Bibelen Guds Ord

Paulus' andre brev til korinterne

Kapittel 1

1 Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og vÄr bror Timoteus, til den Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige som er i hele Akaia:

2 NÄde vÊre med dere og fred fra Gud, vÄr Far, og Herren Jesus Kristus.

3 Lovet vÊre vÄr Herre Jesu Kristi Gud og Far, barmhjertighetens Far og all trÞsts Gud,

4 Han som trÞster oss i all vÄr trengsel, sÄ vi kan vÊre i stand til Ä trÞste dem som er i all slags trengsel, med den trÞst vi selv blir trÞstet med av Gud.

5 For slik som Kristi lidelser kommer til oss i rikt mÄl, slik blir ogsÄ vÄr trÞst rikelig ved Kristus.

6 Lider vi trengsel, sÄ er det til trÞst og frelse for dere, noe som fÄr sitt uttrykk i tÄlmodighet i de samme trengslene som ogsÄ vi lider. Om vi trÞstes, er det til trÞst og frelse for dere.

7 Og vÄrt hÄp for dere stÄr fast, for vi vet at pÄ samme mÄte som dere har del i lidelsene, skal dere ogsÄ fÄ del i trÞsten.

8 For vi vil ikke, brÞdre, at dere skal vÊre uvitende om den trengsel som mÞtte oss i Asia. Vi ble i den utstrekning nedtynget, mer enn vi maktet, slik at vi til og med tvilte pÄ om vi skulle berge livet.

9 Ja, vi hadde felt dÞdsdommen over oss selv, for at vi ikke skulle stole pÄ oss selv, men pÄ Gud, som oppvekker de dÞde,

10 Han som utfridde oss fra en sÄ stor dÞd, og som fortsatt frir oss ut. Vi stoler pÄ Ham, at Han fremdeles vil utfri oss,

11 nÄr ogsÄ dere hjelper oss i forbÞnn, for at det kan komme takk for oss fra mange mennesker; for den nÄdegaven som er gitt oss ved manges forbÞnn.

12 For dette er vÄr ros, vÄr samvittighets vitnesbyrd er at vi har ferdes i verden, og sÊrlig hos dere, i enkelhet og Guds renhet, ikke i kjÞdelig visdom, men i Guds nÄde.

13 For vi skriver ikke noe annet til dere enn det dere leser eller forstÄr. NÄ hÄper jeg at dere ogsÄ skal forstÄ helt til enden,

14 slik dere ogsÄ for en del har forstÄtt oss, at vi er deres ros, slik dere ogsÄ er vÄr ros pÄ Herren Jesu dag.

15 Og i tillit til dette ville jeg komme til dere fÞrst, slik at dere kunne fÄ enda en nÄde.

16 Jeg ville dra gjennom deres omrÄde til Makedonia, for sÄ Ä komme tilbake fra Makedonia til dere og fÄ hjelp av dere pÄ veien til Judea.

17 Da jeg altsÄ planla dette, gjorde jeg det da pÄ en lettsindig mÄte? Eller er det slik at det jeg planlegger, planlegger jeg ut fra menneskelig svakhet, sÄ det skulle vÊre bÄde ja, ja og nei, nei hos meg?

18 Men Gud er trofast; vÄrt ord til dere var ikke bÄde ja og nei.

19 For Guds Sþnn, Jesus Kristus, som blant dere ble forkynt av oss – av meg, Silvanus og Timoteus – Han var ikke ja og nei, men i Ham var bare ja.

20 For sÄ mange som Guds lÞfter er, i Ham er de ja, og i Ham er de amen, Gud til Êre ved oss.

21 Han som knytter oss sammen med dere til Kristus, og som har salvet oss, er Gud.

22 Han har ogsĂ„ beseglet oss og gitt oss Ånden som pant i vĂ„re hjerter.

23 Men jeg kaller Gud som vitne for min sjel, at det var for Ä spare dere at jeg ikke pÄ ny kom til Korint.

24 Ikke slik Ä forstÄ at vi skal herske over deres tro, men vi er medarbeidere pÄ deres glede, for dere stÄr jo i troen.

Kapittel 2

1 Men jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke ville komme tilbake til dere med sorg.

2 For dersom jeg gjþr dere sorgfulle, hvem er det da som gjþr meg glad – om ikke den som blir gjort sorgfull av meg.

3 Og jeg skrev nettopp dette til dere, for at jeg ikke, nÄr jeg kom, skulle ha sorg av dem som jeg burde ha glede av. For jeg har den tillit til dere alle at min glede ogsÄ er den glede dere alle har.

4 For det var ut av stor nÞd og hjertets fortvilelse jeg skrev til dere, med mange tÄrer. Det var ikke for Ä gjÞre dere sorgfulle, men for at dere skulle kjenne den kjÊrligheten som jeg sÄ rikelig har til dere.

5 Men om noen har vĂŠrt Ă„rsak til sorg, sĂ„ er det ikke meg han har gjort sorg, men delvis – for ikke Ă„ si det for sterkt – dere alle.

6 Den straffen som han ble pÄfÞrt av flertallet, er nok for den mannen,

7 slik at dere nÄ heller skal tilgi og trÞste ham, sÄ han ikke skal bli Þdelagt av en enda stÞrre sorg.

