Bibelen Guds Ord
Femte Mosebok
Kapittel 1
1 Dette er de ordene Moses talte til hele Israel på den andre siden av Jordan, i ørkenen, på sletten rett overfor Suf, mellom Paran, Tofel, Laban, Haserot og Di-Sahab.
2 Det er elleve dagsreiser fra Horeb langs veien som går forbi Se’irfjellet til Kadesj-Barnea.
3 I det førtiende året, i den ellevte måneden, på den første dagen i måneden, skjedde det: Moses talte til Israels barn alt det Herren hadde befalt om dem,
4 etter at han hadde slått Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon, og kongen i Basan, Og, som bodde i Asjtarot i Edre’i.
5 På den andre siden av Jordan, i Moabs land, begynte Moses å utlegge denne loven og sa:
6 Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: «Lenge nok har dere bodd ved dette fjellet.
7 Snu nå, bryt opp og dra mot amorittenes fjell, til alle stedene som ligger omkring på sletten, i fjellene og i lavlandet, i Sør og ved kysten mot havet, til kanaaneernes land og til Libanon, helt til den store elven, elven Eufrat.
8 Se, Jeg har lagt landet rett foran ansiktet deres. Gå inn og ta landet i eie, som Herren tilsverget deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, landet som Han ville gi dem og deres ætt etter dem.»
9 Jeg talte til dere på den tiden og sa: «Jeg alene klarer ikke å bære dere.
10 Herren deres Gud har gjort dere tallrike, og se, her er dere i dag, i en mengde som stjernene på himmelen.
11 Må Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger mer tallrike enn dere nå er, og velsigne dere slik Han har lovt dere!
12 Men hvordan kan jeg alene bære tyngden og byrden av dere og anklagene deres?
13 Ta ut fra stammene deres noen vise og forstandige menn som har innsikt, og jeg skal sette dem til overhoder over dere.»
14 Dere svarte meg og sa: «Det du har sagt vi skal gjøre, er godt.»
15 Så tok jeg overhodene for stammene deres, vise menn som har innsikt, og jeg satte dem til overhoder over dere, førere for tusen, førere for hundre, førere for femti, førere for ti og oppsynsmenn for stammene deres.
16 Den gangen befalte jeg også dommerne deres og sa: «Hør på de tvistemålene som er mellom deres brødre, og døm rettferdig mellom en mann og hans bror, eller en fremmed som er hos ham.
17 Dere skal ikke være partiske i dommen; dere skal høre like mye på liten og stor. Dere skal ikke frykte for noe menneske, for dommen hører Gud til. Er det en sak som er for vanskelig for dere, skal dere komme til meg med den, så jeg kan høre den.»
18 På den tiden befalte jeg dere alt det dere skulle gjøre.
19 Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og forferdelige ørkenen, som dere så på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Så kom vi til Kadesj-Barnea.
20 Jeg sa til dere: «Dere har kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
21 Se, Herren din Gud har lagt landet rett foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt deg. Frykt ikke og bli ikke forferdet!»
22 Da kom dere alle fram til meg og sa: «La oss sende noen menn foran oss, så de kan utforske landet for oss. Når de kommer tilbake, kan de gi oss melding om hvilken vei vi skal dra opp dit, og om de byene vi kommer til.»
23 Denne planen syntes jeg godt om. Derfor tok jeg ut tolv av deres menn, en mann fra hver stamme.
24 De la ut og dro opp i fjellene og kom til Esjkoldalen, og de speidet på landet.
25 I hendene tok de med seg av landets frukt ned til oss. De hadde melding med tilbake til oss og sa: «Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.»
26 Likevel ville dere ikke dra opp, men dere gjorde opprør mot befalingen fra Herren deres Gud.
27 Dere klaget i teltene deres og sa: «Fordi Herren hater oss, har Han ført oss ut av landet Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd, så de kan ødelegge oss.
28 Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har gjort våre hjerter motløse og sagt: Folket er større og høyere enn oss. Byene deres er store og befestet helt opp til himmelen. Dessuten har vi sett Anakims sønner der.»
29 Da sa jeg til dere: «Vær ikke skrekkslagne eller redde for dem!
30 Herren deres Gud, som går foran dere, Han skal stride for dere, slik Han også gjorde for dere i Egypt, rett foran øynene på dere.
31 Også i ørkenen så du hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, hele den veien dere vandret til dere kom til dette stedet.»
32 Men til tross for dette trodde dere ikke på Herren deres Gud,
33 Han som gikk foran dere på veien for å se ut et sted hvor dere kunne slå leir, for å vise dere veien dere skulle gå, i ilden om natten og i skyen om dagen.
34 Herren hørte røsten av deres ord og ble vred, og Han sverget og sa:
35 «Sannelig, ikke én av disse mennene fra denne onde slekt skal se det gode landet som Jeg sverget å gi deres fedre,
36 bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn. Han skal få se det; til ham og hans barn gir Jeg det landet han vandret i, for han fulgte Herren helt og fullt.»
37 Også på meg ble Herren vred for deres skyld, og sa: «Heller ikke du skal få komme inn dit.
38 Josva, Nuns sønn, som står for ditt ansikt, han skal komme inn dit. Sett mot i ham, for han skal sørge for at Israel får arve landet.
39 Småbarna deres, som dere sa ville bli til krigsbytte, og deres sønner som i dag ikke kjenner forskjell på godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem skal jeg gi det, og de skal ta det i eie.
40 Men dere skal snu og dra ut i ørkenen på veien mot Rødehavet.»
41 Da svarte dere og sa til meg: «Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og stride, slik Herren vår Gud befalte oss.» Da dere alle hadde spent våpnene om dere til strid, trodde dere det var lett å dra opp i fjellet.
42 Herren sa til meg: «Si til dem: Dra ikke opp for å stride, for Jeg er ikke midt iblant dem. Da vil dere bli slått av fiendene deres.»
43 Dette talte jeg til dere, men likevel ville dere ikke høre. Dere gjorde opprør mot Herrens befaling, og egenrådige dro dere opp i fjellet.
44 Amorittene, som bodde på det fjellet, kom ut og møtte dere og jagde dere som en bisverm, og slo dere i Se’ir og drev dere helt til Horma.
45 Så vendte dere tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren ville ikke høre på deres røst eller legge øret til dere.
46 Så ble dere i Kadesj i mange dager, ja, alle de dagene dere holdt dere der.
Kapittel 2
1 Så snudde vi og dro ut i ørkenen på veien til Rødehavet, slik som -Herren hadde talt til meg. Vi brukte mange dager for å gå rundt Se’irfjellet.
2 Herren talte til meg og sa:
3 «Nå har dere brukt lang nok tid til å gå rundt dette fjellet. Vend dere mot nord!
4 Befal folket og si: Dere skal dra gjennom det området som tilhører deres brødre, Esaus barn, som bor i Se’ir. De vil bli redde for dere. Derfor skal dere vokte dere nøye
5 så dere ikke går i strid mot dem, for Jeg vil ikke gi dere noe av landet deres, nei, ikke så mye som en fotsbredd. For Se’irfjellet har Jeg gitt som eiendom til Esau.
6 Dere skal kjøpe mat for penger av dem, så dere kan spise. Også vann skal dere kjøpe for penger av dem, så dere kan drikke.
7 For Herren deres Gud har velsignet deg i alt av dine henders arbeid. Han kjenner din vandring gjennom denne store ørkenen. I disse førti årene har Herren din Gud vært med deg. Du har ikke manglet noe.»
8 Vi dro videre forbi våre brødre, Esaus barn som bor i Se’ir, bort fra veien over sletten, bort fra Eilat og Esjon-Geber. Vi snudde og dro forbi på veien til Moabørkenen.
9 Da sa Herren til meg: «Angrip ikke Moab, og gå ikke i strid mot dem, for Jeg vil ikke gi deg noe av landet deres til eiendom. For Ar har Jeg gitt som eiendom til Lots barn.
10 Før hadde emittene bodd der, et folk like stort, tallrikt og høyreist som anakittene.
11 De ble også regnet som kjemper, slik som anakittene, men moabittene kaller dem emitter.
12 I Se’ir bodde horittene tidligere, men Esaus barn fordrev dem og ødela dem. De bosatte seg der i deres sted, slik som Israel gjorde i sitt eiendomsland, det som Herren ga dem.
13 Bryt nå opp og dra over Sereddalen!» Så dro vi over Sereddalen.
14 Tiden vi brukte fra vi dro fra Kadesj-Barnea til vi dro over Sereddalen, var trettiåtte år, til hele slekten av stridsmenn i leiren var utdødd, slik Herren hadde sverget for dem.
15 For Herrens hånd var sannelig imot dem, så Han slo dem med forvirring i leiren, helt til de var utdødd.
16 Da alle stridsmennene til slutt var utdødd fra folket, skjedde det
17 at Herren talte til meg og sa:
18 «I dag skal du dra over grensen til Moab ved Ar.
19 Når du nærmer deg Ammons barn, skal du ikke gå til angrep på dem eller gå i strid mot dem, for Jeg vil ikke gi deg noe av landet til Ammons barn til eiendom. For det har jeg gitt som eiendom til Lots barn.»
20 Dette ble også regnet som et land med kjemper. Det hadde bodd kjemper der tidligere. Men ammonittene kaller dem samsummitter,
21 et folk like stort, tallrikt og høyreist som anakittene. Men Herren ødela dem rett foran ammonittene, og de fordrev dem og bosatte seg der i deres sted,
22 slik Han også hadde gjort for Esaus barn. De bodde i Se’ir, og Han ødela horittene for dem. De fordrev dem og bodde der i deres sted, helt til denne dag.
23 Avittene bodde i landsbyene helt til Gasa. Kaftorerne, som kom fra Kaftor, ødela dem og bodde der i deres sted.
24 «Bryt opp, dra av sted, og gå over elven Arnon! Se, Jeg har gitt amoritten Sihon, kongen av Hesjbon, og hans land i din hånd. Begynn å ta det i eie, og gå ut i strid mot ham!
25 Fra denne dag vil Jeg la skrekk og frykt for deg komme over folkeslagene overalt under himmelen. De skal høre det som blir sagt om deg, og de skal skjelve og bli grepet av angst på grunn av deg.»
26 Fra Kedemotørkenen sendte jeg budbærere til Sihon, kongen av Hesjbon, med ord om fred og lot si:
27 «La meg få dra gjennom landet ditt. Jeg skal gå på veien, og jeg skal ikke ta av verken til høyre eller venstre.
28 Mat skal du selge meg for penger, så jeg kan spise, og vann skal du gi meg for penger, så jeg kan drikke. La meg bare få dra gjennom til fots,
29 slik som Esaus barn, som bor i Se’ir, og moabittene som bor i Ar, lot meg få lov til, inntil jeg drar over Jordan til det landet som Herren vår Gud gir oss.»
30 Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss dra gjennom, for Herren din Gud hadde forherdet hans ånd og gjort hans hjerte gjenstridig, for at Han kunne overgi ham i din hånd, slik det er skjedd i dag.
31 Herren sa til meg: «Se, rett foran ditt ansikt begynner Jeg å overgi Sihon og landet hans. Begynn å ta det i eie, så landet hans kan bli din eiendom.»
32 Da kom Sihon og hele hans folk ut for å møte oss og stride mot oss ved Jahas.
33 Herren vår Gud overga ham rett foran oss. Så slo vi både ham, hans sønner og hele hans folk.
34 På den tiden inntok vi alle byene hans, og alle mennene, kvinnene og barna i hver by lyste vi i bann. Vi lot det ikke bli noen overlevende igjen.
35 Bare buskapen tok vi som bytte til oss selv, sammen med hærfanget fra byene vi inntok.
36 Fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnonelven, og fra byen som ligger i fjellkløften, helt til Gilead, fantes det ikke en eneste by som var uinntakelig for oss. Herren vår Gud overga alle rett foran oss.
37 Bare landet til Ammons barn kom du ikke nær, ikke noe sted langs Jabbokelven, eller byene i fjellene, eller noe annet sted, slik Herren vår Gud hadde befalt oss.
Kapittel 3
1 Så snudde vi og dro opp langs veien til Basan. Og, Basans konge, kom ut mot oss, han og hele hans folk, for å gå til strid ved Edre’i.
2 Herren sa til meg: «Frykt ikke for ham, for Jeg har overgitt ham og hele hans folk og hans land i din hånd. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amoritterkongen, som bodde i Hesjbon.»
3 Også Og, Basans konge, med hele hans folk overga Herren vår Gud i vår hånd, og vi slo ham til det ikke var noen overlevende igjen hos ham.
4 På den tiden inntok vi alle byene hans. Det var ikke en eneste by som vi ikke tok fra dem: seksti byer, hele Argobområdet, riket til Og i Basan.
5 Alle disse byene var befestet med høye murer, porter og bommer, foruten en stor mengde landsbyer.
6 Vi lyste dem i bann, slik vi også gjorde med Sihon, kongen i Hesjbon. I hver by lyste vi mennene, kvinnene og barna i bann.
7 Men hele buskapen og hærfanget fra byene tok vi selv som bytte.
8 Slik tok vi på den tiden landet fra de to amoritterkongene på denne siden av Jordan, fra Arnonelven til Hermon-fjellet
9 – sidonierne kaller Hermon for Sirjon, og amorittene kaller det Senir –
10 alle byene på sletten, hele Gilead og hele Basan, helt til Salka og Edre’i, byer i riket til Og av Basan.
11 For bare kong Og av Basan var igjen av alle kjempene. Hans kiste var av jern. Står den ikke i Rabba, som tilhører Ammons barn? Den er ni alen lang og fire alen bred, målt ut fra en vanlig alen.
12 Dette landet som vi tok i eie den gangen, fra Aroer, som er ved Arnonelven, og halvparten av Gileadfjellene og byene deres, ga jeg til rubenittene og gadittene.
13 Resten av Gilead, og hele Basan, riket til Og, ga jeg til halvparten av Manasses stamme. Hele Argobområdet med hele Basan ble kalt kjempenes land.
14 Ja’ir, Manasses sønn, inntok hele Argob-området, helt til grensen til gesjurittene og ma’akatittene. Han kalte Basan med sitt eget navn, Ja’irs teltbyer, som det heter til denne dag.
15 Til Makir ga jeg Gilead.
16 Og til rubenittene og gadittene ga jeg området fra Gilead og helt til Arnon-elven, med midten av elven som grense, helt til Jabbokelven, grensen til Ammons barn.
17 Videre ga jeg dem slettelandet med Jordan som grense, fra Gennesaretsjøen og helt til østsiden av Arabasjøen, Saltsjøen, nedenfor Pisgaliene.
18 På den tiden befalte jeg dere og sa: «Herren deres Gud har gitt dere dette landet til eiendom. Alle hærmennene skal dra væpnet over foran deres brødre, Israels barn.
19 Men konene, barna og buskapen deres – jeg vet at dere har stor buskap – skal bli igjen i byene deres, dem jeg har gitt dere.
20 Bli der helt til Herren har gitt hvile både til deres brødre og til dere selv, og også de har tatt i eie det landet som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Da kan hver av dere vende tilbake til sin eiendom, den jeg har gitt dere.»
21 På samme tid befalte jeg også Josva og sa: «Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Slik vil Herren gjøre med alle de rikene du skal dra gjennom.
22 Dere skal ikke frykte for dem, for Herren deres Gud vil selv stride for dere.»
23 På den tiden ba jeg Herren om nåde og sa:
24 «Herre Gud, Du har begynt å vise Din tjener Din storhet og Din mektige hånd, for hvor er den gud i himmelen eller på jorden, som kan gjøre Deg etter i Ditt verk og Dine mektige gjerninger?
25 Jeg ber Deg: La meg komme over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, disse vakre fjellene og Libanon.»
26 Men Herren ble vred på meg på grunn av dere, og Han ville ikke høre på meg. Derfor sa Herren til meg: «Nå er det nok! Tal ikke mer til Meg om denne saken!
27 Gå opp på toppen av Pisga og løft blikket mot vest, nord, sør og øst! Se det med dine egne øyne, for du skal ikke dra over denne Jordanelven.
28 Men befal Josva, sett mot i ham og styrk ham! For han skal dra over foran dette folket, og han skal sørge for at de får arve det landet som Jeg vil la deg se.»
29 Så ble vi værende i dalen rett overfor Bet-Peor.
Kapittel 4
1 Og nå, Israel, hør på de lovene og forskriftene som jeg lærer dere å holde, for at dere kan få leve og komme inn og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, gir dere.
2 Dere skal ikke legge noe til det ord jeg befaler dere, og ikke trekke noe fra, så dere kan holde Herren deres Guds bud, dem jeg befaler dere.
3 Deres øyne har sett det Herren gjorde ved Ba’al-Peor. For Herren din Gud ødela alle de mennene iblant dere som fulgte Ba’al-Peor.
4 Men dere som klynget dere til Herren deres Gud, er i live i dag, hver eneste en av dere.
5 Se, jeg har lært dere lover og forskrifter, slik Herren min Gud befalte meg, for at dere skulle holde dem i det landet dere kommer inn i for å ta i eie.
6 Derfor skal dere ta dere i vare så dere holder dem. For nettopp dette er deres visdom og forstand framfor øynene på de folkeslagene som kommer til å høre alle disse lovene, og som vil si: «Sannelig, dette store folket er et vist og for-standig folk.»
7 For hvor er et slikt stort folk, som har noen gud som er så nær seg, slik som Herren vår Gud er hos oss, uansett når vi kaller på Ham?
8 Og hvor er et slikt stort folk, som har slike lover og rettferdige dommer som hele denne loven jeg legger fram for dere på denne dag?
9 Vokt deg bare, og gi nøye akt på din sjel, så du ikke glemmer alt det dine øyne har sett, så det ikke viker fra ditt hjerte noen av ditt livs dager. Lær dine barn og dine barnebarn å kjenne det,
10 om den dagen du sto for Herren din Guds ansikt ved Horeb, da Herren sa til meg: «Kall folket sammen for Meg, og Jeg skal la dem få høre Mine ord, så de kan lære å frykte Meg alle dagene de lever på jorden, og så de kan lære dem til sine barn.»
11 Så trådte dere nær og sto ved foten av fjellet. Fjellet sto i flamme helt inn i himmelen, med mørke, skyer og tett skodde.
