Bibelen Guds Ord
Første Samuelsbok
Kapittel 1
1 Det var en mann fra Ramatajim Sofim, fra Efraims fjelland. Hans navn var Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimitt.
2 Han hadde to koner. Den ene hadde navnet Hanna, og den andre hadde navnet Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.
3 Hvert år dro denne mannen opp fra sin by for å tilbe og ofre til hærskarenes Herre i Sjilo. Der var de to sønnene til Eli, Hofni og Pinhas, prester for Herren.
4 Hver gang dagen kom da Elkana skulle ofre, pleide han å gi en andel til sin kone Peninna og alle hennes sønner og døtre.
5 Men til Hanna pleide han å gi en dobbel del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.
6 Hennes rival egget henne kraftig for å gjøre henne vred, for Herren hadde lukket hennes morsliv.
7 Slik gjorde han år etter år. Når hun dro opp til Herrens hus, plaget hun henne. Derfor gråt hun og ville ikke spise.
8 Da sa hennes mann Elkana til henne: «Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Og hvorfor har du sorg i ditt hjerte? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?»
9 Så reiste Hanna seg opp, etter at de hadde spist og drukket i Sjilo. Presten Eli satt på en stol ved dørstolpen til Herrens tempel.
10 Hun var bitter i sjelen, og hun ba til Herren og gråt heftig.
11 Så avla hun et løfte og sa: «Hærskarenes Herre, hvis Du bare vil se til Din tjenerinnes ringe stand og huske på meg, og ikke glemme Din tjenerinne, men vil gi Din tjenerinne et guttebarn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans leve-dager, og ingen rakekniv skal komme på hans hode.»
12 Mens hun fortsatte å be slik for Herrens ansikt, skjedde det at Eli la merke til munnen hennes.
13 Hanna talte i sitt hjerte. Bare leppene beveget seg, men stemmen hennes kunne ikke høres. Derfor tenkte Eli at hun var drukken.
14 Så sa han til henne: «Hvor lenge skal du gå drukken? Få vinen bort fra deg!»
15 Men Hanna svarte og sa: «Nei, min herre, jeg er en kvinne med sorg i min ånd. Jeg har ikke drukket verken vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herrens ansikt.
16 Se ikke på din tjenerinne som en ondskapens datter, for det jeg har talt til nå, er bare ut fra min store nød og sorg.»
17 Da svarte Eli og sa: «Gå bort i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt Ham om!»
18 Og hun sa: «La din tjenerinne finne nåde for dine øyne!» Så gikk kvinnen sin vei og spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger så trist.
19 Morgenen etter sto de tidlig opp og tilba for Herrens ansikt. Så vendte de tilbake og kom til sitt hus i Rama. Elkana hadde samliv med sin kone Hanna, og Herren husket på henne.
20 Etter at alle dagene var fullført, skjedde det: Hanna ble med barn og fødte en sønn, og hun kalte ham med navnet Samuel og sa: «Fordi jeg har bedt om å få ham fra Herren.»
21 Mannen Elkana og hele hans hus dro nå opp for å ofre sitt årlige offer til Herren og avlegge sitt løfte.
22 Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: «Ikke før gutten er avvent. Da vil jeg føre ham dit, så han kan stilles fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.»
23 Da sa hennes mann Elkana til henne: «Gjør det som er godt i dine øyne. Vent til du har avvent ham. La bare Herren få stadfeste sitt ord.» Så ble kvinnen igjen og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
24 Da hun hadde avvent ham, reiste hun opp med ham, og hun hadde med seg tre okser, en efa mel og en skinnsekk med vin. Hun førte ham inn i Herrens hus i Sjilo. Gutten var bare et lite barn.
25 Så slaktet de en okse og førte barnet inn til Eli.
26 Og hun sa: «Min herre! Så sant din sjel lever, min herre, jeg er den kvinnen som sto her hos deg for å be til Herren.
27 Jeg ba om denne gutten, og Herren har gitt meg det jeg ba Ham om.
28 Derfor gir jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han tilhøre Herren.» Så tilba de Herren der.
Kapittel 2
1 Hanna ba og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren. Mitt horn er opphøyet i Herren, min munn er åpnet vidt opp mot mine fiender, for jeg gleder meg i Din frelse.
2 Ingen er hellig som Herren, for det er ingen ved siden av Deg, og det er ingen klippe som vår Gud.
3 Tal ikke lenger så stolte ord! La ikke frekkheten tale fra deres munn, for Herren er kunnskapens Gud. Og av Ham blir handlingene veiet.
4 De mektiges buer brytes, og de som snublet, blir væpnet med kraft.
5 De som var mette, har leid seg bort for brød, og de sultne har sluttet å sulte. Selv den barnløse har født sju, og hun visner som hadde mange barn.
6 Herren slår i hjel og gjør levende. Han fører ned i dødsriket og fører opp igjen.
7 Herren gjør fattig og gjør rik. Han fornedrer og opphøyer.
8 Han reiser den fattige opp fra støvet og løfter tiggeren fra askehaugen, for å sette dem blant fyrster og la dem arve herlighetens trone. For jordens støtter hører Herren til, og Han har satt den bebodde verden på dem.
9 Han skal vokte sine helliges føtter, men de ugudelige skal føres til taushet i mørket. For ikke noe menneske makter noe ved hjelp av egen styrke.
10 De som strider mot Herren, skal knuses fullstendig. Fra Himmelen lar Han det tordne mot dem. Herren skal dømme jordens ender. Han gir styrke til sin Konge og opphøyer sin Salvedes horn.
11 Så dro Elkana til sitt hus i Rama. Men gutten tjente Herren framfor presten Elis ansikt.
12 Men Elis sønner var ondskapens sønner. De kjente ikke Herren.
13 Slik hadde prestene for vane å gjøre mot folket: Når noen ofret et offer, pleide prestens tjener å komme med en tretinnet kjøttkrok i hånden, mens kjøttet kokte.
14 Så pleide han å stikke den i karet, krukken, kjelen eller gryten. Alt det som kom opp med kjøttkroken, tok presten til seg selv. I Sjilo gjorde de slik med alle israelittene som kom dit.
15 Også før de lot fettet gå opp i røyk, pleide prestens tjener å komme og si til den mannen som ofret: «Gi presten noe kjøtt å steke, for han tar ikke imot kokt kjøtt fra deg, bare rått.»
16 Hvis mannen sa til ham: «De skulle egentlig la fettet gå opp i røyk først, og så kan du ta til deg av din sjels lyst,» pleide han å svare ham: «Nei, men du må gi det nå. Og hvis ikke, tar jeg det med makt.»
17 Derfor var de unge mennenes synd meget stor for Herrens ansikt, for mennene foraktet Herrens offer.
18 Men Samuel gjorde tjeneste for Herrens ansikt, en liten gutt kledd i en efod av lin.
19 Dessuten lagde hans mor hvert år en liten kappe til ham, som hun tok med til ham når hun dro opp med sin mann for å ofre det årlige offeret.
20 Eli pleide å velsigne Elkana og hans kone og si: «Må Herren gi deg etterkommere med denne kvinnen i stedet for den hun ba om fra Herren.» Så pleide de å dra tilbake til sitt eget hjem.
21 Og Herren så til Hanna, så hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Imens vokste gutten Samuel opp hos Herren.
22 Eli var meget gammel. Han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som samlet seg ved døren til Åpenbaringsteltet.
23 Så sa han til dem: «Hvorfor gjør dere slike ting? For fra hele dette folket hører jeg om deres onde gjerninger.
24 Nei, mine sønner! For det er ikke noen god melding jeg hører. Dere fører Herrens folk ut i overtredelse.
25 Hvis en mann synder mot en annen mann, skal Gud dømme ham. Men hvis en mann synder mot Herren, hvem skal da gå i forbønn for ham?» Likevel hørte de ikke på sin fars røst, for Herren hadde besluttet at de skulle dø.
26 Gutten Samuel vokste og ble stor og gikk fram i det som var godt både hos Herren og blant mennesker.
27 Da kom en Guds mann til Eli og sa til ham: «Så sier Herren: Har Jeg virkelig ikke åpenbart Meg for din fars hus da de var i faraos hus i Egypt?
28 Har Jeg ikke utvalgt ham blant alle Israels stammer til å være prest for Meg, til å ofre på Mitt alter, til å brenne røkelse og til å bære efoden for Mitt ansikt? Og har Jeg ikke gitt din fars hus alle matofrene fra Israels barn?
29 Hvorfor tråkker dere på Mitt slaktoffer og Mine offergaver, dem Jeg har befalt i Min bolig, og hvorfor gir du dine sønner større ære enn Meg, så dere gjør dere fete med det beste av alle offer-gavene fra Mitt folk Israel?
30 Derfor sier Herren, Israels Gud: Sannelig, Jeg har sagt at ditt hus og din fars hus skal vandre for Mitt ansikt til evig tid. Men nå sier Herren: Det være langt fra Meg! For dem som ærer Meg, skal Jeg ære. Og de som forakter Meg, skal aktes for intet.
31 Se, dager kommer da Jeg vil bryte din makt og makten til din fars hus, så det aldri blir noen gammel mann i ditt hus.
32 Du skal få se en fiende i Min bolig, til tross for alt det gode som blir Israel til del. Og i alle dagene som kommer, skal det ikke bli noen gammel mann i ditt hus.
33 Men en mann hos deg som Jeg ikke river bort fra Mitt alter, skal tære bort dine øyne og føre sorg over din sjel. Og alle etterkommerne av ditt hus skal dø i sin beste alder.
34 Dette skal være et tegn for deg, et tegn på hva som skal komme over dine to sønner, over Hofni og Pinhas: På én dag skal de begge dø.
35 Så skal Jeg reise opp en trofast prest for Meg. Han skal gjøre etter det som er i Mitt hjerte og Min sjel. Jeg skal bygge et trygt hus for ham, og han skal vandre for Min Salvedes ansikt alle dager.
36 Da skal det skje: Hver den som er igjen av ditt hus, skal komme og falle på kne for ham for å få en sølvmynt og en brødleiv, og si: Jeg ber deg, sett meg inn i en av stillingene som prest, så jeg kan få en brødsmule å spise.»
Kapittel 3
1 Gutten Samuel gjorde tjeneste for Herren under Elis tilsyn. Herrens ord var sjeldent i de dager. Åpenbarings-syner ble ikke gjort kjent.
2 Da skjedde det. En dag Eli lå hos seg selv – øynene hans var begynt å bli så svake at han ikke kunne se,
3 og Guds lampe hadde ennå ikke sloknet –- og mens Samuel lå i Herrens tempel, der Guds ark sto,
4 da ropte Herren på Samuel. Og han svarte: «Her er jeg!»
5 Så sprang han inn til Eli og sa: «Her er jeg; du ropte på meg.» Men han sa: «Jeg ropte ikke. Gå tilbake og legg deg igjen!» Og han gikk og la seg.
6 Da ropte Herren enda en gang: «Samuel!» Da sto Samuel opp, gikk inn til Eli og sa: «Her er jeg; du ropte på meg.» Men han sa: «Jeg ropte ikke, min sønn. Gå tilbake og legg deg igjen!»
7 Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham.
8 Igjen ropte Herren på Samuel, for tredje gang. Så sto han opp, gikk inn til Eli og sa: «Her er jeg; du ropte på meg.» Da forsto Eli at det var Herren som hadde ropt på gutten.
9 Derfor sa Eli til Samuel: «Gå og legg deg! Slik skal det skje: Hvis Han roper på deg, skal du si: Tal, Herre; Din tjener hører.» Så gikk Samuel og la seg hos seg selv.
10 Herren kom, stilte seg opp og ropte som de andre gangene før: «Samuel! Samuel!» Og Samuel svarte: «Tal; Din tjener hører.»
11 Da sa Herren til Samuel: «Se, Jeg vil gjøre en gjerning i Israel, som skal få det til å ringe i ørene på alle som hører det.
12 Det Jeg har talt om Elis hus, fra begynnelse til slutt, alt det vil Jeg la komme over ham på den dagen.
13 For Jeg har sagt ham at Jeg vil dømme hans hus for evig for den misgjerningen han har kjent til. For hans sønner førte forbannelse over seg, og han tuktet dem ikke.
14 Derfor har Jeg sverget for Elis hus at det ikke kan gjøres soning for deres misgjerning, verken med slaktoffer eller med offergaver, ikke til evig tid.»
15 Så la Samuel seg ned til neste morgen, og da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle om synet til Eli.
16 Da ropte Eli på Samuel og sa: «Samuel, min sønn!» Han svarte: «Her er jeg.»
17 Men han sa: «Hva var det ordet Herren talte til deg? Jeg ber deg, skjul det ikke for meg! Må Gud ramme deg både nå og siden, hvis du skjuler noe som helst for meg av det ordet Han sa til deg.»
18 Da fortalte Samuel ham alle ordene, og skjulte ingenting for ham. Han sa: «Han er Herren. Han gjør det som er godt i Hans øyne.»
19 Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke noen av sine ord falle til jorden.
20 Hele Israel fra Dan til Be’er-Sjeba forsto at det var stadfestet at Samuel var Herrens profet.
21 Herren viste seg i Sjilo igjen. For Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.
Kapittel 4
1 Samuels ord kom ut til hele Israel. Israel dro ut for å møte filisterne i strid, og de slo leir ved Eben-Eser. Filisterne slo leir i Afek.
2 Så stilte filisterne seg opp for å møte Israel. Da striden brøt løs, ble Israel slått rett foran filisterne. De slo i hjel omkring fire tusen menn av de sluttede rekkene på marken.
3 Da hæren hadde kommet inn i leiren, sa de eldste i Israel: «Hvorfor har Herren slått oss rett foran filisterne i dag? La oss hente Herrens paktsark til oss fra Sjilo. Når den er kommet iblant oss, skal den frelse oss fra våre fienders hånd.»
4 Så sendte folket bud til Sjilo for å hente paktsarken til hærskarenes Herre, Han som troner over kjerubene. Elis to sønner, Hofni og Pinhas, var der sammen med Guds paktsark.
5 Da Herrens paktsark kom inn i leiren, skjedde det: Hele Israel satte i et gledesrop så høyt at jorden skalv.
6 Da filisterne hørte lyden av gledesropet, sa de: «Hva betyr lyden av dette høye gledesropet i hebreernes leir?» Så fikk de kjennskap til at Herrens ark hadde kommet inn i leiren.
7 Da ble filisterne redde, for de sa: «Gud har kommet inn i leiren!» De sa: «Ve oss! For noe slikt har aldri hendt før.
8 Ve oss! Hvem skal utfri oss fra disse mektige gudenes hånd? Dette er de gudene som slo egypterne med alle plagene i ødemarken.
9 Vær sterke og oppfør dere som voksne menn, dere filistere, så dere ikke blir gjort til slaver for hebreerne, slik de var slaver for dere. Oppfør dere som voksne menn, og gå til strid!»
10 Så stred filisterne, og Israel ble slått. Hver mann flyktet til sitt eget telt. Det ble et overmåte stort mannefall, og det var tretti tusen av Israels fotsoldater som falt.
11 Også Guds ark ble tatt, og de to sønnene til Eli, Hofni og Pinhas, døde.
12 En mann av Benjamin sprang fra slagmarken. Samme dag kom han til Sjilo med klærne sine flerret og jord på hodet.
13 Da han kom fram, se, da satt Eli på en stol ved veikanten og skuet utover. For hans hjerte skalv på grunn av Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, satte hele byen i et rop.
14 Da Eli hørte lyden av ropet, sa han: «Hva betyr larmen av alt dette oppstyret?» Og mannen skyndte seg og kom og fortalte det til Eli.
15 Eli var nittiåtte år gammel, og hans øyne var så svake at han ikke kunne se.
16 Så sa mannen til Eli: «Jeg er den som kom fra slagmarken. Jeg flyktet fra slagmarken i dag.» Han sa: «Hva skjedde, min sønn?»
17 Da svarte budbæreren med å si: «Israel flyktet for filisterne, og det har vært et stort mannefall blant hæren. Også dine to sønner, Hofni og Pinhas, er døde. Og Guds ark ble tatt.»
18 Da han nevnte Guds ark, skjedde det: Eli falt baklengs ned fra stolen ved siden av porten, brakk nakken og døde, for mannen var gammel og tung. Han hadde vært dommer i Israel i førti år.
19 Hans svigerdatter, Pinhas’ kone, var med barn, og det var rett før hun skulle føde. Da hun hørte meldingen om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og hennes mann var døde, huket hun seg ned og fødte, for veene kom over henne.
20 I hennes dødsstund sa kvinnene som sto rundt henne: «Frykt ikke, for du har født en sønn.» Men hun svarte ikke, og hun var heller ikke opptatt av det i sitt hjerte.