8 Derfor ber jeg dere inderlig om pÄ ny Ä bekrefte deres kjÊrlighet til ham.

9 For det var ogsÄ derfor jeg skrev, fordi jeg ville sette dere pÄ prÞve, for Ä se om dere er lydige i alle ting.

10 Den dere tilgir noe, tilgir ogsÄ jeg. For hvis jeg virkelig har tilgitt noe, sÄ er det for deres skyld jeg har tilgitt den det gjelder for Kristi Äsyn,

11 for at ikke Satan skulle overliste oss. For hva han har i sinne, er vi ikke uvitende om.

12 Men da jeg kom til Troas for Ä forkynne Kristi evangelium og en dÞr var Äpnet for meg i Herren,

13 da hadde jeg ingen ro i min Änd, for jeg fant ikke min bror Titus. Men jeg forlot dem og dro av sted til Makedonia.

14 Men Gud vÊre takk som alltid leder oss i triumftog i Kristus, og som ved oss gjÞr velduften av Hans kunnskap kjent pÄ ethvert sted.

15 For vi er Kristi vellukt for Gud blant dem som blir frelst, og blant dem som gÄr fortapt.

16 For dem som gÄr fortapt, er vi dÞdens duft som fÞrer til dÞd, og for dem som blir frelst, er vi livets duft som fÞrer til liv. Og hvem er vel i stand til dette?

17 For vi er ikke som de mange, som tilbyr Guds Ord for vinnings skyld. Men ut fra renhet, som av Gud, taler vi for Guds ansikt i Kristus.

Kapittel 3

1 Begynner vi igjen Ă„ anbefale oss selv? Eller trenger vi, som enkelte andre, anbefalingsbrev til dere eller fra dere?

2 Dere er vÄrt brev, skrevet i vÄre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.

3 Det er tydelig at dere er Kristi brev, som er blitt til ved vĂ„r tjeneste, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke pĂ„ steintavler, men pĂ„ hjertets egne tavler.

4 Og vi har en slik tillit til Gud ved Kristus.

5 Ikke det at vi er dyktige i oss selv til Ä tenke ut noe som om det kom fra oss selv, men vÄr dyktighet er fra Gud,

6 Han som ogsĂ„ gjorde oss dyktige til Ă„ vĂŠre tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens pakt, men Åndens pakt. For bokstaven slĂ„r i hjel, men Ånden gjĂžr levende.

7 Men dersom dĂždens tjeneste, i bokstaver, inngravert pĂ„ steiner, var herlig, slik at Israels barn ikke kunne se direkte pĂ„ ansiktet til Moses, pĂ„ grunn av hans Ă„syns herlighet – som var en herlighet som ble borte –

8 hvor mye rikere pĂ„ herlighet skal ikke da Åndens tjeneste vĂŠre?

9 For dersom fordÞmmelsens tjeneste har herlighet, sÄ skal rettferdighetens tjeneste sÄ mye mer overgÄ den i herlighet.

10 For det som slik delvis ble herliggjort, har nÄ ingen herlighet sammenlignet med den herligheten som er sÄ mye mer overveldende.

11 For om det som forsvinner hadde herlighet, da skal sÄ mye mer det som forblir ha herlighet.

12 Da vi altsÄ har et slikt hÄp, taler vi med stor frimodighet.

13 Vi gjÞr ikke som Moses, som la et dekke over ansiktet sitt, slik at Israels barn ikke skulle se slutten pÄ det som forsvant.

14 Men deres sinn ble forherdet. For til denne dag blir det samme dekket liggende under lesingen av den gamle pakt, for det er bare i Kristus at det blir tatt bort.

15 Men helt til denne dag ligger et dekke over deres hjerte nÄr Moses blir opplest,

16 men nÄr det omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort.

17 Men Herren er Ånden. Og der Herrens Ånd er, der er det frihet.

18 Men alle vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, blir forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.

Kapittel 4

1 Derfor, da vi har denne tjenesten, ettersom vi har fÄtt miskunn, sÄ mister vi ikke motet.

2 Men vi har sagt fra oss skammens skjulte gjerninger, og vi vandrer ikke i list, heller ikke behandler vi Guds Ord svikefullt. Men ved Ä legge sannheten Äpent fram, anbefaler vi oss selv til hvert menneskes samvittighet for Guds Äsyn.

3 Men selv om vÄrt evangelium er skjult, er det for dem som gÄr fortapt det er skjult,

4 de vantro, de som har fÄtt sine sinn forblindet av denne tidsalders gud, for at ikke lyset fra herlighetens evangelium om Kristus, som er Guds bilde, skal skinne for dem.

5 For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus, Herren, og oss selv som deres tjenere for Jesu skyld.

6 For Gud som bÞd lyset Ä skinne ut fra mÞrket, Han har latt det skinne i vÄre hjerter, for Ä la lyset fra kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skinne fram.

7 Men vi har denne skatten i leirkar, for at den veldige kraften skal vĂŠre av Gud og ikke av oss.

8 Vi er hardt trengt pÄ alle kanter, men ikke knust. Vi er tvilrÄdige, men ikke i fortvilelse.

9 Vi er forfulgt, men ikke forlatt, nedslÄtt, men ikke Þdelagt.

10 Og alltid bÊrer vi Herren Jesu dÞd med oss i kroppen, for at Jesu liv skal Äpenbares i vÄr kropp.

11 For vi som lever blir alltid overlatt til dÞden for Jesu skyld, for at ogsÄ Jesu liv skal Äpenbares i vÄr dÞdelige kropp.