12 Herren talte til dere ut fra ilden. Dere hørte lyden av ordene, men dere så ingen skikkelse. Dere hørte bare røsten.
13 Han kunngjorde dere sin pakt, som Han bød dere å holde, De Ti Ord, og Han skrev dem på to steintavler.
14 På samme tid befalte Herren meg at jeg skulle lære dere lover og forskrifter, så dere skal holde dem i det landet dere drar over til for å ta i eie.
15 Vokt deres sjeler nøye – for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb, midt ut fra ilden –
16 så dere ikke går fram i fordervelse og lager dere et utskåret bilde av en skikkelse, verken etter mønster av noen mann eller kvinne,
17 eller etter mønster av noe dyr som er på jorden, eller etter mønster av noen fugl med vinger, som flyr i luften,
18 eller etter mønster av noe som kryper på jorden, eller etter mønster av noen fisk, som er i vannet nedenfor jorden.
19 Når du løfter blikket mot himmelen og ser solen, månen og stjernene, ja hele himmelens hær, da ta deg i vare så du ikke blir drevet til å tilbe dem og tjene dem, dem Herren din Gud har fordelt til alle mennesker overalt under himmelen.
20 Men dere har Herren tatt og ført ut av jernovnen, ut av Egypt, for å være Hans folk, en arv til eiendom, som dere er på denne dag.
21 Men Herren ble vred på meg for deres skyld, og Han sverget at jeg ikke skulle få gå over Jordan, og at jeg ikke skulle få komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir deg som arv.
22 For jeg må dø i dette landet, jeg får ikke gå over Jordan. Men dere skal gå over og ta dette gode landet i eie.
23 Ta dere i vare, så ikke dere glemmer Herren deres Guds pakt, den Han sluttet med dere, og så dere ikke lager dere noe utskåret bilde etter skikkelse av noe av det som Herren din Gud har forbudt deg.
24 For Herren din Gud er en fortærende ild, Han er en nidkjær Gud.
25 Når du har blitt far til barn og barne-barn, og dere er blitt gamle i landet, og dere går fram i fordervelse og lager noe utskåret bilde etter skikkelse av noe som helst, og dere gjør det som er ondt i Herren, deres Guds øyne og egger Ham til vrede,
26 da kaller jeg på denne dag himmelen og jorden til vitne mot dere, at dere sannelig snart skal bli fullstendig utryddet fra det landet som dere nå drar over Jordan for å ta i eie. Deres dager der skal ikke bli mange, men dere skal bli fullstendig ødelagt.
27 Herren skal spre dere blant folkene, og bare et lite antall av dere skal få bli igjen blant de folkeslagene som Herren skal drive dere bort til.
28 Der skal dere tjene avguder, et verk av menneskers hender, av tre og stein, og som verken ser, hører, spiser eller lukter.
29 Men derfra skal dere søke Herren din Gud, og du skal finne Ham hvis du søker Ham av hele ditt hjerte og av hele din sjel.
30 Når du er i trengsel og alt dette rammer deg i de siste dager, når du da vender om til Herren din Gud og lyder Hans røst –
31 for Herren din Gud er en barmhjertig Gud – vil Han ikke slippe deg eller ødelegge deg, Han skal heller ikke glemme pakten med dine fedre, som Han tilsverget dem.
32 For spør nå om de første dager, de som var før du ble til, helt fra den dagen da Gud skapte mennesket på jorden, og spør fra den ene enden av himmelen til den andre om noe så stort som dette har skjedd, eller om det er hørt om noe som dette.
33 Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut fra ilden, slik som du har hørt, og fått leve?
34 Eller prøvde Gud noen gang å komme og ta ut et folk for seg selv fra et annet folk, ved prøvelser, tegn, under, krig, med mektig hånd og utrakt arm, og ved store og fryktinngytende gjerninger, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, rett for øynene på deg?
35 Til deg ble dette vist, så du skal kjenne at Herren selv, Han er Gud; det finnes ingen andre ved siden av Ham.
36 Ut fra Himmelen lot Han deg høre sin røst, så Han kunne tukte deg, og på jorden viste Han deg sin store ild, og du hørte Hans ord midt ut fra ilden.
37 Fordi Han elsket dine fedre og fordi Han utvalgte deres ætt etter dem, så førte Han deg ut av Egypt ved sitt Åsyn, ved sin mektige kraft.
38 Folkeslag som er større og mektigere enn deg, drev Han bort fra ditt ansikt, for å føre deg inn i landet deres og gi deg det som arv, slik det er på denne dag.
39 Derfor skal du i dag vite, og ta det til hjertet, at Herren selv er Gud i Himmelen der oppe og på jorden her nede. Det finnes ingen annen.
40 Derfor skal du holde Hans lover og Hans bud, som jeg befaler deg i dag, så det kan gå vel med deg og med dine barn etter deg, og for at dine dager kan bli mange i landet som Herren din Gud gir deg i alle dager som kommer.
41 Så skilte Moses ut tre byer på denne siden av Jordan, mot soloppgangen,
42 så en drapsmann kunne flykte dit – det er en som uforvarende dreper sin neste, uten å ha hatet ham på forhånd, og som kan få leve ved å flykte til en av disse byene.
43 Det var Beser i ørkenen på slette-landet for rubenittene, Ramot i Gilead for gadittene og Golan i Basan for manassittene.
44 Dette er den loven som Moses la fram for Israels barn.
45 Dette er de vitnesbyrdene, lovene og dommene som Moses talte til Israels barn, etter at de kom ut av Egypt,
46 på denne siden av Jordan, i dalen overfor Bet-Peor, i landet til Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon, og som Moses og Israels barn slo etter at de kom ut av Egypt.
47 De tok i eie både landet hans og landet til Og, Basans konge, de to amoritterkongene, som var på denne siden av Jordan, mot soloppgangen,
48 fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnonelven, helt til Sionfjellet, det er Hermon,
49 og hele slettelandet på østsiden av Jordan, helt til Arabasjøen, nedenfor Pisgaliene.
Kapittel 5
1 Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: Hør, Israel, de lover og bud som jeg taler for deres ører i dag, så dere kan lære dem og ta dere i vare så dere holder dem.
2 Herren vår Gud sluttet en pakt med oss på Horeb.
3 Ikke med våre fedre sluttet Herren denne pakten, men med oss, de som er her i dag, med alle oss som er i live.
4 Ansikt til ansikt talte Herren med dere, midt ut av ilden på fjellet.
5 På den tiden sto jeg mellom Herren og dere, for å kunngjøre dere -Herrens Ord. For dere fryktet på grunn av ilden, og dere gikk ikke opp til fjellet. Han sa:
6 Jeg er Herren din Gud som førte deg ut fra landet Egypt, ut fra slavehuset.
7 Du skal ikke ha andre guder enn Meg.
8 Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen etterligning av noe som er i Himmelen der oppe, eller på jorden her nede, eller som er i vannet under jorden.
9 Du skal ikke falle ned og tilbe dem eller tjene dem. For Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedrenes skyld på barna i tredje og fjerde slektsledd, når de hater Meg,
10 og som viser miskunnhet mot tusen slektsledd, når de elsker Meg og holder Mine bud.
11 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker Hans navn.
12 Gi akt på hviledagen så du holder den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg.
13 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning,
14 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den dagen skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du, din sønn, eller din datter, din tjener, eller din tjenestekvinne, din okse, ditt esel eller noen av dyrene dine eller den fremmede som bor innenfor dine porter, for at både din tjener og din tjenestekvinne kan hvile på samme måten som du.
15 For du må huske at du var en slave i landet Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med mektig hånd og utrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbaten.
16 Du skal hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, så dine dager kan bli mange, og det kan gå deg vel i det landet Herren din Gud gir deg.
17 Du skal ikke drepe.
18 Du skal ikke drive hor.
19 Du skal ikke stjele.
20 Du skal ikke avlegge falskt vitnesbyrd mot din neste.
21 Du skal ikke begjære din nestes kone. Du skal ikke begjære din nestes hus, hans jord, tjener, tjenestekvinne, okse, esel eller noe som hører din neste til.
22 Disse ordene talte Herren med høy røst til hele forsamlingen deres, midt ut fra ilden på fjellet, fra skyen og den tette skodden. Og Han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23 Da dere hørte røsten midt ut fra mørket, mens fjellet sto i flamme, skjedde det at dere kom fram til meg, alle overhodene for stammene deres og deres eldste.
24 Dere sa: «Sannelig, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hørt Hans røst midt ut fra ilden. På denne dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og det får leve.
25 Hvorfor skal vi da likevel dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører lenger på Herren vår Guds røst, vil vi dø.
26 For hvem er det av alt kjød som har hørt Den Levende Guds røst tale midt ut fra ilden, slik vi har hørt det, og fått leve?
27 Gå du nær og hør alt det Herren vår Gud sier, og fortell oss alt det Herren vår Gud taler til deg, så vil vi høre og gjøre etter det.»
28 Herren hørte røsten av deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: «Jeg har hørt røsten av dette folkets ord, de ord de har talt til deg. De har talt rett i alt det de har sagt.
29 Må da bare hjertene deres være slik i dem at de vil rette seg mot å frykte Meg og alltid holde alle Mine bud, så det kan gå dem vel sammen med deres barn til evig tid.
30 Gå og si til dem: Vend tilbake til teltene deres!
31 Men du skal stå her hos Meg, og til deg skal Jeg tale hele budet, lovene og dommene som du skal lære dem, for at de skal holde dem i det landet Jeg gir dem til eiendom.»
32 Derfor skal dere ta dere i vare så dere holder det Herren deres Gud har befalt dere. Dere skal ikke vike av verken til høyre eller til venstre.
33 Dere skal bare vandre på hele den veien som Herren deres Gud har befalt dere, for at dere kan få leve, så det skal gå dere vel, og deres dager kan bli mange i det landet dere skal ta i eie.
Kapittel 6
1 Dette er budet, lovene og dommene som Herren deres Gud har befalt meg å lære dere, så dere kan holde dem i det landet dere skal gå inn i for å ta det i eie,
2 for at du kan frykte Herren din Gud, holde alle Hans lover og Hans bud som Jeg befaler deg, både du og din sønn og din sønnesønn, alle ditt livs dager, og for at dine dager kan bli mange.
3 Derfor Israel, hør, og ta deg i vare så du holder dem, så det kan gå deg vel, og dere kan bli overmåte tallrike, slik Herren, dine fedres Gud, har lovt deg, i et land som flyter med melk og honning.
4 Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én!
5 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av all din makt.
6 Disse ordene som Jeg befaler deg i dag, skal forbli i ditt hjerte.
7 Du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.
8 Du skal binde dem som et tegn rundt hånden, og de skal være som minne-sedler mellom dine øyne.
9 Du skal skrive dem på dørstolpene til ditt hus og på dine porter.
10 Men når Herren din Gud fører deg inn i det landet Han har tilsverget dine fedre, til Abraham, Isak og Jakob, for å gi deg store og vakre byer som du ikke har bygd,
11 hus fulle av alle gode ting som du ikke har fylt dem med, uthogde brønner som du ikke har hogd ut, vingårder og oliventrær som du ikke plantet, når du har spist og er mett,
12 da ta deg i vare så ikke du glemmer Herren som førte deg ut fra landet Egypt, fra slave-huset.
13 Herren din Gud skal du frykte, og Ham skal du tjene, og ved Hans navn skal du sverge.
14 Dere skal ikke følge andre guder, -gudene til folkeslagene som bor omkring dere
15 – for en nidkjær Gud er Herren din Gud i din midte – så ikke Herrens vrede skal opptennes mot deg og Han skal utslette deg fra jordens overflate.
16 Dere skal ikke friste Herren deres Gud, slik dere fristet Ham i Massa.
17 Dere skal holde Herren deres Guds bud nøye, Hans vitnesbyrd og Hans lover som Han har befalt deg.
18 Du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øyne, for at det kan gå deg vel, og du får komme inn og ta i eie det gode landet som Herren sverget at Han ville gi til dine fedre,
19 og Han skal drive alle fiendene dine bort fra ditt ansikt, slik Herren har sagt.
20 Når din sønn spør deg i tiden som kommer, og sier: «Hva betyr de vitnes-byrdene, lovene og dommene som Herren vår Gud har befalt dere?»
21 da skal du si til din sønn: «Vi var slaver under farao i Egypt, og Herren førte oss ut av Egypt med mektig hånd.
22 For våre øyne viste Herren mektige og forferdelige tegn og under mot Egypt, farao og hele hans hus.
23 Så førte Han oss ut derfra, for at Han kunne føre oss inn, for å gi oss det landet Han tilsverget våre fedre.
24 Herren befalte oss å holde alle disse lovene, og å frykte Herren vår Gud, så det alltid skulle gå oss vel og Han kunne holde oss i live, som på denne dag.
25 Da skal det bli til rettferdighet for oss, hvis vi tar oss i vare så vi holder hele dette budet framfor Herren vår Guds ansikt, slik Han har befalt oss.»
Kapittel 7
1 Når Herren din Gud fører deg inn i det landet som du nå kommer inn i for å ta i eie, og Han driver mange folke-slag bort fra ditt ansikt, hetittene, girgasittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, sju folkeslag som er større og mektigere enn du,
2 og når Herren din Gud overgir dem foran deg, da skal du slå dem, og du skal sannelig lyse dem i bann. Du skal ikke slutte noen pakt med dem, og du skal ikke vise dem nåde.
3 Du skal heller ikke bli inngiftet med dem, din datter skal du ikke gi til deres sønn, og deres datter skal du ikke ta til din sønn.
4 For de vil få dine sønner til å vike bort fra å følge Meg, så de tjener andre guder. Da vil Herrens vrede opptennes mot dere, og Han vil snart ødelegge dere.
5 Men slik skal dere gjøre med dem: Altrene deres skal dere rive ned, og steinstøttene deres skal dere bryte ned, og Asjerapælene deres skal dere hogge ned, og de utskårne bildene deres skal dere brenne på ilden.
6 For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt for at du skal være Hans eiendomsfolk framfor alle folkeslag på jordens overflate.
7 Ikke fordi dere var større enn alle andre folk var det at Herren hadde dere kjær og utvalgte dere – for dere var de minste av alle folkene –
8 men fordi Herren elsker dere, og fordi Han ville holde den ed Han hadde sverget deres fedre, har Herren ført dere ut med mektig hånd og løst dere ut fra slave-huset, fra egypterkongen faraos hånd.
9 Derfor skal du vite at Herren din Gud, Han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og viser miskunnhet i tusen slektsledd mot dem som elsker Ham og holder Hans bud.
10 Dem som hater Ham, gjengjelder Han rett opp i ansiktet og fører dem i fortapelsen. Han skal ikke drøye overfor den som hater Ham. Han skal gjengjelde ham rett opp i ansiktet.
11 Derfor skal du gi akt på det budet, lovene og dommene som Jeg befaler deg i dag, så du holder dem.
12 Da skal det skje, fordi dere hører på disse dommene og holder dem og gjør etter dem, at Herren din Gud skal holde pakten med deg og vise den miskunn som Han sverget til dine fedre.
13 Han skal elske deg og velsigne deg og gjøre deg tallrik. Han skal også velsigne din livsfrukt og grøden av din jord, ditt korn, din most og din olje, avkommet fra ditt storfe og tilveksten til ditt småfe i det landet Han sverget dine fedre at Han ville gi deg.
14 Du skal være velsignet framfor alle andre folk. Hos deg skal det ikke være noen som er ufruktbar verken av mann eller kvinne eller blant buskapen din.
15 Herren skal ta all sykdom bort fra deg, og Han skal ikke legge på deg noen av Egypts grusomme lidelser, som du har kjent. Dem skal Han legge på alle som hater deg.
16 Du skal fortære alle de folkene Herren din Gud overgir til deg. Ditt øye skal ikke ha noen barmhjertighet med dem. Du skal heller ikke tjene gudene deres, for det vil bli en snare for deg.
17 Hvis du skulle si i ditt hjerte: «Disse folkeslagene er større enn jeg. Hvordan skal jeg klare å drive dem bort?»
18 da skal du ikke frykte dem, men du skal huske nøye hva Herren din Gud gjorde med farao og med hele Egypt:
19 De store prøvelsene som du så med dine øyne, tegnene og undrene, den mektige hånd og utrakte arm som Herren din Gud førte deg ut med. Slik skal Herren din Gud gjøre med alle folke-slagene du frykter for.
20 Herren din Gud skal også sende veps inn blant dem, helt til de som er igjen, som gjemmer seg for deg, er gått fortapt.
21 Du skal ikke bli skrekkslagen på grunn av dem. For Herren din Gud, den store og fryktinngytende Gud, er midt iblant deg.
22 Litt etter litt skal Herren din Gud drive disse folkeslagene bort fra ditt ansikt. Du skal ikke klare å fortære dem på én gang, så det ikke skal bli for mange villdyr på marken rundt deg.
23 Men Herren din Gud skal overgi dem til deg, og Han skal skape stor forvirring blant dem til de er ødelagt.
24 Han skal overgi kongene deres i din hånd, og du skal utslette deres navn under himmelen. Ingen skal kunne stå seg mot deg helt til du har ødelagt dem.
25 De utskårne gudebildene deres skal dere brenne med ild. Du skal ikke begjære det sølvet og gullet som er på dem, og ikke ta det til deg selv, så du ikke blir fanget av det, som i en snare. For det er en styggedom for Herren din Gud.
26 Du skal heller ikke føre noen -stygge-dom inn i ditt hus, så du ikke skal bli lyst i bann slik som den. Du skal avsky den dypt og regne den som en stor stygge-dom, for den er lyst i bann.
Kapittel 8
1 Hele det budet jeg befaler deg i dag, skal dere ta dere i vare så dere holder, for at dere kan leve og bli mange, og komme inn og ta i eie det landet som Herren har tilsverget deres fedre.
2 Du skal huske hele den veien som Herren din Gud førte deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, så Han kunne kjenne hva som var i ditt hjerte, om du ville holde Hans bud eller ikke.
3 Derfor ydmyket Han deg, lot deg sulte og ga deg manna å ete, som verken du eller dine fedre kjente, for at Han skulle la deg kjenne at mennesket lever ikke bare av brød, men mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn.
4 Klærne du hadde på deg, ble ikke utslitt, og din fot hovnet ikke opp i disse førti årene.
5 Så skal du da erkjenne i ditt hjerte at slik som en mann tukter sin sønn, slik tukter Herren din Gud deg,
6 så du holder Herren din Guds bud, og vandrer på Hans veier og frykter Ham.
