Bibelen Guds Ord

Paulus' andre brev til Timoteus

Kapittel 1

1 Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, etter løftet om det liv som er i Kristus Jesus,

2 til Timoteus, en elsket sønn: Nåde, miskunn og fred fra Gud vår Far og Kristus Jesus, vår Herre!

3 Jeg takker Gud, som jeg tjener med en ren samvittighet, slik mine forfedre gjorde, når jeg ustanselig husker deg i mine bønner natt og dag.

4 Jeg lengter inderlig etter å se deg, når jeg husker dine tårer, for at jeg kan bli fylt med glede,

5 ettersom jeg er blitt minnet om den ekte troen som er i deg, den som først bodde i din mormor Lois og i din mor Eunike, og som jeg er overbevist om også bor i deg.

6 Derfor minner jeg deg om å vekke Guds nådegave til live, den som er i deg ved at jeg la hendene mine på deg.

7 For Gud har ikke gitt oss motløshetens ånd, men kraftens og kjærlighetens og sindighetens Ånd.

8 Skam deg derfor ikke over vår Herres vitnesbyrd og heller ikke over meg, Hans fange, men ta del med meg i lidelsene for evangeliet, i Guds kraft!

9 Det er Han som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som ble gitt oss i Kristus Jesus fra evige tider av,

10 men som nå er blitt åpenbart ved vår Frelser Jesu Kristi åpenbarelse, Han som gjorde døden til intet og førte liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet,

11 for dette ble jeg satt til forkynner, apostel og lærer for hedningefolk.

12 Av denne grunn lider jeg også dette. Likevel skammer jeg meg ikke, for jeg vet Hvem jeg er kommet til tro på, og jeg er overbevist om at Han er mektig til å bevare det som er overgitt meg helt til den Dagen.

13 Hold deg til det forbilde av sunne ord som du har hørt fra meg, i tro og i den kjærlighet som er i Kristus Jesus.

14 Bevar den gode skatten som ble overgitt deg, ved Den Hellige Ånd som bor i oss.

15 Dette vet du, at alle de i Asia har vendt seg bort fra meg. Fygelus og Hermogenes er også blant dem.

16 Må Herren gi barmhjertighet til Onesi-foros’ hus, for han opplivet meg ofte og har ikke skammet seg over lenken min.

17 Men da han kom til Rom, lette han etter meg med stor iver og fant meg.

18 Må Herren gi at han finner barmhjertighet fra Herren på den Dagen, og hvor mye han tjente meg i Efesos vet du godt.

Kapittel 2

1 Du, min sønn, bli derfor sterk i nåden, den som er i Kristus Jesus.

2 Og alt det som du har hørt av meg blant mange vitner, skal du overgi til trofaste mennesker, slike som også er i stand til å undervise andre.

3 Derfor må også du lide ondt som en god Jesu Kristi stridsmann.

4 Ingen som fører krig, blander seg inn i de oppgavene som hører dette livet til, slik at han alltid kan gjøre hærføreren til lags.

5 Og om noen driver idrett, får han ikke seierskransen uten at han deltar etter reglene.

6 Den bonden som gjør seg flid i arbeidet, skal være den første til å få del i fruktene.

7 Tenk over hva jeg sier, og må Herren gi deg forstand i alle ting!

8 Husk at Jesus Kristus, av Davids slekt, ble oppreist fra de døde ifølge mitt evange-lium.

9 For dette lider jeg ondt så langt som til å være bundet i lenker som en forbryter. Men Guds Ord er ikke bundet.

10 Derfor holder jeg ut alle ting for de utvalgtes skyld, slik at de også kan få den frelse som er i Kristus Jesus med evig herlighet.

11 Dette er et troverdig ord: For dersom vi døde med Ham, skal vi også leve med Ham.

12 Hvis vi holder ut, skal vi også herske med Ham. Hvis vi fornekter Ham, vil Han også fornekte oss.

13 Hvis vi er troløse, forblir Han trofast. Han kan ikke fornekte seg selv.

14 Minn dem om disse ting, mens du vitner for dem framfor Herren at de ikke skal krangle om ord til ingen nytte, til ødeleggelse for tilhørerne.

15 Vær nøye med å framstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke trenger å skamme seg, en som deler ut sannhetens ord på rett måte.

16 Men ha avsky for verdslig og tomt snakk, for det vil bare føre til mer ugudelighet.

17 Og budskapet deres vil spre seg som koldbrann. Hymeneus og Filetus er blant dem,

18 slike som er kommet på villspor bort fra sannheten, og som sier at oppstandelsen allerede har funnet sted. Og de bryter ned troen hos noen.

19 Likevel, Guds faste grunnvoll står fast, og den har dette seglet: «Herren kjenner sine,» og: «Hver den som nevner Kristi navn, skal holde seg borte fra urett.»

20 Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire, noen til ære og noen til vanære.

21 Om noen da renser seg fra disse sistnevnte kar, skal han selv være et kar til ære, helliget og nyttig for Mesteren, gjort i stand til all god gjerning.

22 Flykt også fra de ungdommelige lyster! Men jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet og fred med dem som påkaller Herren ut fra et rent hjerte.

