄ nÞye pÄ ham og sÄ at han hadde tro til Ä bli helbredet.

10 SÄ sa han med hÞy rÞst: «Reis deg opp og stÄ pÄ fÞttene dine!» Og han hoppet opp og gikk omkring.

11 Da folket sÄ hva Paulus hadde gjort, hevet de rÞsten og sa pÄ det lykaoniske sprÄk: «Gudene har kommet ned til oss i menneskers skikkelse!»

12 Og Barnabas kalte de Zevs, og Paulus kalte de Hermes, for han fĂžrte ordet.

13 Presten i Zevstemplet, som lÄ foran byen deres, kom med okser og blomsterkranser til portene. Han ville ofre sammen med folkemengden.

14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hĂžrte dette, flerret de klĂŠrne sine, sprang inn i folkemengden og ropte ut:

15 «Menn, hvorfor gjÞr dere dette? Vi er ogsÄ mennesker av samme vesen som dere, og vi forkynner dere budskapet om Ä vende dere bort fra disse nyttelÞse ting til Den levende Gud, Han som har gjort him-melen, jorden, havet og alt som er i dem.

16 Det var Han som i tidligere slekter tillot alle hedningefolk Ä gÄ sine egne veier.

17 Likevel holdt Han ikke tilbake vitnesbyrd om seg selv, for Han gjorde godt, Han ga oss fÞde og fylte hjertene vÄre med glede.»

18 Og ved Ä si dette klarte de sÄ vidt Ä hindre folkemengden i Ä ofre til dem.

19 Da kom det ogsÄ noen jÞder dit fra Antiokia og Ikonium. Og etter Ä ha overtalt folkemengden, fikk de steinet Paulus og dratt ham ut av byen, da de antok at han var dÞd.

20 Men da disiplene samlet seg rundt ham, sto han opp og gikk inn i byen. Og neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.

21 Og etter at de hadde forkynt evangeliet i den byen og vunnet mange disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.

22 De styrket disiplenes sjeler, oppmuntret dem til Ä fortsette i troen og sa: «Vi mÄ gÄ inn i Guds rike gjennom mange trengsler.»

23 Etter at de hadde utpekt eldste i hver menighet og bedt og fastet, overga de dem til Herren, Ham som de var kommet til tro pÄ.

24 Og etter at de hadde reist gjennom Pisidia, kom de til Pamfylia.

25 Da de nÄ hadde forkynt Ordet i Perge, dro de ned til Attalia.

26 Derfra seilte de til Antiokia, der de var blitt overgitt til Guds nÄde for Ä gjÞre den gjerning som de nÄ hadde fullfÞrt.

27 Da de var kommet dit og hadde samlet menigheten, fortalte de om alt det Gud hadde gjort ved dem, og at Han hadde Äpnet troens dÞr for hedningefolkene.

28 SĂ„ ble de der en lang tid sammen med disiplene.

Kapittel 15

1 Det var noen menn fra Judea som kom ned og lÊrte brÞdrene slik: «Hvis dere ikke blir omskÄret etter skikken fra Moses, kan dere ikke bli frelst.»

2 Paulus og Barnabas fikk derfor ikke lite strid og ordskifte med dem. Da bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle dra opp til Jerusalem, til apostlene og de eldste, og legge dette stridsspÞrsmÄlet fram for dem.

3 Etter at menigheten hadde fulgt dem et stykke pÄ vei, dro de gjennom FÞnikia og Samaria og fortalte om hedningenes om-vendelse. Og med dette budskapet skapte de stor glede hos alle brÞdrene.

4 Og da de var kommet til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste. Og de fortalte om alt det Gud hadde gjort ved dem.

5 Men noen fra fariseernes parti, som hadde kommet til tro, sto fram og sa: «Det er nÞdvendig at de blir omskÄret, og de mÄ pÄlegges Ä holde Moseloven.»

6 NĂ„ kom apostlene og de eldste sammen for Ă„ vurdere denne saken.

7 Og etter at det hadde vÊrt sterke menings-ytringer, sto Peter fram og sa til dem: «Menn og brÞdre, dere vet at for mange dager siden gjorde Gud det valg blant oss at det var ved min munn hedningefolkene skulle hÞre evangeliets ord og komme til tro.

8 Og Gud som kjenner hjertet, ga dem vitnesbyrd ved Ă„ gi dem Den Hellige Ånd, slik som Han gjorde med oss.

9 Og Han satte ikke noe skille mellom oss og dem, men renset ogsÄ deres hjerter ved troen.

10 Hvorfor setter dere da Gud pÄ prÞve ved Ä legge et Äk pÄ disiplenes nakke, et Äk som verken vÄre fedre eller vi har vÊrt i stand til Ä bÊre?

11 Men vi tror at ved Herren Jesu Kristi nÄde skal vi alle bli frelst pÄ samme mÄte som de.»

12 Da tidde hele mengden og lyttet til Barnabas og Paulus. De fortalte om hvor mange tegn og under Gud hadde virket ved dem blant hedningefolkene.

13 Og etter at de hadde tidd stille, tok Jakob til orde og sa: «Menn og brÞdre, hÞr pÄ meg!

14 Simon har forklart hvordan Gud fra fĂžrst av gjestet hedningefolkene for Ă„ ta ut fra dem et folk for sitt navn.

15 Og profetenes ord stemmer overens med dette, slik det er skrevet:

16 Etter dette vil Jeg vende tilbake og bygge opp igjen Davids falne hytte. Jeg vil bygge opp igjen ruinene av den, og Jeg vil gjenreise den,

17 slik at resten av menneskene skal sĂžke Herren, ja, til og med alle hedningefolk som er kalt ved Mitt navn, sier Herren, som gjĂžr alt dette.

18 Fra evighet av er alle Hans gjerninger kjent for Gud.

19 Derfor bedĂžmmer jeg det slik at vi ikke skal gjĂžre det vanskelig for dem blant hedningefolkene som vender seg til Gud,

20 men vi skriver til dem at de skal avstÄ fra alt det som er gjort urent ved avguder, og fra hor, fra det som er kvalt og fra blod.

21 For fra de eldste slekters tid har Moses hatt dem som forkynner ham i hver by, idet han blir opplest i synagogene hver sabbat.»

22 Da ble det enighet mellom apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, at de skulle sende noen utvalgte menn fra sin egen krets til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas, nemlig Judas, som ogsÄ ble kalt Barsabas, og Silas. Begge var ledende menn blant brÞdrene.

23 De skrev dette brevet ved deres hÄnd: «Apostlene, de eldste og brÞdrene, til brÞd-rene som er av hedningefolk i Antiokia, Syria og Kilikia: VÊr hilset!

24 Ettersom vi har hĂžrt at noen som dro ut fra oss har forvirret dere med ord, gjort deres sjeler urolige og sagt: «Dere mĂ„ bli omskĂ„ret og holde loven» – enda vi ikke har gitt dem noe slikt bud –

25 sÄ fant vi det rett, idet vi var helt enige i denne sak, Ä sende til dere noen utvalgte menn sammen med vÄre kjÊre brÞdre Barnabas og Paulus,

26 menn som har vÄget sitt liv for vÄr Herre Jesu Kristi navn.

27 Vi har derfor sendt Judas og Silas, som ogsÄ muntlig vil kunngjÞre dere det samme.

28 For Den Hellige Ånd og vi fant det rett ikke Ă„ legge pĂ„ dere noen stĂžrre byrde enn det som er nĂždvendig:

29 At dere avstÄr fra avgudsoffer og fra blod, fra det som er kvalt og fra hor. Hvis dere holder dere borte fra dette, skal det gÄ dere godt. Lev vel!»

30 De som da ble sendt av sted, kom sÄ til Antiokia. Og da de hadde samlet hele mengden, overleverte de brevet.

31 Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen i det.

32 Judas og Silas, som ogsÄ selv var profeter, formante og styrket brÞdrene med mange ord.

33 Og etter at de hadde vĂŠrt der en tid, ble de sendt tilbake med hilsener fra brĂždrene til apostlene.

34 Men Silas fant det rett Ă„ bli igjen der.

35 Paulus og Barnabas ble ogsÄ igjen i Antiokia, og sammen med mange andre underviste de og forkynte Herrens Ord.

36 Etter noen dager sa Paulus til Barnabas: «La oss nÄ dra tilbake og besÞke vÄre sÞsken i hver by der vi har forkynt Herrens Ord, og se hvordan de har det.»

37 Barnabas var fast bestemt pÄ at de skulle ta med seg Johannes med tilnavnet Markus.

38 Men Paulus var bestemt pÄ at de ikke skulle ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia, og som ikke hadde fulgt dem i arbeidet.

39 Da ble striden sÄ skarp at de skilte lag med hverandre. Og Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros.

40 Men Paulus valgte Silas og dro av sted, etter at han av brÞdrene var blitt overgitt til Guds nÄde.

41 Han dro gjennom Syria og Kilikia, og styrket menighetene.

Kapittel 16

1 SĂ„ kom han til Derbe og Lystra. Og se, der var det en disippel ved navn Timoteus, sĂžnn av en jĂždisk kvinne som var troende, og hans far var greker.

2 Han fikk godt vitnesbyrd av brĂždrene som var i Lystra og Ikonium.

3 Paulus ville at han skulle reise sammen med ham. Og han omskar ham av hensyn til jÞdene som var i de omrÄdene, for de visste alle at hans far var greker.

4 Og som de nÄ dro gjennom byene, ga de videre til dem de forskriftene de skulle holde, de som var vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem.

5 Slik ble menighetene styrket i troen, og daglig Ăžkte de betydelig i antall.

6 Da de hadde reist gjennom Frygia og det galatiske land, ble de hindret av Den Hellige Ånd fra Ă„ forkynne Ordet i Asia.

7 Etter at de var kommet til Mysia, forsĂžkte de Ă„ dra til Bitynia, men Ånden ga dem ikke lov.

8 SĂ„ dro de forbi Mysia og kom ned til Troas.

9 Og et syn viste seg for Paulus om natten: En mann fra Makedonia sto og ba ham innstendig: «Kom over til Makedonia og hjelp oss!»

