Bibelen Guds Ord

FĂžrste Samuelsbok

Kapittel 1

1 Det var en mann fra Ramatajim Sofim, fra Efraims fjelland. Hans navn var Elkana, sĂžnn av Jeroham, sĂžnn av Elihu, sĂžnn av Tohu, sĂžnn av Suf, en efraimitt.

2 Han hadde to koner. Den ene hadde navnet Hanna, og den andre hadde navnet Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.

3 Hvert Är dro denne mannen opp fra sin by for Ä tilbe og ofre til hÊrskarenes Herre i Sjilo. Der var de to sÞnnene til Eli, Hofni og Pinhas, prester for Herren.

4 Hver gang dagen kom da Elkana skulle ofre, pleide han Ă„ gi en andel til sin kone Peninna og alle hennes sĂžnner og dĂžtre.

5 Men til Hanna pleide han Ă„ gi en dobbel del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.

6 Hennes rival egget henne kraftig for Ă„ gjĂžre henne vred, for Herren hadde lukket hennes morsliv.

7 Slik gjorde han Är etter Är. NÄr hun dro opp til Herrens hus, plaget hun henne. Derfor grÄt hun og ville ikke spise.

8 Da sa hennes mann Elkana til henne: «Hanna, hvorfor grÄter du? Hvorfor spiser du ikke? Og hvorfor har du sorg i ditt hjerte? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sÞnner?»

9 SÄ reiste Hanna seg opp, etter at de hadde spist og drukket i Sjilo. Presten Eli satt pÄ en stol ved dÞrstolpen til Herrens tempel.

10 Hun var bitter i sjelen, og hun ba til Herren og grÄt heftig.

11 SÄ avla hun et lÞfte og sa: «HÊrskarenes Herre, hvis Du bare vil se til Din tjenerinnes ringe stand og huske pÄ meg, og ikke glemme Din tjenerinne, men vil gi Din tjenerinne et guttebarn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans leve-dager, og ingen rakekniv skal komme pÄ hans hode.»

12 Mens hun fortsatte Ă„ be slik for Herrens ansikt, skjedde det at Eli la merke til munnen hennes.

13 Hanna talte i sitt hjerte. Bare leppene beveget seg, men stemmen hennes kunne ikke hĂžres. Derfor tenkte Eli at hun var drukken.

14 SÄ sa han til henne: «Hvor lenge skal du gÄ drukken? FÄ vinen bort fra deg!»

15 Men Hanna svarte og sa: «Nei, min herre, jeg er en kvinne med sorg i min Änd. Jeg har ikke drukket verken vin eller sterk drikk, men jeg har utÞst min sjel for Herrens ansikt.

16 Se ikke pÄ din tjenerinne som en ondskapens datter, for det jeg har talt til nÄ, er bare ut fra min store nÞd og sorg.»

17 Da svarte Eli og sa: «GÄ bort i fred, og mÄ Israels Gud gi deg det du har bedt Ham om!»

18 Og hun sa: «La din tjenerinne finne nÄde for dine Þyne!» SÄ gikk kvinnen sin vei og spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger sÄ trist.

19 Morgenen etter sto de tidlig opp og tilba for Herrens ansikt. SÄ vendte de tilbake og kom til sitt hus i Rama. Elkana hadde samliv med sin kone Hanna, og Herren husket pÄ henne.

20 Etter at alle dagene var fullfÞrt, skjedde det: Hanna ble med barn og fÞdte en sÞnn, og hun kalte ham med navnet Samuel og sa: «Fordi jeg har bedt om Ä fÄ ham fra Herren.»

21 Mannen Elkana og hele hans hus dro nÄ opp for Ä ofre sitt Ärlige offer til Herren og avlegge sitt lÞfte.

22 Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: «Ikke fÞr gutten er avvent. Da vil jeg fÞre ham dit, sÄ han kan stilles fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.»

23 Da sa hennes mann Elkana til henne: «GjÞr det som er godt i dine Þyne. Vent til du har avvent ham. La bare Herren fÄ stadfeste sitt ord.» SÄ ble kvinnen igjen og ammet sin sÞnn til hun hadde avvent ham.

24 Da hun hadde avvent ham, reiste hun opp med ham, og hun hadde med seg tre okser, en efa mel og en skinnsekk med vin. Hun fĂžrte ham inn i Herrens hus i Sjilo. Gutten var bare et lite barn.

25 SĂ„ slaktet de en okse og fĂžrte barnet inn til Eli.

26 Og hun sa: «Min herre! SÄ sant din sjel lever, min herre, jeg er den kvinnen som sto her hos deg for Ä be til Herren.

27 Jeg ba om denne gutten, og Herren har gitt meg det jeg ba Ham om.

28 Derfor gir jeg ham ogsÄ til Herren. SÄ lenge han lever, skal han tilhÞre Herren.» SÄ tilba de Herren der.

Kapittel 2

1 Hanna ba og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren. Mitt horn er opphÞyet i Herren, min munn er Äpnet vidt opp mot mine fiender, for jeg gleder meg i Din frelse.

2 Ingen er hellig som Herren, for det er ingen ved siden av Deg, og det er ingen klippe som vÄr Gud.

3 Tal ikke lenger sÄ stolte ord! La ikke frekkheten tale fra deres munn, for Herren er kunnskapens Gud. Og av Ham blir handlingene veiet.

4 De mektiges buer brytes, og de som snublet, blir vĂŠpnet med kraft.

5 De som var mette, har leid seg bort for brĂžd, og de sultne har sluttet Ă„ sulte. Selv den barnlĂžse har fĂždt sju, og hun visner som hadde mange barn.

6 Herren slÄr i hjel og gjÞr levende. Han fÞrer ned i dÞdsriket og fÞrer opp igjen.

7 Herren gjĂžr fattig og gjĂžr rik. Han fornedrer og opphĂžyer.

8 Han reiser den fattige opp fra stÞvet og lÞfter tiggeren fra askehaugen, for Ä sette dem blant fyrster og la dem arve herlighetens trone. For jordens stÞtter hÞrer Herren til, og Han har satt den bebodde verden pÄ dem.

9 Han skal vokte sine helliges fĂžtter, men de ugudelige skal fĂžres til taushet i mĂžrket. For ikke noe menneske makter noe ved hjelp av egen styrke.

10 De som strider mot Herren, skal knuses fullstendig. Fra Himmelen lar Han det tordne mot dem. Herren skal dĂžmme jordens ender. Han gir styrke til sin Konge og opphĂžyer sin Salvedes horn.

11 SĂ„ dro Elkana til sitt hus i Rama. Men gutten tjente Herren framfor presten Elis ansikt.

12 Men Elis sĂžnner var ondskapens sĂžnner. De kjente ikke Herren.

13 Slik hadde prestene for vane Ä gjÞre mot folket: NÄr noen ofret et offer, pleide prestens tjener Ä komme med en tretinnet kjÞttkrok i hÄnden, mens kjÞttet kokte.

14 SĂ„ pleide han Ă„ stikke den i karet, krukken, kjelen eller gryten. Alt det som kom opp med kjĂžttkroken, tok presten til seg selv. I Sjilo gjorde de slik med alle israelittene som kom dit.

15 OgsÄ fÞr de lot fettet gÄ opp i rÞyk, pleide prestens tjener Ä komme og si til den mannen som ofret: «Gi presten noe kjÞtt Ä steke, for han tar ikke imot kokt kjÞtt fra deg, bare rÄtt.»

16 Hvis mannen sa til ham: «De skulle egentlig la fettet gÄ opp i rÞyk fÞrst, og sÄ kan du ta til deg av din sjels lyst,» pleide han Ä svare ham: «Nei, men du mÄ gi det nÄ. Og hvis ikke, tar jeg det med makt.»

17 Derfor var de unge mennenes synd meget stor for Herrens ansikt, for mennene foraktet Herrens offer.

18 Men Samuel gjorde tjeneste for Herrens ansikt, en liten gutt kledd i en efod av lin.

19 Dessuten lagde hans mor hvert Är en liten kappe til ham, som hun tok med til ham nÄr hun dro opp med sin mann for Ä ofre det Ärlige offeret.

20 Eli pleide Ä velsigne Elkana og hans kone og si: «MÄ Herren gi deg etterkommere med denne kvinnen i stedet for den hun ba om fra Herren.» SÄ pleide de Ä dra tilbake til sitt eget hjem.

21 Og Herren sÄ til Hanna, sÄ hun ble med barn og fÞdte tre sÞnner og to dÞtre. Imens vokste gutten Samuel opp hos Herren.

22 Eli var meget gammel. Han hĂžrte om alt det hans sĂžnner gjorde mot hele Israel, og at de lĂ„ med kvinnene som samlet seg ved dĂžren til Åpenbaringsteltet.

23 SÄ sa han til dem: «Hvorfor gjÞr dere slike ting? For fra hele dette folket hÞrer jeg om deres onde gjerninger.

24 Nei, mine sĂžnner! For det er ikke noen god melding jeg hĂžrer. Dere fĂžrer Herrens folk ut i overtredelse.

25 Hvis en mann synder mot en annen mann, skal Gud dÞmme ham. Men hvis en mann synder mot Herren, hvem skal da gÄ i forbÞnn for ham?» Likevel hÞrte de ikke pÄ sin fars rÞst, for Herren hadde besluttet at de skulle dÞ.

26 Gutten Samuel vokste og ble stor og gikk fram i det som var godt bÄde hos Herren og blant mennesker.

27 Da kom en Guds mann til Eli og sa til ham: «SÄ sier Herren: Har Jeg virkelig ikke Äpenbart Meg for din fars hus da de var i faraos hus i Egypt?

28 Har Jeg ikke utvalgt ham blant alle Israels stammer til Ä vÊre prest for Meg, til Ä ofre pÄ Mitt alter, til Ä brenne rÞkelse og til Ä bÊre efoden for Mitt ansikt? Og har Jeg ikke gitt din fars hus alle matofrene fra Israels barn?

29 Hvorfor trÄkker dere pÄ Mitt slaktoffer og Mine offergaver, dem Jeg har befalt i Min bolig, og hvorfor gir du dine sÞnner stÞrre Êre enn Meg, sÄ dere gjÞr dere fete med det beste av alle offer-gavene fra Mitt folk Israel?

30 Derfor sier Herren, Israels Gud: Sannelig, Jeg har sagt at ditt hus og din fars hus skal vandre for Mitt ansikt til evig tid. Men nÄ sier Herren: Det vÊre langt fra Meg! For dem som Êrer Meg, skal Jeg Êre. Og de som forakter Meg, skal aktes for intet.

31 Se, dager kommer da Jeg vil bryte din makt og makten til din fars hus, sÄ det aldri blir noen gammel mann i ditt hus.

32 Du skal fÄ se en fiende i Min bolig, til tross for alt det gode som blir Israel til del. Og i alle dagene som kommer, skal det ikke bli noen gammel mann i ditt hus.

33 Men en mann hos deg som Jeg ikke river bort fra Mitt alter, skal tĂŠre bort dine Ăžyne og fĂžre sorg over din sjel. Og alle etterkommerne av ditt hus skal dĂž i sin beste alder.

34 Dette skal vÊre et tegn for deg, et tegn pÄ hva som skal komme over dine to sÞnner, over Hofni og Pinhas: PÄ én dag skal de begge dÞ.

35 SĂ„ skal Jeg reise opp en trofast prest for Meg. Han skal gjĂžre etter det som er i Mitt hjerte og Min sjel. Jeg skal bygge et trygt hus for ham, og han skal vandre for Min Salvedes ansikt alle dager.

36 Da skal det skje: Hver den som er igjen av ditt hus, skal komme og falle pÄ kne for ham for Ä fÄ en sÞlvmynt og en brÞdleiv, og si: Jeg ber deg, sett meg inn i en av stillingene som prest, sÄ jeg kan fÄ en brÞdsmule Ä spise.»

Kapittel 3

1 Gutten Samuel gjorde tjeneste for Herren under Elis tilsyn. Herrens ord var sjeldent i de dager. Åpenbarings-syner ble ikke gjort kjent.

2 Da skjedde det. En dag Eli lĂ„ hos seg selv – Ăžynene hans var begynt Ă„ bli sĂ„ svake at han ikke kunne se,

3 og Guds lampe hadde ennĂ„ ikke sloknet –- og mens Samuel lĂ„ i Herrens tempel, der Guds ark sto,

4 da ropte Herren pÄ Samuel. Og han svarte: «Her er jeg!»

5 SÄ sprang han inn til Eli og sa: «Her er jeg; du ropte pÄ meg.» Men han sa: «Jeg ropte ikke. GÄ tilbake og legg deg igjen!» Og han gikk og la seg.

6 Da ropte Herren enda en gang: «Samuel!» Da sto Samuel opp, gikk inn til Eli og sa: «Her er jeg; du ropte pÄ meg.» Men han sa: «Jeg ropte ikke, min sÞnn. GÄ tilbake og legg deg igjen!»

7 Samuel kjente ennÄ ikke Herren, og Herrens ord var ennÄ ikke Äpenbart for ham.

8 Igjen ropte Herren pÄ Samuel, for tredje gang. SÄ sto han opp, gikk inn til Eli og sa: «Her er jeg; du ropte pÄ meg.» Da forsto Eli at det var Herren som hadde ropt pÄ gutten.

9 Derfor sa Eli til Samuel: «GÄ og legg deg! Slik skal det skje: Hvis Han roper pÄ deg, skal du si: Tal, Herre; Din tjener hÞrer.» SÄ gikk Samuel og la seg hos seg selv.

10 Herren kom, stilte seg opp og ropte som de andre gangene fÞr: «Samuel! Samuel!» Og Samuel svarte: «Tal; Din tjener hÞrer.»

11 Da sa Herren til Samuel: «Se, Jeg vil gjÞre en gjerning i Israel, som skal fÄ det til Ä ringe i Þrene pÄ alle som hÞrer det.

12 Det Jeg har talt om Elis hus, fra begynnelse til slutt, alt det vil Jeg la komme over ham pÄ den dagen.

13 For Jeg har sagt ham at Jeg vil dĂžmme hans hus for evig for den misgjerningen han har kjent til. For hans sĂžnner fĂžrte forbannelse over seg, og han tuktet dem ikke.

14 Derfor har Jeg sverget for Elis hus at det ikke kan gjÞres soning for deres misgjerning, verken med slaktoffer eller med offergaver, ikke til evig tid.»

15 SÄ la Samuel seg ned til neste morgen, og da Äpnet han dÞrene til Herrens hus. Men Samuel var redd for Ä fortelle om synet til Eli.

16 Da ropte Eli pÄ Samuel og sa: «Samuel, min sÞnn!» Han svarte: «Her er jeg.»

17 Men han sa: «Hva var det ordet Herren talte til deg? Jeg ber deg, skjul det ikke for meg! MÄ Gud ramme deg bÄde nÄ og siden, hvis du skjuler noe som helst for meg av det ordet Han sa til deg.»

18 Da fortalte Samuel ham alle ordene, og skjulte ingenting for ham. Han sa: «Han er Herren. Han gjÞr det som er godt i Hans Þyne.»

19 Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke noen av sine ord falle til jorden.

20 Hele Israel fra Dan til Be’er-Sjeba forsto at det var stadfestet at Samuel var Herrens profet.

21 Herren viste seg i Sjilo igjen. For Herren Äpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.

Kapittel 4

1 Samuels ord kom ut til hele Israel. Israel dro ut for Ă„ mĂžte filisterne i strid, og de slo leir ved Eben-Eser. Filisterne slo leir i Afek.

2 SÄ stilte filisterne seg opp for Ä mÞte Israel. Da striden brÞt lÞs, ble Israel slÄtt rett foran filisterne. De slo i hjel omkring fire tusen menn av de sluttede rekkene pÄ marken.

3 Da hÊren hadde kommet inn i leiren, sa de eldste i Israel: «Hvorfor har Herren slÄtt oss rett foran filisterne i dag? La oss hente Herrens paktsark til oss fra Sjilo. NÄr den er kommet iblant oss, skal den frelse oss fra vÄre fienders hÄnd.»

4 SĂ„ sendte folket bud til Sjilo for Ă„ hente paktsarken til hĂŠrskarenes Herre, Han som troner over kjerubene. Elis to sĂžnner, Hofni og Pinhas, var der sammen med Guds paktsark.

5 Da Herrens paktsark kom inn i leiren, skjedde det: Hele Israel satte i et gledesrop sÄ hÞyt at jorden skalv.

6 Da filisterne hÞrte lyden av gledesropet, sa de: «Hva betyr lyden av dette hÞye gledesropet i hebreernes leir?» SÄ fikk de kjennskap til at Herrens ark hadde kommet inn i leiren.

7 Da ble filisterne redde, for de sa: «Gud har kommet inn i leiren!» De sa: «Ve oss! For noe slikt har aldri hendt fÞr.

8 Ve oss! Hvem skal utfri oss fra disse mektige gudenes hÄnd? Dette er de gudene som slo egypterne med alle plagene i Þdemarken.

9 VÊr sterke og oppfÞr dere som voksne menn, dere filistere, sÄ dere ikke blir gjort til slaver for hebreerne, slik de var slaver for dere. OppfÞr dere som voksne menn, og gÄ til strid!»

10 SÄ stred filisterne, og Israel ble slÄtt. Hver mann flyktet til sitt eget telt. Det ble et overmÄte stort mannefall, og det var tretti tusen av Israels fotsoldater som falt.

11 OgsÄ Guds ark ble tatt, og de to sÞnnene til Eli, Hofni og Pinhas, dÞde.

12 En mann av Benjamin sprang fra slagmarken. Samme dag kom han til Sjilo med klÊrne sine flerret og jord pÄ hodet.

13 Da han kom fram, se, da satt Eli pÄ en stol ved veikanten og skuet utover. For hans hjerte skalv pÄ grunn av Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, satte hele byen i et rop.

14 Da Eli hÞrte lyden av ropet, sa han: «Hva betyr larmen av alt dette oppstyret?» Og mannen skyndte seg og kom og fortalte det til Eli.

15 Eli var nittiÄtte Är gammel, og hans Þyne var sÄ svake at han ikke kunne se.

16 SÄ sa mannen til Eli: «Jeg er den som kom fra slagmarken. Jeg flyktet fra slagmarken i dag.» Han sa: «Hva skjedde, min sÞnn?»

17 Da svarte budbÊreren med Ä si: «Israel flyktet for filisterne, og det har vÊrt et stort mannefall blant hÊren. OgsÄ dine to sÞnner, Hofni og Pinhas, er dÞde. Og Guds ark ble tatt.»

18 Da han nevnte Guds ark, skjedde det: Eli falt baklengs ned fra stolen ved siden av porten, brakk nakken og dÞde, for mannen var gammel og tung. Han hadde vÊrt dommer i Israel i fÞrti Är.

19 Hans svigerdatter, Pinhas’ kone, var med barn, og det var rett fþr hun skulle fþde. Da hun hþrte meldingen om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og hennes mann var dþde, huket hun seg ned og fþdte, for veene kom over henne.

