Bibelen Guds Ord
Femte Mosebok
Kapittel 1
1 Dette er de ordene Moses talte til hele Israel pÄ den andre siden av Jordan, i Þrkenen, pÄ sletten rett overfor Suf, mellom Paran, Tofel, Laban, Haserot og Di-Sahab.
2 Det er elleve dagsreiser fra Horeb langs veien som gĂ„r forbi Seâirfjellet til Kadesj-Barnea.
3 I det fÞrtiende Äret, i den ellevte mÄneden, pÄ den fÞrste dagen i mÄneden, skjedde det: Moses talte til Israels barn alt det Herren hadde befalt om dem,
4 etter at han hadde slĂ„tt Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon, og kongen i Basan, Og, som bodde i Asjtarot i Edreâi.
5 PĂ„ den andre siden av Jordan, i Moabs land, begynte Moses Ă„ utlegge denne loven og sa:
6 Herren vÄr Gud talte til oss ved Horeb og sa: «Lenge nok har dere bodd ved dette fjellet.
7 Snu nÄ, bryt opp og dra mot amorittenes fjell, til alle stedene som ligger omkring pÄ sletten, i fjellene og i lavlandet, i SÞr og ved kysten mot havet, til kanaaneernes land og til Libanon, helt til den store elven, elven Eufrat.
8 Se, Jeg har lagt landet rett foran ansiktet deres. GÄ inn og ta landet i eie, som Herren tilsverget deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, landet som Han ville gi dem og deres Êtt etter dem.»
9 Jeg talte til dere pÄ den tiden og sa: «Jeg alene klarer ikke Ä bÊre dere.
10 Herren deres Gud har gjort dere tallrike, og se, her er dere i dag, i en mengde som stjernene pÄ himmelen.
11 MÄ Herren, deres fedres Gud, gjÞre dere tusen ganger mer tallrike enn dere nÄ er, og velsigne dere slik Han har lovt dere!
12 Men hvordan kan jeg alene bĂŠre tyngden og byrden av dere og anklagene deres?
13 Ta ut fra stammene deres noen vise og forstandige menn som har innsikt, og jeg skal sette dem til overhoder over dere.»
14 Dere svarte meg og sa: «Det du har sagt vi skal gjÞre, er godt.»
15 SĂ„ tok jeg overhodene for stammene deres, vise menn som har innsikt, og jeg satte dem til overhoder over dere, fĂžrere for tusen, fĂžrere for hundre, fĂžrere for femti, fĂžrere for ti og oppsynsmenn for stammene deres.
16 Den gangen befalte jeg ogsÄ dommerne deres og sa: «HÞr pÄ de tvistemÄlene som er mellom deres brÞdre, og dÞm rettferdig mellom en mann og hans bror, eller en fremmed som er hos ham.
17 Dere skal ikke vÊre partiske i dommen; dere skal hÞre like mye pÄ liten og stor. Dere skal ikke frykte for noe menneske, for dommen hÞrer Gud til. Er det en sak som er for vanskelig for dere, skal dere komme til meg med den, sÄ jeg kan hÞre den.»
18 PĂ„ den tiden befalte jeg dere alt det dere skulle gjĂžre.
19 SÄ brÞt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og forferdelige Þrkenen, som dere sÄ pÄ veien til amorittenes fjell, slik Herren vÄr Gud hadde befalt oss. SÄ kom vi til Kadesj-Barnea.
20 Jeg sa til dere: «Dere har kommet til amorittenes fjell, som Herren vÄr Gud gir oss.
21 Se, Herren din Gud har lagt landet rett foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt deg. Frykt ikke og bli ikke forferdet!»
22 Da kom dere alle fram til meg og sa: «La oss sende noen menn foran oss, sÄ de kan utforske landet for oss. NÄr de kommer tilbake, kan de gi oss melding om hvilken vei vi skal dra opp dit, og om de byene vi kommer til.»
23 Denne planen syntes jeg godt om. Derfor tok jeg ut tolv av deres menn, en mann fra hver stamme.
24 De la ut og dro opp i fjellene og kom til Esjkoldalen, og de speidet pÄ landet.
25 I hendene tok de med seg av landets frukt ned til oss. De hadde melding med tilbake til oss og sa: «Det er et godt land som Herren vÄr Gud gir oss.»
26 Likevel ville dere ikke dra opp, men dere gjorde opprĂžr mot befalingen fra Herren deres Gud.
27 Dere klaget i teltene deres og sa: «Fordi Herren hater oss, har Han fÞrt oss ut av landet Egypt for Ä overgi oss i amorittenes hÄnd, sÄ de kan Þdelegge oss.
28 Hvor kan vi dra opp? VÄre brÞdre har gjort vÄre hjerter motlÞse og sagt: Folket er stÞrre og hÞyere enn oss. Byene deres er store og befestet helt opp til himmelen. Dessuten har vi sett Anakims sÞnner der.»
29 Da sa jeg til dere: «VÊr ikke skrekkslagne eller redde for dem!
30 Herren deres Gud, som gÄr foran dere, Han skal stride for dere, slik Han ogsÄ gjorde for dere i Egypt, rett foran Þynene pÄ dere.
31 OgsÄ i Þrkenen sÄ du hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bÊrer sin sÞnn, hele den veien dere vandret til dere kom til dette stedet.»
32 Men til tross for dette trodde dere ikke pÄ Herren deres Gud,
33 Han som gikk foran dere pÄ veien for Ä se ut et sted hvor dere kunne slÄ leir, for Ä vise dere veien dere skulle gÄ, i ilden om natten og i skyen om dagen.
34 Herren hĂžrte rĂžsten av deres ord og ble vred, og Han sverget og sa:
35 «Sannelig, ikke én av disse mennene fra denne onde slekt skal se det gode landet som Jeg sverget Ä gi deres fedre,
36 bortsett fra Kaleb, Jefunnes sÞnn. Han skal fÄ se det; til ham og hans barn gir Jeg det landet han vandret i, for han fulgte Herren helt og fullt.»
37 OgsÄ pÄ meg ble Herren vred for deres skyld, og sa: «Heller ikke du skal fÄ komme inn dit.
38 Josva, Nuns sÞnn, som stÄr for ditt ansikt, han skal komme inn dit. Sett mot i ham, for han skal sÞrge for at Israel fÄr arve landet.
39 SmÄbarna deres, som dere sa ville bli til krigsbytte, og deres sÞnner som i dag ikke kjenner forskjell pÄ godt og ondt, de skal komme inn dit. Til dem skal jeg gi det, og de skal ta det i eie.
40 Men dere skal snu og dra ut i Þrkenen pÄ veien mot RÞdehavet.»
41 Da svarte dere og sa til meg: «Vi har syndet mot Herren. Vi vil dra opp og stride, slik Herren vÄr Gud befalte oss.» Da dere alle hadde spent vÄpnene om dere til strid, trodde dere det var lett Ä dra opp i fjellet.
42 Herren sa til meg: «Si til dem: Dra ikke opp for Ä stride, for Jeg er ikke midt iblant dem. Da vil dere bli slÄtt av fiendene deres.»
43 Dette talte jeg til dere, men likevel ville dere ikke hÞre. Dere gjorde opprÞr mot Herrens befaling, og egenrÄdige dro dere opp i fjellet.
44 Amorittene, som bodde pĂ„ det fjellet, kom ut og mĂžtte dere og jagde dere som en bisverm, og slo dere i Seâir og drev dere helt til Horma.
45 SÄ vendte dere tilbake og grÄt for Herrens ansikt, men Herren ville ikke hÞre pÄ deres rÞst eller legge Þret til dere.
46 SĂ„ ble dere i Kadesj i mange dager, ja, alle de dagene dere holdt dere der.
Kapittel 2
1 SĂ„ snudde vi og dro ut i Ăžrkenen pĂ„ veien til RĂždehavet, slik som -Herren hadde talt til meg. Vi brukte mange dager for Ă„ gĂ„ rundt Seâirfjellet.
2 Herren talte til meg og sa:
3 «NÄ har dere brukt lang nok tid til Ä gÄ rundt dette fjellet. Vend dere mot nord!
4 Befal folket og si: Dere skal dra gjennom det omrĂ„det som tilhĂžrer deres brĂždre, Esaus barn, som bor i Seâir. De vil bli redde for dere. Derfor skal dere vokte dere nĂžye
5 sĂ„ dere ikke gĂ„r i strid mot dem, for Jeg vil ikke gi dere noe av landet deres, nei, ikke sĂ„ mye som en fotsbredd. For Seâirfjellet har Jeg gitt som eiendom til Esau.
6 Dere skal kjÞpe mat for penger av dem, sÄ dere kan spise. OgsÄ vann skal dere kjÞpe for penger av dem, sÄ dere kan drikke.
7 For Herren deres Gud har velsignet deg i alt av dine henders arbeid. Han kjenner din vandring gjennom denne store Þrkenen. I disse fÞrti Ärene har Herren din Gud vÊrt med deg. Du har ikke manglet noe.»
8 Vi dro videre forbi vĂ„re brĂždre, Esaus barn som bor i Seâir, bort fra veien over sletten, bort fra Eilat og Esjon-Geber. Vi snudde og dro forbi pĂ„ veien til MoabĂžrkenen.
9 Da sa Herren til meg: «Angrip ikke Moab, og gÄ ikke i strid mot dem, for Jeg vil ikke gi deg noe av landet deres til eiendom. For Ar har Jeg gitt som eiendom til Lots barn.
10 FĂžr hadde emittene bodd der, et folk like stort, tallrikt og hĂžyreist som anakittene.
11 De ble ogsÄ regnet som kjemper, slik som anakittene, men moabittene kaller dem emitter.
12 I Seâir bodde horittene tidligere, men Esaus barn fordrev dem og Ăždela dem. De bosatte seg der i deres sted, slik som Israel gjorde i sitt eiendomsland, det som Herren ga dem.
13 Bryt nÄ opp og dra over Sereddalen!» SÄ dro vi over Sereddalen.
14 Tiden vi brukte fra vi dro fra Kadesj-Barnea til vi dro over Sereddalen, var trettiÄtte Är, til hele slekten av stridsmenn i leiren var utdÞdd, slik Herren hadde sverget for dem.
15 For Herrens hÄnd var sannelig imot dem, sÄ Han slo dem med forvirring i leiren, helt til de var utdÞdd.
16 Da alle stridsmennene til slutt var utdĂždd fra folket, skjedde det
17 at Herren talte til meg og sa:
18 «I dag skal du dra over grensen til Moab ved Ar.
19 NÄr du nÊrmer deg Ammons barn, skal du ikke gÄ til angrep pÄ dem eller gÄ i strid mot dem, for Jeg vil ikke gi deg noe av landet til Ammons barn til eiendom. For det har jeg gitt som eiendom til Lots barn.»
20 Dette ble ogsÄ regnet som et land med kjemper. Det hadde bodd kjemper der tidligere. Men ammonittene kaller dem samsummitter,
21 et folk like stort, tallrikt og hĂžyreist som anakittene. Men Herren Ăždela dem rett foran ammonittene, og de fordrev dem og bosatte seg der i deres sted,
22 slik Han ogsĂ„ hadde gjort for Esaus barn. De bodde i Seâir, og Han Ăždela horittene for dem. De fordrev dem og bodde der i deres sted, helt til denne dag.
23 Avittene bodde i landsbyene helt til Gasa. Kaftorerne, som kom fra Kaftor, Ăždela dem og bodde der i deres sted.
24 «Bryt opp, dra av sted, og gÄ over elven Arnon! Se, Jeg har gitt amoritten Sihon, kongen av Hesjbon, og hans land i din hÄnd. Begynn Ä ta det i eie, og gÄ ut i strid mot ham!
25 Fra denne dag vil Jeg la skrekk og frykt for deg komme over folkeslagene overalt under himmelen. De skal hÞre det som blir sagt om deg, og de skal skjelve og bli grepet av angst pÄ grunn av deg.»
26 Fra KedemotĂžrkenen sendte jeg budbĂŠrere til Sihon, kongen av Hesjbon, med ord om fred og lot si:
27 «La meg fÄ dra gjennom landet ditt. Jeg skal gÄ pÄ veien, og jeg skal ikke ta av verken til hÞyre eller venstre.
28 Mat skal du selge meg for penger, sÄ jeg kan spise, og vann skal du gi meg for penger, sÄ jeg kan drikke. La meg bare fÄ dra gjennom til fots,
29 slik som Esaus barn, som bor i Seâir, og moabittene som bor i Ar, lot meg fĂ„ lov til, inntil jeg drar over Jordan til det landet som Herren vĂ„r Gud gir oss.»
30 Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss dra gjennom, for Herren din Gud hadde forherdet hans Änd og gjort hans hjerte gjenstridig, for at Han kunne overgi ham i din hÄnd, slik det er skjedd i dag.
31 Herren sa til meg: «Se, rett foran ditt ansikt begynner Jeg Ä overgi Sihon og landet hans. Begynn Ä ta det i eie, sÄ landet hans kan bli din eiendom.»
32 Da kom Sihon og hele hans folk ut for Ă„ mĂžte oss og stride mot oss ved Jahas.
33 Herren vÄr Gud overga ham rett foran oss. SÄ slo vi bÄde ham, hans sÞnner og hele hans folk.
34 PĂ„ den tiden inntok vi alle byene hans, og alle mennene, kvinnene og barna i hver by lyste vi i bann. Vi lot det ikke bli noen overlevende igjen.
35 Bare buskapen tok vi som bytte til oss selv, sammen med hĂŠrfanget fra byene vi inntok.
36 Fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnonelven, og fra byen som ligger i fjellklÞften, helt til Gilead, fantes det ikke en eneste by som var uinntakelig for oss. Herren vÄr Gud overga alle rett foran oss.
37 Bare landet til Ammons barn kom du ikke nÊr, ikke noe sted langs Jabbokelven, eller byene i fjellene, eller noe annet sted, slik Herren vÄr Gud hadde befalt oss.
Kapittel 3
1 SĂ„ snudde vi og dro opp langs veien til Basan. Og, Basans konge, kom ut mot oss, han og hele hans folk, for Ă„ gĂ„ til strid ved Edreâi.
2 Herren sa til meg: «Frykt ikke for ham, for Jeg har overgitt ham og hele hans folk og hans land i din hÄnd. Du skal gjÞre med ham som du gjorde med Sihon, amoritterkongen, som bodde i Hesjbon.»
3 OgsÄ Og, Basans konge, med hele hans folk overga Herren vÄr Gud i vÄr hÄnd, og vi slo ham til det ikke var noen overlevende igjen hos ham.
4 PÄ den tiden inntok vi alle byene hans. Det var ikke en eneste by som vi ikke tok fra dem: seksti byer, hele ArgobomrÄdet, riket til Og i Basan.
5 Alle disse byene var befestet med hĂžye murer, porter og bommer, foruten en stor mengde landsbyer.
6 Vi lyste dem i bann, slik vi ogsÄ gjorde med Sihon, kongen i Hesjbon. I hver by lyste vi mennene, kvinnene og barna i bann.
7 Men hele buskapen og hĂŠrfanget fra byene tok vi selv som bytte.
8 Slik tok vi pÄ den tiden landet fra de to amoritterkongene pÄ denne siden av Jordan, fra Arnonelven til Hermon-fjellet
9 â sidonierne kaller Hermon for Sirjon, og amorittene kaller det Senir â
10 alle byene pĂ„ sletten, hele Gilead og hele Basan, helt til Salka og Edreâi, byer i riket til Og av Basan.
11 For bare kong Og av Basan var igjen av alle kjempene. Hans kiste var av jern. StÄr den ikke i Rabba, som tilhÞrer Ammons barn? Den er ni alen lang og fire alen bred, mÄlt ut fra en vanlig alen.
12 Dette landet som vi tok i eie den gangen, fra Aroer, som er ved Arnonelven, og halvparten av Gileadfjellene og byene deres, ga jeg til rubenittene og gadittene.
13 Resten av Gilead, og hele Basan, riket til Og, ga jeg til halvparten av Manasses stamme. Hele ArgobomrÄdet med hele Basan ble kalt kjempenes land.
14 Jaâir, Manasses sĂžnn, inntok hele Argob-omrĂ„det, helt til grensen til gesjurittene og maâakatittene. Han kalte Basan med sitt eget navn, Jaâirs teltbyer, som det heter til denne dag.
15 Til Makir ga jeg Gilead.
16 Og til rubenittene og gadittene ga jeg omrÄdet fra Gilead og helt til Arnon-elven, med midten av elven som grense, helt til Jabbokelven, grensen til Ammons barn.
17 Videre ga jeg dem slettelandet med Jordan som grense, fra GennesaretsjĂžen og helt til Ăžstsiden av ArabasjĂžen, SaltsjĂžen, nedenfor Pisgaliene.
18 PÄ den tiden befalte jeg dere og sa: «Herren deres Gud har gitt dere dette landet til eiendom. Alle hÊrmennene skal dra vÊpnet over foran deres brÞdre, Israels barn.
19 Men konene, barna og buskapen deres â jeg vet at dere har stor buskap â skal bli igjen i byene deres, dem jeg har gitt dere.
20 Bli der helt til Herren har gitt hvile bÄde til deres brÞdre og til dere selv, og ogsÄ de har tatt i eie det landet som Herren deres Gud gir dem pÄ den andre siden av Jordan. Da kan hver av dere vende tilbake til sin eiendom, den jeg har gitt dere.»
21 PÄ samme tid befalte jeg ogsÄ Josva og sa: «Dine Þyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Slik vil Herren gjÞre med alle de rikene du skal dra gjennom.
22 Dere skal ikke frykte for dem, for Herren deres Gud vil selv stride for dere.»
23 PÄ den tiden ba jeg Herren om nÄde og sa:
24 «Herre Gud, Du har begynt Ä vise Din tjener Din storhet og Din mektige hÄnd, for hvor er den gud i himmelen eller pÄ jorden, som kan gjÞre Deg etter i Ditt verk og Dine mektige gjerninger?
25 Jeg ber Deg: La meg komme over og se det gode landet pÄ den andre siden av Jordan, disse vakre fjellene og Libanon.»
26 Men Herren ble vred pÄ meg pÄ grunn av dere, og Han ville ikke hÞre pÄ meg. Derfor sa Herren til meg: «NÄ er det nok! Tal ikke mer til Meg om denne saken!
27 GÄ opp pÄ toppen av Pisga og lÞft blikket mot vest, nord, sÞr og Þst! Se det med dine egne Þyne, for du skal ikke dra over denne Jordanelven.
28 Men befal Josva, sett mot i ham og styrk ham! For han skal dra over foran dette folket, og han skal sÞrge for at de fÄr arve det landet som Jeg vil la deg se.»
29 SĂ„ ble vi vĂŠrende i dalen rett overfor Bet-Peor.
Kapittel 4
1 Og nÄ, Israel, hÞr pÄ de lovene og forskriftene som jeg lÊrer dere Ä holde, for at dere kan fÄ leve og komme inn og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, gir dere.
2 Dere skal ikke legge noe til det ord jeg befaler dere, og ikke trekke noe fra, sÄ dere kan holde Herren deres Guds bud, dem jeg befaler dere.
3 Deres Ăžyne har sett det Herren gjorde ved Baâal-Peor. For Herren din Gud Ăždela alle de mennene iblant dere som fulgte Baâal-Peor.
4 Men dere som klynget dere til Herren deres Gud, er i live i dag, hver eneste en av dere.
5 Se, jeg har lĂŠrt dere lover og forskrifter, slik Herren min Gud befalte meg, for at dere skulle holde dem i det landet dere kommer inn i for Ă„ ta i eie.
6 Derfor skal dere ta dere i vare sÄ dere holder dem. For nettopp dette er deres visdom og forstand framfor Þynene pÄ de folkeslagene som kommer til Ä hÞre alle disse lovene, og som vil si: «Sannelig, dette store folket er et vist og for-standig folk.»
7 For hvor er et slikt stort folk, som har noen gud som er sÄ nÊr seg, slik som Herren vÄr Gud er hos oss, uansett nÄr vi kaller pÄ Ham?
8 Og hvor er et slikt stort folk, som har slike lover og rettferdige dommer som hele denne loven jeg legger fram for dere pÄ denne dag?
9 Vokt deg bare, og gi nÞye akt pÄ din sjel, sÄ du ikke glemmer alt det dine Þyne har sett, sÄ det ikke viker fra ditt hjerte noen av ditt livs dager. LÊr dine barn og dine barnebarn Ä kjenne det,
10 om den dagen du sto for Herren din Guds ansikt ved Horeb, da Herren sa til meg: «Kall folket sammen for Meg, og Jeg skal la dem fÄ hÞre Mine ord, sÄ de kan lÊre Ä frykte Meg alle dagene de lever pÄ jorden, og sÄ de kan lÊre dem til sine barn.»
