Bibelen Guds Ord

Johannes' Äpenbaring

Kapittel 1

1 Jesu Kristi Äpenbaring, som Gud ga Ham for Ä vise sine tjenere de ting som mÄ skje om kort tid. Og Han sendte bud og gjorde det kjent ved sin engel for sin tjener Johannes,

2 som har vitnet om Guds Ord og om Jesu Kristi vitnesbyrd, om alle de ting han sÄ.

3 Salig er den som leser og de som hÞrer ordene i denne profetien og holder fast pÄ det som er skrevet i den. For tiden er nÊr. Johannes, til de sju menighetene som er i Asia:

4 NÄde vÊre med dere og fred fra Ham som er og som var og som kommer, og fra de sju Änder som er foran Hans trone,

5 og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, Den fÞrstefÞdte av de dÞde og Herskeren over kongene pÄ jorden. Han som elsket oss og renset oss fra vÄre synder i sitt eget blod,

6 og som har gjort oss til konger og prester for sin Gud og Far – Ham tilhþrer éren og herredþmmet i all evighet! Amen.

7 Se, Han kommer med skyene, og hvert Þye skal se Ham, ogsÄ de som gjennomboret Ham. Og alle jordens folkestammer skal jamre seg over Ham. Ja, Amen.

8 «Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden,» sier Herren , «Han som er og som var og som kommer, Den Allmektige.»

9 Jeg, Johannes, som er deres bror, og som har del med dere i trengselen og riket og Jesu Kristi tÄlmodighet, var pÄ den Þya som kalles Patmos, for Guds ords skyld og for Jesu Kristi vitnesbyrds skyld.

10 PĂ„ Herrens dag ble jeg grepet av Ånden, og bak meg hĂžrte jeg en sterk rĂžst, som av en basun.

11 Den sa: «Jeg er Alfa og Omega, Den FÞrste og Den Siste,» og: «Det du ser, skriv det ned i en bok og send det til de sju menighetene som er i Asia: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»

12 SÄ snudde jeg meg for Ä se rÞsten som talte til meg. Og da jeg hadde snudd meg, sÄ jeg sju lysestaker av gull,

13 og midt mellom de sju lysestakene sĂ„ jeg Én som lignet MenneskesĂžnnen, kledd i en fotsid kjortel og ombundet med et gullbelte om brystet.

14 Hans hode og hÄr var hvitt som ull, sÄ hvitt som snÞ, og Hans Þyne var som luende ild.

15 FĂžttene Hans var som fint kobber, som om de var glĂždet i en smelteovn, og rĂžsten Hans bruste som av mange vann.

16 I sin hÞyre hÄnd hadde Han sju stjerner. Ut av Hans munn gikk et skarpt, tveegget sverd, og Hans Äsyn var som solen nÄr den skinner i sin kraft.

17 Da jeg sÄ Ham, falt jeg ned som dÞd ved fÞttene Hans. Men Han la sin hÞyre hÄnd pÄ meg og sa til meg: «Frykt ikke! Jeg er Den FÞrste og Den Siste.

18 Jeg er Han som lever og var dĂžd, og se, Jeg er levende i all evighet. Amen. Og Jeg har nĂžklene til DĂždsriket og til DĂžden.

19 Skriv det du har sett, bÄde de ting som er og de ting som skal skje etter dette.

20 Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du sÄ i Min hÞyre hÄnd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene som du sÄ, er de sju menighetene.

Kapittel 2

1 Skriv til engelen for menigheten i Efesos: Dette sier Han som holder de sju stjernene i sin hÞyre hÄnd, som vandrer midt iblant de sju lysestakene av gull:

2 Jeg vet om dine gjerninger, arbeidet ditt, tÄlmodigheten din, og at du ikke kan tÄle dem som er onde. Og du har prÞvd dem som sier de er apostler, og ikke er det, og du har funnet ut at de er lÞgnere.

3 Og du har holdt ut, og du har tÄlmodig-het, og du har arbeidet for Mitt navns skyld uten Ä bli trett.

4 Likevel har Jeg dette imot deg, at du har forlatt din fĂžrste kjĂŠrlighet.

5 Husk derfor hvor du er falt fra! Omvend deg og gjÞr de fÞrste gjerningene, ellers skal Jeg brÄtt komme over deg og flytte lysestaken din fra sitt sted, hvis du ikke omvender deg.

6 Men dette har du, at du hater nikolaittenes gjerninger, som Jeg ogsÄ hater.

7 Den som har Ăžre, han hĂžre hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, ham vil Jeg gi Ă„ ete av livets tre, som er midt i Guds Paradis.

8 Og skriv til engelen for menigheten i Smyrna: Dette sier Den FĂžrste og Den Siste, Han som var dĂžd, og ble levende:

9 Jeg vet om dine gjerninger, trengselen din og fattigdommen din – men du er rik – og om bespottelsen fra dem som sier de er jþder og som ikke er det, men er en Satans synagoge.

10 Frykt ikke for noe av alt det du skal komme til Ă„ lide. Se, djevelen kommer til Ă„ kaste noen av dere i fengsel, for at dere skal bli prĂžvd, og dere skal ha trengsel i ti dager. VĂŠr tro inntil dĂžden, og Jeg skal gi deg livets krone.

11 Den som har þre, han hþre hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, skal slett ikke bli rammet av den annen dþd.

12 Og skriv til engelen for menigheten i Pergamon: Dette sier Han som har det skarpe, tveeggede sverdet:

13 Jeg vet om dine gjerninger og hvor du bor, der Satans trone er. Og du holder fast ved Mitt navn og har ikke fornektet Min tro, selv i de dager da Antipas var Mitt trofaste vitne, han som ble drept hos dere, der Satan bor.

14 Men Jeg har noen fÄ ting imot deg, for du har noen der som holder fast pÄ Bileams lÊre, han som lÊrte Balak Ä legge en snublestein for Israels barn, Ä spise kjÞtt som var ofret til avguder, og til Ä leve i hor.

15 Slik har ogsÄ du noen som holder fast ved nikolaittenes lÊre, som Jeg hater.

16 Omvend deg, ellers kommer Jeg brÄtt over deg, og Jeg vil kjempe mot dem med sverdet fra Min munn.

17 Den som har Ăžre, han hĂžre hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil Jeg gi Ă„ ete av den skjulte manna. Og Jeg vil gi ham en hvit stein, og pĂ„ steinen er det skrevet inn et nytt navn, som ingen kjenner, uten den som fĂ„r det.

18 Og skriv til engelen for menigheten i Tyatira: Dette sier Guds SĂžnn, som har Ăžyne som luende ild, og fĂžttene Hans er som fint kobber:

19 Jeg vet om dine gjerninger, kjÊrligheten din, tjenesten din, troen din og tÄlmodigheten din. Og nÄr det gjelder gjerningene dine, er de siste flere enn de fÞrste.

20 Likevel har Jeg noen fÄ ting imot deg, for du tillater kvinnen Jesabel, hun som kaller seg selv profetinne, Ä lÊre og forfÞre Mine tjenere til Ä leve i hor og spise av kjÞtt som er ofret til avguder.

21 Og Jeg ga henne tid til Ă„ omvende seg fra sitt horeliv, men hun omvendte seg ikke.

22 Se, Jeg kaster henne pÄ sykeseng, og dem som lever i utuktig samliv med henne, kaster Jeg ut i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra sine gjerninger.

23 Jeg vil utrydde barna hennes ved dĂžd, og alle menighetene skal kjenne at Jeg er Den som ransaker nyrer og hjerter. Og Jeg vil gi enhver av dere etter deres gjerninger.

24 Men nÄ sier Jeg til dere og til de andre i Tyatira, sÄ mange som ikke har denne lÊren, som ikke har kjent Satans dybder, som de sier: Jeg skal ikke legge noen annen byrde pÄ dere.

25 Bare hold fast pÄ det dere har, inntil Jeg kommer!

26 Og den som seirer og holder fast pÄ Mine gjerninger inntil enden, ham vil Jeg gi makt over folkeslagene.

27 Han skal herske over dem med jernstav. Som pottemakerens kar skal de bli slÄtt i stykker, slik Jeg ogsÄ har fÄtt det overgitt av Min Far.

28 Og Jeg vil gi ham morgenstjernen.

29 Den som har þre, han hþre hva Ånden sier til menighetene!

Kapittel 3

1 Og skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier Han som har de sju Guds Änder og de sju stjernene: Jeg vet om gjerningene dine, at du har navn av Ä leve, men du er dÞd.

2 VÄkn opp og styrk det som ennÄ er igjen, det som er i ferd med Ä dÞ, for Jeg har ikke funnet gjerningene dine fullkomne for Gud.

3 Husk derfor pÄ hvordan du tok imot og hÞrte! Hold fast pÄ det og omvend deg! Derfor, hvis du ikke vil vÄke, skal Jeg komme over deg som en tyv, og du skal ikke vite i hvilken time Jeg kommer over deg.