21 Så kalte hun barnet Ikabod, og sa: «Herligheten er tatt bort fra Israel.» Det var fordi Guds ark var tatt, og på grunn av hennes svigerfar og hennes mann.
22 Hun sa: «Herligheten er tatt bort fra Israel, for Guds ark er tatt.»
Kapittel 5
1 Så tok filisterne Guds ark og førte den fra Eben-Eser til Asjdod.
2 Da filisterne tok Guds ark, førte de den inn i huset til Dagon og satte den opp ved siden av Dagon.
3 Neste morgen sto folket i Asjdod tidlig opp. Og se, Dagon var falt ned med ansiktet mot jorden rett foran Herrens ark. Så tok de Dagon og satte ham tilbake på plassen sin.
4 Også morgenen etter sto de tidlig opp. Og se, Dagon var falt ned med ansiktet mot jorden rett foran Herrens ark. Både hodet og begge hendene på armene til Dagon var hogd av og lå på dørterskelen. Bare selve kroppen til Dagon var igjen av den.
5 Derfor er det slik til denne dag at verken Dagons prester eller noen andre som kommer inn i Dagons hus, tråkker på Dagons dørterskel i Asjdod.
6 Men Herrens hånd lå tung på folket i Asjdod, og Han ødela dem og slo dem med byller, både Asjdod og området omkring.
7 Da mennene i Asjdod så hvordan det gikk, sa de: «Israels Guds ark skal ikke bli hos oss, for Hans hånd er hard over oss og over vår gud Dagon.»
8 Derfor sendte de bud og kalte til seg alle lederne blant filisterne og sa til dem: «Hva skal vi gjøre med Israels Guds ark?» Og de svarte: «La arken til Israels Gud bli båret bort til Gat.» Så bar de Israels Guds ark dit bort.
9 Etter at de hadde båret den bort, skjedde det: Herrens hånd ble vendt mot byen og brakte en overmåte stor forvirring. Han slo mennene i byen, både små og store, og det brøt ut byller på dem.
10 Derfor sendte de Guds ark til Ekron. Da Guds ark kom til Ekron, skjedde det at ekronittene skrek og sa: «De har kommet til meg med arken til Israels Gud for å drepe både meg og mitt folk!»
11 Så sendte de bud og samlet alle lederne for filisterne og sa: «Send bort arken til Israels Gud, og la den bli ført tilbake til sitt eget sted, så den ikke dreper meg og mitt folk.» For det var kommet en dødelig forvirring over hele byen. Guds hånd lå meget tungt over den.
12 Mennene som ikke døde, ble slått med byller, og skriket fra byen nådde opp til Himmelen.
Kapittel 6
1 Herrens ark var i filisternes land i sju måneder.
2 Filisterne kalte til seg prestene og spåmennene og sa: «Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Gjør kjent for oss hvordan vi bør sende den tilbake til sitt sted.»
3 Da sa de: «Hvis dere sender bort Israels Guds ark, skal dere ikke sende den uten gaver. La det stå fast at dere sender den tilbake til Ham med et skyldoffer. Da skal dere bli legt, og det skal bli kjent for dere hvorfor Hans hånd ikke har veket fra dere.»
4 Da sa de: «Hva slags skyldoffer skal vi sende tilbake til Ham?» De svarte: «Fem gullbyller og fem gullrotter, etter tallet på lederne for filisterne. For det er den samme pesten som rammet både dere og lederne deres.
5 Derfor skal dere lage bilder av byllene og rottene deres som ødelegger landet deres, og dere skal gi Israels Gud ære. Kanskje Han da tar sin hånd bort fra dere, fra gudene deres og fra landet deres.
6 Hvorfor forherder dere da deres hjerter, slik egypterne og farao forherdet sine hjerter? Da Han gjorde mektige ting blant dem, lot de da ikke folket fare, så de kunne dra ut?
7 Nå skal dere lage en ny vogn, ta to melkekuer som aldri har hatt åk på seg, og spenne kuene for vognen. Ta så kalvene deres bort fra dem, og hold dem igjen hjemme!
8 Så skal dere ta Herrens ark og sette den på vognen. De gullgjenstandene som dere sender Ham som skyldoffer, skal dere legge i en kiste ved siden av den. Så skal dere sende den av sted og la den fare.
9 Og se, hvis den føres opp veien til sitt eget landområde, til Bet-Sjemesj, da er det Han som har ført denne ondskapen over oss. Men hvis ikke, da skal vi forstå at det ikke er Hans hånd som slo oss; det var bare en tilfeldighet at det skjedde med oss.»
10 Så gjorde mennene dette. De tok to melkekuer og spente dem for vognen. Kalvene deres stengte de inne hjemme.
11 De satte Herrens ark på vognen, sammen med kisten med gullrottene og bildene av byllene.
12 Så satte kuene kursen rett mot veien til Bet-Sjemesj. De gikk etter landeveien og rautet mens de gikk. De tok ikke av verken til høyre eller til venstre. Lederne for filisterne gikk etter dem til grensen til Bet-Sjemesj.
13 Folket i Bet-Sjemesj holdt på med å høste inn hveteavlingen i dalen. De løftet blikket og fikk se arken, og de gledet seg over å se den.
14 Så kom vognen ut på åkeren til Josva fra Bet-Sjemesj, og den ble stående der. Der var det en stor stein. Så hogde de vognen opp til ved og ofret kuene som brennoffer til Herren.
15 Levittene tok ned Herrens ark og kisten som var sammen med den, der gullgjenstandene lå. De satte dem på den store steinen. På samme dag bar mennene i Bet-Sjemesj fram brennoffer og ofret slaktoffer til Herren.
16 Da de fem lederne for filisterne hadde sett dette, vendte de tilbake til Ekron samme dag.
17 Dette er de gullbyllene som filisterne sendte tilbake som skyldoffer til Herren: én for Asjdod, én for Gasa, én for Asjkalon, én for Gat og én for Ekron.
18 Gullrottene svarte til tallet på alle filisternes byer som tilhørte de fem lederne, både de befestede byene og landsbyene, helt til den store steinen i Abel, der de satte Herrens ark. Den dag i dag står denne steinen på åkeren til Josva fra Bet-Sjemesj.
19 Han slo ned flere menn i Bet-Sjemesj, for de hadde sett ned i Herrens ark. Han slo femti tusen og sytti menn av folket, og folket sørget fordi Herren hadde slått folket med et så stort mannefall.
20 Mennene i Bet-Sjemesj sa: «Hvem kan bli stående for Herrens ansikt, Den hellige Gud? Og hvem skal vi sende den opp til?»
21 Så sendte de budbærere til dem som bodde i Kirjat-Jearim, og sa: «Filisterne har kommet tilbake med Herrens ark. Kom ned og ta den med dere opp igjen!»
Kapittel 7
1 Så kom mennene fra Kirjat-Jearim og førte opp Herrens ark. De førte den inn i huset til Abinadab på haugen, og innviet hans sønn Elasar til å vokte Herrens ark.
2 Slik skjedde det at arken ble værende i Kirjat-Jearim i mange dager, de trakk ut til tjue år. Hele Israels hus sukket etter Herren.
3 Da talte Samuel til hele Israels hus og sa: «Hvis dere vender om til Herren av hele deres hjerte, må dere få de fremmede gudene og Astartene bort fra dere. Rett deres hjerter mot Herren og tjen Ham, Ham alene! Da skal Han fri dere ut fra filisternes hånd.»
4 Så fikk Israels barn Ba’alene og Astartene bort fra seg, og de tjente Herren, Ham alene.
5 Samuel sa: «Samle hele Israel i Mispa, så skal jeg be til Herren for dere.»
6 Så samlet de seg i Mispa. De dro opp vann og øste det ut for Herrens ansikt. Den dagen fastet de, og der sa de: «Vi har syndet mot Herren.» Og Samuel dømte Israels barn i Mispa.
7 Da filisterne hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes ledere opp mot Israel. Da Israels barn hørte det, ble de redde for filisterne.
8 Da sa Israels barn til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så Han kan frelse oss fra filisternes hånd.»
9 Samuel tok et lam som pattet, og ofret det helt som brennoffer til Herren. Så ropte Samuel til Herren for Israel, og Herren svarte ham.
10 Mens Samuel ofret brennofferet, skjedde det: Filisterne nærmet seg for å stride mot Israel. Men på samme dag lot Herren et kraftig tordenvær komme over filisterne. Han forvirret dem slik at de ble slått ned rett foran Israel.
11 Israels menn dro ut fra Mispa og forfulgte filisterne. Og de slo dem ned da de var rett nedenfor Bet-Kar.
12 Da tok Samuel en stein og satte den opp mellom Mispa og Sen. Han kalte den med navnet Eben-Eser og sa: «Til denne tid har Herren hjulpet oss.»
13 Slik ble filisterne underkuet, og de kom ikke innenfor Israels grenser mer. Og Herrens hånd sto imot filisterne alle Samuels dager.
14 De byene som filisterne hadde tatt fra Israel, ble gitt tilbake til Israel, fra Ekron helt til Gat. Israel fridde landområdet sitt ut fra filisternes hånd. Det ble også fred mellom Israel og amorittene.
15 Samuel var dommer for Israel alle sitt livs dager.
16 Fra år til år dro han rundt til Betel, Gilgal og Mispa, og var dommer for Israel på alle disse stedene.
17 Men han vendte alltid tilbake til Rama, for hans hjem var der. Der var han dommer for Israel, og der bygde han et alter for Herren.
Kapittel 8
1 Da Samuel var blitt gammel, skjedde det at han satte sine sønner til dommere over Israel.
2 Navnet på den førstefødte var Joel, og navnet på den andre var Abia. De var dommere i Be’er-Sjeba.
3 Men hans sønner vandret ikke på hans veier. De bøyde av etter urett vinning, tok imot bestikkelser og forvrengte retten.
4 Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.
5 De sa til ham: «Se, du er gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier. Sett en konge blant oss til å dømme oss, slik alle folkeslagene har.»
6 Men dette ordet var så ondt i Samuels øyne, at de sa: «Gi oss en konge til å dømme oss.» Derfor ba Samuel til Herren.
7 Herren sa til Samuel: «Hør på folkets røst i alt de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men det er Meg de har forkastet, for at Jeg ikke skal være Konge over dem.
8 På samme måten som alle de gjerningene de gjorde fra den dagen Jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag – det at de forlot Meg og dyrket andre guder – slik gjør de også mot deg.
9 Derfor skal du høre på deres røst. Men du skal advare dem alvorlig, og forklare dem hvilken myndighet som tilfaller kongen som skal herske over dem.»
10 Så talte Samuel alle Herrens ord til folket som ba ham om en konge.
11 Han sa: «En slik myndighet tilfaller den kongen som skal herske over dere: Han skal ta deres sønner og sette dem til å ta seg av hans egne vogner, og til å være hans hestfolk. Noen skal springe foran vognene hans.
12 Han skal utnevne embetsmenn over tusen og embetsmenn over femti. Han vil sette noen til å pløye jorden sin og høste inn avlingen sin, og noen til å lage stridsvåpen og utrustning til vognene sine.
13 Han skal sette deres døtre til å lage parfyme, til kokker og til bakere.
14 Han skal ta det beste av markene deres, vingårdene og olivenlundene deres, og gi dem til tjenerne sine.
15 Han vil ta en tiendedel av kornet deres og vinhøsten deres og gi det til hoffmennene og tjenerne sine.
16 Og han skal ta tjenerne, tjenestepikene, de beste, unge mennene og eslene deres, og bruke dem i kongerikets tjeneste.
17 Han skal ta en tiendedel av småfeet deres, og dere skal være tjenerne hans.
18 På den dagen skal dere rope på grunn av denne kongen som dere har utvalgt for dere, men på den dagen skal ikke Herren høre på dere.»
19 Men folket nektet å høre på Samuels røst. De sa: «Nei, vi vil ha en konge over oss.
20 For vi vil være som alle de andre folkeslagene, og kongen vår skal være dommer for oss og dra ut foran oss og føre krigene våre.»
21 Samuel hørte alle ordene som folket talte, og han gjentok dem for Herrens ører.
22 Så sa Herren til Samuel: «Hør på deres røst, og sett en konge over dem!» Og Samuel sa til Israels menn: «Hver mann skal dra til sin egen by.»
Kapittel 9
1 Det var en mann av Benjamin, som hadde navnet Kisj, som var sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afiak, en benjaminitt. Han var en sterk og mektig mann.
2 Han hadde en sønn som hette Saul, som var ung og pen. Det fantes ikke noen som var penere enn ham blant Israels barn. Skuldrene hans raget høyere enn noen andre i folket.
3 Eslene til Kisj, Sauls far, var kommet bort. Og Kisj sa til sin sønn Saul: «Ta med deg en av tjenerne, bryt opp og gå og se etter eslene!»
4 Så gikk han gjennom Efraims fjelland og videre gjennom landet Sjalisja, men de fant dem ikke. Så gikk de gjennom Sja’alimlandet, og der var de ikke. Deretter gikk han gjennom benjaminittenes land, men de fant dem ikke.
5 Da de hadde kommet til Suflandet, sa Saul til tjeneren som var med ham: «Kom, la oss vende tilbake, ellers må min far slutte å bekymre seg for eslene og bekymre seg for oss i stedet.»
6 Han sa til ham: «Se, i denne byen er det en Guds mann, og han holdes høyt i ære. Alt det han sier, går helt sikkert i oppfyllelse. La oss nå gå dit! Kanskje han kan vise oss hvilken vei vi bør gå.»
7 Så sa Saul til tjeneren sin: «Men hør, hvis vi går, hva skal vi ha med til mannen? For det er allerede slutt på brødet i sekkene våre, og vi har ingen gave å ta med til denne Guds mann. Hva har vi ellers med oss?»
8 Tjeneren svarte Saul igjen og sa: «Se, her i min hånd har jeg en fjerdedels sekel sølv. Jeg vil gi den til denne Guds mann, for at han skal si oss veien.»
9 Før i tiden, når en mann i Israel gikk for å spørre Gud, talte han slik: «Kom, la oss gå til seeren!» For den som nå blir kalt profet, ble før i tiden kalt en seer.
10 Så sa Saul til tjeneren sin: «Vel talt! Kom, la oss gå!» Så gikk de til byen hvor denne Guds mann var.
11 Da de gikk opp bakken til byen, møtte de noen unge kvinner på vei ut for å hente vann. De sa til dem: «Er seeren her?»
12 Og de svarte dem og sa: «Ja, der er han, rett foran dere. Skynd dere nå, for han kom til byen i dag, fordi folket holder offerfest på høyden i dag.
13 Med det samme dere kommer inn i byen, vil dere helt sikkert finne ham før han går opp til høyden for å holde måltid. For folket vil ikke holde måltid før han kommer, for han må velsigne offeret. Etter det vil de innbudte ete. Gå derfor opp nå, for på denne tiden vil dere finne ham.»
14 Så gikk de opp til byen. Da de kom inn i byen, var Samuel der. Han kom ut mot dem, på vei opp til høyden.
15 Herren hadde gitt en åpenbaring for Samuels ører dagen før Saul kom, og sagt:
16 «På denne tiden i morgen skal Jeg sende til deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over Mitt folk Israel, så han kan frelse Mitt folk fra filisternes hånd. For Jeg har sett til Mitt folk, for ropet deres har kommet opp til Meg.»
17 Da Samuel fikk se Saul, sa Herren til ham: «Se, der er han, den mannen Jeg talte til deg om. Denne skal herske over Mitt folk.»
18 Saul gikk bort til Samuel midt i porten og sa: «Si meg, hvor er seerens hus?»
19 Samuel svarte Saul og sa: «Jeg er seeren. Gå foran meg opp til høyden, for dere skal ete sammen med meg i dag. I morgen skal jeg la deg dra, og jeg skal fortelle deg alt det som ligger deg på hjertet.
20 Men når det gjelder eslene dine som ble borte for tre dager siden, så skal du ikke bekymre deg for dem, for de er funnet. Og hvem tilhører alt det i Israel som er noe å ha lyst til? Er det ikke du og hele din fars hus?»
21 Saul svarte med å si: «Er ikke jeg en benjaminitt, fra den minste av stammene i Israel? Og min slekt er den ringeste av alle slektene i Benjamins stammer. Hvorfor taler du da til meg på denne måten?»
22 Samuel tok Saul og tjeneren hans med seg, og han førte dem med seg inn i festhallen. Der lot han dem sette seg i høysetet blant dem som var innbudt. Det var omtrent tretti personer.
23 Samuel sa til kokken: «Kom med det stykket jeg ga deg, det jeg sa du skulle sette til side hos deg.»
24 Så tok kokken låret med det som var på det, og satte det foran Saul. Samuel sa: «Her er det som ble holdt tilbake. Det var satt til side for deg. Et, for det er blitt tatt vare på for deg helt til denne stund, fra den gangen jeg sa at jeg innbød folket.» Så åt Saul sammen med Samuel på den dagen.
