Bibelen Guds Ord

Josva

Kapittel 1

1 Etter at Moses, Herrens tjener, var død, skjedde det at Herren talte til Josva, Nuns sønn og Moses’ medhjelper, og sa:

2 «Min tjener Moses er død. Derfor skal du nå bryte opp og gå over denne Jordanelven, du og hele dette folket, til det landet som Jeg gir dem, Israels barn.

3 Hvert sted dere setter foten på, gir Jeg dere, slik Jeg sa til Moses.

4 Fra ørkenen og fra Libanon helt til den store elven, elven Eufrat, hele landet til hetittene, og helt til Storhavet mot solnedgangen skal landområdet deres være.

5 Ikke noe menneske skal være i stand til å stå seg mot deg alle dine levedager. På samme måten som Jeg var med Moses, slik skal Jeg være med deg. Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.

6 Vær sterk og modig, for det landet som Jeg sverget for deres fedre at Jeg ville gi dem, skal du skifte ut som arv til dette folket.

7 Vær bare sterk og overmåte modig, så du tar deg i vare så du gjør etter hele den loven som Min tjener Moses bød deg. Vik ikke fra den, verken til høyre eller venstre, for at du kan ferdes viselig overalt hvor du går.

8 Denne Lovboken skal ikke vike fra din munn, men du skal grunne på den dag og natt, så du tar deg i vare så du gjør etter alt det som er skrevet i den. For da skal du ha framgang på din vei, og da skal du ferdes viselig.

9 Har Jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig! Vær ikke redd og bli ikke forferdet, for Herren din Gud skal være med deg overalt hvor du går.»

10 Så befalte Josva oppsynsmennene over folket og sa:

11 «Gå gjennom leiren, befal folket og si: Gjør klar forsyninger for dere, for om tre dager skal dere gå over denne Jordanelven for å dra inn og innta det landet som Herren deres Gud gir dere til eiendom.»

12 Til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme talte Josva og sa:

13 «Husk på det ordet som Herrens tjener, Moses, befalte dere og sa: Herren deres Gud skal gi dere hvile, og Han skal gi dere dette landet.

14 Deres koner, deres små barn og deres buskap skal bli igjen i landet som Moses ga dere på denne siden av Jordan. Men dere skal dra væpnet over foran deres brødre, alle de mektige krigerne deres, og hjelpe dem

15 inntil Herren har gitt deres brødre hvile, slik Han ga det til dere, og til de også har tatt i eie det landet som Herren deres Gud skal gi dem. Da skal dere vende tilbake til landet som er deres eiendom, og dere skal eie det, det som Herrens tjener Moses ga dere på denne siden av Jordan, mot soloppgangen.»

16 Så svarte de Josva og sa: «Alt det du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor du enn sender oss, vil vi gå.

17 På samme måten som vi var lydige mot Moses i alle ting, vil vi også være lydige mot deg. Må bare Herren din Gud være med deg, slik Han var med Moses.

18 Hver den som setter seg opp imot det du sier og ikke lyder dine ord i alt det du befaler ham, han skal dø. Vær bare sterk og modig!»

Kapittel 2

1 Josva, Nuns sønn, sendte ut to menn fra Akasielunden for å speide i all hemmelighet. Han sa: «Gå av sted og se på landet, særlig Jeriko.» Så gikk de og kom inn i huset til en horkvinne som het Rahab, og der tok de inn.

2 Det ble fortalt og sagt til kongen i Jeriko: «Se, noen menn fra Israels barn er kommet hit i natt for å speide på landet.»

3 Så sendte kongen i Jeriko bud til Rahab og sa: «Kom hit ut med mennene som kom til deg, og som tok inn i huset ditt. For de er kommet for å utspeide hele landet.»

4 Da tok kvinnen de to mennene og gjemte dem. Så sa hun: «Ja, mennene kom til meg, men jeg vet ikke hvor de kom fra.

5 Da porten skulle stenges, skjedde det: Det var blitt mørkt, og mennene gikk ut. Hvor mennene gikk, vet jeg ikke. Skynd dere og sett etter dem, for dere kan kanskje ta dem igjen.»

6 Men hun hadde ført dem opp på taket og gjemt dem med linhalmen som hun hadde lagt utover på taket.

7 Så satte mennene etter dem på veien til Jordan, til vadestedene. Straks de som satte etter dem hadde gått ut, lukket de porten.

8 Før de gikk og la seg, kom hun opp til dem på taket.

9 Hun sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet, at frykt for dere har falt på oss, og at alle som bor i landet er lamslått av skrekk for dere.

10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Rødehavet rett foran dere da dere kom ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene, som var på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, og hvordan dere ødela dem fullstendig.

11 Med det samme vi hørte alt dette, ble vi motløse i hjertet. På grunn av dere er det ingen som har noe mot igjen, for Herren deres Gud, Han er Gud både i Himmelen der oppe og på jorden her nede.

12 Derfor ber jeg dere nå at dere sverger for meg ved Herren, siden jeg har vist barmhjertighet mot dere, at dere også skal vise barmhjertighet mot min fars hus og gi meg et sikkert tegn på det,

13 og spare min far, mor, brødre, søstre og alle som hører dem til, og fri våre liv fra døden.»

14 Da svarte mennene henne: «Med våre liv skal vi svare for deres liv, hvis bare ingen av dere røper ærendet vårt. Når Herren har gitt oss landet, da skal det skje: Vi skal vise barmhjertighet og sannferdighet mot deg.»

15 Så firte hun dem ned med et tau ut gjennom vinduet, for huset hennes lå på bymuren. Hun bodde på muren.

16 Og hun sa til dem: «Kom dere opp i fjellet, så ikke de som forfølger dere, skal treffe på dere. Gjem dere der i tre dager, helt til forfølgerne har kommet tilbake. Etterpå kan dere gå deres vei.»

17 Da sa mennene til henne: «Når vi kommer inn i landet, skal vi være løst fra denne eden din, som du har fått oss til å sverge,

18 hvis du ikke binder denne skarlagenfargede snoren i det vinduet du firer oss ned fra, og hvis du ikke samler din far, mor, brødre og hele din fars husfolk i ditt eget hus.

19 Det skal være slik: Hver den som går utenfor dørene til huset ditt og ut på gaten, hans blod skal komme over hans eget hode. Vi skal være uten skyld. Men den som er sammen med deg i huset, hans blod skal komme over våre hoder, hvis det blir lagt hånd på ham.

20 Og hvis du forteller om dette ærendet vårt, da skal vi være løst fra denne eden din, som du fikk oss til å sverge.»

21 Da sa hun: «Etter deres ord, slik skal det være.» Så sendte hun dem av sted, og de dro sin vei. Og hun bandt den skarlagenfargede snoren i vinduet.

22 De dro bort og gikk opp i fjellet. Der ble de i tre dager inntil forfølgerne deres vendte tilbake. Forfølgerne lette etter dem overalt på veien, men de fant dem ikke.

23 Så vendte de to mennene tilbake. De kom ned fra fjellet og gikk over elven. Og de kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham om alt det som hadde hendt dem.

24 De sa til Josva: «Sannelig, Herren har overgitt hele landet i våre hender, for alle som bor i landet er lamslått av skrekk for oss.»

Kapittel 3

1 Morgenen etter sto Josva tidlig opp. De dro ut fra Akasielunden og kom til Jordan, både han og alle Israels barn. Der ble de en tid før de dro over.

2 Etter tre dager skjedde det at oppsynsmennene gikk gjennom leiren.

3 De befalte folket og sa: «Når dere ser Herren deres Guds paktsark, og prestene blandt levittene som bærer den, da skal dere bryte opp fra stedet dere er og følge etter den.

4 Men det skal likevel være en avstand mellom dere og den på omkring to tusen alen. Kom ikke nær den, så dere kan få vite hvilken vei dere skal gå. For dere har ikke gått denne veien før.»

5 Josva sa til folket: «Hellige dere, for i morgen vil Herren gjøre underfulle gjerninger blant dere.»

6 Så talte Josva til prestene og sa: «Løft opp paktsarken og dra over foran folket!» Så tok de opp paktsarken og gikk foran folket.

7 Herren sa til Josva: «På denne dagen skal Jeg begynne å opphøye deg for øynene på hele Israel, så de kan kjenne at Jeg skal være med deg, på samme måten som Jeg var med Moses.

8 Du skal befale prestene som bærer paktsarken, og si: Når dere har kommet til vannkanten ved Jordan, skal dere bli stående i Jordan.»

9 Så sa Josva til Israels barn: «Kom hit og hør Herren deres Guds Ord!»

10 Josva sa: «Ved dette skal dere kjenne at Den Levende Gud er midt iblant dere, og at både kanaaneerne, hetittene, hevittene, perisittene, girgasittene, amorittene og jebusittene skal Han sannelig drive bort fra deres ansikt:

11 Se, paktsarken som tilhører hele jordens Herre, går foran dere ut i Jordan.

12 Derfor skal dere nå ta ut blant dere tolv menn fra Israels stammer, én mann fra hver stamme.

13 Så snart prestene som bærer Herrens ark – Han som er hele jordens Herre – setter føttene i vannet i Jordan, skal det skje: Da skal vannet i Jordan stanses, det vannet som kommer ovenfra og strømmer nedover, og det skal stå som en demning.»

14 Og slik ble det da folket dro ut fra teltene sine for å gå over Jordan. Prestene bar paktsarken foran folket.

15 Da de som bar arken, kom til Jordan, og prestene som bar arken, rørte vannkanten med føttene – for Jordan går over sine bredder i hele høsttiden –

16 stanset det vannet som kom ovenfra og strømmet nedover. Det reiste seg i en demning langt borte ved Adam, byen som ligger ved siden av Saretan. Slik ble det vannet som rant ned til Arabasjøen, helt stanset. Og folket gikk over rett imot Jeriko.

17 Prestene som bar Herrens paktsark, sto støtt på tørr grunn midt i Jordan. Hele Israel gikk over på tørr grunn, til alt folket hadde kommet helt over Jordan.

Kapittel 4

1 Da alt folket hadde kommet helt over Jordan, skjedde det at Herren talte til Josva og sa:

2 «Ta dere ut tolv menn fra folket, én mann fra hver stamme,

3 og befal dem og si: Ta med dere tolv steiner herfra, fra midten av Jordan, fra stedet der prestene sto støtt med føttene. Dere skal bære dem med dere over og legge dem igjen på det stedet dere skal bo i natt.»

4 Så kalte Josva på de tolv mennene han hadde utpekt av Israels barn, én mann fra hver stamme.

5 Josva sa til dem: «Gå over Jordan foran Herren deres Guds ark, midt ut i elven. Hver av dere skal ta en stein opp på skulderen, så mange som tallet er på Israels barns stammer.

6 Dette skal være til et tegn blant dere i tiden som kommer, når deres barn spør og sier: Hva betyr disse steinene for dere?

7 Da skal dere svare dem at vannet i Jordan ble kløvd foran Herrens paktsark. Da den dro over Jordan, ble vannet i Jordan kløvd. Og disse steinene skal være en påminnelse for Israels barn til evig tid.»

8 Israels barn gjorde som Josva hadde befalt, og de tok opp tolv steiner fra midten av Jordan, slik Herren hadde sagt til Josva, så mange som tallet var på Israels barns stammer. De bar dem med seg over til det stedet de overnattet, og la dem ned der.

9 Så satte Josva opp tolv steiner midt i Jordan, på stedet der prestene som bar paktsarken hadde stått med føttene. Og de er der til denne dag.

10 Prestene som bar arken, ble stående midt ute i Jordan til alt det var oppfylt som Herren hadde befalt Josva å si til folket, etter alt det som Moses hadde befalt Josva. Og folket skyndte seg og dro over.

11 Da alt folket hadde kommet helt over, skjedde det at Herrens ark og prestene dro over rett framfor folket.

12 Mennene fra Ruben, mennene fra Gad og halvparten av Manasses stamme dro væpnet over foran Israels barn, slik Moses hadde sagt til dem.

13 Omkring førti tusen som var forberedt til strid, dro over foran Herrens ansikt til strid på slettene ved Jeriko.

14 På den dagen opphøyet Herren Josva for øynene på hele Israel. Og de fryktet ham, slik de hadde fryktet Moses alle hans levedager.

15 Så talte Herren til Josva og sa:

16 «Befal prestene som bærer Vitnesbyrdets ark, å komme opp fra Jordan.»

17 Derfor befalte Josva prestene og sa: «Kom opp fra Jordan!»

18 Da prestene som bar Herrens paktsark, hadde kommet opp fra å være midt i Jordan, og prestene rørte ved det tørre landet med føttene, skjedde det: Vannet i Jordan vendte tilbake til sitt leie, og som før gikk den over alle sine bredder.

19 Folket kom opp fra Jordan på den tiende dagen i den første måneden og slo leir i Gilgal, ved østgrensen til Jeriko.

20 De tolv steinene som de tok opp fra Jordan, satte Josva opp i Gilgal.

21 Så talte han til Israels barn og sa: «Når deres barn i tiden som kommer spør sine fedre og sier: Hva betyr disse steinene?

