Bibelen Guds Ord

Paulus' første brev til tessalonikerne

Kapittel 1

1 Paulus, Silvanus og Timoteus, til tessalonikernes menighet i Gud vår Far og i Herren Jesus Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.

2 Vi takker alltid Gud for dere alle, og nevner dere i våre bønner.

3 Vi husker alltid deres gjerning i troen, deres arbeid i kjærligheten og tålmodighet i håpet på vår Herre Jesus Kristus framfor vår Gud og Far,

4 og vi vet, elskede søsken, at dere er utvalgt av Gud.

5 For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i Den Hellige Ånd og med full visshet, da dere vet hvordan vi var hos dere for deres skyld.

6 Og dere ble våre og Herrens etterfølgere, etter at dere hadde tatt imot Ordet under stor trengsel og med Den Hellige Ånds glede,

7 slik at dere ble forbilder for alle de troende i Makedonia og Akaia.

8 For fra dere har Herrens Ord lydt vidt utover, ikke bare i Makedonia og Akaia, men også på ethvert annet sted. Deres tro til Gud har nådd ut, slik at vi ikke trenger å si noe om det.

9 For de selv forteller om oss, hvilken inngang vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte dere til Gud fra avgudene for å tjene Den levende og sanne Gud,

10 og til å vente på Hans Sønn fra himlene, Han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus, Han som utfrir oss fra den kommende vrede.

Kapittel 2

1 For dere vet jo selv, søsken, at den inngangen vi fikk hos dere ikke var forgjeves.

2 Men selv like etter at vi hadde lidd og blitt nedverdigende behandlet i Filippi, slik dere vet, var vi frimodige i vår Gud til å tale Guds evangelium til dere under stor kamp.

3 For vår formaning kom ikke av villfarelse eller urenhet, og den var heller ikke preget av svik.

4 Men ettersom vi var blitt prøvd av Gud for å bli betrodd evangeliet, så taler vi også, ikke for å tekkes mennesker, men for Gud, som prøver våre hjerter.

5 For ikke på noe tidspunkt brukte vi smig-rende ord, som dere vet, og heller ikke brukte vi noe dekke for grådighet – Gud er vårt vitne.

6 Vi søkte heller ikke ære av mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi som Kristi apostler har rett til å stille krav.

7 Men vi var milde blant dere, på samme måte som en mor nærer sine egne barn.

8 Siden vi lengtet så inderlig etter dere, var vi meget glade, ikke bare for å kunne overgi Guds evangelium til dere, men også for å kunne overgi våre egne liv, fordi dere var blitt oss så kjære.

9 For dere husker, søsken, vårt strev og vår møye. For mens vi arbeidet natt og dag, for at vi ikke skulle være til byrde for noen av dere, forkynte vi Guds evangelium for dere.

10 Dere er vitner, og Gud også, om hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.

11 For dere vet hvordan vi formante, trøstet og vitnet for hver eneste én av dere, slik en far gjør med sine egne barn,

12 for at dere skulle vandre verdig for Gud, Han som kaller dere inn i sitt eget rike og sin herlighet.

13 Av denne grunn takker vi også Gud alltid, for da dere tok imot det Guds Ord som dere hørte av oss, så tok dere imot det, ikke som menneskers ord, men som det i sannhet er: Guds Ord, det som også er virksomt i dere som tror.

14 For dere, søsken, ble etterfølgere av de Guds menigheter som er i Judea i Kristus Jesus. For dere led også under de samme plagene fra deres egne landsmenn, slik som de led fra jødene,

15 de som drepte både Herren Jesus og sine egne profeter, og som har forfulgt oss. Og de er ikke til behag for Gud, og de står imot alle mennesker,

16 ved at de forbyr oss å tale til hedningefolkene, så de kan bli frelst. På denne måten oppfyller de alltid sine synders mål. Men vreden har til fulle innhentet dem.

17 Men vi, søsken, etter at vi ble tatt bort fra dere en kort tid, var vi vel ute av syne, men ikke av hjertet. Vi prøvde med enda større iver og med stor lengsel å få se deres ansikt igjen.

18 Derfor ville vi komme til dere, også jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss.

19 For hvem er vårt håp, vår glede eller kransen vi kan rose oss av? Er det ikke nettopp dere som skal stå framfor Herren Jesus Kristus ved Hans gjenkomst?

20 For dere er vår ære og glede.

Kapittel 3

1 Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, mente vi det var rett å bli alene igjen i Aten,

2 slik at vi kunne sende Timoteus, vår bror og Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og formane dere om deres tro,

3 så ingen skulle stå vaklende i disse trengslene. For dere vet selv at vi er satt til dette.

4 Vi sa det også til dere på forhånd, da vi var hos dere, at vi kom til å lide trengsel, slik det også skjedde, noe dere vet.

5 Av denne grunn, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte også jeg bud for å få vite hvordan det var med troen deres, om det var slik at fristeren hadde fristet dere på en eller annen måte og at vårt arbeid hadde vært forgjeves.

6 Men nå når Timoteus er kommet til oss fra dere og har brakt oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og har fortalt at dere stadig har gode minner om oss, og at dere har et sterkt ønske om å få se oss igjen, slik vi også ønsker å få se dere,

7 fikk vi trøst fra dere ved dette, søsken, ved deres tro, i all vår trengsel og nød.