11 SÄ trÄdte dere nÊr og sto ved foten av fjellet. Fjellet sto i flamme helt inn i himmelen, med mÞrke, skyer og tett skodde.
12 Herren talte til dere ut fra ilden. Dere hÞrte lyden av ordene, men dere sÄ ingen skikkelse. Dere hÞrte bare rÞsten.
13 Han kunngjorde dere sin pakt, som Han bÞd dere Ä holde, De Ti Ord, og Han skrev dem pÄ to steintavler.
14 PÄ samme tid befalte Herren meg at jeg skulle lÊre dere lover og forskrifter, sÄ dere skal holde dem i det landet dere drar over til for Ä ta i eie.
15 Vokt deres sjeler nĂžye â for dere sĂ„ ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere pĂ„ Horeb, midt ut fra ilden â
16 sÄ dere ikke gÄr fram i fordervelse og lager dere et utskÄret bilde av en skikkelse, verken etter mÞnster av noen mann eller kvinne,
17 eller etter mÞnster av noe dyr som er pÄ jorden, eller etter mÞnster av noen fugl med vinger, som flyr i luften,
18 eller etter mÞnster av noe som kryper pÄ jorden, eller etter mÞnster av noen fisk, som er i vannet nedenfor jorden.
19 NÄr du lÞfter blikket mot himmelen og ser solen, mÄnen og stjernene, ja hele himmelens hÊr, da ta deg i vare sÄ du ikke blir drevet til Ä tilbe dem og tjene dem, dem Herren din Gud har fordelt til alle mennesker overalt under himmelen.
20 Men dere har Herren tatt og fÞrt ut av jernovnen, ut av Egypt, for Ä vÊre Hans folk, en arv til eiendom, som dere er pÄ denne dag.
21 Men Herren ble vred pÄ meg for deres skyld, og Han sverget at jeg ikke skulle fÄ gÄ over Jordan, og at jeg ikke skulle fÄ komme inn i det gode landet som Herren deres Gud gir deg som arv.
22 For jeg mÄ dÞ i dette landet, jeg fÄr ikke gÄ over Jordan. Men dere skal gÄ over og ta dette gode landet i eie.
23 Ta dere i vare, sÄ ikke dere glemmer Herren deres Guds pakt, den Han sluttet med dere, og sÄ dere ikke lager dere noe utskÄret bilde etter skikkelse av noe av det som Herren din Gud har forbudt deg.
24 For Herren din Gud er en fortĂŠrende ild, Han er en nidkjĂŠr Gud.
25 NÄr du har blitt far til barn og barne-barn, og dere er blitt gamle i landet, og dere gÄr fram i fordervelse og lager noe utskÄret bilde etter skikkelse av noe som helst, og dere gjÞr det som er ondt i Herren, deres Guds Þyne og egger Ham til vrede,
26 da kaller jeg pÄ denne dag himmelen og jorden til vitne mot dere, at dere sannelig snart skal bli fullstendig utryddet fra det landet som dere nÄ drar over Jordan for Ä ta i eie. Deres dager der skal ikke bli mange, men dere skal bli fullstendig Þdelagt.
27 Herren skal spre dere blant folkene, og bare et lite antall av dere skal fÄ bli igjen blant de folkeslagene som Herren skal drive dere bort til.
28 Der skal dere tjene avguder, et verk av menneskers hender, av tre og stein, og som verken ser, hĂžrer, spiser eller lukter.
29 Men derfra skal dere sĂžke Herren din Gud, og du skal finne Ham hvis du sĂžker Ham av hele ditt hjerte og av hele din sjel.
30 NĂ„r du er i trengsel og alt dette rammer deg i de siste dager, nĂ„r du da vender om til Herren din Gud og lyder Hans rĂžst â
31 for Herren din Gud er en barmhjertig Gud â vil Han ikke slippe deg eller Ăždelegge deg, Han skal heller ikke glemme pakten med dine fedre, som Han tilsverget dem.
32 For spÞr nÄ om de fÞrste dager, de som var fÞr du ble til, helt fra den dagen da Gud skapte mennesket pÄ jorden, og spÞr fra den ene enden av himmelen til den andre om noe sÄ stort som dette har skjedd, eller om det er hÞrt om noe som dette.
33 Har noe folk hÞrt Guds rÞst tale midt ut fra ilden, slik som du har hÞrt, og fÄtt leve?
34 Eller prÞvde Gud noen gang Ä komme og ta ut et folk for seg selv fra et annet folk, ved prÞvelser, tegn, under, krig, med mektig hÄnd og utrakt arm, og ved store og fryktinngytende gjerninger, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, rett for Þynene pÄ deg?
35 Til deg ble dette vist, sÄ du skal kjenne at Herren selv, Han er Gud; det finnes ingen andre ved siden av Ham.
36 Ut fra Himmelen lot Han deg hÞre sin rÞst, sÄ Han kunne tukte deg, og pÄ jorden viste Han deg sin store ild, og du hÞrte Hans ord midt ut fra ilden.
37 Fordi Han elsket dine fedre og fordi Han utvalgte deres Êtt etter dem, sÄ fÞrte Han deg ut av Egypt ved sitt à syn, ved sin mektige kraft.
38 Folkeslag som er stÞrre og mektigere enn deg, drev Han bort fra ditt ansikt, for Ä fÞre deg inn i landet deres og gi deg det som arv, slik det er pÄ denne dag.
39 Derfor skal du i dag vite, og ta det til hjertet, at Herren selv er Gud i Himmelen der oppe og pÄ jorden her nede. Det finnes ingen annen.
40 Derfor skal du holde Hans lover og Hans bud, som jeg befaler deg i dag, sÄ det kan gÄ vel med deg og med dine barn etter deg, og for at dine dager kan bli mange i landet som Herren din Gud gir deg i alle dager som kommer.
41 SÄ skilte Moses ut tre byer pÄ denne siden av Jordan, mot soloppgangen,
42 sĂ„ en drapsmann kunne flykte dit â det er en som uforvarende dreper sin neste, uten Ă„ ha hatet ham pĂ„ forhĂ„nd, og som kan fĂ„ leve ved Ă„ flykte til en av disse byene.
43 Det var Beser i Þrkenen pÄ slette-landet for rubenittene, Ramot i Gilead for gadittene og Golan i Basan for manassittene.
44 Dette er den loven som Moses la fram for Israels barn.
45 Dette er de vitnesbyrdene, lovene og dommene som Moses talte til Israels barn, etter at de kom ut av Egypt,
46 pÄ denne siden av Jordan, i dalen overfor Bet-Peor, i landet til Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon, og som Moses og Israels barn slo etter at de kom ut av Egypt.
47 De tok i eie bÄde landet hans og landet til Og, Basans konge, de to amoritterkongene, som var pÄ denne siden av Jordan, mot soloppgangen,
48 fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnonelven, helt til Sionfjellet, det er Hermon,
49 og hele slettelandet pÄ Þstsiden av Jordan, helt til ArabasjÞen, nedenfor Pisgaliene.
Kapittel 5
1 Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: HÞr, Israel, de lover og bud som jeg taler for deres Þrer i dag, sÄ dere kan lÊre dem og ta dere i vare sÄ dere holder dem.
2 Herren vÄr Gud sluttet en pakt med oss pÄ Horeb.
3 Ikke med vÄre fedre sluttet Herren denne pakten, men med oss, de som er her i dag, med alle oss som er i live.
4 Ansikt til ansikt talte Herren med dere, midt ut av ilden pÄ fjellet.
5 PÄ den tiden sto jeg mellom Herren og dere, for Ä kunngjÞre dere -Herrens Ord. For dere fryktet pÄ grunn av ilden, og dere gikk ikke opp til fjellet. Han sa:
6 Jeg er Herren din Gud som fĂžrte deg ut fra landet Egypt, ut fra slavehuset.
7 Du skal ikke ha andre guder enn Meg.
8 Du skal ikke lage deg noe utskÄret bilde, noen etterligning av noe som er i Himmelen der oppe, eller pÄ jorden her nede, eller som er i vannet under jorden.
9 Du skal ikke falle ned og tilbe dem eller tjene dem. For Jeg, Herren din Gud, er en nidkjÊr Gud, som hjemsÞker fedrenes skyld pÄ barna i tredje og fjerde slektsledd, nÄr de hater Meg,
10 og som viser miskunnhet mot tusen slektsledd, nÄr de elsker Meg og holder Mine bud.
11 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker Hans navn.
12 Gi akt pÄ hviledagen sÄ du holder den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg.
13 Seks dager skal du arbeide og gjĂžre all din gjerning,
14 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. PÄ den dagen skal du ikke gjÞre noe arbeid, verken du, din sÞnn, eller din datter, din tjener, eller din tjenestekvinne, din okse, ditt esel eller noen av dyrene dine eller den fremmede som bor innenfor dine porter, for at bÄde din tjener og din tjenestekvinne kan hvile pÄ samme mÄten som du.
15 For du mÄ huske at du var en slave i landet Egypt, og at Herren din Gud fÞrte deg ut derfra med mektig hÄnd og utrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg Ä holde sabbaten.
16 Du skal hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, sÄ dine dager kan bli mange, og det kan gÄ deg vel i det landet Herren din Gud gir deg.
17 Du skal ikke drepe.
18 Du skal ikke drive hor.
19 Du skal ikke stjele.
20 Du skal ikke avlegge falskt vitnesbyrd mot din neste.
21 Du skal ikke begjĂŠre din nestes kone. Du skal ikke begjĂŠre din nestes hus, hans jord, tjener, tjenestekvinne, okse, esel eller noe som hĂžrer din neste til.
22 Disse ordene talte Herren med hÞy rÞst til hele forsamlingen deres, midt ut fra ilden pÄ fjellet, fra skyen og den tette skodden. Og Han la ikke noe til. Han skrev dem pÄ to steintavler og ga dem til meg.
23 Da dere hĂžrte rĂžsten midt ut fra mĂžrket, mens fjellet sto i flamme, skjedde det at dere kom fram til meg, alle overhodene for stammene deres og deres eldste.
24 Dere sa: «Sannelig, Herren vÄr Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hÞrt Hans rÞst midt ut fra ilden. PÄ denne dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og det fÄr leve.
25 Hvorfor skal vi da likevel dÞ? For denne store ilden vil fortÊre oss. Hvis vi hÞrer lenger pÄ Herren vÄr Guds rÞst, vil vi dÞ.
26 For hvem er det av alt kjÞd som har hÞrt Den Levende Guds rÞst tale midt ut fra ilden, slik vi har hÞrt det, og fÄtt leve?
27 GÄ du nÊr og hÞr alt det Herren vÄr Gud sier, og fortell oss alt det Herren vÄr Gud taler til deg, sÄ vil vi hÞre og gjÞre etter det.»
28 Herren hÞrte rÞsten av deres ord da dere talte til meg, og Herren sa til meg: «Jeg har hÞrt rÞsten av dette folkets ord, de ord de har talt til deg. De har talt rett i alt det de har sagt.
29 MÄ da bare hjertene deres vÊre slik i dem at de vil rette seg mot Ä frykte Meg og alltid holde alle Mine bud, sÄ det kan gÄ dem vel sammen med deres barn til evig tid.
30 GĂ„ og si til dem: Vend tilbake til teltene deres!
31 Men du skal stÄ her hos Meg, og til deg skal Jeg tale hele budet, lovene og dommene som du skal lÊre dem, for at de skal holde dem i det landet Jeg gir dem til eiendom.»
32 Derfor skal dere ta dere i vare sÄ dere holder det Herren deres Gud har befalt dere. Dere skal ikke vike av verken til hÞyre eller til venstre.
33 Dere skal bare vandre pÄ hele den veien som Herren deres Gud har befalt dere, for at dere kan fÄ leve, sÄ det skal gÄ dere vel, og deres dager kan bli mange i det landet dere skal ta i eie.
Kapittel 6
1 Dette er budet, lovene og dommene som Herren deres Gud har befalt meg Ä lÊre dere, sÄ dere kan holde dem i det landet dere skal gÄ inn i for Ä ta det i eie,
2 for at du kan frykte Herren din Gud, holde alle Hans lover og Hans bud som Jeg befaler deg, bÄde du og din sÞnn og din sÞnnesÞnn, alle ditt livs dager, og for at dine dager kan bli mange.
3 Derfor Israel, hÞr, og ta deg i vare sÄ du holder dem, sÄ det kan gÄ deg vel, og dere kan bli overmÄte tallrike, slik Herren, dine fedres Gud, har lovt deg, i et land som flyter med melk og honning.
4 HÞr, Israel! Herren vÄr Gud, Herren er én!
5 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av all din makt.
6 Disse ordene som Jeg befaler deg i dag, skal forbli i ditt hjerte.
7 Du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem nÄr du sitter i ditt hus, nÄr du gÄr pÄ veien, nÄr du legger deg og nÄr du stÄr opp.
8 Du skal binde dem som et tegn rundt hÄnden, og de skal vÊre som minne-sedler mellom dine Þyne.
9 Du skal skrive dem pÄ dÞrstolpene til ditt hus og pÄ dine porter.
10 Men nÄr Herren din Gud fÞrer deg inn i det landet Han har tilsverget dine fedre, til Abraham, Isak og Jakob, for Ä gi deg store og vakre byer som du ikke har bygd,
11 hus fulle av alle gode ting som du ikke har fylt dem med, uthogde brÞnner som du ikke har hogd ut, vingÄrder og oliventrÊr som du ikke plantet, nÄr du har spist og er mett,
12 da ta deg i vare sÄ ikke du glemmer Herren som fÞrte deg ut fra landet Egypt, fra slave-huset.
13 Herren din Gud skal du frykte, og Ham skal du tjene, og ved Hans navn skal du sverge.
14 Dere skal ikke fĂžlge andre guder, -gudene til folkeslagene som bor omkring dere
15 â for en nidkjĂŠr Gud er Herren din Gud i din midte â sĂ„ ikke Herrens vrede skal opptennes mot deg og Han skal utslette deg fra jordens overflate.
16 Dere skal ikke friste Herren deres Gud, slik dere fristet Ham i Massa.
17 Dere skal holde Herren deres Guds bud nĂžye, Hans vitnesbyrd og Hans lover som Han har befalt deg.
18 Du skal gjÞre det som er rett og godt i Herrens Þyne, for at det kan gÄ deg vel, og du fÄr komme inn og ta i eie det gode landet som Herren sverget at Han ville gi til dine fedre,
19 og Han skal drive alle fiendene dine bort fra ditt ansikt, slik Herren har sagt.
20 NÄr din sÞnn spÞr deg i tiden som kommer, og sier: «Hva betyr de vitnes-byrdene, lovene og dommene som Herren vÄr Gud har befalt dere?»
21 da skal du si til din sÞnn: «Vi var slaver under farao i Egypt, og Herren fÞrte oss ut av Egypt med mektig hÄnd.
22 For vÄre Þyne viste Herren mektige og forferdelige tegn og under mot Egypt, farao og hele hans hus.
23 SÄ fÞrte Han oss ut derfra, for at Han kunne fÞre oss inn, for Ä gi oss det landet Han tilsverget vÄre fedre.
24 Herren befalte oss Ä holde alle disse lovene, og Ä frykte Herren vÄr Gud, sÄ det alltid skulle gÄ oss vel og Han kunne holde oss i live, som pÄ denne dag.
25 Da skal det bli til rettferdighet for oss, hvis vi tar oss i vare sÄ vi holder hele dette budet framfor Herren vÄr Guds ansikt, slik Han har befalt oss.»
Kapittel 7
1 NÄr Herren din Gud fÞrer deg inn i det landet som du nÄ kommer inn i for Ä ta i eie, og Han driver mange folke-slag bort fra ditt ansikt, hetittene, girgasittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, sju folkeslag som er stÞrre og mektigere enn du,
2 og nÄr Herren din Gud overgir dem foran deg, da skal du slÄ dem, og du skal sannelig lyse dem i bann. Du skal ikke slutte noen pakt med dem, og du skal ikke vise dem nÄde.
3 Du skal heller ikke bli inngiftet med dem, din datter skal du ikke gi til deres sĂžnn, og deres datter skal du ikke ta til din sĂžnn.
4 For de vil fÄ dine sÞnner til Ä vike bort fra Ä fÞlge Meg, sÄ de tjener andre guder. Da vil Herrens vrede opptennes mot dere, og Han vil snart Þdelegge dere.
5 Men slik skal dere gjÞre med dem: Altrene deres skal dere rive ned, og steinstÞttene deres skal dere bryte ned, og AsjerapÊlene deres skal dere hogge ned, og de utskÄrne bildene deres skal dere brenne pÄ ilden.
6 For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt for at du skal vÊre Hans eiendomsfolk framfor alle folkeslag pÄ jordens overflate.
7 Ikke fordi dere var stĂžrre enn alle andre folk var det at Herren hadde dere kjĂŠr og utvalgte dere â for dere var de minste av alle folkene â
8 men fordi Herren elsker dere, og fordi Han ville holde den ed Han hadde sverget deres fedre, har Herren fÞrt dere ut med mektig hÄnd og lÞst dere ut fra slave-huset, fra egypterkongen faraos hÄnd.
9 Derfor skal du vite at Herren din Gud, Han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og viser miskunnhet i tusen slektsledd mot dem som elsker Ham og holder Hans bud.
10 Dem som hater Ham, gjengjelder Han rett opp i ansiktet og fĂžrer dem i fortapelsen. Han skal ikke drĂžye overfor den som hater Ham. Han skal gjengjelde ham rett opp i ansiktet.
11 Derfor skal du gi akt pÄ det budet, lovene og dommene som Jeg befaler deg i dag, sÄ du holder dem.
12 Da skal det skje, fordi dere hÞrer pÄ disse dommene og holder dem og gjÞr etter dem, at Herren din Gud skal holde pakten med deg og vise den miskunn som Han sverget til dine fedre.
13 Han skal elske deg og velsigne deg og gjÞre deg tallrik. Han skal ogsÄ velsigne din livsfrukt og grÞden av din jord, ditt korn, din most og din olje, avkommet fra ditt storfe og tilveksten til ditt smÄfe i det landet Han sverget dine fedre at Han ville gi deg.
14 Du skal vĂŠre velsignet framfor alle andre folk. Hos deg skal det ikke vĂŠre noen som er ufruktbar verken av mann eller kvinne eller blant buskapen din.
15 Herren skal ta all sykdom bort fra deg, og Han skal ikke legge pÄ deg noen av Egypts grusomme lidelser, som du har kjent. Dem skal Han legge pÄ alle som hater deg.
16 Du skal fortĂŠre alle de folkene Herren din Gud overgir til deg. Ditt Ăžye skal ikke ha noen barmhjertighet med dem. Du skal heller ikke tjene gudene deres, for det vil bli en snare for deg.
17 Hvis du skulle si i ditt hjerte: «Disse folkeslagene er stÞrre enn jeg. Hvordan skal jeg klare Ä drive dem bort?»
18 da skal du ikke frykte dem, men du skal huske nĂžye hva Herren din Gud gjorde med farao og med hele Egypt:
19 De store prÞvelsene som du sÄ med dine Þyne, tegnene og undrene, den mektige hÄnd og utrakte arm som Herren din Gud fÞrte deg ut med. Slik skal Herren din Gud gjÞre med alle folke-slagene du frykter for.
20 Herren din Gud skal ogsÄ sende veps inn blant dem, helt til de som er igjen, som gjemmer seg for deg, er gÄtt fortapt.
21 Du skal ikke bli skrekkslagen pÄ grunn av dem. For Herren din Gud, den store og fryktinngytende Gud, er midt iblant deg.
22 Litt etter litt skal Herren din Gud drive disse folkeslagene bort fra ditt ansikt. Du skal ikke klare Ä fortÊre dem pÄ én gang, sÄ det ikke skal bli for mange villdyr pÄ marken rundt deg.
23 Men Herren din Gud skal overgi dem til deg, og Han skal skape stor forvirring blant dem til de er Ăždelagt.
24 Han skal overgi kongene deres i din hÄnd, og du skal utslette deres navn under himmelen. Ingen skal kunne stÄ seg mot deg helt til du har Þdelagt dem.
25 De utskÄrne gudebildene deres skal dere brenne med ild. Du skal ikke begjÊre det sÞlvet og gullet som er pÄ dem, og ikke ta det til deg selv, sÄ du ikke blir fanget av det, som i en snare. For det er en styggedom for Herren din Gud.
26 Du skal heller ikke fÞre noen -stygge-dom inn i ditt hus, sÄ du ikke skal bli lyst i bann slik som den. Du skal avsky den dypt og regne den som en stor stygge-dom, for den er lyst i bann.