12 SĂ„ virker da dĂžden i oss, men livet i dere.

13 Og siden vi har den samme troens Ånd, etter det som er skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg, sĂ„ tror ogsĂ„ vi, derfor taler vi.

14 For vi vet at Han som reiste opp Herren Jesus, skal ogsÄ reise oss opp med Jesus og framstille oss sammen med dere.

15 For alt dette skjer for deres skyld, for at nÄden, nÄr den ved stadig flere har spredt seg utover, kan fÞre til takk i rikelig mÄl, til Guds Êre.

16 Derfor mister vi ikke motet. For selv om vÄrt ytre menneske gÄr til grunne, blir likevel det indre menneske fornyet dag for dag.

17 For vÄr trengsel, som er lett og som bare varer en kort stund, virker for oss en enda mer overstrÞmmende og evig fylde av herlighet,

18 idet vi ikke retter blikket pÄ de synlige ting, men pÄ de usynlige. For de synlige ting er forgjengelige. Men de usynlige er evige.

Kapittel 5

1 For vi vet at om vÄrt jordiske hus, dette teltet, brytes ned, har vi en bygning av Gud, et hus som ikke er lagd med hender, evig i Himlene.

2 For mens vi er i dette jordiske huset, sukker og lengter vi etter Ä bli ikledd vÄr bolig som er fra Himmelen,

3 for at vi, nÄr vi er blitt ikledd denne, ikke skal bli funnet nakne.

4 For vi som er i dette teltet, sukker mens vi er nedtynget. For vi vil ikke bli avkledd, men heller ikledd, sÄ dette dÞdelige kan bli oppslukt av livet.

5 Han som har forberedt oss pĂ„ nettopp dette, er Gud. Han har ogsĂ„ gitt oss Ånden som pant.

6 Derfor er vi alltid ved godt mot, selv om vi vet at sÄ lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.

7 For vi vandrer ved tro, ikke ved det synlige.

8 Vi er da ved godt mot, og vil heller flytte bort fra kroppen og vĂŠre hjemme hos Herren.

9 Derfor setter vi vÄr Êre i Ä vÊre til behag for Ham, enten vi er hjemme eller borte.

10 For vi skal alle fram for Kristi domstol, for at enhver kan fÄ igjen de ting som er gjort ved kroppen, etter det han har gjort, enten godt eller ondt.

11 NÄr vi da kjenner frykten for Herren, overtaler vi mennesker. Men vi er Äpent kjent av Gud, og jeg stoler ogsÄ pÄ at vi er Äpent kjent for samvittighetene deres.

12 For vi anbefaler ikke oss selv for dere pÄ ny, men gir dere mulighet til Ä rose dere pÄ vÄre vegne, sÄ dere kan ha et svar til dem som roser seg av det de er i det ytre og ikke i hjertet.

13 For om vi er fra oss selv, er det for Gud. Er vi ved sans og samling, er det for dere.

14 For Kristi kjĂŠrlighet tvinger oss, idet vi har gjort det klart for oss: NĂ„r Én dĂžde for alle, da dĂžde alle,

15 og Han dĂžde for alle, for at de som lever ikke lenger skal leve for seg selv, men for Ham som dĂžde og oppsto for dem.

16 Derfor, fra nÄ av kjenner vi ingen etter det naturlige. Selv om vi har kjent Kristus etter det naturlige, kjenner vi Ham ikke lenger pÄ den mÄten.

17 Derfor om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se, alt er blitt nytt.

18 Men alt dette er av Gud, Han som forlikte oss med seg selv ved Jesus Kristus, og ga oss forlikelsens tjeneste,

19 for Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv, sÄ Han ikke tilregner dem overtredelsene deres, og har lagt forlikelsens ord ned i oss.

20 SÄ stÄr vi da i en sendetjeneste pÄ Kristi vegne, som om Gud selv inderlig formaner ved oss: Vi ber pÄ Kristi vegne: La dere forlike med Gud!

21 For Ham som ikke kjente til synd, gjorde Gud til synd for oss, for at vi skulle fÄ Guds rettferdighet i Ham.

Kapittel 6

1 Men som medarbeidere formaner vi dere om at dere ikke tar imot Guds nÄde forgjeves.

2 For Han sier: «I den rette tid bÞnnhÞrte Jeg deg, og pÄ frelsens dag hjalp Jeg deg.» Se, nÄ er det den velbehagelige tid. Se, nÄ er frelsens dag.

3 Vi gir ikke noen grunn til anstÞt i noe, for at ikke tjenesten vÄr skal bli lastet.

4 Men i alle ting anbefaler vi oss selv som Guds tjenere, i stor tÄlmodighet, i trengsler, i nÞd,

5 under piskeslag, under fengselsopphold, i opprĂžr, i strev, i sĂžvnlĂžshet, i faste,

6 ved renhet, ved kunnskap, ved langmodighet, ved godhet, ved Den Hellige Ånd, ved kjérlighet uten hykleri,

7 ved sannhetens ord, ved Guds kraft, ved rettferdighetens rustning pÄ hÞyre side og venstre side,

8 ved ĂŠre og vanĂŠre, ved onde rykter og gode rykter, som forfĂžrere, men likevel sanne,

9 som ukjente, men likevel godt kjente, som dĂžende, og se, vi lever, som straffet, men likevel ikke drepte,

10 som sorgfulle, men likevel alltid glade, som fattige, men som likevel gjĂžr mange rike, som de som ikke har noe, men likevel eier alt.