22 da skal dere la deres barn få vite det og si: Israel gikk over Jordan på tørt land.

23 For Herren deres Gud lot vannet i Jordan tørke opp foran dere, helt til dere hadde kommet over, slik Herren deres Gud gjorde med Rødehavet. Det tørket Han også opp foran oss til vi hadde kommet over,

24 for at alle folk på jorden skal kjenne Herrens hånd, at den er mektig, for at dere kan frykte Herren deres Gud alle dager.»

Kapittel 5

1 Da alle amorittkongene på vestsiden av Jordan og alle kanaaneerkongene ved havet hørte at Herren hadde latt vannet i Jordan tørke opp foran Israels barn, helt til vi hadde kommet over, da ble de motløse i hjertet. De hadde ikke lenger noe mot i seg til å gjøre motstand i møte med Israels barn.

2 På den tiden sa Herren til Josva: «Lag deg flintkniver og omskjær Israels sønner på ny, for annen gang.»

3 Så lagde Josva seg flintkniver og omskar Israels sønner ved forhudenes haug.

4 Dette er grunnen til at Josva omskar dem: Hele folket som dro ut fra Egypt og som var av hankjønn, alle stridsmennene, var døde på veien gjennom ørkenen etter at de hadde dratt ut av Egypt.

5 For hele det folket som dro ut, hadde blitt omskåret, men hele det folket som var blitt født i ørkenen, på reisen etter at de dro ut av Egypt, hadde ikke blitt omskåret.

6 For Israels barn vandret førti år i ørkenen, helt til alle stridsmennene av folket som kom ut av Egypt, var omkommet, fordi de ikke var lydige mot Herrens røst. Det var for dem Herren sverget at Han ikke ville vise dem det landet som Herren hadde sverget for fedrene deres at Han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.

7 Så omskar Josva sønnene deres, dem Han hadde reist opp etter dem. For de var uomskåret siden de ikke var blitt omskåret på veien.

8 Da de var ferdige med å omskjære hele folket, holdt de seg i ro hos seg selv i leiren til de hadde kommet seg.

9 Så sa Herren til Josva: «Denne dagen har Jeg veltet av dere skammen fra Egypt.» Derfor er dette stedet kalt Gilgal helt til denne dag.

10 Mens Israels barn lå i leir i Gilgal, holdt de påske på den fjortende dagen i måneden, om kvelden, på slettene ved Jeriko.

11 Dagen etter påsken spiste de av landets grøde, usyret brød og tørket korn, på nøyaktig den samme dagen.

12 På denne dagen opphørte mannaen, etter at de hadde spist av landets grøde. Israels barn fikk ikke lenger manna, men de spiste av grøden fra Kanaans land det året.

13 Da Josva var ved Jeriko, skjedde det at han løftet blikket og så, og se, en Mann sto rett overfor ham med et trukket sverd i hånden sin. Josva gikk bort til Ham og sa til Ham: «Er Du med oss eller med fiendene våre?»

14 Da sa Han: «Nei, men Jeg er Høvdingen for Herrens hær. Nå er Jeg kommet.» Og Josva falt til jorden på sitt ansikt og tilba. Så sa han til Ham: «Hva sier min Herre til sin tjener?»

15 Da sa Høvdingen over Herrens hær til Josva: «Ta sandalen av foten din, for stedet hvor du står, er hellig.» Og Josva gjorde det.

Kapittel 6

1 Jeriko var omhyggelig stengt av frykt for Israels barn. Ingen gikk ut, og ingen kom inn.

2 Herren sa til Josva: «Se, Jeg har overgitt Jeriko i din hånd, og også kongen og de mektige krigerne.

3 Dere skal gå rundt byen, alle dere stridsmenn. Dere skal gå én gang rundt byen. Dette skal dere gjøre i seks dager.

4 Sju prester skal bære sju basuner av bukkehorn foran arken. Men den sjuende dagen skal dere gå sju ganger rundt byen, og prestene skal blåse i basunene.

5 Når de setter i et langt støt i bukke-hornet, og når dere hører lyden av basunen, skal det skje: Hele folket skal sette i et høyt skrik. Da skal bymuren falle og rase sammen. Og folket skal gå inn, hver mann rett fram.»

6 Da kalte Josva, Nuns sønn, prestene til seg og sa til dem: «Ta paktsarken og la sju prester bære sju basuner av bukke--horn foran Herrens ark.»

7 Han sa til folket: «Dra fram og gå rundt byen, og hver den som er bevæpnet, skal rykke fram foran Herrens ark.»

8 Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene fram, de som bar de sju basunene av bukkehorn foran Herrens ansikt, og de blåste i basunene. Og Herrens paktsark fulgte etter dem.

9 De væpnede mennene gikk foran pres-tene som blåste i basunene, og baktroppen kom etter arken, mens det hele tiden ble blåst i basunene.

10 Josva hadde befalt folket og sagt: «Dere skal ikke rope eller gi lyd fra dere. Ikke et eneste ord må komme fra deres munn før den dagen jeg sier til dere: Rop! Da skal dere rope.»

11 Slik fikk han Herrens ark til å bli tatt omkring byen, rundt om den én gang. Deretter kom de tilbake til leiren og overnattet der.

12 Morgenen etter sto Josva tidlig opp, og prestene løftet opp Herrens ark.

13 De sju prestene som bar de sju ba-sunene av bukkehorn foran Herrens ark, gikk og blåste vedvarende i basunene. Og de væpnede mennene gikk foran dem. Men baktroppen kom etter Herrens ark, mens prestene hele tiden fortsatte å blåse i basunene.

14 Den andre dagen gikk de én gang rundt byen og vendte tilbake til leiren. Slik gjorde de i seks dager.

15 Men på den sjuende dagen skjedde det: De sto tidlig opp, omtrent ved daggry, og gikk sju ganger rundt byen på samme måten som de hadde gjort før. Det var bare på den dagen de gikk sju ganger rundt byen.

16 Og den sjuende gangen skjedde det: Da prestene blåste i basunene, sa Josva til folket: «Sett i et rop, for Herren har gitt dere byen!

17 Nå skal byen være lyst i bann. Både byen og alt som er i den, skal tilhøre Herren. Bare horkvinnen Rahab skal få leve, hun og alle som er i huset hos henne, fordi hun skjulte de utsendingene vi sendte.

18 Men bare vokt dere så dere avstår fra det som er lyst i bann, så ikke dere selv blir bannlyst når dere tar av det som er bannlyst, og slik gjør Israels leir til en forbannelse og fører ulykke over den.

19 Men alt sølvet og gullet og alle redskapene av bronse og jern er innviet til Herren, og alt skal føres inn i Herrens skattkammer.»

20 Så ropte folket da de blåste i basunene. Da folket hørte lyden av basunen, skjedde det: Folket satte i et høyt rop, og da falt muren og raste sammen. Så gikk folket inn i byen, hver mann gikk rett fram, og de inntok byen.

21 Alt som var i byen lyste de i bann, både mann og kvinne, ung og gammel, storfe og småfe og esel, de slo alt med sverdets egg.

22 Men Josva hadde sagt til de to mennene som hadde speidet på landet: «Gå inn i huset til horkvinnen og før henne ut derfra sammen med alle som hører til hos henne, slik dere sverget for henne.»

23 De unge mennene som hadde vært speidere, gikk da inn og førte ut Rahab, hennes far, mor, brødre og alle som hørte til henne. Så førte de alle slektningene hennes ut og lot dem være utenfor Israels leir.

24 Men byen og alt som var i den, satte de fyr på og brente opp. Bare sølvet og gullet og alle redskapene av bronse og jern la de i skattkammeret i Herrens hus.

25 Josva sparte horkvinnen Rahab, hennes fars hus og alle som hørte til henne. Derfor har hun blitt boende i Israel til denne dag, fordi hun skjulte utsendingene Josva sendte for å speide på Jeriko.

26 På den tiden forkynte Josva en ed og sa: «Den mann som tar på seg å bygge opp igjen denne byen Jeriko, han være forbannet for Herrens ansikt. Han skal legge grunnvollen til den, og det skal koste ham hans førstefødte sønn, og når han setter opp portene, skal det koste ham hans yngste sønn.»

27 Slik var Herren med Josva, og ryktet om ham spredte seg ut over hele landet.

Kapittel 7

1 Men Israels barn handlet troløst med det som var lyst i bann, for Akan, som var sønn av Karmi, sønn av Sabdi, Serahs sønn, av Juda stamme, tok noe av det som var lyst i bann. Derfor ble Herrens vrede opptent mot Israels barn.

2 Josva sendte noen menn fra Jeriko til Ai, som ligger ved siden av Bet-Aven, på østsiden av Betel. Han talte til dem og sa: «Dra opp og speid på landet!» Så dro mennene opp og speidet på Ai.

3 De vendte tilbake til Josva og sa til ham: «La ikke hele folket dra opp, men la omkring to eller tre tusen menn dra opp og slå til mot Ai. Slit ikke ut hele folket med å dra dit, for det er få folk i Ai.»

4 Så dro omkring tre tusen menn av folket dit opp, men de flyktet for mennene fra Ai.

5 Mennene fra Ai slo ned omkring tretti-seks menn, for de jaget dem bort fra porten og til Sjebarim. De slo dem ned i skråningen. Derfor mistet folket motet, og hjertene deres ble som vann.

6 Da flerret Josva klærne sine og falt til jorden på sitt ansikt foran Herrens ark og ble liggende helt til kvelden, både han og Israels eldste. Og de strødde støv på hodene sine.

7 Josva sa: «Herre Gud, hvorfor har Du da ført dette folket over Jordan, for å overgi oss i amorittenes hånd, så de kan utrydde oss? Hadde vi bare vært fornøyde med å bosette oss på den andre siden av Jordan!

8 Å, Herre, hva skal jeg si når Israel har flyktet for fiendene sine?

9 For kanaaneerne og alle som bor i landet får høre det. Og de kommer til å omringe oss og la vårt navn bli utslettet fra jorden. Hva vil Du da gjøre for Ditt store navn?»

10 Så sa Herren til Josva: «Stå opp! Hvorfor ligger du slik på ditt ansikt?

11 Israel har syndet, og de har også overtrådt Min pakt som Jeg bød dem. For de har også tatt noe av det som var lyst i bann. De har både stjålet og bedratt. Og de har gjemt det blant det de selv eier.

12 Derfor kunne ikke Israels barn stå seg imot fiendene sine, men de måtte flykte for fiendene sine, fordi de selv er lyst i bann. Jeg vil ikke lenger være med dere, hvis dere ikke får det bannlyste fullstendig bort fra deres midte.

13 Stå opp! Hellige folket og si: Hellige dere til i morgen, for så sier Herren, Israels Gud: Det som er lyst i bann er i din midte, Israel. Du kan ikke stå deg mot fiendene dine før dere tar det som er lyst i bann bort fra deres midte.

14 Dere skal derfor føres fram i morgen tidlig, stamme etter stamme. Da skal det skje: Den stammen Herren tar ut, skal komme fram, slekt etter slekt. Og den slekten Herren tar ut, skal komme fram, familie etter familie. Og den familien Herren tar ut, skal komme fram, mann etter mann.

15 Den som blir tatt med det bannlyste hos seg, skal brennes på ilden, både han og alt han har, fordi han har overtrådt Herrens pakt, og fordi han har gjort en skammelig gjerning i Israel.»

16 Morgenen etter sto Josva tidlig opp og førte Israel fram stamme etter stamme, og Judas stamme ble tatt ut.

17 Han førte Judas slekter fram og tok ut slekten til serahittene. Og han kom fram med slekten til serahittene, mann etter mann, og Sabdi ble tatt ut.

18 Så førte han fram hans egen familie, mann etter mann, og Akan, som var sønn av Karmi, sønn av Sabdi, Serahs sønn, av Juda stamme, ble tatt ut.

19 Da sa Josva til Akan: «Min sønn, jeg ber deg, gi Herren, Israels Gud ære, og bekjenn for Ham! Og si meg nå hva du har gjort! Skjul det ikke for meg!»

20 Akan svarte Josva og sa: «Det er sant, det er jeg som har syndet mot Herren, Israels Gud, og dette er det jeg har gjort:

21 Da jeg så en vakker babylonsk kles-drakt blant byttet, sammen med to hundre sekel sølv og en gullbarre som veide femti sekel, fikk jeg lyst på alt dette og tok det. Og der er det, skjult i jorden midt under teltet mitt, med sølvet nederst.»

22 Så sendte Josva noen utsendinger av sted, og de sprang til teltet. Og der var det, gjemt i teltet hans, med sølvet nederst.

23 De tok alt dette ut fra teltet, bar det fram til Josva og til alle Israels barn, og la alt sammen ned foran Herrens ansikt.

24 Josva og hele Israel sammen med ham, tok så Akan, Serahs sønn, sølvet, klesdrakten, gullbarren, sønnene hans, døtrene, storfeet, eslene, småfeet, teltet og alt det han hadde, og de førte alt dette til Akordalen.

25 Josva sa: «Hvorfor har du ført denne ulykken over oss? Herren skal føre deg i ulykken på denne dag.» Så steinet hele Israel ham. Og alle brente de på ilden etter at de hadde steinet dem.