20 I hennes dÞdsstund sa kvinnene som sto rundt henne: «Frykt ikke, for du har fÞdt en sÞnn.» Men hun svarte ikke, og hun var heller ikke opptatt av det i sitt hjerte.

21 SÄ kalte hun barnet Ikabod, og sa: «Herligheten er tatt bort fra Israel.» Det var fordi Guds ark var tatt, og pÄ grunn av hennes svigerfar og hennes mann.

22 Hun sa: «Herligheten er tatt bort fra Israel, for Guds ark er tatt.»

Kapittel 5

1 SĂ„ tok filisterne Guds ark og fĂžrte den fra Eben-Eser til Asjdod.

2 Da filisterne tok Guds ark, fĂžrte de den inn i huset til Dagon og satte den opp ved siden av Dagon.

3 Neste morgen sto folket i Asjdod tidlig opp. Og se, Dagon var falt ned med ansiktet mot jorden rett foran Herrens ark. SÄ tok de Dagon og satte ham tilbake pÄ plassen sin.

4 OgsÄ morgenen etter sto de tidlig opp. Og se, Dagon var falt ned med ansiktet mot jorden rett foran Herrens ark. BÄde hodet og begge hendene pÄ armene til Dagon var hogd av og lÄ pÄ dÞrterskelen. Bare selve kroppen til Dagon var igjen av den.

5 Derfor er det slik til denne dag at verken Dagons prester eller noen andre som kommer inn i Dagons hus, trÄkker pÄ Dagons dÞrterskel i Asjdod.

6 Men Herrens hÄnd lÄ tung pÄ folket i Asjdod, og Han Þdela dem og slo dem med byller, bÄde Asjdod og omrÄdet omkring.

7 Da mennene i Asjdod sÄ hvordan det gikk, sa de: «Israels Guds ark skal ikke bli hos oss, for Hans hÄnd er hard over oss og over vÄr gud Dagon.»

8 Derfor sendte de bud og kalte til seg alle lederne blant filisterne og sa til dem: «Hva skal vi gjÞre med Israels Guds ark?» Og de svarte: «La arken til Israels Gud bli bÄret bort til Gat.» SÄ bar de Israels Guds ark dit bort.

9 Etter at de hadde bÄret den bort, skjedde det: Herrens hÄnd ble vendt mot byen og brakte en overmÄte stor forvirring. Han slo mennene i byen, bÄde smÄ og store, og det brÞt ut byller pÄ dem.

10 Derfor sendte de Guds ark til Ekron. Da Guds ark kom til Ekron, skjedde det at ekronittene skrek og sa: «De har kommet til meg med arken til Israels Gud for Ä drepe bÄde meg og mitt folk!»

11 SÄ sendte de bud og samlet alle lederne for filisterne og sa: «Send bort arken til Israels Gud, og la den bli fÞrt tilbake til sitt eget sted, sÄ den ikke dreper meg og mitt folk.» For det var kommet en dÞdelig forvirring over hele byen. Guds hÄnd lÄ meget tungt over den.

12 Mennene som ikke dÞde, ble slÄtt med byller, og skriket fra byen nÄdde opp til Himmelen.

Kapittel 6

1 Herrens ark var i filisternes land i sju mÄneder.

2 Filisterne kalte til seg prestene og spÄmennene og sa: «Hva skal vi gjÞre med Herrens ark? GjÞr kjent for oss hvordan vi bÞr sende den tilbake til sitt sted.»

3 Da sa de: «Hvis dere sender bort Israels Guds ark, skal dere ikke sende den uten gaver. La det stÄ fast at dere sender den tilbake til Ham med et skyldoffer. Da skal dere bli legt, og det skal bli kjent for dere hvorfor Hans hÄnd ikke har veket fra dere.»

4 Da sa de: «Hva slags skyldoffer skal vi sende tilbake til Ham?» De svarte: «Fem gullbyller og fem gullrotter, etter tallet pÄ lederne for filisterne. For det er den samme pesten som rammet bÄde dere og lederne deres.

5 Derfor skal dere lage bilder av byllene og rottene deres som Þdelegger landet deres, og dere skal gi Israels Gud Êre. Kanskje Han da tar sin hÄnd bort fra dere, fra gudene deres og fra landet deres.

6 Hvorfor forherder dere da deres hjerter, slik egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da Han gjorde mektige ting blant dem, lot de da ikke folket fare, sÄ de kunne dra ut?

7 NÄ skal dere lage en ny vogn, ta to melkekuer som aldri har hatt Äk pÄ seg, og spenne kuene for vognen. Ta sÄ kalvene deres bort fra dem, og hold dem igjen hjemme!

8 SÄ skal dere ta Herrens ark og sette den pÄ vognen. De gullgjenstandene som dere sender Ham som skyldoffer, skal dere legge i en kiste ved siden av den. SÄ skal dere sende den av sted og la den fare.

9 Og se, hvis den fÞres opp veien til sitt eget landomrÄde, til Bet-Sjemesj, da er det Han som har fÞrt denne ondskapen over oss. Men hvis ikke, da skal vi forstÄ at det ikke er Hans hÄnd som slo oss; det var bare en tilfeldighet at det skjedde med oss.»

10 SĂ„ gjorde mennene dette. De tok to melkekuer og spente dem for vognen. Kalvene deres stengte de inne hjemme.

11 De satte Herrens ark pÄ vognen, sammen med kisten med gullrottene og bildene av byllene.

12 SĂ„ satte kuene kursen rett mot veien til Bet-Sjemesj. De gikk etter landeveien og rautet mens de gikk. De tok ikke av verken til hĂžyre eller til venstre. Lederne for filisterne gikk etter dem til grensen til Bet-Sjemesj.

13 Folket i Bet-Sjemesj holdt pÄ med Ä hÞste inn hveteavlingen i dalen. De lÞftet blikket og fikk se arken, og de gledet seg over Ä se den.

14 SÄ kom vognen ut pÄ Äkeren til Josva fra Bet-Sjemesj, og den ble stÄende der. Der var det en stor stein. SÄ hogde de vognen opp til ved og ofret kuene som brennoffer til Herren.

15 Levittene tok ned Herrens ark og kisten som var sammen med den, der gullgjenstandene lÄ. De satte dem pÄ den store steinen. PÄ samme dag bar mennene i Bet-Sjemesj fram brennoffer og ofret slaktoffer til Herren.

16 Da de fem lederne for filisterne hadde sett dette, vendte de tilbake til Ekron samme dag.

17 Dette er de gullbyllene som filisterne sendte tilbake som skyldoffer til Herren: én for Asjdod, én for Gasa, én for Asjkalon, én for Gat og én for Ekron.

18 Gullrottene svarte til tallet pÄ alle filisternes byer som tilhÞrte de fem lederne, bÄde de befestede byene og landsbyene, helt til den store steinen i Abel, der de satte Herrens ark. Den dag i dag stÄr denne steinen pÄ Äkeren til Josva fra Bet-Sjemesj.

19 Han slo ned flere menn i Bet-Sjemesj, for de hadde sett ned i Herrens ark. Han slo femti tusen og sytti menn av folket, og folket sÞrget fordi Herren hadde slÄtt folket med et sÄ stort mannefall.

20 Mennene i Bet-Sjemesj sa: «Hvem kan bli stÄende for Herrens ansikt, Den hellige Gud? Og hvem skal vi sende den opp til?»

21 SÄ sendte de budbÊrere til dem som bodde i Kirjat-Jearim, og sa: «Filisterne har kommet tilbake med Herrens ark. Kom ned og ta den med dere opp igjen!»

Kapittel 7

1 SÄ kom mennene fra Kirjat-Jearim og fÞrte opp Herrens ark. De fÞrte den inn i huset til Abinadab pÄ haugen, og innviet hans sÞnn Elasar til Ä vokte Herrens ark.

2 Slik skjedde det at arken ble vÊrende i Kirjat-Jearim i mange dager, de trakk ut til tjue Är. Hele Israels hus sukket etter Herren.

3 Da talte Samuel til hele Israels hus og sa: «Hvis dere vender om til Herren av hele deres hjerte, mÄ dere fÄ de fremmede gudene og Astartene bort fra dere. Rett deres hjerter mot Herren og tjen Ham, Ham alene! Da skal Han fri dere ut fra filisternes hÄnd.»

4 SĂ„ fikk Israels barn Ba’alene og Astartene bort fra seg, og de tjente Herren, Ham alene.

5 Samuel sa: «Samle hele Israel i Mispa, sÄ skal jeg be til Herren for dere.»

6 SÄ samlet de seg i Mispa. De dro opp vann og Þste det ut for Herrens ansikt. Den dagen fastet de, og der sa de: «Vi har syndet mot Herren.» Og Samuel dÞmte Israels barn i Mispa.

7 Da filisterne hĂžrte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes ledere opp mot Israel. Da Israels barn hĂžrte det, ble de redde for filisterne.

8 Da sa Israels barn til Samuel: «Hold ikke opp med Ä rope til Herren vÄr Gud for oss, sÄ Han kan frelse oss fra filisternes hÄnd.»

9 Samuel tok et lam som pattet, og ofret det helt som brennoffer til Herren. SĂ„ ropte Samuel til Herren for Israel, og Herren svarte ham.

10 Mens Samuel ofret brennofferet, skjedde det: Filisterne nÊrmet seg for Ä stride mot Israel. Men pÄ samme dag lot Herren et kraftig tordenvÊr komme over filisterne. Han forvirret dem slik at de ble slÄtt ned rett foran Israel.

11 Israels menn dro ut fra Mispa og forfulgte filisterne. Og de slo dem ned da de var rett nedenfor Bet-Kar.

12 Da tok Samuel en stein og satte den opp mellom Mispa og Sen. Han kalte den med navnet Eben-Eser og sa: «Til denne tid har Herren hjulpet oss.»

13 Slik ble filisterne underkuet, og de kom ikke innenfor Israels grenser mer. Og Herrens hÄnd sto imot filisterne alle Samuels dager.

14 De byene som filisterne hadde tatt fra Israel, ble gitt tilbake til Israel, fra Ekron helt til Gat. Israel fridde landomrÄdet sitt ut fra filisternes hÄnd. Det ble ogsÄ fred mellom Israel og amorittene.

15 Samuel var dommer for Israel alle sitt livs dager.

16 Fra Är til Är dro han rundt til Betel, Gilgal og Mispa, og var dommer for Israel pÄ alle disse stedene.

17 Men han vendte alltid tilbake til Rama, for hans hjem var der. Der var han dommer for Israel, og der bygde han et alter for Herren.

Kapittel 8

1 Da Samuel var blitt gammel, skjedde det at han satte sine sĂžnner til dommere over Israel.

2 Navnet pĂ„ den fĂžrstefĂždte var Joel, og navnet pĂ„ den andre var Abia. De var dommere i Be’er-Sjeba.

3 Men hans sÞnner vandret ikke pÄ hans veier. De bÞyde av etter urett vinning, tok imot bestikkelser og forvrengte retten.

4 Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.

5 De sa til ham: «Se, du er gammel, og dine sÞnner vandrer ikke pÄ dine veier. Sett en konge blant oss til Ä dÞmme oss, slik alle folkeslagene har.»

6 Men dette ordet var sÄ ondt i Samuels Þyne, at de sa: «Gi oss en konge til Ä dÞmme oss.» Derfor ba Samuel til Herren.

7 Herren sa til Samuel: «HÞr pÄ folkets rÞst i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men det er Meg de har forkastet, for at Jeg ikke skal vÊre Konge over dem.

8 PĂ„ samme mĂ„ten som alle de gjerningene de gjorde fra den dagen Jeg fĂžrte dem opp fra Egypt og til denne dag – det at de forlot Meg og dyrket andre guder – slik gjĂžr de ogsĂ„ mot deg.

9 Derfor skal du hÞre pÄ deres rÞst. Men du skal advare dem alvorlig, og forklare dem hvilken myndighet som tilfaller kongen som skal herske over dem.»

10 SĂ„ talte Samuel alle Herrens ord til folket som ba ham om en konge.

11 Han sa: «En slik myndighet tilfaller den kongen som skal herske over dere: Han skal ta deres sÞnner og sette dem til Ä ta seg av hans egne vogner, og til Ä vÊre hans hestfolk. Noen skal springe foran vognene hans.

12 Han skal utnevne embetsmenn over tusen og embetsmenn over femti. Han vil sette noen til Ä plÞye jorden sin og hÞste inn avlingen sin, og noen til Ä lage stridsvÄpen og utrustning til vognene sine.

13 Han skal sette deres dĂžtre til Ă„ lage parfyme, til kokker og til bakere.

14 Han skal ta det beste av markene deres, vingÄrdene og olivenlundene deres, og gi dem til tjenerne sine.

15 Han vil ta en tiendedel av kornet deres og vinhĂžsten deres og gi det til hoffmennene og tjenerne sine.

16 Og han skal ta tjenerne, tjenestepikene, de beste, unge mennene og eslene deres, og bruke dem i kongerikets tjeneste.

17 Han skal ta en tiendedel av smÄfeet deres, og dere skal vÊre tjenerne hans.

18 PÄ den dagen skal dere rope pÄ grunn av denne kongen som dere har utvalgt for dere, men pÄ den dagen skal ikke Herren hÞre pÄ dere.»

19 Men folket nektet Ä hÞre pÄ Samuels rÞst. De sa: «Nei, vi vil ha en konge over oss.

20 For vi vil vÊre som alle de andre folkeslagene, og kongen vÄr skal vÊre dommer for oss og dra ut foran oss og fÞre krigene vÄre.»

21 Samuel hĂžrte alle ordene som folket talte, og han gjentok dem for Herrens Ăžrer.

22 SÄ sa Herren til Samuel: «HÞr pÄ deres rÞst, og sett en konge over dem!» Og Samuel sa til Israels menn: «Hver mann skal dra til sin egen by.»

Kapittel 9

1 Det var en mann av Benjamin, som hadde navnet Kisj, som var sĂžnn av Abiel, sĂžnn av Seror, sĂžnn av Bekorat, sĂžnn av Afiak, en benjaminitt. Han var en sterk og mektig mann.

2 Han hadde en sĂžnn som hette Saul, som var ung og pen. Det fantes ikke noen som var penere enn ham blant Israels barn. Skuldrene hans raget hĂžyere enn noen andre i folket.

3 Eslene til Kisj, Sauls far, var kommet bort. Og Kisj sa til sin sÞnn Saul: «Ta med deg en av tjenerne, bryt opp og gÄ og se etter eslene!»

4 SĂ„ gikk han gjennom Efraims fjelland og videre gjennom landet Sjalisja, men de fant dem ikke. SĂ„ gikk de gjennom Sja’alimlandet, og der var de ikke. Deretter gikk han gjennom benjaminittenes land, men de fant dem ikke.

5 Da de hadde kommet til Suflandet, sa Saul til tjeneren som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake, ellers mÄ min far slutte Ä bekymre seg for eslene og bekymre seg for oss i stedet.»

6 Han sa til ham: «Se, i denne byen er det en Guds mann, og han holdes hÞyt i Êre. Alt det han sier, gÄr helt sikkert i oppfyllelse. La oss nÄ gÄ dit! Kanskje han kan vise oss hvilken vei vi bÞr gÄ.»

7 SÄ sa Saul til tjeneren sin: «Men hÞr, hvis vi gÄr, hva skal vi ha med til mannen? For det er allerede slutt pÄ brÞdet i sekkene vÄre, og vi har ingen gave Ä ta med til denne Guds mann. Hva har vi ellers med oss?»

8 Tjeneren svarte Saul igjen og sa: «Se, her i min hÄnd har jeg en fjerdedels sekel sÞlv. Jeg vil gi den til denne Guds mann, for at han skal si oss veien.»

9 FÞr i tiden, nÄr en mann i Israel gikk for Ä spÞrre Gud, talte han slik: «Kom, la oss gÄ til seeren!» For den som nÄ blir kalt profet, ble fÞr i tiden kalt en seer.

10 SÄ sa Saul til tjeneren sin: «Vel talt! Kom, la oss gÄ!» SÄ gikk de til byen hvor denne Guds mann var.

11 Da de gikk opp bakken til byen, mÞtte de noen unge kvinner pÄ vei ut for Ä hente vann. De sa til dem: «Er seeren her?»

12 Og de svarte dem og sa: «Ja, der er han, rett foran dere. Skynd dere nÄ, for han kom til byen i dag, fordi folket holder offerfest pÄ hÞyden i dag.

13 Med det samme dere kommer inn i byen, vil dere helt sikkert finne ham fÞr han gÄr opp til hÞyden for Ä holde mÄltid. For folket vil ikke holde mÄltid fÞr han kommer, for han mÄ velsigne offeret. Etter det vil de innbudte ete. GÄ derfor opp nÄ, for pÄ denne tiden vil dere finne ham.»

14 SÄ gikk de opp til byen. Da de kom inn i byen, var Samuel der. Han kom ut mot dem, pÄ vei opp til hÞyden.

15 Herren hadde gitt en Äpenbaring for Samuels Þrer dagen fÞr Saul kom, og sagt:

16 «PÄ denne tiden i morgen skal Jeg sende til deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over Mitt folk Israel, sÄ han kan frelse Mitt folk fra filisternes hÄnd. For Jeg har sett til Mitt folk, for ropet deres har kommet opp til Meg.»

17 Da Samuel fikk se Saul, sa Herren til ham: «Se, der er han, den mannen Jeg talte til deg om. Denne skal herske over Mitt folk.»

18 Saul gikk bort til Samuel midt i porten og sa: «Si meg, hvor er seerens hus?»

19 Samuel svarte Saul og sa: «Jeg er seeren. GÄ foran meg opp til hÞyden, for dere skal ete sammen med meg i dag. I morgen skal jeg la deg dra, og jeg skal fortelle deg alt det som ligger deg pÄ hjertet.

20 Men nÄr det gjelder eslene dine som ble borte for tre dager siden, sÄ skal du ikke bekymre deg for dem, for de er funnet. Og hvem tilhÞrer alt det i Israel som er noe Ä ha lyst til? Er det ikke du og hele din fars hus?»

21 Saul svarte med Ä si: «Er ikke jeg en benjaminitt, fra den minste av stammene i Israel? Og min slekt er den ringeste av alle slektene i Benjamins stammer. Hvorfor taler du da til meg pÄ denne mÄten?»

22 Samuel tok Saul og tjeneren hans med seg, og han fĂžrte dem med seg inn i festhallen. Der lot han dem sette seg i hĂžysetet blant dem som var innbudt. Det var omtrent tretti personer.

23 Samuel sa til kokken: «Kom med det stykket jeg ga deg, det jeg sa du skulle sette til side hos deg.»

24 SÄ tok kokken lÄret med det som var pÄ det, og satte det foran Saul. Samuel sa: «Her er det som ble holdt tilbake. Det var satt til side for deg. Et, for det er blitt tatt vare pÄ for deg helt til denne stund, fra den gangen jeg sa at jeg innbÞd folket.» SÄ Ät Saul sammen med Samuel pÄ den dagen.

