Bibelen Guds Ord

Paulus' brev til Titus

Kapittel 1

1 Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel etter den tro som Guds utvalgte har, og etter sannhetens erkjennelse som hører til gudsfrykt,

2 i håp om evig liv, som Gud, Han som ikke kan lyve, har lovt fra evige tider.

3 I sin tid har Han nå åpenbart sitt ord i den forkynnelsen som ble betrodd meg ved befaling fra Gud, vår Frelser,

4 til Titus, en ekte sønn i vår felles tro: Nåde, miskunn og fred fra Gud Fader og Herren Jesus Kristus, vår Frelser!

5 Jeg forlot deg på Kreta for at du skulle få orden på de ting som ennå mangler og innsette eldste i hver by – slik jeg påla deg,

6 så fremt han er ulastelig, én kvinnes mann, har trofaste barn som ikke blir anklaget for utskeielser eller oppsetsighet.

7 For en tilsynsmann skal være ulastelig som en Guds forvalter, ikke egenrådig, ikke hissig, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke grådig,

8 men gjestfri, en som elsker det gode, er sindig, rettferdig, hellig, avholdende,

9 og som holder fast på det troverdige ordet i samsvar med læren, for at han, ved den sunne lære, skal være i stand til både å formane og å overbevise dem som sier imot.

10 For det er mange ulydige, både slike som farer med tomt snakk og slike som forfører, mest de som er av omskjærelsen.

11 Det er nødvendig å stoppe munnen på dem, for de fører hele familier på villspor ved at de lærer det de ikke må, for skammelig vinnings skyld.

12 En av dem, en av deres egne profeter, har sagt: «Kreterne er alltid løgnere, onde dyr, late fråtsere.»

13 Dette vitnesbyrdet er sant. Derfor skal du irettesette dem skarpt, for at de skal bli sunne i troen,

14 slik at de ikke vender sin oppmerksomhet til jødiske eventyr og til bud fra mennesker som vender seg bort fra sannheten.

15 For de rene er alle ting rene, men for dem som er besmittet og vantro, er ingenting rent. Men selv deres sinn og samvittighet er besmittet.

16 De sier at de kjenner Gud, men i gjerninger fornekter de Ham. De er avskyelige, ulydige og uskikket til all god gjerning.

Kapittel 2

1 Men du skal tale det som stemmer med den sunne lære:

2 At de eldre mennene skal være edruelige, verdige, sindige, sunne i troen, i kjærligheten og i tålmodigheten.

3 Det samme gjelder de eldre kvinnene. De skal opptre slik det sømmer seg en hellig stand, de må ikke være baktalere, ikke henfalne til å drikke mye vin, men de skal være lærere i det gode,

4 for at de skal oppmuntre de unge kvinnene til å elske sine ektemenn, elske sine barn,

5 være sindige, ærbare, huslige, gode, underordnet sine egne menn, for at Guds Ord ikke skal bli spottet.

6 På samme måte skal du formane de unge mennene til å være sindige,

7 og vis deg selv i alle ting som et forbilde i gode gjerninger, vis uforfalsket renhet i læren, ærbødighet og ubestikkelighet,

8 før en sunn tale som ikke kan lastes, slik at den som er motstander, kan bli til skamme fordi han ikke har noe ondt å si om deg.

9 Slaver skal du formane til å være lydige mot sine egne herrer og til behag for dem i alle ting, uten å svare igjen,

10 ikke være slike som nasker, men vise all sann troskap, slik at de i alle ting kan være en pryd for Guds, vår Frelsers lære.

11 For Guds frelsende nåde til alle mennesker er åpenbart,

12 og denne nåden oppdrar oss for at vi skal fornekte ugudelighet og verdslige lyster og leve edruelig, rettferdig og gudfryktig i den nåværende tidsalder,

13 mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den herlighet som tilhører den store Gud og vår Frelser, Jesus Kristus,

14 Han som ga seg selv for oss, for at Han skulle kjøpe oss fri fra all urettferdighet og rense for seg selv et eiendomsfolk, som har iver etter å gjøre gode gjerninger.

15 Tal om dette, oppmuntre og irettesett med all myndighet! La ingen forakte deg!

Kapittel 3

1 Minn dem om å være underordnet under styresmakter og myndigheter, å adlyde, å være rede til enhver god gjerning,

2 til ikke å spotte noen, til å være fredelige og milde og til å vise saktmodighet overfor alle mennesker.

3 For også vi selv var en gang uforstandige, ulydige og forførte. Vi lå under for forskjellige lyster og begjær, og vi levde i ondskap og misunnelse, vi var forhatt og vi hatet hverandre.

4 Men da Guds, vår Frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart,

5 frelste Han oss, ikke av gjerninger som vi hadde gjort i rettferdighet, men etter sin miskunnhet, ved gjenfødelsens og fornyelsens bad ved Den Hellige Ånd,

6 som Han rikelig øste ut over oss ved Jesus Kristus, vår Frelser,

7 for at vi, etter å ha blitt rettferdiggjort ved Hans nåde, skulle bli arvinger ifølge håpet om evig liv.

8 Dette er et troverdig ord, og dette vil jeg at du hele tiden skal understreke når du underviser, for at de som er kommet til tro på Gud, skal være nøye med å ta vare på gode gjerninger. Slike gjerninger er gode og nyttige for menn-eskene.

9 Men unngå tåpelige stridsspørsmål, slekts-tavler, trette og strid om loven. For de er ufruktbare og unyttige.

10 Et menneske som skaper splittelse ved sin vranglære, skal du avvise etter å ha formant ham én og to ganger,

11 da du vet at en slik person er på villspor og lever i synd, han har fordømt seg selv.

12 Når jeg sender Artemas til deg, eller Tykikus, så gjør alt du kan for å komme til meg i Nikopolis, for jeg har bestemt meg for å overvintre der.

13 Send den lovlærde Zenas og Apollos ut på reisen deres med det de trenger, slik at de ikke skal mangle noe.

14 Også vårt eget folk må lære å ta vare på gode gjerninger, for å være til hjelp der det trengs, for at de ikke skal være uten frukt. Farvel!

15 Alle som er hos meg, hilser deg. Hils dem som elsker oss i troen! Nåde være med dere alle! Amen.