26 Så kastet de sammen en stor haug med steiner over ham, og slik står det til denne dag. Så vendte Herren om fra sin brennende vrede. Derfor er dette stedet kalt Akordalen, slik er det til denne dag.

Kapittel 8

1 Herren sa til Josva: «Vær ikke redd og bli ikke nedbrutt av frykt! Ta med deg hele stridsstyrken, bryt opp og dra opp mot Ai! Se, både kongen i Ai, folket hans, byen hans og landet hans har Jeg gitt i din hånd.

2 Du skal gjøre med Ai og kongen der som du gjorde med Jeriko og kongen der. Bare byttet og buskapen skal dere ta som krigsbytte til dere selv. Legg et bakhold mot byen på baksiden av den!»

3 Så brøt Josva opp, sammen med hele stridsstyrken, for å dra opp mot Ai. Josva valgte ut tretti tusen mektige krigere og sendte dem av sted om natten.

4 Han befalte dem og sa: «Se, dere skal ligge i bakhold mot byen, på baksiden av byen. Trekk ikke langt bort fra byen, men hold dere klare, alle sammen.

5 Så vil jeg dra nærmere byen, sammen med alt folket som er sammen med meg. Da skal det skje: Når de kommer ut i møte med oss slik som første gang, skal vi flykte for dem.

6 For de vil komme ut etter oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: «De flykter for oss, slik som første gang.» Derfor vil vi flykte for dem.

7 Så skal dere rykke fram fra bakholdet og innta byen, for Herren deres Gud skal overgi den i deres hånd.

8 Da skal det skje: Når dere har inntatt byen, skal dere sette den i brann. Etter Herrens Ordskal dere gjøre det. Se, jeg har befalt dere dette.»

9 Derfor sendte Josva dem av sted. De dro for å legge seg i bakhold, og de holdt seg mellom Betel og Ai, på vestsiden av Ai. Men Josva holdt seg midt blant folket den natten.

10 Morgenen etter sto Josva tidlig opp og mønstret folket. Så dro han, han og de eldste i Israel, foran folket opp mot Ai.

11 Hele stridsstyrken som var sammen med ham, dro opp og nærmet seg. De kom rett foran byen og slo leir på nordsiden av Ai. Det lå en dal mellom dem og Ai.

12 Så tok han omlag fem tusen menn og lot dem legge seg i bakhold mellom Betel og Ai, på vestsiden av byen.

13 Da de hadde fylket folket, hele enheten som var på nordsiden av byen, og baktroppen på vestsiden av byen, gikk Josva samme natt midt ned i dalen.

14 Da kongen i Ai så det, skjedde det: Mennene i byen skyndte seg, de sto tidlig opp og gikk ut for å møte Israel til strid, han og hele folket hans, på et fastsatt sted foran sletten. Men han visste ikke at det lå et bakhold mot ham på baksiden av byen.

15 Josva og hele Israel lot som de ble slått av dem, og de flyktet på veien bort mot ørkenen.

16 Så ble hele folket i Ai kalt sammen for å forfølge dem. Og de forfulgte Josva og ble ført langt bort fra byen.

17 Det var ikke en mann igjen i Ai eller i Betel, som ikke dro ut etter Israel. Så lot de byen ligge åpen etter seg og forfulgte Israel.

18 Da sa Herren til Josva: «Spydet du har i hånden, skal du rekke ut mot Ai, for Jeg vil gi den i din hånd.» Og Josva rakte spydet han hadde i hånden, ut mot byen.

19 De som lå i bakhold rykket hurtig fram fra sin plass. Da han rakte ut hånden, sprang de straks inn i byen og inntok den, og de skyndte seg å sette byen i brann.

20 Da mennene i Ai snudde seg tilbake, så de, og se, røyken fra byen steg opp mot himmelen. De hadde ikke krefter til å flykte verken den ene veien eller den andre veien, og det folket som hadde flyktet ut i ørkenen, vendte seg nå mot forfølgerne sine.

21 Da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde inntatt byen og at røyken fra byen steg opp, vendte de tilbake og slo ned mennene fra Ai.

22 Imens kom de andre imot dem ut fra byen. På den måten ble de fanget midt mellom israelittene, noen på den ene siden og noen på den andre siden. Og de slo dem ned, slik at de ikke lot noen av dem bli levende igjen eller få flykte.

23 Men kongen i Ai tok de levende, og førte ham fram for Josva.

24 Israel slo i hjel alle dem som bodde i Ai. De slo dem ute på slagmarken, der ute i ørkenen hvor de hadde forfulgt dem. Da de var ferdige med det, og de alle var falt for sverdets egg til det ikke var flere igjen, skjedde det: Alle israelittene vendte tilbake til Ai og slo den med sverdets egg.

25 Slik ble det: Alle som falt den dagen, både menn og kvinner, var tolv tusen, alle som bodde i Ai.

26 For Josva trakk ikke tilbake den hånden han brukte til å løfte spydet, før han hadde slått ned alle dem som bodde i Ai.

27 Bare buskapen og hærfanget fra denne byen tok Israel som krigsbytte til seg selv, etter Herrens Ord, slik Han hadde befalt Josva.

28 Så brente Josva opp Ai og gjorde den til en haug for all tid, et øde sted til denne dag.

29 Kongen i Ai lot han henge i et tre til kvelden kom. Så snart solen var gått ned, befalte Josva at de skulle ta liket hans ned fra treet, kaste det ved inngangen til byporten og kaste opp en stor haug med steiner over det. Og den ligger der til denne dag.

30 Nå bygde Josva et alter for Herren, Israels Gud, på Ebalfjellet,

31 slik Herrens tjener Moses hadde befalt Israels barn, som det står skrevet i Moses’ lovbok: Et alter av hele steiner, som ingen mann har brukt jernredskap på. På det bar de fram brennoffer og fredsoffer til Herren.

32 Der skrev han på steinene en avskrift av Moses’ lov, den han hadde skrevet i Israels barns nærvær.

33 Så stilte hele Israel seg med sine eldste, oppsynsmenn og dommere på hver side av arken. Foran dem var prestene av levittene, som bar Herrens paktsark. Både den fremmede og den som var født blant dem, var til stede. Den ene halvparten av dem sto foran Garisimfjellet, og den andre halvparten sto foran Ebal-fjellet, slik Herrens tjener Moses tidligere hadde befalt at de skulle velsigne folket Israel.

34 Etter dette leste han alle lovens ord, velsignelsen og forbannelsen, etter alt det som er skrevet i Lovboken.

35 Det var ikke et eneste ord av alt det Moses hadde befalt, som ikke Josva leste opp for hele Israels forsamling, med kvinner, små barn og de fremmede som bodde midt iblant dem.

Kapittel 9

1 Da alle kongene som var på denne siden av Jordan, i fjellene, i lavlandet og ved hele kysten til Storhavet mot Libanon, hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, fikk høre om dette, da skjedde det:

2 De samlet seg for å kjempe mot Josva og Israel, alle som én.

3 Men da de som bodde i Gibeon hørte hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,

4 gikk de listig fram. De gikk av sted og lot som de var utsendinger. De tok noen gamle sekker på eslene sine, gamle vinsekker som var revet og lappet sammen igjen,

5 og gamle og lappede sandaler på føttene sine, og de tok på seg noen gamle klesplagg. Alt brødet de hadde med som forsyninger, var tørt og oppsmuldret.

6 De gikk til Josva, til leiren i Gilgal, og sa til ham og til Israels menn: «Vi har kommet fra et land langt borte. Slutt derfor en pakt med oss!»

7 Da sa Israels menn til hevittene: «Kanskje dere bor her midt iblant oss, hvordan kan vi da slutte noen pakt med dere?»

8 Men de sa til Josva: «Vi er dine tjenere.» Og Josva sa til dem: «Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?»

9 Så sa de til ham: «Dine tjenere har kommet fra et land langt borte, for Herren deres Guds navns skyld. For vi har hørt gjetordet om Ham og alt det Han gjorde i Egypt,

10 og alt det Han gjorde mot de to amorittkongene som var på den andre siden av Jordan, Sihon, Hesjbons konge, og Og, Basans konge, som bodde ved Asjtarot.

11 Derfor talte de eldste og alle som bor i landet vårt, til oss og sa: Ta med dere forsyninger til reisen, og gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Slutt derfor en pakt med oss nå!

12 Dette brødet vårt var varmt da vi tok det med oss som forsyninger fra husene våre, den dagen vi dro av sted for å komme til dere. Men se, nå er det tørt og oppsmuldret.

13 Disse vinsekkene som vi fylte, var nye. Og se, de er revnet. Disse klærne og sandalene våre er blitt gamle på grunn av den meget lange reisen.»

14 Da tok Israels menn og smakte på noe av forsyningene deres, men de ba ikke om råd fra Herren.

15 Så sluttet Josva fred med dem og sluttet en pakt med dem så de skulle få leve. Høvdingene i menigheten sverget på dette sammen med dem.

16 Da det var gått tre dager etter at de hadde sluttet pakt med dem, fikk de høre at de var naboene deres og bodde like ved dem.

17 Så dro Israels barn videre og på den tredje dagen kom de til byene deres. Byene deres var Gibeon, Kefira, Beerot og Kirjat-Jearim.

18 Men Israels barn slo dem ikke ned, for høvdingene i menigheten hadde sverget for dem ved Herren, Israels Gud. Hele menigheten klaget mot høvdingene.

19 Da sa alle høvdingene til menigheten: «Vi har sverget for dem ved Herren, Israels Gud. Derfor kan vi ikke røre dem nå.

20 Dette skal vi gjøre med dem: Vi vil la dem leve, så ikke vreden skal komme over oss på grunn av den ed vi sverget for dem.»

21 Høvdingene sa til dem: «La dem leve, men la dem bli vedhoggere og vannbærere for hele menigheten, slik høvdingene hadde lovt dem.»

22 Så kalte Josva på dem, og han talte til dem og sa: «Hvorfor har dere lurt oss og sagt: Vi bor langt borte fra dere, når dere bor nær oss?

23 Derfor skal dere nå være forbannet, og ingen av dere skal slippe unna fra å være slaver, vedhoggere og vannbærere for min Guds hus.»

24 Så svarte de Josva og sa: «Fordi tjenerne dine fikk klar beskjed om at Herren din Gud befalte sin tjener Moses å gi dere hele landet og ødelegge for dere alle dem som bodde i landet, derfor fryktet vi veldig for våre liv for deres skyld, og har gjort dette.

25 Nå er vi her i din hånd. Gjør med oss slik det synes godt og riktig i dine øyne å gjøre med oss.»

26 Slik gjorde han med dem: Han fridde dem fra Israels barns hånd, for at de ikke skulle drepe dem.

27 Den dagen gjorde Josva dem til ved-hoggere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, på det stedet Han ville utvelge. Slik er det helt til denne dag.

Kapittel 10

1 Adoni-Sedek, Jerusalems konge, fikk høre hvordan Josva hadde tatt Ai og lyst den i bann. Slik han hadde gjort med Jeriko og kongen der, slik hadde han gjort med Ai og kongen der. De som bodde i Gibeon hadde sluttet fred med Israel og bodde midt iblant dem. Da skjedde det:

2 De ble fylt av frykt, fordi Gibeon var en stor by, som en av kongebyene, og fordi den var større enn Ai, og alle mennene der var djerve krigere.

3 Derfor sendte Adoni-Sedek, Jerusalems konge, bud til Hoham, Hebrons konge, til Piram, Jarmuts konge, til Jafia, Lakisjs konge, og til Debir, Eglons konge og sa:

4 «Kom opp til meg og hjelp meg, så vi kan slå til mot Gibeon, for den har sluttet fred med Josva og med Israels barn.»

5 Derfor samlet de seg, både de fem amorittkongene, Jerusalems konge, Hebrons konge, Jarmuts konge, Lakisjs konge og Eglons konge. De dro opp, de og alle hærene deres, og slo leir foran Gibeon og gikk til krig mot den.

6 Mennene i Gibeon sendte beskjed til Josva i leiren ved Gilgal og sa: «Svikt ikke dine tjenere! Kom opp til oss så fort du kan, berg oss og hjelp oss, for alle amorittkongene som bor i fjellene, har samlet seg mot oss.»

7 Så dro Josva opp fra Gilgal, han og hele stridsstyrken sammen med ham, og alle de mektige krigerne.

8 Herren sa til Josva: «Frykt ikke for dem, for Jeg har overgitt dem i din hånd. Ikke én mann blant dem skal bli stående mot deg.»

9 Derfor kom Josva brått over dem etter å ha marsjert hele natten fra Gilgal.

10 Slik forvirret Herren dem rett foran Israel og påførte dem et stort mannefall i Gibeon, jaget dem langs veien som går til Bet-Horon, og slo dem ned helt til Aseka og Makkeda.

11 Da de flyktet fra Israel og var i bakkene ved Bet-Horon, lot Herren store hagl-steiner falle ned over dem fra himmelen, helt til Aseka, så de døde. Det var flere som døde av haglsteinene enn Israels barn hadde drept med sverdet.

