Bibelen Guds Ord

Rut

Kapittel 1

1 Det skjedde i de dager da dommerne dømte, at det ble hungersnød i landet. Og det var en mann fra Betlehem i Juda som dro av sted for å bosette seg i landet Moab, han og hans kone og hans to sønner.

2 Mannens navn var Elimelek, hans kone hadde navnet No’omi, og navnene på hans to sønner var Maklon og Kiljon. De var efratitter fra Betlehem i Juda. Og de dro til landet Moab og ble der.

3 Så døde Elimelek, No’omis ektemann. Og hun satt igjen med sine to sønner.

4 De tok seg koner blant kvinnene fra Moab. Den ene hadde navnet Orpa, og den andre hadde navnet Rut. De bodde der i omkring ti år.

5 Så døde også begge de, både Maklon og Kiljon. Slik overlevde kvinnen både sine to sønner og sin mann.

6 Så brøt hun opp med sine svigerdøtre, for å vende tilbake fra landet Moab, for i landet Moab hadde hun hørt at Herren hadde omsorg for sitt folk og ga dem brød.

7 Derfor dro hun ut fra stedet der hun var, og de to svigerdøtrene hennes var med henne. De dro av sted den veien som førte tilbake til Judas land.

8 No’omi sa til de to svigerdøtrene sine: «Gå av sted og vend tilbake, hver til sin mors hus. Må Herren vise dere barmhjertighet, slik dere har vist mot dem som nå er døde, og mot meg.

9 Må Herren gi dere å finne hvile, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de brast i høylytt gråt.

10 De sa til henne: «Sannelig, vi vil vende tilbake til ditt folk sammen med deg.»

11 Men No’omi sa: «Vend tilbake, mine døtre. Hvorfor vil dere dra med meg? Har jeg ennå sønner i mitt morsliv, som kunne bli ektemenn for dere?

12 Vend tilbake, mine døtre, gå, for jeg er for gammel til å bli knyttet til en ektemann. Hvis jeg skulle si at jeg ennå har et håp, hvis jeg bare fikk en mann i kveld og fødte sønner,

13 ville dere da vente på dem til de ble voksne? Ville dere hindre dere selv i å få dere ektemenn? Nei, mine døtre. For dette gir meg større sorg på deres vegne. Det er jo meg Herrens hånd rammet med dette!»

14 Da brast de igjen i høylytt gråt. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut holdt seg til henne.

15 Og hun sa: «Se, din svigerinne har dratt tilbake til sitt folk og til sine guder. Vend også du tilbake og følg din sviger-inne!»

16 Men Rut sa: «Be meg ikke om å forlate deg eller om å vende tilbake så jeg ikke lenger følger etter deg. For hvor du går, vil jeg gå. Og hvor du tar bolig, der vil jeg ta bolig. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

17 Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli gravlagt. Må Herren ramme meg både nå og siden, om noe annet enn døden skiller deg og meg.»

18 Da No’omi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, holdt hun opp med å snakke til henne.

19 Nå gikk de begge to til de kom til Betlehem. Og det skjedde da de hadde kommet til Betlehem, at hele byen sto på ende på grunn av dem. Kvinnene sa: «Er dette No’omi?»

20 Men hun sa til dem: «Kall meg ikke No’omi, kall meg Mara, for svært bittert har Den Allmektige handlet med meg.

21 Jeg dro ut med overflod, men Herren har ført meg tomhendt tilbake. Hvorfor kaller dere meg No’omi, når Herren har vitnet imot meg og Den Allmektige har latt det onde ramme meg?»

22 Slik vendte No’omi tilbake, og moabittkvinnen Rut, hennes svigerdatter, var med henne. Hun vendte tilbake fra landet Moab. De kom til Betlehem i begynnelsen av bygghøsten.

Kapittel 2

1 No’omis mann hadde en slektning, en mann med stor rikdom. Han hørte til Elimeleks slekt. Navnet hans var Boas.

2 Så sa moabittkvinnen Rut til No’omi: «Jeg ber deg, la meg gå ut på åkeren og plukke kornaks etter en som ser på meg med velvilje.» Hun sa til henne: «Gå, min datter!»

3 Så gikk hun derfra, og kom ut og sanket aks på åkeren etter høstarbeiderne. Da traff det seg slik at hun kom til den delen av åkeren som tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.

4 Og se, Boas kom fra Betlehem, og han sa til høstarbeiderne: «Herren være med dere!» Og de svarte ham: «Herren velsigne deg!»

5 Så sa Boas til tjeneren som hadde tilsynet med høstarbeiderne: «Hvem tilhører denne unge kvinnen?»

6 Tjeneren som hadde tilsynet med høstarbeiderne, svarte og sa: «Det er den unge moabittkvinnen som kom tilbake sammen med No’omi fra landet Moab.

7 Hun sa: Jeg ber deg, la meg få gå mellom kornbåndene og plukke opp og samle aks etter høstarbeiderne. Hun kom, og hun har holdt på fra i morges og helt til nå. Hun har bare hvilt i huset en liten stund.»