11 Dere korintere! Vi har talt Äpent ut til dere, og vÄre hjerter er vidÄpne.

12 Dere har ingen liten plass hos oss, men dere har gjort det trangt i deres egne sinn.

13 Men la det vĂŠre med dere som med oss – jeg taler som til barn – ogsĂ„ dere mĂ„ gi plass i deres sinn.

14 Dra ikke i fremmed Äk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet med lovlÞshet? Og hvilket samfunn har lyset med mÞrket?

15 Og hvilken samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hvilken delaktighet har en troende med en ikke-troende?

16 Og hvilken enighet er det mellom Guds tempel og avguder? For dere er Den levende Guds tempel. Som Gud har sagt: «Jeg vil bo hos dem og vandre iblant dem. Jeg vil vÊre deres Gud, og de skal vÊre Mitt folk.»

17 Derfor: Kom ut fra dem og vÊr atskilt, sier Herren. RÞr ikke det som er urent, sÄ skal Jeg ta imot dere.

18 Og Jeg vil vĂŠre Far for dere, og dere skal vĂŠre Mine sĂžnner og dĂžtre, sier Herren, Den Allmektige.

Kapittel 7

1 Derfor, mine kjÊre, da vi har disse lÞftene, sÄ la oss rense oss fra all urenhet pÄ kjÞtt og Änd, og fullfÞre vÄr helliggjÞrelse i frykt for Gud.

2 Gi oss bare mer rom! Vi har ikke gjort urett mot noen, vi har ikke Ăždelagt noen, vi har ikke bedratt noen.

3 Jeg sier ikke dette for Ä dÞmme dere, for jeg har allerede sagt at dere er i vÄre hjerter, slik at vi kan dÞ sammen og leve sammen.

4 Min tillit til dere er stor, min ros av dere er ogsÄ stor. Jeg har fÄtt rikelig trÞst; jeg er overlykkelig midt i all vÄr trengsel.

5 For heller ikke da vi kom til Makedonia, hadde vÄrt sinn noen ro, men vi ble plaget fra alle kanter. Utenfor oss var det stridig-heter, inne i oss var det frykt.

6 Men Gud, som trĂžster de nedbĂžyde, trĂžstet oss ved at Titus kom,

7 men ikke bare ved at han kom, men ogsÄ ved den trÞst som han hadde blitt trÞstet med hos dere. Han fortalte oss om den inderlige lengselen dere har, deres nÞd og deres iver for meg. Det gjorde at jeg gledet meg enda mer.

8 For selv om jeg gjorde dere sorgfulle med brevet mitt, sÄ angrer jeg ikke pÄ det, selv om jeg fÞrst angret pÄ det. For jeg ser jo at det samme brevet gjorde dere sorgfulle, selv om det bare var for en kort tid.

9 NÄ gleder jeg meg, ikke over at dere ble gjort sorgfulle, men over at dere ble gjort sorgfulle til omvendelse. For dere ble gjort sorgfulle slik Gud ville, for at dere ikke skulle lide tap pÄ grunn av oss i noe.

10 For den sorg som er etter Guds vilje, virker omvendelse til frelse, og det vil en ikke angre pÄ. Men verdens sorg virker dÞd.

11 For se hva nettopp dette fĂžrte til, at dere ble sorgfulle etter Guds vilje. Det ble skapt et stort alvor hos dere, ja forsvar, ja harme, ja frykt, ja lengsel, ja iver, ja straff! I alle ting beviste dere at dere selv var rene i denne saken.

12 Derfor, selv om jeg skrev til dere, sÄ gjorde jeg ikke det for hans skyld som hadde gjort urett, og heller ikke pÄ grunn av ham som det var gjort urett mot, men jeg skrev for at vÄr omsorg for dere for Guds Äsyn skulle bli synlig for dere.

13 Derfor er vi blitt trĂžstet ved at dere fikk trĂžst. Og vi gledet oss enda mer over Titus’ glede, for hans Ă„nd er blitt fornyet av dere alle.

14 For om jeg i noe har talt rosende ord om dere til ham, sÄ er jeg ikke blitt til skamme. Men slik vi har talt alle ting til dere i sannhet, slik ble ogsÄ den ros vi ga dere overfor Titus, funnet Ä vÊre sann.

15 Og hans kjÊrlighet til dere blir ikke mindre nÄr han husker den lydighet dere alle har, hvordan dere med frykt og beven tok imot ham.

16 Derfor gleder jeg meg over at jeg kan ha tillit til dere i alle ting.

Kapittel 8

1 Dessuten, brÞdre, vil vi fortelle dere om den nÄde som Gud har gitt menighetene i Makedonia:

2 Midt i en stor prÞvelse med trengsel var deres glede sÄ overveldende at den til tross for deres dype fattigdom kunne virke en rikdom pÄ gavmildhet hos dem.