12 Så talte Josva til Herren på den dagen Herren overga amorittene til Israels barn, og han sa mens Israel så ham: «Sol, stå stille over Gibeon, og måne i Ajjalons dal.»

13 Så sto solen stille, og månen stanset til folket hadde fått hevn over sine fiender. Er ikke dette skrevet i Jasers bok? Slik sto solen stille midt på himmelen, og den gikk ikke ned før nesten en hel dag var omme.

14 Det har ikke vært noen dag som denne, verken før eller etter, da Herren hørte på én manns røst. For Herren stred for Israel.

15 Så vendte Josva tilbake, og hele Israel med ham, til leiren i Gilgal.

16 Men disse fem kongene hadde flyktet og gjemt seg i en hule ved Makkeda.

17 Det ble fortalt til Josva og sagt: «De fem kongene er funnet. De gjemmer seg i hulen ved Makkeda.»

18 Så sa Josva: «Rull store steiner foran åpningen til hulen, og sett noen menn ved den til å holde vakt over dem.

19 Men bli ikke igjen der selv! Sett etter fiendene deres og gå til angrep mot baktroppen deres! La dem ikke komme inn i byene sine, for Herren deres Gud har overgitt dem i deres hånd.»

20 Mens Josva og Israels barn fullførte det meget store mannefallet de påførte dem, til de nærmest gjorde ende på dem, gikk de som hadde flyktet, inn i de befestede byene.

21 Hele folket vendte tilbake til leiren i fred, til Josva ved Makkeda. Ingen av dem brukte munn mot noen av Israels barn.

22 Da sa Josva: «Åpne inngangen til hulen og før de fem kongene ut til meg fra hulen!»

23 Og de gjorde det, og førte ut de fem kongene til ham fra hulen: Jerusalems konge, Hebrons konge, Jarmuts konge, Lakisjs konge og Eglons konge.

24 Da de førte disse kongene ut til Josva, kalte Josva på alle Israels menn. Han sa til førerne for stridsmennene som gikk med ham: «Kom hit og sett føttene deres på nakkene til disse kongene.» Og de kom fram og satte føttene sine på -nakkene deres.

25 Da sa Josva til dem: «Vær ikke redde og bli ikke forferdet! Vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle fiendene deres som dere strider mot.»

26 Deretter slo Josva dem ned og drepte dem, og han hengte dem opp i fem trær. De hang i trærne til kvelden.

27 Ved solnedgang ga Josva en befaling, og de tok dem ned fra trærne, kastet dem i hulen hvor de hadde gjemt seg, og la store steiner foran åpningen til hulen. De ligger der den dag i dag.

28 Samme dag inntok Josva Makkeda, og han slo både den og kongen der med sverdets egg. Han lyste dem i bann, hver sjel som var i den. Han lot ikke noen bli igjen. Også med kongen i Makkeda gjorde han som han hadde gjort med kongen i Jeriko.

29 Så dro Josva videre fra Makkeda til Libna, og hele Israel var med ham. Og de stred mot Libna.

30 Herren overga også den og kongen der i Israels hånd. Han slo den ned med sverdets egg, med hver sjel som var i den. Han lot ikke noen bli igjen i den, men gjorde med kongen der slik han hadde gjort med kongen i Jeriko.

31 Så dro Josva videre fra Libna til Lakisj, og hele Israel var med ham. De dro til felts mot den og stred mot den.

32 Herren overga Lakisj i Israels hånd. De inntok den på den andre dagen og slo ned med sverdets egg både den og hver sjel som var i den, på samme måten som han hadde gjort mot Libna.

33 Så kom Horam, Gesers konge, opp for å hjelpe Lakisj. Og Josva slo ham og folket hans, og lot ikke noen være igjen i live.

34 Fra Lakisj dro Josva videre til Eglon, og hele Israel var med ham. De dro til felts mot den og stred mot den.

35 De inntok den samme dag og slo den med sverdets egg. Hver sjel som var i den, lyste han i bann den dagen, på samme måten som han hadde gjort mot Lakisj.

36 Så dro Josva opp fra Eglon til Hebron, og hele Israel var med ham. Og de stred mot den.

37 De inntok den og slo den med sverdets egg, kongen der og alle småbyene som hørte til under den og hver sjel som var i den. Han lot ingen bli igjen i live, på samme måten som han hadde gjort mot Eglon. Han lyste i bann både den og hver sjel som var i den.

38 Så vendte Josva tilbake til Debir, og hele Israel var med ham. Og de stred mot den.

39 Han tok den og kongen i den og alle småbyene som hørte til under den. De slo dem med sverdets egg og lyste i bann hver sjel som var i den. Han lot ingen bli igjen i live. Som han hadde gjort med Hebron, gjorde han også med Debir og kongen der, slik han også hadde gjort med Libna og kongen der.

40 På denne måten erobret Josva hele landet: fjellandet, Sydlandet, lavlandet og skråningene i ørkenen, sammen med alle kongene deres. Han lot ikke noen bli igjen i live, men han lyste i bann alt som pustet, slik Herren, Israels Gud hadde befalt.

41 Josva erobret alt som var mellom Kadesj-Barnea og helt til Gasa, og hele Gosenlandet, så langt som til Gibeon.

42 Alle disse kongene og landet deres tok Josva på én gang, for Herren, Israels Gud stred for Israel.

43 Så vendte Josva tilbake til leiren i Gilgal, og hele Israel var med ham.

Kapittel 11

1 Da Jabin, Hasors konge, hørte alt dette, sendte han bud til Jobab, Madons konge, til Sjimrons konge og til Aksjafs konge,

2 til kongene fra nord, i fjellene, på sletten sør for Kinneret, i lavlandet og i høydene ved Dor på vestsiden,

3 til kanaaneerne i øst og i vest, til amorittene, hetittene, og perisittene, jebusittene i fjellene og til hevittene nedenfor Hermon i Mispalandet.

4 Så dro de ut, de og alle hærene deres med dem, så mange mennesker som sanden på havets strand, med store flokker av hester og vogner.

5 Da alle disse kongene hadde kommet sammen, slo de leir ved Meromvannene for å stride mot Israel.

6 Men Herren sa til Josva: «Vær ikke redd dem, for på denne tiden i morgen skal Jeg legge dem alle døde rett framfor Israel. Du skal skjære over hasene på hestene deres og brenne opp vognene deres på ilden.»

7 Josva og hele stridsstyrken som var med ham, kom brått over dem ved Merom-vannene og angrep dem.

8 Herren overga dem i Israels hånd, og de slo dem og jaget dem på flukt helt til Stor-Sidon, til Misrefotbekken og til Mispadalen mot øst. De slo dem helt til ingen av dem var igjen i live.

9 Så gjorde Josva med dem som Herren hadde sagt ham. Han skar hasene over på hestene deres og brente opp vognene deres på ilden.

10 På den tiden vendte Josva også tilbake, inntok Hasor og slo kongen der med sverdet. For tidligere var Hasor det første av alle disse rikene.

11 Hver sjel som var der, slo de ned med sverdets egg og lyste dem i bann. Det ble ikke igjen noen som pustet. Så satte han fyr på Hasor og brente den.

12 Slik tok Josva alle disse kongebyene med alle kongene deres, og han slo dem med sverdets egg. Han lyste dem i bann, slik Herrens tjener Moses hadde befalt.

13 Men ingen av byene som lå på haugene sine, brente Israel opp, bortsett fra Hasor, som Josva brente.

14 Hele hærfanget og all buskapen fra disse byene tok Israels barn som krigsbytte til seg selv. Men hvert eneste menneske slo de med sverdets egg, helt til de hadde utryddet dem, og de lot ingen som pustet, bli igjen i live.

15 Som Herren hadde befalt sin tjener Moses, slik befalte Moses Josva, og det gjorde Josva. Han lot ikke noe være ugjort av alt det Herren hadde befalt Moses.

16 Slik tok Josva hele dette landet: fjellandet, hele Sydlandet, hele Gosenlandet, lavlandet og Jordansletten, fjellene i Israel og lavlandet der,

17 fra Halakfjellet og oppstigningen til Se’ir, helt til Ba’al-Gad i Libanondalen, nedenfor Hermonfjellet. Han tok alle kongene deres til fange og slo dem ned og drepte dem.

18 En lang tid lå Josva i strid med alle disse kongene.

19 Det var ikke en eneste by som sluttet fred med Israels barn, bortsett fra hevittene, de som bodde i Gibeon. Alle de andre overtok de i strid.

20 For Herren gjorde det slik at de forherdet sine hjerter, så de skulle dra ut mot Israel i strid, for at Han skulle få lyse dem i bann, og for at de ikke skulle få noen nåde, men Han skulle ødelegge dem, slik Herren hadde befalt Moses.

21 På den tiden kom Josva og utryddet anakittene fra fjellene, fra Hebron, fra Debir, fra Anab, fra alle fjellene i Juda og fra alle fjellene i Israel. Josva lyste dem i bann sammen med byene deres.

22 Ingen av anakittene ble igjen i landet til Israels barn; de ble bare igjen i Gasa, i Gat og i Asjdod.

23 Slik tok Josva hele landet som Herren hadde sagt til Moses. Josva ga det som arv til Israel, ut fra stammeoppdelingen deres. Så hadde landet ro fra striden.

Kapittel 12

1 Dette er de kongene i landet, som Israels barn slo, og som de fratok landet på den andre siden av Jordan, mot soloppgangen, fra Arnonelven til Hermonfjellet, og hele den østlige Jordansletten:

2 Én konge var Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon og hersket over halve Gilead, fra Aroer, som er ved bredden til Arnonelven, fra midt i den elven, helt til Jabbokelven, som danner grensen til ammonittene.

3 Han hersket også over den østlige Jordan-sletten fra Gennesaretsjøen helt til Arabasjøen, Saltsjøen, på veien til Bet-Jesjimot og sørover nedenfor Pisgaliene.

4 Den andre kongen var Og, Basans konge, og landområdet hans. Han var en av etterkommerne etter kjempene som bodde i Asjtarot og i Edre’i.

5 Han hersket over Hermonfjellet, over Salka, over hele Basan, helt til grensen til gesjurittene og ma’akatittene, og over halve Gilead, til grensen mot Sihon, som var Hesjbons konge.

6 Disse hadde Herrens tjener Moses og Israels barn slått. Herrens tjener Moses hadde gitt alt det som eiendom til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme.

7 Dette er de kongene i landet, som Josva og Israels barn slo på denne siden av Jordan, på vestsiden, fra Ba’al-Gad i Libanondalen og helt til Halakfjellet og stigningen opp til Se’ir, det området Josva ga Israels stammer som eiendom ut fra stammeoppdelingen deres,

8 i fjellandet, i lavlandet, på sletten, i skråningene, i ørkenen og i Sydlandet, hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevit-tene og jebusittene:

9 Jerikos konge var én, kongen i Ai, som ligger ved siden av Betel, var én,

10 Jerusalems konge var én, Hebrons konge var én,

11 Jarmuts konge var én, Lakisjs konge var én,

12 Eglons konge var én, Gesers konge var én,

13 Debirs konge var én, Geders konge var én,

14 Hormas konge var én, Arads konge var én,

15 Libnas konge var én, Adullams konge var én,

16 Makkedas konge var én, Betels konge var én,

17 Tappuahs konge var én, Hefers konge var én,

18 Afeks konge var én, Sarons konge var én,

19 Madons konge var én, Hasors konge var én,

20 Sjimron-Merons konge var én, Aksjafs konge var én,

21 Ta’anaks konge var én, Megiddos konge var én,

22 Kedesjs konge var én, Jokneams konge ved Karmel var én,

23 kongen i Dor på høydene ved Dor var én, kongen over folkene i Gilgal var én,

24 og Tirsas konge var én. Alle kongene til sammen var trettien.

Kapittel 13

1 Josva var blitt gammel og var langt oppe i årene. Da sa Herren til ham: «Du er gammel og langt oppe i årene, og det er ennå en stor del igjen av landet som skal inntas.

2 Dette er det landet som ennå er igjen: hele landområdet til filisterne og alt som tilhører gesjurittene,

3 fra Sjikor, øst for Egypt, og helt til grensen til Ekron i nord – det som blir regnet som kanaaneerland – både de fem filister-fyrstene over Gasa, Asjdod, Asjkalon, Gat, Ekron og avittene,

4 fra sør, hele landet til kanaaneerne og Meara som tilhører sidonierne, helt til Afek, til grensen til amorittene,

5 videre til giblittenes land og hele Libanon, mot soloppgangen, fra Ba’al-Gad nedenfor Hermon-fjellet og helt til Lebo-Hamat,

6 alle som bor i fjellene fra Libanon og helt til Misrefotbekken, og alle sidonierne – dem skal Jeg drive bort fra Israels barns ansikt. Du skal bare dele det ut som arv til Israel ved loddkasting, slik Jeg har befalt deg.