10 Etter at han hadde sett synet, prĂžvde vi straks Ă„ dra til Makedonia, da vi forsto at Herren hadde kalt oss til Ă„ forkynne evangeliet for dem.

11 Derfor seilte vi ut fra Troas og holdt stĂž kurs til Samotrake, og dagen etter kom vi til Neapolis.

12 Og derfra dro vi til Filippi, som er den fĂžrste byen i den delen av Makedonia, en koloni. Og vi ble i den byen noen dager.

13 PĂ„ sabbatsdagen gikk vi ut av byen til elvebredden, hvor det pleide Ă„ vĂŠre bĂžnn. Og vi satte oss ned og talte til kvinnene som mĂžttes der.

14 Det var en kvinne ved navn Lydia som hÞrte pÄ oss. Hun var purpurselger fra byen Tyatira, og hun tilba Gud. Herren Äpnet hennes hjerte sÄ hun hÞrte nÞye pÄ det som ble talt ved Paulus.

15 Og da hun og hennes husfolk var blitt dÞpt, ba hun oss inntrengende og sa: «Hvis dere holder meg for Ä vÊre en som tror pÄ Herren, sÄ kom til mitt hus og bo der.» Slik overtalte hun oss.

16 NÄ skjedde det da vi gikk til bÞnnen, at vi ble mÞtt av en slavepike som var besatt av en spÄdomsÄnd. Hun skaffet sine herrer stor inntekt ved Ä spÄ.

17 Denne piken fulgte Paulus og oss, og hun ropte og sa: «Disse menneskene er tjenere for Den HÞyeste Gud, de forkynner oss frelsens vei.»

18 Og hun gjorde det samme i mange dager. Men Paulus ble meget brydd, og han snudde seg og sa til Änden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn Ä komme ut av henne!» Og den kom ut i samme stund.

19 Men da herrene hennes sÄ at deres hÄp om fortjeneste svant, grep de Paulus og Silas og dro dem med inn pÄ torget til de politiske lederne.

20 Og de fÞrte dem til dommerne og sa: «Disse mennene, som er jÞder, lager stor uro i byen vÄr.

21 Og de lÊrer oss skikker som det ikke er lov for oss romere Ä overta eller Ä holde.»

22 Da samlet mengden seg imot dem. Og dommerne rev av dem klÊrne og befalte at de skulle bli slÄtt med kjepper.

23 Og da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og pÄla fangevokteren Ä holde streng vakt over dem.

24 Etter Ä ha fÄtt denne befalingen satte han dem innerst i fengslet og festet beina deres i stokken.

25 Men ved midnatt var Paulus og Silas i bÞnn, og sang lovsanger til Gud. Og fangene hÞrte pÄ dem.

26 Plutselig kom det et stort jordskjelv, slik at fengslets grunnvoller ristet. Og straks ble alle dÞrene Äpnet, og alle fangenes lenker ble lÞst.

27 Da fangevokteren vÄknet opp av sÞvnen og sÄ at fengselsdÞrene var Äpne, tenkte han at fangene hadde rÞmt. Derfor trakk han sverdet og skulle til Ä ta sitt eget liv.

28 Men Paulus ropte med hÞy rÞst og sa: «Ikke gjÞr deg noe ondt, for vi er her alle.»

29 Da ba han om lys, sprang inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas.

30 Og han tok dem med ut og sa: «Herrer, hva mÄ jeg gjÞre for Ä bli frelst?»

31 De svarte: «Tro pÄ Herren Jesus Kristus, og du skal bli frelst, du og ditt husfolk.»

32 SĂ„ talte de Herrens Ord til ham og til alle som var i hans hus.

33 Og i samme time pÄ natten tok han dem og vasket sÄrene deres etter piskeslagene. Og han og alle som hÞrte ham til ble dÞpt med det samme.

34 Da han nÄ hadde tatt dem med inn i huset sitt, satte han fram mat til dem. Og han gledet seg over Ä ha kommet til tro pÄ Gud med hele sitt husfolk.

35 Og da det var blitt dag, sendte dommerne bud med rettstjenerne og sa: «La disse mennene gÄ.»

36 Fangevokteren meldte da dette til Paulus og sa: «Dommerne har sendt beskjed om Ä la dere gÄ. Dra derfor av sted nÄ, og gÄ i fred!»

37 Men Paulus sa til dem: «De har slÄtt oss offentlig, og uten dom, vi som er romerske borgere, og de har kastet oss i fengsel. Og nÄ vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, sannelig! La dem selv komme og hente oss ut!»

38 Og rettstjenerne fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hĂžrte at de var romerske borgere.

39 SĂ„ kom de selv, snakket vennlig til dem og fĂžrte dem ut, og de ba dem om Ă„ forlate byen.

40 SĂ„ gikk de ut av fengslet og gikk til Lydias hus. Og da de hadde mĂžtt brĂždrene, oppmuntret de dem og dro av sted.

Kapittel 17

1 Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika. Der hadde jĂždene en synagoge.

2 Paulus gikk inn til dem, slik han pleide, og pÄ tre sabbater samtalte han med dem ut fra Skriftene,

3 idet han forklarte og beviste at Kristus mÄtte lide og stÄ opp igjen fra de dÞde, og han sa: «Denne Jesus som jeg forkynner for dere, Han er Kristus.»

4 Og noen av dem ble overbevist. Og en stor flokk gudfryktige grekere og ikke fÄ av de ledende kvinnene sluttet seg til Paulus og Silas.

5 Men de jÞdene som ikke ble overbevist, ble misunnelige, tok med seg noen onde menn fra torget og samlet en folkehop. SÄ lagde de opprÞr i hele byen, gikk til angrep pÄ Jasons hus og prÞvde Ä fÞre dem ut til folket.

6 Men da de ikke fant dem, dro de Jason og noen av brÞdrene med seg til byens dommere og ropte ut: «Disse som har snudd verden opp ned, er ogsÄ kommet hit.

7 Jason har hatt dem hos seg, og de virker alle i strid med keiserens pĂ„bud og sier at det er en annen som er konge – Jesus.»

8 Og bÄde folkemengden og lederne i byen ble skremt da de hÞrte dette.

9 Da Jason og de andre hadde gÄtt god for dem, lot de dem gÄ.

10 BrĂždrene sendte da straks samme natt Paulus og Silas av sted til BerĂža. Da de kom dit, gikk de inn i jĂždenes synagoge.

11 Folket der var mer vennligsinnet enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje og gransket i Skriftene hver dag for Ă„ finne ut om det var slik.

12 Derfor kom mange av dem til tro, og ikke sÄ fÄ av de framtredende greske kvinner og menn.

13 Men da jÞdene fra Tessalonika fikk greie pÄ at Guds Ord ble forkynt av Paulus i BerÞa, kom de ogsÄ dit og hisset opp folkemengdene.

14 Da sendte brÞdrene straks Paulus bort for at han skulle dra til kysten. Men bÄde Silas og Timoteus ble igjen der.

15 De som ledet Paulus, fÞrte ham til Aten. Og etter at de hadde gitt beskjed til Silas og Timoteus om Ä komme til ham sÄ fort som mulig, dro de tilbake.

16 Mens Paulus ventet pÄ dem i Aten, ble hans Änd opprÞrt i ham da han sÄ at byen var full av avgudsbilder.

17 Derfor samtalte han i synagogen med jÞdene og med de gudfryktige, og pÄ torget talte han daglig med dem som kom forbi.

18 SÄ var det en del av de epikureiske og stoiske filosofer som sa imot ham. Og noen sa: «Hva er det denne pratmakeren vil si?» Andre sa: «Han synes Ä vÊre en som forkynner fremmede demoner.» Han forkynte nemlig Jesus og oppstandelsen for dem.

19 Og de tok ham med seg og fÞrte ham til Areopagos. Og de sa: «Kan vi fÄ vite hva denne nye lÊren er, som du snakker om?

20 For det du forteller lyder fremmed i vÄre Þrer. Derfor vil vi vite hva dette betyr.»

21 For alle atenerne og de fremmede som var der, brukte ikke tiden til annet enn Ă„ fortelle eller hĂžre nytt.

22 Da sto Paulus fram midt pÄ Areopagos og sa: «Atenske menn, jeg ser at dere i alle ting er meget religiÞse.

23 For da jeg gikk omkring og sĂ„ pĂ„ hellig-dommene deres, fant jeg ogsĂ„ et alter med denne innskriften: Til en ukjent gud. Én som dere altsĂ„ tilber uten Ă„ kjenne, Ham forkynner jeg dere.

24 Gud, som gjorde verden og alt som er i den, bor ikke i templer gjort med hender, siden Han er Herre over himmel og jord.

25 Han kan heller ikke tjenes av menneskehender, som om Han trengte noe, siden Han selv gir alle liv, pust og alle ting.

26 Han har gjort hvert folkeslag av ett blod og latt dem bo over hele jorden, og har fastsatt deres forutbestemte tider og grensene for deres bosteder,

27 for at de skulle sÞke Herren i hÄp om at de kunne famle seg fram til Ham og finne Ham, selv om Han ikke er langt borte fra en eneste av oss.

28 For i Ham er det vi lever og beveger oss og er til, slik ogsÄ noen av deres egne diktere har sagt: «For vi er ogsÄ Hans slekt.»

29 Siden vi altsÄ er Guds slekt, burde vi ikke tenke at Guddommen er lik gull eller sÞlv eller stein, noe som er formet av menneskets kunst og pÄfunn.

30 Sannelig, disse uvitenhetens tider har Gud bÄret over med, men nÄ befaler Han at alle mennesker alle steder skal omvende seg.

31 For Han har fastsatt en dag da Han skal dÞmme verden i rettferdighet ved Den Mannen som Han har innsatt. Han har gitt alle grunnlag for Ä tro dette ved Ä oppreise Ham fra de dÞde.»

32 Og da de hÞrte om oppstandelse fra de dÞde, spottet noen, mens andre sa: «Vi vil hÞre deg tale om dette en annen gang.»

