Bibelen Guds Ord

Paulus' første brev til Timoteus

Kapittel 1

1 Paulus, Jesu Kristi apostel etter befaling fra Gud, vår Frelser, og fra Herren Jesus Kristus, vårt håp,

2 til Timoteus, en ekte sønn i troen: Nåde, miskunn og fred fra Gud, vår Far, og Jesus Kristus, vår Herre!

3 Som jeg ba deg om da jeg dro inn i Makedonia, bli i Efesos, så du kan pålegge noen at de ikke skal undervise i en annen lære

4 eller vie sin oppmerksomhet til eventyr og endeløse slektstavler, som fører til stridigheter i stedet for den oppbyggelse som er fra Gud, den som er i troen.

5 Budets siktemål er kjærlighet som kommer av et rent hjerte, av en god samvittighet og fra en oppriktig tro.

6 Det har noen fart vill fra og vendt seg bort til tomt snakk.

7 De vil være lovlærere, men de forstår seg verken på hva de sier eller på de ting de slår fast.

8 Vi vet imidlertid at loven er god, hvis man bruker den på lovlig måte,

9 og vit dette: Loven er ikke lagt fram for en rettferdig, men for lovløse og ulydige, for ugudelige og for syndere, for de vanhellige og verdslige, for dem som dreper sine fedre og dem som dreper sine mødre, for manndrapere,

10 for horkarer, for menn som har seksuell omgang med menn, for folk som driver med menneskehandel, for løgnere, for slike som sverger falskt, og hva ellers som er imot den sunne lære

11 og strider mot den velsignede Guds herlighets evangelium, det som ble betrodd meg.

12 Og jeg takker Ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, fordi Han holdt meg for å være trofast, og satte meg inn i tjenesten,

13 jeg som tidligere var en spotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk miskunn fordi jeg var uvitende og gjorde det i vantro.

14 Og desto mer overstrømmende ble vår Herres nåde med den tro og kjærlighet som er i Kristus Jesus.

15 Dette er et troverdig ord og verd full mottakelse, at Kristus Jesus kom inn i verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.

16 Men av denne grunn fikk jeg miskunn, for at Jesus Kristus først kunne vise all tålmodighet på meg, som et forbilde for dem som skal komme til å tro på Ham til evig liv.

17 Evighetens Konge, Den udødelige og usynlige, Gud som alene er vis, være pris og ære i all evighet! Amen.

18 Dette påbud overgir jeg til deg, min sønn Timoteus, ifølge de profetier som tidligere er kommet om deg, slik at du ved dem kan kjempe den gode strid,

19 idet du har tro og en god samvittighet, den som noen har forkastet og dermed har lidd skipbrudd på troen.

20 Blant disse er Hymeneus og Aleksander, som jeg overlot til Satan, så de kunne lære å ikke spotte.

Kapittel 2

1 Derfor formaner jeg først av alt til at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennesker,

2 for konger og alle som har myndighet, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og ærbødighet.

3 For dette er godt og velbehagelig framfor Gud, vår Frelser,

4 Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.

5 For det er én Gud og én Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus.

6 Han som ga seg selv som en løsepenge for alle, vitnesbyrdet i rette tid.

7 For dette ble jeg utpekt til forkynner og apostel – jeg taler sannhet i Kristus og lyver ikke – en lærer for hedningene i tro og sannhet.

8 Jeg vil derfor at mennene på ethvert sted skal løfte hellige hender når de ber, uten vrede og uten å tvile.

9 På samme måte vil jeg også at kvinnene smykker seg med anstendig klesdrakt og måtehold, ikke med flettet hår eller gull eller perler eller kostbare klær,

10 men med gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som bekjenner gudsfrykt.

11 En kvinne skal la seg lære i stillhet i all underordning.

12 En kvinne tillater jeg ikke å lære eller å ha myndighet over en mann, men å være i stillhet.

13 For Adam ble formet først, så Eva.

14 Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse.

15 Likevel skal hun bli frelst ved barnefødselen, dersom de holder fram i tro, kjærlighet og hellighet med selvtukt.

Kapittel 3

1 Dette er et troverdig ord: Hvis noen ønsker seg en tilsynstjeneste, er det en god gjerning han har lyst til.

2 En tilsynsmann må altså være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, ha god oppførsel, være gjestfri og være i stand til å undervise.

3 Han må ikke være henfallen til vin, ikke brutal, ikke grådig etter urettmessig vinning, men mild, ikke stridslysten, ikke pengekjær.

4 Han må være en som styrer sitt eget hus godt, og ha barn som underordner seg med all ærbødighet.

5 For om noen ikke vet hvordan han skal styre sitt eget hus, hvordan skal han da ta vare på Guds menighet?

6 Han må ikke være en nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblåst av stolthet og falle under den samme fordømmelse som djevelen.

