Tekst fra boken:                

Plutselig ringte min Motorola-«murstein». Det skjedde veldig sjeldent, så det i seg selv var veldig overraskende. Men det skulle bli mer overraskende … 

Faren min var i telefonen, og det eneste han sa var: «Skynd deg ut og se mot nord, himmelen er ved å åpne seg!» Jeg så meg selv nærmest springe ned trappen og ut mens jeg ba: «Vår Far, Du som er i Himmelen! La Navnet Ditt helliges. [...] Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. [...]»

Da jeg kom ut og så opp mot himmelen, åpnet den seg, og jeg var redd. Var jeg klar til å bli hentet av Jesus? Rett etter meg kom Torsten, han så opp mot himmelen og utbrøt: «Wow, jeg har aldri sett [...]»