7 For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med vannrike bekker, med kilder og vannårer som strømmer fram i daler og åser,
8 et land med hvete og bygg, med vintrær og fikentrær og granatepler, et land med olivenolje og honning,
9 et land der du ikke må spise ditt brød i armod, hvor du ikke skal mangle noe, et land der steinene er jern og du kan hogge kobber ut av fjellene.
10 Når du har spist og er mett, da skal du love Herren din Gud for det gode landet Han har gitt deg.
11 Vokt deg så du ikke glemmer Herren din Gud, så du ikke holder Hans bud, Hans dommer og Hans lover som jeg befaler deg i dag.
12 Når du har spist og er mett, og har bygd vakre hus og bor i dem,
13 og når storfeet og småfeet ditt blir tallrikt, og du får sølv og gull i mengder, og alt du eier blir mer og mer,
14 da vokt deg så ikke ditt hjerte opphøyer seg, så du glemmer Herren din Gud som førte deg ut av landet Egypt, ut fra slavehuset.
15 Det var Han som førte deg gjennom den store og forferdelige ørkenen, gjennom områder med giftige slanger og skorpioner, gjennom det tørre landet der det ikke var vann. Det var Han som lot vann strømme ut til deg fra den flintharde klippen.
16 Det var Han som ga deg manna å ete i ørkenen, en mat dine fedre ikke kjente, for at Han kunne ydmyke deg og sette deg på prøve, så Han kunne gjøre godt mot deg til sist.
17 Da må du ikke si i ditt hjerte: «Ved min egen kraft og min egen hånds styrke har jeg skaffet meg denne -velstanden.»
18 Men du skal huske Herren din Gud, for det er Han som gir deg kraft til å skaffe deg rikdom, så Han kan stadfeste sin pakt som Han sverget for dine fedre, slik det er på denne dag.
19 Da skal det skje: Hvis du virkelig skulle glemme Herren din Gud og følge andre guder, tjene dem og tilbe dem, da skal jeg vitne mot dere på denne dag om at dere sannelig skal gå fortapt.
20 På samme måten som de hedninge-folkene Herren fører i fortapelsen foran deg, slik skal du gå fortapt, fordi du ikke ville lyde Herren din Guds røst.
Kapittel 9
1 Hør, Israel: I dag skal du gå over Jordan og komme inn for å drive bort folkeslag som er større og mektigere enn deg selv, store byer som er befestet like til himmelen,
2 et folk som er stort og høyreist, etter--kommerne av anakittene, som du kjenner. Du har hørt det er sagt om dem: «Hvem kan stå seg mot Anaks etterkommere?»
3 Derfor skal du kjenne i dag at Herren din Gud er den som går over rett foran deg, som en fortærende ild. Han skal ødelegge dem og underkue dem foran ansiktet ditt. Så skal du drive dem ut og være snar til å utrydde dem, slik Herren har sagt til deg.
4 Etter at Herren din Gud har drevet dem bort fra ditt ansikt, må du ikke tenke i ditt hjerte og si: «På grunn av min egen rettferdighet har Herren ført meg inn for å ta dette landet i eie.» Nei, det er på grunn av disse folkeslagenes ugudelighet at Herren driver dem bort fra ditt ansikt.
5 Det er ikke på grunn av din rettferdighet eller ditt hjertes oppriktighet at du får komme inn og ta landet deres i eie. Men det er på grunn av disse folke-slagenes ugudelighet at Herren din Gud driver dem ut bort fra ditt ansikt, og for at Han kan oppfylle ordet Han sverget for dine fedre, til Abraham, Isak og Jakob.
6 Derfor skal du kjenne at det ikke er på grunn av din egen rettferdighet Herren din Gud gir deg dette gode landet til eiendom, for du er et stivnakket folk.
7 Husk på og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen. Fra den dagen du dro ut fra landet Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere gjort opprør mot Herren.
8 Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, så Herren ble så vred på dere at Han ville ødelegge dere.
9 Da jeg hadde gått opp på fjellet for å ta imot steintavlene, tavlene med pakten som Herren hadde sluttet med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter, uten å spise brød eller drikke vann.
10 Så overga Herren de to steintavlene til meg. På dem var det skrevet med Guds finger, og på dem sto alle de ordene som Herren hadde talt til dere på fjellet, midt ut fra ilden, på den dagen dere var samlet.
11 Da de førti dagene og førti nettene var til ende, skjedde det: Herren ga meg de to steintavlene, paktens tavler.
12 Så sa Herren til meg: «Stå opp og skynd deg å gå ned herfra, for ditt folk som du førte ut av Egypt, har handlet fordervet. De har vært snare til å vike av fra den veien Jeg befalte dem å gå. De har lagd seg et støpt avgudsbilde.»
13 Herren fortsatte å tale til meg og sa: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
14 Trekk deg nå tilbake fra Meg, så Jeg kan få ødelegge dem og utslette navnet deres under himmelen. Så skal Jeg gjøre deg til et folk som er mektigere og større enn dette.»
15 Da snudde jeg og kom ned fra fjellet, og fjellet sto i flamme. De to paktens tavler hadde jeg i hendene.
16 Jeg så, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde lagd dere en støpt kalv. Dere hadde vært snare til å vike av fra den veien som Herren hadde befalt dere.
17 Da grep jeg om de to tavlene og kastet dem fra meg ut av hendene mine, og knuste dem rett foran øynene deres.
18 Jeg falt ned for Herrens ansikt i førti dager og førti netter, slik som den første gangen; brød spiste jeg ikke og vann drakk jeg ikke, på grunn av alle syndene dere hadde gjort ved å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, så dere egget Ham til vrede.
19 For jeg fryktet at Herren i sin vrede skulle bli så vred at Han ville ødelegge dere. Men Herren hørte på meg den gangen også.
20 Også på Aron ble Herren vred og ville ødelegge ham. Så gikk jeg den gangen i forbønn også for Aron.
21 Så tok jeg deres synd, kalven dere hadde lagd, og brente den på ilden og knuste den og malte den fint, helt til den var som fint støv. Støvet av den kastet jeg i bekken som rant ned fra fjellet.
22 Også i Tabera og Massa og Kibrot-Hatta’ava gjorde dere Herren vred.
23 Også da Herren sendte dere ut fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta i eie det landet som Jeg har gitt dere», gjorde dere opprør mot Herren deres Guds Ord. Dere trodde ikke på Ham, og dere lød ikke Hans røst.
24 Dere har levd i opprør mot Herren fra den dagen jeg ble kjent med dere.
25 Slik falt jeg ned for Herrens ansikt, i førti dager og førti netter lå jeg slik, fordi Herren hadde sagt at Han ville ødelegge dere.
26 Derfor gikk jeg i forbønn for dere til Herren og sa: Herre Gud, ødelegg ikke Ditt folk og Din arv som Du har forløst ved Din storhet, som Du har ført ut av Egypt med mektig hånd.
27 Husk på Dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folkets stahet, på deres ugudelighet eller deres synd,
28 så ikke landet Du førte oss ut fra skal si: «Fordi Herren ikke klarte å føre dem inn i det landet Han hadde lovt dem, og fordi Han hatet dem, har Han ført dem ut for å ta livet av dem i ørkenen.»
29 Men de er Ditt folk og Din arv, som Du har ført ut ved Din mektige kraft og utrakte arm.
Kapittel 10
1 På den tiden sa Herren til meg: «Hogg deg ut to steintavler lik de første, og kom så opp til Meg på fjellet! Lag deg også en ark av tre!
2 På tavlene skal Jeg skrive de ordene som sto på de første tavlene, dem du knuste. Og du skal legge dem i arken.»
3 Så lagde jeg en ark av akasietre, hogg ut to steintavler som var lik de første, og gikk opp på fjellet med de to tavlene i hånden.
4 Og Han skrev på tavlene nøyaktig det samme som først var skrevet, De Ti Ord, som Herren hadde talt til dere på fjellet fra midt ut av ilden, den dagen dere var samlet. Og Herren ga dem til meg.
5 Så snudde jeg meg og gikk ned fra fjellet. Tavlene la jeg i arken som jeg hadde lagd. Og der er de, slik som Herren hadde befalt meg.
6 Israels barn brøt opp fra Bene-Ja’akans kilder og kom til Mosera, der Aron døde og ble begravet. Hans sønn Elasar gjorde tjeneste som prest i hans sted.
7 Derfra dro de til Gudgod, og fra Gudgod til Jotba, de mange elvers land.
8 På den tiden skilte Herren ut Levis stamme til å bære Herrens paktsark, til å stå for Herrens ansikt, til å gjøre tjeneste for Ham, og til å velsigne i Hans navn, helt til denne dag.
9 Derfor har ikke Levi noen del eller arv sammen med sine brødre. Herren er hans arv, slik Herren din Gud sa til ham.
10 Jeg ble værende på fjellet i førti dager og førti netter, som den første gangen. Herren hørte meg også denne gangen, og Herren ville ikke ødelegge deg.
11 Så sa Herren til meg: «Stå opp og legg ut på reisen din foran folket, så de kan komme inn og ta i eie det landet som Jeg sverget for deres fedre at Jeg ville gi dem.»
12 Og nå, Israel, hva ber Herren din Gud deg om, uten dette at du frykter Herren din Gud, vandrer på alle Hans veier og elsker Ham, at du tjener Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel,
13 så du holder Herrens bud og Hans lover, som jeg befaler deg i dag, til det gode for deg?
14 Sannelig, himmelen og himlenes himler tilhører Herren din Gud, og jorden med alt som er på den,
15 men likevel var det bare dine fedre Herren hadde kjær slik at Han elsket dem. Han utvalgte etterkommerne deres, dere framfor alle andre folk, slik det er på denne dag.
16 Derfor skal dere omskjære forhuden på deres hjerte og ikke være stivnakket lenger.
17 For Herren deres Gud er gudenes Gud og herrenes Herre, den store Gud, mektig og fryktinngytende, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot bestikkelse,
18 Han som skaffer den farløse og enken deres rett, Han som elsker den fremmede så Han gir ham mat og klær.
19 Derfor skal også dere elske den fremmede, for dere var selv fremmede i landet Egypt.
20 Herren din Gud skal du frykte, Ham skal du tjene og Ham skal du klynge deg til, og ved Hans navn skal du sverge.
21 Han er din lovsang, og Han er din Gud, Han som har gjort disse store og fryktinngytende gjerningene for deg, som dine øyne har sett.
22 Sytti sjeler var dine fedre da de dro ned til Egypt, men nå har Herren din Gud gjort deg tallrik som stjernene på himmelen.
Kapittel 11
1 Derfor skal du elske Herren din Gud og alle dager holde Hans befaling, Hans lover, Hans dommer og Hans bud.
2 I dag skal dere kjenne at det ikke er deres barn jeg taler med, de som ikke har kjent og ikke har sett Herren deres Guds tukt, Hans storhet og Hans mektige hånd og utrakte arm,
3 tegnene og gjerningene Han gjorde midt i Egypt, mot egypterkongen farao og mot hele landet hans,
4 hva Han gjorde med egypterhæren, med hestene og vognene deres, hvordan Han lot vannet i Rødehavet strømme over dem da de forfulgte dere, og hvordan Herren lot dem gå fortapt helt til denne dag.
5 De har ikke sett hva Han gjorde med dere i ørkenen helt til dere kom til dette stedet,
6 og hva Han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, Rubens sønn, da jorden åpnet sitt gap og slukte dem, husene deres, teltene deres og hver skapning som tilhørte dem, midt iblant hele Israel.
7 Men deres øyne har sett alle de store gjerningene som Herren har gjort.
8 Derfor skal dere holde hvert bud som jeg befaler deg i dag, for at dere kan være sterke og komme inn og ta i eie det landet som dere nå drar over for å ta i eie,
9 for at deres dager kan bli mange i landet som Herren sverget at Han ville gi deres fedre, til dem og deres ætt, et land som flyter med melk og honning.
10 For det landet du kommer inn i for å ta i eie, er ikke som landet Egypt, som dere dro ut fra, der du sådde såkornet ditt og vannet det med fotkraft, som en grønnsakhage.
11 Men det landet dere nå drar over for å ta i eie, er et land med høyder og daler, som drikker vann fra himmelens regn,
12 et land som Herren din Gud har omsorg for; Herren din Guds øyne er alltid vendt mot det, fra årets begynnelse og til dets slutt.
13 Dersom dere virkelig lyder Mine bud, som Jeg befaler dere i dag, så dere elsker Herren deres Gud og tjener Ham av hele deres hjerte og av hele deres sjel, da skal det skje:
14 Jeg skal gi landet deres regn i rette tid, tidligregn og senregn, så du kan samle inn ditt korn, din most og din olje.
15 Jeg skal gi gress på markene dine for buskapen din, så du kan spise og bli mett.
16 Ta dere i vare, så ikke deres hjerte blir forført og dere viker av og tjener andre guder og tilber dem,
17 så Herrens vrede blir opptent mot dere og Han skalker himlene, så det ikke kommer regn og jorden ikke gir sin grøde, og dere snart blir utryddet fra det gode landet som Herren gir dere.
18 Derfor skal dere legge dere disse ordene mine på hjerte og sjel. Bind dem som et tegn på hånden, og la dem være som minnesedler mellom deres øyne!
19 Du skal lære dem til dine barn, tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp.
20 Du skal skrive dem på dørstolpene til ditt hus og på dine porter,
21 for at deres dager og deres barns dager skal bli mange i det landet som Herren sverget for deres fedre at Han ville gi dem, så mange dager som himlenes dager over jorden.
22 For hvis dere er nøye med å holde alle disse budene som jeg befaler dere å gjøre etter, så dere elsker Herren deres Gud og vandrer på hele Hans vei og klynger dere til Ham,
23 da skal Herren drive alle disse folke-slagene bort fra deres ansikt, og dere skal fordrive folkeslag som er større og mektigere enn dere selv.
24 Hvert sted dere setter foten på, skal være deres, fra ørkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, helt til havet i Vest skal være deres landområde.
25 Ingen mann skal kunne stå seg mot dere. Herren deres Gud skal la det komme redsel og frykt for dere over hele det landområdet som dere går inn i, slik Han har sagt dere.
26 Se, i dag legger jeg fram for dere velsignelsen og forbannelsen:
27 velsignelsen, hvis dere lyder Herren deres Guds bud, som jeg befaler dere i dag,
28 og forbannelsen, hvis dere ikke lyder Herren deres Guds bud, men viker av fra den veien som jeg befaler dere i dag, så dere følger andre guder som dere ikke kjenner.
29 Når Herren din Gud har ført deg inn i det landet du kommer inn for å ta i eie, da skal det skje: Du skal lyse velsignelsen på fjellet Garisim og forban-nelsen på fjellet Ebal.
30 Ligger ikke de fjellene på den andre siden av Jordan, bortenfor veien mot vest, i landet til kanaaneerne som bor i slettelandet like overfor Gilgal, ved terebintetrærne i More?
31 For dere skal nå dra over Jordan og komme inn for å ta det landet i eie som Herren deres Gud gir dere, og dere skal ta det i eie og bo i det.
32 Ta dere i vare så dere holder alle de lovene og dommene som jeg legger fram for dere i dag.
Kapittel 12
1 Dette er de lovene og dommene som dere skal være nøye med å holde i det landet som Herren, dine fedres Gud, gir deg til eiendom, alle de dager dere lever på jorden.
2 Dere skal fullstendig ødelegge alle stedene der de tjente gudene sine, de folkeslagene dere skal drive ut, både på de høye fjellene, på haugene og under hvert frodig tre.
3 Dere skal rive ned altrene deres, bryte ned steinstøttene deres, og Asjerapælene deres skal dere brenne på ilden. Dere skal hogge ned de utskårne bildene av gudene deres og utslette navnet deres derfra.
4 Dere skal ikke tilbe Herren deres Gud på den måten.
5 Men til det stedet som Herren deres Gud utvelger blant alle stammene deres, for å la sitt navn få bolig der, dit skal du gå.
6 Dit skal dere føre brennofrene deres, slaktofrene, tienden, gavene fra deres hånd, ofrene dere har lovt, de frivillige ofrene og det førstefødte av storfeet og småfeet deres.
7 Der skal dere holde måltid framfor Herren deres Guds ansikt, og dere skal glede dere, både dere og husfolket deres, over alt dere har lagt hånden på, over alt det Herren din Gud har velsignet deg med.
8 Dere må ikke gjøre slik som vi gjør her i dag, at enhver gjør det som er rett i egne øyne,
9 for ennå har dere ikke kommet inn til hvilen og den arven som Herren din Gud gir deg.
10 Men når dere drar over Jordan og bosetter dere i det landet som Herren deres Gud gir dere som arv, og Han gir dere hvile fra alle fiendene deres omkring, så dere kan bo i trygghet,
11 da skal det stedet Herren deres Gud utvelger for å la sitt navn bo der, være stedet dere skal komme med alt det jeg befaler dere: brenn-ofrene deres, slakt-ofrene, tienden, gavene fra deres hånd og alle de utvalgte ofrene som dere lover til Herren.
12 Dere skal glede dere framfor Herren deres Guds ansikt, både dere og deres sønner og deres døtre, deres tjenere og tjeneste-kvinner og levitten som bor innenfor portene deres, siden han ikke har noen del eller arv sammen med dere.
13 Ta deg i vare så du ikke ofrer brenn-ofrene dine på ethvert sted du ser deg ut.
14 Men på det stedet som Herren utvelger, i en av stammene dine, der skal du ofre brenn-ofrene dine, og der skal du gjøre alt det jeg befaler deg.
15 Men av all din sjels lyst kan du slakte og spise kjøtt, slik Herren din Gud har velsignet deg med det Han har gitt deg. Både den urene og den rene kan spise av det, som om det var en gaselle eller et dådyr.
16 Bare blodet skal dere ikke spise. Dere skal helle det ut på jorden som vann.
17 Innenfor portene dine kan du ikke spise tienden av ditt korn, most eller olje, eller det førstefødte av storfeet eller småfeet ditt, heller ikke noen av ofrene som du har lovt, de frivillige ofrene eller gaven fra din hånd.
18 Men du skal ete dem framfor Herren din Guds ansikt på det stedet som Herren din Gud utvelger, du og din sønn og din datter, din tjener og din tjenestekvinne og levitten som er innenfor dine porter. Framfor Herren din Guds ansikt skal du glede deg over alt det du legger hendene på.
