«HUSKER DU SYKEHUSET, COLTON?» SA SONJA.
«JADA, MAMMA, DET HUSKER JEG», SA HAN.
«DET VAR DER ENGLENE SANG FOR MEG.»
Da Colton Burpo overlevde sprukken blindtarm, var familien overlykkelig over miraklet. Det de ikke var forberedt på, var det som kom for dagen i månedene etterpå – en fortelling like vakker som den var uvanlig, om den lille guttens snarvisitt i Himmelen.
Colton, som ennå ikke hadde fylt fire år, fortalte foreldrene at han var utenfor kroppen under operasjonen – og han skildret nøyaktig hva foreldrene holdt på med akkurat da i en annen del av sykehuset. Han snakket om besøket i Himmelen og gjenfortalte ting han hadde hørt av mennesker han hadde truffet der, personer han aldri hadde møtt her i livet og som fortalte ham om ting som skjedde til og med før han ble født. Han overrasket også foreldrene med detaljerte og nøyaktige beskrivelser av Himmelen som stemte helt med Bibelen, enda han selv ikke hadde lært å lese.
Med avvæpnende uskyld og barnets troskyldige frimodighet forteller Colton om forlengst avdøde slektninger han hilste på. Han beskriver Jesus, englene, hvor «veldig, veldig stor» Gud er, og hvor glad Gud er i oss. Himmelen er på or’ntli er Coltons fortelling, gjengitt av faren og gir oss et glimt av den verden som venter oss. En verden der «ingen er gamle og ingen bruker briller», ifølge Colton.
Hilsen fra Colton Burpo 2016:
«Jeg vet det har vært snakket mye om sannheten i andres historier. Jeg ønsker å forsikre om at jeg står ved min historie slik den er fortalt i boken. Jeg kan fortsatt huske min opplevelse i Himmelen. Jeg vil fortsette å fortelle mennesker om min opplevelse fordi den har gitt håp til så mange mennesker. Jeg håper min historie vil fortsette å lede mennesker til Jesus. Han er veldig, veldig glad i dere!»
– Colton Burpo