25 Da de hadde kommet ned fra høyden og inn i byen, talte Samuel med Saul oppe på hustaket.
26 De sto tidlig opp, og det var omkring dag-gry da Samuel kalte Saul opp på hustaket og sa: «Stå opp, så jeg kan sende deg av sted.» Og Saul brøt opp, og begge to gikk ut sammen, både han og Samuel.
27 Da de var på vei ut til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal dra i forveien for oss» – og han gikk videre, «men du skal stå her en stund, så jeg kan få forkynne Guds Ord for deg.»
Kapittel 10
1 Så tok Samuel en oljekrukke og helte over hodet hans. Han kysset ham og sa: «Er det ikke slik at Herren har salvet deg til fyrste for sin arv?
2 Når du har reist fra meg i dag, skal du treffe to menn ved Rakels grav i Benjamins landområde i Selsak. De vil si til deg: Eslene som du dro ut for å se etter, er funnet. Din far har sluttet å bekymre seg for eslene. Men han er bekymret for dere og sier: Hva kan jeg gjøre for min sønn?
3 Så skal du gå videre derfra og komme til terebintetreet i Tabor. Der skal du møte tre menn som er på vei opp til Gud i Betel. Den ene bærer tre kje, en annen bærer tre brød, og en annen bærer en skinnsekk med vin.
4 De skal hilse deg med fred og gi deg to brød, og dem skal du ta imot fra dem.
5 Etter det kommer du til Guds Gibea, der filisterne har en hæravdeling. Når du har kommet dit til byen, skal det skje: Du skal møte en flokk profeter som kommer ned fra høyden med en harpe, en tam-burin, en fløyte og en lyre foran seg. Og de skal profetere.
6 Da skal Herrens Ånd komme mektig over deg, og du skal profetere sammen med dem. Da skal du bli forandret og bli som et annet menneske.
7 Det skal være slik når disse tegnene kommer til deg, at du skal gjøre det som ligger deg for hånden. For Gud er med deg.
8 Du skal dra i forveien for meg ned til Gilgal. Og se, jeg skal komme ned til deg for å ofre brennoffer og fredsoffer. I sju dager skal du vente, til jeg kommer til deg og gjør kjent for deg hva du skal gjøre.»
9 Da han hadde vendt ryggen til for å gå fra Samuel, skjedde det: Gud forandret ham og ga ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene gikk i oppfyllelse samme dag.
10 Da de kom opp dit til Gibea, se, da var det en flokk profeter som kom for å møte ham. Da kom Guds Ånd mektig over ham, og han profeterte midt iblant dem.
11 Da alle som kjente ham fra før, så at han virkelig profeterte midt iblant profetene, skjedde det at folket sa til hverandre: «Hva er dette som har kommet over Kisjs sønn? Er også Saul blant profetene?»
12 En mann derfra svarte og sa: «Men hvem er deres far?» Derfor ble dette til et ordspråk: «Er også Saul blant profetene?»
13 Da han hadde avsluttet å tale profetisk, gikk han opp til høyden.
14 Så sa Sauls farbror til ham og tjeneren hans: «Hvor dro dere?» Da sa han: «Vi dro ut for å se etter eslene. Da vi ikke kunne finne dem noe sted, dro vi til Samuel.»
15 Sauls farbror sa: «Jeg ber deg, fortell meg hva Samuel sa til dere.»
16 Da sa Saul til sin farbror: «Han sa rett ut at eslene var funnet.» Men han fortalte ham ikke hva Samuel hadde sagt om det som gjaldt kongedømmet.
17 Så kalte Samuel folket sammen til Herren i Mispa.
18 Han sa til Israels barn: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel opp fra Egypt, og fridde dere ut av egypternes grep, og ut av grepet til alle kongerikene som undertrykte dere.
19 Men i dag har dere forkastet deres Gud, Han som selv reddet dere fra alle ulykkene og trengslene deres. Dere har sagt til Ham: Nei, sett en konge over oss! Derfor skal dere nå stille dere fram for Herrens ansikt, stamme for stamme og slekt for slekt.»
20 Da Samuel hadde fått alle Israels stammer til å komme fram, ble Benjamins stamme utvalgt ved loddkasting.
21 Da han hadde fått Benjamins stamme til å komme fram, slekt for slekt, ble slekten til Matri utvalgt ved loddkasting. Og Saul, Kisjs sønn, ble så utvalgt ved loddkasting. Men da de lette etter ham, kunne de ikke finne ham.
22 Derfor spurte de Herren igjen: «Har ikke mannen kommet hit ennå?» Og Herren svarte: «Se, der er han, gjemt blant utstyret.»
23 Så sprang de av sted og hentet ham derfra. Da han sto der blant folket, raget skuldrene hans høyere enn noen andre i folket.
24 Samuel sa til hele folket: «Ser dere ham som Herren har utvalgt, og at det er ingen som ham blant hele folket?» Så jublet hele folket og sa: «Leve kongen!»
25 Deretter forklarte Samuel folket om den kongelige lov og rett. Han skrev den ned i en bok og la den fram for Herrens ansikt. Så sendte Samuel hele folket av sted, hver mann til sitt hus.
26 Saul dro også hjem til Gibea. Noen modige menn dro med ham, dem Gud hadde rørt ved hjertet.
27 Men noen onde menn sa: «Hvordan kan denne mannen redde oss?» Derfor foraktet de ham og ga ham ingen gaver. Men han bare tidde.
Kapittel 11
1 Så kom ammonitten Nakasj opp og dro til felts mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nakasj: «Slutt en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»
2 Ammonitten Nakasj svarte dem: «På en betingelse skal jeg slutte en pakt med dere, nemlig at det høyre øyet blir stukket ut på dere alle, og det slik blir ført vanære over hele Israel.»
3 Da sa de eldste i Jabesj til ham: «Vent i sju dager, så vi får sendt budbærere til hele Israels land. Hvis det da ikke er noen som kan redde oss, vil vi komme og overgi oss til deg.»
4 Så kom sendebudene til Sauls Gibea og fortalte dette budskapet så folket hørte det. Da løftet hele folket røsten i gråt.
5 Og se, der var også Saul. Han kom inn fra marken, bak storfeet. Saul sa: «Hva er det som plager folket, siden de gråter?» Da fortalte de ham de ordene som mennene fra Jabesj hadde talt.
6 Da Saul hørte disse ordene, kom Guds Ånd mektig over ham, og hans vrede ble kraftig opptent.
7 Så tok han et par okser, delte dem opp i stykker, og han sendte dem med sendebudene ut over hele Israels land og sa: «Slik skal det bli gjort med oksene til den som ikke drar ut i slaget sammen med Saul og Samuel.» Og frykt for Herren falt over folket, og de dro samlet ut som én mann.
8 Da han mønstret dem i Besek, var Israels barn tre hundre tusen, og mennene fra Juda var tretti tusen.
9 De sa til sendebudene som kom: «Dette skal dere si til mennene i Jabesj i Gilead: I morgen, på den tiden solen skinner på det heteste, skal det komme utfrielse for dere.» Så kom sendebudene og fortalte dette til mennene i Jabesj, og de ble glade.
10 Derfor sa mennene i Jabesj: «I morgen vil vi overgi oss til dere, og da kan dere gjøre med oss det som er godt i deres øyne.»
11 Dagen etter skjedde det at Saul delte folket inn i tre flokker. De styrtet midt inn i leiren under morgenvakten, og de holdt på med å slå ammonittene i hjel helt til dagen var på det varmeste. Det skjedde at de som overlevde, ble spredt, slik at det ikke ble to av dem sammen.
12 Da sa folket til Samuel: «Hvem er det som har sagt: Skal Saul være konge over oss? Overlat disse mennene til oss, så vi kan drepe dem.»
13 Men Saul sa: «Ingen mann skal drepes på denne dagen, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.»
14 Så sa Samuel til folket: «Kom, la oss dra til Gilgal og stadfeste kongedømmet der.»
15 Så dro hele folket til Gilgal, og der gjorde de Saul til konge for Herrens ansikt i Gilgal. Der ofret de fredsoffer for Herrens ansikt, og Saul og alle Israels menn gledet seg stort der.
Kapittel 12
1 Så talte Samuel til hele Israel: «Se, jeg hørte på deres røst i alt dere ba meg om, og jeg satte en konge over dere.
2 Her er nå kongen som skal gå foran dere. Jeg er gammel og gråhåret, og se, mine sønner er hos dere. Jeg har gått foran dere fra min barndom og til denne dag.
3 Her er jeg. Vitne nå mot meg for Herren og for Hans salvede: Hvem har jeg tatt oksen til, hvem har jeg tatt eselet til, eller hvem har jeg bedratt? Hvem har jeg undertrykt, eller hvem har jeg tatt imot bestikkelse fra, for at det skulle gjøre øynene mine blinde for noe? Da skal jeg betale det tilbake til dere.»
4 De sa: «Du har ikke bedratt oss eller undertrykt oss. Du har heller ikke tatt noe fra noe menneskes hånd.»
5 Da sa han til dem: «Herren er vitne mot dere, og Hans salvede er i dag vitne på at dere ikke har funnet noe i min hånd.» De svarte: «Han er vitne.»
6 Da sa Samuel til folket: «Det er Herren som reiste opp Moses og Aron, og som førte deres fedre opp fra landet Egypt.
7 Derfor skal dere nå stå stille, så jeg kan få tale dere til rette for Herrens ansikt, ved å fortelle om alle Herrens rettferdige gjerninger, som Han gjorde for dere og deres fedre.
8 Da Jakob hadde reist til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron. De førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
9 Da de glemte Herren sin Gud, prisga Han dem i Siseras hånd, han som var hærfører for Hasors hær, og i filisternes hånd, og i kongen av Moabs hånd. Og alle disse stred mot dem.
10 Så ropte de til Herren og sa: «Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og dyrket Ba’alene og Astartene. Men fri oss nå ut fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.»
11 Og Herren sendte Jerubba’al, Bedan, Jefta og Samuel, og de fridde dere ut fra deres fienders hånd på alle kanter. Og dere fikk bo i trygghet.
12 Da dere så at Nakasj, ammonittenes konge, kom imot dere, sa dere til meg: «Nei, en konge skal herske over oss», enda Herren deres Gud var deres konge.
13 Se nå, her har dere den kongen dere har valgt, og som dere ba om. Og se, Herren har satt en konge over dere.
14 Hvis dere frykter Herren, tjener Ham og lyder Hans røst, og ikke gjør opprør mot det som kommer fra Herrens munn, da skal både dere og kongen som hersker over dere, holde fram med å følge Herren deres Gud.
15 Men hvis dere ikke lyder Herrens røst, men gjør opprør mot det som kommer fra Herrens munn, da skal Herrens hånd være mot dere, slik den var mot deres fedre.
16 Stå nå bare og se den store gjerningen som Herren vil gjøre for deres øyne.
17 Er det ikke hvetehøst på denne dagen? Jeg skal rope til Herren, og Han skal sende torden og regn, så dere kan erkjenne og se at deres ondskap er stor, det dere har gjort for Herrens øyne, da dere ba om en konge.»
18 Så ropte Samuel til Herren, og Herren sendte torden og regn samme dag. Hele folket fryktet veldig for Herren og for Samuel.
19 Hele folket sa til Samuel: «Be til Herren din Gud for dine tjenere, så vi ikke må dø. For til alle våre synder har vi lagt denne ondskap at vi har bedt om en konge.»
20 Da sa Samuel til folket: «Frykt ikke! Dere har gjort all denne ondskapen. Men vik ikke av fra å følge Herren, og tjen Herren av hele deres hjerte!
21 Vik ikke av! For da kommer dere bare til å følge de tomme avgudene, som verken kan gi dere noe eller utfri dere, for de er ingenting.
22 For sitt store navns skyld skal ikke Herren svikte sitt folk, for Herren har be-sluttet å gjøre dere til sitt folk.
23 Og jeg, må det være langt fra meg å synde mot Herren ved å slutte å be for dere. Men jeg skal lære dere den gode og den rette vei.
24 Frykt bare Herren og tjen Ham i sannhet av hele deres hjerte! For se det store underet Han har gjort for dere.
25 Men hvis dere fremdeles følger det onde, skal dere bli drevet bort, både dere og kongen deres.»
Kapittel 13
1 Saul var konge i ett år. Da han hadde vært konge over Israel i to år,
2 utvalgte Saul seg tre tusen menn av Israel. To tusen var sammen med Saul i Mikmas og i fjellene ved Betel, og tusen var sammen med Jonatan i Benjamins Gibea. Resten av folket sendte han bort, hver mann til sitt eget telt.
3 Jonatan gikk til angrep på filisternes hæravdeling i Gibea, og filisterne fikk høre om det. Da lot Saul basunen lyde over hele landet og sa: «La hebreerne høre!»
4 Hele Israel fikk høre budskapet om at Saul hadde angrepet filisternes hæravdeling, og at Israel også var blitt en vemmelse for filisterne. Folket ble kalt sammen for å følge Saul til Gilgal.
5 Da samlet filisterne seg for å stride mot Israel. Det var tretti tusen vogner og seks tusen hestfolk, og fotsoldater i en så stor mengde som sanden ved havets strand. De kom opp og slo leir i Mikmas, øst for Bet-Aven.
6 Da mennene i Israel så at de var i fare – for hæren ble kraftig angrepet – gjemte hæren seg i huler, i tykke kratt, i klipper, i hull og i sjakter.
7 Noen av hebreerne dro over Jordan til Gads land og Gilead. Men Saul var fremdeles i Gilgal, og hele hæren fulgte ham skjelvende.
8 Så ventet han i sju dager til den tiden som var fastsatt av Samuel. Men Samuel kom ikke til Gilgal, og folket ble spredt bort fra ham.
9 Da sa Saul: «Kom hit til meg med brennoffer og fredsoffer!» Og han bar fram brennofferet.
10 Da han var ferdig med å ofre brenn-offeret, se, da skjedde det at Samuel kom. Saul gikk ut for å møte ham, så han kunne hilse på ham.
11 Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul sa: «Jeg så at folket ble spredt bort fra meg, og at du ikke var kommet innen de dagene som var fastsatt. Dessuten samlet filisterne seg i Mikmas.
12 Da sa jeg: Nå vil filisterne komme ned mot meg i Gilgal, og jeg har ennå ikke bedt om nåde for Herrens ansikt. Derfor så jeg meg tvunget til å ofre et brennoffer.»
13 Og Samuel sa til Saul: «Du har handlet som en dåre. Du har ikke holdt budet fra Herren din Gud, det som Han har befalt deg. For hadde du gjort det, hadde Herren stadfestet ditt kongedømme over Israel for evig tid.
14 Men nå skal ikke ditt kongedømme bli stående. Herren har utsett seg en mann etter sitt hjerte, og Herren har befalt ham å være fyrste over sitt folk. For du har ikke holdt det Herren har befalt deg.»
15 Så brøt Samuel opp og gikk fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Og Saul telte opp det folket som var til stede sammen med ham, omkring seks hundre menn.
16 Saul, hans sønn Jonatan og folket som var til stede sammen med dem, ble i Gibea i Benjamin. Men filisterne slo leir i Mikmas.
17 Da dro det noen ut fra filisternes leir for å plyndre. De var delt i tre flokker. En flokk dro bort på veien til Ofra, til Sjuallandet.
18 En annen flokk dro bort på veien til Bet-Horon, og en annen flokk dro bort på veien til grensen med utsyn til Hyenedalen mot ødemarken.
19 Det fantes ingen smed i hele Israels land, for filisterne sa: «Ellers lager hebreerne sverd eller spyd.»
20 Men alle israelittene pleide å dra ned til filisterne, for at hver enkelt skulle få kvesset plogskjæret, hakken, øksen og sigden sin.
21 Prisen var en pim for å kvesse plog-jernene, høygaflene og øksene, og for å spisse piggstavene.
22 Derfor ble det slik den dagen striden sto, at ingen av folket som var sammen med Saul og Jonatan, hadde sverd eller spyd i hånden. Slike våpen var det bare Saul selv og hans sønn Jonatan som hadde.
23 Filisternes hær dro ut til passet ved Mikmas.
Kapittel 14
1 En dag skjedde det at Jonatan, Sauls sønn, sa til våpensveinen sin: «Kom, la oss gå over til hærstyrken til filisterne, som er på den andre siden.» Men han sa ikke dette til sin far.
2 Da satt Saul i utkanten av Gibea, under granatepletreet i Migron. Folket som var med ham, var omkring seks hundre menn.