25 Da de hadde kommet ned fra hÞyden og inn i byen, talte Samuel med Saul oppe pÄ hustaket.

26 De sto tidlig opp, og det var omkring dag-gry da Samuel kalte Saul opp pÄ hustaket og sa: «StÄ opp, sÄ jeg kan sende deg av sted.» Og Saul brÞt opp, og begge to gikk ut sammen, bÄde han og Samuel.

27 Da de var pĂ„ vei ut til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal dra i forveien for oss» – og han gikk videre, «men du skal stĂ„ her en stund, sĂ„ jeg kan fĂ„ forkynne Guds Ord for deg.»

Kapittel 10

1 SÄ tok Samuel en oljekrukke og helte over hodet hans. Han kysset ham og sa: «Er det ikke slik at Herren har salvet deg til fyrste for sin arv?

2 NÄr du har reist fra meg i dag, skal du treffe to menn ved Rakels grav i Benjamins landomrÄde i Selsak. De vil si til deg: Eslene som du dro ut for Ä se etter, er funnet. Din far har sluttet Ä bekymre seg for eslene. Men han er bekymret for dere og sier: Hva kan jeg gjÞre for min sÞnn?

3 SÄ skal du gÄ videre derfra og komme til terebintetreet i Tabor. Der skal du mÞte tre menn som er pÄ vei opp til Gud i Betel. Den ene bÊrer tre kje, en annen bÊrer tre brÞd, og en annen bÊrer en skinnsekk med vin.

4 De skal hilse deg med fred og gi deg to brĂžd, og dem skal du ta imot fra dem.

5 Etter det kommer du til Guds Gibea, der filisterne har en hÊravdeling. NÄr du har kommet dit til byen, skal det skje: Du skal mÞte en flokk profeter som kommer ned fra hÞyden med en harpe, en tam-burin, en flÞyte og en lyre foran seg. Og de skal profetere.

6 Da skal Herrens Ånd komme mektig over deg, og du skal profetere sammen med dem. Da skal du bli forandret og bli som et annet menneske.

7 Det skal vÊre slik nÄr disse tegnene kommer til deg, at du skal gjÞre det som ligger deg for hÄnden. For Gud er med deg.

8 Du skal dra i forveien for meg ned til Gilgal. Og se, jeg skal komme ned til deg for Ä ofre brennoffer og fredsoffer. I sju dager skal du vente, til jeg kommer til deg og gjÞr kjent for deg hva du skal gjÞre.»

9 Da han hadde vendt ryggen til for Ä gÄ fra Samuel, skjedde det: Gud forandret ham og ga ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene gikk i oppfyllelse samme dag.

10 Da de kom opp dit til Gibea, se, da var det en flokk profeter som kom for Ă„ mĂžte ham. Da kom Guds Ånd mektig over ham, og han profeterte midt iblant dem.

11 Da alle som kjente ham fra fÞr, sÄ at han virkelig profeterte midt iblant profetene, skjedde det at folket sa til hverandre: «Hva er dette som har kommet over Kisjs sÞnn? Er ogsÄ Saul blant profetene?»

12 En mann derfra svarte og sa: «Men hvem er deres far?» Derfor ble dette til et ordsprÄk: «Er ogsÄ Saul blant profetene?»

13 Da han hadde avsluttet Ă„ tale profetisk, gikk han opp til hĂžyden.

14 SÄ sa Sauls farbror til ham og tjeneren hans: «Hvor dro dere?» Da sa han: «Vi dro ut for Ä se etter eslene. Da vi ikke kunne finne dem noe sted, dro vi til Samuel.»

15 Sauls farbror sa: «Jeg ber deg, fortell meg hva Samuel sa til dere.»

16 Da sa Saul til sin farbror: «Han sa rett ut at eslene var funnet.» Men han fortalte ham ikke hva Samuel hadde sagt om det som gjaldt kongedÞmmet.

17 SĂ„ kalte Samuel folket sammen til Herren i Mispa.

18 Han sa til Israels barn: «SÄ sier Herren, Israels Gud: Jeg fÞrte Israel opp fra Egypt, og fridde dere ut av egypternes grep, og ut av grepet til alle kongerikene som undertrykte dere.

19 Men i dag har dere forkastet deres Gud, Han som selv reddet dere fra alle ulykkene og trengslene deres. Dere har sagt til Ham: Nei, sett en konge over oss! Derfor skal dere nÄ stille dere fram for Herrens ansikt, stamme for stamme og slekt for slekt.»

20 Da Samuel hadde fÄtt alle Israels stammer til Ä komme fram, ble Benjamins stamme utvalgt ved loddkasting.

21 Da han hadde fÄtt Benjamins stamme til Ä komme fram, slekt for slekt, ble slekten til Matri utvalgt ved loddkasting. Og Saul, Kisjs sÞnn, ble sÄ utvalgt ved loddkasting. Men da de lette etter ham, kunne de ikke finne ham.

22 Derfor spurte de Herren igjen: «Har ikke mannen kommet hit ennÄ?» Og Herren svarte: «Se, der er han, gjemt blant utstyret.»

23 SĂ„ sprang de av sted og hentet ham derfra. Da han sto der blant folket, raget skuldrene hans hĂžyere enn noen andre i folket.

24 Samuel sa til hele folket: «Ser dere ham som Herren har utvalgt, og at det er ingen som ham blant hele folket?» SÄ jublet hele folket og sa: «Leve kongen!»

25 Deretter forklarte Samuel folket om den kongelige lov og rett. Han skrev den ned i en bok og la den fram for Herrens ansikt. SĂ„ sendte Samuel hele folket av sted, hver mann til sitt hus.

26 Saul dro ogsÄ hjem til Gibea. Noen modige menn dro med ham, dem Gud hadde rÞrt ved hjertet.

27 Men noen onde menn sa: «Hvordan kan denne mannen redde oss?» Derfor foraktet de ham og ga ham ingen gaver. Men han bare tidde.

Kapittel 11

1 SÄ kom ammonitten Nakasj opp og dro til felts mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nakasj: «Slutt en pakt med oss, sÄ skal vi tjene deg.»

2 Ammonitten Nakasj svarte dem: «PÄ en betingelse skal jeg slutte en pakt med dere, nemlig at det hÞyre Þyet blir stukket ut pÄ dere alle, og det slik blir fÞrt vanÊre over hele Israel.»

3 Da sa de eldste i Jabesj til ham: «Vent i sju dager, sÄ vi fÄr sendt budbÊrere til hele Israels land. Hvis det da ikke er noen som kan redde oss, vil vi komme og overgi oss til deg.»

4 SÄ kom sendebudene til Sauls Gibea og fortalte dette budskapet sÄ folket hÞrte det. Da lÞftet hele folket rÞsten i grÄt.

5 Og se, der var ogsÄ Saul. Han kom inn fra marken, bak storfeet. Saul sa: «Hva er det som plager folket, siden de grÄter?» Da fortalte de ham de ordene som mennene fra Jabesj hadde talt.

6 Da Saul hþrte disse ordene, kom Guds Ånd mektig over ham, og hans vrede ble kraftig opptent.

7 SÄ tok han et par okser, delte dem opp i stykker, og han sendte dem med sendebudene ut over hele Israels land og sa: «Slik skal det bli gjort med oksene til den som ikke drar ut i slaget sammen med Saul og Samuel.» Og frykt for Herren falt over folket, og de dro samlet ut som én mann.

8 Da han mĂžnstret dem i Besek, var Israels barn tre hundre tusen, og mennene fra Juda var tretti tusen.

9 De sa til sendebudene som kom: «Dette skal dere si til mennene i Jabesj i Gilead: I morgen, pÄ den tiden solen skinner pÄ det heteste, skal det komme utfrielse for dere.» SÄ kom sendebudene og fortalte dette til mennene i Jabesj, og de ble glade.

10 Derfor sa mennene i Jabesj: «I morgen vil vi overgi oss til dere, og da kan dere gjÞre med oss det som er godt i deres Þyne.»

11 Dagen etter skjedde det at Saul delte folket inn i tre flokker. De styrtet midt inn i leiren under morgenvakten, og de holdt pÄ med Ä slÄ ammonittene i hjel helt til dagen var pÄ det varmeste. Det skjedde at de som overlevde, ble spredt, slik at det ikke ble to av dem sammen.

12 Da sa folket til Samuel: «Hvem er det som har sagt: Skal Saul vÊre konge over oss? Overlat disse mennene til oss, sÄ vi kan drepe dem.»

13 Men Saul sa: «Ingen mann skal drepes pÄ denne dagen, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.»

14 SÄ sa Samuel til folket: «Kom, la oss dra til Gilgal og stadfeste kongedÞmmet der.»

15 SĂ„ dro hele folket til Gilgal, og der gjorde de Saul til konge for Herrens ansikt i Gilgal. Der ofret de fredsoffer for Herrens ansikt, og Saul og alle Israels menn gledet seg stort der.

Kapittel 12

1 SÄ talte Samuel til hele Israel: «Se, jeg hÞrte pÄ deres rÞst i alt dere ba meg om, og jeg satte en konge over dere.

2 Her er nÄ kongen som skal gÄ foran dere. Jeg er gammel og grÄhÄret, og se, mine sÞnner er hos dere. Jeg har gÄtt foran dere fra min barndom og til denne dag.

3 Her er jeg. Vitne nÄ mot meg for Herren og for Hans salvede: Hvem har jeg tatt oksen til, hvem har jeg tatt eselet til, eller hvem har jeg bedratt? Hvem har jeg undertrykt, eller hvem har jeg tatt imot bestikkelse fra, for at det skulle gjÞre Þynene mine blinde for noe? Da skal jeg betale det tilbake til dere.»

4 De sa: «Du har ikke bedratt oss eller undertrykt oss. Du har heller ikke tatt noe fra noe menneskes hÄnd.»

5 Da sa han til dem: «Herren er vitne mot dere, og Hans salvede er i dag vitne pÄ at dere ikke har funnet noe i min hÄnd.» De svarte: «Han er vitne.»

6 Da sa Samuel til folket: «Det er Herren som reiste opp Moses og Aron, og som fÞrte deres fedre opp fra landet Egypt.

7 Derfor skal dere nÄ stÄ stille, sÄ jeg kan fÄ tale dere til rette for Herrens ansikt, ved Ä fortelle om alle Herrens rettferdige gjerninger, som Han gjorde for dere og deres fedre.

8 Da Jakob hadde reist til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron. De fÞrte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo pÄ dette stedet.

9 Da de glemte Herren sin Gud, prisga Han dem i Siseras hÄnd, han som var hÊrfÞrer for Hasors hÊr, og i filisternes hÄnd, og i kongen av Moabs hÄnd. Og alle disse stred mot dem.

10 SĂ„ ropte de til Herren og sa: «Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og dyrket Ba’alene og Astartene. Men fri oss nĂ„ ut fra vĂ„re fienders hĂ„nd, sĂ„ vil vi tjene deg.»

11 Og Herren sendte Jerubba’al, Bedan, Jefta og Samuel, og de fridde dere ut fra deres fienders hĂ„nd pĂ„ alle kanter. Og dere fikk bo i trygghet.

12 Da dere sÄ at Nakasj, ammonittenes konge, kom imot dere, sa dere til meg: «Nei, en konge skal herske over oss», enda Herren deres Gud var deres konge.

13 Se nÄ, her har dere den kongen dere har valgt, og som dere ba om. Og se, Herren har satt en konge over dere.

14 Hvis dere frykter Herren, tjener Ham og lyder Hans rÞst, og ikke gjÞr opprÞr mot det som kommer fra Herrens munn, da skal bÄde dere og kongen som hersker over dere, holde fram med Ä fÞlge Herren deres Gud.

15 Men hvis dere ikke lyder Herrens rÞst, men gjÞr opprÞr mot det som kommer fra Herrens munn, da skal Herrens hÄnd vÊre mot dere, slik den var mot deres fedre.

16 StÄ nÄ bare og se den store gjerningen som Herren vil gjÞre for deres Þyne.

17 Er det ikke hvetehÞst pÄ denne dagen? Jeg skal rope til Herren, og Han skal sende torden og regn, sÄ dere kan erkjenne og se at deres ondskap er stor, det dere har gjort for Herrens Þyne, da dere ba om en konge.»

18 SĂ„ ropte Samuel til Herren, og Herren sendte torden og regn samme dag. Hele folket fryktet veldig for Herren og for Samuel.

19 Hele folket sa til Samuel: «Be til Herren din Gud for dine tjenere, sÄ vi ikke mÄ dÞ. For til alle vÄre synder har vi lagt denne ondskap at vi har bedt om en konge.»

20 Da sa Samuel til folket: «Frykt ikke! Dere har gjort all denne ondskapen. Men vik ikke av fra Ä fÞlge Herren, og tjen Herren av hele deres hjerte!

21 Vik ikke av! For da kommer dere bare til Ă„ fĂžlge de tomme avgudene, som verken kan gi dere noe eller utfri dere, for de er ingenting.

22 For sitt store navns skyld skal ikke Herren svikte sitt folk, for Herren har be-sluttet Ă„ gjĂžre dere til sitt folk.

23 Og jeg, mÄ det vÊre langt fra meg Ä synde mot Herren ved Ä slutte Ä be for dere. Men jeg skal lÊre dere den gode og den rette vei.

24 Frykt bare Herren og tjen Ham i sannhet av hele deres hjerte! For se det store underet Han har gjort for dere.

25 Men hvis dere fremdeles fÞlger det onde, skal dere bli drevet bort, bÄde dere og kongen deres.»

Kapittel 13

1 Saul var konge i ett Är. Da han hadde vÊrt konge over Israel i to Är,

2 utvalgte Saul seg tre tusen menn av Israel. To tusen var sammen med Saul i Mikmas og i fjellene ved Betel, og tusen var sammen med Jonatan i Benjamins Gibea. Resten av folket sendte han bort, hver mann til sitt eget telt.

3 Jonatan gikk til angrep pÄ filisternes hÊravdeling i Gibea, og filisterne fikk hÞre om det. Da lot Saul basunen lyde over hele landet og sa: «La hebreerne hÞre!»

4 Hele Israel fikk hÞre budskapet om at Saul hadde angrepet filisternes hÊravdeling, og at Israel ogsÄ var blitt en vemmelse for filisterne. Folket ble kalt sammen for Ä fÞlge Saul til Gilgal.

5 Da samlet filisterne seg for Ä stride mot Israel. Det var tretti tusen vogner og seks tusen hestfolk, og fotsoldater i en sÄ stor mengde som sanden ved havets strand. De kom opp og slo leir i Mikmas, Þst for Bet-Aven.

6 Da mennene i Israel sĂ„ at de var i fare – for hĂŠren ble kraftig angrepet – gjemte hĂŠren seg i huler, i tykke kratt, i klipper, i hull og i sjakter.

7 Noen av hebreerne dro over Jordan til Gads land og Gilead. Men Saul var fremdeles i Gilgal, og hele hĂŠren fulgte ham skjelvende.

8 SĂ„ ventet han i sju dager til den tiden som var fastsatt av Samuel. Men Samuel kom ikke til Gilgal, og folket ble spredt bort fra ham.

9 Da sa Saul: «Kom hit til meg med brennoffer og fredsoffer!» Og han bar fram brennofferet.

10 Da han var ferdig med Ä ofre brenn-offeret, se, da skjedde det at Samuel kom. Saul gikk ut for Ä mÞte ham, sÄ han kunne hilse pÄ ham.

11 Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul sa: «Jeg sÄ at folket ble spredt bort fra meg, og at du ikke var kommet innen de dagene som var fastsatt. Dessuten samlet filisterne seg i Mikmas.

12 Da sa jeg: NÄ vil filisterne komme ned mot meg i Gilgal, og jeg har ennÄ ikke bedt om nÄde for Herrens ansikt. Derfor sÄ jeg meg tvunget til Ä ofre et brennoffer.»

13 Og Samuel sa til Saul: «Du har handlet som en dÄre. Du har ikke holdt budet fra Herren din Gud, det som Han har befalt deg. For hadde du gjort det, hadde Herren stadfestet ditt kongedÞmme over Israel for evig tid.

14 Men nÄ skal ikke ditt kongedÞmme bli stÄende. Herren har utsett seg en mann etter sitt hjerte, og Herren har befalt ham Ä vÊre fyrste over sitt folk. For du har ikke holdt det Herren har befalt deg.»

15 SĂ„ brĂžt Samuel opp og gikk fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Og Saul telte opp det folket som var til stede sammen med ham, omkring seks hundre menn.

16 Saul, hans sĂžnn Jonatan og folket som var til stede sammen med dem, ble i Gibea i Benjamin. Men filisterne slo leir i Mikmas.

17 Da dro det noen ut fra filisternes leir for Ä plyndre. De var delt i tre flokker. En flokk dro bort pÄ veien til Ofra, til Sjuallandet.

18 En annen flokk dro bort pÄ veien til Bet-Horon, og en annen flokk dro bort pÄ veien til grensen med utsyn til Hyenedalen mot Þdemarken.

19 Det fantes ingen smed i hele Israels land, for filisterne sa: «Ellers lager hebreerne sverd eller spyd.»

20 Men alle israelittene pleide Ä dra ned til filisterne, for at hver enkelt skulle fÄ kvesset plogskjÊret, hakken, Þksen og sigden sin.

21 Prisen var en pim for Ă„ kvesse plog-jernene, hĂžygaflene og Ăžksene, og for Ă„ spisse piggstavene.

22 Derfor ble det slik den dagen striden sto, at ingen av folket som var sammen med Saul og Jonatan, hadde sverd eller spyd i hÄnden. Slike vÄpen var det bare Saul selv og hans sÞnn Jonatan som hadde.

23 Filisternes hĂŠr dro ut til passet ved Mikmas.

Kapittel 14

1 En dag skjedde det at Jonatan, Sauls sÞnn, sa til vÄpensveinen sin: «Kom, la oss gÄ over til hÊrstyrken til filisterne, som er pÄ den andre siden.» Men han sa ikke dette til sin far.

2 Da satt Saul i utkanten av Gibea, under granatepletreet i Migron. Folket som var med ham, var omkring seks hundre menn.

3 Akia var sĂžnn av Akitub, bror til Ikabod, sĂžnn av Pinhas, sĂžnn av Eli, Herrens prest i Sjilo. Han bar en efod. Men folket visste ikke at Jonatan hadde dratt av sted.

4 Mellom passene som Jonatan prÞvde Ä komme seg gjennom pÄ vei til filisternes hÊrstyrke, var det en bratt klippe pÄ den ene siden og en bratt klippe pÄ den andre siden. Navnet pÄ den ene var Boses, og navnet pÄ den andre var Senne.

5 Forsiden pÄ den ene klippen vendte nordover mot Mikmas og den andre sÞrover mot Gibea.

6 SÄ sa Jonatan til vÄpensveinen sin: «Kom, la oss gÄ over til hÊrstyrken til disse uomskÄrne! Det kan hende at Herren vil gjÞre noe for oss. For det er ingenting som hind-rer Herren fra Ä frelse, enten ved mange eller ved fÄ.»