19 Ta deg i vare så du ikke svikter levitten så lenge du lever i landet ditt.
20 Når Herren din Gud utvider grensene dine, slik Han har lovt deg, og du sier: «La meg spise kjøtt!» fordi din sjel lengter etter å spise kjøtt, da kan du spise kjøtt av all din sjels lyst.
21 Hvis det stedet Herren din Gud utvelger for å la sitt navn få bolig der, er for langt borte fra deg, da kan du slakte av storfeet og av småfeet, som Herren har gitt deg, slik som jeg har befalt deg, og du kan spise det innenfor portene dine, av all din sjels lyst.
22 Slik en spiser gaselle og dådyr, skal du spise det. Både den urene og den rene kan spise det.
23 Se bare nøye til at du ikke spiser blodet, for blodet er sjelen. Du skal ikke spise sjelen sammen med kjøttet.
24 Du skal ikke spise det. Du skal helle det ut på jorden som vann.
25 Du skal ikke spise det, for at det kan gå godt med deg og dine barn etter deg, når du gjør det som er rett i Herrens øyne.
26 Bare de hellige ting som tilhører deg, og de ofrene du har lovt, skal du ta med og komme til det stedet Herren utvelger.
27 Du skal ofre brennofrene dine, både kjøttet og blodet, på alteret for Herren din Gud. Blodet fra slaktofferet ditt skal helles ut på alteret for Herren din Gud, men kjøttet skal du spise.
28 Du skal ta vare på og lyde alle disse ordene jeg befaler deg, for at det kan gå godt med deg og dine barn etter deg til evig tid, når du gjør det som er godt og rett i Herren din Guds øyne.
29 Når Herren din Gud utrydder folkeslagene og får dem bort fra ditt ansikt, dem du nå kommer inn for å drive bort, og du fordriver dem og bor i landet deres,
30 da skal du ta deg i vare så du ikke blir drevet til å følge dem, etter at de er ødelagt og borte fra ditt ansikt, og at du ikke søker deres guder og sier: «Hvordan tjente disse folkeslagene gudene sine? Jeg vil gjøre det på samme måten.»
31 Du skal ikke tilbe Herren din Gud på den måten. For alt som er en styggedom for Herren, alt det Han hater, det har de gjort for gudene sine. For til og med sine sønner og døtre brenner de på ilden for gudene sine.
32 Hvert bud jeg befaler dere, skal dere ta dere i vare så dere holder dem. Du skal ikke legge noe til eller trekke noe fra.
Kapittel 13
1 Hvis det midt iblant deg står fram en profet eller en som har drømmer, og han gir deg et tegn eller et under,
2 og tegnet eller underet inntreffer, det han talte om til deg da han sa: «La oss følge andre guder», slike som du ikke har kjent, «og la oss tjene dem»,
3 da skal du ikke høre på ordene til denne profeten eller denne som har drømmer. For Herren deres Gud setter dere på prøve for å få kjenne om dere elsker Herren deres Gud av hele deres hjerte og av hele deres sjel.
4 Herren deres Gud skal dere følge og Ham skal dere frykte, Hans bud skal dere holde og Hans røst skal dere lyde, Ham skal dere tjene og Ham skal dere klynge dere til.
5 Men denne profeten eller denne som har drømmer, skal dø, fordi han har talt til frafall fra Herren deres Gud, Han som førte dere ut av landet Egypt og forløste deg fra slavehuset, og fordi han ville drive deg bort fra den veien som Herren din Gud har befalt deg å vandre. Slik skal du rense det onde bort fra din midte.
6 Hvis din bror, din mors sønn, din sønn eller din datter, din kone som er i din favn, eller din venn som er som din egen sjel for deg, i hemmelighet lokker deg og sier: «La oss gå av sted og tjene andre guder», slike som du ikke har kjent, verken du eller dine fedre,
7 blant gudene til folkene rundt dere, enten nært eller fjernt, fra den ene enden av jorden til den andre,
8 da skal du ikke gi ditt samtykke til ham eller høre på ham. Du skal heller ikke se med barmhjertighet på ham, og du skal ikke skåne ham eller dekke ham.
9 Men du skal sannelig drepe ham. Din egen hånd skal være den første som rettes mot ham for å drepe ham, og deretter hele folkets hånd.
10 Du skal steine ham til han dør fordi han forsøkte å drive deg bort fra Herren din Gud, som førte deg ut fra landet Egypt, ut fra slave-huset.
11 Hele Israel skal høre dette og frykte og aldri mer gjøre en slik ond ting midt iblant deg.
12 Hvis du i en av byene dine, som Herren din Gud gir deg til å bo i, hører om noen som sier:
13 Noen menn, ondskapens barn, har gått ut fra din midte, de har drevet dem som bor i byen deres på avveier, og sagt: «La oss gå av sted og tjene andre guder», slike som dere ikke har kjent,
14 da skal du undersøke det, granske og spørre nøye etter. Og se, hvis det blir bekreftet at det er sant at en slik styggedom er begått i din midte,
15 da skal du sannelig slå dem som bor i den byen, du skal sannelig slå dem i hjel med sverdets egg. Du skal utslette den fullstendig, alt som er i den og hele buskapen som hører til der, med sverdets egg.
16 Hele byttet skal du samle midt på torget, og du skal brenne både byen og hele byttet helt opp med ild, framfor Herren din Gud. Den skal ligge som en ruinhaug til evig tid. Den skal ikke bygges opp igjen.
17 Ikke noe av det som er lyst i bann, må henge igjen ved din hånd, for at Herren kan vende seg bort fra sin brennende vrede og vise deg barmhjertighet og ha medynk med deg, så Han kan gjøre deg tallrik, slik Han sverget for dine fedre.
18 For du har hørt på Herren din Guds røst, så du kan holde alle Hans bud, som jeg befaler deg i dag, og gjøre det som er rett i Herren din Guds øyne.
Kapittel 14
1 Dere er Herren deres Guds barn. Dere skal ikke flerre dere opp eller gjøre dere skallet over pannen over død.
2 For du er et hellig folk for Herren din Gud, og deg har Herren utvalgt til å være Hans eiendomsfolk blant alle folkeslagene på jorden.
3 Du skal ikke spise noen som helst styggedom.
4 Dette er de firbeinte dyrene dere kan spise: oksen, sauen, geita,
5 dådyret, gasellen, rådyret, villgeiten, oryx-antilopen, antilopen og fjellgeiten.
6 Av de firbeinte dyrene kan dere spise alle som har hover, og dem som har kløvde klover og gulper maten opp igjen.
7 Men disse skal dere ikke spise blant dem som gulper maten opp igjen, har klover eller kløvde klover: kamelen, haren og fjellgrevlingen. For de gulper maten opp igjen, men de har ikke kløvde klover. De er urene for dere.
8 Også svinet er urent for dere, for det har kløvde klover, men det gulper ikke maten opp igjen. Kjøttet fra dem skal dere ikke spise, og åtselet av dem skal dere ikke røre.
9 Dette kan dere spise av alt som er i vannet: Alt som har finner og skjell, kan dere spise.
10 Men alt som ikke har finner eller skjell, skal dere ikke spise. Det er urent for dere.
11 Alle rene fugler kan dere spise,
12 men disse skal dere ikke spise: ørnen, lammegribben, svartgribben,
13 den røde glenten, falken og alle slags glenter,
14 alle slags ravner,
15 strutsen, uglen, måken og alle slags hauker,
16 kattuglen, tårnuglen og snøuglen,
17 pelikanen, åtselgribben, fiskeuglen,
18 storken, alle slags hegrer og hærfuglen og flaggermusen.
19 Også alle flygende insekter er urene for dere; de skal ikke spises.
20 Alle rene fugler kan dere spise.
21 Dere skal ikke spise noe selvdødt dyr. Du kan gi det til den fremmede som er innenfor dine porter, så han kan spise det, eller du kan selge det til en utlending. For du er et hellig folk for Herren din Gud. Du skal ikke koke et kje i melken til moren.
22 Du skal sannelig gi tiende av all avlingen fra kornet ditt, det åkeren gir år etter år.
23 For Herren din Guds ansikt, på det stedet Han utvelger for å la sitt navn bo der, skal du spise tienden av ditt korn, din most og din olje, av det førstefødte av storfeet og småfeet ditt, for at du kan lære å frykte Herren din Gud alle dager.
24 Men hvis reisen dit blir for lang for deg, så du ikke klarer å bære det med deg, hvis stedet Herren din Gud utvelger for å la sitt navn få bolig der, er for langt borte fra deg, og Herren din Gud har velsignet deg,
25 da skal du bytte det i penger, binde pengene til hånden din og gå til det stedet som Herren din Gud utvelger.
26 Du skal bruke disse pengene til det din sjel har lyst til: storfe eller småfe, vin eller sterk drikk, til hva det enn er din sjel ønsker. Du skal spise det for Herren din Guds ansikt, og du skal glede deg, du og ditt husfolk.
27 Du må ikke svikte levitten som er innenfor portene dine, siden han ikke har noen del eller arv sammen med deg.
28 Ved slutten av hvert tredje år skal du komme med tienden av avlingen din fra det året og lagre den innenfor portene dine.
29 Siden levitten ikke har noen del eller arv sammen med deg – og den fremmede og farløse og enken som er innenfor portene dine – skal de alle få komme og spise seg mette, for at Herren din Gud skal velsigne deg i all den gjerning du tar hånd om.
Kapittel 15
1 Ved slutten av hvert sjuende år skal du ettergi all gjeld.
2 Slik skal ettergivelsen foregå: Hver utlåner som har lånt ut noe til sin neste, skal ettergi det. Han skal ikke kreve inn noe fra sin neste eller sin bror, fordi det er utlyst gjeldsettergivelse for Herren.
3 Fra en fremmed kan du kreve det inn. Men det din bror skylder deg, skal du ettergi.
4 Det skal bare ikke være noen som er fattig hos deg. For Herren skal velsigne deg stort i det landet Herren din Gud gir deg som arv til eiendom,
5 hvis du bare er nøye med å lyde Herren din Guds røst og tar deg i vare så du holder alle disse budene som jeg har befalt deg i dag.
6 For Herren din Gud skal velsigne deg, slik Han lovte deg. Du skal ta pant fra mange folkeslag, men selv skal du ikke sette noe i pant. Du skal herske over mange folkeslag, men de skal ikke herske over deg.
7 Hvis det er en fattig mann hos deg blant dine brødre, innenfor noen av portene i landet ditt som Herren din Gud gir deg, da skal du ikke ha et gjenstridig hjerte eller lukke hånden for din fattige bror.
8 Men du skal vise deg rundhåndet mot ham og villig ta pant fra ham så han kan få det han mangler, uansett hva han trenger.
9 Ta deg i vare så du ikke får en ond tanke i ditt hjerte, så du sier: «Det sjuende året, frigivelsesåret, nærmer seg», og du ser med ondt øye på din fattige bror og ikke gir ham noe. Da vil han rope til Herren imot deg, og det blir til synd for deg.
10 Du skal bare gi ham, og du skal ikke være bedrøvet i ditt hjerte når du gir til ham. For på grunn av dette skal Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt du legger hånden på.
11 For den fattige vil aldri bli borte fra landets midte. Derfor befaler jeg deg og sier: «Du skal vise deg rundhåndet mot din bror, for den fattige og for den trengende i landet ditt.»
12 Hvis din bror, en hebraisk mann eller en hebraisk kvinne, blir solgt til deg og tjener deg i seks år, da skal du la ham gå fra deg og være fri i det sjuende året.
13 Når du sender ham fra deg som en fri mann, skal du ikke sende ham tomhendt bort.
14 Du skal forsyne ham rikelig med gaver fra småfeet ditt, fra treskeplassen og vinpressen din. Av det Herren din Gud har velsignet deg med, skal du gi ham.
15 Du skal huske at du selv var en slave i landet Egypt, og at Herren din Gud utfridde deg. Derfor befaler jeg deg dette i dag.
16 Men hvis det skjer at han sier til deg: «Jeg vil ikke dra fra deg», fordi han elsker deg og ditt hus, og fordi det er godt for ham å være hos deg,
17 da skal du ta en syl og stikke den gjennom øret hans og inn i døren. Han skal være din tjener for all tid. Med slavekvinnen din skal du gjøre det samme.
18 Det skal ikke være hardt for deg å sende ham bort fra deg som fri mann. For han har tjent deg for verdien av to leiekarer ved å tjene deg i seks år. Da skal Herren din Gud også velsigne deg i alt du gjør.
19 Alt førstefødt av hankjønn som blir født av storfeet og småfeet ditt, skal du hellige for Herren din Gud. Ikke noe arbeid skal du utføre med de førstefødte av storfeet ditt, og du skal ikke klippe de førstefødte av småfeet ditt.
20 Framfor Herren din Guds ansikt skal du og ditt husfolk ete det år etter år, på det stedet Herren utvelger.
21 Men hvis det er noen feil på det, hvis det er halt eller blindt eller har noen annen alvorlig feil, da skal du ikke ofre det til Herren din Gud.
22 Innenfor portene dine kan du spise det. Både den urene og den rene kan spise det, som om det var en gaselle eller et dådyr.
23 Bare ikke spis blodet av det! Du skal helle det ut på jorden som vann.
Kapittel 16
1 Gi akt på måneden Abib, så du holder påske for Herren din Gud, for i måneden Abib førte Herren din Gud deg ut av Egypt om natten.
2 Derfor skal du ofre påskeofferet for Herren din Gud, fra småfeet og storfeet, på det stedet Herren utvelger for å la sitt navn bo der.
3 Du skal ikke spise noe syret brød sammen med det. I sju dager skal du spise usyret brød sammen med det. Det er trengselsbrød – for i hast dro du ut fra landet Egypt – så du alle ditt livs dager kan huske den dagen da du dro ut av landet Egypt.
4 Hos deg må det ikke finnes surdeig innenfor dine grenser i sju dager. Heller ikke kan noe av det kjøttet du ofrer den første kvelden, ligge igjen til neste morgen.
5 Du må ikke ofre påskeofferet innenfor noen av portene dine som Herren din Gud gir deg.
6 Men på det stedet som Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der, der skal du slakte påskeofferet om kvelden, ved solnedgang, på den tiden da du dro ut av Egypt.
7 Du skal steke det og ete det på det stedet som Herren din Gud utvelger, og neste morgen skal du vende tilbake og gå til teltene dine.
8 Seks dager skal du ete usyret brød, og på den sjuende dagen skal det være en hellig samling for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid.
9 Så skal du telle sju uker. Fra du begynner å skjære kornet med sigden, skal du telle de sju ukene.
10 Så skal du holde Ukenes høytid for Herren din Gud. Du skal bære fram et tilstrekkelig frivillig offer fra din hånd, som du skal gi ut fra hvordan Herren din Gud velsigner deg.
11 Du skal glede deg framfor Herren din Guds ansikt, både du og din sønn og din datter, din tjener og tjenestekvinne, levitten som er innenfor portene dine, og den fremmede og farløse og enken som er midt iblant deg, på det stedet Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der.
12 Du skal huske at du selv var slave i Egypt, og du skal ta deg i vare så du holder disse lovene.
13 Løvhyttefesten skal du holde i sju dager, når du har samlet inn fra treskeplassen og vinpressen din.
14 Du skal glede deg på høytiden din, både du og din sønn og din datter, din tjener og tjenestekvinnen, levitten og den fremmede og farløse og enken, som er innenfor portene dine.
15 I sju dager skal du holde høytid for Herren din Gud på det stedet Herren utvelger. For Herren din Gud skal velsigne deg i hele avlingen din og i alt dine henders arbeid, så du sannelig kan glede deg.
16 Tre ganger i året skal alle av hankjønn hos deg vise seg for Herren din Guds ansikt på det stedet Han utvelger: på De usyrede brøds høytid, på Ukenes høytid og på Løvhyttefesten. Og de kan ikke vise seg tomhendte for Herrens ansikt.
17 Hver mann skal gi den gaven han har evne til, etter Herren din Guds velsignelse, slik Han har gitt deg.
18 Du skal innsette dommere og oppsynsmenn i alle portene dine som Herren din Gud gir deg, for hver av stammene dine. De skal dømme folket med rettferdig dom.
19 Du skal ikke forvrenge retten. Du skal ikke være partisk og ikke ta imot bestikkelse. For bestikkelse forblinder de vises øyne og forvrenger de rettferdiges ord.
20 Rettferdighet, ja, bare rettferdighet skal du jage etter, for at du kan få leve og ta i eie det landet som Herren din Gud gir deg.
21 Du skal ikke plante deg noe tre som en Asjerapæl, ved siden av alteret for Herren din Gud, det du bygger deg.
22 Du skal ikke reise noen steinstøtte som Herren din Gud hater.
Kapittel 17
1 Du skal ikke ofre Herren din Gud noen okse eller sau som har noen feil eller noen skavank, for det er en styggedom for Herren din Gud.
2 Hvis det midt iblant deg, innenfor noen av portene dine som Herren din Gud gir deg, finnes en mann eller en kvinne som gjør det som er ondt i Herren din Guds øyne, så han bryter Hans pakt
3 og går bort og tjener andre guder og tilber dem, eller solen eller månen eller noe annet i hele himmelens hær, som jeg ikke har befalt,
4 og dette blir fortalt deg, og du hører om det, da skal du undersøke det nøye. Og se, hvis det blir bekreftet at det er sant at en slik styggedom er begått i Israel,
5 da skal du føre den mannen eller kvinnen som har gjort denne onde gjerningen, ut til portene dine. Den mannen eller kvinnen skal du steine til de dør.
6 På to eller tre vitners ord skal den dø som er skyldig til døden. Men han skal ikke dø bare på et ord fra ett vitne.
7 Vitnenes hånd skal være den første som løftes mot ham for å drepe ham, og så hele folkets hånd. Slik skal du rense det onde bort fra din midte.
8 Hvis det er en sak som er for vanskelig for deg å dømme i, enten det gjelder fordeling av blodskyld, et tvistemål, leg-ems-beskadigelse eller et annet stridsspørsmål innenfor portene dine, da skal du bryte opp og gå til det stedet Herren din Gud utvelger.
9 Du skal dra til prestene, levittene, og til den som er dommer på den tiden, og søke svar. De skal da kunngjøre deg rettskjennelsen.
10 Du skal gjøre etter kjennelsen som de kunngjør deg på det stedet Herren utvelger. Du skal ta deg i vare så du gjør alt slik de rettleder deg.