7 Dessuten må han ha godt vitnesbyrd blant dem som er utenfor, så han ikke skal falle i vanry og i djevelens snare.

8 På samme måte må diakoner være ærbødige, ikke tale med to tunger, ikke være henfalne til mye vin, ikke grådige etter urettmessig vinning.

9 De må ta vare på troens hemmelighet i en ren samvittighet.

10 Men også disse må bli prøvd først, så kan de få tjene som diakoner, hvis de blir funnet å være ulastelige.

11 På samme måte må også kvinnene være ærbødige, ikke baktalere, være edruelige og trofaste i alle ting.

12 Diakoner skal være én kvinnes mann, og de må kunne styre sine barn og sine egne hus godt.

13 For de som har gjort en god tjeneste som diakoner, oppnår selv et godt omdømme og stor frimodighet i troen på Kristus Jesus.

14 Disse ting skriver jeg til deg, selv om jeg håper å komme til deg om kort tid.

15 Men hvis jeg blir forsinket, så skriver jeg slik at du kan vite hvordan en bør oppføre seg i Guds hus, som er Den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.

16 Og det skal bekjennes, stort er den gudsfryktens mysterium: Gud åpenbart i kjøtt og blod, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant hedningefolk, trodd i verden, opptatt i herlighet.

Kapittel 4

1 Ånden sier uttrykkelig at i de siste tider skal noen forlate troen og vende sin oppmerksomhet mot forførende ånder og demoners læresetninger.

2 Det skjer ved løgneres hykleri, ved slike som har fått brennemerket sin egen samvittighet.

3 De forbyr å gifte seg og befaler å avholde seg fra mat som Gud skapte til å bli mottatt med takksigelse av dem som tror og erkjenner sannheten.

4 For all Guds skapning er god, og ingen-ting skal forkastes hvis det blir tatt imot med takksigelse,

5 for det blir helliget ved Guds Ord og bønn.

6 Hvis du pålegger søsknene dette, vil du være en god Jesu Kristi tjener, som nærer seg av troens ord og den gode lære som du så nøye har fulgt.

7 Men forkast de verdslige kjerringaktige eventyr, og oppøv deg til gudsfrykt.

8 For kroppslig øvelse er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alle ting, og den har løfte både for det livet som er nå, og for det som skal komme.

9 Dette er et troverdig ord og verd all mottakelse.

10 For det er mot dette mål vi både arbeider og lider hån, for vi stoler på Den Levende Gud, Han som er Frelser for alle mennesker, og særlig for dem som tror.

11 Befal og undervis disse ting!

12 La ingen forakte deg på grunn av din ungdom, men vær et forbilde for de troende i ord, i ferd, i kjærlighet, i ånd, i tro og i renhet.

13 Ta vare på opplesningen av Skriften, formaningen og læren inntil jeg kommer.

14 Vanskjøtt ikke den nådegaven som er i deg, den som ble gitt deg ved profeti med håndspåleggelse av de eldste.

15 Du skal grunne på disse ting og leve helt i dem, så din framgang kan bli åpenbar for alle.

16 Gi nøye akt på deg selv og på læren! Fortsett med det, for når du gjør det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.

Kapittel 5

1 Tal ikke hardt til en eldre mann, men forman ham som en far, yngre menn som brødre,

2 eldre kvinner som mødre, yngre kvinner som søstre, i all renhet.

3 Vis ære overfor enker som virkelig er enker!

4 Men dersom en enke har barn eller barnebarn, så må disse først lære å vise gudsfrykt i familien og å gjøre gjengjeld mot sine foreldre. For dette er godt og til behag framfor Gud.

5 Hun som virkelig er enke og er etterlatt alene, har satt sitt håp til Gud og holder ved i påkallelse og bønn natt og dag.

6 Men hun som lever i nytelse, er død mens hun ennå lever.

7 Gi påbud om disse ting, så de kan være ulastelige.

8 Men den som ikke sørger for sine egne, og særlig dem som er i hans eget hus, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.

9 En enke under seksti år skal ikke tas ut, og ikke uten at hun har vært én manns kone

10 og har vitnesbyrd om gode gjerninger, om hun har oppdratt barn, om hun har gitt fremmede husly, om hun har vasket de helliges føtter, om hun har gitt hjelp til nødlidende, om hun med flid har lagt vinn på all god gjerning.

11 Men avvis de yngre enkene! For når de er begynt å bli løsslupne og vender seg bort fra Kristus, ønsker de å gifte seg.

