Bibelen Guds Ord

Paulus' fĂžrste brev til Timoteus

Kapittel 1

1 Paulus, Jesu Kristi apostel etter befaling fra Gud, vÄr Frelser, og fra Herren Jesus Kristus, vÄrt hÄp,

2 til Timoteus, en ekte sÞnn i troen: NÄde, miskunn og fred fra Gud, vÄr Far, og Jesus Kristus, vÄr Herre!

3 Som jeg ba deg om da jeg dro inn i Makedonia, bli i Efesos, sÄ du kan pÄlegge noen at de ikke skal undervise i en annen lÊre

4 eller vie sin oppmerksomhet til eventyr og endelĂžse slektstavler, som fĂžrer til stridigheter i stedet for den oppbyggelse som er fra Gud, den som er i troen.

5 Budets siktemÄl er kjÊrlighet som kommer av et rent hjerte, av en god samvittighet og fra en oppriktig tro.

6 Det har noen fart vill fra og vendt seg bort til tomt snakk.

7 De vil vÊre lovlÊrere, men de forstÄr seg verken pÄ hva de sier eller pÄ de ting de slÄr fast.

8 Vi vet imidlertid at loven er god, hvis man bruker den pÄ lovlig mÄte,

9 og vit dette: Loven er ikke lagt fram for en rettferdig, men for lovlĂžse og ulydige, for ugudelige og for syndere, for de vanhellige og verdslige, for dem som dreper sine fedre og dem som dreper sine mĂždre, for manndrapere,

10 for horkarer, for menn som har seksuell omgang med menn, for folk som driver med menneskehandel, for lĂžgnere, for slike som sverger falskt, og hva ellers som er imot den sunne lĂŠre

11 og strider mot den velsignede Guds herlighets evangelium, det som ble betrodd meg.

12 Og jeg takker Ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vÄr Herre, fordi Han holdt meg for Ä vÊre trofast, og satte meg inn i tjenesten,

13 jeg som tidligere var en spotter, en forfĂžlger og en voldsmann. Men jeg fikk miskunn fordi jeg var uvitende og gjorde det i vantro.

14 Og desto mer overstrÞmmende ble vÄr Herres nÄde med den tro og kjÊrlighet som er i Kristus Jesus.

15 Dette er et troverdig ord og verd full mottakelse, at Kristus Jesus kom inn i verden for Ă„ frelse syndere, og blant dem er jeg den stĂžrste.

16 Men av denne grunn fikk jeg miskunn, for at Jesus Kristus fÞrst kunne vise all tÄlmodighet pÄ meg, som et forbilde for dem som skal komme til Ä tro pÄ Ham til evig liv.

17 Evighetens Konge, Den udĂždelige og usynlige, Gud som alene er vis, vĂŠre pris og ĂŠre i all evighet! Amen.

18 Dette pÄbud overgir jeg til deg, min sÞnn Timoteus, ifÞlge de profetier som tidligere er kommet om deg, slik at du ved dem kan kjempe den gode strid,

19 idet du har tro og en god samvittighet, den som noen har forkastet og dermed har lidd skipbrudd pÄ troen.

20 Blant disse er Hymeneus og Aleksander, som jeg overlot til Satan, sÄ de kunne lÊre Ä ikke spotte.

Kapittel 2

1 Derfor formaner jeg fÞrst av alt til at det blir gjort pÄkallelser, bÞnner, forbÞnner og takksigelser for alle mennesker,

2 for konger og alle som har myndighet, sÄ vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og ÊrbÞdighet.

3 For dette er godt og velbehagelig framfor Gud, vÄr Frelser,

4 Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.

5 For det er Ă©n Gud og Ă©n Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus.

6 Han som ga seg selv som en lĂžsepenge for alle, vitnesbyrdet i rette tid.

7 For dette ble jeg utpekt til forkynner og apostel – jeg taler sannhet i Kristus og lyver ikke – en lérer for hedningene i tro og sannhet.

8 Jeg vil derfor at mennene pÄ ethvert sted skal lÞfte hellige hender nÄr de ber, uten vrede og uten Ä tvile.

9 PÄ samme mÄte vil jeg ogsÄ at kvinnene smykker seg med anstendig klesdrakt og mÄtehold, ikke med flettet hÄr eller gull eller perler eller kostbare klÊr,

10 men med gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som bekjenner gudsfrykt.