Kapittel 8
1 Hele det budet jeg befaler deg i dag, skal dere ta dere i vare sÄ dere holder, for at dere kan leve og bli mange, og komme inn og ta i eie det landet som Herren har tilsverget deres fedre.
2 Du skal huske hele den veien som Herren din Gud fÞrte deg disse fÞrti Ärene i Þrkenen, for Ä ydmyke deg og prÞve deg, sÄ Han kunne kjenne hva som var i ditt hjerte, om du ville holde Hans bud eller ikke.
3 Derfor ydmyket Han deg, lot deg sulte og ga deg manna Ä ete, som verken du eller dine fedre kjente, for at Han skulle la deg kjenne at mennesket lever ikke bare av brÞd, men mennesket lever av hvert ord som gÄr ut av Herrens munn.
4 KlÊrne du hadde pÄ deg, ble ikke utslitt, og din fot hovnet ikke opp i disse fÞrti Ärene.
5 SĂ„ skal du da erkjenne i ditt hjerte at slik som en mann tukter sin sĂžnn, slik tukter Herren din Gud deg,
6 sÄ du holder Herren din Guds bud, og vandrer pÄ Hans veier og frykter Ham.
7 For Herren din Gud fÞrer deg inn i et godt land, et land med vannrike bekker, med kilder og vannÄrer som strÞmmer fram i daler og Äser,
8 et land med hvete og bygg, med vintrĂŠr og fikentrĂŠr og granatepler, et land med olivenolje og honning,
9 et land der du ikke mÄ spise ditt brÞd i armod, hvor du ikke skal mangle noe, et land der steinene er jern og du kan hogge kobber ut av fjellene.
10 NÄr du har spist og er mett, da skal du love Herren din Gud for det gode landet Han har gitt deg.
11 Vokt deg sÄ du ikke glemmer Herren din Gud, sÄ du ikke holder Hans bud, Hans dommer og Hans lover som jeg befaler deg i dag.
12 NÄr du har spist og er mett, og har bygd vakre hus og bor i dem,
13 og nÄr storfeet og smÄfeet ditt blir tallrikt, og du fÄr sÞlv og gull i mengder, og alt du eier blir mer og mer,
14 da vokt deg sÄ ikke ditt hjerte opphÞyer seg, sÄ du glemmer Herren din Gud som fÞrte deg ut av landet Egypt, ut fra slavehuset.
15 Det var Han som fÞrte deg gjennom den store og forferdelige Þrkenen, gjennom omrÄder med giftige slanger og skorpioner, gjennom det tÞrre landet der det ikke var vann. Det var Han som lot vann strÞmme ut til deg fra den flintharde klippen.
16 Det var Han som ga deg manna Ä ete i Þrkenen, en mat dine fedre ikke kjente, for at Han kunne ydmyke deg og sette deg pÄ prÞve, sÄ Han kunne gjÞre godt mot deg til sist.
17 Da mÄ du ikke si i ditt hjerte: «Ved min egen kraft og min egen hÄnds styrke har jeg skaffet meg denne -velstanden.»
18 Men du skal huske Herren din Gud, for det er Han som gir deg kraft til Ä skaffe deg rikdom, sÄ Han kan stadfeste sin pakt som Han sverget for dine fedre, slik det er pÄ denne dag.
19 Da skal det skje: Hvis du virkelig skulle glemme Herren din Gud og fÞlge andre guder, tjene dem og tilbe dem, da skal jeg vitne mot dere pÄ denne dag om at dere sannelig skal gÄ fortapt.
20 PÄ samme mÄten som de hedninge-folkene Herren fÞrer i fortapelsen foran deg, slik skal du gÄ fortapt, fordi du ikke ville lyde Herren din Guds rÞst.
Kapittel 9
1 HÞr, Israel: I dag skal du gÄ over Jordan og komme inn for Ä drive bort folkeslag som er stÞrre og mektigere enn deg selv, store byer som er befestet like til himmelen,
2 et folk som er stort og hÞyreist, etter--kommerne av anakittene, som du kjenner. Du har hÞrt det er sagt om dem: «Hvem kan stÄ seg mot Anaks etterkommere?»
3 Derfor skal du kjenne i dag at Herren din Gud er den som gÄr over rett foran deg, som en fortÊrende ild. Han skal Þdelegge dem og underkue dem foran ansiktet ditt. SÄ skal du drive dem ut og vÊre snar til Ä utrydde dem, slik Herren har sagt til deg.
4 Etter at Herren din Gud har drevet dem bort fra ditt ansikt, mÄ du ikke tenke i ditt hjerte og si: «PÄ grunn av min egen rettferdighet har Herren fÞrt meg inn for Ä ta dette landet i eie.» Nei, det er pÄ grunn av disse folkeslagenes ugudelighet at Herren driver dem bort fra ditt ansikt.
5 Det er ikke pÄ grunn av din rettferdighet eller ditt hjertes oppriktighet at du fÄr komme inn og ta landet deres i eie. Men det er pÄ grunn av disse folke-slagenes ugudelighet at Herren din Gud driver dem ut bort fra ditt ansikt, og for at Han kan oppfylle ordet Han sverget for dine fedre, til Abraham, Isak og Jakob.
6 Derfor skal du kjenne at det ikke er pÄ grunn av din egen rettferdighet Herren din Gud gir deg dette gode landet til eiendom, for du er et stivnakket folk.
7 Husk pÄ og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i Þrkenen. Fra den dagen du dro ut fra landet Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere gjort opprÞr mot Herren.
8 OgsÄ ved Horeb gjorde dere Herren vred, sÄ Herren ble sÄ vred pÄ dere at Han ville Þdelegge dere.
9 Da jeg hadde gÄtt opp pÄ fjellet for Ä ta imot steintavlene, tavlene med pakten som Herren hadde sluttet med dere, ble jeg pÄ fjellet i fÞrti dager og fÞrti netter, uten Ä spise brÞd eller drikke vann.
10 SÄ overga Herren de to steintavlene til meg. PÄ dem var det skrevet med Guds finger, og pÄ dem sto alle de ordene som Herren hadde talt til dere pÄ fjellet, midt ut fra ilden, pÄ den dagen dere var samlet.
11 Da de fĂžrti dagene og fĂžrti nettene var til ende, skjedde det: Herren ga meg de to steintavlene, paktens tavler.
12 SÄ sa Herren til meg: «StÄ opp og skynd deg Ä gÄ ned herfra, for ditt folk som du fÞrte ut av Egypt, har handlet fordervet. De har vÊrt snare til Ä vike av fra den veien Jeg befalte dem Ä gÄ. De har lagd seg et stÞpt avgudsbilde.»
13 Herren fortsatte Ä tale til meg og sa: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
14 Trekk deg nÄ tilbake fra Meg, sÄ Jeg kan fÄ Þdelegge dem og utslette navnet deres under himmelen. SÄ skal Jeg gjÞre deg til et folk som er mektigere og stÞrre enn dette.»
15 Da snudde jeg og kom ned fra fjellet, og fjellet sto i flamme. De to paktens tavler hadde jeg i hendene.
16 Jeg sÄ, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde lagd dere en stÞpt kalv. Dere hadde vÊrt snare til Ä vike av fra den veien som Herren hadde befalt dere.
17 Da grep jeg om de to tavlene og kastet dem fra meg ut av hendene mine, og knuste dem rett foran Ăžynene deres.
18 Jeg falt ned for Herrens ansikt i fÞrti dager og fÞrti netter, slik som den fÞrste gangen; brÞd spiste jeg ikke og vann drakk jeg ikke, pÄ grunn av alle syndene dere hadde gjort ved Ä gjÞre det som er ondt i Herrens Þyne, sÄ dere egget Ham til vrede.
19 For jeg fryktet at Herren i sin vrede skulle bli sÄ vred at Han ville Þdelegge dere. Men Herren hÞrte pÄ meg den gangen ogsÄ.
20 OgsÄ pÄ Aron ble Herren vred og ville Þdelegge ham. SÄ gikk jeg den gangen i forbÞnn ogsÄ for Aron.
21 SÄ tok jeg deres synd, kalven dere hadde lagd, og brente den pÄ ilden og knuste den og malte den fint, helt til den var som fint stÞv. StÞvet av den kastet jeg i bekken som rant ned fra fjellet.
22 OgsĂ„ i Tabera og Massa og Kibrot-Hattaâava gjorde dere Herren vred.
23 OgsÄ da Herren sendte dere ut fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta i eie det landet som Jeg har gitt dere», gjorde dere opprÞr mot Herren deres Guds Ord. Dere trodde ikke pÄ Ham, og dere lÞd ikke Hans rÞst.
24 Dere har levd i opprĂžr mot Herren fra den dagen jeg ble kjent med dere.
25 Slik falt jeg ned for Herrens ansikt, i fÞrti dager og fÞrti netter lÄ jeg slik, fordi Herren hadde sagt at Han ville Þdelegge dere.
26 Derfor gikk jeg i forbÞnn for dere til Herren og sa: Herre Gud, Þdelegg ikke Ditt folk og Din arv som Du har forlÞst ved Din storhet, som Du har fÞrt ut av Egypt med mektig hÄnd.
27 Husk pÄ Dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob! Se ikke pÄ dette folkets stahet, pÄ deres ugudelighet eller deres synd,
28 sÄ ikke landet Du fÞrte oss ut fra skal si: «Fordi Herren ikke klarte Ä fÞre dem inn i det landet Han hadde lovt dem, og fordi Han hatet dem, har Han fÞrt dem ut for Ä ta livet av dem i Þrkenen.»
29 Men de er Ditt folk og Din arv, som Du har fĂžrt ut ved Din mektige kraft og utrakte arm.
Kapittel 10
1 PÄ den tiden sa Herren til meg: «Hogg deg ut to steintavler lik de fÞrste, og kom sÄ opp til Meg pÄ fjellet! Lag deg ogsÄ en ark av tre!
2 PÄ tavlene skal Jeg skrive de ordene som sto pÄ de fÞrste tavlene, dem du knuste. Og du skal legge dem i arken.»
3 SÄ lagde jeg en ark av akasietre, hogg ut to steintavler som var lik de fÞrste, og gikk opp pÄ fjellet med de to tavlene i hÄnden.
4 Og Han skrev pÄ tavlene nÞyaktig det samme som fÞrst var skrevet, De Ti Ord, som Herren hadde talt til dere pÄ fjellet fra midt ut av ilden, den dagen dere var samlet. Og Herren ga dem til meg.
5 SĂ„ snudde jeg meg og gikk ned fra fjellet. Tavlene la jeg i arken som jeg hadde lagd. Og der er de, slik som Herren hadde befalt meg.
6 Israels barn brĂžt opp fra Bene-Jaâakans kilder og kom til Mosera, der Aron dĂžde og ble begravet. Hans sĂžnn Elasar gjorde tjeneste som prest i hans sted.
7 Derfra dro de til Gudgod, og fra Gudgod til Jotba, de mange elvers land.
8 PÄ den tiden skilte Herren ut Levis stamme til Ä bÊre Herrens paktsark, til Ä stÄ for Herrens ansikt, til Ä gjÞre tjeneste for Ham, og til Ä velsigne i Hans navn, helt til denne dag.
9 Derfor har ikke Levi noen del eller arv sammen med sine brĂždre. Herren er hans arv, slik Herren din Gud sa til ham.
10 Jeg ble vÊrende pÄ fjellet i fÞrti dager og fÞrti netter, som den fÞrste gangen. Herren hÞrte meg ogsÄ denne gangen, og Herren ville ikke Þdelegge deg.
11 SÄ sa Herren til meg: «StÄ opp og legg ut pÄ reisen din foran folket, sÄ de kan komme inn og ta i eie det landet som Jeg sverget for deres fedre at Jeg ville gi dem.»
12 Og nÄ, Israel, hva ber Herren din Gud deg om, uten dette at du frykter Herren din Gud, vandrer pÄ alle Hans veier og elsker Ham, at du tjener Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel,
13 sÄ du holder Herrens bud og Hans lover, som jeg befaler deg i dag, til det gode for deg?
14 Sannelig, himmelen og himlenes himler tilhÞrer Herren din Gud, og jorden med alt som er pÄ den,
15 men likevel var det bare dine fedre Herren hadde kjÊr slik at Han elsket dem. Han utvalgte etterkommerne deres, dere framfor alle andre folk, slik det er pÄ denne dag.
16 Derfor skal dere omskjÊre forhuden pÄ deres hjerte og ikke vÊre stivnakket lenger.
17 For Herren deres Gud er gudenes Gud og herrenes Herre, den store Gud, mektig og fryktinngytende, som ikke gjÞr forskjell pÄ folk og ikke tar imot bestikkelse,
18 Han som skaffer den farlÞse og enken deres rett, Han som elsker den fremmede sÄ Han gir ham mat og klÊr.
19 Derfor skal ogsÄ dere elske den fremmede, for dere var selv fremmede i landet Egypt.
20 Herren din Gud skal du frykte, Ham skal du tjene og Ham skal du klynge deg til, og ved Hans navn skal du sverge.
21 Han er din lovsang, og Han er din Gud, Han som har gjort disse store og fryktinngytende gjerningene for deg, som dine Ăžyne har sett.
22 Sytti sjeler var dine fedre da de dro ned til Egypt, men nÄ har Herren din Gud gjort deg tallrik som stjernene pÄ himmelen.
Kapittel 11
1 Derfor skal du elske Herren din Gud og alle dager holde Hans befaling, Hans lover, Hans dommer og Hans bud.
2 I dag skal dere kjenne at det ikke er deres barn jeg taler med, de som ikke har kjent og ikke har sett Herren deres Guds tukt, Hans storhet og Hans mektige hÄnd og utrakte arm,
3 tegnene og gjerningene Han gjorde midt i Egypt, mot egypterkongen farao og mot hele landet hans,
4 hva Han gjorde med egypterhÊren, med hestene og vognene deres, hvordan Han lot vannet i RÞdehavet strÞmme over dem da de forfulgte dere, og hvordan Herren lot dem gÄ fortapt helt til denne dag.
5 De har ikke sett hva Han gjorde med dere i Ăžrkenen helt til dere kom til dette stedet,
6 og hva Han gjorde med Datan og Abiram, sÞnnene til Eliab, Rubens sÞnn, da jorden Äpnet sitt gap og slukte dem, husene deres, teltene deres og hver skapning som tilhÞrte dem, midt iblant hele Israel.
7 Men deres Ăžyne har sett alle de store gjerningene som Herren har gjort.
8 Derfor skal dere holde hvert bud som jeg befaler deg i dag, for at dere kan vÊre sterke og komme inn og ta i eie det landet som dere nÄ drar over for Ä ta i eie,
9 for at deres dager kan bli mange i landet som Herren sverget at Han ville gi deres fedre, til dem og deres ĂŠtt, et land som flyter med melk og honning.
10 For det landet du kommer inn i for Ä ta i eie, er ikke som landet Egypt, som dere dro ut fra, der du sÄdde sÄkornet ditt og vannet det med fotkraft, som en grÞnnsakhage.
11 Men det landet dere nÄ drar over for Ä ta i eie, er et land med hÞyder og daler, som drikker vann fra himmelens regn,
12 et land som Herren din Gud har omsorg for; Herren din Guds Þyne er alltid vendt mot det, fra Ärets begynnelse og til dets slutt.
13 Dersom dere virkelig lyder Mine bud, som Jeg befaler dere i dag, sÄ dere elsker Herren deres Gud og tjener Ham av hele deres hjerte og av hele deres sjel, da skal det skje:
14 Jeg skal gi landet deres regn i rette tid, tidligregn og senregn, sÄ du kan samle inn ditt korn, din most og din olje.
15 Jeg skal gi gress pÄ markene dine for buskapen din, sÄ du kan spise og bli mett.
16 Ta dere i vare, sÄ ikke deres hjerte blir forfÞrt og dere viker av og tjener andre guder og tilber dem,
17 sÄ Herrens vrede blir opptent mot dere og Han skalker himlene, sÄ det ikke kommer regn og jorden ikke gir sin grÞde, og dere snart blir utryddet fra det gode landet som Herren gir dere.
18 Derfor skal dere legge dere disse ordene mine pÄ hjerte og sjel. Bind dem som et tegn pÄ hÄnden, og la dem vÊre som minnesedler mellom deres Þyne!
19 Du skal lÊre dem til dine barn, tale om dem nÄr du sitter i ditt hus, nÄr du gÄr pÄ veien, nÄr du legger deg, og nÄr du stÄr opp.
20 Du skal skrive dem pÄ dÞrstolpene til ditt hus og pÄ dine porter,
21 for at deres dager og deres barns dager skal bli mange i det landet som Herren sverget for deres fedre at Han ville gi dem, sÄ mange dager som himlenes dager over jorden.
22 For hvis dere er nÞye med Ä holde alle disse budene som jeg befaler dere Ä gjÞre etter, sÄ dere elsker Herren deres Gud og vandrer pÄ hele Hans vei og klynger dere til Ham,
23 da skal Herren drive alle disse folke-slagene bort fra deres ansikt, og dere skal fordrive folkeslag som er stĂžrre og mektigere enn dere selv.
24 Hvert sted dere setter foten pÄ, skal vÊre deres, fra Þrkenen og Libanon, fra elven, elven Eufrat, helt til havet i Vest skal vÊre deres landomrÄde.
25 Ingen mann skal kunne stÄ seg mot dere. Herren deres Gud skal la det komme redsel og frykt for dere over hele det landomrÄdet som dere gÄr inn i, slik Han har sagt dere.
26 Se, i dag legger jeg fram for dere velsignelsen og forbannelsen:
27 velsignelsen, hvis dere lyder Herren deres Guds bud, som jeg befaler dere i dag,
28 og forbannelsen, hvis dere ikke lyder Herren deres Guds bud, men viker av fra den veien som jeg befaler dere i dag, sÄ dere fÞlger andre guder som dere ikke kjenner.
29 NÄr Herren din Gud har fÞrt deg inn i det landet du kommer inn for Ä ta i eie, da skal det skje: Du skal lyse velsignelsen pÄ fjellet Garisim og forban-nelsen pÄ fjellet Ebal.
30 Ligger ikke de fjellene pÄ den andre siden av Jordan, bortenfor veien mot vest, i landet til kanaaneerne som bor i slettelandet like overfor Gilgal, ved terebintetrÊrne i More?
31 For dere skal nÄ dra over Jordan og komme inn for Ä ta det landet i eie som Herren deres Gud gir dere, og dere skal ta det i eie og bo i det.
32 Ta dere i vare sÄ dere holder alle de lovene og dommene som jeg legger fram for dere i dag.
Kapittel 12
1 Dette er de lovene og dommene som dere skal vÊre nÞye med Ä holde i det landet som Herren, dine fedres Gud, gir deg til eiendom, alle de dager dere lever pÄ jorden.
2 Dere skal fullstendig Þdelegge alle stedene der de tjente gudene sine, de folkeslagene dere skal drive ut, bÄde pÄ de hÞye fjellene, pÄ haugene og under hvert frodig tre.
3 Dere skal rive ned altrene deres, bryte ned steinstÞttene deres, og AsjerapÊlene deres skal dere brenne pÄ ilden. Dere skal hogge ned de utskÄrne bildene av gudene deres og utslette navnet deres derfra.
4 Dere skal ikke tilbe Herren deres Gud pÄ den mÄten.
5 Men til det stedet som Herren deres Gud utvelger blant alle stammene deres, for Ä la sitt navn fÄ bolig der, dit skal du gÄ.
6 Dit skal dere fÞre brennofrene deres, slaktofrene, tienden, gavene fra deres hÄnd, ofrene dere har lovt, de frivillige ofrene og det fÞrstefÞdte av storfeet og smÄfeet deres.
7 Der skal dere holde mÄltid framfor Herren deres Guds ansikt, og dere skal glede dere, bÄde dere og husfolket deres, over alt dere har lagt hÄnden pÄ, over alt det Herren din Gud har velsignet deg med.
8 Dere mÄ ikke gjÞre slik som vi gjÞr her i dag, at enhver gjÞr det som er rett i egne Þyne,
9 for ennÄ har dere ikke kommet inn til hvilen og den arven som Herren din Gud gir deg.
10 Men nÄr dere drar over Jordan og bosetter dere i det landet som Herren deres Gud gir dere som arv, og Han gir dere hvile fra alle fiendene deres omkring, sÄ dere kan bo i trygghet,
11 da skal det stedet Herren deres Gud utvelger for Ä la sitt navn bo der, vÊre stedet dere skal komme med alt det jeg befaler dere: brenn-ofrene deres, slakt-ofrene, tienden, gavene fra deres hÄnd og alle de utvalgte ofrene som dere lover til Herren.
12 Dere skal glede dere framfor Herren deres Guds ansikt, bÄde dere og deres sÞnner og deres dÞtre, deres tjenere og tjeneste-kvinner og levitten som bor innenfor portene deres, siden han ikke har noen del eller arv sammen med dere.