3 Akia var sønn av Akitub, bror til Ikabod, sønn av Pinhas, sønn av Eli, Herrens prest i Sjilo. Han bar en efod. Men folket visste ikke at Jonatan hadde dratt av sted.
4 Mellom passene som Jonatan prøvde å komme seg gjennom på vei til filisternes hærstyrke, var det en bratt klippe på den ene siden og en bratt klippe på den andre siden. Navnet på den ene var Boses, og navnet på den andre var Senne.
5 Forsiden på den ene klippen vendte nordover mot Mikmas og den andre sørover mot Gibea.
6 Så sa Jonatan til våpensveinen sin: «Kom, la oss gå over til hærstyrken til disse uomskårne! Det kan hende at Herren vil gjøre noe for oss. For det er ingenting som hind-rer Herren fra å frelse, enten ved mange eller ved få.»
7 Da sa våpensveinen til ham: «Gjør alt som ligger deg på hjertet. Bare gå! Jeg er med deg, hva som enn ligger deg på hjertet.»
8 Da sa Jonatan: «Se, la oss gå over til disse mennene, så skal vi vise oss fram for dem.
9 Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer bort til dere, da blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
10 Men hvis de sier til oss: Kom opp til oss, da vil vi gå opp. For da har Herren overgitt dem i vår hånd, og da skal dette være et tegn for oss.»
11 Så viste de seg begge fram for hærstyrken til filisterne. Filisterne sa: «Se, hebreerne kommer ut av hulene der de har gjemt seg.»
12 Da ropte mennene i hærstyrken til Jonatan og våpensveinen hans, og sa: «Kom opp til oss, så skal vi la dere få vite noe.» Jonatan sa til våpensveinen sin: «Kom opp etter meg, for Herren har overgitt dem i Israels hånd.»
13 Jonatan klatret opp på hender og knær, med våpensveinen etter seg. Og de falt for Jonatan. Da våpensveinen kom etter ham, drepte han dem.
14 I det første slaget slo Jonatan og våpensveinen hans omkring tjue menn over et område omtrent halvparten så stort som det en pløyer på en dag.
15 De skalv av redsel i leiren, omkring på marken og blant hele folket. Hærstyrken og de som hadde dratt ut for å plyndre, skalv også av redsel. Jorden ristet. Gud slo dem med redsel.
16 Sauls vaktmenn i Gibea i Benjamin så opp, og se, en hel flokk løste seg opp. De for hit og dit.
17 Da sa Saul til folket som var sammen med ham: «Ta et navneopprop og finn ut hvem som har forlatt oss.» Da de hadde holdt navneoppropet, viste det seg at det var Jonatan og våpensveinen hans som ikke var der.
18 Saul sa til Akia: «Kom hit med Guds ark!» På den tiden var nemlig Guds ark hos Israels barn.
19 Mens Saul snakket med presten, skjedde det at larmen fra filisternes leir bare ble sterkere. Derfor sa Saul til presten: «La det være!»
20 Saul og hele folket som var sammen med ham, samlet seg, og de dro ut i striden. Hver mann rettet sverdet sitt mot sin neste, og det ble en overmåte stor forvirring.
21 Også de hebreerne som holdt lag med filisterne før den tiden, og som hadde dratt opp med dem i leiren fra landområdene omkring, slo seg sammen med israelittene som var med Saul og Jonatan.
22 Alle de Israels menn som hadde gjemt seg i Efraimfjellene, fulgte dem også ut i striden da de hørte at filisterne flyktet.
23 Slik reddet Herren Israel på den dagen, og striden flyttet seg bortenfor Bet-Aven.
24 Israels menn kom i stor nød den dagen, for Saul hadde tatt folket i ed og sagt: «Forbannet er den mann som spiser noe før om kvelden, før jeg har tatt hevn over fiendene mine.» Derfor var det ingen av folket som smakte mat.
25 Nå kom alle som var i det landområdet, inn i en skog. Der var det honning på marken.
26 Da folket hadde kommet inn i skogen, se, da strømmet det fram honning. Men ingen løftet hånden til munnen, for folket fryktet for eden.
27 Men Jonatan hadde ikke hørt at hans far hadde tatt folket i denne eden. Derfor rakte han ut staven som han hadde i hånden, dyppet spissen av den i en vokskake og løftet så hånden til munnen. Og øynene hans klarnet.
28 Da var det en av folket som sa: «Din far tok folket høytidelig i ed og sa: Forbannet er den mann som spiser mat på denne dagen.» Folket var blitt trette.
29 Men Jonatan sa: «Min far har ført landet i ulykke. Se hvordan øynene mine har klarnet fordi jeg smakte litt på denne honningen.
30 Hvor mye bedre hadde det ikke vært om folket i dag hadde fått spise fritt av det byttet de fant hos fienden. Ville ikke da mannefallet blant filisterne blitt mye større?»
31 Den dagen hadde de slått filisterne fra Mikmas til Ajjalon. Derfor var folket meget trette.
32 Folket stormet rett mot byttet og tok sauer, okser og kalver. De slaktet dem på marken, og folket spiste kjøttet med blodet i.
33 Da var det noen som fortalte dette til Saul og sa: «Se, folket synder mot Herren ved å spise kjøtt med blod i.» Da sa han: «Dere har handlet troløst. Rull en stor stein bort til meg i dag!»
34 Så sa Saul: «Spre dere omkring blant folket og si til dem: Hver mann med sin okse og hver mann med sin sau skal komme hit til meg. Slakt dem her og spis! Synd ikke mot Herren ved å spise kjøtt med blod i.» Så førte hver mann i folket på egen hånd oksen sin til ham den kvelden, og de slaktet den der.aaaa
35 Så bygde Saul et alter for Herren. Dette var det første alteret han bygde for Herren.
36 Saul sa: «La oss dra ned mot filisterne i natt! Så kan vi plyndre dem, helt til det blir lyst i morgen tidlig. La oss ikke spare en eneste mann blant dem!» De sa: «Gjør det som er godt i dine øyne.» Så sa presten: «La oss tre fram for Gud her!»
37 Deretter ba Saul om råd fra Gud: «Skal jeg dra ned mot filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?» Men Han svarte ham ikke den dagen.
38 Saul sa: «Kom over hit, alle dere høvdinger i folket, så dere kan erkjenne og se hvordan det er med den synden som ble gjort i dag.
39 For så sant Herren lever, Han som frelser Israel, selv om den skulle være hos min sønn Jonatan, skal han sannelig dø.» Men det var ikke en eneste mann blant folket som svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og min sønn Jonatan og jeg skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør det som er godt i dine øyne.»
41 Derfor sa Saul til Herren, Israels Gud: «Gi et fullkomment svar!» Så ble Saul og Jonatan tatt ut, men folket slapp fri.
42 Saul sa: «Kast lodd mellom meg og min sønn Jonatan.» Så ble Jonatan tatt ut.
43 Da sa Saul til Jonatan: «Fortell meg hva du har gjort!» Jonatan fortalte ham det og sa: «Jeg smakte på litt honning, som jeg tok på spissen av staven jeg hadde i hånden. Her er jeg, nå skal jeg dø.»
44 Saul svarte: «Må Gud ramme meg både nå og siden, om ikke så skjer. For du skal sannelig dø, Jonatan.»
45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, når han har skaffet Israel denne store utfrielsen? Slett ikke! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for han har handlet med Guds hjelp i dag.» Slik reddet folket Jonatan, så han slapp å dø.
46 Så vendte Saul tilbake fra å forfølge filisterne, og filisterne dro tilbake til sitt eget sted.
47 Slik befestet Saul sitt kongedømme over Israel. Han kjempet mot alle fiendene sine rundt på alle kanter, mot Moab, mot Ammons barn, mot Edom, mot kongene fra Soba, og mot filisterne. Hvor han enn vendte seg, undertrykte han dem.
48 Han gikk mektig fram og slo amalekittene, og han fridde Israel ut fra grepet til dem som plyndret dem.
49 Sauls sønner var Jonatan, Jisjvi og Malkisjua. Dette var navnene på hans to døtre: Navnet på den førstefødte var Merab, og navnet på den yngste var Mikal.
50 Navnet på Sauls kone var Akinoam, Akima’as datter. Navnet på hærføreren for hæren hans var Abner, sønn av Ner, Sauls farbror.
51 Kisj var Sauls far, og Ner, Abners far, var sønn av Abiel.
52 Striden mot filisterne var voldsom alle Sauls dager. Når Saul så en sterk mann eller krigsdyktig mann, tok han ham til seg selv.
Kapittel 15
1 Samuel sa til Saul: «Herren sendte meg for å salve deg til konge over Hans folk, over Israel. Derfor skal du høre på hva Herren sier i sitt Ord.
2 Så sier hærskarenes Herre: «Jeg skal straffe Amalek for det han gjorde mot Israel, for at han lå i bakhold mot ham på veien, da han kom opp fra Egypt.
3 Dra ut og slå til mot Amalek, og lys i bann alt han har. Du skal ikke spare ham. Men drep både mann og kvinne, småbarn og diebarn, okse og sau, kamel og esel.»
4 Så samlet Saul folket og mønstret dem i Tela’im. Det var to hundre tusen fotsoldater og ti tusen menn fra Juda.
5 Saul kom til en av Amaleks byer og la seg til å vente i dalen.
6 Da sa Saul til kenittene: «Gå av sted, skill lag med amalekittene og dra bort fra dem, ellers utsletter jeg dere sammen med dem. For dere viste barmhjertighet mot alle Israels barn da de kom opp fra Egypt.» Så dro kenittene bort fra amalekittene.
7 Saul slo til mot amalekittene fra Havila og hele veien bort til Sjur, som ligger øst for Egypt.
8 Agag, amalekittenes konge, tok han levende til fange, og han lyste hele folket i bann og slo dem med sverdets egg.
9 Men Saul og folket sparte Agag og det beste av sauene, oksene, gjøkalvene, lammene og alt det gode, og de ville ikke lyse det i bann. Men alt som var dårlig og uten verdi, det lyste de i bann.
10 Da kom Herrens Ord til Samuel, og Han sa:
11 «Jeg angrer på at Jeg har satt Saul til å herske som konge, for han har vendt seg bort fra å følge Meg, og han har ikke latt Mine ord stå fast.» Da ble Samuels vrede opptent, og han ropte til Herren hele natten.
12 Da Samuel sto tidlig opp neste morgen for å møte Saul, ble det fortalt til Samuel og sagt: «Saul dro til Karmel, og se, han har reist et minnesmerke for seg selv. Han har dratt omkring, reist videre og har kommet ned til Gilgal.»
13 Da gikk Samuel til Saul, og Saul sa til ham: «Velsignet være du av Herren! Jeg lar Herrens Ord stå fast.»
14 Men Samuel sa: «Hva skal det da bety at sauer breker i ørene mine, og at jeg hører okser som rauter?»
15 Saul sa: «De har tatt dem med fra amalekittene. For folket sparte det beste av sauene og oksene for å ofre til Herren din Gud. Men resten har vi lyst i bann.»
16 Da sa Samuel til Saul: «Vær stille, så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt.» Han sa til ham: «Bare fortell.»
17 Så sa Samuel: «Da du var liten i egne øyne, var du ikke da overhode for Israels stammer? Og salvet ikke Herren deg til konge over Israel?
18 Så sendte Herren deg ut på veien og sa: «Gå og lys i bann disse synderne, amalekittene, og strid mot dem helt til de er utslettet.»
19 Hvorfor lød du ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?»
20 Saul sa til Samuel: «Men jeg har lydt Herrens røst. Jeg dro ut den veien som Herren sendte meg, og Agag, kongen av Amalek, hadde jeg med tilbake. Jeg lyste amalekittene i bann.
21 Men folket tok sauer og okser av byttet, det beste av det som var lyst i bann, for å ofre det til Herren din Gud i Gilgal.»
22 Så sa Samuel: «Har Herren like stort velbehag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens røst? Se, lydighet er bedre enn slaktoffer, og lydhørhet er bedre enn fett av værer.
23 For gjenstridighet er som spådomssynd, og trass er som overtredelse og avgudsdyrkelse. Siden du har forkastet Herrens Ord, har Han også forkastet deg, så du ikke skal være konge.»
24 Da sa Saul til Samuel: «Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord, fordi jeg fryktet folket og hørte på deres røst.
25 Derfor ber jeg deg, tilgi meg min synd, og vend tilbake sammen med meg, så jeg kan tilbe Herren.»
26 Men Samuel sa til Saul: «Jeg vil ikke vende tilbake sammen med deg, for du har forkastet Herrens Ord, og derfor har Herren forkastet deg, så du ikke lenger skal være konge over Israel.»
27 Da Samuel snudde seg for å gå, grep Saul tak i kanten av kappen hans, så den revnet.
28 Da sa Samuel til ham: «I dag har Herren revet kongedømmet over Israel fra deg, og Han har gitt det til en som er din neste, en som er bedre enn du.
29 Han som er Israels Herlighet skal heller ikke lyve eller angre. For Han er ikke et menneske, at Han skulle angre.»
30 Så sa han: «Jeg har syndet. Men jeg ber deg, gi meg likevel ære foran de eldste i mitt folk og for Israel, og vend tilbake sammen med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.»
31 Da vendte Samuel tilbake og fulgte med Saul, og Saul tilba Herren.
32 Da sa Samuel: «Kom hit til meg med Agag, kongen over amalekittene.» Så kom Agag forsiktig bort til ham. Agag sa: «Sannelig, dødens bitterhet er borte.»
33 Men Samuel sa: «På samme måten som ditt sverd har gjort kvinner barnløse, skal nå din mor bli barnløs blant kvinner.» Og Samuel hogg Agag i småbiter for Herrens ansikt i Gilgal.
34 Så dro Samuel til Rama, men Saul dro opp til sitt hus i Sauls Gibea.
35 Samuel gikk ikke mer for å treffe Saul før den dagen han døde. For Samuel sørget over Saul, og Herren angret at Han hadde gjort Saul til konge over Israel.
Kapittel 16
1 Herren sa til Samuel: «Hvor lenge vil du sørge over Saul, enda du ser at Jeg har forkastet ham, så han ikke skal være konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og dra av sted! Jeg sender deg til betlehemitten Isai. For Jeg har utsett Meg en konge blant hans sønner.»
2 Samuel sa: «Hvordan kan jeg dra? Hvis Saul får høre om det, vil han drepe meg.» Men Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: Jeg har kommet for å ofre til Herren.
3 Så skal du innby Isai til ofringen, og Jeg skal vise deg hva du skal gjøre. Den Jeg nevner for deg, skal du salve for Meg.»
4 Så gjorde Samuel som Herren sa, og han dro til Betlehem. Og de eldste i byen sto og skalv da han kom, og de sa: «Kommer du med fred?»
5 Han sa: «Med fred. Jeg er kommet for å ofre til Herren. Hellige dere og bli med meg til ofringen!» Så helliget han Isai og hans sønner, og innbød dem til ofringen.
6 Da de kom, skjedde det at han fikk se Eliab. Da sa han: «Sannelig, rett framfor Herren står Hans salvede!»
7 Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på utseendet hans eller på hans kraftige skikkelse! For Jeg har forkastet ham. For Herren ser ikke slik et menneske ser. For mennesket ser på det ytre, men Herren ser til hjertet.»
8 Så kalte Isai på Abinadab og fikk ham til å gå forbi foran Samuel. Men han sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»
9 Så fikk Isai Sjamma til å gå forbi. Men han sa: «Heller ikke denne har Herren utvalgt.»
10 Slik fikk Isai sju av sine sønner til å gå forbi foran Samuel. Men Samuel sa til Isai: «Herren har ikke utvalgt noen av disse.»
11 Samuel sa til Isai: «Er alle de unge mennene her?» Da sa han: «Den yngste mangler; han er ute og gjeter sauene.» Samuel sa til Isai: «Send bud på ham og hent ham hit! For vi vil ikke sette oss til bords før han kommer hit.»
12 Så sendte han bud og hentet ham. Han var rødkinnet, med klare øyne og pen å se på. Herren sa: «Stå opp og salv ham! For han er det.»
13 Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant hans brødre. Fra den dagen av kom Herrens Ånd over David og var over ham i tiden som fulgte. Så brøt Samuel opp og dro til Rama.
14 Men Herrens Ånd vek bort fra Saul, og en ond ånd fra Herren plaget ham.
15 Sauls tjenere sa til ham: «Se, en ond ånd fra Gud plager deg.
16 La nå vår herre befale dine tjenere som står for ditt ansikt, at de skal finne en mann som er kyndig til å spille på harpe. Da skal det skje når den onde ånden fra Gud kommer over deg, at han skal spille på den, og det skal bli godt for deg.»
