Bibelen Guds Ord

Peters første brev

Kapittel 1

1 Peter, Jesu Kristi apostel, til de utvalgte som er utlendinger og spredt omkring i Pontos, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia,

2 de som er utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og renselse med Jesu Kristi blod: Nåde være med dere og fred i rikelig mål!

3 Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, Han som etter sin rike miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde,

4 til en arv som er uforgjengelig, uten flekker og uvisnelig, som er oppbevart i Himmelen for dere,

5 dere som ved Guds kraft blir bevart ved troen, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.

6 Over dette jubler dere, selv om dere nå, en liten stund, om så skal være, opplever sorg ved mange forskjellige prøvelser,

7 for at den prøvede ekthet i deres tro – som er mye mer dyrebar enn gull som forgår, selv om det lutres ved ild – må bli funnet til lov, pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse.

8 Selv om dere ikke har sett Ham, elsker dere Ham. Selv om dere nå ikke ser Ham, tror dere likevel på Ham. Dere fryder dere med en usigelig glede full av herlighet,

9 når dere vinner fram til målet for deres tro, sjelenes frelse.

10 Om denne frelsen har profetene grundig undersøkt og gransket, de som profeterte om den nåde som skulle komme til dere,

11 idet de gransket etter hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste til da Han på forhånd vitnet om Kristi lidelser og herlighetene som skulle følge deretter.

12 Det ble åpenbart for dem at det ikke var seg selv, men oss de tjente med dette som nå er blitt kunngjort for dere ved dem som har forkynt dere evangeliet ved Den Hellige Ånd, Han som ble sendt fra Himmelen – alt dette som engler gjerne ønsker å se inn i.

13 Bind derfor opp om deres sinns hofter, vær edrue og sett deres håp fullt og helt til den nåde som skal bli gitt dere ved Jesu Kristi åpenbarelse.

14 Som lydige barn skal dere ikke innrette dere etter de tidligere lystene, som dere før, i deres uvitenhet, levde i.

15 Men slik Han som kalte dere er hellig, skal også dere være hellige i all deres ferd,

16 for det er skrevet: Dere skal være hellige, for Jeg er hellig.

17 Og når dere påkaller Far, Han som uten å gjøre forskjell dømmer etter enhvers gjerning, så gå med frykt all den tid dere er utlendinger her.

18 For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble frikjøpt fra det tomme livet dere arvet fra fedrene,

19 men med det dyrebare Kristi blod, som av et lam uten lyte og uten flekk.

20 Dette ble Han utsett til på forhånd, før verdens grunnleggelse, men Han ble først åpenbart i disse siste tider for deres skyld,

21 dere som ved Ham tror på Gud, som oppreiste Ham fra de døde og ga Ham herlighet, slik at deres tro og deres håp er rettet mot Gud.

22 Ettersom dere i lydighet mot sannheten ved Ånden har renset deres sjeler til oppriktig søskenkjærlighet, så elsk hverandre inderlig av et rent hjerte,

23 dere som er gjenfødt, ikke av forgjengelig sæd, men uforgjengelig, ved Guds Ord som lever og blir til evig tid.

24 For: Alt kjøtt er som gress, og all menneske-herlighet som blomsten på gresset. Gresset visner, og dets blomst faller av.

25 Men Herrens Ord varer til evig tid. Og dette er det ord som ble forkynt for dere ved evangeliet.

Kapittel 2

1 Legg derfor av all ondskap og alt svik og hykleri og misunnelse og all baktalelse!

2 Som nyfødte barn skal dere lengte etter ordets uforfalskede melk, for at dere kan vokse ved den,

3 så sant dere har smakt at Herren er god.

4 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som ble forkastet av mennesker, men er utvalgt av Gud og dyrebar,

5 da blir også dere, som levende steiner, bygd opp til et åndelig hus, et hellig presteskap, til å bære fram åndelige offer, som er til behag for Gud ved Jesus Kristus.

6 Derfor står det også i Skriften: Se, Jeg legger i Sion en hovedhjørnestein, utvalgt, dyrebar, og den som tror på Ham, skal slett ikke bli gjort til skamme.

7 Derfor tilhører æren dere som tror, men for dem som er ulydige, er: Steinen som bygningsmennene forkastet, blitt hovedhjørnestein,

8 og: En snublestein og en anstøtsklippe. Disse snubler ved at de er ulydige mot ordet, og det ble de også satt til.

9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendomsfolk, så dere skal forkynne Hans underfulle storverk, Han som kalte dere ut av mørket og inn i sitt underfulle lys.

10 Dere som før ikke var et folk, men som nå er Guds folk. Dere som ikke hadde funnet barmhjertighet, men som nå har fått barmhjertighet.