11 En kvinne skal la seg lĂŠre i stillhet i all underordning.

12 En kvinne tillater jeg ikke Ă„ lĂŠre eller Ă„ ha myndighet over en mann, men Ă„ vĂŠre i stillhet.

13 For Adam ble formet fÞrst, sÄ Eva.

14 Og Adam ble ikke forfĂžrt, men kvinnen ble forfĂžrt og falt i overtredelse.

15 Likevel skal hun bli frelst ved barnefĂždselen, dersom de holder fram i tro, kjĂŠrlighet og hellighet med selvtukt.

Kapittel 3

1 Dette er et troverdig ord: Hvis noen Ăžnsker seg en tilsynstjeneste, er det en god gjerning han har lyst til.

2 En tilsynsmann mÄ altsÄ vÊre uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, ha god oppfÞrsel, vÊre gjestfri og vÊre i stand til Ä undervise.

3 Han mÄ ikke vÊre henfallen til vin, ikke brutal, ikke grÄdig etter urettmessig vinning, men mild, ikke stridslysten, ikke pengekjÊr.

4 Han mÄ vÊre en som styrer sitt eget hus godt, og ha barn som underordner seg med all ÊrbÞdighet.

5 For om noen ikke vet hvordan han skal styre sitt eget hus, hvordan skal han da ta vare pÄ Guds menighet?

6 Han mÄ ikke vÊre en nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblÄst av stolthet og falle under den samme fordÞmmelse som djevelen.

7 Dessuten mÄ han ha godt vitnesbyrd blant dem som er utenfor, sÄ han ikke skal falle i vanry og i djevelens snare.

8 PÄ samme mÄte mÄ diakoner vÊre ÊrbÞdige, ikke tale med to tunger, ikke vÊre henfalne til mye vin, ikke grÄdige etter urettmessig vinning.

9 De mÄ ta vare pÄ troens hemmelighet i en ren samvittighet.

10 Men ogsÄ disse mÄ bli prÞvd fÞrst, sÄ kan de fÄ tjene som diakoner, hvis de blir funnet Ä vÊre ulastelige.

11 PÄ samme mÄte mÄ ogsÄ kvinnene vÊre ÊrbÞdige, ikke baktalere, vÊre edruelige og trofaste i alle ting.

12 Diakoner skal vÊre én kvinnes mann, og de mÄ kunne styre sine barn og sine egne hus godt.

13 For de som har gjort en god tjeneste som diakoner, oppnÄr selv et godt omdÞmme og stor frimodighet i troen pÄ Kristus Jesus.

14 Disse ting skriver jeg til deg, selv om jeg hÄper Ä komme til deg om kort tid.

15 Men hvis jeg blir forsinket, sÄ skriver jeg slik at du kan vite hvordan en bÞr oppfÞre seg i Guds hus, som er Den levende Guds menighet, sannhetens stÞtte og grunnvoll.

16 Og det skal bekjennes, stort er den gudsfryktens mysterium: Gud Ă„penbart i kjĂžtt og blod, rettferdiggjort i Ă„nd, sett av engler, forkynt blant hedningefolk, trodd i verden, opptatt i herlighet.

Kapittel 4

1 Ånden sier uttrykkelig at i de siste tider skal noen forlate troen og vende sin oppmerksomhet mot forfĂžrende Ă„nder og demoners lĂŠresetninger.

2 Det skjer ved lÞgneres hykleri, ved slike som har fÄtt brennemerket sin egen samvittighet.

3 De forbyr Ă„ gifte seg og befaler Ă„ avholde seg fra mat som Gud skapte til Ă„ bli mottatt med takksigelse av dem som tror og erkjenner sannheten.

4 For all Guds skapning er god, og ingen-ting skal forkastes hvis det blir tatt imot med takksigelse,

5 for det blir helliget ved Guds Ord og bĂžnn.

6 Hvis du pÄlegger sÞsknene dette, vil du vÊre en god Jesu Kristi tjener, som nÊrer seg av troens ord og den gode lÊre som du sÄ nÞye har fulgt.