7 Da sa vÄpensveinen til ham: «GjÞr alt som ligger deg pÄ hjertet. Bare gÄ! Jeg er med deg, hva som enn ligger deg pÄ hjertet.»

8 Da sa Jonatan: «Se, la oss gÄ over til disse mennene, sÄ skal vi vise oss fram for dem.

9 Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer bort til dere, da blir vi stÄende der vi er og gÄr ikke opp til dem.

10 Men hvis de sier til oss: Kom opp til oss, da vil vi gÄ opp. For da har Herren overgitt dem i vÄr hÄnd, og da skal dette vÊre et tegn for oss.»

11 SÄ viste de seg begge fram for hÊrstyrken til filisterne. Filisterne sa: «Se, hebreerne kommer ut av hulene der de har gjemt seg.»

12 Da ropte mennene i hÊrstyrken til Jonatan og vÄpensveinen hans, og sa: «Kom opp til oss, sÄ skal vi la dere fÄ vite noe.» Jonatan sa til vÄpensveinen sin: «Kom opp etter meg, for Herren har overgitt dem i Israels hÄnd.»

13 Jonatan klatret opp pÄ hender og knÊr, med vÄpensveinen etter seg. Og de falt for Jonatan. Da vÄpensveinen kom etter ham, drepte han dem.

14 I det fÞrste slaget slo Jonatan og vÄpensveinen hans omkring tjue menn over et omrÄde omtrent halvparten sÄ stort som det en plÞyer pÄ en dag.

15 De skalv av redsel i leiren, omkring pÄ marken og blant hele folket. HÊrstyrken og de som hadde dratt ut for Ä plyndre, skalv ogsÄ av redsel. Jorden ristet. Gud slo dem med redsel.

16 Sauls vaktmenn i Gibea i Benjamin sÄ opp, og se, en hel flokk lÞste seg opp. De for hit og dit.

17 Da sa Saul til folket som var sammen med ham: «Ta et navneopprop og finn ut hvem som har forlatt oss.» Da de hadde holdt navneoppropet, viste det seg at det var Jonatan og vÄpensveinen hans som ikke var der.

18 Saul sa til Akia: «Kom hit med Guds ark!» PÄ den tiden var nemlig Guds ark hos Israels barn.

19 Mens Saul snakket med presten, skjedde det at larmen fra filisternes leir bare ble sterkere. Derfor sa Saul til presten: «La det vÊre!»

20 Saul og hele folket som var sammen med ham, samlet seg, og de dro ut i striden. Hver mann rettet sverdet sitt mot sin neste, og det ble en overmÄte stor forvirring.

21 OgsÄ de hebreerne som holdt lag med filisterne fÞr den tiden, og som hadde dratt opp med dem i leiren fra landomrÄdene omkring, slo seg sammen med israelittene som var med Saul og Jonatan.

22 Alle de Israels menn som hadde gjemt seg i Efraimfjellene, fulgte dem ogsÄ ut i striden da de hÞrte at filisterne flyktet.

23 Slik reddet Herren Israel pÄ den dagen, og striden flyttet seg bortenfor Bet-Aven.

24 Israels menn kom i stor nÞd den dagen, for Saul hadde tatt folket i ed og sagt: «Forbannet er den mann som spiser noe fÞr om kvelden, fÞr jeg har tatt hevn over fiendene mine.» Derfor var det ingen av folket som smakte mat.

25 NÄ kom alle som var i det landomrÄdet, inn i en skog. Der var det honning pÄ marken.

26 Da folket hadde kommet inn i skogen, se, da strÞmmet det fram honning. Men ingen lÞftet hÄnden til munnen, for folket fryktet for eden.

27 Men Jonatan hadde ikke hÞrt at hans far hadde tatt folket i denne eden. Derfor rakte han ut staven som han hadde i hÄnden, dyppet spissen av den i en vokskake og lÞftet sÄ hÄnden til munnen. Og Þynene hans klarnet.

28 Da var det en av folket som sa: «Din far tok folket hÞytidelig i ed og sa: Forbannet er den mann som spiser mat pÄ denne dagen.» Folket var blitt trette.

29 Men Jonatan sa: «Min far har fÞrt landet i ulykke. Se hvordan Þynene mine har klarnet fordi jeg smakte litt pÄ denne honningen.

30 Hvor mye bedre hadde det ikke vÊrt om folket i dag hadde fÄtt spise fritt av det byttet de fant hos fienden. Ville ikke da mannefallet blant filisterne blitt mye stÞrre?»

31 Den dagen hadde de slÄtt filisterne fra Mikmas til Ajjalon. Derfor var folket meget trette.

32 Folket stormet rett mot byttet og tok sauer, okser og kalver. De slaktet dem pÄ marken, og folket spiste kjÞttet med blodet i.

33 Da var det noen som fortalte dette til Saul og sa: «Se, folket synder mot Herren ved Ä spise kjÞtt med blod i.» Da sa han: «Dere har handlet trolÞst. Rull en stor stein bort til meg i dag!»

34 SÄ sa Saul: «Spre dere omkring blant folket og si til dem: Hver mann med sin okse og hver mann med sin sau skal komme hit til meg. Slakt dem her og spis! Synd ikke mot Herren ved Ä spise kjÞtt med blod i.» SÄ fÞrte hver mann i folket pÄ egen hÄnd oksen sin til ham den kvelden, og de slaktet den der.aaaa

35 SĂ„ bygde Saul et alter for Herren. Dette var det fĂžrste alteret han bygde for Herren.

36 Saul sa: «La oss dra ned mot filisterne i natt! SÄ kan vi plyndre dem, helt til det blir lyst i morgen tidlig. La oss ikke spare en eneste mann blant dem!» De sa: «GjÞr det som er godt i dine Þyne.» SÄ sa presten: «La oss tre fram for Gud her!»

37 Deretter ba Saul om rÄd fra Gud: «Skal jeg dra ned mot filisterne? Vil du overgi dem i Israels hÄnd?» Men Han svarte ham ikke den dagen.

38 Saul sa: «Kom over hit, alle dere hÞvdinger i folket, sÄ dere kan erkjenne og se hvordan det er med den synden som ble gjort i dag.

39 For sÄ sant Herren lever, Han som frelser Israel, selv om den skulle vÊre hos min sÞnn Jonatan, skal han sannelig dÞ.» Men det var ikke en eneste mann blant folket som svarte ham.

40 Da sa han til hele Israel: «Dere skal stÄ pÄ den ene siden, og min sÞnn Jonatan og jeg skal stÄ pÄ den andre siden.» Folket sa til Saul: «GjÞr det som er godt i dine Þyne.»

41 Derfor sa Saul til Herren, Israels Gud: «Gi et fullkomment svar!» SÄ ble Saul og Jonatan tatt ut, men folket slapp fri.

42 Saul sa: «Kast lodd mellom meg og min sÞnn Jonatan.» SÄ ble Jonatan tatt ut.

43 Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort!» Jonatan fortalte ham det og sa: «Jeg smakte pÄ litt honning, som jeg tok pÄ spissen av staven jeg hadde i hÄnden. Her er jeg, nÄ skal jeg dÞ.»

44 Saul svarte: «MÄ Gud ramme meg bÄde nÄ og siden, om ikke sÄ skjer. For du skal sannelig dÞ, Jonatan.»

45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dÞ, nÄr han har skaffet Israel denne store utfrielsen? Slett ikke! SÄ sant Herren lever, ikke et hÄr pÄ hans hode skal falle til jorden, for han har handlet med Guds hjelp i dag.» Slik reddet folket Jonatan, sÄ han slapp Ä dÞ.

46 SĂ„ vendte Saul tilbake fra Ă„ forfĂžlge filisterne, og filisterne dro tilbake til sitt eget sted.

47 Slik befestet Saul sitt kongedÞmme over Israel. Han kjempet mot alle fiendene sine rundt pÄ alle kanter, mot Moab, mot Ammons barn, mot Edom, mot kongene fra Soba, og mot filisterne. Hvor han enn vendte seg, undertrykte han dem.

48 Han gikk mektig fram og slo amalekittene, og han fridde Israel ut fra grepet til dem som plyndret dem.

49 Sauls sÞnner var Jonatan, Jisjvi og Malkisjua. Dette var navnene pÄ hans to dÞtre: Navnet pÄ den fÞrstefÞdte var Merab, og navnet pÄ den yngste var Mikal.

50 Navnet pĂ„ Sauls kone var Akinoam, Akima’as datter. Navnet pĂ„ hĂŠrfĂžreren for hĂŠren hans var Abner, sĂžnn av Ner, Sauls farbror.

51 Kisj var Sauls far, og Ner, Abners far, var sĂžnn av Abiel.

52 Striden mot filisterne var voldsom alle Sauls dager. NÄr Saul sÄ en sterk mann eller krigsdyktig mann, tok han ham til seg selv.

Kapittel 15

1 Samuel sa til Saul: «Herren sendte meg for Ä salve deg til konge over Hans folk, over Israel. Derfor skal du hÞre pÄ hva Herren sier i sitt Ord.

2 SÄ sier hÊrskarenes Herre: «Jeg skal straffe Amalek for det han gjorde mot Israel, for at han lÄ i bakhold mot ham pÄ veien, da han kom opp fra Egypt.

3 Dra ut og slÄ til mot Amalek, og lys i bann alt han har. Du skal ikke spare ham. Men drep bÄde mann og kvinne, smÄbarn og diebarn, okse og sau, kamel og esel.»

4 SĂ„ samlet Saul folket og mĂžnstret dem i Tela’im. Det var to hundre tusen fotsoldater og ti tusen menn fra Juda.

5 Saul kom til en av Amaleks byer og la seg til Ă„ vente i dalen.

6 Da sa Saul til kenittene: «GÄ av sted, skill lag med amalekittene og dra bort fra dem, ellers utsletter jeg dere sammen med dem. For dere viste barmhjertighet mot alle Israels barn da de kom opp fra Egypt.» SÄ dro kenittene bort fra amalekittene.

7 Saul slo til mot amalekittene fra Havila og hele veien bort til Sjur, som ligger Ăžst for Egypt.

8 Agag, amalekittenes konge, tok han levende til fange, og han lyste hele folket i bann og slo dem med sverdets egg.

9 Men Saul og folket sparte Agag og det beste av sauene, oksene, gjÞkalvene, lammene og alt det gode, og de ville ikke lyse det i bann. Men alt som var dÄrlig og uten verdi, det lyste de i bann.

10 Da kom Herrens Ord til Samuel, og Han sa:

11 «Jeg angrer pÄ at Jeg har satt Saul til Ä herske som konge, for han har vendt seg bort fra Ä fÞlge Meg, og han har ikke latt Mine ord stÄ fast.» Da ble Samuels vrede opptent, og han ropte til Herren hele natten.

12 Da Samuel sto tidlig opp neste morgen for Ä mÞte Saul, ble det fortalt til Samuel og sagt: «Saul dro til Karmel, og se, han har reist et minnesmerke for seg selv. Han har dratt omkring, reist videre og har kommet ned til Gilgal.»

13 Da gikk Samuel til Saul, og Saul sa til ham: «Velsignet vÊre du av Herren! Jeg lar Herrens Ord stÄ fast.»

14 Men Samuel sa: «Hva skal det da bety at sauer breker i Þrene mine, og at jeg hÞrer okser som rauter?»

15 Saul sa: «De har tatt dem med fra amalekittene. For folket sparte det beste av sauene og oksene for Ä ofre til Herren din Gud. Men resten har vi lyst i bann.»

16 Da sa Samuel til Saul: «VÊr stille, sÄ skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt.» Han sa til ham: «Bare fortell.»

17 SÄ sa Samuel: «Da du var liten i egne Þyne, var du ikke da overhode for Israels stammer? Og salvet ikke Herren deg til konge over Israel?

18 SÄ sendte Herren deg ut pÄ veien og sa: «GÄ og lys i bann disse synderne, amalekittene, og strid mot dem helt til de er utslettet.»

19 Hvorfor lÞd du ikke Herrens rÞst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens Þyne?»

20 Saul sa til Samuel: «Men jeg har lydt Herrens rÞst. Jeg dro ut den veien som Herren sendte meg, og Agag, kongen av Amalek, hadde jeg med tilbake. Jeg lyste amalekittene i bann.

21 Men folket tok sauer og okser av byttet, det beste av det som var lyst i bann, for Ä ofre det til Herren din Gud i Gilgal.»

22 SÄ sa Samuel: «Har Herren like stort velbehag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens rÞst? Se, lydighet er bedre enn slaktoffer, og lydhÞrhet er bedre enn fett av vÊrer.

23 For gjenstridighet er som spÄdomssynd, og trass er som overtredelse og avgudsdyrkelse. Siden du har forkastet Herrens Ord, har Han ogsÄ forkastet deg, sÄ du ikke skal vÊre konge.»

24 Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet, for jeg har overtrÄdt Herrens bud og dine ord, fordi jeg fryktet folket og hÞrte pÄ deres rÞst.

25 Derfor ber jeg deg, tilgi meg min synd, og vend tilbake sammen med meg, sÄ jeg kan tilbe Herren.»

26 Men Samuel sa til Saul: «Jeg vil ikke vende tilbake sammen med deg, for du har forkastet Herrens Ord, og derfor har Herren forkastet deg, sÄ du ikke lenger skal vÊre konge over Israel.»

27 Da Samuel snudde seg for Ä gÄ, grep Saul tak i kanten av kappen hans, sÄ den revnet.

28 Da sa Samuel til ham: «I dag har Herren revet kongedÞmmet over Israel fra deg, og Han har gitt det til en som er din neste, en som er bedre enn du.

29 Han som er Israels Herlighet skal heller ikke lyve eller angre. For Han er ikke et menneske, at Han skulle angre.»

30 SÄ sa han: «Jeg har syndet. Men jeg ber deg, gi meg likevel Êre foran de eldste i mitt folk og for Israel, og vend tilbake sammen med meg, sÄ jeg kan tilbe Herren din Gud.»

31 Da vendte Samuel tilbake og fulgte med Saul, og Saul tilba Herren.

32 Da sa Samuel: «Kom hit til meg med Agag, kongen over amalekittene.» SÄ kom Agag forsiktig bort til ham. Agag sa: «Sannelig, dÞdens bitterhet er borte.»

33 Men Samuel sa: «PÄ samme mÄten som ditt sverd har gjort kvinner barnlÞse, skal nÄ din mor bli barnlÞs blant kvinner.» Og Samuel hogg Agag i smÄbiter for Herrens ansikt i Gilgal.

34 SĂ„ dro Samuel til Rama, men Saul dro opp til sitt hus i Sauls Gibea.

35 Samuel gikk ikke mer for Ă„ treffe Saul fĂžr den dagen han dĂžde. For Samuel sĂžrget over Saul, og Herren angret at Han hadde gjort Saul til konge over Israel.

Kapittel 16

1 Herren sa til Samuel: «Hvor lenge vil du sÞrge over Saul, enda du ser at Jeg har forkastet ham, sÄ han ikke skal vÊre konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og dra av sted! Jeg sender deg til betlehemitten Isai. For Jeg har utsett Meg en konge blant hans sÞnner.»

2 Samuel sa: «Hvordan kan jeg dra? Hvis Saul fÄr hÞre om det, vil han drepe meg.» Men Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: Jeg har kommet for Ä ofre til Herren.

3 SÄ skal du innby Isai til ofringen, og Jeg skal vise deg hva du skal gjÞre. Den Jeg nevner for deg, skal du salve for Meg.»

4 SÄ gjorde Samuel som Herren sa, og han dro til Betlehem. Og de eldste i byen sto og skalv da han kom, og de sa: «Kommer du med fred?»

5 Han sa: «Med fred. Jeg er kommet for Ä ofre til Herren. Hellige dere og bli med meg til ofringen!» SÄ helliget han Isai og hans sÞnner, og innbÞd dem til ofringen.

6 Da de kom, skjedde det at han fikk se Eliab. Da sa han: «Sannelig, rett framfor Herren stÄr Hans salvede!»

7 Men Herren sa til Samuel: «Se ikke pÄ utseendet hans eller pÄ hans kraftige skikkelse! For Jeg har forkastet ham. For Herren ser ikke slik et menneske ser. For mennesket ser pÄ det ytre, men Herren ser til hjertet.»

8 SÄ kalte Isai pÄ Abinadab og fikk ham til Ä gÄ forbi foran Samuel. Men han sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»

9 SÄ fikk Isai Sjamma til Ä gÄ forbi. Men han sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»

10 Slik fikk Isai sju av sine sÞnner til Ä gÄ forbi foran Samuel. Men Samuel sa til Isai: «Herren har ikke utvalgt noen av disse.»

11 Samuel sa til Isai: «Er alle de unge mennene her?» Da sa han: «Den yngste mangler; han er ute og gjeter sauene.» Samuel sa til Isai: «Send bud pÄ ham og hent ham hit! For vi vil ikke sette oss til bords fÞr han kommer hit.»

12 SÄ sendte han bud og hentet ham. Han var rÞdkinnet, med klare Þyne og pen Ä se pÄ. Herren sa: «StÄ opp og salv ham! For han er det.»

13 Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant hans brĂždre. Fra den dagen av kom Herrens Ånd over David og var over ham i tiden som fulgte. SĂ„ brĂžt Samuel opp og dro til Rama.

14 Men Herrens Ånd vek bort fra Saul, og en ond Ă„nd fra Herren plaget ham.

15 Sauls tjenere sa til ham: «Se, en ond Änd fra Gud plager deg.

16 La nÄ vÄr herre befale dine tjenere som stÄr for ditt ansikt, at de skal finne en mann som er kyndig til Ä spille pÄ harpe. Da skal det skje nÄr den onde Änden fra Gud kommer over deg, at han skal spille pÄ den, og det skal bli godt for deg.»

17 SÄ sa Saul til tjenerne sine: «Bare hent til meg en mann som er kyndig til Ä spille, og fÞr ham hit til meg!»

18 Da svarte en av tjenerne og sa: «Se, jeg har sett en sÞnn av betlehemitten Isai, en som er kyndig til Ä spille. Han er en mektig kriger, en stridsmann, dyktig til Ä tale og pen Ä se pÄ. Og Herren er med ham.»

19 Derfor sendte Saul budbÊrere til Isai og sa: «Send meg din sÞnn David, han som er ute med sauene.»

20 Isai tok et esel, lesset pÄ det med brÞd, en skinnsekk med vin og et kje, og sendte alt sammen til Saul med sin sÞnn David.

21 SÄ kom David til Saul og sto framfor ham. Saul elsket ham meget hÞyt, og han ble vÄpensveinen hans.

22 Deretter sendte Saul bud til Isai og lot si: «La David bli her framfor meg, for han har funnet velvilje for mine Þyne.»