11 Etter lovens ordlyd, som de rettleder deg i, etter den dommen som de uttaler for deg, skal du gjøre. Du skal ikke vike av verken til høyre eller til venstre fra den kjennelsen de kunngjør deg.
12 Men den mann som handler egenrådig og ikke vil lyde presten som står og gjør tjeneste for Herren din Gud, eller lyde dommeren, den mannen skal dø. Slik skal du rense det onde bort fra Israel.
13 Hele folket skal høre det og frykte, og ikke lenger handle egenrådig.
14 Når du kommer inn i det landet Herren din Gud gir deg, og du tar det i eie og bosetter deg i det, og du sier: «Jeg vil sette en konge over meg, slik som alle folkeslagene omkring meg»,
15 da skal du sannelig sette en konge over deg, en som Herren din Gud utvelger. En blant dine brødre skal du sette som konge over deg. Du kan ikke sette over deg en mann som er utlending, en som ikke er din bror.
16 Men han skal ikke skaffe seg mange hester, og han skal ikke få folket til å vende tilbake til Egypt for å skaffe seg mange hester. For Herren har sagt til dere: «Dere skal aldri mer dra tilbake den veien.»
17 Han skal heller ikke ta seg mange koner, så ikke hans hjerte vender seg bort. Og han skal heller ikke samle seg store mengder sølv eller gull.
18 Når han sitter på tronen i sitt kongerike, skal det skje: Han skal få en avskrift av denne loven for seg selv. Den skal skrives i en bokrull, etter den boken som ligger for prestenes ansikt, levittene.
19 Den skal være hos ham, og han skal lese den alle sine levedager, for at han kan lære å frykte Herren sin Gud og ta seg i vare så han holder alle ordene i denne loven og i disse forskriftene,
20 så han ikke skal opphøye seg i sitt hjerte over sine brødre, og så han ikke skal vike av fra budet, verken til høyre eller til venstre, og for at han kan få mange dager over sitt kongerike, han og hans sønner, midt i Israel.
Kapittel 18
1 Prestene, levittene, hele Levis stam-me, skal ikke ha noen del eller arv sammen med Israel. Herrens matoffer, Hans del, skal de ete.
2 Noen arv skal han ikke ha midt iblant sine brødre. Herren er hans arv, slik Han sa til ham.
3 Dette skal være prestenes rett fra folket, fra dem som ofrer et slaktoffer, enten det er okse eller en sau: De skal gi presten bogen, kjevene og mage-sekken.
4 Førstegrøden av ditt korn og din most og din olje og det første av ullen fra småfeet ditt skal du gi ham.
5 For Herren din Gud har utvalgt ham av alle stammene dine for at han skal stå og gjøre tjeneste for Herrens navn, han og hans sønner alle dager.
6 Hvis en levitt kommer fra noen av portene dine, fra hvilket sted i hele Israel han enn bor, og han kommer av all sin sjels lyst til det stedet Herren utvelger,
7 da kan han gjøre tjeneste i Herren sin Guds navn, slik alle hans brødre levittene gjør, de som står der for Herrens ansikt.
8 De skal ha like stor del til underhold, i tillegg til det han har fått fra salget av fedrearven sin.
9 Når du kommer inn i det landet som Herren din Gud gir deg, skal du ikke lære å gjøre etter styggedommene til folkeslagene som er der.
10 Det må ikke finnes noen hos deg som lar sin sønn eller sin datter gå gjennom ilden, eller en som driver med spådom, eller en tegntyder eller en som tyder overnaturlige varsler, eller en trollmann
11 eller en som kaster besvergelser eller er et medium for åndemaning, eller en som driver med spiritisme, eller en som påkaller de døde.
12 For hver den som gjør dette, er en styggedom for Herren. På grunn av disse styggedommene driver Herren din Gud dem bort fra ditt ansikt.
13 Du skal være ulastelig for Herren din Gud.
14 For disse folkeslagene som du skal drive bort, hører på tegntydere og spåmenn. Men for deg har Herren din Gud ikke tillatt dette.
15 En Profet som meg skal Herren din Gud oppreise for deg fra din midte, fra dine brødre. Ham skal dere høre på.
16 Det var alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på sammenkomstens dag, da du sa: «La meg slippe å høre lenger på Herren min Guds røst eller se denne mektige ilden, for da må jeg dø.»
17 Og Herren sa til meg: «Det de har sagt er rett.
18 En Profet som deg skal Jeg oppreise for dem blant deres brødre. Jeg skal legge Mine ord i Hans munn, og Han skal tale til dem alt det Jeg befaler Ham.
19 Da skal det skje: Hver den som ikke hører på Mine ord, som Han taler i Mitt navn, det vil Jeg kreve ham til regnskap for.
20 Men den profet som egenrådig taler ord i Mitt navn, som Jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø.»
21 Hvis du sier i ditt hjerte: «Hvordan skal vi kjenne hvilket ord det ikke er Herren som har talt?»
22 Hvis en profet taler i Herrens navn og dette ordet ikke skjer eller inntreffer, da er det ikke et ord som Herren har talt. Egenrådig har profeten selv talt det. Men du skal ikke frykte for ham.
Kapittel 19
1 Når Herren din Gud har utryddet folkeslagene i det landet Herren din Gud gir deg, og du driver dem ut og bosetter deg i byene og husene deres,
2 da skal du skille ut tre byer for deg, midt i landet ditt som Herren din Gud gir deg til eiendom.
3 Du skal sette veien i stand for deg, og hele landområdet Herren din Gud gir deg som arv, skal du dele inn i tre deler, så enhver drapsmann kan flykte dit.
4 Dette er ordet som gjelder draps-mannen som flykter dit, så han skal få leve: Den som uforvarende slår sin neste i hjel, og som ikke har hatet ham på forhånd,
5 som når en mann går ut i skogen sammen med sin neste for å hogge tømmer, og hånden hans svinger øksen for å felle treet, og øksehodet løsner fra skaftet og treffer nesten hans så han dør, da kan han flykte til en av disse byene og få leve.
6 Ellers kunne blodhevneren, mens han er brennende harm, forfølge drapsmannen og innhente ham, siden veien er for lang, og slå ham i hjel, enda han ikke fortjente noen dødsdom, siden han ikke hatet ham på forhånd.
7 Derfor befaler jeg deg og sier: Du skal skille ut tre byer for deg.
8 Når da Herren din Gud utvider grensene dine, slik Han sverget for dine fedre, og gir deg hele det landet Han lovte å gi til dine fedre,
9 og når du tar deg i vare så du holder hele dette budet som jeg befaler deg i dag, så du elsker Herren din Gud og vandrer på Hans veier alle dager, da skal du legge til tre byer for deg utenom disse tre,
10 så ikke det skal bli utgytt uskyldig blod midt i det landet som Herren din Gud gir deg som arv, og det kommer blodskyld over deg.
11 Men dersom noen hater sin neste, legger seg i bakhold, reiser seg mot ham og gir ham et dødelig slag, så han dør, og han flykter til en av disse byene,
12 da skal de eldste i byen hans sende bud og hente ham derfra, og overgi ham i blodhevnerens hånd, så han må dø.
13 Ditt øye skal ikke se med barmhjertighet på ham, men skylden for uskyldig blod skal du rense fra Israel, så det kan gå deg vel.
14 Du skal ikke flytte din nestes grensemerke. Med dem trekker overhodene opp grensene for din arv, den du skal arve i det landet som Herren din Gud gir deg til eiendom.
15 Bare ett vitne kan ikke stå fram mot en mann for en misgjerning eller en synd, hvilken synd han enn har gjort. På to eller tre vitners ord skal en sak stå fast.
16 Hvis et ondsinnet vitne står fram mot en mann for å vitne mot ham om et lovbrudd,
17 da skal begge de to mennene som fører sak mot hverandre, stille seg fram for Herrens ansikt, fram for prestenes og dommernes ansikt, for dem som gjør tjeneste i de dagene.
18 Dommerne skal undersøke det nøye. Og se, viser det seg at vitnet er et falskt vitne, som har vitnet falskt mot sin bror,
19 da skal dere gjøre med ham som han hadde planlagt å gjøre med sin bror. Slik skal du rense det onde bort fra din midte,
20 så de som blir igjen, skal høre det og frykte, og så de aldri mer skal gjøre en slik ond handling som dette i din midte.
21 Ditt øye skal ikke ha barmhjertighet: Liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.
Kapittel 20
1 Når du drar ut for å stride mot fiendene dine, og du ser hester og vogner og et folk som er større enn deg, da skal du ikke frykte for dem. For Herren din Gud er med deg, Han som førte deg opp fra landet Egypt.
2 Idet dere skal rykke fram til strid, da skal det skje: Presten skal komme fram og tale til folket.
3 Han skal si til dem: «Hør, Israel! I dag skal dere rykke fram til strid mot fiendene deres. Bli bare ikke motløse i deres hjerter, frykt ikke og bli ikke oppjaget av angst eller skrekkslagne på grunn av dem.
4 For Herren deres Gud, som selv går med dere, Han skal stride for dere mot fiendene deres så Han frelser dere.»
5 Befalingsmennene skal tale til folket og si: «Er det noen mann som har bygd et nytt hus, og som ikke har innviet det? La ham gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke skal dø i striden og en annen mann innvie det.
6 Og er det noen mann som har plantet en vingård, og ennå ikke fått spist av den? La ham gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke skal dø i slaget og en annen mann spise av den.
7 Og er det noen mann som er forlovet med en kvinne, men ennå ikke har tatt henne til seg som kone? La ham gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke skal dø i striden og en annen mann tar henne til seg som kone.»
8 Videre skal befalingsmennene tale til folket og si: «Er det noen mann som frykter og er motløs i sitt hjerte? La ham gå og vende tilbake til huset sitt så ikke hans brødres hjerter også begynner å vakle, slik som hans eget hjerte.»
9 Når befalingsmennene er ferdige med å tale til folket, skal det skje at de skal innsette førere for hærene til å være overhoder for folket.
10 Når du nærmer deg en by for å stride mot den, da skal du rope ut tilbud om fred for den.
11 Hvis den svarer deg med fred og åpner opp for deg, da skal det skje at hele det folket som finnes i den, skal gjøre tvangsarbeid for deg og tjene deg.
12 Men hvis byen ikke vil slutte fred med deg, men fører strid mot deg, da skal du beleire den.
13 Når Herren din Gud overgir den i din hånd, da skal du slå ned alle av hankjønn med sverdets egg.
14 Men kvinnene, barna, buskapen og alt som ellers er i byen, alt hærfanget der, det skal du selv ta som bytte. Du skal gjøre deg nytte av byttet fra fiendene dine, det som Herren din Gud skal gi deg.
15 Slik skal du gjøre med alle byene som ligger på fjern avstand fra deg, og som ikke er blant byene til disse folkeslagene.
16 Men i byene til disse folkene, dem som Herren din Gud gir deg som arv, der skal du ikke la noe som puster, bli igjen i live.
17 Men du skal sannelig lyse dem i bann: hetittene, amorittene, kanaaneerne, peri-sittene, hevittene og jebusittene, slik Herren din Gud har befalt deg,
18 for at de ikke skal lære dere å gjøre etter alle styggedommene deres, som de gjør for sine guder, så dere synder mot Herren deres Gud.
19 Når du beleirer en by i lang tid, mens du strider mot dem for å besette den, da skal du ikke ødelegge trærne der ved å svinge øksen mot dem. Hvis du kan spise av dem, skal du ikke hogge dem ned for å legge dem foran deg i beleiringen, for er treet på marken et menneske som du skal beleire?
20 Bare de trærne du vet ikke er frukttrær, kan du ødelegge og hogge ned. Med dem kan du bygge bolverk mot byen som fører strid mot deg, inntil den må bøye seg.
Kapittel 21
1 Hvis noen blir funnet liggende drept på marken i det landet som Herren din Gud gir deg til eiendom, og det ikke er kjent hvem som slo ham i hjel,
2 da skal de eldste og dommerne hos deg gå ut og måle avstanden fra den drepte mannen til byene omkring.
3 Da skal dette skje: I den byen som er nærmest den drepte mannen, skal de eldste i byen ta en kvige som aldri har vært brukt til arbeid og som aldri har dratt med åk.
4 De eldste i byen skal føre kvigen ned til en dal hvor det alltid er rennende vann, en dal som verken er pløyd eller tilsådd, og der skal de brekke nakken på kvigen.
5 Så skal prestene, Levis sønner, komme fram, for Herren din Gud har utvalgt dem til å gjøre tjeneste for Ham, og til å velsigne i Herrens navn. Etter deres ord skal ethvert tvistemål og enhver legemsbeskadigelse bli avgjort.
6 Alle de eldste i den byen som er nærmest den drepte mannen, skal vaske hendene over kvigen som de brakk nakken på i dalen.
7 Så skal de ta til orde og si: «Våre hender har ikke utøst dette blodet, og våre øyne har heller ikke sett det.
8 Gi soning for Ditt folk Israel, som Du har forløst, Herre, og legg ikke uskyldig utøst blod på Ditt folk, Israel!» Så skal det bli gitt soning for blodet på deres vegne.
9 Slik skal du rense bort skylden for uskyldig blod fra din midte, når du gjør det som er rett i Herrens øyne.
10 Når du drar ut i strid mot fiendene dine, og Herren din Gud overgir dem i din hånd, og du tar dem til fange,
11 og du ser en kvinne med vakker skikkelse blant fangene, og du får henne kjær og vil ta henne til kone,
12 da skal du føre henne hjem til huset ditt, og hun skal rake seg på hodet og stelle neglene sine.
13 Hun skal ta av seg fangeklærne sine, bo i huset ditt, og sørge over sin far og sin mor i en hel måned. Etter det kan du gå inn til henne og bli hennes ektemann, og hun skal bli din kone.
14 Dersom du ikke har din lyst i henne, skal dette skje: Du skal la henne reise som hun selv vil. Men du skal sannelig ikke selge henne for penger. Du skal ikke behandle henne hensynsløst, for du har krenket henne.
15 Hvis en mann har to koner, en som er elsket og en som ikke er elsket, og de begge har født ham barn, både den som er elsket og den som ikke er elsket, og hvis den førstefødte sønnen er av henne som ikke er elsket,
16 da skal det skje den dagen han deler ut arven til sine sønner: Han kan ikke gi førstefødselsretten til den sønnen han har med den kona som er elsket, framfor sønnen til henne som ikke er elsket, han som virkelig er den førstefødte.
17 Men han skal anerkjenne sønnen til den kona som ikke er elsket, som den førstefødte. Han skal gjøre det ved å gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er førstefrukten av hans kraft. Førstefødselsretten er hans.
18 Hvis en mann har en sta og opprørsk sønn, som ikke vil lyde sin fars eller sin mors røst, og som ikke vil lyde dem selv når de tukter ham,
19 da skal hans far og hans mor gripe ham og føre ham ut til de eldste i byen hans, til porten på stedet hans.
20 De skal si til de eldste i byen: «Denne sønnen vår er sta og opprørsk. Han vil ikke lyde vår røst. Han er en storeter og en dranker.»
21 Så skal alle mennene i byen hans steine ham til han dør. Slik skal du rense bort ondskapen som er midt iblant deg, og hele Israel skal høre det og frykte.
22 Hvis en mann har gjort en synd som fortjener dødsstraff, og han drepes og du henger ham på et tre,
23 da skal liket hans ikke henge på treet natten over, men du skal sannelig begrave ham samme dag, for den som er hengt er Guds forbannelse, og du skal ikke gjøre landet ditt urent, det som Herren din Gud gir deg som arv.
Kapittel 22
1 Du skal ikke se på at din brors okse eller sau går seg vill, og så bare vende ryggen til dem. Du skal alltid ta dem med tilbake til din bror.
2 Hvis din bror ikke bor i nærheten av deg, eller hvis du ikke kjenner ham, da skal du ta det med til ditt eget hus. Dyret skal være hos deg til din bror leter etter det. Da skal du gi det tilbake til ham.
3 Det samme skal du gjøre med hans esel, og det skal du også gjøre med et klesplagg som tilhører ham, og hva det enn er din bror har mistet og du har funnet, så skal du gjøre det samme. Du må ikke vende ryggen til.
4 Du skal ikke se på at eselet eller oksen til din bror har falt og ligger på veien, og så vende ryggen til dem. Du skal alltid hjelpe ham med å få dem på beina igjen.
5 En kvinne skal ikke bære på seg noe som tilhører en mann, heller ikke skal en mann kle seg i kvinneklær, for hver den som gjør dette, er en styggedom for Herren din Gud.
6 Hvis du treffer på et fuglerede foran deg langs veien, i et tre eller på marken, med unger eller egg, og moren ligger på ungene eller på eggene, da skal du ikke ta bort moren sammen med ungene.
7 Du skal alltid la moren fly bort, men ungene kan du ta, for at det kan gå deg godt og dine dager bli mange.
8 Når du bygger et nytt hus, skal du lage et rekkverk på taket ditt, så du ikke fører blodskyld over huset ditt om noen faller ned fra det.
9 Du skal ikke så to slags såkorn i vingården din, for at ikke både avlingen av såkornet du har sådd og frukten av vingården din skal tilfalle helligdommen.
10 Du skal ikke pløye med en okse og et esel sammen.
11 Du skal ikke gå med klær som er vevd sammen av ullgarn og lingarn.
12 Du skal lage dusker i de fire hjørnene av kappen du kler deg med.
13 Hvis en mann tar seg en kone, går inn til henne, men så får avsky for henne,
14 og han anklager henne for skammelig framferd, og setter ut ondt rykte om hennes navn og sier: «Jeg tok denne kvinnen til ekte, men da jeg kom inn til henne, fant jeg ikke tegn på at hun var jomfru»,
15 da skal faren og moren til den unge kvinnen ta fram tegnene på at den unge kvinnen var jomfru og bringe dem ut til byens eldste, ved porten.
16 Faren til den unge kvinnen skal si til de eldste: «Jeg ga min datter som kone til denne mannen, men han har avsky for henne.
17 Og se, han har anklaget henne for skammelig framferd og sier: Jeg fant ikke tegn på at din datter var jomfru. Men se, dette er tegnene på at min datter var jomfru.» Så skal de spre kledet ut rett foran de eldste i byen.
18 De eldste i byen skal gripe mannen og straffe ham.
19 De skal ilegge ham en bot på hundre sekel sølv og gi dem til faren til den unge kvinnen, fordi han hadde satt ut et ondt rykte over navnet til en jomfru i Israel. Hun skal være hans kone. Han kan ikke skille seg fra henne alle sine levedager.