8 Da sa Boas til Rut: «Du vil vel høre på meg, min datter, vil du ikke? Gå ikke bort og plukk aks på en annen åker! Gå heller ikke herfra, men hold deg i følge med pikene mine!

9 Hold øynene dine rettet på den åkeren de høster, og følg etter dem! Har ikke jeg befalt de unge mennene at de ikke skal røre deg? Og når du er tørst, skal du gå bort til krukkene og drikke av det de unge mennene har øst opp.»

10 Da falt hun på sitt ansikt, bøyde seg til jorden og sa til ham: «Hvorfor har jeg funnet velvilje for dine øyne, slik at du tar deg av meg, enda jeg er en utlending?»

11 Boas svarte og sa til henne: «Jeg har blitt grundig fortalt om alt det du har gjort for din svigermor etter at din mann døde, og hvordan du forlot din far og din mor og ditt fedreland, og kom til et folk du ikke kjente fra før.

12 Herren skal lønne deg for ditt arbeid, og må du lønnes med fullt vederlag av Herren, Israels Gud. Det er under Hans vinger du har kommet for å søke tilflukt.»

13 Da sa hun: «La meg finne velvilje for dine øyne, min herre! For du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er en av tjenestepikene dine.»

14 Da tiden for måltidet var kommet, sa Boas til henne: «Kom hit og spis av brødet, og dypp brødbiten din i vin-eddiken!» Så satte hun seg ved siden av høstarbeiderne, og han sendte bort tørket korn til henne. Hun spiste seg mett og hadde noe til overs.

15 Da hun sto opp for å samle aks, bød Boas de unge mennene sine og sa: «Dere skal også la henne samle aks mellom kornbåndene, og dere skal ikke vanære henne.

16 La det også falle noe ut fra nekene, så hun kan få det. La det bare ligge, så hun kan samle det opp, og skjenn ikke på henne!»

17 Så samlet hun aks på åkeren helt til om kvelden. Hun banket ut det hun hadde samlet, og det var omkring en efa bygg.

18 Så tok hun det og gikk inn i byen, og hennes svigermor fikk se hva hun hadde samlet. Hun tok da fram og ga henne det hun hadde til overs etter at hun selv var blitt mett.

19 Hennes svigermor sa til henne: «Hvor har du plukket aks i dag? Og hvor har du arbeidet? Velsignet være den som tok seg av deg.» Så fortalte hun sin svigermor hvem hun hadde arbeidet hos, og sa: «Mannen jeg arbeidet hos i dag, heter Boas.»

20 Da sa No’omi til sin svigerdatter: «Velsignet være han av Herren, Han som ikke har holdt sin barmhjertighet tilbake verken fra de levende eller de døde!» No’omi sa til henne: «Denne mannen er en slektning av oss, en av våre utløsere.»

21 Moabittkvinnen Rut sa: «Han sa også til meg: Du skal holde deg i følge med de unge mennene mine til de er ferdige med hele innhøstingen min.»

22 Og No’omi sa til sin svigerdatter Rut: «Det er godt, min datter, at du går ut med de unge kvinnene hans, og at folk ikke møter deg på noen annen åker.»

23 Så holdt hun seg i følge med pikene til Boas. Hun plukket aks til bygghøsten og hvetehøsten var over. Men hun bodde sammen med sin svigermor.

Kapittel 3

1 Så sa hennes svigermor No’omi til henne: «Min datter, skal ikke jeg søke trygghet for deg, så du kan få det godt?

2 Hør nå, du var sammen med pikene til Boas. Er ikke han slektningen vår? I natt renser han bygg på treskeplassen.

3 Derfor skal du vaske deg og salve deg. Ta på deg de beste klærne dine og gå ned til treskeplassen! Men gi deg ikke til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.

4 Når han legger seg ned, skal det bli slik: Du skal merke deg stedet hvor han ligger, og du skal gå inn dit, blotte føttene hans og legge deg ned. Og han skal si deg hva du skal gjøre.»

5 Og hun svarte henne: «Alt det du sier til meg, skal jeg gjøre.»

6 Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde etter alt det hennes svigermor hadde befalt henne.

7 Etter at Boas hadde spist og drukket og var fornøyd i sitt hjerte, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Og hun kom stille inn, blottet føttene hans og la seg ned.

8 Det skjedde ved midnatt at mannen ble skremt opp, og han snudde seg. Og se, det lå en kvinne ved føttene hans.

9 Og han sa: «Hvem er du?» Da svarte hun: «Jeg er Rut, din slavekvinne. Bre hjørnet av kappen din over din slavekvinne, for du er en utløser.»

10 Da sa han: «Velsignet være du av Herren, min datter! For den siste godhet du har vist, er større enn den første, ved at du ikke går etter de unge menn, verken de fattige eller de rike.

11 Og nå, min datter, skal du ikke frykte. Alt det du ber meg om, skal jeg gjøre for deg, for alt folket i byen min vet at du er en ærbar kvinne.