3 For jeg kan bevitne at de ga frivillig etter evne, ja, over evne.

4 Og de ba oss inderlig om at vi mÄtte ta imot gaven og fellesskapet i tjenesten for de hellige,

5 og de ga ikke bare slik vi hadde hÄpet, men de ga seg selv fÞrst til Herren og sÄ til oss ved Guds vilje.

6 SÄ oppmuntret vi Titus til Ä fullfÞre innsamlingen av denne gaven av nÄde, slik han allerede hadde begynt Ä samle inn hos dere.

7 Men pÄ samme mÄte som dere er rike i alle ting, i tro, i tale, i kunnskap, i all iver og i deres kjÊrlighet til oss, slik skal dere nÄ ogsÄ vÊre rike i denne gaven som er virket av nÄde.

8 Jeg sier ikke dette som en befaling, men jeg prĂžver ektheten i deres kjĂŠrlighet ved Ă„ vise til andres iver.

9 For dere kjenner vÄr Herre Jesu Kristi nÄde, at da Han var rik, ble Han fattig for deres skyld, for at dere ved Hans fattigdom skulle bli rike.

10 Og her vil jeg gi et rÄd; det er til deres eget gagn. Dere ikke bare begynte Ä virke for ett Är siden, men dere hadde vilje til det ogsÄ.

11 Men nÄ mÄ dere ogsÄ fullfÞre gjerningen. PÄ samme mÄte som dere var ferdige til Ä ville dette, sÄ mÄ nÄ arbeidet bli fullfÞrt, ut fra det dere har.

12 For hvis det fĂžrst er et villig sinn, blir det verdsatt etter det en har, og ikke etter det en ikke har.

13 For jeg mener ikke at andre skal ha det lettere og dere bli tynget ned.

14 Men det skal vÊre likhet. Den overflod som dere har, skal nÄ i denne tiden hjelpe de andre i deres mangel. En annen gang kan da de andre med sin overflod hjelpe dere i den mangel dere mÄtte ha. Slik kan det vÊre likhet.

15 Som det stÄr skrevet: Den som hadde samlet mye, hadde ingen overflod, og den som hadde samlet lite, led ingen mangel.

16 Men Gud vére takk, som legger den samme oppriktige omsorgen for dere i Titus’ hjerte.

17 For han tok ikke bare imot formaningen, men fordi han selv hadde sÄ stor en iver, reiste han til dere etter eget Þnske.

18 Og vi har sendt med ham den bror som har sin ros i tjenesten for evangeliet i alle menighetene,

19 og ikke bare det, men som ogsÄ ble valgt av menighetene til Ä reise sammen med oss med denne gaven. Vi er tjenere for denne gaven, til Herrens egen Êre, og for Ä vise deres velvillige sinnelag.

20 Ved dette unngÄr vi at noen skulle anklage oss pÄ grunn av denne store gaven som vi er tjenere for.

21 For vi vil gjerne legge vinn pÄ det som er Êre verd, ikke bare i Herrens Þyne, men ogsÄ i menneskers Þyne.

22 Og vi har sendt vÄr bror med dem, en som vi ofte har funnet ivrig i mange oppgaver, og som nÄ viser seg enda mer ivrig, pÄ grunn av den store tilliten vi har til dere.

23 Hvis noen har spÞrsmÄl om Titus, sÄ la det vÊre klart at han er min medtjener og medarbeider hos dere. Stilles det spÞrsmÄl om de andre brÞdrene vÄre, sÄ la det vÊre klart at de er menighetenes utsendinger og Kristi Êre.

24 Derfor skal dere nÄ la dem fÄ se bevis pÄ deres kjÊrlighet til dem og pÄ den ros vi ga dere, rett for menighetenes Þyne.

Kapittel 9

1 Om tjenesten til de hellige er det ikke nĂždvendig at jeg skriver til dere.

2 For jeg vet om deres villighet, som jeg ogsÄ roser dere for hos makedonierne og sier at Akaia var forberedt for ett Är siden. Og deres iver har tilskyndet mange andre.

3 Likevel har jeg sendt brÞdrene, sÄ ikke den ros vi har av dere skulle bli en tom ros i denne sammenheng, og sÄ dere kan vÊre forberedt, slik som jeg sa.

4 For hvis noen makedoniere blir med meg og finner dere uforberedt, ville da ikke vi – for ikke Ă„ snakke om dere – bli til skamme pĂ„ grunn av denne tillitsfulle rosen?

5 Derfor fant jeg det nÞdvendig Ä tilskynde brÞdrene til Ä dra i forveien til dere og pÄ forhÄnd gjÞre den rike gaven deres klar. PÄ den mÄten kan den gaven dere lovte tidligere, vÊre klar som en velsignelsesgave, og ikke som en gave i gjerrighet.

6 Men dette sier jeg, den som sÄr sparsomt, skal ogsÄ hÞste sparsomt. Og den som sÄr rikelig, skal ogsÄ hÞste rikelig.

7 Enhver skal gi slik han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke motvillig eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.

8 Og Gud er mektig til Ä la all nÄde komme til dere i overflod, sÄ dere alltid og i alle forhold skal ha nok av alt som trengs og kan ha overflod til all god gjerning.