4 Du har noen fÄ navn ogsÄ i Sardes, som ikke har flekket til klÊrne sine. Og de skal vandre omkring med Meg i hvite klÊr, for de er verdige til det.

5 Den som seirer, han skal bli kledd i hvite klĂŠr, og Jeg skal slett ikke stryke navnet hans ut av Livets Bok. Men Jeg skal bekjenne hans navn for Min Far og for Hans engler.

6 Den som har þre, han hþre hva Ånden sier til menighetene!

7 Og skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier Den Hellige, Den Sannferdige, Han som har Davids nÞkkel, Han som Äpner opp og ingen lukker igjen, og lukker igjen og ingen Äpner opp:

8 Jeg vet om gjerningene dine. Se, Jeg har satt foran deg en Äpnet dÞr, og ingen kan lukke den igjen. For du har liten styrke, og du har holdt fast pÄ Mitt Ord, og du har ikke fornektet Mitt navn .

9 Se, Jeg vil la noen av Satans synagoge, de som sier at de er jĂžder og ikke er det, men lyver – se, Jeg skal fĂ„ dem til Ă„ komme og tilbe for fĂžttene dine, og de skal kjenne at Jeg har elsket deg.

10 Fordi du har tatt vare pÄ Mitt Ord om utholdenhet, vil Jeg ogsÄ holde deg borte fra den prÞvelsens time som skal komme over hele verden, for Ä prÞve dem som bor pÄ jorden.

11 Se, Jeg kommer snart! Hold fast pÄ det du har, sÄ ingen skal ta kronen din.

12 Den som seirer, ham vil Jeg gjÞre til en sÞyle i Min Guds tempel, og han skal aldri mer gÄ utenfor. Jeg vil skrive Min Guds navn pÄ ham og navnet pÄ Min Guds by, det nye Jerusalem som kommer ned fra Himmelen, fra Min Gud. Og Jeg vil skrive Mitt nye navn pÄ ham.

13 Den som har þre, han hþre hva Ånden sier til menighetene!

14 Og skriv til engelen for laodikeernes menighet: Dette sier Han som er Amen, Det Trofaste og Sanne Vitne, Opphavet til Guds skaperverk:

15 Jeg vet om gjerningene dine, at du verken er kald eller varm. Om du enda var kald eller varm!

16 Derfor, fordi du er lunken og verken kald eller varm, vil Jeg spy deg ut av Min munn.

17 Fordi du sier: «Jeg er rik, har fÄtt overflod og har ikke behov for noe,» og ikke vet at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken,

18 sÄ rÄder Jeg deg til Ä kjÞpe gull av Meg, gull renset i ild, sÄ du kan bli rik, og hvite klÊr, sÄ du kan vÊre pÄkledt, sÄ din nakenhets skam ikke skal bli avslÞrt, og Þyensalve til Ä salve Þynene dine med, sÄ du kan se.

19 Alle dem Jeg elsker, dem refser og tukter Jeg. VĂŠr derfor nidkjĂŠr og omvend deg!

20 Se, Jeg stÄr for dÞren og banker. Om noen hÞrer Min rÞst og Äpner dÞren, da vil Jeg gÄ inn til ham og holde mÄltid med ham, og han med Meg.

21 Den som seirer, ham vil Jeg gi Ä sitte med Meg pÄ Min trone, slik Jeg ogsÄ har seiret og satt Meg med Min Far pÄ Hans trone.

22 Den som har þre, han hþre hva Ånden sier til menighetene!

Kapittel 4

1 Deretter sÄ jeg, og se, en dÞr var Äpnet i Himmelen. Og den fÞrste rÞsten jeg hÞrte var som en basun som talte til meg og sa: «Kom opp hit, og Jeg skal vise deg hva som mÄ skje etter dette.»

2 Straks ble jeg grepet av Ånden. Og se, en trone var satt i Himmelen, og det satt En pĂ„ tronen.

3 Og Han som satt der, var som en jaspis og en sarderstein Ä se til. Og det var en regnbue rundt tronen, som sÄ ut som en smaragd.

4 I en ring rundt tronen var det tjuefire troner, og pÄ tronene sÄ jeg de tjuefire eldste som satt der, kledd i hvite kjortler. Og de hadde kroner av gull pÄ hodene.

5 Og fra tronen gÄr det ut lyn, tordendrÞnn og rÞster. Sju ildfakler brenner foran tronen. Det er de sju Guds Änder.

6 Foran tronen er det et hav av glass, som funkler som krystall. Og midt foran tronen og rundt tronen er det fire livsvesener, som er fulle av Þyne bÄde foran og bak.

7 Det fĂžrste livsvesen er likt en lĂžve, det andre livsvesen er likt en okse, det tredje livsvesen har et ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesen er likt en flygende Ăžrn.

8 De fire livsvesenene, som har seks vinger hver, er fulle av Þyne rundt omkring og pÄ innsiden. Og de har ikke hvile verken dag eller natt, men de sier: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige , Han som var og som er og som kommer!»

9 Hver gang livsvesenene gir pris og Êre og takk til Ham som sitter pÄ tronen, Han som lever i all evighet,

10 faller de tjuefire eldste ned foran Ham som sitter pÄ tronen, og tilber Ham som lever i all evighet, og kaster kronene sine ned foran tronen og sier:

11 «Du er verdig, Herre, til Ä fÄ prisen og Êren og makten. For Du har skapt alle ting, og ved Din vilje bestÄr alle ting, og ved Din vilje ble de skapt.»

Kapittel 5

1 Og i den hÞyre hÄnden til Ham som satt pÄ tronen, sÄ jeg en bokrull som det var skrevet pÄ, bÄde pÄ innsiden og utsiden, forseglet med sju segl.

2 Deretter sÄ jeg en mektig engel som forkynte med hÞy rÞst: «Hvem er verdig til Ä Äpne bokrullen og bryte seglene pÄ den?»

3 Og ingen i Himmelen eller pÄ jorden eller under jorden var i stand til Ä Äpne bokrullen eller Ä se pÄ den.

4 SÄ grÄt jeg sÄrt, for ingen ble funnet verdig til Ä Äpne og lese bokrullen, eller Ä se pÄ den.

5 Men en av de eldste sa til meg: «Ikke grÄt! Se, LÞven av Juda stamme, Davids Rotskudd, har seiret, sÄ Han kan Äpne bokrullen og bryte de sju seglene pÄ den.»

6 Og jeg sÄ, og se, midt foran tronen og iblant de fire livsvesener, og midt iblant de eldste, sto et Lam, som om det var slaktet. Det hadde sju horn og sju Þyne, som er de sju Guds Änder, sendt ut over hele jorden.

7 SÄ kom Han og tok bokrullen ut av den hÞyre hÄnden pÄ Ham som satt pÄ tronen.

8 Da Han hadde tatt bokrullen, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned foran Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskÄler fulle av rÞkelse, som er de helliges bÞnner.

9 Og de synger en ny sang og sier: «Du er verdig til Ä ta bokrullen og Äpne seglene pÄ den. For Du ble slaktet og har frikjÞpt oss til Gud med Ditt blod fra hver stamme og tungemÄl og folk og folkeslag,

10 og Du har gjort oss til konger og prester for vÄr Gud. Og vi skal herske pÄ jorden.»

11 Og jeg sÄ, og jeg hÞrte rÞsten av mange engler rundt tronen, livsvesenene og de eldste. Og tallet pÄ dem var ti tusen -ganger ti tusen, og tusen ganger tusen.

12 Og de sa med hÞy rÞst: «Verdig er Lammet som ble slaktet, til Ä fÄ makt og rikdom og visdom og styrke og Êre og pris og velsignelse!»

13 Og hver skapning som er i Himmelen og pÄ jorden og under jorden, og de som er i havet og alt det som er i dem, hÞrte jeg si: «Velsignelsen og Êren og prisen og makten tilhÞrer Ham som sitter pÄ tronen, og Lammet i all evighet!»

14 Da sa de fire livsvesener: «Amen!» Og de tjuefire eldste falt ned og tilba Ham som lever i all evighet.

Kapittel 6

1 Og jeg sÄ at Lammet Äpnet ett av seglene. Og jeg hÞrte ett av de fire livsvesener si med en rÞst som torden: «Kom og se!»

2 Og jeg sÄ, og se, en hvit hest. Han som satt pÄ den, hadde en bue. Og det ble gitt ham en krone, og han dro ut seirende og for Ä seire.

3 Da Han Äpnet det andre seglet, hÞrte jeg det andre livsvesen si: «Kom og se!»

4 En annen hest, flammende rÞd, dro ut. Og ham som satt pÄ den, ble det gitt Ä ta freden bort fra jorden, for at folket skulle drepe hverandre. Og det ble gitt ham et stort sverd.