11 Dere elskede, jeg formaner dere som fremmede og utlendinger til å avstå fra de kjødelige lyster som fører krig mot sjelen.

12 La deres ferd blant hedningene være god, for at de, når de baktaler dere som slike som gjør ondt, ut fra de gode gjerningene de får se, kan prise Gud på besøkelsens dag.

13 Derfor skal dere underordne dere all menneskelig ordning for Herrens skyld, enten det er under kongen som den øverste

14 eller under landshøvdinger, som er sendt ut av ham til straff for dem som gjør ondt, men til ros for dem som gjør godt.

15 For det er Guds vilje at dere ved å gjøre godt skal bringe uforstandige menneskers uvitenhet til taushet,

16 som frie, men som likevel ikke bruker friheten til å dekke over ondskapen, men bruker den som Guds tjenere.

17 Vis alle ære! Elsk brodersamfunnet! Frykt Gud! Vis kongen ære!

18 Dere tjenere, vær deres herrer underordnet med all frykt, ikke bare de gode og milde, men også de strenge.

19 For dette er prisverdig, hvis noen på grunn av sin samvittighet overfor Gud holder ut i smerte når en lider urettferdig.

20 For hvilken vinning er det om dere er tålmodige når dere blir straffet fordi dere har syndet? Men når dere gjør godt og likevel må lide, hvis dere da kan være tålmodige, er det prisverdig for Gud.

21 For til dette ble dere kalt, fordi Kristus også led for oss og etterlot oss et eksempel, for at dere skulle følge i Hans fotspor:

22 Han som ikke gjorde synd, heller ikke ble det funnet svik i Hans munn.

23 Da Han ble hånet, hånte Han ikke igjen. Da Han led, truet Han ikke, men overlot seg selv til Ham som dømmer rettferdig,

24 Han som selv bar våre synder på sin egen kropp opp på treet, for at vi, døde fra syndene, skulle leve for rettferdigheten – ved Hans sår ble dere legt.

25 For dere var som sauer som hadde forvillet seg, men nå har dere vendt tilbake til Hyr-den og Tilsynsmannen for sjelene deres.

Kapittel 3

1 Dere koner skal på samme måten underordne dere deres egne menn, for at de, selv om noen ikke lyder ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine koners livsførsel,

2 når de legger merke til deres rene ferd i frykt.

3 La ikke deres skjønnhet være i det ytre, ved hårfletninger, ved at dere henger på dere gull eller tar på fine klær,

4 men la skjønnheten heller være hjertets skjulte menneske, med den uforgjengelige skjønnheten som hører til den milde og stille ånd, som er meget dyrebar framfor Gud.

5 De hellige kvinner som i tidligere tider håpet på Gud, smykket seg på denne måten. De underordnet seg sine egne menn,

6 slik Sara var lydig mot Abraham og kalte ham herre. Dere er hennes døtre når dere gjør det gode og ikke er redd for noen trussel.

7 Dere ektemenn, på samme måte skal dere leve sammen med dem med forstand, idet dere gir konene ære som det svakere kar og som medarvinger til livets nåde, for at deres bønner ikke skal bli hindret.

8 Til slutt: Dere skal alle ha ett sinn, ha medlidenhet med hverandre, vis søsken-kjærlighet, vær ømhjertet og vennlige,

9 så dere ikke gjengjelder ondt med ondt eller hån med hån, men heller velsigner, da dere vet at det var dette dere ble kalt til, for at dere skal arve velsignelse.

10 For: Den som vil elske livet og se gode dager, skal holde sin tunge borte fra ondt, og sine lepper fra å tale svik.

11 Han skal vende seg bort fra ondt og gjøre godt. Han skal søke fred og jage etter den.

12 For Herrens øyne er over de rettferdige, og Hans ører er åpne for deres bønner. Men Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt.

13 Og hvem er det som kan skade dere hvis dere er etterfølgere av det gode?

14 Men selv om dere skulle lide for rettferdighetens skyld, er dere salige. Men frykt ikke for deres trusler, og bli heller ikke forskrekket.

15 Men hellige Gud som Herre i deres hjerter, og vær alltid rede til forsvar overfor enhver som krever dere til regnskap for håpet som er i dere, men gjør det med saktmodighet og frykt.

16 Og sørg for å ha en god samvittighet, for at de som håner deres gode ferd i Kristus, kan bli til skamme, når de baktaler dere som slike som gjør ondt.

17 For hvis det er Guds vilje, er det bedre å lide fordi en gjør godt enn fordi en gjør ondt.

18 For også Kristus led én gang for synder, den rettferdige for de urettferdige, for at Han skulle føre oss fram til Gud, Han som led døden i kroppen, men ble gjort levende i Ånden.