13 Ta deg i vare sÄ du ikke ofrer brenn-ofrene dine pÄ ethvert sted du ser deg ut.
14 Men pÄ det stedet som Herren utvelger, i en av stammene dine, der skal du ofre brenn-ofrene dine, og der skal du gjÞre alt det jeg befaler deg.
15 Men av all din sjels lyst kan du slakte og spise kjÞtt, slik Herren din Gud har velsignet deg med det Han har gitt deg. BÄde den urene og den rene kan spise av det, som om det var en gaselle eller et dÄdyr.
16 Bare blodet skal dere ikke spise. Dere skal helle det ut pÄ jorden som vann.
17 Innenfor portene dine kan du ikke spise tienden av ditt korn, most eller olje, eller det fÞrstefÞdte av storfeet eller smÄfeet ditt, heller ikke noen av ofrene som du har lovt, de frivillige ofrene eller gaven fra din hÄnd.
18 Men du skal ete dem framfor Herren din Guds ansikt pÄ det stedet som Herren din Gud utvelger, du og din sÞnn og din datter, din tjener og din tjenestekvinne og levitten som er innenfor dine porter. Framfor Herren din Guds ansikt skal du glede deg over alt det du legger hendene pÄ.
19 Ta deg i vare sÄ du ikke svikter levitten sÄ lenge du lever i landet ditt.
20 NÄr Herren din Gud utvider grensene dine, slik Han har lovt deg, og du sier: «La meg spise kjÞtt!» fordi din sjel lengter etter Ä spise kjÞtt, da kan du spise kjÞtt av all din sjels lyst.
21 Hvis det stedet Herren din Gud utvelger for Ä la sitt navn fÄ bolig der, er for langt borte fra deg, da kan du slakte av storfeet og av smÄfeet, som Herren har gitt deg, slik som jeg har befalt deg, og du kan spise det innenfor portene dine, av all din sjels lyst.
22 Slik en spiser gaselle og dÄdyr, skal du spise det. BÄde den urene og den rene kan spise det.
23 Se bare nĂžye til at du ikke spiser blodet, for blodet er sjelen. Du skal ikke spise sjelen sammen med kjĂžttet.
24 Du skal ikke spise det. Du skal helle det ut pÄ jorden som vann.
25 Du skal ikke spise det, for at det kan gÄ godt med deg og dine barn etter deg, nÄr du gjÞr det som er rett i Herrens Þyne.
26 Bare de hellige ting som tilhĂžrer deg, og de ofrene du har lovt, skal du ta med og komme til det stedet Herren utvelger.
27 Du skal ofre brennofrene dine, bÄde kjÞttet og blodet, pÄ alteret for Herren din Gud. Blodet fra slaktofferet ditt skal helles ut pÄ alteret for Herren din Gud, men kjÞttet skal du spise.
28 Du skal ta vare pÄ og lyde alle disse ordene jeg befaler deg, for at det kan gÄ godt med deg og dine barn etter deg til evig tid, nÄr du gjÞr det som er godt og rett i Herren din Guds Þyne.
29 NÄr Herren din Gud utrydder folkeslagene og fÄr dem bort fra ditt ansikt, dem du nÄ kommer inn for Ä drive bort, og du fordriver dem og bor i landet deres,
30 da skal du ta deg i vare sÄ du ikke blir drevet til Ä fÞlge dem, etter at de er Þdelagt og borte fra ditt ansikt, og at du ikke sÞker deres guder og sier: «Hvordan tjente disse folkeslagene gudene sine? Jeg vil gjÞre det pÄ samme mÄten.»
31 Du skal ikke tilbe Herren din Gud pÄ den mÄten. For alt som er en styggedom for Herren, alt det Han hater, det har de gjort for gudene sine. For til og med sine sÞnner og dÞtre brenner de pÄ ilden for gudene sine.
32 Hvert bud jeg befaler dere, skal dere ta dere i vare sÄ dere holder dem. Du skal ikke legge noe til eller trekke noe fra.
Kapittel 13
1 Hvis det midt iblant deg stÄr fram en profet eller en som har drÞmmer, og han gir deg et tegn eller et under,
2 og tegnet eller underet inntreffer, det han talte om til deg da han sa: «La oss fÞlge andre guder», slike som du ikke har kjent, «og la oss tjene dem»,
3 da skal du ikke hÞre pÄ ordene til denne profeten eller denne som har drÞmmer. For Herren deres Gud setter dere pÄ prÞve for Ä fÄ kjenne om dere elsker Herren deres Gud av hele deres hjerte og av hele deres sjel.
4 Herren deres Gud skal dere fĂžlge og Ham skal dere frykte, Hans bud skal dere holde og Hans rĂžst skal dere lyde, Ham skal dere tjene og Ham skal dere klynge dere til.
5 Men denne profeten eller denne som har drĂžmmer, skal dĂž, fordi han har talt til frafall fra Herren deres Gud, Han som fĂžrte dere ut av landet Egypt og forlĂžste deg fra slavehuset, og fordi han ville drive deg bort fra den veien som Herren din Gud har befalt deg Ă„ vandre. Slik skal du rense det onde bort fra din midte.
6 Hvis din bror, din mors sÞnn, din sÞnn eller din datter, din kone som er i din favn, eller din venn som er som din egen sjel for deg, i hemmelighet lokker deg og sier: «La oss gÄ av sted og tjene andre guder», slike som du ikke har kjent, verken du eller dine fedre,
7 blant gudene til folkene rundt dere, enten nĂŠrt eller fjernt, fra den ene enden av jorden til den andre,
8 da skal du ikke gi ditt samtykke til ham eller hÞre pÄ ham. Du skal heller ikke se med barmhjertighet pÄ ham, og du skal ikke skÄne ham eller dekke ham.
9 Men du skal sannelig drepe ham. Din egen hÄnd skal vÊre den fÞrste som rettes mot ham for Ä drepe ham, og deretter hele folkets hÄnd.
10 Du skal steine ham til han dĂžr fordi han forsĂžkte Ă„ drive deg bort fra Herren din Gud, som fĂžrte deg ut fra landet Egypt, ut fra slave-huset.
11 Hele Israel skal hĂžre dette og frykte og aldri mer gjĂžre en slik ond ting midt iblant deg.
12 Hvis du i en av byene dine, som Herren din Gud gir deg til Ă„ bo i, hĂžrer om noen som sier:
13 Noen menn, ondskapens barn, har gÄtt ut fra din midte, de har drevet dem som bor i byen deres pÄ avveier, og sagt: «La oss gÄ av sted og tjene andre guder», slike som dere ikke har kjent,
14 da skal du undersÞke det, granske og spÞrre nÞye etter. Og se, hvis det blir bekreftet at det er sant at en slik styggedom er begÄtt i din midte,
15 da skal du sannelig slÄ dem som bor i den byen, du skal sannelig slÄ dem i hjel med sverdets egg. Du skal utslette den fullstendig, alt som er i den og hele buskapen som hÞrer til der, med sverdets egg.
16 Hele byttet skal du samle midt pÄ torget, og du skal brenne bÄde byen og hele byttet helt opp med ild, framfor Herren din Gud. Den skal ligge som en ruinhaug til evig tid. Den skal ikke bygges opp igjen.
17 Ikke noe av det som er lyst i bann, mÄ henge igjen ved din hÄnd, for at Herren kan vende seg bort fra sin brennende vrede og vise deg barmhjertighet og ha medynk med deg, sÄ Han kan gjÞre deg tallrik, slik Han sverget for dine fedre.
18 For du har hÞrt pÄ Herren din Guds rÞst, sÄ du kan holde alle Hans bud, som jeg befaler deg i dag, og gjÞre det som er rett i Herren din Guds Þyne.
Kapittel 14
1 Dere er Herren deres Guds barn. Dere skal ikke flerre dere opp eller gjĂžre dere skallet over pannen over dĂžd.
2 For du er et hellig folk for Herren din Gud, og deg har Herren utvalgt til Ä vÊre Hans eiendomsfolk blant alle folkeslagene pÄ jorden.
3 Du skal ikke spise noen som helst styggedom.
4 Dette er de firbeinte dyrene dere kan spise: oksen, sauen, geita,
5 dÄdyret, gasellen, rÄdyret, villgeiten, oryx-antilopen, antilopen og fjellgeiten.
6 Av de firbeinte dyrene kan dere spise alle som har hover, og dem som har klĂžvde klover og gulper maten opp igjen.
7 Men disse skal dere ikke spise blant dem som gulper maten opp igjen, har klover eller klĂžvde klover: kamelen, haren og fjellgrevlingen. For de gulper maten opp igjen, men de har ikke klĂžvde klover. De er urene for dere.
8 OgsÄ svinet er urent for dere, for det har klÞvde klover, men det gulper ikke maten opp igjen. KjÞttet fra dem skal dere ikke spise, og Ätselet av dem skal dere ikke rÞre.
9 Dette kan dere spise av alt som er i vannet: Alt som har finner og skjell, kan dere spise.
10 Men alt som ikke har finner eller skjell, skal dere ikke spise. Det er urent for dere.
11 Alle rene fugler kan dere spise,
12 men disse skal dere ikke spise: Ăžrnen, lammegribben, svartgribben,
13 den rĂžde glenten, falken og alle slags glenter,
14 alle slags ravner,
15 strutsen, uglen, mÄken og alle slags hauker,
16 kattuglen, tÄrnuglen og snÞuglen,
17 pelikanen, Ätselgribben, fiskeuglen,
18 storken, alle slags hegrer og hĂŠrfuglen og flaggermusen.
19 OgsÄ alle flygende insekter er urene for dere; de skal ikke spises.
20 Alle rene fugler kan dere spise.
21 Dere skal ikke spise noe selvdÞdt dyr. Du kan gi det til den fremmede som er innenfor dine porter, sÄ han kan spise det, eller du kan selge det til en utlending. For du er et hellig folk for Herren din Gud. Du skal ikke koke et kje i melken til moren.
22 Du skal sannelig gi tiende av all avlingen fra kornet ditt, det Äkeren gir Är etter Är.
23 For Herren din Guds ansikt, pÄ det stedet Han utvelger for Ä la sitt navn bo der, skal du spise tienden av ditt korn, din most og din olje, av det fÞrstefÞdte av storfeet og smÄfeet ditt, for at du kan lÊre Ä frykte Herren din Gud alle dager.
24 Men hvis reisen dit blir for lang for deg, sÄ du ikke klarer Ä bÊre det med deg, hvis stedet Herren din Gud utvelger for Ä la sitt navn fÄ bolig der, er for langt borte fra deg, og Herren din Gud har velsignet deg,
25 da skal du bytte det i penger, binde pengene til hÄnden din og gÄ til det stedet som Herren din Gud utvelger.
26 Du skal bruke disse pengene til det din sjel har lyst til: storfe eller smÄfe, vin eller sterk drikk, til hva det enn er din sjel Þnsker. Du skal spise det for Herren din Guds ansikt, og du skal glede deg, du og ditt husfolk.
27 Du mÄ ikke svikte levitten som er innenfor portene dine, siden han ikke har noen del eller arv sammen med deg.
28 Ved slutten av hvert tredje Är skal du komme med tienden av avlingen din fra det Äret og lagre den innenfor portene dine.
29 Siden levitten ikke har noen del eller arv sammen med deg â og den fremmede og farlĂžse og enken som er innenfor portene dine â skal de alle fĂ„ komme og spise seg mette, for at Herren din Gud skal velsigne deg i all den gjerning du tar hĂ„nd om.
Kapittel 15
1 Ved slutten av hvert sjuende Är skal du ettergi all gjeld.
2 Slik skal ettergivelsen foregÄ: Hver utlÄner som har lÄnt ut noe til sin neste, skal ettergi det. Han skal ikke kreve inn noe fra sin neste eller sin bror, fordi det er utlyst gjeldsettergivelse for Herren.
3 Fra en fremmed kan du kreve det inn. Men det din bror skylder deg, skal du ettergi.
4 Det skal bare ikke vĂŠre noen som er fattig hos deg. For Herren skal velsigne deg stort i det landet Herren din Gud gir deg som arv til eiendom,
5 hvis du bare er nÞye med Ä lyde Herren din Guds rÞst og tar deg i vare sÄ du holder alle disse budene som jeg har befalt deg i dag.
6 For Herren din Gud skal velsigne deg, slik Han lovte deg. Du skal ta pant fra mange folkeslag, men selv skal du ikke sette noe i pant. Du skal herske over mange folkeslag, men de skal ikke herske over deg.
7 Hvis det er en fattig mann hos deg blant dine brÞdre, innenfor noen av portene i landet ditt som Herren din Gud gir deg, da skal du ikke ha et gjenstridig hjerte eller lukke hÄnden for din fattige bror.
8 Men du skal vise deg rundhÄndet mot ham og villig ta pant fra ham sÄ han kan fÄ det han mangler, uansett hva han trenger.
9 Ta deg i vare sÄ du ikke fÄr en ond tanke i ditt hjerte, sÄ du sier: «Det sjuende Äret, frigivelsesÄret, nÊrmer seg», og du ser med ondt Þye pÄ din fattige bror og ikke gir ham noe. Da vil han rope til Herren imot deg, og det blir til synd for deg.
10 Du skal bare gi ham, og du skal ikke vÊre bedrÞvet i ditt hjerte nÄr du gir til ham. For pÄ grunn av dette skal Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt du legger hÄnden pÄ.
11 For den fattige vil aldri bli borte fra landets midte. Derfor befaler jeg deg og sier: «Du skal vise deg rundhÄndet mot din bror, for den fattige og for den trengende i landet ditt.»
12 Hvis din bror, en hebraisk mann eller en hebraisk kvinne, blir solgt til deg og tjener deg i seks Är, da skal du la ham gÄ fra deg og vÊre fri i det sjuende Äret.
13 NÄr du sender ham fra deg som en fri mann, skal du ikke sende ham tomhendt bort.
14 Du skal forsyne ham rikelig med gaver fra smÄfeet ditt, fra treskeplassen og vinpressen din. Av det Herren din Gud har velsignet deg med, skal du gi ham.
15 Du skal huske at du selv var en slave i landet Egypt, og at Herren din Gud utfridde deg. Derfor befaler jeg deg dette i dag.
16 Men hvis det skjer at han sier til deg: «Jeg vil ikke dra fra deg», fordi han elsker deg og ditt hus, og fordi det er godt for ham Ä vÊre hos deg,
17 da skal du ta en syl og stikke den gjennom Ăžret hans og inn i dĂžren. Han skal vĂŠre din tjener for all tid. Med slavekvinnen din skal du gjĂžre det samme.
18 Det skal ikke vÊre hardt for deg Ä sende ham bort fra deg som fri mann. For han har tjent deg for verdien av to leiekarer ved Ä tjene deg i seks Är. Da skal Herren din Gud ogsÄ velsigne deg i alt du gjÞr.
19 Alt fÞrstefÞdt av hankjÞnn som blir fÞdt av storfeet og smÄfeet ditt, skal du hellige for Herren din Gud. Ikke noe arbeid skal du utfÞre med de fÞrstefÞdte av storfeet ditt, og du skal ikke klippe de fÞrstefÞdte av smÄfeet ditt.
20 Framfor Herren din Guds ansikt skal du og ditt husfolk ete det Är etter Är, pÄ det stedet Herren utvelger.
21 Men hvis det er noen feil pÄ det, hvis det er halt eller blindt eller har noen annen alvorlig feil, da skal du ikke ofre det til Herren din Gud.
22 Innenfor portene dine kan du spise det. BÄde den urene og den rene kan spise det, som om det var en gaselle eller et dÄdyr.
23 Bare ikke spis blodet av det! Du skal helle det ut pÄ jorden som vann.
Kapittel 16
1 Gi akt pÄ mÄneden Abib, sÄ du holder pÄske for Herren din Gud, for i mÄneden Abib fÞrte Herren din Gud deg ut av Egypt om natten.
2 Derfor skal du ofre pÄskeofferet for Herren din Gud, fra smÄfeet og storfeet, pÄ det stedet Herren utvelger for Ä la sitt navn bo der.
3 Du skal ikke spise noe syret brĂžd sammen med det. I sju dager skal du spise usyret brĂžd sammen med det. Det er trengselsbrĂžd â for i hast dro du ut fra landet Egypt â sĂ„ du alle ditt livs dager kan huske den dagen da du dro ut av landet Egypt.
4 Hos deg mÄ det ikke finnes surdeig innenfor dine grenser i sju dager. Heller ikke kan noe av det kjÞttet du ofrer den fÞrste kvelden, ligge igjen til neste morgen.
5 Du mÄ ikke ofre pÄskeofferet innenfor noen av portene dine som Herren din Gud gir deg.
6 Men pÄ det stedet som Herren din Gud utvelger for Ä la sitt navn bo der, der skal du slakte pÄskeofferet om kvelden, ved solnedgang, pÄ den tiden da du dro ut av Egypt.
7 Du skal steke det og ete det pÄ det stedet som Herren din Gud utvelger, og neste morgen skal du vende tilbake og gÄ til teltene dine.
8 Seks dager skal du ete usyret brÞd, og pÄ den sjuende dagen skal det vÊre en hellig samling for Herren din Gud. Da skal du ikke gjÞre noe arbeid.
9 SĂ„ skal du telle sju uker. Fra du begynner Ă„ skjĂŠre kornet med sigden, skal du telle de sju ukene.
10 SÄ skal du holde Ukenes hÞytid for Herren din Gud. Du skal bÊre fram et tilstrekkelig frivillig offer fra din hÄnd, som du skal gi ut fra hvordan Herren din Gud velsigner deg.
11 Du skal glede deg framfor Herren din Guds ansikt, bÄde du og din sÞnn og din datter, din tjener og tjenestekvinne, levitten som er innenfor portene dine, og den fremmede og farlÞse og enken som er midt iblant deg, pÄ det stedet Herren din Gud utvelger for Ä la sitt navn bo der.
12 Du skal huske at du selv var slave i Egypt, og du skal ta deg i vare sÄ du holder disse lovene.
13 LÞvhyttefesten skal du holde i sju dager, nÄr du har samlet inn fra treskeplassen og vinpressen din.
14 Du skal glede deg pÄ hÞytiden din, bÄde du og din sÞnn og din datter, din tjener og tjenestekvinnen, levitten og den fremmede og farlÞse og enken, som er innenfor portene dine.
15 I sju dager skal du holde hÞytid for Herren din Gud pÄ det stedet Herren utvelger. For Herren din Gud skal velsigne deg i hele avlingen din og i alt dine henders arbeid, sÄ du sannelig kan glede deg.
16 Tre ganger i Äret skal alle av hankjÞnn hos deg vise seg for Herren din Guds ansikt pÄ det stedet Han utvelger: pÄ De usyrede brÞds hÞytid, pÄ Ukenes hÞytid og pÄ LÞvhyttefesten. Og de kan ikke vise seg tomhendte for Herrens ansikt.
17 Hver mann skal gi den gaven han har evne til, etter Herren din Guds velsignelse, slik Han har gitt deg.
18 Du skal innsette dommere og oppsynsmenn i alle portene dine som Herren din Gud gir deg, for hver av stammene dine. De skal dĂžmme folket med rettferdig dom.
19 Du skal ikke forvrenge retten. Du skal ikke vĂŠre partisk og ikke ta imot bestikkelse. For bestikkelse forblinder de vises Ăžyne og forvrenger de rettferdiges ord.
20 Rettferdighet, ja, bare rettferdighet skal du jage etter, for at du kan fÄ leve og ta i eie det landet som Herren din Gud gir deg.
21 Du skal ikke plante deg noe tre som en AsjerapĂŠl, ved siden av alteret for Herren din Gud, det du bygger deg.
22 Du skal ikke reise noen steinstĂžtte som Herren din Gud hater.
Kapittel 17
1 Du skal ikke ofre Herren din Gud noen okse eller sau som har noen feil eller noen skavank, for det er en styggedom for Herren din Gud.
2 Hvis det midt iblant deg, innenfor noen av portene dine som Herren din Gud gir deg, finnes en mann eller en kvinne som gjÞr det som er ondt i Herren din Guds Þyne, sÄ han bryter Hans pakt
3 og gÄr bort og tjener andre guder og tilber dem, eller solen eller mÄnen eller noe annet i hele himmelens hÊr, som jeg ikke har befalt,
4 og dette blir fortalt deg, og du hÞrer om det, da skal du undersÞke det nÞye. Og se, hvis det blir bekreftet at det er sant at en slik styggedom er begÄtt i Israel,
5 da skal du fĂžre den mannen eller kvinnen som har gjort denne onde gjerningen, ut til portene dine. Den mannen eller kvinnen skal du steine til de dĂžr.