7 Men forkast de verdslige kjerringaktige eventyr, og oppĂžv deg til gudsfrykt.

8 For kroppslig Þvelse er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alle ting, og den har lÞfte bÄde for det livet som er nÄ, og for det som skal komme.

9 Dette er et troverdig ord og verd all mottakelse.

10 For det er mot dette mÄl vi bÄde arbeider og lider hÄn, for vi stoler pÄ Den Levende Gud, Han som er Frelser for alle mennesker, og sÊrlig for dem som tror.

11 Befal og undervis disse ting!

12 La ingen forakte deg pÄ grunn av din ungdom, men vÊr et forbilde for de troende i ord, i ferd, i kjÊrlighet, i Änd, i tro og i renhet.

13 Ta vare pÄ opplesningen av Skriften, formaningen og lÊren inntil jeg kommer.

14 VanskjÞtt ikke den nÄdegaven som er i deg, den som ble gitt deg ved profeti med hÄndspÄleggelse av de eldste.

15 Du skal grunne pÄ disse ting og leve helt i dem, sÄ din framgang kan bli Äpenbar for alle.

16 Gi nÞye akt pÄ deg selv og pÄ lÊren! Fortsett med det, for nÄr du gjÞr det, skal du frelse bÄde deg selv og dem som hÞrer deg.

Kapittel 5

1 Tal ikke hardt til en eldre mann, men forman ham som en far, yngre menn som brĂždre,

2 eldre kvinner som mĂždre, yngre kvinner som sĂžstre, i all renhet.

3 Vis ĂŠre overfor enker som virkelig er enker!

4 Men dersom en enke har barn eller barnebarn, sÄ mÄ disse fÞrst lÊre Ä vise gudsfrykt i familien og Ä gjÞre gjengjeld mot sine foreldre. For dette er godt og til behag framfor Gud.

5 Hun som virkelig er enke og er etterlatt alene, har satt sitt hÄp til Gud og holder ved i pÄkallelse og bÞnn natt og dag.

6 Men hun som lever i nytelse, er dÞd mens hun ennÄ lever.

7 Gi pÄbud om disse ting, sÄ de kan vÊre ulastelige.

8 Men den som ikke sĂžrger for sine egne, og sĂŠrlig dem som er i hans eget hus, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.

9 En enke under seksti Ă„r skal ikke tas ut, og ikke uten at hun har vĂŠrt Ă©n manns kone

10 og har vitnesbyrd om gode gjerninger, om hun har oppdratt barn, om hun har gitt fremmede husly, om hun har vasket de helliges fÞtter, om hun har gitt hjelp til nÞdlidende, om hun med flid har lagt vinn pÄ all god gjerning.

11 Men avvis de yngre enkene! For nÄr de er begynt Ä bli lÞsslupne og vender seg bort fra Kristus, Þnsker de Ä gifte seg.

12 De rammes av dom, siden de har kastet fra seg sin fĂžrste tro.

13 Og dessuten lÊrer de lediggang, og de gÄr rundt fra hus til hus. Og de gÄr ikke bare ledige, men de sladrer, legger seg opp i andres saker og sier ting de ikke burde.

14 Derfor Þnsker jeg at de yngre enkene skal gifte seg, fÞde barn, ta vare pÄ huset og ikke gi motstanderen mulighet til Ä spotte.

15 For noen har allerede vendt seg bort og fulgt Satan.

16 Hvis en troende mann eller kvinne har enker, sÄ skal de hjelpe dem og ikke la dem bli menigheten til byrde, slik at den kan hjelpe dem som virkelig er enker.

17 De eldste som er gode ledere, skal regnes verdige til dobbel ĂŠre, sĂŠrlig de som arbeider med ordet og lĂŠren.

18 For Skriften sier: Du skal ikke binde mulen pÄ en okse mens den trÄkker ut kornet, og: arbeideren er sin lÞnn verd .

19 Ta ikke hensyn til en anklage mot en eldste uten at det er pÄ bakgrunn av to eller tre vitner.

20 De som synder, skal du irettesette i alles nÊrvÊr, slik at de andre ogsÄ kan frykte.

21 Jeg vitner for Gud og Herren Jesus Kristus og de utvalgte englene at du overholder disse ting uten Ä felle dom pÄ forhÄnd og ikke gjÞr noe ut fra partiske hensyn.

