De gode, snille hjerteknuserne var plutselig store tenåringer, og ville ikke lenger følge i mammas og pappas fotspor som Jesu etterfølgere og disipler. Stor var sorgen første gang de kom beruset hjem og spydde på badet. Smerten ble større da både sveisen og klesdraktene antok skremmende uttrykksformer, og vennene fra søndagsskole og menighet ble erstattet med gutter og jenter som naboen helst ikke ville møte en mørk høstkveld.
Usminket og med en god porsjon selvironi, forteller den tidligere pastorfruen i Norges største frikirkelige menighet, Oslo Kristne Senter, om sine erfaringer i denne traumatiske perioden, og deler de lærdommer og den livsvisdom som de brakte henne. Dette er en bok ingen forelder vil være uberørt av å lese!