23 Men unngå tåpelige og barnslige diskusjoner, for du vet at de fører til strid.

24 Og en Herrens tjener skal ikke stride, men være mild mot alle, i stand til å undervise, tålmodig,

25 og i ydmykhet irettesette dem som står imot, om Gud likevel vil gi dem omvendelse til sannhetens erkjennelse,

26 slik at de kan våkne opp fra og komme ut av djevelens snare, de ble jo fanget av ham slik at de måtte gjøre hans vilje.

Kapittel 3

1 Men vit dette, at i de siste dager skal det komme harde tider.

2 For da skal menneskene være slike som elsker seg selv, elsker penger, skryter, er stolte, spotter, er ulydige mot foreldre, er utakknemlige, vanhellige,

3 uten naturlig kjærlighet, utilgivende, baktalere, slike som er uten selvtukt, brutale, slike som er uten kjærlighet til det gode,

4 forrædere, oppfarende, oppblåste og slike som elsker lysten høyere enn de elsker Gud.

5 De har en ytre form for gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Og slike skal du vende deg bort fra!

6 For blant disse er de som sniker seg inn i husene og får makt over godtroende kvinner som er tynget av synder, og som er ført på avveier av mange forskjellige lyster.

7 De lærer bestandig og er likevel aldri i stand til å komme til sannhets erkjennelse.

8 Som Jannes og Jambres sto Moses imot, slik står også disse sannheten imot. De er mennesker med fordervet sinn, de holder ikke prøve med sin tro.

9 Men de skal ikke komme videre, for dårskapen deres skal bli åpenbar for alle, slik dårskapen til de førstnevnte også ble.

10 Men du har etterfulgt min lære, min livsførsel, min hensikt, min tro, min tålmodighet, min kjærlighet, min utholdenhet,

11 mine forfølgelser, mine lidelser som jeg fikk i Antiokia, i Ikonium og i Lystra, ja, hvilke forfølgelser har jeg ikke holdt ut. Og Herren fridde meg ut av dem alle.

12 Ja, og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, blir forfulgt.

13 Men onde mennesker og bedragere blir stadig verre og verre. De forfører og blir forført.

14 Men du må holde fram i de sannhetene som du har lært og er blitt overbevist om, for du vet hvem du har lært dem av.

15 Og helt fra barndommen av har du kjent De hellige Skrifter som har kraft til å gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.

16 Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet,

17 for at Guds menneske skal bli satt i stand og godt utrustet til all god gjerning.

Kapittel 4

1 Derfor vitner jeg for Gud og Herren Jesus Kristus, som skal dømme levende og døde ved sin åpenbarelse og sitt rike:

2 Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide! Overbevis, irettesett, forman med all tålmodighet og undervisning.

3 For den tid kommer da de ikke skal holde ut den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de hope seg opp lærere, og det etter hva som klør dem i øret.

4 De skal vende ørene sine bort fra å høre sannheten, og de skal vende seg til eventyr.

5 Men vær du på vakt i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning og fullfør din tjeneste!

6 For jeg blir allerede utøst som et drikkoffer, og tiden for min avreise er nær.

7 Jeg har stridd den gode strid, jeg har fullført løpet, jeg har bevart troen.

8 Til slutt, så er det da gjort ferdig en rettferdighetens krone for meg, den som Herren, den rettferdige Dommer, skal gi meg på den Dagen, og ikke bare til meg, men til alle som har elsket Hans åpenbarelse.

9 Gjør alt du kan for å komme til meg snart!

10 For Demas har forlatt meg, fordi han fikk kjærlighet til denne nåværende verden, og har reist til Tessalonika. Kreskens har reist til Galatia og Titus til Dalmatia.

11 Bare Lukas er hos meg. Hent Markus og ta ham med deg hit, for han er nyttig for meg i tjenesten.

12 Og Tykikus har jeg sendt til Efesos.

13 Når du kommer, ta da med deg kappen som jeg lot bli igjen hos Karpus i Troas, og bøkene, særlig pergamentrullene.

14 Kobbersmeden Aleksander gjorde meg mye vondt. Må Herren gjengjelde ham etter hans gjerninger!

15 Du også må passe deg for ham, for han gikk kraftig imot våre ord.

16 Ved mitt første forsvar var det ingen som sto sammen med meg, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli dem tilregnet!

17 Men Herren sto med meg og ga meg kraft, slik at budskapet kunne bli forkynt fullt ut ved meg, så alle hedningefolk kunne få høre. Jeg ble også fridd ut fra løvens gap.

18 Og Herren skal utfri meg fra all ond gjerning og frelse meg inn i sitt himmelske rike. Ham være ære i all evighet! Amen.

19 Hils Priska og Akvilas og Onesiforos’ husfolk!

20 Erastus ble igjen i Korint, men Trofimus etterlot jeg syk i Milet.

21 Gjør ditt ytterste for å komme før vinteren! Eubulus hilser deg, det samme gjør Pudens, Linus, Klaudia og alle brødrene.

22 Herren Jesus Kristus være med din ånd! Nåde være med dere! Amen.