9 Som det er skrevet: Han har spredt utover, Han har gitt til de fattige, Hans rettferdighet varer til evig tid.

10 MÄ Han som sÞrger for sÄkorn til sÄmannen og brÞd til mat, ogsÄ sÞrge for og mangfoldiggjÞre det sÄkorn dere har sÄdd, og gi vekst til deres rettferdighets frukter,

11 og slik skal dere bli rike i alle ting til all gavmildhet, som virker takksigelse ved oss til Gud.

12 For hjelpen som denne tjenesten gir, fyller ikke bare de behovene de hellige har, men den skaper ogsÄ overflod ved mange takksigelser til Gud.

13 PÄ grunn av ektheten som kommer til syne i denne tjenesten, skal de ogsÄ prise Gud for deres lydighet til Ä bekjenne Kristi evangelium og for at dere deltar sÄ gavmildt med dem og med alle mennesker.

14 De vil be for dere og lengte etter dere pÄ grunn av den overveldende store Guds nÄde som er over dere.

15 Gud vĂŠre takk for sin ubeskrivelige gave!

Kapittel 10

1 Men jeg selv, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet – jeg som er sĂ„ ydmyk blant dere ansikt til ansikt, men som er sĂ„ frimodig overfor dere nĂ„r jeg er fravĂŠrende.

2 Men jeg ber dere om at jeg, nÄr jeg er hos dere, mÄ slippe Ä opptre djervt. For jeg har til hensikt Ä vise min fasthet og frimodighet overfor noen, de som tror om oss at vi lever pÄ verdslig vis.

3 For selv om vi ferdes som mennesker, sÄ fÞrer vi ikke kamp pÄ verdslig vis.

4 For vÄre stridsvÄpen er ikke kjÞdelige, men i Gud er de mektige til Ä rive ned festningsverk;

5 med disse kan vi rive ned tankebygninger og enhver hĂžyde som reiser seg imot kunnskapen om Gud, og ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus,

6 og vÊre ferdige til Ä straffe all ulydighet nÄr lydigheten deres er oppfylt.

7 Ser dere bare pÄ det ytre? Hvis noen har fÄtt visshet i sitt indre om at han tilhÞrer Kristus, sÄ mÄ han pÄ ny gjÞre dette klart for seg: PÄ samme mÄte som han tilhÞrer Kristus, tilhÞrer ogsÄ vi Kristus.

8 For selv om jeg ville rose meg enda mer av vÄr autoritet, som Herren ga oss for Ä bygge opp, og ikke for Ä Þdelegge dere, skal jeg ikke bli til skamme,

9 sÄ det ikke skal se ut som jeg skremmer dere med brevene mine.

10 «For brevene hans,» sier de, «er myndige og strenge, men nÄr han kommer personlig, er han svak, og hans tale er ynkelig.»

11 Den som taler pÄ denne mÄten, mÄ forstÄ at slik vi er i de ord som stÄr i brevene nÄr vi er fravÊrende, slik skal vi ogsÄ vÊre i gjerning nÄr vi er til stede.

12 For vi vÄger ikke Ä regne oss blant eller sammenligne oss med dem som anbefaler seg selv. Men de som mÄler seg selv etter seg selv, og sammenligner seg med seg selv, er ikke vise.

13 Vi vil ikke rose oss i det vide og brede, men bare innenfor grensene av det omrÄdet som Gud har utpekt for oss, et omrÄde som ogsÄ omfatter dere.

14 For vi forstrekker oss ikke, som om vÄr myndighet ikke rakk til dere, for ogsÄ til dere kom vi med Kristi evangelium.

15 Vi roser oss ikke av noe som ligger utenfor vÄre grenser, det vil si at vi roser oss ikke av andre menneskers arbeid. Men vi har det hÄp at etter hvert som troen deres vokser, skal virkefeltet vÄrt bli vidt utvidet ved dere,

16 slik at vi kan forkynne evangeliet i de omrÄdene som er bortenfor dere, uten Ä rose oss av det som er oppnÄdd innenfor en annens arbeidsomrÄde.

17 Men den som roser seg, han skal rose seg i Herren.

18 For det er ikke den som anbefaler seg selv, som blir godkjent, men den Herren anbefaler.

Kapittel 11

1 Om dere bare ville bĂŠre over med meg i litt dĂ„rskap – ja, dere vil nok bĂŠre over med meg!

2 For jeg er nidkjĂŠr for dere med Guds nidkjĂŠrhet. For jeg har trolovet dere med Én mann, sĂ„ jeg kan framstille dere som en ren jomfru for Kristus.

3 Men jeg frykter for at slik som slangen forfÞrte Eva med sin list, slik vil ogsÄ tankene deres bli fordervet og drevet bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.

4 For om den som kommer, forkynner en annen Jesus som vi ikke har forkynt, eller om dere fÄr en annen Änd som dere ikke har fÄtt fÞr, eller et annet evangelium som dere ikke har godkjent fÞr, da kan dere sÄ gjerne leve med det!

5 For jeg ser det slik at jeg pÄ ingen mÄte er underlegen i forhold til de mest framstÄende apostlene.

6 Selv om jeg er ulÊrd i tale, er jeg det likevel ikke i kunnskap. Tvert imot har vi vÊrt helt Äpenbare blant dere i alle ting.