17 Så sa Saul til tjenerne sine: «Bare hent til meg en mann som er kyndig til å spille, og før ham hit til meg!»
18 Da svarte en av tjenerne og sa: «Se, jeg har sett en sønn av betlehemitten Isai, en som er kyndig til å spille. Han er en mektig kriger, en stridsmann, dyktig til å tale og pen å se på. Og Herren er med ham.»
19 Derfor sendte Saul budbærere til Isai og sa: «Send meg din sønn David, han som er ute med sauene.»
20 Isai tok et esel, lesset på det med brød, en skinnsekk med vin og et kje, og sendte alt sammen til Saul med sin sønn David.
21 Så kom David til Saul og sto framfor ham. Saul elsket ham meget høyt, og han ble våpensveinen hans.
22 Deretter sendte Saul bud til Isai og lot si: «La David bli her framfor meg, for han har funnet velvilje for mine øyne.»
23 Slik skjedde det hver gang ånden fra Gud kom over Saul, at David tok harpen og spilte på den. Da ble det bedre med Saul, og det gjorde ham godt, og den onde ånden vek fra ham.
Kapittel 17
1 Filisterne samlet hærstyrkene sine til strid, og de var samlet i Soko, som tilhører Juda. De slo leir mellom Soko og Aseka, i Efes-Dammim.
2 Saul og Israels menn var samlet, og de slo leir i Terebintedalen. De fylket seg til strid mot filisterne.
3 Filisterne sto på et fjell på den ene siden, og Israel sto på et fjell på den andre siden, med dalen mellom seg.
4 Fra filisternes hærstyrke gikk det ut en mann som utfordret til tvekamp. Navnet hans var Goliat, han var fra Gat, og han var seks alen og et spann høy.
5 På hodet hadde han en bronsehjelm, og han var rustet med en skjellbrynje. Brynjen veide fem tusen sekel bronse.
6 Han hadde også en bronserustning på beina, og bar et bronsespyd mellom skuldrene på ryggen.
7 Skaftet på spydet hans var som en vevbom, og spydspissen av jern veide seks hundre sekel. Og det gikk en skjoldbærer foran ham.
8 Han sto fram og ropte over til Israels rek-ker, og sa til dem: «Hvorfor har dere kommet ut og stiller dere opp til strid? Er ikke jeg filisteren, og dere Sauls tjenere? Velg dere ut en mann og la ham komme ned til meg!
9 Hvis han er i stand til å kjempe mot meg og drepe meg, skal vi være deres slaver. Men hvis jeg vinner over ham og dreper ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.»
10 Filisteren sa: «I dag håner jeg Israels rekker. Gi meg en mann så vi kan kjempe mot hverandre.»
11 Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de forskrekket og veldig redde.
12 David var sønn av den efratitten fra Betlehem i Juda som hette Isai, og som hadde åtte sønner. I Sauls dager var mannen gammel og langt oppe i årene.
13 De tre eldste sønnene til Isai hadde dratt av sted for å følge Saul ut i striden. Navnene på de tre sønnene hans som dro ut i krigen, var Eliab, den førstefødte, etter ham kom Abinadab, og den tredje var Sjamma.
14 David var den yngste. De tre eldste hadde fulgt Saul.
15 Men David vendte fra tid til annen tilbake fra Saul for å gjete sauene til sin far i Betlehem.
16 Filisteren nærmet seg og stilte seg fram både morgen og kveld i førti dager.
17 Da sa Isai til sin sønn David: «Ta med en efa tørket korn og disse ti brødene til dine brødre, og løp til dem i leiren med det!
18 Ta med disse ti ostestykkene til den som er befalingsmann for deres enhet på tusen, og du skal hilse dine brødre med fred. Kom så tilbake med et pant på hvordan de har det.»
19 Saul og alle de som var sammen med ham, var i Terebintedalen og stred mot filisterne.
20 Morgenen etter sto David tidlig opp, overlot sauene til en gjeter og tok alt det han skulle ha med. Deretter dro han av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren var på vei ut i stillingene, og de ropte krigsropet.
21 For Israel og filisterne hadde stilt seg opp, fylking mot fylking.
22 David etterlot forsyningene sine i forvaring hos proviantforvalteren, løp ut til hæren, og kom dit og hilste sine brødre med fred.
23 Mens han snakket med dem, se, der kom han som utfordret til tvekamp, filisteren fra Gat, han som hette Goliat. Han kom opp fra filisternes fylking. Og han talte de samme ordene som før, og slik hørte David dem.
24 Alle Israels menn flyktet da de fikk se mannen, de rømte bort fra ham og var meget redde.
25 Så sa en av Israels menn: «Har dere sett denne mannen som har kommet opp? Sannelig, han har kommet for å håne Israel. Det skal skje at den som dreper ham, vil kongen belønne med store rikdommer. Han vil gi ham sin datter, og hans fars hus skal bli fritatt fra skatter i Israel.»
26 Da talte David til de mennene som sto sammen med ham, og sa: «Hva skjer med den mannen som dreper denne filisteren og tar vanæren bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han håner fylkingene til Den Levende Gud?»
27 Folket svarte ham med de samme ordene og sa: «Dette skjer med den mannen som dreper ham.»
28 Eliab, hans eldste bror, hørte at han snakket med mennene. Eliabs vrede ble opptent mot David, og han sa: «Hvorfor kom du ned hit? Til hvem har du overlatt de få sauene i ødemarken? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i ditt hjerte, for du har kommet ned for å se på striden.»
29 Men David sa: «Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et ord?»
30 Så vendte han seg bort fra ham og sa det samme til en annen. Folket svarte ham med de samme ordene som de hadde svart med den første gangen.
31 Da det ble hørt rundt omkring hvilke ord David hadde talt, var det noen som fortalte dem til Saul. Og han sendte bud på ham.
32 Da sa David til Saul: «Ingen av mennene må miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.»
33 Saul sa til David: «Du er ikke i stand til å gå imot denne filisteren og kjempe mot ham. For du er en ungdom, og han er en stridsmann fra sin ungdom av.»
34 Men David sa til Saul: «Din tjener har vært gjeter for sauene til sin far, og da løven eller bjørnen kom og tok et lam fra flokken,
35 for jeg etter den, slo den og fridde lammet fra gapet på den. Hvis den reiste seg mot meg, tok jeg den i ragget, slo den og drepte den.
36 Din tjener har drept både løve og bjørn. Denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hånet fylkingene til Den Levende Gud.»
37 David fortsatte å tale: «Herren som fridde meg ut fra løvens og bjørnens grep, Han skal fri meg ut fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå, og Herren skal være med deg.»
38 Så kledde Saul David i sine egne klær, og han satte en hjelm av bronse på hodet hans. Han tok også en brynje på ham.
39 David festet sverdet hans til rustningen og prøvde å gå, for han hadde ikke prøvd den før. Men David sa til Saul: «Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det før.» Så tok David alt dette av seg.
40 Deretter tok han staven sin i hånden. Han valgte seg ut fem glatte steiner fra bekken og la dem i gjetervesken sin, i posen han hadde med seg. Så tok han slyngen sin i hånden og nærmet seg filisteren.
41 Så kom filisteren også nærmere og nærmere David, og mannen som bar skjoldet, gikk foran ham.
42 Da filisteren så seg rundt og fikk se David, fikk han forakt for ham. For han var bare en ungdom, rødkinnet og pen å se på.
43 Så sa filisteren til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med kjepper?» Filisteren forbannet David ved gudene sine.
44 Filisteren sa til David: «Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene i luften og dyrene på marken.»
45 Da sa David til filisteren: «Du kommer mot meg med sverd, med spyd og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i hærskarenes Herres navn, Han som er Gud over Israels fylkinger, og som du har hånet.
46 På denne dag skal Herren overgi deg i min hånd, og jeg skal slå deg ned og hogge hodet av deg. På denne dag skal jeg gi likene fra filisternes hær til fuglene i luften og dyrene på marken, så hele jorden skal erkjenne at Gud finnes i Israel.
47 Da skal hele denne forsamlingen erkjenne at det ikke er ved sverd eller spyd Herren gir frelse. For det er Herrens strid, og Han skal overgi dere i vår hånd.»
48 Da filisteren stilte seg fram og nærmet seg for å møte David, skjedde det: David skyndte seg og sprang fram mot rekkene for å møte filisteren.
49 Så stakk David hånden sin i vesken og tok fram en stein. Han slynget den ut og traff filisteren i pannen, så steinen sank dypt inn i pannen hans, og han falt på sitt ansikt mot jorden.
50 Slik vant David over filisteren med en slynge og en stein. Han slo filisteren og drepte ham. Men David hadde ikke noe sverd i hånden.
51 Derfor sprang David bort og stilte seg over filisteren. Han grep sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham, og så hogg han av ham hodet hans med det. Da filisterne så at kjempen deres var død, flyktet de.
52 Da sto mennene fra Israel og Juda fram og satte i krigsropet. De forfulgte filisterne helt til inngangen av dalen og portene i Ekron. Det lå falne filistere langs veien til Sja’arajim, og til og med så langt som til Gat og Ekron.
53 Så vendte Israels barn tilbake etter å ha forfulgt filisterne, og de plyndret leiren deres.
54 David tok hodet av filisteren og førte det til Jerusalem, men han la rustningen hans i teltet sitt.
55 Da Saul så at David gikk ut mot filisteren, sa han til Abner, øverstkommanderende for hæren: «Abner, hvem er denne ungdommen sønn av?» Abner sa: «Så sant din sjel lever, konge, jeg vet ikke.»
56 Så sa kongen: «Spør hvem denne unge mannen er sønn av.»
57 Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren i hjel, tok Abner ham og førte ham fram for Saul med filisterens hode i hånden.
58 Saul sa til ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» Da svarte David: «Jeg er sønn av din tjener Isai, betlehemitten.»
Kapittel 18
1 Da han var ferdig med å tale med Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel. Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
2 Den dagen tok Saul ham til seg, og han lot ham ikke mer dra hjem til sin fars hus.
3 Så sluttet Jonatan og David en pakt, for han elsket ham som sin egen sjel.
4 Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg, og ga den til David, sammen med rustningen sin og til og med sverdet, buen og beltet sitt.
5 Så dro David ut overalt hvor Saul sendte ham, og han gikk klokt fram. Saul satte ham over stridsmennene, og han ble vel ansett i hele folkets øyne, og også i Sauls tjeneres øyne.
6 Da de kom hjem, og David vendte til-bake etter å ha slått filisteren i hjel, skjedde det at kvinnene hadde kommet ut med sang og dans fra alle byene i Israel for å møte kong Saul. De kom med tamburiner, gledesrop og musikk.
7 Mens de danset, sang kvinnene med disse ordene: «Saul har drept sine tusener, men David sine titusener.»
8 Da ble Saul meget vred, for dette ordet var ondt i hans øyne. Han sa: «De har gitt David titusener, og meg har de bare gitt tusener. Hva mer kan han få foruten kongedømmet?»
9 Fra den dagen holdt Saul stadig øye med David.
10 Dagen etter skjedde det: Den onde ånden fra Gud kom over Saul, og han profeterte inne i huset. Da spilte David på harpen, slik han gjorde dag etter dag. Men Saul hadde et spyd i hånden.
11 Saul kastet spydet, for han sa: «Jeg skal spidde David mot veggen!» Men David slapp bort fra ham to ganger.
12 Saul fryktet David, for Herren var med ham. Men Han hadde forlatt Saul.
13 Derfor fikk Saul ham bort fra seg og satte ham til befalingsmann for en enhet på tusen. Han ledet folket da det dro ut og da det kom inn.
14 David gikk klokt fram på alle sine veier, og Herren var med ham.
15 Derfor fryktet Saul ham, når han så at han gikk meget klokt fram.
16 Men hele Israel og Juda elsket David, for det var han som ledet dem da de gikk ut og da de kom inn.
17 Så sa Saul til David: «Her er min eldste datter Merab. Jeg vil gi deg henne som kone. Vær bare mektig og strid Herrens strider!» For Saul tenkte: «Min hånd må ikke felle ham, la ham falle for filisternes hånd.»
18 Da sa David til Saul: «Hvem er jeg, og hva er mitt liv eller min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»
19 Men på den tiden da Merab, Sauls datter, skulle blitt gitt til David, skjedde det at hun ble gitt som kone til meholatitten Adriel.
20 Sauls datter Mikal elsket David. De sa det til Saul, og dette var rett i hans øyne.
21 Så sa Saul: «Jeg vil gi henne til ham, så hun kan være en snare for ham, så han kan falle for filisternes hånd.» En annen gang sa derfor Saul til David: «I dag skal du bli min svigersønn.»
22 Saul befalte tjenerne sine: «Snakk med David i hemmelighet og si: Se, kongen gleder seg over deg, og alle tjenerne hans elsker deg. Derfor skal du nå bli kongens svigersønn.»
23 Så talte Sauls tjenere disse ordene så David hørte det. David sa: «Er det en liten sak for dere å bli kongens svigersønn, når dere ser at jeg er fattig og en mann med liten aktelse?»
24 Sauls tjenere fortalte dette til ham og sa: «Disse ordene talte David.»
25 Da sa Saul: «Dette skal dere si til David: Det er ikke noe annet kongen ønsker seg som brudepris enn hundre forhuder fra filisterne, så han kan få hevn over kongens fiender.» Men Saul tenkte å la David falle ved filisternes hånd.
26 Men da tjenerne hans talte disse ordene til David, ble det rett i Davids øyne at han skulle bli kongens svigersønn. Før dagene var omme,
27 brøt David opp og dro av sted, han og hans menn. De drepte to hundre menn av filisterne. David tok med forhudene deres, og de ga dem alle sammen til kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Da ga Saul ham sin datter Mikal til kone.
28 På den måten så og skjønte Saul at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
29 Saul fikk enda større frykt for David. Derfor ble Saul en fiende av David alle sine dager.
30 Så dro filisternes førere ut i krigen. Hver gang de dro ut, skjedde det at David gikk klokere fram enn alle Sauls tjenere, slik at hans navn fikk stor ære.
Kapittel 19
1 Saul talte til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine om at de skulle drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde David meget kjær.
2 Jonatan fortalte dette til David og sa: «Min far Saul forsøker å drepe deg. Derfor må du være på vakt til i morgen tidlig. Hold deg på et hemmelig sted og gjem deg!
3 Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på den marken hvor du er, og jeg vil snakke med min far om deg. Så skal jeg fortelle deg det jeg finner ut.»
4 Så talte Jonatan vel om David til sin far Saul, og han sa til ham: «Kongen må ikke synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært til stor nytte for deg.
5 For han satte livet sitt på spill og drepte filisteren, og Herren brakte en stor utfrielse for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod, og drepe David uten grunn?»
6 Da hørte Saul på det Jonatan sa, og Saul sverget og sa: «Så sant Herren lever, han skal ikke dø.»
7 Så kalte Jonatan på David, og Jonatan fortalte ham alt dette. Jonatan tok David med til Saul, og han var hos ham som i tidligere dager.
8 Men krigen blusset opp igjen. David dro ut og stred mot filisterne, og han slo dem i et mektig slag, så de flyktet fra ham.
9 Da skjedde det at den onde ånden fra Herren kom over Saul mens han satt i huset sitt med et spyd i hånden. Og David spilte på harpen.
10 Da prøvde Saul å spidde David mot veggen med spydet, men han kom seg unna Saul. Og han støtte spydet inn i veggen. David flyktet og kom seg unna samme natt.
11 Saul sendte også utsendinger til Davids hus for å holde øye med ham og for å drepe ham neste morgen. Mikal, Davids kone, fortalte ham dette og sa: «Hvis du ikke berger livet i natt, blir du drept i morgen.»
12 Så firte Mikal David ned fra et vindu. Han dro av sted, flyktet og kom seg unna.
13 Mikal tok en husgud og la den i sengen, la et geitehårsteppe der han hadde hodet, og dekket over det med klær.
14 Da Saul sendte utsendinger for å gripe David, sa hun: «Han er syk.»
15 Da sendte Saul utsendingene tilbake for å se til David, og han sa: «Ta ham med hit til meg i sengen, så jeg kan få drept ham.»
16 Men da utsendingene kom inn, lå husguden der i sengen, med et teppe av geitehår der han hadde hodet sitt.
17 Da sa Saul til Mikal: «Hvorfor har du lurt meg på denne måten, og sendt fienden min bort, så han har kommet seg unna?» Mikal svarte Saul: «Han sa til meg: La meg få gå! Hvorfor skulle jeg drepe deg?»
18 Så flyktet David og kom seg unna, og han dro til Samuel i Rama og fortalte ham alt det Saul hadde gjort mot ham. Han og Samuel dro og bosatte seg i Nevajot.