19 I Den gikk Han også bort og forkynte for åndene som var i forvaring,

20 de som tidligere var ulydige den gang da Guds tålmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det vil si åtte sjeler, frelst ved vann,

21 det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjøttets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse,

22 Han som for opp til Himmelen og er ved Guds høyre hånd. Og engler og myndigheter og makter er Ham underlagt.

Kapittel 4

1 Derfor, når Kristus har lidd for oss i kjøttet, så skal også dere væpne dere med den samme tanken: At den som har lidd i kjøttet, har brutt med synden,

2 slik at han ikke skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, i den tiden han ennå får her på jorden.

3 For vi har brukt nok av vår tidligere levetid på å gjøre hedningenes vilje, da vi levde i skamløshet, lyster, drukkenskap, festing, drikkelag og avskyelig avgudsdyrkelse.

4 Nå undrer de seg over at dere ikke løper sammen med dem i den samme flodbølge av utskeielser, og derfor taler de ondt om dere.

5 Men de skal avlegge regnskap for Ham som er rede til å dømme levende og døde.

6 Av denne grunn ble evangeliet forkynt også for døde, for at de vel skulle bli dømt som mennesker i kroppen, men leve som Gud i Ånden.

7 Men avslutningen på alle ting er kommet nær. Vær derfor sindige og edruelige i deres bønner!

8 Og ha framfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre, for: Kjærligheten dekker over en mengde synder.

9 Vær gjestfrie mot hverandre uten å klage!

10 Ettersom enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde.

11 Hvis noen taler, skal han tale som Guds Ord. Hvis noen tjener, skal han gjøre det ved den kraft Gud gir, slik at Gud kan bli æret i alle ting ved Jesus Kristus. Ham tilhører æren og herredømmet i all evighet. Amen.

12 Dere kjære! Dere skal ikke undre dere over den ildprøven som kommer over dere, som om det hendte dere noe underlig.

13 Men gled dere i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, slik at dere også kan glede dere med overstrømmende glede når Hans herlighet blir åpenbart.

14 Hvis dere blir hånet for Kristi navns skyld, er dere salige, for herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. Fra de andres side blir Han spottet, men på deres side blir Han æret.

15 Men ikke noen av dere må lide som en morder eller en tyv eller som en forbryter eller som en som blander seg opp i andres saker.

16 Men hvis noen lider som en kristen, skal han ikke skamme seg, men prise Gud i denne sak.

17 For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men hvis den begynner med oss først, hva blir da avslutningen for dem som er ulydige mot Guds evangelium?

18 Og: Hvis den rettferdige vanskelig blir frelst, hvordan går det da med den ugudelige og synderen?

19 Derfor skal de som lider etter Guds vilje, overgi sjelene sine til Den trofaste Skaper, mens de gjør det gode.

Kapittel 5

1 De eldste blant dere formaner jeg,jeg som er en medeldste og et vitne om Kristi lidelser, og en som også har del i den herlighet som skal åpenbares:

2 Vokt den Guds hjord som er blant dere, og gjør tjeneste som tilsynsmenn, ikke av tvang, men frivillig, ikke for skammelig vinnings skyld, men med iver,

3 heller ikke som om dere er herskere over dem som er tildelt dere, men ved å være forbilder for flokken.

4 Og når Overhyrden åpenbares, skal dere få ærens uvisnelige krone.

5 På samme måte skal dere unge underordne dere de eldste! Ja, dere skal alle underordne dere hverandre, og ikle dere ydmykhet! For: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.

6 La dere derfor ydmyke under Guds mektige hånd, for at Han kan opphøye dere når tiden er inne.

7 Og kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere.

8 Vær edrue, vær årvåkne! For deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.

9 Stå ham imot, faste i troen, og vit at deres søsken rundt i verden utstår de samme lidelsene.

10 Men må all nådes Gud, som kalte oss til sin evige herlighet ved Kristus Jesus, etter en kort stunds lidelse, dyktiggjøre, grunnfeste, styrke og befeste dere!

11 Ham tilhører æren og herredømmet i all evighet. Amen.

12 Ved Silvanus, vår trofaste bror – det regner jeg ham for å være – har jeg kort skrevet til dere for å formane og vitne om at dette er Den sanne Guds nåde, den dere står i.

13 Menigheten som er i Babylon, som er utvalgt sammen med dere, hilser dere. Det gjør også min sønn Markus.

14 Hils hverandre med kjærlighetens kyss! Fred være med alle dere som er i Kristus Jesus! Amen.