7 Derfor skal du nå dele dette landet som arv mellom de ni stammene og halvparten av Manasses stamme.»

8 Sammen med den andre halvparten av stammen fikk rubenittene og gadittene arven sin. Moses hadde gitt dem den på den andre siden av Jordan, mot øst. Herrens tjener Moses hadde gitt dem det

9 fra Aroer, som ligger ved bredden til Arnonelven, og fra byen som er midt i dalen og hele Medebasletten, helt til Dibon.

10 Han hadde gitt dem alle byene til amorittkongen Sihon, som var konge i Hesjbon, helt til grensen til Ammons barn.

11 Også Gilead og grenseområdet til gesjurittene og ma’akatittene, hele Hermon-fjellet og hele Basan, helt til Salka hadde han gitt dem.

12 Det var hele det riket som tilhørte Og i Basan, han som var konge i Asjtarot og Edre’i, og som var den eneste igjen av etterkommerne etter kjempene. For Moses hadde slått dem og drevet dem ut.

13 Likevel drev ikke Israels barn ut gesjurittene og ma’akatittene. Men gesjurittene og ma’akatittene bor midt blant israelittene den dag i dag.

14 Bare til Levis stamme hadde han ikke gitt noen arv. Herren, Israels Guds mat-offer, er deres arv, slik Han sa til dem. Rubens land

15 Moses hadde gitt Rubens barns stamme arv, slekt for slekt.

16 Grensen deres gikk fra Aroer, som er ved bredden til Arnonelven, og fra byen som er midt i dalen, og innesluttet hele sletten ved Medeba,

17 Hesjbon og alle de tilhørende byene på sletten: Dibon, Bamot-Ba’al og Bet-Ba’al-Meon,

18 og Jahsa, Kedemot, Mefa’at,

19 og Kirjatajim, Sibma, Seret-Hasjahar på fjellet i dalen,

20 Bet-Peor og Pisgaliene og Bet-Jesjimot,

21 og alle byene på sletten og hele riket til amorittkongen Sihon, han som var konge i Hesjbon. Det var han Moses hadde slått, sammen med høvdingene fra Midjan: Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba. De var fyrstene til Sihon og bodde i landet.

22 Også Bileam, Beors sønn, drepte Israels barn med sverdet. Denne spåmannen var også blant dem som ble drept av dem.

23 Grensen for Rubens barn var bredden til Jordan. Dette var Rubens barns arv, slekt for slekt, både byene og landsbyene som hørte til.

24 Moses hadde også gitt arv til Gads stam-me, til Gads barn, slekt for slekt.

25 Landområdet deres var Jaser og alle byene i Gilead og halvparten av landet til ammonittene helt til Aroer, som ligger rett foran Rabba.

26 Videre gikk det fra Hesjbon til Ramat-Hammispe og Betonim, og fra Maha-najim til grensen til Debir.

27 I dalen fikk de Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot og Safon, resten av riket til Sihon, Hesjbons konge. Grensene gikk ved Jordan og helt til bredden av Gennesaretsjøen på den andre siden av Jordan, mot øst.

28 Dette var arven til Gads barn, slekt for slekt, både byene og de landsbyene som hørte til.

29 Moses hadde også gitt arv til halvparten av Manasses stamme, den var til halvparten av Manasses barns stamme, slekt for slekt.

30 Grensene deres gikk fra Mahanajim, innesluttet hele Basan, hele riket til Og, Basans konge, og alle Ja’irs teltbyer, som er i Basan, seksti byer.

31 Halvparten av Gilead, og Asjtarot og Edre’i, byer i riket som tilhørte Og i Basan, ble gitt til Makirs barn. Makir var Manasses sønn. De ble gitt til halvparten av Makirs barn, slekt for slekt.

32 Dette er de områdene Moses hadde fordelt som arv, mens han var på slettene ved Moab på den andre siden av Jordan, rett overfor Jeriko, på østsiden.

33 Men til Levis stamme hadde ikke Moses gitt noen arv. Herren, Israels Gud er deres arv, slik Han hadde sagt til dem.

Kapittel 14

1 Dette er de områdene Israels barn arvet i Kanaans land, som presten Elasar, Josva, Nuns sønn, og overhodene for stammefedrene blant Israels barn delte ut som arv til dem.

2 De ni stammene og den halve stammen fikk arven sin ved loddkasting, slik Herren hadde befalt ved Moses.

3 For Moses hadde gitt de to stammene og den halve stammen arven sin, mens han var på den andre siden av Jordan. Men til levittene hadde han ikke gitt noen arv blant dem.

4 For Josefs barn utgjorde to stammer: Manasse og Efraim. Og til levittene i landet ga de ingen del. De fikk bare byer å bo i, med det fellesarealet til buskapen sin som hørte til sammen med deres egne eiendommer.

5 Som Herren hadde befalt Moses, slik gjorde Israels barn. Og de fordelte -landet.

6 Så kom Judas barn fram for Josva i Gilgal. Kaleb, kenisitten Jefunnes sønn, sa til ham: «Du kjenner det ordet som Herren talte til Moses, den Guds mann, om deg og meg i Kadesj-Barnea.

7 Jeg var førti år gammel da Herrens tjener, Moses, sendte meg ut fra Kadesj-Barnea for å speide på landet. Og jeg kom tilbake til ham med det ord som jeg hadde fått i mitt hjerte.

8 Men mine brødre som dro opp sammen med meg, gjorde folkets hjerter motløse. Men jeg fulgte Herren min Gud helt og fullt.

9 Derfor sverget Moses den dagen og sa: «Sannelig, det landet hvor du satte foten din, skal være din og dine barns arv til evig tid, fordi du helt og fullt har fulgt Herren min Gud.»

10 Og se, nå har Herren holdt meg i live i alle disse førtifem årene, slik Han sa, helt fra Herren talte dette ord til Moses da Israel vandret i ørkenen. Nå er jeg her på denne dag, åttifem år gammel.

11 Ennå i dag er jeg like sterk som på den dagen Moses sendte meg ut. Som styrken min var den gangen, slik er også styrken min til strid nå, både til å gå ut og til å komme inn.

12 Derfor skal du nå gi meg dette fjellet som Herren talte om på den dagen. For på den dagen hørte du at anakittene bor der, og at byene var store og befestede. Det kan hende at Herren vil være med meg og at jeg kan være i stand til å drive dem ut, som Herren har sagt.»

13 Og Josva velsignet ham og ga Hebron som arv til Kaleb, Jefunnes sønn.

14 Så ble Hebron en arv for Kaleb, kenisitten Jefunnes sønn, som det er til denne dag, fordi han helt og fullt fulgte Herren, Israels Gud.

15 Navnet på Hebron var tidligere Kirjat-Arba. Arba var den største mannen blant anakittene. Nå hadde landet ro fra striden.

Kapittel 15

1 Dette var arvedelen til Judas barns stamme, slekt for slekt: Grensen til Edom ved Sinørkenen i sør var den ytterste sørgrensen.

2 Sørgrensen deres begynte ved enden av Saltsjøen, fra bukten som vender sørover.

3 Så gikk den ut til sørsiden av stigningen opp mot Akrabbim, videre til Sin og fulgte sørsiden av Kadesj-Barnea, fortsatte videre til Hesron, gikk opp til Addar og dreide så rundt til Karka.

4 Derfra strakte den seg bort mot Asmon og fortsatte ut til Egypterbekken. Og grensen sluttet ved havet. Dette skal være sørgrensen deres.

5 Østgrensen var Saltsjøen helt til Jordans utløp. Grensen for den nordlige delen begynte ved sjøbukten, like ved Jordans utløp.

6 Grensen gikk opp til Bet-Hogla og gikk videre nord for Bet-Ha’araba. Og grensen gikk opp mot den steinen som er oppkalt etter Bohan, Rubens sønn.

7 Så gikk grensen opp fra Akordalen mot Debir, og den vendte nordover mot Gilgal, som ligger foran oppstigningen til Adummim, som er på sørsiden av dalen. Grensen fortsatte mot En-Sjemesjvannet og endte ved En-Rogel.

8 Og grensen gikk opp langs Hinnoms sønns dal til den sørlige skråningen av Jebusittbyen, som er Jerusalem. Grensen gikk opp til toppen av fjellet som ligger foran Hinnomdalen, på vestsiden, som er ved enden av Refa’imdalen i nord.

9 Så gikk grensen rundt fra toppen av fjellet til vannkilden i Neftoah og strakte seg videre til byene ved Efronfjellet. Og grensen gikk rundt til Ba’ala, som er Kirjat-Jearim.

10 Så dreide grensen vestover fra Ba’ala til Se’irfjellet, gikk videre langs siden på Jearimfjellet i nord, som er Kesalon, gikk ned til Bet-Sjemesj og fortsatte videre til Timna.

11 Og grensen gikk ut mot siden av Ekron mot nord. Så dreide grensen rundt til Sjikkeron, gikk videre langs Ba’alafjellet og strakte seg til Jabne’el. Og grensen endte ute ved havet.

12 Vestgrensen var kystlinjen mot Storhavet. Dette er grensen for Judas barn rundt på alle sider, slekt for slekt.

13 Til Kaleb, Jefunnes sønn, ga han en arvedel blant Judas barn, ifølge Herrens befaling til Josva, nemlig Kirjat-Arba, som er Hebron. Arba var far til Anak.

14 Derfra drev Kaleb ut de tre sønnene til Anak, Sjesjai, Akiman og Talmai, Anaks barn.

15 Så dro han opp derfra mot dem som bodde i Debir. Debir hadde tidligere navnet Kirjat-Sefer.

16 Kaleb sa: «Den som slår Kirjat-Sefer og tar den, ham vil jeg gi min datter Aksa til kone.»

17 Så ble den inntatt av Otniel, Kenas’ sønn, Kalebs bror. Da ga han ham sin datter Aksa til kone.

18 Da hun kom til ham, skjedde det at hun tilskyndet ham til å spørre hennes far om en jordeiendom. Så steg hun ned fra eselet sitt, og Kaleb sa til henne: «Hva er det du ønsker?»

19 Hun svarte: «Gi meg en velsignelse! Siden du har gitt meg landet i Sør, så gi meg vannkilder også!» Så ga han henne de øvre kildene og de nedre kildene.

20 Dette var arven som tilfalt Judas barns stamme, slekt for slekt.

21 Byene ved grensene for Judas barns stamme, mot grensen til Edom i sør, var Kabse’el, Eder, Jagur,

22 Kina, Dimona, Adada,

23 Kadesj, Hasor, Jitnan,

24 Sif, Telem, Bealot,

25 Hasor-Hadatta, Kerijot, Hesron, som er Hasor,

26 Amam, Sjema, Molada,

27 Hasar-Gadda, Hesjmon, Bet-Pelet,

28 Hasar-Sjual, Be’er-Sjeba, Bisjotja,

29 Ba’ala, Ijjim, Esem,

30 Eltolad, Kesil, Horma,

31 Siklag, Madmanna, Sansanna,

32 Lebaot, Sjilkim, Ajin og Rimmon. Alle byene er til sammen tjueni, med de landsbyene som hører til.

33 I lavlandet var det: Esjta’ol, Sora, Asjna,

34 Sanoah, En-Gannim, Tappuah, Ha’enam,

35 Jarmut, Adullam, Soko, Aseka,

36 Sja’arajim, Aditajim, Haggedera og Gederotajim – fjorten byer med de landsbyene som hører til –

37 Senan, Hadasja, Migdal-Gad,

38 Dilan, Mispe, Jokte’el,

39 Lakisj, Boskat, Eglon,

40 Kabbon, Lakmas, Kitlisj,

41 Gederot, Bet-Dagon, Na’ama og Makkeda – seksten byer med de landsbyene som hører til –

42 Libna, Eter, Asjan,

43 Jiftah, Asjna, Nesib,

44 Ke’ila, Aksib og Maresja – ni byer med de landsbyene som hører til.

45 Ekron, med byene og landsbyene som hører til,

46 fra Ekron til havet, alt som ligger nær Asjdod, med landsbyene som hører til,

47 Asjdod med byene og landsbyene som hører til, Gasa med byene og landsbyene som hører til, helt til Egypterbekken og Storhavet med kystlinjen.

48 I fjellandet var det: Sjamir, Jattir, Soko,

49 Danna, Kirjat-Sanna, som er Debir,

50 Anab, Esjtemo, Anim,

51 Gosen, Holon og Gilo – elleve byer med de landsbyene som hører til –

52 Arab, Duma, Esjan,

53 Janim, Bet-Tappuah, Afeka,

54 Humta, Kirjat-Arba, som er Hebron, og Sior – ni byer med landsbyene som hører til –

55 Maon, Karmel, Sif, Jutta,

56 Jisre’el, Jokdeam, Sanoah,

57 Kajin, Gibea og Timna – ti byer med de landsbyene som hører til –

58 Halhul, Bet-Sur, Gedor,

59 Ma’arat, Bet-Anot og Eltekon – seks byer med de landsbyene som hører til –

60 Kirjat-Ba’al, som er Kirjat-Jearim, og Rabba – to byer med de landsbyene som hører til.

61 I ørkenen var det: Bet-Ha’araba, Middin, Sekaka,

62 Hannibsjan, Ir-Hammelah og En-Gedi – seks byer med de landsbyene som hører til.

63 Men jebusittene, de som bor i Jerusalem, klarte ikke Judas barn å drive ut. Jebusittene bor sammen med Judas barn i Jerusalem til denne dag. Efraim og Vest-Manasse

Kapittel 16

1 Den arvedelen som tilfalt Josefs barn, gikk fra Jordan ved Jeriko til vannene ved Jeriko i øst, til ørkenen som går opp fra Jeriko over fjellene til Betel.