12 De rammes av dom, siden de har kastet fra seg sin første tro.

13 Og dessuten lærer de lediggang, og de går rundt fra hus til hus. Og de går ikke bare ledige, men de sladrer, legger seg opp i andres saker og sier ting de ikke burde.

14 Derfor ønsker jeg at de yngre enkene skal gifte seg, føde barn, ta vare på huset og ikke gi motstanderen mulighet til å spotte.

15 For noen har allerede vendt seg bort og fulgt Satan.

16 Hvis en troende mann eller kvinne har enker, så skal de hjelpe dem og ikke la dem bli menigheten til byrde, slik at den kan hjelpe dem som virkelig er enker.

17 De eldste som er gode ledere, skal regnes verdige til dobbel ære, særlig de som arbeider med ordet og læren.

18 For Skriften sier: Du skal ikke binde mulen på en okse mens den tråkker ut kornet, og: arbeideren er sin lønn verd .

19 Ta ikke hensyn til en anklage mot en eldste uten at det er på bakgrunn av to eller tre vitner.

20 De som synder, skal du irettesette i alles nærvær, slik at de andre også kan frykte.

21 Jeg vitner for Gud og Herren Jesus Kristus og de utvalgte englene at du overholder disse ting uten å felle dom på forhånd og ikke gjør noe ut fra partiske hensyn.

22 Vær ikke snar til å legge hender på noen, og ta heller ikke del i andre menneskers synder! Hold deg selv ren!

23 Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for din mages skyld og for dine stadige skrøpeligheter.

24 Noen menneskers synder er klart synlige, og de går foran dem til dom. Men andre menneskers synder følger senere.

25 På samme måte er også noen menneskers gode gjerninger klart synlige, og de som det er annerledes med, kan ikke skjules.

Kapittel 6

1 Alle de slaver som er under åket, skal holde sine egne herrer verdige til all ære, slik at Guds navn og læren ikke blir spottet.

2 Og de som har troende herrer, skal ikke forakte dem fordi de er brødre, men heller tjene dem, fordi de som har fordel av det, er troende og elsket. Lær og forman om disse ting!

3 Hvis noen lærer annerledes og ikke holder seg til de sunne ord, vår Herre Jesu Kristi Ord og den lære som stemmer med gudsfrykt,

4 da er han stolt og forstår ingenting. Men han har sykelig trang til stridigheter og diskusjoner om ord, og fra dette kommer misunnelse, strid, spott, onde mistanker,

5 unyttig krangel mellom mennesker som har fordervede sinn og som er blitt frarøvet sannheten. De tror at gudsfrykten er et middel til vinning. Slike skal du trekke deg unna.

6 Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.

7 For vi hadde ingenting med oss inn i denne verden, og det er sikkert at vi ikke kan bære noe med oss ut.

8 Og når vi har mat og klær, skal vi være tilfredse med det.

9 Men de som ønsker å bli rike, faller i fristelse og snarer og i mange dårlige og skadelige lyster som drukner menneskene i ødeleggelse og fortapelse.

10 For kjærligheten til penger er en rot til all slags ondskap. På grunn av denne har noen i sin griskhet kommet bort fra troen, og de har gjennomboret seg selv med mange plager.

11 Men du, Guds menneske, flykt fra disse ting og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet!

12 Strid troens gode strid, grip det evige livet, som du også ble kalt til og har bekjent som den gode bekjennelse i nærvær av mange vitner.

13 Jeg formaner deg framfor Gud, Han som gir liv til alle ting, og framfor Kristus Jesus, som avla den gode bekjennelsen for Pontius Pilatus,

14 at du holder dette budet uten flekk og er ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse,

15 som Han skal avdekke i sin egen tid, Han som er Den Velsignede og Den eneste mektige, Kongenes Konge og Herrenes Herre.

16 Han alene har udødelighet og bor i et lys ikke noen kan nærme seg, Han som ikke noe menneske har sett eller kan se, Ham være ære og evig makt! Amen.

17 Pålegg dem som er rike i den nåværende tid, at de ikke skal være hovmodige og heller ikke stole på usikker rikdom, men på Den Levende Gud, Han som gir oss rikelig å nyte av alle ting.

18 De skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, rede til å gi, villige til å dele,

19 og at de slik legger opp skatter som en god grunnvoll for seg selv til den kommende tid, så de kan gripe det evige livet.

20 Du, Timoteus! Ta vare på det som ble overgitt og betrodd deg, slik at du unngår det verdslige og tomme snakk og innvendingene fra det som på falskt grunnlag kalles kunnskap.

21 Ved å bekjenne den er noen kommet på villspor bort fra troen. Nåde være med deg! Amen.