19 Dette ble fortalt til Saul, og det ble sagt: «Se, David er i Nevajot i Rama.»
20 Da sendte Saul utsendinger for å gripe David. Da de fikk se flokken av profeter som profeterte, og Samuel som sto der som leder for dem, kom Guds Ånd over Sauls utsendinger, og også de profeterte.
21 Da Saul fikk høre dette, sendte han andre utsendinger, og de profeterte på samme måte. Så sendte Saul utsendinger for tredje gang, og også de profeterte.
22 Da dro han selv til Rama, og han kom til den store brønnen som er ved Seku. Der spurte han seg for og sa: «Hvor er Samuel og David?» Det var noen som svarte: «Se, de er i Nevajot i Rama.»
23 Da han gikk dit, til Nevajot i Rama, kom Guds Ånd over ham også, og han gikk videre og profeterte helt til han kom til Nevajot i Rama.
24 Han tok av seg klærne sine, også han profeterte rett foran Samuel, og hele den dagen og hele den natten la han seg ned naken. Derfor sier de: «Er også Saul blant profetene?»
Kapittel 20
1 Da flyktet David fra Nevajot i Rama, og han gikk og sa rett til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hvilken misgjerning og hvilken synd har jeg gjort mot din far, siden han prøver å ta mitt liv?»
2 Da sa Jonatan til ham: «Slett ikke! Du skal ikke dø! Se, min far vil ikke gjøre verken stort eller smått uten først å gjøre det kjent for meg. Hvorfor skulle min far skjule dette for meg? Slik er det ikke!»
3 Da sverget David på ny og sa: «Din far vet for visst at jeg har funnet velvilje for dine øyne, og han har sagt: La ikke Jonatan få vite dette, så han ikke blir sorgfull. Men sannelig, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.»
4 Så sa Jonatan til David: «Uansett hva din sjel ønsker, så skal jeg gjøre det for deg.»
5 David sa til Jonatan: «Sannelig, i morgen er det nymåne, og da bør jeg sitte sammen med kongen for å spise. Men la meg gå, så jeg kan gjemme meg ute på marken til om kvelden den tredje dagen.
6 Hvis din far da virkelig spør etter meg, skal du si: David ba meg inntrengende om å få skynde seg til Betlehem, hans egen by, for der holdes det en årlig offerhøytid for hele slekten.
7 Hvis han sier at dette er godt, skal din tjener ha fred. Men hvis han blir meget vred, skal du vite at han har bestemt seg for å gjøre ham noe ondt.
8 Derfor skal du vise din tjener barmhjertighet, for du har ført din tjener inn i en Herrens pakt med deg. Men uansett, hvis det finnes noen misgjerning hos meg, så skal du drepe meg. For hvorfor skulle du føre meg til din far?»
9 Men Jonatan sa: «Må det aldri hende deg! For hvis jeg visste sikkert at min far hadde bestemt at noe ondt skulle komme over deg, ville jeg ikke da ha fortalt det til deg?»
10 Da sa David til Jonatan: «Hvem skal si det til meg? Eller tenk om din far svarer deg med harme?»
11 Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken!» Så gikk de begge ut på marken.
12 Da sa Jonatan til David: «Herren, Israels Gud er vitne! Når jeg har forhørt meg hos min far en gang i morgen eller i overmorgen, og det virkelig er noe godt i vente for David, og jeg ikke sender beskjed til deg og gjør det kjent for deg,
13 da skal Herren ramme Jonatan både nå og siden. Men hvis min far finner det godt å gjøre ondt mot deg, skal jeg gjøre det kjent for deg og sende deg av sted, så du kan dra bort i fred. Må Herren være med deg, som Han har vært med min far.
14 Ikke bare mens jeg ennå er i live, må du vise meg Herrens miskunnhet, så jeg ikke skal dø.
15 Men du må aldri ta din godhet bort fra mitt hus, nei, ikke engang når Herren har utryddet hver eneste en av Davids fiender fra jordens overflate.»
16 Slik sluttet Jonatan en pakt med Davids hus og sa: «Må Herren kreve regnskap av Davids fienders hånd.»
17 Jonatan fikk igjen David til å sverge, fordi han elsket ham. For han elsket ham som sin egen sjel.
18 Da sa Jonatan til ham: «I morgen er det nymåne. Det vil bli spurt etter deg, fordi plassen din vil stå tom.
19 Men etter tre dager skal du skynde deg å komme ned til det stedet der du gjemte deg den dagen gjerningen skulle skje. Bli ved steinen Esel!
20 Så skal jeg skyte tre piler mot den ene siden, som om jeg skjøt på blink.
21 Jeg skal sende en gutt bort dit og si: Gå og finn pilene! Hvis jeg uttrykkelig sier til gutten: Se, pilene ligger på denne siden for deg, hent dem og kom! Da, så sant Herren lever, er det fred for deg og ingen fare i vente for deg.
22 Men hvis jeg sier til gutten: Se, pilene ligger bortenfor deg, da skal du gå din vei, for da vil Herren sende deg bort.
23 Når det gjelder den saken vi har snakket om, du og jeg, se, må Herren være mellom deg og meg til evig tid!»
24 Så gjemte David seg ute på marken. Da nymånen hadde kommet fram, satte kongen seg ned for å holde festmåltidet.
25 Kongen satte seg, som han ellers gjorde, på plassen sin ved veggen. Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side. Men Davids plass sto tom.
26 Likevel sa ikke Saul noe den dagen, for han tenkte: «Noe har skjedd med ham, så han ikke er ren. Han er sikkert ikke ren.»
27 Dagen etter, på den andre dagen i måneden, da det viste seg at Davids plass fremdeles sto tom, skjedde det at Saul sa til sin sønn Jonatan: «Hvorfor har ikke Isais sønn verken i går eller i dag kommet for å holde måltid?»
28 Da svarte Jonatan Saul: «David ba meg inntrengende om å få dra til Betlehem.
29 Han sa: «Jeg ber deg, la meg dra, for vår slekt holder en offerhøytid i byen, og min bror har pålagt meg å være der. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg gå av sted og se til mine brødre.» Derfor har han ikke kommet til kongens bord.»
30 Da ble Sauls vrede opptent mot Jonatan, og han sa til ham: «Du sønn av en vrang og opprørsk kvinne! Vet jeg ikke at du har valgt deg Isais sønn, til skam for deg selv, og til skam for din mor som fødte deg?
31 For så lenge Isais sønn lever på jorden, kan verken du eller ditt kongedømme bli stadfestet. Derfor skal du nå sende bud og hente ham hit til meg, for han skal sannelig dø.»
32 Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: «Hvorfor skulle han dø? Hva har han gjort?»
33 Da kastet Saul et spyd etter ham for å drepe ham. På den måten forsto Jonatan at hans far var fast bestemt på å drepe David.
34 Så reiste Jonatan seg fra bordet i brennende vrede. Han smakte ikke mat den andre dagen i måneden, for han sørget over David, fordi hans far hadde ført skam over ham.
35 Slik skjedde det at Jonatan neste morgen gikk ut på marken på den tiden han hadde avtalt med David, og en liten gutt var sammen med ham.
36 Så sa han til gutten: «Løp nå bort og finn pilene som jeg skyter ut.» Mens gutten løp bort, skjøt han en pil forbi ham.
37 Da gutten kom til stedet der den lå, den pilen Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan etter gutten og sa: «Ligger ikke pilen bortenfor deg?»
38 Jonatan ropte igjen etter gutten: «Vær rask, skynd deg, og stans ikke!» Gutten som var med Jonatan, samlet så opp pilene og kom tilbake til sin herre.
39 Men gutten visste ingenting. Bare Jonatan og David kjente til sammenhengen.
40 Så ga Jonatan våpnene sine til gutten og sa til ham: «Gå, og bær det alt inn i byen!»
41 Med det samme gutten hadde gått, trådte David fram fra stedet på sørsiden og falt på sitt ansikt mot jorden. Han bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre, og de gråt sammen, men David gråt mest.
42 Så sa Jonatan til David: «Gå i fred, siden det står fast at vi begge har sverget i Herrens navn og sagt: Må Herren være mellom deg og meg, og mellom din slekt og min slekt, til evig tid.»
43 Så brøt han opp og dro av sted, og Jonatan gikk inn i byen.
Kapittel 21
1 David kom til Nob, til presten Akimelek. Akimelek ble redd da han møtte David, og han sa til ham: «Hvorfor er du alene, hvorfor er det ingen sammen med deg?»
2 Da sa David til presten Akimelek: «Kongen har befalt meg å utføre et spesielt ærend, og han har sagt til meg: La ikke noen få vite noe om det ærendet jeg sender deg i, eller hva jeg har befalt deg. Jeg har satt mine unge menn stevne på det og det stedet.
3 Og nå, hva har du for hånden? Gi meg fem brød i hånden, eller hva ellers som måtte finnes.»
4 Presten svarte David og sa: «Jeg har ikke noe vanlig brød for hånden. Det finnes bare hellig brød, hvis bare de unge mennene har holdt seg borte fra kvinner.»
5 Da svarte David presten og sa til ham: «Sannelig, vi har holdt oss unna alle kvinnene både i går og dagen før, helt siden jeg dro ut. Karene til de unge mennene er hellige, og brødet er vanlig brød, selv om det ble innviet i karene i dag.»
6 Så ga presten ham hellig brød. For det var ikke noe annet brød der enn skuebrødet, som var tatt bort fra stedet foran Herrens ansikt, for at det skulle legges fram varmt brød i stedet for det gamle, samme dag som det ble tatt bort.
7 Det var en mann av Sauls tjenere som var der den dagen, og han ble holdt igjen framfor Herrens ansikt. Navnet hans var Doeg, en edomitt, lederen for hyrdene til Saul.
8 David sa til Akimelek: «Har du ikke et spyd eller et sverd for hånden her? For verken sverdet eller våpnene mine har jeg tatt med meg, for kongens ærend har hast.»
9 Da sa presten: «Sverdet til filisteren Goliat, han som du drepte i Terebintedalen, er her. Det er pakket inn i et klede bak efoden. Hvis du vil ha det, så ta det. For her finnes det ikke noe annet enn det.» David sa: «Det er ikke noe som kan måle seg med det. Gi det til meg!»
10 Så brøt David opp og flyktet fra Saul samme dag. Han dro til Akisj, kongen i Gat.
11 Akisjs tjenere sa til ham: «Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke ham de sang om for hverandre i dansen, med disse ordene: Saul har drept sine tusener, men David sine titusener?»
12 David tok disse ordene til sitt hjerte, og han ble veldig redd for Akisj, kongen i Gat.
13 Derfor forandret han adferd overfor dem, og han lot som han var gal mens han var hos dem. Han klorte på dørene til porten, og han siklet i skjegget.
14 Da sa Akisj til tjenerne sine: «Sannelig, dere ser at mannen er fra forstanden. Hvorfor har dere tatt ham med til meg?
15 Har jeg bruk for gale menn, siden dere har tatt med denne mannen for å utfolde sin galskap hos meg? Skal en slik få komme inn i mitt hus?»
Kapittel 22
1 Derfor reiste David derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus fikk høre det, dro de ned dit til ham.
2 Alle som var i nød, alle som hadde gjeld og alle som var bitre i sjelen, samlet seg rundt ham. Slik ble han fører for dem. Det var omkring fire hundre menn sammen med ham.
3 Så dro David derfra til Mispe i Moab. Han sa til kongen i Moab: «La min far og mor komme hit og bli hos dere, til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»
4 Så førte han dem fram for kongen av Moab, og de bodde hos ham hele tiden David var i festningen.
5 Profeten Gad sa til David: «Bli ikke igjen i festningen! Dra din vei herfra og reis til Judalandet!» Så reiste David og dro inn i Haretskogen.
6 Saul var i Gibea under et tamarisktre i Rama. Han hadde spydet med seg i hånden, og hadde med alle tjenerne sine stående rundt seg. Da Saul hørte at David og mennene som var sammen med ham, var blitt gjenkjent,
7 sa Saul til tjenerne sine som sto rundt ham: «Hør nå, dere benjaminitter! Vil Isais sønn gi jordeiendommer og vingårder til hver av dere, og gjøre dere alle til førere for tusen og førere for hundre?
8 Dere har alle sammensverget dere mot meg, og det er ingen som har fortalt meg at min sønn har sluttet en pakt med Isais sønn. Det er ikke én av dere som har omsorg for meg, så han forteller meg at min sønn har satt min tjener opp mot meg, så han ligger i bakhold for meg, slik det er blitt kjent i dag.»
9 Edomitten Doeg, som var satt over Sauls tjenere, svarte og sa: «Jeg så at Isais sønn dro til Nob, til Akimelek, Akitubs sønn.
10 Han spurte Herren om råd for ham, ga ham forsyninger og ga ham sverdet til filisteren Goliat.»
11 Da sendte kongen bud på presten Akimelek, Akitubs sønn, og hele hans fars hus, som var prestene i Nob. Alle sammen kom til kongen.
12 Saul sa: «Hør nå, Akitubs sønn!» Han svarte: «Her er jeg, min herre.»
13 Da sa Saul til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og sverd, og har spurt Gud om råd for ham, så han kunne gjøre opprør mot meg og ligge i bakhold for meg, slik det er blitt kjent i dag?»
14 Da svarte Akimelek kongen og sa: «Hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David, han som er kongens svigersønn, som får råd direkte fra deg og som er æresgjest i ditt hus?
15 Var det i dag jeg begynte å spørre Herren om råd for ham? Må det være langt fra meg å gjøre noe slikt! Kongen må ikke la verken sin tjener eller noen i min fars hus bli tillagt noe av dette. For din tjener visste ingenting, verken lite eller mye.»
16 Men kongen sa: «Du skal sannelig dø, Akimelek, både du og hele din fars hus!»
17 Så sa kongen til vaktene som sto rundt ham: «Snu dere og drep Herrens prester, fordi de har også gjort felles sak med David, og fordi de visste når han flyktet og ikke sa noe om det til meg.» Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden for å hogge ned Herrens prester.
18 Kongen sa til Doeg: «Du kan snu deg og drepe prestene!» Så snudde edomitten Doeg seg og hogg prestene ned. Den dagen drepte han åttifem menn som bar efod av lin.
19 Også Nob, prestenes by, slo han med sverdets egg, både mann og kvinne, barn og diebarn, både okse, esel og sau hogg han ned med sverdets egg.
20 Abjatar var navnet på en av sønnene til Akimelek, Akitubs sønn. Han kom seg unna og flyktet etter David.
21 Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.
22 Da sa David til Abjatar: «Den dagen edomitten Doeg var der, forsto jeg at han uten tvil ville fortelle det til Saul. Jeg bærer skylden for hver eneste sjel i din fars hus.
23 Bli hos meg! Frykt ikke! For den som står meg etter livet, er også ute etter ditt liv. Men hos meg har du trygt vern.»
Kapittel 23
1 Så fortalte noen dette til Davidog sa: «Se, filisterne går i strid mot Ke’ila, og de plyndrer treskeplassene.»
2 Derfor spurte David Herren og sa: «Skal jeg dra ut og slå til mot disse filisterne?» Herren svarte David: «Slå til mot filisterne og frels Ke’ila!»
3 Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda, hvor mye mer om vi skulle dra til Ke’ila mot filisternes fylkinger?»
4 Da spurte David Herren om råd enda en gang. Herren svarte ham og sa: «Bryt opp, dra ned til Ke’ila! For jeg vil overgi filisterne i din hånd.»
5 David og hans menn dro til Ke’ila og stred mot filisterne. De slo dem ned i et mektig slag og tok fra dem buskapen deres. Slik frelste David dem som bodde i Ke’ila.
6 Da Abjatar, Akimeleks sønn, flyktet til David i Ke’ila, skjedde det at han hadde efoden med seg i hånden.
7 Saul ble fortalt at David hadde dratt til Ke’ila. Så sa Saul: «Gud har overgitt ham i min hånd, for han har stengt seg selv inne ved å gå inn i en by med både porter og bommer.»
8 Da kalte Saul hele hæren sammen til strid, for å dra ned til Ke’ila og beleire David og hans menn.
9 Men David forsto at Saul hadde planlagt noe ondt mot ham, så han sa til presten Abjatar: «Kom hit med efoden!»
10 Så sa David: «Herre, Israels Gud, Din tjener har sannelig hørt at Saul prøver å komme til Ke’ila for å ødelegge byen for min skyld.
11 Vil mennene i Ke’ila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme hit ned, slik Din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber Deg, gjør det kjent for Din tjener!» Og Herren sa: «Han kommer ned.»
12 Da sa David: «Vil mennene i Ke’ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?» Og Herren sa: «De vil overgi deg til ham.»
