Bibelen Guds Ord
Jakobs brev
Kapittel 1
1 Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tjener, til de tolv stammene som er spredt omkring: Vær hilset!
2 Mine søsken, regn alt bare som glede når dere blir utsatt for forskjellige prøvelser,
3 for dere vet at når troens ekthet blir prøvet, virker det tålmodighet.
4 Men tålmodigheten må vise seg i moden gjerning, for at dere selv kan være modne og helstøpte og ikke stå tilbake i noe.
5 Men hvis noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, Han som gir alle, rikelig og uten anklage, og den skal bli gitt ham.
6 Men han må be i tro, uten å tvile, for den som tviler, er lik en bølge på havet, som blir drevet og kastet av vinden.
7 For det mennesket må ikke tro at han skal få noe fra Herren;
8 han er jo en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.
9 Men den bror som lever i ringe kår, skal rose seg av sin opphøyelse,
10 og den rike av sin fornedrelse. For som blomsten på gresset skal han forgå.
11 For så snart solen har stått opp med brennende hete, visner gresset, og dets blomst faller av, og blomstens skjønnhet går til grunne. Slik skal også den rike mannen visne bort i alt sitt jag.
12 Salig er den mann som holder ut fristelse. For når han har bestått prøven, skal han få livets krone, som Herren har lovt dem som elsker Ham.
13 Ingen må si når han blir fristet: «Jeg blir fristet av Gud.» For Gud kan ikke bli fristet av det onde, og selv frister Han ikke noen.
14 Men hver og en blir fristet når han blir dratt bort og lokket av sitt eget begjær.
15 Når så begjæret har unnfanget, føder det synd. Og synden, når den er blitt fullmoden, føder død.
16 La dere ikke forføre, mine kjære søsken!
17 All god gave og all fullkommen gave er ovenfra, og den kommer ned fra lysenes Far. Hos Ham er det ingen forandring eller skiftende skygge.
18 Fordi Han selv ville, fødte Han oss ved sannhetens ord, for at vi skulle være førstegrøden av Hans skapninger.
19 Derfor, mine elskede søsken, skal hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede,
20 for en manns vrede fremmer ikke Guds rettferdighet.
21 Legg derfor av all urenhet og alle utslag av ondskap, og ta med saktmodighet imot ordet som er innplantet i dere, og som har kraft til å frelse deres sjeler.
22 Men vær ordets gjørere, og ikke bare hørere som bedrar seg selv.
23 For om noen er en ordets hører og ikke gjør etter det, da er han lik en mann som ser sitt naturlige ansikt i et speil.
24 For han ser på seg selv, går bort, og med det samme glemmer han hvordan han så ut.
25 Men den som ser inn i den fullkomne lov, frihetens lov, og fortsetter med det og ikke blir en glemsom hører, men en gjerningens gjører, han skal være salig i alt han gjør.
26 Hvis noen blant dere mener at han tjener Gud, og ikke styrer sin tunge, men bedrar sitt eget hjerte, da er hans gudstjeneste bare tomhet.
27 En ren og usmittet tjeneste for Gud og vår Far er dette: Å se til foreldreløse barn og enker i deres nød, og å holde seg selv usmittet av verden.
Kapittel 2
1 Mine søsken, dere kan ikke fastholde tro-en på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, samtidig som dere gjør forskjell på folk.
2 For hvis det skulle komme en mann med gullring inn i forsamlingen deres, i fine klær, og det også skulle komme inn en fattig mann i skitne klær,
3 og dere viser ham oppmerksomhet som går med de fine klærne, og sier til ham: «Du kan sitte her på en god plass,» og dere sier til den fattige mannen: «Du kan stå der,» eller: «Sett deg her ved fotskammelen min,»
4 har dere ikke da vist at dere gjør forskjell på folk hos dere, og at dere er blitt dommere med onde tanker?
5 Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i denne verden til å være rike i troen og arvinger til det riket Han lovte til dem som elsker Ham?
6 Men dere har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som undertrykker dere og trekker dere inn for domstolene?
7 Er det ikke de som spotter det gode navnet som dere er kalt ved?
8 Hvis dere virkelig oppfyller den kongelige loven etter Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere det rette .
9 Men hvis dere gjør forskjell på folk, da gjør dere synd, og av loven blir dere dømt skyldige som overtredere.
10 For den som holder hele loven, men snubler på ett punkt, er blitt skyldig i hele loven.
11 For Han som sa: «Du skal ikke drive hor,» Han sa også: «Du skal ikke slå i hjel.» Hvis du ikke driver hor, men du slår i hjel, da er du blitt en lovbryter.