23 Slik skjedde det hver gang Änden fra Gud kom over Saul, at David tok harpen og spilte pÄ den. Da ble det bedre med Saul, og det gjorde ham godt, og den onde Änden vek fra ham.

Kapittel 17

1 Filisterne samlet hĂŠrstyrkene sine til strid, og de var samlet i Soko, som tilhĂžrer Juda. De slo leir mellom Soko og Aseka, i Efes-Dammim.

2 Saul og Israels menn var samlet, og de slo leir i Terebintedalen. De fylket seg til strid mot filisterne.

3 Filisterne sto pÄ et fjell pÄ den ene siden, og Israel sto pÄ et fjell pÄ den andre siden, med dalen mellom seg.

4 Fra filisternes hĂŠrstyrke gikk det ut en mann som utfordret til tvekamp. Navnet hans var Goliat, han var fra Gat, og han var seks alen og et spann hĂžy.

5 PĂ„ hodet hadde han en bronsehjelm, og han var rustet med en skjellbrynje. Brynjen veide fem tusen sekel bronse.

6 Han hadde ogsÄ en bronserustning pÄ beina, og bar et bronsespyd mellom skuldrene pÄ ryggen.

7 Skaftet pÄ spydet hans var som en vevbom, og spydspissen av jern veide seks hundre sekel. Og det gikk en skjoldbÊrer foran ham.

8 Han sto fram og ropte over til Israels rek-ker, og sa til dem: «Hvorfor har dere kommet ut og stiller dere opp til strid? Er ikke jeg filisteren, og dere Sauls tjenere? Velg dere ut en mann og la ham komme ned til meg!

9 Hvis han er i stand til Ä kjempe mot meg og drepe meg, skal vi vÊre deres slaver. Men hvis jeg vinner over ham og dreper ham, skal dere vÊre vÄre slaver og tjene oss.»

10 Filisteren sa: «I dag hÄner jeg Israels rekker. Gi meg en mann sÄ vi kan kjempe mot hverandre.»

11 Da Saul og hele Israel hĂžrte disse ordene fra filisteren, ble de forskrekket og veldig redde.

12 David var sÞnn av den efratitten fra Betlehem i Juda som hette Isai, og som hadde Ätte sÞnner. I Sauls dager var mannen gammel og langt oppe i Ärene.

13 De tre eldste sÞnnene til Isai hadde dratt av sted for Ä fÞlge Saul ut i striden. Navnene pÄ de tre sÞnnene hans som dro ut i krigen, var Eliab, den fÞrstefÞdte, etter ham kom Abinadab, og den tredje var Sjamma.

14 David var den yngste. De tre eldste hadde fulgt Saul.

15 Men David vendte fra tid til annen tilbake fra Saul for Ă„ gjete sauene til sin far i Betlehem.

16 Filisteren nÊrmet seg og stilte seg fram bÄde morgen og kveld i fÞrti dager.

17 Da sa Isai til sin sÞnn David: «Ta med en efa tÞrket korn og disse ti brÞdene til dine brÞdre, og lÞp til dem i leiren med det!

18 Ta med disse ti ostestykkene til den som er befalingsmann for deres enhet pÄ tusen, og du skal hilse dine brÞdre med fred. Kom sÄ tilbake med et pant pÄ hvordan de har det.»

19 Saul og alle de som var sammen med ham, var i Terebintedalen og stred mot filisterne.

20 Morgenen etter sto David tidlig opp, overlot sauene til en gjeter og tok alt det han skulle ha med. Deretter dro han av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hÊren var pÄ vei ut i stillingene, og de ropte krigsropet.

21 For Israel og filisterne hadde stilt seg opp, fylking mot fylking.

22 David etterlot forsyningene sine i forvaring hos proviantforvalteren, lĂžp ut til hĂŠren, og kom dit og hilste sine brĂždre med fred.

23 Mens han snakket med dem, se, der kom han som utfordret til tvekamp, filisteren fra Gat, han som hette Goliat. Han kom opp fra filisternes fylking. Og han talte de samme ordene som fĂžr, og slik hĂžrte David dem.

24 Alle Israels menn flyktet da de fikk se mannen, de rĂžmte bort fra ham og var meget redde.

25 SÄ sa en av Israels menn: «Har dere sett denne mannen som har kommet opp? Sannelig, han har kommet for Ä hÄne Israel. Det skal skje at den som dreper ham, vil kongen belÞnne med store rikdommer. Han vil gi ham sin datter, og hans fars hus skal bli fritatt fra skatter i Israel.»

26 Da talte David til de mennene som sto sammen med ham, og sa: «Hva skjer med den mannen som dreper denne filisteren og tar vanÊren bort fra Israel? For hvem er denne uomskÄrne filisteren, at han hÄner fylkingene til Den Levende Gud?»

27 Folket svarte ham med de samme ordene og sa: «Dette skjer med den mannen som dreper ham.»

28 Eliab, hans eldste bror, hÞrte at han snakket med mennene. Eliabs vrede ble opptent mot David, og han sa: «Hvorfor kom du ned hit? Til hvem har du overlatt de fÄ sauene i Þdemarken? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i ditt hjerte, for du har kommet ned for Ä se pÄ striden.»

29 Men David sa: «Hva har jeg gjort nÄ? Var det ikke bare et ord?»

30 SĂ„ vendte han seg bort fra ham og sa det samme til en annen. Folket svarte ham med de samme ordene som de hadde svart med den fĂžrste gangen.

31 Da det ble hÞrt rundt omkring hvilke ord David hadde talt, var det noen som fortalte dem til Saul. Og han sendte bud pÄ ham.

32 Da sa David til Saul: «Ingen av mennene mÄ miste motet pÄ grunn av ham. Din tjener vil gÄ og kjempe mot denne filisteren.»

33 Saul sa til David: «Du er ikke i stand til Ä gÄ imot denne filisteren og kjempe mot ham. For du er en ungdom, og han er en stridsmann fra sin ungdom av.»

34 Men David sa til Saul: «Din tjener har vÊrt gjeter for sauene til sin far, og da lÞven eller bjÞrnen kom og tok et lam fra flokken,

35 for jeg etter den, slo den og fridde lammet fra gapet pÄ den. Hvis den reiste seg mot meg, tok jeg den i ragget, slo den og drepte den.

36 Din tjener har drept bÄde lÞve og bjÞrn. Denne uomskÄrne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hÄnet fylkingene til Den Levende Gud.»

37 David fortsatte Ä tale: «Herren som fridde meg ut fra lÞvens og bjÞrnens grep, Han skal fri meg ut fra denne filisterens hÄnd.» Da sa Saul til David: «GÄ, og Herren skal vÊre med deg.»

38 SÄ kledde Saul David i sine egne klÊr, og han satte en hjelm av bronse pÄ hodet hans. Han tok ogsÄ en brynje pÄ ham.

39 David festet sverdet hans til rustningen og prÞvde Ä gÄ, for han hadde ikke prÞvd den fÞr. Men David sa til Saul: «Jeg kan ikke gÄ med dette, for jeg har ikke prÞvd det fÞr.» SÄ tok David alt dette av seg.

40 Deretter tok han staven sin i hÄnden. Han valgte seg ut fem glatte steiner fra bekken og la dem i gjetervesken sin, i posen han hadde med seg. SÄ tok han slyngen sin i hÄnden og nÊrmet seg filisteren.

41 SÄ kom filisteren ogsÄ nÊrmere og nÊrmere David, og mannen som bar skjoldet, gikk foran ham.

42 Da filisteren sÄ seg rundt og fikk se David, fikk han forakt for ham. For han var bare en ungdom, rÞdkinnet og pen Ä se pÄ.

43 SÄ sa filisteren til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med kjepper?» Filisteren forbannet David ved gudene sine.

44 Filisteren sa til David: «Kom hit til meg, sÄ skal jeg gi kjÞttet ditt til fuglene i luften og dyrene pÄ marken.»

45 Da sa David til filisteren: «Du kommer mot meg med sverd, med spyd og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i hÊrskarenes Herres navn, Han som er Gud over Israels fylkinger, og som du har hÄnet.

46 PÄ denne dag skal Herren overgi deg i min hÄnd, og jeg skal slÄ deg ned og hogge hodet av deg. PÄ denne dag skal jeg gi likene fra filisternes hÊr til fuglene i luften og dyrene pÄ marken, sÄ hele jorden skal erkjenne at Gud finnes i Israel.

47 Da skal hele denne forsamlingen erkjenne at det ikke er ved sverd eller spyd Herren gir frelse. For det er Herrens strid, og Han skal overgi dere i vÄr hÄnd.»

48 Da filisteren stilte seg fram og nĂŠrmet seg for Ă„ mĂžte David, skjedde det: David skyndte seg og sprang fram mot rekkene for Ă„ mĂžte filisteren.

49 SÄ stakk David hÄnden sin i vesken og tok fram en stein. Han slynget den ut og traff filisteren i pannen, sÄ steinen sank dypt inn i pannen hans, og han falt pÄ sitt ansikt mot jorden.

50 Slik vant David over filisteren med en slynge og en stein. Han slo filisteren og drepte ham. Men David hadde ikke noe sverd i hÄnden.

51 Derfor sprang David bort og stilte seg over filisteren. Han grep sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham, og sÄ hogg han av ham hodet hans med det. Da filisterne sÄ at kjempen deres var dÞd, flyktet de.

52 Da sto mennene fra Israel og Juda fram og satte i krigsropet. De forfulgte filisterne helt til inngangen av dalen og portene i Ekron. Det lĂ„ falne filistere langs veien til Sja’arajim, og til og med sĂ„ langt som til Gat og Ekron.

53 SĂ„ vendte Israels barn tilbake etter Ă„ ha forfulgt filisterne, og de plyndret leiren deres.

54 David tok hodet av filisteren og fĂžrte det til Jerusalem, men han la rustningen hans i teltet sitt.

55 Da Saul sÄ at David gikk ut mot filisteren, sa han til Abner, Þverstkommanderende for hÊren: «Abner, hvem er denne ungdommen sÞnn av?» Abner sa: «SÄ sant din sjel lever, konge, jeg vet ikke.»

56 SÄ sa kongen: «SpÞr hvem denne unge mannen er sÞnn av.»

57 Da David vendte tilbake etter Ä ha slÄtt filisteren i hjel, tok Abner ham og fÞrte ham fram for Saul med filisterens hode i hÄnden.

58 Saul sa til ham: «Hvem er du sÞnn av, unge mann?» Da svarte David: «Jeg er sÞnn av din tjener Isai, betlehemitten.»

Kapittel 18

1 Da han var ferdig med Ă„ tale med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel. Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

2 Den dagen tok Saul ham til seg, og han lot ham ikke mer dra hjem til sin fars hus.

3 SĂ„ sluttet Jonatan og David en pakt, for han elsket ham som sin egen sjel.

4 Jonatan tok av seg kappen han hadde pÄ seg, og ga den til David, sammen med rustningen sin og til og med sverdet, buen og beltet sitt.

5 SÄ dro David ut overalt hvor Saul sendte ham, og han gikk klokt fram. Saul satte ham over stridsmennene, og han ble vel ansett i hele folkets Þyne, og ogsÄ i Sauls tjeneres Þyne.

6 Da de kom hjem, og David vendte til-bake etter Ä ha slÄtt filisteren i hjel, skjedde det at kvinnene hadde kommet ut med sang og dans fra alle byene i Israel for Ä mÞte kong Saul. De kom med tamburiner, gledesrop og musikk.

7 Mens de danset, sang kvinnene med disse ordene: «Saul har drept sine tusener, men David sine titusener.»

8 Da ble Saul meget vred, for dette ordet var ondt i hans Þyne. Han sa: «De har gitt David titusener, og meg har de bare gitt tusener. Hva mer kan han fÄ foruten kongedÞmmet?»

9 Fra den dagen holdt Saul stadig Ăžye med David.

10 Dagen etter skjedde det: Den onde Änden fra Gud kom over Saul, og han profeterte inne i huset. Da spilte David pÄ harpen, slik han gjorde dag etter dag. Men Saul hadde et spyd i hÄnden.

11 Saul kastet spydet, for han sa: «Jeg skal spidde David mot veggen!» Men David slapp bort fra ham to ganger.

12 Saul fryktet David, for Herren var med ham. Men Han hadde forlatt Saul.

13 Derfor fikk Saul ham bort fra seg og satte ham til befalingsmann for en enhet pÄ tusen. Han ledet folket da det dro ut og da det kom inn.

14 David gikk klokt fram pÄ alle sine veier, og Herren var med ham.

15 Derfor fryktet Saul ham, nÄr han sÄ at han gikk meget klokt fram.

16 Men hele Israel og Juda elsket David, for det var han som ledet dem da de gikk ut og da de kom inn.

17 SÄ sa Saul til David: «Her er min eldste datter Merab. Jeg vil gi deg henne som kone. VÊr bare mektig og strid Herrens strider!» For Saul tenkte: «Min hÄnd mÄ ikke felle ham, la ham falle for filisternes hÄnd.»

18 Da sa David til Saul: «Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersÞnn?»

19 Men pÄ den tiden da Merab, Sauls datter, skulle blitt gitt til David, skjedde det at hun ble gitt som kone til meholatitten Adriel.

20 Sauls datter Mikal elsket David. De sa det til Saul, og dette var rett i hans Ăžyne.

21 SÄ sa Saul: «Jeg vil gi henne til ham, sÄ hun kan vÊre en snare for ham, sÄ han kan falle for filisternes hÄnd.» En annen gang sa derfor Saul til David: «I dag skal du bli min svigersÞnn.»

22 Saul befalte tjenerne sine: «Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen gleder seg over deg, og alle tjenerne hans elsker deg. Derfor skal du nÄ bli kongens svigersÞnn.»

23 SÄ talte Sauls tjenere disse ordene sÄ David hÞrte det. David sa: «Er det en liten sak for dere Ä bli kongens svigersÞnn, nÄr dere ser at jeg er fattig og en mann med liten aktelse?»

24 Sauls tjenere fortalte dette til ham og sa: «Disse ordene talte David.»

25 Da sa Saul: «Dette skal dere si til David: Det er ikke noe annet kongen Þnsker seg som brudepris enn hundre forhuder fra filisterne, sÄ han kan fÄ hevn over kongens fiender.» Men Saul tenkte Ä la David falle ved filisternes hÄnd.

26 Men da tjenerne hans talte disse ordene til David, ble det rett i Davids Ăžyne at han skulle bli kongens svigersĂžnn. FĂžr dagene var omme,

27 brÞt David opp og dro av sted, han og hans menn. De drepte to hundre menn av filisterne. David tok med forhudene deres, og de ga dem alle sammen til kongen, sÄ han kunne bli kongens svigersÞnn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.

28 PÄ den mÄten sÄ og skjÞnte Saul at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.

29 Saul fikk enda stĂžrre frykt for David. Derfor ble Saul en fiende av David alle sine dager.

30 SĂ„ dro filisternes fĂžrere ut i krigen. Hver gang de dro ut, skjedde det at David gikk klokere fram enn alle Sauls tjenere, slik at hans navn fikk stor ĂŠre.

Kapittel 19

1 Saul talte til sin sĂžnn Jonatan og til alle tjenerne sine om at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sĂžnn, hadde David meget kjĂŠr.

2 Jonatan fortalte dette til David og sa: «Min far Saul forsÞker Ä drepe deg. Derfor mÄ du vÊre pÄ vakt til i morgen tidlig. Hold deg pÄ et hemmelig sted og gjem deg!

3 Jeg vil gÄ ut og stÄ ved siden av min far pÄ den marken hvor du er, og jeg vil snakke med min far om deg. SÄ skal jeg fortelle deg det jeg finner ut.»

4 SÄ talte Jonatan vel om David til sin far Saul, og han sa til ham: «Kongen mÄ ikke synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vÊrt til stor nytte for deg.

5 For han satte livet sitt pÄ spill og drepte filisteren, og Herren brakte en stor utfrielse for hele Israel. Du sÄ det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod, og drepe David uten grunn?»

6 Da hÞrte Saul pÄ det Jonatan sa, og Saul sverget og sa: «SÄ sant Herren lever, han skal ikke dÞ.»

7 SÄ kalte Jonatan pÄ David, og Jonatan fortalte ham alt dette. Jonatan tok David med til Saul, og han var hos ham som i tidligere dager.

8 Men krigen blusset opp igjen. David dro ut og stred mot filisterne, og han slo dem i et mektig slag, sÄ de flyktet fra ham.

9 Da skjedde det at den onde Änden fra Herren kom over Saul mens han satt i huset sitt med et spyd i hÄnden. Og David spilte pÄ harpen.

10 Da prĂžvde Saul Ă„ spidde David mot veggen med spydet, men han kom seg unna Saul. Og han stĂžtte spydet inn i veggen. David flyktet og kom seg unna samme natt.

11 Saul sendte ogsÄ utsendinger til Davids hus for Ä holde Þye med ham og for Ä drepe ham neste morgen. Mikal, Davids kone, fortalte ham dette og sa: «Hvis du ikke berger livet i natt, blir du drept i morgen.»

12 SĂ„ firte Mikal David ned fra et vindu. Han dro av sted, flyktet og kom seg unna.

13 Mikal tok en husgud og la den i sengen, la et geitehÄrsteppe der han hadde hodet, og dekket over det med klÊr.

14 Da Saul sendte utsendinger for Ä gripe David, sa hun: «Han er syk.»

15 Da sendte Saul utsendingene tilbake for Ä se til David, og han sa: «Ta ham med hit til meg i sengen, sÄ jeg kan fÄ drept ham.»

16 Men da utsendingene kom inn, lÄ husguden der i sengen, med et teppe av geitehÄr der han hadde hodet sitt.

17 Da sa Saul til Mikal: «Hvorfor har du lurt meg pÄ denne mÄten, og sendt fienden min bort, sÄ han har kommet seg unna?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: La meg fÄ gÄ! Hvorfor skulle jeg drepe deg?»

18 SĂ„ flyktet David og kom seg unna, og han dro til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Han og Samuel dro og bosatte seg i Nevajot.

19 Dette ble fortalt til Saul, og det ble sagt: «Se, David er i Nevajot i Rama.»

20 Da sendte Saul utsendinger for Ă„ gripe David. Da de fikk se flokken av profeter som profeterte, og Samuel som sto der som leder for dem, kom Guds Ånd over Sauls utsendinger, og ogsĂ„ de profeterte.

21 Da Saul fikk hÞre dette, sendte han andre utsendinger, og de profeterte pÄ samme mÄte. SÄ sendte Saul utsendinger for tredje gang, og ogsÄ de profeterte.

22 Da dro han selv til Rama, og han kom til den store brÞnnen som er ved Seku. Der spurte han seg for og sa: «Hvor er Samuel og David?» Det var noen som svarte: «Se, de er i Nevajot i Rama.»

23 Da han gikk dit, til Nevajot i Rama, kom Guds Ånd over ham ogsĂ„, og han gikk videre og profeterte helt til han kom til Nevajot i Rama.