6 PÄ to eller tre vitners ord skal den dÞ som er skyldig til dÞden. Men han skal ikke dÞ bare pÄ et ord fra ett vitne.
7 Vitnenes hÄnd skal vÊre den fÞrste som lÞftes mot ham for Ä drepe ham, og sÄ hele folkets hÄnd. Slik skal du rense det onde bort fra din midte.
8 Hvis det er en sak som er for vanskelig for deg Ä dÞmme i, enten det gjelder fordeling av blodskyld, et tvistemÄl, leg-ems-beskadigelse eller et annet stridsspÞrsmÄl innenfor portene dine, da skal du bryte opp og gÄ til det stedet Herren din Gud utvelger.
9 Du skal dra til prestene, levittene, og til den som er dommer pÄ den tiden, og sÞke svar. De skal da kunngjÞre deg rettskjennelsen.
10 Du skal gjÞre etter kjennelsen som de kunngjÞr deg pÄ det stedet Herren utvelger. Du skal ta deg i vare sÄ du gjÞr alt slik de rettleder deg.
11 Etter lovens ordlyd, som de rettleder deg i, etter den dommen som de uttaler for deg, skal du gjĂžre. Du skal ikke vike av verken til hĂžyre eller til venstre fra den kjennelsen de kunngjĂžr deg.
12 Men den mann som handler egenrÄdig og ikke vil lyde presten som stÄr og gjÞr tjeneste for Herren din Gud, eller lyde dommeren, den mannen skal dÞ. Slik skal du rense det onde bort fra Israel.
13 Hele folket skal hÞre det og frykte, og ikke lenger handle egenrÄdig.
14 NÄr du kommer inn i det landet Herren din Gud gir deg, og du tar det i eie og bosetter deg i det, og du sier: «Jeg vil sette en konge over meg, slik som alle folkeslagene omkring meg»,
15 da skal du sannelig sette en konge over deg, en som Herren din Gud utvelger. En blant dine brĂždre skal du sette som konge over deg. Du kan ikke sette over deg en mann som er utlending, en som ikke er din bror.
16 Men han skal ikke skaffe seg mange hester, og han skal ikke fÄ folket til Ä vende tilbake til Egypt for Ä skaffe seg mange hester. For Herren har sagt til dere: «Dere skal aldri mer dra tilbake den veien.»
17 Han skal heller ikke ta seg mange koner, sÄ ikke hans hjerte vender seg bort. Og han skal heller ikke samle seg store mengder sÞlv eller gull.
18 NÄr han sitter pÄ tronen i sitt kongerike, skal det skje: Han skal fÄ en avskrift av denne loven for seg selv. Den skal skrives i en bokrull, etter den boken som ligger for prestenes ansikt, levittene.
19 Den skal vÊre hos ham, og han skal lese den alle sine levedager, for at han kan lÊre Ä frykte Herren sin Gud og ta seg i vare sÄ han holder alle ordene i denne loven og i disse forskriftene,
20 sÄ han ikke skal opphÞye seg i sitt hjerte over sine brÞdre, og sÄ han ikke skal vike av fra budet, verken til hÞyre eller til venstre, og for at han kan fÄ mange dager over sitt kongerike, han og hans sÞnner, midt i Israel.
Kapittel 18
1 Prestene, levittene, hele Levis stam-me, skal ikke ha noen del eller arv sammen med Israel. Herrens matoffer, Hans del, skal de ete.
2 Noen arv skal han ikke ha midt iblant sine brĂždre. Herren er hans arv, slik Han sa til ham.
3 Dette skal vĂŠre prestenes rett fra folket, fra dem som ofrer et slaktoffer, enten det er okse eller en sau: De skal gi presten bogen, kjevene og mage-sekken.
4 FÞrstegrÞden av ditt korn og din most og din olje og det fÞrste av ullen fra smÄfeet ditt skal du gi ham.
5 For Herren din Gud har utvalgt ham av alle stammene dine for at han skal stÄ og gjÞre tjeneste for Herrens navn, han og hans sÞnner alle dager.
6 Hvis en levitt kommer fra noen av portene dine, fra hvilket sted i hele Israel han enn bor, og han kommer av all sin sjels lyst til det stedet Herren utvelger,
7 da kan han gjÞre tjeneste i Herren sin Guds navn, slik alle hans brÞdre levittene gjÞr, de som stÄr der for Herrens ansikt.
8 De skal ha like stor del til underhold, i tillegg til det han har fÄtt fra salget av fedrearven sin.
9 NÄr du kommer inn i det landet som Herren din Gud gir deg, skal du ikke lÊre Ä gjÞre etter styggedommene til folkeslagene som er der.
10 Det mÄ ikke finnes noen hos deg som lar sin sÞnn eller sin datter gÄ gjennom ilden, eller en som driver med spÄdom, eller en tegntyder eller en som tyder overnaturlige varsler, eller en trollmann
11 eller en som kaster besvergelser eller er et medium for Ändemaning, eller en som driver med spiritisme, eller en som pÄkaller de dÞde.
12 For hver den som gjĂžr dette, er en styggedom for Herren. PĂ„ grunn av disse styggedommene driver Herren din Gud dem bort fra ditt ansikt.
13 Du skal vĂŠre ulastelig for Herren din Gud.
14 For disse folkeslagene som du skal drive bort, hÞrer pÄ tegntydere og spÄmenn. Men for deg har Herren din Gud ikke tillatt dette.
15 En Profet som meg skal Herren din Gud oppreise for deg fra din midte, fra dine brÞdre. Ham skal dere hÞre pÄ.
16 Det var alt du ba Herren din Gud om ved Horeb pÄ sammenkomstens dag, da du sa: «La meg slippe Ä hÞre lenger pÄ Herren min Guds rÞst eller se denne mektige ilden, for da mÄ jeg dÞ.»
17 Og Herren sa til meg: «Det de har sagt er rett.
18 En Profet som deg skal Jeg oppreise for dem blant deres brĂždre. Jeg skal legge Mine ord i Hans munn, og Han skal tale til dem alt det Jeg befaler Ham.
19 Da skal det skje: Hver den som ikke hÞrer pÄ Mine ord, som Han taler i Mitt navn, det vil Jeg kreve ham til regnskap for.
20 Men den profet som egenrÄdig taler ord i Mitt navn, som Jeg ikke har befalt ham Ä tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dÞ.»
21 Hvis du sier i ditt hjerte: «Hvordan skal vi kjenne hvilket ord det ikke er Herren som har talt?»
22 Hvis en profet taler i Herrens navn og dette ordet ikke skjer eller inntreffer, da er det ikke et ord som Herren har talt. EgenrÄdig har profeten selv talt det. Men du skal ikke frykte for ham.
Kapittel 19
1 NÄr Herren din Gud har utryddet folkeslagene i det landet Herren din Gud gir deg, og du driver dem ut og bosetter deg i byene og husene deres,
2 da skal du skille ut tre byer for deg, midt i landet ditt som Herren din Gud gir deg til eiendom.
3 Du skal sette veien i stand for deg, og hele landomrÄdet Herren din Gud gir deg som arv, skal du dele inn i tre deler, sÄ enhver drapsmann kan flykte dit.
4 Dette er ordet som gjelder draps-mannen som flykter dit, sÄ han skal fÄ leve: Den som uforvarende slÄr sin neste i hjel, og som ikke har hatet ham pÄ forhÄnd,
5 som nÄr en mann gÄr ut i skogen sammen med sin neste for Ä hogge tÞmmer, og hÄnden hans svinger Þksen for Ä felle treet, og Þksehodet lÞsner fra skaftet og treffer nesten hans sÄ han dÞr, da kan han flykte til en av disse byene og fÄ leve.
6 Ellers kunne blodhevneren, mens han er brennende harm, forfÞlge drapsmannen og innhente ham, siden veien er for lang, og slÄ ham i hjel, enda han ikke fortjente noen dÞdsdom, siden han ikke hatet ham pÄ forhÄnd.
7 Derfor befaler jeg deg og sier: Du skal skille ut tre byer for deg.
8 NÄr da Herren din Gud utvider grensene dine, slik Han sverget for dine fedre, og gir deg hele det landet Han lovte Ä gi til dine fedre,
9 og nÄr du tar deg i vare sÄ du holder hele dette budet som jeg befaler deg i dag, sÄ du elsker Herren din Gud og vandrer pÄ Hans veier alle dager, da skal du legge til tre byer for deg utenom disse tre,
10 sÄ ikke det skal bli utgytt uskyldig blod midt i det landet som Herren din Gud gir deg som arv, og det kommer blodskyld over deg.
11 Men dersom noen hater sin neste, legger seg i bakhold, reiser seg mot ham og gir ham et dÞdelig slag, sÄ han dÞr, og han flykter til en av disse byene,
12 da skal de eldste i byen hans sende bud og hente ham derfra, og overgi ham i blodhevnerens hÄnd, sÄ han mÄ dÞ.
13 Ditt Þye skal ikke se med barmhjertighet pÄ ham, men skylden for uskyldig blod skal du rense fra Israel, sÄ det kan gÄ deg vel.
14 Du skal ikke flytte din nestes grensemerke. Med dem trekker overhodene opp grensene for din arv, den du skal arve i det landet som Herren din Gud gir deg til eiendom.
15 Bare ett vitne kan ikke stÄ fram mot en mann for en misgjerning eller en synd, hvilken synd han enn har gjort. PÄ to eller tre vitners ord skal en sak stÄ fast.
16 Hvis et ondsinnet vitne stÄr fram mot en mann for Ä vitne mot ham om et lovbrudd,
17 da skal begge de to mennene som fĂžrer sak mot hverandre, stille seg fram for Herrens ansikt, fram for prestenes og dommernes ansikt, for dem som gjĂžr tjeneste i de dagene.
18 Dommerne skal undersĂžke det nĂžye. Og se, viser det seg at vitnet er et falskt vitne, som har vitnet falskt mot sin bror,
19 da skal dere gjĂžre med ham som han hadde planlagt Ă„ gjĂžre med sin bror. Slik skal du rense det onde bort fra din midte,
20 sÄ de som blir igjen, skal hÞre det og frykte, og sÄ de aldri mer skal gjÞre en slik ond handling som dette i din midte.
21 Ditt Þye skal ikke ha barmhjertighet: Liv for liv, Þye for Þye, tann for tann, hÄnd for hÄnd, fot for fot.
Kapittel 20
1 NÄr du drar ut for Ä stride mot fiendene dine, og du ser hester og vogner og et folk som er stÞrre enn deg, da skal du ikke frykte for dem. For Herren din Gud er med deg, Han som fÞrte deg opp fra landet Egypt.
2 Idet dere skal rykke fram til strid, da skal det skje: Presten skal komme fram og tale til folket.
3 Han skal si til dem: «HÞr, Israel! I dag skal dere rykke fram til strid mot fiendene deres. Bli bare ikke motlÞse i deres hjerter, frykt ikke og bli ikke oppjaget av angst eller skrekkslagne pÄ grunn av dem.
4 For Herren deres Gud, som selv gÄr med dere, Han skal stride for dere mot fiendene deres sÄ Han frelser dere.»
5 Befalingsmennene skal tale til folket og si: «Er det noen mann som har bygd et nytt hus, og som ikke har innviet det? La ham gÄ og vende tilbake til huset sitt, sÄ han ikke skal dÞ i striden og en annen mann innvie det.
6 Og er det noen mann som har plantet en vingÄrd, og ennÄ ikke fÄtt spist av den? La ham gÄ og vende tilbake til huset sitt, sÄ han ikke skal dÞ i slaget og en annen mann spise av den.
7 Og er det noen mann som er forlovet med en kvinne, men ennÄ ikke har tatt henne til seg som kone? La ham gÄ og vende tilbake til huset sitt, sÄ han ikke skal dÞ i striden og en annen mann tar henne til seg som kone.»
8 Videre skal befalingsmennene tale til folket og si: «Er det noen mann som frykter og er motlÞs i sitt hjerte? La ham gÄ og vende tilbake til huset sitt sÄ ikke hans brÞdres hjerter ogsÄ begynner Ä vakle, slik som hans eget hjerte.»
9 NÄr befalingsmennene er ferdige med Ä tale til folket, skal det skje at de skal innsette fÞrere for hÊrene til Ä vÊre overhoder for folket.
10 NÄr du nÊrmer deg en by for Ä stride mot den, da skal du rope ut tilbud om fred for den.
11 Hvis den svarer deg med fred og Äpner opp for deg, da skal det skje at hele det folket som finnes i den, skal gjÞre tvangsarbeid for deg og tjene deg.
12 Men hvis byen ikke vil slutte fred med deg, men fĂžrer strid mot deg, da skal du beleire den.
13 NÄr Herren din Gud overgir den i din hÄnd, da skal du slÄ ned alle av hankjÞnn med sverdets egg.
14 Men kvinnene, barna, buskapen og alt som ellers er i byen, alt hĂŠrfanget der, det skal du selv ta som bytte. Du skal gjĂžre deg nytte av byttet fra fiendene dine, det som Herren din Gud skal gi deg.
15 Slik skal du gjÞre med alle byene som ligger pÄ fjern avstand fra deg, og som ikke er blant byene til disse folkeslagene.
16 Men i byene til disse folkene, dem som Herren din Gud gir deg som arv, der skal du ikke la noe som puster, bli igjen i live.
17 Men du skal sannelig lyse dem i bann: hetittene, amorittene, kanaaneerne, peri-sittene, hevittene og jebusittene, slik Herren din Gud har befalt deg,
18 for at de ikke skal lÊre dere Ä gjÞre etter alle styggedommene deres, som de gjÞr for sine guder, sÄ dere synder mot Herren deres Gud.
19 NÄr du beleirer en by i lang tid, mens du strider mot dem for Ä besette den, da skal du ikke Þdelegge trÊrne der ved Ä svinge Þksen mot dem. Hvis du kan spise av dem, skal du ikke hogge dem ned for Ä legge dem foran deg i beleiringen, for er treet pÄ marken et menneske som du skal beleire?
20 Bare de trÊrne du vet ikke er frukttrÊr, kan du Þdelegge og hogge ned. Med dem kan du bygge bolverk mot byen som fÞrer strid mot deg, inntil den mÄ bÞye seg.
Kapittel 21
1 Hvis noen blir funnet liggende drept pÄ marken i det landet som Herren din Gud gir deg til eiendom, og det ikke er kjent hvem som slo ham i hjel,
2 da skal de eldste og dommerne hos deg gÄ ut og mÄle avstanden fra den drepte mannen til byene omkring.
3 Da skal dette skje: I den byen som er nÊrmest den drepte mannen, skal de eldste i byen ta en kvige som aldri har vÊrt brukt til arbeid og som aldri har dratt med Äk.
4 De eldste i byen skal fÞre kvigen ned til en dal hvor det alltid er rennende vann, en dal som verken er plÞyd eller tilsÄdd, og der skal de brekke nakken pÄ kvigen.
5 SÄ skal prestene, Levis sÞnner, komme fram, for Herren din Gud har utvalgt dem til Ä gjÞre tjeneste for Ham, og til Ä velsigne i Herrens navn. Etter deres ord skal ethvert tvistemÄl og enhver legemsbeskadigelse bli avgjort.
6 Alle de eldste i den byen som er nÊrmest den drepte mannen, skal vaske hendene over kvigen som de brakk nakken pÄ i dalen.
7 SÄ skal de ta til orde og si: «VÄre hender har ikke utÞst dette blodet, og vÄre Þyne har heller ikke sett det.
8 Gi soning for Ditt folk Israel, som Du har forlÞst, Herre, og legg ikke uskyldig utÞst blod pÄ Ditt folk, Israel!» SÄ skal det bli gitt soning for blodet pÄ deres vegne.
9 Slik skal du rense bort skylden for uskyldig blod fra din midte, nÄr du gjÞr det som er rett i Herrens Þyne.
10 NÄr du drar ut i strid mot fiendene dine, og Herren din Gud overgir dem i din hÄnd, og du tar dem til fange,
11 og du ser en kvinne med vakker skikkelse blant fangene, og du fÄr henne kjÊr og vil ta henne til kone,
12 da skal du fÞre henne hjem til huset ditt, og hun skal rake seg pÄ hodet og stelle neglene sine.
13 Hun skal ta av seg fangeklÊrne sine, bo i huset ditt, og sÞrge over sin far og sin mor i en hel mÄned. Etter det kan du gÄ inn til henne og bli hennes ektemann, og hun skal bli din kone.
14 Dersom du ikke har din lyst i henne, skal dette skje: Du skal la henne reise som hun selv vil. Men du skal sannelig ikke selge henne for penger. Du skal ikke behandle henne hensynslĂžst, for du har krenket henne.
15 Hvis en mann har to koner, en som er elsket og en som ikke er elsket, og de begge har fÞdt ham barn, bÄde den som er elsket og den som ikke er elsket, og hvis den fÞrstefÞdte sÞnnen er av henne som ikke er elsket,
16 da skal det skje den dagen han deler ut arven til sine sĂžnner: Han kan ikke gi fĂžrstefĂždselsretten til den sĂžnnen han har med den kona som er elsket, framfor sĂžnnen til henne som ikke er elsket, han som virkelig er den fĂžrstefĂždte.
17 Men han skal anerkjenne sĂžnnen til den kona som ikke er elsket, som den fĂžrstefĂždte. Han skal gjĂžre det ved Ă„ gi ham en dobbel del av alt han eier, for han er fĂžrstefrukten av hans kraft. FĂžrstefĂždselsretten er hans.
18 Hvis en mann har en sta og opprÞrsk sÞnn, som ikke vil lyde sin fars eller sin mors rÞst, og som ikke vil lyde dem selv nÄr de tukter ham,
19 da skal hans far og hans mor gripe ham og fÞre ham ut til de eldste i byen hans, til porten pÄ stedet hans.
20 De skal si til de eldste i byen: «Denne sÞnnen vÄr er sta og opprÞrsk. Han vil ikke lyde vÄr rÞst. Han er en storeter og en dranker.»
21 SĂ„ skal alle mennene i byen hans steine ham til han dĂžr. Slik skal du rense bort ondskapen som er midt iblant deg, og hele Israel skal hĂžre det og frykte.
22 Hvis en mann har gjort en synd som fortjener dÞdsstraff, og han drepes og du henger ham pÄ et tre,
23 da skal liket hans ikke henge pÄ treet natten over, men du skal sannelig begrave ham samme dag, for den som er hengt er Guds forbannelse, og du skal ikke gjÞre landet ditt urent, det som Herren din Gud gir deg som arv.
Kapittel 22
1 Du skal ikke se pÄ at din brors okse eller sau gÄr seg vill, og sÄ bare vende ryggen til dem. Du skal alltid ta dem med tilbake til din bror.
2 Hvis din bror ikke bor i nĂŠrheten av deg, eller hvis du ikke kjenner ham, da skal du ta det med til ditt eget hus. Dyret skal vĂŠre hos deg til din bror leter etter det. Da skal du gi det tilbake til ham.
3 Det samme skal du gjÞre med hans esel, og det skal du ogsÄ gjÞre med et klesplagg som tilhÞrer ham, og hva det enn er din bror har mistet og du har funnet, sÄ skal du gjÞre det samme. Du mÄ ikke vende ryggen til.
4 Du skal ikke se pÄ at eselet eller oksen til din bror har falt og ligger pÄ veien, og sÄ vende ryggen til dem. Du skal alltid hjelpe ham med Ä fÄ dem pÄ beina igjen.
5 En kvinne skal ikke bÊre pÄ seg noe som tilhÞrer en mann, heller ikke skal en mann kle seg i kvinneklÊr, for hver den som gjÞr dette, er en styggedom for Herren din Gud.
6 Hvis du treffer pÄ et fuglerede foran deg langs veien, i et tre eller pÄ marken, med unger eller egg, og moren ligger pÄ ungene eller pÄ eggene, da skal du ikke ta bort moren sammen med ungene.
7 Du skal alltid la moren fly bort, men ungene kan du ta, for at det kan gÄ deg godt og dine dager bli mange.
8 NÄr du bygger et nytt hus, skal du lage et rekkverk pÄ taket ditt, sÄ du ikke fÞrer blodskyld over huset ditt om noen faller ned fra det.
9 Du skal ikke sÄ to slags sÄkorn i vingÄrden din, for at ikke bÄde avlingen av sÄkornet du har sÄdd og frukten av vingÄrden din skal tilfalle helligdommen.
10 Du skal ikke plĂžye med en okse og et esel sammen.
11 Du skal ikke gÄ med klÊr som er vevd sammen av ullgarn og lingarn.
12 Du skal lage dusker i de fire hjĂžrnene av kappen du kler deg med.
13 Hvis en mann tar seg en kone, gÄr inn til henne, men sÄ fÄr avsky for henne,
14 og han anklager henne for skammelig framferd, og setter ut ondt rykte om hennes navn og sier: «Jeg tok denne kvinnen til ekte, men da jeg kom inn til henne, fant jeg ikke tegn pÄ at hun var jomfru»,
15 da skal faren og moren til den unge kvinnen ta fram tegnene pÄ at den unge kvinnen var jomfru og bringe dem ut til byens eldste, ved porten.
