Fra grunntekst til dagens språk

Hvordan kan en bok skrevet på hebraisk, arameisk og gresk fortsatt tale til oss i dag?

Da Johan Gutenberg i 1455 oppfant boktrykkerkunsten, var Bibelen den første boken som gikk gjennom trykkpressen. Siden er den blitt spredd til alle verdens hjørner og oversatt delvis eller helt til rundt 3300 ulike språk.

Stadig må Bibelen oversettes for at den skal være tilgjengelig for alle som ikke kan lese den på de opprinnelige språkene hebraisk, arameisk og gresk. Den skal også kommunisere med nye generasjoner på et språk som er i stadig utvikling. Nettopp i dette ligger den store utfordringen.

Ingen av de opprinnelige håndskriftene er bevart, men vi har et stort antall meget pålitelige avskrifter av originale håndskrifter. Når man skal oversette Bibelen må man derfor først ta stilling til hvilke håndskrifter og tekst-tradisjoner man skal legge til grunn for oversettelsesarbeidet. Dernest er spørsmålet om man skal oversette mest mulig ord – for – ord eller stå friere i forhold til grunntekstens ordlyd og oversette meningsinnholdet.

Helt fra starten har Bibelen – Guds Ord (BGO) arbeidet for å få en tekst som ligger så nær opp til grunntekstens ordlyd som mulig. Men ofte kan det være en utfordring å finne ord og uttrykk som best gjengir betydningen på grunnteksten. Noen ganger er dette ikke mulig, andre ganger rett og slett ikke ønskelig. Ta for eksempel 1. Kong 16, 11 kunne det ha stått at han «drepte alle av Basjas hus. Han lot det ikke bli igjen en eneste hos ham som urinerer opp mot en vegg, hverken av hans slektninger eller hans venner.» Her er det ikke ønskelig å oversette så direkte og det er derfor her vanlig at man oversetter dette spesielle uttrykket med «ingen av hankjønn».

Grunntekstens ord har ofte et rikere innhold og en videre betydning enn tilgjengelige ord i målspråket. Språk og kultur hører sammen. Ordet shalom, for eksempel, betyr fred. Med en annen vokalisering betyr det ´Han har betalt det han skylder`. Underforstått «Derfor har han fred». Det er ikke lett å få dette med seg i en oversettelse. I tillegg skal man altså oversette til et så moderne språk som mulig uten å gjøre bibelteksten platt. Når man arbeider med bibeloversettelse, blir man derfor ydmyk overfor den store og vanskelige oppgaven.

Hva er spesielt med Bibelen – Guds Ord (BGO)?

BGO bygger på samme teksttradisjon som King James – Bibelen, som helt fra den kom ut i 1611, har vært den mest utbredte Bibelen i den engelskspråklige verden. Det Nye Testamente i BGO bygger på den samme teksttradisjon som King James, den såkalte Textus Receptus. Da BGO kom ut på midten av 1990 – tallet, trodde noen at den var en oversettelse fra engelsk. Det var en misforståelse; den er oversatt fra grunntekstene. BGO var den første norske bibeloversettelsen som i fotnotene forklarte ord som ut fra grunnteksten kunne ha flere betydninger. I GT tok vi også med referanser til de viktige Dødehavsrullene der dette kunne kaste lys over teksten.

Oversetterne av BGO står sammen i synet på at Bibelen er Guds inspirerte ord. Dette har selvfølgelig preget oversettelsesarbeidet. Når man oversetter Bibelen, skjer ikke dette i et vakuum. Man påvirkes i større eller mindre grad av teologiske retninger og av strømningene i tiden. Derfor er det avgjørende viktig hvilket teologisk ståsted en bibeloversetter har når man arbeider med verdens viktigste bok! Oversetterteamet har bestått av Leif S. Jacobsen, Ingulf Diesen, Norvald Yri, Sigurd Grindheim og Sten Sørensen.

av Sten Sørensen