5 Da Han Äpnet det tredje seglet, hÞrte jeg det tredje livsvesen si: «Kom og se!» Og jeg sÄ, og se, en svart hest, og han som satt pÄ den, hadde en skÄlvekt i hÄnden sin.

6 Og jeg hÞrte en rÞst midt iblant de fire livsvesener, som sa: «En liter hvete for en denar, og tre liter bygg for en denar. Men gjÞr ikke skade pÄ oljen og vinen.»

7 Da Han Äpnet det fjerde seglet, hÞrte jeg rÞsten til det fjerde livsvesen si: «Kom og se!»

8 Og jeg sÄ, og se, en gulblek hest. Og nav-net pÄ ham som satt pÄ den, var DÞden, og DÞdsriket fulgte med ham. Og det ble gitt dem makt over en fjerdedel av jorden, til Ä drepe med sverd, med hungersnÞd, med dÞd og ved villdyrene pÄ jorden.

9 Da Han Äpnet det femte seglet, sÄ jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ords skyld og pÄ grunn av det vitnesbyrd som de holdt fast pÄ.

10 Og de ropte med hÞy rÞst og sa: «Hvor lenge, Herre, Du Hellige og Sannferdige, vil Du vente fÞr Du dÞmmer og hevner blodet vÄrt pÄ dem som bor pÄ jorden?»

11 Da ble det gitt en hvit kjortel til hver av dem. Og det ble sagt dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil bÄde deres medtjenere og deres brÞdre som skulle bli drept slik som dem selv, var fulltallige.

12 Jeg sÄ da Han Äpnet det sjette seglet, og se, det ble et stort jordskjelv. Og solen ble svart som sekkestrie av hÄr, og mÄnen ble som blod.

13 Og stjernene pÄ himmelen falt ned pÄ jorden, som et fikentre som mister sine siste fikener nÄr det blir ristet av en kraftig vind.

14 SÄ trakk himmelen seg sammen som nÄr en bokrull blir rullet igjen, og hvert fjell og hver Þy ble flyttet vekk fra sitt sted.

15 Og kongene pÄ jorden, de store menn, de rike menn, hÊrfÞrerne, de mektige menn, hver slave og hver fri mann gjemte seg i hulene og i klippene i fjellene.

16 Og de sier til fjellene og klippene: «Fall over oss og skjul oss for Hans Äsyn som sitter pÄ tronen, og for Lammets vrede!

17 For Hans vredes store dag er kommet, og hvem kan da bestÄ?»

Kapittel 7

1 Etter dette sÄ jeg fire engler stÄ ved jordens fire hjÞrner. De holdt jordens fire vinder, for at vinden ikke skulle blÄse pÄ jorden, pÄ havet eller pÄ noe tre.

2 Da sÄ jeg en annen engel stige opp fra Þst, og han hadde Den Levende Guds segl. Og han ropte med hÞy rÞst til de fire englene som det var gitt Ä skade jorden og havet,

3 og sa: «GjÞr ikke skade pÄ jorden, havet eller trÊrne fÞr vi har beseglet pannene til vÄr Guds tjenere.»

4 Og jeg hÞrte tallet pÄ dem som var beseglet. Ett hundre og fÞrtifire tusen av alle Israels barns stammer var beseglet:

5 Av Juda stamme tolv tusen beseglede, av Rubens stamme tolv tusen beseglede, av Gads stamme tolv tusen beseglede,

6 av Asjers stamme tolv tusen beseglede, av Naftali stamme tolv tusen beseglede, av Manasse stamme tolv tusen beseglede,

7 av Simeons stamme tolv tusen beseglede, av Levi stamme tolv tusen beseglede, av Jissakars stamme tolv tusen beseglede,

8 av Sebulons stamme tolv tusen beseglede, av Josefs stamme tolv tusen beseglede, av Benjamins stamme tolv tusen beseglede.

9 Deretter sÄ jeg, og se, en stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag, stammer, folk og tungemÄl, som sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kjortler, med palmegrener i hendene sine.

10 Og de ropte med hÞy rÞst og sa: «Frelsen tilhÞrer vÄr Gud, Ham som sitter pÄ tronen, og Lammet!»

11 Alle englene sto rundt tronen og de eldste og de fire livsvesener, og de falt ned pÄ sitt ansikt foran tronen og tilba Gud

12 og sa: «Amen! Velsignelsen, herligheten og visdommen, takksigelsen og Êren, kraften og styrken tilhÞrer vÄr Gud i all evighet! Amen.»

13 Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: «Hvem er disse som er ifÞrt hvite kjortler, og hvor er de kommet fra?»

14 Og jeg sa til ham: «Herre, du vet det.» SÄ sa han til meg: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har vasket sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod.

15 Derfor er de framfor Guds trone og tjener Ham dag og natt i Hans tempel. Og Han som sitter pÄ tronen, skal reise sin bolig over dem.

16 De skal verken sulte eller tÞrste mer. Verken solen eller noen hete skal falle pÄ dem mer.

17 For Lammet som er midt foran tronen, skal vokte dem og lede dem til levende vannkilder. Og Gud skal tÞrke bort hver tÄre fra deres Þyne.»

Kapittel 8

1 Da Han Äpnet det sjuende seglet, ble det stillhet i Himmelen omkring en halv time.

2 Og jeg sÄ de sju englene som stÄr framfor Gud, og det ble gitt dem sju basuner.

3 En annen engel, som hadde et rÞkelses-kar av gull, kom da og stilte seg ved alteret. Og det ble gitt ham mye rÞkelse, for at han skulle legge den sammen med alle de helliges bÞnner pÄ gullalteret som var foran tronen.

4 Og rÞyken av rÞkelsen, sammen med de helliges bÞnner, steg opp foran Gud fra engelens hÄnd.

5 SÄ tok engelen rÞkelseskaret, fylte det med ild fra alteret og kastet det pÄ jorden. Og det ble brusende lyder, torden og lyn og jordskjelv.

6 De sju englene som hadde de sju basuner, gjorde seg sÄ klare til Ä blÄse i dem. Den fÞrste basunen:

7 Og den fÞrste engelen blÄste. Og det kom hagl og ild, blandet med blod, og det ble kastet ned pÄ jorden. Og en tredjedel av trÊrne ble oppbrent, og alt grÞnt gress ble oppbrent.

8 SÄ blÄste den andre engelen. Og noe som lignet et stort fjell, som brant med ild, ble kastet i havet, og en tredjedel av havet ble til blod.

9 Og en tredjedel av de levende skapningene i havet dĂžde, og en tredjedel av skipene ble Ăždelagt.

10 SÄ blÄste den tredje engelen. Og en stor stjerne falt ned fra himmelen, brennende som en fakkel, og den falt pÄ en tredjedel av elvene og pÄ vannkildene.

11 Navnet pÄ stjernen er Malurt. En tredjedel av vannene ble til malurt, og mange mennesker dÞde av vannet, for det var gjort bittert.

12 SÄ blÄste den fjerde engelen. Og en tredjedel av solen ble rammet, en tredjedel av mÄnen og en tredjedel av stjernene, for at en tredjedel av dem skulle bli formÞrket, slik at en tredjedel av dagen skulle miste sitt lys, og natten likesÄ.

13 Og jeg sÄ, og jeg hÞrte en engel fly midt pÄ himmelen og si med hÞy rÞst: «Ve, ve, ve over dem som bor pÄ jorden pÄ grunn av de andre basunrÞstene fra de tre englene som skal til Ä blÄse!»

Kapittel 9

1 SÄ blÄste den femte engelen. Og jeg sÄ en stjerne som var falt fra himmelen til jorden. Han ble gitt nÞkkelen til brÞnnen til avgrunnen.

2 Og han Äpnet brÞnnen til avgrunnen, og rÞyk steg opp fra den, som rÞyken fra en stor smelteovn, og solen og luften ble formÞrket pÄ grunn av rÞyken fra brÞnnen.

3 SÄ kom det gresshopper fra rÞyken ut over jorden. Og det ble gitt dem makt, slik skorpionene pÄ jorden har makt.

4 Det ble sagt dem at de ikke skulle skade gresset pÄ jorden eller noe som var grÞnt eller noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl pÄ sin panne.

5 Og de ble ikke gitt Ä drepe dem, men bare pine dem i fem mÄneder. Deres pine var som plagen av en skorpion nÄr den stikker et menneske.

6 I de dager skal menneskene sĂžke dĂžden, men de skal ikke finne den. De skal Ăžnske Ă„ dĂž, men dĂžden skal flykte fra dem.

7 Gresshoppene var av utseende lik hester som var gjort klare til kamp. PĂ„ hodene deres var det kroner av noe som lignet gull, og ansiktene deres var som menneskers ansikter.

8 De hadde hÄr som kvinnehÄr, og tennene deres var som lÞvers tenner.

9 Og de hadde brynjer som lignet brynjer av jern, og lyden av vingene deres var som lyden av vogner med mange hester som springer ut til slaget.