16 Faren til den unge kvinnen skal si til de eldste: «Jeg ga min datter som kone til denne mannen, men han har avsky for henne.
17 Og se, han har anklaget henne for skammelig framferd og sier: Jeg fant ikke tegn pÄ at din datter var jomfru. Men se, dette er tegnene pÄ at min datter var jomfru.» SÄ skal de spre kledet ut rett foran de eldste i byen.
18 De eldste i byen skal gripe mannen og straffe ham.
19 De skal ilegge ham en bot pÄ hundre sekel sÞlv og gi dem til faren til den unge kvinnen, fordi han hadde satt ut et ondt rykte over navnet til en jomfru i Israel. Hun skal vÊre hans kone. Han kan ikke skille seg fra henne alle sine levedager.
20 Men hvis denne anklagen er sann, at det ikke finnes tegn pÄ at den unge kvinnen er jomfru,
21 da skal de fĂžre den unge kvinnen ut til dĂžren i hennes fars hus, og mennene i byen hennes skal steine henne til hun dĂžr, fordi hun har gjort en skammelig gjerning i Israel; hun har drevet hor i sin fars hus. Slik skal du rense det onde bort fra din midte.
22 Hvis en mann blir funnet mens han ligger med en kvinne som er en annen manns kone, da skal de begge dÞ, bÄde mannen som lÄ med kvinnen, og kvinnen selv. Slik skal du rense det onde bort fra Israel.
23 Hvis en ung kvinne som er jomfru, er forlovet med en mann, og en annen mann treffer henne i byen og ligger med henne,
24 da skal dere fĂžre dem begge ut til porten i byen, og dere skal steine dem til de dĂžr, den unge kvinnen fordi hun ikke ropte om hjelp i byen, og mannen fordi han krenket sin nestes kone. Slik skal du rense det onde bort fra din midte.
25 Men hvis en mann treffer en forlovet, ung kvinne ute pÄ marken, og mannen tar henne og ligger med henne med makt, da er det bare mannen som lÄ med henne, som skal dÞ.
26 Men den unge kvinnen skal du ikke gjÞre noe med, for den unge kvinnen har ikke gjort noen synd som gjÞr henne skyldig til dÞden. For med denne saken er det pÄ samme mÄten som nÄr en mann reiser seg mot sin neste og dreper ham.
27 For han fant henne ute pÄ marken, og den for-lovede, unge kvinnen skrek, men det var ingen der til Ä redde henne.
28 Hvis en mann treffer en ung kvinne som er jomfru og som ikke er forlovet, og han griper henne og ligger med henne, og de blir oppdaget,
29 da skal den mannen som lÄ med henne, gi faren til den unge kvinnen femti sekel sÞlv, og hun skal vÊre hans kone fordi han krenket henne. Han kan ikke skille seg fra henne alle sine levedager.
30 En mann skal ikke ta sin fars kone til ekte, og heller ikke blotte sin fars seng.
Kapittel 23
1 Den som har fÄtt -kjÞnnslemmet knust eller kuttet, skal ikke komme inn i Herrens forsamling.
2 En som er av uren fĂždsel, skal ikke komme inn i Herrens forsamling. Selv i tiende slektsledd skal ingen i hans ĂŠtt komme inn i Herrens forsamling.
3 En ammonitt eller moabitt skal ikke komme inn i Herrens forsamling. Selv i tiende slektsledd skal ingen i hans ĂŠtt noensinne komme inn i Herrens forsamling,
4 fordi de ikke mÞtte dere med brÞd og vann pÄ veien da dere kom ut av Egypt, og fordi han leide Bileam, sÞnn av Beor fra Petor i Mesopotamia, til Ä gÄ imot deg og forbanne deg.
5 Men Herren din Gud ville ikke hÞre pÄ Bileam, og Herren din Gud vendte forbannelsen til velsignelse for deg, fordi Herren din Gud elsker deg.
6 Du skal aldri noensinne sĂžke verken fred eller noe godt for dem, alle dine dager.
7 Du skal ikke regne en edomitt som en styggedom, for han er din bror, og du skal ikke regne en egypter som en styggedom, for du var en fremmed i hans land.
8 Deres barn i tredje ledd kan fÄ komme inn i Herrens forsamling.
9 NÄr du drar ut og leirer deg mot fiendene dine, skal du holde deg unna alt som er ondt.
10 Hvis det er en mann hos deg som blir uren ved noe som skjer om natten, da skal han gÄ utenfor leiren. Han skal ikke fÄ komme inn i leiren.
11 Men det skal skje nÄr kvelden kommer, at han skal bade seg i vann. NÄr solen gÄr ned, kan han komme inn i leiren.
12 Du skal ogsÄ ha et sted utenfor leiren, sÄ du kan gÄ utenfor dit.
13 Du skal ha et graveredskap blant utrustningen din. NÄr du vil sette deg ned der utenfor, skal du grave et hull med det, og sÄ skal du snu deg og dekke til avfÞringen din.
14 For Herren din Gud gÄr midt gjennom leiren din for Ä fri deg ut og overgi fiendene dine rett foran deg. Derfor skal leiren din vÊre hellig, sÄ Han ikke skal se noe uanstendig hos deg og vende seg bort fra deg.
15 Du skal ikke utlevere en slave til hans herre nÄr han har rÞmt til deg fra sin herre.
16 Han kan bo hos deg midt iblant deg, pÄ det stedet han selv velger innenfor en av portene dine, der det er godt for ham. Du skal ikke undertrykke ham.
17 Det skal ikke vĂŠre noen tempelprostitu erte blant Israels dĂžtre, eller noen som driver tempel-utukt blant Israels sĂžnner.
18 Du skal ikke komme med horelĂžnn eller hundepenger til Herren din Guds hus, som et offer for et hvilket som helst lĂžfte, for begge deler er en styggedom for Herren din Gud.
19 Du skal ikke kreve rente av din bror, verken av penger, mat eller noe annet som blir lÄnt ut mot rente.
20 Av en utlending kan du kreve rente, men av din bror skal du ikke kreve rente, for at Herren din Gud kan velsigne deg i alt du legger hÄnden pÄ i landet du kommer inn i for Ä ta det i eie.
21 NÄr du avlegger et lÞfte til Herren din Gud, skal du ikke vÊre sen med Ä innfri det. For Herren din Gud skal sannelig kreve det av deg, og det vil bli til synd for deg.
22 Men hvis du avstÄr fra Ä avlegge noe lÞfte, skal det ikke bli til synd for deg.
23 Det som kommer over dine lepper, skal du ta deg i vare sÄ du gjÞr slik du lovte, for det var frivillig du avla lÞfte for Herren din Gud med din munn.
24 NÄr du kommer inn i vingÄrden til din neste, kan du spise druer av sjelens lyst til du er mett, men du skal ikke legge noe i kurven din.
25 NÄr du kommer inn i den modne kornÄkeren til din neste, kan du plukke aks med hÄnden, men du skal ikke bruke sigd pÄ den modne kornÄkeren til din neste.
Kapittel 24
1 Hvis en mann tar seg en kone og gifter seg med henne, og det skjer at hun ikke lenger finner velvilje i hans Þyne, fordi han har funnet noe uanstendig hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev til henne, gi det i hÄnden hennes og sende henne bort fra huset sitt.
2 Hvis hun da, etter Ä ha forlatt huset hans, gÄr bort og blir en annen manns kone,
3 og denne andre ektemannen avskyr henne og skriver et skilsmissebrev til henne, gir det i hÄnden hennes og sender henne bort fra huset sitt, eller om denne andre ektemannen som tok henne til kone, dÞr,
4 da fÄr ikke den fÞrste ektemannen som skilte seg fra henne, ta henne tilbake som sin kone, etter at hun er blitt gjort uren. For det er en styggedom for Herrens ansikt, og du skal ikke fÞre synd over det landet Herren din Gud gir deg som arv.
5 NÄr en mann nylig har tatt seg en kone, skal han ikke gÄ i hÊren eller bli pÄlagt noen annen forpliktelse. Han skal vÊre fri ett Är til Ä vÊre hjemme, og vÊre til glede for den kona han har tatt seg.
6 Ingen mÄ ta et par kvernsteiner i pant, ikke engang den Þverste steinen, for da tar han selve livsoppholdet i pant.
7 Hvis en mann blir oppdaget mens han bortfĂžrer en av sine brĂždre blant Israels barn, og han behandler ham hensynslĂžst eller selger ham, da skal den som bortfĂžrer ham, dĂž. Du skal rense det onde bort fra din midte.
8 Ta deg i vare nÄr noen har et sÄr av en ondartet hudsykdom, sÄ du meget nÞye gjÞr etter alt det prestene, levittene, rettleder dere. Slik som jeg befalte dem, slik skal dere meget nÞye gjÞre etter.
9 Husk det Herren din Gud gjorde med Mirjam pÄ veien, da dere dro ut av Egypt.
10 NÄr du lÄner et eller annet til din neste, skal du ikke gÄ inn i hans hus og hente det han skal gi i pant.
11 Du skal stÄ utenfor, og mannen du lÄner til, skal komme ut til deg med pantet.
12 Hvis mannen er fattig, skal du ikke sove natten over med pantet hans.
13 Du skal i alle tilfelle gi ham pantet tilbake nÄr solen gÄr ned, sÄ han kan sove i sin egen kappe og velsigne deg. Det skal bli til rettferdighet for deg for Herren din Guds ansikt.
14 Du skal ikke undertrykke en leie-arbeider som er fattig og trengende, enten det er en av dine brĂždre eller en av de fremmede som bor i landet ditt innenfor portene dine.
15 Hver dag skal du gi ham lÞnnen hans, fÞr solen gÄr ned, for han er fattig og hans sjel er rettet mot Ä fÄ den. Ellers vil han rope til Herren over deg, og det vil bli til synd for deg.
16 Fedre skal ikke dĂž for sine barns skyld, og barn skal ikke dĂž for sine fedres skyld. Enhver skal dĂž for sin egen synd.
17 Du skal ikke forvrenge retten for en fremmed eller farlĂžs, og du skal ikke ta en enkes klĂŠr som pant.
18 Men du skal huske at du var en slave i Egypt, og at Herren din Gud lĂžste deg ut derfra. Derfor befaler jeg deg Ă„ gjĂžre dette.
19 NÄr du hÞster inn avlingen fra Äkeren din, og du glemmer et kornbÄnd pÄ Äkeren, skal du ikke gÄ tilbake for Ä hente det. Det skal tilhÞre den fremmede, den farlÞse og enken, for at Herren din Gud kan velsigne deg i all den gjerning du legger hÄnden pÄ.
20 NÄr du rister oliventrÊrne dine, skal du ikke gÄ over grenene igjen. La det vÊre til den fremmede, den farlÞse og enken.
21 NÄr du hÞster druene i vingÄrden din, skal du ikke holde etterhÞst. La det vÊre til den fremmede, den farlÞse og enken.
22 Du skal huske at du var en slave i landet Egypt. Derfor befaler jeg deg Ă„ gjĂžre dette.
Kapittel 25
1 Hvis det er en tvist mellom noen menn, og de kommer fram for retten, for at dommerne skal dĂžmme mellom dem, og de rettferdiggjĂžr den rettferdige og dĂžmmer den skyldige skyldig,
2 da skal dette skje: Hvis den skyldige fortjener slag, da skal dommeren fÄ ham til Ä legge seg ned og la ham bli slÄtt i hans pÄsyn, sÄ mange slag som svarer til hans skyld.
3 FÞrti slag kan han gi ham, men ikke flere, ellers kunne han lett slÄ ham med altfor mange slag, og din bror ville bli vanÊret for dine Þyne.
4 Du skal ikke binde mulen pÄ en okse mens den trÄkker ut kornet.
5 Hvis brÞdre bor sammen og en av dem dÞr uten Ä ha noen sÞnn, skal ikke enken etter den dÞde mannen bli overlatt til en fremmed mann utenfra. Broren til ektemannen hennes skal gÄ inn til henne, ta henne til kone og gjÞre sin plikt som svoger.
6 Dette skal skje: Den fÞrstefÞdte sÞnnen hun fÄr, skal bÊre videre navnet til hans dÞde bror, sÄ navnet hans ikke blir utslettet fra Israel.
7 Men dersom mannen ikke har lyst til Ä ta sin svigerinne til ekte, da skal hans svigerinne gÄ opp til porten, til de eldste og si: «Min svoger nekter Ä fÞre sin brors navn videre i Israel. Han vil ikke gjÞre sin plikt som svoger.»
8 Da skal de eldste i byen kalle ham til seg og tale til ham. Hvis han da stÄr fast pÄ sitt og sier: «Jeg har ikke lyst til Ä ta henne til ekte»,
9 da skal hans svigerinne komme fram til ham i nÊrvÊr av de eldste, ta sandalen av foten hans, spytte ham i ansiktet, svare og si: «Slik skal det gjÞres med den mann som ikke vil bygge sin brors hus.»
10 I Israel skal han kalles med navnet: Barfot-huset.
11 Hvis to menn slÄss, og kona til den ene kommer til for Ä redde sin mann fra hÄnden til den som slÄr ham, og hun rekker ut hÄnden og griper tak i kjÞnnsorganene hans,
12 da skal du hogge hÄnden av henne. Du skal ikke se med barmhjertighet pÄ henne.
13 Du skal ikke ha ulike vektlodd i pungen din, et tungt og et lett.
14 Du skal ikke ha to slags hulmÄl i huset ditt, et stort og et lite.
15 Du skal ha hele og rette vektlodd, et helt og rett hulmÄl, for at dine dager kan bli mange i det landet Herren din Gud gir deg.
16 For hver den som gjĂžr slike ting, hver den som gjĂžr urett, er en styggedom for Herren din Gud.
17 Husk hva Amalek gjorde mot deg pÄ veien da dere kom ut fra Egypt,
18 hvordan han mÞtte deg pÄ veien og angrep baktroppen din, alle de som gikk spredt og hadde sakket etter, da du var utmattet og utslitt. Han fryktet ikke Gud.
19 NÄr Herren din Gud har gitt deg hvile fra alle fiendene dine som er omkring i det landet som Herren din Gud gir deg til arv og eiendom, da skal det skje: Du skal utslette minnet om Amalek sÄ det ikke mer finnes under himmelen. Glem det ikke!
Kapittel 26
1 NÄr du kommer inn i det landet som Herren din Gud gir deg til arv, og du inntar det og bor i det, skal dette skje:
2 Du skal ta noe av det fÞrste av all grÞden fra jorden, som du skal hÞste inn i det landet Herren din Gud gir deg, og du skal legge det i en kurv og gÄ til stedet Herren din Gud utvelger for Ä la sitt navn bo der.
3 Du skal gÄ til den som er prest pÄ den tiden, og si til ham: «Jeg kunngjÞr i dag for Herren din Gud at jeg har kommet inn i det landet som Herren sverget for vÄre fedre at Han ville gi oss.»
4 SÄ skal presten ta kurven fra hÄnden din og sette den ned foran Herren din Guds alter.
5 Du skal svare og si for Herren din Guds ansikt: «Min far var en arameer som holdt pÄ Ä gÄ til grunne, og han dro ned til Egypt og bodde der med bare noen fÄ. Og der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
6 Men egypterne mishandlet oss, fornedret oss og la hardt slavearbeid pÄ oss.
7 Da ropte vi til Herren, vÄre fedres Gud, og Herren hÞrte vÄr rÞst og sÄ til oss i fornedrelsen, strevet og undertrykkelsen.
8 SÄ fÞrte Herren oss ut av Egypt med mektig hÄnd og utrakt arm, med mektige, fryktinngytende gjerninger og tegn og under.
9 Han har fĂžrt oss til dette stedet og har gitt oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.
10 Og se, nÄ har jeg kommet med fÞrstegrÞden av landet som Du, Herren, har gitt meg.» SÄ skal du sette den foran Herren din Guds ansikt og tilbe for Herren din Guds ansikt.
11 Deretter skal du glede deg over alt det gode som Herren din Gud har gitt deg og ditt hus, bÄde deg og levitten og den fremmede som er midt iblant deg.
12 NÄr du er ferdig med Ä legge til side hele tienden av avlingen din i det tredje Äret, Äret for tienden, og har gitt den til levitten, den fremmede, den farlÞse og enken, sÄ de kan spise og bli mette innenfor portene dine,
13 da skal du si for Herren din Guds ansikt: «Jeg har fÞrt hele den hellige tienden bort fra Mitt hus, og jeg har ogsÄ gitt den til levitten, den fremmede, den farlÞse og enken, etter hele Ditt bud som Du har befalt meg. Jeg har ikke overtrÄdt noen av Dine bud, og ikke glemt noen av dem.
14 Jeg har ikke spist noe av den da jeg sÞrget. Heller ikke har jeg bÄret noe av den bort mens jeg var uren eller gitt noe av den for de dÞde. Jeg har vÊrt lydig mot Herren min Guds rÞst og gjort etter alt Du har befalt meg.
15 Se ned fra Din hellige bolig, fra Himmelen, og velsign Ditt folk Israel og det landet Du har gitt oss, slik Du sverget for vÄre fedre, et land som flyter med melk og honning.»
16 PÄ denne dag befaler Herren din Gud deg Ä holde disse lovene og dommene. Derfor skal du ta deg i vare sÄ du holder dem av hele ditt hjerte og av hele din sjel.
17 I dag har du sagt at Herren skal vÊre som din Gud for deg, og at du vil vandre pÄ Hans veier og holde Hans lover, Hans bud og Hans dommer, og at du vil lyde Hans rÞst.
18 I dag har Herren sagt deg at du er Hans eiendomsfolk, slik Han har lovt deg, og at du skulle holde alle Hans bud,
19 og at Han vil sette deg hĂžyt over alle folkeslag som Han har skapt, til lovprisning, for Ă„ gi deg et navn, og gi deg ĂŠre, og at du skal vĂŠre et hellig folk for Herren din Gud, slik som Han har sagt.
Kapittel 27
1 Sammen med de eldste i Israel befalte Moses folket og sa: Dere skal holde hele det budet som jeg befaler dere i dag.
2 Den dagen dere drar over Jordan til det landet som Herren din Gud gir deg, skal dette skje: Du skal reise opp for deg noen store steiner og kalke dem hvite.
3 Etter at du har dratt over, skal du skrive pÄ dem alle ordene i denne loven, for at du kan komme inn i det landet som Herren din Gud gir deg, et land som flyter med melk og honning, slik som Herren, dine fedres Gud, sa til deg.
4 Derfor skal dette skje nÄr dere har kommet over Jordan: Dere skal reise opp disse steinene pÄ Ebalfjellet, slik jeg befaler dere i dag, og du skal kalke dem hvite.
5 Der skal du bygge et alter for Herren din Gud, et alter av steiner. Du skal ikke bruke noe jernredskap pÄ dem.
6 Av naturlige steiner skal du bygge et alter for Herren din Gud, og du skal ofre brennoffer pÄ det for Herren din Gud.
7 Du skal ofre fredsoffer, og du skal ete der og glede deg for Herren din Guds ansikt.
8 Du skal skrive alle ordene i denne loven pÄ steinene med klar og tydelig skrift.
9 SÄ talte Moses og prestene, levittene, til hele Israel og sa: «VÊr stille og hÞr etter, Israel! PÄ denne dag er du blitt Herren din Guds folk.
10 Derfor skal du lyde Herren din Guds rÞst, og holde Hans bud og Hans lover, som jeg befaler deg i dag.»
11 Samme dag befalte Moses folket og sa:
12 Disse skal stille seg pÄ Garisimfjellet og velsigne folket nÄr dere har gÄtt over Jordan: Simeon, Levi, Juda, Jissakar, Josef og Benjamin.
13 Og disse skal stille seg pÄ Ebalfjellet for Ä forbanne: Ruben, Gad, Asjer, Sebulon, Dan og Naftali.
14 Levittene skal tale med hĂžy rĂžst og si til hver mann i Israel:
15 Forbannet er den som lager et utskÄret eller stÞpt bilde, en styggedom for Herren, et arbeid en kunsthÄndverker har gjort med sine hender, og setter det opp i hemmelighet. Og hele folket skal svare og si: Amen!