22 VÊr ikke snar til Ä legge hender pÄ noen, og ta heller ikke del i andre menneskers synder! Hold deg selv ren!

23 Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for din mages skyld og for dine stadige skrĂžpeligheter.

24 Noen menneskers synder er klart synlige, og de gÄr foran dem til dom. Men andre menneskers synder fÞlger senere.

25 PÄ samme mÄte er ogsÄ noen menneskers gode gjerninger klart synlige, og de som det er annerledes med, kan ikke skjules.

Kapittel 6

1 Alle de slaver som er under Ă„ket, skal holde sine egne herrer verdige til all ĂŠre, slik at Guds navn og lĂŠren ikke blir spottet.

2 Og de som har troende herrer, skal ikke forakte dem fordi de er brĂždre, men heller tjene dem, fordi de som har fordel av det, er troende og elsket. LĂŠr og forman om disse ting!

3 Hvis noen lÊrer annerledes og ikke holder seg til de sunne ord, vÄr Herre Jesu Kristi Ord og den lÊre som stemmer med gudsfrykt,

4 da er han stolt og forstÄr ingenting. Men han har sykelig trang til stridigheter og diskusjoner om ord, og fra dette kommer misunnelse, strid, spott, onde mistanker,

5 unyttig krangel mellom mennesker som har fordervede sinn og som er blitt frarĂžvet sannheten. De tror at gudsfrykten er et middel til vinning. Slike skal du trekke deg unna.

6 Gudsfrykt med nĂžysomhet er en stor vinning.

7 For vi hadde ingenting med oss inn i denne verden, og det er sikkert at vi ikke kan bĂŠre noe med oss ut.

8 Og nÄr vi har mat og klÊr, skal vi vÊre tilfredse med det.

9 Men de som Þnsker Ä bli rike, faller i fristelse og snarer og i mange dÄrlige og skadelige lyster som drukner menneskene i Þdeleggelse og fortapelse.

10 For kjĂŠrligheten til penger er en rot til all slags ondskap. PĂ„ grunn av denne har noen i sin griskhet kommet bort fra troen, og de har gjennomboret seg selv med mange plager.

11 Men du, Guds menneske, flykt fra disse ting og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjÊrlighet, tÄlmodighet og mildhet!

12 Strid troens gode strid, grip det evige livet, som du ogsÄ ble kalt til og har bekjent som den gode bekjennelse i nÊrvÊr av mange vitner.

13 Jeg formaner deg framfor Gud, Han som gir liv til alle ting, og framfor Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus,

14 at du holder dette budet uten flekk og er ulastelig inntil vÄr Herre Jesu Kristi Äpenbarelse,

15 som Han skal avdekke i sin egen tid, Han som er Den Velsignede og Den eneste mektige, Kongenes Konge og Herrenes Herre.

16 Han alene har udĂždelighet og bor i et lys ikke noen kan nĂŠrme seg, Han som ikke noe menneske har sett eller kan se, Ham vĂŠre ĂŠre og evig makt! Amen.

17 PÄlegg dem som er rike i den nÄvÊrende tid, at de ikke skal vÊre hovmodige og heller ikke stole pÄ usikker rikdom, men pÄ Den Levende Gud, Han som gir oss rikelig Ä nyte av alle ting.

18 De skal gjÞre godt, sÄ de kan vÊre rike pÄ gode gjerninger, rede til Ä gi, villige til Ä dele,

19 og at de slik legger opp skatter som en god grunnvoll for seg selv til den kommende tid, sÄ de kan gripe det evige livet.

20 Du, Timoteus! Ta vare pÄ det som ble overgitt og betrodd deg, slik at du unngÄr det verdslige og tomme snakk og innvendingene fra det som pÄ falskt grunnlag kalles kunnskap.

21 Ved Ä bekjenne den er noen kommet pÄ villspor bort fra troen. NÄde vÊre med deg! Amen.