12 Tal da slik, og gjør slik, som de som skal bli dømt etter frihetens lov.
13 For dommen er uten barmhjertighet over den som ikke har vist barmhjertighet. Men barmhjertigheten kan rose seg overfor dommen.
14 Hva gagner det, mine søsken, om noen sier at han har tro, men ikke har gjerninger? Kan troen frelse ham?
15 Hvis en bror eller en søster er naken og mangler sin daglige føde,
16 og en av dere sier til dem: «Gå i fred, varm dere og mett dere,» men dere ikke gir dem til kroppens behov, hvilken nytte blir det da?
17 Slik er det også med troen. Hvis den ikke har gjerninger, er den død i seg selv.
18 Men noen vil si: «Du har tro, og jeg har gjerninger.» Vis meg din tro uten dine gjerninger, og så vil jeg vise deg min tro ut fra mine gjerninger.
19 Du tror at Gud er Én. Du tror rett. Også demonene tror – og skjelver!
20 Men vil du vite, du tankeløse menneske, at troen uten gjerninger er død?
21 Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort av gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
22 Ser du at troen virket sammen med gjerningene hans, og at troen ble gjort fullkommen ut fra gjerningene?
23 Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet. Og han ble kalt Guds venn.
24 Dere ser da at et menneske blir rettferdiggjort av gjerninger, og ikke bare av tro.
25 Ble ikke også skjøgen Rahab rettferdiggjort ved gjerninger på samme måte, da hun tok imot budbærerne og sendte dem bort en annen vei?
26 For slik som kroppen er død uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.
Kapittel 3
1 Mine søsken, ikke mange av dere må bli lærere, for vi vet at vi skal få en enda strengere dom.
2 For vi snubler alle i mange ting. Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, som også er i stand til å holde hele kroppen i tømme.
3 Se, vi legger bissel i hestenes munn for at de skal lyde oss, og vi styrer hele kroppen deres.
4 Se, også skipene, selv om de er store og blir drevet av sterke vinder, blir de styrt av et meget lite ror, dit styrmannen ønsker.
5 Slik er også tungen et lite lem, men kan likevel tale store ord. Se hvor stor skog en liten ild tenner i brann!
6 Også tungen er en ild, en verden av urettferdighet. Tungen har slik plass blant våre lemmer at den smitter hele kroppen og setter naturens gang i brann. Og selv settes den i brann av helvete.
7 For enhver art av dyr og fugler og krypdyr og sjødyr kan temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur.
8 Men ikke noe menneske kan temme tungen. Den er en ustyrlig ondskap, full av dødelig gift.
9 Med den velsigner vi vår Gud og Far, og med den forbanner vi mennesker som er blitt til etter Guds bilde.
10 Ut av samme munn kommer velsignelse og forbannelse. Mine søsken, slik skal det ikke være.
11 Gir vel en kilde både friskt og bittert vann fra samme oppkomme?
12 Kan vel et fikentre, mine søsken, bære oliven eller et vintre bære fiken? Slik er det ingen kilde som gir både saltvann og ferskvann.
13 Hvem er vis og forstandig blant dere? Han skal ved en god ferd vise sine gjerninger i visdommens saktmodighet.
14 Men hvis dere har bitter misunnelse og selvhevdelse i deres hjerter, så ros dere ikke av slikt og lyv ikke mot sannheten!
15 Slik visdom kommer ikke ned ovenfra, men den er jordisk, sanselig og demonisk.
16 For hvor det er misunnelse og selvhevdelse, der er det også forvirring og all slags ond gjerning.
17 Men den visdommen som er ovenfra, er for det første ren, dernest fredelig, mild, hensynsfull, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, og den er uten hykleri.
18 Rettferdighetens frukt blir sådd i fred av dem som skaper fred.
Kapittel 4
1 Hvor kommer krigene og stridighetene blant dere fra? Kommer de ikke fra lystene deres, som fører krig i lemmene deres?
2 Dere begjærer, og har ikke. Dere dreper og misunner, og kan ikke få. Dere kjemper og kriger, likevel har dere ikke, fordi dere ikke ber.