33 SĂ„ dro Paulus bort fra dem.

34 Men noen menn slo seg sammen med ham og kom til tro. Blant dem var areo-pagitten Dionysios, en kvinne ved navn Damaris og noen andre sammen med dem.

Kapittel 18

1 Deretter forlot Paulus Aten og dro til Korint.

2 Og han fant en jĂžde ved navn Akvilas, fĂždt i Pontos, som nylig var kommet fra Italia med sin kone Priskilla, siden Klaudius hadde befalt at alle jĂždene skulle forlate Rom. Og han slo lag med dem.

3 Siden Paulus hadde samme hÄndverk, ble han hos dem og arbeidet. De var teltmakere av yrke.

4 Og hver sabbat samtalte han i synagogen og overbeviste bÄde jÞder og grekere.

5 Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, var Paulus ved Ånden fullt opptatt med Ă„ vitne for jĂždene om at Jesus er Kristus.

6 Men da de motsa ham og spottet, ristet han klÊrne sine og sa til dem: «Deres blod skal komme over deres eget hode. Jeg er ren. Fra nÄ av gÄr jeg til hedningefolkene.»

7 Og han dro derfra og gikk inn i huset til en mann ved navn Justus, en som fryktet Gud. Huset hans lÄ rett ved siden av synagogen.

8 Krispus, synagogeforstanderen, kom til tro pÄ Herren med hele sitt husfolk. Og mange av korinterne hÞrte, trodde og ble dÞpt.

9 NÄ talte Herren til Paulus i et syn om natten: «VÊr ikke redd, men tal og ti ikke,

10 for Jeg er med deg, og ingen skal angripe deg eller skade deg. For Jeg har mye folk i denne byen.»

11 Og han fortsatte der i ett Är og seks mÄneder og underviste i Guds Ord blant dem.

12 Da Gallio var prokonsul i Akaia, samlet jĂždene seg samstemmig mot Paulus og fĂžrte ham til domstolen.

13 Og de sa: «Denne mannen overtaler menneskene til Ä tilbe Gud i strid med loven.»

14 Og da Paulus skulle til Ä Äpne munnen, sa Gallio til jÞdene: «Dere jÞder, hvis det var et spÞrsmÄl om en forbrytelse eller en kriminell gjerning, hadde det vÊrt grunn til at jeg skulle ta hensyn til dere.

15 Men hvis det er et spÞrsmÄl om lÊre og navn og deres egen lov, sÄ mÄ dere ordne opp i det selv. For jeg vil ikke vÊre dommer i slike saker.»

16 Og han drev dem bort fra domstolen.

17 Da tok alle grekerne synagogeforstande-ren Sostenes og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om alt dette.

18 Paulus ble der fortsatt i mange dager. SÄ tok han avskjed med brÞdrene og seilte til Syria, og Priskilla og Akvilas var med ham. Han fikk klippet hÄret sitt i KenkreÊ, for han hadde avgitt et lÞfte.

19 Og han kom til Efesos og forlot dem der. Men selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jĂždene.

20 Da de ba ham om Ă„ bli hos dem litt lenger, samtykte han ikke i det,

21 men han tok avskjed med dem idet han sa: «Det er helt nÞdvendig at jeg feirer den forestÄende hÞytiden i Jerusalem. Men jeg skal komme tilbake til dere, om Gud vil.» Og sÄ seilte han fra Efesos.

22 Og da han var kommet i land i CÊsarea og hadde gÄtt opp og hilst pÄ menigheten, dro han ned til Antiokia.

23 Etter at han hadde oppholdt seg der en tid, forlot han stedet og reiste gjennom det galatiske land og Frygia og styrket alle disiplene.

24 En jÞde ved navn Apollos, fÞdt i Aleksandria, en veltalende mann som var sterk i Skriftene, kom nÄ til Efesos.

25 Denne mannen var blitt opplĂŠrt i Herrens vei. Og siden han var brennende i Ånden, talte og lĂŠrte han nĂžye om det som hadde med Herren Ă„ gjĂžre, selv om han bare kjente til Johannes’ dĂ„p.

26 SĂ„ begynte han Ă„ tale frimodig i syna-gogen. Da Akvilas og Priskilla hadde hĂžrt ham, fikk de fatt i ham og forklarte ham nĂžyere om Guds vei.

27 Og da han Þnsket Ä dra over til Akaia, skrev brÞdrene og oppmuntret disiplene til Ä ta vel imot ham. Og da han kom fram, ble han til stor hjelp for dem som var kommet til tro ved nÄden.

28 For med stor kraft tilbakeviste han jĂždene offentlig, idet han beviste ut fra Skriftene at Jesus er Kristus.

Kapittel 19

1 Og det skjedde mens Apollos var i Korint, at Paulus kom til Efesos etter Ă„ ha reist gjennom de Ăžvre distriktene. Og da han fant noen disipler der,

2 sa han til dem: «Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen?» Da sa de til ham: «Vi har ikke engang hĂžrt at det finnes en Hellig Ånd.»

3 Og han sa til dem: «Hva ble dere da dĂžpt med?» De sa: «Med Johannes’ dĂ„p.»

4 Da sa Paulus: «Johannes dÞpte med om-vendelsens dÄp. Og han sa til folket at de skulle tro pÄ Ham som skulle komme etter ham, det er: pÄ Kristus Jesus.»

5 Da de hĂžrte dette, ble de dĂžpt til Herren Jesu navn.

6 Og da Paulus hadde lagt hendene pĂ„ dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profeterte.

7 Disse mennene var omkring tolv til sammen.

8 Og han gikk inn i synagogen og talte frimodig der i tre mÄneder. Han samtalte og overbeviste om alt det som hadde med Guds rike Ä gjÞre.

9 Men fordi noen av dem forherdet seg og ikke trodde, men talte ondt om Veien overfor folkemengden, dro han bort fra dem og trakk disiplene tilbake. Og hver dag fþrte han samtaler i Tyrannus’ skole.

10 Dette fortsatte i to Är, slik at alle som bodde i Asia, hÞrte Ordet om Herren Jesus, bÄde jÞder og grekere.

11 Gud gjorde ogsĂ„ uvanlige kraftige gjerninger ved Paulus’ hender,

12 slik at selv svetteduker eller arbeidsforklÊr som han hadde hatt pÄ seg, ble brakt til de syke, og sykdommene forlot dem, og de onde Ändene fór ut av dem.

13 Noen av de omreisende jÞdiske demonutdriverne begynte da selv Ä pÄkalle Herren Jesu navn over dem som hadde onde Änder. De sa: «Vi driver dere ut ved den Jesus som Paulus forkynner.»

14 Det var sju sĂžnner av Skevas, en jĂždisk Ăžversteprest, som gjorde dette.

15 Og den onde Änden svarte og sa: «Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg hvem er, men hvem er dere?»

16 Mannen som den onde Änden var i, fór da pÄ dem, og fikk makten over dem, slik at de flyktet nakne og sÄrede ut av huset.

17 Dette ble kjent for alle jĂžder og grekere som bodde i Efesos. Og frykt kom over dem alle, og Herren Jesu navn ble opphĂžyet.

18 Og mange av dem som var kommet til tro, kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger.

19 OgsÄ mange av dem som hadde drevet med trolldomskunster, samlet sammen bÞkene sine, kom med dem og brente dem mens alle sÄ pÄ. Og de regnet ut verdien av dem, og de fant at den samlet kom opp i femti tusen sÞlvstykker.

20 Slik vokste Herrens Ord sterkt og fikk makt.

21 Da dette var fullfĂžrt, bestemte Paulus seg ved Ånden for at han ville dra til Jerusalem etter at han hadde reist gjennom Makedonia og Akaia. Han sa: «Etter at jeg har vĂŠrt der, mĂ„ jeg ogsĂ„ se Rom.»

22 SĂ„ sendte han Timoteus og Erastus, to av dem som tjente ham, til Makedonia. Men selv ble han en tid i Asia.

23 Omtrent pÄ denne tiden ble det et stort oppstyr om Veien.

24 For en mann ved navn Demetrius, en sÞlvsmed som lagde sÞlvhelligdommer for Artemis, skaffet hÄndverkerne en ikke liten fortjeneste.

25 Han kalte dem sammen med arbeiderne som hadde lignende yrker, og sa: «Menn, dere vet at vi har vÄr velstand av dette hÄndverket.

26 Dessuten ser og hĂžrer dere at ikke bare i Efesos, men over nesten hele Asia har denne Paulus overbevist og vendt mange mennesker bort ved Ă„ si at de ikke er guder, de som er lagd med hender.

27 Dermed er det ikke bare dette hÄndverket vÄrt som stÄr i fare for Ä komme i vanry, men ogsÄ templet til den store gudinnen Artemis kan bli foraktet, og hennes storhet kan bli revet ned, henne som hele Asia og hele verden tilber.»

28 Da de hÞrte dette, ble de fulle av vrede. De ropte og sa: «Stor er efesernes Artemis!»

29 NĂ„ ble hele byen fylt av forvirring, og alle stormet samstemmig inn i teateret, etter at de hadde grepet makedonierne Gaius og Aristarkus, Paulus’ reisefeller.

30 Og da Paulus ville gÄ inn til folket, lot ikke disiplene ham fÄ lov.

31 Noen av tjenestemennene fra Asia, som var hans venner, sendte da bud til ham og ba ham om at han ikke mÄtte prÞve Ä gÄ inn i teateret.

32 De ropte i munnen pÄ hverandre. For forsamlingen var i full forvirring, og de fleste av dem visste ikke hvorfor de var kommet sammen.

33 Og de dro Aleksander ut av folkemengden, og jÞdene skjÞv ham fram. Og Aleksander gjorde tegn med hÄnden om at han Þnsket Ä holde sin forsvarstale for folket.

34 Men da de fant ut at han var jÞde, lÞd det som med én rÞst fra dem alle i omkring to timer: «Stor er efesernes Artemis!»

35 Og da byskriveren hadde beroliget folkemengden, sa han: «Menn fra Efesos, hvilket menneske er det som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store gudinnen Artemis, og for bildet som falt ned fra Zevs?