10 De har haler som skorpioner, og det var brodder i halene deres. Med disse hadde de makt til Ä skade menneskene i fem mÄneder.

11 Og som konge over seg har de avgrunnens engel. Hans navn er Abaddon pÄ hebraisk, men pÄ gresk har han navnet Apollyon.

12 Ett ve er til ende. Se, det kommer enda to ve-rop etter dette. Den sjette basunen: Englene fra Eufrat

13 SÄ blÄste den sjette engelen. Og jeg hÞrte en rÞst fra de fire hornene pÄ gullalteret som er framfor Gud.

14 RÞsten sa til den sjette engelen som hadde basunen: «LÞs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat.»

15 De fire englene ble sÄ lÞst, de som ble holdt ferdige til den timen og dagen og mÄneden og Äret da de skulle drepe en tredjedel av menneskene.

16 Tallet pÄ rytternes hÊr var to ganger ti tusen ganger ti tusen. Jeg hÞrte tallet pÄ dem.

17 Og slik sÄ jeg hestene i synet: De som satt pÄ dem, hadde brynjer i flammende rÞdt, hyasintblÄtt og svovelgult. Og hestenes hoder var som lÞvehoder. Og det kom ild, rÞyk og svovel ut av munnen deres.

18 Ved disse tre plagene ble en tredjedel av menneskene drept, ved ilden, rĂžyken og svovelen som kom ut av munnen deres.

19 For kraften deres er i munnen og halene. For halene deres er som slanger som har hoder. Og med dem gjĂžr de skade.

20 Men resten av menneskeheten, de som ikke ble drept ved disse plagene, omvendte seg ikke fra sine henders verk, slik at de sluttetÄ tilbe demoner og avgudsbilder av gull, sÞlv, kobber, stein og tre, slike som verken kan se eller hÞre eller gÄ.

21 Og de omvendte seg ikke fra sine drap eller fra sin trolldom eller fra sin kjĂžnnslige umoral eller fra sine tyverier.

Kapittel 10

1 Jeg sÄ enda en annen mektig engel som kom ned fra himmelen, innhyllet i en sky. Og en regnbue var over hodet hans, ansiktet hans var som solen, og fÞttene hans som ildsÞyler.

2 Han hadde en liten, Äpnet bok i hÄnden sin. Og han satte den hÞyre foten pÄ havet og den venstre foten pÄ landjorden,

3 og sÄ ropte han med hÞy rÞst, som nÄr en lÞve brÞler. Da han hadde ropt, talte de sju tordener med sine rÞster.

4 Da de sju tordener hadde talt med sine rÞster, skulle jeg til Ä skrive. Men jeg hÞrte en rÞst fra Himmelen som sa til meg: «Sett segl for de ting som de sju tordener talte, og skriv dem ikke!»

5 Engelen som jeg sÄ stÄ pÄ havet og pÄ landjorden, lÞftet hÄnden sin mot himmelen

6 og sverget ved Ham som lever i all evighet, Han som skapte Himmelen og alt det som er i den, jorden og alt det som er pÄ den, og havet og alt det som er i det, og sa at det ikke lenger skulle vÊre noen tid.

7 Men i de dager, nÄr den sjuende -engelen gir lyd fra seg, nÄr han skal blÄse i basunen, da skal Guds mysterium vÊre fullendt, slik som Han forkynte for sine tjenere profetene.

8 RÞsten som jeg hadde hÞrt fra Himmelen, talte igjen til meg og sa: «GÄ, ta den lille boken som er Äpnet i hÄnden pÄ engelen som stÄr pÄ havet og pÄ landjorden.»

9 SÄ gikk jeg til engelen og sa til ham: «Gi meg den lille boken!» Og han sa til meg: «Ta og et den! Og den skal gi bitter smerte i din mage, men den skal vÊre sÞt som honning i din munn.»

10 SÄ tok jeg den lille boken ut av engelens hÄnd og Ät den. Og den var sÞt som honning i min munn, men da jeg hadde ett den, fikk min mage bitter smerte.

11 Og han sier til meg: «Du mÄ igjen profetere om mange folk, folkeslag, tungemÄl og konger.»

Kapittel 11

1 SÄ ble det gitt meg et rÞr av siv, som lignet en mÄlestav. Og engelen sto fram og sa: «StÄ opp og mÄl opp Guds tempel, alteret og dem som tilber der.

2 Men la forgÄrden som er utenfor temp-let vÊre, og mÄl den ikke, for den er gitt til hedningene. Og de skal trÄkke den hellige by under fot i fÞrtito mÄneder.

3 Og jeg vil gi makt til mine to vitner, og de skal profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekk.»

4 Disse er de to oliventrÊrne og de to lysestakene som stÄr foran jordens Gud.

5 Og hvis noen Þnsker Ä skade dem, gÄr det ild ut fra munnen deres og fortÊrer fiendene deres. Og hvis noen Þnsker Ä skade dem, skal han drepes pÄ denne mÄten.

6 Disse har makt til Ä lukke himmelen, slik at det ikke faller noe regn i de dagene de profeterer. Og de har makt over vannene til Ä gjÞre dem til blod, og til Ä slÄ jorden med alle plager, sÄ ofte de Þnsker det.

7 NÄr de har fullfÞrt sitt vitnesbyrd, skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, gÄ til krig mot dem, seire over dem og drepe dem.

8 Og de dÞde kroppene deres skal ligge pÄ gaten i den store byen, som i Ändelig mening kalles Sodoma og Egypt, hvor ogsÄ vÄr Herre ble korsfestet.

9 SÄ skal mennesker fra folkene, stammene, tungemÄlene og folkeslagene se de dÞde kroppene deres i tre og en halv dag, og de skal ikke tillate at likene deres blir gravlagt.

10 Og de som bor pÄ jorden, skal glede seg over dem, de skal vÊre lykkelige og sende gaver til hverandre, for disse to profetene hadde plaget dem som bor pÄ jorden.

11 Etter tre og en halv dag kom livsÄnden fra Gud inn i dem, og de sto pÄ fÞttene sine, og stor frykt kom over dem som sÄ dem.

12 Og de hÞrte en hÞy rÞst fra Himmelen si til dem: «Kom opp hit!» Og de steg opp til himmelen i en sky, og fiendene deres sÄ dem.

13 I samme stund kom det et stort jordskjelv, og tiendedelen av byen falt. I jordskjelvet ble sju tusen mennesker drept, og de andre ble fylt av frykt og ga Himmelens Gud ĂŠre.

14 Det andre ve er til ende. Se, det tredje ve kommer snart.

15 Da blÄste den sjuende engelen. Og det lÞd hÞye rÞster i Himmelen som sa: «Denne verdens riker tilhÞrer nÄ vÄr Herre og Hans Kristus, og Han skal herske som konge i all evighet!»

16 Og de tjuefire eldste som satt foran Gud pÄ tronene sine, falt ned pÄ sitt ansikt, tilba Gud

17 og sa: «Vi takker Deg, Herre Gud, Du Allmektige, Du som er og som var og som kommer, fordi Du har grepet Din store makt og har hersket som konge.

18 Folkeslagene raste, og Din vrede er kommet, og tiden da de dÞde skal bli dÞmt, og da Du skal lÞnne Dine tjenere, profetene og de hellige og dem som frykter Ditt navn, liten og stor, og da Du skal Þdelegge dem som Þdelegger jorden.»

19 SÄ ble Guds tempel i Himmelen Äpnet, og Hans paktsark kunne ses i Hans tempel. Og det kom lyn, bulder, torden, jordskjelv og veldig hagl.

Kapittel 12

1 NÄ viste det seg et stort tegn i Him-melen: En kvinne som var kledd i solen, med mÄnen under fÞttene sine, og pÄ hodet hadde hun en krone av tolv stjerner.

2 Fordi hun var med barn, ropte hun i rier og i fĂždselsveer.

3 Og et annet tegn viste seg i Himmelen: Se, en stor, flammende rÞd drage som hadde sju hoder og ti horn og sju kroner pÄ hodene sine.

4 Og halen hans dro med seg en tredjedel av himmelens stjerner og kastet dem ned pÄ jorden. Og dragen sto foran kvinnen som var ferdig til Ä fÞde, for Ä sluke Barnet hennes sÄ snart hun hadde fÞdt det.

5 Hun fĂždte et Guttebarn som skulle herske over alle folkeslagene med jernstav. Og Barnet hennes ble tatt opp til Gud og Hans trone.

6 Da flyktet kvinnen ut i Ăžrkenen, hvor hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at de skulle gi henne mat der i ett tusen to hundre og seksti dager.

7 Og det brĂžt ut krig i Himmelen, Mikael og englene hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet,

8 men de fikk ikke overtaket. Det ble heller ikke funnet plass for dem i Himmelen lenger.