3 Dere ber og får ikke, fordi dere ber galt, for at dere skal sløse det bort i deres lyster.
4 Dere horkarer og horkvinner! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Hver den som vil være venn med verden, gjør seg selv til Guds fiende.
5 Eller mener dere at Skriften taler tomme ord når den sier: Den Ånd som bor i oss, søker etter nidkjærhet ?
6 Men Han gir enda mer nåde. Derfor sier Han: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.»
7 Underordne dere derfor under Gud! Stå djevelen imot, og han vil flykte fra dere.
8 Hold dere nær Gud, så skal Han holde seg nær dere. Rens hendene deres, dere syndere! Og rens hjertene deres, dere som lar sinnet dras til begge sider!
9 Klag og sørg og gråt! La deres latter bli vendt til sorg og deres glede til bedrøvelse.
10 La dere ydmyke for Herren, og Han skal opphøye dere.
11 Tal ikke ondt om hverandre, søsken. Den som taler ondt om en bror og dømmer sin bror, taler ondt om loven og dømmer loven. Men hvis du dømmer loven, er du ikke lovens gjører, men dens dommer.
12 Det er én Lovgiver, det er Han som har kraft til å frelse og til å føre i fortapelse. Hvem er da du som dømmer en annen?
13 Og nå, dere som sier: «I dag eller i morgen vil vi dra til den eller den byen og bli et år, kjøpe og selge og få fortjeneste der.»
14 Men dere vet ikke hva som skal skje i morgen. For hva er livet deres? Det er bare som en røyk som er synlig en liten stund, og så blir borte.
15 I stedet skal dere si: «Om Herren vil, skal vi leve og gjøre det ene eller det andre.»
16 Men nå skryter dere i deres hovmod. Alt slikt skryt er ondt.
17 Derfor, den som vet hva godt han skal gjøre og ikke gjør det, for ham er det synd.
Kapittel 5
1 Og nå, dere rike; gråt og klag på grunn av alle de ulykkene som skal komme over dere!
2 Rikdommen deres er fordervet, og klesplaggene deres er møllspist.
3 Gullet og sølvet deres ruster bort, og rusten deres skal være et vitne mot dere og skal ete opp kjøttet deres som ild. Dere har samlet dere skatter i de siste dager.
4 Se, lønnen til arbeiderne som har høstet åkrene deres, den lønnen dere har holdt tilbake ved bedrageri, roper ut. Og ropene fra høstarbeiderne har nådd Herren Sebaots ører.
5 Dere har levd i nytelse og luksus på jorden. Dere har fetet hjertene deres som på slaktedagen.
6 Dere har dømt, dere har drept den rettferdige. Han kan ikke stå seg imot dere.
7 Vær derfor tålmodige, søsken, helt til Herrens gjenkomst. Se hvordan bonden venter på jordens dyrebare grøde! Han venter tålmodig på den til den får tidligregn og senregn.
8 Vær også dere tålmodige! Styrk hjertene deres, for Herrens gjenkomst er nær.
9 Klag ikke på hverandre, søsken, så dere ikke skal bli fordømt. Se, Dommeren står for døren!
10 Mine søsken, ta profetene, de som talte i Herrens navn, som forbilde på lidelse og tålmodighet.
11 Se, dem som holder ut, priser vi salige. Dere har hørt om Jobs utholden-het og sett avslutningen som Herren ga, for Herren er overveldende rik på medlidenhet og barmhjertighet.
12 Men framfor alt, mine søsken, sverg ikke, verken ved Himmelen eller ved jorden, heller ikke skal dere sverge ved noe annet. Men la deres «ja» være «ja», og deres «nei» være «nei», for at dere ikke skal falle under dommen.
13 Er det noen som lider blant dere? Han skal be. Er noen ved godt mot? Han skal synge salmer.
14 Er noen syke blant dere? Han skal tilkalle menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn.
15 Og troens bønn skal helbrede den syke, og Herren skal reise ham opp. Og hvis han har gjort synder, skal han bli tilgitt.
16 Bekjenn overtredelsene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn virker med stor kraft.
17 Elia var et menneske under samme kår som vi, og han ba inderlig om at det ikke skulle regne. Og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder.
18 Og han ba på ny, og himmelen ga regn, og jorden ga sin grøde.
19 Søsken, hvis noen blant dere har fart vill fra sannheten, og noen omvender ham,
20 så skal han vite at den som omvender en synder fra hans villfarelses vei, han frelser en sjel fra døden og dekker over en mengde synder.