13 Da brøt David opp sammen med sine folk, rundt seks hundre menn, og de dro bort fra Ke’ila og gikk omkring der de kunne komme fram. Så ble det fortalt til Saul at David hadde flyktet fra Ke’ila. Derfor lot han være å dra ut. David i festningene i ødemarken
14 David holdt seg i festningene i ødemarken, og han ble værende i fjellene i Sif-ødemarken. Saul lette etter ham hver dag, men Gud overga ham ikke i hans hånd.
15 Da innså David at Saul hadde kommet ut for å ta livet av ham. David var i en skog i Sif-ødemarken.
16 Sauls sønn, Jonatan, dro da ut, og han gikk til David i skogen og oppmuntret ham i Gud.
17 Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Saul skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet det.»
18 Så sluttet de to en pakt for Herrens ansikt. David holdt seg i skogene, og Jonatan dro tilbake til sitt eget hus.
19 Så kom sifittene opp til Saul i Gibea og sa: «Er det ikke slik at David gjemmer seg hos oss i festningene i skogen, ved Hakila-høyden, som er sør for Jesjimon?
20 Derfor, konge, skal du nå komme ned, slik det er hele din sjels lyst å komme ned. Det skal være vårt ansvar å overgi ham i kongens hånd.»
21 Saul sa: «Velsignet være dere av Herren, for dere har medlidenhet med meg.
22 Gå nå og finn ut med sikkerhet hvordan det er, og se hvor gjemmestedet hans er, og hvem som har sett ham der. For det er blitt meg fortalt at han er meget listig.
23 Se derfor etter og få vite om alle de bortgjemte stedene hvor han skjuler seg. Kom så tilbake til meg med sikker beskjed, så vil jeg dra med dere. Da skal det skje: Om han er i landet, vil jeg lete etter ham blant alle Judas tusener.»
24 Så brøt de opp og gikk til Sif i forveien for Saul. Men David og hans menn var i Maonødemarken, på sletten sør for Jesjimon.
25 Da Saul og hans menn dro ut for å lete etter ham, ble dette fortalt til David. Derfor dro han ned til klippen og ble i Maonødemarken. Da Saul hørte det, forfulgte han David i Maonødemarken.
26 Så gikk Saul på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden av fjellet. David hadde det travelt med å komme seg bort fra Saul, for Saul og hans menn holdt på å omringe David og hans menn for å ta dem til fange.
27 Men et sendebud kom til Saul og sa: «Skynd deg og kom, for filisterne har rykket inn i landet.»
28 Derfor vendte Saul tilbake fra jakten etter David, og han dro ut mot filisterne. Derfor kalte de stedet Skilleklippen.
Kapittel 24
1 Deretter dro David opp derfra og bodde i festningene ved En-Gedi.
2 Da Saul hadde vendt tilbake etter å ha fulgt etter filisterne, skjedde det at det ble fortalt ham og sagt: «Vær på vakt! David er i ødemarken ved En-Gedi.»
3 Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og hans menn øst for Steinbukkfjellene.
4 Så kom han til saueinnhegningene ved veien, hvor det var en hule. Saul gikk inn i den i sitt eget ærend. Men David og hans menn oppholdt seg i en annen gang i den samme hulen.
5 Da sa Davids menn til ham: «Det er om denne dagen Herren har sagt til deg: Se, Jeg vil overgi din fiende i din hånd, så du kan gjøre med ham det som er godt i dine øyne.» David sto opp og skar en flik av kappen til Saul uten at han visste det.
6 Men etterpå skjedde det at David fikk et stikk i hjertet fordi han hadde skåret i Sauls kappe.
7 Han sa til sine menn: «Må Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, og legge hånd på ham. Han er jo Herrens salvede.»
8 Slik holdt David tjenerne sine tilbake med disse ordene, og han lot dem ikke overfalle Saul. Og Saul kom ut av hulen og dro sin vei.
9 Deretter brøt David også opp, gikk ut av hulen og ropte til Saul og sa: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet til jorden og kastet seg ned.
10 David sa til Saul: «Hvorfor hører du på menn som sier: Sannelig, David er ute etter å skade deg?
11 Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren overga deg i min hånd i hulen i dag, og noen sa at jeg burde drepe deg. Men jeg hadde medlidenhet med deg, og jeg sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
12 Men se, min far, se! Her har jeg fliken av kappen din i hånden! For da jeg skar fliken av kappen din, drepte jeg deg ikke. Av dette må du forstå og innse at det verken finnes noe ondt eller noen misgjerning hos meg, og jeg har ikke syndet mot deg. Likevel jager du meg for å ta mitt liv.
13 Må Herren dømme mellom meg og deg, og må Herren gi meg hevn over deg. Men min hånd skal ikke være løftet mot deg.
14 Det er som de gamles ordspråk sier: Ugudelighet kommer fra den ugudelige. Men min hånd skal ikke være løftet mot deg.
15 Hvem er det Israels konge har dratt ut etter? Hvem er det du forfølger? En død hund? En loppe?
16 La derfor Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og Han skal se og føre min sak og frikjenne meg fra din hånd.»
17 Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, skjedde det at Saul sa: «Er det din røst, min sønn David?» Og Saul hevet røsten og gråt.
18 Så sa han til David: «Du er mer rettferdig enn jeg er. For du har gjengjeldt meg med det gode, mens jeg har gjengjeldt deg med det onde.
19 I dag har du gjort kjent at du har gjort godt mot meg. For da Herren overga meg i din hånd, drepte du meg ikke.
20 For når en mann finner sin fiende, vil han da la ham komme seg unna med det gode? Må derfor Herren gjengjelde deg med det gode for det du har gjort mot meg i dag.
21 Se nå, jeg erkjenner at du sannelig skal være konge, og at Israels kongedømme skal stadfestes i din hånd.
22 Derfor skal du nå sverge til meg ved Herren at du ikke skal utrydde min slekt, og at du ikke skal utslette mitt navn fra min fars hus.»
23 Så sverget David for Saul. Og Saul dro hjem, men David og hans menn dro opp til festningen.
Kapittel 25
1 Så døde Samuel. Hele Israel samlet seg og sørget over ham, og de begravde ham i hans hjem i Rama. David brøt opp og dro ned til Paran-ødemarken.
2 I Maon var det en mann som hadde arbeidet sitt i Karmel, og mannen var meget rik. Han eide tre tusen sauer og tusen geiter. Han holdt på å klippe sauene sine i Karmel.
3 Denne mannen hadde navnet Nabal, og hans kone hadde navnet Abigajil. Hun var en kvinne med god forstand, og hun hadde et vakkert utseende. Men mannen var streng og ond i alt han gjorde. Han var av Kalebs hus.
4 Da David ute i ødemarken fikk høre at Nabal holdt på å klippe sauene sine,
5 sendte David ti unge menn av sted. David sa til de unge mennene: «Gå opp til Karmel, gå til Nabal, og hils ham fred på mine vegne!
6 Dette skal dere si til ham: Må du leve lenge, og fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred være med alt du har!
7 Nå har jeg hørt at du har saueklippere. Gjeterne dine var sammen med oss, og vi gjorde dem ingen fortred. Det var heller ingenting som ble borte for dem hele den tiden de var i Karmel.
8 Spør dine unge menn, og de vil fortelle deg det. La derfor mine unge menn finne velvilje for dine øyne, for vi kommer hit på en festdag. Gi det du måtte ha for hånden til dine tjenere og til din sønn David!»
9 Da Davids unge menn kom dit, talte de alle disse ordene til Nabal i Davids navn, og de sto og ventet.
10 Men Nabal svarte Davids tjenere og sa: «Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Nå om dagen finnes det mange slaver som hver for seg river seg løs fra herrene sine.
11 Skal jeg da ta av mitt brød og mitt vann og mitt slaktefe som jeg har slaktet til mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?»
12 Da snudde Davids unge menn seg og dro tilbake. De kom og fortalte ham alle disse ordene.
13 Da sa David til sine menn: «Hver av mennene skal spenne sverdet på seg.» Så spente hver mann sverdet på seg, og David spente også sverdet på seg. Omkring fire hundre menn gikk sammen med David, og to hundre ble igjen ved forsyningene.
14 En av de unge mennene fortalte dette til Abigajil, Nabals kone, og sa: «Se, David sendte budbærere fra ødemarken for å hilse på vår herre. Og han skjelte dem ut.
15 Men mennene var meget gode mot oss, og de gjorde oss ingen fortred. Det var heller ingenting som ble borte så lenge vi var sammen med dem, da vi var ute på marken.
16 De var som en mur rundt oss både natt og dag, hele den tiden vi var sammen med dem og gjette sauene.
17 Nå må du finne ut og bli klar over hva du skal gjøre, for noe ondt er bestemt for vår herre og for hele hans hus. For han er selv en ondskapens sønn,så ingen vil snakke til ham.»
18 Da skyndte Abigajil seg og tok to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem sauer som allerede var lagd i stand, fem mål ristet korn, hundre klaser med rosiner og to hundre fikenkaker, og la dem på eslene.
19 Hun sa til tjenesteguttene sine: «Dra i forveien for meg! Se, jeg kommer etter dere.» Men hun sa ikke noe om dette til sin mann Nabal.
20 Da hun red av sted på eselet i ly av fjellhenget, skjedde det at hun fikk se David og mennene hans på vei ned mot henne, så hun fikk møte dem.
21 David hadde sagt: «Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt denne mannen har i ørkenen, så ingenting ble borte av alt som tilhører ham. Han har gjengjeldt meg godt med ondt.
22 Må Gud ramme Davids fiender både nå og siden, hvis jeg lar det bli igjen noen av hannkjønn av alle som tilhører ham når det lysner i morgen.»
23 Da Abigajil fikk øye på David, skyndte hun seg å stige ned fra eselet, falt på sitt ansikt foran David og bøyde seg til jorden.
24 Så falt hun ned for føttene hans og sa: «Over meg, min herre, la denne misgjerningen hvile over meg! Men la din tjenerinne få tale mens du hører, og hør på ordene fra din tjenerinne.
25 Min herre må ikke akte på denne ondskapens mann, Nabal. For som navnet hans er, slik er han. Nabal er hans navn, og dårskapen følger ham. Men jeg, din tjene-rinne, fikk ikke se de unge mennene som min herre sendte.
26 Og nå, min herre, så sant Herren lever og din sjel lever, fordi Herren har hindret deg fra å gå til blodsutgytelse og fra å ta hevn ved din egen hånd, skal du la dine fiender og de som søker det onde for min herre, være som Nabal.
27 Denne gaven som din tjenerinne har tatt med til min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
28 Jeg ber deg, tilgi din tjenerinnes overtre-delse! For Herren skal sannelig reise et trygt hus for min herre, for min herre strider Herrens strider, og det er ikke blitt funnet ondskap hos deg alle dine dager.
29 Likevel har en mann stått fram for å forfølge deg og stå deg etter livet. Men min herres sjel skal være bundet i de levendes knippe hos Herren din Gud. Men dine fienders sjeler skal Han slynge ut av slyngelæret.
30 Når Herren har gjort for min herre etter alt det gode Han har talt til deg, og når Han har utvalgt deg til fyrste over Israel, skal det skje:
31 Dette skal ikke bli til sorg for deg, og ikke til anstøt for min herres hjerte. Verken dette at min herre har utgytt blod uten grunn, eller at han har tatt hevn på egen hånd. Men når Herren har gjort godt mot min herre, så husk på din tjenerinne.»
32 Da sa David til Abigajil: «Lovet være Herren, Israels Gud, som sendte deg for å møte meg i dag.
33 Og velsignet er ditt råd og velsignet er du, fordi du i dag har hindret meg fra å utgyte blod og fra å ta hevn ved min egen hånd.
34 For sannelig, Herren, Israels Gud, lever. Det er Han som har holdt meg tilbake fra å skade deg. Hadde du ikke skyndt deg å komme meg i møte, ville det ikke vært noen igjen av hannkjønn hos Nabal i morgen tidlig.»
35 Det hun hadde tatt med til ham, tok David så imot fra hennes hånd, og han sa til henne: «Dra opp til ditt hus i fred! Se, jeg har hørt på din røst, og jeg skal gjøre etter ditt ønske.»
36 Abigajil kom til Nabal, og se, nettopp da ble det holdt en stor fest for ham i hans hus, et gjestebud som hos en konge. Nabal hadde et lystig hjerte, for han var sterkt beruset. Derfor sa hun ikke noe til ham, verken lite eller mye, før det grydde av morgen.
37 Da morgenen kom og virkningen av vinen var over hos Nabal, skjedde det at hans kone fortalte ham alt som hadde hendt, og hans hjerte ble som dødt i hans indre, og han ble som en stein.
38 Omkring ti dager senere skjedde det at Herren slo Nabal så han døde.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Lovet være Herren, som har gitt meg hevn over Nabal for den vanæren han førte over meg, og som har bevart sin tjener fra det onde. For Herren har gjengjeldt Nabals ondskap så den kom over hans eget hode.» David sendte bud og fridde til Abigajil for å få henne til kone.
40 Da Davids tjenere kom til Abigajil på Karmel, talte de til henne og sa: «David sendte oss til deg for å spørre deg om du vil bli hans kone.»
41 Da reiste hun seg, falt på kne med ansiktet mot jorden og sa: «Se, her er din tjenestekvinne, en tjenerinne som vasker føttene til min herres tjenere.»
42 Så skyndte Abigajil seg å gjøre seg ferdig, og hun red av sted på et esel, fulgt av fem av tjenestepikene sine. Hun fulgte med Davids budbærere og ble hans kone.
43 David hadde også tatt seg ut Akinoam fra Jisre’el, og slik ble de begge hans koner.
44 Men sin datter Mikal, Davids kone, had-de Saul gitt til Palti, som var sønn av Lajisj fra Gallim.
Kapittel 26
1 Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: «Er det ikke slik at David gjemmer seg på Hakilahaugen, rett overfor Jesjimon?»
2 Da brøt Saul opp og dro ned til Sif-ødemarken. Han hadde med seg tre tusen utvalgte menn av Israel for å lete etter David i Sif-ødemarken.
3 Saul slo leir på Hakilahaugen, som ligger rett overfor Jesjimon, ved veien. Men David holdt seg i ødemarken, og han så at Saul kom etter ham ut i ødemarken.
4 Derfor sendte David ut speidere, og han fikk vite at Saul virkelig hadde kommet.
5 Så brøt David opp og kom til det stedet hvor Saul hadde slått leir. David så stedet hvor Saul hadde lagt seg til ro sammen med Abner, Ners sønn, øverstkommanderende for hæren hans. Saul lå innenfor leiren, men folket hadde slått leir på alle kanter rundt ham.
6 Da talte David og sa til hetitten Akimelek og til Abisjai, som var sønn av Seruja og bror til Joab: «Hvem vil gå med meg ned til Saul i leiren?» Abisjai sa: «Jeg vil gå med deg ned.»
7 Så kom David og Abisjai bort til folket om natten. Der lå Saul og sov innenfor leiren, med spydet stukket ned i jorden ved hodet. Abner og folket lå rundt ham på alle kanter.
8 Da sa Abisjai til David: «I dag har Gud overgitt din fiende i din hånd. Derfor, la meg nå få stikke ham med spydet med en gang, rett ned i jorden. Da behøver jeg ikke stikke ham en gang til.»
9 Men David sa til Abisjai: «Du skal ikke ødelegge ham, for hvem kan legge hånd på Herrens salvede uten å bli skyldig til straff?»
10 David sa videre: «Så sant Herren lever, så skal Herren selv slå ham, eller så kommer hans dødsdag når han skal dø, eller så skal han gå ut i striden og gå til grunne.
11 Må Herren hindre at jeg skulle legge hånd på Herrens salvede. Men ta nå spydet og vannkrukken som står ved hodet hans, og la oss gå.»
12 Så tok David spydet og vannkrukken som sto ved hodet til Saul, og de kom seg unna. Det var ingen som verken så det eller merket det eller våknet. For de lå alle og sov, fordi en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
13 David gikk over til den andre siden og stilte seg på toppen av fjellet langt unna. Det var stor avstand mellom dem.
14 David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: «Svarer du ikke, Abner?» Da svarte Abner og sa: «Hvem er du som roper over hit til kongen?»
15 Da sa David til Abner: «Er du ikke en mann? Og hvem er som du i Israel? Hvorfor har du da ikke voktet din herre kongen? For en av folket kom inn for å ødelegge din herre kongen.
16 Dette du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, for dere har ikke voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som sto ved hodet hans.»
17 Da kjente Saul igjen røsten til David, og sa: «Er det din røst, min sønn David?» David sa: «Det er min røst, min herre konge.»
18 Han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener på denne måten? For hva har jeg gjort, eller hva ondt er det hos meg?
19 La derfor min herre kongen nå høre på hans tjeners ord: Hvis det er Herren som har egget deg opp mot meg, så la duften av en offergave stige fram for Ham. Men hvis det er mennesker, skal de være forbannet for Herrens ansikt, for helt til denne dag har de fordrevet meg så jeg ikke får del i Herrens arv. Og de har sagt: Gå og tjen andre guder!