16 Forbannet er den som vanĂŠrer sin far eller sin mor. Og hele folket skal si: Amen!
17 Forbannet er den som flytter sin nestes grensemerke. Og hele folket skal si: Amen!
18 Forbannet er den som leder den blinde vill fra veien. Og hele folket skal si: Amen!
19 Forbannet er den som forvrenger retten for den fremmede, den farlĂžse og enken. Og hele folket skal si: Amen!
20 Forbannet er den som ligger med sin fars kone, for han har blottet sin fars seng. Og hele folket skal si: Amen!
21 Forbannet er den som ligger med et eller annet dyr. Og hele folket skal si: Amen!
22 Forbannet er den som ligger med sin sĂžster, sin fars datter eller sin mors datter. Og hele folket skal si: Amen!
23 Forbannet er den som ligger med sin kones mor. Og hele folket skal si: Amen!
24 Forbannet er den som slÄr sin neste i hjel i hemmelighet. Og hele folket skal si: Amen!
25 Forbannet er den som tar imot bestikkelse for Ä slÄ i hjel og utÞse et uskyldig menneskes blod. Og hele folket skal si: Amen!
26 Forbannet er den som ikke holder oppe alle ordene i denne loven sÄ han gjÞr etter dem. Og hele folket skal si: Amen!
Kapittel 28
1 Om du nÞye lyder Herren din Guds rÞst og tar deg i vare sÄ du holder alle Hans bud som jeg befaler deg i dag, skal det skje: Herren skal sette deg hÞyt over alle folkeslagene pÄ jorden.
2 Og alle disse velsignelsene skal komme over deg og nÄ deg, hvis du lyder Herren din Guds rÞst:
3 Velsignet skal du vÊre i byen, og velsignet skal du vÊre pÄ marken.
4 Velsignet vÊre din livsfrukt, grÞden av din jord og det dine husdyr bÊrer, avkommet fra ditt storfe og tilveksten til ditt smÄfe.
5 Velsignet vĂŠre din kurv og ditt deigtrau.
6 Velsignet skal du vĂŠre i din inngang, og velsignet skal du vĂŠre i din utgang.
7 Herren gjÞr at dine fiender som reiser seg mot deg, ligger slagne rett foran ditt ansikt. PÄ én vei skal de komme ut mot deg, og pÄ sju veier skal de flykte for deg.
8 Herren skal by velsignelsen vÊre over deg i dine lagerhus og i alt det du legger hÄnden pÄ, og Han skal velsigne deg i det landet som Herren din Gud gir deg.
9 Herren skal grunnfeste deg som et hellig folk for seg, slik Han har sverget for deg, hvis du holder Herren din Guds bud og vandrer pÄ Hans veier.
10 Da skal alle folkene pÄ jorden se at Herrens navn er nevnt over deg, og de skal frykte deg.
11 Herren skal gi deg mer enn nok av alt som er godt, ved din livsfrukt, ved det dine husdyr bĂŠrer, og ved grĂžden av din jord, i det landet som Herren sverget for dine fedre Ă„ gi deg.
12 For deg skal Herren Äpne sitt gode skattkammer, himmelen, for Ä gi ditt land regn i rette tid, og for Ä velsigne all dine henders gjerning. Du skal lÄne til mange folkeslag, men selv skal du ikke lÄne.
13 Herren skal gjÞre deg til hode og ikke hale. Du skal bare vÊre over, og ikke ligge under, hvis du lyder Herren din Guds bud, som jeg befaler deg i dag, og tar deg i vare sÄ du holder dem,
14 sÄ du ikke viker av fra noen av de ordene jeg befaler deg i dag, verken til hÞyre eller venstre, og fÞlger andre guder for Ä tjene dem.
15 Men dersom du ikke lyder Herren din Guds rÞst, sÄ du tar deg i vare og holder alle Hans bud og Hans lover som jeg befaler deg i dag, skal dette skje: Alle disse forbannelsene skal komme over deg og nÄ deg:
16 Forbannet skal du vÊre i byen, og forbannet skal du vÊre pÄ marken.
17 Forbannet vĂŠre din kurv og ditt deig-trau.
18 Forbannet vÊre din livsfrukt, grÞden av din jord, avkommet fra ditt storfe og tilveksten til ditt smÄfe.
19 Forbannet skal du vĂŠre i din inngang, og forbannet skal du vĂŠre i din utgang.
20 Herren skal sende forbannelse, forvirring og trussel over deg i alt det du legger hÄnden pÄ for Ä gjÞre, helt til du blir Þdelagt og brÄtt gÄr til grunne, pÄ grunn av alle de onde gjerningene du har gjort ved Ä forlate Meg.
21 Herren skal la pesten henge fast ved deg, helt til Han har utryddet deg fra det landet du kommer inn i for Ă„ ta i eie.
22 Herren skal slÄ deg med tÊrende sykdom, med feber, betennelse, hÞy feber, sverd, tÞrke og mugg. Dette skal forfÞlge deg helt til du gÄr til grunne.
23 Himmelen over ditt hode skal vĂŠre bronse, og jorden under deg skal vĂŠre jern.
24 Herren skal la regnet over ditt land bli til stĂžv og mold. Fra himmelen skal det komme ned over deg helt til du er Ăždelagt.
25 Herren gjÞr at du ligger beseiret foran dine fiender. PÄ én vei skal du dra ut mot dem, og pÄ sju veier skal du flykte fra dem. Du skal bli et skremsel for alle riker pÄ jorden.
26 Liket av deg skal bli til mat for alle fuglene i luften og for villdyrene pÄ jorden, og ingen skal skremme dem bort.
27 Herren skal slÄ deg med byller som i Egypt, med svulster, skabb og utslett som du ikke kan bli legt for.
28 Herren skal slÄ deg med galskap, blindhet og forvirring i hjertet.
29 Du skal famle deg fram pÄ hÞylys dag, som en blind mann famler seg fram i mÞrket. Du skal ikke ha framgang pÄ dine veier. Du skal bare vÊre undertrykt og plyndret alle dager, og det er ingen som frelser deg.
30 Du skal forlove deg med en kvinne, men en annen mann skal ta henne med vold og ligge med henne. Du skal bygge et hus, men du skal ikke fÄ bo i det. Du skal plante en vingÄrd, men du skal ikke fÄ spise av den.
31 Din okse skal slaktes for dine Þyne, men du skal ikke spise av den. Ditt esel blir tatt fra deg med makt, og det blir ikke gitt tilbake til deg. Ditt smÄfe skal gis til dine fiender, og det er ingen som hjelper deg.
32 Dine sÞnner og dine dÞtre skal bli gitt til et annet folk, og dine Þyne skal se det og tÊres bort av lengsel etter dem hele dagen. Og det er ingen kraft i din hÄnd.
33 Et folk du ikke kjenner, skal spise grĂžden av din jord og alt ditt utkomme, og du skal bare bli undertrykt og knust alle dager.
34 Slik skal du bli drevet til galskap pÄ grunn av det dine Þyne ser.
35 Herren skal slÄ deg med grusomme byller pÄ knÊr og legger, byller som du ikke kan bli legt fra, og de skal dekke deg fra isse til fotsÄle.
36 BÄde deg og den kongen du setter over deg, skal Herren fÞre bort til et folkeslag du ikke har kjent, verken du eller dine fedre. Der vil du tjene andre guder, tre og stein.
37 Du skal bli til skrekk, til et ordtak og til spott blant alle de folkeslagene som Herren vil drive deg bort til.
38 Mye sÄkorn skal du bÊre ut pÄ marken, men lite skal du hÞste inn. For gresshoppen skal fortÊre det.
39 Du skal plante vingÄrder og stelle dem, men du skal verken drikke av vinen eller hÞste druene. For mark skal ete dem opp.
40 Du skal ha oliventrĂŠr overalt innenfor dine grenser, men du skal ikke salve deg med oljen. For dine oliven skal falle av.
41 Du skal fÄ sÞnner og dÞtre, men de skal ikke bli vÊrende hos deg. For de skal fÞres bort i fangenskap.
42 Hvert tre og all grĂžde fra din jord skal gresshoppene ta.
43 Den fremmede midt iblant deg skal stige hĂžyere og hĂžyere over deg, og du skal synke lavere og lavere.
44 Han skal lÄne til deg, men du skal ikke kunne lÄne til ham. Han skal vÊre hode, og du skal vÊre hale.
45 Alle disse forbannelsene skal komme over deg og forfÞlge deg og innhente deg, helt til du er Þdelagt, fordi du ikke lÞd Herren din Guds rÞst sÄ du holdt Hans bud og Hans lover, som Han har befalt deg.
46 De skal vĂŠre hos deg som et tegn og et under, og hos dine etterkommere til evig tid.
47 Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og hjertets lyst, selv om du hadde rikelig av alt,
48 sÄ skal du tjene dine fiender, som Herren skal sende mot deg, i sult, i tÞrst, i nakenhet og i nÞd for alt. Han skal legge et Äk av jern over din nakke, helt til Han har Þdelagt deg.
49 Herren skal fÞre imot deg et folk fra et sted langt borte, fra jordens ende, slik som Þrnen kommer flygende, et folk med et sprÄk du ikke forstÄr.
50 Det er et folk med harde ansikter som ikke viser aktelse for den eldre, og som heller ikke viser barmhjertighet mot den unge.
51 De skal fortÊre tilveksten til din buskap og grÞden av din jord, helt til du er Þdelagt. Til deg lar de det ikke bli igjen verken korn, most eller olje, og heller ikke avkommet fra ditt storfe eller tilveksten til ditt smÄfe, fÞr de har utryddet deg.
52 De skal beleire deg ved alle dine porter, helt til dine hĂžye og befestede murer, som du setter din lit til, raser ned over hele ditt land. De skal beleire deg ved alle dine porter over hele ditt land som Herren din Gud har gitt deg.
53 Under beleiringen og den veldige trengselen som din fiende setter deg i, skal du spise din egen livsfrukt, kjĂžttet av dine sĂžnner og dine dĂžtre som Herren din Gud gir deg.
54 Den Þmmeste og mest elegante mann blant dere skal se med ondt Þye pÄ sin bror, mot kona han har i sin favn og mot de barna han ennÄ har igjen.
55 Ikke én av dem skal han gi kjÞttet av sine barn, som han spiser, fordi han ikke har noe igjen til seg selv etter beleiringen og den veldige trengselen som din fiende fÞrer over deg ved alle dine porter.
56 Den Þmmeste og vakreste kvinne blant dere, som ikke ville driste seg til Ä sette sin fot pÄ jorden, sÄ vakker og Þm som hun var, hun skal se med ondt Þye pÄ ektemannen hun har i sin favn, og pÄ sin sÞnn og pÄ sin datter,
57 ja, for sin etterbyrd som kommer ut mellom hennes bein, og de barna hun fĂžder. For hun skal spise dem i hemmelighet fordi hun er i nĂžd for alt under beleiringen og den veldige trengselen som din fiende fĂžrer over deg ved alle dine porter.
58 Hvis du ikke tar deg i vare sÄ du holder alle de ordene i denne loven som er skrevet i denne boken, sÄ du frykter dette herlige og fryktinngytende navnet: HERREN DIN GUD,
59 da skal Herren fĂžre forunderlige plager over deg og plager over dine etter-kommere, veldige og langvarige plager, og ondartede og langvarige sykdommer.
60 Igjen skal Han fĂžre over deg alle Egypts lidelser, dem du fryktet for, og de skal henge fast ved deg.
61 OgsÄ enhver sykdom og enhver plage som det ikke er skrevet om i denne Lovboken, skal Herren fÞre over deg, helt til du er Þdelagt.
62 Det skal bare bli noen fĂ„ igjen av dere â dere som var tallrike som stjernene pĂ„ himmelen â fordi du ikke ville lyde Herren din Guds rĂžst.
63 Det skal skje: PÄ samme mÄten som Herren frydet seg over Ä gjÞre godt mot dere og gjÞre dere tallrike, slik skal Herren fryde seg over Ä utrydde dere og Þdelegge dere. Og dere skal bli revet bort fra det landet som du kommer inn i, for Ä ta det i eie.
64 SĂ„ skal Herren spre deg blant alle folkene, fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du tjene andre guder, som verken du eller dine fedre har kjent, tre og stein.
65 Blant disse folkeslagene skal du ikke fÄ ro, og du skal ikke finne noe hvilested for din fot. Men der skal Herren gi deg et skjelvende hjerte, Þyne som svikter og en sjel som tynes ut.
66 Ditt liv skal henge i en tynn trÄd foran deg. Du skal vÊre redd bÄde dag og natt og aldri vÊre trygg for ditt liv.
67 Om morgenen skal du si: «Bare det var kveld!» Og om kvelden skal du si: «Bare det var morgen!» Slik skal redselen fylle ditt hjerte, og slik er synet dine Þyne ser.
68 Herren skal fÞre deg pÄ skip tilbake til Egypt, langs den veien som jeg sa du aldri skulle se igjen. Der skal dere bli bydd fram til salg som slaver og slavinner for deres fiender, men det er ingen som kjÞper.
Kapittel 29
1 Dette er ordene i den pakten som Herren befalte Moses Ä slutte med Israels barn i landet Moab, i tillegg til den pakten Han hadde opprettet med dem pÄ Horeb.
2 Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde for Þynene pÄ dere i landet Egypt, mot farao og alle tjenerne hans og hele landet hans,
3 de veldige prĂžvelsene som dine Ăžyne har sett, tegnene og de store undrene.
4 Likevel har ikke Herren gitt dere et hjerte sÄ dere kan forstÄ, Þyne sÄ dere kan se og Þrer sÄ dere kan hÞre, fÞr pÄ denne dag.
5 Jeg har fÞrt dere i Þrkenen i fÞrti Är. KlÊrne dere hadde pÄ dere, ble ikke utslitt, og det ble heller ikke sandalene du brukte.
6 BrĂžd har dere ikke spist, og vin eller sterk drikk har dere ikke drukket, for at dere skal kjenne at Jeg er Herren deres Gud.
7 Da dere kom til dette stedet, dro Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, Basans konge, ut for Ă„ mĂžte oss i strid, og vi slo dem.
8 Vi tok landet deres og ga det som arv til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme.
9 Derfor skal dere ta dere i vare sÄ dere holder ordene i denne pakten, sÄ dere kan gÄ forstandig fram i alt dere gjÞr.
10 I dag stÄr dere alle for Herren deres Guds ansikt, overhodene deres, stammene deres, de eldste og oppsynsmennene deres, hver mann i Israel,
11 deres barn og deres koner, ogsÄ den fremmede som er midt iblant deg i leiren, bÄde den som hogger ved for deg og den som henter vann til deg,
12 sÄ du kan gÄ inn i en pakt med Herren din Gud, og under en ed, dette som Herren din Gud slutter med deg i dag,
13 for i dag Ä stadfeste at du er et folk for Ham selv, sÄ Han selv kan vÊre Gud for deg, som Han har lovt deg og som Han har sverget for dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
14 Det er ikke bare med dere jeg slutter denne pakten og avlegger denne eden,
15 men med dem som stÄr her med oss i dag for Herren vÄr Guds ansikt, og med dem som ikke er her sammen med oss i dag,
16 for dere vet at vi bodde i landet Egypt, at vi dro gjennom de folkeslagene som dere dro gjennom,
17 og dere sÄ de avskyelige tingene og avgudene de hadde hos seg, av tre og stein og sÞlv og gull.
18 Derfor skal det ikke vÊre noen blant dere, mann eller kvinne, slekt eller stamme, som i dag vender sitt hjerte bort fra Ä vÊre med Herren vÄr Gud, til Ä gÄ bort og tjene folkeslagenes guder, og det skal ikke skal vÊre noen rot som bÊrer bitre vekster eller malurt blant dere.
19 For det mÄ ikke skje nÄr noen hÞrer ordene i denne eden, at han velsigner seg selv i sitt hjerte og sier: «Jeg skal ha fred, selv om jeg fÞlger mitt hjertes hardhet». Da vil bÄde det vannrike og det tÞrre land gÄ til grunne.
20 Herren er ikke villig til Ă„ tilgi ham. Nei, da skal Herrens vrede og Hans nidkjĂŠrhet ose mot denne mannen, og hver eneste forbannelse som er skrevet i denne boken, skal hvile over ham. Herren skal utslette navnet hans under himmelen.
21 Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer, til Ă„ rammes av det onde, etter alle de forbannelsene i den pakten som er skrevet i denne Lovboken,
22 sÄ den kommende slekt av deres barn som vokser opp etter dere, og utlendingen som kommer fra et land langt borte, skal se hvordan dette landet blir rammet og hvilke sykdommer Herren har lagt pÄ det, og si:
23 «Hele landet er forbrent med svovel og salt. Det er ikke tilsÄdd, og ingenting spirer. Ikke noen vekster gror fram, som da Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim ble Þdelagt, de byene Herren Þdela i sin vrede og harme.»
24 Alle folkeslagene skal si: «Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet? Hva skal denne brennende og veldige vreden tjene til?»
25 Da skal svaret vÊre: «Fordi de har forlatt pakten med Herren, deres fedres Gud, den som Han sluttet med dem da Han fÞrte dem ut av landet Egypt.
26 For de gikk av sted og tjente andre guder og tilba dem, guder som de ikke kjente, og som Han ikke hadde gitt dem.
27 Da ble Herrens vrede opptent mot dette landet, sÄ Han fÞrte over det hver eneste forbannelse som er skrevet i denne boken.
28 Herren rykket dem opp med roten fra deres land, i vrede og harme og stor forbitrelse, og kastet dem inn i et annet land, slik det er pÄ denne dag.»
29 De skjulte ting tilhÞrer Herren vÄr Gud, men de som er Äpenbart, tilhÞrer oss og vÄre barn til evig tid, for at vi skal gjÞre etter alle ordene i denne loven.
Kapittel 30
1 NÄr alle disse ting kommer over deg, velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt foran deg, og du tar det til hjerte blant alle de folkeslagene som Herren din Gud driver deg bort til,
2 og du vender om til Herren din Gud og lyder Hans rĂžst, i alt det jeg befaler deg i dag, du og dine barn, av hele ditt hjerte og av hele din sjel,
3 da skal Herren din Gud gjÞre ende pÄ fangenskapet ditt og vise deg barmhjertighet. Han skal igjen samle deg fra alle de folkene som Herren din Gud har spredt deg til.
4 Om noen av dine er drevet ut til himmelens ytterste grense, skal Herren din Gud samle deg derfra, og hente deg derfra.
5 SĂ„ skal Herren din Gud fĂžre deg tilbake til det landet som dine fedre tok i eie, og du skal ta det i eie. Han skal gjĂžre vel mot deg og gjĂžre deg enda mer tallrik enn dine fedre.
6 Herren din Gud skal omskjÊre ditt hjerte og dine etterkommeres hjerte, sÄ du elsker Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel, for at du skal fÄ leve.
7 Herren din Gud skal legge alle disse forbannelsene pÄ dine fiender og pÄ dem som hater deg og forfÞlger deg.
8 Du skal igjen lyde Herrens rĂžst og gjĂžre etter alle Hans bud, som jeg befaler deg i dag.
9 Herren din Gud skal gi deg overflod i all din hÄnds gjerning, i din livsfrukt, i tilveksten til din buskap og i grÞden av din jord. For Herren skal igjen fryde seg over deg, sÄ Han gir deg det gode, slik Han gledet seg over dine fedre,
10 sÄ sant du lyder Herren din Guds rÞst, sÄ du holder Hans bud og Hans lover, som er skrevet i denne Lovboken, og sÄ sant du vender om til Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel.
11 For dette budet som jeg befaler deg i dag, er ikke for underfullt for deg, og det er ikke langt borte.
12 Det er ikke oppe i himmelen, sÄ du skulle si: «Hvem skal fare opp til himmelen for oss og hente det ned til oss, sÄ vi kan hÞre det og gjÞre etter det?»
13 Det er heller ikke pÄ den andre siden av havet, sÄ du skulle si: «Hvem skal fare over havet for oss og hente det til oss, sÄ vi kan hÞre det og gjÞre etter det?»
14 Men ordet er deg helt nÊr, i din munn og i ditt hjerte, sÄ du kan gjÞre etter det.
15 Se, i dag har jeg satt foran deg livet og det gode, og dĂžden og det onde,
16 idet jeg i dag befaler deg Ä elske Herren din Gud, Ä vandre pÄ Hans veier og Ä holde Hans bud, Hans lover og Hans dommer, for at du skal leve og bli tallrik. Herren din Gud skal velsigne deg i det landet du kommer inn i, for Ä ta det i eie.
17 Men hvis ditt hjerte vender seg bort og du ikke vil hĂžre og du blir drevet til Ă„ tilbe andre guder og tjene dem,
18 da forkynner jeg dere i dag at dere sannelig skal gÄ fortapt. Da skal dere ikke fÄ flere dager i det landet som du drar over Jordan for Ä komme inn i og ta i eie.
19 Jeg kaller i dag himmelen og jorden til vitner mot dere: Jeg har satt foran deg livet og dÞden, velsignelsen og forbannelsen. Velg derfor livet, for at bÄde du og dine etterkommere skal fÄ leve.