9 SĂ„ ble den store dragen kastet ut, den gamle slangen, han som kalles Djevelen eller Satan, han som forfĂžrer hele verden. Han ble kastet til jorden, og englene hans ble kastet ut sammen med ham.

10 SÄ hÞrte jeg en hÞy rÞst i Himmelen si: «Frelsen og styrken og riket tilhÞrer fra nÄ av vÄr Gud, og makten tilhÞrer Hans Kristus, for anklageren blant brÞdrene vÄre, han som anklaget dem framfor Gud dag og natt, er kastet ned.

11 Og de har seiret over ham i kraft av Lammets blod og i kraft av sitt vitnesbyrds ord, og de hadde ikke sitt liv kjĂŠrt, like til dĂžden.

12 Gled dere derfor, dere himler, og dere som bor i dem! Ve over jordens og havets innbyggere! For djevelen er kommet ned til dere med stor vrede, for han vet at han har en kort tid.»

13 Da dragen sÄ at han var kastet til jorden, forfulgte han kvinnen som hadde fÞdt Guttebarnet.

14 Men kvinnen ble gitt de to vingene fra den store Þrnen, for at hun skulle fly ut i Þrkenen til sitt eget sted, hvor hun blir nÊret for én tid og tider og en halv tid, borte fra slangens ansikt.

15 SÄ spydde slangen vann som en flodbÞlge ut av munnen sin etter kvinnen, for Ä fÄ henne til Ä bli skyllet bort av flodbÞlgen.

16 Men jorden kom kvinnen til hjelp, og jorden Äpnet sin munn og slukte flodbÞlgen som dragen hadde spydd ut.

17 Og dragen ble rasende pÄ kvinnen, og han gikk for Ä fÞre krig mot de andre av hennes slekt, dem som holder Guds bud og har Jesu Kristi vitnesbyrd.

Kapittel 13

1 SÄ sto jeg pÄ sanden ved havet. Og jeg sÄ et dyr stige opp fra havet. Det hadde sju hoder og ti horn, og pÄ hornene hadde det ti kroner, og pÄ hodene hadde det et bespottelig navn.

2 Dyret jeg sÄ var som en leopard. FÞttene hans var som fÞttene til en bjÞrn, og munnen som munnen pÄ en lÞve. Dragen ga ham sin kraft, sin trone og stor makt.

3 Og jeg sÄ et av hodene hans, som om det var blitt dÞdelig sÄret, og hans dÞdelige sÄr ble legt. Og hele verden undret seg og fulgte etter dyret.

4 SÄ tilba de dragen som ga makt til dyret. Og de tilba dyret og sa: «Hvem er som dyret? Hvem er i stand til Ä fÞre krig mot ham?»

5 Og han ble gitt en munn som talte store ord og bespottelser, og han ble gitt makt til Ä holde pÄ med det i fÞrtito mÄneder.

6 SÄ Äpnet han sin munn til bespottelse mot Gud, for Ä spotte Hans navn, Hans bolig og dem som bor i Himmelen.

7 Det ble gitt ham Ä fÞre krig mot de hellige og overvinne dem. Og det ble gitt ham makt over hver stamme, tungemÄl og folkeslag.

8 Alle som bor pÄ jorden, skal tilbe ham, de som ikke har navnene sine skrevet i Livets Bok hos Lammet som ble slaktet fra verdens grunnleggelse.

9 Hvis noen har Ăžre, han hĂžre!

10 Den som fÞrer i fangenskap, skal komme i fangenskap. Den som dreper med sverdet, skal selv drepes med sverdet. Her er de helliges tÄlmodighet og tro.

11 Deretter sÄ jeg et annet dyr som kom opp av jorden, og han hadde to horn som et lam og talte som en drage.

12 Og i det fÞrste dyrets nÊrvÊr utÞver han all den makt det fÞrste dyret hadde, og han fÄr jorden og de som bor pÄ den, til Ä tilbe det fÞrste dyret, han som fikk det dÞdelige sÄret sitt legt.

13 Han utfÞrer store tegn, slik at han til og med fÄr ild til Ä falle fra himmelen ned pÄ jorden i menneskers pÄsyn.

14 Og han forfÞrer dem som bor pÄ jorden ved de tegn som han ble gitt Ä gjÞre foran dyret, og sier til dem som bor pÄ jorden at de skal lage et bilde for det dyret som ble sÄret med sverdet og overlevde.

15 Han ble gitt makt til Ä gi Ände til dyrets bilde, slik at dyrets bilde skulle snakke, og gjÞre det slik at alle de som ikke ville tilbe dyrets bilde, ble drept.

16 Han gjÞr slik at alle, bÄde smÄ og store, rike og fattige, frie og slaver, tar imot et merke pÄ sin hÞyre hÄnd eller pÄ sin panne,

17 og gjĂžr slik at ingen kan kjĂžpe eller selge uten den som har merket eller dyrets navn eller tallet for hans navn.

18 Her er visdommen. La den som har forstand, regne ut dyrets tall, for det er et menneskes tall. Hans tall er 666.

Kapittel 14

1 Deretter sÄ jeg, og se, et Lam stÄr pÄ Sions berg, og sammen med Ham ett hundre og fÞrtifire tusen som hadde Hans Fars navn skrevet pÄ sin panne.

2 Og jeg hÞrte en rÞst fra Himmelen, som lyden av mange vann og som lyden av kraftig torden. Og jeg hÞrte lyden av harpespillere som spilte pÄ sine harper.

3 De synger en ny sang foran tronen, foran de fire livsvesener og de eldste. Og ingen kunne lĂŠre den sangen, uten de ett hundre og fĂžrtifire tusen som var kjĂžpt fra jorden.

4 Dette er de som ikke var blitt urene med kvinner, for de er som jomfruer. Dette er de som fÞlger Lammet hvor Han enn gÄr. De ble kjÞpt fra menneskene, for Ä vÊre en fÞrstegrÞde for Gud og for Lammet.

5 Og det ble ikke funnet svik i deres munn, for de er uten feil framfor Guds trone.

6 Og jeg sÄ en annen engel som flÞy midt pÄ himmelen. Han hadde det evige evangeliet Ä forkynne for dem som bor pÄ jorden, for hvert folkeslag, stamme, tungemÄl og folk,

7 og han sa med hÞy rÞst: «Frykt Gud og gi Ham Êre, for timen for Hans dom er kommet. Og tilbe Ham som gjorde Himmelen og jorden, havet og vannets kilder!»

8 Og en annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon, den store byen, fordi hun har fÄtt alle folkeslag til Ä drikke av sin utukts vredesvin.»

9 SÄ fulgte en tredje engel etter dem og sa med hÞy rÞst: «Hvis noen tilber dyret og hans bilde, og tar imot hans merke pÄ pannen eller pÄ hÄnden,

10 da skal ogsÄ han selv drikke av Guds vredesvin, som blir utÞst ublandet i Hans vredes beger. Han skal pines med ild og svovel foran de hellige englene og foran Lammet.

11 Og rÞyken av deres pine stiger opp i all evighet. Og de har ingen hvile verken dag eller natt, de som tilber dyret og hans bilde, og hver den som tar imot hans navns merke.»

12 Her er de helliges tÄlmodighet. Her er de som holder fast pÄ Guds bud og troen pÄ Jesus.

13 SĂ„ hĂžrte jeg en rĂžst fra Himmelen som sa til meg: «Skriv: Salige er de dĂžde som dĂžr i Herren fra nĂ„ av.» «Ja,» sier Ånden, «slik at de fĂ„r hvile fra sitt strev, og deres gjerninger fĂžlger med dem.»

14 Og jeg sÄ, og se, en hvit sky, og pÄ skyen satt En som lignet MenneskesÞnnen. PÄ sitt hode hadde Han en gullkrone og i sin hÄnd en skarp sigd.

15 Og en annen engel kom ut av templet og ropte med hÞy rÞst til Ham som satt pÄ skyen: «Sving sigden Din og hÞst inn, for innhÞstingens time er kommet for Deg, for hÞsten pÄ jorden er fullmoden.»

16 Han som satt pÄ skyen, svingte da sigden sin over jorden, og jorden ble hÞstet.

17 SÄ kom en annen engel ut av templet som er i Himmelen. Han hadde ogsÄ en skarp sigd.

18 Og en annen engel kom ut fra alteret. Han hadde makt over ilden, og ropte med hÞy rÞst til ham som hadde den skarpe sigden, og sa: «Sving den skarpe sigden din og hÞst drueklasene pÄ jordens vintre, for druene er fullmodne pÄ det.»

19 SĂ„ svingte engelen sigden sin over jorden og hĂžstet jordens vintre. Og han kastet frukten i den store Guds vredes vinpresse. 19,15; Joel 3,18

20 Og vinpressen ble trÄkket utenfor byen, og det flÞt blod ut av vinpressen, helt opp til bislene pÄ hestene, sÄ langt som ett tusen seks hundre stadier utover.