36 Siden dette ikke kan benektes, mÄ dere vÊre stille og ikke gjÞre noe forhastet.

37 For dere har fĂžrt hit disse mennene som verken er tempelrĂžvere eller spottere av deres gudinne .

38 Hvis derfor Demetrius og de hÄndverkerne som er med ham, har sak mot noen, sÄ avholdes det rettsmÞter, og det finnes landshÞvdinger. La dem komme med sine klagemÄl mot hverandre.

39 Men hvis dere har andre krav Ä komme med, sÄ skal de avgjÞres i den lovbestemte forsamlingen.

40 For vi stÄr i fare for Ä bli tiltalt for det opprÞret som fant sted i dag. Og det er ingen grunn vi kan oppgi nÄr vi mÄ avlegge regnskap for denne sammenstimlingen av mennesker.»

41 Og da han hadde sagt dette, fikk han opplĂžst forsamlingen.

Kapittel 20

1 Etter at opprÞret hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene til seg, tok avskjed med dem og dro sÄ til Makedonia.

2 Da han hadde reist gjennom de omrÄdene og oppmuntret dem med mange ord, kom han til Hellas

3 og ble der i tre mÄneder. Men da jÞdene la en ondsinnet plan mot ham mens han skulle til Ä seile til Syria, bestemte han seg for Ä dra tilbake gjennom Makedonia.

4 Og Sopater fra BerÞa fulgte med ham til Asia. Det gjorde ogsÄ tessalonikerne Aristarkus og Sekundus, Gajus fra Derbe og Timoteus, Tykikus og Trofimus fra Asia.

5 Disse mennene dro i forveien og ventet pÄ oss i Troas.

6 Men vi seilte ut fra Filippi etter de usyrede brĂžds dager, og etter fem dager mĂžtte vi dem i Troas, der vi ble i sju dager.

7 Den fÞrste dagen i uken kom disiplene sammen for Ä bryte brÞdet. Paulus fÞrte samtaler med dem. Han skulle reise dagen etter, sÄ han dro ut talen sin helt til midnatt.

8 Det var mange lamper i den Ăžvre salen hvor de var samlet.

9 Og i vinduet satt en ung mann ved navn Evtykus. Han falt i dyp sĂžvn. Og da Paulus talte lenge, falt han i sĂžvne ned fra tredje etasje, og ble tatt dĂžd opp.

10 Men Paulus gikk ned, kastet seg over ham, omfavnet ham og sa: «Bli ikke urolige, for hans sjel er i ham.»

11 Da han var kommet opp igjen, hadde brutt brĂždet, spist og samtalt en lang stund, like til daggry, dro han av sted.

12 Og de fĂžrte den unge mannen inn le-vende, og de ble ikke lite trĂžstet.

13 SÄ dro vi i forveien til skipet og seilte til Assos. Der skulle vi ta Paulus om bord, for det hadde han gitt beskjed om. Selv Þnsket han Ä gÄ til fots.

14 Og da han mĂžtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mitylene.

15 Vi seilte derfra, og dagen etter havnet vi rett utenfor Kios. Den fÞlgende dagen seilte vi innom Samos og lÄ over i Trogillium. Neste dag kom vi til Milet.

16 For Paulus hadde bestemt Ä seile forbi Efesos, slik at han ikke trengte Ä bruke tid i Asia. Han skyndte seg, for om mulig Ä vÊre i Jerusalem pÄ pinsedagen.

17 Fra Milet sendte han bud til Efesos og kalte til seg menighetens eldste.

18 Og da de var kommet til ham, sa han til dem: «Dere vet hvordan jeg hele tiden har levd blant dere fra den fÞrste dagen jeg kom til Asia,

19 at jeg tjente Herren med all ydmykhet, med mange tÄrer og prÞvelser som mÞtte meg ved jÞdenes onde planer.

20 Dere vet ogsÄ hvordan jeg ikke holdt tilbake noe av det som kunne vÊre til hjelp, men forkynte det for dere og underviste dere offentlig sÄ vel som fra hus til hus.

21 Jeg vitnet bÄde for jÞder og grekere om omvendelse til Gud og troen pÄ vÄr Herre Jesus Kristus.

22 Og se, nĂ„ drar jeg bundet av Ånden til Jerusalem, uten Ă„ vite hva som skal hende meg der.

23 Jeg vet bare dette, at Den Hellige Ånd vitner i hver by og sier at lenker og trengsler venter meg.

24 Men ikke noe av dette er avgjĂžrende for meg. Heller ikke har jeg livet kjĂŠrt for min egen del, bare jeg med glede fĂ„r avslutte mitt lĂžp og den tjenesten som jeg mottok fra Herren Jesus: Å vitne om Guds nĂ„des evangelium.

25 Og se, nÄ vet jeg at ingen av dere som jeg har gÄtt omkring blant og forkynt Guds rike for, skal se ansiktet mitt mer.

26 Derfor vitner jeg for dere pÄ denne dag at jeg er uskyldig i alles blod.

27 For jeg har ikke holdt noe tilbake, men forkynt dere hele Guds rÄd.

28 Derfor, gi akt pĂ„ dere selv og pĂ„ hele den flokken som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn i, for Ă„ vokte Guds menighet, som Han kjĂžpte med sitt eget blod.

29 For dette vet jeg: Etter min bortgang skal glupske ulver komme inn blant dere, og de vil ikke spare flokken.

30 OgsÄ blant dere selv skal det stÄ fram menn som fÞrer falsk tale for Ä dra disip-lene etter seg selv.

31 VÊr derfor vÄkne, og husk at i tre Är holdt jeg ikke opp med Ä advare hver enkelt med tÄrer natt og dag.

32 SÄ nÄ, brÞdre, overgir jeg dere til Gud og til Hans nÄdes ord, som er i stand til Ä oppbygge dere og gi dere arv blant alle dem som er helliget.

33 Jeg har ikke traktet etter sĂžlv eller gull eller klĂŠr fra noen.

34 Ja, dere vet selv at disse hendene har sÞrget bÄde for mitt behov og for det behov de hadde som var med meg.

35 Ved Ă„ arbeide slik har jeg pĂ„ alle mĂ„ter vist dere at dere mĂ„ stĂžtte de svake. Og husk Herren Jesu Ord, at Han sa: ’ Det er saligere Ă„ gi enn Ă„ fĂ„. ’ »

36 Og da han hadde sagt dette, knelte han ned og ba sammen med dem alle.

37 Og alle grÄt de Äpenlyst, og de falt Paulus om halsen og kysset ham.

38 Mest av alt sÞrget de over de ord han hadde talt, om at de aldri mer skulle fÄ se ansiktet hans. Og de fulgte ham til skipet.

Kapittel 21

1 Da vi nÄ hadde skilt lag med dem og satt seil, holdt vi stÞ kurs og kom til Kos. Dagen etter kom vi til Rhodos og derfra til Patara.

2 Og da vi fant et skip som skulle seile over til FĂžnikia, gikk vi om bord i det og satte seil.

3 Da vi hadde fÄtt Kypros i sikte, styrte vi forbi Þya pÄ babord side, seilte videre til Syria og gikk i land ved Tyros, for der skulle skipet losse lasten sin.

4 Og da vi fant noen disipler, ble vi der i sju dager. De sa til Paulus ved Ånden at han ikke mĂ„tte dra opp til Jerusalem.

5 Da disse dagene var til ende for oss, brÞt vi opp og dro videre. Og de fulgte oss alle, sammen med koner og barn, til vi var ute av byen. Og vi knelte ned pÄ stranden og ba.

6 Da vi hadde tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.

7 Og da vi hadde avsluttet vÄr reise fra Tyros, kom vi til Ptolemais. Her hilste vi pÄ brÞdrene og ble hos dem én dag.

8 Neste dag reiste vi som var i fĂžlge med Paulus, videre og kom til CĂŠsarea. Der tok vi inn i huset til evangelisten Filip. Han var en av de sju, og vi ble hos ham.

9 Denne mannen hadde fire dĂžtre som var jomfruer, og de hadde profetiens gave.

10 Vi ble der i mange dager, og pÄ den tiden kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea.

11 Da han var kommet til oss, tok han beltet til Paulus, bandt hendene og fĂžttene sine og sa: «SĂ„ sier Den Hellige Ånd: Slik skal jĂždene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og overgi ham i hedningenes hender.»

12 Da vi hÞrte dette, tryglet vi ham, bÄde vi og de som var fra det stedet, om at han ikke mÄtte dra opp til Jerusalem.

13 Da svarte Paulus: «Hva mener dere med Ä grÄte og knuse hjertet mitt? For jeg er rede, ikke bare til Ä bli bundet, men ogsÄ til Ä dÞ i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.»

14 SÄ da han ikke lot seg overtale, ga vi oss og sa: «Skje Herrens vilje!»

15 Da disse dagene var gÄtt, gjorde vi klart til avreise og dro sÄ opp til Jerusalem.

16 OgsÄ noen av disiplene fra CÊsarea slo fÞlge med oss. De hadde med seg Mnason fra Kypros, en av de fÞrste disiplene, som vi skulle bo hos.

17 Og da vi var kommet til Jerusalem, tok brĂždrene imot oss med glede.

18 Dagen etter gikk Paulus sammen med oss inn til Jakob, og alle de eldste var til stede.

19 Da han hadde hilst pÄ dem, fortalte han nÞye om alt det som Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.

20 Og da de hÞrte det, Êret de Herren. Og de sa til Paulus: «Du ser, bror, hvor mange titusener av jÞder som er kommet til tro, og de er alle nidkjÊre for loven.

21 Men de har fÄtt hÞre om deg at du lÊrer alle jÞdene som er ute blant folkeslagene, at de skal forlate Moses, og at du sier de ikke skal omskjÊre sine barn eller leve etter de overleverte skikkene.