20 Men hvis denne anklagen er sann, at det ikke finnes tegn på at den unge kvinnen er jomfru,
21 da skal de føre den unge kvinnen ut til døren i hennes fars hus, og mennene i byen hennes skal steine henne til hun dør, fordi hun har gjort en skammelig gjerning i Israel; hun har drevet hor i sin fars hus. Slik skal du rense det onde bort fra din midte.
22 Hvis en mann blir funnet mens han ligger med en kvinne som er en annen manns kone, da skal de begge dø, både mannen som lå med kvinnen, og kvinnen selv. Slik skal du rense det onde bort fra Israel.
23 Hvis en ung kvinne som er jomfru, er forlovet med en mann, og en annen mann treffer henne i byen og ligger med henne,
24 da skal dere føre dem begge ut til porten i byen, og dere skal steine dem til de dør, den unge kvinnen fordi hun ikke ropte om hjelp i byen, og mannen fordi han krenket sin nestes kone. Slik skal du rense det onde bort fra din midte.
25 Men hvis en mann treffer en forlovet, ung kvinne ute på marken, og mannen tar henne og ligger med henne med makt, da er det bare mannen som lå med henne, som skal dø.
26 Men den unge kvinnen skal du ikke gjøre noe med, for den unge kvinnen har ikke gjort noen synd som gjør henne skyldig til døden. For med denne saken er det på samme måten som når en mann reiser seg mot sin neste og dreper ham.
27 For han fant henne ute på marken, og den for-lovede, unge kvinnen skrek, men det var ingen der til å redde henne.
28 Hvis en mann treffer en ung kvinne som er jomfru og som ikke er forlovet, og han griper henne og ligger med henne, og de blir oppdaget,
29 da skal den mannen som lå med henne, gi faren til den unge kvinnen femti sekel sølv, og hun skal være hans kone fordi han krenket henne. Han kan ikke skille seg fra henne alle sine levedager.
30 En mann skal ikke ta sin fars kone til ekte, og heller ikke blotte sin fars seng.
Kapittel 23
1 Den som har fått -kjønnslemmet knust eller kuttet, skal ikke komme inn i Herrens forsamling.
2 En som er av uren fødsel, skal ikke komme inn i Herrens forsamling. Selv i tiende slektsledd skal ingen i hans ætt komme inn i Herrens forsamling.
3 En ammonitt eller moabitt skal ikke komme inn i Herrens forsamling. Selv i tiende slektsledd skal ingen i hans ætt noensinne komme inn i Herrens forsamling,
4 fordi de ikke møtte dere med brød og vann på veien da dere kom ut av Egypt, og fordi han leide Bileam, sønn av Beor fra Petor i Mesopotamia, til å gå imot deg og forbanne deg.
5 Men Herren din Gud ville ikke høre på Bileam, og Herren din Gud vendte forbannelsen til velsignelse for deg, fordi Herren din Gud elsker deg.
6 Du skal aldri noensinne søke verken fred eller noe godt for dem, alle dine dager.
7 Du skal ikke regne en edomitt som en styggedom, for han er din bror, og du skal ikke regne en egypter som en styggedom, for du var en fremmed i hans land.
8 Deres barn i tredje ledd kan få komme inn i Herrens forsamling.
9 Når du drar ut og leirer deg mot fiendene dine, skal du holde deg unna alt som er ondt.
10 Hvis det er en mann hos deg som blir uren ved noe som skjer om natten, da skal han gå utenfor leiren. Han skal ikke få komme inn i leiren.
11 Men det skal skje når kvelden kommer, at han skal bade seg i vann. Når solen går ned, kan han komme inn i leiren.
12 Du skal også ha et sted utenfor leiren, så du kan gå utenfor dit.
13 Du skal ha et graveredskap blant utrustningen din. Når du vil sette deg ned der utenfor, skal du grave et hull med det, og så skal du snu deg og dekke til avføringen din.
14 For Herren din Gud går midt gjennom leiren din for å fri deg ut og overgi fiendene dine rett foran deg. Derfor skal leiren din være hellig, så Han ikke skal se noe uanstendig hos deg og vende seg bort fra deg.
15 Du skal ikke utlevere en slave til hans herre når han har rømt til deg fra sin herre.
16 Han kan bo hos deg midt iblant deg, på det stedet han selv velger innenfor en av portene dine, der det er godt for ham. Du skal ikke undertrykke ham.
17 Det skal ikke være noen tempelprostitu erte blant Israels døtre, eller noen som driver tempel-utukt blant Israels sønner.
18 Du skal ikke komme med horelønn eller hundepenger til Herren din Guds hus, som et offer for et hvilket som helst løfte, for begge deler er en styggedom for Herren din Gud.
19 Du skal ikke kreve rente av din bror, verken av penger, mat eller noe annet som blir lånt ut mot rente.
20 Av en utlending kan du kreve rente, men av din bror skal du ikke kreve rente, for at Herren din Gud kan velsigne deg i alt du legger hånden på i landet du kommer inn i for å ta det i eie.
21 Når du avlegger et løfte til Herren din Gud, skal du ikke være sen med å innfri det. For Herren din Gud skal sannelig kreve det av deg, og det vil bli til synd for deg.
22 Men hvis du avstår fra å avlegge noe løfte, skal det ikke bli til synd for deg.
23 Det som kommer over dine lepper, skal du ta deg i vare så du gjør slik du lovte, for det var frivillig du avla løfte for Herren din Gud med din munn.
24 Når du kommer inn i vingården til din neste, kan du spise druer av sjelens lyst til du er mett, men du skal ikke legge noe i kurven din.
25 Når du kommer inn i den modne kornåkeren til din neste, kan du plukke aks med hånden, men du skal ikke bruke sigd på den modne kornåkeren til din neste.
Kapittel 24
1 Hvis en mann tar seg en kone og gifter seg med henne, og det skjer at hun ikke lenger finner velvilje i hans øyne, fordi han har funnet noe uanstendig hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev til henne, gi det i hånden hennes og sende henne bort fra huset sitt.
2 Hvis hun da, etter å ha forlatt huset hans, går bort og blir en annen manns kone,
3 og denne andre ektemannen avskyr henne og skriver et skilsmissebrev til henne, gir det i hånden hennes og sender henne bort fra huset sitt, eller om denne andre ektemannen som tok henne til kone, dør,
4 da får ikke den første ektemannen som skilte seg fra henne, ta henne tilbake som sin kone, etter at hun er blitt gjort uren. For det er en styggedom for Herrens ansikt, og du skal ikke føre synd over det landet Herren din Gud gir deg som arv.
5 Når en mann nylig har tatt seg en kone, skal han ikke gå i hæren eller bli pålagt noen annen forpliktelse. Han skal være fri ett år til å være hjemme, og være til glede for den kona han har tatt seg.
6 Ingen må ta et par kvernsteiner i pant, ikke engang den øverste steinen, for da tar han selve livsoppholdet i pant.
7 Hvis en mann blir oppdaget mens han bortfører en av sine brødre blant Israels barn, og han behandler ham hensynsløst eller selger ham, da skal den som bortfører ham, dø. Du skal rense det onde bort fra din midte.
8 Ta deg i vare når noen har et sår av en ondartet hudsykdom, så du meget nøye gjør etter alt det prestene, levittene, rettleder dere. Slik som jeg befalte dem, slik skal dere meget nøye gjøre etter.
9 Husk det Herren din Gud gjorde med Mirjam på veien, da dere dro ut av Egypt.
10 Når du låner et eller annet til din neste, skal du ikke gå inn i hans hus og hente det han skal gi i pant.
11 Du skal stå utenfor, og mannen du låner til, skal komme ut til deg med pantet.
12 Hvis mannen er fattig, skal du ikke sove natten over med pantet hans.
13 Du skal i alle tilfelle gi ham pantet tilbake når solen går ned, så han kan sove i sin egen kappe og velsigne deg. Det skal bli til rettferdighet for deg for Herren din Guds ansikt.
14 Du skal ikke undertrykke en leie-arbeider som er fattig og trengende, enten det er en av dine brødre eller en av de fremmede som bor i landet ditt innenfor portene dine.
15 Hver dag skal du gi ham lønnen hans, før solen går ned, for han er fattig og hans sjel er rettet mot å få den. Ellers vil han rope til Herren over deg, og det vil bli til synd for deg.
16 Fedre skal ikke dø for sine barns skyld, og barn skal ikke dø for sine fedres skyld. Enhver skal dø for sin egen synd.
17 Du skal ikke forvrenge retten for en fremmed eller farløs, og du skal ikke ta en enkes klær som pant.
18 Men du skal huske at du var en slave i Egypt, og at Herren din Gud løste deg ut derfra. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
19 Når du høster inn avlingen fra åkeren din, og du glemmer et kornbånd på åkeren, skal du ikke gå tilbake for å hente det. Det skal tilhøre den fremmede, den farløse og enken, for at Herren din Gud kan velsigne deg i all den gjerning du legger hånden på.
20 Når du rister oliventrærne dine, skal du ikke gå over grenene igjen. La det være til den fremmede, den farløse og enken.
21 Når du høster druene i vingården din, skal du ikke holde etterhøst. La det være til den fremmede, den farløse og enken.
22 Du skal huske at du var en slave i landet Egypt. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
Kapittel 25
1 Hvis det er en tvist mellom noen menn, og de kommer fram for retten, for at dommerne skal dømme mellom dem, og de rettferdiggjør den rettferdige og dømmer den skyldige skyldig,
2 da skal dette skje: Hvis den skyldige fortjener slag, da skal dommeren få ham til å legge seg ned og la ham bli slått i hans påsyn, så mange slag som svarer til hans skyld.
3 Førti slag kan han gi ham, men ikke flere, ellers kunne han lett slå ham med altfor mange slag, og din bror ville bli vanæret for dine øyne.
4 Du skal ikke binde mulen på en okse mens den tråkker ut kornet.
5 Hvis brødre bor sammen og en av dem dør uten å ha noen sønn, skal ikke enken etter den døde mannen bli overlatt til en fremmed mann utenfra. Broren til ektemannen hennes skal gå inn til henne, ta henne til kone og gjøre sin plikt som svoger.
6 Dette skal skje: Den førstefødte sønnen hun får, skal bære videre navnet til hans døde bror, så navnet hans ikke blir utslettet fra Israel.
7 Men dersom mannen ikke har lyst til å ta sin svigerinne til ekte, da skal hans svigerinne gå opp til porten, til de eldste og si: «Min svoger nekter å føre sin brors navn videre i Israel. Han vil ikke gjøre sin plikt som svoger.»
8 Da skal de eldste i byen kalle ham til seg og tale til ham. Hvis han da står fast på sitt og sier: «Jeg har ikke lyst til å ta henne til ekte»,
9 da skal hans svigerinne komme fram til ham i nærvær av de eldste, ta sandalen av foten hans, spytte ham i ansiktet, svare og si: «Slik skal det gjøres med den mann som ikke vil bygge sin brors hus.»
10 I Israel skal han kalles med navnet: Barfot-huset.
11 Hvis to menn slåss, og kona til den ene kommer til for å redde sin mann fra hånden til den som slår ham, og hun rekker ut hånden og griper tak i kjønnsorganene hans,
12 da skal du hogge hånden av henne. Du skal ikke se med barmhjertighet på henne.
13 Du skal ikke ha ulike vektlodd i pungen din, et tungt og et lett.
14 Du skal ikke ha to slags hulmål i huset ditt, et stort og et lite.
15 Du skal ha hele og rette vektlodd, et helt og rett hulmål, for at dine dager kan bli mange i det landet Herren din Gud gir deg.
16 For hver den som gjør slike ting, hver den som gjør urett, er en styggedom for Herren din Gud.
17 Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere kom ut fra Egypt,
18 hvordan han møtte deg på veien og angrep baktroppen din, alle de som gikk spredt og hadde sakket etter, da du var utmattet og utslitt. Han fryktet ikke Gud.
19 Når Herren din Gud har gitt deg hvile fra alle fiendene dine som er omkring i det landet som Herren din Gud gir deg til arv og eiendom, da skal det skje: Du skal utslette minnet om Amalek så det ikke mer finnes under himmelen. Glem det ikke!
Kapittel 26
1 Når du kommer inn i det landet som Herren din Gud gir deg til arv, og du inntar det og bor i det, skal dette skje:
2 Du skal ta noe av det første av all grøden fra jorden, som du skal høste inn i det landet Herren din Gud gir deg, og du skal legge det i en kurv og gå til stedet Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der.
3 Du skal gå til den som er prest på den tiden, og si til ham: «Jeg kunngjør i dag for Herren din Gud at jeg har kommet inn i det landet som Herren sverget for våre fedre at Han ville gi oss.»
4 Så skal presten ta kurven fra hånden din og sette den ned foran Herren din Guds alter.
5 Du skal svare og si for Herren din Guds ansikt: «Min far var en arameer som holdt på å gå til grunne, og han dro ned til Egypt og bodde der med bare noen få. Og der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
6 Men egypterne mishandlet oss, fornedret oss og la hardt slavearbeid på oss.
7 Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så til oss i fornedrelsen, strevet og undertrykkelsen.
8 Så førte Herren oss ut av Egypt med mektig hånd og utrakt arm, med mektige, fryktinngytende gjerninger og tegn og under.
9 Han har ført oss til dette stedet og har gitt oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.
10 Og se, nå har jeg kommet med førstegrøden av landet som Du, Herren, har gitt meg.» Så skal du sette den foran Herren din Guds ansikt og tilbe for Herren din Guds ansikt.
11 Deretter skal du glede deg over alt det gode som Herren din Gud har gitt deg og ditt hus, både deg og levitten og den fremmede som er midt iblant deg.
12 Når du er ferdig med å legge til side hele tienden av avlingen din i det tredje året, året for tienden, og har gitt den til levitten, den fremmede, den farløse og enken, så de kan spise og bli mette innenfor portene dine,
13 da skal du si for Herren din Guds ansikt: «Jeg har ført hele den hellige tienden bort fra Mitt hus, og jeg har også gitt den til levitten, den fremmede, den farløse og enken, etter hele Ditt bud som Du har befalt meg. Jeg har ikke overtrådt noen av Dine bud, og ikke glemt noen av dem.
14 Jeg har ikke spist noe av den da jeg sørget. Heller ikke har jeg båret noe av den bort mens jeg var uren eller gitt noe av den for de døde. Jeg har vært lydig mot Herren min Guds røst og gjort etter alt Du har befalt meg.
15 Se ned fra Din hellige bolig, fra Himmelen, og velsign Ditt folk Israel og det landet Du har gitt oss, slik Du sverget for våre fedre, et land som flyter med melk og honning.»
16 På denne dag befaler Herren din Gud deg å holde disse lovene og dommene. Derfor skal du ta deg i vare så du holder dem av hele ditt hjerte og av hele din sjel.
17 I dag har du sagt at Herren skal være som din Gud for deg, og at du vil vandre på Hans veier og holde Hans lover, Hans bud og Hans dommer, og at du vil lyde Hans røst.
18 I dag har Herren sagt deg at du er Hans eiendomsfolk, slik Han har lovt deg, og at du skulle holde alle Hans bud,
19 og at Han vil sette deg høyt over alle folkeslag som Han har skapt, til lovprisning, for å gi deg et navn, og gi deg ære, og at du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik som Han har sagt.
Kapittel 27
1 Sammen med de eldste i Israel befalte Moses folket og sa: Dere skal holde hele det budet som jeg befaler dere i dag.
2 Den dagen dere drar over Jordan til det landet som Herren din Gud gir deg, skal dette skje: Du skal reise opp for deg noen store steiner og kalke dem hvite.
3 Etter at du har dratt over, skal du skrive på dem alle ordene i denne loven, for at du kan komme inn i det landet som Herren din Gud gir deg, et land som flyter med melk og honning, slik som Herren, dine fedres Gud, sa til deg.
4 Derfor skal dette skje når dere har kommet over Jordan: Dere skal reise opp disse steinene på Ebalfjellet, slik jeg befaler dere i dag, og du skal kalke dem hvite.
5 Der skal du bygge et alter for Herren din Gud, et alter av steiner. Du skal ikke bruke noe jernredskap på dem.
6 Av naturlige steiner skal du bygge et alter for Herren din Gud, og du skal ofre brennoffer på det for Herren din Gud.
7 Du skal ofre fredsoffer, og du skal ete der og glede deg for Herren din Guds ansikt.
8 Du skal skrive alle ordene i denne loven på steinene med klar og tydelig skrift.
9 Så talte Moses og prestene, levittene, til hele Israel og sa: «Vær stille og hør etter, Israel! På denne dag er du blitt Herren din Guds folk.
10 Derfor skal du lyde Herren din Guds røst, og holde Hans bud og Hans lover, som jeg befaler deg i dag.»
11 Samme dag befalte Moses folket og sa:
12 Disse skal stille seg på Garisimfjellet og velsigne folket når dere har gått over Jordan: Simeon, Levi, Juda, Jissakar, Josef og Benjamin.
13 Og disse skal stille seg på Ebalfjellet for å forbanne: Ruben, Gad, Asjer, Sebulon, Dan og Naftali.
14 Levittene skal tale med høy røst og si til hver mann i Israel:
15 Forbannet er den som lager et utskåret eller støpt bilde, en styggedom for Herren, et arbeid en kunsthåndverker har gjort med sine hender, og setter det opp i hemmelighet. Og hele folket skal svare og si: Amen!
16 Forbannet er den som vanærer sin far eller sin mor. Og hele folket skal si: Amen!
17 Forbannet er den som flytter sin nestes grensemerke. Og hele folket skal si: Amen!
18 Forbannet er den som leder den blinde vill fra veien. Og hele folket skal si: Amen!
19 Forbannet er den som forvrenger retten for den fremmede, den farløse og enken. Og hele folket skal si: Amen!
20 Forbannet er den som ligger med sin fars kone, for han har blottet sin fars seng. Og hele folket skal si: Amen!
21 Forbannet er den som ligger med et eller annet dyr. Og hele folket skal si: Amen!
22 Forbannet er den som ligger med sin søster, sin fars datter eller sin mors datter. Og hele folket skal si: Amen!
23 Forbannet er den som ligger med sin kones mor. Og hele folket skal si: Amen!
24 Forbannet er den som slår sin neste i hjel i hemmelighet. Og hele folket skal si: Amen!
25 Forbannet er den som tar imot bestikkelse for å slå i hjel og utøse et uskyldig menneskes blod. Og hele folket skal si: Amen!