Kapittel 15

1 Deretter sÄ jeg et annet tegn i Him-melen, stort og underfullt: Sju engler hadde de sju siste plagene, for med dem er Guds vrede fullendt.

2 Og jeg sÄ noe som lignet et hav av glass, blandet med ild. Og dem som seiret over dyret, over bildet og over hans merke og over hans navns tall, sÄ jeg stÄ pÄ glasshavet. Og de hadde Guds harper.

3 Og de synger Moses’, Guds tjeners sang, og Lammets sang og sier: «Store og underfulle er Dine gjerninger, Herre Gud, Den Allmektige! Rettferdige og sanne er Dine veier, Du, de helliges Konge!

4 Hvem skal ikke frykte Deg, Herre, og Êre Ditt navn? For Du alene er hellig. For alle folkeslag skal komme og tilbe framfor Deg, for Dine rettferdige dommer er blitt Äpenbare.»

5 Etter dette sÄ jeg, og se, templet, vitnes-byrdets bolig i Himmelen, ble Äpnet.

6 Og ut av templet kom de sju englene som hadde de sju plagene, kledd i rent, skinnende lin. Og de hadde sine bryst ombundet med gullbÄnd.

7 Ett av de fire livsvesener ga da sju gullskÄler til de sju englene, fulle av Guds vrede, Han som lever i all evighet.

8 Templet ble fylt med rÞyk fra Guds herlighet og fra Hans kraft, og ingen var i stand til Ä gÄ inn i templet fÞr de sju plagene fra de sju englene var fullfÞrt.

Kapittel 16

1 Da hÞrte jeg en hÞy rÞst fra temp-let, som sa til de sju englene: «GÄ og tÞm skÄlene med Guds vrede ut over jorden!»

2 SÄ gikk den fÞrste og tÞmte sin skÄl ut over jorden, og et ondt og grusomt sÄr slo ut pÄ de menneskene som hadde dyrets merke, og pÄ dem som tilba hans bilde.

3 SÄ tÞmte den andre engelen sin skÄl ut pÄ havet, og det ble til blod som av en dÞd mann. Og hver levende skapning i havet dÞde.

4 SÄ tÞmte den tredje engelen sin skÄl ut pÄ elvene og vannkildene, og de ble til blod.

5 Og jeg hÞrte engelen for vannene si: «Du er rettferdig, Herre, Du som er og som var og som skal vÊre, for Du har dÞmt alt dette.

6 For de har utÞst hellige og profeters blod, og Du har gitt dem blod Ä drikke, for det er hva de fortjener.»

7 Og jeg hÞrte en annen fra alteret si: «Ja, Herre Gud, Du Allmektige, sanne og rettferdige er Dine dommer.»

8 SÄ tÞmte den fjerde engelen sin skÄl ut pÄ solen, og det ble gitt den makt til Ä svi menneskene med ild.

9 Og menneskene ble svidd med stor hete, og de spottet Guds navn, Han som har makt over disse plagene. Og de omvendte seg ikke slik at de ga Ham ĂŠre.

10 SÄ tÞmte den femte engelen sin skÄl ut pÄ dyrets trone, og hans rike ble fullt av mÞrke. Og de bet seg i tungen pÄ grunn av smerten.

11 De spottet Himmelens Gud pÄ grunn av smertene og sÄrene sine, men de omvendte seg ikke fra gjerningene sine.

12 SÄ tÞmte den sjette engelen sin skÄl ut pÄ den store elven Eufrat, og vannet i den tÞrket opp, slik at veien for kongene fra Þst kunne ryddes.

13 Og jeg sÄ tre urene Änder som lignet frosker, komme ut av dragens munn, ut av dyrets munn og ut av den falske profetens munn.

14 For de er demoners Änder som gjÞr tegn, de gÄr ut til kongene pÄ jorden og til hele verden, for Ä samle dem til krigen pÄ Guds, Den Allmektiges store dag.

15 «Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som vÄker og tar vare pÄ klÊrne sine, sÄ han ikke gÄr naken og de ser hans skam.»

16 Han samlet dem sammen pÄ stedet som pÄ hebraisk kalles Harmageddon.

17 SÄ tÞmte den sjuende engelen sin skÄl ut i luften, og en hÞy rÞst kom ut fra temp-let i Himmelen, fra tronen, og sa: «Det er skjedd!»

18 Og det kom rÞster og torden og lyn. Og det kom et stort jordskjelv, et sÄ kraftig og stort jordskjelv som det aldri hadde vÊrt siden det kom mennesker pÄ jorden.

19 Og den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Og den store Babylon ble husket hos Gud, slik at hun ble gitt begeret med Hans harmes vredesvin.

20 SĂ„ ble hver Ăžy borte, og fjellene ble ikke funnet.

21 Og store hagl falt ned fra himmelen pÄ menneskene, hvert hagl veide omtrent en talent. Menneskene spottet Gud pÄ grunn av plagen av haglene, for denne plagen var veldig stor.

Kapittel 17

1 Deretter kom en av de sju englene som hadde de sju skÄlene, og talte med meg. Han sa til meg: «Kom, jeg vil vise deg dommen over den store skjÞgen som sitter pÄ mange vann.

2 Kongene pÄ jorden drev hor med henne, og de som bor pÄ jorden, ble drukne av hennes horevin.»

3 I Änden bar han meg sÄ ut i Þrkenen. Og jeg sÄ en kvinne sitte pÄ et skarlagenrÞdt dyr som var fullt av gudsbespottelige navn. Det hadde sju hoder og ti horn.

4 Kvinnen var kledd i purpurrÞdt og skarlagen og smykket med gull og kostbare steiner og perler. I hÄnden hadde hun et gullbeger fullt av styggedommene og urenheten av hennes horeliv.

5 Og pĂ„ pannen hennes var det skrevet et navn: EN HEMMELIGHET, BABYLON DEN STORE, MOR TIL SKJØGENE OG TIL STYGGEDOMMENE PÅ JORDEN.

6 Jeg sÄ at kvinnen var drukken av de helliges blod og av blodet av Jesu vitner. Og da jeg sÄ henne, undret jeg meg meget.

7 Men engelen sa til meg: «Hvorfor undret du deg? Jeg skal forklare deg hemmeligheten med kvinnen og dyret som bÊrer henne, det som har de sju hodene og de ti hornene.

8 Dyret som du sÄ, var, og er ikke, og det skal stige opp fra avgrunnen og gÄ bort til fortapelse. Og de som bor pÄ jorden, skal undre seg, de som ikke har sine navn skrevet i Livets Bok fra verdens grunnleggelse av, nÄr de ser dyret som var, og ikke er, og likevel er.

9 Her er den forstand som har visdom: De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter pÄ.

10 De er ogsÄ sju konger. Fem er falt, den ene er nÄ, og den andre er ennÄ ikke kommet. Og nÄr han kommer, skal han bare vÊre en kort tid.

11 Dyret som var, og ikke er, er selv ogsÄ den Ättende, og er av de sju, og gÄr bort til fortapelse.

12 De ti hornene som du sÄ, er ti konger som ennÄ ikke har fÄtt noe rike, men de fÄr myndighet som konger i én time sammen med dyret.

13 Disse har én og samme tanke, og de gir sin makt og myndighet til dyret.

14 Disse skal fÞre krig mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, for Han er herrenes Herre og kongenes Konge, og de som er med Ham, de er kalte, utvalgte og trofaste.»

15 SÄ sa han til meg: «Vannene som du sÄ, hvor skjÞgen sitter, er folk, skarer, folkeslag og tungemÄl.

16 Og de ti hornene som du sÄ pÄ dyret, disse skal hate skjÞgen, gjÞre henne naken og forlatt, ete hennes kjÞtt og brenne henne med ild.

17 For Gud har lagt ned i hjertene deres Ä oppfylle Hans hensikt, Ä ha én og samme tanke og Ä gi riket sitt til dyret, inntil Guds Ord er oppfylt.

18 Og kvinnen som du sÄ, er den store byen som hersker over kongene pÄ jorden.»

Kapittel 18

1 Etter dette sÄ jeg en annen engel som kom ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet.

2 Og han ropte kraftig med hÞy rÞst og sa: «Falt, falt er den store Babylon, og hun er blitt et bosted for demoner, et fengsel for hver uren Änd og et bur for hver uren og forhatt fugl!

3 For alle folkeslagene har drukket av hennes horelivs vredesvin, kongene pÄ jorden har drevet hor med henne, og kjÞpmennene pÄ jorden er blitt rike ved overfloden fra hennes luksus.»

4 Og jeg hÞrte en annen rÞst fra Himmelen, som sa: «Kom ut fra henne, Mitt folk, for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder, og for at dere ikke skal fÄ noen av hennes plager.