24 Han tok av seg klÊrne sine, ogsÄ han profeterte rett foran Samuel, og hele den dagen og hele den natten la han seg ned naken. Derfor sier de: «Er ogsÄ Saul blant profetene?»

Kapittel 20

1 Da flyktet David fra Nevajot i Rama, og han gikk og sa rett til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hvilken misgjerning og hvilken synd har jeg gjort mot din far, siden han prÞver Ä ta mitt liv?»

2 Da sa Jonatan til ham: «Slett ikke! Du skal ikke dÞ! Se, min far vil ikke gjÞre verken stort eller smÄtt uten fÞrst Ä gjÞre det kjent for meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Slik er det ikke!»

3 Da sverget David pÄ ny og sa: «Din far vet for visst at jeg har funnet velvilje for dine Þyne, og han har sagt: La ikke Jonatan fÄ vite dette, sÄ han ikke blir sorgfull. Men sannelig, sÄ sant Herren lever, og sÄ sant din sjel lever, er det bare et skritt mellom meg og dÞden.»

4 SÄ sa Jonatan til David: «Uansett hva din sjel Þnsker, sÄ skal jeg gjÞre det for deg.»

5 David sa til Jonatan: «Sannelig, i morgen er det nymÄne, og da bÞr jeg sitte sammen med kongen for Ä spise. Men la meg gÄ, sÄ jeg kan gjemme meg ute pÄ marken til om kvelden den tredje dagen.

6 Hvis din far da virkelig spÞr etter meg, skal du si: David ba meg inntrengende om Ä fÄ skynde seg til Betlehem, hans egen by, for der holdes det en Ärlig offerhÞytid for hele slekten.

7 Hvis han sier at dette er godt, skal din tjener ha fred. Men hvis han blir meget vred, skal du vite at han har bestemt seg for Ă„ gjĂžre ham noe ondt.

8 Derfor skal du vise din tjener barmhjertighet, for du har fÞrt din tjener inn i en Herrens pakt med deg. Men uansett, hvis det finnes noen misgjerning hos meg, sÄ skal du drepe meg. For hvorfor skulle du fÞre meg til din far?»

9 Men Jonatan sa: «MÄ det aldri hende deg! For hvis jeg visste sikkert at min far hadde bestemt at noe ondt skulle komme over deg, ville jeg ikke da ha fortalt det til deg?»

10 Da sa David til Jonatan: «Hvem skal si det til meg? Eller tenk om din far svarer deg med harme?»

11 Jonatan sa til David: «Kom, la oss gÄ ut pÄ marken!» SÄ gikk de begge ut pÄ marken.

12 Da sa Jonatan til David: «Herren, Israels Gud er vitne! NÄr jeg har forhÞrt meg hos min far en gang i morgen eller i overmorgen, og det virkelig er noe godt i vente for David, og jeg ikke sender beskjed til deg og gjÞr det kjent for deg,

13 da skal Herren ramme Jonatan bÄde nÄ og siden. Men hvis min far finner det godt Ä gjÞre ondt mot deg, skal jeg gjÞre det kjent for deg og sende deg av sted, sÄ du kan dra bort i fred. MÄ Herren vÊre med deg, som Han har vÊrt med min far.

14 Ikke bare mens jeg ennÄ er i live, mÄ du vise meg Herrens miskunnhet, sÄ jeg ikke skal dÞ.

15 Men du mÄ aldri ta din godhet bort fra mitt hus, nei, ikke engang nÄr Herren har utryddet hver eneste en av Davids fiender fra jordens overflate.»

16 Slik sluttet Jonatan en pakt med Davids hus og sa: «MÄ Herren kreve regnskap av Davids fienders hÄnd.»

17 Jonatan fikk igjen David til Ă„ sverge, fordi han elsket ham. For han elsket ham som sin egen sjel.

18 Da sa Jonatan til ham: «I morgen er det nymÄne. Det vil bli spurt etter deg, fordi plassen din vil stÄ tom.

19 Men etter tre dager skal du skynde deg Ă„ komme ned til det stedet der du gjemte deg den dagen gjerningen skulle skje. Bli ved steinen Esel!

20 SÄ skal jeg skyte tre piler mot den ene siden, som om jeg skjÞt pÄ blink.

21 Jeg skal sende en gutt bort dit og si: GÄ og finn pilene! Hvis jeg uttrykkelig sier til gutten: Se, pilene ligger pÄ denne siden for deg, hent dem og kom! Da, sÄ sant Herren lever, er det fred for deg og ingen fare i vente for deg.

22 Men hvis jeg sier til gutten: Se, pilene ligger bortenfor deg, da skal du gÄ din vei, for da vil Herren sende deg bort.

23 NÄr det gjelder den saken vi har snakket om, du og jeg, se, mÄ Herren vÊre mellom deg og meg til evig tid!»

24 SÄ gjemte David seg ute pÄ marken. Da nymÄnen hadde kommet fram, satte kongen seg ned for Ä holde festmÄltidet.

25 Kongen satte seg, som han ellers gjorde, pÄ plassen sin ved veggen. Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side. Men Davids plass sto tom.

26 Likevel sa ikke Saul noe den dagen, for han tenkte: «Noe har skjedd med ham, sÄ han ikke er ren. Han er sikkert ikke ren.»

27 Dagen etter, pÄ den andre dagen i mÄneden, da det viste seg at Davids plass fremdeles sto tom, skjedde det at Saul sa til sin sÞnn Jonatan: «Hvorfor har ikke Isais sÞnn verken i gÄr eller i dag kommet for Ä holde mÄltid?»

28 Da svarte Jonatan Saul: «David ba meg inntrengende om Ä fÄ dra til Betlehem.

29 Han sa: «Jeg ber deg, la meg dra, for vÄr slekt holder en offerhÞytid i byen, og min bror har pÄlagt meg Ä vÊre der. Hvis jeg har funnet nÄde for dine Þyne, la meg gÄ av sted og se til mine brÞdre.» Derfor har han ikke kommet til kongens bord.»

30 Da ble Sauls vrede opptent mot Jonatan, og han sa til ham: «Du sÞnn av en vrang og opprÞrsk kvinne! Vet jeg ikke at du har valgt deg Isais sÞnn, til skam for deg selv, og til skam for din mor som fÞdte deg?

31 For sÄ lenge Isais sÞnn lever pÄ jorden, kan verken du eller ditt kongedÞmme bli stadfestet. Derfor skal du nÄ sende bud og hente ham hit til meg, for han skal sannelig dÞ.»

32 Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: «Hvorfor skulle han dÞ? Hva har han gjort?»

33 Da kastet Saul et spyd etter ham for Ä drepe ham. PÄ den mÄten forsto Jonatan at hans far var fast bestemt pÄ Ä drepe David.

34 SÄ reiste Jonatan seg fra bordet i brennende vrede. Han smakte ikke mat den andre dagen i mÄneden, for han sÞrget over David, fordi hans far hadde fÞrt skam over ham.

35 Slik skjedde det at Jonatan neste morgen gikk ut pÄ marken pÄ den tiden han hadde avtalt med David, og en liten gutt var sammen med ham.

36 SÄ sa han til gutten: «LÞp nÄ bort og finn pilene som jeg skyter ut.» Mens gutten lÞp bort, skjÞt han en pil forbi ham.

37 Da gutten kom til stedet der den lÄ, den pilen Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan etter gutten og sa: «Ligger ikke pilen bortenfor deg?»

38 Jonatan ropte igjen etter gutten: «VÊr rask, skynd deg, og stans ikke!» Gutten som var med Jonatan, samlet sÄ opp pilene og kom tilbake til sin herre.

39 Men gutten visste ingenting. Bare Jonatan og David kjente til sammenhengen.

40 SÄ ga Jonatan vÄpnene sine til gutten og sa til ham: «GÄ, og bÊr det alt inn i byen!»

41 Med det samme gutten hadde gÄtt, trÄdte David fram fra stedet pÄ sÞrsiden og falt pÄ sitt ansikt mot jorden. Han bÞyde seg tre ganger. De kysset hverandre, og de grÄt sammen, men David grÄt mest.

42 SÄ sa Jonatan til David: «GÄ i fred, siden det stÄr fast at vi begge har sverget i Herrens navn og sagt: MÄ Herren vÊre mellom deg og meg, og mellom din slekt og min slekt, til evig tid.»

43 SĂ„ brĂžt han opp og dro av sted, og Jonatan gikk inn i byen.

Kapittel 21

1 David kom til Nob, til presten Akimelek. Akimelek ble redd da han mÞtte David, og han sa til ham: «Hvorfor er du alene, hvorfor er det ingen sammen med deg?»

2 Da sa David til presten Akimelek: «Kongen har befalt meg Ä utfÞre et spesielt Êrend, og han har sagt til meg: La ikke noen fÄ vite noe om det Êrendet jeg sender deg i, eller hva jeg har befalt deg. Jeg har satt mine unge menn stevne pÄ det og det stedet.

3 Og nÄ, hva har du for hÄnden? Gi meg fem brÞd i hÄnden, eller hva ellers som mÄtte finnes.»

4 Presten svarte David og sa: «Jeg har ikke noe vanlig brÞd for hÄnden. Det finnes bare hellig brÞd, hvis bare de unge mennene har holdt seg borte fra kvinner.»

5 Da svarte David presten og sa til ham: «Sannelig, vi har holdt oss unna alle kvinnene bÄde i gÄr og dagen fÞr, helt siden jeg dro ut. Karene til de unge mennene er hellige, og brÞdet er vanlig brÞd, selv om det ble innviet i karene i dag.»

6 SĂ„ ga presten ham hellig brĂžd. For det var ikke noe annet brĂžd der enn skuebrĂždet, som var tatt bort fra stedet foran Herrens ansikt, for at det skulle legges fram varmt brĂžd i stedet for det gamle, samme dag som det ble tatt bort.

7 Det var en mann av Sauls tjenere som var der den dagen, og han ble holdt igjen framfor Herrens ansikt. Navnet hans var Doeg, en edomitt, lederen for hyrdene til Saul.

8 David sa til Akimelek: «Har du ikke et spyd eller et sverd for hÄnden her? For verken sverdet eller vÄpnene mine har jeg tatt med meg, for kongens Êrend har hast.»

9 Da sa presten: «Sverdet til filisteren Goliat, han som du drepte i Terebintedalen, er her. Det er pakket inn i et klede bak efoden. Hvis du vil ha det, sÄ ta det. For her finnes det ikke noe annet enn det.» David sa: «Det er ikke noe som kan mÄle seg med det. Gi det til meg!»

10 SĂ„ brĂžt David opp og flyktet fra Saul samme dag. Han dro til Akisj, kongen i Gat.

11 Akisjs tjenere sa til ham: «Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke ham de sang om for hverandre i dansen, med disse ordene: Saul har drept sine tusener, men David sine titusener?»

12 David tok disse ordene til sitt hjerte, og han ble veldig redd for Akisj, kongen i Gat.

13 Derfor forandret han adferd overfor dem, og han lot som han var gal mens han var hos dem. Han klorte pÄ dÞrene til porten, og han siklet i skjegget.

14 Da sa Akisj til tjenerne sine: «Sannelig, dere ser at mannen er fra forstanden. Hvorfor har dere tatt ham med til meg?

15 Har jeg bruk for gale menn, siden dere har tatt med denne mannen for Ä utfolde sin galskap hos meg? Skal en slik fÄ komme inn i mitt hus?»

Kapittel 22

1 Derfor reiste David derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da hans brĂždre og hele hans fars hus fikk hĂžre det, dro de ned dit til ham.

2 Alle som var i nĂžd, alle som hadde gjeld og alle som var bitre i sjelen, samlet seg rundt ham. Slik ble han fĂžrer for dem. Det var omkring fire hundre menn sammen med ham.

3 SÄ dro David derfra til Mispe i Moab. Han sa til kongen i Moab: «La min far og mor komme hit og bli hos dere, til jeg vet hva Gud vil gjÞre for meg.»

4 SĂ„ fĂžrte han dem fram for kongen av Moab, og de bodde hos ham hele tiden David var i festningen.

5 Profeten Gad sa til David: «Bli ikke igjen i festningen! Dra din vei herfra og reis til Judalandet!» SÄ reiste David og dro inn i Haretskogen.

6 Saul var i Gibea under et tamarisktre i Rama. Han hadde spydet med seg i hÄnden, og hadde med alle tjenerne sine stÄende rundt seg. Da Saul hÞrte at David og mennene som var sammen med ham, var blitt gjenkjent,

7 sa Saul til tjenerne sine som sto rundt ham: «HÞr nÄ, dere benjaminitter! Vil Isais sÞnn gi jordeiendommer og vingÄrder til hver av dere, og gjÞre dere alle til fÞrere for tusen og fÞrere for hundre?

8 Dere har alle sammensverget dere mot meg, og det er ingen som har fortalt meg at min sÞnn har sluttet en pakt med Isais sÞnn. Det er ikke én av dere som har omsorg for meg, sÄ han forteller meg at min sÞnn har satt min tjener opp mot meg, sÄ han ligger i bakhold for meg, slik det er blitt kjent i dag.»

9 Edomitten Doeg, som var satt over Sauls tjenere, svarte og sa: «Jeg sÄ at Isais sÞnn dro til Nob, til Akimelek, Akitubs sÞnn.

10 Han spurte Herren om rÄd for ham, ga ham forsyninger og ga ham sverdet til filisteren Goliat.»

11 Da sendte kongen bud pÄ presten Akimelek, Akitubs sÞnn, og hele hans fars hus, som var prestene i Nob. Alle sammen kom til kongen.

12 Saul sa: «HÞr nÄ, Akitubs sÞnn!» Han svarte: «Her er jeg, min herre.»

13 Da sa Saul til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sÞnn, ved at du har gitt ham brÞd og sverd, og har spurt Gud om rÄd for ham, sÄ han kunne gjÞre opprÞr mot meg og ligge i bakhold for meg, slik det er blitt kjent i dag?»

14 Da svarte Akimelek kongen og sa: «Hvem blant alle dine tjenere er sÄ trofast som David, han som er kongens svigersÞnn, som fÄr rÄd direkte fra deg og som er Êresgjest i ditt hus?

15 Var det i dag jeg begynte Ä spÞrre Herren om rÄd for ham? MÄ det vÊre langt fra meg Ä gjÞre noe slikt! Kongen mÄ ikke la verken sin tjener eller noen i min fars hus bli tillagt noe av dette. For din tjener visste ingenting, verken lite eller mye.»

16 Men kongen sa: «Du skal sannelig dÞ, Akimelek, bÄde du og hele din fars hus!»

17 SÄ sa kongen til vaktene som sto rundt ham: «Snu dere og drep Herrens prester, fordi de har ogsÄ gjort felles sak med David, og fordi de visste nÄr han flyktet og ikke sa noe om det til meg.» Men kongens tjenere ville ikke lÞfte hÄnden for Ä hogge ned Herrens prester.

18 Kongen sa til Doeg: «Du kan snu deg og drepe prestene!» SÄ snudde edomitten Doeg seg og hogg prestene ned. Den dagen drepte han Ättifem menn som bar efod av lin.

19 OgsÄ Nob, prestenes by, slo han med sverdets egg, bÄde mann og kvinne, barn og diebarn, bÄde okse, esel og sau hogg han ned med sverdets egg.

20 Abjatar var navnet pÄ en av sÞnnene til Akimelek, Akitubs sÞnn. Han kom seg unna og flyktet etter David.

21 Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.

22 Da sa David til Abjatar: «Den dagen edomitten Doeg var der, forsto jeg at han uten tvil ville fortelle det til Saul. Jeg bÊrer skylden for hver eneste sjel i din fars hus.

23 Bli hos meg! Frykt ikke! For den som stÄr meg etter livet, er ogsÄ ute etter ditt liv. Men hos meg har du trygt vern.»

Kapittel 23

1 SĂ„ fortalte noen dette til Davidog sa: «Se, filisterne gĂ„r i strid mot Ke’ila, og de plyndrer treskeplassene.»

2 Derfor spurte David Herren og sa: «Skal jeg dra ut og slĂ„ til mot disse filisterne?» Herren svarte David: «SlĂ„ til mot filisterne og frels Ke’ila!»

3 Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda, hvor mye mer om vi skulle dra til Ke’ila mot filisternes fylkinger?»

4 Da spurte David Herren om rĂ„d enda en gang. Herren svarte ham og sa: «Bryt opp, dra ned til Ke’ila! For jeg vil overgi filisterne i din hĂ„nd.»

5 David og hans menn dro til Ke’ila og stred mot filisterne. De slo dem ned i et mektig slag og tok fra dem buskapen deres. Slik frelste David dem som bodde i Ke’ila.

6 Da Abjatar, Akimeleks sĂžnn, flyktet til David i Ke’ila, skjedde det at han hadde efoden med seg i hĂ„nden.

7 Saul ble fortalt at David hadde dratt til Ke’ila. SĂ„ sa Saul: «Gud har overgitt ham i min hĂ„nd, for han har stengt seg selv inne ved Ă„ gĂ„ inn i en by med bĂ„de porter og bommer.»

8 Da kalte Saul hele hĂŠren sammen til strid, for Ă„ dra ned til Ke’ila og beleire David og hans menn.

9 Men David forsto at Saul hadde planlagt noe ondt mot ham, sÄ han sa til presten Abjatar: «Kom hit med efoden!»

10 SĂ„ sa David: «Herre, Israels Gud, Din tjener har sannelig hĂžrt at Saul prĂžver Ă„ komme til Ke’ila for Ă„ Ăždelegge byen for min skyld.

11 Vil mennene i Ke’ila overgi meg i hans hĂ„nd? Vil Saul komme hit ned, slik Din tjener har hĂžrt? Herre, Israels Gud, jeg ber Deg, gjĂžr det kjent for Din tjener!» Og Herren sa: «Han kommer ned.»

12 Da sa David: «Vil mennene i Ke’ila overgi meg og mine menn i Sauls hĂ„nd?» Og Herren sa: «De vil overgi deg til ham.»

13 Da brĂžt David opp sammen med sine folk, rundt seks hundre menn, og de dro bort fra Ke’ila og gikk omkring der de kunne komme fram. SĂ„ ble det fortalt til Saul at David hadde flyktet fra Ke’ila. Derfor lot han vĂŠre Ă„ dra ut. David i festningene i Ăždemarken

14 David holdt seg i festningene i Þdemarken, og han ble vÊrende i fjellene i Sif-Þdemarken. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overga ham ikke i hans hÄnd.

15 Da innsÄ David at Saul hadde kommet ut for Ä ta livet av ham. David var i en skog i Sif-Þdemarken.

16 Sauls sĂžnn, Jonatan, dro da ut, og han gikk til David i skogen og oppmuntret ham i Gud.

17 Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Saul skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal vÊre nest etter deg. OgsÄ min far Saul vet det.»