22 Hva sÄ? Forsamlingen kommer helt sikkert sammen, for de vil fÄ hÞre at du er kommet.

23 GjĂžr derfor det vi sier til deg: Vi har fire menn her som har avlagt et lĂžfte.

24 Ta dem med og la deg rense sammen med dem, og betal utgiftene deres slik at de kan barbere hodene sine. Slik kan alle fÄ vite at det de har hÞrt om deg, ikke er tilfelle, men at du selv ogsÄ lever rett og holder loven.

25 Men nÄr det gjelder hedningefolkene som har kommet til troen, har vi skrevet og bestemt at de ikke er forpliktet til Ä fÞlge noe av dette, bortsett fra at de skal holde seg borte fra det som er ofret til avguder, fra blod, fra det som er kvalt og fra hor.»

26 Da tok Paulus mennene med seg. Og neste dag, etter Ă„ ha latt seg rense sammen med dem, gikk han inn i templet for Ă„ melde fra om tidspunktet da renselsesdagene ville vĂŠre avsluttet. PĂ„ den tiden skulle et offer bĂŠres fram for hver av dem.

27 Da de sju dagene nesten var til ende, sÄ jÞdene fra Asia ham i templet. De hisset opp hele folkemengden og la hÄnd pÄ ham.

28 Og de ropte: «Israelittiske menn, kom og hjelp! Dette er den mann som alle steder lÊrer alle imot folket, imot loven og imot dette sted. Og dessuten har han tatt med seg grekere inn i templet og har gjort dette hellige stedet urent.»

29 For de hadde tidligere sett efeseren Trofimus sammen med ham i byen, og de antok at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.

30 Og hele byen kom i opprĂžr. Og folket stimlet sammen, grep Paulus og dro ham ut av templet. Og straks ble dĂžrene stengt.

31 Da de prĂžvde Ă„ drepe ham, ble det meldt til kommandanten for hĂŠravdelingen at hele Jerusalem var i opprĂžr.

32 Han tok straks med seg soldater og hÞvedsmenn, og styrtet ned til dem. Og da de sÄ kommandanten og soldatene, sluttet de Ä slÄ Paulus.

33 SĂ„ kom kommandanten bort og grep ham, og han befalte at han skulle bli bundet med to lenker. Og han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.

34 Og folkemengden ropte i munnen pÄ hverandre. Da han pÄ grunn av uroen ikke kunne fÄ rede pÄ hva som var sant, ga han ordre om at Paulus skulle fÞres til festningen.

35 Da han nÄdde trappene, mÄtte han bÊres av soldatene pÄ grunn av folkemengdens brutalitet.

36 For hele folkeskaren fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»

37 Da Paulus skulle fÞres inn i festningen, sier han til kommandanten: «Kan jeg fÄ si deg noe?» Han svarte: «Kan du snakke gresk?

38 Er ikke du den egypteren som for en tid siden fikk i stand et opprÞr og fÞrte de fire tusen morderne ut i Þrkenen?»

39 Men Paulus sa: «Jeg er en mann, en jÞde fra Tarsus i Kilikia, en borger av ingen dÄrlig by. Og jeg ber deg innstendig om Ä la meg fÄ tale til folket.»

40 Da han sÄ hadde gitt ham tillatelse til det, stilte Paulus seg pÄ trappen og gjorde tegn til folket med hÄnden. Og da det var blitt helt stille, talte han til dem pÄ hebraisk og sa:

Kapittel 22

1 «BrÞdre og fedre, hÞr nÄ pÄ mitt forsvar overfor dere.»

2 Og da de hÞrte at han snakket til dem pÄ hebraisk, ble de enda mer stille. SÄ sa han:

3 «Jeg er virkelig en jÞde, fÞdt i Tarsus i Kilikia, men oppfostret i denne byen ved Gamaliels fÞtter. Jeg har fÄtt nÞye opplÊring i fedrenes lov, og jeg var nidkjÊr for Gud, slik dere alle er det i dag.

4 Jeg forfulgte denne Veien like til dÞden, og bandt og kastet bÄde menn og kvinner i fengsel,

5 slik ogsÄ Þverstepresten og hele RÄdet av de eldste vitner om meg. Fra dem fikk jeg ogsÄ brev til brÞdrene og dro til Damaskus for Ä fÞre dem som var der, i lenker til Jerusalem for Ä bli straffet.

6 NÄ skjedde det at da jeg var pÄ reisen og nÊrmet meg Damaskus omkring middagstid, sÄ skinte plutselig et kraftig lys fra Himmelen rundt meg.

7 Og jeg falt til jorden og hÞrte en stemme som sa til meg: «Saul, Saul, hvorfor forfÞlger du Meg?»

8 SÄ svarte jeg: «Hvem er Du, Herre?» Og Han sa til meg: «Jeg er Jesus fra Nasaret, Han som du forfÞlger.»

9 De som var med meg, sÄ riktignok lyset og ble redde, men de hÞrte ikke stemmen til Ham som talte til meg.

10 SÄ sa jeg: «Hva skal jeg gjÞre, Herre?» Og Herren sa til meg: «Reis deg og gÄ inn i Damaskus, og der skal du bli fortalt alt som det er bestemt at du skal gjÞre.»

11 PÄ grunn av herlighetsglansen i dette lyset kunne jeg ikke se. Derfor ble jeg ledet ved hÄnden av dem som var sammen med meg. Og jeg kom inn i Damaskus.

12 En som het Ananias, en gudfryktig mann etter loven, som hadde godt vitnesbyrd blant alle jĂždene som bodde der,

13 kom sÄ til meg. Og han sto der hos meg og sa til meg: «Bror Saul, motta synet ditt!» Og i samme stund sÄ jeg opp pÄ ham.

14 SÄ sa han: «VÄre fedres Gud har utvalgt deg, for at du skal kjenne Hans vilje og se Den Rettferdige og hÞre rÞsten fra Hans munn.

15 For du skal vĂŠre Hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hĂžrt.

16 Og nÄ, hva venter du pÄ? StÄ opp og bli dÞpt og fÄ vasket bort syndene dine, idet du pÄkaller Herrens navn.»

17 Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i templet, skjedde det at jeg opplevde en henrykkelse,

18 og jeg sÄ Ham si til meg: «Skynd deg og dra fort ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om Meg.»

19 Da sa jeg: «Herre, de vet at det var jeg som var rundt i synagogene og tok til fange og slo dem som tror pÄ Deg.

20 Og da blodet av Ditt vitne Stefanus ble utgytt, sto jeg ogsÄ der og samtykte i hans dÞd. Og jeg passet pÄ klÊrne til dem som drepte ham.»

21 Da sa Han til meg: «Dra av sted, for Jeg vil sende deg langt bort herfra til hedningefolkene.»

22 Og de hÞrte pÄ ham inntil han hadde sagt dette ordet, men da lÞftet de sin rÞst og sa: «FÄ fjernet denne mannen fra jorden, for han er ikke skikket til Ä leve!»

23 Mens de ropte, rev av seg klĂŠrne og kastet stĂžv opp i luften,

24 befalte kommandanten at han skulle fÞres inn i festningen. Og han sa at han skulle forhÞres under pisking, slik at han kunne fÄ vite hvorfor de ropte slik mot ham.

25 Og mens de bandt ham med reimer, sa Paulus til offiseren som sto der: «Har dere lov til Ä piske en mann som er en romersk borger, uten domfellelse?»

26 Da offiseren hÞrte det, gikk han og fortalte det til kommandanten og sa: «VÊr klar over hva du er i ferd med Ä gjÞre, for denne mannen er en romersk borger.»

27 Da kom kommandanten og sa til ham: «Si meg, er du romersk borger?» Han sa: «Ja.»

28 Kommandanten svarte: «Jeg for min del skaffet meg denne borgerretten for en stor pengesum.» Og Paulus sa: «Men jeg ble fÞdt som en romersk borger.»

29 De som skulle til Ä forhÞre ham, trakk seg da straks tilbake. Og kommandanten ble ogsÄ redd etter at han fant ut at han var romersk borger, og fordi han var blitt bundet.

30 Neste dag Þnsket han Ä fÄ nÞyaktig rede pÄ hvorfor han ble anklaget av jÞdene. Derfor lÞste han ham fra lenkene og befalte Þversteprestene og hele RÄdet deres Ä komme sammen. Deretter fÞrte han Paulus ned og stilte ham fram for dem.

Kapittel 23

1 Da sÄ Paulus bestemt pÄ RÄdet og sa: «Menn og brÞdre, med utelukkende god samvittighet har jeg levd for Gud helt til denne dag.»

2 Øverstepresten Ananias ba da dem som sto ved siden av ham, Ä slÄ ham pÄ munnen.

3 Da sa Paulus til ham: «Gud vil slÄ deg, du hvitkalkede vegg! For du sitter her for Ä dÞmme meg etter loven, og sÄ befaler du at jeg skal bli slÄtt, stikk i strid med loven?»

4 De som sto der, sa da: «Spotter du Guds Þversteprest?»

5 Da sa Paulus: «Jeg visste ikke, brÞdre, at han var Þversteprest. For det stÄr skrevet: Du skal ikke tale ondt om en hÞvding blant ditt folk. »

6 Da Paulus visste at en del av dem var saddukeere og den andre delen var fariseere, ropte han ut i RÄdet: «Menn og brÞdre, jeg er en fariseer, sÞnn av en fariseer. Det er pÄ grunn av hÄpet og de dÞdes oppstandelse jeg blir dÞmt!»

7 Og da han hadde sagt dette, ble det uenighet mellom fariseerne og saddukeerne, og forsamlingen ble splittet.

8 For saddukeerne sier at det ikke er noen oppstandelse, og at det heller ikke finnes noen engel eller Änd. Men fariseerne bekjenner begge deler.

9 Da ble det hÞylytt roping. Og de skriftlÊrde fra fariseernes parti reiste seg og tok skarpt til orde. De sa: «Vi finner ikke noe ondt hos dette mennesket. Men om det er sÄ at en Änd eller en engel har talt til ham, sÄ la oss ikke stride mot Gud.»

10 Da det oppsto stor uenighet, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Derfor befalte han at soldatene skulle gÄ ned og ta ham fra dem med makt og fÞre ham inn i festningen.