5 For syndene hennes har nÄdd helt til Himmelen, og Gud har husket hennes gjerninger.

6 Gi henne igjen slik som hun ga dere, og betal henne dobbelt tilbake etter hennes gjerninger. I det begeret som hun blandet, skal dere blande dobbelt opp for henne.

7 I den grad hun har herliggjort seg selv og har levd i luksus, i samme grad skal dere gi henne plage og sorg. For hun sier i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal ikke se sorg.»

8 Derfor skal hennes plager komme pÄ én dag, dÞd og sorg og hungersnÞd. Og hun skal bli fullstendig oppbrent med ild, for sterk er Herren Gud som dÞmmer henne.

9 Kongene pÄ jorden som har drevet hor med henne, og som har levd i luksus med henne, skal grÄte og klage over henne nÄr de ser rÞyken nÄr hun brenner.

10 De skal stÄ pÄ avstand av frykt for hennes plage og si: «Ve, ve den store byen Babylon, den mektige byen! For pÄ én time er dommen din kommet.»

11 Og kjÞpmennene pÄ jorden skal grÄte og sÞrge over henne, for ingen kjÞper varene deres lenger:

12 Varer av gull og sĂžlv, kostbare steiner og perler, fint lin og purpur, silke og skarlagen, all slags sitrontre, alle slags gjen-stander av elfenbein, alle slags gjenstander av de mest kostbare treslag, bronse, jern og marmor,

13 kanel og rĂžkelse, velduftende olje og virak, vin og olje, fint mel og hvete, kveg og sauer, hester og vogner og menneskers kropper og sjeler.

14 Frukten som din sjel lengtet etter, er blitt borte fra deg, og alle de ting som er kostbare og strÄlende, er blitt borte fra deg, og du skal aldri finne dem mer.

15 De som handler med disse ting, de som ble rike ved henne, skal stÄ pÄ avstand av frykt for hennes plage og grÄte og klage.

16 Og de sier: «Ve, ve den store byen som var kledd i fint lin, purpurrÞdt og skarlagen og smykket med gull og kostbare steiner og perler!

17 For pÄ én time ble hele denne store rikdommen Þdelagt.» Hver skipsfÞrer, alle som reiser med skip, sjÞmenn og alle de som har sitt arbeid pÄ havet, sto pÄ avstand,

18 og de ropte da de sÄ rÞyken fra hennes brann, og sa: «Hva er som denne store byen?»

19 De kastet stÞv pÄ hodet og ropte, grÄt og klaget og sa: «Ve, ve denne store byen, hvor alle som har skip pÄ havet ble rike ved hennes rikdom! For pÄ én time er hun blitt lagt Þde.»

20 Fryd deg over henne, du Himmel, og dere hellige apostler og profeter, for Gud har dÞmt henne for dere med en rettferdig dom!»

21 Deretter lÞftet en veldig engel opp en stein, sÄ stor som en kvernstein, og kastet den i havet og sa: «Slik skal den store byen Babylon bli kastet ned med stor kraft, og den skal aldri bli funnet mer.

22 Lyden av harpespillere, musikere, flÞytespillere og basunblÄsere skal aldri hÞres i deg mer. Ingen hÄndverker i noe slags hÄndverk skal bli funnet i deg mer, og lyden av en kvernstein skal aldri hÞres i deg mer.

23 Ikke noe lampelys skal skinne i deg mer, og rÞsten av brudgom og brud skal aldri hÞres i deg mer. For dine kjÞpmenn var de store menn pÄ jorden, og ved din trolldom ble alle folkeslag forfÞrt.

24 Og det ble funnet blod av profeter og hellige i henne, og av alle dem som er blitt myrdet pÄ jorden.»

Kapittel 19

1 Etter dette hÞrte jeg en kraftig rÞst av en stor skare i Himmelen, som sa: «Halleluja! Frelsen og Êren og prisen og makten tilhÞrer Herren, vÄr Gud!

2 For sanne og rettferdige er Hans dommer, for Han har dÞmt den store skjÞgen som fordervet jorden med sitt horeliv. Og blodet av sine tjenere har Han hevnet pÄ henne, det som ble utÞst av henne.»

3 Igjen sa de: «Halleluja! RÞyken fra henne stiger opp i all evighet!»

4 Og de tjuefire eldste og de fire livsvesener falt ned og tilba Gud som satt pÄ tronen, og de sa: «Amen! Halleluja!»

5 Da kom en rÞst fra tronen, som sa: «Pris vÄr Gud, alle dere Hans tjenere og de som frykter Ham, bÄde smÄ og store!»

6 Og jeg hÞrte noe som lignet rÞsten av en stor skare, som lyden av mange vann og som lyden av mektige tordenskrall, som sa: «Halleluja! For Herren Gud, Den Allmektige, hersker som Konge!

7 La oss vÊre glade og fryde oss og gi Ham Êren, for Lammets bryllup er kommet, og Hans kone har gjort seg rede.»

8 Og det ble gitt henne Ă„ pynte seg i fint lin, rent og skinnende, for det fine linet er de helliges rettferdige gjerninger.

9 SÄ sa han til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmÄltid!» Og han sa til meg: «Disse ord er de sanne Guds Ord.»

10 Og jeg falt ned ved fÞttene hans for Ä tilbe ham. Men han sa til meg: «Se til at du ikke gjÞr det! Jeg er en medtjener sammen med deg og dine brÞdre, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe! For Jesu vitnesbyrd er profetiens Änd.»

11 Og jeg sÄ himmelen Äpnet, og se, en hvit hest. Og Han som sitter pÄ den, heter Trofast og Sannferdig, og Han bÄde dÞmmer og fÞrer krig i rettferdighet.

12 Hans Þyne er som en ildslue, og pÄ Hans hode er det mange kroner. Han har et navn skrevet, som ingen kjenner uten Ham selv.

13 Han er kledd i en kjortel dyppet i blod, og Hans navn er Guds Ord.

14 Og Himmelens hÊrer, kledd i fint lin, hvite og rene, fulgte Ham pÄ hvite hester.

15 Ut av Hans munn gÄr det et skarpt sverd, for at Han skulle slÄ folkeslagene med det. Og Han skal selv herske over dem med jernstav. Han trÄr selv vinpressen med den Allmektige Guds harme og vrede.

16 Og Han har et navn skrevet pÄ sin kjortel og pÄ sin hofte: KONGERS KONGE OG HERRERS HERRE.

17 Da sÄ jeg en engel som sto i solen. Og han ropte med hÞy rÞst og sa til alle fuglene som flyr midt pÄ himmelen: «Kom og samle dere til Den store Guds mÄltid,

18 sÄ dere kan ete kjÞttet av konger, av hÊrfÞrere, av mektige menn, av hester og av dem som sitter pÄ dem, og av alle, frie og slaver, bÄde smÄ og store.»

19 Og jeg sÄ dyret, kongene pÄ jorden og deres hÊrer, som var samlet for Ä fÞre krig mot Ham som satt pÄ hesten, og mot Hans hÊr.

20 Da ble dyret fanget, og sammen med ham den falske profeten som gjorde tegn framfor ham. Med disse tegnene hadde han forfĂžrt dem som hadde tatt imot dyrets merke, og dem som tilba hans bilde. Disse to ble kastet levende ned i ildsjĂžen som brenner med svovel.

21 Og de andre ble drept med sverdet som gikk ut fra Hans munn som satt pÄ hesten. Og alle fuglene ble mettet av deres kjÞtt.

Kapittel 20

1 Deretter sÄ jeg en engel som kom ned fra himmelen. Han hadde nÞkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hÄnden.

2 Han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen Är,

3 og han kastet ham ned i avgrunnen og stengte ham inne og satte et segl over ham, for at han ikke lenger skulle forfÞre folke-slagene fÞr de tusen Är var til ende. Men etter alt dette skal han bli lÞslatt for en kort tid.

4 Og jeg sÄ troner, og noen satte seg pÄ dem, og det ble overgitt til dem Ä holde dom. Deretter sÄ jeg sjelene til dem som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, de som ikke hadde tilbedt dyret eller hans bilde og som ikke hadde tatt imot hans merke pÄ pannen eller hÄnden. Og de levde og regjerte med Kristus i tusen Är.

5 Men de andre dÞde ble ikke levende igjen fÞr de tusen Är var omme. Dette er den fÞrste oppstandelsen.

6 Salig og hellig er den som har del i den fÞrste oppstandelsen. Over dem har den annen dÞd ingen makt, men de skal vÊre prester for Gud og Kristus, og de skal regjere med Ham i tusen Är.

7 NÄr sÄ de tusen Är er omme, skal Satan slippes fri fra sitt fengsel.

8 Og han skal gÄ ut for Ä forfÞre folke-slagene som er ved de fire verdenshjÞrner, Gog og Magog, for Ä samle dem sammen til strid. Tallet pÄ dem er som havets sand.