2 Så gikk den ut fra Betel til Lus og gikk videre langs grensen til arkittene ved Atarot.

3 Den gikk ned vestover til grensen til jafletittene, helt til grensen mellom Nedre Bet-Horon og Geser. Og den endte ved havet.

4 Slik fikk Josefs barn, Manasse og Efraim, arvedelen sin.

5 Grensen for Efraims barn, slekt for slekt, var slik: Den østre grensen for arven deres var Atrot-Addar helt til Øvre Bet-Horon.

6 Og grensen gikk ut mot havet på nordsiden av Mikmetat. Deretter gikk grensen rundt og østover mot Ta’anat-Sjilo og fortsatte forbi den øst for Janoah.

7 Så gikk den ned fra Janoah til Atarot og Na’ara, nådde til Jeriko og kom ut ved Jordan.

8 Grensen gikk ut fra Tappuah og vestover mot Kanabekken, og den endte ute ved havet. Dette var den arven stammen til Efraims barn fikk, slekt for slekt.

9 De byene som ble skilt ut til Efraims barn, ligger i området som er Manasses barns arv, alle byene med de landsbyene som hørte til.

10 Men de drev ikke ut kanaaneerne som bodde i Geser. Kanaaneerne bor iblant efraimittene til denne dag, og de er blitt tvangsarbeidere.

Kapittel 17

1 Det var også en arvedel til Manasses stamme, for han var Josefs førstefødte. Den ble gitt til Makir, Manasses førstefødte, Gileads far, for han var en stridsmann. Derfor ble Gilead og Basan gitt til ham.

2 Og det var en arvedel til resten av Manasses barn, slekt for slekt, til Abiesers barn, Heleks barn, Asriels barn, Sikems barn, Hefers barn og Sjemidas barn. Disse var de mannlige etterkommerne til Manasse, Josefs sønn, slekt for slekt.

3 Men Selofhad, sønn av Hefer, sønn av Gilead, sønn av Makir, Manasses sønn, hadde ingen sønner, men bare døtre. Dette er navnene på døtrene hans: Makla, Noa, Hogla, Milka og Tirsa.

4 Og de kom fram for presten Elasar, for Josva, Nuns sønn, og for høvdingene og sa: «Herren befalte Moses å gi oss en arv blant våre brødre.» Etter Herrens Ord ga han dem derfor en arv blant deres fars brødre.

5 Ti deler tilfalt Manasse, i tillegg til Gileads og Basans land, som var på den andre siden av Jordan,

6 for Manasses døtre fikk en arv blant hans sønner. Og de andre av Manasses sønner fikk Gileads land.

7 Manasses grense gikk fra Asjer til Mikmetat, som ligger øst for Sikem. Og grensen gikk videre sørover mot dem som bodde i En-Tappuah.

8 Manasse fikk Tappuahlandet, men selve Tappuah på grensen til Manasse tilhørte Efraims barn.

9 Grensen gikk ned til Kanabekken, sør for bekken. Men disse byene tilfalt Efraim, selv om de ligger blant Manasses byer. Grensen til Manasse gikk på nordsiden av bekken, og den endte ute ved havet.

10 Sørover tilhørte det da Efraim, nordover tilhørte det Manasse, og havet var grensen hans. Manasses landområde lå inntil Asjer mot nord og Jissakar i øst.

11 I Jissakar og i Asjer fikk Manasse Bet-Sjean og de byene som hørte til, Jibleam og de byene som hørte til, dem som bodde i Dor og de byene som hørte til, dem som bodde i En-Dor og de byene som hørte til, dem som bodde i Taanak og de byene som hørte til, dem som bodde i Megiddo og de byene som hørte til, altså tre fjellområder.

12 Men Manasses barn klarte ikke å drive ut dem som bodde i disse byene, for kanaaneerne hadde bestemt seg for å bli boende i dette landet.

13 Da Israels barn ble sterkere, skjedde det at de satte kanaaneerne til tvangsarbeid, men de drev dem ikke ut fullstendig.

14 Så talte Josefs barn til Josva og sa: «Hvorfor har du bare gitt oss én tilmålt arvedel og ett område? Vi er jo et stort folk siden Herren har velsignet oss inntil nå.»

15 Da svarte Josva dem: «Hvis du er et stort folk, så kan du dra opp i skoglandet og selv rydde deg et sted der i perisittenes og kjempenes land, siden Efraims fjelland er for trangt for dere.»

16 Men Josefs barn sa: «Fjellandet er ikke nok for oss. Og alle kanaaneerne som bor i landet ved dalen, har jernvogner, både de som er fra Bet-Sjean med byene som hører til, og de fra Jisre’eldalen.»

17 Josva talte til Josefs hus, til Efraim og Manasse, og sa: «Du er et stort folk og har stor styrke. Du skal ikke ha bare én tilmålt del.

18 Men fjellandet skal være ditt. Selv om det er skogkledt, skal du hogge det ned, og selv de ytterste grensene skal tilhøre deg. For du skal drive kanaaneerne ut, selv om de har jernvogner og er sterke.»

Kapittel 18

1 Hele menigheten av Israels barn samlet seg i Sjilo og satte opp Åpenbaringsteltet der. Landet var blitt overtatt rett foran ansiktet deres.

2 Men det var sju stammer igjen av Israels barn, som ennå ikke hadde fått sin arvedel.

3 Da sa Josva til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å dra inn og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?

4 Ta ut blant dere tre menn for hver stamme, og jeg skal sende dem av sted. De skal gjøre seg klare og gå gjennom landet, de skal beskrive det til bruk ved oppdelingen av arven deres og komme tilbake til meg.

5 De skal dele det inn i sju deler. Juda skal bli værende i sitt landområde i sør, og Josefs hus skal bli værende i sitt landområde i nord.

6 Derfor skal dere beskrive landet i sju deler og komme hit til meg med beskrivelsen, så jeg kan kaste lodd for dere her for Herren vår Guds ansikt.

7 Men levittene har ingen del blant dere, for Herrens prestedømme er deres arv. Og Gad, Ruben og halvparten av Manasses stamme har fått sin arv på den andre siden av Jordan, i øst, som Herrens tjener Moses ga dem.»

8 Så brøt mennene opp og gikk av sted. Josva befalte dem som gikk for å beskrive landet, og sa: «Gå av sted, dra gjennom landet, beskriv det, og kom tilbake til meg, så jeg kan kaste lodd for dere her for Herrens ansikt i Sjilo.»

9 Så gikk mennene av sted. De dro gjennom landet og beskrev det i en bok, inndelt i sju deler etter hver by. Og de kom til Josva ved leiren i Sjilo.

10 Så kastet Josva lodd for dem i Sjilo for Herrens ansikt, og der delte Josva landet opp for Israels barn, ut fra stammeoppdelingen deres.

11 Først falt loddet for Benjamins barns stamme slekt for slekt, og landområdet som ble deres arvedel, lå mellom Judas barn og Josefs barn.

12 Grensen på nordsiden begynte ved Jordan, og grensen gikk opp til fjellsiden ved Jeriko mot nord og fortsatte opp gjennom fjellene vestover. Den endte ved Bet-Avenørkenen.

13 Grensen gikk derfra mot Lus, langs skråningen ved Lus, som er Betel, og sørover. Og grensen gikk nedover til Atrot-Addar, like ved høyden som ligger på sørsiden av Nedre Bet-Horon.

14 Deretter strakte grensen seg rundt på vestsiden mot sør, fra høyden som ligger foran Bet-Horon og sørover. Og den sluttet ved Kirjat-Ba’al, som er Kirjat-Jearim, en av byene til Judas barn. Dette var vestsiden.

15 Sørsiden begynte ved enden av Kirjat-Jearim, og grensen strakte seg mot vest og gikk ut til vannkilden ved Neftoah.

16 Så kom grensen ned til enden av fjellet som ligger foran Ben-Hinnomdalen, som er i Refa’imdalen på nordsiden, fortsatte ned mot Hinnomdalen langs den sørlige skråningen av Jebusittbyen og videre ned til En-Rogel.

17 Og den gikk rundt fra nord, ut til En-Sjemesj og strakte seg mot Gelilot, som ligger foran oppstigningen til Adummim, og så ned til den steinen som har fått navn etter Bohan, Rubens sønn.

18 Deretter gikk den mot nordsiden av Bet-Ha’araba og ned til Ha’araba.

19 Og grensen gikk videre til nordsiden av Bet-Hogla. Så endte grensen ved nordbukten av Saltsjøen, ved sørenden av Jordan. Dette var grensen mot sør.

20 Jordan var grensen mot østsiden. Dette var Benjamins barns arvedel, etter grensene hele veien rundt, slekt for slekt.

21 Byene som tilfalt stammen av Benjamins barn, slekt for slekt, var Jeriko, Bet-Hogla, Emek-Kesis,

22 Bet-Ha’araba, Semarajim, Betel,

23 Ha’avvim, Happara, Ofra,

24 Kefar-Ha’ammoni, Haofni og Geba, altså tolv byer med landsbyene som hørte til.

25 Dessuten var det Gibeon, Rama, Be’erot,

26 Mispe, Hakkefira, Hammosa,

27 Rekem, Jirpe’el, Tarala,

28 Sela, Haelef, Jebus, som er Jerusalem, Gibea og Kirjat-Jearim, altså fjorten byer med landsbyene som hørte til. Dette var arven til Benjamins barn, slekt for slekt.

Kapittel 19

1 Det andre loddet falt på Simeon, på Simeons barns stamme, slekt for slekt. Og deres arv lå innenfor arven til Judas barn.

2 Som sin arv fikk de Be’er-Sjeba, Sjeba, Molada,

3 Hasar-Sjual, Bala, Esem,

4 Eltolad, Betul, Horma,

5 Siklag, Bet-Hammarkabot, Hasar-Susa,

6 Bet-Lebaot og Sjaruhen, altså tretten byer med landsbyene som hørte til.

7 Dessuten fikk de Ajin, Rimmon, Eter og Asjan, altså fire byer med landsbyene som hørte til,

8 og alle landsbyene som lå rundt omkring disse byene, helt til Ba’alat-Be’er, som er Rama i Sør. Dette var arven til Simeons barns stamme, slekt for slekt.

9 Arven til Simeons barn ble regnet ut fra området til Judas barn, for Judas barns del var altfor stor for dem. Derfor fikk Simeons barn sin arv innenfor arven til dette folket.

10 Det tredje loddet falt på Sebulons barn, slekt for slekt, og grensen for deres arv gikk helt til Sarid.

11 Grensen deres gikk mot vest og til Marala. Den gikk til Dabbesjet og strakte seg langs bekken som er øst for Jokneam.

12 Fra Sarid gikk den så østover mot soloppgangen langs grensen til Kislot-Tabor, og gikk ut mot Daberat, forbi Jafia.

13 Derfra gikk den langs østsiden av Gat-Hefer, mot Et-Kasin og strakte seg til Rimmon, som grenser til Hannea.

14 Deretter gikk grensen rundt dette stedet på nordsiden av Hannaton, og den endte i Jiftah-Eldalen.

15 Den innesluttet Kattat, Nahalal, Sjimron, Jidala og Betlehem. Det var tolv byer og landsbyene som hørte til.

16 Dette var arven til Sebulons barn, slekt for slekt, disse byene med landsbyene som hørte til.

17 Det fjerde loddet falt på Jissakar, på Jissakars barn, slekt for slekt.

18 Grensen deres innesluttet Jisre’el, Hakkesulot, Sjunem,

19 Hafarajim, Sjion, Anaharat,

20 Harabbit, Kisjon, Ebes,

21 Remet, En-Gannim, En-Hadda og Bet-Passes.

22 Og grensen nådde til Tabor, Sjahasima og Bet-Sjemesj. Grensen deres endte ved Jordan. Det var seksten byer med landsbyene som hørte til.

23 Dette var arven til Jissakars barns stamme, slekt for slekt, byene og landsbyene som hørte til.

24 Det femte loddet falt på Asjers barns stamme, slekt for slekt.

25 Og grensen deres innesluttet Helkat, Hali, Beten, Aksjaf,

26 Alammelek, Amad og Misjal. Den strakte seg til Karmelfjellet og Sjikor-Libnat mot vest.

27 Den vendte østover til Bet-Dagon. Og den nådde til Sebulon og til Jiftah-Eldalen, så nordover forbi Bet-Haemek og Neiel, forbi Kabul som lå til venstre.

28 Den innesluttet Ebron, Rehob, Hammon og Kana, helt til Stor-Sidon.

29 Og grensen vendte mot Rama og mot den befestede byen Tyrus. Så vendte grensen mot Hosa og endte ved havet i Aksibområdet.