11 Men natten etter sto Herren hos ham og sa: «VÊr ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om Meg i Jerusalem, slik mÄ du ogsÄ vitne i Rom.»

12 Og da det var blitt dag, slo noen av jÞdene seg sammen og avla ed for hverandre pÄ at de verken ville spise eller drikke fÞr de hadde fÄtt drept Paulus.

13 Det var mer enn fÞrti som hadde vÊrt med pÄ denne sammensvergelsen.

14 De kom til Þversteprestene og de eldste og sa: «Vi har avlagt en hÞytidelig ed for hverandre om at vi ikke skal spise noe fÞr vi har drept Paulus.

15 Derfor mÄ nÄ dere, sammen med RÄdet, foreslÄ for kommandanten at han skal fÞres ned til dere i morgen, som om dere ville gjÞre grundigere undersÞkelser om ham. Men vi skal vÊre klare til Ä drepe ham fÞr han kommer fram.»

16 Da Paulus’ sþstersþnn fikk hþre om deres bakhold, gikk han av sted og kom inn i festningen og fortalte det til Paulus.

17 Da kalte Paulus en av offiserene til seg og sa: «Ta denne unge mannen med til kommandanten, for han har noe Ä fortelle ham.»

18 SÄ tok han ham med seg og fÞrte ham til kommandanten og sa: «Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg bringe denne unge mannen til deg. Han har noe Ä si deg.»

19 Da tok kommandanten ham ved hÄnden, gikk avsides og spurte i enerom: «Hva er det du har Ä fortelle meg?»

20 Og han sa: «JÞdene er blitt enige om Ä be deg fÞre Paulus ned til RÄdet i morgen, som om de ville undersÞke saken hans grundigere.

21 Men ikke gi etter for dem, for over fÞrti av dem ligger og venter pÄ ham, menn som har sverget for hverandre at de verken vil spise eller drikke fÞr de har drept ham. Og nÄ er de ferdige og venter bare pÄ tillatelse fra deg.»

22 SÄ lot kommandanten den unge mannen gÄ bort og sa til ham: «Ikke fortell noen at du har avslÞrt dette for meg.»

23 Og han kalte pÄ to hÞvedsmenn og sa: «GjÞr klar to hundre soldater, sytti ryttere og to hundre spydmenn, som kan dra til CÊsarea ved den tredje time om natten.

24 Og sÞrg for et ridedyr som Paulus kan fÄ ri pÄ. Og fÞr ham trygt til landshÞvdingen Feliks.»

25 Han skrev et brev med dette innhold:

26 «Klaudius Lysias, til den hÞyst Êrede landshÞvding Feliks: VÊr hilset!

27 Denne mannen ble grepet av jÞdene og holdt pÄ Ä bli drept av dem. Jeg kom med noen soldater og reddet ham, etter at jeg hadde fÄtt greie pÄ at han var romersk borger.

28 Og da jeg Þnsket Ä fÄ vite Ärsaken til at de anklaget ham, fÞrte jeg ham fram for rÄdet deres.

29 Jeg fant ut at han var anklaget i forbindelse med spÞrsmÄl om deres egen lov, men de hadde ingenting Ä anklage ham for som fortjente dÞd eller lenker.

30 Og da det ble fortalt meg at jÞdene lÄ i bakhold og ventet pÄ mannen, sendte jeg ham straks til deg, og jeg pÄla ogsÄ dem som anklaget ham at anklagene de hadde mot ham, skulle settes fram for deg. Lev vel!»

31 Da tok soldatene Paulus, og om natten fÞrte de ham til Antipatris, slik de hadde fÄtt ordre om.

32 Neste dag forlot de rytterne for at de skulle dra videre med ham, og selv vendte de tilbake til festningen.

33 Da de kom til CÊsarea og hadde overlevert brevet til landshÞvdingen, fÞrte de ogsÄ Paulus fram for ham.

34 Og da landshÞvdingen hadde lest det, spurte han hvilken provins han kom fra. Og da han hadde fÄtt vite at Paulus var fra Kilikia,

35 sa han: «Jeg skal forhÞre deg nÄr anklagerene dine ogsÄ er kommet.» Og han befalte at han skulle holdes i varetekt i borgen til Herodes.

Kapittel 24

1 Fem dager etter kom sÄ Þverstepres-ten Ananias ned med de eldste og en taler ved navn Tertullus. Disse framfÞrte anklagene mot Paulus for landshÞvdingen.

2 Og da han ble tilkalt, begynte Tertullus sin anklage og sa: «Vi ser at vi nyter stor fred for din skyld, og dette folket har framgang takket vÊre din framsynthet.

3 Vi erkjenner alltid dette, pÄ alle steder, hÞyst Êrede Feliks, med all takknemlighet.

4 Men for ikke Ä hefte deg lenger, ber jeg deg, ved din velvilje, Ä hÞre pÄ noen fÄ ord fra oss.

5 For vi har funnet ut at denne mannen er en plage, en som skaper opprĂžr blant alle jĂždene over hele verden, og en leder for nasareernes sekt.

6 Han prÞvde til og med Ä vanhellige templet, og vi grep ham og ville dÞmme ham etter vÄr lov.

7 Men kommandanten Lysias kom til, og med stor makt tok han ham ut av hendene vÄre.

8 Han pÄla dem som anklaget ham, Ä komme til deg. Ved Ä forhÞre ham selv kan du fÄ bekreftet alt dette som vi anklager ham for.»

9 OgsÄ jÞdene samtykket i dette og holdt fast ved at det var nettopp slik.

10 Etter at landshÞvdingen hadde nikket til ham for at han skulle tale, svarte Paulus: «Da jeg vet at du i mange Är har vÊrt dommer for dette folket, er det med desto stÞrre frimodighet jeg forsvarer meg.

11 For du kan fÄ bekreftet at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for Ä tilbe.

12 Og verken i templet eller i synagogene eller i byen ble jeg funnet i ordskifte med noen eller i ferd med Ă„ lage opprĂžr i folket.

13 De kan heller ikke bevise alt det som de nÄ anklager meg for.

14 Men dette bekjenner jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud pÄ den mÄten at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene.

15 Jeg har det hÄp til Gud, som ogsÄ disse selv venter pÄ, at det skal finne sted en oppstandelse av de dÞde, bÄde av de rettferdige og de urettferdige.

16 Siden det er slik, legger jeg selv alltid vinn pÄ Ä ha en uskadd samvittighet overfor Gud og mennesker.

17 Etter mange Är kom jeg for Ä bÊre fram barmhjertighetsgaver til mitt folk og bÊre fram offer.

18 Mens jeg var opptatt med dette, var det noen jĂžder fra Asia som fant meg. Da var jeg renset i templet. De fant meg ikke i folkemengden eller opptatt med Ă„ lage opprĂžr.

19 Disse jĂždene burde ha vĂŠrt her hos deg for Ă„ klage, dersom de hadde noe imot meg.

20 Eller la disse som er her, selv si om de fant noen skyld hos meg da jeg sto foran RÄdet,

21 hvis det da ikke er for denne ene setningen som jeg ropte ut da jeg sto iblant dem: 'Det er pÄ grunn av de dÞdes oppstandelse jeg blir dÞmt av dere i dag.'»

22 Men da Feliks hÞrte alt dette, utsatte han rettssaken, for han hadde grundig kjenn-s kap til Veien. Han sa: «NÄr kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg ta en avgjÞrelse i saken mellom dere.»

23 SÄ pÄla han offiseren Ä bevokte Paulus, men Ä gi ham en viss frihet. Og han sa at han ikke skulle forby noen av vennene hans Ä ha omsorg for ham eller besÞke ham.

24 Etter noen dager, da Feliks ankom sammen med sin kone Drusilla, som var jÞdisk, sendte han bud pÄ Paulus og hÞrte ham tale om troen pÄ Kristus.

25 Mens han la ut om rettferdighet, avhold og den kommende dommen, ble Feliks grepet av stor frykt og utbrÞt: «GÄ bort for denne gang. NÄr jeg fÄr en passende anledning, vil jeg sende bud pÄ deg.»

26 Samtidig hÄpet han ogsÄ at Paulus ville gi ham penger, slik at han kunne lÞslate ham. Derfor sendte han ofte bud pÄ ham og samtalte med ham.

27 Men etter to Är ble Feliks etterfulgt av Porkius Festus. Og Feliks, som Þnsket Ä gjÞre jÞdene en tjeneste, lot Paulus vÊre igjen som fange.

Kapittel 25

1 Da Festus var kommet til provinsen, dro han etter tre dager opp fra CĂŠsarea til Jerusalem.

2 Øverstepresten og de fremste menn blant jÞdene kom da til ham med anklager mot Paulus. Og de anmodet ham

3 og ba ham om den nÄdige velvilje at han ville kalle ham til Jerusalem, mens de lÄ i bakhold langs veien for Ä drepe ham.

4 Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i CĂŠsarea, og at han selv skulle dra dit om kort tid.

5 SÄ sa han: «La derfor dem som har myndighet blant dere, dra ned med meg og anklage denne mannen, for Ä se om det er noe galt med ham.»

6 Og da han hadde vÊrt hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til CÊsarea. Og dagen etter satte han seg pÄ dommersetet og ga ordre om at Paulus skulle fÞres fram.

7 Da han var kommet, kom mange av jĂždene som var kommet ned fra Jerusalem, og stilte seg rundt ham og framsatte mange alvorlige anklager mot Paulus, anklager som de ikke var i stand til Ă„ bevise.

8 Da fÞrte han sitt eget forsvar og sa: «Verken mot jÞdenes lov eller mot temp-let eller mot keiseren har jeg forbrutt meg pÄ noen mÄte.»

9 Men Festus ville gjÞre jÞdene en tjeneste, og derfor svarte han Paulus og sa: «Er du villig til Ä dra opp til Jerusalem og der bli dÞmt av meg i denne saken?»

10 Da sa Paulus: «Jeg stÄr for keiserens domstol, av den bÞr jeg bli dÞmt. Mot jÞdene har jeg ikke gjort noe galt, som du meget vel vet.