7 Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket meg, slik at dere kunne bli opphĂžyet, ved at jeg forkynte dere Guds evangelium uten vederlag?

8 Jeg stilte krav overfor andre menigheter og tok lĂžnn av dem for Ă„ gjĂžre tjeneste for dere.

9 Og da jeg var til stede hos dere og manglet det nĂždvendige, ble jeg likevel ikke til byrde for noen. For det jeg manglet, ble sĂžrget for av brĂždrene som kom fra Makedonia. Og i alle ting har jeg holdt meg fra Ă„ vĂŠre til byrde for dere, og slik vil jeg fortsatt forholde meg.

10 SÄ sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen hindre meg i Ä rose meg av dette i Akaias omrÄder.

11 Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Det vet Gud at jeg gjĂžr!

12 Men det jeg gjÞr, det vil jeg ogsÄ fortsette Ä gjÞre, for at jeg skal avskjÊre dem muligheten, de som sÞker en anledning til Ä komme i betraktning pÄ hÞyde med oss, i alt det som de roser seg av.

13 For disse er falske apostler, bedragerske arbeidere, som omskaper seg til Kristi apostler.

14 Og det er ikke noe Ă„ undre seg over. For Satan selv omskaper seg til en lysets engel.

15 Derfor er det ikke noe stort om tjenerne hans ogsÄ omskaper seg til rettferdighetens tjenere. Men deres ende skal bli i samsvar med deres gjerninger.

16 Jeg sier igjen: La ingen tro at jeg er en dÄre. Men om sÄ skulle vÊre, ta likevel imot meg som en dÄre, sÄ jeg ogsÄ kan fÄ rose meg litt.

17 Det jeg her sier, taler jeg ikke ut fra Herren, men heller som i dÄrskap, i denne rosende selvtillit.

18 Ettersom mange roser seg av sitt eget liv, sÄ vil jeg ogsÄ rose meg.

19 Dere holder jo gjerne ut med dÄrer, siden dere selv er sÄ kloke!

20 For dere holder det ut om noen fÞrer dere inn i trelldom, om noen fortÊrer dere, om noen tar fra dere det dere har, om noen opphÞyer seg over dere, eller om noen slÄr dere i ansiktet.

21 Med skam sier jeg at vi har vĂŠrt altfor svake til slikt som dette! Men uansett hva det mĂ„tte vĂŠre noen drister seg til Ă„ rose seg av – jeg taler i dĂ„rskap – det er jeg ogsĂ„ dristig nok til Ă„ rose meg av.

22 Er de hebreere? Det er jeg ogsÄ. Er de israelitter? Det er jeg ogsÄ. Er de Abrahams slekt? Det er jeg ogsÄ.

23 Er de Kristi tjenere? Jeg taler som en dĂ„re – jeg er det enda mer, i mer strev, under langt flere piskeslag, oftere i fengsel, ofte i dĂždsfare.

24 Av jÞdene fikk jeg fem ganger de fÞrti piskeslag pÄ ett nÊr.

25 Tre ganger ble jeg hudstrĂžket. En gang ble jeg steinet. Tre ganger led jeg skipbrudd. En natt og en dag har jeg vĂŠrt i dypet.

26 Jeg har ofte vÊrt pÄ reiser, i farer pÄ elver, i farer blant rÞvere, i farer blant mine egne landsmenn, i farer blant hedningene, i farer i byen, i farer i Þrkenen, i farer pÄ havet, i farer blant falske brÞdre,

27 i utmattelse og strev, ofte i sĂžvnlĂžshet, i hunger og tĂžrst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.

28 Utenom alt det andre har jeg det som ligger pÄ meg daglig, nemlig omsorgen for alle menighetene.

29 Hvem er svak, uten at jeg ogsÄ blir svak? Hvem fÞres inn i fall, uten at det brenner i meg?

30 Hvis jeg mÄ rose meg, sÄ vil jeg rose meg av det som gjelder min skrÞpelighet.

31 Gud og vÄr Herre Jesu Kristi Far, Han som er velsignet i all evighet, vet at jeg ikke lyver.

32 LandshĂžvdingen i Damaskus, som sto under kong Aretas, voktet damaskernes by med en vaktavdeling for Ă„ ta meg til fange.

33 Men jeg ble firt ned i en kurv gjennom en luke i bymuren og slapp unna hendene hans.

Kapittel 12

1 Det er utvilsomt ikke til gagn for meg Ä rose meg. Jeg kommer nÄ til syner og Äpenbaringer fra Herren:

2 Jeg kjenner et menneske i Kristus som for fjorten Är siden ble rykket inn i den tredje himmel. Om han var i kroppen, vet jeg ikke, eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det.

3 Og jeg kjenner dette mennesket – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det.

4 Jeg vet at han ble rykket inn i Paradis og hĂžrte ord som ikke kan uttales, slike ord som det ikke er tillatt for et menneske Ă„ tale.

5 Denne mannen vil jeg rose meg av. Men meg selv vil jeg ikke rose meg av, bortsett fra mine skrĂžpeligheter.

6 Men selv om jeg skulle ha lyst til Ä rose meg, blir jeg ikke en dÄre. For jeg vil tale sannheten. Men jeg avstÄr fra det, for at ikke noen skal tenke hÞyere tanker om meg enn de tanker han fÄr nÄr han ser meg eller hÞrer meg.