30 Også Umma, Afek og Rehob var innesluttet. Altså var det tjueto byer med landsbyene som hørte til.

31 Dette var arven til Asjers barns stamme, slekt for slekt, disse byene med landsbyene som hørte til.

32 Det sjette loddet falt på Naftalis barn, på Naftalis barn, slekt for slekt.

33 Og grensen deres begynte ved Helef og innesluttet landområdet fra terebinte-treet i Sa’anannim, Adami, Hannekeb og Jabne’el, helt til Lakkum. Den endte ved Jordan.

34 Grensen strakte seg vestover til Asnot-Tabor og gikk ut derfra mot Hukkok. Den lå inntil Sebulon på sørsiden og Asjer på vestsiden, og endte ved Juda ved Jordan, mot soloppgangen.

35 Den innesluttet de befestede byene Hassiddim, Ser, Hammat, Rakkat, Kinneret,

36 Adama, Rama, Hasor,

37 Kedesj, Edre’i, En-Hasor,

38 Jiron, Migdal-El, Horem, Bet-Anat og Bet-Sjemesj, altså nitten byer med landsbyene som hører til.

39 Dette var arven til Naftalis barns stam-me, slekt for slekt, byene og landsbyene som hørte til.

40 Det sjuende loddet falt på Dans barns stamme, slekt for slekt.

41 Grensen for arven deres innesluttet Sora, Esjtaol, Ir-Sjemesj,

42 Sja’alabbin, Ajjalon, Jitla,

43 Elon, Timna, Ekron,

44 Elteke, Gibbeton, Ba’alat,

45 Jehud, Bene-Berak, Gat-Rimmon,

46 Me-Hajjarkon og Harakkon, med området bort mot Jaffa.

47 Og grensen til Dans barn gikk utover disse, for Dans barn dro opp for å stride mot Lesjem, og de inntok den. De slo den med sverdets egg, tok den i eie og bosatte seg i den. De kalte Lesjem for Dan, etter navnet på sin far Dan.

48 Dette er den arven som Dans barns stamme fikk, slekt for slekt, disse byene med landsbyene som hører til.

49 Da de var ferdige med å skifte landet som arv etter sine forskjellige grenser, ga Israels barn en arv i sitt eget område til Josva, Nuns sønn.

50 Etter Herrens Ord ga de ham byen han hadde bedt om, Timnat-Serah i Efraims fjelland. Og han bygde opp byen og bosatte seg i den.

51 Dette var den arven som presten Elasar, Josva, Nuns sønn og overhodene for stammefedrene til Israels barn fordelte som arv ved loddtrekning i Sjilo, for Herrens ansikt, ved døren til Åpenbaringsteltet. Slik fullførte de oppdelingen av landet.

Kapittel 20

1 Herren talte til Josva og sa:

2 «Tal til Israels barn og si: Ta ut tilfluktsbyene for dere, dem Jeg talte til dere om ved Moses,

3 så en drapsmann som farer vill og uforvarende dreper noen, kan flykte dit. De skal være en tilflukt for dere fra blodhevneren.

4 Når han flykter til en av disse byene og står ved inngangen til porten i byen, og han legger saken sin fram så de eldste i den byen hører det, så skal de ta imot ham et sted i byen og gi ham rom der, så han kan bo iblant dem.

5 Hvis så blodhevneren forfølger ham, skal de ikke overgi drapsmannen i hans hånd, siden det var uforvarende han drepte sin neste; han hatet ham ikke på forhånd.

6 Han skal bli boende i den byen inntil han skal stilles fram for menigheten for å dømmes, og inntil han som er øverste-prest i de dager, er død. Da kan drapsmannen vende tilbake og komme til sin egen by og til sitt eget hus, til den byen han flyktet fra.»

7 Så helliget de Kedesj i Galilea i Naftalifjellene, Sikem i Efraimfjellene og Kirjat-Arba, som er Hebron, i Judafjellene.

8 På den andre siden av Jordan, ved Jeriko mot øst, tok de ut Beser i ørkenen på sletten fra Rubens stamme, Ramot i Gilead fra Gads stamme og Golan i Basan fra Manasses stamme.

9 Dette var byene som ble tatt ut for alle Israels barn og for den fremmede som bodde iblant dem, så hver den som har fart vill og drept noen, kan flykte dit og slippe å dø for blodhevnerens hånd, før han er blitt stilt fram for menigheten.

Kapittel 21

1 Så kom overhodene for levittenes fedre fram for presten Elasar, Josva, Nuns sønn og overhodene for fedrene blant Israels barns stammer.

2 De talte til dem i Sjilo i Kanaans land og sa: «Ved Moses har Herren befalt å gi oss byer å bo i, med det tilliggende fellesarealet til buskapen vår.»

3 På Herrens befaling ga så Israels barn levittene disse byene fra sin arv med det tilliggende fellesarealet:

4 Loddet falt først på kehatittenes slekter. Barna til presten Aron, som var av levittene, fikk tretten byer som tilfalt dem fra Judas stamme, fra Simeons stamme og fra Benjamins stamme.

5 De andre av Kehats barn fikk ti byer som sin lodd fra slektene i Efraims stamme, fra Dans stamme og fra halvparten av Manasses stamme.

6 Gersjons barn fikk tretten byer som sin lodd fra slektene i Jissakars stamme, fra Asjers stamme, fra Naftalis stamme og fra den halvparten av Manasses stamme som var i Basan.

7 Til sine slekter fikk Meraris barn tolv byer fra Rubens stamme, fra Gads stamme og fra Sebulons stamme.

8 Ved loddkasting ga Israels barn disse byene med det tilliggende fellesarealet til levittene, slik Herren hadde befalt ved Moses.

9 Fra stammen til Judas barn og fra stammen til Simeons barn overga de disse byene som er nevnt ved navn,

10 som skulle tilhøre Arons barn, en av kehatittenes slekter, som var av Levis barn. For loddet falt først på dem.

11 De ga dem Kirjat-Arba – Arba var far til Anak – som er Hebron, i Juda-fjellene, med det tilliggende fellesarealet.

12 Men markene og landsbyene som tilhørte byen, ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.

13 Til presten Arons barn ga de på den måten Hebron med det tilliggende fellesarealet – en tilfluktsby for drapsmannen – Libna med det tilliggende fellesarealet,

14 Jattir med det tilliggende felles-arealet, Esjtemoa med det tilliggende felles-arealet,

15 Holon med det tilliggende fellesarealet, Debir med det tilliggende fellesarealet,

16 Ajin med det tilliggende fellesarealet, Jutta med det tilliggende fellesarealet og Bet-Sjemesj med det tilliggende fellesarealet. Altså var det ni byer fra disse to stammene.

17 Fra Benjamins stamme var det Gibeon med det tilliggende fellesarealet, Geba med det tilliggende fellesarealet,

18 Anatot med det tilliggende felles-arealet, Almon med det tilliggende felles-arealet. Altså var det fire byer.

19 Alle byene til presten Arons barn var tretten byer med det tilliggende felles-arealet.

20 Og slektene til Kehats barn, levittene, de andre av Kehats barn, også de fikk byer som sin lodd fra Efraims stamme.

21 For de ga dem Sikem med det tilliggende fellesarealet i Efraims fjelland, en tilfluktsby for drapsmannen, Geser med det tilliggende fellesarealet,

22 Kibsajim med det tilliggende felles-arealet og Bet-Horon med det tilliggende fellesarealet. Altså var det fire byer.

23 Fra Dans stamme var det Elteke med det tilliggende fellesarealet, Gibbeton med det tilliggende fellesarealet,

24 Ajjalon med det tilliggende fellesarealet og Gat-Rimmon med det tilliggende felles-arealet. Altså var det fire byer.

25 Fra halvparten av Manasses stamme var det Ta’anak med det tilliggende fellesarealet og Gat-Rimmon med det tilliggende fellesarealet. Altså var det to byer.

26 Alle de ti byene med det tilliggende fellesarealet skulle tilhøre de andre slektene av Kehats barn.

27 Også til Gersjons barn, av levittenes slekter, ga de fra den andre halvparten av Manasses stamme Golan i Basan med det tilliggende fellesarealet – en tilfluktsby for drapsmannen – og Be’esjtera med det tilliggende fellesarealet. Altså var det to byer.

28 Fra Jissakars stamme var det Kisjon med det tilliggende fellesarealet, Daberat med det tilliggende fellesarealet,

29 Jarmut med det tilliggende fellesarealet og En-Gannim med det tilliggende fellesarealet. Altså var det fire byer.

30 Fra Asjers stamme var det Misjal med det tilliggende fellesarealet, Abdon med det tilliggende fellesarealet,

31 Helkat med det tilliggende felles-arealet og Rehob med det tilliggende fellesarealet. Altså var det fire byer.

32 Fra Naftalis stamme var det Kedesj i Galilea med det tilliggende fellesarealet, en tilfluktsby for drapsmannen, Hammat-Gor med det tilliggende fellesarealet og Kartan med det tilliggende fellesarealet. Altså var det tre byer.

33 Alle gersjonittenes byer for deres slekter var tretten byer med det tilliggende fellesarealet.

34 Til slekten av Meraris barn, de andre av levittene, var det fra Sebulons stamme: Jokneam med det tilliggende felles-arealet, Karta med det tilliggende fellesarealet,

35 Dimna med det tilliggende felles-arealet og Nahalal med det tilliggende fellesarealet. Altså var det fire byer.

36 Fra Rubens stamme var det Beser med det tilliggende fellesarealet, Jahsa med det tilliggende fellesarealet,

37 Kedemot med det tilliggende felles-arealet og Mefaat med det tilliggende fellesarealet. Altså var det fire byer.

38 Fra Gads stamme var det Ramot i Gilead med det tilliggende felles-arealet – en tilfluktsby for drapsmenn – Mahanajim med det tilliggende fellesarealet,

39 Hesjbon med det tilliggende felles-arealet og Jaser med det tilliggende felles-arealet. Altså var det fire byer i alt.

40 Så alle byene til Meraris barn, for deres slekter, de andre av levittenes slekter, var tolv byer som deres lodd.

41 Alle levittenes byer innenfor Israels barns landeiendom var førtiåtte byer med det tilliggende fellesarealet.

42 Hver av disse byene hadde sitt tilliggende fellesareal. Slik var alle disse byene.

43 Herren ga Israel hele det landet Han hadde sverget å gi deres fedre, og de tok det i eie og bosatte seg der.

44 Herren ga dem ro rundt på alle kanter, slik Han hadde sverget for deres fedre. Ikke en eneste mann av alle fiendene deres kunne stå seg mot dem. -Herren overga alle fiendene deres i deres hånd.

45 Ikke et ord ble til intet av alle de gode ord Herren hadde talt til Israels hus. Alt gikk i oppfyllelse.

Kapittel 22

1 Så kalte Josva på rubenittene, gadittene og halvparten av -Manasses stamme,

2 og sa til dem: «Dere har holdt alt det Herrens tjener Moses befalte dere, og dere har lydt min røst i alt det jeg befalte dere.

3 Dere har ikke sviktet deres brødre alle disse dagene helt til denne dag, men har holdt befalingen som Herren deres Gud bød dere.

4 Nå har Herren deres Gud gitt deres brødre ro, slik Han sa til dem. Derfor skal dere nå vende tilbake til teltene deres og til det landet som er deres eiendom, det som Herrens tjener Moses ga dere på den andre siden av Jordan.

5 Men ta dere i vare så dere gjør etter det budet og den loven Herrens tjener Moses bød dere: Å elske Herren deres Gud, å vandre på alle Hans veier, å holde Hans bud og klynge seg til Ham og tjene Ham av hele deres hjerte og av hele deres sjel.»

6 Så velsignet Josva dem og sendte dem av sted, og de dro til teltene sine.

7 Til halvparten av Manasses stamme hadde Moses gitt en eiendom i Basan, men til den andre halvparten av den hadde Josva gitt en eiendom blant deres brødre på denne siden av Jordan, mot vest. Og sannelig, da Josva sendte dem av sted til teltene sine, velsignet han dem

8 og talte til dem og sa: «Vend tilbake til teltene deres med stor rikdom, med meget stor buskap, med sølv, gull, bronse, jern og svært mye klær. Del byttet dere har tatt fra fiendene deres med deres brødre.»

9 Rubens barn, Gads barn og halvparten av Manasses stamme vendte så tilbake, og de dro fra Israels barn ved Sjilo, som er i Kanaans land, for å dra til Gileadlandet, det landet de hadde som eiendom, det de hadde tatt i eie etter Herrens Ord ved Moses.

10 Da de kom til området ved Jordan, som er i Kanaans land, bygde Rubens barn, Gads barn og halvparten av Manasses stamme et alter der ved Jordan, et stort og ruvende alter.

11 Israels barn hørte noen som sa: «Se, Rubens barn, Gads barn og halvparten av Manasses stamme har bygd et alter ved grensen til Kanaans land, i området ved Jordan, på Israels barns side.»

12 Da Israels barn hørte om det, samlet hele menigheten av Israels barn seg i Sjilo for å gå til krig mot dem.

13 Så sendte Israels barn Pinhas, presten Elasars sønn, til Rubens barn, til Gads barn og til halvparten av Manasses stamme, inn i Gileadlandet.