8 For nå kan vi leve videre, hvis dere står fast i Herren.

9 For hvilken takk er vi i stand til å gi Gud for dere, for all den gleden vi fryder oss med for deres skyld framfor vår Gud,

10 ved at vi natt og dag ber inderlig om at vi må få se deres ansikt igjen og utfylle mang-lene ved deres tro?

11 Må Han selv, vår Gud og Far, og vår Herre Jesus Kristus, lede vår vei til dere!

12 Og må Herren gi dere rikdom og overflod på kjærlighet til hverandre og til alle, slik som vi også elsker dere,

13 så Han kan styrke deres hjerter til å være ulastelige i hellighet framfor vår Gud og Far ved vår Herre Jesu Kristi gjenkomst med alle sine hellige.

Kapittel 4

1 F or øvrig, søsken, oppfordrer og formaner vi dere i Herren Jesus at dere stadig må ha mer framgang i dette som dere fikk overlevert fra oss, om hvordan dere skal vandre og være til behag for Gud.

2 Dere vet jo hvilke bud vi ga dere ved Herren Jesus.

3 For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse, at dere skal avstå fra hor,

4 at hver av dere skal vite hvordan han skal vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære,

5 ikke i lystens lidenskap, slik som hedningefolkene, som ikke kjenner Gud,

6 og at ingen utnytter og bedrar sin bror i noen gjerning, fordi Herren er en hevner over alle slike, som vi også sa til dere på forhånd og vitnet om for dere.

7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.

8 Derfor, den som forkaster dette, forkaster ikke et menneske, men Gud, som også har gitt oss sin Hellige Ånd.

9 Men om søskenkjærligheten trenger dere ikke at jeg skriver til dere, for dere er selv opplært av Gud til å elske hverandre.

10 For slik elsker dere også alle søsken som er i hele Makedonia. Men vi formaner dere innstendig, søsken, at dere må bli enda rikere på kjærlighet,

11 at dere også må sette pris på å leve et stille liv, skjøtte deres egne saker og arbeide med deres egne hender, slik vi påla dere,

12 så dere kan vandre sømmelig overfor dem som er utenfor, og ikke mangle noe.

13 Men jeg vil ikke at dere skal være uvitende, søsken, om dem som har sovnet inn, så dere ikke sørger som de andre som ikke har noe håp.

14 For dersom vi tror at Jesus døde og sto opp igjen, så skal Gud føre dem som er sovnet inn i Jesus, sammen med Ham.

15 For dette sier vi til dere med et Herrens Ord, at vi som lever og blir igjen til Herrens gjenkomst, skal på ingen måte komme i forveien for dem som er innsovnet.

16 For Herren selv skal med et rop, med en overengels røst og med Guds basun stige ned fra Himmelen. Og de døde i Kristus skal først stå opp.

17 Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren.

18 Derfor skal dere trøste hverandre med disse ord.

Kapittel 5

1 Men om tider og stunder, søsken, trenger dere ikke at det blir skrevet til dere.

2 For dere vet selv meget godt at Herrens Dag kommer som en tyv om natten.

3 For når noen sier: «Fred og ingen fare,» da kommer en plutselig ødeleggelse over dem, som fødselsveene over den som skal føde. Og de skal slett ikke slippe unna.

4 Men dere, søsken, er ikke i mørket, så denne Dagen skulle komme over dere som en tyv.

5 Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi tilhører ikke natten eller mørket.

6 La oss derfor ikke sove, slik de andre gjør, men la oss våke og være edrue.

7 For de som sover, sover om natten. Og de som drikker seg fulle, er fulle om natten.

8 Men la oss som hører dagen til, være edrue og ta på oss troens og kjærlighetens brynje, og sette på oss håpet om frelse som hjelm.

9 For Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus,

10 Han som døde for oss, så vi skulle leve sammen med Ham, enten vi våker eller sover.

11 Derfor, trøst hverandre og oppbygg hverandre, slik dere også gjør.

12 Og vi ber dere innstendig, søsken, om å anerkjenne dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og som oppmuntrer dere.

13 Dere skal omslutte dem med grenseløs kjærlighet for deres gjernings skyld! Hold fred med hverandre!

14 Nå formaner vi dere, søsken, til å advare dem som er ustyrlige, trøste de motløse, hjelpe de svake og være tålmodige med alle!

15 Se til at ingen gjengjelder ondt med ondt mot noen, men jag alltid etter det som er godt, både for dere selv og for alle!

16 Gled dere alltid,

17 be uten opphold,

18 takk under alle forhold! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.

19 Utslokk ikke Ånden!

20 Forakt ikke profetier!

21 Prøv alle ting! Hold fast på det som er godt!

22 Avstå fra enhver form for ondskap! Velsignelse og formaning

23 Må fredens Gud selv hellige dere helt igjennom! Og må deres ånd, sjel og kropp helt og fullt bli bevart ulastelig ved vår Herre Jesu Kristi gjenkomst!

24 Han som kaller dere, er trofast, og Han skal også gjøre det.

25 Søsken, be for oss!

26 Hils alle søsknene med et hellig kyss!

27 Jeg pålegger dere ved Herren at dette brevet blir opplest for alle de hellige søsk-nene.

28 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere! Amen.