7 Og for at jeg ikke skulle bli hovmodig pÄ grunn av de hÞye Äpenbaringene, er det gitt meg en torn i kjÞttet, en Satans engel til Ä slÄ meg, sÄ jeg ikke skal bli hovmodig.

8 Om denne ba jeg inderlig til Herren tre ganger om at den mÄtte forlate meg.

9 Men Han sa til meg: «Min nÄde er nok for deg, for Min kraft blir fullendt i svakhet.» Derfor vil jeg mest av alt rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ha rom hos meg.

10 Derfor gleder jeg meg midt i min svakhet, i mishandling, i nÞd, i forfÞlgelser og angst for Kristi skyld. For nÄr jeg er svak, da er jeg sterk.

11 Jeg er blitt en dÄre med min ros. Dere har tvunget meg til det. For jeg burde blitt anbefalt av dere. For jeg lÄ ikke etter i noen ting sammenlignet med disse mest framtredende apostlene, selv om jeg ikke er noe.

12 De tegn som kjennetegner en apostel, ble i sannhet virket blant dere med all utholdenhet, i tegn og under og kraftige gjerninger.

13 For hva var det dere manglet sammenlignet med de andre menighetene, bortsett fra det at jeg selv ikke ble til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!

14 Se, for tredje gang er jeg nÄ klar til Ä komme til dere. Og jeg vil ikke bli til byrde for dere. For jeg sÞker ikke det dere eier, men bare dere selv. For barna plikter ikke Ä samle til foreldrene, men foreldrene til barna.

15 Og jeg vil med glede ofre, ja, selv bli ofret for sjelene deres, selv om det er slik at jo mer overstrĂžmmende jeg elsker dere, desto mindre blir jeg elsket.

16 Men det fÄr vÊre som det vil, jeg var dere ikke til byrde. Men var jeg kanskje listig, og tok dere med list!

17 Utnyttet jeg dere ved noen av dem jeg sendte til dere?

18 Jeg oppfordret Titus og sendte vÄr bror med ham. Utnyttet Titus dere? Gikk vi ikke begge fram i den samme Änd? Gikk vi ikke begge i de samme spor?

19 Tror dere ennÄ at vi forsvarer oss overfor dere? Nei, vi taler for Gud i Kristus. Men vi gjÞr alt, dere elskede, til deres oppbyggelse.

20 For jeg frykter at jeg ikke skal finne dere slik jeg Þnsker nÄr jeg kommer, og at jeg skal bli funnet av dere slik dere ikke Þnsker. Jeg frykter at det vil vÊre stridigheter, misunnelse, utbrudd av vrede, selvhevdelse, baktalelse, sladder, hovmod og opprÞr.

21 Jeg frykter at nÄr jeg kommer igjen, skal min Gud ydmyke meg blant dere, og at jeg fÄr sorg over de mange som har syndet tidligere og som ikke har omvendt seg fra den urenhet, hor og utukt som de har levd i.

Kapittel 13

1 Dette blir nÄ den tredje gangen jeg kommer til dere. Ved to eller tre vitners munn skal hvert ord stÄ fast.

2 Jeg har sagt det til dere fÞr og sier det igjen, som om jeg var til stede for andre gang. Og nÄ nÄr jeg er fravÊrende, skriver jeg til dem som har syndet fÞr, og til alle de andre, at om jeg kommer igjen, vil jeg ikke spare noen.

3 For dere Þnsker et bevis pÄ at Kristus taler i meg, Han som ikke er svak overfor dere, men mektig blant dere.

4 For selv om Han ble korsfestet i svakhet, sÄ lever Han likevel i Guds kraft. For vi er ogsÄ svake i Ham, men vi skal leve med Ham i Guds kraft hos dere.

5 Ransak dere selv om dere er i troen! PrÞv dere selv! Kjenner dere ikke dere selv, at Jesus Kristus er i dere? Det mÄtte da vÊre at dere ikke bestÄr prÞven.

6 Men jeg stoler pÄ at dere forstÄr at vi bestÄr prÞven.

7 NÄ ber jeg til Gud at dere ikke skal gjÞre noe ondt. Ikke for at vi skulle vise oss som de som bestÄr prÞven, men for at dere skulle gjÞre det gode, selv om det kunne se ut som om vi ikke bestÄr prÞven.

8 For vi makter ikke noe imot sannheten, bare for sannheten.

9 For vi gleder oss nÄr vi er svake og dere er sterke. Og dette ber vi ogsÄ om, deres fulle og hele dyktiggjÞrelse.

10 Derfor skriver jeg dette nÄr jeg er fravÊrende, sÄ jeg ikke skal bruke strenghet nÄr jeg er til stede, etter den myndighet som Herren har gitt meg til oppbyggelse og ikke til Þdeleggelse.

11 Til slutt, brĂždre, lev vel! Bli fullt ut dyktiggjort! La dere formane, ha det samme sinn, lev i fred med hverandre! Og kjĂŠrlighetens og fredens Gud skal vĂŠre med dere!

12 Hils hverandre med et hellig kyss!

13 Alle de hellige hilser dere.

14 Herren Jesu Kristi nĂ„de og Guds kjĂŠrlighet og Den Hellige Ånds samfunn vĂŠre med dere alle! Amen.