18 SĂ„ sluttet de to en pakt for Herrens ansikt. David holdt seg i skogene, og Jonatan dro tilbake til sitt eget hus.

19 SÄ kom sifittene opp til Saul i Gibea og sa: «Er det ikke slik at David gjemmer seg hos oss i festningene i skogen, ved Hakila-hÞyden, som er sÞr for Jesjimon?

20 Derfor, konge, skal du nÄ komme ned, slik det er hele din sjels lyst Ä komme ned. Det skal vÊre vÄrt ansvar Ä overgi ham i kongens hÄnd.»

21 Saul sa: «Velsignet vÊre dere av Herren, for dere har medlidenhet med meg.

22 GÄ nÄ og finn ut med sikkerhet hvordan det er, og se hvor gjemmestedet hans er, og hvem som har sett ham der. For det er blitt meg fortalt at han er meget listig.

23 Se derfor etter og fÄ vite om alle de bortgjemte stedene hvor han skjuler seg. Kom sÄ tilbake til meg med sikker beskjed, sÄ vil jeg dra med dere. Da skal det skje: Om han er i landet, vil jeg lete etter ham blant alle Judas tusener.»

24 SÄ brÞt de opp og gikk til Sif i forveien for Saul. Men David og hans menn var i MaonÞdemarken, pÄ sletten sÞr for Jesjimon.

25 Da Saul og hans menn dro ut for Ă„ lete etter ham, ble dette fortalt til David. Derfor dro han ned til klippen og ble i MaonĂždemarken. Da Saul hĂžrte det, forfulgte han David i MaonĂždemarken.

26 SÄ gikk Saul pÄ den ene siden av fjellet, og David og hans menn pÄ den andre siden av fjellet. David hadde det travelt med Ä komme seg bort fra Saul, for Saul og hans menn holdt pÄ Ä omringe David og hans menn for Ä ta dem til fange.

27 Men et sendebud kom til Saul og sa: «Skynd deg og kom, for filisterne har rykket inn i landet.»

28 Derfor vendte Saul tilbake fra jakten etter David, og han dro ut mot filisterne. Derfor kalte de stedet Skilleklippen.

Kapittel 24

1 Deretter dro David opp derfra og bodde i festningene ved En-Gedi.

2 Da Saul hadde vendt tilbake etter Ä ha fulgt etter filisterne, skjedde det at det ble fortalt ham og sagt: «VÊr pÄ vakt! David er i Þdemarken ved En-Gedi.»

3 Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for Ă„ lete etter David og hans menn Ăžst for Steinbukkfjellene.

4 SĂ„ kom han til saueinnhegningene ved veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn i den i sitt eget ĂŠrend. Men David og hans menn oppholdt seg i en annen gang i den samme hulen.

5 Da sa Davids menn til ham: «Det er om denne dagen Herren har sagt til deg: Se, Jeg vil overgi din fiende i din hÄnd, sÄ du kan gjÞre med ham det som er godt i dine Þyne.» David sto opp og skar en flik av kappen til Saul uten at han visste det.

6 Men etterpÄ skjedde det at David fikk et stikk i hjertet fordi han hadde skÄret i Sauls kappe.

7 Han sa til sine menn: «MÄ Herren forby at jeg skulle gjÞre dette mot min herre, Herrens salvede, og legge hÄnd pÄ ham. Han er jo Herrens salvede.»

8 Slik holdt David tjenerne sine tilbake med disse ordene, og han lot dem ikke overfalle Saul. Og Saul kom ut av hulen og dro sin vei.

9 Deretter brÞt David ogsÄ opp, gikk ut av hulen og ropte til Saul og sa: «Min herre konge!» Da Saul sÄ seg tilbake, bÞyde David seg med ansiktet til jorden og kastet seg ned.

10 David sa til Saul: «Hvorfor hÞrer du pÄ menn som sier: Sannelig, David er ute etter Ä skade deg?

11 Se, i dag har dine egne Þyne sett at Herren overga deg i min hÄnd i hulen i dag, og noen sa at jeg burde drepe deg. Men jeg hadde medlidenhet med deg, og jeg sa: Jeg vil ikke legge hÄnd pÄ min herre, for han er Herrens salvede.

12 Men se, min far, se! Her har jeg fliken av kappen din i hÄnden! For da jeg skar fliken av kappen din, drepte jeg deg ikke. Av dette mÄ du forstÄ og innse at det verken finnes noe ondt eller noen misgjerning hos meg, og jeg har ikke syndet mot deg. Likevel jager du meg for Ä ta mitt liv.

13 MÄ Herren dÞmme mellom meg og deg, og mÄ Herren gi meg hevn over deg. Men min hÄnd skal ikke vÊre lÞftet mot deg.

14 Det er som de gamles ordsprÄk sier: Ugudelighet kommer fra den ugudelige. Men min hÄnd skal ikke vÊre lÞftet mot deg.

15 Hvem er det Israels konge har dratt ut etter? Hvem er det du forfĂžlger? En dĂžd hund? En loppe?

16 La derfor Herren vÊre dommer og dÞmme mellom meg og deg, og Han skal se og fÞre min sak og frikjenne meg fra din hÄnd.»

17 Da David var ferdig med Ä tale disse ordene til Saul, skjedde det at Saul sa: «Er det din rÞst, min sÞnn David?» Og Saul hevet rÞsten og grÄt.

18 SÄ sa han til David: «Du er mer rettferdig enn jeg er. For du har gjengjeldt meg med det gode, mens jeg har gjengjeldt deg med det onde.

19 I dag har du gjort kjent at du har gjort godt mot meg. For da Herren overga meg i din hÄnd, drepte du meg ikke.

20 For nÄr en mann finner sin fiende, vil han da la ham komme seg unna med det gode? MÄ derfor Herren gjengjelde deg med det gode for det du har gjort mot meg i dag.

21 Se nÄ, jeg erkjenner at du sannelig skal vÊre konge, og at Israels kongedÞmme skal stadfestes i din hÄnd.

22 Derfor skal du nÄ sverge til meg ved Herren at du ikke skal utrydde min slekt, og at du ikke skal utslette mitt navn fra min fars hus.»

23 SĂ„ sverget David for Saul. Og Saul dro hjem, men David og hans menn dro opp til festningen.

Kapittel 25

1 SĂ„ dĂžde Samuel. Hele Israel samlet seg og sĂžrget over ham, og de begravde ham i hans hjem i Rama. David brĂžt opp og dro ned til Paran-Ăždemarken.

2 I Maon var det en mann som hadde arbeidet sitt i Karmel, og mannen var meget rik. Han eide tre tusen sauer og tusen geiter. Han holdt pÄ Ä klippe sauene sine i Karmel.

3 Denne mannen hadde navnet Nabal, og hans kone hadde navnet Abigajil. Hun var en kvinne med god forstand, og hun hadde et vakkert utseende. Men mannen var streng og ond i alt han gjorde. Han var av Kalebs hus.

4 Da David ute i Þdemarken fikk hÞre at Nabal holdt pÄ Ä klippe sauene sine,

5 sendte David ti unge menn av sted. David sa til de unge mennene: «GÄ opp til Karmel, gÄ til Nabal, og hils ham fred pÄ mine vegne!

6 Dette skal dere si til ham: MĂ„ du leve lenge, og fred vĂŠre med deg, fred vĂŠre med ditt hus, og fred vĂŠre med alt du har!

7 NĂ„ har jeg hĂžrt at du har saueklippere. Gjeterne dine var sammen med oss, og vi gjorde dem ingen fortred. Det var heller ingenting som ble borte for dem hele den tiden de var i Karmel.

8 SpÞr dine unge menn, og de vil fortelle deg det. La derfor mine unge menn finne velvilje for dine Þyne, for vi kommer hit pÄ en festdag. Gi det du mÄtte ha for hÄnden til dine tjenere og til din sÞnn David!»

9 Da Davids unge menn kom dit, talte de alle disse ordene til Nabal i Davids navn, og de sto og ventet.

10 Men Nabal svarte Davids tjenere og sa: «Hvem er David, og hvem er Isais sÞnn? NÄ om dagen finnes det mange slaver som hver for seg river seg lÞs fra herrene sine.

11 Skal jeg da ta av mitt brÞd og mitt vann og mitt slaktefe som jeg har slaktet til mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?»

12 Da snudde Davids unge menn seg og dro tilbake. De kom og fortalte ham alle disse ordene.

13 Da sa David til sine menn: «Hver av mennene skal spenne sverdet pÄ seg.» SÄ spente hver mann sverdet pÄ seg, og David spente ogsÄ sverdet pÄ seg. Omkring fire hundre menn gikk sammen med David, og to hundre ble igjen ved forsyningene.

14 En av de unge mennene fortalte dette til Abigajil, Nabals kone, og sa: «Se, David sendte budbÊrere fra Þdemarken for Ä hilse pÄ vÄr herre. Og han skjelte dem ut.

15 Men mennene var meget gode mot oss, og de gjorde oss ingen fortred. Det var heller ingenting som ble borte sÄ lenge vi var sammen med dem, da vi var ute pÄ marken.

16 De var som en mur rundt oss bÄde natt og dag, hele den tiden vi var sammen med dem og gjette sauene.

17 NÄ mÄ du finne ut og bli klar over hva du skal gjÞre, for noe ondt er bestemt for vÄr herre og for hele hans hus. For han er selv en ondskapens sÞnn,sÄ ingen vil snakke til ham.»

18 Da skyndte Abigajil seg og tok to hundre brÞd, to skinnsekker med vin, fem sauer som allerede var lagd i stand, fem mÄl ristet korn, hundre klaser med rosiner og to hundre fikenkaker, og la dem pÄ eslene.

19 Hun sa til tjenesteguttene sine: «Dra i forveien for meg! Se, jeg kommer etter dere.» Men hun sa ikke noe om dette til sin mann Nabal.

20 Da hun red av sted pÄ eselet i ly av fjellhenget, skjedde det at hun fikk se David og mennene hans pÄ vei ned mot henne, sÄ hun fikk mÞte dem.

21 David hadde sagt: «Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt denne mannen har i Þrkenen, sÄ ingenting ble borte av alt som tilhÞrer ham. Han har gjengjeldt meg godt med ondt.

22 MÄ Gud ramme Davids fiender bÄde nÄ og siden, hvis jeg lar det bli igjen noen av hannkjÞnn av alle som tilhÞrer ham nÄr det lysner i morgen.»

23 Da Abigajil fikk Þye pÄ David, skyndte hun seg Ä stige ned fra eselet, falt pÄ sitt ansikt foran David og bÞyde seg til jorden.

24 SÄ falt hun ned for fÞttene hans og sa: «Over meg, min herre, la denne misgjerningen hvile over meg! Men la din tjenerinne fÄ tale mens du hÞrer, og hÞr pÄ ordene fra din tjenerinne.

25 Min herre mÄ ikke akte pÄ denne ondskapens mann, Nabal. For som navnet hans er, slik er han. Nabal er hans navn, og dÄrskapen fÞlger ham. Men jeg, din tjene-rinne, fikk ikke se de unge mennene som min herre sendte.

26 Og nÄ, min herre, sÄ sant Herren lever og din sjel lever, fordi Herren har hindret deg fra Ä gÄ til blodsutgytelse og fra Ä ta hevn ved din egen hÄnd, skal du la dine fiender og de som sÞker det onde for min herre, vÊre som Nabal.

27 Denne gaven som din tjenerinne har tatt med til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som fĂžlger min herre.

28 Jeg ber deg, tilgi din tjenerinnes overtre-delse! For Herren skal sannelig reise et trygt hus for min herre, for min herre strider Herrens strider, og det er ikke blitt funnet ondskap hos deg alle dine dager.

29 Likevel har en mann stÄtt fram for Ä forfÞlge deg og stÄ deg etter livet. Men min herres sjel skal vÊre bundet i de levendes knippe hos Herren din Gud. Men dine fienders sjeler skal Han slynge ut av slyngelÊret.

30 NÄr Herren har gjort for min herre etter alt det gode Han har talt til deg, og nÄr Han har utvalgt deg til fyrste over Israel, skal det skje:

31 Dette skal ikke bli til sorg for deg, og ikke til anstÞt for min herres hjerte. Verken dette at min herre har utgytt blod uten grunn, eller at han har tatt hevn pÄ egen hÄnd. Men nÄr Herren har gjort godt mot min herre, sÄ husk pÄ din tjenerinne.»

32 Da sa David til Abigajil: «Lovet vÊre Herren, Israels Gud, som sendte deg for Ä mÞte meg i dag.

33 Og velsignet er ditt rÄd og velsignet er du, fordi du i dag har hindret meg fra Ä utgyte blod og fra Ä ta hevn ved min egen hÄnd.

34 For sannelig, Herren, Israels Gud, lever. Det er Han som har holdt meg tilbake fra Ä skade deg. Hadde du ikke skyndt deg Ä komme meg i mÞte, ville det ikke vÊrt noen igjen av hannkjÞnn hos Nabal i morgen tidlig.»

35 Det hun hadde tatt med til ham, tok David sÄ imot fra hennes hÄnd, og han sa til henne: «Dra opp til ditt hus i fred! Se, jeg har hÞrt pÄ din rÞst, og jeg skal gjÞre etter ditt Þnske.»

36 Abigajil kom til Nabal, og se, nettopp da ble det holdt en stor fest for ham i hans hus, et gjestebud som hos en konge. Nabal hadde et lystig hjerte, for han var sterkt beruset. Derfor sa hun ikke noe til ham, verken lite eller mye, fĂžr det grydde av morgen.

37 Da morgenen kom og virkningen av vinen var over hos Nabal, skjedde det at hans kone fortalte ham alt som hadde hendt, og hans hjerte ble som dĂždt i hans indre, og han ble som en stein.

38 Omkring ti dager senere skjedde det at Herren slo Nabal sÄ han dÞde.

39 Da David hÞrte at Nabal var dÞd, sa han: «Lovet vÊre Herren, som har gitt meg hevn over Nabal for den vanÊren han fÞrte over meg, og som har bevart sin tjener fra det onde. For Herren har gjengjeldt Nabals ondskap sÄ den kom over hans eget hode.» David sendte bud og fridde til Abigajil for Ä fÄ henne til kone.

40 Da Davids tjenere kom til Abigajil pÄ Karmel, talte de til henne og sa: «David sendte oss til deg for Ä spÞrre deg om du vil bli hans kone.»

41 Da reiste hun seg, falt pÄ kne med ansiktet mot jorden og sa: «Se, her er din tjenestekvinne, en tjenerinne som vasker fÞttene til min herres tjenere.»

42 SÄ skyndte Abigajil seg Ä gjÞre seg ferdig, og hun red av sted pÄ et esel, fulgt av fem av tjenestepikene sine. Hun fulgte med Davids budbÊrere og ble hans kone.

43 David hadde ogsĂ„ tatt seg ut Akinoam fra Jisre’el, og slik ble de begge hans koner.

44 Men sin datter Mikal, Davids kone, had-de Saul gitt til Palti, som var sĂžnn av Lajisj fra Gallim.

Kapittel 26

1 Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: «Er det ikke slik at David gjemmer seg pÄ Hakilahaugen, rett overfor Jesjimon?»

2 Da brĂžt Saul opp og dro ned til Sif-Ăždemarken. Han hadde med seg tre tusen utvalgte menn av Israel for Ă„ lete etter David i Sif-Ăždemarken.

3 Saul slo leir pÄ Hakilahaugen, som ligger rett overfor Jesjimon, ved veien. Men David holdt seg i Þdemarken, og han sÄ at Saul kom etter ham ut i Þdemarken.

4 Derfor sendte David ut speidere, og han fikk vite at Saul virkelig hadde kommet.

5 SÄ brÞt David opp og kom til det stedet hvor Saul hadde slÄtt leir. David sÄ stedet hvor Saul hadde lagt seg til ro sammen med Abner, Ners sÞnn, Þverstkommanderende for hÊren hans. Saul lÄ innenfor leiren, men folket hadde slÄtt leir pÄ alle kanter rundt ham.

6 Da talte David og sa til hetitten Akimelek og til Abisjai, som var sÞnn av Seruja og bror til Joab: «Hvem vil gÄ med meg ned til Saul i leiren?» Abisjai sa: «Jeg vil gÄ med deg ned.»

7 SÄ kom David og Abisjai bort til folket om natten. Der lÄ Saul og sov innenfor leiren, med spydet stukket ned i jorden ved hodet. Abner og folket lÄ rundt ham pÄ alle kanter.

8 Da sa Abisjai til David: «I dag har Gud overgitt din fiende i din hÄnd. Derfor, la meg nÄ fÄ stikke ham med spydet med en gang, rett ned i jorden. Da behÞver jeg ikke stikke ham en gang til.»

9 Men David sa til Abisjai: «Du skal ikke Þdelegge ham, for hvem kan legge hÄnd pÄ Herrens salvede uten Ä bli skyldig til straff?»

10 David sa videre: «SÄ sant Herren lever, sÄ skal Herren selv slÄ ham, eller sÄ kommer hans dÞdsdag nÄr han skal dÞ, eller sÄ skal han gÄ ut i striden og gÄ til grunne.

11 MÄ Herren hindre at jeg skulle legge hÄnd pÄ Herrens salvede. Men ta nÄ spydet og vannkrukken som stÄr ved hodet hans, og la oss gÄ.»

12 SÄ tok David spydet og vannkrukken som sto ved hodet til Saul, og de kom seg unna. Det var ingen som verken sÄ det eller merket det eller vÄknet. For de lÄ alle og sov, fordi en dyp sÞvn fra Herren hadde falt over dem.

13 David gikk over til den andre siden og stilte seg pÄ toppen av fjellet langt unna. Det var stor avstand mellom dem.

14 David ropte til folket og til Abner, Ners sÞnn, og sa: «Svarer du ikke, Abner?» Da svarte Abner og sa: «Hvem er du som roper over hit til kongen?»

15 Da sa David til Abner: «Er du ikke en mann? Og hvem er som du i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre kongen? For en av folket kom inn for Ä Þdelegge din herre kongen.

16 Dette du har gjort, er ikke godt. SÄ sant Herren lever, dere fortjener Ä dÞ, for dere har ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nÄ etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som sto ved hodet hans.»

17 Da kjente Saul igjen rÞsten til David, og sa: «Er det din rÞst, min sÞnn David?» David sa: «Det er min rÞst, min herre konge.»

18 Han sa: «Hvorfor forfÞlger min herre sin tjener pÄ denne mÄten? For hva har jeg gjort, eller hva ondt er det hos meg?

19 La derfor min herre kongen nÄ hÞre pÄ hans tjeners ord: Hvis det er Herren som har egget deg opp mot meg, sÄ la duften av en offergave stige fram for Ham. Men hvis det er mennesker, skal de vÊre forbannet for Herrens ansikt, for helt til denne dag har de fordrevet meg sÄ jeg ikke fÄr del i Herrens arv. Og de har sagt: GÄ og tjen andre guder!

20 La nÄ ikke mitt blod renne ned pÄ jorden for Herrens ansikt, siden Israels konge har kommet ut for Ä lete etter en loppe, pÄ samme mÄten som man jakter pÄ en rapphÞne i fjellene.»