11 For om jeg er en lovbryter eller har begÄtt noe som fortjener dÞden, sÄ setter jeg meg ikke imot Ä dÞ. Men hvis det ikke er noe i alt dette som disse mennene anklager meg for, da kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.»

12 Da Festus hadde rÄdfÞrt seg med rÄdet, svarte han: «Du har anket til keiseren? Til keiseren skal du reise!»

13 Og etter noen dager kom kong Agrippa og Berenike til CÊsarea for Ä hilse pÄ Festus.

14 Da de hadde vÊrt der i flere dager, la Festus saken til Paulus fram for kongen og sa: «Det er en mann her som Feliks lot vÊre igjen som fange.

15 Da jeg var i Jerusalem, kom Ăžverstepres-tene og jĂždenes eldste til meg med anklage mot ham og ba om en dom imot ham.

16 Jeg svarte dem: Det er ikke skikk blant romerne Ä overgi noe menneske til henrettelse fÞr den som er anklaget fÄr mÞte anklagerne ansikt til ansikt og har fÄtt anledning til Ä forsvare seg mot anklagen imot ham.

17 Da de var kommet sammen, satte jeg meg derfor pÄ dommersetet dagen etter, uten Ä utsette saken, og jeg befalte at mannen skulle fÞres inn.

18 Da anklagerne sto fram, kom de ikke med noen anklage mot ham om slike ting som jeg hadde trodd,

19 men de hadde noen spÞrsmÄl til ham om deres egen gudsdyrkelse og om en Jesus som var dÞd, men som Paulus pÄsto var i live.

20 Og fordi jeg var usikker i slike spÞrsmÄl, spurte jeg om han var villig til Ä dra til Jerusalem og bli dÞmt i disse sakene der.

21 Men da Paulus anket for Ä fÄ saken sin avgjort av Augustus, befalte jeg at han skulle holdes som fange her til jeg kunne sende ham til keiseren.»

22 Da sa Agrippa til Festus: «Jeg kunne ogsÄ Þnske Ä hÞre denne mannen selv.» «I morgen,» sa han, «skal du fÄ hÞre ham.»

23 Dagen etter, da Agrippa og Berenike med stor stas var kommet inn i rettssalen sammen med kommandantene og de fremste menn i byen, ble Paulus fÞrt inn pÄ befaling fra Festus.

24 Og Festus sa: «Kong Agrippa og alle dere menn som er her sammen med oss! Dere ser denne mannen som hele jÞdenes for-samling bÄde i Jerusalem og her har hen-vendt seg til meg om. De ropte at han ikke var skikket til Ä leve lenger.

25 Men da jeg fant ut at han ikke hadde gjort noe som fortjente dĂžden, og da han selv hadde anket til Augustus, bestemte jeg meg for Ă„ sende ham dit.

26 Jeg har ikke noe sikkert Ă„ skrive til min herre om ham. Derfor har jeg fĂžrt ham ut hit til dere, og sĂŠrlig til deg, kong Agrippa, slik at jeg kan ha noe Ă„ skrive etter at forhĂžret har funnet sted.

27 For det synes meg urimelig Ä oversende en fange uten Ä gi nÞye opplysning om hva som er anklagene mot ham.»

Kapittel 26

1 Da sa Agrippa til Paulus: «Du har nÄ tillatelse til Ä tale for deg selv.» Da rakte Paulus ut hÄnden og forsvarte seg selv slik:

2 «Jeg priser meg lykkelig, kong Agrippa, fordi det er deg jeg i dag skal forsvare meg for om alt jeg er anklaget for av jÞdene,

3 sÊrlig fordi du kjenner meget godt alle skikker og spÞrsmÄl som har med jÞdene Ä gjÞre. Derfor ber jeg om at du hÞrer tÄlmodig pÄ meg.

4 Mitt liv fra ungdommen av, det som fra begynnelsen av forlĂžp blant mitt eget folk i Jerusalem, det kjenner alle jĂždene til.

5 For de har kjent til at jeg fra fĂžrst av – om de vil vitne om det – levde som fariseer etter det strengeste parti i vĂ„r gudsdyrkelse.

6 Og nÄ stÄr jeg og blir dÞmt for hÄpet om det lÞftet som ble gitt av Gud til vÄre fedre,

7 dette som vÄre tolv stammer hÄper Ä oppnÄ, ved at de oppriktig tjener Gud natt og dag. PÄ grunn av dette hÄpet, kong Agrippa, er jeg anklaget av jÞdene.

8 Hvorfor skulle det anses som utrolig hos dere at Gud oppvekker de dĂžde?

9 OgsÄ jeg for min del mente at jeg mÄtte gjÞre mye motstand imot Jesu, Nasareerens navn.

10 Dette gjorde jeg ogsÄ i Jerusalem. Mange av de hellige satte jeg i fengsel, etter Ä ha fÄtt fullmakt til det fra Þversteprestene. Og nÄr de skulle drepes, ga jeg min stemme til det.

11 Og jeg tuktet dem ofte omkring i alle synagogene og tvang dem til Ă„ spotte. Og fordi jeg var grepet av et veldig raseri mot dem, forfulgte jeg dem like til byer i utlandet.

12 Mens jeg var opptatt med dette, var jeg ogsÄ pÄ reise til Damaskus med fullmakt og oppdrag fra Þversteprestene.

13 Ved middagstid mens jeg var pÄ veien, konge, sÄ jeg et lys fra Himmelen. Det var klarere enn solen og skinte rundt meg og dem som reiste sammen med meg.

14 Og da vi alle hadde falt til jorden, hÞrte jeg en stemme som talte til meg og sa pÄ hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfÞlger du Meg? Det blir hardt for deg Ä stampe mot broddene.»

15 Da sa jeg: «Hvem er Du, Herre?» Og Han sa: «Jeg er Jesus, Han som du forfÞlger.

16 Men reis deg og stÄ pÄ fÞttene dine. For Jeg har Äpenbart Meg for deg med den hensikt Ä gjÞre deg til tjener og vitne, bÄde om det du har sett og om det Jeg ennÄ skal Äpenbare for deg.

17 Jeg vil fri deg ut fra dette folket og fra hedningefolkene som Jeg nÄ sender deg til.

18 Du skal Äpne Þynene deres sÄ de vender seg fra mÞrke til lys og fra Satans makt til Gud, sÄ de kan fÄ syndenes tilgivelse og en arv blant dem som er helliget ved troen pÄ Meg.»

19 Derfor, kong Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot det himmelske syn,

20 men jeg forkynte fÞrst for dem i Damaskus og i Jerusalem og over hele Judea-omrÄdet og sÄ for hedningefolkene, at de skulle fÄ et nytt sinn, vende om til Gud og gjÞre gjerninger som er omvendelsen verdig.

21 PĂ„ grunn av alt dette grep jĂždene meg i templet og prĂžvde Ă„ drepe meg.

22 Etter Ä ha fÄtt hjelp fra Gud, stÄr jeg derfor pÄ denne dag og vitner bÄde for liten og stor, uten Ä si noe annet enn det som profetene og Moses sa skulle komme,

23 at Kristus skulle lide, at Han skulle vÊre den fÞrste til Ä stÄ opp fra de dÞde, og at han skulle forkynne lyset for folket og for hedningefolk.»

24 Da han forsvarte seg pÄ denne mÄten, sa Festus med hÞy rÞst: «Paulus, du er fra forstanden! Din store lÊrdom driver deg til galskap!»

25 Men han sier: «Jeg er ikke gal, hÞyst Êrede Festus, men taler sanne og fornuftige ord.

26 For kongen, som jeg ogsÄ taler til med frimodighet, kjenner til alt dette. Jeg er overbevist om at ikke noe av alt dette har unngÄtt hans oppmerksomhet, for det har ikke funnet sted i en avkrok.

27 Kong Agrippa, tror du pÄ profetene? Jeg vet at du tror.»

28 Da sa Agrippa til Paulus: «Du overtaler meg nesten til Ä bli en kristen.»

29 Og Paulus sa: «Jeg skulle Þnske til Gud at ikke bare du, men ogsÄ alle som hÞrer meg i dag, ikke bare ble nesten, men fullt ut som meg, bortsett fra disse lenkene.»

30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg. Det samme gjorde ogsÄ landshÞvdingen og Berenike og de som satt sammen med dem.

31 Og da de hadde gÄtt avsides, snakket de seg imellom og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener dÞd eller lenker.»

32 Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne vÊrt satt fri om han ikke hadde anket til keiseren.»

Kapittel 27

1 Og da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en som het Julius, en offiser for Det augustinske regiment.

2 Etter Ä ha gÄtt om bord i et skip i Adramyttium, satte vi til havs. Meningen var Ä seile langs kystene av Asia. Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var med oss.

3 Neste dag gikk vi i land ved Sidon. Og Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham frihet til Ä gÄ til sine venner og fÄ del i omsorgen fra dem.

4 Da vi hadde lagt ut til havs derfra, seilte vi i ly av Kypros, siden det var motvind.

5 Og da vi hadde seilt over havet som er utenfor Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra, en by i Lykia.

6 Der fant offiseren et aleksandrinsk skip som skulle seile til Italia, og han tok oss om bord pÄ det.

7 Etter at vi hadde seilt langsomt i mange dager og bare sÄ vidt var kommet utenfor Knidos, var det ikke lenger nok vind til at vi kunne komme videre. Vi seilte da i le av Kreta, utenfor Salmone.

8 Med nĂžd og neppe seilte vi forbi den og kom til et sted som kalles Godhavn, like ved byen Lasea.

9 Da det var gÄtt lang tid og det var blitt farlig Ä seile fordi det allerede var over fasten, rÄdet Paulus dem

10 og sa: «Menn, jeg ser at denne sjÞreisen vil ende med ulykke og stort tap, ikke bare av last og skip, men ogsÄ av vÄre liv.»

11 Likevel stolte offiseren mer pÄ styrmannen og eieren av skipet enn pÄ det som ble sagt av Paulus.

12 Og fordi havnen ikke var egnet til overvintring, ga de fleste det rÄdet Ä sette seil og dra derfra, om de i det hele tatt kunne nÄ FÞniks, en havn pÄ Kreta, for Ä overvintre der. Den var Äpen mot sÞrvest og nordvest.