9 De dro opp pÄ jordens hÞyslette og omringet de helliges leir og den elskede byen. Og ild falt ned fra Gud fra himmelen og fortÊrte dem.

10 Djevelen, som forfĂžrte dem, ble kastet i sjĂžen med ild og svovel, der dyret og den falske profeten er. Og de skal pines dag og natt i all evighet.

11 Deretter sÄ jeg en stor, hvit trone og Ham som satt pÄ den. Jorden og Himmelen flyktet for Hans Äsyn. Og det ble ikke funnet noe sted for dem.

12 Og jeg sÄ de dÞde, smÄ og store, stÄ framfor Gud, og bÞker ble Äpnet. Og en annen bok ble Äpnet, som er Livets Bok. Og de dÞde ble dÞmt etter det som var skrevet i bÞkene, etter sine gjerninger.

13 Og havet ga fra seg de dĂžde som var i det, og DĂžden og DĂždsriket ga tilbake de dĂžde som var i dem. Og de ble dĂžmt, hver etter sine gjerninger.

14 Deretter ble DĂžden og DĂždsriket kastet i ildsjĂžen. Dette er den annen dĂžd.

15 Og hver den som ikke ble funnet innskrevet i Livets Bok, ble kastet i ild-sjĂžen.

Kapittel 21

1 Og jeg sÄ en ny himmel og en ny jord, for den fÞrste himmel og den fÞrste jord var blitt borte, og havet er ikke mer.

2 Og jeg, Johannes, sÄ Den hellige byen, Det nye Jerusalem, komme ned fra Gud ut fra Himmelen, gjort i stand som en brud smykket for sin brudgom.

3 Og jeg hÞrte en hÞy rÞst fra Himmelen som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene, og Han skal bo hos dem, og de skal vÊre Hans folk. Gud selv skal vÊre hos dem og vÊre deres Gud.

4 Og Gud skal tÞrke bort hver tÄre fra deres Þyne, og dÞden skal ikke vÊre mer, heller ikke sorg eller grÄt eller smerte skal vÊre mer, for de fÞrste ting er blitt borte.»

5 SÄ sa Han som satt pÄ tronen: «Se, Jeg gjÞr alle ting nye.» Og Han sa til meg: «Skriv, for disse ord er sanne og troverdige.»

6 Og Han sa til meg: «Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden. Den som tÞrster, vil Jeg gi av kilden med livets vann uten betaling.

7 Den som seirer, skal arve alle ting, og Jeg vil vĂŠre hans Gud, og han skal vĂŠre Min sĂžnn.

8 Men de feige, vantro, avskyelige, morderne, de som lever i hor, trollmennene, avgudsdyrkerne og alle lÞgnere skal fÄ sin del i sjÞen som brenner med ild og svovel, den som er den annen dÞd.»

9 En av de sju englene som hadde de sju skÄlene fylt med de siste sju plagene, kom deretter til meg, talte med meg og sa:«Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets kone.»

10 Og i Änden fÞrte han meg av sted til et stort og hÞyt fjell, og viste meg Den store Byen, Det hellige Jerusalem, som stiger ned fra Himmelen fra Gud,

11 hun som har Guds herlighet. Hun hadde et lys som den mest kostbare stein, som en jaspisstein, som funklet som krystall.

12 Hun hadde ogsÄ en stor og hÞy mur med tolv porter og tolv engler ved portene. PÄ den var det skrevet navnene pÄ de tolv Israels stammer:

13 tre porter mot Ăžst, tre porter mot nord, tre porter mot sĂžr og tre porter mot vest.

14 Og muren rundt Byen hadde tolv grunnsteiner, og pÄ dem sto navnene pÄ Lammets tolv apostler.

15 Og han som talte med meg, hadde et gullrÞr. Med det skulle han mÄle Byen, portene og muren.

16 Byen strekker seg utover som en firkant. Lengden er den samme som bredden. Og han mÄlte Byen med rÞret: tolv tusen stadier. Lengden, bredden og hÞyden av den er like.

17 Deretter mÄlte han muren rundt Byen: hundre og fÞrtifire alen, etter menneske-mÄl, som ogsÄ er englemÄl.

18 Muren var bygd av jaspis. Og byen var av rent gull, som glinset som glass.

19 Grunnsteinene i Byens mur var smykket med alle slags kostbare steiner. Den fĂžrste grunnsteinen var jaspis, den andre safir, den tredje kalkedon, den fjerde smaragd,

20 den femte sardonyks, den sjette sarder, den sjuende krysolitt, den Ättende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint og den tolvte ametyst.

21 De tolv portene var tolv perler. Hver enkelt port var av én perle. Og Byens gate var av rent gull, som gjennomsiktig glass.

22 Men jeg sÄ ikke noe tempel i den, for Herren Gud, Den Allmektige, og Lammet er dens tempel.

23 Og Byen har ikke bruk for solen eller mÄnen til Ä skinne i den, for Guds herlighet opplyste den. Lammet er dens lys.

24 Og de frelstes folkeslag skal vandre i dens lys, og kongene pÄ jorden fÞrer sin herlighet og Êre inn i den.

25 Dens porter skal aldri vĂŠre stengt om dagen. Natt skal det ikke vĂŠre der.

26 Og de skal fĂžre folkeslagenes herlighet og ĂŠre inn i den.

27 Men det skal aldri noensinne komme noe inn i den som gjÞr den uren eller er Ärsak til styggedom eller lÞgn, men bare de som er innskrevet i Livets Bok hos Lammet.

Kapittel 22

1 Og han viste meg en ren elv med livets vann, som funklet som krystall, og som strĂžmmer ut fra Guds og Lammets trone.

2 Midt i Byens gate, og pÄ begge sider av elven, vokser livets tre som bÊrer tolv frukter; hvert tre gir sin frukt hver mÄned. Bladene pÄ treet er til legedom for folkeslagene.

3 Og det skal ikke lenger vĂŠre noen forbannelse, men Guds og Lammets trone skal vĂŠre i Byen, og Hans tjenere skal tjene Ham.

4 De skal se Hans ansikt, og Hans navn skal vÊre pÄ deres panne.

5 Og natt skal det ikke vĂŠre der; de trenger ingen lampe og heller ikke lys fra solen, for Herren Gud gir dem lys. Og de skal herske som konger i all evighet.

6 Deretter sa han til meg: «Disse ord er trofaste og sanne.» Og de hellige profetenes Herre og Gud sendte sin engel for Ä vise sine tjenere de ting som skal skje om kort tid.

7 «Se, Jeg kommer snart! Salig er den somtar vare pÄ de profetiske ord i denne boken.»

8 Og jeg, Johannes, sÄ og hÞrte alt dette. Og da jeg hÞrte og sÄ, falt jeg ned for Ä tilbe foran fÞttene pÄ engelen som viste meg alt dette.

9 Da sa han til meg: «Se til at du ikke gjÞr det! For jeg er en medtjener sammen med deg og dine brÞdre profetene og dem som tar vare pÄ ordene i denne Boken. Gud skal du tilbe.»

10 Og han sier til meg: «Sett ikke segl pÄ de profetiske ord i denne Boken, for tiden er nÊr.

11 Den som gjÞr urett, la ham fortsatt gjÞre urett! Den som er uren, la ham fortsatt vÊre uren! Den som er rettferdig, la ham fortsatt vÊre rettferdig! Den som er hellig, la ham fortsatt vÊre hellig!»

12 «Og se, Jeg kommer snart, og Min lÞnn er med Meg, for Ä gi enhver igjen etter hans gjerning.

13 Jeg er Alfa og Omega, Den FÞrste og Den Siste, Begynnelsen og Enden.»

14 Salige er de som fĂžlger Hans bud, slik at de kan ha rett til livets tre og kan komme inn gjennom portene til Byen.

15 Men utenfor er hundene og trollmennene og de som lever i hor og morderne og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og gjĂžr lĂžgn.

16 «Jeg, Jesus, har sendt Min engel for Ă„ vitne for dere om disse ting i menighetene. Jeg er Davids Rotskudd og Ætling, Den strĂ„lende Morgenstjernen.»

17 Og Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hĂžrer, skal si: «Kom!» Og den som tĂžrster, skal komme! Og hver den som vil, skal ta livets vann for intet!

18 For jeg vitner for hver den som hÞrer de profetiske ordene i denne Boken: Hvis noen legger noe til alt dette, skal Gud legge pÄ ham de plagene som det er skrevet om i denne Boken.

19 Og hvis noen tar bort noe fra ordene i denne profetiske Boken, da skal Gud ta hans del bort fra Livets Bok, fra Den hellige byen og fra det som det er skrevet om i denne Boken.

20 Den som vitner om alt dette, sier: «Ja, Jeg kommer snart.» Amen. Ja, kom, Herre Jesus!

21 VÄr Herre Jesu Kristi nÄde vÊre med dere alle! Amen.