21 Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sÞnn David! Jeg vil ikke gjÞre deg noe ondt, for mitt liv var dyrebart i dine Þyne i dag. Se, jeg har gÄtt fram som en dÄre, og jeg har fart mektig vill.»

22 David svarte og sa: «Se, her er spydet til kongen. La en av de unge mennene komme over og hente det.

23 Herren skal gjengjelde hver mann for hans rettferdighet og trofasthet. For Herren overga deg i min hÄnd i dag, men jeg ville ikke legge hÄnd pÄ Herrens salvede.

24 Se, like hÞyt som ditt liv ble verdsatt i mine Þyne i dag, like hÞyt er mitt liv verdsatt i Herrens Þyne, sÄ Han skal utfri meg fra all trengsel.»

25 SÄ sa Saul til David: «Du er velsignet, min sÞnn David! Alt du gjÞr skal lykkes for deg.» SÄ dro David bort, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

Kapittel 27

1 David sa i sitt hjerte: «En dag kommer jeg nok til Ä miste livet ved Sauls hÄnd. Det er ikke noe som er bedre for meg enn straks Ä flykte til filisternes land. Da vil Saul bli lei av Ä lete etter meg mer innenfor Israels grenser. PÄ den mÄten kan jeg komme bort fra hans hÄnd.»

2 SĂ„ brĂžt David opp, og sammen med de seks hundre mennene som var med ham, dro han over til Akisj, Maoks sĂžnn, kongen i Gat.

3 David ble boende sammen med Akisj i Gat, bĂ„de han og hans menn, hver mann med sitt hus, og David med sine to koner, jisre’elittinnen Akinoam og karmelittinnen Abigajil, enken etter Nabal.

4 Det ble fortalt til Saul at David hadde flyktet til Gat. Derfor lette han ikke etter ham lenger.

5 SÄ sa David til Akisj: «Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nÄde for dine Þyne, sÄ la dem gi meg et sted i en by ute i landet, hvor jeg kan bo. For hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen sammen med deg?»

6 SĂ„ ga Akisj ham Siklag den dagen. Derfor har Siklag tilhĂžrt kongene i Juda helt til denne dag.

7 Den tiden David bodde i filisternes land, var et helt Är og fire mÄneder.

8 David og hans menn dro opp og plyndret gesjurittene, girsittene og amalekittene. For disse folkeslagene bodde i landet fra fordums tid, i det landomrÄdet som strekker seg fra veien mot Sjur og sÄ langt bort som til landet Egypt.

9 Hver gang David angrep landet, lot han verken mann eller kvinne bli i live. Men han tok med seg bÄde sauene, oksene, eslene, kamelene og klÊrne, og sÄ vendte han tilbake og kom til Akisj.

10 Da pleide Akisj Ă„ si: «Hvor har dere plyndret i dag?» David pleide Ă„ svare: «I det sĂžrlige omrĂ„det av Juda, eller i det sĂžrlige omrĂ„det til jerakme’elittene, eller i det sĂžrlige omrĂ„det til kenittene.»

11 David lot verken mann eller kvinne bli i live sÄ noen kunne komme tilbake til Gat. For han sa: «For at de ikke skulle fortelle sannheten om oss og si: Dette gjorde David.» Slik gikk han fram hele tiden han bodde i filisternes land.

12 Akisj trodde pÄ David og sa: «Han har fÄtt sitt folk Israel til Ä hate ham helt og fullt. Derfor blir han nÄ min tjener for alltid.»

Kapittel 28

1 Det skjedde i de dager at filisterne samlet hÊrstyrkene sine for Ä stride mot Israel. Akisj sa til David: «Du vet med sikkerhet at du mÄ dra ut sammen med hÊrstyrken min, bÄde du og dine menn.»

2 Da sa David til Akisj: «Du skal fÄ merke hva din tjener kan gjÞre.» Akisj sa til David: «Da setter jeg deg til min livvakt for alle dager.»

3 Samuel var dĂžd, og hele Israel hadde sĂžrget over ham og begravd ham i Rama, hans egen by. De som mante fram dĂžde, og de som drev med spiritisme, hadde Saul drevet bort fra landet.

4 SĂ„ samlet filisterne seg og kom og slo leir ved Sjunem. Derfor samlet Saul hele Israel, og de slo leir ved Gilboa.

5 Da Saul sÄ filisternes hÊrstyrke, ble han redd, og hans hjerte skalv kraftig.

6 Da Saul spurte Herren om rÄd, svarte ikke Herren ham, verken i drÞmmer eller ved urim eller ved profetene.

7 Da sa Saul til tjenerne sine: «Finn meg en kvinne som kan mane fram dÞde, sÄ vil jeg gÄ til henne og spÞrre henne.» Tjenerne hans sa til ham: «Det er en kvinne i En-Dor. Hun kan mane fram dÞde.»

8 SÄ gjorde Saul seg ukjennelig og tok pÄ seg andre klÊr. SÄ dro han av sted, og to menn var med ham. Om natten kom de fram til kvinnen, og han sa: «Jeg ber deg, spÄ for meg ved Ä mane fram for meg den jeg nevner for deg.»

9 Da sa kvinnen til ham: «HÞr, du vet selv hva Saul har gjort, og hvordan han har drevet bort fra landet alle som maner fram dÞde, og dem som driver med spiritisme. Hvorfor legger du da en snare for mitt liv, sÄ jeg mÄ dÞ?»

10 Men Saul sverget for henne ved Herren og sa: «SÄ sant Herren lever, skal det ikke komme noen skyld over deg pÄ grunn av dette.»

11 Da sa kvinnen: «Hvem skal jeg mane fram for deg?» Og han sa: «Du skal mane fram Samuel for meg.»

12 Men da kvinnen fikk se Samuel, skrek hun hÞyt. Kvinnen talte til Saul og sa: «Hvorfor har du sveket meg? For du er Saul!»

13 Kongen sa til henne: «Frykt ikke! Hva sÄ du?» Kvinnen sa til Saul: «Jeg sÄ en gud som steg opp fra jorden.»

14 Da sa han til henne: «Hva slags skikkelse har han?» Hun sa: «En gammel mann kommer opp, og han er dekket med en kappe.» Da skjÞnte Saul at det var Samuel, og han falt pÄ kne med ansiktet mot jorden.

15 Samuel sa til Saul: «Hvorfor har du uroet meg ved Ä mane meg fram?» Saul svarte: «Jeg er i stor trengsel. For filisterne gÄr til strid mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller ved drÞmmer. Derfor har jeg kalt pÄ deg, sÄ du kan gjÞre kjent for meg hva jeg bÞr gjÞre.»

16 Da sa Samuel: «Hvorfor spÞr du meg, nÄr Herren har vendt seg fra deg og er blitt din fiende?

17 Herren har for sin egen skyld gjort det Han talte ved meg. For Herren har revet kongedÞmmet ut av din hÄnd og gitt det til din neste, til David.

18 Fordi du ikke lÞd Herrens rÞst, og heller ikke fullfÞrte Hans brennende vrede over Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg pÄ denne dag.

19 Dessuten skal Herren ogsÄ overgi Israel sammen med deg i filisternes hÄnd. I morgen skal du og dine sÞnner vÊre hos meg. Herren skal ogsÄ overgi Israels hÊrstyrke i filisternes hÄnd.»

20 Straks falt Saul til jorden i hele sin lengde, og han ble meget redd pÄ grunn av Samuels ord. Han hadde ingen styrke i seg, for han hadde ikke smakt mat hele dagen og hele natten.

21 Kvinnen kom bort til Saul og sÄ at han var dypt forskrekket, og hun sa til ham: «Se, din tjenerinne har lydt din rÞst, og med fare for mitt eget liv har jeg hÞrt pÄ de ordene du talte til meg.

22 Derfor skal du nÄ ogsÄ hÞre pÄ din tjenerinnes rÞst, og la meg sette fram et stykke brÞd for deg! Spis, sÄ du kan ha styrke nÄr du drar videre pÄ veien.»

23 Men han avslo og sa: «Jeg vil ikke spise.» Da oppfordret tjenerne ham sammen med kvinnen, og da hÞrte han pÄ det de sa. SÄ reiste han seg opp fra jorden og satte seg pÄ sengen.

24 Kvinnen hadde en gjÞkalv i huset, og hun skyndte seg og slaktet den. Hun tok ogsÄ mel og knadde det, og sÄ bakte hun usyrede kaker av det.

25 SĂ„ satte hun det fram for Saul og tjenerne hans, og de spiste. Deretter sto de opp og dro bort den samme natten.

Kapittel 29

1 SĂ„ samlet filisterne alle hĂŠrstyrkene sine ved Afek, men israelittene slo leir ved kilden i Jisre’el.

2 Filisternes hÞvdinger dro fram med tropper pÄ hundre og pÄ tusen, men David og hans menn kom helt bakerst i hÊren sammen med Akisj.

3 Da sa filisternes fyrster: «Hva gjÞr disse hebreerne her?» Akisj svarte filisternes fyrster: «Er ikke dette David, tjener for Saul, kongen i Israel, han som har vÊrt hos meg mer enn Är og dag? Til denne dag har jeg ikke funnet noe ondt hos ham, siden han kom over til meg.»

4 Men filisternes fyrster ble vrede pÄ ham. Derfor sa filisternes fyrster til ham: «FÄ denne mannen til Ä snu, sÄ han kan dra tilbake til det stedet du har utpekt for ham. La ham ikke dra ned med oss i striden, sÄ han ikke blir vÄr motstander midt under striden. For hvordan kunne han bedre blidgjÞre sin herre, enn ved hodene til disse mennene?

5 Er ikke dette den samme David, han som de sang om for hverandre under dansen med disse ordene: Saul har drept sine tusener, og David sine titusener?»

6 Da kalte Akisj David til seg og sa til ham: «Sannelig, sÄ sant Herren lever, du har vÊrt oppriktig, og bÄde nÄr du har gÄtt ut og nÄr du har gÄtt inn sammen med meg og hÊrstyrken min, har jeg syntes godt om det. For jeg har ikke funnet noe ondt hos deg, fra den dagen du kom til meg og til i dag. Likevel har du ikke godvilje i hÞvdingenes Þyne.

7 Derfor skal du nÄ vende tilbake, og dra i fred, sÄ du ikke gjÞr noe som er ondt i filisternes hÞvdingers Þyne.»

8 Da sa David til Akisj: «Men hva har jeg gjort? Hva er det du har funnet hos din tjener, fra den dagen jeg kom til deg og helt til denne dag, siden jeg ikke kan dra ut og stride mot min herre kongens fiender?»

9 Da svarte Akisj og sa til David: «Jeg vet at du er god som en Guds engel i mine Þyne. Likevel har filisternes fyrster sagt: Han skal ikke dra opp til striden med oss.

10 Derfor skal du stÄ tidlig opp i morgen, sammen med din herres tjenere som har kommet hit med deg. NÄr dere har stÄtt opp i morgen og det er blitt lyst nok for dere, skal dere dra av sted.»

11 SĂ„ sto David og hans menn tidlig opp for Ă„ vĂŠre reiseklare om morgenen, for Ă„ vende tilbake til filisternes land. Men filisterne dro opp til Jisre’el.

Kapittel 30

1 Da David og hans menn kom til Siklag pÄ den tredje dagen, skjedde det: Amalekittene hadde plyndret landet i sÞr og Siklag, og de hadde rykket inn i Siklag og satt ild pÄ byen.

2 De hadde ogsÄ tatt til fange alle kvinnene og de andre som var der, fra den minste til den stÞrste. De drepte ikke noen, men de tok dem med seg og dro bort.

3 SĂ„ kom David og hans menn tilbake til byen, og se, der var den, nedbrent! Deres koner, sĂžnner og dĂžtre var tatt til fange.

4 Da hevet David rÞsten og grÄt, sammen med alt folket som var med ham, helt til de ikke klarte Ä grÄte mer.

5 Davids to koner, jisre’elittinnen Akinoam og Abigajil, enken etter karmelitten Nabal, var blitt tatt til fange.

6 David kom nÄ i stor trengsel, for folket snakket om Ä steine ham. For alt folket ble bitre i sjelen, hver mann pÄ grunn av sine sÞnner og sine dÞtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.

7 SÄ sa David til presten Abjatar, Akimeleks sÞnn: «Kom hit til meg med efoden!» Og Abjatar kom med efoden til David.

8 SÄ spurte David Herren om rÄd og sa: «Skal jeg sette etter denne flokken som har vÊrt og plyndret? Skal jeg innhente dem?» Og Han svarte ham: «Sett etter dem, for du skal sannelig innhente dem og berge alt de har tatt.»

9 SĂ„ dro David av sted, han og de seks hundre mennene som var med ham, og de kom til Besorbekken. Der ble de vĂŠrende, de som de lot bli igjen.

10 Men David fortsatte forfÞlgelsen, han og fire hundre menn. For to hundre ble igjen. De var sÄ trette at de ikke klarte Ä krysse Besorbekken.

11 SÄ fant de en egypter som lÄ pÄ marken, og de tok ham med til David. De ga ham brÞd, og han spiste, og de lot ham fÄ vann Ä drikke.

12 De ga ham ogsÄ et stykke fikenkake og to klaser med rosiner. Da han hadde spist, kom livsÄnden tilbake til ham. For han hadde ikke smakt brÞd eller drukket vann pÄ tre dager og tre netter.

13 Da sa David til ham: «Hvem hÞrer du til hos, og hvor er du fra?» Og han sa: «Jeg er en ung mann fra Egypt, en slave for en amalekitt. Min herre lot meg bli igjen her, fordi jeg ble syk for tre dager siden.

14 Vi hadde trengt inn i det sÞrlige omrÄdet til keretittene, i et omrÄde som tilhÞrer Juda, og i det sÞrlige omrÄdet som tilhÞrer Kaleb. Siklag hadde vi brent.»

15 David sa til ham: «Kan du fÞre meg ned til denne hÊren?» Da sa han: «Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg i min herres hÄnd, sÄ skal jeg fÞre deg ned til denne flokken som drar for Ä plyndre.»

16 Da han hadde fÞrt ham ned, se, da lÄ de der. De lÄ spredt utover hele omrÄdet, og de spiste, drakk og danset, i glede over det store byttet de hadde tatt fra filisternes land og fra Judas land.

17 SÄ gikk David til angrep pÄ dem fra det var tussmÞrke til om kvelden den neste dagen. Ikke én mann blant dem slapp unna, bortsett fra fire hundre unge menn som steg opp pÄ noen kameler og flyktet bort.

18 David berget alt det amalekittene hadde tatt med seg, og David berget sine to koner.

19 Det manglet ikke noe av alt det som tilhÞrte dem, verken smÄtt eller stort, verken sÞnner eller dÞtre, bytte eller noe annet som de hadde tatt fra dem. David vant alt sammen tilbake.

20 SÄ tok David alt smÄfeet og storfeet som de hadde drevet foran den andre buskapen, og de ropte: «Dette er byttet til David.»

21 SÄ kom David tilbake til de to hundre mennene som hadde vÊrt sÄ utmattet at de ikke kunne fÞlge David. Det var disse de hadde latt bli igjen ved Besorbekken. De dro ut for Ä mÞte David og for Ä mÞte folket som var sammen med ham. Da David kom nÊr folket, hilste han dem med fred.

22 Alle de onde og dÄrlige mennene blant dem som hadde dratt med David, svarte da og sa: «Siden de ikke dro med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet som vi har vunnet tilbake, bortsett fra at hver mann skal fÄ tilbake sin kone og sine barn. SÄ kan de ta dem med seg og dra av sted.»

23 Men David sa: «Mine brÞdre, slik skal dere ikke gjÞre med det Herren har gitt oss, Han som har bevart oss og som har overgitt flokken som kom imot oss, i vÄr hÄnd.

24 For hvem kan vel hÞre pÄ dere i denne saken? Nei, den som gikk ned til striden, og den som ble igjen ved forsyningene, skal ha like stor del. De skal dele likt.»

25 Slik ble det fra den dagen av. Han gjorde dette til lov og rett for Israel til denne dag.

26 Da David kom til Siklag, sendte han noe av byttet til de eldste i Juda, til vennene sine, og lot si: «Se, her er en gave til dere fra byttet etter Herrens fiender.»

27 Han sendte noe til dem som var i Betel, til dem som var i Ramot i sĂžr, til dem som var i Jattir,

28 til dem som var i Aroer, til dem som var i Sifmot, til dem som var i Esjtemoa,

29 til dem som var i Rakal, til dem som var i jerakme’elittenes byer, til dem som var i kenittenes byer,

30 til dem som var i Horma, til dem som var i Bor-Asjan, til dem som var i Atak,

31 til dem som var i Hebron, og til alle de stedene dit David selv og hans menn pleide Ă„ dra.

Kapittel 31

1 Filisterne gikk til strid mot Israel. Israels menn flyktet for filisterne, og de falt dÞde om pÄ Gilboafjellet.

2 SĂ„ satte filisterne etter Saul og hans sĂžnner. Filisterne drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sĂžnner.

3 Striden raste voldsomt mot Saul. Bue-skytterne traff ham, og han ble alvorlig sÄret av dem.

4 Da sa Saul til vÄpensveinen sin: «Trekk sverdet ditt og stikk det gjennom meg, sÄ ikke disse uomskÄrne kommer og stikker meg og mishandler meg.» Men vÄpensveinen ville ikke, for han var fryktelig redd. Derfor tok Saul sverdet og styrtet seg over det.

5 Da vÄpensveinen hans sÄ at Saul var dÞd, styrtet ogsÄ han seg over sverdet sitt, og han dÞde sammen med ham.

6 Slik dÞde Saul, hans tre sÞnner, vÄpensveinen og alle hans menn pÄ den samme dagen.

7 Da de av Israels menn som bodde pÄ den andre siden av dalen, og de som bodde pÄ den andre siden av Jordan, sÄ at Israels menn hadde flyktet og at Saul og hans sÞnner var dÞde, forlot de byene og flyktet. Filisterne kom og bosatte seg i dem.

8 Dagen etter, da filisterne kom ut for Ä plyndre de falne, skjedde det at de fant Saul og hans tre sÞnner, som hadde falt pÄ Gilboafjellet.

9 De hogg hodet av ham og tok rustningen av ham. SĂ„ sendte de bud rundt i hele filisternes land for Ă„ gjĂžre dette kjent i avgudstemplene deres og blant folket.

10 SÄ hengte de rustningen hans i Astarte-templet, og de hengte opp liket av ham pÄ muren i Bet-Sjean.

11 Da de som bodde i Jabesj i Gilead, fikk hĂžre hva filisterne hadde gjort med Saul,

12 brÞt alle vÄpenfÞre menn opp, og de gikk hele natten. De tok liket av Saul og likene av hans sÞnner ned fra muren i Bet-Sjean, og de kom til Jabesj og brente dem opp der.

13 SĂ„ tok de beina deres og begravde dem under tamarisktreet i Jabesj. Deretter fastet de i sju dager.