26 Forbannet er den som ikke holder oppe alle ordene i denne loven så han gjør etter dem. Og hele folket skal si: Amen!
Kapittel 28
1 Om du nøye lyder Herren din Guds røst og tar deg i vare så du holder alle Hans bud som jeg befaler deg i dag, skal det skje: Herren skal sette deg høyt over alle folkeslagene på jorden.
2 Og alle disse velsignelsene skal komme over deg og nå deg, hvis du lyder Herren din Guds røst:
3 Velsignet skal du være i byen, og velsignet skal du være på marken.
4 Velsignet være din livsfrukt, grøden av din jord og det dine husdyr bærer, avkommet fra ditt storfe og tilveksten til ditt småfe.
5 Velsignet være din kurv og ditt deigtrau.
6 Velsignet skal du være i din inngang, og velsignet skal du være i din utgang.
7 Herren gjør at dine fiender som reiser seg mot deg, ligger slagne rett foran ditt ansikt. På én vei skal de komme ut mot deg, og på sju veier skal de flykte for deg.
8 Herren skal by velsignelsen være over deg i dine lagerhus og i alt det du legger hånden på, og Han skal velsigne deg i det landet som Herren din Gud gir deg.
9 Herren skal grunnfeste deg som et hellig folk for seg, slik Han har sverget for deg, hvis du holder Herren din Guds bud og vandrer på Hans veier.
10 Da skal alle folkene på jorden se at Herrens navn er nevnt over deg, og de skal frykte deg.
11 Herren skal gi deg mer enn nok av alt som er godt, ved din livsfrukt, ved det dine husdyr bærer, og ved grøden av din jord, i det landet som Herren sverget for dine fedre å gi deg.
12 For deg skal Herren åpne sitt gode skattkammer, himmelen, for å gi ditt land regn i rette tid, og for å velsigne all dine henders gjerning. Du skal låne til mange folkeslag, men selv skal du ikke låne.
13 Herren skal gjøre deg til hode og ikke hale. Du skal bare være over, og ikke ligge under, hvis du lyder Herren din Guds bud, som jeg befaler deg i dag, og tar deg i vare så du holder dem,
14 så du ikke viker av fra noen av de ordene jeg befaler deg i dag, verken til høyre eller venstre, og følger andre guder for å tjene dem.
15 Men dersom du ikke lyder Herren din Guds røst, så du tar deg i vare og holder alle Hans bud og Hans lover som jeg befaler deg i dag, skal dette skje: Alle disse forbannelsene skal komme over deg og nå deg:
16 Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være på marken.
17 Forbannet være din kurv og ditt deig-trau.
18 Forbannet være din livsfrukt, grøden av din jord, avkommet fra ditt storfe og tilveksten til ditt småfe.
19 Forbannet skal du være i din inngang, og forbannet skal du være i din utgang.
20 Herren skal sende forbannelse, forvirring og trussel over deg i alt det du legger hånden på for å gjøre, helt til du blir ødelagt og brått går til grunne, på grunn av alle de onde gjerningene du har gjort ved å forlate Meg.
21 Herren skal la pesten henge fast ved deg, helt til Han har utryddet deg fra det landet du kommer inn i for å ta i eie.
22 Herren skal slå deg med tærende sykdom, med feber, betennelse, høy feber, sverd, tørke og mugg. Dette skal forfølge deg helt til du går til grunne.
23 Himmelen over ditt hode skal være bronse, og jorden under deg skal være jern.
24 Herren skal la regnet over ditt land bli til støv og mold. Fra himmelen skal det komme ned over deg helt til du er ødelagt.
25 Herren gjør at du ligger beseiret foran dine fiender. På én vei skal du dra ut mot dem, og på sju veier skal du flykte fra dem. Du skal bli et skremsel for alle riker på jorden.
26 Liket av deg skal bli til mat for alle fuglene i luften og for villdyrene på jorden, og ingen skal skremme dem bort.
27 Herren skal slå deg med byller som i Egypt, med svulster, skabb og utslett som du ikke kan bli legt for.
28 Herren skal slå deg med galskap, blindhet og forvirring i hjertet.
29 Du skal famle deg fram på høylys dag, som en blind mann famler seg fram i mørket. Du skal ikke ha framgang på dine veier. Du skal bare være undertrykt og plyndret alle dager, og det er ingen som frelser deg.
30 Du skal forlove deg med en kvinne, men en annen mann skal ta henne med vold og ligge med henne. Du skal bygge et hus, men du skal ikke få bo i det. Du skal plante en vingård, men du skal ikke få spise av den.
31 Din okse skal slaktes for dine øyne, men du skal ikke spise av den. Ditt esel blir tatt fra deg med makt, og det blir ikke gitt tilbake til deg. Ditt småfe skal gis til dine fiender, og det er ingen som hjelper deg.
32 Dine sønner og dine døtre skal bli gitt til et annet folk, og dine øyne skal se det og tæres bort av lengsel etter dem hele dagen. Og det er ingen kraft i din hånd.
33 Et folk du ikke kjenner, skal spise grøden av din jord og alt ditt utkomme, og du skal bare bli undertrykt og knust alle dager.
34 Slik skal du bli drevet til galskap på grunn av det dine øyne ser.
35 Herren skal slå deg med grusomme byller på knær og legger, byller som du ikke kan bli legt fra, og de skal dekke deg fra isse til fotsåle.
36 Både deg og den kongen du setter over deg, skal Herren føre bort til et folkeslag du ikke har kjent, verken du eller dine fedre. Der vil du tjene andre guder, tre og stein.
37 Du skal bli til skrekk, til et ordtak og til spott blant alle de folkeslagene som Herren vil drive deg bort til.
38 Mye såkorn skal du bære ut på marken, men lite skal du høste inn. For gresshoppen skal fortære det.
39 Du skal plante vingårder og stelle dem, men du skal verken drikke av vinen eller høste druene. For mark skal ete dem opp.
40 Du skal ha oliventrær overalt innenfor dine grenser, men du skal ikke salve deg med oljen. For dine oliven skal falle av.
41 Du skal få sønner og døtre, men de skal ikke bli værende hos deg. For de skal føres bort i fangenskap.
42 Hvert tre og all grøde fra din jord skal gresshoppene ta.
43 Den fremmede midt iblant deg skal stige høyere og høyere over deg, og du skal synke lavere og lavere.
44 Han skal låne til deg, men du skal ikke kunne låne til ham. Han skal være hode, og du skal være hale.
45 Alle disse forbannelsene skal komme over deg og forfølge deg og innhente deg, helt til du er ødelagt, fordi du ikke lød Herren din Guds røst så du holdt Hans bud og Hans lover, som Han har befalt deg.
46 De skal være hos deg som et tegn og et under, og hos dine etterkommere til evig tid.
47 Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og hjertets lyst, selv om du hadde rikelig av alt,
48 så skal du tjene dine fiender, som Herren skal sende mot deg, i sult, i tørst, i nakenhet og i nød for alt. Han skal legge et åk av jern over din nakke, helt til Han har ødelagt deg.
49 Herren skal føre imot deg et folk fra et sted langt borte, fra jordens ende, slik som ørnen kommer flygende, et folk med et språk du ikke forstår.
50 Det er et folk med harde ansikter som ikke viser aktelse for den eldre, og som heller ikke viser barmhjertighet mot den unge.
51 De skal fortære tilveksten til din buskap og grøden av din jord, helt til du er ødelagt. Til deg lar de det ikke bli igjen verken korn, most eller olje, og heller ikke avkommet fra ditt storfe eller tilveksten til ditt småfe, før de har utryddet deg.
52 De skal beleire deg ved alle dine porter, helt til dine høye og befestede murer, som du setter din lit til, raser ned over hele ditt land. De skal beleire deg ved alle dine porter over hele ditt land som Herren din Gud har gitt deg.
53 Under beleiringen og den veldige trengselen som din fiende setter deg i, skal du spise din egen livsfrukt, kjøttet av dine sønner og dine døtre som Herren din Gud gir deg.
54 Den ømmeste og mest elegante mann blant dere skal se med ondt øye på sin bror, mot kona han har i sin favn og mot de barna han ennå har igjen.
55 Ikke én av dem skal han gi kjøttet av sine barn, som han spiser, fordi han ikke har noe igjen til seg selv etter beleiringen og den veldige trengselen som din fiende fører over deg ved alle dine porter.
56 Den ømmeste og vakreste kvinne blant dere, som ikke ville driste seg til å sette sin fot på jorden, så vakker og øm som hun var, hun skal se med ondt øye på ektemannen hun har i sin favn, og på sin sønn og på sin datter,
57 ja, for sin etterbyrd som kommer ut mellom hennes bein, og de barna hun føder. For hun skal spise dem i hemmelighet fordi hun er i nød for alt under beleiringen og den veldige trengselen som din fiende fører over deg ved alle dine porter.
58 Hvis du ikke tar deg i vare så du holder alle de ordene i denne loven som er skrevet i denne boken, så du frykter dette herlige og fryktinngytende navnet: HERREN DIN GUD,
59 da skal Herren føre forunderlige plager over deg og plager over dine etter-kommere, veldige og langvarige plager, og ondartede og langvarige sykdommer.
60 Igjen skal Han føre over deg alle Egypts lidelser, dem du fryktet for, og de skal henge fast ved deg.
61 Også enhver sykdom og enhver plage som det ikke er skrevet om i denne Lovboken, skal Herren føre over deg, helt til du er ødelagt.
62 Det skal bare bli noen få igjen av dere – dere som var tallrike som stjernene på himmelen – fordi du ikke ville lyde Herren din Guds røst.
63 Det skal skje: På samme måten som Herren frydet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere tallrike, slik skal Herren fryde seg over å utrydde dere og ødelegge dere. Og dere skal bli revet bort fra det landet som du kommer inn i, for å ta det i eie.
64 Så skal Herren spre deg blant alle folkene, fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du tjene andre guder, som verken du eller dine fedre har kjent, tre og stein.
65 Blant disse folkeslagene skal du ikke få ro, og du skal ikke finne noe hvilested for din fot. Men der skal Herren gi deg et skjelvende hjerte, øyne som svikter og en sjel som tynes ut.
66 Ditt liv skal henge i en tynn tråd foran deg. Du skal være redd både dag og natt og aldri være trygg for ditt liv.
67 Om morgenen skal du si: «Bare det var kveld!» Og om kvelden skal du si: «Bare det var morgen!» Slik skal redselen fylle ditt hjerte, og slik er synet dine øyne ser.
68 Herren skal føre deg på skip tilbake til Egypt, langs den veien som jeg sa du aldri skulle se igjen. Der skal dere bli bydd fram til salg som slaver og slavinner for deres fiender, men det er ingen som kjøper.
Kapittel 29
1 Dette er ordene i den pakten som Herren befalte Moses å slutte med Israels barn i landet Moab, i tillegg til den pakten Han hadde opprettet med dem på Horeb.
2 Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde for øynene på dere i landet Egypt, mot farao og alle tjenerne hans og hele landet hans,
3 de veldige prøvelsene som dine øyne har sett, tegnene og de store undrene.
4 Likevel har ikke Herren gitt dere et hjerte så dere kan forstå, øyne så dere kan se og ører så dere kan høre, før på denne dag.
5 Jeg har ført dere i ørkenen i førti år. Klærne dere hadde på dere, ble ikke utslitt, og det ble heller ikke sandalene du brukte.
6 Brød har dere ikke spist, og vin eller sterk drikk har dere ikke drukket, for at dere skal kjenne at Jeg er Herren deres Gud.
7 Da dere kom til dette stedet, dro Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, Basans konge, ut for å møte oss i strid, og vi slo dem.
8 Vi tok landet deres og ga det som arv til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme.
9 Derfor skal dere ta dere i vare så dere holder ordene i denne pakten, så dere kan gå forstandig fram i alt dere gjør.
10 I dag står dere alle for Herren deres Guds ansikt, overhodene deres, stammene deres, de eldste og oppsynsmennene deres, hver mann i Israel,
11 deres barn og deres koner, også den fremmede som er midt iblant deg i leiren, både den som hogger ved for deg og den som henter vann til deg,
12 så du kan gå inn i en pakt med Herren din Gud, og under en ed, dette som Herren din Gud slutter med deg i dag,
13 for i dag å stadfeste at du er et folk for Ham selv, så Han selv kan være Gud for deg, som Han har lovt deg og som Han har sverget for dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
14 Det er ikke bare med dere jeg slutter denne pakten og avlegger denne eden,
15 men med dem som står her med oss i dag for Herren vår Guds ansikt, og med dem som ikke er her sammen med oss i dag,
16 for dere vet at vi bodde i landet Egypt, at vi dro gjennom de folkeslagene som dere dro gjennom,
17 og dere så de avskyelige tingene og avgudene de hadde hos seg, av tre og stein og sølv og gull.
18 Derfor skal det ikke være noen blant dere, mann eller kvinne, slekt eller stamme, som i dag vender sitt hjerte bort fra å være med Herren vår Gud, til å gå bort og tjene folkeslagenes guder, og det skal ikke skal være noen rot som bærer bitre vekster eller malurt blant dere.
19 For det må ikke skje når noen hører ordene i denne eden, at han velsigner seg selv i sitt hjerte og sier: «Jeg skal ha fred, selv om jeg følger mitt hjertes hardhet». Da vil både det vannrike og det tørre land gå til grunne.
20 Herren er ikke villig til å tilgi ham. Nei, da skal Herrens vrede og Hans nidkjærhet ose mot denne mannen, og hver eneste forbannelse som er skrevet i denne boken, skal hvile over ham. Herren skal utslette navnet hans under himmelen.
21 Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer, til å rammes av det onde, etter alle de forbannelsene i den pakten som er skrevet i denne Lovboken,
22 så den kommende slekt av deres barn som vokser opp etter dere, og utlendingen som kommer fra et land langt borte, skal se hvordan dette landet blir rammet og hvilke sykdommer Herren har lagt på det, og si:
23 «Hele landet er forbrent med svovel og salt. Det er ikke tilsådd, og ingenting spirer. Ikke noen vekster gror fram, som da Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim ble ødelagt, de byene Herren ødela i sin vrede og harme.»
24 Alle folkeslagene skal si: «Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet? Hva skal denne brennende og veldige vreden tjene til?»
25 Da skal svaret være: «Fordi de har forlatt pakten med Herren, deres fedres Gud, den som Han sluttet med dem da Han førte dem ut av landet Egypt.
26 For de gikk av sted og tjente andre guder og tilba dem, guder som de ikke kjente, og som Han ikke hadde gitt dem.
27 Da ble Herrens vrede opptent mot dette landet, så Han førte over det hver eneste forbannelse som er skrevet i denne boken.
28 Herren rykket dem opp med roten fra deres land, i vrede og harme og stor forbitrelse, og kastet dem inn i et annet land, slik det er på denne dag.»
29 De skjulte ting tilhører Herren vår Gud, men de som er åpenbart, tilhører oss og våre barn til evig tid, for at vi skal gjøre etter alle ordene i denne loven.
Kapittel 30
1 Når alle disse ting kommer over deg, velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt foran deg, og du tar det til hjerte blant alle de folkeslagene som Herren din Gud driver deg bort til,
2 og du vender om til Herren din Gud og lyder Hans røst, i alt det jeg befaler deg i dag, du og dine barn, av hele ditt hjerte og av hele din sjel,
3 da skal Herren din Gud gjøre ende på fangenskapet ditt og vise deg barmhjertighet. Han skal igjen samle deg fra alle de folkene som Herren din Gud har spredt deg til.
4 Om noen av dine er drevet ut til himmelens ytterste grense, skal Herren din Gud samle deg derfra, og hente deg derfra.
5 Så skal Herren din Gud føre deg tilbake til det landet som dine fedre tok i eie, og du skal ta det i eie. Han skal gjøre vel mot deg og gjøre deg enda mer tallrik enn dine fedre.
6 Herren din Gud skal omskjære ditt hjerte og dine etterkommeres hjerte, så du elsker Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel, for at du skal få leve.
7 Herren din Gud skal legge alle disse forbannelsene på dine fiender og på dem som hater deg og forfølger deg.
8 Du skal igjen lyde Herrens røst og gjøre etter alle Hans bud, som jeg befaler deg i dag.
9 Herren din Gud skal gi deg overflod i all din hånds gjerning, i din livsfrukt, i tilveksten til din buskap og i grøden av din jord. For Herren skal igjen fryde seg over deg, så Han gir deg det gode, slik Han gledet seg over dine fedre,
10 så sant du lyder Herren din Guds røst, så du holder Hans bud og Hans lover, som er skrevet i denne Lovboken, og så sant du vender om til Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel.
11 For dette budet som jeg befaler deg i dag, er ikke for underfullt for deg, og det er ikke langt borte.
12 Det er ikke oppe i himmelen, så du skulle si: «Hvem skal fare opp til himmelen for oss og hente det ned til oss, så vi kan høre det og gjøre etter det?»
13 Det er heller ikke på den andre siden av havet, så du skulle si: «Hvem skal fare over havet for oss og hente det til oss, så vi kan høre det og gjøre etter det?»
14 Men ordet er deg helt nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan gjøre etter det.
15 Se, i dag har jeg satt foran deg livet og det gode, og døden og det onde,
16 idet jeg i dag befaler deg å elske Herren din Gud, å vandre på Hans veier og å holde Hans bud, Hans lover og Hans dommer, for at du skal leve og bli tallrik. Herren din Gud skal velsigne deg i det landet du kommer inn i, for å ta det i eie.
17 Men hvis ditt hjerte vender seg bort og du ikke vil høre og du blir drevet til å tilbe andre guder og tjene dem,
18 da forkynner jeg dere i dag at dere sannelig skal gå fortapt. Da skal dere ikke få flere dager i det landet som du drar over Jordan for å komme inn i og ta i eie.
19 Jeg kaller i dag himmelen og jorden til vitner mot dere: Jeg har satt foran deg livet og døden, velsignelsen og forbannelsen. Velg derfor livet, for at både du og dine etterkommere skal få leve.
20 Da vil du også elske Herren din Gud, lyde Hans røst og klynge deg til Ham, for Han er ditt liv og en fylde av dager. Du skal få bo i det landet som Herren sverget for dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, at Han ville gi dem.
