En vakker dag, men en sorgens dag, i det Herrens år 1994, ble Isabellas elleveårige hjerte knust da helten hennes kastet inn håndkleet. Da pappa sviktet, kom opprørskheten og hatet inn. Tenårene var preget av depresjon, ensomhet og kriminalitet. Det var knyttneveslag og blodsprut på byens gater, jointer i forstaden og hard festing på Stureplan i Stockholm. Så havnet hun i et destruktivt forhold med en manipulerende mann, som nesten holdt på å tilintetgjøre henne fullstendig. Men en dag flyktet hun – og gikk til sin store overraskelse fra asken til ilden.
Utdrag fra første kapittel:
Jeg gråt hele juleferien. Telefonsamtalen hang igjen som et ekko i tankene mine. Når kommer du hjem?
Hvorfor hadde jeg stilt et så barnslig spørsmål. Så naivt. Som om han bare var litt forsinket. Pappa hadde vært mitt store forbilde. Helten min. Og jeg hadde vært jenta hans, hans lille snuppe.
Kan jeg få snakke med mamma? Trodde han virkelig at jeg ikke skulle forstå det? At jeg ikke skulle kjenne spenningen i luften? På den annen side så forsto jeg ennå ikke hva ordene betydde, hva de egentlig innebar. Jeg hadde venner med skilte foreldre, så jeg visste hva det betydde rent praktisk, men jeg hadde ingen anelse om hvor vondt det skulle gjøre, visste ikke at hjertet kunne bli så knust av så få ord. Jeg kommer ikke hjem, Isa.
Isabella Stakset er født og oppvokst i Östberga sør i Stockholm. Hun er gift med Sebastian Stakset, og er i dag både mamma og bonusmamma. Isabella har et stort engasjement for vanskeligstilte mennnesker og arbeider aktivt sammen med Sebastian i organisasjonen Heart of Evangelism.