20 Da vil du ogsÄ elske Herren din Gud, lyde Hans rÞst og klynge deg til Ham, for Han er ditt liv og en fylde av dager. Du skal fÄ bo i det landet som Herren sverget for dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, at Han ville gi dem.
Kapittel 31
1 Da gikk Moses fram og talte disse ord til hele Israel.
2 Han sa til dem: Jeg er hundre og tjue Är gammel i dag. Jeg klarer ikke lenger Ä gÄ ut og komme inn. Herren har ogsÄ sagt til meg: «Du skal ikke dra over denne Jordanelven.»
3 Herren din Gud gÄr selv over foran deg. Han skal Þdelegge disse folke-slagene rett framfor deg, og du skal drive dem bort. Josva skal selv gÄ over foran deg, slik som Herren har sagt.
4 Herren skal gjĂžre med dem som Han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og landet deres, da Han Ăždela dem.
5 Herren skal overgi dem rett framfor dere, sÄ dere kan gjÞre med dem etter alle budene jeg har befalt dere.
6 VÊr sterke og modige, frykt ikke og vÊr ikke skrekkslagne for dem! For Herren din Gud er selv den som gÄr med deg. Han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.
7 SÄ kalte Moses pÄ Josva og sa til ham i hele Israels pÄsyn: «VÊr sterk og modig, for du skal gÄ med dette folket inn i landet som Herren har sverget for deres fedre at Han ville gi dem, og du skal la dem fÄ arve det.
8 Herren, Han er den som gÄr foran deg. Han skal vÊre med deg. Han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. Frykt ikke og bli ikke forferdet.»
9 SĂ„ skrev Moses ned denne loven og overga den til prestene, Levis sĂžnner, dem som bar Herrens paktsark, og til alle de eldste i Israel.
10 Moses befalte dem og sa: Ved slutten av hvert sjuende Är, pÄ den fastsatte tiden i ettergivelsesÄret, under lÞvhyttefesten,
11 nÄr hele Israel kommer for Ä vise seg for Herren din Guds ansikt pÄ det stedet Han utvelger, da skal du lese opp denne loven framfor hele Israel mens de hÞrer pÄ.
12 Du skal kalle sammen folket, menn og kvinner og barn, og den fremmede som er innenfor portene dine, for at de kan hÞre og for at de kan lÊre Ä frykte Herren deres Gud og ta seg i vare sÄ de holder alle ordene i denne loven,
13 og for at deres barn, som ikke har kjent den, ogsÄ kan hÞre og lÊre Ä frykte Herren deres Gud alle dagene dere fÄr leve i det landet som dere nÄ drar over Jordan for Ä ta i eie.
14 SÄ sa Herren til Moses: «Se, din dÞdsdag nÊrmer seg. Kall pÄ Josva og still dere fram i à penbaringsteltet, sÄ Jeg kan innsette ham.» SÄ gikk Moses og Josva og stilte seg fram i à penbaringsteltet.
15 Da viste Herren seg ved teltet i en skystĂžtte, og skystĂžtten sto over dĂžren til Ă pen-baringsteltet.
16 Herren sa til Moses: «Se, du skal gÄ til hvile hos dine fedre. Da skal dette folket stÄ opp og drive hor med de fremmede gudene i det landet de kommer inn i. De skal forlate Meg og bryte Min pakt som Jeg har sluttet med dem.
17 PÄ den dagen skal Min vrede bli opptent mot dem, og Jeg skal forlate dem og skjule Mitt ansikt for dem, og de skal bli fortÊrt. Mye ondt og mange trengsler skal ramme dem, sÄ de skal si pÄ den dagen: «Er det ikke fordi min Gud ikke er midt iblant meg at dette onde har rammet meg?»
18 Jeg skal sannelig skjule Mitt ansikt pÄ den dagen pÄ grunn av alt det onde de har gjort ved Ä vende seg til andre guder.
19 Derfor skal du nÄ skrive ned denne sangen for dere, og lÊre den til Israels barn. Legg den i munnen pÄ dem, for at denne sangen kan vÊre et vitnesbyrd for Meg mot Israels barn.
20 NÄr Jeg har fÞrt dem inn i det landet Jeg tilsverget deres fedre, landet som flyter med melk og honning, og de har spist og mettet seg og blitt fete, da skal de vende seg til andre guder og tjene dem. De skal forakte Meg og bryte Min pakt.
21 NÄr mye ondt og mange trengsler har rammet dem, skal det skje at denne sangen skal lyde som et vitnesbyrd mot dem. For i munnen pÄ deres etterkommere skal Jeg ikke vÊre glemt, for Jeg kjenner den tilbÞye-lighet som de fÞlger allerede i dag, selv fÞr Jeg har fÞrt dem inn i landet Jeg tilsverget dem.»
22 Derfor skrev Moses ned denne sangen samme dag, og lĂŠrte den til Israels barn.
23 SÄ innsatte Han Josva, Nuns sÞnn, og sa: «VÊr sterk og modig! For du skal fÞre Israels barn inn i det landet Jeg tilsverget dem, og Jeg skal vÊre med deg.»
24 Da Moses hadde fullfĂžrt arbeidet med Ă„ skrive ordene i denne loven i en bok, da alle var skrevet ned,
25 skjedde det at Moses befalte levittene som bar Herrens paktsark, og sa:
26 Ta denne Lovboken og legg den ved siden av Herren deres Guds paktsark, sÄ den kan vÊre der som et vitne mot deg.
27 For jeg kjenner til hvor opprÞrsk og stivnakket du er. Hvis dere i dag, mens jeg ennÄ er levende iblant dere, har vÊrt opprÞrske mot Herren, hvor mye mer vil dere ikke da vÊre det etter min dÞd?
28 Kall sammen hos meg alle de eldste i stammene deres, og oppsynsmennene deres, sÄ jeg kan tale disse ordene mens de hÞrer, og kalle himmelen og jorden til vitne mot dem.
29 For jeg vet at etter min dÞd kommer dere til Ä bli helt fordervet, og dere vil vike av fra den veien jeg har befalt dere Ä gÄ. Og det onde skal ramme dere i de siste dager, for dere vil gjÞre det som er ondt i Herrens Þyne, sÄ dere egger Ham til vrede ved deres henders gjerninger.
30 SÄ framsa Moses ordene i denne sangen mens hele Israels forsamling hÞrte pÄ, helt til alle ordene var framsagt:
Kapittel 32
1 «Lytt, dere himler, og jeg vil tale. Og hÞr, du jord, pÄ ordene fra min munn.
2 La min undervisning dryppe som regnet, min tale legge seg som duggen, som regndrÄper pÄ gresset, og som kraftige regnskurer pÄ alt som gror.
3 For jeg forkynner Herrens navn. Storhet tilhÞrer vÄr Gud.
4 Klippen, fullkomment er Hans verk. For alle Hans veier er rettferd, en trofast Gud uten urett. Rettferdig og rettvis er Han.
5 De har handlet fordervet mot Ham. De er ikke Hans barn, pÄ grunn av sin skam, en falsk og forvrengt slekt.
6 Er det slik dere gir Herren gjengjeld, du dÄraktige folk som mangler visdom? Er Han ikke din Far, som kjÞpte deg? Har Han ikke dannet deg og grunnfestet deg?
7 Husk de gamle dager, tenk pÄ de Ärene som har gÄtt fra slekt til slekt. SpÞr din far, og han vil fortelle deg, dine eldste, og de vil si deg det.
8 Da Den HÞyeste fordelte arven til folke-slagene, da Han skilte Adams barn, satte Han grenser mellom folkene, etter tallet pÄ Israels barn.
9 For Herrens del er Hans folk. Jakob er Hans arvelodd.
10 Han fant ham i Ăžrkenland, i Ăždemarken, i hylende villmark. Han omsluttet ham, Han nĂŠret omsorg for ham, Han voktet ham som sin Ăžyenstein.
11 Som en Þrn virvler opp sitt reir, svever over sine unger, brer ut sine vinger, tar imot dem og bÊrer dem pÄ sine vingefjÊr,
12 slik var det Herren alene som ledet ham, og ingen fremmed gud fantes hos ham.
13 Han lot ham ri pÄ Äsryggene pÄ jorden sÄ han kunne spise av markens grÞde. Han ga ham die av honning fra fjellet og av olje fra den flintharde klippen,
14 rÞmme fra kyr og melk fra smÄfeet, med fett av lam, av BasanvÊrer, og bukker, med den feteste marg av hveten og druenes blod, vinen du drakk.
15 Men Jesjurun ble fet og sparket. Du ble fet, du ble tykk og stinn. SĂ„ forlot han Gud som hadde formet ham, viste forakt for sin frelses Klippe.
16 De vakte Ham til nidkjĂŠrhet med fremmede guder. Med styggedommer egget de Hans vrede.
17 De ofret til demoner, ikke til Gud, til guder de ikke kjente, til nye guder, nykomlinger som deres fedre ikke visste om.
18 Klippen som fĂždte deg, har du ingen tanke for, og du har glemt Gud som hadde veer med deg.
19 Da Herren sÄ det, ringeaktet Han dem, fordi Hans sÞnner og dÞtre hadde egget Ham.
20 Han sa: Jeg vil skjule Mitt ansikt for dem, Jeg vil se hvilken ende de fÄr, for de er en fordervet slekt, barn uten troskap i seg.
21 De har vakt Meg til nidkjÊrhet ved det som ikke er noen Gud. De har egget Meg til vrede ved sine tomme avguder. Men Jeg vil vekke dem til nidkjÊrhet ved det som ikke er noe folk. Ved et dÄraktig folkeslag vil Jeg egge dem til vrede.
22 For en ild er opptent i Min vrede og skal brenne til det dypeste dĂždsrike. Den skal fortĂŠre landet og dets grĂžde, og sette fjellenes grunnvoller i flammer.
23 Jeg vil dynge ulykker over dem. Mine piler vil Jeg bruke opp mot dem.
24 De skal utarmes av sult, etes opp av pest og bitter Ăždeleggelse. Villdyrenes tann sender Jeg mot dem, med giften fra slanger som kryper i stĂžvet.
25 Ute slÄr sverdet den barnlÞse, i de indre rom er det redsel bÄde for den unge mann og jomfruen, for diebarnet og den grÄhÄrede mann.
26 Jeg kunne ha sagt: Jeg skal knuse dem i smÄbiter, Jeg vil utslette minnet om dem blant menneskene,
27 hvis Jeg ikke hadde fryktet for fiendens vrede, at deres motstandere skulle forstÄ det vrangt og komme til Ä si: «VÄr egen hÄnd rager hÞyt, det er ikke Herren som har utrettet alt dette.»
28 For de er et folk uten vise rÄd, og det er ingen forstand hos dem.
29 Hadde de bare vÊrt vise sÄ de kunne skjÞnne dette, de ville forstÄ sin egen ende.
30 Hvordan kunne én jage tusen og to drive ti tusen pÄ flukt, hvis ikke deres Klippe hadde solgt dem og Herren hadde overgitt dem?
31 For deres klippe er ikke som vÄr Klippe, selv vÄre fiender kan vÊre dommere om dette.
32 For deres vintre er fra Sodomas vintre og fra Gomorras marker, deres druer er bitre druer, deres klaser er beske.
33 Slangegift er deres vin, grusom gift fra kobraer.
34 Er ikke alt dette i forvaring hos Meg, for-seglet i Mitt skattkammer?
35 Meg hÞrer hevnen til, og gjengjeldelsen, deres fot skal svikte i sin tid. For dagen for deres ulykke er nÊr, og brÄtt kommer det som er beredt for dem.
36 For Herren skal dÞmme sitt folk, og Han skal ha medynk med sine tjenere, nÄr Han ser at deres kraft er svunnet, og det er ingen igjen, verken slave eller fri.
37 Han skal si: Hvor er deres guder, klippen de tok tilflukt til?
38 Hvem spiste fettet av deres slaktoffer og drakk vinen av deres drikkoffer? La dem stÄ opp og hjelpe dere, la dem vÊre deres skjul!
39 Se nÄ at Jeg, ja, Jeg, er Han, og det er ingen guder foruten Meg. Jeg slÄr i hjel og gjÞr levende. Jeg sÄrer og Jeg leger, og det er ingen som kan utfri fra Min hÄnd.
40 For Jeg lÞfter Min hÄnd til himmelen og sier: «SÄ sant Jeg lever til evig tid,
41 nÄr Jeg kvesser Mitt lynende sverd og tar dommen i Min hÄnd, da skal Jeg ta hevn over Mine fiender, og dem som hater Meg, skal Jeg gjengjelde.
42 Jeg skal gjĂžre Mine piler drukne av blod, og Mitt sverd skal fortĂŠre kjĂžtt, med blodet av de drepte og fangne, fra hodene til fĂžrerne for fienden.
43 Juble, dere hedninger, over Hans folk. For sine tjeneres blod gjengjelder Han og Han tar hevn over sine fiender. Han skal gi soning for sitt land og sitt folk.»
44 SÄ kom Moses sammen med Josva, Nuns sÞnn, og framsa alle ordene i denne sangen mens folket hÞrte pÄ.
45 Da Moses hadde fullfĂžrt Ă„ tale alle disse ordene til hele Israel,
46 sa han til dem: «Ta disse ordene til hjerte, alle de ordene som jeg vitner for dere i dag. Dere skal befale deres barn Ä ta seg i vare sÄ de holder dem, alle ordene i denne loven.
47 For den er ikke et tomt ord for dere, den er deres liv. Ved dette ordet skal dagene deres bli mange i landet som dere drar over Jordan for Ä ta i eie.»
48 Samme dag talte Herren til Moses og sa:
49 «Stig opp pÄ Abarimfjellet, Nebo-fjellet, som ligger i landet Moab, rett overfor Jeriko. Se over til Kanaans land, som Jeg gir Israels barn som eiendom.
50 PÄ fjellet der du steg opp, skal du dÞ og bli forenet med ditt folk, slik som din bror Aron dÞde pÄ fjellet Hor og ble forenet med sitt folk,
51 fordi dere viste utroskap mot Meg midt iblant Israels barn ved Meribas vann i Kadesj i SinĂžrkenen, og fordi dere ikke helliget Meg midt iblant Israels barn.
52 Men du skal fÄ se landet rett foran deg, selv om du ikke skal fÄ komme inn dit, inn i det landet som Jeg gir til Israels barn.»
Kapittel 33
1 Dette er den velsignelsen som Moses, Guds mann, velsignet Israels barn med, fĂžr han dĂžde.
2 Han sa: Herren kom fra Sinai, steg opp over dem fra Seâir. Han strĂ„lte fram fra Paranfjellet, ankom med titusener av hellige. Fra Hans hĂžyre hĂ„nd lyste lovens ild for dem.
3 Ja, Han elsker folket. Alle Hans hellige er i din hÄnd. De sitter ned ved dine fÞtter. Alle tar imot dine ord.
4 En lov har Moses gitt oss, en arv for Jakobs forsamling.
5 Han var Konge i Jesjurun da over-hodene i folket kom sammen med stammene i Israel.
6 MÄ Ruben leve og ikke dÞ, la ikke hans menn bli fÄ!
7 Dette sa han om Juda: Herre, hĂžr Judas rĂžst, og fĂžr ham til sitt folk! MĂ„ hans hender vĂŠre nok for ham, og vĂŠr Du en hjelp mot hans fiender!
8 Om Levi sa han: MĂ„ dine tummim og dine urim vĂŠre med din hellige, som Du fristet ved Massa, som Du stred med ved Meribas vann,
9 som sier om sin far og sin mor: Jeg har ikke sett dem. Heller ikke sine brÞdre kjentes han ved, sine egne barn visste han ikke av, for de har tatt vare pÄ Ditt ord og vernet om Din pakt.
10 De skal lÊre Jakob Dine dommer og Israel Din lov. De skal legge rÞkelse fram for Ditt an-- sikt og et heloffer pÄ Ditt alter.
11 Herre, velsign hans kraft, vis Ditt velbehag mot hans henders verk! Knus hoftene pÄ dem som reiser seg mot ham, og pÄ dem som hater ham, sÄ de ikke reiser seg igjen.
12 Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han, han skal bo i trygghet hos Ham, Han som omslutter ham hele dagen. Mellom Hans skuldre skal han bo.
13 Om Josef sa han: Velsignet av Herren er hans land, med himmelens herlige gaver, med dugg, og med dypet som folder seg ut der nede,
14 med den herlige frukt bÄret fram av solen, med den herlige grÞden drevet fram av mÄnedene,
15 med det ypperste fra gamle fjell, med det herligste fra de evige hĂžyder,
16 med det herligste fra jorden og dens fylde, og med nÄde fra Ham som bodde i tornebusken. MÄ alt dette komme over Josefs hode, over hans isse som ble atskilt fra sine brÞdre.
17 Hans herlighet er som hos en fĂžrstefĂždt okse, og hans horn er som villoksens horn. Med dem skal han stange folkene helt til jordens ender. De er Efraims titusener, de er Manasses tusener.
18 Om Sebulon sa han: Gled deg, Sebulon, i din utgang, og du, Jissakar, i dine telt!
19 De skal kalle folkene til fjellet. Der skal de ofre rettferdighets offer. For de suger til seg overfloden fra havet, og skattene som er skjult i sanden.
20 Om Gad sa han: Lovet vÊre han som lar Gad fÄ rom. Han ligger som en lÞvinne og sÞnderriver bÄde arm og isse.
21 Han utsÄ den fÞrste delen for seg selv, for lovgiverens del var i forvaring der. Han ankom sammen med overhodene for folket. Han utÞvde Herrens rettferdighet og Hans dommer i Israel.
22 Om Dan sa han: Dan er en lĂžveunge. Han skal bykse fram fra Basan.
23 Om Naftali sa han: Naftali, som er mettet med nÄde og fylt av Herrens velsignelse, han tar bÄde Vest og SÞr i eie.
24 Om Asjer sa han: Mest velsignet blant sĂžnner er Asjer. MĂ„ han vinne gunst hos sine brĂždre og dyppe sin fot i olje.
25 Av jern og bronse skal du ha dine sandaler. Som dine dager er, skal din styrke vĂŠre.
26 Ingen er som Jesjuruns Gud, som rir pÄ himlene for Ä hjelpe deg, og i sin majestet pÄ skyene.
27 En tilflukt er Den evige Gud, her nede er de evige armer. Han skal drive fienden bort fra ditt ansikt, og sier: Ădelegg!
28 Da skal Israel bo i trygghet, Jakobs kilde for seg selv, i landet med korn og most. Ja, hans himler skal dryppe av dugg.
29 Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som er frelst av Herren, Han som er skjoldet til din hjelp og sverdet som markerer din majestet. Dine fiender skal krype for deg, og du skal trampe ned deres hÞye steder. Moses dÞr pÄ Nebofjellet, Gud begraver ham
Kapittel 34
1 SĂ„ gikk Moses opp fra Moab-slettene til Nebofjellet, til toppen av Pisga, som ligger rett overfor Jeriko. Herren viste ham hele landet, fra Gilead til Dan,
2 hele Naftali og landet til Efraim og Manasse, hele landet til Juda, helt til Vesthavet,
3 landet i SĂžr og slettene i Jerikodalen, byen med palmetrĂŠrne, helt til Soar.
4 SÄ sa Herren til ham: «Dette er det landet som Jeg tilsverget Abraham, Isak og Jakob, da Jeg sa: Til din Êtt vil Jeg gi det. NÄ har Jeg latt deg se det med dine egne Þyne, men du skal ikke fÄ dra inn dit.»
5 SĂ„ dĂžde Moses, Herrens tjener, der i Moab-landet, etter Herrens Ord.
6 Han begravde ham i dalen i Moab-landet, rett overfor Bet-Peor. Men til denne dag er det ingen som kjenner til hvor graven hans er.
7 Moses var hundre og tjue Ă„r gammel da han dĂžde. Ăynene hans var ikke slĂžve, og hans livskraft var ikke -svekket.
8 Israels barn sÞrget over Moses pÄ Moabslettene i tretti dager. Da tok grÄte- og sÞrgedagene over Moses slutt.
9 Josva, Nuns sÞnn, var fylt av visdoms à nd, for Moses hadde lagt hendene pÄ ham. Derfor hÞrte Israels barn pÄ ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.
10 Men siden den gangen har det ikke stÄtt fram noen profet i Israel som Moses, som Herren kjente ansikt til ansikt,
11 ved alle de tegn og under som Herren sendte ham til Ă„ utfĂžre i landet Egypt, framfor farao, alle tjenerne hans og hele landet hans,
12 og ved hele den mektige kraft og alle de veldige og fryktinngytende gjerningene som Moses virket for Þynene pÄ hele Israel.