12 Det er virkelig sant at jeg er en utløser. Men det er en utløser som er nærmere enn meg.

13 Bli her i natt, og i morgen tidlig skal det bli slik: Om han vil løse deg ut, godt, da skal han løse deg ut. Men hvis han ikke ønsker å løse deg ut, da er det jeg som skal løse deg ut, så sant Herren lever. Legg deg bare ned til i morgen tidlig!»

14 Så lå hun ved føttene hans til neste morgen, men hun sto opp før noe menneske kunne kjenne noen annen igjen. Da sa han: «La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.»

15 Han sa også: «Kom med kappen du har på deg og hold den fram!» Da hun holdt den fram, målte han opp seks efa bygg som han la på henne. Så gikk hun inn i byen.

16 Da hun kom til sin svigermor, sa hun: «Er det deg, min datter?» Så fortalte hun henne alt det mannen hadde gjort for henne.

17 Og hun sa: «Han ga meg disse seks efa bygg. For han sa til meg: Du må ikke gå tomhendt til din svigermor.»

18 Da sa hun: «Hold deg i ro, min datter, til du vet hva som blir utfallet av saken. For den mannen vil ikke slå seg til ro i dag før han får avgjort denne saken.»

Kapittel 4

1 Boas gikk opp til porten og satte seg ned der. Og se, den utløseren som Boas hadde snakket om, kom forbi. Da sa Boas: «Kom hit, min venn, og sett deg ned her!» Så kom han bort og satte seg ned.

2 Han fikk tak i ti menn av de eldste i byen og sa: «Sett dere ned her!» Så satte de seg ned.

3 Deretter sa han til utløseren: «No’omi, som har kommet tilbake fra landet Moab, solgte et stykke land som tilhørte vår bror Elimelek.

4 Jeg tenkte jeg ville la deg høre dette og si: Kjøp det tilbake i nærvær av dem som sitter her og i nærvær av de eldste i mitt folk. Hvis du vil løse det ut, skal du løse det ut. Men hvis du ikke vil løse det ut, så si det til meg, så jeg kan få vite det. For det finnes ingen andre som kan løse det ut, enn du og deretter jeg selv.» Han sa: «Jeg vil løse det ut.»

5 Da sa Boas: «Den dagen du kjøper marken fra No’omis hånd, kjøper du den også fra moabittkvinnen Rut, den avdødes kone, for å oppreise navnet til den døde ved arven hans.»

6 Den første utløseren sa: «Da kan jeg ikke løse den ut for meg selv, for da vil jeg ødelegge min egen arv. Du kan selv overta min rett til å løse ut, for jeg kan ikke løse den ut.»

7 Fra gammelt av hadde de en skikk i Israel for å stadfeste noe i forbindelse med utløsning og byttehandel, at den ene parten tok av seg sandalen sin og ga den til den andre. Dette gjaldt som stadfestelse i Israel.

8 Derfor sa utløseren til Boas: «Kjøp den selv!» Så tok han av seg sandalen.

9 Boas sa til de eldste og hele folket: «På denne dagen er dere vitner på at alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Maklon, har jeg kjøpt fra No’omi.

10 Videre har jeg løst ut moabitt-kvinnen Rut, Maklons enke, til å være min kone, for å oppreise navnet til den døde ved arven hans, for at ikke den dødes navn skal bli utryddet blant hans brødre og fra hans plass i porten. I dag er dere vitner.»

11 Da sa hele folket og de eldste som var i porten: «Vi er vitner. Den kvinnen som kommer til ditt hus, må Herren gjøre henne lik Rakel og Lea, de to som bygde Israels hus. Og må du vinne styrke i Efrata og rope ut et navn i Betlehem!

12 Må ditt hus bli som Peres’ hus, han som Tamar fødte til Juda. Må det skje ved det avkommet Herren vil gi deg fra denne unge kvinnen.»

13 Så tok Boas Rut til seg, og hun ble hans kone. Da han gikk inn til henne, lot Herren henne bli med barn, og hun fødte en sønn.

14 Da sa kvinnene til No’omi: «Lovet være Herren, som ikke har latt deg være uten en utløser på denne dag. Og må hans navn ropes ut i Israel!

15 Må han bli en sjelens trøster for deg og en forsørger i din alderdom. For din svigerdatter, som elsker deg og som er bedre for deg enn sju sønner, har født ham.»

16 Så tok No’omi gutten og la ham i fanget sitt, og hun ble pleiemoren hans.

17 Nabokvinnene ga ham også et navn og sa: «Det er født en sønn til No’omi.» Og de kalte ham med navnet Obed. Han ble far til Isai, Davids far.

18 Dette er slektstavlen til Peres: Peres fikk Hesron,

19 Hesron fikk Ram, og Ram fikk Amminadab,

20 Amminadab fikk Naksjon, og Naksjon fikk Salmon,

21 Salmon fikk Boas, og Boas fikk Obed,

22 Obed fikk Isai, og Isai fikk David.