Kapittel 31
1 Da gikk Moses fram og talte disse ord til hele Israel.
2 Han sa til dem: Jeg er hundre og tjue år gammel i dag. Jeg klarer ikke lenger å gå ut og komme inn. Herren har også sagt til meg: «Du skal ikke dra over denne Jordanelven.»
3 Herren din Gud går selv over foran deg. Han skal ødelegge disse folke-slagene rett framfor deg, og du skal drive dem bort. Josva skal selv gå over foran deg, slik som Herren har sagt.
4 Herren skal gjøre med dem som Han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og landet deres, da Han ødela dem.
5 Herren skal overgi dem rett framfor dere, så dere kan gjøre med dem etter alle budene jeg har befalt dere.
6 Vær sterke og modige, frykt ikke og vær ikke skrekkslagne for dem! For Herren din Gud er selv den som går med deg. Han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.
7 Så kalte Moses på Josva og sa til ham i hele Israels påsyn: «Vær sterk og modig, for du skal gå med dette folket inn i landet som Herren har sverget for deres fedre at Han ville gi dem, og du skal la dem få arve det.
8 Herren, Han er den som går foran deg. Han skal være med deg. Han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. Frykt ikke og bli ikke forferdet.»
9 Så skrev Moses ned denne loven og overga den til prestene, Levis sønner, dem som bar Herrens paktsark, og til alle de eldste i Israel.
10 Moses befalte dem og sa: Ved slutten av hvert sjuende år, på den fastsatte tiden i ettergivelsesåret, under løvhyttefesten,
11 når hele Israel kommer for å vise seg for Herren din Guds ansikt på det stedet Han utvelger, da skal du lese opp denne loven framfor hele Israel mens de hører på.
12 Du skal kalle sammen folket, menn og kvinner og barn, og den fremmede som er innenfor portene dine, for at de kan høre og for at de kan lære å frykte Herren deres Gud og ta seg i vare så de holder alle ordene i denne loven,
13 og for at deres barn, som ikke har kjent den, også kan høre og lære å frykte Herren deres Gud alle dagene dere får leve i det landet som dere nå drar over Jordan for å ta i eie.
14 Så sa Herren til Moses: «Se, din dødsdag nærmer seg. Kall på Josva og still dere fram i Åpenbaringsteltet, så Jeg kan innsette ham.» Så gikk Moses og Josva og stilte seg fram i Åpenbaringsteltet.
15 Da viste Herren seg ved teltet i en skystøtte, og skystøtten sto over døren til Åpen-baringsteltet.
16 Herren sa til Moses: «Se, du skal gå til hvile hos dine fedre. Da skal dette folket stå opp og drive hor med de fremmede gudene i det landet de kommer inn i. De skal forlate Meg og bryte Min pakt som Jeg har sluttet med dem.
17 På den dagen skal Min vrede bli opptent mot dem, og Jeg skal forlate dem og skjule Mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært. Mye ondt og mange trengsler skal ramme dem, så de skal si på den dagen: «Er det ikke fordi min Gud ikke er midt iblant meg at dette onde har rammet meg?»
18 Jeg skal sannelig skjule Mitt ansikt på den dagen på grunn av alt det onde de har gjort ved å vende seg til andre guder.
19 Derfor skal du nå skrive ned denne sangen for dere, og lære den til Israels barn. Legg den i munnen på dem, for at denne sangen kan være et vitnesbyrd for Meg mot Israels barn.
20 Når Jeg har ført dem inn i det landet Jeg tilsverget deres fedre, landet som flyter med melk og honning, og de har spist og mettet seg og blitt fete, da skal de vende seg til andre guder og tjene dem. De skal forakte Meg og bryte Min pakt.
21 Når mye ondt og mange trengsler har rammet dem, skal det skje at denne sangen skal lyde som et vitnesbyrd mot dem. For i munnen på deres etterkommere skal Jeg ikke være glemt, for Jeg kjenner den tilbøye-lighet som de følger allerede i dag, selv før Jeg har ført dem inn i landet Jeg tilsverget dem.»
22 Derfor skrev Moses ned denne sangen samme dag, og lærte den til Israels barn.
23 Så innsatte Han Josva, Nuns sønn, og sa: «Vær sterk og modig! For du skal føre Israels barn inn i det landet Jeg tilsverget dem, og Jeg skal være med deg.»
24 Da Moses hadde fullført arbeidet med å skrive ordene i denne loven i en bok, da alle var skrevet ned,
25 skjedde det at Moses befalte levittene som bar Herrens paktsark, og sa:
26 Ta denne Lovboken og legg den ved siden av Herren deres Guds paktsark, så den kan være der som et vitne mot deg.
27 For jeg kjenner til hvor opprørsk og stivnakket du er. Hvis dere i dag, mens jeg ennå er levende iblant dere, har vært opprørske mot Herren, hvor mye mer vil dere ikke da være det etter min død?
28 Kall sammen hos meg alle de eldste i stammene deres, og oppsynsmennene deres, så jeg kan tale disse ordene mens de hører, og kalle himmelen og jorden til vitne mot dem.
29 For jeg vet at etter min død kommer dere til å bli helt fordervet, og dere vil vike av fra den veien jeg har befalt dere å gå. Og det onde skal ramme dere i de siste dager, for dere vil gjøre det som er ondt i Herrens øyne, så dere egger Ham til vrede ved deres henders gjerninger.
30 Så framsa Moses ordene i denne sangen mens hele Israels forsamling hørte på, helt til alle ordene var framsagt:
Kapittel 32
1 «Lytt, dere himler, og jeg vil tale. Og hør, du jord, på ordene fra min munn.
2 La min undervisning dryppe som regnet, min tale legge seg som duggen, som regndråper på gresset, og som kraftige regnskurer på alt som gror.
3 For jeg forkynner Herrens navn. Storhet tilhører vår Gud.
4 Klippen, fullkomment er Hans verk. For alle Hans veier er rettferd, en trofast Gud uten urett. Rettferdig og rettvis er Han.
5 De har handlet fordervet mot Ham. De er ikke Hans barn, på grunn av sin skam, en falsk og forvrengt slekt.
6 Er det slik dere gir Herren gjengjeld, du dåraktige folk som mangler visdom? Er Han ikke din Far, som kjøpte deg? Har Han ikke dannet deg og grunnfestet deg?
7 Husk de gamle dager, tenk på de årene som har gått fra slekt til slekt. Spør din far, og han vil fortelle deg, dine eldste, og de vil si deg det.
8 Da Den Høyeste fordelte arven til folke-slagene, da Han skilte Adams barn, satte Han grenser mellom folkene, etter tallet på Israels barn.
9 For Herrens del er Hans folk. Jakob er Hans arvelodd.
10 Han fant ham i ørkenland, i ødemarken, i hylende villmark. Han omsluttet ham, Han næret omsorg for ham, Han voktet ham som sin øyenstein.
11 Som en ørn virvler opp sitt reir, svever over sine unger, brer ut sine vinger, tar imot dem og bærer dem på sine vingefjær,
12 slik var det Herren alene som ledet ham, og ingen fremmed gud fantes hos ham.
13 Han lot ham ri på åsryggene på jorden så han kunne spise av markens grøde. Han ga ham die av honning fra fjellet og av olje fra den flintharde klippen,
14 rømme fra kyr og melk fra småfeet, med fett av lam, av Basanværer, og bukker, med den feteste marg av hveten og druenes blod, vinen du drakk.
15 Men Jesjurun ble fet og sparket. Du ble fet, du ble tykk og stinn. Så forlot han Gud som hadde formet ham, viste forakt for sin frelses Klippe.
16 De vakte Ham til nidkjærhet med fremmede guder. Med styggedommer egget de Hans vrede.
17 De ofret til demoner, ikke til Gud, til guder de ikke kjente, til nye guder, nykomlinger som deres fedre ikke visste om.
18 Klippen som fødte deg, har du ingen tanke for, og du har glemt Gud som hadde veer med deg.
19 Da Herren så det, ringeaktet Han dem, fordi Hans sønner og døtre hadde egget Ham.
20 Han sa: Jeg vil skjule Mitt ansikt for dem, Jeg vil se hvilken ende de får, for de er en fordervet slekt, barn uten troskap i seg.
21 De har vakt Meg til nidkjærhet ved det som ikke er noen Gud. De har egget Meg til vrede ved sine tomme avguder. Men Jeg vil vekke dem til nidkjærhet ved det som ikke er noe folk. Ved et dåraktig folkeslag vil Jeg egge dem til vrede.
22 For en ild er opptent i Min vrede og skal brenne til det dypeste dødsrike. Den skal fortære landet og dets grøde, og sette fjellenes grunnvoller i flammer.
23 Jeg vil dynge ulykker over dem. Mine piler vil Jeg bruke opp mot dem.
24 De skal utarmes av sult, etes opp av pest og bitter ødeleggelse. Villdyrenes tann sender Jeg mot dem, med giften fra slanger som kryper i støvet.
25 Ute slår sverdet den barnløse, i de indre rom er det redsel både for den unge mann og jomfruen, for diebarnet og den gråhårede mann.
26 Jeg kunne ha sagt: Jeg skal knuse dem i småbiter, Jeg vil utslette minnet om dem blant menneskene,
27 hvis Jeg ikke hadde fryktet for fiendens vrede, at deres motstandere skulle forstå det vrangt og komme til å si: «Vår egen hånd rager høyt, det er ikke Herren som har utrettet alt dette.»
28 For de er et folk uten vise råd, og det er ingen forstand hos dem.
29 Hadde de bare vært vise så de kunne skjønne dette, de ville forstå sin egen ende.
30 Hvordan kunne én jage tusen og to drive ti tusen på flukt, hvis ikke deres Klippe hadde solgt dem og Herren hadde overgitt dem?
31 For deres klippe er ikke som vår Klippe, selv våre fiender kan være dommere om dette.
32 For deres vintre er fra Sodomas vintre og fra Gomorras marker, deres druer er bitre druer, deres klaser er beske.
33 Slangegift er deres vin, grusom gift fra kobraer.
34 Er ikke alt dette i forvaring hos Meg, for-seglet i Mitt skattkammer?
35 Meg hører hevnen til, og gjengjeldelsen, deres fot skal svikte i sin tid. For dagen for deres ulykke er nær, og brått kommer det som er beredt for dem.
36 For Herren skal dømme sitt folk, og Han skal ha medynk med sine tjenere, når Han ser at deres kraft er svunnet, og det er ingen igjen, verken slave eller fri.
37 Han skal si: Hvor er deres guder, klippen de tok tilflukt til?
38 Hvem spiste fettet av deres slaktoffer og drakk vinen av deres drikkoffer? La dem stå opp og hjelpe dere, la dem være deres skjul!
39 Se nå at Jeg, ja, Jeg, er Han, og det er ingen guder foruten Meg. Jeg slår i hjel og gjør levende. Jeg sårer og Jeg leger, og det er ingen som kan utfri fra Min hånd.
40 For Jeg løfter Min hånd til himmelen og sier: «Så sant Jeg lever til evig tid,
41 når Jeg kvesser Mitt lynende sverd og tar dommen i Min hånd, da skal Jeg ta hevn over Mine fiender, og dem som hater Meg, skal Jeg gjengjelde.
42 Jeg skal gjøre Mine piler drukne av blod, og Mitt sverd skal fortære kjøtt, med blodet av de drepte og fangne, fra hodene til førerne for fienden.
43 Juble, dere hedninger, over Hans folk. For sine tjeneres blod gjengjelder Han og Han tar hevn over sine fiender. Han skal gi soning for sitt land og sitt folk.»
44 Så kom Moses sammen med Josva, Nuns sønn, og framsa alle ordene i denne sangen mens folket hørte på.
45 Da Moses hadde fullført å tale alle disse ordene til hele Israel,
46 sa han til dem: «Ta disse ordene til hjerte, alle de ordene som jeg vitner for dere i dag. Dere skal befale deres barn å ta seg i vare så de holder dem, alle ordene i denne loven.
47 For den er ikke et tomt ord for dere, den er deres liv. Ved dette ordet skal dagene deres bli mange i landet som dere drar over Jordan for å ta i eie.»
48 Samme dag talte Herren til Moses og sa:
49 «Stig opp på Abarimfjellet, Nebo-fjellet, som ligger i landet Moab, rett overfor Jeriko. Se over til Kanaans land, som Jeg gir Israels barn som eiendom.
50 På fjellet der du steg opp, skal du dø og bli forenet med ditt folk, slik som din bror Aron døde på fjellet Hor og ble forenet med sitt folk,
51 fordi dere viste utroskap mot Meg midt iblant Israels barn ved Meribas vann i Kadesj i Sinørkenen, og fordi dere ikke helliget Meg midt iblant Israels barn.
52 Men du skal få se landet rett foran deg, selv om du ikke skal få komme inn dit, inn i det landet som Jeg gir til Israels barn.»
Kapittel 33
1 Dette er den velsignelsen som Moses, Guds mann, velsignet Israels barn med, før han døde.
2 Han sa: Herren kom fra Sinai, steg opp over dem fra Se’ir. Han strålte fram fra Paranfjellet, ankom med titusener av hellige. Fra Hans høyre hånd lyste lovens ild for dem.
3 Ja, Han elsker folket. Alle Hans hellige er i din hånd. De sitter ned ved dine føtter. Alle tar imot dine ord.
4 En lov har Moses gitt oss, en arv for Jakobs forsamling.
5 Han var Konge i Jesjurun da over-hodene i folket kom sammen med stammene i Israel.
6 Må Ruben leve og ikke dø, la ikke hans menn bli få!
7 Dette sa han om Juda: Herre, hør Judas røst, og før ham til sitt folk! Må hans hender være nok for ham, og vær Du en hjelp mot hans fiender!
8 Om Levi sa han: Må dine tummim og dine urim være med din hellige, som Du fristet ved Massa, som Du stred med ved Meribas vann,
9 som sier om sin far og sin mor: Jeg har ikke sett dem. Heller ikke sine brødre kjentes han ved, sine egne barn visste han ikke av, for de har tatt vare på Ditt ord og vernet om Din pakt.
10 De skal lære Jakob Dine dommer og Israel Din lov. De skal legge røkelse fram for Ditt an-- sikt og et heloffer på Ditt alter.
11 Herre, velsign hans kraft, vis Ditt velbehag mot hans henders verk! Knus hoftene på dem som reiser seg mot ham, og på dem som hater ham, så de ikke reiser seg igjen.
12 Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han, han skal bo i trygghet hos Ham, Han som omslutter ham hele dagen. Mellom Hans skuldre skal han bo.
13 Om Josef sa han: Velsignet av Herren er hans land, med himmelens herlige gaver, med dugg, og med dypet som folder seg ut der nede,
14 med den herlige frukt båret fram av solen, med den herlige grøden drevet fram av månedene,
15 med det ypperste fra gamle fjell, med det herligste fra de evige høyder,
16 med det herligste fra jorden og dens fylde, og med nåde fra Ham som bodde i tornebusken. Må alt dette komme over Josefs hode, over hans isse som ble atskilt fra sine brødre.
17 Hans herlighet er som hos en førstefødt okse, og hans horn er som villoksens horn. Med dem skal han stange folkene helt til jordens ender. De er Efraims titusener, de er Manasses tusener.
18 Om Sebulon sa han: Gled deg, Sebulon, i din utgang, og du, Jissakar, i dine telt!
19 De skal kalle folkene til fjellet. Der skal de ofre rettferdighets offer. For de suger til seg overfloden fra havet, og skattene som er skjult i sanden.
20 Om Gad sa han: Lovet være han som lar Gad få rom. Han ligger som en løvinne og sønderriver både arm og isse.
21 Han utså den første delen for seg selv, for lovgiverens del var i forvaring der. Han ankom sammen med overhodene for folket. Han utøvde Herrens rettferdighet og Hans dommer i Israel.
22 Om Dan sa han: Dan er en løveunge. Han skal bykse fram fra Basan.
23 Om Naftali sa han: Naftali, som er mettet med nåde og fylt av Herrens velsignelse, han tar både Vest og Sør i eie.
24 Om Asjer sa han: Mest velsignet blant sønner er Asjer. Må han vinne gunst hos sine brødre og dyppe sin fot i olje.
25 Av jern og bronse skal du ha dine sandaler. Som dine dager er, skal din styrke være.
26 Ingen er som Jesjuruns Gud, som rir på himlene for å hjelpe deg, og i sin majestet på skyene.
27 En tilflukt er Den evige Gud, her nede er de evige armer. Han skal drive fienden bort fra ditt ansikt, og sier: Ødelegg!
28 Da skal Israel bo i trygghet, Jakobs kilde for seg selv, i landet med korn og most. Ja, hans himler skal dryppe av dugg.
29 Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som er frelst av Herren, Han som er skjoldet til din hjelp og sverdet som markerer din majestet. Dine fiender skal krype for deg, og du skal trampe ned deres høye steder. Moses dør på Nebofjellet, Gud begraver ham
Kapittel 34
1 Så gikk Moses opp fra Moab-slettene til Nebofjellet, til toppen av Pisga, som ligger rett overfor Jeriko. Herren viste ham hele landet, fra Gilead til Dan,
2 hele Naftali og landet til Efraim og Manasse, hele landet til Juda, helt til Vesthavet,
3 landet i Sør og slettene i Jerikodalen, byen med palmetrærne, helt til Soar.
4 Så sa Herren til ham: «Dette er det landet som Jeg tilsverget Abraham, Isak og Jakob, da Jeg sa: Til din ætt vil Jeg gi det. Nå har Jeg latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke få dra inn dit.»
5 Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moab-landet, etter Herrens Ord.
6 Han begravde ham i dalen i Moab-landet, rett overfor Bet-Peor. Men til denne dag er det ingen som kjenner til hvor graven hans er.
7 Moses var hundre og tjue år gammel da han døde. Øynene hans var ikke sløve, og hans livskraft var ikke -svekket.
8 Israels barn sørget over Moses på Moabslettene i tretti dager. Da tok gråte- og sørgedagene over Moses slutt.
9 Josva, Nuns sønn, var fylt av visdoms Ånd, for Moses hadde lagt hendene på ham. Derfor hørte Israels barn på ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.
10 Men siden den gangen har det ikke stått fram noen profet i Israel som Moses, som Herren kjente ansikt til ansikt,
11 ved alle de tegn og under som Herren sendte ham til å utføre i landet Egypt, framfor farao, alle tjenerne hans og hele landet hans,
12 og ved hele den mektige kraft og alle de veldige og fryktinngytende gjerningene som Moses virket for øynene på hele Israel.