20 La nå ikke mitt blod renne ned på jorden for Herrens ansikt, siden Israels konge har kommet ut for å lete etter en loppe, på samme måten som man jakter på en rapphøne i fjellene.»
21 Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David! Jeg vil ikke gjøre deg noe ondt, for mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har gått fram som en dåre, og jeg har fart mektig vill.»
22 David svarte og sa: «Se, her er spydet til kongen. La en av de unge mennene komme over og hente det.
23 Herren skal gjengjelde hver mann for hans rettferdighet og trofasthet. For Herren overga deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.
24 Se, like høyt som ditt liv ble verdsatt i mine øyne i dag, like høyt er mitt liv verdsatt i Herrens øyne, så Han skal utfri meg fra all trengsel.»
25 Så sa Saul til David: «Du er velsignet, min sønn David! Alt du gjør skal lykkes for deg.» Så dro David bort, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
Kapittel 27
1 David sa i sitt hjerte: «En dag kommer jeg nok til å miste livet ved Sauls hånd. Det er ikke noe som er bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul bli lei av å lete etter meg mer innenfor Israels grenser. På den måten kan jeg komme bort fra hans hånd.»
2 Så brøt David opp, og sammen med de seks hundre mennene som var med ham, dro han over til Akisj, Maoks sønn, kongen i Gat.
3 David ble boende sammen med Akisj i Gat, både han og hans menn, hver mann med sitt hus, og David med sine to koner, jisre’elittinnen Akinoam og karmelittinnen Abigajil, enken etter Nabal.
4 Det ble fortalt til Saul at David hadde flyktet til Gat. Derfor lette han ikke etter ham lenger.
5 Så sa David til Akisj: «Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så la dem gi meg et sted i en by ute i landet, hvor jeg kan bo. For hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen sammen med deg?»
6 Så ga Akisj ham Siklag den dagen. Derfor har Siklag tilhørt kongene i Juda helt til denne dag.
7 Den tiden David bodde i filisternes land, var et helt år og fire måneder.
8 David og hans menn dro opp og plyndret gesjurittene, girsittene og amalekittene. For disse folkeslagene bodde i landet fra fordums tid, i det landområdet som strekker seg fra veien mot Sjur og så langt bort som til landet Egypt.
9 Hver gang David angrep landet, lot han verken mann eller kvinne bli i live. Men han tok med seg både sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne, og så vendte han tilbake og kom til Akisj.
10 Da pleide Akisj å si: «Hvor har dere plyndret i dag?» David pleide å svare: «I det sørlige området av Juda, eller i det sørlige området til jerakme’elittene, eller i det sørlige området til kenittene.»
11 David lot verken mann eller kvinne bli i live så noen kunne komme tilbake til Gat. For han sa: «For at de ikke skulle fortelle sannheten om oss og si: Dette gjorde David.» Slik gikk han fram hele tiden han bodde i filisternes land.
12 Akisj trodde på David og sa: «Han har fått sitt folk Israel til å hate ham helt og fullt. Derfor blir han nå min tjener for alltid.»
Kapittel 28
1 Det skjedde i de dager at filisterne samlet hærstyrkene sine for å stride mot Israel. Akisj sa til David: «Du vet med sikkerhet at du må dra ut sammen med hærstyrken min, både du og dine menn.»
2 Da sa David til Akisj: «Du skal få merke hva din tjener kan gjøre.» Akisj sa til David: «Da setter jeg deg til min livvakt for alle dager.»
3 Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham og begravd ham i Rama, hans egen by. De som mante fram døde, og de som drev med spiritisme, hadde Saul drevet bort fra landet.
4 Så samlet filisterne seg og kom og slo leir ved Sjunem. Derfor samlet Saul hele Israel, og de slo leir ved Gilboa.
5 Da Saul så filisternes hærstyrke, ble han redd, og hans hjerte skalv kraftig.
6 Da Saul spurte Herren om råd, svarte ikke Herren ham, verken i drømmer eller ved urim eller ved profetene.
7 Da sa Saul til tjenerne sine: «Finn meg en kvinne som kan mane fram døde, så vil jeg gå til henne og spørre henne.» Tjenerne hans sa til ham: «Det er en kvinne i En-Dor. Hun kan mane fram døde.»
8 Så gjorde Saul seg ukjennelig og tok på seg andre klær. Så dro han av sted, og to menn var med ham. Om natten kom de fram til kvinnen, og han sa: «Jeg ber deg, spå for meg ved å mane fram for meg den jeg nevner for deg.»
9 Da sa kvinnen til ham: «Hør, du vet selv hva Saul har gjort, og hvordan han har drevet bort fra landet alle som maner fram døde, og dem som driver med spiritisme. Hvorfor legger du da en snare for mitt liv, så jeg må dø?»
10 Men Saul sverget for henne ved Herren og sa: «Så sant Herren lever, skal det ikke komme noen skyld over deg på grunn av dette.»
11 Da sa kvinnen: «Hvem skal jeg mane fram for deg?» Og han sa: «Du skal mane fram Samuel for meg.»
12 Men da kvinnen fikk se Samuel, skrek hun høyt. Kvinnen talte til Saul og sa: «Hvorfor har du sveket meg? For du er Saul!»
13 Kongen sa til henne: «Frykt ikke! Hva så du?» Kvinnen sa til Saul: «Jeg så en gud som steg opp fra jorden.»
14 Da sa han til henne: «Hva slags skikkelse har han?» Hun sa: «En gammel mann kommer opp, og han er dekket med en kappe.» Da skjønte Saul at det var Samuel, og han falt på kne med ansiktet mot jorden.
15 Samuel sa til Saul: «Hvorfor har du uroet meg ved å mane meg fram?» Saul svarte: «Jeg er i stor trengsel. For filisterne går til strid mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke mer, verken ved profeter eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, så du kan gjøre kjent for meg hva jeg bør gjøre.»
16 Da sa Samuel: «Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og er blitt din fiende?
17 Herren har for sin egen skyld gjort det Han talte ved meg. For Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
18 Fordi du ikke lød Herrens røst, og heller ikke fullførte Hans brennende vrede over Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg på denne dag.
19 Dessuten skal Herren også overgi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og dine sønner være hos meg. Herren skal også overgi Israels hærstyrke i filisternes hånd.»
20 Straks falt Saul til jorden i hele sin lengde, og han ble meget redd på grunn av Samuels ord. Han hadde ingen styrke i seg, for han hadde ikke smakt mat hele dagen og hele natten.
21 Kvinnen kom bort til Saul og så at han var dypt forskrekket, og hun sa til ham: «Se, din tjenerinne har lydt din røst, og med fare for mitt eget liv har jeg hørt på de ordene du talte til meg.
22 Derfor skal du nå også høre på din tjenerinnes røst, og la meg sette fram et stykke brød for deg! Spis, så du kan ha styrke når du drar videre på veien.»
23 Men han avslo og sa: «Jeg vil ikke spise.» Da oppfordret tjenerne ham sammen med kvinnen, og da hørte han på det de sa. Så reiste han seg opp fra jorden og satte seg på sengen.
24 Kvinnen hadde en gjøkalv i huset, og hun skyndte seg og slaktet den. Hun tok også mel og knadde det, og så bakte hun usyrede kaker av det.
25 Så satte hun det fram for Saul og tjenerne hans, og de spiste. Deretter sto de opp og dro bort den samme natten.
Kapittel 29
1 Så samlet filisterne alle hærstyrkene sine ved Afek, men israelittene slo leir ved kilden i Jisre’el.
2 Filisternes høvdinger dro fram med tropper på hundre og på tusen, men David og hans menn kom helt bakerst i hæren sammen med Akisj.
3 Da sa filisternes fyrster: «Hva gjør disse hebreerne her?» Akisj svarte filisternes fyrster: «Er ikke dette David, tjener for Saul, kongen i Israel, han som har vært hos meg mer enn år og dag? Til denne dag har jeg ikke funnet noe ondt hos ham, siden han kom over til meg.»
4 Men filisternes fyrster ble vrede på ham. Derfor sa filisternes fyrster til ham: «Få denne mannen til å snu, så han kan dra tilbake til det stedet du har utpekt for ham. La ham ikke dra ned med oss i striden, så han ikke blir vår motstander midt under striden. For hvordan kunne han bedre blidgjøre sin herre, enn ved hodene til disse mennene?
5 Er ikke dette den samme David, han som de sang om for hverandre under dansen med disse ordene: Saul har drept sine tusener, og David sine titusener?»
6 Da kalte Akisj David til seg og sa til ham: «Sannelig, så sant Herren lever, du har vært oppriktig, og både når du har gått ut og når du har gått inn sammen med meg og hærstyrken min, har jeg syntes godt om det. For jeg har ikke funnet noe ondt hos deg, fra den dagen du kom til meg og til i dag. Likevel har du ikke godvilje i høvdingenes øyne.
7 Derfor skal du nå vende tilbake, og dra i fred, så du ikke gjør noe som er ondt i filisternes høvdingers øyne.»
8 Da sa David til Akisj: «Men hva har jeg gjort? Hva er det du har funnet hos din tjener, fra den dagen jeg kom til deg og helt til denne dag, siden jeg ikke kan dra ut og stride mot min herre kongens fiender?»
9 Da svarte Akisj og sa til David: «Jeg vet at du er god som en Guds engel i mine øyne. Likevel har filisternes fyrster sagt: Han skal ikke dra opp til striden med oss.
10 Derfor skal du stå tidlig opp i morgen, sammen med din herres tjenere som har kommet hit med deg. Når dere har stått opp i morgen og det er blitt lyst nok for dere, skal dere dra av sted.»
11 Så sto David og hans menn tidlig opp for å være reiseklare om morgenen, for å vende tilbake til filisternes land. Men filisterne dro opp til Jisre’el.
Kapittel 30
1 Da David og hans menn kom til Siklag på den tredje dagen, skjedde det: Amalekittene hadde plyndret landet i sør og Siklag, og de hadde rykket inn i Siklag og satt ild på byen.
2 De hadde også tatt til fange alle kvinnene og de andre som var der, fra den minste til den største. De drepte ikke noen, men de tok dem med seg og dro bort.
3 Så kom David og hans menn tilbake til byen, og se, der var den, nedbrent! Deres koner, sønner og døtre var tatt til fange.
4 Da hevet David røsten og gråt, sammen med alt folket som var med ham, helt til de ikke klarte å gråte mer.
5 Davids to koner, jisre’elittinnen Akinoam og Abigajil, enken etter karmelitten Nabal, var blitt tatt til fange.
6 David kom nå i stor trengsel, for folket snakket om å steine ham. For alt folket ble bitre i sjelen, hver mann på grunn av sine sønner og sine døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.
7 Så sa David til presten Abjatar, Akimeleks sønn: «Kom hit til meg med efoden!» Og Abjatar kom med efoden til David.
8 Så spurte David Herren om råd og sa: «Skal jeg sette etter denne flokken som har vært og plyndret? Skal jeg innhente dem?» Og Han svarte ham: «Sett etter dem, for du skal sannelig innhente dem og berge alt de har tatt.»
9 Så dro David av sted, han og de seks hundre mennene som var med ham, og de kom til Besorbekken. Der ble de værende, de som de lot bli igjen.
10 Men David fortsatte forfølgelsen, han og fire hundre menn. For to hundre ble igjen. De var så trette at de ikke klarte å krysse Besorbekken.
11 Så fant de en egypter som lå på marken, og de tok ham med til David. De ga ham brød, og han spiste, og de lot ham få vann å drikke.
12 De ga ham også et stykke fikenkake og to klaser med rosiner. Da han hadde spist, kom livsånden tilbake til ham. For han hadde ikke smakt brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.
13 Da sa David til ham: «Hvem hører du til hos, og hvor er du fra?» Og han sa: «Jeg er en ung mann fra Egypt, en slave for en amalekitt. Min herre lot meg bli igjen her, fordi jeg ble syk for tre dager siden.
14 Vi hadde trengt inn i det sørlige området til keretittene, i et område som tilhører Juda, og i det sørlige området som tilhører Kaleb. Siklag hadde vi brent.»
15 David sa til ham: «Kan du føre meg ned til denne hæren?» Da sa han: «Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne flokken som drar for å plyndre.»
16 Da han hadde ført ham ned, se, da lå de der. De lå spredt utover hele området, og de spiste, drakk og danset, i glede over det store byttet de hadde tatt fra filisternes land og fra Judas land.
17 Så gikk David til angrep på dem fra det var tussmørke til om kvelden den neste dagen. Ikke én mann blant dem slapp unna, bortsett fra fire hundre unge menn som steg opp på noen kameler og flyktet bort.
18 David berget alt det amalekittene hadde tatt med seg, og David berget sine to koner.
19 Det manglet ikke noe av alt det som tilhørte dem, verken smått eller stort, verken sønner eller døtre, bytte eller noe annet som de hadde tatt fra dem. David vant alt sammen tilbake.
20 Så tok David alt småfeet og storfeet som de hadde drevet foran den andre buskapen, og de ropte: «Dette er byttet til David.»
21 Så kom David tilbake til de to hundre mennene som hadde vært så utmattet at de ikke kunne følge David. Det var disse de hadde latt bli igjen ved Besorbekken. De dro ut for å møte David og for å møte folket som var sammen med ham. Da David kom nær folket, hilste han dem med fred.
22 Alle de onde og dårlige mennene blant dem som hadde dratt med David, svarte da og sa: «Siden de ikke dro med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet som vi har vunnet tilbake, bortsett fra at hver mann skal få tilbake sin kone og sine barn. Så kan de ta dem med seg og dra av sted.»
23 Men David sa: «Mine brødre, slik skal dere ikke gjøre med det Herren har gitt oss, Han som har bevart oss og som har overgitt flokken som kom imot oss, i vår hånd.
24 For hvem kan vel høre på dere i denne saken? Nei, den som gikk ned til striden, og den som ble igjen ved forsyningene, skal ha like stor del. De skal dele likt.»
25 Slik ble det fra den dagen av. Han gjorde dette til lov og rett for Israel til denne dag.
26 Da David kom til Siklag, sendte han noe av byttet til de eldste i Juda, til vennene sine, og lot si: «Se, her er en gave til dere fra byttet etter Herrens fiender.»
27 Han sendte noe til dem som var i Betel, til dem som var i Ramot i sør, til dem som var i Jattir,
28 til dem som var i Aroer, til dem som var i Sifmot, til dem som var i Esjtemoa,
29 til dem som var i Rakal, til dem som var i jerakme’elittenes byer, til dem som var i kenittenes byer,
30 til dem som var i Horma, til dem som var i Bor-Asjan, til dem som var i Atak,
31 til dem som var i Hebron, og til alle de stedene dit David selv og hans menn pleide å dra.
Kapittel 31
1 Filisterne gikk til strid mot Israel. Israels menn flyktet for filisterne, og de falt døde om på Gilboafjellet.
2 Så satte filisterne etter Saul og hans sønner. Filisterne drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
3 Striden raste voldsomt mot Saul. Bue-skytterne traff ham, og han ble alvorlig såret av dem.
4 Da sa Saul til våpensveinen sin: «Trekk sverdet ditt og stikk det gjennom meg, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg og mishandler meg.» Men våpensveinen ville ikke, for han var fryktelig redd. Derfor tok Saul sverdet og styrtet seg over det.
5 Da våpensveinen hans så at Saul var død, styrtet også han seg over sverdet sitt, og han døde sammen med ham.
6 Slik døde Saul, hans tre sønner, våpensveinen og alle hans menn på den samme dagen.
7 Da de av Israels menn som bodde på den andre siden av dalen, og de som bodde på den andre siden av Jordan, så at Israels menn hadde flyktet og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene og flyktet. Filisterne kom og bosatte seg i dem.
8 Dagen etter, da filisterne kom ut for å plyndre de falne, skjedde det at de fant Saul og hans tre sønner, som hadde falt på Gilboafjellet.
9 De hogg hodet av ham og tok rustningen av ham. Så sendte de bud rundt i hele filisternes land for å gjøre dette kjent i avgudstemplene deres og blant folket.
10 Så hengte de rustningen hans i Astarte-templet, og de hengte opp liket av ham på muren i Bet-Sjean.
11 Da de som bodde i Jabesj i Gilead, fikk høre hva filisterne hadde gjort med Saul,
12 brøt alle våpenføre menn opp, og de gikk hele natten. De tok liket av Saul og likene av hans sønner ned fra muren i Bet-Sjean, og de kom til Jabesj og brente dem opp der.
13 Så tok de beina deres og begravde dem under tamarisktreet i Jabesj. Deretter fastet de i sju dager.