14 Ti høvdinger var sammen med ham, en fra hver av Israels stammer, en som var høvding for sin fars hus. Hver av dem var overhode for sin fars hus blant Israels tusener.

15 Så kom de til Rubens barn, til Gads barn og til halvparten av Manasses stamme, i Gileadlandet, og de talte til dem og sa:

16 «Så sier hele Herrens menighet: Hva slags forræderi er det dere har begått mot Israels Gud, at dere på denne dag har vendt dere bort fra å følge Herren ved at dere har bygd dere selv et alter, for å gjøre opprør mot Herren på denne dag?

17 Var Peors misgjerning for liten for oss, den som vi ikke er blitt renset fra til denne dag, selv om det kom en øde-leggende pest over Herrens menighet?

18 Men vil dere på denne dag vende dere bort fra å følge Herren? Om det skjer at dere i dag gjør opprør mot Herren, da skal Hans vrede bryte løs over hele Israels menighet i morgen.

19 Men hvis landet dere tar i eie er urent, da skal dere dra over til Herrens eiendomsland, der Herrens tabernakel står, og få dere en eiendom blant oss. Men gjør ikke opprør mot Herren, og gjør ikke opprør mot oss, ved at dere bygger dere et alter i tillegg til Herren vår Guds alter.

20 Begikk ikke Akan, Serahs sønn, forræderi med det som var bannlyst, slik at vreden kom over hele Israels menighet? Og den mannen var ikke den eneste som måtte dø for sin misgjerning.»

21 Da svarte Rubens barn, Gads barn og halvparten av Manasses stamme og sa til overhodene for Israels tusener:

22 «Gud, Gud Herren, Gud, Gud -Herren, Han vet det, og lar Israel selv få vite det – om det er i opprør eller om det er ved forræderi mot Herren, da frels oss ikke på denne dag.

23 Hvis vi har bygd oss et alter for å vende oss bort fra å følge Herren, eller for å bære fram brennoffer eller grødeoffer, eller for å ofre fredsoffer på det, så la Herren selv kreve oss til regnskap.

24 Men sannelig, vi har gjort det av frykt og med god grunn, og sagt: I kommende tider vil kanskje deres etterkommere tale til våre etterkommere og si: «Hva har dere med Herren, Israels Gud å gjøre?

25 For Herren har satt Jordan til grense mellom dere og oss, Rubens barn og Gads barn. Dere har ingen del i Herren.» På den måten kunne deres etterkommere få våre etterkommere til å slutte å frykte Herren.

26 Derfor sa vi: La oss nå gå i gang med å bygge oss et alter, ikke til brennoffer eller slaktoffer,

27 men for at det skal være et vitnesbyrd mellom dere og oss og våre slekter etter oss, så vi kan tjene Herren for Hans ansikt med våre brennoffer, slaktoffer og fredsoffer, for at ikke deres etterkommere skal si til våre etterkommere i tiden som kommer: «Dere har ikke noen del i Herren.»

28 Derfor sa vi at hvis de sier dette til oss eller til slektene som kommer etter oss, skal det skje at vi vil si: «Her er etterligningen av Herrens alter som fedrene våre lagde, men ikke til brennoffer eller til slaktoffer. Men det er et vitne mellom dere og oss.»

29 Må det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og vende oss bort fra å følge Herren på denne dag, og å bygge et alter til brennoffer, grødeoffer eller slaktoffer i tillegg til Herren vår Guds alter, som står foran Hans tabernakel.»

30 Da presten Pinhas og høvdingene i menigheten, dem som var sammen med ham, overhodene for Israels tusener, hørte ordene som Rubens barn, Gads barn og Manasses barn talte, syntes de godt om det.

31 Så sa Pinhas, sønn av presten Elasar, til Rubens barn, Gads barn og Manasses barn: «På denne dag kan vi kjenne at Herren er midt iblant oss, for dere har ikke begått forræderi mot Herren. Nå har dere fridd Israels barn ut fra Herrens hånd.»

32 Pinhas, presten Elasars sønn, og høvdingene vendte tilbake fra Rubens barn og fra Gads barn, fra Gileadlandet og kom til Kanaans land, til Israels barn, og de hadde med budskap til dem.

33 Dette syntes Israels barn godt om, og Israels barn lovet Gud. De talte ikke mer om å gå imot dem i krig og å ødelegge landet hvor Rubens og Gads barn bodde.

34 Rubens barn og Gads barn ga alteret navn og sa: «Et vitne mellom oss om at Herren er Gud.»

Kapittel 23

1 Lang tid etter at Herren hadde gitt Israel ro fra alle fiendene omkring dem, var Josva blitt gammel og langt oppe i høy alder.

2 Josva kalte da til seg hele Israel, både de eldste, overhodene, dommerne og embetsmennene, og sa til dem: «Jeg er gammel og i langt framskreden alder.

3 Dere har sett alt det Herren deres Gud har gjort med alle disse folkeslagene for deres skyld. For det er Herren deres Gud som har stridd for dere.

4 Se, ved loddkasting har jeg tildelt dere disse folkeslagene som er igjen, for at de skal være en arv til eiendom for stammene deres, alle de folkeslagene jeg har utryddet, fra Jordan til Storhavet i vest.

5 Herren deres Gud skal utrydde dem foran dere og drive dem bort fra deres ansikt. Så skal dere ta landet deres i eie, slik Herren deres Gud har sagt dere.

6 Vis derfor stor styrke i dette å holde og gjøre alt det som er skrevet i Lovboken til Moses, så dere ikke vender dere bort fra den verken til høyre eller til venstre,

7 så dere ikke har samfunn med disse hedningefolkene, disse som er blitt igjen blant dere. Navnet på gudene deres skal dere ikke nevne, og dere skal ikke la noen sverge ved dem, og ingen skal tjene dem eller tilbe dem.

8 Men dere skal holde dere til Herren deres Gud, slik dere har gjort til denne dag.

9 For Herren har drevet store og mektige folkeslag bort fra deres ansikt. Men dere har ingen kunnet stå seg mot til denne dag.

10 Én av deres menn driver bort tusen, for Herren deres Gud er den som strider for dere, slik Han har sagt til dere.

11 Derfor skal dere gi nøye akt på deres sjel, så dere elsker Herren deres Gud.

12 Men hvis det skjer at dere vender tilbake og holder dere til disse gjenværende folkeslagene, de som er igjen, og dere inngår ekteskap med dem, og dere har samfunn med dem og de med dere,

13 da skal dere vite for visst at Herren deres Gud ikke lenger vil drive disse folke-slagene bort fra deres ansikt. Men de skal bli til en snare og en felle for dere, til en svøpe over deres rygg og til torner i deres øyne, helt til dere er utryddet fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.

14 Se, den dagen er kommet da jeg skal gå den vei alle mennesker må gå. Og dere erkjenner av hele deres hjerte og av hele deres sjel at ikke et eneste ord er blitt til intet av alle de gode ord som Herren deres Gud har talt om dere. Alle ord er gått i oppfyllelse for dere. Av dem er ikke ett ord blitt til intet.

15 Derfor skal det skje at på samme måten som alle de gode ord har kommet over dere, de ord som Herren deres Gud talte til dere, slik skal Herren la alle de onde ord komme over dere, helt til Han har utryddet dere fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.

16 Hvis dere bryter pakten med Herren deres Gud, den som Han bød dere, og går og tjener andre guder og tilber dem, da skal Herrens vrede opptennes mot dere, og dere skal snart bli utryddet fra det gode landet som Han har gitt dere.»

Kapittel 24

1 Så samlet Josva alle Israels stammer i Sikem, og han kalte til seg Israels eldste, overhodene, dommerne og embetsmennene deres. De stilte seg for Guds ansikt.

2 Josva sa til hele folket: «Så sier -Herren, Israels Gud: «Deres fedre, blant dem Tarah, Abrahams far og Nakors far, bodde i fordums tid på den andre siden av Elven. De dyrket andre guder.

3 Så tok Jeg deres far Abraham fra den andre siden av Elven, førte ham gjennom hele Kanaans land og gjorde hans slekt meget tallrik og ga ham Isak.

4 Til Isak ga Jeg Jakob og Esau. Til Esau ga Jeg Se’irfjellene til eiendom, men Jakob og hans barn dro ned til Egypt.

5 Jeg sendte også Moses og Aron, og Jeg plaget Egypt med det Jeg gjorde blant dem. Etterpå førte Jeg dere ut.

6 Så førte Jeg deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet. Egypterne forfulgte dem med vogner og krigere til Røde-havet.

7 Da ropte de til Herren. Og Han satte mørke mellom dere og egypterne og lot havet komme over dem så det skjulte dem. Med deres egne øyne så dere det Jeg gjorde i Egypt. Så bodde dere i ørkenen en lang tid.

8 Jeg førte dere inn i landet til amorittene, som bodde på den andre siden av Jordan. Og de stred mot dere. Men Jeg overga dem i deres hånd, så dere kunne ta landet deres i eie. Jeg ryddet dem bort fra deres ansikt.

9 Så sto Moabs konge, Balak, Sippors sønn, fram for å gå til strid mot Israel, og han sendte bud på Bileam, Beors sønn, for at han skulle forbanne dere.

10 Men Jeg ville ikke høre på Bileam. Derfor måtte han velsigne dere. Slik fridde Jeg dere ut av hans hånd.

11 Så dro dere over Jordan og kom til Jeriko. Mennene i Jeriko stred mot dere, det gjorde også amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene. Men Jeg overga dem i deres hånd.

12 Jeg sendte veps foran dere. De drev dem ut foran dere, også de to amorittkongene. Men det var ikke ved ditt sverd eller din bue de ble drevet bort.

13 Jeg har gitt dere et land som dere ikke har hatt strev med, og byer som dere ikke har bygd, og nå bor dere i dem. Dere spiser av vingårder og olivenlunder som dere ikke plantet.»

14 Derfor skal dere nå frykte Herren, tjene Ham helhjertet og i sannhet, og ta avstand fra de gudene som fedrene deres tjente på den andre siden av Elven og i Egypt. Tjen Herren!

15 Hvis det er ondt i deres øyne å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten gudene som deres fedre tjente på den andre siden av Elven, eller amorittenes guder i det landet dere bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene -Herren.»

16 Så svarte folket og sa: «Det være langt fra oss å forlate Herren for å tjene andre guder.

17 For Herren vår Gud er Den som førte oss og våre fedre opp fra landet Egypt, fra slave-huset. Det var Han som gjorde disse store tegnene for våre øyne, og som voktet oss hele den veien vi gikk, og blant alle folkene vi dro forbi.

18 Herren drev alle disse folkene bort fra vårt ansikt, sammen med amorittene som bodde i landet. Vi vil også tjene Herren, for Han er vår Gud.»

19 Men Josva sa til folket: «Dere vil ikke klare å tjene Herren, for Han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud. Han vil ikke tilgi deres overtredelser og synder.

20 Hvis dere forlater Herren og tjener fremmede guder, da vil Han vende seg mot dere og føre det onde over dere og gjøre ende på dere, etter at Han tidligere har gjort godt mot dere.»

21 Men folket sa til Josva: «Nei, Herren vil vi tjene!»

22 Så sa Josva til folket: «Dere er selv vitner mot dere selv på at dere har valgt Herren, for å tjene Ham.» Og de sa: «Ja, vi er vitner!»

23 «Derfor,» sa han, «skal dere nå få bort fra dere de fremmede gudene som er iblant dere, og dere skal vende deres hjerte til Herren, Israels Gud!»

24 Folket sa til Josva: «Herren vår Gud vil vi tjene, og Hans røst vil vi lyde!»

25 Den dagen sluttet Josva en pakt med folket, og satte lov og rett for dem i Sikem.

26 Så skrev Josva disse ordene i Guds Lovbok. Og han tok en stor stein og reiste den opp der under eiken som sto ved Herrens helligdom.

27 Josva sa til hele folket: «Se, denne steinen skal være et vitne for oss, for den har hørt alle de Herrens Ord som Han har talt til oss. Derfor skal den være et vitne for dere, så dere ikke fornekter deres Gud.»

28 Så lot Josva folket dra bort, hver til sin egen arveeiendom.

29 En tid etter dette skjedde det at Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde. Han var hundre og ti år gammel.

30 De gravla ham innenfor grensen til hans arveeiendom ved Timnat-Serah, som ligger i Efraims fjelland, på nordsiden av Ga’asjfjellet.

31 Israel tjente Herren alle dagene Josva fikk og alle dagene til de eldste som levde lenger enn Josva, de som hadde kjent alle Herrens gjerninger, dem Han hadde gjort for Israel.

32 Josefs bein, som Israels barn hadde tatt med ut av Egypt, begravde de i Sikem, på den tomten som Jakob hadde kjøpt for ett hundre sølvpenger av sønnene til Hamor, Sikems far, og som ble en arv for Josefs barn.

33 Og Elasar, Arons sønn, døde. De begravde ham på den haugen som tilhørte hans sønn Pinhas, den som ble gitt ham i Efraims fjelland.