13 Siden det blÄste en svak sÞnnavind, antok de at de hadde fÄtt Þnsket sitt oppfylt, og de satte til havs og seilte tett opp til Kreta.

14 Men ikke lenge etter blÄste en stormvind mot skipet; en slik som kalles evroklydon.

15 Da skipet ble rammet av den og det ikke kunne holdes opp mot vinden, lot vi det drive.

16 Og da vi var kommet i le av en Þy som heter Klauda, fikk vi med nÞd og neppe sikret livbÄten.

17 Da de hadde tatt den om bord, brukte de trosser til Ä surre rundt skipet. Og fordi de fryktet at de skulle grunnstÞte pÄ Syrtegrunnene, tok de ned seilene, og dermed ble de drevet omkring.

18 Og siden vi ble kastet omkring av stormen, lettet de skipet for last dagen etter.

19 PÄ den tredje dagen kastet vi med vÄre egne hender skipets tauverk over bord.

20 Da nÄ verken sol eller stjerner viste seg pÄ mange dager og en veldig storm sto mot oss, ga vi til slutt opp alt hÄp om Ä bli reddet.

21 Men etter Ä ha vÊrt uten mat i lang tid, stilte Paulus seg midt iblant dem og sa: «Menn, dere skulle hÞrt pÄ meg og ikke seilt fra Kreta. Da hadde dere ikke pÄfÞrt oss denne ulykken og dette tapet.

22 Og nÄ ber jeg dere om Ä vÊre ved godt mot, for ikke noe liv skal gÄ tapt hos dere, men bare skipet.

23 For i natt sto det en engel hos meg, fra den Gud som jeg tilhĂžrer og som jeg tjener.

24 Og han sa: VĂŠr ikke redd, Paulus! Du skal stilles fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler sammen med deg.

25 VÊr derfor ved godt mot, menn, for jeg tror Gud. Det skal gÄ nÞyaktig slik som det ble sagt meg.

26 Men vi kommer til Ä mÄtte grunnstÞte ved en Þy.»

27 Da nÄ den fjortende natten var kommet, mens vi ble drevet fram og tilbake pÄ Adriaterhavet, forsto sjÞmennene da det var midt pÄ natten, at de nÊrmet seg land et eller annet sted.

28 Og de loddet dybden og fant ut at den var tjue favner. Og da de var kommet litt lenger fram, loddet de igjen og fant ut at den nÄ var femten favner.

29 Da ble de redde for at vi skulle strande pÄ skjÊrene. Derfor kastet de ut fire anker fra akterstavnen og ba om at det snart mÄtte bli dag.

30 Da prÞvde sjÞmennene Ä rÞmme fra skipet; de satte livbÄten pÄ sjÞen og lot som om de ville slippe ut anker fra baugen.

31 Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir om bord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»

32 Da hogg soldatene over linene til livbÄten og lot den drive bort.

33 Og da det nÊrmet seg daggry, ba Paulus dem innstendig om Ä ta til seg mat. Han sa: «I dag er det den fjortende dagen dere har ventet og levd uten mat; dere har jo ikke tatt til dere noe fÞde.

34 Derfor ber jeg dere om Ä ta til dere fÞde, for det er til deres egen redning. For ikke et hÄr skal falle av hodet pÄ noen av dere.»

35 Og da han hadde sagt dette, tok han brĂžd og takket Gud foran dem alle. Han brĂžt det og begynte Ă„ spise.

36 Da ble de alle oppmuntret, og de tok ogsÄ fÞde til seg.

37 I alt var vi to hundre og syttiseks personer om bord i skipet.

38 Da de hadde spist nok, lettet de skipet ved Ä kaste hvetelasten pÄ havet.

39 Da det ble dag, kjente de ikke landet igjen. Men de la merke til en bukt med en sandstrand, og der planla de Ä la skipet gÄ pÄ grunn, om mulig.

40 Og de lot ankrene falle og lot dem vĂŠre igjen i sjĂžen. I mellomtiden lĂžsnet de tauene som roret var surret med. Og de heiste storseilet for vinden og styrte mot stranden.

41 Men de traff en grunne som hadde dyp sjÞ pÄ begge sider, og de seilte skipet pÄ grunn. Og forstavnen satte seg fast og var ikke til Ä rokke, men akterskipet ble knust av bÞlgenes kraft.

42 Soldatenes plan var nÄ Ä drepe fangene, sÄ ikke noen av dem skulle svÞmme av sted og flykte.

43 Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i Ă„ utfĂžre planen. Han befalte at de som kunne svĂžmme, skulle hoppe over bord fĂžrst og komme seg til land,

44 og deretter de andre, noen pÄ planker og andre pÄ vrakdeler av skipet. Og slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.

Kapittel 28

1 Da de var berget, fant de ut at Ăžya ble kalt Malta.

2 Og innbyggerne viste oss uvanlig stor menneskekjÊrlighet. De tente opp et bÄl, bÄde fordi det hadde begynt Ä regne og fordi det var kaldt, og de Þnsket oss alle velkommen.

3 Men da Paulus hadde samlet en bunt med kvister og lagt den pÄ ilden, krÞp en giftslange ut pÄ grunn av varmen og bet seg fast i hÄnden hans.

4 Da innbyggerne sÄ dyret som hang fast i hÄnden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er utvilsomt en morder. Og selv om han ble reddet fra havet, lar rettferdigheten ham likevel ikke leve.»

5 Men han ristet dyret av seg inn i ilden og fikk ingen skade av det.

6 De ventet imidlertid at han skulle hovne opp eller plutselig falle dÞd om. Men etter at de hadde studert dette en lang stund og sÄ at han ikke fikk noen skade, forandret de mening og sa at han var en gud.

7 I dette omrÄdet var det en eiendom som tilhÞrte den ledende borgeren pÄ Þya. Hans navn var Publius, og han tok imot oss og viste oss hÞflig gjestfrihet i tre dager.

8 NÄ viste det seg at far til Publius lÄ syk med feber og dysenteri. Paulus gikk da inn til ham og ba, og han la hendene sine pÄ ham og helbredet ham.

9 Da dette hadde hendt, kom ogsÄ de andre som hadde sykdommer der pÄ Þya, og de ble helbredet.

10 De Êret oss ogsÄ pÄ mange mÄter. Og da vi skulle reise derfra, ga de oss all den provianten som var nÞdvendig.

11 Etter tre mÄneder seilte vi videre pÄ et aleksandrinsk skip med «Tvillingene» som gallionsfigur. Skipet hadde overvintret ved Þya.

12 Og da vi kom til land i Syrakus, ble vi der i tre dager.

13 Derfra dro vi rundt kysten og kom til Regium. Og etter en dag begynte sÞnnavinden Ä blÄse. Dagen etter kom vi til Puteoli.

14 Der fant vi noen brÞdre, og vi ble invitert til Ä bli hos dem i sju dager. Og sÄ dro vi mot Rom.

15 Og da brÞdrene der hÞrte om oss, kom de sÄ langt ut som til Forum Appii og Tres TabernÊ. Da Paulus sÄ dem, takket han Gud og fikk nytt mot.

16 Da vi kom til Rom, overga offiseren fangene til den Ăžverste lederen for vakten. Men Paulus fikk tillatelse til Ă„ bo for seg selv sammen med den soldaten som voktet ham.

17 Etter tre dager kalte Paulus jÞdenes ledere sammen. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brÞdre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vÄrt folk eller vÄre fedres skikker, kommer jeg likevel fra Jerusalem som fange i romernes hender.

18 Da de hadde forhÞrt meg, ville de la meg gÄ, for det ble ikke funnet noen grunn til Ä drepe meg.

19 Men da jĂždene talte imot dette, ble jeg tvunget til Ă„ anke til keiseren, men uten at jeg hadde noe Ă„ anklage mitt folk for.

20 Av denne grunn har jeg da tilkalt dere for Ä se dere og tale med dere. For pÄ grunn av Israels hÄp er jeg bundet med denne lenken.»

21 Da sa de til ham: «Vi har ikke fÄtt noe brev fra Judea angÄende deg, og heller ikke har noen av brÞdrene som kom hit, meldt eller talt noe ondt om deg.

22 Men vi Þnsker Ä hÞre fra deg selv hva du mener. For vi vet at denne sekten blir motsagt overalt.»

23 Da de sÄ hadde fastsatt en dag for ham, kom mange til ham der han bodde. Og han forklarte for dem og vitnet alvorlig om Guds rike. Fra tidlig morgen til sent pÄ kveld overbeviste han dem om Jesus bÄde ut fra Moseloven og profetene.

24 Og noen ble overbevist av alt det som ble sagt, men andre var vantro.

25 Da de sĂ„ ikke kunne bli enige seg imellom, gikk de bort etter at Paulus hadde sagt dette ene ordet: «Den Hellige Ånd talte rett ved profeten Jesaja til vĂ„re fedre,

26 da Han sa: « GÄ til dette folket og si: NÄr dere hÞrer, skal dere hÞre, men ikke forstÄ, og nÄr dere ser, skal dere se, men ikke skjelne.

27 For hjertene til dette folket er blitt slÞve. Deres Þrer har vanskelig for Ä hÞre, og sine Þyne har de lukket til, sÄ de ikke skulle se med sine Þyne og hÞre med sine Þrer, sÄ de ikke skulle forstÄ med sine hjerter og vende om, sÄ Jeg kunne fÄ lege dem. »

28 La det derfor vÊre kjent for dere at Guds frelse er blitt sendt til hedningefolkene, og de skal ogsÄ hÞre!»

29 Og da han hadde sagt disse ord, gikk jĂždene bort og hadde et kraftig ordskifte seg imellom.

30 SÄ bodde Paulus i to hele Är i sitt eget leide hus, og han tok imot alle som kom til ham.

31 Med all frimodighet forkynte han Guds rike og lĂŠrte om alt det som hĂžrer Herren Jesus Kristus til, uten Ă„ bli hindret.